I skyggen av Nidarosdomen finner vi et hypermoderne bygg i glass og betong.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "I skyggen av Nidarosdomen finner vi et hypermoderne bygg i glass og betong."

Transkript

1 ET MAGASIN FRA STATSBYGG NR STATSBYGG MIDT I NORGE

2 INNHOLD statsbygg midt i norge Holder hus i en gammel sinnsykeanstalt kalt Tronka. Stiftsgården i Trondheim Kongefamiliens offisielle bolig og Nordens største trepalé. Butikk og gotikk I skyggen av Nidarosdomen finner vi et hypermoderne bygg i glass og betong. KUNNSKAPSSENTER I TRONDHEIM Statsbygg skal være en pådriver for forskning og utvikling innen byggenæringen. kaoslagring Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana holder orden med kaos. småstoff Bjørnstjerne Bjørnsons barndomshjem blir restaurert. høgskulen i volda Her går det i hundre 24 timer i døgnet med animasjon og strykere. ROM FOR FORHANDLINGER Trondheim tinghus er Frostating lagmannsretts hovedsete Ansvarlig redaktør Hege Njaa Rygh og redaktør Eva Kvandal vil du ha åpent rom helt gratis? send e-post til: åpent rom utgiver: Statsbygg ansvarlig redaktør: Hege Njaa Rygh redaktør: Eva Kvandal, bidragsytere: Fete typer ved Morten Ryen, Statsbygg ved Mirjana Rødningen, Tor Heimdahl, Eva Kvandal og Pål Weiby. redaksjonen avsluttet: Oktober design: Fete typer/www.fetetyper.no skriftsnitt: Unit og Whitman trykk: RK Grafisk as papir: 170/90g Maxi/High Speed Gloss opplag: 8000 foto for- og bakside: Tapet fra Stiftsgården, Trond Isaksen foto vignett redaktører: Mette Randem foto vignett adm.dir: Christian Hatt. statsbygg: Biskop Gunnerus gt 6, PB 8106 Dep, 0032 OSLO telefon: telefaks: web: e-post: vil du ha nyheter fra statsbygg via e-post? Abonner på åpent rom kommer fire ganger i året. 2 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 3

3 FENGSLENE Statsbygg midt NorEG Eigedommane til Statsbygg REGION Midt-Noreg er spreidde over halve Noreg, frå Otta i sør til Bodø i nord. TEKST MORTEN RYEN FOTO TROND ISAKSEN Besøkssenteret i Trondheim med Nidarosdomen. Besøkssenteret 4 ÅPENT ROM NR er teikna av Eggen arkitekter AS. Statsbygg er byggherre. NR ÅPENT ROM 5

4 STATSBYGG MIDT I NOREG Tronka i Trondheim Høgskolen i Nord-Trøndelag Songli forsøksgård i Orkdal Pilegrimsgården i Trondheim Munkegata 2 i Trondheim Bergskrivergården på Røros Foto: Morten Ryen Foto: Jaro Hollan Foto: Jaro Hollan Foto: Jaro Hollan Foto: Trond Isaksen Foto: Trond Isaksen Foto: Trond Isaksen Foto: Statsbygg Foto: Trond Isaksen Foto: Trond Isaksen Foto: Trond Isaksen Foto: Trond Isaksen NGU i Trondheim NTNU i Trondheim Arkitekt: Bredo Greve Falstadsenteret i Levanger Høgskolen i Ålesund Arkitekt: Slyngstad Aamlid Arkitekter Erkebispegården i Trondheim Kirkevergen, Munkegata 6 i Trondheim Statsbygg region Midt-Noreg har kontora sine i Tronka, ein tidlegare sinnssjukeanstalt på Kalvskinnet i Trondheim. Bygningen, som er oppført mellom 1836 og 1842, er freda. Det gir dei tilsette i Statsbygg god moglegheit til å kjenne på korleis det er å ha arbeidsplassen sin i ein kulturhistorisk eigedom, slik mange av kundane deira har. Prinsippet for eigedomsforvaltninga i Statsbygg er at eigedommane skal brukast, sjølv om dei er verna, seier forvaltningssjef Oddvar Johnsen ved Statsbygg Midt-Noreg. Vi kan ikkje gjere heilt som vi vil, men det er ikkje noko stort problem. Vi har alle fasilitetar som er vanlege i moderne kontorlokale. Samtidig kan vi glede oss over å kunne arbeide i ein vakker trebygning. Den største utfordringa ved gamle, verna bygningar er ikkje å finne tilfredsstillande løysingar for å skjule kablar, ventilasjonsanlegg og røyr, men å gjere bygningane tilgjengelege for menneske med nedsett funksjonsevne. Å tilfredsstille alle krava til universell utforming er eigentleg ikkje mogleg i gamle bygningar, men vi gjer det vi kan for å gjere dei meir tilgjengelege utan at det går ut over kulturhistoriske verdiar. Det må nødvendigvis bli eit kompromiss mellom bygningsvernet og omsynet til personar med nedsett funksjonsevne, seier Johnsen. Lange reiser Dei 86 eigedommane til Statsbygg region Midt- Noreg omfattar alt frå den vesle Harvasstua like nord for Børgefjell nasjonalpark, Stiftsgården i Trondheim sentrum til det moderne depotbygget ved Nasjonalbiblioteket i Rana. Det blir mykje langdistanseforvaltning, ja, innrømmer Oddvar Johnsen. Vi har våre driftsfolk ute på eigedommane, men det er viktig at vi frå regionkontoret òg besøkjer kundane av og til. Det er ikkje alltid like enkelt. Ein tur til Bodø går greitt, det er berre å setje seg på eit fly. Andre eigedommar er kanskje geografisk nærare, men dei er vanskelegare å komme til. Det er ikkje berre å «stikke innom». Skal vi for eksempel til Høgskulen i Volda, er det raskare å reise via Gardermoen. Det går ingen direktefly til Ørsta/Volda frå Trondheim, forklarer Johnsen. Høgskolane er størst Den største leigetakaren til Statsbygg Midt-Noreg er Høgskolen i Bodø med omlag kvadratmeter. I tillegg har dei forvaltningsansvaret for seks andre høgskolar. Høgskolane er viktige og krevjande kundar. Dei disponerer bygg som ofte blir brukte nesten heile døgnet, noko som skaper ekstra utfordringar for drifta, mellom anna når det gjeld energistyring. Bygga blir delvis brukte til ulike arrangement, noko som gir større slitasje og meir vedlikehald. Fengsla er òg blitt ein stor kunde for region Midt-Noreg etter at Statsbygg overtok ansvaret for alle fengsla i landet i fjor. Regionen har forvaltningsansvar for Trondheim fengsel i tillegg til mindre fengsel i Verdal, Mosjøen, Fauske og Bodø. Tidlegare driftstilsette i fengsla er no tilsette i Statsbygg. Overgangen har gått smertefritt, og alle er nøgde, seier Oddvar Johnsen. Mykje kulturhistorie Nidaros domkirke eller Nidarosdomen som han ofte blir kalla dominerer «skylinen» i Trondheim nesten uansett kvar du beveger deg. Kyrkja har stor nasjonal og kulturhistorisk verdi, derfor er òg rammene rundt ho viktige. Sjølve Nidarosdomen er ått av Den norske kyrkja, men Statsbygg har sett sitt preg på dei nære omgivnadene. Vestfrontplassen og Erkebispegården (som brann i 1983) var ferdig til byjubileet i 1997, mens Besøkssenteret blei fullført i Statsbygg har òg erverva eigedommar i Munkegata, den viktige paradegata i Trondheim som strekkjer seg frå Nidarosdomen og heilt ned til fjorden. Munkegata 2, nærast kyrkja, Fakta om regionkontora Statsbygg har fem regionkontor i Tromsø, Trondheim, Bergen, Oslo og Porsgrunn. Hovudoppgåva til regionkontora er å forvalte, drifte, halde ved like og utvikle eksisterande statlege formålsbygg. Fakta om region Midt-Noreg Totalareal bygningsmasse kvm 275 bygg fordelte på 86 eigedommar Forvaltningsansvar for fengsel, høgskolar, veg- og trafikkstasjonar, kontorbygg, politihus, museumsbygg og kulturhistoriske bygg, barnevernsinstitusjonar og tinghus. Oversikt over eigedommane: står foreløpig utan leigetakarar, men Munkegata 4 og 6 er leigde ut til Kirkens bymisjon og Kirkelig fellesråd. Bygningane frå starten av 1800-talet som er oppførte i tre og mur, er krevjande å halde ved like, og spesielt i Munkegata 4 har det vore store problem med sopp og ròte. I tillegg til Stiftsgården, det største trepaleet i Norden frå 1778, har Statsbygg Midt-Noreg forvaltningsansvar for dei endå eldre eigedommane Kongsvold Fjeldstue på Dovre med bygningar frå 1720, Munkholmen frå 1675 og Austråttborgen frå Utmarkseigedom Noko av det meir kuriøse i porteføljen til Statsbygg Midt-Noreg er eigedommen Songli forsøksgård ved Orkanger, der Norsk institutt for naturforskning (NINA) har drive forsking på ferskvassfisk og hjort i fleire tiår. Eigedommen, som i si tid høyrde til grunnleggjaren i Orkla, Christian Thams, består av eit gardstun med gamle trønderske trebygningar og nærare dekar utmark. Staten har ått denne eigedommen sidan 1952, men kva som skal skje med han etter at NINA har avslutta forskingsaktiviteten sin, er uvisst. Forvaltar og byggherre I likskap med dei andre regionkontora, er det forvaltning av bygg som er hovudverksemda til Statsbygg Midt-Noreg, men òg nybygg, påbygg, tilbygg og større rehabiliteringsarbeid blir gjennomførte i regi av regionkontoret. Når byggherre avdelinga i Statsbygg byggjer, er regionkontoret sjølvsagt involvert, og når bygga står ferdige, er det regionkontoret som tek over driftsansvaret. Det er fleire nybygg på gang. Det skal mellom anna byggjast eit nytt sørsamisk kulturhus på Snåsa i Nord-Trøndelag. Det spektakulære bygget er teikna av eit spansk arkitektkontor, og bygget kan stå ferdig i 2013 dersom prosjektering og bygging går som planlagd. På Kalvskinnet, like i nærleiken av Tronka, skal Statsbygg byggje eit nytt teknologibygg på om lag kvadratmeter for Høgskolen i Sør-Trøndelag. Nybygget vil gi fleire studieplassar og bidra til samlokalisering av fleire avdelingar ved høgskolen på Kalvskinnet, forklarer Johnsen. Oddvar Johnsen og kollegaene hans er stolte av arbeidsplassen sin og dei mange flotte eigedommane dei har, og vil få, ansvaret for. Han vil nødig peike ut nokon favoritt. Vi er veldig stolte av alle bygga og eigedommane vi har ansvar for, seier han diplomatisk. Etter litt nøling kjem det likevel: Men Stiftsgården står nok i ei særstilling. Den er ei perle. 6 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 7

5 z STATSBYGG MIDT I NORGE FENGSLENE Stiftsgården i Trondheim z Tekst MORTEN RYEN FOTO TROND ISAKSEN 8 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 9

6 STIFTSGÅRDEN i trondheim Det er mye gull og glitter, funklende lysekroner, overdådige malerier, vakre møbler og kostbare tekstiler i Stiftsgården i Trondheim. Dronningens sal blir også kalt Rosa salong, noe det ikke er vanskelig å forstå. Både vegger, gardiner og møbler er holdt i gjennomgående rosa. Her er flere sittegrupper fordelt rundt i rommet. Møblene er i Louis XVI-stil og ble laget til kroningen i Tregulv er det i alle rom. I noen av rommene er det ubehandlede gulvbord som er flere centimeter tjukke. I andre rom, som Kursalen som ble brukt til mottakelser er det malte tregulv som skal imitere eikeparkett eller fliser. Stiftsgården er kongefamiliens offisielle bolig i Trondheim, og ved siden av Munkholmen og Nidarosdomen blant byens største attraksjoner. Det er Statsbygg som forvalter den enorme trebygningen, til daglig representert ved driftsleder Torstein Rønning. Han har en spennende, variert og krevende jobb. Blant annet er det Rønning som må sørge for at huset er i stand når kongen og dronningen kommer på offisielt besøk. Det er ingen liten jobb når huset er 240 år gammelt, og har om lag 4000 kvadratmeter fordelt på 140 rom. I tillegg til kongebesøkene er Stiftsgården åpen for publikum i sommerhalvåret med guiding fra Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Stort ansvar Det er ikke ofte de er her, kanskje et par-tre ganger i året så de fleste av årets dager vandrer Statsbyggs mann alene rundt i det enorme trehuset. Passer på varme og fuktighet, ser etter skader og sprekker eller møll. Det har vært et problem, ja, sier Rønning. Dette er jo et eldorado for møll, med alle gardinene og møbelstoffene. Og det nytter ikke å jakte på de som flyr rundt i rommene, det er ikke de som er problemet. Den farlige, tekstilspisende møllen lever og formerer seg bak tapeter, under gulvbord og i møbler. Men vi har kontroll på det nå. Selv om det kan bli litt ensomt og stille, trives Torstein Rønning godt med arbeidet på Stiftsgården. Det er en meningsfull og ærefull oppgave å ta vare på et nasjonalt klenodium som dette. At det er flere enn arbeidsgiveren Statsbygg som setter pris på innsatsen, vitner blant annet de årlige signerte julekortene fra kongefamilien om. Den siste store oppgaven har vært å få huset malt om utvendig. Arbeidet ble påbegynt i 2008 og fullført i sommer. Til slike og lignende jobber benyttes firma med lang erfaring og bred kunnskap om vern av kulturhistoriske bygninger. Et gammelt og verneverdig trehus som dette trenger håndverkere med spesialkunnskap, sier Rønning. Huset må males med linoljemaling, og det krever en egen teknikk der malingen påføres i mange tynne strøk. Vi kan ikke plukke hvem som helst til en slik jobb, men må finne noen som har dokumentert erfaring. Å finne håndverkere som mestrer gamle teknikker er generelt en av de største utfordringene vi har med vedlikeholdet av et hus som dette. 22 lag maling I forbindelse med malerarbeidet denne gangen ble en stor del av den gamle malingen på vestfasaden fjernet med spesialutstyr som varmer veggene forsiktig opp før de skrapes rene. På resten av bygget har det vært malt nytt over gammel maling, bare det løse har vært skrapet bort manuelt. Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) gjorde en analyse i forkant, og fant 22 lag med maling, forteller Rønning. Trolig har Stiftsgården opprinnelig vært hvit med grå detaljer på vinduer og dører, slik den var under kroningen av Kong Haakon i 1906, men da Kong Olav V ble signet i 1958 ble huset malt okerfarget. Oppfatningen den gang var at det var den riktige fargen. 10 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 11

7 STIFTSGÅRDEN i trondheim For byens befolkning tror jeg ikke det spiller noen rolle hvilken farge Stiftsgården opprinnelig hadde. De fleste som lever i dag husker den som okerfarget, og da har vi valgt å beholde den sånn, Det ville nok blitt opptøyer i Trondheim om vi forandret fargen. En slik beslutning må uansett tas i samråd med Slottet og Riksantikvaren, ikke av oss alene, sier Statsbyggs driftsleder Torstein Rønning. Stiftsgården er forøvrig Skandinavias største trepalé og en hel skog skal ha blitt hugget ned for å reise det vakre bygget. 12 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 13

8 STIFTSGÅRDEN i trondheim FENGSLENE REHABILITERING På 1990-tallet hadde alle tiltak en overordnet filosofi om å foreta rehabiliteringen av Stiftsgården på bygningens premisser. Gjenbruk og opprusting av møbler og annet utstyr ble gjort i stor grad. Spisesalen har store malerier med reisemotiver på veggene. Bildene skulle tjene som konversasjonstema for gjestene under middagen, som på fru Schøllers tid kunne bestå av opptil 20 retter. Lysekronene er gamle og trolig fra den tiden da huset ble bygget. 14 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 15

9 STIFTSGÅRDEN i trondheim Fru Schøller Stiftsgården ble bygget av Geheimrådinne Cecilia Christina Schöller, trolig Trondheims rikeste på slutten av 1700-tallet. Formuen hadde hun dels fra ektemannen, Stie Tønsberg Schøller, dels fra foreldrene. Moren Hilleborg von Wetterberg tilhørte en dansk-tysk militærfamilie med adelige grener, mens faren Johan Fredrich Frølich var offiser fra en prøyssisk familie. Arven bestod blant annet av store skogeiendommer, og tømmeret til huset ble trolig hentet herfra. Cecilie Christina Schøller bodde ikke lenge i huset før hun la ut på en lengre reise på kontinentet i årene 1779 til Trolig var ikke Trondheim stor nok for henne, i hvert fall forlot hun byen og det staselige huset i 1783 og bosatte seg i København, der hun døde i Hvem som har tegnet Stiftsgården er ikke kjent, men det har vært spekulert i om enten fru Schøllers svigersønn Georg Friedrich von Krogh eller domorganist og overbrannmester Johan Daniel Berlin står bak. Brannmesteren hadde stor innflytelse over hvordan bygninger og tak i byen skulle konstrueres. Kilder: Stiftsgården i Trondheim. Ferdigmelding, Statsbygg Stiftsgården. Det kongelige palé i Trondheim. Eystein M. Andersen m.fl. Andrimne forlag MONOGRAMMET til fru Schøller pryder smijernsgitteret på Stiftgårdens hovedtrapp. Tronsalen eller ballsalen er det første rommet du kommer inn i hvis du kommer inn gjennom den offisielle hovedinngangen fra Munkegaten. Denne inngangen brukes nå kun ved offisielle anledninger. Tronsalen er preget av forgylte speil, tronstoler og kongelige malerier. MALERIET av kong Haakon VIIs kroning i 1906 henger i Kongens kontor og er malt av Andreas Bloch. Det viser prosesjonen i kirken med hoffmarskalken i spissen og ærbødige hoffdamer til hver side. DÅNEROMMET ligger rett innenfor den offisielle hovedinngangen til Stiftsgården, i tilknytning til Tronsalen. Dette var en gang Karl Johans soverom, men har også vært «dånerom». Her kunne trolig kraftig innsnørte kvinnelige gjester trekke seg tilbake og hvile ut under selskapelighetene. Overdådig Stiftsgården ble bygget i 1770-årene. På denne tiden hadde Trondheim knapt 8000 innbyggere, men et betydelig borgerskap som hadde tjent seg rike på trelasthandel. I tråd med moten på kontinentet ønsket Trondheims rikeste seg også store, slottslignende bygårder for representasjon og selskapelighet. I mangel av stein og marmor ble husene bygget i tre, og familiene konkurrerte om å bygge stort og flott. Det var Geheimrådinne Cecilia Christina Schøller ( ) som bygget Stiftsgården, trolig i et vellykket forsøk på å overgå alle de andre privatboligene det trondheimske borgerskap hadde bygget i byen. Penger hadde hun nok av etter å ha arvet sin mor og sin svært velstående mann, Stie Tønsberg Schøller. Han skal ha vært en av Norges rikeste på den tiden. For å realisere planene kjøpte enkefru Schøller opp flere mindre tomter ut mot Munkegaten, rev flere eksisterende bygninger og felte «en hel skog» med tømmer, ifølge samtidige kritikere. Lite brukt Fru Schøller skammet seg på ingen måte over sin rikdom, noe som kommer til uttrykk i arkitekturen på flere måter. Det er store malerier, vakre møbler, kostbare tapeter og forgylte speil i de fleste saler og salonger. De selskapelige rommene la hun ut mot Munkegaten, slik at byens befolkning kunne følge festlighetene og prakten fra gaten. På kontinentet var det ellers vanlig at rikfolk la spisesaler og salonger inn mot en park på husets bakside for å hindre innsyn og gi gjestene noe vakkert å se på. Fru Schøller fikk imidlertid lite glede av huset selv. Hun reiste mye, ikke minst til København, der hun var på god fot med kongefamilien. Der døde hun også i 1786, og i 1800 solgte arvingene huset til staten. Det fikk etter hvert navnet Stiftsgården etter stiftsamtmannen som holdt til der. Stiftsgården ble brukt av Kong Karl Johan under kroningen i 1818, og har siden vært en viktig ramme rundt store kongelige begivenheter ble den offisiell kongebolig. Mye lys og mange pærer Når kongefamilien skal på offisielt besøk til Trondheim bor de som regel i Stiftsgården. Da har Torstein Rønning noen travle dager foran seg. Sølv, gull og kobber skal pusses, det skal tørkes støv og vaskes gulv og lyspærer skal skiftes. Det siste er en stor jobb i seg selv i et hus der det er lysekroner i nesten hvert eneste rom. Det ville vært et umulig prosjekt å kontinuerlig overvåke alle lyspærene i huset. Derfor har vi en plan for skifte basert på pærenes levetid, og da skifter jeg nok 500 lyspærer hver gang, forteller Rønning. Alt i alt bruker han mye tid på å forberede et offisielt kongebesøk. Det hender av og til at det kommer uoffisielt besøk fra kongefamilien på kortere varsel da er det gjerne noen fra den yngre garde som er innom byen. Forberedelsene til slike besøk er mindre omfattende, men Rønning må stille opp og sørge for at alt er i orden i de private gemakkene. Det er ingen faste ansatte på Stiftsgården, så alle tjenester knyttet til for eksempel mat og servering henter vi inn lokalt, og må bestilles. Passer på varme og fuktighet I et gammelt og vernet hus som Stiftsgården er det viktig å holde en jevn innetemperatur og riktig fuktighet, selv når huset ikke er i bruk. Det er mange verdifulle møbler, malerier og tekstiler i huset, og ettersom det er et trehus er det også sårbart for endringer i temperatur og fuktighet. I gamle dager, da huset var i kontinuerlig bruk, var det én ansatt som hadde som ansvar bare å fyre i huset. Nå er det elektriske termostatstyrte ovner i alle rom som sørger for å holde jevn innetemperatur. Oppvarmingen er først og fremst viktig for å ta vare på huset og interiøret. De fleste hus forfaller raskt om de blir stående tomme og ikke holdes varme. Men også av hensyn til bruken må vi gjøre det slik. Skulle vi stengt huset ned om vinteren ville det blitt en nesten uoverkommelig oppgave å få det varmt i tide til et besøk, forklarer Rønning. Kongelige avgjørelser Det er tradisjon for at Stiftsgården gjennomgår en viss forandring hver gang det er et tronskifte. Det skjedde under de svensk-norske monarkene, og også under Haakon VII og Olav V. Det er kongens privilegium å få lov til å sette sitt personlige preg på gården. H.M. Kong Harald V og H.M. Dronning Sonja har imidlertid vært ytterst forsiktige med å endre Stiftsgårdens karakter. Renoveringen som ble gjort av Statsbygg mellom 1993 og 1997 tok i første rekke sikte på å modernisere de deler av bygningen kongefamilien har til privat bruk. Målet var å gjøre Stiftsgården mer beboelig i tråd med moderne krav. Ønsket var at huset skulle bære preg av å være et hjem, og samtidig kunne fungere som et representativt hus ved offisielle anledninger. Et stort og gammelt hus som dette trenger dessuten kontinuerlig vedlikehold. Nå skal vi i gang med hovedtrappen ut mot Munkegaten. Den må demonteres og bygges opp på nytt igjen, og suppleres med ny kleberstein. Og så planlegger vi restaurering av noen av de offisielle rommene i første etasje, forklarer Rønning. Et prosjekt for evigheten Høsten og vinteren er en god tid for oppussing og vedlikehold. Da er Stiftsgården stengt for turistene, og Torstein Rønning og håndverkene har noen måneder der de kan arbeide i fred og fordragelighet. Det trenger de. Årstallet for ferdigstillelse av Stiftsgården 1778 står forgylt og innsmidd i rekkverket på hovedtrappen, men «ferdig» er en sannhet med modifikasjoner. Det ble gjort betydelige byggearbeider fram til 1800 da Staten overtok, og det tok ikke slutt med det. Alle som har brukt Stiftsgården senere har satt sitt preg på den, og slik vil det fortsette. Huset er godt vedlikeholdt og i god stand, men det er alltid noe nytt å ta tak i, avslutter Torstein Rønning. STIFTSGÅRDEN er et stort trepalé og en av de største trebygningene i Norden, bygget i 1770-årene, med tilhørende hage i midtbyen i Trondheim. Opphavet til navnet er at Stiftsoverretten hadde lokaler i gården på 1800-tallet. 16 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 17

10 BESØKSSENTERET VED NIDAROS DOMKIRKE utikk og gotikk Å reise en bygning av glass og betong fire meter fra en nasjonal helligdom kan høres ut som et risikabelt prosjekt. Men knapt én kritisk røst har vært hevet etter at Statsbygg ferdigstilte besøkssenteret ved Nidaros domkirke. Tekst MORTEN RYEN FOTO TROND ISAKSEN 18 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 19

11 BESØKSSENTERET VED NIDAROS DOMKIRKE «BESØKSSENTERET har stillferdig underordnet seg Nidarosdomen, men samtidig komplettert og forsterket Vestfrontplassen, og skapt et nytt og vakkert byrom. Bygningen i seg selv klarer på en nesten magisk måte både å være moderne og å vise et klart og utvetydig slektskap med selve Nidarosdomen.» Utdrag fra juryens begrunnelse om hvorfor Besøkssenteret fikk Trondheim kommunes byggeskikkpris for 2006, som ble tildelt Eggen arkitekter og Statsbygg. Trondheim har ikke alltid værgudene på sin side. Selv midt på sommeren må du være forberedt på kald nordavind og horisontalt regn. For turister som er kommet for å se Nidarosdomen eller Nidaros domkirke som den egentlig heter er det nye Besøkssenteret blitt et kjærkomment tilfluktssted hvis været er utrivelig. Om solen skinner er bordene ut mot domkirken og Vestfrontplassen et flott sted å nyte en kaffe og en vaffel med jordbærsyltetøy. Besøkssenteret er en enkel, smal bygning på nordsiden av Vestfrontplassen, som også avgrenses av domkirkens vestfasade og Erkebispegården. Nybygget har dermed bidratt til å skjerme hele området foran domkirken for vær og vind. De store åpne glassfasadene på begge sider slipper både gjennom lys og skaper fin kontrast til de langt eldre bygningene rundt plassen. Besøkssenteret er også betydelig mindre dominerende enn de gamle verkstedene som stod på stedet tidligere. Arkeologiske utgravinger Statsbygg fikk oppdraget med å bygge Besøkssenteret i 2003, men før arbeidet kunne settes i gang ble det gjennomført arkeologiske utgravinger på stedet. Det var vel begrunnet. Det ble gjort en rekke funn, de eldste fra omkring år 200 e.kr. viste spor etter jordbruksaktiviteter. Det ble også funnet bygningsrester fra vikingtiden, og store mengder flis etter kleberstein og marmor. Steinavfallet stammer trolig fra steinhuggerverksteder fra omkring 1200-tallet. På 1600-tallet ble området kalt Fattighagen, og ble da brukt som gravplass for byens fattige. Under utgravingene ble det funnet om lag 300 skjeletter fra denne gamle kirkegården. Byggearbeidene kom i gang i januar 2005, og Besøkssenteret stod ferdig i 2006, i tide til 100-årsjubileet for kroningen av Kong Haakon. Fornøyd bruker Besøkssenteret forvaltes i dag av brukeren, Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, som også har administrasjon og møtelokaler i Besøkssenterets andre etasje. Vi er svært fornøyd med lokalene, både for publikum og oss, sier Øivind Lunde, direktør for Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider. I sommerhalvåret tar vi imot opptil 3000 turister hver dag, og de fleste er innom Besøkssenteret. Bygget har vist seg veldig godt egnet til formålet. Skulle det vært noe vi ville gjort annerledes var det å få inn flere dametoaletter. Det blir fort kø foran wc når det kommer store grupper innom. Populært sted I Besøkssenterets første etasje er det kafé, butikk, informasjon og billettsalg til guidede turer i Nidarosdomen eller Erkebispegården. Butikken, som selger kort, bøker og suvenirer, går godt, det samme gjør kafeen. Kafeen er blitt et populært sted også for byens egen befolkning, spesielt for den litt eldre garde som gjerne vil drikke sin kaffe uten akkompagnement av høy musikk. Besøkssenteret leies også ofte ut til private tilstelninger, spesielt i vinterhalvåret. Vi har økt omsetningen kraftig etter at vi fikk det nye besøkssenteret, og overskuddet av virksomheten går til formidlingsarbeid og restaureringsarbeidene, forklarer Lunde. En av Riksantikvarens krav ved oppføringen av det nye besøkssenteret, var at deler av det gamle steinhuggerverkstedet som stod på tomten tidligere skulle bevares. Dette er gjort ved at deler av verkstedet er rekonstruert på innsiden. Arealet brukes til en permanent utstilling om arbeidet med restaurering av domkirken. Verdifullt arkiv I Besøkssenterets kjeller er det et arkiv der Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider oppbevarer omlag 4000 tegninger og 8000 fotografier som dokumenterer restaurerings- og byggearbeidet ved domkirken, samt et driftsarkiv som dokumenterer Norges lengste bygningsarbeid. I kjelleren er det også en underjordisk gang en kulvert som fører til kirken. Den kan fungere som nødutgang, men også som en diskré inngang til kirken når det er prominent besøk. Lite kritikk En skulle kanskje tro at et moderne bygg i glass og stål tett inntil den gamle kirken, skulle skape mye diskusjon blant publikum og byens befolkning, men det har ikke skjedd. Besøkssenteret er lavt og elegant ved siden av den høyreiste gamle kirken. Verkstedene som en gang var på stedet er flyttet til mer egnede lokaler like i nærheten. Det var én kritisk artikkel i pressen før byggestart, sier Øivind Lunde. Etterpå har vi ikke hørt et ord. Det sier vel sitt. Besøkssenteret ved Nidaros domkirke Byggherre: Statsbygg Arkitekt: Eggen arkitekter AS Bruttoareal: 1314 kvm Eier: Opplysningsvesenets fond Bruker: Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider Ferdig: ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 21

12 STATSBYGG MIDT I NORGE NORGES TEKNISKE HØGSKOLE i Trondheim. Foto: Jaro Hollan ØIVIND CHRISTOFFERSEN ADMINISTRERENDE DIREKTØR I STATSBYGG «Norsk Universitet faar vi neppe, ihvormeget jeg end haver arbeidet derpaa.» Biskop Johan Ernst Gunnerus ( ) i et brev til Carl von Linné. det e itj dåli bærre det «Trondhjæm, Trondhjæm, no reise ingen fra dæ, de e omveindt de e stadi nån som kjæm», lyder en strofe fra studentrevyen i Ordene har fortsatt gyldighet. Tilstrømmingen av studenter til den midtnorske hovedstaden har bare økt de siste årene. Særlig ser studentene ut til å søke seg til Norges teknisk vitenskapelige universitet (NTNU). NTNU har et spesielt fortrinn sammenlignet med andre universiteter og høgskoler. Foruten at den teknologiske kunnskapen i Norge er samlet der, er det et bredt fagtilbud i humaniora, økonomi og samfunnsvitenskap, medisin, arkitektur, kunst og musikkfag. Det muliggjør samarbeid på tvers av fagene, noe som vil bidra til bedre løsninger for fremtiden. Studenter fra NTNU er derfor svært attraktive for en arbeidsgiver som Statsbygg. Tankene om gevinstene med tverrfaglig vitenskapelig samarbeid, er imidlertid ikke nye. Slike tanker hadde man allerede på midten av 1700-tallet også i lille Norge. Likevel er dét kanskje overraskende, når man vet at Norge på den tiden kun hadde en knapp million innbyggere, og det først var i 1811 at danskekongen endelig gav sitt samtykke til opprettelsen av et eget norsk universitet. «De tre vise menn» kalles de, som gjerne får æren for å ha lagt grunnlaget for at Trondheim i dag kan sies å være Norges teknologiske og vitenskapelige sentrum. Det hele startet for nøyaktig 250 år siden. Tilfeldighetene gjorde at veiene til en biskop og filosof fra Christiania, en rektor fra Lofoten og en dansk etatsråd skulle møtes i Trondheim. Byen ved Nidelvens bredd var den gang en liten anonym by med rundt 8000 innbyggere. Det var derfor på flere måter langt fra Trondheim til det opplyste Europa. Trekløver i karrig jord. De tre vise var biskop Johan Ernst Gunnerus, rektor Gerhard Schøning og historiker Peter Friderich Suhm. De fant raskt tonen og trekløveret var sammen om å stifte et vitenskaplig selskap i Målet var at det skulle bli et «stort samlings- og utstrålingscentrum for vitenskapelig liv i det nordlige Norge». Det Trondhiemske Selskab, som det het, fikk kongelig stadfestelse og endret navn til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS). Slik ble de første frøene til et vitenskapelig miljø sådd i karrig trøndersk jord. Eller for å si det med senere medlem av DKNVS, Halfdan Bryns ord: «Her oppe i Trondhjem fantes der ikke noe gunstig miljø for videnskapelig arbeide. Det måtte skabes». Oppgang og nedgang. Kjente vitenskapsmenn fra inn- og utland ble innvalgt som medlemmer, og naturhistoriske og arkeologiske samlinger ble opprettet. Selskabet finansierte publiseringer og forskningsarbeider, også den gang. Men da de tre stifterne falt bort, gikk det tilbake med selskapet. «Det fantes ikke vitenskapsmenn nok i Trondhjem til å kunne holde liv i et vitenskapsselskap», sa Bryn i et foredrag om DKNVS historie i 1926, men «Annerledes blev forholdene da Norges Tekniske Høiskole trådte i virksomhet». «En landssak av største betydning», var ordene Kong Haakon VII brukte, da han talte ved den offisielle åpningen av Norges Tekniske Høiskole den 15. september studenter ble immatrikulert denne dagen, og i løpet av de hundre årene siden den gang, er det utdannet titusener av menn og kvinner. De kan være stolte over at de gjennom arbeid i privat og offentlig sektor har vært med på å bygge det moderne Norge. Adressen forplikter. At Statsbyggs hovedkontor har adresse i Biskop Gunnerus gt. 6 i Oslo, er selvsagt tilfeldig. Men det er et paradoks at den første egentlige organisator av et vitenskapelig miljø i Norge, har fått en så beskjeden gatestump oppkalt etter seg i hovedstaden. Statsbygg skal imidlertid ikke gjøre skam på gateadressens far. Adressen forplikter. Det skal derfor ikke være noen tvil om at Statsbygg skal være et forbilde og en pådriver for forskning og utvikling innen bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen. Vi deler Gunnerus ambisjon om å «gjøre Norge ligesaa berømt og oplyst i Videnskaber, som de mest bekjende land». Det e itj dåli bærre det! 22 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 23

13 NASJONALBIBLIOTEKET I MO I RANA Kaoslagring* Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana gjør det enkelt for fremtidens generasjoner å finne ut av hvordan vi tenkte og hvorfor vi handlet som vi gjorde. De lagrer alt: aviser, blader, reklameplakater, musikk, TV- og radioprogrammer og mye, mye annet. Alt skal sikres for evigheten. Tekst TOR HEIMDAHL FOTO TROND ISAKSEN 24 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 25

14 NASJONALBIBLIOTEKET I MO I RANA * Kaoslagring Med riktig fagspråk kalles den typen lagringssystem som brukes på Nasjonalbibliotekets depotavdeling for kaoslagring. Ingen bøker har fast plass. Ei heller noen av de mange stålkassene. Det eneste som er fast er mappene i kassene. Automatlageret for uttak og lagring i over stålkasser har en kapasitet på nærmere dokumenter i hengemapper. Ved full utnyttelse kan 200 kasser gå ut og 200 kasser inn per time fra det helautomatiserte lageret.

15 NASJONALBIBLIOTEKET I MO I RANA HENGEMAPPER med strekkoder gjør det mulig for systemet å finne frem i kaoslagringen i depotbiblioteket. 2 Bente Torgeirsen digitaliserer Nasjonalbibliotekets materiale, et arbeid som vil pågå i år før alt er lagret i utallige terabyte. Nasjonalbiblioteket snakker om petabyte. 3 reklameplakater, musikk, film, tekst og bilder. Alt sikres digitalt for fremtiden. 4 ESPEN LUND gjør det mulig for kommende generasjoner å lese våre aviser avissider skannes hver uke. 5 Musikken på LP-platene lagres digitalt. Etikettene på platene avfotograferes også ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 29

16 NASJONALBIBLIOTEKET I MO I RANA Nitratmagasinet lagrer all nitratfilm i Norge. Nitratfilm er ytterst brannfarlig og lukene i taket skal ta unna trykket ved en eventuell eksplosjon og dermed redde innholdet i resten av magasinet. Kunsten på veggen er hentet fra hellerisninger rundt om i landet. I 2003 fikk Nasjonalbiblioteket nytt automatlager i Mo i Rana, trygt plassert i en hall 96 meter inne i fjellet. Med Statsbygg på laget, og med ideer og systemer fra industri og logistikk, har Nasjonalbiblioteket skapt noe helt nytt innenfor biblioteklagring. Selve lageret er ingen nyvinning, men systemet for lagring i et depotbibliotek eller fjernbibliotek, er blitt lagt merke til i bibliotekverdenen. Ingen bøker har fast plass. Når én bok tas ut av en kasse, legges en ny bok på den ledige plassen. Et datasystem styrer lagringen og holder orden på hvor hver eneste bok til enhver tid befinner seg. Du får heller ikke noe inntrykk av kaos ved å besøke lageret. De mange tusen stålkassene står stablet i sirlig orden, og ikke et menneske er å se når de automatiske kranene med høy fart suser gjennom lageret på jakt etter riktig kasse. Fra lageret går kassen på transportbånd ut til de ansatte ved arbeidsstasjonene. Det er de som tar ut og legger i bøker eller tidsskrifter som skal lånes ut eller er levert tilbake. Til sammen ti personer jobber ved arbeidsstasjonene. I sikringsmagasinet lagres alt materiale for evigheten. Direktør for tilvekst og kunnskapsorganisering, Jonny Edvardsen, forklarer at «evigheten» er definert som tusen år. Sensorer rundt om i magasinet sikrer optimale lagringsforhold. Det er særlig temperatur og luftfuktighet Statsbyggs driftsleder Rune Øverås er opptatt av når han sjekker signaler fra i alt 1450 digitale og 375 analoge sensorer. Riktig klima er avgjørende for alt som lagres her, enten det er i depotbiblioteket, sikringsmagasinene, i nitratmagasinet eller rundt de enorme datamaskinene sier Øverås. Han har jobbet på Nasjonalbibliotekets eiendommer i Mo i Rana siden 1994, og har sammen med kollega og driftstekniker Tore Nodland, ansvaret for til sammen kvadratmeter. Åtte til ni grader celsius og 35 prosent luftfuktighet, kommer det raskt fra driftssleder Rune Øverås på spørsmålet om hva som er riktig klima i sikringsmagasinet. Digitaliseringsprosjektet er et stort og krevende prosjekt for Nasjonalbiblioteket. Målet er at alt materiale i sikringsmagasinet skal digitaliseres. Vi ser for oss at det vil ta 20 til 30 år før vi er ajour. Hver uke øker Nasjonalbibliotekets arkiver med blant annet 18 tusen avissider, sier Edvardsen. Det krever utallige terabytes å lage så mye informasjon. Ja, de ansatte ved Nasjonalbiblioteket snakker om petabyte én billiard, eller én million milliarder bytes. Det er ikke bare papir som skal digitaliseres. Musikk, radio og film skal også lagres digitalt i Nasjonalbibliotekets enorme arkiver. Det er et omfattende arbeid og planer for nye lokaler til digitaliseringsproduksjon ligger klare. Også planene for utvidelsen av automatlageret og sikringsmagasinet venter nå kun på endelig beslutning. Avdelingsdirektør Geir Hagehaugen i Statsbyggs byggherreavdeling er like spent som Nasjonalbibliotekets ansatte, og regner med at beslutningen blir tatt i løpet av høsten. NASJONALBIBLIOTEKET Byggherre: Statsbygg Sikringsmagasin 1992 Nitratmagasin I 1992 Medielaboratorium 1993 Depot I 1995 Nitratmagasin II 1997 Depot II 2003 Arkitekt: Toft Arkitekter AS Totalt areal Mo i Rana kvadratmeter 385 fast ansatte 213 har arbeidsplassen sin i Mo i Rana Det er orden i kaoset. Neste gang du går på biblioteket for å låne en bok som må bestilles fra Nasjonalbiblioteket, vet du at boken ligger i en eller annen kasse ett eller annet sted på lageret. Ingen kan fortelle deg nøyaktig hvor den ligger, men systemet finner den og de ansatte ved depotbiblioteket kan sende den av gårde til deg. Vi måtte tenke nytt når vi skulle bygge det nye depotbiblioteket. Mange var skeptiske når vi bestemte oss for å gå for et slikt automatlagersystem, men nå er all skepsis forsvunnet. Systemet fungerer utmerket, sier Bjørn Skevik, direktør for bygg og tekniske tjenester i Nasjonalbiblioteket. Selv om automatlageret er relativt nytt, vil det 5100 kvadratmeter store lageret være fullt allerede om få år. Derfor planlegger nå Nasjonalbiblioteket en utvidelse. I det nye byggetrinnet legger Nasjonalbiblioteket opp til at også film skal kunne lagres på samme måte som bøker og tidskrifter. Behovet for mer plass kommer ikke som noen overraskelse. Da den første fjellhallen ble sprengt ut, ble det også sprengt en hall nummer to. Alt ligger dermed til rette for en relativt rask ferdigstillelse av det nye lageret. Vann er like farlig som brann. Lagrene er også utstyrt med følere som registrerer om det kommer vann på gulvet. Vann er en like stor trussel mot arkivene som brann. Skjer det store endringer i klimaet eller det kommer vann på gulvet, varsler systemet automatisk og Øverås får melding blant annet direkte til mobiltelefonen. De ekstremt brannfarlige gamle nitratfilmene som Nasjonalbiblioteket har i sin samling lagres for seg. Bygget minner om en bunker og er delt opp i celler, hvor det maksimalt kan lagres 1500 kilo film. Her oppbevares all nitratfilm i Norge, og temperaturen holdes på åtte grader celsius og luftfuktigheten på 40 prosent for å hindre selvantennelse. I taket er det luker som reduserer trykket inne i bygget ved en eventuell eksplosjon. Nitratfilm er et utrolig brannfarlig materiale, og en brann her vil være farlig og spre seg raskt, sier Bjørn Skevik. Det er flere eksempler, både fra Norge og andre land, på brann i nitratfilm. Helt i verdensklasse. Det har vært en rivende utvikling siden oppstarten i gamle Langnes skole i Med sikringsmagasinet i fjellet, nitratfilmmagasinet, det nyskapende automatlageret og det ambisiøse digitaliseringsprosjektet, stiller Nasjonalbiblioteket i verdensklasse. Nasjonalbiblioteket er en kunde som er ledende innen flere teknologier. En virksomhet med høy kompetanse og store ambisjoner som gjør at de er i kontinuerlig teknologisk endring og utvikling. For oss på drift er dette en kjempestor utfordring som bidrar til en veldig spennende arbeidsplass, sier driftsleder Rune Øverås. Mange er ikke klar over omfanget og betydningen av Nasjonalbibliotekets arkiver. Det er ikke bare bøker, tidskrifter og filmer som lagres her. Også reklameplakater, annonser, bedriftsaviser og reklamemateriell blir tatt vare på for framtiden. Vår oppgave er å lagre og gjøre tilgjengelig alt materiale som kan ha historisk verdi. Vi skal ikke sensurere eller vurdere hva som er viktig eller mindre viktig, det blir det opp til kommende generasjoner å vurdere, avslutter direktør Jonny Edvardsen. 30 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 31

17 STATSBYGG MIDT I NORGE Ingen av Statsbyggs regionkontorer har en større portefølje av kulturhistoriske eiendommer enn region Midt-Norge. Ingen andre har dekar skog å forvalte heller. Kunnskap i hundre 100-årsjubileum ved NTNU Foto: Jiri Havran Foto: Morten Ryen Statsbygg på asyl Tronka Statsbygg region Midt-Norge har restaurert sitt eget kontorlokale i trebygningen Tronka. Da bygget var nytt i 1842 holdt Trondhjems Hospitals Pleiestiftelse for Sindssvage til her. Navnet Tronka er visstnok avledet av det franske ordet tronc, som betyr «kiste», altså «dårekiste». Tronka ble fredet i Staten overtok Tronka i HVA: Tidligere galehus, nå regionkontor HVOR: Kalvskinnet i Trondheim AKTUELL: I dette nummer av Åpent rom Østmarkneset Stengt ble åpent Et 30 mål stort område på Østmarkneset, rett utenfor bykjernen i Trondheim, ble i 2008 gjort om til friluftsområde for byens befolkning. Det lot seg gjøre ved at Statsbygg frigjorde et areal som Norges geologiske undersøkelse ikke lenger hadde bruk for. Illustrasjon: Letnes Arkitektkontor AS Vakrest Høgskolen i Nord-Trøndelag Den vakreste campus øst for California, skal tidligere undervisningsminister Gudmund Hernes ha sagt om Campus Røstad på Høgskolen i Nord-Trøndelag. Som mange av høyskolene i Norge var også denne eiendommen opprinnelig et gårdsbruk. I disse dager oppfører Levanger kommune idrettsanlegget «Trønderhallen» på området. Hallen er tegnet av Letnes Arkitektkontor AS, og Byggmester Grande AS er hovedentreprenør. Prosjektet er tilrettelagt av Statsbygg. Bygget skal stå ferdig i HVA: Flott campus HVOR: Røstad, Levanger kommune AKTUELL: Trønderhallen HVA: Friluftsområde HVOR: Trondheim AKTUELL: Grønne lunger er aldri å forakte Foto: Statsbygg Bondefortellinger Bjørgan prestegård Kanskje Bjørnstjerne Martinius Bjørnson fikk sin inspirasjon fra oppveksten på prestegården Bjørgan på Kvikne i Hedmark fylke, der han tilbrakte sine første fem år. Gården har et laftet toetasjes våningshus med stående tømmermannspanel og torvtak. Bygningen ble flyttet til tunet i 1780-årene og er typisk for presteboliger fra slutten av 1700-tallet. Statsbygg restaurerer nå den fredete bygningen i tett samarbeid med Riksantikvaren. HVA: Bjørnstjerne Bjørnsons fødested HVOR: Kvikne i Tynset kommune AKTUELL: 100-årsmarkering for Bjørnsons død Foto: Jaro Hollan Foto: Trond Isaksen Eget fengselsgartneri Fra lange til grønne fingre I Leira fengsel i Trondheim må de innsatte si ja til arbeid og fysisk trening før soning. De fleste innsatte arbeider i gartneriet som består av til sammen fem bygninger med topp moderne utstyr. Fengslet produserer et rikt utvalg av grønnplanter, potteplanter, dekorasjoner og busker til salgs i egen butikk og en gros-salg til andre utsalgssteder. HVA: Hagesenter innenfor murene HVOR: Trondheim fengsel, Leira avdeling AKTUELL: Kjøp deg en fengslende prydbusk! Illustrasjon: SQ Arquitectos Jubileene står i kø i Trondheim i år. 15. september ble det feiret at det var 100 år siden den første immatrikuleringen ved Norges tekniske høgskole (NTH) fant sted, og september ble 100-årsjubileet for Arkitektlinjen feiret. Linjen var en av de første som ble startet ved NTH i 1910, og har siden den gang vært senter for utdanning av arkitekter i Norge. Statsbygg på sin side feirer arkitektlinjen stadig vekk ved å dele ut studentpris for fremragende arkitektur på NTNU to ganger i året. HVA: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet HVOR: I hjertet av Trondheim AKTUELL: Gammel, men fortsatt aktuell Statsbygg setter samer i sentrum Samisk på spansk REGIONENs nordligste Fra HiBo til UiN Høgskolen i Bodø forventes å bli Universitetet i Nordland i høst. Her kan man blant annet ta fag som akvakultur og havbruk. Statsbyggs driftsfolk skal passe på at både ansatte og studenter, så vel som kveiter og kråkeboller, har de beste forhold. HVA: Region Midt-Norges nordligste eiendom HVOR: Nordland AKTUELL: Kan bli universitet Det var det spanske arkitektbyrået SQ Arquitectos fra Valencia som vant konkurransen om å tegne kultursenteret Saemien sijte sammen med norske Asplan Viak. Senteret skal gi plass til flere ulike og til dels krevende funksjoner for formidling og utvikling av sørsamisk kultur, både utendørs og innendørs. Bygget blir oppført etter den såkalte samspillmodellen, det vil si at arkitekt, entreprenør og rådgivere jobber tett mot et felles mål, nemlig å få ned prisen på bygget og ikke minst få fornøyde kunder! Ved at alle parter jobber tett sammen blir byggeprosessen mer effektiv og konstruktiv, og sikrer en rasjonell og god gjennomføring av hele prosjektet. Også kunden eller leietakeren blir tatt med når viktige beslutninger skal tas i prosessen. HVA: Sørsamisk museums- og kultursenter HVOR: Snåsa i Nord-Trøndelag AKTUELL: Under prosjektering NR ÅPENT ROM ÅPENT ROM NR

18 DØGNOPE STUDENTLIV Av Mirjana Rødningen FENGSLENE I Volda er det godt å vere student. Dørene står opne døgnet rundt, og både symfoniorkester og animasjon står på timeplanen. Men når klokka ringjer 08.15, då går alle tankar heim til mor. Tekst mirjana rødningen FOTO TROND ISAKSEN 34 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 35

19 HØGSKULEN I VOLDA Kven har gitt namnet sitt til bygga på campusen i Volda? Kvar morgon kl ringjer klokka frå klokketårnet på Henrik Kaarstad-huset. Det har ho gjort sidan Den gongen fekk dei beskjed om at kvar gong klokka ringde, måtte dei tenkje på mor og heim, derav namnet «Mors minne». Høgskulen i Volda kan skryte av mykje: å vere største utdanningsinstitusjonen mellom Trondheim og Bergen, å ha flest utanlandske studentar, å ha eldste bygget for lærarutdanning, å vere einaste skolen med eige symfoniorkester, for å nemne noko. Men ikkje noko av dette treng dei å marknadsføre seg med. Aldri før har dei hatt fleire studentar i Volda enn no. Vi har 800 fleire studentar enn for tre år sidan, seier prorektor Anne Øie fornøgd. Men dette medfører kamp om ledige rom og arbeidsplassar. Vi er nøydde til å utvide studiedagen. Vi manglar fleire rom for å få plass til studentar. Oppkalla etter kulturpersonar Campusen på Høgskulen i Volda består av åtte store og små bygningar frå forskjellige epokar. Statsbygg forvaltar seks av bygningane, mens skolen leiger to bygg av Volda kommune. Det eldste bygget på campus er frå 1895 og var eigentleg lærarhøgskule. Det siste tilskotet, Synnøve Ristehuset, blei ferdigstilt i 2010 og er eit kontorbygg som husar avdeling for humanistiske fag og lærarutdanninga, og som er knytt saman med Berte Kanutte-huset. Alle bygga har namn etter kjende lokale kulturpersonar. Campusen i Volda er på kvadratmeter og utearealet på kvadratmeter. Det blir mykje å gjere for dei tre statsbyggjarane som skal drifte både ute og inne. Det eldste huset, Henrik Kaarstad-huset, blei nyleg freda, og dette krev ekstra innsats og meir arbeid for oss når vi skal restaurere og halde huset ved like, seier driftsleiar i Statsbygg Frank Helge Lande. Det er tre firma som jobbar med denne bygningen samtidig. I tillegg har vi eit gartnarfirma som jobbar med hagen framfor huset. Jobbar døgnet rundt Studentane har tilgang til bygga døgnet rundt. Såleis kan dei jobbe når dei har behov, for eksempel komponere når dei har inspirasjon, eller jobbe med animasjon same kva tid på døgnet. Studentane skryt av eit ope og godt miljø på skolen. Dei trivst, viser undersøkingane våre, seier Øie. Det er lett å orientere seg på campusen, og det er kort veg mellom studentane og leiinga. Godt miljø blir òg skapt av musikk-, dramaog animasjonstudentane. Høgskulen i Volda er den einaste skolen i Noreg som har eige symfoniorkester med studentar, tilsette og lokale musikarar. Orkesteret spelte musikk frå Les Miserables saman med skolekoret ved opninga av Berte Kanutte-huset for tolv år sidan, noko som fekk dåverande statsråd Jon Lilletun til å uttale at no visste han kvar den norske operaen burde liggje! Studiestad sidan 1800-talet Høgskulen i Volda blei oppretta 1. august 1994 ved samanslåinga av tidlegare Volda lærarhøgskule og Møre og Romsdal distriktshøgskule. Volda har vore skolestad heilt sidan 1800-talet. Distriktshøgskoleutdanningane kom i gang i 1970 og hadde nesten 25 års driftstid då samanslåinga blei gjennomført. Med godt over 3000 studentar har skolen i dag mange fag å velje mellom: animasjon, drama, musikk, kunst og handverk, helse- og sosialfag, lærarfag, journalistikk og mediefag, for å nemne nokre. Volda er kanskje spesielt kjend for medieutdanningane og det gode og aktive student- miljøet, med student -VEKA og dokumentar filmfestivalen som dei store høgde punkta. Studentar frå heile verda Høgskolen kan òg freiste utanlandske studentar med eige fag om den vestlandske kulturarven. Kurset inkluderer økoturisme, friluftsliv og medie- og kommunikasjonsferdigheiter. Studentane skal lære å ta vare på naturen og samtidig satse på turisme. Studiet satsar på eit breitt perspektiv, frå planlegging til gjennomføring av aktivitetar baserte på eigne erfaringar. For tida er det mellom 150 og 200 utanlandske studentar på forskjellige studium i Volda. Prosjektgjennomføring Hausten 2007 fekk Statsbygg i oppdrag frå Høgskulen i Volda å byggje nytt kontorbygg for avdelinga for humanistiske fag og lærarutdanninga. Etter om lag eitt års byggjetid kunne høgskulen flytte inn i det nye Synnøve Riste-huset, med 1700 kvadratmeter kontorlokale fordelte på tre etasjar. Det tolv år gamle Berte Kanutte-huset la føringar for utforming, materiale og fargeval for det nye kontorbygget. Bygga er knytte saman fysisk med ei gangbru. Nuno arkitektur AS har saman med heile prosjekteringsgruppa sørgd for eit solid grunnlagsmateriale. Konkurransen om totalentreprisen blei lyst ut med utgangspunkt i eit byggjeprogram med rom- og funksjonsskjema. Etter forhandlingar blei det inngått kontrakt med totalentreprenøren HENT AS. HENT AS med sine underentreprenørar har hatt ansvar for detaljprosjektering saman med arkitekten. Det har heile vegen vore eit ryddig og ope samarbeid mellom aktørane om val av løysingar, der Høgskulen i Volda òg har vore aktivt med. Prosjektleiar i Statsbygg Trond Liane er svært fornøgd med samarbeidet som har vore mellom byggherre, brukar, totalentreprenør og underentreprenørar. Gjennomføringsmodellen, eit solid funksjonsprogram og ein god og tillitsfull dialog mellom partane har medverka til at Statsbygg kunne levere eit nytt føremålstenleg, fleksibelt og framtidsretta kontorbygg. Og alt dette til ein svært låg pris per kvadratmeter: kroner. Alle bygga på campusen har fått namn etter kjende lokale forfattarar og andre kulturpersonar frå området. Bygga får namn etter omfattande prosessar i voldasamfunnet. Driftsavdelinga i Statsbygg gav namn til det siste huset utan nokon akademisk prosess. Namnet blei Sponheim som er eit bygg for sponavsuget frå sløydavdelinga. Synnøve Riste ( ) lokal kulturperson, ei av dei første kvinnene som skreiv på nynorsk. Berte Kanutte Aarflot ( ) frå Volda, var den fremste av dei haugianske forfattarane. Ho var òg salmediktar, og salmane hennar var av dei mest populære før Landstad. Henrik Kaarstad ( ) lærar, stod bak oppstarten av Volda lærarskule, engasjert i sosialt arbeid og samfunnsengasjert. Hans Strøm ( ) sunnmøring, ein av dei fremste vitskapsmennene og sakprosaforfattarane, teolog og zoolog. Ivar Aasen ( ) frå Ørsta, norsk språkforskar og diktar. Han er mest kjend som opphavsmann til nynorsk som skriftspråk, men var òg ein respektert diktar. 36 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 37

20 HØGSKULEN I VOLDA Administrasjonshuset Synnøve Riste-huset stod ferdig i Gjennom ei kompakt, enkel og reinskoren form med vertikalt trepanel og horisontale vindaugsband er det etablert ein arkitektonisk slektskap mellom det nye Synnøve Riste-huset og Berte Kanutte-huset.. Synnøve Riste-huset Berte Kanutte-huset 38 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 39

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Overflater og fasader

Overflater og fasader Eidsvollsbygningen 1814-2014 Eidsvollsbygningen 1814-2014 Overflater og fasader 1 Restaurering av kjelleren Tekst: Fete typer Design: Bardus Design Foto: Trond Isaksen Februar 2014 2 Eidsvollsbygningen

Detaljer

Velkomen. til kulturbygda. Lærdal

Velkomen. til kulturbygda. Lærdal Velkomen til kulturbygda Lærdal Ein tur i Hans Gjesme sine motiv Den lokale kunstnaren Hans Gjesme gav ved sin død i 1994 Lærdal kommune ei kunstgåve på vel 1500 kunstverk som omfattar måleri, grafikk,

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Presentasjon av Trondheim

Presentasjon av Trondheim Presentasjon av Trondheim TRONDHEIM I HJERTET AV NORGE! TRONDHEIM HISTORISK OG TEKNOLOGISK HOVEDSTAD Trondheim ble grunnlagt i 997 av vikingkongen Olav Tryggvason, og har en spesiell plass i norsk historie

Detaljer

KOMPLEKS 575 HØGSKULEN I VOLDA

KOMPLEKS 575 HØGSKULEN I VOLDA Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Møre og Romsdal 1519/Volda Lærerskole Høgskole Verneklasse 2, bevaring Totalt antall bygg: 7

Detaljer

Mylnå etter tusenårsskiftet.

Mylnå etter tusenårsskiftet. Historikk Mylnå i Volda har tradisjonar frå 1864, då den vart bygd ved Øyraelva, og vart driven med vasskraft. Seinare vart utstyret flytta til Dalebuda på Rotset, der ein dreiv til bygget brann ned til

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURAVDELINGA RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN I SAMARBEID MED FLORA HISTORIELAG FLORA KOMMUNE Torleif Reksten og Hermod Seim ved skiltet på rutekaia.

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål VINJE SKOLE SOM MUSEUM Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål Vinje skole som museum Innleiing Dette notatet er laga etter at eg på vegne av Sparbyggja fortidsminnelag (av Fortidsminneforeninga)

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum

KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Troms Kommune: 1902/Tromsø Opprinnelig funksjon: Museum Nåværende funksjon: Museum Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller PRESENTASJON Villa Heftye. Oppført i 1864 etter tegninger av Stadskonduktør G.A. Bull VILLA HEFTYE Filipstad, Oslo REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller Overlysrom

Detaljer

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET Skattejakten i Eidsvolls Våren 1814 ble Eidsvollsbygningen kanskje det aller viktigste stedet i norsk historie. Her ble nasjonen Norge født, etter mer enn 400 år sammen med Danmark. Men hvordan så det

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Sansehage Kleppheimen

Sansehage Kleppheimen 2012 Sansehage Kleppheimen Anne Reidun Garpestad Ressurskommune universell utforming Klepp og Time 01.06.2012 Sansehagen ved Kleppheimen Sansehagen vart opna vår 2012. Det er eit gammalt utområde ved Kleppheimen

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010

Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010 1 Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010.ar 29.oktober til 07.november 2010 Bakgrunn Stord kommune har vore pilotkommune for universell utforming frå 2005 til 2008, og frå

Detaljer

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Eidskog på studietur til Spydeberg De kan lesa meir om dokumentasjon av vandringar her: http://bibliotekarvandring.wordpress.com/2013/10/07/dokumentasjon-av-vandringa/

Detaljer

Velkommen til Lier Bygdetun - et møtested i grønne Lier

Velkommen til Lier Bygdetun - et møtested i grønne Lier Besøksadresse: Paradisbakkene 29, Lier Postadresse: Stiftelsen Lier Bygdetun, Paradisbakkene 29, 3400 Lier. Telefon: 32 84 69 25. Faks. 32 84 69 26 E-postadresse: lierbygdetun@hotmail.com www.lier-bygdetun.no

Detaljer

Heilårsbruk av hus på gard og i grend

Heilårsbruk av hus på gard og i grend Heilårsbruk av hus på gard og i grend Historikk 1999: Gardsformidlingsprosjektet. Samarbeid med bondeorganisasjonane. Kartlegging av ledige gardsbruk. Kr.150 000 til seljar. På 1,5 år vart denne ordninga

Detaljer

RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES

RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES EN BANK PÅ HELLIG GRUNN Olav den hellige var Norges viktigste helgen. Etter hans død på Stiklestad 29. juli 1030 ble liket smuglet til Nidaros. Sagaen forteller

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Berger Kristiansunds

Berger Kristiansunds PROSJEKTET: FESTIVITETEN Berger Kristiansunds STORSTUE: Malermester Jostein Skjetne på plass i Kristiansunds storstue storsalen i Festiviteten. Jostein Skjetne tar vare på historien i hjembyen. Malermesteren

Detaljer

RAPPORT TRYGGLEIKSVANDRING

RAPPORT TRYGGLEIKSVANDRING Norge universelt utformet 2025 K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner RAPPORT TRYGGLEIKSVANDRING LEIRVIK SENTRUM 16.OKT 2013 ARRANGØR: «TRYGGLEIK OG TILGJENGE FOR

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Teamarbeid og teambuilding

Teamarbeid og teambuilding Teamarbeid og teambuilding Team Bygg vi har bygd meir enn tusen bustader TEAM BYGG har gjennom meir enn 25 år utvikla seg til å bli ein viktig aktør i bustadmarknaden i Sør-Rogaland. Vi har til ei kvar

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Bevaring i magasin - ideelt eller akseptabelt?

Bevaring i magasin - ideelt eller akseptabelt? Bevaring i magasin - ideelt eller akseptabelt? «Det relevante museum» kompetansekurs, Trondheim 22. oktober 2014 Anne Bjørke samlingsleiar, Bymuseet i Bergen Kva er eit museumsmagasin? Alle lokalar som

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Kjære alle! Gratulerer alle med dagen. Dette er ein merkedag for bevaringstenestene både her i fylket og nasjonalt! Hordaland

Detaljer

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,

Detaljer

Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 1 DEN FRANSKE LANDSTIL. -det gode liv...

Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 1 DEN FRANSKE LANDSTIL. -det gode liv... Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 1 DEN FRANSKE LANDSTIL -det gode liv... 129 Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 2 Familien Strand, som driver Norges største livsstilkonsept på nett, har funnet

Detaljer

Restaurering av kjelleren

Restaurering av kjelleren Eidsvollsbygningen 1814-2014 Eidsvollsbygningen 1814-2014 Restaurering av kjelleren 1 Restaurering av kjelleren Tekst: Fete typer Design: Bardus Design Foto: Trond Isaksen Januar 2014 2 Eidsvollsbygningen

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

DIGITALISERING AV ARKIV. Kontaktkonferansen 2015 IKA Møre og Romsdal IKS Molde 28. mai 2015

DIGITALISERING AV ARKIV. Kontaktkonferansen 2015 IKA Møre og Romsdal IKS Molde 28. mai 2015 DIGITALISERING AV ARKIV Kontaktkonferansen 2015 IKA Møre og Romsdal IKS Molde 28. mai 2015 AGENDA: - Kort historikk om SEDAK - Presentasjon av kven er, kva er og korleis - Metode for framtid i høve digitalisering

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER

OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER Søk SKRIV UT SKRIV UT PDF IN ENGLISH OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER HJEM OM MUSEET FOR BARN OG UNGE FOR GRUPPER REISELIVET FOR MEDIA Norsk Folkemuseum /... / Aktuelle

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Tilleggsinnkalling til Formannskapet

Tilleggsinnkalling til Formannskapet Tilleggsinnkalling til Formannskapet Møtedato: 27.10.2015 Møtestad: Flora samfunnshus Møtetid: 09:00 - Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd er, tlf. 57

Detaljer

Torghallen. helsesenter Ålesund. helse i sentrum

Torghallen. helsesenter Ålesund. helse i sentrum Torghallen helsesenter Ålesund helse i sentrum g, amt gsar, 2 ed al ute like Torghallen Helsesenter. Nå kan dere være med på å skape et nytt og moderne fullservice helsesenter i hjertet av Ålesund. Eiendommen

Detaljer

Enkelt og eksklusivt. bolig i sveits

Enkelt og eksklusivt. bolig i sveits Enkelt og eksklusivt I den vakre fjellbyen Zuoz i den vestlige delen av Sveits ligger et hus helt utenom det vanlige. Boligen fremstår som moderne og ny, men samtidig fast forankret i det originale. Innvendig

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat Cecilia Gaathe bor på Perlen pensjonat sammen med faren sin, Alan W. Gaathe, som eier og driver stedet. Moren Iselin Gaathe druknet på mystisk vis i Skutebukta forrige sommer. Leo Bast har nettopp flyttet

Detaljer

KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL

KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Vestfold Kommune: 704/Tønsberg Opprinnelig funksjon: Rettslokale/arresthus Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

Kunstverkstaden Guddalshuset. Rosendal. Hulda Bohlin - maling. Karin Bøe tekstil

Kunstverkstaden Guddalshuset. Rosendal. Hulda Bohlin - maling. Karin Bøe tekstil Kunstverkstaden Guddalshuset Rosendal Hulda Bohlin - maling Sussi Bodin - maling/foto/papir/musikk Karin Bøe tekstil Bakgrunn: Kulturvisjon 2014. Mål om å synleggjera det kulturelle mangfaldet i Kvinnherad

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud søndag 14 IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud UKE Drøm i farger Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. påhjemmebane Sjefen: Jeg er mer opptatt av det estetiske

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

Restaurering av Rikssalen

Restaurering av Rikssalen Eidsvollsbygningen 1814-2014 Eidsvollsbygningen 1814-2014 Restaurering av Rikssalen 1 Restaurering av Rikssalen Tekst: Fete typer Design: Bardus Design Foto: Trond Isaksen Januar 2014 Bildet på omslaget

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Namning av vegar i Fræna Kommune

Namning av vegar i Fræna Kommune Namning av vegar i Fræna Kommune Mange bustadar i Fræna manglar adresse med vegnamn og husnummer. Etter innspel frå naudetatane, samt føringar frå sentrale styringsmakter, gjer at vi må sørgje for at alle

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne Ein døropnar til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidarar er velkomne hos dei fleste arbeidsgivarar. Men unge med nedsett funksjonsevne

Detaljer

Kort omtale og vurdering av dei innkomne søknadane

Kort omtale og vurdering av dei innkomne søknadane Kort omtale og vurdering av dei innkomne søknadane Tiltak Vurdering Søknadssum/ totalkostnad 1 Loftesnes, hovudhuset Arbeidet med salen er i sluttfasen og fylkesdirektøren vurderer det som viktig at 450

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

HUSREGLER ØRSKOG KULTURHUS

HUSREGLER ØRSKOG KULTURHUS HUSREGLER ØRSKOG KULTURHUS Vedrørande leige av Ørskog Kulturhus gjeld fylgjande reglar: Orden: Vinduer og dører skal haldast lukka ved høg musikk Ventilasjon i sidesal skal i utgangspunktet vere på under

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Selvgjort og. velgjort på Hurum

Selvgjort og. velgjort på Hurum Den ene av sønnene i huset, Iver (), på sykkel med gjengen. Fargen på vinduskarmer og mur er egenkomponert. Hustype: Rosenlid fra a-vista Selvgjort og Husbankhuset Rosenlid fra a-vista er egentlig tenkt

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

KOMPLEKS 2593 VADSØ FENGSEL

KOMPLEKS 2593 VADSØ FENGSEL KOMPLEKS 2593 VADSØ FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Finnmark Kommune: 2003/Vadsø Opprinnelig funksjon: Fengsel Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 2, bevaring Totalt

Detaljer

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annleis enn alle andre dagar. Ein stor bursdag der alle er inviterte, tenkjer Mina, medan

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

Tomannsbustad på Hotelltoppen. i Førde med 4 soverom, 2 stover og 2 bad m.m.

Tomannsbustad på Hotelltoppen. i Førde med 4 soverom, 2 stover og 2 bad m.m. Tomannsbustad på Hotelltoppen i Førde med 4 soverom, 2 stover og 2 bad m.m. Panorama Tomannsbustaden ligg flott plassert med panoramautsikt over heile Førde sentrum, den vakre elva Jølstra og ut over fjorden.

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

om Schage eiendom Schage Eiendom er et eiendomsselskap med kompetanse innen eierskap og langsiktig

om Schage eiendom Schage Eiendom er et eiendomsselskap med kompetanse innen eierskap og langsiktig om Schage eiendom Schage Eiendom er et eiendomsselskap med kompetanse innen eierskap og langsiktig utvikling av komplekse eiendomspropsjekter. Virksomhetens hovedfokus er helhetlige steds og destinasjonsutvikling

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring.

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring. Vurdering av Hedalen mølle I Sør Aurdal Tilstand og forslag til utbedring. Rapporten er utarbeida av bygningsvernrådgjevar ved Valdresmusea Odd Arne Rudi 1 Bakgrunn Det er stiftinga Bautahaugen Samlingar

Detaljer

Bustønad 2008. Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter

Bustønad 2008. Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter Bustønad 2008 Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter 2 Denne brosjyren gir eit oversyn over bustønadskontoret. Brosjyren byggjer på gjeldande reglar per 1. januar 2008. Vi gjer

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Åpent hus LIVSSTIL NÅ

Åpent hus LIVSSTIL NÅ Arkitekt, designer og pappa Max Wehberg, mamma Iris og barna Carla og Leo bruker mye tid sammen samlet rundt kjøkkenbordet. De store lokalene i et gammelt havnelager i Hamburg er både hjem og studio for

Detaljer

Klimaraser. (proveniens) Treslaga våre har gjennom generasjonar tilpassa seg veksestaden. Trea har utvikla klimarasar,

Klimaraser. (proveniens) Treslaga våre har gjennom generasjonar tilpassa seg veksestaden. Trea har utvikla klimarasar, Konglesanking Trea i skogen formeirer seg ved å spreie frøa sine med vinden utover skogbotnen. Dei fleste landar «på steingrunn» og berre ein svært liten del av frøa veks opp til eit nytt tre. For å sikre

Detaljer

Eksamen 07.06.2011. RHO3102 Reinhaldsfag/Renholdsfag Praksiskandidatar/Praksiskandidater / Lærlingar/Lærlinger. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 07.06.2011. RHO3102 Reinhaldsfag/Renholdsfag Praksiskandidatar/Praksiskandidater / Lærlingar/Lærlinger. Nynorsk/Bokmål Eksamen 07.06.2011 RHO3102 Reinhaldsfag/Renholdsfag Praksiskandidatar/Praksiskandidater / Lærlingar/Lærlinger Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: Vedlegg: Vedlegg som

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer