Behov og muligheter for habitat- og naturtypekartlegging/-modellering i Nordsjøen og Skagerrak

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Behov og muligheter for habitat- og naturtypekartlegging/-modellering i Nordsjøen og Skagerrak"

Transkript

1 Faglig grunnlag for en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak NOTAT Behov og muligheter for habitat- og naturtypekartlegging/-modellering i Nordsjøen og Skagerrak Utført på oppdrag fra faggruppen for Nordsjøen TA-nummer: 2640/2010

2 Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Utførende institusjon Direktoratet for naturforvaltning (DN) Oppdragstakers prosjektansvarlig Anne Britt Storeng (DN) Kontaktperson i Klima- og forurensningsdirektoratet Marianne Kroglund TA-nummer 2640/2010 År 2010 Sidetall 10 Klima- og forurensningsdirektoratets kontraktnummer Utgiver Faggruppen for Nordsjøen og Skagerrak Prosjektet er finansiert av Forfatter(e) Anne Britt Storeng (red.) Tittel - norsk og engelsk Faglig grunnlag for en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Notat. Behov og muligheter for habitat- og naturtypekartlegging/-modellering i Nordsjøen og Skagerrak. Sammendrag De marine forvaltingsplanene i Norge legger opp til en arealbasert forvalting. MAREANO er igangsatt for å styrke kunnskapen om habitater på bunnen i Barentshavet-Lofoten. I forbindelse med forvaltningsplanen for Norskehavet ble det bestemt at MAREANO skulle utvides til også å dekke dette havområdet. For Nordsjøen og Skagerrak er behovet for kunnskap om habitater og naturtyper det samme som for de andre havområdene, men det er per i dag ingen planer om å utvide MAREANO til Nordsjøen. Dette notatet gir en oversikt over hva vi har av datakilder, hvilke prosjekter og initiativer som er på gang og som vil generere ytterligere kunnskap, samt de kunnskapsbehov vi har ift kartgrunnlag, særlig med tanke pådybdedata (terreng) og havbunnsgeologi. Notatet er utarbeidet som en del av arbeidet med det faglige grunnlaget for en forvaltningsplan for Nordsjøen- Skagerrak. 4 emneord Kartlegging Habitatkartlegging Naturtype kartlegging Arealbasert forvaltning 4 subject words 2

3 3

4 Bakgrunn Forvaltningsplanen for Barentshavet og Norskehavet legger opp til en arealbasert forvaltning. Kunnskap om arealenes egenskaper skal legges til grunn for en vurdering av aktiviteter og regulering av den aktiviteten som utøves. I både Barentshavet og Norskehavet er det identifisert særlig verdifulle og sårbare områder hvor det skal tas spesielle hensyn ved vurdering av aktivitet basert på økt aktsomhet. For Nordsjøen ønsker man tilsvarende kunnskapsgrunnlag og forvaltningspraksis. For å kunne differensiere mellom arealene kreves det kunnskap om arealene. I St. meld. nr 8 (forvaltningsplanen for Barentshavet) er det påpekt at det eksisterer lite kunnskap om det undersjøiske landskapet, økosystemene og det biologiske mangfoldet knyttet til sjøbunnen i våre havområder. For å styrke kunnskapen om habitater på bunnen ble det gjennom MAREANO satt i gang kartlegging av havbunnen og dens biologiske, fysiske og kjemiske miljø. I forbindelse med forvaltningsplanen for Norskehavet ble det bestemt at MAREANO skulle utvides til også å dekke dette havområdet. En ser ikke for seg en utvidelse av MAREANO til også å gjelde Nordsjøen i nær framtid. Arter og naturtyper i mer kystnære områder er dekket opp av det Nasjonale Programmet for Kartlegging og Overvåking av Marint Biologisk Mangfold. Behov for habitat- og naturtypemodellering i Nordsjøen og Skagerrak For Nordsjøen og Skagerrak er behovet for kunnskap om habitater og naturtyper det samme som for de andre havområdene. Mens man i Barentshavet har en del samarbeid med Russland når det gjelder kunnskapsinnhenting som inkluderer habitatkartlegging, har man i Norskehavet lite internasjonalt samarbeid på dette området. For Nordsjøen ligger forholdene godt til rette for et internasjonalt samarbeid på habitat- og naturtypekartlegging. En god oversikt over det biologiske mangfoldet og naturtilstanden er en forutsetning for en økosystembasert forvaltning. Kartfesting av arter, naturtyper og habitater som er viktige for å opprettholde den biologiske produksjonen vil bidra til å skape en forutsigbar og god planlegging for ulike, ofte konkurrerende, aktiviteter. I dag har Nordsjøen et forbløffende dårlig kartgrunnlag mht. dybdedata (terreng) og havbunnsgeologi i store områder bl.a. Nordsjøplatået. Gode datasett for dybder og geologi finnes i Skagerrak (SKSK, NGU) og Norskerenna mellom Boknafjorden og Sognesjøen (FFI). Enkeltobservasjoner av geologi og kart over mindre områder finnes spredt hos forskningsinstitusjoner og oljeindustri. Regionale dybdedatasett med uautoriserte data finnes hos flere kartplotteprodusenter. Oljeindustrien har 3D-seismikk som kan prosesseres til å gi verdifull terreng- og geo-informasjon fra havbunnen. Biologiske og hydrografiske data er spredt blant forsknings- og forvaltningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt, eller finnes hos oljeindustrien. Variasjonen av naturtyper kan forventes å være stor i en del områder, mens andre kan forventes å ha lavere variabilitet, ut fra grunnleggende kunnskap om havbunnsgeologien 4

5 Tilgjengelige datakilder Gjennom mer enn 40 års omfattende letevirksomhet etter hydrokarboner, er de sedimentære bergartene i Nordsjøen godt kartlagt. Når det gjelder den kvartære lagpakken avsatt de siste ca. 3 millioner år, samt sedimentene som ligger like under eller på havbunnen, er den geologiske kunnskapen ofte mangelfull. Kartbildet under viser grunnlaget som ble brukt i januar 2010 for Norges bidrag til EMODNET-geologi-prosjektet som NGU deltar i. Dette prosjektet har på bestilling fra EuSeaMap sammenstilt kornstørrelseskart fra Østersjøen, Nordsjøen og Irskesjøen Kartfiguren viser de beste tilgjengelige kornstørrelsesdata, og er satt sammen av data fra NGU, IKU (Institutt for kontinentalsokkelundersøkelser) og Statens kartverk Et utsnitt fra området sør for Lindesnes viser hvor grove kartene er for store deler av Nordsjøen. Kartene er i målestokk opp til 1: det vil si at 3 kilometer i terrenget blir 1 millimeter på kartet. I Norskerenna og på deler av Egersundbanken sør for Norskerenna er kartene i målestokk 1: til 1: Alle kartene er fremstilt uten moderne teknologi som multistråle-ekkolodd og backscatter, med få unntak. 5

6 Utsnitt fra som illustrerer hvor grove sedimentkartene er. Området merket MAREANO, TromsII er hentet fra MAREANOs kartlegging i Barentshavet. Disse sedimentkartene brukes der som grunnlag for naturtypekart på natursystemnivå (NiN-systemet) Oljeindustriens data dekker i all hovedsak dypere lag, men kan i en del tilfeller utnyttes til å gi betydelig mer informasjon om havbunnstopografi ved at 3D-seismikk prosesseres på en slik måte at havbunnen gjengis på en god måte. Dette vil kreve en egen tilrettelegging av ukjent omfang. Oljeindustrien har også data som dekker mindre områder, for eksempel planleggingskart for installasjoner, rørledningstraseer eller miljøovervåkning (MOD). Slike data vil kunne forbedre kartene, men er i praksis ressurskrevende å få tak i (med unntak av MOD som er godt systematisert og lett tilgjengelig). MOD-databsen har også godt systematiserte biologiske og kjemiske data. Hydrografiske data (strøm, salinitet, temperatur) har NGU liten oversikt over, men generelt er det kjent at omfattende strømmodeller og datasett finnes fra Nordsjøen. Slike data bør nyttes i fremstilling av naturtypekart. Fra Skagerrak eksisterer relativt detaljerte data fra det såkalte Skagerrak-prosjektet som ble utført i samarbeid mellom NGU, Universitetet i Bergen og Statens kartverk Sjø, med delfinansiering fra daværende SFT. Arbeidet er blant annet rapportert i en populærvitenskapelig trykksak (Skagerrak in the past and at the 6 Store pockmark på sørøstskråningen av Skagerrak, opp til 45meter dype. Slike naturtyper er sjeldne i norske havområder.

7 present, NGU Special Publication 8). Rapporten viser at Skagerrak er hovedresipient for mye av miljøgiftene som slippes ut i Nordsjøen, og enkelte steder har et komplekst sedimentasjonsmønster med assosierte komplekse fordelinger av sedimenter. Eksempelvis finnes store (gigantiske) pockmarks opp til 2000 meter lange, meter brede og 45 meter dype på sørøstskråningen av Skagerrak, på 400 meters dyp. Området som er kartlagt er ca km2 stort. Forsvarets forskningsinstitutt har nylig kartlagt et km2 stort område i Norskerenna mellom Boknafjorden og Sognesjøen vest til 2 grader med moderne teknologi. NGU arbeider for tiden med å få tilgang til disse dataene, som vil kunne gi et moderne og godt grunnlag for naturtypekartlegging. OLEX og andre Skjermdump fra OLEX som viser detaljene som kan leses fra den interne dybdedatabasen. Legg spesielt merke til ryggene vest for Norskerenna. produsenter av elektroniske kartplottesystemer som er i utstrakt bruk innen fiskeriene har etter hvert samlet store databaser med uautoriserte, men fremdeles meget nyttige dybdedata som på en regional skala klart overgår de autoriserte dataene fra SKSK og andre hydrografiske institusjoner rundt Nordsjøen. Disse dataene er bundet til produsentenes egne systemer. Det bør gjøres en innsats for å tilgjengeliggjøre disse databasene for forskning og forvaltning. Hovedtrekk innen geologi og naturtyper Selv om geologien (og dermed naturtypene på natursystemnivå) er mangelfullt kjent over store deler av Nordsjøen, er det mulig å komme med en del generelle utsagn om forholdene i Nordsjøen. Norskerenna som starter i østlige Skagerrak og fortsetter rundt sør-norge til eggakanten vest av Måløyplatået ved Stadt er en stor sedimentfelle, og over 10 m tykke lag med finkornede sedimenter er vanlig. En del områder med pockmarks bryter ensformigheten. Skråningene fra Norskerenna mot Norge er til dels temmelig heterogene, med områder med erosjon, kanaler og uregelmessig topografi (for eksempel utenfor Sørlandskysten). Her kan man vente stor variasjon mht. naturtyper. Også i skråningen 7

8 opp mot Nordsjøplatået er forholdene mere varierte enn i bunnen av Norskerenna, delvis på grunn av varierende topografi og bunnstrømmer. Nordsjøplatået er dominert av sandige sedimenter, men grus, stein og blokk kan forekomme. Store områder kan være ensformige og sanddominerte, mens andre områder er mer varierte med hauger og rygger av dårlig sorterte grove sedimenter. I enkelte trau eller basseng dominerer finkornede sedimenter. Over store områder kan man vente relativt ensartede naturtyper, men lokalt stor variasjon. Eksempel på kobling geologi-naturtype: Tobis (sil) har en sterk assosiasjon med sandområder, hvor den graver seg ned. Forsknings- og forvaltningsdata fra fiskerimyndighetene vil være nyttige her, og dokumentasjon av slike naturtyper vil være viktige for arealforvaltning av tobisfiskeriene. Romlig modellering av landskap og naturtypers utbredelse: Norske havområder utgjør et område som er mange ganger større enn det samlede arealet på land. Det sier seg selv at en kartlegging basert på visuelle observasjoner (video) og ulike grabbprøver for å dokumentere utbredelsen av arter, habitater og naturtyper er en enorm oppgave. Erfaringer fra det Nasjonale Programmet for Kartlegging og Overvåking av Marint Biologisk Mangfold viser at romlig modellering kan være et svært nyttig verktøy for kartlegging av arters, habitaters og naturtypers utbredelse, og for å øke vår kunnskap om hvorfor arter forekommer i ulike typer habitater. Med romlig modellering menes her modeller for hvordan landskapet ser ut og hvordan utbredelsen av arter, habitater og naturtyper fordeler seg i forhold til gitte geofysiske faktorer. Resultatene kan vises i form av et kart som viser sannsynlig forekomst av for eksempel en naturtype, et habitat eller en art. Modellene kan benyttes til å utvikle et kunnskapsbasert design for prøvetaking. For å benytte modellering som verktøy er man avhengig av: 1 Gode feltdata, av både arter/habitater/naturtyper og de faktorene som bestemmer utbredelsen. 2 Kunnskap om mekanismer som styrer artens utbredelse og statistiske analyser av den empiriske sammenhengen mellom faktorer og artens/habitatets/naturtypens forekomst. 3 Forståelse av hvilken skala mekanismene opererer på (dette varierer mellom arter) 4 GIS-lag for prediktorvariablene (evt. indikatorer på disse) Per i dag har NIVA utviklet modeller som gir gode prediksjoner for utbredelse av tareskog for hele landet og modeller for utbredelse av bløtbunnsområder (i Trøndelag og Skagerrak) og ålegras (i Skagerrak). I tillegg har NIVA i samarbeid med NGU utviklet prediksjonsmodeller for skjellsand i Trøndelag. Pågående prosjekter Nasjonalt Kartlegging av marine kystnære naturtyper 8

9 Under det interdepartementale programmet Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold er det et delprogram som tar for seg kartlegging av marine naturtyper. Programmet kartlegger i alt 12 naturtyper og 3 nøkkelområder for spesiell arter og bestander etter DN håndbok 19 Kartlegging av marint biologisk mangfold. Denne kartleggingen går ut til grunnlinja. Forekomstene til naturtypene som kartlegges legges inn i DN sin Naturbase og kan derfra lastes ned av ulike brukere. DN leder dette programmet. Romlig modellering har vært en sentral metode både for planlegging av feltdesign og for å identifisere og avgrense utbredelsen til de viktigste forekomstene av naturtypene bløtbunnsområder i strandsonen, tareskog og skjellsand. NIVA utfører modelleringsaktiviteten i programmet. I første kartleggingsfase av programmet ( ) kartlegges de utvalgte naturtypene i Sør-Norge (unntatt Rogaland), Hordaland, Trøndelag og Troms. Resten av landet planlegges kartlagt i neste periode; dvs MAREANO MAREANO kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene i norske kyst- og havområder. Programmet skal gi svar på spørsmål som: Hvordan er landskapet på norsk sokkel? Hva består havbunnen av? Hvordan er det biologiske mangfoldet fordelt på havbunnen? Hva er sammenhengen mellom det fysiske miljøet, biologisk mangfold og biologiske ressurser? Hvordan lagres forurensninger i bunnsedimenter? MAREANO ledes av Havforskningsinstituttet, i samarbeid med Norges geologiske undersøkelse og Statens kartverk Sjø. Programmet finansieres av Fiskeri- og kystdepartementet, Miljøverndepartementet og Nærings- og handelsdepartementet gjennom bevilgninger over statsbudsjettet. Første fase i programmet går fra 2006 til 2010 hvor MAREANO skal fylle kunnskapshull om bunnforhold og biologisk mangfold definert i forvaltningsplanen for Barentshavet. I forbindelse med forvaltningsplanen for Norskehavet ble det vedtatt at MARENO skal utvides til også å dekke dette havområdet. Havvind OED startet i 2009 prosjektet Havvind. NVE ble her gitt i oppdrag å utarbeide en rapport knyttet til egnethet for havvind-anlegg/vindmølleparker for sjø- og havområder innenfor norsk økonomisk sone. Rapporten skal leveres 15. oktober I tillegg til rapporten skal det etableres et kartbasert innsynsverktøy på internett hvor NVE i denne forbindelsen samlet sammen det som er å oppdrive av kartfestet informasjon om arealbruk i havet. Miljøverdiprosjektet DN leder et prosjekt om miljøverdi og sårbarhet, i første omgang i Barentshavet. Prosjektet skal utarbeide et system for miljøverdivurdering av arealene etter hvert som ny kunnskap genereres. I prosjektet skal det utarbeides sårbarhetskriterier for arter og naturtyper i de aktuelle områdene i forhold til ulike påvirkninger, og analysere sårbarhet basert på kriteriene. Resultatene skal tilrettelegges og tilgjengeliggjøres via en innsynsløsning på internett. Internasjonale prosjekter med relevans for Nordsjøen: EUSeaMap 9

10 Dette er et prosjekt som tar sikte på å produsere et grovskala habitatkart over havområdet utenfor Irland, Nordsjøen og det Baltiske hav og for vestre deler av Middelhavet. Prosjektet ledes av JNCC og har 7 samarbeidspartnere (deriblant Naturvårdsverket i Sverige og den danske Miljøstyrelsen) fra i alt 4 land. Prosjektet finansieres av European Commission s Directorate-General for Maritime Affairs and Fisheries, med mål om at dataene skal kunne benyttes som støtte ved implementering av Havdirektivet, Marine Strategy Framework Directive (MSFD). EUSeaMap er en integrert del av European Marine Observation Data Network (EMODNET). Fra nettsiden kan følgende mål hentes ut: Review and analyse existing broad-scale marine habitat mapping efforts in terms of methods used, data requirements and applications. Develop a common methodology for broad-scale seabed habitat mapping across Europe, specifically for the Baltic, North Sea, Celtic Seas and western Mediterranean sea basins. Introduce better quality habitat maps through the use of best available data and refined modelling processes Make the digital map layers available to stakeholders and develop an on-line mapping tool to display the layers incorporating a site to make the data available to the public. Assess the benefits and constraints of using broad-scale categories of the EUNIS marine habitat types, in comparison with the use of other regional variations and what shortcomings could be addressed by more accuracy and higher resolution. Demonstrate how the Marine Strategy Framework Directive Annex III requirements can be used in characterising the marine environment Contribute towards INSPIRE implementation standards. Determine the effort required to develop a complete broad-scale coverage of waters surrounding the European continent and that required to provide a more accurate, higher resolution survey-based mapping. Hva bør gjøres for å fylle kunnskapshullene innen naturtyper? Skaffe oversikt over alle eksisterende data hos oljeindustri og forskningsmiljøer, og estimere kostnader for å skaffe bruksrettigheter til data (dybde, geologi). Gjøre tilsvarende undersøkelse for biologiske (bl.a. ICES, MOD) data, og hydrografiske data. Bruke eksisterende data for å oppgradere dybde- og sedimentkart (databaser hos SKSK og NGU), og produsere konfidenskart for begge datatyper. Kompilere eksisterende biologiske og hydrografiske data, og systematisere og presentere disse i egnet format. Integrere eksisterende/tilgjengelige biologiske data, hydrografiske data (strøm etc), geologiske data og terrengdata til regionale kart på landskapsnivå (grovt sett som "marine landscapes"-kartene i Balance-prosjektet). På grunnlag av denne sammenstillingen må det utarbeides en omforent plan for hvordan modellering av store områder basert på detaljert kunnskap i små områder kan gjøres. Iverksette integrert program med detaljdokumentasjon av mindre områder som benyttes for modellering/ekstrapolasjon til resten av Nordsjøen. Her er det behov for et tverrfaglig program som både kartlegger og dokumenterer mindre områder, og modellerer store områder. 10

11 11

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. www.mareano.no

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. www.mareano.no MAREANO Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Samler kunnskap om havet MAREANO kartlegger havbunnen utenfor Norge og gir informasjon om: Bunntyper geologisk og biologisk sammensetning Naturtyper

Detaljer

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE KAPITTEL 2 MAREANO

Detaljer

MAREAN O -programmet

MAREAN O -programmet MAREANO status 2007 MAREANO-programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere informasjonen i en arealdatabase

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Crestock KAPITTEL 12 VEIEN VIDERE Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Fra den forsiktige oppstarten i 2005, har MAREANO-programmet gjennomført en detaljert kartlegging og framskaffet helt

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng

Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng Oddvar Longva NGU NOKIOS2012, Trondheim 30.10.2012 Innhold Hva - type data snakker vi om? Hvem - har bruk

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning

MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning Erlend Moksness MAREANO brukerkonferanse Gardermoen 1 november 2014 www.mareano.no Målsetning Målsetningen med MAREANOprogrammet er å fremskaffe bedre kunnskap

Detaljer

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU

Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU Innhold Marine grunnkart definisjon Marine grunnkart Astafjordprosjektet fase II og status fase

Detaljer

Marine grunnkart Sogn og Fjordane. Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU

Marine grunnkart Sogn og Fjordane. Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU Marine grunnkart Sogn og Fjordane Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU Marin kartlegging, Florø, 6. mars 2014 Photo: Erling Svensen Photo: Erling Svensen Foto: Jan Ove Hoddevik Fjordlandskap i Tafjorden Kyst

Detaljer

MAREANO. Utkast til Aktivitetsplan for 2009

MAREANO. Utkast til Aktivitetsplan for 2009 MAREANO Utkast til Aktivitetsplan for 2009 1 Aktivitetsplan 2009 Til Styringsgruppen Fra Programgruppen for MAREANO Status for MAREANO MAREANO (Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder) skal

Detaljer

G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart

G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart Under en 500 km lang transportetappe fra Troms III til Nordland VI har MAREANOprosjektet samlet inn kunnskap om de øvre lagene under bunnen.

Detaljer

Mareano. Resultater 2008 Dybdekartlegging. Datafangst, dataforvaltning og formidling. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder

Mareano. Resultater 2008 Dybdekartlegging. Datafangst, dataforvaltning og formidling. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Mareano Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Resultater 2008 Dybdekartlegging Datafangst, dataforvaltning og formidling Trond Skyseth, Statens kartverk Sjø Hovedprosesser i Mareano Mål Ressurser

Detaljer

KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså

KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER Astrid Lyså og Ola Fredin Foto: A. Lyså INNHOLD Litt om NGU Innføring i kvartærgeologi Hva er gjort av kvartærgeologisk kartlegging i Vest- Agder LITT OM NGU

Detaljer

I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1.

I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1. Vedlegg innsamlede kartdata Innsamlede kartdata I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1. Sammenstilling av

Detaljer

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2012): > 2 mill. tonn villfisk høstet > 1 mill.

Detaljer

Mareano-området. www.mareano.no. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen

Mareano-området. www.mareano.no. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen Mareano-området www.mareano.no MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen Geologisk kartlegging Hola korallrev i glasialt trau www.mareano.no www.mareano.no www.mareano.no

Detaljer

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Status og fremdrift. Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Status og fremdrift. Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning Status og fremdrift Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet I HAV 21 uttales følgende: Nye prinsipper for organisering

Detaljer

NGU Rapport 2009.027. Geologi og bunnforhold i Andfjorden og Stjernsundet/Sørøysundet

NGU Rapport 2009.027. Geologi og bunnforhold i Andfjorden og Stjernsundet/Sørøysundet NGU Rapport 2009.027 Geologi og bunnforhold i Andfjorden og Stjernsundet/Sørøysundet Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2009.027 ISSN

Detaljer

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

Takk for invitasjon til å åpne denne etter hvert årvisse MAREANO-konferansen.

Takk for invitasjon til å åpne denne etter hvert årvisse MAREANO-konferansen. Fra blå flater og sorte dyp til kunnskapsbasert forvaltning Statssekretær Heidi Sørensen MAREANOs brukerkonferanse, 21.10.2008 Takk for invitasjon til å åpne denne etter hvert årvisse MAREANO-konferansen.

Detaljer

MAREANO Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder

MAREANO Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder MAREANO Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Jan Helge Fosså, Terje Thorsnes* og Kjell Olsen**, *NGU **SKSK Mangelfull kunnskap om havbunnen Den norske havbunnen, fra sokkelen til kysten,

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...

Detaljer

108 DATAFORVALTNING OG FORMIDLING

108 DATAFORVALTNING OG FORMIDLING Dataflyt i MAREANO: Kartleggingen i MAREANO starter med en arealdekkende dybdekartlegging fra overflatefartøy utstyrt med ekkolodd. Dataene sendes til Statens kartverk Sjø i Stavanger for kvalitetskontroll

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Att. Elisenberg Anja Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/17482 ART-MA-CO 10.01.2011 Arkivkode: 361.20 Tildeling i forhåndsdefinerte

Detaljer

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning Siri Hals Butenschøn, styringsgruppen for Mareano Mareanos brukerkonferanse 1. november 2013 Bærekraftig bruk av havet Norge har et 7 ganger større havområde enn landområde Stor fiskerinasjon verdens nest

Detaljer

Innspill fra MAREANOs referansegruppe

Innspill fra MAREANOs referansegruppe Innspill fra MAREANOs referansegruppe v/kari Nygaard, Forskningssjef NIVA Hvem deltar i referansegruppen Ivar Aarrestad, Riksantikvaren Kjersti Lie Gabrielsen, MarBank Elling Lorentsen, Norges Fiskarlag

Detaljer

Andre aktuelle tema. Det ukjente Norge. Ny metodikk oppdager nye korallrev

Andre aktuelle tema. Det ukjente Norge. Ny metodikk oppdager nye korallrev IV Andre aktuelle tema Det ukjente Norge. Ny metodikk oppdager nye korallrev Terje Thorsnes*, Jan Helge Fosså og Kjell Olsen, *NGU Sjøkartverket Bruk av multistråle-ekkolodd er en meget god metodikk til

Detaljer

mareano HAVFORSKINGSTEMA MAREANO Marin AREaldatabase for NOrske havområder

mareano HAVFORSKINGSTEMA MAREANO Marin AREaldatabase for NOrske havområder 2-2008 HAVFORSKINGSTEMA MAREANO mareano s a m l e r k u n n s k a p o m h a v e t samler kunnskap om havet Marin AREaldatabase for NOrske havområder Av Pål Buhl-Mortensen, Beate Sunnset Hoddevik, Terje

Detaljer

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Tromsø 16. oktober 2007 Forskning.nord Forskningsrådets

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

Naturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull

Naturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull Naturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull Presentasjon av NiN på MAREANOs brukerkonferanse Oslo 21. oktober 2008 Rune Halvorsen NHM, UiO Hva er NiN? 2006-08: NiN er et treårig prosjekt for

Detaljer

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene Iht. adresseliste Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no

Detaljer

www.akvaplan.niva.no

www.akvaplan.niva.no Akvaplan-niva NIVA-gruppen Avdelinger Marine Environment Coast and Freshwater Aquaculture consultancy Aquaculture research Ca. 45 ++ ansatte 10 på bentos (identifisering, forskning, overvåking, forvaltning)

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

Vurdering av kunnskapsstatus og kunnskapsbehov

Vurdering av kunnskapsstatus og kunnskapsbehov Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Vurdering av kunnskapsstatus og kunnskapsbehov Christine Daae Olseng, Gro I. van der Meeren, Svein A. Iversen og Bente M. Nilsen (redaktører) Rapport

Detaljer

Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold

Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold RAPPORT L.NR. 6572-2013 Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold Rett fra nettet «Texturisert» Paint brush Norsk institutt for vannforskning RAPPORT

Detaljer

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 TA 2619 2010 1. Historikk Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) deltok i demonstrasjonsprosjektet Grønn stat

Detaljer

Terrengmodell av korallområdet Hola utenfor Vesterålen (5 meters rutenett).

Terrengmodell av korallområdet Hola utenfor Vesterålen (5 meters rutenett). Terrengmodell av korallområdet Hola utenfor Vesterålen (5 meters rutenett). KAPITTEL 11 PRAKTISK ANVENDELSE AV NY KUNNSKAP Eva Degré, Lene Buhl-Mortensen, Terje Thorsnes og Hanne Hodnesdal Uer liker seg

Detaljer

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Forvaltning av kystvann, Gardemoen 4.-5.-april Håkon Kryvi, Fylkesmannen i Hordaland 1 God kystvannforvaltning Vil oppfyllelse av Vannforskriftens krav sikre

Detaljer

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Radioaktivitet i produsert vann

Radioaktivitet i produsert vann Radioaktivitet i produsert vann Nullutslippsmålet og OSPAR Helsfyr, 22.10.2014 www.nrpa.no Statens strålevern Statens strålevern er et direktorat under helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet,

Detaljer

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs

Detaljer

Miljøverdi og sjøfugl

Miljøverdi og sjøfugl NINA Miljøverdi og sjøfugl Metodebeskrivelse Geir Helge Systad 19.okt.2011 Innhold 1. Miljøverdi og sjøfugl... 2 Datagrunnlag... 2 Kystnære datasett... 2 Datasett Åpent hav... 5 2. Kvalitetsrutiner...

Detaljer

Elektroniske sjøkart/marine grunnkart kan ikke brukes på grunn av et regelverk som er nærmere 100 år gammelt

Elektroniske sjøkart/marine grunnkart kan ikke brukes på grunn av et regelverk som er nærmere 100 år gammelt Elektroniske sjøkart/marine grunnkart kan ikke brukes på grunn av et regelverk som er nærmere 100 år gammelt Staten har brukt flere hundre millioner kroner i offentlige midler på å lage detaljerte undersjøiske

Detaljer

Marine Grunnkart i Selje, Vågsøy, Bremanger og Flora. Sogn og Fjordane fylkeskommune Trond Sundby, Sogn og Fjordane fylkeskommune

Marine Grunnkart i Selje, Vågsøy, Bremanger og Flora. Sogn og Fjordane fylkeskommune Trond Sundby, Sogn og Fjordane fylkeskommune AVTALE Mellom Norges geologisk undersøkelse (NGU) og samarbeidspartnar Sogn og Fjordane fylkeskommune Om utarbeiding av Marine Grunnkart i Selje, Vågsøy, Bremanger og Flora Kartleggar: Norges geologiske

Detaljer

Resultater fra kartleggingen i Hordaland. Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner. Tone Kroglund. Norsk institutt for vannforskning

Resultater fra kartleggingen i Hordaland. Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner. Tone Kroglund. Norsk institutt for vannforskning Norsk institutt for vannforskning Resultater fra kartleggingen i Hordaland Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner 1 Kartlegging i Hordaland Ålegras Bløtbunnsområder i strandsonen Tareskog

Detaljer

MAREANOTOKT 2006612 I BARENTSHAVET MAI-JUNI 2006 TOKTRAPPORT FRA BUNNKARTLEGGING PÅ TROMSØFLAKET OG LOPPHAVET

MAREANOTOKT 2006612 I BARENTSHAVET MAI-JUNI 2006 TOKTRAPPORT FRA BUNNKARTLEGGING PÅ TROMSØFLAKET OG LOPPHAVET Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 6-2006 MAREANOTOKT 2006612 I BARENTSHAVET MAI-JUNI 2006 TOKTRAPPORT FRA BUNNKARTLEGGING PÅ TROMSØFLAKET OG LOPPHAVET MAREANOTOKT I BARENTSHAVET MAI-JUNI

Detaljer

Bruk av digitale kart fra NGU. Ane Bang-Kittilsen, NGU Geologi i miljø- og arealplanleggingen, 4. Juni 2009

Bruk av digitale kart fra NGU. Ane Bang-Kittilsen, NGU Geologi i miljø- og arealplanleggingen, 4. Juni 2009 Bruk av digitale kart fra NGU Ane Bang-Kittilsen, NGU Geologi i miljø- og arealplanleggingen, 4. Juni 2009 Geologisk mangfold kan avgrense eller gi muligheter for arealbruk Målsetning NGU skal etablere,

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

Kartlegging og overvåking av fremmede arter

Kartlegging og overvåking av fremmede arter Kartlegging og overvåking av fremmede arter DNs fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 Sandvika 8. juni 2011 Rune Halvorsen NHM, UiO Hvorfor kartlegge og overvåke fremmede arter? Spredning av fremmede,

Detaljer

Grunnvann i Ås kommune

Grunnvann i Ås kommune Grunnvann i Ås kommune NGU Rapport 92.089 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om de

Detaljer

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og

Detaljer

Figur 2.1. Omtrentlig omfang av seismisk datainnsamling i hvert av de evaluerte områdene.

Figur 2.1. Omtrentlig omfang av seismisk datainnsamling i hvert av de evaluerte områdene. 2 DATABASE, DATAINNSAMLING OG -PROSESSERING 2.1 Datainnsamling før 2007 Seismikk Som et ledd i den generelle kartleggingen av norsk sokkel har myndighetene helt siden1969 samlet inn seismikk innen områdene

Detaljer

Fra dybdekartlegging til digitale terrengmodeller og skyggerelieff

Fra dybdekartlegging til digitale terrengmodeller og skyggerelieff Fra dybdekartlegging til digitale terrengmodeller og skyggerelieff HYDROGRAPHIC DATA FOR THE BENEFIT OF SOCIETY Hanne Hodnesdal Statens kartverk Sjø Programmøte i MAREANO Bergen 29-30 May 2011 MAREANO

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Norge og nære havområder - en kort beskrivelse av havbunnen

Norge og nære havområder - en kort beskrivelse av havbunnen Nr.3 2003 I FOKUS Norge og nære havområder - en kort beskrivelse av havbunnen Fra dyphav til fjordbunn Norske havområder består av vidt forskjellige miljøer - fra dyphavet via kontinentalskråningen og

Detaljer

Regulære utslipp til sjø

Regulære utslipp til sjø Regulære utslipp til sjø Kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsaktivitet i det nordøstlige Norskehavet Svolvær, 23. november 2012 Matias Langgaard Madsen, Akvaplan-niva T. Bakke (NIVA), J. Beyer

Detaljer

Kjemikaliedeklarering til produktregisteret Elektronisk deklarering

Kjemikaliedeklarering til produktregisteret Elektronisk deklarering M-372 2015 VEILEDER Kjemikaliedeklarering til produktregisteret Elektronisk deklarering KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig Cecilie Kristiansen Kontaktperson

Detaljer

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet? Page 1 of 8 Odin Regjeringen Departementene Arkiv Søk Veiviser Kontakt Nynorsk Normalvisning Utskriftsvisning Language Departementets forside Aktuelt Departementet Publikasjoner Regelverk Rett til miljøinformasjon

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Asta&ordprosjektet - mal for kunnskapsbasert kystsoneplanlegging

Asta&ordprosjektet - mal for kunnskapsbasert kystsoneplanlegging Asta&ordprosjektet - mal for kunnskapsbasert kystsoneplanlegging Marinbiolog Tone Rasmussen PRESENTASJON Miniseminar TFK 8. NOVEMBER 2011 SEA ECO 2011 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III Start i 2002- ferdig

Detaljer

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune Ka eg ska snakke om: Havbruksnæringa i Troms Fylkeskommunen som tilrettelegger

Detaljer

Behov for grunnundersøkelser ved tiltak i landbruket

Behov for grunnundersøkelser ved tiltak i landbruket Behov for grunnundersøkelser ved tiltak i landbruket Hva finnes der nede mon tro? Per Ryghaug, Sjefsingeniør, Geomatikk, NGU NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser,

Detaljer

Innspill til 21.konsesjonsrunde

Innspill til 21.konsesjonsrunde WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen Olje- og energidepartementet

Detaljer

Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor?

Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor? Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor? KLIF 21.09.2011 - Leif Nilsen Kort om Vannmiljø og Vann-Nett. Store kartbaserte databaser som driftes sentralt Web-basert grensesnitt

Detaljer

Helhetlig og detaljert kunnskap - Fiskernes behov. NGU-dagene 6. 7. februar 2012 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Helhetlig og detaljert kunnskap - Fiskernes behov. NGU-dagene 6. 7. februar 2012 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Helhetlig og detaljert kunnskap - Fiskernes behov NGU-dagene 6. 7. februar 2012 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2011): 2,7 mill. tonn villfisk fisket 1 mill. tonn oppdrettsfisk

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG INTERESSEKONFLIKTER OG SAMORDNINGSBEHOV Sammendrag for rapport om interessekonflikter og samordningsbehov Interessekonflikter og samordningsbehov

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning.

For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning. 1 For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning. Det forutsetter også at negativ utvikling for det biologiske mangfoldet må få konsekvenser for forvaltningen og medføre

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet 06.03.2013 Kommunestyret

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet 06.03.2013 Kommunestyret Søgne kommune Arkiv: 113 Saksmappe: 2012/2198-8512/2013 Saksbehandler: Grethe Murbræch Dato: 28.02.2013 Saksframlegg Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

Offentlig journal Periode: 05112012-09112012

Offentlig journal Periode: 05112012-09112012 Offentlig journal Periode: 05112012-09112012 07/00628-122 I Dok.dato: 15102012 Jour.dato: 07112012 Avsender: Direktoratet for naturforvaltning Sak: BIOLOGISK MANGFOLD - NASJONALT PROGRAM Dok: Oversendelse

Detaljer

Marine introduserte arter i Norge. Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning

Marine introduserte arter i Norge. Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning Marine introduserte arter i Norge Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning Dagens situasjon Kartlegging og overvåking Introduksjoner av fremmede arter er en av de største truslene mot det biologiske

Detaljer

Arvid Lillethun, Kartverket Smartkommune-samling, 31. august 2015, Sandnes,

Arvid Lillethun, Kartverket Smartkommune-samling, 31. august 2015, Sandnes, DOK faktagrunnlag for arealplanlegging, byggesak, ROS og KU Arvid Lillethun, Kartverket Smartkommune-samling, 31. august 2015, Sandnes, Plan- og bygningsloven definerer det offentlige kartgrunnlaget Det

Detaljer

Miljøkonsekvenser av radioaktive utslipp

Miljøkonsekvenser av radioaktive utslipp Miljøkonsekvenser av radioaktive utslipp Statens strålevern utlyser fire oppdrag som til sammen utgjør en grundig kartlegging og sammenstilling av informasjon om forekomst av radioaktive stoffer og avfallsstrømmer

Detaljer

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende

Detaljer

Innledning om mikroplast. Utfordringer. internasjonalt samarbeid om løsninger. v. Runar Mathisen, Miljødirektoratet

Innledning om mikroplast. Utfordringer. internasjonalt samarbeid om løsninger. v. Runar Mathisen, Miljødirektoratet Innledning om mikroplast Utfordringer internasjonalt samarbeid om løsninger v. Runar Mathisen, Miljødirektoratet Mikroplast utfordringer: produseres enorme mengder plast det meste av marint søppel

Detaljer

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02. Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.2010 Prinsipper som tas opp i dette foredraget: Bærekraftighet/Føre-var

Detaljer

Praktisk bruk av databaseløsning for vannmiljødata

Praktisk bruk av databaseløsning for vannmiljødata Vannmiljøsystemet Fellesløsning for Fylkesmannen, SFT og DN Praktisk bruk av databaseløsning for vannmiljødata Dag Rosland, SFT Vannmiljøsysteme t Felles system for kartbasert forvaltning, analyse og formidling

Detaljer

Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart

Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart 1 Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart Nærmere forklaring til definisjoner og hvordan enkelte jordarter ble dannet, er å finne i artikkelen Kvartærgeologisk

Detaljer

NGU sin rolle og oppgaver. Kari Sletten

NGU sin rolle og oppgaver. Kari Sletten Skredfarekartlegging NGU sin rolle og oppgaver Kari Sletten Norges geologiske undersøkelse Foto NGU Risiko, sårbarhet og klimautfordringer Bergen 23.10.2009 Kort om NGU En etat underlagt Nærings- og handelsdepartementet.

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår

Detaljer

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for

Detaljer

Natur i Norge (NiN) og Landskapstyper

Natur i Norge (NiN) og Landskapstyper Natur i Norge (NiN) og Landskapstyper - ny standard for naturvariasjon ny typifisering og kartproduksjon - hvilke muligheter gir det? Arild Lindgaard Artsdatabanken Fagseminar om Landskap, 4. november

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet 06.03.2013 31/13 Kommunestyret 21.03.2013

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet 06.03.2013 31/13 Kommunestyret 21.03.2013 Søgne kommune Arkiv: 113 Saksmappe: 2012/2198-8512/2013 Saksbehandler: Grethe Murbræch Dato: 28.02.2013 Saksframlegg Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet

Detaljer

Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen

Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Jan Martin Nordbotten og Kristin Rygg Universitetet i Bergen Konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren har steget fra 280 ppm til 370 ppm siden den industrielle

Detaljer

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.055 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kartlegging av spesialsand for Rescon Mapei AS i

Detaljer

Delprogram A. Er forskningsmålene nådd innen delprogram A med spesielt fokus på fysisk oseanogafi

Delprogram A. Er forskningsmålene nådd innen delprogram A med spesielt fokus på fysisk oseanogafi Delprogram A. Er forskningsmålene nådd innen delprogram A med spesielt fokus på fysisk oseanogafi Svein Sundby Avslutningskonferanse MARE 12 og 13 oktober 2005. Scandic Hotell Edderkoppen MARE prosjekter

Detaljer

Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet, Hellvik, Rogaland

Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet, Hellvik, Rogaland Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet,

Detaljer

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale.

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale. Utredningsprogram Fastsatt av Sysselmannen på Svalbard 31.01.2012 Utredningsprogram for leting etter gull i Sankt Jonsfjorden Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige

Detaljer

Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum

Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum Innledning De fleste handlingsplanene er det aktuelt å foreslå overvåking

Detaljer