SAMBOER MED EGET FIRMA

Transkript

1

2 Otto Risanger SAMBOER MED EGET FIRMA Risangers ebok nr 031 Utgitt av Adekvat Info AS Kalnesveien 5, 1712 Grålum Tlf: E-post: Otto Risanger 2016 ISBN Denne eboka inngår også som en del av DrivBedre-pakken Skatt&Økonomi Ebok-produksjon: Selvpublisering.no Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorganisasjon for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Kunder om DrivBedre-pakken (40 ebøker i oppdateringsabonnement) Utrolig mye nyttig informasjon. Veldig verdifull tjeneste Har spart meg for titusenvis av kroner Hadde aldri hatt mulighet til å finne ut av denne informasjonen selv Sparte meg for mye penger En god investering! Prisen tatt i betraktning var det ingen tvil om å kjøpe hele pakken

3 INNHOLD 1) Å være samboer Begrepet samboer - Meldepliktig samboer - Seksuelt samliv - Ikke plikt til å forsørge - Gift eller samboer - Ikke trygg med avtale - Nødt til å melde fra - Når samboer ikke kan styre penger - Underhold av felles barn/særkullsbarn - Stønadsberettiget samboer misbruker ytelser - Anstrengt økonomi ødelegger - Økonomisk ordning - Ha kontroll med egen konto - Likestilt økonomi 2) Egen virksomhet Firma i fellesskap - Samboer som medeier/jobber i den andres bedrift - Fordeling i eget AS - Underskudd - Eneeie - Stort økonomisk ansvar som styremedlem - Delvis utleie av bolig til samboers firma 3) Barnet jobber i virksomheten Timesatser for barns arbeid i foreldres bedrift - Særskilt oppgaveplikt - Mindreårige barn - Krav til dokumentasjon - Salgsinntekter i tilknytning til foreldres bedrift 4) Samlivsbrudd Hver tar sitt - Deles likt ved brudd - Deles som for ektefeller - Skjevdeling - Likedeling - Kan også samboere skifte? - Dekket samboerens gjeld - Lånt penger til samboeren - Betalt mer enn avtalt - Arbeidet uten lønn i samboerens bedrift - Etterpå-regninger ved samlivsbrudd 5) Testament, arv Økonomisk oppgjør med arvingene - Gjensidig testament eller livsforsikring - Eksempler på gjensidig testament/enkelt testament - Formkrav - Trengs advokat? - Samboer med barn/testament - Samboer uten barn/testament - Barnløs samboer uten testament - Samboer med felles barn uten testament - Samboer med særkullsbarn uten testament - Barns arverett - Avtale med samboers barn - Arvefelle - Vederlag for arbeid ved samboers død - Arveavgift fjernes - Arve gjeld etter samboer

4 1) Å VÆRE SAMBOER BEGREPET SAMBOER Når er vi samboere? SVAR: Samboer er ikke noe entydig juridisk begrep. Det finnes feks ingen samboerskapslov slik det finnes en ekteskapslov. Enkelte spredte lover regulerer eller griper inn i samboeres økonomiske eller juridiske situasjon. Det kan variere fra lov til lov hvordan samboer defineres. Vi kan sette opp følgende tre punkter: Dere må ikke bare bo sammen, dere må leve sammen (men ikke ifølge gjeldsordningloven). Dere må ha et økonomisk fellesskap. (Dette betyr ikke nødvendigvis felles økonomi ol, men det må være noe mer enn at dere feks leier hver deres halvpart av en bolig osv.) Forholdet må ha vart en viss tid, eller iallfall ta sikte på å vare en viss tid. Barne- og familiedepartementet sier det slik (i heftet "Ugift samliv"): "To personer av forskjellig kjønn som bor på samme adresse i et ekteskapslignende forhold uten å være gift med hverandre." Samme definisjon brukes i dekningsloven 5-2, som handler om omstøtelse av gaver bl a mellom "ugifte samboende". Det varierer fra lov til lov om du er samboer eller ikke. Gjeldsordningsloven opererer med null måneder, folketrygdloven med 12 av siste 18 måneder, borettslagsloven med 24 måneder, pensjonsforsikringsreglene med fem år osv. I noen tilfeller gjelder folketrygdloven Bestemmelsene for ektefeller i denne loven skal også gjelde for to ugifte personer som lever sammen (samboerpar), dersom paret har eller har hatt felles barn, eller tidligere har vært gift med hverandre. To personer som bor i samme hus, regnes som samboerpar selv om de bor i hver sin del av huset. Det kan gjøres unntak for personer som bor i hver sin boenhet i et hus med mer enn fire selvstendige og klart atskilte boenheter. To personer som vanligvis har felles bolig, regnes som samboerpar selv om de midlertidig bor atskilt. MELDEPLIKTIGE SAMBOERE

5 Hva betyr "meldepliktig samboer"? SVAR: Mange tror ut fra dette begrepet at de som samboere kanskje har plikt til å melde seg til et eller annet slags register, men slik er det ikke. En samboer plikter etter folketrygdloven nr 2 å gi melding til trygdekontoret om samboerskapet dersom han/hun mottar pensjon eller overgangsstønad fra folketrygden eller avtalefestet pensjon (AFP) med statstilskudd. Reglene for meldepliktige samboere tilsvarer på mange områder reglene for ektefeller. Men noen samboere kommer utenom disse reglene. Hver av samboerne får full pensjon fra folketrygden, så sant samboerskapet var etablert før 1. januar 1994 og begge var blitt innvilget pensjon som enslig før 1. januar 1994, eller den ene samboeren hadde fått innvilget en ytelse som gjenlevende ektefelle før 1. januar 1994, og paret hadde vært gift med hverandre eller hadde/hadde hatt felles barn før 1. januar SEKSUELT SAMLIV Må vi ha seksuelt samliv for å komme inn under reglene for samboere? SVAR: Nei. Og hva slags dyneløftersamfunn skulle vi ha fått dersom sex måtte til? Det er nok mange samboere som ikke (lenger) har noe seksuelt forhold til hverandre, men som velger å fortsette som samboere - på samme måte som det sikkert er tilfelle for mange ektefeller. Men for å regnes som samboer må du jo komme inn under de andre kravene som stilles i ulike sammenhenger, og det ser vi på andre steder i denne e-boka. Betegnelsen "lever i et ekteskapslignende forhold i en felles husholdning" (bl a vedrørende utvidet barnetrygd) virker ganske presis. IKKE PLIKT TIL Å FORSØRGE Vi kommer til å flytte sammen. Men min arbeidsplass er usikker og jeg kan bli arbeidsløs. Vil min samboer da ha noen plikt til å forsørge meg, slik han ville hatt hvis vi var gift? SVAR: Nei, ingen samboer har noen plikt til å forsørge den andre. Men det står dere fritt - hvis dere ønsker det - å gjøre avtale dere imellom om forsørgelsesplikt. IKKE RETTIGHETER SOM GIFTE Er det riktig at etter to års samboerskap får samboere med felles barn de samme rettigheter og plikter som gifte? SVAR: Nei. To samboere behandles av myndighetene i all hovedsak som to enslige på

6 de fleste områder. Bare unntaksvis er samboere i nærheten av samme rettsstilling og dermed det sikkerhetsnett som gifte har. Et ekteskap er beskyttet av lover og regler. Lovene er utviklet gjennom lang tid, og de er laget for å ivareta rettighetene til begge parter. Samboere er i mindre grad beskyttet av tilsvarende lover. Så selv om et samboerforhold på mange måter kan ligne et ekteskap, er de økonomiske og juridiske forskjellene store. Derfor er det dessverre ofte slik at når et samboerforhold ryker, så sitter den svakeste part ribbet tilbake, selv om begge samboerne har bidratt til felleskassen. Særlig kvinner taper på papirløse forhold. "Vi opplever dessverre ofte at kvinnen går skadelidende ut av et samboerforhold," sier en forsikringskonsulent. "Det er skremmende få som vet hva som vil skje hvis forholdet ryker, eller hvis den andre skulle dø." Og dermed: Det er mye viktigere for samboere å ordne opp i økonomi og framtid enn det er for ektefeller. Gjør de det ikke, sitter samboerne på en juridisk kruttønne som på et eller annet tidspunkt kan eksplodere - med alt det medfører av mulig urettferdighet, bitterhet og tapte penger. GIFT ELLER SAMBOER Når lønner det seg økonomisk å være gift, og når lønner det seg å være samboer? SVAR: Har bare den ene inntekt, og dere ikke har barn, kommer gifte gjerne gunstigere ut enn samboere, fordi ektefellenes inntekt slås sammen og beskattes i skatteklasse 2. Samboere skal lignes hver for seg i skatteklasse 1, også om den ene er uten inntekt. Med tanke på lønnsomhet og økonomisk sikkerhet kan vi også sette opp disse hovedpunktene: Med barn sammen lønner det seg å være gift. Samboere hvor den ene eller begge er aleneforsørger (har barn med andre, men ikke sammen), kommer bedre ut enn ektepar. Ekteskap er mer lønnsomt enn samboerskap når den ene part forsørger den andre (hjemmeværende, under utdannelse, lav inntekt av andre grunner). Samboere med høy formue eller formuesavkastning får alltid formuen lignet hver for seg, noe som kan gi lavere skatt sammenlagt enn for ektepar, som får formuen lignet sammen (og deretter fordelt). Samboere har ikke adgang til å sitte i uskiftet bo etter dødsfall, har ingen rettigheter i offentlige pensjoner eller private tjenestepensjoner etter den andre og har ikke rett til etterlattestønad. Ektefeller har klare arverettigheter (minstearv etter loven) og betaler ikke arveavgift av mottatt arv etter den andre. Samboere med felles barn har fra og med 2009 fått rett på samme minstearv etter loven, men står svakere hvis de ikke har fellesbarn enn ektefeller gjør. Samboere betaler ikke arveavgift av mottatt arv etter den andre hvis de har eller har hatt felles barn. Fra 2006 er det uansett ingen

7 arveavgift etter to års samboerskap. Og fra 2014 er arveavgiften fjernet totalt for alle. IKKE TRYGG MED AVTALE Lager vi en samboeravtale kan jeg vel føle meg noenlunde trygg for framtida? SVAR: Nei, det kan du ikke gjøre, like lite som gifte kan føle seg trygge. Det kan oppstå helt uforutsette ting i livet som gjør alle avtaler ubrukelige og snur opp-ned på det man trodde skulle hende. Det hjelper feks ikke om du har store pengebeløp til gode hos din samboer hvis han eller hun går konkurs, havner på fylla eller roter bort pengene på andre måter. Da er det gjerne lite å hente for deg. Men for all del: En samboeravtale gir deg atskillig større trygghet enn om du er uten avtale. Du må bare ikke la det at du har en avtale bli en sovepute. Trygghet har du bare så lenge du har kontroll over dine egne verdier - uansett hva som skjer. Det ser vi på en rekke steder i denne boka. NØDT TIL Å MELDE FRA Er vi nødt til å melde fra til folkeregisteret om at vi har flyttet sammen? SVAR: Ja. Alle som skifter adresse, har lovfestet plikt til å melde fra. Hvis du ikke gjør det, og dette medfører at du/dere får stønader og utbetalinger dere ikke har krav på, er det straffbart og medfører krav om tilbakebetaling. Folk har måttet gå i fengsel for bedrageri overfor trygdemyndighetene. DEN ANDRE TJENER MYE MER... Min samboer tjener enormt mye mer enn meg. Skal ikke det redusere hvor mye jeg skal dekke av familiens utgifter? SVAR: Siden det ikke finnes noen regler om dette for samboere, er dette kun aktuelt hvis dere har felles barn. Har du selv en "normal bidragsevne" til familiens underhold, kan du ikke oppnå noen reduksjon begrunnet i at din samboer har mye bedre økonomi enn du selv har. Men det er klart: Tjener den ene en million og den andre , blir det urimelig om de skal dekke feks boutgiftene fifty-fifty. MIN MANN ER SVÆRT GAVMILD Jeg er hjemmeværende. Min mann tjener svært bra, og han stiller temmelig mange

8 penger til min disposisjon hver måned. Nå har jeg hørt at dersom samboerskapet ryker, kan han kreve tilbakebetalt det som jeg har fått "for mye". Er det riktig? SVAR: Nei. To samboere finner selv fram til hvordan økonomien skal fungere i deres sammenheng. I noen sammenhenger blir kontanttilskuddet snaut, i andre tilfeller - som dette - blir det romslig. Men det er et valg som din samboer og du har foretatt. Blir forholdet avsluttet, kan ikke din samboer kreve at du skal betale tilbake et "overskudd" på underholdet, uansett hvor spandabel han har vært. Det er et valg han gjorde mens samlivet besto. UNDERHOLD AV FELLES BARN Hvor mye har jeg rett til å kreve til forsørgelse av vårt barn når min samboer ikke er villig til å betale noe av dette? SVAR: Nekter din samboer å bidra, reguleres bidrag til forsørgelsen av barn av barneloven. Med andre ord: Tilsvarende barnebidrag. UNDERHOLD AV SÆRKULLSBARN Kan jeg kreve at min samboer også bidrar til forsørgelsen av mitt umyndige særkullsbarn, som bor sammen med oss? SVAR: Nei. Heller ikke ekteskapsloven - som altså kun gjelder ektefeller - slår fast noen underholdsplikt overfor den andres særkullsbarn, heller ikke om særkullsbarnet er en del av familien. Holmøy/Lødrup skriver i boka Ekteskapsloven: "Den måte ektefellene har innrettet seg på, kan imidlertid innebære at også underholdet av særkullsbarn i større eller mindre grad blir en felles oppgave. Videre kan en ektefelles underholdsplikt overfor sine særkullsbarn redusere bidragsevnen for øvrig og dermed belaste den andre." Det er uklart hvor langt dette kan videreføres til samboere.

9 2) EGEN VIRKSOMHET SAMBOER JOBBER I FAMILIE-AS Hvordan blir ordningen hvis jeg skal jobbe i et aksjeselskap som min samboer eier? SVAR: Får aksjeeierens samboer betalt for arbeid i selskapet, er dette lønn etter vanlige regler. SAMBOER JOBBER I ANS/DA Får jeg lønn eller næringsinntekt i et ANS/DA der min samboer er en av deltakerne? SVAR: Uavhengig av om du er deltakerens samboer, mottar du lønn på vanlig måte. SAMBOER JOBBER I DEN ANDRES ENKELTPERSONFORETAK Min samboer driver et enkeltpersonforetak (er selvstendig næringsdrivende). Nå vil han at jeg skal begynne å arbeide for ham. Blir jeg også næringsdrivende da? SVAR: Nei. Hadde du vært ektefelle ville din godtgjørelse blitt næringsinntekt. Siden du er samboer, blir det annerledes. Om den ene samboeren jobber hos den andre, er det et helt vanlig lønnstakerforhold med lønnsinntekt og forskuddstrekk, og du kan bl a gjøre deg full nytte av minstefradraget i selvangivelsen. Til gjengjeld må arbeidsgiveren (her: din samboer) betale arbeidsgiveravgift av din lønn. Du har dessuten krav på feriepenger etter vanlige regler. FIRMA I FELLESSKAP Min næringsdrivende samboer ønsker at jeg skal bli medeier i virksomheten han driver. Blir jeg også næringsdrivende da? SVAR: En virksomhet som eies i fellesskap av samboere er et selskap, ikke et enkeltpersonforetak. Hvis dere feks driver et ANS eller et DA (deltakerlignet selskap, med to eller flere eiere), blir du deltaker i ANS'et, og din andel av selskapets økonomiske nettoresultat vil bli en del av din skattepliktige inntekt, enten som næringsinntekt eller som et underskudd i næring som kan gå til fradrag i selvangivelsen.

10 SAMBOER SOM MEDEIER I FAMILIE-AS Kan jeg kjøpe aksjer i et aksjeselskap der min samboer nå eier alle aksjene? SVAR: Ja, samboere kan fritt eie aksjer i samme aksjeselskap. Utbytte, lønn mv fra selskapet til deg berører ikke din samboers ligning, kun din egen. Det samme gjelder formuesbeskatningen av aksjenes verdi ved hvert årsskifte. SAMBOER SOM MEDEIER I ANS/DA Kan jeg kjøpe andeler i et ansvarlig selskap der min samboer fra før er en av deltakerne? SVAR: Samboere kan fritt eie andeler i samme ansvarlige selskap. Arbeidsgodtgjørelse og evt skattepliktig overskudd beskattes likt med andre deltakere. FORDELING I EGET AS Kan det lønne seg å fordele lønnsutbetalinger i eget AS? SVAR: Det er ingen begrensninger når det gjelder lønnsutbetaling til samboer hvis det gjelder et aksjeselskap, også når det dreier seg om et AS hvor samboerne - eller den ene samboeren - eier alle aksjene eller den overveiende del av dem. Utbetalt lønn fra et AS skal imidlertid i utgangspunktet stå i et rimelig forhold til utført arbeid. Siden alle er lønnstakere når det gjelder AS, kan også alle ha nytte av minstefradrag når skatten fastsettes. Men i de totale beregningene må man også huske på å regne med arbeidsgiveravgiften som selskapet må ut med av utbetalt lønn (samt feriepenger, som vi ikke tar med i regnestykkene her). EKSEMPEL: Vi sier at aksjeselskapet går i balanse etter at lønn til hovedaksjonær/disponent på kroner (og arbeidsgiveravgift på kroner av dette) er betalt. Vi regner ikke inn andre fradrag enn minstefradraget hos disponenten. Jobber samboeren i AS-et og mottar kroner i lønn, mens disponentens lønn reduseres med det samme beløpet (og blir på kroner), blir resultatet for paret sett under ett akkurat samme beløp i trygdeavgift (av bruttoskatt). Selskapets arbeidsgiveravgift blir også den samme. Men utover det er det skattepenger å spare - som vi skal se: OVER KRONER LAVERE SKATT Minstefradraget er i 2015 på 43 prosent av bruttolønna, maksimum kroner, minimum kroner (lavere hvis samlet bruttolønn er lavere enn kroner). I

11 dette tilfellet blir skatt på alminnelig inntekt (nettoskatt) lavere for de to sett under ett, pga at både disponenten og samboeren får minstefradrag. Disponenten beholder fortsatt sitt maksimale minstefradrag. Men av (sin del av) samme totale lønn får samboeren nå dessuten et minstefradrag på kroner før skatt beregnes. Det reduserer parets samlede skatt med kroner (27 prosent av minstefradraget til samboeren på kroner). Disponenten + samboeren sett under ett vil altså ha godt og vel 8500 kroner mer i lommeboka enn om det bare var disponenten som mottok lønn. TIPS! Det høye minimumsbeløpet i minstefradraget gjør det spesielt gunstig i 2015 med lønn på mellom og kroner til samboer som ikke har annen inntekt. En lønn på dette nivået gir - som vi har sett kroner i fradrag i samboerens selvangivelse. I hovedsak gjelder ovenstående også i 2016, selv om satser og beløp er litt endret. UNDERSKUDD Kan underskudd i min næring trekkes fra også i selvangivelsen til min samboer når jeg selv ikke har annen inntekt som er stor nok til å dekke hele underskuddet? SVAR: Nei. Det gjelder en slik regel for ektefeller, men ikke for samboere. SELVSTENDIG NÆRINGSVIRKSOMHET - ENEEIE Min samboers næring er naturligvis hennes eneeie, men jeg har sannelig bidratt! Står jeg helt uten rettigheter hvis hun vil ut av samboerforholdet? SVAR: Du har ingen rettigheter til å få noe av verdien av virksomheten. Men du kan muligens ha krav på et vederlag for din innsats. Du må i tilfelle ha ytt viktige bidrag til virksomheten, feks ved å jobbe der, være hjemmeværende med barn eller på andre måter ha bidratt til at den andre har kunnet bygge opp verdier i firmaet sitt. STYREMEDLEM I AS: STORT ØKONOMISK ANSVAR Hva taler for og imot å gå inn som medaksjonær og styremedlem i ekssamboerens AS? SVAR: Hvis du i stedet for penger eller andre verdier aksepterer eierandeler i ekssamboerens aksjeselskap, eventuelt fortsetter å ha eierandeler også etter et brudd, er jo hensikten å være med på noe som gir utbytte og verdiskaping i tida som kommer.

12 Da gir en plass i styret en anledning til å følge med og bidra til at dette skjer. Samtidig gir en styreplass også en bedre kontroll med at ekssamboeren - som driver AS-et videre - ikke tilgodeser seg selv med store uttak og overdrevne lønninger og frynsegoder, går i gang med tvilsomme prosjekter som kan undergrave verdiene i selskapet osv. Men en styreplass har to sider. På den ene sida får du økt innsyn. På den andre sida får du som styremedlem et betydelig økonomisk ansvar, som du ikke vil ha hvis du "bare" er aksjonær: Daglig leder skal - skriftlig eller i møte - underrette styret om selskapets virksomhet, stilling og resultat minst hver fjerde måned. Dette henger sammen med at styret etter aksjeloven "straks" skal behandle saken "hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet". Styret skal "innen rimelig tid" innkalle generalforsamlingen, gi den en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling og "foreslå tiltak som vil gi selskapet en forsvarlig egenkapital". Det samme gjelder "hvis det må antas at selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen". Aksjeloven er helt klar når det gjelder styrets ansvar: Hvis styret ikke finner grunnlag for å foreslå tiltak som vil gi selskapet en forsvarlig egenkapital, "eller slike tiltak ikke lar seg gjennomføre, skal det foreslå selskapet oppløst". Styret må hele tida overvåke at selskapet har nødvendig egenkapital til å dekke forpliktelser i framtida. Blir selskapet insolvent, kan styremedlemmer risikere straffeansvar for å ha drevet på kreditorenes regning. Hvert enkelt styremedlem pålegges etter aksjeloven å utvise aktsomhet og skjønn, og stille krav til daglig leder om dokumentasjon hvis styremedlemmet er det minste i tvil om en sak. Hvis ikke, kan styremedlemmer stilles personlig økonomisk ansvarlig. DELVIS UTLEIE AV BOLIG TIL SAMBOERS FIRMA Kan jeg leie ut kjelleren i huset mitt til min samboers firma og motta skattefri leie etter vanlige regler? SVAR: Leieinntekt i fritakslignet (prosentlignet) bolig er som regel skattefri for eieren. Men det gjelder egne regler for delvis utleie av boligen til egen arbeidsgiver, til eget aksjeselskap eller til andre nærstående. Skattedirektoratet har skjerpet vaktsomheten på dette området når det er samboere eller andre nærstående som leier ut. Her er instruksen til ligningsfunksjonærene, gjengitt fra Lignings-ABC: "Ved leie av lokaler i samboers eller andre nærståendes bolig eller fritidseiendom, til inntektsgivende aktivitet som drives av den andre samboeren/nærstående, må det vurderes om betalingen er leie, eller om det er noe annet, f.eks. gave/delvis gave." Er det reell leie, gis på den ene sida fradrag på vanlig måte hos firmaet som leier. På den andre sida er det skattefri leieinntekt for samboeren, og dermed uhyre gunstig, så lenge han/hun oppfyller de vanlige vilkårene for skattefri utleie.

13 3) BARNET JOBBER I VIRKSOMHETEN BARNS INNTEKT I FORBINDELSE MED FORELDRES BEDRIFT Jeg driver et personlig firma og har egne barn som jobber en del for meg. Kan jeg trekke fra lønn til dem på vanlig måte i regnskapet? SVAR: I utgangspunktet ja. Men siden det kan være lønnsomt å fordele et overskudd i virksomheten på flere familiemedlemmer, er skattemyndighetene på vakt mot misbruk. Hovedregelen er at lønn til egne barn skal vurderes i forhold til arbeidsinnsatsen og den betaling som andre i tilsvarende aldersgruppe ville ha fått for samme arbeid. Skattekontorene har fått beskjed om at det bør tas utgangspunkt i timenoteringer og normalsatser per time, gradert etter alder. Er timenoteringer ikke ført, skal omfanget av innsatsen vurderes skjønnsmessig av ligningsmyndighetene. Forlanges det fradragsført lønn for mer enn ca 250 timer til det enkelte barn, skal det vurderes nøye i hvilken utstrekning fradrag skal gis. TIMESATSER FOR BARNS ARBEID Jeg har en sønn på 14 som har avanserte datakunnskaper og som utfører kvalifisert oppgradering bl a av nettsted og nettbutikk som jeg driver. Han ville hos andre ha fått en mye høyere betaling enn de satsene Skatteetaten bruker for barn som jobber i foreldres bedrift. Kan jeg betale ham mer? SVAR: Det er skattekontoret som i tilfelle må godta det. Ta kontakt med dem, begrunn hvorfor, og se hvor langt du kommer. Men i normaltilfellene vil ligningsmyndighetene legge til grunn takseringsreglenes satser for lønn til hjemmeværende barn som samtidig går på skole. Satsene skal normalt legges til grunn uansett til hvilke tider arbeidet er utført. Kost til forsørgede barn kan ikke ses på som del av lønnen. Overgang til høyere sats gjelder fra og med den måneden barnet fyller år. MINDREÅRIGE BARN Jeg har en 12-åring som jobber med vask av lokalene og enkel arkivering i virksomheten min. Er det helt umulig å få fradrag for det jeg betaler ham? SVAR: Her sier ligningsmyndighetene at for egne barn på 11 og 12 år vil det bare unntaksvis bli godkjent fradragsføring av lønn. Normalt er det slik at inntekten til barn under 13 år føres og lignes hos foreldrene.

14 Så da blir vanligvis resultatet at du får fradrag i virksomhetens regnskap for lønnskostnadene til 12-åringen, men at lønnen til barnet føres til inntekt i din eller den andre forelderens selvangivelse. TIPS! De første kronene av inntekt til barn under 13 år er fritatt for skatt. Bare barn som fyller 13 år eller mer kan gjøre seg nytte av frikort for skattefri inntekt. De kan i 2016 tjene inntil kroner skattefritt gjennom frikort. Tjener de mer, blir hele inntekten skattepliktig. KRAV TIL DOKUMENTASJON Er det nøye med dokumentasjon av hva barna har jobbet med? SVAR: Svært nøye. Kravet til dokumentasjon av barnets arbeidsinnsats i foreldrebedrift er sterkt, både når det gjelder antall timer, når arbeidet er utført, og hva slags arbeid det har vært. Alle formaliteter må være oppfylt. Det skal betales arbeidsgiveravgift på vanlig måte av lønnsutbetalinger også til egne barn. MERK! Det kan bli vanskelig å bli trodd om du har en stor samlesum for forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift i siste termin, i stedet for jevnlig gjennom de deler av året du oppgir at barnet ditt har jobbet. Men det er klart at hvis du har en spesielt stor juleomsetning i firmaet, kan det forklare hvorfor barnet ditt har vært tatt inn som ekstrahjelp i mange timer akkurat i november-desember. SALGSINNTEKTER I TILKNYTNING TIL FORELDRENES BEDRIFT Hva med inntekter som barna skaffer seg selv ved egen innsats? SVAR: Vi holder oss her til vurderingene i Lignings-ABC: Barn og skoleungdom vil i enkelte tilfeller ha inntekter i tilknytning til foreldrenes bedrift hvor bare en del av vederlaget gjelder arbeid, og hvor utgifter i forbindelse med inntekten kommer til fradrag i bedriften. Dette kan feks gjelde barn på gårdsbruk som får nyfødte dyr i sin spesielle varetekt, og som de ved salg beholder avkastningen av eller oppgjøret for. Typisk eksempel er dyrehold som 4H-oppgave i forbindelse med organisert foreningsarbeid. Videre kan det også forekomme at barn har inntekt ved salg av fisk hvor foreldrenes driftsmidler er benyttet eller hvor de utfører tjenester for andre med foreldrenes båter, maskiner og redskaper, eller de dyrker spesielle vekster på en del av foreldrenes gårdsbruk. Selv om barnet utfører arbeid med fiske, pass av dyr mv, eller utfører tjenester som nevnt, vil vederlaget for barnets arbeidsinnsats (lønnsdelen) bare utgjøre en del av

15 inntekten. Inntekten må her ses som en del av foreldrenes næringsinntekt. I slike tilfeller vil likevel foreldrene kunne overføre "lønnsdelen" til barnet som regulær lønn eller lott, men det skal svares arbeidsgiveravgift. BARNETS EGEN INNTEKT Det vil også forekomme at barn selger en vare fra foreldrenes bedrift der det ikke fordrer innsats av driftsmidler mv, og råemnet i seg selv tilnærmet er verdiløst. Salgsvederlaget vil da i det alt vesentlige kunne henføres til barnets arbeid med å framstille salgsproduktet. Inntekten må anses som barnets egen inntekt og ikke som lønn fra foreldrene. Som eksempler kan nevnes salg av brøytestikker, stakestenger til smelteverk, sanking av frøkongler mv. Det må være forutsetningen at inntekten er oppebåret uavhengig av foreldrene. FORHOLDET TIL ANDRE BESTEMMELSER Blir det tilstrekkelig godtgjort at en bestemt type arbeid virkelig er utført av vedkommende barn, må fradragsføring hos foreldrene godtas av ligningsmyndighetene, selv om barnet etter andre lover/regler ikke har lov til å utføre arbeidet, skriver Lignings-ABC.

16 4) SAMLIVSBRUDD HVER TAR SITT Hvis det blir til et brudd mellom oss, hva er det da som skjer, økonomisk sett? SVAR: Det finnes ingen regler for oppløsning av samboerforhold som ligner reglene for oppløsning av ekteskap. Den som flytter ut tar med seg sine saker, og ferdig med det. I andre tilfeller må det jobbes mer for å få til et økonomisk oppgjør. Ofte kan det feks være uenighet om hvem som skal ha boligen. Dere kan krangle om hvem som skal dekke gjeldsposter og om en av dere har krav på vederlag fra den andre. Det blir også ofte uenighet om eierandel mv i ting som er i sameie. Da skal sameielovens regler om oppløsning av et sameie følges. DELES LIKT VED BRUDD Kan vi avtale at det vi har skal deles likt ved et samlivsbrudd? SVAR: Det er ingenting i veien for at dere kan gjøre en slik skriftlig avtale hvis dere ønsker. To samboere kan avtale hva de vil så lenge avtalen ikke bryter lover og regler eller er åpenbart urimelig for den ene av partene (avtaleloven 36). DELE BOET SOM FOR EKTEFELLER Kan vi avtale at delingen av vårt bo ved et samlivsbrudd skal skje etter samme regler som for ektefeller? SVAR: Ja. La oss se litt på hva reglene for skifte mellom ektefeller går ut på: Hovedregelen i ekteskapsloven er skjevdeling ( 59). Da tar hver ut de verdier de hadde før ekteskapet, personlige ting og arv og gaver. Det som så skal deles - vanligvis likt (likedeling) - er det man ervervet under ekteskapet (minus arv og gave). Men dette viser til en lov som gjelder for ektefeller og som i utgangspunktet ikke gjelder for samboere. Om noen samboere ønsker å følge de samme reglene, er det opp til dem. SKJEVDELING Hvordan virker skjevdeling hvis to samboere ønsker å dele tingene tilsvarende ektefeller?

17 SVAR: Skjevdeling innebærer at enkelte verdier i felleseie ikke tas med i delingen. Ekteskapsloven 59 første ledd sier: "Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen." Ved skjevdeling skjer følgende: Hver tar ut de verdier de hadde før ekteskapet. Hver tar ut arv og gaver mottatt under ekteskapet fra andre enn ektefellen. Hver tar ut personlige eiendeler. Det som deretter skal deles - vanligvis likt - er det man ervervet under ekteskapet (minus arv og gave til hver enkelt). Gir en skjevdeling etter første ledd "et åpenbart urimelig resultat", kan den etter annet ledd helt eller delvis falle bort. Her skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien. Det er i tilfelle den som motsetter seg skjevdeling som må godtgjøre at den vil være åpenbart urimelig. Taler "sterke grunner" for det, åpner 59 tredje ledd for at en ektefelle kan gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke kommer inn under første ledd. Et eksempel kan være en bolig som delvis er kjøpt ved hjelp av midler fra arv til den ene og delvis ved hjelp av lån der begge er ansvarlig. Bare den delen som skriver seg fra arven kan kreves skjevdelt, dvs holdes utenfor delingen. Kirsti Strøm Bull/Guri Greve gir følgende eksempel i "Oversikt over familieretten": "Som nevnt skal verdier ervervet på ordinær måte under ekteskapet og gaver mellom ektefellene likedeles. Men hvis sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen også slike midler. Det kan være at ektemannen har en betydelig arv som kan kreves skjevdelt etter ekteskapsloven 59 første ledd. Hustruen har ingen andre verdier enn en liten bankkonto som hun har spart opp under ekteskapet. Denne skal likedeles etter 58, men sterke grunner kan tale for at hun får beholde dette beløpet udelt etter ekteskapsloven 59 tredje ledd." Personlige ting går ikke inn i delingen. LIKEDELING Hvordan virker likedeling for samboere som vil bruke ekteskapslovens regler når boet skal deles? SVAR: Det blir altså samme kjøreregler for samboerne som for ektefeller: Ektefelle A har rett på halvparten av nettoverdien (formue minus gjeld) av det ektefelle B eier som felleseie, mens ektefelle B har rett til halvparten av nettoverdien av det ektefelle A eier som felleseie. Hver av partene kan altså trekke fra den gjeld hver av dem er ansvarlig for. Eller sagt på en annen måte: Man gjør opp hver ektefelles regnskap for seg, og hvis det blir overskudd, skal verdien deles.

18 Vi skal se på et eksempel på hvordan en deling kan foregå. Først ektefelle A: A eier kr gjeld kr = Netto formue kr Dette beløpet fordeles med ( : 2) kroner til hver. Deretter ektefelle B: B eier kr gjeld kr = Netto formue kr Dette beløpet fordeles med ( : 2) kroner til hver. Her vil hver av ektefellene få ( ) kroner. Akkurat det samme beløpet ville ha kommet fram om vi hadde delt nettoverdien av felleseiet på to. Det som skjer er at den som har mest overfører halvparten av forskjellen til den andre. A hadde , B hadde Av forskjellen på ble overført til B, og dermed var likedelingen gjennomført. Begge satt nå igjen med Prinsippet er akkurat det samme om verdiene i felleseiet hadde vært mangedoblet. DEN ENE EKTEFELLEN UT I MINUS Det er når den ene ektefellen kommer ut i minus at framgangsmåten får størst betydning. Vi skal se på samme eksempel som ovenfor, men sier nå at B har en gjeld på kroner, og dermed kommer ut med en netto formue på minus kroner. Da skjer følgende: A har en netto formue som før til hver etter samme oppstilling som ovenfor. B er nå i minus. Det betyr at 0 overføres til A. Men A blir ikke belastet noe av B's gjeld. FORMELL FRAMGANGSMÅTE Til slutt skal vi se på den formelle framgangsmåten ved skifte der man beregner netto i hver rådighetsdel separat: Først må det klarlegges hva hver av ektefellene eier (rådighetsdel). Så skal det foretas ett oppgjør for ektefelle A, og deretter ett oppgjør for ektefelle B. Halvparten av den netto formue for A overføres til B, og deretter overføres halvparten av den netto formue for B til A. Når netto formue regnes ut, skal hver ektefelles gjeld trekkes fra bare i vedkommendes egen brutto formue. KAN OGSÅ SAMBOERE SKIFTE?

19 Når ektefeller skilles, blir det privat eller offentlig skifte når eiendelene fordeles. Kan også samboere gjøre det på samme måten hvis de er uenige? SVAR: Privat kan samboere gjøre som de vil. De kan gjerne få feks en advokat til å skifte mellom dem. Men ellers blir det likt ektefeller med særeie: Hver beholder det hun/han eier. Er det snakk om sameie, må de fordele verdiene. Det skjer i tilfelle etter sameieloven. DEKKET SAMBOERENS GJELD Jeg har betalt mange av avdragene på min samboers gjeld, siden det er jeg som har tjent mest. Kan jeg kreve dette tilbakebetalt hvis det blir slutt på forholdet? SVAR: Kanskje. Er det i et samboerforhold klart at den ene har brukt mye penger på å betale den andres gjeld, kan man nok kunne kreve en kompensasjon for dette etter vanlige regler. Men dersom den ene eller begge samboerne krever at det skal foretas økonomiske fordelinger etter et brudd, kan det være mange andre momenter som skal tas med. Ett poeng til: Gaver kan man ikke kreve å få tilbake. Var avdragene du betalte å betrakte som en gave til din samboer, eller var det utlegg du kunne forvente å få tilbake senere? Noe som kanskje kan tale for retten til å få dekket utleggene er hvis det kan klargjøres at du betalte i tillit til at samlivet skulle vare, og samlivet ikke så lenge etterpå ble brutt av den andre. Det er også mulig at du kan få rett til vederlag fordi din innsats har vært til økonomisk eller annen fordel for partneren. I 1984 åpnet Høyesterett for dette, og også for at vederlag kan gis av rimelighetshensyn. Tidligere hadde Høyesterett ment at vederlag til ekssamboere bare kunne gis med grunnlag i lov eller avtale. LÅNTE PENGER TIL SAMBOEREN Jeg har gitt min samboer et lån. Kan jeg kreve lånet tilbakebetalt nå når forholdet er slutt? SVAR: Normalt er svaret ja. Er det ikke avtalt noe konkret om forfall og tilbakebetaling, går de vanlige reglene ut på at tilbakebetaling skal skje når långiveren sier fra. BETALT MER ENN AVTALT Vi gjorde avtale om hvordan de faste utgifter skulle dekkes oss imellom. Når det nå er slutt, viser det seg at jeg har dekket atskillig mer enn min ekspartner, og mer enn jeg

20 skulle etter avtalen. Har jeg rett til å få tilbake det jeg har betalt for mye? SVAR: Du kan kanskje ha krav på vederlag. Mye vil avhenge av hvor klar avtalen er, og hvor god din dokumentasjon av utbetalingene er. ARBEIDET UTEN LØNN I SAMBOERENS BEDRIFT Jeg har jobbet ganske mye uten lønn for min ekssamboer ved å passe butikken på lørdager og langdager. Er dette noe jeg kan kreve vederlag for ved samboerforholdets slutt? SVAR: Kanskje, men det kan også være momenter i deres økonomiske forhold som trekker i andre retninger. Det står ikke noe om dette spørsmålet vedrørende samboere i loven. Men ekteskapsloven 73 sier at "har en ektefelle gjennom bidrag til familiens underhold, ved arbeid eller på annen måte i vesentlig grad medvirket til å øke midler som er den andre ektefelles særeie, kan han eller hun tilkjennes vederlag fra den andre ektefellen". Det kan - muligens - være et argument for at også en samboer i tilsvarende situasjon bør ha rett på vederlag. LÅN MOTREGNET MOT FRITT OPPHOLD Min ekssamboer krever at jeg skal betale tilbake et lån jeg fikk av ham. Men da må det vel være rimelig at jeg først kan trekke fra husleie for at han bodde fritt hos meg og i tillegg husholdningsutgifter som jeg dekket på vegne av oss begge? SVAR: Kanskje, og kanskje ikke. I slike saker må nok helheten i det økonomiske forholdet mellom dere vurderes. Problemet ditt i denne saken kan bli at det er avtalerettslig sedvane at lån betales tilbake, mens dere mangler avtale om at din ekssamboer skal dekke sin del av husleien. Du står gjerne svakt når du kommer med slikt etterpå. En kvinne kom opp i en tilsvarende situasjon etter fire og et halvt års samboerskap. Her sa retten bl a følgende: "Hvor det som her er tale om et samliv mellom to relativt likeverdige partnere og intet har vært avtalt om gjensidige økonomiske ytelser, antar retten at det under et etterfølgende, ikke på forhånd tilsiktet oppgjør, neppe fører fram, nidkjært å jakte på hver krone pro eller contra i et regnskap i etterpåklokskapens tegn. Har begge erlagt sine regulære driftstilskudd til opprettholdelse av samlivet og det ikke har vært noen markert ubalanse mellom disse, bør det settes sluttstrek for rettigheter og forpliktelser ved samlivets opphør." Retten la til: "Men hvor situasjonen er slik at den ene part dominerer eller har et overtak over den andre eller hvor den ene part kommer eller kan komme i en vesentlig dårligere

21 eller mer utsatt stilling, og hvor det av den grunn er oppstått en markert skjevhet ved forholdets slutt, kan det være grunn til oppretting." Det var ikke tilfelle i denne saken.

22 5) ARV, TESTAMENT ØKONOMISK OPPGJØR MED ARVINGENE Hvis samboeren dør, hva da med den gjenlevende? SVAR: Når den ene dør, kan det - i tillegg til sorgen over å miste sin kjære - få alvorlige økonomiske konsekvenser. Har dere ikke sikret hverandre ved testament og eventuelt en kryssende livsforsikring, blir ofte den gjenlevende dårlig stilt. Vi kan oppsummere situasjonen til den gjenlevende samboer: Du er for det første som samboer ikke arving etter loven. Når samlivet er slutt, har du ikke noe som helst lovmessig krav mot den andre eller arvingene, utover det som du allerede er eier av (i eneeie eller sameie). Men du kan være en såkalt testamentsarving, dvs at din samboer har tatt deg med i sitt testament. Det er bare i slike tilfeller du vil være deltaker i behandlingen av dødsboet. Det vil altså skje et økonomisk oppgjør mellom deg og avdødes (evt andre) arvinger. GJENSIDIG TESTAMENT ELLER LIVSFORSIKRING Noen sier at vi bør sikre hverandre i tilfelle dødsfall ved å tegne en livsforsikring med samboeren som begunstiget. Andre sier at vi bør gjøre det ved å opprette et gjensidig testament. Er det nok med det ene, eller trenger vi både testament og forsikring? SVAR: Uten testament overtar (arver) gjenlevende samboer ikke noe som helst etter den avdøde. Ha det klart. Med livsforsikring, hvor den gjenlevende er begunstiget, går et avtalt beløp til den gjenlevende. Så kan dere avgjøre selv hva dere trenger. I noen tilfeller kan en både-og-løsning være best. TESTAMENT - FORMKRAV Er det vanskelig å skrive et testament? SVAR: Nei, det er ikke vanskelig å lage et testament. Testamentet kan godt være håndskrevet, det behøver ingen advokats underskrift, og det skal ikke føres på et spesielt skjema. Men det skal oppfylle visse formkrav for testamenter: Det må være skriftlig. Det må være to vitner til stede samtidig som begge er klar over at det er snakk om

23 et testament. (VIKTIG!) Den som testamenterer bort noe (testator) skal undertegne testamentet eller godkjenne sin underskrift, mens vitnene er til stede. (VIKTIG!) Vitnene skal underskrive på testamentet mens den som testamenterer bort noe er til stede. (VIKTIG!) Begge vitnene skal være godtatt av den som testamenterer bort noe, og deres underskrift skal være etter hans/hennes ønske. (VIKTIG!) For å oppsummere: To vitner skal være til stede mens du undertegner, eventuelt mens du vedkjenner deg din tidligere underskrift. Vitnene skal også undertegne. De bør bekrefte i testamentet at du skrev under av fri vilje og at du var ved sans og samling, pluss oppgi sine fødselsnumre, navn, adresse og yrke. MERK! Er du tilgodesett i testamentet, kan du ikke være vitne. (VIKTIG!) TIPS! Vi har satt inn disse (VIKTIG!)-markeringene her for å understreke at alt må gjøres nøyaktig slik som vist. Blir det slurvet med ett av punktene, kan det være nok til at hele testamentet kjennes ugyldig. EKSEMPEL PÅ GJENSIDIG TESTAMENT Hvordan kan et gjensidig testament skrives? SVAR: Det kan skrives som følger - med hånd eller på maskin: TESTAMENT Undertegnede Anne Berg født 9. juli 1965 og Calle Dal født 10. oktober 1963 som lever i avtalt samliv bestemmer med dette at den av oss som lever lengst skal arve den andre og rå over arven som sin fulle og hele eiendom. Når lengstlevende er død, skal formuen deles mellom våre respektive arvinger etter loven på grunnlag av verdiforholdet mellom det hver av oss eide ved førstavdødes død. Bergen 6. mai 2013 Anne Berg Calle Dal Undertegnede testamentvitner som er tilkalt av Anne Berg og Calle Dal og som er til stede sammen, bekrefter med dette at Anne Berg og Calle Dal i vårt nærvær har underskrevet dette dokumentet, som de har meddelt er deres gjensidige testament. Vi bekrefter dette med vår underskrift i nærvær av de to testatorer og etter deres ønske. De var begge ved full sans og samling og underskrev testamentet av fri vilje. Bergen 6. mai 2013 Else Fjord Gunnar Haug yrke/bosted yrke/bosted

24 GJENSIDIG TESTAMENT KAN TILBAKEKALLES Vi drøfter om vi skal opprette et gjensidig testament. Men hvor mye binder det hver av oss opp? SVAR: Det er vanligvis samboere og barnløse ektefeller som oppretter gjensidig testament, og hensikten er klar nok: Dere ønsker å arve hverandre. I et slikt testament skal dere ta med begges ønsker. For å svare på spørsmålet: Hver av dere har rett til når som helst å endre sin del av testamentet, eller å tilbakekalle det. Skriv i tilfelle nytt testament med to vitner. Men foretar dere endringer, må den andre få beskjed uansett. Endring eller tilbakekalling er bare gyldig hvis den andre har fått kunnskap om dette før samboerens død - med mindre det var umulig eller det etter forholdene ville være urimelig vanskelig å varsle den andre (arveloven 57 tredje ledd). Ellers kan naturligvis hver samboer opprette sitt eget testament til den andres fordel. Da er det ingen annen varslingsplikt enn den moralske. EKSEMPEL PÅ ENKELT TESTAMENT Hvordan kan et vanlig testament skrives? SVAR: Det kan skrives som følger - med hånd eller maskin: TESTAMENT Undertegnede Anne Berg, født 9. juli 1965, bestemmer med dette at alt jeg etterlater meg skal tilfalle Calle Dal. Bergen 6. mai 2013 Anne Berg Undertegnede testamentvitner som er tilkalt av testator og som er til stede sammen, bekrefter med dette at testator i vårt nærvær har underskrevet dette dokumentet, som hun har meddelt er hennes testament. Vi bekrefter dette med vår underskrift i testators nærvær og etter hennes ønske. Hun var ved full sans og samling og underskrev testamentet av fri vilje. Bergen 6. mai 2013 Else Fjord Gunnar Haug yrke/bosted yrke/bosted TRENGS ADVOKAT? Trenger vi advokat for å være sikker på at alt det juridiske er i orden i forbindelse med et gjensidig testament?

25 SVAR: Ja og nei. Har dere svært oversiktlige og enkle forhold, kan dere kanskje like greit ordne opp selv. Er det andre arvinger enn samboeren, bør dere kanskje bruke advokat for sikkerhets skyld. Mange steder kan man få gratis inntil en halvtimes juridisk hjelp (Advokatvakten). Se gule sider i telefonkatalogen eller klikk på Advokatvakten på nettstedet På nettstedet finner dere også info om gratis rettshjelp fra ulike organisasjoner og om fri rettshjelp-ordningen. Det finnes ingen tinglysingsordning for testamenter og ikke noe sentralt register. Det kan være praktisk å la en advokat oppbevare testamentet (pluss at dere bør beholde hver deres kopi). Du/dere kan også overveie å la en god venn oppbevare en kopi av testamentet, for sikkerhets skyld. Det er også mulig å få oppbevart et originaltestament hos tingretten. Du får kvittering når du leverer det inn. Testamentet blir registrert på ditt personnummer (11 sifre). Etter din død sendes dødsattesten til retten, som vil se at det er deponert et testament på personnummeret. Men retten påtar seg ikke noe økonomisk ansvar om testamentet likevel ikke kommer fram. TIPS! Flytter du til en annen rettskrets, bør du ordne med at testamentet overflyttes dit. SAMBOER MED BARN - TESTAMENT Hvor mye kan en samboer med barn testamentere bort til den andre? SVAR: En samboer med barn kan testamentere bort opptil en tredel av det han eller hun eier til andre enn sine barn, feks til sin samboer. I testamentet kan om det ønskes angis hvilke eiendeler den lengstlevende samboer eventuelt skal få ta ut til seg selv. SAMBOER UTEN BARN - TESTAMENT Jeg har ingen barn. Hvor mye kan jeg da testamentere til min samboer? SVAR: Alt. Du kan i testamentet bestemme over alt du etterlater deg når du ikke har barn. Du kan gi det bort til hvem du ønsker. Du kan bestemme at gjenlevende skal ha samme rett til å sitte i uskifte som en ektefelle, dvs at når gjenlevende evt gifter seg eller dør, går din del av boet til din slekt eller andre du ønsker å tilgodese. Du kan også bestemme at retten til uskifte skal gjelde for bestemte formuesgoder, feks bolig, innbo, hytte. Du kan også sette begrensninger i gjenlevende samboers frihet til å råde over arvede verdier. Alle slike bestemmelser bør i størst mulig grad være gjensidige når samboere setter dem opp. Er du under 18 år, gjelder samme regler, men testamentet må stadfestes av Justisdepartementet (arveloven 48 annet ledd).

26 BARNLØS SAMBOER UTEN TESTAMENT Hva skjer hvis en samboer uten barn ikke har satt opp testament? SVAR: Lar samboere være å føre opp hverandre i testament - noe som er altfor vanlig - arver gjenlevende samboer ingenting etter den andre. Her - uten livsarvinger (barn, barnebarn, oldebarn) - gjelder arverekkefølgen. Det betyr at den avdøde samboers foreldre vil ha rett til å arve alt av hans/hennes verdier. Er foreldrene ikke i live, går arven til deres barn, dvs avdøde samboers søsken. Gjenlevende samboer får ingenting av det avdøde etterlot seg. SAMBOER MED FELLESBARN UTEN TESTAMENT Hva skjer hvis samboere har barn sammen, og den ene dør uten å ha skrevet testament? SVAR: Da vil barnet/barna - enten det er fellesbarn eller avdødes særkullsbarn - arve alle avdødes verdier. Barn arver begge sine foreldre uansett om foreldrene er gift med hverandre eller ikke. En gjenlevende samboer kommer altså mye dårligere ut enn en gjenlevende ektefelle, siden ektefellen kan sitte i uskiftet bo. SAMBOER MED SÆRKULLSBARN UTEN TESTAMENT Hva skjer hvis den ene samboeren har barn fra et annet forhold, og så dør uten å ha skrevet testament? SVAR: Da vil barnet/barna arve alle hans eller hennes verdier. En gjenlevende samboer får ingenting etter den andre. Dette gjelder både om barnet bodde hos den samboerforelderen som nå er død eller hos sin andre forelder. BARNS ARVERETT Er det forskjell mellom samboeres barn og ektefellers barn når det gjelder arv? SVAR: Når en forelder dør, har barnet/barna rett til arv, uansett forelderens sivilstand. Er foreldrene gift, vil gjenlevende ektefelle arve en firedel eller en tredel hvis avdøde har livsarvinger (barn, barnebarn, oldebarn). Dessuten har gjenlevende - hvis ektefellene hadde felleseie - rett til å sitte i uskifte, dvs at andre arvinger ikke mottar sin arv på det daværende tidspunkt.

27 MERK! Det er unntak her for avdødes særkullsbarn. De kan kreve sin arv ut med en gang. Gjenlevende ektefelle kan i uskifte beholde hus og formue til eget bruk. Det er situasjonen inntil han eller hun velger å skifte, gifter seg på ny eller dør. TIPS! Samboere har fått styrket sin arverett fra 2009: Den som var samboer med den avdøde ved dødsfallet, og som har, har hatt eller venter barn med den avdøde, har rett til en minstearv på fire grunnbeløp i folketrygden (4G) ved dødsfallet, selv om det er livsarvinger etter arvelateren. Denne retten er direkte i kraft av arveloven ( 28 b). Denne arveretten kan utvides eller innskrenkes ved testament. Om arveretten reduseres, skal samboeren ha fått kunnskap om testamentet før arvelateren døde. Denne arven til samboeren går altså foran barnas pliktdelsarv der boet ikke er stort nok til å dekke begge deler. TIPS! Etter fem års samboerskap uten felles barn er det fra 2009 mulighet for økt arverett. Dette gjelder hvis den avdøde hadde særkullsbarn. Samboere som ikke har felles barn, har ikke arverett etter hverandre direkte i kraft av loven. Men har de vært samboende i minst de siste fem årene før dødsfallet, kan de opprette testament hvor den andre skal ha rett til en minstearv opp til 4G. Denne minstearven til gjenlevende samboer går altså foran pliktdelsarven til avdøde samboers særkullsbarn i tilfeller der boet ikke er stort nok til å dekke begge deler. Men her er altså forutsetningen at samboerne har ønsket det slik og har skrevet det inn i testament. Samboere kan også disponere i testament den såkalte frie tredelen. MERK! Uten testament og uten fellesbarn arver barnet/barna alt sammen etter den avdøde umiddelbart. En gjenlevende samboer har ikke rett til å sitte i uskifte med felles bolig og innbo. AVTALE MED AVDØDE SAMBOERS BARN Er det mulig å gjøre en avtale med barna, slik at jeg kan fortsette å bo i vår felles bolig, med de møblene vi har osv - selv om min avdøde samboer egentlig var eier av ganske mye av dette? SVAR: Du kan i utgangspunktet ikke sitte i uskiftet bo slik en ektefelle kan. Dersom din samboer hadde umyndige særkullsbarn eller dere har umyndige fellesbarn, kan det være spesielt vanskelig å få til en avtale om bolig og innbo, siden fylkesmannen kommer inn i bildet for å ivareta barnas interesser dersom det dreier seg om verdier på mer enn 2G. G er på kroner fra 1. mai Men det går an,