Koplingen mellom matproduksjon, forbruk, bærekraft og helse

Transkript

1 Koplingen mellom matproduksjon, forbruk, bærekraft og helse Hva du spiser påvirker ikke bare helsen din, men også hvilken jord etterkommerne dine skal bo på og hvilket klimaregime de skal leve under. Helle Margrete Meltzer Folkehelsesamling, Finnmark fylkeskommune mai 2016

2

3 Nyere nøkkelpublikasjoner + FAO + SSB + NMBU og NIBIO-info Nature 2014 Lancet November 14, 2015 Lancet 2. mars 2016

4 Lancet-rapporten 2015 Globale trender, helse Menneskenes helse er bedre i dag enn noen gang tidligere i historien, vurdert samlet etter de vanligste internasjonale målekriteriene: - Forventet levealder, spedbarnsdød, andel fattige, helsevesen, utdannelse, menneskerettigheter, teknologisk utvikling etc

5 Lancet-rapporten 2015 Globale trender, energi, vann og dyrking

6 Lancet-rapporten 2015 Globale trender The ability of the planet s ecosystems to sustain future generations can no longer be taken for granted.

7 Fiskekollaps og dødsoner i havet

8 Oppslag i 2016

9 2. november 2015: Større klimaendringer i Finnmark Finnmarksvidda får større endringer i klimaet enn noe annet sted i Norge, ifølge ny forskning. Reindriftssamene merker allerede nå at noe skjer. Det har blitt for mye skog. Tregrensa går nå helt opp på fjelltoppene, sier Inga Triumf (25) til NTB I arktiske strøk kan en sverm av mygg dekke all din nakne hud på få sekunder. Men som om Finnmark, Grønland og Alaska ikke var plaget nok fra før: Klimaendringene vil gjøre at myggen vokser fortere, klekker tidligere og overlever lenger som voksne insekter.

10

11 Øket trykk på det ytre miljøet Mekanismer, hvordan økosystemendringer påvirker helsen vår Klimaendringer Mindre skog Direkte helseeffekter Flom, hetebølge, vannmangel, ras, UV, forurensning Mindre matjord, forørkning Biologisk mangfold Mindre ferskvann, kontaminert vann Urbanisering Etc etc Økosystem-medierte helseeffekter Endret risiko for smittsomme sykdommer, reduserte avlinger (underernæring, kortvoksthet), mentale lidelser Indirekte helse-effekter Redusert livskvalitet, flere flyktninger, slum, konflikter etc

12 Lancet-artikkelen: The paradox of improved health and natural system deterioration. We have been mortgaging the health of future generations to realize economic and development gains in the present. It is vital that the global community recognises that human and planetary health are two sides of the one climate coin.

13 Hva kan og må vi gjøre? Internasjonalt EU Nasjonalt Personlig

14

15 FNs 17 bærekraftmål (vedtatt 25. september 2015) Mål 12: Sikre bærekraftig forbruk og produksjon.

16 EU: målene (vedtatt høsten 2014) 40 % reduksjon av klimagassutslipp (i forhold til 1990-nivå) Minst 27% fornybar energi av sluttforbruket (bindene på EUnivå) Indikativt mål om minst 27% energi-effektivisering NORGE, som EØS-medlem, møter de samme kravene

17 FNs klimamål #12: Sikre bærekraftig forbruk og produksjon

18 Utfordringer Dagens matvaresystemer bidrar til å ødelegge miljøet som fremtidig matproduksjon er avhengig av: Står for 20-30% av globale GHG utslipp (14.4% fra produksjon av kjøtt, egg og melk) Viktigste årsak til avskoging Viktigste årsak til endringer i bruk av jord og tap av biologisk mangfold Forringer humuskvaliteten Bruker 70% av jordens vannressurser Viktigste årsak til vannforurensning Tømmer verdens lett-tilgjengelige fosfor-reserver Klimaendringene kan gjøre matvareproduksjonen mer uforutsigbar

19 Humus - Grunnlaget for liv på jorden Eget økosystem, ikke bare et «vekstmedium» for planter. En teskje god humus inneholder milliarder av mikroorganismer og metervis med sopphyfer. Mikropolis! Infrastruktur Karbonlager Rundt 1% forsvinner hvert år. 50 % er allerede borte (WWF). Mye er degradert. Ødelegges av tungt maskineri, pløying, monokultur, sprøytemidler, kunstgjødsel og erosjon. Se U.S. Department of Agriculture

20 Jordbruket i Norge: ca 3% av landarealet Finnmark: < 1 % av de 3 %

21 Utslipp av klimagasser, Norge 2014 Skyggearealet ikke med i regnskapet. SSB 2015

22 Utslipp av klimagasser fra jordbruket, Norge 2014 CO 2 Metan Lystgass Kjøttproduksjonen bidrar til 60% av disse utslippene

23 LCA: life cycle analysis (livsløpsanalyse) Fra Audun Korsæth, NIBIO

24 Nature 2014 : Utslipp per gram protein i matvaregruppen

25 Per porsjon Nature 2014

26 Nature 2014

27 Meatfree Monday Launched in 2009 by Paul, Mary and Stella McCartney

28 Norden og Norge Råd: maks 500 g rødt kjøtt/uke Kostholdets betydning for helsen er grunnlaget for kostholdsrådene.

29 Utviklingen i norsk kjøttkonsum

30 Vi spiser mest svin Ca 2/3 av konsumet er rødt kjøtt Beregnet forbruk (kg per innbygger) Endring * siste år (%) Storfe 14,0 14,3 13,5 12,9 13,2 13,5 13,6 12,5-7,8 Lam 3,6 3,9 3,4 3,5 3,3 3,3 3,5 3,3-4,4 Svin 21,5 21,0 20,6 21,0 21,2 20,8 20,3 20,5 1,0 Fjørfe 7,4 8,7 8,3 8,2 8,4 9,1 10,3 9,8-4,8 Viltkjøtt 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,2 1,2 1,1-6,2 Uspesifisert** 3,1 3,2 3,3 3,2 3,4 3,3 3,5 3,5-1,2 Totalt 50,9 52,4 50,4 50,2 50,7 51,3 52,3 50,7-3,1 - herav husdyrprodukter 46,5 47,9 45,9 45,7 46,1 46,8 47,6 46,1-3,2 herav rødt kjøtt ,3 Utregningsmetode beregnet forbruk Engrostall minus beinandel og svinn gjennom verdikjeden. Tall for svinn hentet fra ForMat-prosjektet

31 I dag: netto ca 1 kg kjøtt i uken pr innbygger (rødt og hvitt kjøtt sammenlagt) Av helsegrunner, ønskelig med maks 500 g rødt kjøtt i uken, dvs ca 40% reduksjon i forhold til nåværende konsum Klimamessig: Stor gevinst av å halvere! Mindre kjøtt gir mindre avskogning Frigjør jordbruksareal til mer effektiv matproduksjon Mindre kjøtt gir mindre forurensing

32 Noen nyanseringer..

33 LAC Latin America and the Caribbean NENA Near East & North Africa Nære Østen og Nord-Afrika SSA Sub-Saharan Africa, Afrika sør for Sahara Utslippsintensitet

34 Fra Laila Aass, NMBU

35

36 Dobbelt så høgt utslepp av klimagassar frå importert storfekjøtt (Nationen ) Klimautsleppa frå norsk storfekjøtt er på under det halve av utsleppa frå importkjøtt, viser utrekning. Godt for klimaet å auke norsk produksjon, seier forskarar. Kua er ingen miljøversting (Nationen november 2015)

37 Når vi skal tenke bærekraft, er klimautslippene bare en del av regnskapet Kulturlandskap Dyrevelferd Utnytte norske landresurser (spesielt utmarksbeiter) Beskytte og om mulig forbedre norske landressurser (jordvern, humuspleie, biologisk mangfold mv) Utslipp fra fornybare ressurser vil innstille seg i likevekt over tid (kretsløp) Beskytte og utvikle norske og internasjonale genetiske ressurser

38 Landbruk & fiske, Finnmark da dyrket mark da er eng til slått og beite 133 da er potet da er åker og hage storfe, derav mjølkekyr og 83 ammekyr 7.5% av oppdrettslaksen i Norge produseres i Finnmark tonn villfisk Porsanger

39 Fra Laila Aass, NMBU Brennpunkt?

40 Aftenposten 16. februar 2016 Motvilje mot «industrifremstilt» kjøtt motiverer dem, ikke klima- eller helsespørsmål

41 Aftenposten

42 Kan vi spise kjøtt og likevel være med å redde verden? JA!

43 Noen lange første skritt: Redusere til ca 1970-nivå, dvs 600 g/uke (maks 500 rødt kjøtt) i stedet for nåværende 1000 g/uke Minst mulig importert kjøtt! Storfekjøtt som er biprodukt av melkeproduksjonen har lavest utslipp! Spis kvalitetskjøtt! Spis kjøtt der dyra har beitet! (Gras-fed)

44

45 Sverige først ute i Oppdaterte råd våren 2015.

46 4. Mars 2016 Kast mindre mat!

47 Flere bærekraftråd, kostholdet Aksepter variasjon i tilbudet spis i hht sesong! Velg kortreist mat Unngå mat med liten ernæringsverdi (søt, salt, fet mat) Bli god på grønnsak-, fullkorn- og belgvekstretter! (minst en middag i uken) Spise variert og sunt ellers!

48 Plant en kjøkkenhage Svanhovd: I år er det dyrket fram gulrot, potet, hodekål, knutekål, kålrot, rødkål, grønnkål, rødbeter, pastinakk, issalat, bladsalat, plukksalat, ruccola, brokkoli, blomkål, rødbeter, purreløk, sylteløk, vårløk, knollselleri, bladselleri, sukkererter og tomat i hagen. De fleste kulturene ble sådd innendørs i april/mai og oppalet i drivhus frem til utplanting rundt juni. Siste grønnsak (grønnkål) ble høstet 1. oktober, da hadde det vært frost i flere netter og vinteren var like om hjørnet.

49 NRK 11. mai 2016: Elevene kan bare glemme å få kjøpe brus av Solveig Kantinedamen gjør sitt til at skoleelevene skal kunne lunsje på sunnest mulig måte. Hun har blant annet fjernet isteen fra hyllene, men opplever ingen snurte elever av den grunn. Salatbar, fruktbar, drikke med lite sukker, og grovest mulig brød. Solveig Isaksen ramser opp lunsjtilbudet for elevene ved Vadsø videregående skole. Hun har vært skolens kantineleder i ti år.

50 Koplingen mellom matproduksjon, forbruk, bærekraft og helse Matproduksjon Forbruk (Hva vi spiser) Helse Bærekraft

51 Takk!