NOTAT 1. INNLEDNING. Figur 1. Planområde. Asplan Viak AS Side 1

Transkript

1 NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Konsekvensutredning Notodden flyplassformål Del: Konsekvensutredning naturmangfold Dato: Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Hallvard Holtung, Ingvild Johnsen Jokstad Oppdrag nr: INNLEDNING I forbindelse med planer om reguleringsplan for Notodden flyplassformål, Notodden kommune er det gjennomført en naturfaglig kartlegging i planområdet. Planområdet ligger i grensen til Semsøyene naturreservat. Det er utarbeidet et planprogram for tiltaket av Søndergaard Rickfelt AS, og planprogrammet er fastsatt av teknisk utvalg i Notodden kommune Under utredningsbehov står det under naturmiljø: Området skal undersøkes av fagkonsulent mht. særskilt viktige naturtyper. Dette omhandler i hovedsak landmiljø. Om tiltaket kan ha betydning for vannmiljø skal vurderes og eventuelle konsekvenser skal utredes. Det vurderes å justere litt på grenseoppgangen mot naturvernområdet, det skal evt. konsekvensutredes. Varslet plangrense vises nedenfor. Undersøkelser utføres i tråd med DN- håndbok Formålet med tiltaket er tilrettelegging for flyskole med inntil 400 studenter, samt mulighet for flyverksted og flyoppstillingsplasser. Det skal avsettes en ca. 30 meter buffer mot Heddøla som grøntstruktur/lnf. Byggegrense mot Heddøla er satt 50m fra strandlinjen. Det kan etableres veier nærmere, men ikke i grønnstrukturen. Fastsatt plangrense vises nedenfor Figur 1. Planområde. Asplan Viak AS Side 1

2 Figur 2. Foreløpig reguleringsplankart. Asplan Viak AS Side 2

3 2. METODE Det er gjennomført naturtypekartlegging etter Miljødirektoratets håndbok 13 (dvs. kartlegging av spesielt viktige områder for naturmangfold) og konsekvensutredning etter Statens Vegvesen håndbok 712. Dette er standard metodikk ved vurdering av naturmangfold i plansaker. Figur 3. Vegetasjonsrik kantsone mot Heddøla med artsrike fuktenger. 3. NATURFORHOLD OG MENNESKELIG PÅVIRKNING Planområdet består hovedsakelig av fulldyrket mark samt en stedvis ganske bred kantsone med natur mot Heddøla og et areal med gråor-heggeskog i nordøst i grensen av Semsøyene naturreservat. For øvrig ligger en campingplass med noen hytter innenfor planområdet uten særlige naturverdier. Det er også noen små kantsoner med naturlig vegetasjon mellom partiene med dyrket mark. To viktige naturmiljø (naturtypelokaliteter) er registrert innenfor planområdet; 1) kantsone mot Heddøla og 2) gråorheggeskog i forlengelsen av Semsøyene NR, se kapittel 3.1 og 3.2, samt beskrivelse av naturtypelokalitetene i vedlegg. 3.1 Kantsonen mot Heddøla Kantsonen mot Heddøla er viktig og hele denne kantsonen ligger inne i Naturbase som svært viktig naturtypelokalitet med verdi (A). Denne kantsonen har både en landskapsøkologisk og biologisk verdi. Intakte kantsoner langs vann og vassdrag har viktige landskapsøkologiske funksjoner som spredningskorridorer, leveområder og intakte kantsoner er blant annet viktige for fisk. Det aller meste av denne kantsonen er også en viktig naturtypelokalitet med verdifulle vannkantsamfunn, gråorheggeskog og flomløp og flomdammer. Helt i nordvest er det en gammel steinfylling mot Heddøla. Denne delen av kantsonen er ikke vurdert som spesielt biologisk viktig, men har en landskapsøkologisk funksjon. Det er derfor overlappende lokaliteter på strekningen. Asplan Viak AS Side 3

4 3.2 Forlengelse av Semsøyene naturreservat I forlengelsen av Semsøyene naturreservat er det registrert en verdifull gråor-heggeskog. Denne var opprinnelig tatt med i planforslaget, men er nå tatt ut av planen. Isolert sett har den ikke høyere verdi enn lokalt viktig (C), men på grunn av at lokaliteten ligger i forlengelsen av Semsøyene NR og også er en buffer for reservatet, er den vurdert som viktig (B). Spesielt viktig er et gammelt elveløp/flomløp i søndre del av lokaliteten. Det bør nevnes at Semsøyene NR er et unikt natur- og verneområde i Telemark, da reservatet er det største området med naturtypen gråor-heggeskog i Telemark. Det er sjeldent at et så stort område med denne naturtypen er vernet. Store deler av de store elveslettene og deltaområdene i innlandet i Norge er nedbygd, dyrket opp eller oppstykket/fragmentert. Skogteigen utenfor reservatet utgjør ca. 2% av naturtypen innenfor reservatet. Naturtypelokaliteten er på ca. 15 daa (14,8 daa) Semsøyene NR er for øvrig på 695 da. Figur 4. Flomløp (gammel del av elvesving) på lokaliteten Semsøyene NR N. Asplan Viak AS Side 4

5 3.3 Naturtypelokaliteter Det er registrert to naturtypelokaliteter, dvs. spesielt viktige områder for biologisk mangfold i det opprinnelige planområdet som ble kartlagt. I forbindelse med planprosessen er lokalitet 1 tatt ut av planen, men naturmiljø-utredningen tar allikevel med seg beskrivelsen av denne lokaliteten. Naturtypelokalitetene er en lokalitet med gråor-heggeskog nord for Semsøyene NR med navn Notodden lufthavn S. (lok 1) og en lokalitet med flommarksskog og vannkantsamfunn med navn Heddøla bru (lok. 2), se figur under. Figur 5. Lokalitet 1, Semsøyene NR N. markert med oransje skravur. Asplan Viak AS Side 5

6 Figur 6. Lokalitet 2, Heddøla bru, markert med oransje skravur. 4. BESKRIVELSE AV TILTAKET OG KONSEKVENSVURDERING Etter av tiltaket er justert, er det hovedsakelig campingplass, dyrket mark og et mindre skogholt og små kantsoner langs veger og jordekanter som vil bygges ned. De registrerte naturtypelokalitetene vil ikke bygges ned. Konsekvensgraden er vurdert som liten negativ konsekvens på basis av arealbeslag. Foruten naturtypelokalitetene er det helt ordinære områder mht. til naturmangfold som berøres. Fulldyrket mark og campingplassen har liten verdi og liten konsekvens for naturmangfold. Det vil være mange mennesker som jobber eller studerer i området dersom planene realiseres i full skala. Dette kan medføre økt ferdsel inn i naturreservatet. Dette kan igjen medføre behov for kanalisering av ferdsel i reservatet. Dette kan i verste fall påvirke naturverdiene negativt, men omfanget av ferdsel i reservatet blir trolig lite og konsekvensene blir trolig liten. Disse vurderingene er usikre. Asplan Viak AS Side 6

7 5. SKJØTSEL OG HENSYN Dersom naturtypelokaliteten Heddøla bru reguleres som hensynsområde natur med tilhørende reguleringsplanbestemmelser som ivaretar skog og død ved (spesielt flommarksarealene) vil det være positivt for naturmangfoldet. Følgende tekst foreslås som reguleringsplanbestemmelser for lokaliteten: All flommark og flommarkskog bør være urørt uten hogst. Eventuelle fremmede arter eller gran kan tas ut skånsomt. Oppe på «terrassekanten» kan enkelte trær plukkhogges ved behov, men gamle, storvokste trær, og trær med døde deler bør ikke hogges. Det må ikke gjennomføres flatehogst på terrassekanten. Det bør planlegges for grøntstruktur innenfor planen. Halvstore trær bør bevares i planen dersom det er mulig. Ved innplanting av nye trær bør det brukes stedegne norske trær, og spesielt ask (sjekk ifht sykdom), spisslønn og eik kan på sikt bli viktige trær for det biologiske mangfoldet. Dersom tiltaket godkjennes og områder skal beplantes, må ikke fremmede arter oppført på svartelista benyttes. 6. LITTERATUR Miljødirektoratet, Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok med revidert faktaark fra Statens vegvesen Konsekvensanalyser. V712 i Statens vegvesens håndbokserie. 224 s. Asplan Viak AS Side 7

8 Vedlegg 1. Beskrivelse av naturtypelokaliteter Lokalitetsnavn Naturtype Utforming Verdisetting Areal Heddøla bru Flommarkskog Åpen flommark Flompåvirket bjørke- og vierskog Rik grasflommark Viktig (B) 13,2 daa Figur 7. Kantsone med vannkantsamfunn og flommarkskog langs Heddøla. I øvre del av bildet (i nord) ses Heddøla bru. Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Rune Solvang i forbindelse med konsekvensvurdering av reguleringsplan ved Notodden lufthavn. Lokaliteten inngår som en liten del av hele elvestrekningen langs Heddøla fra Moen til utløpet i Heddalsvannet. Nedre del av Heddøla er kartlagt som en egen naturtypelokalitet (BN , Heddøla nedre). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Heddølas østre bredde. Lokaliteten er i nord avgrenset av utfylte steinmasser i Heddøla, i sør av en smal kantsone der vannkantvegetasjonen smalner inn, og i øst av dyrket mark. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av åpen flommark, vannkantsamfunn og flommarkskog langs Heddølas østre bredde. Flommarkskogen er kartlagt som flompåvirket bjørkeog vierskog. Kantsonene er stedvis brede med flommarkskog, flomløp og flomdammer (uttørket under befaring). Av hensyn til arrondering er også brattkanten fra flommarksarealene opp mot dyrket mark, og en smal kantsone med tørrere skog oppe på terrassekanten inkludert i avgrensningen. Asplan Viak AS Side 8

9 Artsmangfold: Tresjiktet i flommarksarealene er dominert av gråor, svartvier og hegg samt istervier, gråselje, svartor, krossved, trollhegg og selje. På terrassekanten er det bjørk, osp og rogn. Vannkantsamfunnet er relativt variert og artsriktmed arter som elvesnelle, myrhatt, sverdlilje (en dellokalitet), strutseving, skogburkne, engforglemmei, fredløs, gulldusk, vendelrot, skogsivaks, myksivaks, sløke, nyseryllik, åkermynte, myrmaure, flaskestarr, bekkeblom, vassrørkvein, strandrør, kvasstarr, sennegras, flaskestarr, gulstarr og noen tuer med langstarr. På små mudderbanker er det registrert evjesoleie. I vann er krypsiv, hesterumpe og tusenblad registrert. Vannvegetasjon er i liten grad kartlagt. Den rødlistede arten buesivaks (NT) ble ettersøkt, men ikke registrert. Arten har et kjerneområde i Norge langs Heddølas elveslette. Typiske arter for lågurt- og småbregneskog er registrert på terrassekanten. Blåveis, som er en representant for rik lågurtvegetasjon, er ikke registrert. Det foreligger et mulig funn fra lokaliteten, men angivelse og beskrivelse av funnsted er noe upresis. Det er et potensial for sjeldne og rødlistede sopparter knyttet til både død ved i flommarkskog og på bakken. Flommarkskoger har en høy hekketetthet av fugl, og lokaliteten har verdi som hekkeområde. Et kull med dvergspett (en hunn og to ungfugler) ble registrert under befaringen. Arten hekker trolig i Semsøyene NR, men kan også hekke på lokaliteten. Bruk, tilstand og påvirkning: De mindre tilgjengelige arealene med flommarksskog har en del død ved av blant annet svartvier. Noe grov gråor opp mot 0.85 m i diameter er registrert. Omtrent midt i lokaliteten er det en stor villfylling (32 V ). Denne villfyllingen bør fjernes. Det går en sti på terrassekanten. Fremmede arter: Det er ikke registrert fremmede arter på lokaliteten. Skjøtsel og hensyn: All flommark og flommarkskog bør være urørt uten hogst. Eventuelle fremmede arter eller gran kan tas ut skånsomt. Oppe på terrassekanten kan enkelte trær plukkhogges ved behov, men gamle, storvokste trær, og trær med døde deler bør ikke hogges. Det må ikke gjennomføres flatehogst på terrassekanten. Del av helhetlig landskap: Intakte og brede kantsoner langs Heddøla er viktige vilt- og spredningskorridorer, samt næringssøksområder for blant annet spurvefugl på trekk. Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da lokaliteten består av et variert og artsrikt flommarksareal med smal kantsone med flommarksskog og vannkantsamfunn. Det er et potensial for flere funn av rødlistede arter ved nærmere undersøkelser. Asplan Viak AS Side 9

10 Lokalitetsnavn Naturtype Utforming Verdisetting Areal Semsøyene NR N Gammel boreal løvskog Kroksjø, flomdam eller meandrerende elveparti Gammel gråor-heggeskog Lite eller ikke flompåvirket flomdam Viktig (B) 14,8 daa Figur 8. Flomløp (gammel del av elvesving) på lokaliteten Semsøyene NR N. Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Rune Solvang i forbindelse med konsekvensvurdering av reguleringsplan ved Notodden lufthavn. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nord for - og i forlengelsen av Semsøyene naturreservat. I vest mot jordekanten er det rester av en mindre elvesving (trolig en del av Heddølas gamle elveslette). Det er minimalt med vegetasjon i dette flomløpet så det er trolig permanent vann i denne store deler av året. Lokaliteten grenser for øvrig til dyrket mark i nord, og Notodden lufthavn i øst. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av gråor-heggeskog og lågurtskog i de tørreste områdene. Mot lufthavna er det mindre partier med starrsumper mot lufthavna. Artsmangfold: Tresjiktet er dominert av gråor og hegg i de fuktigste partiene, og mer osp, bjørk samt rogn og furu i de tørrere partiene. Feltsjiktet er dominert av storbregner med blant annet skogburkne i store partier. Mjødurt og myrmaure dominerer også. For øvrig er arter som fredløs, vendelrot, firblad, skogsalat, sløke, krypsoleie, engsoleie, gråstarr med flere registrert. En del tuer med langstarr er også Asplan Viak AS Side 10

11 registrert. I starrsumpen mot lufthavna er skogsivaks, flaskestarr, kvasstarr, myrhatt, gulldusk, melkerot og myrhatt registrert. Det er potensial for buesivaks (NT) i arealene mot lufthavna. Furu, bjørk og osp inngår i lokaliteten. Noe hassel opptrer i busksjiktet som forøvrig består av svak lågurtvegetasjon med dominans av marimjelle, og skogfiol som en av de mest krevende artene. For øvrig er det registrert ormetelg, hengeaks, maiblom, fingerstarr, skogsveve og lundrapp. Blåveis og andre indikatorer for rikere bakke ble ikke registrert. Noe blåbær inngår i feltsjiktet, men dette utgjør et lite areal. Det er ikke registrert spesielle arter knyttet til eiketrærne, men det er et potensial for funn av rødlistede arter nå og i framtiden. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten består av gråor-heggeskog som er lite påvirket de siste årene. Tidligere har lokaliteten vært beiteskog, og området har kanskje vært helt åpent tilbake på 1800-tallet eller begynnelsen av 1900-tallet. Nå er området igjen grodd til med skog, med halvgamle trær og noe død ved. Ingen trær har spesielt grove dimensjoner. Furu på 1.50 meter i omkrets, osp 1.00 m, rogn 0.85 m og gråor på 0.70 m er registrert samt en grov hegg på 1.02 meter i omkrets. Fremmede arter: Det er registrert noe rødhyll samt mispler på lokaliteten. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør i størst mulig grad være urørt uten hogst dersom naturverdiene skal økes. Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da lokaliteten består av en ganske stor gråor-heggog lågurtskog. Nærheten til Semsøyene naturreservat som utgjør Telemarks største gråor-hegg-skog styrker verdiene. Det gjør også restene av en gammel elvesving. Uten nærhet til Semsøyene NR ville lokaliteten vært vurdert som en C-verdi. Asplan Viak AS Side 11