IS Årsrapport Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel

Transkript

1 IS-2359 Årsrapport 2014 Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel 1

2 Heftets tittel: Årsrapport 2014 for helsetjenester til innsatte i fengsel IS-2359 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet avdeling for minoritetshelse og rehabilitering Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks:

3 Forord Innsatte i fengsel har rett til samme helse- og omsorgstjenester som befolkningen for øvrig. Helse- og omsorgstjenesten i de kommuner som har fengsel har ansvar for at innsatte får nødvendige helsetjenester. De regionale helseforetakene har ansvar for spesialisthelsetjenestens tilbud når det gjelder somatiske og psykiatriske helsetjenester. Fylkeskommunen har ansvaret for tannhelsetjenester til innsatte. En forutsetning for gode og forsvarlige helse- og omsorgstjenester er at de innsatte har tilgang til kvalifisert personell som har særlig kompetanse på forhold knyttet til de innsattes spesielle levekår, livssituasjon og helseproblemer og også kjennskap til kriminalomsorgens oppgaver i fengsel. Innsatte i fengsel har i større grad en befolkningen for øvrig problemer med rus og psykisk helse. Helsepersonell og kriminalomsorgsansatte har ulike oppgaver og forholder seg til ulike regelverk. I fengselet står helsepersonell overfor både juridiske, helsefaglige og etiske utfordringer. Samarbeid med kriminalomsorgen, primær- og spesialisthelsetjenesten er av stor betydning for å kunne ivareta de innsattes behov for helsehjelp. 3

4 I n n h old Forord 3 Innledning 5 1 Årsrapport 2014 for helse- og omsorgstjenester, og tannhelsetjenester til innsatte i fengsel 6 1. Ansvar og rettigheter Økonomi 6 Statsbudsjettets kapitel 762 post Lovgrunnlaget 6 2 Om fengselet og de innsatte data hentet fra kriminalomsorgens årsstatistikk Helsepersonell bemanning og kompetanse: Bemanning 9 Psykolog / psykiater 10 Kompetanseutvikling Fengselshelsetjenestens vurdering av tilbud om helsetjenestenes forsvarlighet og tilstrekkelige ressurser Behov for tolk / bruk av tolk Samarbeid Helsetjenesten tilbud til innsatte i fengsel Innkomstsamtaler Innsatte på LAR (legemiddelassistert rehabilitering) og innsatte med rusproblematikk Innsatte med funksjonshemninger og innsatte med behov for hjelp fra omsorgstjenesten Individuell plan - IP Legemiddelhåndtering 15 4 Fylkeskommunens tilbud om tannhelsetjenester til innsatte i fengsel 16 5 Helsedirektoratets arbeid med tilbud om helsetjenester / tannhelsetjenester til innsatte i fengsel. 19 4

5 I n n ledning 43 av landets kommuner har til sammen 47 fengsel. Lov om helse- og omsorgstjenester i kommunene slår fast at kommunene har det administrative og faglige ansvaret for helse- og omsorgstjenesten i fengsel innenfor de rammer som følger av lover og forskrifter. Kommuner med fengsel for årlig tilskudd via statsbudsjettet til helse- og omsorgstjenester til innsatte. Tilskuddet er ikke ment å skulle fullfiansiere tjenestene. Fylkeskommunene får tilskudd til tannhelsetjenester. «Årsrapport 2014 for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel» er er en sammefatning av kommunenes årlige rapportering. Innsatte har i større grad enn den øvrige befolkningen et sykdomsbilde relatert til rus og psykiske problemer. Tiden i fengsel er en god anledning for rehabilitering. Mange innsatte har store problemer med tannhelsen. Alle innsatte har rett til øyeblikkelig hjelp, de som soner over tre måneder har også rett til behandling utover dette 5

6 1 Å r s r a p port 2014 for h else- og omsorgstjenester, o g t a n nhelsetjenester til innsatte i fengsel 1. Ansvar og rettigheter Innsatte i fengsel har samme rettigheter til et likeverdig tilbud om helse- og omsorgstjenester som den øvrige befolkningen. Innsatte skal gis et helsetilbud tilpasset den enkeltes behov etter en individuell vurdering. Kommuner med fengsel ansvarlige for primærhelsetjenesten i fengslene. Ansvaret er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven. Fylkeskommunen har ansvaret for tilbud om tannhelsetjeneste. De regionale helseforetakene har ansvar for spesialisthelsetjenesten. 1.1 Økonomi Statsbudsjettets kapitel 762 post 61 For 2014 er det over statsbudsjettet tildelt millioner kroner til helsetjenester til innsatte i fengsler. Av dette er det gitt millioner kroner til kommunene og 17,9 millioner til fylkeskommuner til tannhelsetjenester. Ca.. 2 mill. kroner var ubrukte midler som ble tildelt på nytt. I revidert statsbudsjett ble det bevilget 2.5 mill. kroner i ekstra tilskudd til kommuner med fengsel som i løpet av 2014 fikk dubleringsplasser. Det ble opprettet 50 dubleringsplasser i til sammen 7 fengsel. De regionale helseforetakene har ansvar for spesialisthelsetjenestens tilbud når det gjelder psykiatri, rus og somatikk. Spesialisthelsetjenester til innsatte i fengsel finansieres gjennom rammetilskudd til foretakene. Veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel har et eget kapitel som omhandler økonomi. 1.2 Lovgrunnlaget Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 beskriver kommunens ansvar for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunen har plikt til å tilby tjenester som er pålagt etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2, men står i stor grad fritt til å bestemme hvordan oppgavene skal organiseres. I helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 stilles det krav om at tjenestene som ytes skal være forsvarlige og hvordan kommunen skal tilrettelegge tjenestene. Etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-9 plikter kommuner med fengsel å yte helse- og omsorgstjenester til de innsatte. 6

7 I følge helse- og omsorgstjenesteloven 6-1 er det en lovpålagt plikt å inngå samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak eller med helseforetak som det regionale helseforetak bestemmer. Samarbeidsavtaler skal bidra til at pasienter /brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester. Dette vil gjelde for rus, somatisk og psykisk helse. 7

8 2 Om fengselet og de innsatte data hentet fra k riminalomsor g e n s årsstatistikk Fengselskapasitetene er på 3823 plasser. For 2014 var det 8925 innsettelser i fengsel. 28 % av alle innsatte har utenlandsk statsborgerskap. Andelen kvinner i fengsel var i ,6 %. Finner ikke tall for Til sammen 30 barn under 18 år ble satt i fengsel i Det vises for øvrig til Kriminalomsorgens årsstatistikk

9 3 H e lsepers o n ell bemanning og k o m petanse: 3.1 Bemanning Helsedirektoratets anbefaling er at helsepersonell er til stede i fengselet til faste tider. De fleste kommuner har lege og sykepleier tilgjengelig i fengselet Små kommuner med store fengsel sliter med å rekruttere personell. Hof kommune har 3100 innbyggere og innsattepopulasjonen utgjør ca i løpet av året og rapporterer at dette utgjør en stor utfordring for kommunen. Oversikten over personell viser en nedgang i antall uketimer / årsverk for både leger, sykepleiere og fysioterapeuter. Med hensyn til innsatte populasjonens helseproblemer er hensiktsmessige at sykepleier i fengslet har videreutdanning i psykisk helse og rus. Det er derfor positivt at flere sykepleiere har videreutdanning i psykisk helse og eller rus. En kommune har ikke lege tilgjengelig i fengselet noe som medfører at innsatte må fremstilles på legekontoret Dette medfører merarbeid for kriminalomsorgen og det krever særlig tilrettelegging for å ivareta den innsattes integritet. En kommune har turnuslege til stede halve året. Dette er heller ingen god løsning da det blir lite kontinuitet. Arbeidet i fengsel innebærer problemstillinger og utfordringer som krever erfaring, kompetanse og forståelse for de forholdene innsatte lever under og kunnskap om innsattes helseproblemer. I spørreskjemaet ble det spurt om antall timer pr uke for lege, sykepleier, psykiatrisk sykepleier, vernepleier og fysioterapeut. Type personell Uketimer 2012 Uketimer 2013 Uketimer 2014 Lege 546,75 534,5 519,5 Sykepleier 2241, , ,9 Sykepleier m 1682,6 1749,8 2209,35 spesialutdanning rus / psyk. Fysioterapeut 372,7 356,9 341 I tabellen nedenfor er dette omregnet til årsverk for leger og sykepleiere totalt i alle fengsel Ordinær fengselskapasitet Årsverk sykepleiere med 105,9 114,2 102,6 og uten videreutdanning Årsverk leger 14,6 14,2 13,8 9

10 Annet personell: I åtte kommuner er det vernepleier tilsatt i fengselshelsetjenesten. Et fengsel har hjelpepleier med spesialutdanning i psykiatri En kommune har helsesøster i halv stilling. I to kommuner er det helsesekretær i fengselet. Psykolog / psykiater For 2014 er det tre kommuner svarer positivt på at de har kommunal psykolog tilgjengelig for de innsatte, det er samme antall som for Spesialisthelsetjenesten er til stede i 21 fengsel med psykolog/ psykiater. For 2013 ble det rapportert om 31 fengsel med psykolog/ psykiater til stede. Det var da uklart om noen av disse var tilknyttet rusmestringsenhetene. For 2014 ble spørsmålet endret og det ble spurt etter psykolog / psykiater som ikke er tilknyttet rusmestringsenheten. Av kommunenes rapportering leses at 20 kommuner/fengsel ikke har psykolog / psykiater fra spesialisthelsetjenesten tilgjengelig i fengselet. Det antas at innsatte da i større grad må fremstilles for spesialisthelsetjenesten når det er behov for behandling av psykiske helseproblemer. Antall fremstillinger som ble avlyst i 2014 oppgis å være 750. For atten fengsel mangler helsetjenesten tall for avlyste fremstillinger, noen få fordi de ikke har fremstillinger som er avlyst. Det er ikke kjent hva fremstillingen gjelder. Kompetanseutvikling Kun tre kommuner rapporterer at de ikke har deltatt på kurs / kompetansehevingstiltak i 2014 mot fem kommuner i 2013 og sju i Det begrunnes med arbeidspress og liten bemanning. 3.2 Fengselshelsetjenestens vurdering av tilbud om helsetjenestenes forsvarlighet og tilstrekkelige ressurser. Lovens krav er at kommunene plikter å yte et forsvarlig helsetjenestetilbud til alle som oppholder seg i kommunen, jfr. Lov om helse- og omsorgstjenester 4-1. Kommuner med fengsel er bedt om å vurdere om de oppfyller forsvarlighetskravet på en skala fra 4 1 hvor 4 er helt enig og 1 er helt uenig i følgende påstander: «Fengselshelsetjenesten har et forsvarlig helsetilbud» Her var 93 % helt eller delvis enig, dvs. helsetjenesten i 44 fengsel. 4 %, dvs. 2 kommuner var delvis uenig i påstanden. For 2013 var 87 helt eller delvis enige i påstanden. «Fengselshelsetjenesten har nok ressurser til å yte nødvendige helsetjenester» Her var 79 % helt eller delvis enig i påstanden, dvs. helsetjenesten i 37 fengsel. 19 % var delvis uenig. For 2013 var 83 % helt eller delvis enige i påstanden. «Fengselshelsetjenesten har nok ressurser til å yte nødvendige omsorgstjenester» Her var 59,6 % helt eller delvis enig, 32 % delvis uenig og 8,5 % helt uenig, dvs. 4 kommuner. For 2013 var 55 % helt eller delvis enige i påstanden. 10

11 3.3 Behov for tolk / bruk av tolk For 2013 var 51 % av alle innsatte i varetekt er statsborgere fra andre land. Det antas at det er omtrent samme forhold i % av alle fengselsplasser er til enhver tid belagt med utenlandske statsborgere. Åtte kommuner (10 i 2012) svarte at de aldri hadde behov for tolk. Tolv kommuner svarte at de aldri brukte tolk. Det betyr at fengselshelsetjenesten i flere kommuner aldri bruker tolk selv om behovet er til stede. 22 kommuner vurderte behovet til månedlig, og oppga å bruke tolk hver måned.. Ukentlig oppga behov for tolk i 14 kommuner, mens 9 rapporterte å bruke tolk ukentlig. Bare 3 kommuner rapporterte om behov for tolk daglig. Ingen rapporterte at det ble brukt tolk daglig. Flere oppgir å bruke telefontolking.. Telefontolking og videotolking må anses å være hensiktsmessig når det gjelder innsatte i fengsel grunnet sikkerhetsbestemmelser. Bruk av Googleoversetter har vært rapportert tidligere. Dette gir unøyaktige oversettelser og vi må ikke se bort fra at dette kan gi alvorlige konsekvenser for den innsattes helse. 3.4 Samarbeid Innsatte i fengsel har større problemer med rus og psykiske lidelser enn den øvrige befolkningen. Samhandling mellom tjenester blir derfor for å ivareta de innsatte og deres behov på en god måte. Krav om samarbeidsavtaler mellom kommunene og helseforetakene er lovfestet både i helse- og omsorgstjenesteloven kap. 6 og i spesialisthelsetjenesteloven 2-1 e. Innsattes sykdomsbilde og forholdene i fengsel gjør at det kan være hensiktsmessig å lage underavtaler rettet spesielt mot kommuner som har fengsel og spesialisthelsetjenesten. Et godt samarbeid med kriminalomsorgen må vektlegges, også her bør det lages samarbeidsavtaler. Eksempel på dette er rundskriv G overfor innsatte og domfelte med rusmiddelavhengighet. Spesialisthelsetjenesten har veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten, spesialisthelsetjenesteloven 6-3: «Helsepersonell som er ansatt i statlige helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, eller som mottar tilskudd fra regionale helseforetak til sin virksomhet, skal gi den kommunale helse- og omsorgstjenesten råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevet for at den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift.» Til spørsmålene om samarbeid bes helsetjenesten vurdere på skalaen 4-1 hvor 4 er enig og 1 er helt uenig i påstandene. En kommune har ikke besvart disse spørsmålene. 11

12 Rus «Fengselshelsetjenesten er godt fornøyd med samhandlingen med spesialisthelsetjenesten innen rusomsorg» 60 % svarer at de er fornøyd(4-3) 32,6 % er delvis uenig i påstanden og 8,6 % er uenig i påstanden. Det betyr at mer enn 40 % av helsetjenesten i nitten fengsel mener at samhandlingen med spesialist/ rusomsorg ikke fungerer som ønsket. Psykiatri «Fengselshelsetjenesten er godt fornøyd med samhandlingen med spesialisthelsetjenesten innen psykiatri» 60 % at de at de var fornøyd med samhandlingen med spesialisthelsetjenesten/ psykiatri. 28 % er delvis uenig i at samhandlingen fungerer godt og fem kommuner / 10 % er helt uenig. Kriminalomsorgen Helsetjenesten bes vurdere samarbeidet med kriminalomsorgen både under soning og ved løslatelse. «Fengselshelsetjenestens samarbeid med kriminalomsorgen under soning i fengselet fungerer godt: Her svarer 98 % at samarbeidet fungerer godt mot 91 % i En kommune er delvis uenig i påstanden og en kommune er helt uenig. «Fengselshelsetjenestens samarbeid med kriminalomsorgen ved løslatelse eller overføring til annet fengsel fungerer godt»: 70 % mener samarbeidet også fungerer godt ved løslatelse. Dette er samme resultatet de to forgående år. 22 % er delvis uenig i påstanden og en kommune er helt uenig i påstanden. Det er positivt at de fleste opplever god samhandling med kriminalomsorgen. Helsetjenesten og kriminalomsorgen må forholde seg til to forskjellige lovverk og har vidt forskjellige oppgaver. Det kan være vanskelige oppganger med lovverk, taushetsplikt og de innsattes behov. Ved løslatelse og overføring til annet fengsel får ikke alltid helsetjenesten beskjed. Bare de større fengslene har helsepersonell til stede alle virkedager, noe som får betydning for kontakt og samarbeid. NAV «Fengselshelsetjenestes samarbeid i stor grad med NAV i forbindelse med løslatelse fungerer godt» her svarte 41 % seg delvis eller helt enig mot 31 % i 2012 og 38 % i Kriminalomsorgen har samarbeid med NAV ved løslatelse. Helsetjenesten ser til dels ikke sin rolle i dette samarbeidet. 12

13 Fastlege «Fengselshelsetjenestens samarbeid med fastlegen i hjemkommunen ved løslatelse fungerer godt» Her svarer 45,6 % positivt. Dette er omtrent som forgående år. 24 % er delvis uenig i påstanden og 26 % helt uenig. Et fengsel har bare utenlandske innsatte og problemstillingen er uaktuell. 3.5 Helsetjenesten tilbud til innsatte i fengsel Helsetjenesten i 74 % av kommunene har bare individuelle konsultasjoner. Tre kommuner har grupperettede tiltak, og 24 % har både grupperettede tiltak og individuelle konsultasjoner. Her er det lite endring fra tidligere år. 3.6 Innkomstsamtaler Helsedirektoratet anbefaler at innkomstsamtale gjennomføres i løpet av kort tid etter innsettelse. Medisinbruk bør kartlegges umiddelbart og nærmere undersøkelse og samtale med de inn satte i løpet av et døgn. Det anbefales også at innsatte bør informeres om rett til tannhelsetjenester i denne samtalen, jf. Veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel, IS Det vil variere noe når helsetjenesten er i stand til å gjennomføre innkomst samtale, seksten fengsel ikke har helsepersonell tilstede daglig. 96 % (76 % i 2012) av kommunene gjennomfører rutinemessig systematiske innkomstsamtaler med nær alle nyinnsettelser. Bare en kommune rapporterer at det ikke gjennomføres innkomstsamtale. Mer enn 50 % av kommunene tilstreber å gjennomføre innkomstsamtale innen 24 timer. 33 % gjennomfører innen 2-3 døgn. For resten kan det variere fra 4 14 dager. De øvrige varierer det fra 5 døgn til tre uker (en kommune). 3.7 Innsatte på LAR (legemiddelassistert rehabilitering) og innsatte med rusproblematikk Innsatte på LAR behandling Antall innsatte som får LAR behandling er nå relativt stabilt. For åtte fengsel svarer helsetjenesten at de ikke har hatt innsatte på LAR i 2014 mot fire i Det kan være dobbeltregistreringer på enkeltpersoner da innsatte ofte overføres andre fengsel. Spesialisthelsetjenesten har ansvar for LAR I dette ansvaret ligger blant annet opplæring av helsepersonell og ansatte i kriminalomsorgen der når betjentene deler ut medikamentene som helsepersonells medhjelpere. Utdeling av LAR medikamenter er tidkrevende og sykepleierressursen blir bundet 13

14 opp i dette. Det kan gå utover andre viktige oppgaver som bør ivaretas av helse- og omsorgstjenesten i fengselet. De fleste fengsel har ikke bemanning daglig. I flere fengsel må kommunen benytte hjemmetjenestenes personell til utdeling av LAR i helgene. I enkelte fengsel nekter fengselsbetjentene å dele ut LAR. Helsetjenesten blir i rapporteringen bedt om å anslå hvor stor andel som har problemer med rus. I ni fengsel anslår at andelen innsatte med rusproblematikk er %. For ni andre fengsel anslås andelen innsatte med rus til å være %. For tjueen fengsel %. Helsetjenesten i fem fengsel anslår andelen med rusproblemer til å være under 50 % og to rapporterer 0-1 med rusproblemer. Gjennomsnittet er 58 % mot 64 % i Innsatte med funksjonshemninger og innsatte med behov for hjelp fra omsorgstjenesten. I spørreskjemaet spørres det etter hvor mange innsatte med fysisk funksjonshemming (med hjelpemiddelbehov*) er det i fengselet i løpet av året. Funksjonshemmede defineres med følgende: * med hjelpemiddelbehov menes behov for hjelpemidler til daglig fungering, personlig hygiene, høreapparat eller særlig tilrettelegging for synshemming. Antall funksjonshemmede i fengsel rapportert fra helsetjenesten: Tolv fengsel har i følge helsetjenestens rapportering, ingen funksjonshemmede innsatte. Der hvor det rapporteres om innsatte med særlige behov er hørselshemming og bevegelsesproblemer. Bevegelseshemningene er alt fra MS, cerebral parese til benbrudd. Det rapporteres fra flere om innsatte som er inkontinente for urin, og flere fengsel har hatt innsatte med stomi. Innsatte har også kroniske lidelser / sykdommer som reumatisme og diabetes. Helsetjenesten må også bistå med flere med sårstell. 3.9 Individuell plan - IP Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester rett til å få utarbeidet en individuell plan, uavhengig av alder, diagnose og funksjon. Langvarig betyr at behovet antas å strekke seg over en viss tid, men uten at det behøver å være varig. «Koordinerte» tjenester betyr at behovet gjelder to eller flere helse- og omsorgstjenester. Innsatte har samme rettighet som befolkningen for øvrig. Innsatte har i større grad enn den øvrige befolkningen et sykdomsbilde relatert til rus og psykiske problemer. Bruk individuell plan for å bidra til at pasient og bruker får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. 14

15 Det kan være hensiktsmessig at det opprettes en individuell plan i fengselet med målsetting om at denne skal overføres til hjemkommune ved løslatelse. Individuelle planer opprettet av helsetjenesten i fengselet / hadde ved innsettelse: / /202 32/232 Det rapporteres at helsetjenesten samarbeider med kriminalomsorgen om i kriminalomsorgens oppfølgingsplan. Flere kommuner skriver i at det svært få som har IP ved innsettelse og at de fleste ikke kjenner til begrepet Legemiddelhåndtering På spørsmålet om fengselsbetjenter brukes til medisinutdeling svarer I 82 % at fengselsbetjentene alltid står for utdeling av legemidler. 28 % svarer at fengselsbetjentene ofte deler ut legemidler. Mange svarer at helsetjenesten står for utdeling av LAR. Til dette benyttes i mange kommuner hjemmesykepleien når det ikke er sykeleier i fengselet, det kan være både helg og ukedag. I alle fengsel unntatt to står helsetjenesten for opplæring av fengselsbetjentene i legemiddelhåndtering. I to fengsel gis det grunnopplæring av farmasøyt. 15

16 4 F yl k e s kommunens tilbud om tannhelsetjenester til i n nsatte i fengsel Tannhelsetjenesten tilbud til innsatte i fengsel beskrives i rundskriv IK-28/89. Helsedirektoratet beskriver i rundskrivet at tannhelsetjenesten i fengsler bør gis følgende omfang: 1. Nødvendig akutt tannbehandling ved behov av innsatte uansett oppholdets varighet. 2. Tilbud om tannhelseundersøkelse samt nødvendig forebyggelse og vanlig tannbehandling til innsatte med opphold lenger enn tre måneder. Ved forventet langtidsopphold utover tre måneder bør en enklere orienterende tannhelseundersøkelse utført av helsepersonell inngå i den generelle innkomstundersøkelsen. Finansiering beskrives i rundskrivet. Tilskudd fra staten skal i følge rundskrivet dekke: 1. Lønnsutgifter til tannhelsepersonell. 2. Enklere undersøkelsesutstyr/instrumenter for tannlege/ tannpleier der det ikke er etablert egen tannklinikk ved anstalten, jf. merknader under fengslets oppgaver. 3. Utgifter til tannhelseundersøkelse, nødvendig forebyggelse og vanlig tannbehandling av innsatte. Rundskrivet er under revidering. Tannhelsetjenesten rapporterer om behov for tannhelsetjenester utover tilskuddet. Mange innsatte har problemer med rus og psykisk helse og mange har meget dårlig tannhelse. Det etterspørres også midler til oppgradering av tannhelseklinikker der det er tannklinikk i fengselet. Helsedirektoratet har hatt flere henvendelser om fordeling av utgifter til reparasjoner / vedlikehold av dentalt utstyr ved tannklinikker i fengslene. Det er fjorten fengsel hvor det er tannklinikk i fengselet. Samme problemstilling er aktuell når datautstyret trenger oppgradering.). Antall behandlede innsatte oppgis for 2014 å være 3287, av disse 2457 akutt. Tallene er usikre da fylkeskommunene gir forskjellige svar i rapporteringen. Det er vanskelig å lese hva som er ordinær behandling og hva som er akutt. Ikke alle har statistikk som viser dette. På spørsmålet og tannhelsetjenesten har forebyggende tiltak i fengselet svarer 6 fylkeskommuner positivt. Samarbeidsavtaler med kommunene om de innsatte -13 av 19 fylkeskommuner. Samarbeidsavtaler med kriminalomsorgen 12 av 19 fylkeskommuner. 16

17 Tannhelsetjenesten oppgir at helsetjenesten i fengselet gir informasjon om tannhelsetjenesten med unntak av der det er tannklinikk i fengselet. Bare en fylkeskommune oppgir at informasjon gis av tannhelsetjenesten ut over dette. En fylkeskommune antar kriminalomsorgen gir informasjon om tannhelsetjenestens tilbud. 17

18 18

19 5 H e lsedirektoratets a r b eid med tilbud om h e lsetjenester / tannhelsetjenester til innsatte i f e n g sel. Helsedirektoratet er delegert ansvar for tildeling av tilskudd til kommuner / fylkeskommuner. Ansvaret ligger i divisjon for primærhelsetjenester, avdeling for minoritetshelse og rehabilitering. Kommunene/fylkeskommunene skal rapportere innen 1. mars hvert år på bruk av tilskuddet. Når rapporter fra alle kommuner/fylkeskommuner er mottatt, kan neste års fordeling foretas. Det er fortsatt kommuner / fylkeskommuner som rapporterer etter fristen hvilket medfører at alle kommuner/fylkeskommuner først får tilskuddet på sensommeren. Fagråd for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel Helsedirektoratets fagråd for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel har hatt tre møter. Noen av sakene som har vært drøftet i 2014 er: LAR i fengsel Kartlegging/Kvalitetskriterier Innspill til Felleskonferanse 2014 (egen omtale) Rundskriv og veileder for rusmestringsenhetene Psykisk helse blant innsatte og Victoria Cramers rapport om «Forekomst av psykisk lidelser hos domfelte i norske fengsler» ble offentliggjort i oktober 2014 Helsepersonell og trusler fra innsatte. Tilskudd til helse- og omsorgstjenester, samt tannhelsetjenester til innsatte i fengsel Orienteringer: Hørselshemmede i fengsel v/ HLF Briskeby kompetansesenter. Legeerklæringsskjema vurdering av soningsdyktighet Internasjonalt arbeid v/bente Moe, Helsedirektoratet Dublering på celler/økt kapasitet Gjennomføring av ny levekårsundersøkelse ved JD Orientering og innspill til pasientsikkerhetsprogrammets satsing i fengsel. Samarbeid med Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) Etter opprettelse av eget kriminalomsorgsdirektorat i 2013, har KDI og Helsedirektoratet hatt samarbeidsmøter. I 2014 hadde vi 4 møter. Det er lagt vekt på gjensidig informasjonsutveksling. Andre tema har vært: Budsjett Medisinutlevering og LAR-utlevering i fengsel. Opplæringsopplegg for medisinutdeling 19

20 Helsetjenester til innsatte i overgangsbolig. Økt bruk av 12-soning Ungdomsenhet på Østlandet (Eidsvoll) Felleskonferanse 2014 Leie av fengselsplasser i Nederland Helsedirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet arrangerte felleskonferanse i mai Konferansen gikk over to dager. Det var 220 deltakere på konferansen. Det deltok representanter fra både primær og spesialisthelsetjenesten, samt noe fra tannhelsetjenesten. En tredjedel av deltakerne var ansatte i kriminalomsorgen. Det ble lagt vekt på temaene rus og psykisk helse hos innsatte i fengsel. Tilbakemelding fra deltakerne har vært meget positive. Programmet var godt med gode foredragsholdere, men det er ønskelig med et mindre tettpakket program, mer tid til gruppearbeid og drøfting av oppgaver, regelverk og samarbeidsutfordringer. Det er ønske om ny konferanse. Helsedirektoratet vurderer dette for 2016 i samarbeid med Kriminalomsorgsdirektoratet. Leie av fengselsplasser i Nederland Helsedirektoratet har bistått Kriminalomsorgsdirektoratet i planleggingen med hensyn til innsattes rett til helsetjenester ved soning i Nederland. Helsedirektoratets utgangspunkt har vært at ved soning i fengsel i Nederland skal innsatte ha de samme rettigheter som ved soning i Norge. Helsedirektoratets representanter har vært i Norgerhaven fengsel i Nederland i møte med den nederlandske helsetjenesten og hatt løpende dialog med denne, samt gitt råd og veiledning til KDI. 20

21 1