Sjølvtillit ta ordet!

Transkript

1 Sjølvtillit ta ordet! I organisasjonslivet kjem ein stadig bort i nye og kanskje litt skumle situasjonar. Ei undersøking viser at fleire er meir redde for å tale i store forsamlingar enn for å døy! Kvifor spring nokon på talarstolen så snart det byr seg eit høve? Kva må til for å våge å ta opp telefonrøret, slå nummeret til ein stortingsrepresentant og fortelje at no må nokon snart få skikk på denne kulturpolitikken!? Kvifor tør nokon å stå i spissen for eit ungdomslag? Svaret ligg nok nær ordet sjølvtillit. Under dette emnet er det viktig å få kursdeltakarane til å kaste seg ut i nye situasjonar, oppleve meistring og sjølv finne fram til svara. Det er derfor tatt med ein del bakgrunnsstoff om det å tale i forsamlingar, men først og fremst finn du oppgåver deltakarane kan bryne seg på. Emnet er delt i to deltema: Sjølvtillit og respekt Ta ordet! 1

2 Innhald Lærarrettleiing: Sjølvtillit ta ordet! s. 1 Innhald s. 2 Sjølvtillit og respekt s. 3 Rettleiing s. 3 Bakgrunn s. 3 Lysark / powerpoint s. 3 Oppgåver s. 4 Ta ordet! s. 5 Rettleiing s. 5 Bakgrunn s. 5 Lysark /powerpoint s. 5 Til å dele ut s. 6 Oppgåver s. 6 Tilleggslitteratur: Vi har den glede å presentere s. 9 Til å dele ut: Taleteknikk s. 13 Lysark /powerpoint: Om sjølvtillit Finst det eigentleg superheltar? Den som gir respekt får respekt Framføringa Tips til framføringa (3 lysark) Fantasi og røyndom 2

3 Sjølvtillit og respekt Rettleiing: Skal ein nå lenger og gje seg i kast med nye utfordringar er det godt å ha ein porsjon sjølvtillit med seg. Det finst ingen trylleformel for god sjølvtillit, men mange små og store situasjonar er med å bygge ein som menneske. Respekt er heller ikkje noko ein får eller gir av seg sjølv. Det må ein gjere seg fortent til. Desse faktum er utgangspunktet for dette temaet. Det viktige med emnet er at deltakarane blir medvitne rundt kva dei sjølv meiner skaper sjølvtillit og respekt, og blir kjent med kva andre meiner. Samtale og praktiske oppgåver er fint å bruke for å gje deltakarane nye tankar. Bakgrunn: Kva er sjølvtillit, og kva kan vere med å gje menneske god eller dårleg sjølvtillit? Både oppvekst, skulegang, vener, fritid, familie og situasjonen her og no er faktorar som spelar inn. Alle kjenner seg trygge i enkelte situasjonar og utrygge og små i andre. Mange kan framstå som sjølvsikre utan eigentleg å vere det. Sjølvtillit handlar om å vere trygg i ulike situasjonar, om å tru på seg sjølv, vite kven du er og å våge å stå fram med eigne meiningar og vise kven du er. Erfaringar, meistringskjensle og andre sin respons på dine eigenskapar er med å gje sjølvtillit. Det viktigaste er kor fornøgd du er med deg sjølv, ikkje kva andre meiner. Hald fast ved dine gode sider ikkje overfokuser det du ikkje er så fornøgd med. Det er ikkje krise om du ikkje meistrar alle situasjonar like godt det er menneskeleg. Du sjølv er ofte din verste kritikar. Respekt er noko ein kan få som menneske og noko ein kan ha ovanfor andre menneske. Det handlar om å prøve å forstå andre og å bli forstått. Om å godta andre sine meiningar og å bli godtatt for sine eigne meiningar. Om å godta andre sin bakgrunn og å få aksept for eigen bakgrunn. Om å tolerere at andre tar upopulære avgjersler og å måtte ta slike avgjersler sjølv. Respekt kan henge saman med makt. Du kan få respekt fordi du er autoritær eller fordi du er ein autoritet. Det er stor forskjell mellom desse. Regelen er: Den som gir respekt får respekt. Lysark / powerpoint: - Om sjølvtillit - Finst det eigentleg superheltar? - Den som gir respekt får respekt 3

4 Oppgåver: Kva er sjølvtillit? Bruk metoden post-it metodar (sjå metodedelen). Alle deltakarane skal skrive ned på ulike post-it lappar kva dei meiner sjølvtillit er. Alle les opp etter tur og lappane blir hengt opp på ei tavle eller ei flippoverblokk. Til slutt skal nærslekta ord systematiserast og ein skal komme fram til nøkkelord rundt temaet. Eventuelt kan ein byte ut spørsmålet med: Kva gir meg god sjølvtillit? Ei øving som er fin som ein oppstart til temaet. Tid: min. Høg og låg respekt Kurslærar har skrive ned nummer frå 1 til 5 på post-it lappar, eitt nummer på kvar lapp. Same nummeret kan skrivast fleire gongar. Det skal vere like mange lappar som det er deltakarar. Kvar deltakar skal feste sin lapp i panna eller på brystet utan å sjå på nummeret. Deltakarane får no vite at dei med låge nummer skal bli vist liten respekt, dei med høgt nummer stor respekt. Alle skal så vandre rundt på golvet og snakke med kvarandre, og dermed indikere kor stor respekt dei har for den andre. Etter ca. fem min. stoppar øvinga og kurslærar spør kven som trur dei hadde nummer 1 på lappen, nummer 2 osv. Korleis merka dei det? Korleis kjentest det ut å ha høg og låg respekt? Tid: min. Kafédiskusjon: Sjølvtillit og respekt Bruk metoden kafédiskusjon (sjå metodedelen). Del i to (eller fire) grupper. Spørsmålet som skal diskuterast på den eine kafeen er: Kva gir god sjølvtillit? På den andre kafeen skal deltakarane diskutere spørsmålet: Korleis kan ein få respekt? Hugs at deltakarane skal byte kafé etter ei tid. Kafévertane tar imot ny gruppe og presenterer resultatet for alle til slutt. Deltakarane kan òg nytte metoden illustrer eit omgrep til dette temaet. Tid: min. 4

5 Ta ordet! Rettleiing: Vi har den glede å presentere Glede for nokon ja, men langt frå alle... Å tale i forsamlingar er skummelt. Men mykje blir betre med erfaring. Derfor er det berre for deltakarane å hive seg ut i det. Men hugs at enkelte har nok med berre å skulle seie sitt eige namn høgt. Dette emnet startar med nokre tips til dei som skal ta ordet. Bruk gjerne presentasjonen på lysark/powerpoint som utgangspunkt for ein samtale om dette med deltakarane. Deretter er det tid for å utfordre seg sjølv litt Bakgrunn: Sveitte hender. Hjartebank. Lett skjelving. Tørr i munnen? Må på do! Du kjenner sikkert igjen kjensla. Trøysta er at mange har det på same vis. Faktisk dei aller fleste som seier noko framfor ei forsamling. Enkelte er berre betre til å skjule det. Men har ein først vågd å ta steget, kan det vere greitt å ta med seg nokre tips på vegen. Ein tale, ein presentasjon eller eit innlegg bør ha ei innleiing, ein hovuddel og ei avslutning. Den skal vere som katten, med hovud, kropp og hale. Ein god regel er: Sei kva du skal seie, sei det, og sei kva du har sagt. Før du entrar arenaen, prøv å la kroppsspråket signaliserer ro og tillit. Få overblikk og augekontakt. Innleiinga bør starte med ein kort presentasjon av deg sjølv (om presentasjonen før ikkje var tilstrekkeleg). Unngå unnskyldningar som dette kjem litt uførebudd eller med meir tid ville talen blitt betre. Hugs å bruke klar stemme og passeleg tempo. Så skisserer du ein liten disposisjon for framføringa. Kva hovudmoment vil du ta for deg? Under sjølve framføringa bør du tenke på at du skal selje ein bodskap. Snakk direkte til tilhøyrarane og klargjer kva dette betyr for dei. Augekontakt er viktig for å fange merksemd og få tilhøyrarane til å forstå at dette vedkjem dei. Utrykk deg presist og punktvis. Marker overgangane mellom kvart punkt. Ta korte pausar etter viktige poeng. Ta for deg motargumenta mot eigne standpunkt på ein positiv og sakleg måte, og prøv å komme motstandarane i forkjøpet med argumentasjonen din. Hald deg til tida. Manus bør du bruke berre unntaksvis. Ta heller med ein lapp med stikkord slik at du kan halde tråden, men snakke fritt. I avslutninga bør du nemne dei viktigaste poenga på nytt. Gå rett på sak, vis til innleiing og målsettinga, marker bodskapen og avslutt med ein appell. Tipsa er henta frå boka Anti-snillisme av Gisle Espolin Johanson (tipslista i heilskap nedanfor). Lysark / powerpoint: - Framføringa - Tips til framføringa (3 lysark) - Fantasi og røyndom 5

6 Til å dele ut: - Taleteknikk Oppgåver: Hei, eg heiter Alle deltakarane skal reise seg opp, ein etter ein, (eventuelt stille seg på ein bestemt stad der alle ser dei), og sei namnet sitt og ein liten ting om seg sjølv. T.d. hei eg heiter Peter, og eg likar snop. Dette er ei øving som kan vere med å bryte isen og ei kort øving i å stå framfor andre. Tid: ca 5 min. Ordliste Bruk lista nedanfor eller lag di eiga liste. Deltakarane skal velje eit nummer mellom 1 og 30. Leiaren seier ordet, og deltakarane skal med ein gang sei noko om dette ordet (frå stolen sin eller framfor dei andre) i eit halvt til to minutt. Tid: min. Foredragsemne Bruk lista nedanfor eller lag di eiga liste. Deltakarane seier eit tal mellom 1 og 20, og leiaren les opp. Kvar deltakar får litt tid til å tenke seg om, og får så 2-3 minutt til å gjennomføre oppgåva. Tid: min. 6

7 «Ordliste» Lederen har laga ferdig ei liste med ord. F.eks. som følgende: 1. skuff 2. bord 3. radio 4. golv 5. hunder 6. lamper 7. filleryer 8. neser 9. viskelær 10.hår 11.fortau 12.baller 13.tenner 14.tannbørste 15.stoler 16.lenestoler 17.kluter 18.dyner 19.blyanter 20.blader 21.tak 22.kniver 23.øyer 24.tepper 25.skrivebord 26.skjeer 27.visper 28.kniver 29.katter 30.ringer Deltakerne velger et nummer. Lederen sier ordet, og deltakerne skal med en gang si noe om dette ordet i ett eller to minutter. Ta det gjerne opp på band dersom deltakerne er enige i dette. Arbeidsmåter i 4H 7

8 «Foredragsemner» Deltakerne får litt tid til å tenke seg om, og får så 2-3 minutter til å gjennomføre oppgava. 1. Min første dag som torskefisker 2. Da jeg sydde meg bukse 3. Slik strikker du en puddel 4. Slik trener du deg i å vifte med øra 5. Da jeg holdt tale i Stortinget første gang 6. Om sokker på beina om natta, og deres betydning for nattesøvnen 7. Mitt første frieri 8. Hvordan man snekrer et bord 9. Derfor vifter jeg med tærne når jeg sover 10.Da jeg vant utforkonkurransen i OL 11.Min store lidenskap kameler 12.Fordelen ved å ha flere farger på håret 13.Min beste kakeoppskrift 14.En kanarifugl forteller 15.Bukseselenes betydning 16.Slik lager du sildekaker 17.Hvorfor jeg gjerne vil gjøre en bestemt 4H-oppgave 18.Om betydningen av skopuss 19.Slik reiser du et telt 20.Mine hemmelige lyster Arbeidsmåter i 4H 8

9 Vi har den glede å presentere... Det er ingen vei tilbake. I løpet av de neste 30 sekunder vil du ha skapt den forventning, det image, som det blir vondt å snu på senere, nemlig bildet av personen som trives med sin oppgave, den profesjonelle som det skal bli gøy å høre på eller bildet av fumler n den litt uforberedte, kjedelige typen som med hele sin fremferd signaliserer at her kan det bli godt å ha en avis å lese i. 1. Innta arenaen rolig og bestemt. Enten du skal opp på en talerstol, inn til et møte eller allerede sitter vel plassert ved konferansebordet; fra det øyeblikk ditt navn er nevnt, så prøv å la kroppsspråket signalisere fasthet, ro og tillitsfullhet. Skal du opp til en talerstol (e.l.), så ikke slep deg opp. Ikke far opp heller. Unngå kollisjon med foregående taler. Ikke se ned, men gå heller ikke med nesa i sky. Ikke vær distre, ikke fuml, ikke røp dine lidelser (hvis du har noen). Få overblikk. Få øyekontakt. Og sett i gang. 2. Unngå uvanene. Du har kommet frem til talerstolen, og det er fremdeles 10 sekunder igjen før din skjebne er beseglet. Pass nå på at du ikke starter opp med typiske uvaner som du finner hos: 1. Fingerknekker n, som «brekker» sine fingre og gnir sine hender som om det skulle være 20 C. 2. Hoster n som kremter og harker men aldri har noe i halsen. 3. Stakkator n, som med sine lange, unødvendige pauser overgår den mest salvelsesfulle prest. 4. Stirrer n, som av frykt for å ikke få kontakt sender tilhøreren ned under bordet med sitt blikk. 5. Omstreifer n som aldri når helt fram til talerstolen, for det virker så vitalt hvis man spaserer litt omkring mens man snakker. (?) 6. Statuen, som er stiv, alvorlig og livløs. 7. Lener n, som uten talerstolen (eller stolryggen) å klamre seg til, ikke ville greidd å holde seg oppreist. 8. eller Jongløren, som tiltrekker seg alles oppmerksomhet ved sin evne til å fange opp snurrende tusjpenner i luften. Uvanene er mange, men la meg stoppe her. Trekk pusten dypt. Slapp av. Dette blir gøy. Dette går bra. Ready Go! 9

10 3. Presenter deg. Dersom introduksjonen av deg ikke var tilstrekkelig klargjørende, så begynn med en kort presisering av de kvalifikasjoner som gjør ditt nærvær berettiget. Hvilken bakgrunn har du som gjør deg enestående når det gjelder det aktuelle tema? Hvorfor skal vi lytte til ditt råd? Hvorfor skal vi ha tillit til deg? Ikke besvar disse spørsmål direkte, men uttrykk deg slik, at vi andre sitter igjen med følelsen: «Han der har jeg tro på!» Fremføringen 1. Husk, du er selger. Dette er ikke en forelesning. Dette er SALG. Du skal selge et budskap. Du skal få tilhørerne til å kjøpe dine argumenter, til å akseptere dine tanker og til og med godta ditt forslag. Jeg tillater meg å repetere et poeng fra forberedelsesfasen: Ta utgangspunkt i tilhørerens situasjon. Redegjør for hva ditt budskap betyr for ham, for hvordan ditt «produkt» kan tilfredsstille hans behov. 2. Unngå unnskyldningene. «Beklageligvis fikk jeg beskjed så sent at det har blitt liten tid til forberedelser» «Egentlig skulle kollega Frantzen lagt frem saken,...» «Dere må unnskylde at transparentene er litt uklare» «P.g.a. den håpløse trafikken er jeg dessverre litt sen». Kutt ut alle disse snillistiske forklaringer. Ignorer de passerte minus-faktorene. Det som har skjedd, har skjedd. Gå rett på sak med ro og sikkerhet. Det virker uvant for tilhørerne. Det skaper oppmerksomhet og nysgjerrighet. 3. Vis entusiasme. Vis at du tror på ditt eget budskap, vis at du gløder for saken. Ikke vær beskjeden og grå. Vis at du fryder deg i den rolle du har. Vis vitalitet. Din kropp, dine bevegelser, din stemmebruk bygger vel så mye opp under ditt budskap som dine ord. Tenk deg Terje Vigens mange vers lest opp monotont og dødt. Folk ville kjede seg i hjel. Lest opp med innlevelse og engasjement derimot, vil nøyaktig samme budskap medføre at det ikke er et tørt øye blant tilhørerne. Det som kreves er at du tør å utfolde deg, tør å gi bitte litte grann av deg selv. 4. Få øyekontakt med hver enkelt tilhører. Ikke stirr ham i senk, men se på den enkelte slik at hver og en får følelsen av at det pågår en samtale bare mellom deg og denne ene. Typiske feil er, når ditt blikk røper at det ikke er enkeltindivider til stede, at det du ser kun er en stor konturløs amøbe. Frykten for å bruke blikket kan i et møterom gi seg utslag i at du stirrer ned i papirene, ut av vinduet eller ensidig på møteleder. Samtidig ignoreres de øvrige tilstedeværende, og på 10

11 samme måte som de forsvinner inn i en tåkeheim for deg, slik forsvinner også du for dem. Sett deg det mål å få en på-to-manns-hånd-kontakt med hver og en av tilhørerne. 5. Bruk navn og eksempel tilhørerne kjenner. I tillegg til blikket bruk navn på de tilstedeværende, på firmaer, avdelinger og personer tilhørerne kjenner. Marker at du snakker om deres verden, om deres arbeidssituasjon, ikke om deg og ditt. 6. Innled med din disposisjon. Start med å presisere hensikten med ditt innlegg. Beskriv deretter kort din disposisjon. Ved å beskrive hvor du vil begynne, hvor du vil ende, og de faser du passerer underveis, skaper du en forventning, en «mental set». Disposisjonen blir knagger som detaljene kan festes til. Pass imidlertid på at din indikering av hvor du vil hen ikke tar brodden fra din avslutning. 7. Vis til din disposisjon underveis. For å minne deltakeren om tråden i innlegget er det en hjelp at du underveis angir hvilket hovedpunkt eller underpunkt du er kommet til. For du begynner på et nytt hovedmoment i din disposisjon ber du oppsummere siste tema, markere at du går over til neste «kapittel» og minne om den bærende idé i ditt innlegg. De «glidende» overganger uten antydning av at fokus er endret, medfører at den ukonsentrerte tilhører mister kontakten totalt. 8. Uttrykk deg presist og punktvis. Ber du guttungen gå ned på supermarkedet for å kjøpe melk, brød, poteter, en ost og Dagbladet, kan du være sikker på at han glemmer en av delene. Sier du derimot: «Per, det er 5 ting du må kjøpe for meg», og i tillegg understreker hvert enkelt punkt, da er sannsynligheten stor for at budskapet sitter. Det samme råd gjelder for ditt innlegg. Vær spesifikk og presis. Unngå munnhell, intetsigende ordgyteri og slitte klisjeer. Marker dine standpunkter, og poengter nummereringen når du lister opp flere momenter. Spesielt når du innleder og oppsummerer, kan en nummerering av viktige punkter være på sin plass. 9. Kom skeptikerne i forkjøpet. Ta brodden fra forventete motforestillinger ved å innrømme deres berettigelse. Argumenter deretter saklig for din oppfatning av at motforestillingene har liten betydning i den store sammenheng. Pass på at du ikke etterlater deg et inntrykk av at du er ute etter å knuse enhver motstander. Det virker mot sin hensikt. Vis respekt og ærlig nysgjerrighet overfor den skepsis tilhøreren sitter med. Greier du å formidle saklig og positiv holdning i denne delen av ditt innlegg, er du kommet et langt skritt videre når det gjelder å skape aksept for ditt budskap. 11

12 10. Provoser, men med et smil. Det er utrolig hva du kan si med et smil. Litt provosering burde derfor være akseptabelt. Provokasjon kan irritere eller forarge, men den kan også bidra til at tilhørerne vekkes, til latter og til å konkretisere budskapet. Du ber derfor ikke være så redd for å vise tenner, men sørg for at det ikke er tvil om at du gjør det med et vennlig og konstruktivt sinn. 11. Få opp farten. Langsom tale og slappe bevegelser passer bedre for en søvnterapeut enn for en dyktig saksfremlegger. Tilhørerne detter av lasset når det blir flere mil mellom hver setning. For å få opp tempoet og for å få flyt og overbevisning inn i innlegget, må du kunne stoffet så godt at du kan frigjøre deg fra ditt manuskript. Blås i om enkelte detaljer blir borte i farten. Din vitalitet og entusiasme er viktigere enn et glemt moment som det i realiteten bare er du selv som savner! 12. Avslutt med en appell. Hva har vært hensikten med ditt innlegg? Hva har vært den røde tråd? Nå kommer den avgjørende test på oppbygningen og gjennomføringen av ditt innlegg. Gå rett på avslutningen uten kjedelige innledninger som «Jeg skal nå avslutningsvis få oppsummere mitt innlegg og trekke noen konklusjoner...». Unngå fristelsen til å la nye assosiasjoner eller gjenoppstandelsen av glemte faktorer bli starten på et nytt innlegg. Prøv sågar å unngå den litt intetsigende floskel: «Takk for oppmerksomheten». Henvis heller konkret til din målsetting og innledning. Foreta en kort og punktvis oppsummering. Marker ditt budskap. Lever din appell (be om oppdraget) og kom deg ut. Frå boka «Anti-snillisme» av Gisle Espolin Johanson 12

13 Taleteknikk Tips: Desse få tipsa vil ikkje gjere deg til ein stortalar i ei handvending, men kan hjelpe deg til å unngå dei verste unotane. 1. Rett før. Ver godt førebudd, slapp av, ver vaken og merksam. Hugs målsettinga med diskusjonen eller arrangementet. 2. Opning. Kom aldri med orsakingar eller kritikk av arrangementet («Dessverre fekk eg for kort varsel»). Gled deg - vær blid. Opninga er viktig, den skal skape interesse for deg og kontakt med tilhøyrande. 3. Augekontakt. Augo kan forstyrre og distrahere dersom dei går mot taket eller ut av vindaugo. Sjå på tilhøyrarane, korleis er interessa, blir du skjøna eller må du ordlegge deg på ein annan måte? 4. Stemmeklang. Pratar du høgt nok? Er du inspirert eller er stemma «dauv»? 5. Artikulering. Tydeleg lyddanning med tunge og lepper. Gløym ikkje å bruke underkjeven. 6. Veksling. Veksling i stemmeklang og tempo lettar forståinga. Pausar er nødvendig for å få naturleg flyt. 7. Ugras. Ordbruken må tilpassast forsamlinga. Pass opp for klisjear (sjølvsagde ord og vendingar) og «finord». 8. Fri frå manus. Er engasjementet naturleg og direkte, eller blir du hindra av manus? Ikkje les opp anna enn faktiske opplysningar. 9. Visualisering. Spelar du på synssansen med godt valde verkemiddel? Rett bruk av fakter - mimikk. Rett bruk av hjelpemiddel. Tydelege og skikkelege plansjar. 13

14 10.Innhald. Er det utarbeidd for deltakarane og det resultatet du ønskjer? Rett vanskegrad? Meistrar du stoffet, og har du gode «interesseknaggar» 11.Unotar. Uheldige rørsler og utsegn kan forstyrre eller verke negativt inn på måten tilhøyrarane oppfattar deg og det du seier. 12.Tida. Rimeleg lengde. Slik det vart avtalt! 13.Avslutninga. Den må svare til målet, tene bodskapen, og bør vere like godt førebudd som opninga. Desse detaljane er viktige, men ikkje det mest vesentlege. Det er å klargjere dei synspunkt du meiner er målet med innlegget. Med andre ord: «Nådde du fram med bodskapen?» Grunnkurs i organisasjonsarbeid (redigert) 14