Mosambik januar 2012

Transkript

1 Mosambik januar 2012 En gjeng med friidrettsutøvere, trenere, ledere og en kiropraktor på 11 personer møtte opp på Flesland søndag 8. januar kl Olivia, Jonathan, Sindre, Sindre, Ketill, Michael, Christian, Jørgen, Tore, Martin og Ingunn. En lang flyreise skulle ta oss til Maputo, hovedstaden i Mosambik. Dette var et idretts- og kulturelt utvikling og samarbeidsprosjekt som familien Byrkjenes / Strandebarm IL har vært med å starta opp og har jobba med å skaffa penger til. Grieg foundation var hovedsponsor. Flyet hadde avgangstid kl , men kom ikke avgårde før ca kl I Frankfurt møtte vi de tre fra Oslo som skulle være med oss, Oda, Inger Anne og Vetle. Vi fikk en ventetid på 5 timer der, før flyet tok oss videre til hovedstaden i Etiopia, Addis Abeba, som ligger på 2326 m.o.h. Turen tok 7,5 timer og vi var fremme tidlig neste morgen. En times venting, og vi var avgårde med siste flyturen. Etter 5,5t var vi fremme i Maputo, ca ett døgn etter vi tok av på Flesland. Ved bagasjemottaket viste det seg at Oda sin koffert var borte og Ingunn sin PC var tatt, coveret var tomt. På flyplassen vart vi henta av sjåføren vi skulle ha på hele oppholdet i friidrettsforbundet sin minibuss. Også guiden vår David var med. Han var tidligere sølvmedaljevinner i Judo. Vi ankom utøverlandsbyen, Villa Olympica, der vi skulle bo. Det var leiligheter med 3 soverom, to bad, stue og kjøkken med kjøleskap. På alle vindu og dører var det myggnett.

2 Utøverlandsbyen var en del av den nye, flotte arenaen som kineserne hadde bygget, Zimpeto stadium. Den stod ferdig i august 2011, og var beregna på fotball og friidrett. Den var gigantisk og kunne ta tilskuere. Ikke lenge etter ankomst dukket de lokale trenerne opp for å snakke med oss. Også Mr. Dava kom for å ønske oss velkommen. Han var ansvarlig for finansieringen av prosjektet der nede. Utpå kvelden måtte noen av oss følge Oda inn til shoppingsenteret, slik at hun kunne få kjøpe inn det viktigste av klær og toalettsaker. Hun hadde ingen ting. Det tok en time å kjøre med minibussen innover mot sentrum. Veiene var veldig dårlige og det var mye trafikk. Det ble fort mørkt der, temperaturen og luftfuktigheten var høg. Valuta: Matikais (Mt) 5Mt = 1 NoK Tirsdag morgen gikk vi tidlig til stadion, Zimpeto stadium. Solen varmet allerede godt. Vi hadde en lett trening der før frokost. Frokosten bestod i loff, smør, syltetøy og hvitost. Så kaffe og en slags appelsinsaft. Vi hadde en fast kokk som kom til oss hver dag. En dame var der også fast og hjalp til. Senere på dagen var vi på omvisning på Zimpeto stadium. Der vart vi ønsket velkommen av presidenten i friidrettsforbundet i Mosambik. Hun har studert i Kristiansand og Bergen tidligere. Vi møtte også sjefen for all idrett i Mosambik. Begge disse var glade for samarbeidet mellom Norge og Mosambik.

3 Etter lunsj reiste vi en timer med buss til stadion i sentrum av Maputo, der de lokale utøverne trente daglig. Vi hadde felles oppvarming med alle etterpå delte vi inn i grupper, lengde/tresteg, sprint og kast. Dette vart et veldig sosial og vellykka tiltak, der alle fikk god kontakt. Utøverne i Maputo var veldig spreke, men det manglet litt på teknikk og bevegelighet. Dekket på stadion var også veldig dårlig. Det låg i bølger eller det var helt vekke. Her var et prosjekt som noen burde ta tak i. Middagen venta oss kl , da vi kom tilbake til leiren. Onsdag våknet vi til at det hadde regnet litt om natten, men solen skinte høyt på himmelen. Trening for de norske var kl på Zimpeto stadium. Det var forberedelser til stevnet som skulle være lørdag og søndag. Grunnen til at de lokale utøverne ikke trente på den flotte Zimpeto stadium, var at de ikke hadde råd til å ta bussen i en time hver vei. Etter trening i 1,5 timer var det flere som hadde fått nok av solen. Den var veldig sterk, og vi hadde smurte oss med høy solfaktor.

4 Etter lunsj hadde vi en ny trening med de lokale utøverne i Maputo. Ca 40 utøvere deltok disse to dagene. Middag på restaurant denne dagen. Her var det servert reker til aperitiff. Det skulle vise seg at det ikke var så lurt å spise reker der. Neste dag var det flere som hadde fått matforgiftning, med oppkast og diare, og måtte holde sengen i noen dager. De av oss som var ute på morgen jogg kl fikk oppleve at folk var på vei til salgsbodene sine med en balje o.l. med varer som de skulle selge. Langs vegen satt det folk med et tørkle på bakken med grønnsaker, frukt, brus, sko, klær eller andre varer, for å prøve å få solgt disse. Noen hadde noen skrøpelige boder de solgte varene sine i. Lurer på om de egentlig fikk solgt noe. Torsdag fikk vi besøk av den mosambiske ambassadøren i Norden (Stockholm). Han og kona var i hjemlandet på en litt lang juleferie. De hilste på alle og var glade for at vi var der.

5 Senere denne dagen var det klart for å holde foredrag for trenerne i Maputo. De var veldig lydhøre og interesserte i å høre på oss. Vi hadde om kast (Ingunn), generelt og noe teknisk og vi hadde om hopp og periodisering (Jonathan og Sindre A). Våre utøvere som ikke var syke og i seng trente vekter i styrkerommet på stadion. På våre bussturer gjennom byen så vi fort at det var store forskjeller i levestandarden på befolkningen der. De fattige bodde i treskur langs vegen, kom vi litt på andre siden av byen var det flotte boliger og hager. Disse var godt forseglet med murer og gjerder. Noen hadde væpnede vakter. Om kvelden var det yrende liv langs vegene. Yrende liv av biler og folk. Ikke lett å komme seg fort frem i trafikken. Fredag var det den første fridagen. Da bar det i veg til en flott strand litt lengre nord i landet. Nærmere tre timer tok det å kjøre, men vi fikk se mye mer av landet, landsbygda og flott natur. Me badet og solte oss i noen timer før vi måtte tilbake. Dette var den første skikkelige dagen i sola for de fleste av oss, så det var flere som vart litt solbrent den dagen. Denne dagen tok ikke slutt med badeturen. Vi var invitert på middag til en av kusinene til Jonathan og hennes familie den kvelden. Det tok oss 1,5 time å kjøre dit, p.g.a trafikkaos og ulykker på vegen. Hos denne familien fikk vi oppleve litt av familiesamholdet i Mosambik. Etter en god middag, strømte det på med andre familiemedlemmer som ville hilse på oss. Musikken kom på og folk begynte å danse. Noen av oss slengte seg med i de lokale dansetrinnene. Tror de fleste sovnet ganske fort denne sene kvelden da vi var tilbake i leiren

6 Lørdag og søndag var stevnedager på Zimpeto stadium. De hadde laget til et vennskapsstevne mellom mosambiske atleter og de norske som var med oss. Noen hadde kjørt buss i 4 timer for å komme på stevnet. De overnattet i leiligheten der vi bodde. Noen av våre var for dårlige fremdeles til å delta på stevnet, men de som var friske deltok. Og dette gikk helt greit. Ca 60 utøvere deltok på stevnet. Den norske ambassadøren i Mosambik kom på stevnet sammen med sin mann for å hilse på oss.

7 Søndagen var det premieutdeling for begge dagene. Etterpå var det tid for å dele ut klærne vi hadde med oss fra Norge (NFIF) Vi hadde 4 kofferter og tre bagger med klær. Konkurranseklær som skulle kasseres p.g.a at logoen skulle endres på disse. Disse ble godt mottatt av utøverne, som stod fint i kø og ventet på sin tur. Det vart rene julekvelden. Vi hadde også med oss to kofferter med piggsko, men disse skulle vi dele ut en dag senere på stadion i sentrum. Vi hadde også med oss ett sett med fotoseller til sprinttrening. Disse vart overrekt av Jonathan til Mr. Dava etter premieutdelinga. Mandag og tirsdag var det mye regn. Det flommet over i gatene. Utenfor asfalten i vegen var det bare sand. Denne ble skylt vekk. Det var veldig mye søppel som låg i gatene, rundt om kring eller i hauger. Dette ble skylt utover alle plasser. Vegen var full av vann og søppel.

8 Vi ble fortalt at i 2002 var det så mye regn i to uker. Da var det skikkelig krise for befolkningen. Alt stod under vann. Mandag skulle vi egentlig på omvisning på en skole, men denne turen regnet vekk. Tirsdag var vi invitert til å være med i opptak av et slags frokost-tv på mosambisk TV2, som skulle sendes etter at vi var reist hjem. Dette vart en spesiell opplevelse. Noen av oss måtte opp å være med å danse en lokal dans. Mr Dava, Tore og Olivia vart intervjua. Disse to dagene med uvær var det veldig ofte elektrisiteten og vann var vekke. Det lynet og tordnet. Luftfuktigheten vart ikke mindre med alt regnet. Vi var konstant klamme på kroppen. Det var vanlig med mye regn i perioden januar til mars. Temperaturen låg på ca 35 grader C. da vi var der. Selv om det var myggnett for vinduene, var det noen av oss som fikk en del stikk. Disse klødde enormt. Det var nødvendig for oss alle å ta malariatablett hver dag fra dagen før avreis og 7 dager etter hjemkomst. Dette for ikke å få sykdommer. Mange har også tatt Idoform eller Imodium for å regulere magen. Hepatitt Aog B, gulfeber og trippelvaksine måtte også tas på forhånd. Ellers har vi sett lite dyreliv. Det var geiter og høner til salgs langs vegen. Noen rotter og tusenben er observert, men lite annet. Siste dag var det tid for å ta farvel. Vi fikk delt ut piggskoene, selv om noen var altfor store. Trenerne var glade for Norge-jakken de fikk. Vi hadde med to diskoser for trening.

9 Jonathan hadde opplæring på tidtaker sellene for trenerne. Vi alle fikk en lokal festdrakt som en av damene hadde sydd til oss. Vi trente vekter på et helsestudio i nærheten av stadion. Da vi kom hjem var heldigvis lys og vann komt tilbake. Onsdags morgen etter rydding og pakking var vi klar for å ta fatt på den lange turen hjem. Vi vart fulgt av sjåføren, guiden David, Mr. Dava, trenerne Bento og Fransisco, og Olivia, som skulle bli igjen der hos sin familie en uke ekstra. Veien hjem gikk først til Addis Abeba der vi overnattet, så videre til Frankfurt og så til Bergen. SDe tre fra Oslo reiste ret videre fra Addis Abeba og var i Oslo tidlig neste morgen.

10 Dette har vært en veldig opplevelsesrik tur. Mange flotte opplevelser. Takk til alle involverte, alle sponsorene. Takk til folket der i Maputo som tok så godt i mot oss. Alle var blide, høflige og imøtekommende. Takk til alle som var med. Det var en veldig grei gjeng, og til slutt familien Byrkjenes, ikke minst til Olivia som stod på pinne for oss der nede. Mange vennskap er knytta. Vi har sett og lært mye om landet. Sett alle forskjellene fra Norge. Tror vi alle er glade for at vi bor i Norge. Takk for turen. Ingunn G. Jacobsen Ref.

11