best. nr. 537 ORIENTERING Helserisiko ved muggvekst på trelast

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "best. nr. 537 ORIENTERING Helserisiko ved muggvekst på trelast"

Transkript

1 best. nr. 537 ORIENTERING Helserisiko ved muggvekst på trelast

2 Utarbeidet av Wijnand Eduard og Erik Melbostad ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, Per Sandven ved Statens Institutt for Folkehelse, Lars Toftegaard ved Odal Felles Bedriftshelsetjeneste og i samarbeid med Arbeidstilsynet. Revidert i juni 2002 av Marit Skogstad og Wijnand Eduard, Statens arbeidsmiljøinstitutt. Utgitt mars 1996 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 8103 Dep, 0032 Oslo August 2002 Orienteringen er revidert.

3 Innhold Forord Innledning Muggvekst på trelast Eksponering Helseeffekter av eksponering for muggsoppsporer Feberreaksjoner, lunge- og luftveissykdommer Luftveissymptomer og lungefunksjon Antistoffer mot muggsopp Overvåking av utsatte arbeidstakere Forebyggende tiltak Begrense tilvekst av muggsopp Ventilasjonstiltak Personlig verneutstyr Rengjøringsoppgaver Orientering til verne- og helsepersonale Undersøkelser av arbeidstakere og arbeidsmiljø Medisinske undersøkelser og videre oppfølging av arbeidstakere utsatt for muggsoppsporer Helseeffekter etter eksponering for muggsoppsporer Medisinske undersøkelser av arbeidstakere ved mistanke om eksponering for mugg på trelast Antistoffer i blodprøver Oppfølging av tilfeller ved toksisk feber og allergisk alveolitt Oppfølging av tilfeller med luftveissymptomer (kronisk bronkitt og luftveisobstruksjon) Strategi for overvåking av eksponering for muggsoppsporer

4 Forord Ved vekst av muggsopp på trelast kan soppsporer utvikles i store mengder og frigjøres til luften når materialer håndteres. Flere undersøkelser fra Norge og andre land har vist at innånding av store mengder sporer kan forårsake helseproblemer. Arbeidstakere som er utsatt for muggsoppsporer fra trelast finnes på sagbruk, i innrednings- og møbelindustrien og i byggebransjen. Denne brosjyren bygger på kunnskaper og erfaringer fra Statens arbeidsmiljøinstitutt, Statens Institutt for Folkehelse og Odal Felles Bedriftshelsetjeneste. Den beskriver problemområdene og omtaler forebyggende tiltak som kan redusere helserisikoen. Brosjyren inneholder også medisinsk informasjon beregnet på verne- og helsepersonale. Innledning Muggvekst på trelast Vann og næringsstoffer fra sevjen kan gi gode vekstvilkår for muggsopp på overflaten av ferskt saget trevirke. Ved gunstig temperatur (20 til 50 C) og høy luftfuktighet kan trevirket mugne i løpet av få dager. Muggsopp får dårligere vekstvilkår dersom vanninnholdet i trevirket er lavt, og kan ikke lenger vokse når trefuktigheten 1 er under 20 %. Tidligere ble trelast tørket ute. Perioder med høy luftfuktighet og gunstig temperatur for muggvekst, f.eks. om høsten, kunne ofte føre til muggvekst på materialer. Fra begynnelsen av 70-årene ble tørkeanlegg for trelast tatt i bruk i Norge. Nå blir det meste av norsk trelast tørket i slike anlegg. Under tørkeprosessen varmes trevirket først gradvis opp til cirka 40 C ved høy luftfuktighet for å forhindre sprekkdannelse. Deretter senkes luftfuktigheten gradvis til 30 % eller lavere og temperaturen økes til 60 C eller mer. De første dagene av tørkeprosessen er spesielt gunstige for muggvekst. Da er vanninnholdet høyt, både i trevirket og i luften, og temperaturen er optimal for flere muggsopparter. Etter tørking kan trelast også mugne dersom den utsettes for fuktighet, f.eks. ved lagring utendørs eller ved kondensdannelse. I sagbruk med anlegg for kunstig tørking er muggsoppen Rhizopus microsporus mest utbredt, men også Paecilomyces variotii og Aspergillus fumigatus forekommer forholdsvis ofte. 1 våtvekt tørrvekt Trefuktighet er definert som tørrvekt 4

5 Eksponering Muggsopp kan danne store mengder sporer som lett ristes løs når tørket trevirke med muggvekst håndteres. I sagbruk er det arbeidstakere i sorterverket (også kalt justerverk eller tørrsortering) som først håndterer trevirket etter tørking. Ved muggvekst på trelast kan de derfor bli utsatt for høye konsentrasjoner av muggsoppsporer. Arbeidstakere som håndterer trevirke etter sortering kan også bli eksponert, men vanligvis for lavere konsentrasjoner fordi de fleste sporer er ristet løs i sorterverket. Ved bearbeiding av usortert muggbevokst trevirke kan også andre arbeidstakergrupper bli høyt eksponert f.eks. i høvleriet, i møbel- og innredningsindustrien og i byggebransjen. Arbeidstakere som håndterer treflis fra muggent trevirke kan også bli utsatt for muggsoppsporer, f.eks. kan flis som brukes til fyring på sagbruk ha mugnet som følge av fuktig lagring. Andre stoffer som kan forekomme ved mekanisk bearbeiding av trelast er trestøv og terpener. Dette er ikke omtalt i brosjyren, men bør tas hensyn til ved vurdering av eksponering ved arbeid med trelast. Helseeffekter av eksponering for muggsoppsporer Feberreaksjoner, lunge- og luftveissykdommer En person som puster inn store mengder muggsoppsporer kan utvikle influensalignende anfall med tørrhoste, hodepine, feber, frysninger, smerter i muskler og ledd og eventuelt tung pust. Reaksjonen kommer vanligvis 4 til 8 timer etter eksponering. Symptomene henger sammen med en akutt, forbigående betennelsesreaksjon i lungevevets blærer (alveoler) og kan minne om lungebetennelse, men skyldes ikke infeksjon. Feberreaksjonen er oftest over til neste dag og kalles da inhalasjonsfeber, toksisk feber eller «organic dust toxic syndrome» (ODTS). Siden symptomene som regel kommer etter arbeidsdagens slutt vil de ikke nødvendigvis bli satt i sammenheng med arbeidet. Ved gjentatt eksponering kan det utvikles en mer varig lungebetennelseslignende tilstand kalt justerverksyke i sagbruk (allergisk alveolitt). En langtidsvirkning av dette kan i enkelte tilfelle være lungefibrose en slags skrumping av lungene forårsaket av arrdannelse. Slike sykdommer er det viktig å forebygge. Resultater fra norske undersøkelser kan også tyde på at kronisk bronkitt forekommer forholdsvis ofte hos arbeidstakere i sorterverk. Det er viktig at arbeidstakere tar kontakt med verne- og helsepersonalet og 5

6 bedriftsledelsen hvis de mener at de har plager som kan skyldes muggvekst på trelast. Luftveissymptomer og lungefunksjon Kronisk hoste, hoste med oppspytt, tung pust og piping i brystet forekommer relativt hyppig hos sagbruksarbeidere. I svenske undersøkelser er det også funnet redusert lungefunksjon hos arbeidstakere i sorterverk. Disse helseeffekter har sannsynligvis sammenheng med eksponering for muggsoppsporer i tillegg til annen eksponering for støv, og tobakksrøyk hos røykere. Antistoffer mot muggsopp Immunforsvaret kan produsere antistoffer mot muggsoppsporene som pustes inn. Hos mange sagbruksarbeidere kan såkalte IgG antistoffer påvises i blodprøver. Antistoffene er ofte spesifikt rettet mot en art. Nivået av IgG antistoffer har ikke direkte sammenheng med sykdom, men henger sammen med eksponeringsnivået i månedene før blodprøven ble tatt. Det er imidlertid store variasjoner i antistoffnivå mellom personer, selv om de er utsatt for tilnærmet lik eksponering for muggsoppsporer. Nasjonalt folkehelseinstitutt kan etter avtale utføre analyser av IgG antistoff mot de viktigste muggsopparter som kan forekomme i sagbruk som benytter kunstig tørking. På grunn av at Rhizopus microsporus dominerer i disse sagbruk vil det vanligvis være tilstrekkelig å undersøke med henblikk på antistoff mot denne muggsoppen. Innsamling av blodprøver og vurdering av resultater fra antistoffundersøkelser er omtalt i kapittelet «Orientering til verne- og helsepersonale». Overvåking av utsatte arbeidstakere Det er usikkerhet om hvilken eksponering som kan gi helseeffekter. Dette gjelder både eksponeringsnivå, varighet av eksponering og type muggsoppsporer. I følgende forslag er det derfor lagt vekt på metoder som kan gi en grov, men rask vurdering av helsefare. Når disse metodene ikke gir et klart resultat må det benyttes mer ressurskrevende metoder. Strategien er sammenfattet i figur 1 og utdypet i kapittelet «Orientering til verne- og helsepersonale». 6

7 START Forekommer ofte tydelig muggvekst på trelast? ja nei Forekommer synlig muggvekst på trelast i perioder? ja Eksponering for muggsoppsporer kartlegges med: - eksponeringsmålinger og/eller - antistoff i blodprøver ja Er eksponeringen høy? nei ja nei Har arbeidstakere hyppig symptomer fra luftveiene, evt. har en eller flere feber etter arbeid? ja Medisinske undersøkelser. Er muggsoppsporer en mulig årsak til symptomene? ja Tiltak mot muggvekst og eksponering vurderes og utføres nei nei Helsefare som følge av eksponering for muggsoppsporer er lite sannsynlig Medisinske undersøkelser av arbeidstakere Oppfølging av arbeidstakere og eksponering Figur 1: Strategi for overvåking av eksponering og helseeffekter blant arbeidstakere som kan være utsatt for muggsoppsporer ved håndtering av trelast. 7

8 Forebyggende tiltak Dersom det ofte observeres muggvekst på trelast bør rutinene for lagring og tørking av trelast forbedres, se neste avsnitt. Sporadisk muggvekst kan av og til forekomme p.g.a. driftsforstyrrelser. Den videre anvendelsen av trelast med muggvekst bør vurderes av hensyn til mulig eksponering av arbeidstakere. Slik trelast bør eventuelt kasseres. For kortere perioder kan bruk av åndedrettsvern være en løsning når trelast med muggvekst håndteres, se avsnittet om personlig verneutstyr. Det er viktig å unngå høy eksponering fordi slike episoder kan føre til overfølsomhet mot muggsoppsporer, selv ved kort eksponeringstid. Begrense tilvekst av muggsopp Det viktigste forebyggende tiltak består i å begrense mulighetene for vekst av muggsopp på trelast. Tørkeprosessen må nøye reguleres og overvåkes. Kort tid fra saging til tørking av trelast er av stor betydning for å begrense muggveksten. Norsk Treteknisk Institutt og Rådet for Arbeidsmiljøspørsmål i Møbel-, Innrednings- og Trelastbransjene (RAMIT) kan bistå med rådgivning og kurs for tørkeoperatører (se også litteraturliste). Ventilasjonstiltak Hensikten med ventilasjonstiltak er å redusere mengden muggsoppsporer og annen forurensning som trestøv og terpener i arbeidsatmosfæren. Ventilasjonstiltak er mest effektivt hvis forurensningene kan stoppes ved kilden. For eksempel vil spredning av trestøv ofte kunne reduseres med riktig tilpassede og dimensjonerte avsugsanordninger. Dette lar seg imidlertid ikke gjøre med muggsoppsporer i sorterverket i like stor grad, da sporer vil løsne fra trelasten ved støt eller risting gjennom hele sorterverket, spesielt ved avstrøing og kapping. En god løsning kan være å isolere operatørplassene fra disse operasjonene ved seksjonering av sorterverket. Ytterligere skjerming for støv kan oppnås ved å plassere operatørene i egne manøverhytter med overtrykk. For operatører som må ha direkte kontakt med trelasten kan det være aktuelt med frisklufttilførsel i arbeidssonen enten i form av stråleventilasjon (karakterisert ved høy lufthastighet, 6 til 10 m/s) eller ved fortrengningsventilasjon (karakterisert ved lav lufthastighet, 0,3 til 0,6 m/s). Det er viktig å plassere ventilatoren i korrekt avstand fra operatørplass, enten den nå er plassert over eller bak operatøren, slik at lufthastigheten i hodehøyde tilsvarer 0,3 til 0,4 m/s. For høy lufthastighet oppleves som trekk. En ulempe ved stråleventilasjon er ytterligere spredning av støv i ar- 8

9 beidsatmosfæren. Erfaringer med fortrengningsventilasjon, også kalt lavimpulsventilasjon, tilsier at tilluften må holde 1 til 5 C lavere temperatur enn romtemperaturen for å kunne fungere tilfredsstillende. Lavimpulsventilatorer er også meget følsomme for andre ventilasjonstiltak i lokalet, og nærliggende avsug eller tilluft vil lett kunne forstyrre luftstrømmen fra ventilatoren. Det er derfor viktig å teste om ventilasjonstiltakene er effektive. En enkel metode er å synliggjøre luftstrømmer ved hjelp av en røykampulle. Norsk Treteknisk Institutt og RAMIT kan bistå med rådgivning mht. seksjonering, avsug og ventilasjonstiltak (se også litteraturliste). Personlig verneutstyr Dersom trelast med sterk muggvekst må håndteres kan eksponeringsnivået for muggsoppsporer bli svært høyt. Det er da usannsynlig at ventilasjonstiltak vil være tilstrekkelig effektive for å senke eksponeringen til et akseptabelt nivå. Personlig beskyttelse med ansiktsmasker med filter mot støv er da det eneste alternativ. Støvfiltre av type P2 kan være tilstrekkelig effektive for beskyttelse mot muggsoppsporer. Filtermasker må sitte godt inntil ansiktet, ellers passerer urenset luft ved lekkasjer. En kan ikke regne med bedre beskyttelse enn 90 % for halvmasker uten overtrykk. Dersom arbeidstakeren har skjegg, kan filtermasker ikke brukes og såkalte overtrykksmasker må benyttes. Overtrykksmasker er mindre utsatt for lekkasjer, fordi luften tilføres ansiktsmasken med overtrykk ved hjelp av en personbåren vifte med filter, eller som trykkluft. Dessuten er det lettere å puste i overtrykksmasker enn i masker der man selv må trekke luften gjennom filtret. Støvfiltre kan bli tettet med støv og må skiftes når det blir tungt å puste med masken. Overtrykksmasker med vifte og filter bør ha indikasjon på når filtret går tett og må skiftes, ellers risikerer man at for lite luft tilføres innåndingssonen (se også litteraturliste). Rengjøringsoppgaver Ved rengjøring bør feiing og blåsing med trykkluft unngås. Et sentralt støvsugeranlegg bør fortrinnsvis brukes fordi soppsporer lett kan slippe gjennom filtre som benyttes i vanlige industristøvsugere. Arbeidstakeren som utfører rengjøringen bør bruke personlig verneutstyr og det må også tas hensyn til om andre arbeidstakere kan bli utsatt som følge av rengjøringsarbeidet. 9

10 Orientering til verne- og helsepersonale: Undersøkelser av arbeidstakere og arbeidsmiljø Medisinske undersøkelser og videre oppfølging av arbeidstakere utsatt for muggsoppsporer Formål Å avdekke individuelle risikofaktorer for senere utvikling av sykdom eller å stille tidlig diagnose av sykdom som har sammenheng med eksponering for muggsoppsporer. Omfang Omfatter medisinske undersøkelser til nødvendige tiltak er gjennomført på arbeidsplassen og/eller hos arbeidstakeren. Helseeffekter etter eksponering for muggsoppsporer Feberreaksjoner (toksisk feber, inhalasjonsfeber, organic dust toxic syndrom, ODTS) Arbeidstakerne kan få feberreaksjoner som kommer vanligvis 4-8 timer etter høy muggsoppeksponering. Dette er influensalignende anfall med tørrhoste, hodepine, feber, frysninger, smerter i muskler og ledd og eventuelt tung pust. I realiteten er akutte feberreaksjoner etter muggsoppeksponering kortvarige akutte alveolittilstander. Slike reaksjoner har god prognose, men må alltid oppfattes som uttrykk for betydelig eksponering og fare for videre utvikling av sykdom. Ved gjentatte episoder eller ved vedvarende eksponering kan det utvikle seg langvarige alveolittilstander som vanligvis går under betegnelsen allergisk alveolitt. Man har da funn av interstitielle fortetninger i lungevevet som senere evt. kan progrediere til fibrose ved fortsatt eksponering hos disponerte individer. 10

11 Kronisk bronkitt - langvarig hoste og oppspytt Kronisk bronkitt (daglig hoste i minst 3 mnd. per år i løpet av de siste 2 år) og utvikling av luftveisobstruksjon synes å kunne være en senfølge av gjentatt eksponering for muggsopper, særlig hos røykere. Det ser ut til at muggsoppeksponering i enkelte tilfelle kan gi astmalignende plager. Likeledes er luftveisobstruksjon ikke uvanlig ved akutte alveolittepisoder. Medisinske undersøkelser av arbeidstakere ved mistanke om eksponering for mugg på trelast Anamnese Tidligere og nåværende yrkeseksponeringer og sykdommer. Tidligere og nåværende tobakksforbruk (mengde) noteres. Alle opplysningene skal om mulig tidfestes. Spør spesielt etter gjentatte anfall av feberreaksjoner etter muggsoppeksponering (se tidligere omtale) og andre luftveissymptomer som langvarig hoste, tung pust og kronisk bronkitt. Informasjon Arbeidstakere med arbeidsrelaterte symptomer informeres om oppfølging med videre undersøkelser. Arbeidstakere som ikke har arbeidsrelaterte symptomer informeres om å ta kontakt ved utvikling av slike og om forebyggende tiltak mot muggsoppeksponering. Ved tobakksforbruk: Informasjon om at kombinasjonen av tobakk og muggsoppeksponering ikke er gunstig med hensyn til utvikling av obstruktiv lungesykdom. Spirometri Ta spirometri av alle (utgangsverdi dersom det senere skulle dukke opp luftveisplager) og evt. blodprøve til antistoffbestemmelse (se avsnittet om antistoffer i blodprøver.) Kostnader belastes bedriften dersom det ikke er konkret mistanke om sykdom. Ved feberreaksjoner etter muggsoppeksponering Ta nøye anamnese om feber og evt. symptomer fra luftveiene etter støvende arbeid med mulig muggsoppeksponering. Ved gjentatte feberreaksjoner kan det være av betydning å få vite om tilstanden er bedre i ferier eller annet fravær fra arbeidet. 11

12 Ved akutte feberreaksjoner, toksisk feber eller ODTS, er det først og fremst sykehistorien som gir holdepunkter for diagnosen. Pasientene søker vanligvis ikke lege ved slike akutte reaksjoner, men vil kunne opplyse om feber og influensa-lignende symptomer som oppstår vanligvis etter arbeid, ofte på ettermiddagen og kvelden. Plagene er som regel over neste dag. Toksisk feber etterlater vanligvis ingen symptomer eller lungefunksjonsreduksjon, men i akutt fase kan det være forbigående auskultasjonsfunn over lungene f.eks. krepitasjon eller knatrelyder, redusert gassdiffusjon for karbonmonoksid (TLCO) og småflekkede fortetninger på røntgenbildet som uttrykk for en akutt alveolitt. Dersom disse reaksjonene er kraftige slik at de fører til legekontakt, evt. er hyppige eller varer noe over et døgn, er det viktig med videre diagnostikk for å kartlegge om det foregår en patologisk prosess i lungene, dvs man må henvises til spesialundersøkelser: røntgen thorax og lungefunksjonsundersøkelse inkl. gassdiffusjonsundersøkelser som TLCO. Dette krever henvisning til lungelege. Diagnosen allergisk alveolitt er basert på: Sannsynlig eksponering anamnestisk, ved eksponeringsmålinger eller ved påvisning av antistoffer. Tegn til alveolitt klinisk eller røntgenologisk og respirasjonsfysiologisk. Dette fordrer grundig anamnese, blodprøver til antistoffundersøkelser, røntgen thorax, spirometri og TLCO. Vær oppmerksom på at en del tilfeller av allergisk alveolitt er relativt symptomfattige og først og fremst ytrer seg som unormal tretthet. Antistoffer i blodprøver Påvisning av IgG antistoff mot muggsoppsporer Ved gjentatt inhalasjon av store mengder mikroorganismer vil man kunne danne antistoff mot de inhalerte antigener. Antistoffene kan påvises dersom man har kunnskap om hvilke mikroorganismer som inhaleres, slik at riktig antigen kan benyttes ved de serologiske undersøkelsene. I sagbruk med anlegg for kunstig tørking av trelast er det bare et fåtall muggsopparter som kan vokse på grunn av de høye temperaturene som benyttes ved tørking. Vanligvis vil det være muggsoppen Rhizopus som vokser under disse temperaturbetingelsene, men muggsopper som Aspergillus og Paecilomyces kan også forekomme. I sagbruk er det oftest tilstrekkelig å undersøke med henblikk på antistoff mot Rhizopus. Flere forskjellige metoder kan benyttes til antistoffpåvisning. I Norge be- 12

13 nyttes en ELISA-metode. Dette er en følsom serologisk teknikk som påviser små mengder antistoff. Det er også en teknikk som tillater en relativt nøyaktig kvantitering av antistoffmengde. Med denne metoden angis titerverdiene i «ELISA-enheter» (RU). I en normalbefolkning finner man antistoffverdier som er 10 RU. Diagnostikk av sykdom forårsaket av inhalasjon av mikroorganismer Personer kan reagere svært forskjellig på gjentatt inhalasjon av mikroorganismer som muggsoppsporer. Reaksjonene kan inndeles i tre grupper: Ingen sykdom og ingen antistoffproduksjon Ingen sykdom og produksjon av varierende mengde antistoff Sykdom og produksjon av varierende mengde antistoff Påvisning av antistoff viser at en person har vært eksponert, men betyr ikke at en person har utviklet sykdom på grunn av dette. For den enkelte person er det ingen direkte sammenheng mellom antistoffnivå og sykdom. Friske personer kan godt ha et høyt antistoffnivå. Ved undersøkelser av grupper vil det være flere med antistoffer blant de som har symptomer. Dersom det ikke påvises antistoff hos en person som klinisk har sterke holdepunkter for sykdom, kan dette skyldes: personen har vært eksponert for andre muggsopper enn de som har vært benyttet ved den serologiske undersøkelsen personens sykdom har andre årsaker. røyking svekker antistoffresponsen Oppfølging av tilfeller ved toksisk feber og allergisk alveolitt Toksisk feber går tilbake når eksponeringen reduseres eller opphører. Bruk av verneutstyr kan være en midlertidig løsning. Informer om forebyggende tiltak. Omplassering kan bli nødvendig for å unngå anfall inntil tiltak mot muggsoppvekst er iverksatt. Be pasienten ta kontakt ved manglende bedring. Ved påvisning av antistoff mot muggsopp anbefales oppfølging med ny blodprøvekontroll et halvt år etter at eksponeringen er redusert eller opphørt. En relativ nedgang i antistoffnivå bør tillegges vekt fordi den kan vise fall i eksponeringsnivå. Hvor store endringer i antistoffnivå som kan oppfattes som signifikante er avhengig av analysemetoden som analyselaboratoriet kan opplyse om. Røykere er mer utsatt for redusert lungefunksjon enn de som ikke røyker, 13

14 men de har lavere IgG antistoffnivå enn «ikke-røykerne» (ca. 50 %) og gir ofte, i begynnelsen i hvert fall, utrykk for mindre symptomer. Kraftige, eventuelt hyppige eller langvarige anfall med mistenkt allergisk alveolitt må følges opp i samråd med lungelege. Oppfølging av tilfeller med luftveissymptomer (kronisk bronkitt og luftveisobstruksjon) Ta nøye anamnese om symptomer i forbindelse med eksponeringssituasjoner, men husk at manglende bedring i helger og ferier ikke nødvendigvis behøver å bety at det ikke er noen arbeidsrelasjon. Det er viktig å være oppmerksom på at en utvikling av kronisk bronkitt/kronisk obstruktiv lungesykdom nok i de fleste tilfeller kan bli oppfattet som relatert til røyking alene. Det er ikke mulig å skille mellom røykerelatert luftstrømsobstruksjon og obstruksjon som skyldes eksponering i arbeidslivet, men astmaanfall i relasjon til eksponering må være et alvorlig varsko. Ta spirometri og evt. blodprøve til antistoffer mot muggsopper som Rhizopus, evt. andre muggsopparter som er påvist ved målinger ved bedriften (se avsnittet om antistoffer i blodprøver). Vanlig klinisk undersøkelse av lunger og hjerte. Vurder røntgen thorax og henvisning til lungelege. Informer om forebyggende tiltak mot muggsoppeksponering og gjør arbeidstakeren oppmerksom på det betydelige personlige ansvar han pådrar seg ved å fortsette å røyke. Videre oppfølging må avgjøres på bakgrunn av de symptomer arbeidstakeren har og de funn som blir gjort. Strategi for overvåking av eksponering for muggsoppsporer Faktorer som har betydning for eksponering Faktorer som viser sammenheng med eksponering for muggsoppsporer kan brukes for en vurdering av eksponeringsnivå. Den viktigste faktor er muggvekst på trelasten. Ikke alle muggsopper er lett synlige, men ved sterke angrep kan grå, grønne og svarte partier lett observeres. Hvis trelasten er fuktig som f.eks. før tørking, vil sporer ikke så lett frigjøres. Når overflaten blir tilstrekkelig tørr blir sporene lett frigjort som f.eks. i sorterverket, hvor trelast blir utsatt for risting og støt. Ved videre håndtering er sannsynligvis en større del av sporene allerede frigjort, og ek- 14

15 sponeringsnivået vil kunne være lavere. Eksponering for muggsoppsporer er derfor sterkt avhengig av arbeidsoppgavene som utføres. I sagbruk er eksponeringen sannsynligvis høyest i sorterverket. Den er sannsynligvis lavere i høvleriet når sortert virke håndteres og enda lavere på saga, i råsortering, ved fremstilling av byggevarer og vedlikehold. Rengjørings- og vedlikeholdsoppgaver i f.eks. sorterverket og høvleriet vil kunne medføre høy eksponering for muggsoppsporer. Arbeidstakere som håndterer treflis som stammer fra muggent trevirke eller treflis som har mugnet som følge av fuktig lagring, som f.eks. flisfyring på sagbruk, kan også bli høyt eksponert for muggsoppsporer. Registrering av muggvekst Registrering av muggvekst på trelast er en enkel metode for overvåking av eksponering for muggsoppsporer. Protokoller over muggvekst på trelast f.eks. etter tørking, ved inntak i sorterverket eller andre avdelinger, kan gi viktig informasjon om forekomst av perioder med relativt høy eksponering. Hvis dette kan settes i sammenheng med f.eks. driftsforstyrrelser, gir dette også grunnlag for vurdering av forebyggende tiltak. Slike protokoller bør derfor inngå i internkontrollsystemet for arbeidsmiljøet ved bedriften. Måling av muggsoppsporer i arbeidsatmosfæren Fordi helseeffekter kan forårsakes av eksponering for både døde og levende muggsoppsporer bør det anvendes metoder som bestemmer begge deler. Videre må prøvetaking kunne utføres med personbåret utstyr. Analysemetoder basert på scanning elektronmikroskopi og fluorescensmikroskopi av filterprøver er egnet til dette formålet. (Flere analyselaboratorier inkludert Statens arbeidsmiljøinstitutt kan utføre analyse av muggsoppsporer med disse metodene.) Nivået av muggsoppsporer i arbeidsatmosfæren varierer sterkt fordi trelast med forskjellige grader av muggvekst kan bli håndtert fra dag til dag. Det er derfor viktig å utføre målinger over et lengre tidsrom. Eksponeringsnivået på samme dag er på omtrent samme nivå blant arbeidstakere som arbeider ved samme avdeling. Det har derfor liten hensikt å utføre flere målinger pr. dag i samme avdeling. Måling av mikroorganismer er for tiden det eneste alternativet hvis trelast tørkes ute, fordi metoder for bestemmelse av antistoff mot muggsopp i blodprøver kun er utarbeidet for muggsopper som vokser i anlegg for kunstig tørking. Målinger bør også brukes hvis antistoffnivået i blodprøver er lavt, men arbeidstakere likevel har symptomer som tyder på høy eksponering for muggsoppsporer. 15

16 Bestemmelse av antistoffer mot muggsopp i blodprøver Eksponeringsnivået for muggsoppsporer i en bedrift kan kartlegges med yrkeshygieniske målinger, men dette er ressurskrevende fordi eksponeringsnivået er meget variabelt. Antistoffnivået er relatert til eksponeringsnivået i de forutgående måneder og dette kan brukes til en enklere metode for vurdering av eksponeringsnivå. Metoden basert på enkeltpersoner er upresis fordi antistoffnivået varierer sterkt mellom personer som er tilnærmet likt eksponert, og det er ikke uvanlig at antistoffnivået er normalt hos enkeltpersoner som er høyt eksponert. Dersom eksponering vurderes på grunnlag av antistoffnivå i grupper med tilnærmet lik eksponering (utfører samme type arbeid i samme lokale) øker presisjonen med antall personer i gruppen. Se også avsnittet om antistoffer i blodprøver. Vurdering av eksponering Ved registrering av forekomst av muggvekst på trelast kartlegges muligheten for høy eksponering av arbeidstakere. I tillegg bør andre forhold ved arbeidet tas med i betraktning for å vurdere hvilke arbeidsoppgaver som kan medføre høy eksponering og planlegging av forebyggende tiltak. Resultater fra målinger av muggsoppsporer kan sammenlignes med undersøkelser utført i Norge. Disse undersøkelsene antyder at eksponeringsnivået målt med scanning elektronmikroskopi bør ligge under 105 muggsoppsporer/m3 målt over en arbeidsdag. Siden sammenligningsgrunnlaget er usikkert, er det viktig å benytte en god sikkerhetsmargin ved vurdering av måleresultater. Som nevnt ovenfor viser nivået av IgG antistoffer i blodprøver fra arbeidstakere også sammenheng med eksponering for muggsopper. Antistoffbestemmelser kan benyttes i følgende situasjoner: Vurdering av eksponeringsnivå Ved mistanke om at nivået av muggsoppsporer kan være høyt, kan det utføres måling av antistoffnivå hos de ansatte. Dersom > 25 % av personene i gruppen har et forhøyet antistoffnivå mot Rhizopus tyder dette på at eksponeringsnivået har vært høyt på bedriften i løpet av forutgående måneder og at muligheten er til stede for utvikling av luftveissymptomer. Denne metoden krever grupper med minst 4-5 personer. Evaluere effekt av forebyggende tiltak mot eksponering for muggsoppsporer Dersom det iverksettes tiltak som reduserer eksponering for muggsoppsporer forventes antistoffnivået hos de berørte arbeidstakerne å synke i løpet av et halvt år. Effekten av forebyggende tiltak kan derfor evalueres 16

17 ved å undersøke prøver fra alle eksponerte arbeidstakere før tiltak iverksettes og ca et halvt år etter at tiltak er iverksatt. 17

18 Litteratur Åndedrettsvern. Arbeidstilsynet, best.nr. 539 Tiden Norsk Forlag A/S Postboks 8813 Youngstorget, 0028 Oslo Ordretelefon , ordrefaks Trätorkning 2, trätorkningsfel - åtgärder ved B. Esping, 1988 Träteknikcentrum Box 5609, S Stockholm Støv og tremuggallergi i trelastindustrien ved E. Lange og R. Birkeland, 1987 Rådet for Arbeidsmiljøspørsmål i Møbel-, Innrednings- og Trelastbransjene (RAMIT) Postboks 5391 Majorstuen, 0304 Oslo Telefon , telefaks Trämögel. Arbetarskyddsstyrelsens författningssamling AFS 1988:6 Liber Distribution S Stockholm Ventilasjons, tørke- og energiteknikk i møbel- og trevareindustrien ved R. Birkeland, 1994 Utdanningsrådet for Møbel- og Innredningsbransjene, URMI Postboks 5391 Majorstuen, 0304 Oslo Telefon , telefaks

19 Adresser Nasjonalt folkehelseinstitutt, Divisjon for smittevern Postboks 4404 Nydalen, 0403 Oslo Telefon , telefaks Kontaktperson Per Sandven Statens arbeidsmiljøinstitutt Postboks 8149 Dep, 0033 Oslo Telefon , telefaks Kontaktperson Wijnand Eduard/Marit Skogstad e-post: Norsk Treteknisk Institutt (NTI) Forskningsveien 3B, Postboks 113 Blindern, 0314 Oslo Telefon , telefaks Kontaktperson Asle Tengs Rådet for Arbeidsmiljøspørsmål i Møbel-, Innrednings- og Trelastbransjene (RAMIT) Postboks 5391 Majorstuen, 0304 Oslo Telefon , telefaks Kontaktperson Elisabeth Lange e-post: Odal Felles Bedriftshelsetjeneste Sentrumsgården, 2100 Skarnes Telefon , telefaks Kontaktperson Lars Toftegaard 19

20 DET LOKALE ARBEIDSTILSYN Arbeidstilsynet gir råd og veiledning om arbeidsmiljøloven med utfyllende bestemmelser. Arbeidstilsynet orienterer også om ferieloven og om lov om lønnsgaranti ved konkurs. Henvend deg til nærmeste avdelings- eller distriktskontor hvis det er noe du er i tvil om. For generelle spørsmål om arbeidsmiljø: tlf Internettsider: Direktoratet for arbeidstilsynet, Chr. Krohgs gate 10, Postboks 8103 Dep, 0032 OSLO. Tlf Arbeidstilsynet 1. distrikt (Østfold og Akershus) Dronningensgt. 1, Postboks 5157, 1503 MOSS Tlf Faks Avdelingskontorer i Ski og Lillestrøm E-post: Arbeidstilsynet 2. distrikt (Oslo) Stenersgt. 1D, Postboks 8174 Dep, 0034 OSLO Tlf Faks E-post: Arbeidstilsynet 3. distrikt (Røros, Hedmark og Oppland unntatt Jevnaker) Vangsveien 73, 2307 HAMAR Tlf Faks Avdelingskontorer i Kongsvinger, Tynset, Otta, Lillehammer, Gjøvik og Fagernes E-post: Arbeidstilsynet distrikt Telemark, Vestfold og Buskerud (TeVeBu) Anton Jenssens gt. 5, Postboks 2303 Postterminalen, 3103 TØNSBERG Tlf Faks E-post: Arbeidstilsynet 6. distrikt (Aust- og Vest-Agder) Henrik Wergelands gate 23-25, Postboks 639, 4665 KRISTIANSAND S Tlf Faks Avdelingskontorer i Arendal og Lyngdal E-post: Arbeidstilsynet 7. distrikt (Rogaland, Etne, Ølen og Sveio) Breidablikkveien 3 b, Postboks 3133 Hillevåg, 4095 STAVANGER Tlf Faks Avdelingskontor i Haugesund E-post: Arbeidstilsynet 8. distrikt (Bergen; Hordaland unntatt Etne og Sveio; Sogn og Fjordane unntatt de 6 nordligste kommunene) Rasmus Meyers allé 5, Postboks 44, 5803 BERGEN Tlf Faks Avdelingskontorer i Førde, Voss og Stord E-post: Arbeidstilsynet 9. distrikt (Møre og Romsdal og de 6 nordligste kommunene i Sogn og Fjordane) Daaeskogen, Postboks 8160 Spjelkavik, 6022 ÅLESUND Tlf Faks Avdelingskontorer i Nordfjordeid, Ulsteinvik, Sunndalsøra og Kristiansund N E-post: Arbeidstilsynet 10. distrikt (Nord- og Sør-Trøndelag unntatt Røros) Kongens gt. 60, Postboks 4368 Hospitalsløkkan, 7417 TRONDHEIM Tlf Faks Avdelingskontor i Steinkjer E-post: Arbeidstilsynet 11. distrikt (Nordland ) Nordstrandvn. 41, 8037 BODØ Tlf Faks Avdelingskontorer i Narvik, Sortland, Mo, Mosjøen og Brønnøysund E-post: Arbeidstilsynet 12. distrikt (Troms, Finnmark og Svalbard) Storgt. 74, Postboks 416, 9254 TROMSØ Tlf Faks Avdelingskontorer i Vadsø, Hammerfest, Alta, Finnsnes og Harstad E-post:

Løselig seksverdig krom i sement

Løselig seksverdig krom i sement best. nr. 489 FORSKRIFT Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 25. januar 2005 Løselig seksverdig krom i sement ARBEIDSTILSYNET Utgitt mars 2005 Direktoratet for arbeidstilsynet

Detaljer

Arbeidstilsynets samtykke ved oppføring av bygninger, bygningsmessige endringer, omorganisering mv. 19

Arbeidstilsynets samtykke ved oppføring av bygninger, bygningsmessige endringer, omorganisering mv. 19 best. nr. 324 F O R S K R I F T Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Kommunal- og arbeidsdepartementet 25. mai 1977, nr. 2. Sist endret 20. desember 2002. Arbeidstilsynets samtykke ved oppføring

Detaljer

Kontroll, merking og fylling av trykkluftflasker til dykking og åndedrettsvern

Kontroll, merking og fylling av trykkluftflasker til dykking og åndedrettsvern best. nr. 441 FORSKRIFT Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 15. november 1983, nr. 1674. Sist endret 2. november 2004 Kontroll, merking og fylling av trykkluftflasker

Detaljer

best. nr. 176 ORIENTERING Førstehjelpsutstyr

best. nr. 176 ORIENTERING Førstehjelpsutstyr best. nr. 176 ORIENTERING Førstehjelpsutstyr Utarbeidet april 1978 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 8103 Dep, 0032 Oslo September 1978 Det vises til forskrifter og veiledninger fra Arbeidstilsynet

Detaljer

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar

Detaljer

Helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer

Helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer best. nr. 577 FORSKRIFT Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 30. juni 2003, nr. 911 Helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer Utgitt august 2003 Direktoratet

Detaljer

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere:

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Oversikt over alle landets krisentere: Østfold Stiftelsen Eva Senteret, Halden Krise- og incestsenteret i Fredrikstad et i Moss

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Arbeidsmiljølovens anvendelse på virksomhet i jordbruk og skogbruk som ikke sysselsetter arbeidstaker

Arbeidsmiljølovens anvendelse på virksomhet i jordbruk og skogbruk som ikke sysselsetter arbeidstaker best. nr. 462 FORSKRIFTER Forskrifter til arbeidsmiljøloven fastsatt ved kgl.res. 21. mars 1986, nr. 745 Arbeidsmiljølovens anvendelse på virksomhet i jordbruk og skogbruk som ikke sysselsetter arbeidstaker

Detaljer

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Hensikt og omfang med veiledningen Sektoravtalen Selektiv, målrettet helseovervåking av

Detaljer

Kornstøveksponering og helseeffekter

Kornstøveksponering og helseeffekter Kornstøveksponering og helseeffekter Funn og forslag til tiltak Forsker Wijnand Eduard STAMI Oversikt Kort bakgrunn Resultat eksponeringsmålinger Resultat helseeffektmålinger Forslag til tiltak Bakgrunn

Detaljer

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for 02.05.2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune, avdeling Fræna VGS, M&R Fylkeskommune 26.11.2012-02.05.2013 Att: Ansvarlig for rapporten

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består

Detaljer

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher

Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher For å sette helsebaserte faglige normer eller anbefalinger for inneklimaparametere må vi vite mest

Detaljer

Problemstillinger. Oppsamlingsutstyr for matavfall. Eksponering ved innsamling av avfall

Problemstillinger. Oppsamlingsutstyr for matavfall. Eksponering ved innsamling av avfall Håndtering av husholdningsavfall Hvor helsefarlig er det? Kari Kulvik Heldal Statens arbeidsmiljøinstitutt Avfallskonferansen 7, Bodø Helseplager ved avfallshåndtering Irritasjoner i luftveiene Toksisk

Detaljer

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Fuktskader i bygninger, helse og tiltak Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Generell informasjon Helseeffekter Det er vist at fuktig innemiljø,

Detaljer

Eksponering for respirabel krystallinsk silika (RKS)

Eksponering for respirabel krystallinsk silika (RKS) Eksponering for respirabel krystallinsk silika (RKS) Program for opplæring i hht. Europeisk kvartsoverenskomst Utarbeidet av Jorunn Gundersen, 2008 NORCEM A.S, Brevik Innhold Europeisk avtale for respirabelt

Detaljer

- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus

- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus Se mottakertabell Deres ref.: Vår ref.: 12/10119-3 Saksbehandler: Sverre Harbo Dato: 17.12.2012 Høring - Helsepersonell smittet med blodbårent virus - Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø Muggsopp Fag STE 6228 Innemiljø Livssyklus - Muggsopp Sporer er soppens formeringsenheter, Hyfer er mikroskopisk tynne tråder Mycel et sammenhengende nett av hyfer. Muggsopper er hurtigvoksende sopper

Detaljer

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1 KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Støv og støy i landbruket -sjefens som svakeste ledd. Landbrukets HMS-tjeneste HMS-rådgiver May Ann Levik

Støv og støy i landbruket -sjefens som svakeste ledd. Landbrukets HMS-tjeneste HMS-rådgiver May Ann Levik Støv og støy i landbruket -sjefens som svakeste ledd Landbrukets HMS-tjeneste HMS-rådgiver May Ann Levik Landbrukets HMS-tjeneste Landbrukets egen forebyggende HMS-tjeneste Norges Bondelag og Norsk Bonde

Detaljer

Innsats for fortsatt høy dekning i Barnevaksinasjonsprogrammet

Innsats for fortsatt høy dekning i Barnevaksinasjonsprogrammet v3.1-16.05.2014 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres ref.: Vår ref.: 15/6011-1 Saksbehandler:

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad KOLS DIAGNOSE Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of interests Foredrag for Boehringer

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg

Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg Seniorinspektør Alf Bratteng Arbeidstilsynet Nord-Norge alf.bratteng@arbeidstilsynet.dep.no Tlf: 78 95 44 88 Mob: 950 55 551 1 Disposisjon 1. Aktuelle lover, forskrifter,

Detaljer

Norsk Industri Oscars gate 20 0306 Oslo - Tlf 22 59 00 00 - Faks 22 59 00 01 www.norskindustri.no

Norsk Industri Oscars gate 20 0306 Oslo - Tlf 22 59 00 00 - Faks 22 59 00 01 www.norskindustri.no HMS informasjon - 1/06 Helsefarer ved varmt arbeid på overflatebehandlet materiale Livsfarlig lungesykdom etter sveising på malte overflater Det er påvist flere tilfeller av akutt alvorlig lungesykdom

Detaljer

Vern mot støy på arbeidsplassen

Vern mot støy på arbeidsplassen Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 398 Forskrift om Vern mot støy på arbeidsplassen Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 26. april 2006, nr. 456. Utgitt mai 2006

Detaljer

Utgitt mai 2000 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 8103 Dep., 0032 Oslo. Forskriften er kunngjort i Norsk Lovtidend avd. I nr. 11/2000.

Utgitt mai 2000 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 8103 Dep., 0032 Oslo. Forskriften er kunngjort i Norsk Lovtidend avd. I nr. 11/2000. Utgitt mai 2000 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 8103 Dep., 0032 Oslo Forskriften er kunngjort i Norsk Lovtidend avd. I nr. 11/2000. Mars 2003 Forskriften 3 ble endret 10. juli 2002 pga. at Direktoratet

Detaljer

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig

Detaljer

HEVA Brønnøysund 17-18. april 2013

HEVA Brønnøysund 17-18. april 2013 HEVA Brønnøysund 17-18. april 2013 Brødrene Dahl As Tor Arne Vågø Dagens tekst. Litt om Brødrene Dahl AS Tidsperspektiv på renovering av gamle anlegg 100-150 års horisont på nye VA-anlegg Krav til samarbeidspartnere

Detaljer

Læringsmål i ny spesialistutdanning for leger: De kliniske fagene i del 1 og felles kompetansemoduler del 1-3.

Læringsmål i ny spesialistutdanning for leger: De kliniske fagene i del 1 og felles kompetansemoduler del 1-3. v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Mottakers navn vil bli flettet inn ved ekspedering. Evt. kontaktpersons navn vil også bli flettet inn her.

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utgitt juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

Navn Postadresse Besøksadresse Telefonnummer Billingstad trafikkstasjon Postboks 253 Stasjonsveien 21 815 22 000 66 77 29 56 66 77 29 64

Navn Postadresse Besøksadresse Telefonnummer Billingstad trafikkstasjon Postboks 253 Stasjonsveien 21 815 22 000 66 77 29 56 66 77 29 64 Trafikkstasjoner i Akershus fylke Timebestilling gratis Forespørsler og russebilkontroll informasjon Billingstad trafikkstasjon Postboks 253 Stasjonsveien 21 815 22 000 66 77 29 56 66 77 29 64 377 BILLINGSTAD

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i 2013

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i 2013 Se adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2012/16340 ART-FF-KMJ 04.12.2012 Arkivkode: Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i 2013 Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Detaljer

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Barn med luftveissymptomer Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad 2 Jeg trenger en time til legen... Nå har hun vært så syk så lenge... Kan det være noe farlig...

Detaljer

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 Rosemarie Braun Hudavd. UNN 2011 ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 OVERSIKT Allergi bakgrunn/ definisjon Allergiske sykdommer, symptomer Allergitester Allergier ervervet på arbeidsplassen

Detaljer

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet Om Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven,, Stoffkartotekforskriften er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens

Detaljer

Helse Nord RHF. Postboks 1445 8038 BODØ. Informasjon om zikavirusinfeksjoner og fare for mikrokefali

Helse Nord RHF. Postboks 1445 8038 BODØ. Informasjon om zikavirusinfeksjoner og fare for mikrokefali v4-29.07.2015 Helse Nord RHF Postboks 1445 8038 BODØ Deres ref.: Vår ref.: 16/3592-1 Saksbehandler: Svein Høegh Henrichsen Dato: 05.02.2016 Informasjon om zikavirusinfeksjoner og fare for mikrokefali Følgende

Detaljer

Fartstest mellom mobiloperatører

Fartstest mellom mobiloperatører Contents 1 Konklusjon 3 2 Metodikk 6 3 4 Fylkesmessige forskjeller 15 5 Resultater fylke for fylke 18 Resultater vektet på befolkning og kommune 12 2 1 Konklusjon Flere kunder Vekstkart Nye markeder 4

Detaljer

Setermoen Sortland 11.06.2012 1 Forslag 1 Tromskortet.no 10:35 4 32:02

Setermoen Sortland 11.06.2012 1 Forslag 1 Tromskortet.no 10:35 4 32:02 TEST REISEPLANLEGGER Fra Til Dato Antall Antall Tid forslag bytter FINNMARK - TROMS Kautokeino Tromsø 11.06.2012 2 Forslag 1 177Troms.no Tromskortet.no 04:45 1 12:43 Forslag 2 177Troms.no Tromskortet.no

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

Kjemisk og biologisk helsefare i avløpsanlegg. Mette Mathiesen VA-dagene for Innlandet 2009 onsdag 18.november

Kjemisk og biologisk helsefare i avløpsanlegg. Mette Mathiesen VA-dagene for Innlandet 2009 onsdag 18.november Kjemisk og biologisk helsefare i avløpsanlegg Mette Mathiesen VA-dagene for Innlandet 2009 onsdag 18.november Krav om fullt forsvarlig arbeidsmiljø ( 4-1) luftveisplager luftveisplager luftveisplager influensalignende

Detaljer

Pressemelding 1. november 2012

Pressemelding 1. november 2012 Pressemelding 1. november 2012 Konkurstallene for oktober 2012 ligger på omtrent samme nivå som i oktober 2011. Hittil i år har konkurstallene i hele landet sunket med 12,5 prosent. Det er bare små endringer

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår i Norge

Lønns- og arbeidsvilkår i Norge NORSK Lønns- og arbeidsvilkår i Norge Informasjon til arbeidstakere fra Den tsjekkiske republikk, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia og Ungarn Velkommen som arbeidstaker i Norge Fellesforbundet

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr

Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr Dokumenteier: Fakultetsdirektøren Dokumentansvarlig: Gyldig fra: 1.6.2012 Gjelder for: Universitetet i Tromsø, Det helsevitenskapelige fakultet

Detaljer

KOLS. Overlege Øystein Almås

KOLS. Overlege Øystein Almås KOLS Overlege Øystein Almås KOLS Samlebegrep for sykdommer der luftveismotstanden ikke er fullt reversibel, vanligvis progredierende, og assosiert med en abnorm inflammatorisk respons på skadelige partikler

Detaljer

Godkjent bedriftshelsetjeneste

Godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Godkjent bedriftshelsetjeneste en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utarbeidet juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720,

Detaljer

Organisering av SKO-funksjonen i Skatteetaten. Gøril Heitmann Kristoffersen Skatt nord avdelingsdirektør innkreving

Organisering av SKO-funksjonen i Skatteetaten. Gøril Heitmann Kristoffersen Skatt nord avdelingsdirektør innkreving Organisering av SKO-funksjonen i Skatteetaten Gøril Heitmann Kristoffersen Skatt nord avdelingsdirektør innkreving Fra oppdragsbrevet (23.6.2014) «Som et ledd i arbeidet med å oppnå en bedre og mer effektiv

Detaljer

Påsatt brann i skolen

Påsatt brann i skolen Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.

Detaljer

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen.

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. Side 1 av 6 Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. DATO: FOR-2006-04-26-456 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2006 hefte 6 IKRAFTTREDELSE: 2006-05-02 ENDRER:

Detaljer

Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte

Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte FARLIG FREKVENS Konferanse 5.-6. mai 2010 Ingrid Sivesind Mehlum, overlege ph.d. Statens arbeidsmiljøinstitutt Arbeidsmiljølovgivningen

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Hva er det å være eksponert?

Hva er det å være eksponert? Hva er det å være eksponert? - Sett fra et yrkeshygienisk perspektiv Berit Bakke Avd. for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø 05.11.2014 Definisjon - eksponering Å bli utsatt for helseskadelige eller helsefremmende

Detaljer

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek, Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek. 2 Innhold INNHOLD... 2 HELSESKADER (JF.

Detaljer

Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes

Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem Magne Refsnes - Hva ønsker jeg å belyse Hva eksos består av, og hvilke helserisiko ulike komponenter i eksosen kan representere Ta mer mest utgangspunkt i eksos

Detaljer

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Oktober 100 100 Tidsserie: Januar - Oktober 75 50 66 68 70 59 75 50 Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen

Detaljer

Norsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas

Norsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas Norsk diabetesregister for voksne Karianne Fjeld Løvaas Organisering og drift Registeret finansieres av Helse Vest. Haukeland universitetssykehus er eier og databehandlingsansvarlig Daglige drift er lagt

Detaljer

Ottar Eide, generalsekretær NIHF. 2014 Norges Ishockeyforbund Bad, Park & Idrett 2016 1

Ottar Eide, generalsekretær NIHF. 2014 Norges Ishockeyforbund Bad, Park & Idrett 2016 1 NIHF ANLEGGSPOLITIKK 2015-2019 STRATEGIPLAN Ottar Eide, generalsekretær NIHF 2014 Norges Ishockeyforbund Bad, Park & Idrett 2016 1 DE VIKTIGSTE ARBEIDSPROSESSER FOR NORSK IDRETT KJERNEPROSESSER STØTTEFUNKSJONER

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Dato kurs by/sted sted adresse Tidspunkt Frist 05.05.2015 Enkeltpersonforetak Alta Rådhuset 11.00-14-30 30.04.2015 29.09.2015 Enkeltpersonforetak

Dato kurs by/sted sted adresse Tidspunkt Frist 05.05.2015 Enkeltpersonforetak Alta Rådhuset 11.00-14-30 30.04.2015 29.09.2015 Enkeltpersonforetak Dato kurs by/sted sted adresse Tidspunkt Frist 05.05.2015 Enkeltpersonforetak Alta Rådhuset 11.00-14-30 30.04.2015 29.09.2015 Enkeltpersonforetak Alta Rådhuset 11.00-14.30 24.09.2015 27.01.2015 Enkeltpersonforetak

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

HMS samarbeidsforum 5-6 juni 2013

HMS samarbeidsforum 5-6 juni 2013 HMS samarbeidsforum 5-6 juni 2013 06.06.2013 2 06.06.2013 3 Tabell 1: De ti hyppigst meldte eksponeringsfaktorene foruten støy 06.06.2013 4 Hvorfor eksponeringsregistre? 1. Krav fra myndighetene 2. BHT

Detaljer

45 4 Vekst 57,3 % 4 277 35 3 25 25 6 2 15 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 9 8 Vekst 59,5 % 783 7 6 5 491 4 3 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Vestfold Vest-Agder Oppland Hedmark

Detaljer

INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER. Nada Zafran Groh UNN Harstad sykehus INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER

INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER. Nada Zafran Groh UNN Harstad sykehus INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER Nada Zafran Groh UNN Harstad sykehus INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER Heterogen gruppe av ikke-maligne, ikke-infeksiøse lungesykdommer I lungeparenkym: inflammatoriske og fibrotiske

Detaljer

Dato kurs by/sted sted adresse Tidspunkt Frist maks antall region 14.01.2015 Enkeltpersonforetak Hamar Skattekontoret Grønnegata 83/85 1200-1530

Dato kurs by/sted sted adresse Tidspunkt Frist maks antall region 14.01.2015 Enkeltpersonforetak Hamar Skattekontoret Grønnegata 83/85 1200-1530 Dato kurs by/sted sted adresse Tidspunkt Frist maks antall region 14.01.2015 Enkeltpersonforetak Hamar Skattekontoret Grønnegata 83/85 1200-1530 11.01.2015 40 SKØ 15.01.2015 Enkeltpersonforetak Lillestrøm

Detaljer

Midlertidig arbeid Rettigheter og plikter

Midlertidig arbeid Rettigheter og plikter best. nr. 553 ORIENTERING Midlertidig arbeid Rettigheter og plikter ARBEIDSTILSYNET Utgitt april 1998 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 8103 Dep., 0032 OSLO Manuskriptet er utarbeidet av Kommunal-

Detaljer

Biologiske faktorer. Arbeidstilsynet. Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 3

Biologiske faktorer. Arbeidstilsynet. Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 3 Biologiske faktorer Mikroorganismer, cellekulturer og endoparasitter som kan framkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkninger hos mennesker som kommer i kontakt med slike. (Best.nr. 550). Biologiske

Detaljer

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Bedre kjemi Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Dagsorden 1. Innledning om aksjonen fra Arbeidstilsynet 2. Hva vil Arbeidstilsynet kontrollere 3. Hva må enheten kunne dokumentere 4. Hvordan kan vi går

Detaljer

Dato kurs by/sted sted adresse Tidspunkt 14.01.2015 Enkeltpersonforetak Hamar Skattekontoret Grønnegata 83/85 1200-1530 15.01.2015

Dato kurs by/sted sted adresse Tidspunkt 14.01.2015 Enkeltpersonforetak Hamar Skattekontoret Grønnegata 83/85 1200-1530 15.01.2015 Dato kurs by/sted sted adresse Tidspunkt 14.01.2015 Enkeltpersonforetak Hamar Skattekontoret Grønnegata 83/85 1200-1530 15.01.2015 Enkeltpersonforetak Lillestrøm Skedsmo rådhus Jonas Lies gate 18 1700-2030

Detaljer

Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 586. Få orden på kjemikaliene

Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 586. Få orden på kjemikaliene Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 586 Få orden på kjemikaliene Utgitt første gang i 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim Desember 2006 Publikasjonen har fått ny design.

Detaljer

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Bakgrunn Bedriftshelsetjeneste er obligatorisk for store deler av næringslivet

Detaljer

Tabellvedlegg. Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014. SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning

Tabellvedlegg. Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014. SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning Tabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014 SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning 1 Innhold Tabell 1 - Salgssteder fordelt på bevillingskombinasjon, 1980-2013... 3 Tabell 2 - Salgssteder

Detaljer

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Østfold og Akershus Arbeidsdepartementet Overordnet enhet: Direktoratet for, med kontor i Trondheim Organisert

Detaljer

Follo Bedriftshelsetjeneste AS

Follo Bedriftshelsetjeneste AS Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei 1-3 1430 ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei 41 1412 Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres

Detaljer

Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern

Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern Radon i vann Trine Kolstad Statens strålevern Lillestrøm, september 2011 Innhold Hva er radon? Kilder Radon og helserisiko Radonmåling i vann Forekomster av radon i norsk vannforsyning Tiltak Oppsummering

Detaljer

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Kommunesektorens handlingsrom Mill.k 2500 2 000 1 500 1 000 500 0-500 2011 2012

Detaljer

BRØDRENE DAHL AS - Et norsk selskap i Saint-Gobain familien. www.dahl.no

BRØDRENE DAHL AS - Et norsk selskap i Saint-Gobain familien. www.dahl.no BRØDRENE DAHL AS - Et norsk selskap i Saint-Gobain familien Saint-Gobain vår eier Saint-Gobain, et av verdens 100 ledende industriselskap Virksomhet i 64 land Mer enn 190 000 ansatte Historie BRØDRENE

Detaljer

TERMINLISTE 2013. Dato Dag Arrangør Sted Utst. Lyd. Ag Jakt Spor Kommentarer. 1/1-30/6 NRK, Bergen Bergen x Bevegelig

TERMINLISTE 2013. Dato Dag Arrangør Sted Utst. Lyd. Ag Jakt Spor Kommentarer. 1/1-30/6 NRK, Bergen Bergen x Bevegelig TERMINLISTE 2013 Dato Dag Arrangør Sted Utst. Lyd. Ag Jakt Spor Kommentarer 1/1- NRK, Bergen Bergen Bevegelig 3.feb S NRK, Vestfold Vestfold 9.feb L NRK, Bergen Bergen Utst.1 10.feb S Ølen Bergen 23.feb

Detaljer

Hvilke virksomheter skal ha knyttet til seg verne- og helsepersonale (Bedriftshelsetjeneste)

Hvilke virksomheter skal ha knyttet til seg verne- og helsepersonale (Bedriftshelsetjeneste) best. nr. 501 FORSKRIFT Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 8. juni 1989, nr. 914 Sist endret 25. oktober 2002. Hvilke virksomheter skal ha knyttet til seg verne-

Detaljer

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra!

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! bennett AS Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! www.colourbox.com Arbeidstilsynet kan sette i verk tiltak på pasientens arbeidsplass samt hindre at også andre arbeidstakere

Detaljer

BNL-rapport / nr.4 2012. tyveri fra byggeplassen. mai

BNL-rapport / nr.4 2012. tyveri fra byggeplassen. mai BNL-rapport / nr.4 12 tyveri fra byggeplassen 12 mai 1. Oppsummering Med jevne mellomrom har det blitt rapportert om at tyveri fra byggeplasser er et økende problem. Det har imidlertid manglet gode tall

Detaljer

Godkjent bedriftshelsetjeneste

Godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Godkjent bedriftshelsetjeneste en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utarbeidet juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus,

Detaljer

Tillegg til Å rsrapport 2014

Tillegg til Å rsrapport 2014 Tillegg til Å rsrapport 2014 Innholdsfortegnelse Figur 1: Median alder og aldersfordeling for pasienter med akutt hjerteinfarkt... 2 Figur 2: Kjønnsfordeling for pasienter med akutt hjerteinfarkt... 3

Detaljer

Yrkeshygieniker, rolle og funksjon. En yrkeshygieniker. En yrkeshygieniker har spesialkompetanse innen: Hvor finner man yrkeshygienikere?

Yrkeshygieniker, rolle og funksjon. En yrkeshygieniker. En yrkeshygieniker har spesialkompetanse innen: Hvor finner man yrkeshygienikere? Yrkeshygieniker, rolle og funksjon Solveig Føreland Yrkeshygieniker Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs hospital En yrkeshygieniker Har som oftest en natur-/tekniskvitenskapelig bakgrunn. Tittelen eller

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JULI 2014 OG HITTIL I ÅR

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JULI 2014 OG HITTIL I ÅR NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JULI 214 OG HITTIL I ÅR NORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. Alle beløp er i norske kroner Nordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, N 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

Biologisk overvåking under Shut-down. Trond M. Schei ConocoPhillips

Biologisk overvåking under Shut-down. Trond M. Schei ConocoPhillips Biologisk overvåking under Shut-down Trond M. Schei ConocoPhillips Yrkeshygiene Yrkeshygiene - identifiserer fysiske, kjemiske og biologiske faktorer med risiko for eksponering som kan føre til uakseptable

Detaljer

Kartlegging av Inneklima

Kartlegging av Inneklima Kommunehuset i Leirfjord Kommune v/ Asle Skog Leland 8890 Leirfjord kopi: Britt Jonassen Stamina Helse AS, avd. Helgeland Postboks 156 8801 Sandnessjøen Tlf: 02442 / 977 37 352 www.stamina.no Kartlegging

Detaljer

Ferie for alle 2015 Distriktsvis oppholdsoversikt Husk å sende søknad til rett distrikt

Ferie for alle 2015 Distriktsvis oppholdsoversikt Husk å sende søknad til rett distrikt Ferie for alle 2015 Distriktsvis oppholdsoversikt Husk å sende søknad til rett distrikt For søkere fra: Akershus, Oslo, Oppland, Hedemark og Østfold Familieopphold Merket Uke 8 31.1.2015 Familieopphold

Detaljer

FORSKRIFT. Sveising, termisk skjæring, termisk sprøyting, kullbuemeisling, lodding og sliping (Varmt arbeid)

FORSKRIFT. Sveising, termisk skjæring, termisk sprøyting, kullbuemeisling, lodding og sliping (Varmt arbeid) best. nr. 551 FORSKRIFT Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 26. februar 1998, nr. 179 Sveising, termisk skjæring, termisk sprøyting, kullbuemeisling, lodding og

Detaljer

Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole?

Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole? Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole? Porsgrunn 29. august 2014 Knut Vareide 08.01.2015 1 Høgskoler har ansatte og studenter det gir en umiddelbar påvirkning på steder. Først en liten oversikt

Detaljer