ÅRSPLAN SiO BARNEHAGE EILERT SUNDT

Transkript

1 ÅRSPLAN 2014 SiO BARNEHAGE EILERT SUNDT

2 1 Vi tar vare på barndommens magi. SiO Barnehage Nær Målrettet Oppfinnsom

3 2 Om barnehagen SiO Barnehage Eilert Sundt er en av 11 barnehager som eies og drives av Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus, SiO. Driften av barnehagen startet i august Barnehagen har seks avdelinger med til sammen 76 barn og 21 ansatte. Vi er mange som samles i barnehagen daglig, det er derfor viktig for oss å skape et godt samarbeid og et trygt fellesskap for alle. Alle voksne har ansvar for alle barn, noe som er spesielt viktig for å skape trygghet i lek ute. Vi har faste felles aktiviteter og legger stor vekt på å gjøre ting sammen. Vi er 7 pedagoger og 12 assistenter som samarbeider tett for å skape et godt tilbud til barn og foreldre. Avdelingene i barnehagen er fordelt på to etasjer, de eldste barna er i andre etasje. I første etasje er følgende avdelinger: Avdeling 1/2: 20 barn 8 mnd. til 3 år. 2 barnehagelærere 4 assistenter Avdeling 3/4: 20 barn 8 mnd. til 3 år 2 barnehagelærere 4 assistenter I andre etasje er: Avdeling 5/6: 36 barn 3 til 6 år 2 barnehagelærere 4 assistenter

4 3 Barnehagens styrer er Bente Andersen. Hun kan treffes på kontoret i første etasje, eller på telefon , mobil Barnehagens styrerassistenter er Bjørg Lillian Hansen og Katinka Moen. De er stedfortredere i styrers fravær. Fakta om SiO barnehage Eilert Sundt Beliggenhet på campus på Blindern. Åpnet i 1970 Barnehagen har plass til 76 barn i alderen 8 mnd. til 6 år. Avdeling 1-2: 20 barn fra 8 mnd til 3 år 2 barnehagelærere 4 assistenter Avdelingens mobilnummer: Avdeling 3-4: 20 barn fra 8 mnd til 3 år 2 barnehagelærere 4 assistenter Avdelingens mobilnummer: Avdelingens mobilnummer: Avdeling 5-6: 36 barn fra 3 til 6 år 2 barnehagelærere 4 assistenter Avdelingens mobilnummer:

5 4 Barnehagens innhold lek og læring Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser. (Lov om barnehager 2) Lek er barns viktigste beskjeftigelse. Humor, fantasi, nysgjerrighet og spontanitet er lekens nøkkelord og de voksne har respekt for barns mange lekeuttrykk. Lek, vennskap, samhandling og læring er grunnsteiner i en barnehagehverdag og vi mener at voksnes handlinger og holdninger i møte med barns ulike erfaringer har avgjørende betydning. Anerkjennende og støttende voksne sikrer barna gode erfaringer i samhandling og vennskap. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement barn ønsker å fylle dagen sin med lek. I SiO Barnehage Eilert Sundt har vi kontinuerlig fokus på barnas handlingsrom for at leken skal ha gode vilkår. Barnet er i leken og går fullt og helt opp i den. Barn lærer og utvikler en sammensatt kompetanse gjennom leken - leken dominerer barnehagehverdagen i Eilert Sundt. Barns sosiale kompetanse både uttrykkes og bekreftes i lek og omsorgs- og læringssituasjoner. Med anerkjennende og

6 5 kunnskapsrike voksne rundt seg kan barn tidlig vise at de bryr seg om hverandre, løser konflikter og tar andres perspektiv dette danner grunnlaget for et aktivt og utviklende læringsmiljø i barnehagen. Med utgangspunkt i hele barnet skaper vi plass for lek og læring. Leken er en viktig del av barnekulturen vi må skape muligheter for at barn kan dyrke barnekulturen på egne premisser. For å gi leken best mulig vilkår: Finnes det rom for fysisk lek og rom for å være stille rom for å være mange og rom for å være få Preges hverdagslivet av barns rett til medvirkning Er leker og formingsmateriell til enhver tid tilgjengelig Uteleken er en del av barnehagens lekemiljø den gir barna større plass til førstehåndserfaringer og livsutfoldelse. Voksne skal bidra til at hele uteområdet er tilgjengelig for alle og til at alle barn får den støtte og oppmuntring de trenger for å utforske utelekens muligheter. Leken preger hverdagen - gjennom den skapes vennskap, utvikles fantasien og påvirkes evnen til å tilegne seg kunnskap. I barnehagen vår har alle barn muligheter til ulik type lek. Gutter og jenter leker ofte forskjellig, men ved å gi dem de

7 6 samme mulighetene bidrar vi til at de kan oppleve likeverd og at de i større grad vil være i stand til å møte et likestilt samfunn. Danning: Danning skjer i samspill med omgivelsene. Gjennom gode danningsprosesser utvikler barn evnen til å forholde seg nysgjerrig og åpent til omverdenen og til å se på seg selv som et verdifullt medlem av fellesskapet. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. ( Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver s.26) Vennskap og trygge relasjoner er en forutsetning for læring og opplevelse av glede, humor og mestring. Det er først og fremst i samspill med andre at vi lærer. Vennskap gir barn muligheter for nytenkning og utvikling på egne premisser. I Eilert Sundt verner vi om vennskap og vi voksne lærer mye gjennom å observere barns relasjonserfaringer. Barns vennskap kan ikke defineres av voksne. Hver vennskapsrelasjon er en unik relasjon med sin unike historie. Barn ønsker å beskytte sine vennskapsrelasjoner Vennskap kommer til uttrykk på mange og ulike vis (Inspirert av Anne Greve)

8 7 Danning er en livslang prosess og handler blant annet om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering samtidig som det rommer alt dette. Det er viktig at vi gir danning konkret mening i praktiske situasjoner i hverdagslivet. Vi har aktiviteter der barna lærer å samarbeide med hverandre Vi legger opp til aktiviteter der barna selv velger hva de vil gjøre Vi har et felles arrangement der alle barna deltar en gang i måneden, for eksempel høstfest, vinterfest osv. Vi har fellessamling hver mandag og fredag. Slik blir vi kjent med hverandre i hele barnehagen. Vi markerer nasjonale høytider.

9 8 Omsorg. «Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Barnehagens personale her en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen.» (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, s.29) Barn bryr seg om hverandre. Barn berører og lar seg berøre av hverandre. Grunnleggende trygghet og anerkjennende, støttende voksne sikrer barn gode erfaringer i samhandling og vennskap. Omsorg handler om relasjonen mellom personalet og barna, men også om barnas omsorg for hverandre. Å gi barna muligheten til å gi og ta i mot omsorg bidrar til utvikling av sosial kompetanse. Omsorgsforpliktelsen krever at vi viser oppmerksomhet og åpenhet for det unike hos hvert enkelt barn, i barnegruppen og i hverdagssituasjoner. Det krever også at vi har evne til innlevelse og evne og vilje til samspill, nærhet og lydhørhet. I barnehagen har omsorg en verdi i seg selv og skal komme til uttrykk i alle situasjoner i hverdagslivet; når barn leker, ved påkledning og måltid og i stellesituasjoner. Glede, humor og omsorg skal prege barnehagens hverdagsliv.

10 9 Medvirkning. Barn har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. (Lov om barnehager 3) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver stadfester at barnehagen må gi rom for barns ulike perspektiv og vise respekt for deres intensjoner og opplevelsesverden. Barnas rett til ytringsfrihet skal ivaretas og deres medvirkning må integreres i arbeidet med barnehagens innhold. Det krever kompetente og engasjerte voksne som vet at barn uttrykker seg, både kroppslig og verbalt. Vi må gi alle barn opplevelsen av å bli hørt, sett og forstått. De yngste formidler synspunkter gjennom følelsesmessige uttrykk og vi må vise at vi tar disse følelsesmessige uttrykkene på alvor. Vi tenker at det å ha innflytelse og medvirkning handler om å sette sine egne spor. De voksne må respektere barnets uttrykk og fange opp selv det minste tegn. Det kan for eksempel være tegn som viser oss hva barnet retter oppmerksomheten sin mot, hvor blikket er festet eller hva pekefingeren er rettet mot. På denne måten erfarer barnet at det kan gjøre noe med sin situasjon, påvirke sitt eget liv. Det er viktig å skille mellom hva barn kan bestemme og hva voksne må bestemme. Å la barn medvirke i barnehagen er ikke det samme som å la barna bestemme alt, det handler om at de voksne må ha evne til å ta barnas perspektiv.

11 10 Barns rett til medvirkning handler om den voksnes delaktighet, evner, muligheter og ansvar. Vi ser på barns rett til medvirkning både som en arbeidsmåte og en væremåte. Overgang barnehage skole. Førskolen Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuell skolefritidsordning. Rammeplanen 5.1, s 53 I SiO Barnehage Eilert Sundt barnehage legger vi vekt på at hvert enkelt barn gis mulighet til å utvikle allsidig kompetanse som kan bidra til å gjøre overgangen mellom barnehage og skole til en positiv opplevelse. Barnehagen skal bidra til at barna stoler på at de kan, at de har øvd seg på å hevde sin mening, lytte til andre og hjelpe hverandre. Skolestarterne skal oppleve at det er sammenheng mellom barnehage og skole. Et viktig særpreg ved SiO Barnehage er at barna hos oss bor i forskjellige bydeler og skal begynne på forskjellige skoler. Dette danner noe av grunnlaget for hvordan vi legger opp førskoleopplegget. Gradvis skal barna få erfaring med å kunne konsentrere seg om konkrete oppgaver, kunne hjelpe hverandre og rekke opp hånden.

12 11 Barna skal kunne lytte og ta ordet etter tur. Dette øver vi på hele året. Vi øver på å skrive navnet og vi har en lekende tilnærming til bokstaver og tall, matematikk og språk. Vi øver oss på friminutt og leker skolegårdsleker sammen med barna. Barna vil med støtte fra oss voksne lære å gå på toalettet på egenhånd, kle på seg, rydde og holde orden i egne ting. Vi inviterer foreldre til skolestarterne våre til et eget foreldremøte i løpet av høstsemestret. SiO Barnehage har utarbeidet en brosjyre for skolestart som deles ut til alle foreldre med skolestartere.

13 12 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver: Fagområdene. Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehageloven 2 Alle skal få like muligheter til å møte utfordringer som svarer til deres utviklingsnivå. Rammeplanen s. 33 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver definerer syv fagområder som barnehagen skal gi barn erfaringer og opplevelser i gjennom barnehagetiden. For hvert fagområde er det formulert forpliktende mål. I barnehagen jobber vi tverrfaglig, det vil si at i de ulike temaer og opplegg vi har, vil flere fagområder oftest være representert. Hvert fagområde favner vidt og aspekter ved de ulike områdene vil være med oss i hverdagsaktiviteter, temaarbeid og i leken. Vi synliggjør arbeidet med fagområdene gjennom ukeplaner og månedsbrev og vil også formidle inntrykk og opplevelser på ulike vis i hverdagen. Dere kan lese mer om fagene i Rammeplan for barnehagen som dere finner på avdelingen og på kontoret.

14 13 Fagområdene er: Kommunikasjon, språk og tekst God språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold og vi arbeider med området på ulike måter. I løpet av tiden barna er i barnehagen skal de lære å bruke språk for å uttrykke sine følelser og behov, til å løse konflikter, dele erfaringer med hverandre og til å skape positive relasjoner i lek og samvær. Barn skal oppleve at vi lytter, at det er rom for å uttrykke følelser og de skal erfare at språket er et viktig redskap i samspill med andre. Vi snakker mye med barna, vi tenker at samtaler legger til rette for god språkutvikling og at barnet på denne måten venner seg til å bruke språk som kommunikasjonsmiddel. Vi leser bøker, vers og eventyr. Vi dramatiserer eventyr og fortellinger. Vi benevner det vi ser, setter ord på handlinger sammen med barna. Vi leker med ord og bokstaver. Vi spiller spill. I leken får barna brukt språket til å uttrykke seg, de lærer å tilpasse språket sitt etter konteksten de er i. De tilegner seg kompetanse og trening i å løse konflikter og i å skape positive relasjoner med andre barn.

15 14 Kropp, bevegelse og helse Gjennom bevegelse og fysisk aktivitet lærer barnet å kjenne seg selv, andre og verden rundt. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og fysisk aktivitet noe som har betydning for utviklingen av sosial kompetanse. Vi har et bevisst forhold til kosthold og fellesskap ved måltider. Vi har samlingsstunder, felles og avdelingsvis med dans og bevegelsesleker. Vi arrangerer aktivitetsdager som ski og akedag, fotball dag og felles turer. Vi benytter svømmebasseng på Domus Athletica. Vi legger til rette for aktiv lek inne og ute. Kunst, kultur og kreativitet Fagområdet har stor plass i hverdagslivet i barnehagen vår. Vi leker oss med ulike materiell og eksperimenterer sammen med barna. Formingsmateriell er tilgjengelig for barna til enhver tid. Vi har fokus på mestring, barna skal få lage selv og eksperimentere med ulike materialer. Vi legger til rette for at barna kan utvikle egne prosjekter, støttet av oss. Vi søker inspirasjon utenfor barnehagen sammen med barna, vi går på teater, utstillinger og lignende.

16 15 Natur, miljø og teknikk Uteliv og friluftsaktiviteter er en viktig del av barnehagens hverdagsliv. Med utgangspunkt i barnas interesser og nysgjerrighet bidrar vi til å stimulere til sanseopplevelser, undring og iakttagelser. Vi ønsker at barna skal oppleve glede ved å være ute sammen. I hverdagen setter vi av tid til å undre oss sammen med barna- og vi voksne har som oppgave å fange barns oppmerksomhet, og å snakke med dem om det vi opplever sammen. Vi legger til rette for naturopplevelser. Vi eksperimenterer med ulike materialer sammen med barna. Vi benytter nærområdet vårt. Vi kildesorterer sammen med barna. Å gi barn gode utviklings- og aktivitetsmuligheter kan innebære muligheten for å arbeide med og utrykke seg ved hjelp av digitale verktøy. Temahefte om ikt i barnehagen s. 11. Digitale verktøy skal være en ressurs og et tilskudd til resten av det faglige innholdet i barnehagen. Vi bruker bilder fra lek, turer, felles aktiviteter og arrangementer aktivt i samtale med barna. Vi ønsker at barna skal få et innblikk i hvilke muligheter og bruksområder ulike digitale verktøy har. PC er et verktøy som blant annet brukes til å tegne, øve på å skrive/ lese og leke med tall og bokstaver.

17 16 Etikk, religion og filosofi Barna som går i barnehagen vår skal forlate barnehagen med en etisk grunnholdning. Vi voksne må være gode rollemodeller slik at barna lærer å respektere ulikheter i levesett og religion. Vi voksne skal være tilgjengelige og lydhøre for store og små spørsmål- og barna skal kjenne at det er ro til undring og det å tenke. Barna skal oppleve at vi har tid til store og små spørsmål og tid til å undre oss sammen. Vi stiller spørsmål og bringer inn temaer som skaper refleksjon. Barna får hjelp til å markere sin rolle i fellesskapet. Vi hjelper barna å stole på at de kan, at de mestrer. Barna skal få hjelp til å forstå egne og andres behov, og til å løse konflikter seg i mellom. Nærmiljø og samfunn Barna i vår barnehage skal gradvis oppleve at de er en del av et fellesskap og at hver enkelt spiller stor rolle i barnegruppa. «barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være først skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn.» Rammeplanen s. 47 Vi blir kjent med hverandre og med avdelingene. Vi har felles samlingsstunder og arrangementer. Vi benytter Blindernområdet med matpakkeplasser, fontene og lekeplasser i nærheten. Vi feirer FN- dagen.

18 17 Antall, rom og form «Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse.» Rammeplanen s.48 Matematikken er overalt i barnehagen, og vi har en lekende tilnærmelse til den som til alle de andre fagområdene. Vi sorterer og systematiserer lekene sammen med barna. Vi konkretiserer tallbegreper i hverdagssituasjoner som for eksempel pådekking, bygge lek osv. Vi spiller spill med tallbegreper, former og figurer Vi setter ord på likheter og ulikheter. Vi eksperimenterer med ulikt materiale, vi måler og veier og sammenligner. Fellesskap og tradisjoner Et viktig satsingsområde i barnehagen er å skape samhørighet og trivsel på huset. Barnehagen er stor, vi er mange og vi vil at alle barn og voksne skal finne seg til rette hos oss. Dette preger hverdagslivet og samarbeidet mellom avdelingene. Vi samarbeider om felles aktiviteter og om daglige felles gjøremål. Vi har fellessamling mandag og fredag for alle barn og voksne. Foreldre er velkomne til å være med. En gang i måneden har vi et felles arrangement, dere får informasjon gjennom månedsbrev og ukeplaner. Disse arrangementene har blitt til faste tradisjoner i barnehagen vår.

19 18 Vi har turgruppe som arrangerer felles tur hver uke. Avdelingene drar sammen i smågrupper. Turgruppa har utarbeidet noen slagord som skal være førende for det å gå på tur i vår barnehage. Her er et utdrag: Turen er målet, ikke destinasjonen Tid og rom for undring Barna skal oppleve glede ved å være på tur Vi skal dyrke fantasien Vi er ute og vi går på tur til alle årstider og i all slags vær. Vi ønsker at barna skal få oppleve naturen og undring over naturens mangfoldighet, få gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider. Planlegging, dokumentasjon og evaluering Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes.» Gjennomføringen av planen må være så fleksibel at det er rom for spontanitet og barns medvirkning (Rammeplan s.47) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Dette dokumentet gir oss som arbeider i barnehage forpliktende rammer for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Planen angir forpliktende mål, krav til det sosiale samspillet og 7 fagområder barna skal ha erfaring med.

20 19 Planlegging Barnehager skal utarbeide årsplan. Den er et forpliktende arbeidsdokument for ansatte og fungerer også som informasjon for foreldre og andre vi samarbeider med. En barnehage er en pedagogisk tilrettelagt virksomhet. Barnehagens mål og innhold presenteres gjennom årsplanen. I tillegg til årsplan er månedsplanen en del av planleggingsarbeidet i SiO Barnehage Eilert Sundt. Hver måned sender avdelingene i tillegg ut et månedsbrev der aktiviteter og innhold i måneden som har gått blir evaluert. Hver dag formidler vi hva vi har gjort i løpet av dagen gjennom bilder eller beskrivelser. Dette finner dere på tavlen på avdelingen. Barnegruppas aktiviteter tilrettelegges og gjennomføres med utgangspunkt i barnas initiativ og interesser - de lærer mest av å være med å påvirke innholdet i sin egen hverdag. Dette utfordrer alle til å holde fokus på og være åpne for alt det verdifulle som kan komme ut av selv det minste hverdagsøyeblikk. Å være låst i for mange planer eller av liten tid skaper lite rom for spontanitet, allsidig læring og glede. Barn på Eilert har rett til å si og uttrykke sin mening om alt vi gjør sammen - derfor må alle voksne ha et bevisst forhold til barns mange og ulike uttrykksmåter. Dokumentasjon Daglig informasjon om hva barna har gjort er en del av dokumentasjonsarbeidet i barnehagen. Foreldre, ansatte og

21 20 barn kan med utgangspunkt i dette følge med på at innholdet i barnehagen er allsidig og preget av at barnas stemmer blir hørt. Vi legger vekt på å dokumentere det som skjer, ikke resultater av hva vi gjør. Prosessene i arbeidet kan gi oss verdifull informasjon om barnas interesser og om hva og hvordan barn lærer. Dokumentasjon kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. (..)Et etisk perspektiv må legges til grunn ved dokumentasjonen av barns lek, læring og arbeid (Rammeplan s.49) I alt dokumentasjonsarbeid i barnehagen fokuserer vi på vårt arbeid i forhold til barnas lek, opplevelse og hverdagsliv. Vi legger vekt på å synliggjøre trivsel, glede og tilhørighet og kartlegger ikke enkeltbarns ferdigheter. Vi har fokus på hele barnet. Vi ser på dialog/samtale med foreldre og hverandre som en del av dokumentasjonsarbeidet. I disse samtalene utveksles erfaring og informasjon, og det er en viktig arena for å gi et innblikk i det enkelte barnets liv i barnehagen. Den skriftlige delen av dokumentasjonsarbeidet består av årsplan og månedsplan og månedsevaluering i tillegg til den daglige informasjonen. Årsplanen viser også sammenhengen mellom arbeidet og fagområdene i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

22 21 Vi gir ikke skriftlig dokumentasjon om barna til andre instanser og deler ikke vår kunnskap om enkeltbarn med andre. I særskilte tilfeller kan det være påkrevet å dele informasjon om enkeltbarn med andre samarbeidsinstanser. I slike tilfeller gjøres det alltid i samarbeid med barnets foreldre. Evaluering SiO barnehage Eilert Sundt som pedagogisk virksomhet vurderes fortløpende. Det viktigste fokusområdet i dette arbeidet er hverdagslivet på avdelingene kvaliteten på relasjonene mellom barna og mellom barn og voksne evalueres kontinuerlig. Vi har spesielt fokus på voksen-barn samspill i vår barnehage. Alle som jobber hos oss får opplæring og veiledning i ICDP som er en metode basert på Marte Meo. Det innebærer at vi bruker video og veileder etter 8 temaer for godt samspill. Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring (Rammeplan s.50) De erfaringene vi får gjennom møter og samtaler med foreldre og med hverandre bringes inn i det daglige arbeidet. Vi vil hele tiden justere tilbudet til beste for det enkelte barn og barnegruppa. Vårt vurderingsarbeid retter seg mot vårt arbeid og mot barnehagens relasjonelle, estetiske og fysiske miljø.

23 22 Sikkerhet. I SiO Barnehage legger vi stor vekt på at alle ansatte er orientert om de krav til sikkerhet vi er pålagt å overholde. SiO Barnehages beredskapsplan er kjent for alle. Alle ansatte blir kurset i brannvern og livreddende førstehjelp. Vi har egne beredskapsplaner som brannverninstruks og kriseplan dersom akutte hendelser skulle oppstå. Lekeplassen blir sjekket jevnlig, og feil og mangler blir rettet på kontinuerlig. SiO Barnehage har utarbeidet forholdsregler i forhold til sykdom. Avdelingene på huset har i tillegg en sikkerhetsperm. Hjelp oss å ta vare på barnas sikkerhet: lukk alltid portene når dere kommer og går Vær nøye med hva dere oppbevarer i vognene Bruk barnas sykkelstativ ved lekeskuret Gi alltid beskjed til en ansatt når dere henter barnet. Gi oss beskjed dersom andre skal hente barnet Foreldresamarbeid Lov om barnehager slår fast at barnehagen skal drives i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Det er barnehagens ansvar å ta initiativ til en aktiv og åpen dialog med foreldrene, og å oppfordre foreldre til å være delaktige i virksomheten vår.

24 23 Samarbeidet mellom barnehagen og barnas hjem er svært viktig. Foreldre har verdifull informasjon om barnet sitt som vil bidra til å skape et godt samarbeid om barnets trivsel hos oss. For å kunne etablere gode samarbeidsrutiner, inviterer vi til samtaler og møter i tillegg til den daglige kontakten. Vi er opptatt av at alle foreldre skal være informert om barnehagen og avdelingens indre liv og legger vekt på å sjekke ut om dere har tilstrekkelig kunnskap om oss. Foreldresamtaler Dette er en samtale hvor vi fokuserer på hvert enkelt barns trivsel og utvikling og trekker opp linjer for samarbeid mellom det enkelte barns hjem og barnehagen. Vi inviterer foreldre til disse samtalene, men er når som helst tilgjengelige for samtale på foreldres initiativ dersom det er noe dere vil snakke med oss om. Foreldremøter Vi inviterer til foreldremøter. Hensikten med foreldremøtene er blant annet at vi skal gi informasjon om barnehagen og den enkelte avdeling. Det er et forum hvor dere foreldre kan ta opp og drøfte saker som opptar dere, både med oss i barnehagen og med andre foreldre, og hvor vi kan diskutere innholdet i barnehagen. Vi ønsker at foreldre skal være med på å prege hverdagslivet i barnehagen.

25 24 Foreldreråd og Samarbeidsutvalg Alle foreldre i barnehagen utgjør foreldrerådet. Rådet skal bli forelagt og har rett til å uttale seg i saker som er viktige for foreldrenes forhold til barnehagen. Hver avdeling velger en forelder som skal representere avdelingen i barnehagens samarbeidsutvalg, SU. SU skal blant annet være kontakt skapende, samordnende og rådgivende organ i barnehagen, og skal være med på å sikre samarbeidet mellom barnehagen og foreldrene. Gjennom SU har foreldrene mulighet til å påvirke driften av barnehagen. SU skal blant annet fastsette barnehagens årsplan, være med på å arrangere foreldremøter, og ellers bidra til å skape et godt samarbeid mellom ansatte og foreldre i saker som angår oss.

26 25 Felles aktiviteter 2014 Måned Aktivitet Dato Januar Vinterfest Dato kommer Februar Fastelaven Karneval Mars Kunstutstilling April Påskefrokost Mai Juni Maifest Musikkens dag Fotballfest sommeravslutning September Høstfest Oktober FN-dagen November Lysfest Desember Luciafeiring Nissefest

27 VI TAR VARE PÅ BARNDOMMENS MAGI!