best. nr. 537 ORIENTERING Helserisiko ved muggvekst på trelast

Transkript

1 best. nr. 537 ORIENTERING Helserisiko ved muggvekst på trelast

2 Utarbeidet av Wijnand Eduard og Erik Melbostad ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, Per Sandven ved Statens Institutt for Folkehelse, Lars Toftegaard ved Odal Felles Bedriftshelsetjeneste og i samarbeid med Arbeidstilsynet. Revidert i juni 2002 av Marit Skogstad og Wijnand Eduard, Statens arbeidsmiljøinstitutt. Utgitt mars 1996 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 8103 Dep, 0032 Oslo August 2002 Orienteringen er revidert.

3 Innhold Forord Innledning Muggvekst på trelast Eksponering Helseeffekter av eksponering for muggsoppsporer Feberreaksjoner, lunge- og luftveissykdommer Luftveissymptomer og lungefunksjon Antistoffer mot muggsopp Overvåking av utsatte arbeidstakere Forebyggende tiltak Begrense tilvekst av muggsopp Ventilasjonstiltak Personlig verneutstyr Rengjøringsoppgaver Orientering til verne- og helsepersonale Undersøkelser av arbeidstakere og arbeidsmiljø Medisinske undersøkelser og videre oppfølging av arbeidstakere utsatt for muggsoppsporer Helseeffekter etter eksponering for muggsoppsporer Medisinske undersøkelser av arbeidstakere ved mistanke om eksponering for mugg på trelast Antistoffer i blodprøver Oppfølging av tilfeller ved toksisk feber og allergisk alveolitt Oppfølging av tilfeller med luftveissymptomer (kronisk bronkitt og luftveisobstruksjon) Strategi for overvåking av eksponering for muggsoppsporer

4 Forord Ved vekst av muggsopp på trelast kan soppsporer utvikles i store mengder og frigjøres til luften når materialer håndteres. Flere undersøkelser fra Norge og andre land har vist at innånding av store mengder sporer kan forårsake helseproblemer. Arbeidstakere som er utsatt for muggsoppsporer fra trelast finnes på sagbruk, i innrednings- og møbelindustrien og i byggebransjen. Denne brosjyren bygger på kunnskaper og erfaringer fra Statens arbeidsmiljøinstitutt, Statens Institutt for Folkehelse og Odal Felles Bedriftshelsetjeneste. Den beskriver problemområdene og omtaler forebyggende tiltak som kan redusere helserisikoen. Brosjyren inneholder også medisinsk informasjon beregnet på verne- og helsepersonale. Innledning Muggvekst på trelast Vann og næringsstoffer fra sevjen kan gi gode vekstvilkår for muggsopp på overflaten av ferskt saget trevirke. Ved gunstig temperatur (20 til 50 C) og høy luftfuktighet kan trevirket mugne i løpet av få dager. Muggsopp får dårligere vekstvilkår dersom vanninnholdet i trevirket er lavt, og kan ikke lenger vokse når trefuktigheten 1 er under 20 %. Tidligere ble trelast tørket ute. Perioder med høy luftfuktighet og gunstig temperatur for muggvekst, f.eks. om høsten, kunne ofte føre til muggvekst på materialer. Fra begynnelsen av 70-årene ble tørkeanlegg for trelast tatt i bruk i Norge. Nå blir det meste av norsk trelast tørket i slike anlegg. Under tørkeprosessen varmes trevirket først gradvis opp til cirka 40 C ved høy luftfuktighet for å forhindre sprekkdannelse. Deretter senkes luftfuktigheten gradvis til 30 % eller lavere og temperaturen økes til 60 C eller mer. De første dagene av tørkeprosessen er spesielt gunstige for muggvekst. Da er vanninnholdet høyt, både i trevirket og i luften, og temperaturen er optimal for flere muggsopparter. Etter tørking kan trelast også mugne dersom den utsettes for fuktighet, f.eks. ved lagring utendørs eller ved kondensdannelse. I sagbruk med anlegg for kunstig tørking er muggsoppen Rhizopus microsporus mest utbredt, men også Paecilomyces variotii og Aspergillus fumigatus forekommer forholdsvis ofte. 1 våtvekt tørrvekt Trefuktighet er definert som tørrvekt 4

5 Eksponering Muggsopp kan danne store mengder sporer som lett ristes løs når tørket trevirke med muggvekst håndteres. I sagbruk er det arbeidstakere i sorterverket (også kalt justerverk eller tørrsortering) som først håndterer trevirket etter tørking. Ved muggvekst på trelast kan de derfor bli utsatt for høye konsentrasjoner av muggsoppsporer. Arbeidstakere som håndterer trevirke etter sortering kan også bli eksponert, men vanligvis for lavere konsentrasjoner fordi de fleste sporer er ristet løs i sorterverket. Ved bearbeiding av usortert muggbevokst trevirke kan også andre arbeidstakergrupper bli høyt eksponert f.eks. i høvleriet, i møbel- og innredningsindustrien og i byggebransjen. Arbeidstakere som håndterer treflis fra muggent trevirke kan også bli utsatt for muggsoppsporer, f.eks. kan flis som brukes til fyring på sagbruk ha mugnet som følge av fuktig lagring. Andre stoffer som kan forekomme ved mekanisk bearbeiding av trelast er trestøv og terpener. Dette er ikke omtalt i brosjyren, men bør tas hensyn til ved vurdering av eksponering ved arbeid med trelast. Helseeffekter av eksponering for muggsoppsporer Feberreaksjoner, lunge- og luftveissykdommer En person som puster inn store mengder muggsoppsporer kan utvikle influensalignende anfall med tørrhoste, hodepine, feber, frysninger, smerter i muskler og ledd og eventuelt tung pust. Reaksjonen kommer vanligvis 4 til 8 timer etter eksponering. Symptomene henger sammen med en akutt, forbigående betennelsesreaksjon i lungevevets blærer (alveoler) og kan minne om lungebetennelse, men skyldes ikke infeksjon. Feberreaksjonen er oftest over til neste dag og kalles da inhalasjonsfeber, toksisk feber eller «organic dust toxic syndrome» (ODTS). Siden symptomene som regel kommer etter arbeidsdagens slutt vil de ikke nødvendigvis bli satt i sammenheng med arbeidet. Ved gjentatt eksponering kan det utvikles en mer varig lungebetennelseslignende tilstand kalt justerverksyke i sagbruk (allergisk alveolitt). En langtidsvirkning av dette kan i enkelte tilfelle være lungefibrose en slags skrumping av lungene forårsaket av arrdannelse. Slike sykdommer er det viktig å forebygge. Resultater fra norske undersøkelser kan også tyde på at kronisk bronkitt forekommer forholdsvis ofte hos arbeidstakere i sorterverk. Det er viktig at arbeidstakere tar kontakt med verne- og helsepersonalet og 5

6 bedriftsledelsen hvis de mener at de har plager som kan skyldes muggvekst på trelast. Luftveissymptomer og lungefunksjon Kronisk hoste, hoste med oppspytt, tung pust og piping i brystet forekommer relativt hyppig hos sagbruksarbeidere. I svenske undersøkelser er det også funnet redusert lungefunksjon hos arbeidstakere i sorterverk. Disse helseeffekter har sannsynligvis sammenheng med eksponering for muggsoppsporer i tillegg til annen eksponering for støv, og tobakksrøyk hos røykere. Antistoffer mot muggsopp Immunforsvaret kan produsere antistoffer mot muggsoppsporene som pustes inn. Hos mange sagbruksarbeidere kan såkalte IgG antistoffer påvises i blodprøver. Antistoffene er ofte spesifikt rettet mot en art. Nivået av IgG antistoffer har ikke direkte sammenheng med sykdom, men henger sammen med eksponeringsnivået i månedene før blodprøven ble tatt. Det er imidlertid store variasjoner i antistoffnivå mellom personer, selv om de er utsatt for tilnærmet lik eksponering for muggsoppsporer. Nasjonalt folkehelseinstitutt kan etter avtale utføre analyser av IgG antistoff mot de viktigste muggsopparter som kan forekomme i sagbruk som benytter kunstig tørking. På grunn av at Rhizopus microsporus dominerer i disse sagbruk vil det vanligvis være tilstrekkelig å undersøke med henblikk på antistoff mot denne muggsoppen. Innsamling av blodprøver og vurdering av resultater fra antistoffundersøkelser er omtalt i kapittelet «Orientering til verne- og helsepersonale». Overvåking av utsatte arbeidstakere Det er usikkerhet om hvilken eksponering som kan gi helseeffekter. Dette gjelder både eksponeringsnivå, varighet av eksponering og type muggsoppsporer. I følgende forslag er det derfor lagt vekt på metoder som kan gi en grov, men rask vurdering av helsefare. Når disse metodene ikke gir et klart resultat må det benyttes mer ressurskrevende metoder. Strategien er sammenfattet i figur 1 og utdypet i kapittelet «Orientering til verne- og helsepersonale». 6

7 START Forekommer ofte tydelig muggvekst på trelast? ja nei Forekommer synlig muggvekst på trelast i perioder? ja Eksponering for muggsoppsporer kartlegges med: - eksponeringsmålinger og/eller - antistoff i blodprøver ja Er eksponeringen høy? nei ja nei Har arbeidstakere hyppig symptomer fra luftveiene, evt. har en eller flere feber etter arbeid? ja Medisinske undersøkelser. Er muggsoppsporer en mulig årsak til symptomene? ja Tiltak mot muggvekst og eksponering vurderes og utføres nei nei Helsefare som følge av eksponering for muggsoppsporer er lite sannsynlig Medisinske undersøkelser av arbeidstakere Oppfølging av arbeidstakere og eksponering Figur 1: Strategi for overvåking av eksponering og helseeffekter blant arbeidstakere som kan være utsatt for muggsoppsporer ved håndtering av trelast. 7

8 Forebyggende tiltak Dersom det ofte observeres muggvekst på trelast bør rutinene for lagring og tørking av trelast forbedres, se neste avsnitt. Sporadisk muggvekst kan av og til forekomme p.g.a. driftsforstyrrelser. Den videre anvendelsen av trelast med muggvekst bør vurderes av hensyn til mulig eksponering av arbeidstakere. Slik trelast bør eventuelt kasseres. For kortere perioder kan bruk av åndedrettsvern være en løsning når trelast med muggvekst håndteres, se avsnittet om personlig verneutstyr. Det er viktig å unngå høy eksponering fordi slike episoder kan føre til overfølsomhet mot muggsoppsporer, selv ved kort eksponeringstid. Begrense tilvekst av muggsopp Det viktigste forebyggende tiltak består i å begrense mulighetene for vekst av muggsopp på trelast. Tørkeprosessen må nøye reguleres og overvåkes. Kort tid fra saging til tørking av trelast er av stor betydning for å begrense muggveksten. Norsk Treteknisk Institutt og Rådet for Arbeidsmiljøspørsmål i Møbel-, Innrednings- og Trelastbransjene (RAMIT) kan bistå med rådgivning og kurs for tørkeoperatører (se også litteraturliste). Ventilasjonstiltak Hensikten med ventilasjonstiltak er å redusere mengden muggsoppsporer og annen forurensning som trestøv og terpener i arbeidsatmosfæren. Ventilasjonstiltak er mest effektivt hvis forurensningene kan stoppes ved kilden. For eksempel vil spredning av trestøv ofte kunne reduseres med riktig tilpassede og dimensjonerte avsugsanordninger. Dette lar seg imidlertid ikke gjøre med muggsoppsporer i sorterverket i like stor grad, da sporer vil løsne fra trelasten ved støt eller risting gjennom hele sorterverket, spesielt ved avstrøing og kapping. En god løsning kan være å isolere operatørplassene fra disse operasjonene ved seksjonering av sorterverket. Ytterligere skjerming for støv kan oppnås ved å plassere operatørene i egne manøverhytter med overtrykk. For operatører som må ha direkte kontakt med trelasten kan det være aktuelt med frisklufttilførsel i arbeidssonen enten i form av stråleventilasjon (karakterisert ved høy lufthastighet, 6 til 10 m/s) eller ved fortrengningsventilasjon (karakterisert ved lav lufthastighet, 0,3 til 0,6 m/s). Det er viktig å plassere ventilatoren i korrekt avstand fra operatørplass, enten den nå er plassert over eller bak operatøren, slik at lufthastigheten i hodehøyde tilsvarer 0,3 til 0,4 m/s. For høy lufthastighet oppleves som trekk. En ulempe ved stråleventilasjon er ytterligere spredning av støv i ar- 8

9 beidsatmosfæren. Erfaringer med fortrengningsventilasjon, også kalt lavimpulsventilasjon, tilsier at tilluften må holde 1 til 5 C lavere temperatur enn romtemperaturen for å kunne fungere tilfredsstillende. Lavimpulsventilatorer er også meget følsomme for andre ventilasjonstiltak i lokalet, og nærliggende avsug eller tilluft vil lett kunne forstyrre luftstrømmen fra ventilatoren. Det er derfor viktig å teste om ventilasjonstiltakene er effektive. En enkel metode er å synliggjøre luftstrømmer ved hjelp av en røykampulle. Norsk Treteknisk Institutt og RAMIT kan bistå med rådgivning mht. seksjonering, avsug og ventilasjonstiltak (se også litteraturliste). Personlig verneutstyr Dersom trelast med sterk muggvekst må håndteres kan eksponeringsnivået for muggsoppsporer bli svært høyt. Det er da usannsynlig at ventilasjonstiltak vil være tilstrekkelig effektive for å senke eksponeringen til et akseptabelt nivå. Personlig beskyttelse med ansiktsmasker med filter mot støv er da det eneste alternativ. Støvfiltre av type P2 kan være tilstrekkelig effektive for beskyttelse mot muggsoppsporer. Filtermasker må sitte godt inntil ansiktet, ellers passerer urenset luft ved lekkasjer. En kan ikke regne med bedre beskyttelse enn 90 % for halvmasker uten overtrykk. Dersom arbeidstakeren har skjegg, kan filtermasker ikke brukes og såkalte overtrykksmasker må benyttes. Overtrykksmasker er mindre utsatt for lekkasjer, fordi luften tilføres ansiktsmasken med overtrykk ved hjelp av en personbåren vifte med filter, eller som trykkluft. Dessuten er det lettere å puste i overtrykksmasker enn i masker der man selv må trekke luften gjennom filtret. Støvfiltre kan bli tettet med støv og må skiftes når det blir tungt å puste med masken. Overtrykksmasker med vifte og filter bør ha indikasjon på når filtret går tett og må skiftes, ellers risikerer man at for lite luft tilføres innåndingssonen (se også litteraturliste). Rengjøringsoppgaver Ved rengjøring bør feiing og blåsing med trykkluft unngås. Et sentralt støvsugeranlegg bør fortrinnsvis brukes fordi soppsporer lett kan slippe gjennom filtre som benyttes i vanlige industristøvsugere. Arbeidstakeren som utfører rengjøringen bør bruke personlig verneutstyr og det må også tas hensyn til om andre arbeidstakere kan bli utsatt som følge av rengjøringsarbeidet. 9

10 Orientering til verne- og helsepersonale: Undersøkelser av arbeidstakere og arbeidsmiljø Medisinske undersøkelser og videre oppfølging av arbeidstakere utsatt for muggsoppsporer Formål Å avdekke individuelle risikofaktorer for senere utvikling av sykdom eller å stille tidlig diagnose av sykdom som har sammenheng med eksponering for muggsoppsporer. Omfang Omfatter medisinske undersøkelser til nødvendige tiltak er gjennomført på arbeidsplassen og/eller hos arbeidstakeren. Helseeffekter etter eksponering for muggsoppsporer Feberreaksjoner (toksisk feber, inhalasjonsfeber, organic dust toxic syndrom, ODTS) Arbeidstakerne kan få feberreaksjoner som kommer vanligvis 4-8 timer etter høy muggsoppeksponering. Dette er influensalignende anfall med tørrhoste, hodepine, feber, frysninger, smerter i muskler og ledd og eventuelt tung pust. I realiteten er akutte feberreaksjoner etter muggsoppeksponering kortvarige akutte alveolittilstander. Slike reaksjoner har god prognose, men må alltid oppfattes som uttrykk for betydelig eksponering og fare for videre utvikling av sykdom. Ved gjentatte episoder eller ved vedvarende eksponering kan det utvikle seg langvarige alveolittilstander som vanligvis går under betegnelsen allergisk alveolitt. Man har da funn av interstitielle fortetninger i lungevevet som senere evt. kan progrediere til fibrose ved fortsatt eksponering hos disponerte individer. 10

11 Kronisk bronkitt - langvarig hoste og oppspytt Kronisk bronkitt (daglig hoste i minst 3 mnd. per år i løpet av de siste 2 år) og utvikling av luftveisobstruksjon synes å kunne være en senfølge av gjentatt eksponering for muggsopper, særlig hos røykere. Det ser ut til at muggsoppeksponering i enkelte tilfelle kan gi astmalignende plager. Likeledes er luftveisobstruksjon ikke uvanlig ved akutte alveolittepisoder. Medisinske undersøkelser av arbeidstakere ved mistanke om eksponering for mugg på trelast Anamnese Tidligere og nåværende yrkeseksponeringer og sykdommer. Tidligere og nåværende tobakksforbruk (mengde) noteres. Alle opplysningene skal om mulig tidfestes. Spør spesielt etter gjentatte anfall av feberreaksjoner etter muggsoppeksponering (se tidligere omtale) og andre luftveissymptomer som langvarig hoste, tung pust og kronisk bronkitt. Informasjon Arbeidstakere med arbeidsrelaterte symptomer informeres om oppfølging med videre undersøkelser. Arbeidstakere som ikke har arbeidsrelaterte symptomer informeres om å ta kontakt ved utvikling av slike og om forebyggende tiltak mot muggsoppeksponering. Ved tobakksforbruk: Informasjon om at kombinasjonen av tobakk og muggsoppeksponering ikke er gunstig med hensyn til utvikling av obstruktiv lungesykdom. Spirometri Ta spirometri av alle (utgangsverdi dersom det senere skulle dukke opp luftveisplager) og evt. blodprøve til antistoffbestemmelse (se avsnittet om antistoffer i blodprøver.) Kostnader belastes bedriften dersom det ikke er konkret mistanke om sykdom. Ved feberreaksjoner etter muggsoppeksponering Ta nøye anamnese om feber og evt. symptomer fra luftveiene etter støvende arbeid med mulig muggsoppeksponering. Ved gjentatte feberreaksjoner kan det være av betydning å få vite om tilstanden er bedre i ferier eller annet fravær fra arbeidet. 11

12 Ved akutte feberreaksjoner, toksisk feber eller ODTS, er det først og fremst sykehistorien som gir holdepunkter for diagnosen. Pasientene søker vanligvis ikke lege ved slike akutte reaksjoner, men vil kunne opplyse om feber og influensa-lignende symptomer som oppstår vanligvis etter arbeid, ofte på ettermiddagen og kvelden. Plagene er som regel over neste dag. Toksisk feber etterlater vanligvis ingen symptomer eller lungefunksjonsreduksjon, men i akutt fase kan det være forbigående auskultasjonsfunn over lungene f.eks. krepitasjon eller knatrelyder, redusert gassdiffusjon for karbonmonoksid (TLCO) og småflekkede fortetninger på røntgenbildet som uttrykk for en akutt alveolitt. Dersom disse reaksjonene er kraftige slik at de fører til legekontakt, evt. er hyppige eller varer noe over et døgn, er det viktig med videre diagnostikk for å kartlegge om det foregår en patologisk prosess i lungene, dvs man må henvises til spesialundersøkelser: røntgen thorax og lungefunksjonsundersøkelse inkl. gassdiffusjonsundersøkelser som TLCO. Dette krever henvisning til lungelege. Diagnosen allergisk alveolitt er basert på: Sannsynlig eksponering anamnestisk, ved eksponeringsmålinger eller ved påvisning av antistoffer. Tegn til alveolitt klinisk eller røntgenologisk og respirasjonsfysiologisk. Dette fordrer grundig anamnese, blodprøver til antistoffundersøkelser, røntgen thorax, spirometri og TLCO. Vær oppmerksom på at en del tilfeller av allergisk alveolitt er relativt symptomfattige og først og fremst ytrer seg som unormal tretthet. Antistoffer i blodprøver Påvisning av IgG antistoff mot muggsoppsporer Ved gjentatt inhalasjon av store mengder mikroorganismer vil man kunne danne antistoff mot de inhalerte antigener. Antistoffene kan påvises dersom man har kunnskap om hvilke mikroorganismer som inhaleres, slik at riktig antigen kan benyttes ved de serologiske undersøkelsene. I sagbruk med anlegg for kunstig tørking av trelast er det bare et fåtall muggsopparter som kan vokse på grunn av de høye temperaturene som benyttes ved tørking. Vanligvis vil det være muggsoppen Rhizopus som vokser under disse temperaturbetingelsene, men muggsopper som Aspergillus og Paecilomyces kan også forekomme. I sagbruk er det oftest tilstrekkelig å undersøke med henblikk på antistoff mot Rhizopus. Flere forskjellige metoder kan benyttes til antistoffpåvisning. I Norge be- 12

13 nyttes en ELISA-metode. Dette er en følsom serologisk teknikk som påviser små mengder antistoff. Det er også en teknikk som tillater en relativt nøyaktig kvantitering av antistoffmengde. Med denne metoden angis titerverdiene i «ELISA-enheter» (RU). I en normalbefolkning finner man antistoffverdier som er 10 RU. Diagnostikk av sykdom forårsaket av inhalasjon av mikroorganismer Personer kan reagere svært forskjellig på gjentatt inhalasjon av mikroorganismer som muggsoppsporer. Reaksjonene kan inndeles i tre grupper: Ingen sykdom og ingen antistoffproduksjon Ingen sykdom og produksjon av varierende mengde antistoff Sykdom og produksjon av varierende mengde antistoff Påvisning av antistoff viser at en person har vært eksponert, men betyr ikke at en person har utviklet sykdom på grunn av dette. For den enkelte person er det ingen direkte sammenheng mellom antistoffnivå og sykdom. Friske personer kan godt ha et høyt antistoffnivå. Ved undersøkelser av grupper vil det være flere med antistoffer blant de som har symptomer. Dersom det ikke påvises antistoff hos en person som klinisk har sterke holdepunkter for sykdom, kan dette skyldes: personen har vært eksponert for andre muggsopper enn de som har vært benyttet ved den serologiske undersøkelsen personens sykdom har andre årsaker. røyking svekker antistoffresponsen Oppfølging av tilfeller ved toksisk feber og allergisk alveolitt Toksisk feber går tilbake når eksponeringen reduseres eller opphører. Bruk av verneutstyr kan være en midlertidig løsning. Informer om forebyggende tiltak. Omplassering kan bli nødvendig for å unngå anfall inntil tiltak mot muggsoppvekst er iverksatt. Be pasienten ta kontakt ved manglende bedring. Ved påvisning av antistoff mot muggsopp anbefales oppfølging med ny blodprøvekontroll et halvt år etter at eksponeringen er redusert eller opphørt. En relativ nedgang i antistoffnivå bør tillegges vekt fordi den kan vise fall i eksponeringsnivå. Hvor store endringer i antistoffnivå som kan oppfattes som signifikante er avhengig av analysemetoden som analyselaboratoriet kan opplyse om. Røykere er mer utsatt for redusert lungefunksjon enn de som ikke røyker, 13

14 men de har lavere IgG antistoffnivå enn «ikke-røykerne» (ca. 50 %) og gir ofte, i begynnelsen i hvert fall, utrykk for mindre symptomer. Kraftige, eventuelt hyppige eller langvarige anfall med mistenkt allergisk alveolitt må følges opp i samråd med lungelege. Oppfølging av tilfeller med luftveissymptomer (kronisk bronkitt og luftveisobstruksjon) Ta nøye anamnese om symptomer i forbindelse med eksponeringssituasjoner, men husk at manglende bedring i helger og ferier ikke nødvendigvis behøver å bety at det ikke er noen arbeidsrelasjon. Det er viktig å være oppmerksom på at en utvikling av kronisk bronkitt/kronisk obstruktiv lungesykdom nok i de fleste tilfeller kan bli oppfattet som relatert til røyking alene. Det er ikke mulig å skille mellom røykerelatert luftstrømsobstruksjon og obstruksjon som skyldes eksponering i arbeidslivet, men astmaanfall i relasjon til eksponering må være et alvorlig varsko. Ta spirometri og evt. blodprøve til antistoffer mot muggsopper som Rhizopus, evt. andre muggsopparter som er påvist ved målinger ved bedriften (se avsnittet om antistoffer i blodprøver). Vanlig klinisk undersøkelse av lunger og hjerte. Vurder røntgen thorax og henvisning til lungelege. Informer om forebyggende tiltak mot muggsoppeksponering og gjør arbeidstakeren oppmerksom på det betydelige personlige ansvar han pådrar seg ved å fortsette å røyke. Videre oppfølging må avgjøres på bakgrunn av de symptomer arbeidstakeren har og de funn som blir gjort. Strategi for overvåking av eksponering for muggsoppsporer Faktorer som har betydning for eksponering Faktorer som viser sammenheng med eksponering for muggsoppsporer kan brukes for en vurdering av eksponeringsnivå. Den viktigste faktor er muggvekst på trelasten. Ikke alle muggsopper er lett synlige, men ved sterke angrep kan grå, grønne og svarte partier lett observeres. Hvis trelasten er fuktig som f.eks. før tørking, vil sporer ikke så lett frigjøres. Når overflaten blir tilstrekkelig tørr blir sporene lett frigjort som f.eks. i sorterverket, hvor trelast blir utsatt for risting og støt. Ved videre håndtering er sannsynligvis en større del av sporene allerede frigjort, og ek- 14

15 sponeringsnivået vil kunne være lavere. Eksponering for muggsoppsporer er derfor sterkt avhengig av arbeidsoppgavene som utføres. I sagbruk er eksponeringen sannsynligvis høyest i sorterverket. Den er sannsynligvis lavere i høvleriet når sortert virke håndteres og enda lavere på saga, i råsortering, ved fremstilling av byggevarer og vedlikehold. Rengjørings- og vedlikeholdsoppgaver i f.eks. sorterverket og høvleriet vil kunne medføre høy eksponering for muggsoppsporer. Arbeidstakere som håndterer treflis som stammer fra muggent trevirke eller treflis som har mugnet som følge av fuktig lagring, som f.eks. flisfyring på sagbruk, kan også bli høyt eksponert for muggsoppsporer. Registrering av muggvekst Registrering av muggvekst på trelast er en enkel metode for overvåking av eksponering for muggsoppsporer. Protokoller over muggvekst på trelast f.eks. etter tørking, ved inntak i sorterverket eller andre avdelinger, kan gi viktig informasjon om forekomst av perioder med relativt høy eksponering. Hvis dette kan settes i sammenheng med f.eks. driftsforstyrrelser, gir dette også grunnlag for vurdering av forebyggende tiltak. Slike protokoller bør derfor inngå i internkontrollsystemet for arbeidsmiljøet ved bedriften. Måling av muggsoppsporer i arbeidsatmosfæren Fordi helseeffekter kan forårsakes av eksponering for både døde og levende muggsoppsporer bør det anvendes metoder som bestemmer begge deler. Videre må prøvetaking kunne utføres med personbåret utstyr. Analysemetoder basert på scanning elektronmikroskopi og fluorescensmikroskopi av filterprøver er egnet til dette formålet. (Flere analyselaboratorier inkludert Statens arbeidsmiljøinstitutt kan utføre analyse av muggsoppsporer med disse metodene.) Nivået av muggsoppsporer i arbeidsatmosfæren varierer sterkt fordi trelast med forskjellige grader av muggvekst kan bli håndtert fra dag til dag. Det er derfor viktig å utføre målinger over et lengre tidsrom. Eksponeringsnivået på samme dag er på omtrent samme nivå blant arbeidstakere som arbeider ved samme avdeling. Det har derfor liten hensikt å utføre flere målinger pr. dag i samme avdeling. Måling av mikroorganismer er for tiden det eneste alternativet hvis trelast tørkes ute, fordi metoder for bestemmelse av antistoff mot muggsopp i blodprøver kun er utarbeidet for muggsopper som vokser i anlegg for kunstig tørking. Målinger bør også brukes hvis antistoffnivået i blodprøver er lavt, men arbeidstakere likevel har symptomer som tyder på høy eksponering for muggsoppsporer. 15

16 Bestemmelse av antistoffer mot muggsopp i blodprøver Eksponeringsnivået for muggsoppsporer i en bedrift kan kartlegges med yrkeshygieniske målinger, men dette er ressurskrevende fordi eksponeringsnivået er meget variabelt. Antistoffnivået er relatert til eksponeringsnivået i de forutgående måneder og dette kan brukes til en enklere metode for vurdering av eksponeringsnivå. Metoden basert på enkeltpersoner er upresis fordi antistoffnivået varierer sterkt mellom personer som er tilnærmet likt eksponert, og det er ikke uvanlig at antistoffnivået er normalt hos enkeltpersoner som er høyt eksponert. Dersom eksponering vurderes på grunnlag av antistoffnivå i grupper med tilnærmet lik eksponering (utfører samme type arbeid i samme lokale) øker presisjonen med antall personer i gruppen. Se også avsnittet om antistoffer i blodprøver. Vurdering av eksponering Ved registrering av forekomst av muggvekst på trelast kartlegges muligheten for høy eksponering av arbeidstakere. I tillegg bør andre forhold ved arbeidet tas med i betraktning for å vurdere hvilke arbeidsoppgaver som kan medføre høy eksponering og planlegging av forebyggende tiltak. Resultater fra målinger av muggsoppsporer kan sammenlignes med undersøkelser utført i Norge. Disse undersøkelsene antyder at eksponeringsnivået målt med scanning elektronmikroskopi bør ligge under 105 muggsoppsporer/m3 målt over en arbeidsdag. Siden sammenligningsgrunnlaget er usikkert, er det viktig å benytte en god sikkerhetsmargin ved vurdering av måleresultater. Som nevnt ovenfor viser nivået av IgG antistoffer i blodprøver fra arbeidstakere også sammenheng med eksponering for muggsopper. Antistoffbestemmelser kan benyttes i følgende situasjoner: Vurdering av eksponeringsnivå Ved mistanke om at nivået av muggsoppsporer kan være høyt, kan det utføres måling av antistoffnivå hos de ansatte. Dersom > 25 % av personene i gruppen har et forhøyet antistoffnivå mot Rhizopus tyder dette på at eksponeringsnivået har vært høyt på bedriften i løpet av forutgående måneder og at muligheten er til stede for utvikling av luftveissymptomer. Denne metoden krever grupper med minst 4-5 personer. Evaluere effekt av forebyggende tiltak mot eksponering for muggsoppsporer Dersom det iverksettes tiltak som reduserer eksponering for muggsoppsporer forventes antistoffnivået hos de berørte arbeidstakerne å synke i løpet av et halvt år. Effekten av forebyggende tiltak kan derfor evalueres 16

17 ved å undersøke prøver fra alle eksponerte arbeidstakere før tiltak iverksettes og ca et halvt år etter at tiltak er iverksatt. 17

18 Litteratur Åndedrettsvern. Arbeidstilsynet, best.nr. 539 Tiden Norsk Forlag A/S Postboks 8813 Youngstorget, 0028 Oslo Ordretelefon , ordrefaks Trätorkning 2, trätorkningsfel - åtgärder ved B. Esping, 1988 Träteknikcentrum Box 5609, S Stockholm Støv og tremuggallergi i trelastindustrien ved E. Lange og R. Birkeland, 1987 Rådet for Arbeidsmiljøspørsmål i Møbel-, Innrednings- og Trelastbransjene (RAMIT) Postboks 5391 Majorstuen, 0304 Oslo Telefon , telefaks Trämögel. Arbetarskyddsstyrelsens författningssamling AFS 1988:6 Liber Distribution S Stockholm Ventilasjons, tørke- og energiteknikk i møbel- og trevareindustrien ved R. Birkeland, 1994 Utdanningsrådet for Møbel- og Innredningsbransjene, URMI Postboks 5391 Majorstuen, 0304 Oslo Telefon , telefaks

19 Adresser Nasjonalt folkehelseinstitutt, Divisjon for smittevern Postboks 4404 Nydalen, 0403 Oslo Telefon , telefaks Kontaktperson Per Sandven Statens arbeidsmiljøinstitutt Postboks 8149 Dep, 0033 Oslo Telefon , telefaks Kontaktperson Wijnand Eduard/Marit Skogstad e-post: Norsk Treteknisk Institutt (NTI) Forskningsveien 3B, Postboks 113 Blindern, 0314 Oslo Telefon , telefaks Kontaktperson Asle Tengs Rådet for Arbeidsmiljøspørsmål i Møbel-, Innrednings- og Trelastbransjene (RAMIT) Postboks 5391 Majorstuen, 0304 Oslo Telefon , telefaks Kontaktperson Elisabeth Lange e-post: el@tbl.no Odal Felles Bedriftshelsetjeneste Sentrumsgården, 2100 Skarnes Telefon , telefaks Kontaktperson Lars Toftegaard 19

20 DET LOKALE ARBEIDSTILSYN Arbeidstilsynet gir råd og veiledning om arbeidsmiljøloven med utfyllende bestemmelser. Arbeidstilsynet orienterer også om ferieloven og om lov om lønnsgaranti ved konkurs. Henvend deg til nærmeste avdelings- eller distriktskontor hvis det er noe du er i tvil om. For generelle spørsmål om arbeidsmiljø: tlf Internettsider: Direktoratet for arbeidstilsynet, Chr. Krohgs gate 10, Postboks 8103 Dep, 0032 OSLO. Tlf Arbeidstilsynet 1. distrikt (Østfold og Akershus) Dronningensgt. 1, Postboks 5157, 1503 MOSS Tlf Faks Avdelingskontorer i Ski og Lillestrøm E-post: distrikt01@arbeidstilsynet.dep.no Arbeidstilsynet 2. distrikt (Oslo) Stenersgt. 1D, Postboks 8174 Dep, 0034 OSLO Tlf Faks E-post: distrikt02@arbeidstilsynet.dep.no Arbeidstilsynet 3. distrikt (Røros, Hedmark og Oppland unntatt Jevnaker) Vangsveien 73, 2307 HAMAR Tlf Faks Avdelingskontorer i Kongsvinger, Tynset, Otta, Lillehammer, Gjøvik og Fagernes E-post: distrikt03@arbeidstilsynet.dep.no Arbeidstilsynet distrikt Telemark, Vestfold og Buskerud (TeVeBu) Anton Jenssens gt. 5, Postboks 2303 Postterminalen, 3103 TØNSBERG Tlf Faks E-post: distrikt05@arbeidstilsynet.dep.no Arbeidstilsynet 6. distrikt (Aust- og Vest-Agder) Henrik Wergelands gate 23-25, Postboks 639, 4665 KRISTIANSAND S Tlf Faks Avdelingskontorer i Arendal og Lyngdal E-post: distrikt06@arbeidstilsynet.dep.no Arbeidstilsynet 7. distrikt (Rogaland, Etne, Ølen og Sveio) Breidablikkveien 3 b, Postboks 3133 Hillevåg, 4095 STAVANGER Tlf Faks Avdelingskontor i Haugesund E-post: distrikt07@arbeidstilsynet.dep.no Arbeidstilsynet 8. distrikt (Bergen; Hordaland unntatt Etne og Sveio; Sogn og Fjordane unntatt de 6 nordligste kommunene) Rasmus Meyers allé 5, Postboks 44, 5803 BERGEN Tlf Faks Avdelingskontorer i Førde, Voss og Stord E-post: distrikt08@arbeidstilsynet.dep.no Arbeidstilsynet 9. distrikt (Møre og Romsdal og de 6 nordligste kommunene i Sogn og Fjordane) Daaeskogen, Postboks 8160 Spjelkavik, 6022 ÅLESUND Tlf Faks Avdelingskontorer i Nordfjordeid, Ulsteinvik, Sunndalsøra og Kristiansund N E-post: distrikt09@arbeidstilsynet.dep.no Arbeidstilsynet 10. distrikt (Nord- og Sør-Trøndelag unntatt Røros) Kongens gt. 60, Postboks 4368 Hospitalsløkkan, 7417 TRONDHEIM Tlf Faks Avdelingskontor i Steinkjer E-post: distrikt10@arbeidstilsynet.dep.no Arbeidstilsynet 11. distrikt (Nordland ) Nordstrandvn. 41, 8037 BODØ Tlf Faks Avdelingskontorer i Narvik, Sortland, Mo, Mosjøen og Brønnøysund E-post: distrikt11@arbeidstilsynet.dep.no Arbeidstilsynet 12. distrikt (Troms, Finnmark og Svalbard) Storgt. 74, Postboks 416, 9254 TROMSØ Tlf Faks Avdelingskontorer i Vadsø, Hammerfest, Alta, Finnsnes og Harstad E-post: distrikt12@arbeidstilsynet.dep.no