Behov og muligheter for habitat- og naturtypekartlegging/-modellering i Nordsjøen og Skagerrak

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Behov og muligheter for habitat- og naturtypekartlegging/-modellering i Nordsjøen og Skagerrak"

Transkript

1 Faglig grunnlag for en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak NOTAT Behov og muligheter for habitat- og naturtypekartlegging/-modellering i Nordsjøen og Skagerrak Utført på oppdrag fra faggruppen for Nordsjøen TA-nummer: 2640/2010

2 Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Utførende institusjon Direktoratet for naturforvaltning (DN) Oppdragstakers prosjektansvarlig Anne Britt Storeng (DN) Kontaktperson i Klima- og forurensningsdirektoratet Marianne Kroglund TA-nummer 2640/2010 År 2010 Sidetall 10 Klima- og forurensningsdirektoratets kontraktnummer Utgiver Faggruppen for Nordsjøen og Skagerrak Prosjektet er finansiert av Forfatter(e) Anne Britt Storeng (red.) Tittel - norsk og engelsk Faglig grunnlag for en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Notat. Behov og muligheter for habitat- og naturtypekartlegging/-modellering i Nordsjøen og Skagerrak. Sammendrag De marine forvaltingsplanene i Norge legger opp til en arealbasert forvalting. MAREANO er igangsatt for å styrke kunnskapen om habitater på bunnen i Barentshavet-Lofoten. I forbindelse med forvaltningsplanen for Norskehavet ble det bestemt at MAREANO skulle utvides til også å dekke dette havområdet. For Nordsjøen og Skagerrak er behovet for kunnskap om habitater og naturtyper det samme som for de andre havområdene, men det er per i dag ingen planer om å utvide MAREANO til Nordsjøen. Dette notatet gir en oversikt over hva vi har av datakilder, hvilke prosjekter og initiativer som er på gang og som vil generere ytterligere kunnskap, samt de kunnskapsbehov vi har ift kartgrunnlag, særlig med tanke pådybdedata (terreng) og havbunnsgeologi. Notatet er utarbeidet som en del av arbeidet med det faglige grunnlaget for en forvaltningsplan for Nordsjøen- Skagerrak. 4 emneord Kartlegging Habitatkartlegging Naturtype kartlegging Arealbasert forvaltning 4 subject words 2

3 3

4 Bakgrunn Forvaltningsplanen for Barentshavet og Norskehavet legger opp til en arealbasert forvaltning. Kunnskap om arealenes egenskaper skal legges til grunn for en vurdering av aktiviteter og regulering av den aktiviteten som utøves. I både Barentshavet og Norskehavet er det identifisert særlig verdifulle og sårbare områder hvor det skal tas spesielle hensyn ved vurdering av aktivitet basert på økt aktsomhet. For Nordsjøen ønsker man tilsvarende kunnskapsgrunnlag og forvaltningspraksis. For å kunne differensiere mellom arealene kreves det kunnskap om arealene. I St. meld. nr 8 (forvaltningsplanen for Barentshavet) er det påpekt at det eksisterer lite kunnskap om det undersjøiske landskapet, økosystemene og det biologiske mangfoldet knyttet til sjøbunnen i våre havområder. For å styrke kunnskapen om habitater på bunnen ble det gjennom MAREANO satt i gang kartlegging av havbunnen og dens biologiske, fysiske og kjemiske miljø. I forbindelse med forvaltningsplanen for Norskehavet ble det bestemt at MAREANO skulle utvides til også å dekke dette havområdet. En ser ikke for seg en utvidelse av MAREANO til også å gjelde Nordsjøen i nær framtid. Arter og naturtyper i mer kystnære områder er dekket opp av det Nasjonale Programmet for Kartlegging og Overvåking av Marint Biologisk Mangfold. Behov for habitat- og naturtypemodellering i Nordsjøen og Skagerrak For Nordsjøen og Skagerrak er behovet for kunnskap om habitater og naturtyper det samme som for de andre havområdene. Mens man i Barentshavet har en del samarbeid med Russland når det gjelder kunnskapsinnhenting som inkluderer habitatkartlegging, har man i Norskehavet lite internasjonalt samarbeid på dette området. For Nordsjøen ligger forholdene godt til rette for et internasjonalt samarbeid på habitat- og naturtypekartlegging. En god oversikt over det biologiske mangfoldet og naturtilstanden er en forutsetning for en økosystembasert forvaltning. Kartfesting av arter, naturtyper og habitater som er viktige for å opprettholde den biologiske produksjonen vil bidra til å skape en forutsigbar og god planlegging for ulike, ofte konkurrerende, aktiviteter. I dag har Nordsjøen et forbløffende dårlig kartgrunnlag mht. dybdedata (terreng) og havbunnsgeologi i store områder bl.a. Nordsjøplatået. Gode datasett for dybder og geologi finnes i Skagerrak (SKSK, NGU) og Norskerenna mellom Boknafjorden og Sognesjøen (FFI). Enkeltobservasjoner av geologi og kart over mindre områder finnes spredt hos forskningsinstitusjoner og oljeindustri. Regionale dybdedatasett med uautoriserte data finnes hos flere kartplotteprodusenter. Oljeindustrien har 3D-seismikk som kan prosesseres til å gi verdifull terreng- og geo-informasjon fra havbunnen. Biologiske og hydrografiske data er spredt blant forsknings- og forvaltningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt, eller finnes hos oljeindustrien. Variasjonen av naturtyper kan forventes å være stor i en del områder, mens andre kan forventes å ha lavere variabilitet, ut fra grunnleggende kunnskap om havbunnsgeologien 4

5 Tilgjengelige datakilder Gjennom mer enn 40 års omfattende letevirksomhet etter hydrokarboner, er de sedimentære bergartene i Nordsjøen godt kartlagt. Når det gjelder den kvartære lagpakken avsatt de siste ca. 3 millioner år, samt sedimentene som ligger like under eller på havbunnen, er den geologiske kunnskapen ofte mangelfull. Kartbildet under viser grunnlaget som ble brukt i januar 2010 for Norges bidrag til EMODNET-geologi-prosjektet som NGU deltar i. Dette prosjektet har på bestilling fra EuSeaMap sammenstilt kornstørrelseskart fra Østersjøen, Nordsjøen og Irskesjøen Kartfiguren viser de beste tilgjengelige kornstørrelsesdata, og er satt sammen av data fra NGU, IKU (Institutt for kontinentalsokkelundersøkelser) og Statens kartverk Et utsnitt fra området sør for Lindesnes viser hvor grove kartene er for store deler av Nordsjøen. Kartene er i målestokk opp til 1: det vil si at 3 kilometer i terrenget blir 1 millimeter på kartet. I Norskerenna og på deler av Egersundbanken sør for Norskerenna er kartene i målestokk 1: til 1: Alle kartene er fremstilt uten moderne teknologi som multistråle-ekkolodd og backscatter, med få unntak. 5

6 Utsnitt fra som illustrerer hvor grove sedimentkartene er. Området merket MAREANO, TromsII er hentet fra MAREANOs kartlegging i Barentshavet. Disse sedimentkartene brukes der som grunnlag for naturtypekart på natursystemnivå (NiN-systemet) Oljeindustriens data dekker i all hovedsak dypere lag, men kan i en del tilfeller utnyttes til å gi betydelig mer informasjon om havbunnstopografi ved at 3D-seismikk prosesseres på en slik måte at havbunnen gjengis på en god måte. Dette vil kreve en egen tilrettelegging av ukjent omfang. Oljeindustrien har også data som dekker mindre områder, for eksempel planleggingskart for installasjoner, rørledningstraseer eller miljøovervåkning (MOD). Slike data vil kunne forbedre kartene, men er i praksis ressurskrevende å få tak i (med unntak av MOD som er godt systematisert og lett tilgjengelig). MOD-databsen har også godt systematiserte biologiske og kjemiske data. Hydrografiske data (strøm, salinitet, temperatur) har NGU liten oversikt over, men generelt er det kjent at omfattende strømmodeller og datasett finnes fra Nordsjøen. Slike data bør nyttes i fremstilling av naturtypekart. Fra Skagerrak eksisterer relativt detaljerte data fra det såkalte Skagerrak-prosjektet som ble utført i samarbeid mellom NGU, Universitetet i Bergen og Statens kartverk Sjø, med delfinansiering fra daværende SFT. Arbeidet er blant annet rapportert i en populærvitenskapelig trykksak (Skagerrak in the past and at the 6 Store pockmark på sørøstskråningen av Skagerrak, opp til 45meter dype. Slike naturtyper er sjeldne i norske havområder.

7 present, NGU Special Publication 8). Rapporten viser at Skagerrak er hovedresipient for mye av miljøgiftene som slippes ut i Nordsjøen, og enkelte steder har et komplekst sedimentasjonsmønster med assosierte komplekse fordelinger av sedimenter. Eksempelvis finnes store (gigantiske) pockmarks opp til 2000 meter lange, meter brede og 45 meter dype på sørøstskråningen av Skagerrak, på 400 meters dyp. Området som er kartlagt er ca km2 stort. Forsvarets forskningsinstitutt har nylig kartlagt et km2 stort område i Norskerenna mellom Boknafjorden og Sognesjøen vest til 2 grader med moderne teknologi. NGU arbeider for tiden med å få tilgang til disse dataene, som vil kunne gi et moderne og godt grunnlag for naturtypekartlegging. OLEX og andre Skjermdump fra OLEX som viser detaljene som kan leses fra den interne dybdedatabasen. Legg spesielt merke til ryggene vest for Norskerenna. produsenter av elektroniske kartplottesystemer som er i utstrakt bruk innen fiskeriene har etter hvert samlet store databaser med uautoriserte, men fremdeles meget nyttige dybdedata som på en regional skala klart overgår de autoriserte dataene fra SKSK og andre hydrografiske institusjoner rundt Nordsjøen. Disse dataene er bundet til produsentenes egne systemer. Det bør gjøres en innsats for å tilgjengeliggjøre disse databasene for forskning og forvaltning. Hovedtrekk innen geologi og naturtyper Selv om geologien (og dermed naturtypene på natursystemnivå) er mangelfullt kjent over store deler av Nordsjøen, er det mulig å komme med en del generelle utsagn om forholdene i Nordsjøen. Norskerenna som starter i østlige Skagerrak og fortsetter rundt sør-norge til eggakanten vest av Måløyplatået ved Stadt er en stor sedimentfelle, og over 10 m tykke lag med finkornede sedimenter er vanlig. En del områder med pockmarks bryter ensformigheten. Skråningene fra Norskerenna mot Norge er til dels temmelig heterogene, med områder med erosjon, kanaler og uregelmessig topografi (for eksempel utenfor Sørlandskysten). Her kan man vente stor variasjon mht. naturtyper. Også i skråningen 7

8 opp mot Nordsjøplatået er forholdene mere varierte enn i bunnen av Norskerenna, delvis på grunn av varierende topografi og bunnstrømmer. Nordsjøplatået er dominert av sandige sedimenter, men grus, stein og blokk kan forekomme. Store områder kan være ensformige og sanddominerte, mens andre områder er mer varierte med hauger og rygger av dårlig sorterte grove sedimenter. I enkelte trau eller basseng dominerer finkornede sedimenter. Over store områder kan man vente relativt ensartede naturtyper, men lokalt stor variasjon. Eksempel på kobling geologi-naturtype: Tobis (sil) har en sterk assosiasjon med sandområder, hvor den graver seg ned. Forsknings- og forvaltningsdata fra fiskerimyndighetene vil være nyttige her, og dokumentasjon av slike naturtyper vil være viktige for arealforvaltning av tobisfiskeriene. Romlig modellering av landskap og naturtypers utbredelse: Norske havområder utgjør et område som er mange ganger større enn det samlede arealet på land. Det sier seg selv at en kartlegging basert på visuelle observasjoner (video) og ulike grabbprøver for å dokumentere utbredelsen av arter, habitater og naturtyper er en enorm oppgave. Erfaringer fra det Nasjonale Programmet for Kartlegging og Overvåking av Marint Biologisk Mangfold viser at romlig modellering kan være et svært nyttig verktøy for kartlegging av arters, habitaters og naturtypers utbredelse, og for å øke vår kunnskap om hvorfor arter forekommer i ulike typer habitater. Med romlig modellering menes her modeller for hvordan landskapet ser ut og hvordan utbredelsen av arter, habitater og naturtyper fordeler seg i forhold til gitte geofysiske faktorer. Resultatene kan vises i form av et kart som viser sannsynlig forekomst av for eksempel en naturtype, et habitat eller en art. Modellene kan benyttes til å utvikle et kunnskapsbasert design for prøvetaking. For å benytte modellering som verktøy er man avhengig av: 1 Gode feltdata, av både arter/habitater/naturtyper og de faktorene som bestemmer utbredelsen. 2 Kunnskap om mekanismer som styrer artens utbredelse og statistiske analyser av den empiriske sammenhengen mellom faktorer og artens/habitatets/naturtypens forekomst. 3 Forståelse av hvilken skala mekanismene opererer på (dette varierer mellom arter) 4 GIS-lag for prediktorvariablene (evt. indikatorer på disse) Per i dag har NIVA utviklet modeller som gir gode prediksjoner for utbredelse av tareskog for hele landet og modeller for utbredelse av bløtbunnsområder (i Trøndelag og Skagerrak) og ålegras (i Skagerrak). I tillegg har NIVA i samarbeid med NGU utviklet prediksjonsmodeller for skjellsand i Trøndelag. Pågående prosjekter Nasjonalt Kartlegging av marine kystnære naturtyper 8

9 Under det interdepartementale programmet Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold er det et delprogram som tar for seg kartlegging av marine naturtyper. Programmet kartlegger i alt 12 naturtyper og 3 nøkkelområder for spesiell arter og bestander etter DN håndbok 19 Kartlegging av marint biologisk mangfold. Denne kartleggingen går ut til grunnlinja. Forekomstene til naturtypene som kartlegges legges inn i DN sin Naturbase og kan derfra lastes ned av ulike brukere. DN leder dette programmet. Romlig modellering har vært en sentral metode både for planlegging av feltdesign og for å identifisere og avgrense utbredelsen til de viktigste forekomstene av naturtypene bløtbunnsområder i strandsonen, tareskog og skjellsand. NIVA utfører modelleringsaktiviteten i programmet. I første kartleggingsfase av programmet ( ) kartlegges de utvalgte naturtypene i Sør-Norge (unntatt Rogaland), Hordaland, Trøndelag og Troms. Resten av landet planlegges kartlagt i neste periode; dvs MAREANO MAREANO kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene i norske kyst- og havområder. Programmet skal gi svar på spørsmål som: Hvordan er landskapet på norsk sokkel? Hva består havbunnen av? Hvordan er det biologiske mangfoldet fordelt på havbunnen? Hva er sammenhengen mellom det fysiske miljøet, biologisk mangfold og biologiske ressurser? Hvordan lagres forurensninger i bunnsedimenter? MAREANO ledes av Havforskningsinstituttet, i samarbeid med Norges geologiske undersøkelse og Statens kartverk Sjø. Programmet finansieres av Fiskeri- og kystdepartementet, Miljøverndepartementet og Nærings- og handelsdepartementet gjennom bevilgninger over statsbudsjettet. Første fase i programmet går fra 2006 til 2010 hvor MAREANO skal fylle kunnskapshull om bunnforhold og biologisk mangfold definert i forvaltningsplanen for Barentshavet. I forbindelse med forvaltningsplanen for Norskehavet ble det vedtatt at MARENO skal utvides til også å dekke dette havområdet. Havvind OED startet i 2009 prosjektet Havvind. NVE ble her gitt i oppdrag å utarbeide en rapport knyttet til egnethet for havvind-anlegg/vindmølleparker for sjø- og havområder innenfor norsk økonomisk sone. Rapporten skal leveres 15. oktober I tillegg til rapporten skal det etableres et kartbasert innsynsverktøy på internett hvor NVE i denne forbindelsen samlet sammen det som er å oppdrive av kartfestet informasjon om arealbruk i havet. Miljøverdiprosjektet DN leder et prosjekt om miljøverdi og sårbarhet, i første omgang i Barentshavet. Prosjektet skal utarbeide et system for miljøverdivurdering av arealene etter hvert som ny kunnskap genereres. I prosjektet skal det utarbeides sårbarhetskriterier for arter og naturtyper i de aktuelle områdene i forhold til ulike påvirkninger, og analysere sårbarhet basert på kriteriene. Resultatene skal tilrettelegges og tilgjengeliggjøres via en innsynsløsning på internett. Internasjonale prosjekter med relevans for Nordsjøen: EUSeaMap 9

10 Dette er et prosjekt som tar sikte på å produsere et grovskala habitatkart over havområdet utenfor Irland, Nordsjøen og det Baltiske hav og for vestre deler av Middelhavet. Prosjektet ledes av JNCC og har 7 samarbeidspartnere (deriblant Naturvårdsverket i Sverige og den danske Miljøstyrelsen) fra i alt 4 land. Prosjektet finansieres av European Commission s Directorate-General for Maritime Affairs and Fisheries, med mål om at dataene skal kunne benyttes som støtte ved implementering av Havdirektivet, Marine Strategy Framework Directive (MSFD). EUSeaMap er en integrert del av European Marine Observation Data Network (EMODNET). Fra nettsiden kan følgende mål hentes ut: Review and analyse existing broad-scale marine habitat mapping efforts in terms of methods used, data requirements and applications. Develop a common methodology for broad-scale seabed habitat mapping across Europe, specifically for the Baltic, North Sea, Celtic Seas and western Mediterranean sea basins. Introduce better quality habitat maps through the use of best available data and refined modelling processes Make the digital map layers available to stakeholders and develop an on-line mapping tool to display the layers incorporating a site to make the data available to the public. Assess the benefits and constraints of using broad-scale categories of the EUNIS marine habitat types, in comparison with the use of other regional variations and what shortcomings could be addressed by more accuracy and higher resolution. Demonstrate how the Marine Strategy Framework Directive Annex III requirements can be used in characterising the marine environment Contribute towards INSPIRE implementation standards. Determine the effort required to develop a complete broad-scale coverage of waters surrounding the European continent and that required to provide a more accurate, higher resolution survey-based mapping. Hva bør gjøres for å fylle kunnskapshullene innen naturtyper? Skaffe oversikt over alle eksisterende data hos oljeindustri og forskningsmiljøer, og estimere kostnader for å skaffe bruksrettigheter til data (dybde, geologi). Gjøre tilsvarende undersøkelse for biologiske (bl.a. ICES, MOD) data, og hydrografiske data. Bruke eksisterende data for å oppgradere dybde- og sedimentkart (databaser hos SKSK og NGU), og produsere konfidenskart for begge datatyper. Kompilere eksisterende biologiske og hydrografiske data, og systematisere og presentere disse i egnet format. Integrere eksisterende/tilgjengelige biologiske data, hydrografiske data (strøm etc), geologiske data og terrengdata til regionale kart på landskapsnivå (grovt sett som "marine landscapes"-kartene i Balance-prosjektet). På grunnlag av denne sammenstillingen må det utarbeides en omforent plan for hvordan modellering av store områder basert på detaljert kunnskap i små områder kan gjøres. Iverksette integrert program med detaljdokumentasjon av mindre områder som benyttes for modellering/ekstrapolasjon til resten av Nordsjøen. Her er det behov for et tverrfaglig program som både kartlegger og dokumenterer mindre områder, og modellerer store områder. 10

11 11

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. www.mareano.no

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. www.mareano.no MAREANO Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Samler kunnskap om havet MAREANO kartlegger havbunnen utenfor Norge og gir informasjon om: Bunntyper geologisk og biologisk sammensetning Naturtyper

Detaljer

NOTAT. Kart over tobisfelt i norsk sone av Nordsjøen

NOTAT. Kart over tobisfelt i norsk sone av Nordsjøen Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak NOTAT Kart over tobisfelt i norsk sone av Nordsjøen I arbeidet mot en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak har det oppstått en viss

Detaljer

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE KAPITTEL 2 MAREANO

Detaljer

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008.

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO ny kunnskap om havområdene KAPITTEL 2 MAREANO

Detaljer

MAREAN O -programmet

MAREAN O -programmet MAREANO status 2007 MAREANO-programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere informasjonen i en arealdatabase

Detaljer

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet St. Meld. 8 (2005 2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdeneutenfor

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

MAGIN Marine grunnkart i Norge

MAGIN Marine grunnkart i Norge MAGIN Marine grunnkart i Norge Njål Tengs Abrahamsen Direktør Marin Infrastruktur Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet MAGIN KMD gav Kartverket i oppdrag å arbeide frem et satsningsforslag til

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser

Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser www.havmiljo.no Når ulykken truer miljøet i nord. Seminar 8. april 2014. Anne E. Langaas Seniorrådgiver, marin seksjon, Miljødirektoratet Viktige grep i helhetlig havforvaltning

Detaljer

Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng

Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng Oddvar Longva NGU NOKIOS2012, Trondheim 30.10.2012 Innhold Hva - type data snakker vi om? Hvem - har bruk

Detaljer

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Crestock KAPITTEL 12 VEIEN VIDERE Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Fra den forsiktige oppstarten i 2005, har MAREANO-programmet gjennomført en detaljert kartlegging og framskaffet helt

Detaljer

En kyst av muligheter

En kyst av muligheter En kyst av muligheter Dybdedata som grunnlag for aktivitet i kystsonen Hanne Hodnesdal, Kartverket sjødivisjonen Steinkjer 18. september 2014 Fotomontasje. Foto: Arnfinn Lie Marine geodata Dybdedata brukes

Detaljer

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) Verdens store marine økosystemer 2 Miljøvernminister Helen Bjørnøy,

Detaljer

MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning

MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning Erlend Moksness MAREANO brukerkonferanse Gardermoen 1 november 2014 www.mareano.no Målsetning Målsetningen med MAREANOprogrammet er å fremskaffe bedre kunnskap

Detaljer

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Geir Klaveness 18. November 2013 RM-meldingene, tilstand og måloppnåelse 2 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Regulering av landbasert industri

Detaljer

Arbeid med forvaltningsplan Nordsjøen - Skagerrak

Arbeid med forvaltningsplan Nordsjøen - Skagerrak Arbeid med forvaltningsplan Nordsjøen - Skagerrak Kort orientering om arbeidet Eksempler på utredninger Liv-Marit Hansen, Klif koordinator forvaltningsplan Nordsjøen/Skagerrak Helhetlig forvaltning av

Detaljer

Mandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak

Mandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Mandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak 1. BAKGRUNN Det skal utarbeides en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Regjeringen signaliserte i St.meld.

Detaljer

Marine grunnkart Sogn og Fjordane. Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU

Marine grunnkart Sogn og Fjordane. Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU Marine grunnkart Sogn og Fjordane Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU Marin kartlegging, Florø, 6. mars 2014 Photo: Erling Svensen Photo: Erling Svensen Foto: Jan Ove Hoddevik Fjordlandskap i Tafjorden Kyst

Detaljer

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til Anne Britt Storeng Disposisjon Bakgrunnen for forvaltningsplanene Hva er en forvaltningsplan Hva skal en forvaltningsplan

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet

Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet Visjon St. meld. Nr. 12 (2001-2003) Havmiljømeldingen:

Detaljer

TEOTIL NOTAT. Kildefordelte tilførsler av nitrogen og fosfor til norske kystområder i tabeller og figurer. Fosfor. Akvakultur.

TEOTIL NOTAT. Kildefordelte tilførsler av nitrogen og fosfor til norske kystområder i tabeller og figurer. Fosfor. Akvakultur. NOTAT TEOTIL Kildefordelte tilførsler av nitrogen og fosfor til norske kystområder i 2011 - tabeller og figurer Fosfor tonn 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 1980 1990 2000 2010 2020 Akvakultur Jordbruk

Detaljer

Marine grunnkart i Norge På trygg grunn eller på dypt vann?

Marine grunnkart i Norge På trygg grunn eller på dypt vann? Marine grunnkart i Norge På trygg grunn eller på dypt vann? Njål Tengs Abrahamsen Direktør Marin Infrastruktur Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet Jeg arbeider som direktør Marin Infrastruktur

Detaljer

Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU

Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU Innhold Marine grunnkart definisjon Marine grunnkart Astafjordprosjektet fase II og status fase

Detaljer

Interkommunalt samarbeid erfaringer fra Astafjordprosjektet. Liv Plassen Norges geologiske undersøkelse

Interkommunalt samarbeid erfaringer fra Astafjordprosjektet. Liv Plassen Norges geologiske undersøkelse Interkommunalt samarbeid erfaringer fra Astafjordprosjektet Liv Plassen Norges geologiske undersøkelse ASTAFJORDPROSJEKTET Start i 2002- ferdig i mai 2012 Eies av 12 kommuner i Sør- og midt Troms Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av

Detaljer

KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså

KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER Astrid Lyså og Ola Fredin Foto: A. Lyså INNHOLD Litt om NGU Innføring i kvartærgeologi Hva er gjort av kvartærgeologisk kartlegging i Vest- Agder LITT OM NGU

Detaljer

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Status og fremdrift. Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Status og fremdrift. Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning Status og fremdrift Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet I HAV 21 uttales følgende: Nye prinsipper for organisering

Detaljer

Målevaluering - forvaltningsplanene for havområdene anbefalinger om framgangsmåte for målevaluering

Målevaluering - forvaltningsplanene for havområdene anbefalinger om framgangsmåte for målevaluering Faglig forum for helhetlig og økosystembasert forvaltning av norske havområder Hovedprosess: Faglig grunnlag for revidering og Prosesseier: Miljødirektoratet oppdatering av forvaltningsplanene i 2020 Dokumentnavn:

Detaljer

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning.

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Prosjektet, som baseres på uttesting av soneplanlegging, bygger på behovet for en helhetlig og økologisk planlegging og forvaltning av

Detaljer

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011 Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Mareano-området. www.mareano.no. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen

Mareano-området. www.mareano.no. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen Mareano-området www.mareano.no MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen Geologisk kartlegging Hola korallrev i glasialt trau www.mareano.no www.mareano.no www.mareano.no

Detaljer

G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart

G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart Under en 500 km lang transportetappe fra Troms III til Nordland VI har MAREANOprosjektet samlet inn kunnskap om de øvre lagene under bunnen.

Detaljer

Brukerkonferanse MAREANO 21. oktober 2008 Helhetlig formidling av hav og vann på Miljøstatus.no

Brukerkonferanse MAREANO 21. oktober 2008 Helhetlig formidling av hav og vann på Miljøstatus.no Brukerkonferanse MAREANO 21. oktober 2008 Helhetlig formidling av hav og vann på Miljøstatus.no Olle Morten Grini, SFT Oppdrag fra Miljøverndepartementet: Om kunnskapsinnsamling og formidling av helhetlig

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanene for havområdene

Kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanene for havområdene Klima- og miljødepartementet Kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanene for havområdene MAREANO-konferansen, Oslo 18. oktober 2017 Geir Klaveness, fagdirektør Norske hav- og kystområder - 2,28 mill. km

Detaljer

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2012): > 2 mill. tonn villfisk høstet > 1 mill.

Detaljer

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 MAREANO og framtidige generasjoner MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 GRATULERER! Gratulerer med strålende resultater så langt! Detaljert kartlegging av et viktig havområde Oppdagelsen

Detaljer

Mareano. Resultater 2008 Dybdekartlegging. Datafangst, dataforvaltning og formidling. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder

Mareano. Resultater 2008 Dybdekartlegging. Datafangst, dataforvaltning og formidling. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Mareano Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Resultater 2008 Dybdekartlegging Datafangst, dataforvaltning og formidling Trond Skyseth, Statens kartverk Sjø Hovedprosesser i Mareano Mål Ressurser

Detaljer

MAREANO. Utkast til Aktivitetsplan for 2009

MAREANO. Utkast til Aktivitetsplan for 2009 MAREANO Utkast til Aktivitetsplan for 2009 1 Aktivitetsplan 2009 Til Styringsgruppen Fra Programgruppen for MAREANO Status for MAREANO MAREANO (Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder) skal

Detaljer

Økosystembasert forvaltning. Direktoratet for naturforvaltning Marin seksjon Ingrid Bysveen

Økosystembasert forvaltning. Direktoratet for naturforvaltning Marin seksjon Ingrid Bysveen Økosystembasert forvaltning Direktoratet for naturforvaltning Marin seksjon Ingrid Bysveen Miljøforvaltningen i Norge Det er bestemt fra øverste hold (flere stortingsmeldinger) at DN skal ha et overordnet

Detaljer

Høring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde

Høring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/3571 ART-MA-CO 30.04.2010 Arkivkode: 632.110 Høring av forslag til utlysning av blokker i 21.

Detaljer

Miljøverdivurdering og sårbarhetskriterier for marine arter og leveområder

Miljøverdivurdering og sårbarhetskriterier for marine arter og leveområder Miljøverdivurdering og sårbarhetskriterier for marine arter og leveområder SEAPOP-seminar 5-6 april 2011 Anne E Langaas prosjektleder Det er et mål å sikre at den aktivitet som utøves i norske havområder

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

MAREANO. Biologisk mangfold og bioressurser

MAREANO. Biologisk mangfold og bioressurser MAREANO Biologisk mangfold og bioressurser Hvorfor MAREANO Konvensjonen om biologisk mangfold forplikter landene til å beskytte arter og deres leveområder. MAREANO er del av et Nasjonalt program for kartlegging

Detaljer

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp?

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Nordområdekonferansen 28.11.2012 Ellen Hambro Marine forvaltningsplaner 2002 2011 Helhetlig økosystembasert forvaltning Kilde: Joint Norwegian-Russian environmental

Detaljer

Maringeologiske utfordringer

Maringeologiske utfordringer Maringeologiske utfordringer Reidulv Bøe NGU-dagen 7. og 8. februar 2011 Kan ikke velge hvor en malm skal finnes Avgang må deponeres i nærheten av der malmen finnes Boyd et al. (2010) EdelPix Fjordlandskap

Detaljer

NGU Rapport 2009.027. Geologi og bunnforhold i Andfjorden og Stjernsundet/Sørøysundet

NGU Rapport 2009.027. Geologi og bunnforhold i Andfjorden og Stjernsundet/Sørøysundet NGU Rapport 2009.027 Geologi og bunnforhold i Andfjorden og Stjernsundet/Sørøysundet Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2009.027 ISSN

Detaljer

I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1.

I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1. Vedlegg innsamlede kartdata Innsamlede kartdata I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1. Sammenstilling av

Detaljer

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer

Detaljer

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her.

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her. Forventninger til MAREANO Innlegg av Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...

Detaljer

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen

Detaljer

Høring om Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder 2019 (TFO 2019).

Høring om Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder 2019 (TFO 2019). RÅD OG KUNNSKAPSBIDRAG FRA HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Olje- og Energidepartementet, Postboks 8148 Dep., N 0033 OSLO postmottak@oed.dep.no Deres ref: 19/326- Vår ref: 19/00720-2 Bergen, 30.04.2019 Arkivnr.

Detaljer

Land- og kystbasert aktivitet

Land- og kystbasert aktivitet Land- og kystbasert aktivitet Høring av program for utredning av miljøkonsekvenser, Nordsjøen - Skagerrak ved Runar Mathisen Arbeidsgruppe: Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF) leder Direktoratet

Detaljer

Bærekraftig bruk av kystsonen

Bærekraftig bruk av kystsonen Bærekraftig bruk av kystsonen Kunnskap for fremtidens vannforvaltning, SFT 15-16 april 2009 forutsetter en kunnskapsbasert forvaltning Et viktig område som har vært truet av en ikke-bærekraftig utvikling

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning Innholdsfortegnelse Publisert 09.12.2015 av Miljødirektoratet Økosystemene i hav, kyst og ferskvann utsettes for flere typer menneskelig aktivitet samtidig. For å ivareta god miljøtilstand, og samtidig

Detaljer

RAPPORT LNR Modellering av utbredelse av ålegras i Østfold

RAPPORT LNR Modellering av utbredelse av ålegras i Østfold RAPPORT LNR 5377-2007 Modellering av utbredelse av ålegras i Østfold Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Gaustadalléen

Detaljer

Har programmet gitt den informasjon man ønsket? Erik E. Syvertsen

Har programmet gitt den informasjon man ønsket? Erik E. Syvertsen Har programmet gitt den informasjon man ønsket? Erik E. Syvertsen Oppdraget fra Miljøverndepartementet: 1) Skaffe oversikt over tilførslene av olje og miljøfarlige stoffer til kyst- og havområdene fra

Detaljer

Temaer: Kartlegging av marint biologisk mangfold i Troms Tilførselsprosjektet Resipientundersøkelser og akvakultur Møte i kystgruppa Fylkesmannen i Troms 14.01.2010 Nina Mari Jørgensen, Guttorm Christensen

Detaljer

MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN)

MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN) MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN) Bakgrunn Gruppen for overvåking av de marine økosystemene (Overvåkingsgruppen) er etablert som rådgivende faggruppe i arbeidet med

Detaljer

Status for arbeidet med revidering/oppdatering av faggrunnlag for helhetlige forvaltningsplaner Eva Degré

Status for arbeidet med revidering/oppdatering av faggrunnlag for helhetlige forvaltningsplaner Eva Degré Status for arbeidet med revidering/oppdatering av faggrunnlag for helhetlige forvaltningsplaner Eva Degré Organisering Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Kartverket Kystverket Miljødirektoratet

Detaljer

MAREANO Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder

MAREANO Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder MAREANO Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Jan Helge Fosså, Terje Thorsnes* og Kjell Olsen**, *NGU **SKSK Mangelfull kunnskap om havbunnen Den norske havbunnen, fra sokkelen til kysten,

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

Havplanlegging i Norge Hva har skjedd siden sist?

Havplanlegging i Norge Hva har skjedd siden sist? Havplanlegging i Norge Hva har skjedd siden sist? Reykjavik 11. og 12. november 2013 Anne E. Langaas Seniorrådgiver, marin seksjon, Miljødirektoratet Arealgrep i forvaltningsplanene for norske havområder

Detaljer

Innspill fra MAREANOs referansegruppe

Innspill fra MAREANOs referansegruppe Innspill fra MAREANOs referansegruppe v/kari Nygaard, Forskningssjef NIVA Hvem deltar i referansegruppen Ivar Aarrestad, Riksantikvaren Kjersti Lie Gabrielsen, MarBank Elling Lorentsen, Norges Fiskarlag

Detaljer

Sømløse terrengmodeller, fra dybdedata i sjø til høydedata på land

Sømløse terrengmodeller, fra dybdedata i sjø til høydedata på land Sømløse terrengmodeller, fra dybdedata i sjø til høydedata på land Forsker, NIVA/UiO Faglig koordinator, Nasjonalt program for kartlegging av biologisk mangfold - kyst GeoForum Karttreff 1 Sola, 26.09.2014

Detaljer

Naturforvaltning i sjø

Naturforvaltning i sjø Naturforvaltning i sjø - Samarbeid og bruk av kunnskap Eva Degré, seksjonssjef Marin seksjon, DN Samarbeid Tilnærming til en felles natur Hvordan jobber vi hva gjør vi og hvorfor? Fellesskap, men En felles

Detaljer

Takk for invitasjon til å åpne denne etter hvert årvisse MAREANO-konferansen.

Takk for invitasjon til å åpne denne etter hvert årvisse MAREANO-konferansen. Fra blå flater og sorte dyp til kunnskapsbasert forvaltning Statssekretær Heidi Sørensen MAREANOs brukerkonferanse, 21.10.2008 Takk for invitasjon til å åpne denne etter hvert årvisse MAREANO-konferansen.

Detaljer

Overvåkingsgruppens statusrappporter

Overvåkingsgruppens statusrappporter Overvåkingsgruppens statusrappporter Oslo 29. januar 2015 Per Arneberg Leder av Overvåkingsgruppen Havforskningsinstituttet Overvåkingsgruppens statusrapporter 1. Hva er de? 2. Hvilke behov skal de svare

Detaljer

Nordland VI Artsmangfold, naturtyper, m.m.

Nordland VI Artsmangfold, naturtyper, m.m. Nordland VI Artsmangfold, naturtyper, m.m. Børge Holte Pål Buhl-Mortensen Bidrag fra Lene Buhl-Mortensen Lis Lindal Jørgensen Silje Jenssen Takk til mannskap på G.O. Sars og øvrige Mareano-medarbeidere

Detaljer

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Tromsø 16. oktober 2007 Forskning.nord Forskningsrådets

Detaljer

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Att. Elisenberg Anja Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/17482 ART-MA-CO 10.01.2011 Arkivkode: 361.20 Tildeling i forhåndsdefinerte

Detaljer

Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene?

Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene? Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene? Programleder Jan Atle Knutsen Havforskningsinstituttet Oversikt Økosystemet kystsonen Klima og miljøtrender Ressursovervåkningen / forvaltning Veien videre

Detaljer

Bit for bit utbygging i kystsonen konsekvenser for natur og samfunn

Bit for bit utbygging i kystsonen konsekvenser for natur og samfunn Bit for bit utbygging i kystsonen konsekvenser for natur og samfunn Knut Bjørn Stokke (UMB) DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN Kort om prosjektet Samarbeid mellom UMB (Institutt for landskapsplanlegging),

Detaljer

108 DATAFORVALTNING OG FORMIDLING

108 DATAFORVALTNING OG FORMIDLING Dataflyt i MAREANO: Kartleggingen i MAREANO starter med en arealdekkende dybdekartlegging fra overflatefartøy utstyrt med ekkolodd. Dataene sendes til Statens kartverk Sjø i Stavanger for kvalitetskontroll

Detaljer

mareano HAVFORSKINGSTEMA MAREANO Marin AREaldatabase for NOrske havområder

mareano HAVFORSKINGSTEMA MAREANO Marin AREaldatabase for NOrske havområder 2-2008 HAVFORSKINGSTEMA MAREANO mareano s a m l e r k u n n s k a p o m h a v e t samler kunnskap om havet Marin AREaldatabase for NOrske havområder Av Pål Buhl-Mortensen, Beate Sunnset Hoddevik, Terje

Detaljer

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning Siri Hals Butenschøn, styringsgruppen for Mareano Mareanos brukerkonferanse 1. november 2013 Bærekraftig bruk av havet Norge har et 7 ganger større havområde enn landområde Stor fiskerinasjon verdens nest

Detaljer

Oppdraget til Miljødirektoratet. Oppstartsseminar økologisk grunnkart, Ingvild Riisberg

Oppdraget til Miljødirektoratet. Oppstartsseminar økologisk grunnkart, Ingvild Riisberg Oppdraget til Miljødirektoratet Oppstartsseminar økologisk grunnkart, 25.10.2017 Ingvild Riisberg Kunnskapsløft for natur Miljøorganisasjon og næring sammen krav om kunnskapsløft Dagens næringsliv 12.juni

Detaljer

EVALUERING MAREANO-PROGRAMMET. Fiskeri- og kystdepartementet 10. mai Konkurransegrunnlag. Konkurranse ihht. FOA del I

EVALUERING MAREANO-PROGRAMMET. Fiskeri- og kystdepartementet 10. mai Konkurransegrunnlag. Konkurranse ihht. FOA del I EVALUERING MAREANO-PROGRAMMET Måloppnåelse og effektivitet 2005-2011 Fiskeri- og kystdepartementet 10. mai 2012 Konkurransegrunnlag Konkurranse ihht. FOA del I Tilbudsfrist: 23. mai 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene Iht. adresseliste Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no

Detaljer

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 TA 2619 2010 1. Historikk Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) deltok i demonstrasjonsprosjektet Grønn stat

Detaljer

Stad skipstunnel Vurdering av naturmangfold i sjø i forhold til naturmangfoldloven Notat Reguleringsplan med konsekvensutredning

Stad skipstunnel Vurdering av naturmangfold i sjø i forhold til naturmangfoldloven Notat Reguleringsplan med konsekvensutredning Stad skipstunnel Vurdering av naturmangfold i sjø i forhold til naturmangfoldloven 8-12 Notat Reguleringsplan med konsekvensutredning NOTAT Oppdragsgiver: Dr Techn Olav Olsen As Oppdrag: 604253-06 Kystverket

Detaljer

Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress. Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim

Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress. Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim 12.11.2014 Innhold Økosystembasert forvaltning Kunnskapsgrunnlaget for økosystembasert forvaltning

Detaljer

Rogaland fylkeskommune sin satsing på marin grunnkartlegging og marine grunnkart Del 2.

Rogaland fylkeskommune sin satsing på marin grunnkartlegging og marine grunnkart Del 2. Rogaland fylkeskommune sin satsing på marin grunnkartlegging og marine grunnkart Del 2. GIS-koordinator, Maléne Peterson Regionmøter i Norge digitalt Rogaland 8. 9. februar 2017 Temakartportal for Regionalplan

Detaljer

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 OSLO Deres ref: 200800434- /LF Vår ref: 2008/500 Bergen, 21. mai 2008 Arkivnr. 005 Løpenr: VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING

Detaljer

Det bør legges opp til en streng praktisering av føre-var prinsippet når det gjelder vurdering av mulige effekter av regulære utslipp i området.

Det bør legges opp til en streng praktisering av føre-var prinsippet når det gjelder vurdering av mulige effekter av regulære utslipp i området. Olje- og energidepartementet Boks 8148 Dep 0033 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Livet på kysten - vårt felles ansvar

Livet på kysten - vårt felles ansvar Livet på kysten - vårt felles ansvar Forvaltning av kystvann, samling 4. april 2011. Anne Kjos Veim, Fiskeridirektoratet. Livet på kysten og livet i havet! Roller, prosesser og prioriteringer. Fokusere

Detaljer

Miljøverdi og sjøfugl

Miljøverdi og sjøfugl NINA Miljøverdi og sjøfugl Metodebeskrivelse Geir Helge Systad 19.okt.2011 Innhold 1. Miljøverdi og sjøfugl... 2 Datagrunnlag... 2 Kystnære datasett... 2 Datasett Åpent hav... 5 2. Kvalitetsrutiner...

Detaljer

Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0032 OSLO

Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0032 OSLO KLIMA- OG FORURENSNINGS- DIREKTORATET Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0032 OSLO Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34

Detaljer

1 INNLEDNING. 1.1 Konsesjonspolitikk og utforskingshistorie Figur 1.1 gir en oversikt over status for områder på norsk kontinentalsokkel.

1 INNLEDNING. 1.1 Konsesjonspolitikk og utforskingshistorie Figur 1.1 gir en oversikt over status for områder på norsk kontinentalsokkel. 1 INNLEDNING Bakgrunn for arbeidet Forvaltningsplanen Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (FLB) ble lagt fram for Stortinget i Stortingsmelding nr. 8

Detaljer

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Økologisk tilstandsklassifisering av ålegras i Mossesundet og Verlebukta. Sammendrag

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Økologisk tilstandsklassifisering av ålegras i Mossesundet og Verlebukta. Sammendrag NOTAT Oppdrag 960168 Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr 2018002800 Kunde Bane NOR Notat nr. Not_002_20180323_Bane NOR_2018002800_Temanotat - Ålegras Dato 23.03.2018 Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane

Detaljer

Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet

Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet Hva observeres og dokumenteres søppel gjør det noe at det ligger søppel på bunnen? Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet SØPPEL et stort internasjonalt problem 5-10 millioner tonn hvert år Søppel

Detaljer

Cecilie H. von Quillfeldt. HAV21-lansering Oslo, 7. november 2012

Cecilie H. von Quillfeldt. HAV21-lansering Oslo, 7. november 2012 Cecilie H. von Quillfeldt HAV21-lansering Oslo, 7. november 2012 å være verdens fremste sjømatnasjon sikre et rent og rikt hav for kommende generasjoner å drive helhetlig og økosystembasert forvaltning

Detaljer

Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata

Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata Ingerid Angell-Petersen Kurs i kartlegging av naturtyper og bruk av naturtypedata Bekkjarvik, 28. 29. september 2010 Mål for kurset: Bedre kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Naturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull

Naturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull Naturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull Presentasjon av NiN på MAREANOs brukerkonferanse Oslo 21. oktober 2008 Rune Halvorsen NHM, UiO Hva er NiN? 2006-08: NiN er et treårig prosjekt for

Detaljer

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)

Detaljer