PEDAGOGISK PLAN 2011 / 2014

Transkript

1 PEDAGOGISK PLAN 2011 / 2014

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: Kap. 1. Kap. 2. Kap. 3. Kap. 4. Kap. 5. Kap. 6 Kap. 7. Kap. 8. Kap. 9. Kap. 10. Kap. 11. Kap. 12. Kap. 13. Kap Kap Kap Kap Litt om barnehagen.. Vårt verdigrunnlag Barns medvirkning. Likestilling.. Fagområdene... De mange intelligenser Hverdagsaktiviteter formell og uformell læring Lek og læring.. Kosthold.. Barnehagens dagsrytme Foreldresamarbeid.... Vurdering.. Tradisjoner og merkedager.. Lov om barnehager. Rammeplan for barnehager. Den gode barnehage i Skien.. Pedagogisk plan. s. 2 s. 3 s. 4 s. 4 s. 5 s. 6 s. 7 s. 7 s. 8 s. 8 s. 8 s. 9 s. 9 s. 10 s. 10 s. 10 s LITT OM BARNEHAGEN. Gråtenmoen barnehage er en kommunal heldagsbarnehage som ble åpnet i Vi er en 4-avdelings barnehage, De 4 avdelingene er: Maurtua som har 9 plasser fra 1-3 år Trollstua med 14 plasser fra 1-3 år Bjørnehiet med 19 plasser fra 3-6 år Furustubben med 19 plasser fra 3-6 år Barnehagen ligger fint til inne i et eldre boligområde på Gråtenmoen / Kjørbekkområdet omkranset av boliger og et lite skogholt. Avdelingene har faste turdager og bruker disse dagene til å dra på turer i nærmiljørt.turene vil ofte gå til Kjørbekkhøgda skole eller Herkules fritidspark. I følge rammeplanen er det viktig at barna blir kjent med flere sider av nærmiløet. R-97, s.41. En tur kan også være til butikker som er sentrale for oss. F.eks. til Th-Nilssen hvor vi kjøper vårt formingsmateriell, til Meny der vi handler mat eller til dyrebutikken for å se på dyra. 2

3 2. VÅRT VERDIGRUNNLAG - VENNSKAP Gråtenmoen barnehage er en barnehage der vennskap står i sentrum! VÅR VISJON: Gjennom vennskap og gode relasjoner, blir barna i stand til å møte framtida på en positiv måte. Vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner i barnehagen er en forutsetning for god læring og opplevelse av glede og mestring. (Rammeplan for barnehagen, 2006, s. 27) For mange barn er barnehagen det første stedet der vennskap etableres. Her legges grunnlaget for vennskap gjennom et inkluderende lekefellesskap med jevnaldrende, og vi mener at dette er avgjørende for barnas trivsel og livskvalitet. Å ha en god venn i barnehagen er verdifullt i seg selv, samt at det har mange positive ringvirkninger for barns sosiale utvikling. Leken gir barna store muligheter til å lære mange viktige ting. Det aller viktigste er ferdigheter knyttet til sosial samhandling med andre mennesker. Å leke krever samarbeid. Ved å late som, går barna inn i sin egen forestillingsverden, tar hverandres perspektiv og gir form til tanker og følelser. I et lekefellesskap dannes grunnlaget for barnas vennskap med hverandre. Å få delta i lek og å få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. For de fleste barn kommer motivasjonen til å leke innenfra, men noen barn trenger hjelp fra en voksen for å komme i gang. Vi ønsker at alle barna i barnehagen skal bli gode lekere, og at de skal få rike muligheter til å leke både ute og inne. Vennskap er avgjørende for barns trivsel og generelle utvikling. Barn som har venner får vanligvis gode sosiale ferdigheter. Å ha en god venn er med å bygge opp barnas selvfølelse. Vennskap gjør barn mer robuste og gjør at de lærer å takle motstand og konflikter. I tillegg gir vennskap barn større handlingsrom for utforskning av roller og utprøving av grenser. 3

4 MÅL: BARNA FØLER SEG INKLUDERT OG BETYDNINGSFULLE I BARNEGRUPPA DELMÅL: Barna har noen å glede seg sammen med Barna har noen å dele opplevelser med Barna lærer lekens spilleregler og begynner med rollelek Barna bearbeider inntrykk, følelser og bruke fantasien i den frie leken Barna lærer å ta hensyn til hverandre Barna lytter til de andre Barna kan vente på tur DE VOKSNE SKAL: Gi barna tid og hjelp Være til stede der barna er Personalet tilrettelegger miljøet slik at det innbyr til lek Hjelpe og lære barna å løse konflikter Hjelpe og lære dem å ta kontakt på en positiv måte Personalet viser respekt for barnas lek ved å være delaktig på barnas premisser. Tilrettelegge og oppmuntre til lek Observere barna og deres lek Lytte til barna og deres ønsker Alle barn er unike og innehar forskjellige utviklingsmuligheter. Vi møter dem med empati og respekt. Vi voksne er forbilder for barna og vi må gi dem tid og muligheter til å utvikle seg i eget tempo og etter egne forutseninger. Vi møter foreldre med respekt og ønsker å få til en god dialog og åpen kommunikasjon for å dra nytte av deres kunnskaper om egne barn. 3. Lek og læring Lek er barns viktigste uttrykksform, dette er noe vi er veldig opptatt av. Fordi gjennom lek frigjør barnet egne krefter, evner og anlegg. I leken prøver barna ut erfaringer, bearbeider opplevelser og utvikler tanker. I leken utløses barns naturlige spontanitet, fantasi, nysgjerrighet og skapertrang. Det er det viktig å ta vare på. Den beste måten barn lærer på er gjennom lek. Det finnes ulike former for lek; den leken barna selv setter i gang med, som er indrestyrt og en form for frilek, og den voksenstyrte leken. Vi tror alle former for lek har stor betydning for barnet, men likevel mener vi det er den frie og indrestyrte leken som er den mest betydningsfulle. Her er det lekeprosessen som er viktig, ikke resultatet. 4. Formell og uformell læring gjennom hverdagsaktiviteter Læring om seg selv, om andre mennesker, om samspill og om den fysiske verden omkring, er prosesser som er med på å skape mening i barns liv. Barnehagen skal styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner. De formelle læringssituasjonene er planlagt og ledet av personalet. (Rammeplanen s. 27). Et eksempel på dette kan være en samlingsstund hvor den voksne velger innhold og styrer aktiviteten. Uformelle læringssituasjoner er nærmere knyttet til hverdagsaktiviteter og her-og-nå- situasjoner, i lek, oppdragelse og annen samhandling. (Rammeplanen s. 27). Et eksempel på dette kan være måltidet hvor barna øver seg på sosialkompetanse, språk, finmotorikk og sanseerfaringer. Begge har en pedagogisk hensikt. Det er allikevel viktig å huske på at i barnehagen skal læringsresultatet tones ned, det er læringsprosessen og barns totale opplevelse som skal settes i fokus. 4

5 5. BARNS MEDVIRKNING I henhold til FN s Barnekonvensjon har barn rett til å bli hørt og til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige innhold. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. MÅL: Barna opplever tilknytning og fellesskap Barna føler seg verdifulle Barna er trygge på seg selv Barna å gi uttrykk for egne meninger Barna er lyttende og respekterer andres meninger DE VOKSNE SKAL: Legge til rette for at barn kan gi uttrykk for egne synspunkter og vise respekt for disse Lytte til barna og tolke deres kroppsspråk Være fleksible og i den grad det er mulig, integrere barnas ønsker i barnehagens innhold og planer 4. LIKESTILLING Menneskelig likeverd og likestilling er sentrale verdier som må legges til grunn for omsorg, oppdragelse, lek og læring. Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i vår pedagogikk. MÅL: Barna oppmuntres til å delta i alle aktiviteter i barnehagen uavhengig av kjønn Jenter og gutter får like muligheter til å bli sett og hørt Barna er i stand til å møte et likestilt samfunn VOKSNE SKAL: Tilby varierte aktiviteter til alle barn uavhengig av kjønn Oppmuntre jenter til å være mer selvhevdende i gruppe Oppmuntre gutter ta omsorgsroller Reflektere over egne holdninger 6. FAGOMRÅDENE Rammeplanen sier: Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskap og ferdigheter. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. De går over i hverandre og flere områder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg, i forbindelse med hverdagsaktiviteter og i turer i nærmiljøet. Et godt eksempel på overlapping er f.eks. barn som er på tur sammen. Da er det nesten alltid en spontan kommunikasjon i forbindelse med det barna opplever på turen. Det betyr at vi er innom både «språk, tekst og kommunikasjon» og «natur, miljø og teknikk». Kanskje er vi også innom «kropp, bevegelse og helse» og «nærmiljø og samfunn». Arbeidet med fagområdene må tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetning og andre gitte forutsetninger. Rammeplanen nevner 7 fagområder som det er viktig å jobbe med gjennom hele året. Arbeidet innen de 7 fagområdene skal gi barna mulighet til å oppnå en viss basis av lærdom og erfaring i løpet av førskolealder. De 7 fagområdene er: Språk, tekst og kommunikasjon Vi vet hvor viktig det er med tidlig og god språkstimulering. Det skal veksle mellom å motta og sende budskap, både nonverbalt og verbalt. Dette er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Kropp, bevegelse og helse Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. De uttrykker seg gjennom kroppen, kroppsspråk. Aktiv bruk av naturen og nærmiljøet gir mange muligheter til å få varierte fysiske aktiviteter. Sunt kosthold er også viktig for en god utvikling. 5

6 Natur, miljø og teknikk Dette området skal bl.a. bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter, dyr og landskap. De skal få kunnskap om hvordan årstider og vær skifter og erfare hvordan teknikk kan brukes i leken og i hverdagslivet. Kunst, kultur og kreativitet Barna skal her gis mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å skape noe felles, bidrar til samhørighet. Etikk, religion og filosofi Fagområdet er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven. Nærmiljø og samfunn Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Barna skal lære noe om lokalsamfunnet det bor i og være med på å utforske og oppdage sitt nærmiljø. Antall, rom og form Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen skal legge til rette for tidlig og god stimulering. 6

7 7. DE MANGE INTELLIGENSER I skien kommune jobber barnehagene og skolene med et utviklingsarbeid som heter mill. Mi bygger på mange inntelligenser etter Howard Gardners teori, l bygger på læringsstiler ved Rita og Ken Dunns læringsstilsteori, og l bygger på læringsstrategier ved Carol Santas undervisningsmodell (mill,skien.kommune.no) NATURALISTISK setter ting i system liker å eksperimentere og utforske interessert i dyr og planter viser omsorg for planter og dyr kan forutsi naturens gang ( våt i regnvær) ser små ting i naturen, og bruker dem undrer seg over naturens mangfold og sammenhenger (filosofi) lytter til naturen PERSONLIG utstråler jeg er kan motta og forstå en beskjed kan leke alene er harmonisk leker rollelek uttrykker følelser og setter egne grenser kan konsentrere seg om en liten oppgave kan sette i gang lek selv ROMLIG / VISUELL kan finne veien gjenkjenner steder liker å tegne og skape bruker sine kreative sider like å bygge og konstruere liker å legge puslespill og løse oppgaver har sans for form og farve liker å male og modellere vet hvor ting skal stå BARNET KROPPSLIG / MOTORISK er selvhjulpen i forhold til alder liker å bruke sansene har kontroll over kroppen sin, god balanse har god koordinasjonsevne har god fin- og grovmotorikk er god til å bruke ulike redskaper søker etter kroppslige utfordringer har goder reflekser kan skape med hendene og nyter sanseopplevelsen har glede av all bevegelse blir urolig når det må sitte lenge stille SOSIAL leker med andre kan vente på tur kan ta hensyn til andre kan dele med andre føler seg trygg viser omsorg for andre fungerer i små og store grupper liker å være sammen med venner liker å samarbeide kan sette egne behov til side våger å ta initiativ uttrykker seg språklig og kroppslig SPRÅKLIG gjentar ord og lyder liker godt å synge liker rim og regler er glad i å bli lest for er nysgjerrig spør mye forteller gjerne om opplevelser og historier har et stort ordforråd setter sammen setninger kan uttrykke seg med kroppsspråk interesserer seg for tall og bokstaver er god til å argumenter kan hevde egne meninger MUSIKKALSK viser gled ved musikk lager egne rytmer og lyder synger og danser er følsom for lyder og støy i omgivelsene liker rim og regler er rytmisk LOGISK / MATEMATISK henter hjelpemidler til løsning av problemer setter ting i system leker gjemmeleker konstruerer, bygger og eksperimenterer, inne og ute liker å spille vet hvor tingene er og kan hente dem liker dataspill liker orden rundt seg Disse intelligensene er knyttet tett sammen som et edderkoppnett. Noen av intelligensene er mer utviklet enn andre og nettet er forskjellig for hvert barn. Derfor lærer og utvikler barn seg forskjellig. Det blir opp til 7

8 oss som personale sammen med dere foreldre å finne fram til nøkkelen til hvert enkelt barns måte å lære og utvikle seg på. Dvs. at vi sammen med dere finner barnets sterke sider og bruker disse til å styrke de svakere. Vi skal ta utgangspunkt i det barnet har interesse for og er god til, for å stimulere til videre utvikling. Det å få oppgaver som de liker og mestrer, styrker selvtillit og selvfølelse hos barnet. Slik blir de bedre rustet til å ta fatt på utfordringer. Som dere ser over er det lett å trekke trådene fra intelligensene til de 7 fagområdene i rammeplanen. Derfor vil vi ved å fokusere på intelligensene, samtidig gi barna erfaringer og opplevelser innenfor fagområdene. Den pedagogiske praksisen, hvordan vi gjør ting, og læringsmiljøet henger nøye sammen. Læringsstiler er et individuelt rettet begrep, et personlighetstrekk, som sier noe om individets personlige læringspreferanser (Imsen 2005) 1. Visuell læringsstil å lære ved å se Barna tenker i bilder og lærer best når visuelle hjelpemidler som tankekart, bilder og film benyttes. De trenger å se den voksnes kroppsspråk og ansiktsuttrykk. 2. Auditiv læringsstil lære ved å lytte Barna lærer best ved verbal kommunikasjon, dvs. å snakke sammen, diskutere og lytte til hverandre. 3. Taktil/kinestetisk læring Lære gjennom bevegelse, berøring, handling Barna har et behov for å utforske verden. Kan være vanskelig å sitte i ro over tid. Liker å ha noe i hendene. Når vi legger til rette for læring i barnehagen tar vi hensyn til at barna har forskjellige preferanser og bruker den kunnskapen som bakgrunn for læring. Læringsstrategier handler om å lære å lære dvs. å lære seg konkrete metoder som gjør at barnet læret best. Dette er mest aktuelt for skolebarna. (Carol Santa, skien.kommune.no) 8. OVERGANG BARNEHAGE / SKOLE Barnehagen skal i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning (Rammeplan s. 59). Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Begge er institusjoner for lek, læring og danning. o o o Barnehage og skole har et felles ansvar for at denne overgangen skjer på en god måte. Barna vil møte både likhetstrekk og ulikheter mellom institusjonene. Barna møter disse ulikhetene med nysgjerrighet og forventning og tro på egne forutsetninger. Skien kommune har en felles plan for denne overgangen. Barnehagen har egen plan for det pedagogiske innholdet for førskolebarna, slik at de best mulig rustet kan møte skolehverdagen. Disse planene blir delt ut til foreldre og foresatte til førskolebarna høsten før skolestart. 9. KOSTHOLD Mat og drikke som inntas i barnehagen utgjør en betydelig del av barns totale kosthold og da er det viktig at de måltidene barna spiser her gir barna sunne matvarer. Retningslinjer for måltidene i barnehagen er satt av Helsedirektoratet: Barnehagen bør: Legge til rette for minimum to faste, ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag med medbrakt eller servert mat Sette av god tid til hvert måltid, minimum 30 minutter til å spise, slik at barna får i seg tilstrekkelig med mat Legge til rette for å kunne spise frokost for de barna som ikke har spist frokost hjemme Ha maksimum tre timer mellom hvert måltid. Noen barn, særlig de yngste, kan ha behov for å spise oftere 8

9 Legge til rette for at de voksne tar aktivt del i måltidet og spiser sammen med barna Legge til rette for et godt fungerende og trivelig spisemiljø Sørge for god hygiene før og under måltidene og ved oppbevaring og tilberedning av mat Ivareta måltidets pedagogiske funksjon Dette er gode og generelle råd, men for å sette ekstra fokus på dette har vi valgt å delta i to landsomfattende kampanjer: Fiskesprell: Målet med alle aktivitetene i Fiskesprell er å inspirere, motivere og stimulere til økt sjømatkonsum i barnehager og skoler. Virkemidlene er både å øke kunnskapene om sjømatens ernæringsmessige fordeler og utbre de unges erfaringer om hvor godt det smaker. ( for mer info: MER Kampanjen: Gjennom MER-kampanjen for barnehager ønsker Opplysningskontoret for frukt og grønt å inspirere og motivere barnehagene til å servere mer frukt og grønt. Vi får utdelt en god del materiell som vi kan bruke sammen med barna og som MER barnehage må vi oppfylle noen kriterier bl.a i forhold til informasjon til foreldre. ( for mer info : ) 10. BARNEHAGENS DAGSRYTME. Selv om vi har en veiledende dagsrytme, er det alltid rom for at særlig de minste barna får følge sin egen dagsrytme i forhold til mat og søvn. Vi har skrevet ca-tider, da vi tillater oss å være fleksible ut fra hva de forskjellige avdelingene holder på med og hvordan dagsformen til barna er. Vi starter gjerne med de planlagte aktivitetene kl Hvis dere ønsker å komme etter dette, må dere ringe og si fra at dere kommer senere. Det hender at en avdeling går på tur utenom den fastlagte turdagen. Da kan dere også få vite hvor dere kan finne dem. 11. FORELDRESAMARBEID Vi må alle være oppmerksomme på at vi trenger hverandre: * for å støtte hverandre i omsorgen for det enkelte barn * for å kunne vite hvordan barnet har det både i og utenfor barnehagen - dette henger nøye sammen * for å kunne dele ansvaret for barnets totale miljø og opplæringssituasjon * for at barnet skal føle trygghet ved at de voksne har en god kommunikasjon Den daglige kontakten er viktig. Den skjer som regel ved henting og bringing av barn. Vi har som mål å møte alle barna i garderoben når de kommer. Dersom dere ikke blir sett/hørt, - gi dere til kjenne! Det er viktig at vi deler informasjon med hverandre. Dersom dere har tid, serverer vi gjerne en kopp te/kaffe. Vi har ukeplan og annen info hengende i garderoben. Foreldresamtaler blir holdt 1-2 ganger i året. Tidspunktet kan variere på de forskjellige avdelingene. Dere vil på forhånd få informasjon om innholdet i disse samtalene. Hensikten er en gjensidig utveksling av erfaring kunnskap om det enkelte barn. Foreldremøter blir holdt 1-2 ganger i året. Vår: Besøksdag og infomøte for nye barn og foreldre Høst: info-møte og gjennomgang av årsplan og våre tanker for barnehageåret. Valg av representanter til barnehagens samarbeidsutvalg og arbeidsutvalg. Evt. vårmøte: evt. et temamøte 9

10 12. VURDERING Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring.( R-97, s. 50) Vurdering er viktig for å sikre kvalitet på det arbeidet vi gjør i barnehagen. Vi vurderer ut fra brukerundersøkelser ( foreldrenes synspunkter), halvårsvurderinger, pedagogiske drøftinger (pedagogisk dokumentasjon og praksisfortellinger). Erfaringene og observasjonene vi gjør underveis brukes i den videre planleggingen. Vurderingene skal sikre at det skjer utvikling i det pedagogiske arbeidet. Det vi vurderer er: barnas KOMPETANSE, TRIVSEL OG OMGANGSMÅTE (observasjoner og pedagogiske drøftinger ut fra praksisfortellinger, hendelser som skjer i hverdagen) foreldrenes BEHOV OG FORVENTNINGER til virksomheten ( brukerundersøkelser) i forhold til MÅLFORMULERINGER OG TEMAARBEID (halvårsevalueringer) den voksnes relsjonskompetanse ( samspill mellom barn-barn og barn-voksen) (Tilbakemelding ut fra Barnehagevandring og praksisfortellinger) 13. TRADISJONER OG MERKEDAGER Bursdagsfeiring i barnehagen Barnet låner krone og kappe, vi har bursdagssamling der barnet får være i sentrum. Vi baker kake, kjøper is eller lager gelé... bursdagsbarnet får velge. Jul i barnehagen Vi feirer Lucia 13. desember. Vi har adventsstund hver dag med julesanger, fortellinger og kalender og en av de siste dagene før jul har vi nissefest for barna. Vi baker og lager julepresanger. Foreldrene arrangerer juletrefest. Karneval I februar feirer vi karneval på hele huset. Vi serverer pølser og brus og slår Katta ut av sekken. Påske Vi forteller om påske og snakker om familiens ulike tradisjoner. Legger vekt på det som skjer i naturen; at det spirer og gror - nytt liv. Markering av 17.mai Markeringen skjer i forkant av vår "ordentlige" 17.mai. Barnehagen går i tog i nærmiljøet. Det er "tradisjonelle" leker for barna, og vi spiser pølser/brus og is i barnehagen etter toget. Sommerfest/avslutning Foreldrene arrangerer en sommeravslutning/fest for hele barnehagen. 10

11 14. GENERELLE BESTEMMELSER - lover og regler. All barnehagevirksomhet er underlagt: LOV OM BARNEHAGER 1 Formål: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings-og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem RAMMEPLAN FOR BARNEHAGER Hva er en rammeplan? Rammeplan kan sammenlignes med skolens mønsterplan og gir en del retningslinjer om innholdet i og hvilke mål barnehagen skal jobbe ut ifra DEN GODE BARNEHAGE I SKIEN Er en brosjyre til alle som er interessert i barnehage i Skien. Den sier noe om kvaliteten man ønsker skal formidles i Skien kommunes barnehager og er vedtatt av Bystyret. Skien kommune ønsker å være aktiv og engasjert i fht barnehageutvikling Kvalitetsområdene er styrende for barnehagenes planer Skien kommunes hovedmålsetting felles for skole og barnehager: I SKIENS SKOLER OG BARNEHAGER SKAPES LIVSMOT OG LIVSKOMPETANSE PEDAGOGISK PLAN (ÅRSPLAN) (vi har valgt å kalle det pedagogisk plan) Hva er en pedagogisk plan? Alle barnehager er pålagt å lage en årsplan eller en pedagogisk plan. Den skal være et skriftlig dokument på den pedagogiske virksomheten som drives i barnehagen, og være et arbeidsredskap for oss som jobber her. I den pedagogiske planen får foreldre og andre interesserte informasjon om de temaer og planer barnehagen har for de kommende år. Årsplanen skal baseres på de retningslinjer som gis i Lov om barnehager og Rammeplanfor barnehager og godkjennes av barnehagens driftsstyre. Vår pedagogiske plan vil bestå av en generell plan som er overordna og gjelder for 3-4 år. I tillegg til denne, vil dere få periodeplaner fra deres egen avdeling. Disse sier mer om mål og metoder for de spesifikke temaene som de velger å jobbe med på de forskjellige avdelingene. Vi oppfordrer dere også til å følge med på oppslag i garderoben!! 11