Nytte av planter i innemiljøet - hva sier forskningen?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nytte av planter i innemiljøet - hva sier forskningen?"

Transkript

1 Nytte av planter i innemiljøet - hva sier forskningen? Grete Patil og Tina Bringslimark Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Ås, april 2008 Innledning Tropiske og subtropiske planter blir brukt i utstrakt grad i både private hjem og i det offentlige rom. Dette dokumentet handler om hvilken nytte mennesker kan ha av planter innendørs. Med nytte mener vi i hvilken grad planter kan påvirke innemiljøet positivt. Dette kan være i form av at planter kan forbedre inneklima, for eksemple ved å fjerne uønskede stoffer i lufta eller ved at de tilfører lufta fuktighet. En annen viktig nyttefaktor er at plantene kan forbedre det estetiske eller visuelle inntrykket av et innemiljø. Vi vil se nærmere på begge disse faktorene. Det er viktig å erkjenne at planter i mange tilfeller bare har en begrenset innvirkning på omgivelsene siden svært mange andre faktorer også spiller en rolle. Vi kommer tilbake til dette senere i teksten. Å ta med seg planter inn og dyrke dem i potter innendørs er langt fra noe nytt. Det har blitt gjort historiske funn som tilsier at kineserne hadde planter innendørs for 3000 år siden. Også i utgravningene fra Pompeii - som skriver seg 2000 år tilbake - har det blitt funnet rester av potteplanter som sto innendørs (Manaker 1996, Chen et al. 2005). Viktoriatiden med overklassens interesse for å samle planter gjorde at nytt plantemateriale ble introdusert i Europa, og for overklassen ga eksotiske planter sosial status. I vår vestlige del av verden, og spesielt i Skandinavia, har vi lagt bak oss noen tiår hvor slike planteslag er blitt mer vanlig og etterspurt (Figur 1). Dette kan ha mange årsaker, men noen av de mest opplagte er endrede innendørsforhold med optimal temperatur og lys for tropiske og subtropiske planteslag, gode transportmuligheter fra utlandet og at prisene på plantene har relativt sett blitt mye lavere. Interesserte kan lese hos Chen et al. (2005) om hvordan grønnplanter i dag produseres og transporteres verden rundt. En annen viktig grunn til økt interessen for bruk av planter inne kan være at vi oppholder oss mye mer innendørs enn for noe tiår siden. Avhengig av 1

2 aldersgruppe og yrke oppholder vi oss opp til 85-90% av døgnet inne (Klepeis 2001, Edvardsen 1992) og da blir naturlig nok forholdene innendørs viktige. Det er ikke bare i hjemmet det er vanlig å ha planter. I løpet av de siste tiårene har planter også blitt et naturlig innslag på for eksempel arbeidsplasser, og da spesielt i kontormiljøer. Ettersom kontorlandskap har blitt mer vanlig har planter blitt brukt for å skape mer kreative og trivelige miljøer, samtidig som de har fungert som romdelere (Pile 1978, se også Pearson- Mims og Lohr 2000). På 70- og 80-tallet ble det stor oppmerksomhet rundt dårlig inneluft og inneklima. Dette ble gjerne sett i sammenheng med bygging av tettere hus som et energisparende tiltak og bruk av nye byggematerialer, noe som førte til dårligere ventilasjon og opphoping av uønskede forbindelser i lufta. Begrepet Sick Building Syndrom (WHO 1982) stammer fra denne perioden. På denne tiden ble det også publisert vitenskapelige artikler som argumenterte med at planter kan fjerne slike uønskede forbindelser ved at de renser luften (Wolverton et al. 1989). De som vokser opp i dag er vant til at planter blir dyrket i potter innendørs og at de er en naturlig del av interiøret i mange ulike settinger. På denne måten blir planter en del av vår kultur og elementer vi forventer å finne i et lokale. Det som gjør denne forventningen spesiell er at de plantene vi finner innendørs egentlig har sitt naturlige opphav i helt andre deler av verden. De plantene vi finner i vår egen natur stiller helt andre krav til klima og årstidsvariasjoner som ikke passer vårt inneklima og vil derfor ikke overleve innendørs. Tropiske planteslag vi bruker inne i dag vokser gjerne naturlig som undervegetasjon, noe som gjør at de kan tilpasses en temperatur og lysforhold som tilsvarende vårt inneklima (Manaker 1996, Chen et al. 2005). Planter er vanlig å bruke i mange ulike settinger innendørs. Spørsmålet blir da om den utstrakte bruken av planter kun skyldes interiørtrender eller hva vi forventer skal være en del av vårt innemiljø. Kan planter være noe mer enn bare en selvfølgelig del av vårt innemiljø? Finnes det forskning som argumenterer for at plantene bidrar positivt til innemiljøet og at de kan være til nytte? Kan det også være mulig å tenke seg at plantene kan ha en negativ effekt på innemiljøet. Vi spør derfor: Hvilken nytte kan vi ha av planter i innemiljøet? Vi som skriver dette er forskere. Det vil si at vi leter etter dokumenterte effekter av planter ut i fra et vitenskaplig ståsted. Det finnes mye informasjon om planters nytte på internett der 2

3 påstander ikke alltid blir fulgt av forklaringer på hvordan en har kommet fram til resultatene. Det vil si en beskrivelse av fremgangsmåter eller metoder og kontroll av andre faktorer som også kunne ha påvirket resultatene. Fra forskningens verden vet vi at det ofte kan være alternative forklaringer til det en har observert og da bør disse også belyses. Vi vil også poengtere at de fleste studier på nytten av planter i innemiljø har vært eksperimenter enten i laboratorier eller i simulerte miljøer (for eksempel simulerte arbeidseller sykehusmiljøer). Noen få studier har blitt utført i reelle arbeidsmiljø. Så langt har ingen studier blitt utført i private hjem. Før vi ut i fra et vitenskapelig ståsted ser på hvilken nytte planter kan ha, må vi definere hva vi mener med innemiljø. Innemiljø Det er vanlig å definere innemiljø som inneklima pluss estetisk eller visuelt miljø. Noen legger også til psykososialt miljø som blant annet samspillet andre mennesker i et gitt miljø (for eksempel i et arbeidsmiljø). Denne utvidete definisjonen finner vi også hos Verdens helseorganisasjon (WHO). Vi vil kort definere hva som menes med inneklima, estetisk/visuelt miljø og psykososialt miljø. Inneklima deles i 5 elementer (se for eksempel Folkehelseinstituttet 2003): Termisk miljø som omfatter temperatur, luftfuktighet, lufthastighet og trekk Atmosfærisk miljø omfatter luftkvalitet og aspekter som gasser, lukt, støv og biologisk materiale. Aktinisk miljø omfatter belysning og andre former for stråling. Lyd og støy. Mekanisk miljø omfatter innredning og ergonomiske forhold. Estetisk eller visuelt miljø omfatter det visuelle inntrykket omgivelsene gir og inkluderer aspekter som farger, lys, former og møblering. Innen psykologi, og spesielt innen miljøpsykologi (Bell et al. 2001), mener man at slike uttrykk også påvirker mennesker i tillegg til inneklima og psykososiale forhold. I denne teksten vil vi derfor også se på i hvilken 3

4 grad planter kan påvirke oss psykologisk. Under temaet estetisk eller visuelt miljø velger vi å ta opp noen av de nærmere 20 vitenskaplige artikler som har sett på den psykologisk effekten av planter i innemiljø. Vi vil i liten grad ta opp psykososial faktorer i innemiljøet. For eksempel i et arbeidsmiljø vil psykososiale faktorer være forhold knyttet til ledelse og kolleger, arbeidsbelastning og opplevelse av å håndtere arbeidssituasjonen i den stillingen en har. Det er viktig å understreke at psykososiale forhold ved for eksempel en arbeidsplass regnes for å ha større betydning for miljøet enn de fysiske forholdene. I et innemiljø vil selvfølgelig mange faktorer samspille og en kan tenke seg at å endre de fysiske forholdene kan legge til rette for et bedre psykososialt miljø. Vi bruker nå definisjonen av innemiljø for å beskrive hva vi vet om plantenes nytte og begynner med den femdelte definisjonen av inneklima før vi ser på estetisk/visuelt miljø. Inneklima Termisk miljø Planter, både i det omfang og med den plassering vi har av planter i et rom i dag, kan i liten grad påvirke temperaturen i et rom. Imidlertid finnes det eksempler der planter brukes for å ta av for strålingsvarme (Stec et al. 2005). Imidlertid vet vi at vegetasjon utendørs kan påvirke lufttemperaturen. Vann fordamper fra levende plantemateriale og fra jordoverflaten. En kan derfor tenke seg at en plante kan bidra til å øke luftfuktighet i et rom. Det finnes noen rapporter som har målt den relative luftfuktighet i et rom før og etter at planter har blitt satt inn. På det meste har luftfuktigheten økt med 5% (Lohr 1992, Pearson 1994, Wolverton og Wolverton 1986). Andre igjen har ikke funnet noen endring i luftfuktighet i rom med i forhold til uten planter (Wood et al. 2006). Hvor mye vann som fordamper vil avhenge av type plante og av hvor lav luftfuktigheten i rommet er fra før. Lav luftfuktighet gjør at det fordamper mer vann fra planten og vannforbruket øker også. Store romvolum vil også fortynne effekten plantene har på luftfuktigheten. Wolverton (1998) hevder at plantenes plassering relativt til en person er viktig i forhold til hvor stor nytte man kan ha av planter. Dette skyldes at vi puster inn luft fra 4

5 et begrenset område, og plasseres plantene nært nok kan de påvirke den sonen vi henter luften fra. To konsekvenser av en mulig økt luftfuktighet kan nevnes her. For det første er det mulig å tenke seg at fordampning fra plantene redusere statisk elektrisitet (www.wolvertonenvironmental.com/airfaq.htm). Det logiske argumentet bak dette er at statisk elektrisitet øker når luftfuktigheten reduseres, og at plantene indirekte motvirker dette ved å tilføre lufta vann. For det andre viste en studie at det var mindre støvpartikler i lufta i rom med enn uten planter (Lohr og Pearson-Mims 1996). Forskjellene var små, men igjen er det logiske argumentet for dette at rundt bladene er det en tynn sone hvor luftfuktigheten er høyere fordi vann fordamper fra bladene og støvet bindes til bladene av denne fuktigheten. Renhold av bladene har derfor mange hensikter, både for at det skal se estetisk penere ut, for at støv ikke skal redusere lystilgangen til bladene og for at plantene kan opprettholde sin eventuelle rolle som støvsamlere. Atmosfærisk miljø Folk flest forbinder nok inneklima og innemiljø med luftkvalitet og dårlig inneluft. WHO har utarbeidet et dokument som beskriver retten til god inneluft (http://www.euro.who.int/document/e69828.pdf). Videre definerte WHO i 1982 begrepet Sick Building Syndrome. Dette er plager som kan oppleves i bygg med dårlig inneklima og som forsvinner når en forlater bygget (http://www.euro.who.int/eprise/main/who/progs/hoh/publications/ _2). Plagene er sammensatte, men gjør at en opplever å være ukomfortabel for eksempel med tretthet, hodepine og gjerne slimehinneplager. Studiene der NASA (National Aeroneutical Space Agency i USA) oppdaget at planter har evne til å rense luft, peker på at planter vil kunne bidra til å redusere slike plager. I dag er plantenes bidrag til dette fortsatt noe en diskuterer og man vet ikke med sikkerhet i hvilken grad planter kan forbedre inneklima i reelle miljøer. Mange er opptatt av at planter gjennom fotosyntesen forbruker CO 2 og produserer O 2 når de står i nok lys, mens de om natten vil gjøre det motsatte og konkurrere med oss mennesker om O 2. Til dette er å si at plantenes evne til å påvirke balansen mellom CO 2 og O 2 i et rom er begrenset, og målinger gjort i kontorer med og uten planter bekrefter at planter ikke påvirker CO 2 av betydning (Wood et al. 2006). Vi hører gjerne om høye CO 2 nivåer i innendørsluft. 5

6 CO 2 er enkelt å måle og blir ofte brukt som en indikator på at det er mange andre forurensninger til stedet som følge av menneskelig aktivitet og at det er et behov for ventilasjon. Mer oppmerksomhet bør vi ofre stoffer som går under betegnelsen flyktige organiske forbindelser. Dette er stor gruppe av forbindelser og det er vanlig å finne 50 til 300 ulike stoffer i rom som er i bruk (Folkehelseinstituttet, 2003). Eksempler på slike stoffer er benzen fra tobakksrøyk eller formaldehyd fra bygningsmaterialer. Det har vært hevdet at disse stoffene bidrar til Sick Building Syndrom, men forskere diskuterer betydningen av disse. Sammensetningen av flyktige organiske forbindelser vil variere, og en bruker gjerne en samlebetegnelse (volatile organic compound VOC) på stoffene og måler den totale mengden VOC som er til stedet i rommet (TVOC). Romfartsforskningen har interesse for planteforskning fordi de er interessert i hvordan en kan utnytte planters egenskaper i rommet. NASA (Wolverton 1984, 1989) var den første til å vise at planter i et lukket forsøkskammer kan fjerne nettopp slike flyktige forbindelser. Illustrative forsøk er gjort av en australsk gruppe (http://datasearch2.uts.edu.au/research/news/detail.cfm?itemid=7188, Wood et al. 1999, Orwell et al. 2004). Forskerne har satt vanlige planter som Howea eller Spatiphyllum inn i tette kamre og fylt det med spesifikke gasser de ønsket å teste plantenes virkning på. Etter en tid ser en at nivået av gassen synker, og når en fyller opp igjen med gass fortsetter plantene å fjerne forbindelsene i raskere tempo. At det tar litt tid å komme i gang indikerer at en biokjemisk prosess må startes slik at plantene blir i stand til å fjerne stoffene. Lys er ikke avgjørende for at dette skal fungere, noe som igjen indikerer at en ikke er avhengig av åpne spalteåpninger. Det interessante er at når en fjerner plantematerialet og setter jorden inn i kammeret igjen ser en at lufta fortsatt tømmes for forbindelsen. Dette viser at det er faktisk ikke er plantene selv som bidrar mest til å fjerne stoffene, men mikroorganismene som følger med plantene i dyrkningsmediet og røttene. Disse organismene kan være festet til røttene eller være fri i dyrkningsmediet, og på samme måte som ikke alle planter har kapasitet til fjerne de samme stoffene (Cornejo et al. 1999), fjerner også disse gruppene av mikroorganismer ulike stoffer med ulik effektivitet. Det er også forsøk som viser at plantematerialet alene, eller rettere sagt bladene, ikke har kapasitet til å ta opp så store mengder fra lufta at det er av praktisk betydning (Schmitz et al. 2000). Mikroorganismene er derfor veldig viktige. Hvor blir det av forbindelsene? En tenker seg at stoffene avsettes på utsiden av bladene, tas opp 6

7 gjennom spalteåpninger og røtter, eller at mikroorganismene omsetter disse eller bidrar til avsetning. Det store spørsmålet er om denne egenskapen hos plantene og mikroorganismene i jorda er av praktisk betydning når vi skal gå fra kammerforsøkene i laboratoriet og inn i vanlige oppholdsrom. Det finnes argumentasjon både for og imot dette. Motstanderne hevder at det skal store mengder planter til for å bufre et stort romvolum, og vi har inntil nylig manglet publiserte data som dokumenterer at det har en betydning. Wood et al. (2006, ) har gjennomført målinger i et kontorbygg som var i bruk. De har satt inn 3 eller 6 planter Dracaena deremensis Janet Craig (1,3 m høyde) i m 2 store enkeltkontorer (3-4 m takhøyde og m 3 romvolum). De tok flere luftprøver fra ulike deler av rommet og samlet disse i en prøve. Forskerne fant at i rom uten air-condition reduserte plantene den totale mengden med flyktige organiske forbindelser (TVOC) med minimum 50% i forhold til rom uten planter når forurensningen var over et vist nivå (>100 ppb), mens det var mindre effekt ved lavere nivå. Det var ingen økt effekt av å øke plantemengde fra 3 til 6 planter, og i rom med air-condition var heller ikke effekten like stor. Studiene til Wood et al. (2006) er viktige fordi de beskriver en reell situasjon fra kontorer som er i bruk. Vi ønsker oss flere av denne typen studier for å kunne si om deres resultater er entydig. Viktig er det også å være klar over at mengde VOC målt i rommene i forsøksperioden ikke var over det en normalt kan anse som en komfortabel mengde. Hvor utbredt dårlig luftkvalitet er diskuteres og det er også kunnskapskilder som hevder at vi i dag muligens overfokuserer på omfanget av dårlig inneluft (http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=mainleft_5669&mainleft_5669=5544: 27673::0:5667:1:::0:0). Om en ønsker å bruke planter som luftrensere kan vi også igjen bruke argumentasjonen til Wolverton (1998) om at plantene kan påvirke funksjonærens pustesone om de plasseres nært nok. Det er selvfølgelig også mulig å tenke seg å bruke planter for å rense luft ved spesielle punktutslipp av en bestemt forbindelse, men når en kilde til forurensing av inneklima er dominerende bør en også søke andre permanente løsninger på dette. Fordi ulike lokaler kan ha ulik sammensetning av stoffene kan det være vanskelig å designe rett plante til rett sted. Mange vil bruke anbefalinger fra NASA og Wolverton (1998). Liu et al. (2007) har også 7

8 testet 73 arter og har angitt en ti på topp liste. Like viktig er det å holde planter i god kondisjon slik at de har maksimal energi til å bidra til å rense lufta. Det er firma som har utviklet teknologi som drar luft gjennom plantematerialet og plantenes rotsone. Dette er for å øke eksponeringen av brukt luft til plantene og mikroorganismene. Disse firmaene forteller at dette gjør at renseeffekten av plantene øker betraktelig. Slik teknologi kalles biofilter. Når lufta trekkes igjennom en fuktig rotsone vil den også ta opp mer vann. Om plantene står i jordkultur, må teknologien som brukes ta hensyn til at røttene ikke tørker ut. Så langt har vi bare sett på studier som har målt plantenes evne til å rense luft. Et viktig spørsmål er om personer i rom kan merke at luftkvaliteten endres og at deres trivsel og helse blir bedre. De eneste studiene på dette temaet er gjennomført av Fjeld et al. (1998) (Figur 2). De benyttet et spørreskjema som deltakerne i forsøket fylte ut der de rapporterte på inneklimarelaterte symptomer som hodepine og tretthet, slimhinneproblemer og tørr hud. Forskerne fant i denne studien at med planter til stede sank klagene på disse symptomene med gjennomsnittlig 21%. Det er gjennomført flere slike studier (Fjeld og Bonnevie 1999, Fjeld et al. 2000), men gjerne i kombinasjon med andre endringer i omgivelsene. Alle studiene viser det samme; at klagegraden går ned med planter til stede. Det bør også nevnes her at hvor tiltalende omgivelsene er og kunnskap om at planter kan rense luft kan påvirke vår vurdering av innemiljøet, også luftkvaliteten. Det er altså en psykologisk komponent i kjemisk følsomhet, men så langt har ingen testet den i forhold til planter og luftkvalitet. Vi kommer tilbake til det samme forholdet når vi vurderer planter og opplevelse av støy. Planter kan også tenkes å ha negativ effekt på inneklima. Det første spørsmålet som vanligvis kommer opp er spredning av muggsoppsporer fra jordoverflaten. Dette er testet i et par studier med bruk av planter uten at det er funnet en høyere andel av sporer i lufta i rom med enn uten planter (Wolverton og Wolverton 1986, Rautiala et al. 1999). Dette er avhengig av at det opprettholdes et godt vedlikehold av plantene og vanningspraksis. Allergikere vil også kunne påpeke at planter kan avgi allergener til innelufta. Dette er et forhold en må ta hensyn til. I dag løftes det fram et prinsipp der en skal legge til rette for at 8

9 alle skal kunne bruke et lokale på like vilkår (universell utforming/universell design). Bruk av planter som gir allergiske reaksjoner hos enkelte brukere av lokalene vil kunne utestenge noen og er derfor ikke i tråd med prinsippet. Vi har i dag oppslagsbøker på flere av de skandinaviske språkene som gir informasjon om hvilke planter en bør unngå og hvilke som normalt ikke gir reaksjoner. Det samme gjelder duft fra planter. Dette hører normalt hjemme med en blomstrende plante, men under gode forhold innendørs og høy alder på plantene, vil vi se at for eksempel Dracaena fragrans blomstrer innendørs med en sterk duft. Aktinisk miljø Så langt det er kjent for oss er det ingen studier som spesifikt tar opp om planter kan påvirke lysforhold eller stråling. Det er klart at planter og mennesker har det til felles at vi er avhengig av lys, og at dagslys er det vi begge er tilpasset gjennom vår utvikling. Siden mange av de tropiske plantene vi bruker i innemiljø er tilpasset lave lysforhold i tropisk undervegetasjon er de godt egnet til å vokse i våre innendørs lokaler. Det er mulig å tenke seg at store planter, på samme måte som utendørs, kan brukes til å skape skygge og et endret mikroklima innendørs, men dette blir i særs spesielle tilfeller. Lyd og støy Planter utendørs brukes i noe grad til å dempe støy. Det er en rapport som viser til at planter også kan brukes til å dempe akustikk i rom innendørs (http://www.plants-inbuildings.com/acoustic.php). Planter kan sammenliknes med annet materiale i så måte og web-siden vil peke på en del prinsipper en bør ta høyde for om planter er det materialet en velger for å bedre lydforholdene i et rom. Igjen skal en være klar over at de visuelle omgivelsene kan påvirke hvordan vi oppfatter miljøet, i dette tilfellet hvordan vi subjektivt oppfatter lyd. Mekanisk miljø Planter kan betraktes som en del av innredningen og derigjennom påvirke inneklima. Hvis vi avgrenser plantenes rolle til den praktiske funksjonen de vil kunne fylle, vil vi kunne snakke om bruk av planter som romdelere, avskjerming osv. Det vil imidlertid være vanskelig å skille denne nytten av planter med den estetiske verdien de eventuelt måtte inneha. Planter 9

10 kan være praktisk i mer åpne kontorlokaler for å markere skiller mellom arbeidsplassene og skape en form for egne rom. Det samme finner vi også på restauranter hvor de blir brukt for å skape mer intimitet og skille mellom bord. Estetetisk/visuelt miljø I dette kapittelet skal vi se på i hvilken grad planter kan påvirke det estetiske utrykket av et rom. Det vil si om vi har en preferanse for eller liker bedre rom med planter enn rom uten planter. Vi skal også se på i hvilken grad innendørs beplantning kan påvirke oss psykologisk gjennom mer positive følelser, mindre stress og raskere gjenhenting av mentale ressurser som evne til konsentrasjon. Teorier som søker å forklare hvorfor planter eventuelt har en positiv psykologisk effekt vil også bli omtalt. For en mer inngående oversikt og diskusjon av studier på den psykologiske effekten av planter i innemiljø, viser vi til Bringslimark (2007). Vi begynner med å se på om vi har større preferanse for rom eller innendørs omgivelser med planter enn rom uten planter. Vi finner gjerne at folk forteller at de ønsker å ha planter i sine omgivelser. Positive holdninger til planter i innemiljøet har også blitt dokumentert i en amerikansk studie der en spørreundersøkelse blant kontoransatte viste at folk var positive til planter uavhengig av kjønn, alder og stillingskategori (Shoemaker et al. 1992). En svakhet med denne undersøkelsen er at forsøkspersonene var klar over at det ble undersøkt i hvilken grad planter kan ha en positiv effekt. Dette kan i stor grad påvirke forskningsresultatene. Larsen et al. (1998) undersøkte hvordan planter påvirker folks oppfattelse av et simulert kontormiljø uten at deltakerne var oppmerksomme på at plantene var en del av forsøket. De fant at planter i omgivelsene positivt økte deltakernes vurdering av hvor attraktivt rommet var. Spørsmålet er om vi ubeviste velger å bruke planter innendørs. Først skal vi se på en enkel situasjonsbeskrivelse fra utstillingsmessen Expo 2000, en messe innen helse, miljø og sikkerhet. Vi telte opp hvor mange av 107 utstillere som brukte planter som en del av deres utstilling. Her er hva vi fant: Antall Prosent (%) Levende grønne planter 11 10,3 10

11 Levende blomstrende planter 10 9,3 Både levende grønne og blomstrende planter 8 7,5 Kunstige grønne planter 9 8,4 Kunstige grønne og blomstrende planter 1 0, ,4 Fruktkurv 4 3, ,2 Hele 36% av utstillerne hadde tatt med seg enten levende eller kunstige planter. Dette var en messe som ikke hadde noe fokus på planter som virkemiddel. På spørsmål om hvorfor, for eksempel en forhandler av arbeidsklær og verneutstyr, skulle bruke planter i sin utstilling, var svaret at det var naturlig og et greit hjelpemiddel til å fylle opp et tomrom i utstillingen. Bringslimark (2007) har, ved hjelp av vitenskaplige metoder, undersøkt i hvilken grad vi bruker planter for å kompensere for mangel på vindusutsikt. I denne studien var ikke deltakerne klar over at det var effekten av planter som skulle undersøkes. Faktisk var det 5 ganger så mange planter i et kontorlokale hvis det ikke var vinduer i nærheten, og 3 ganger høyere sannsynlighet for å ha bilder av natur på veggene. Dette indikerer at vi ser ut til å kompensere for mangel på vinduer og kontakt med et utendørs miljø ved å bringe inn elementer av natur i innemiljøet. Det store spørsmålet er om det at vi kompenserer for manglende vindusutsikt ved å bringe inn planter har en psykologisk effekt. Det vil si om vi har en psykologisk effekt av å bringe inn planter i innemiljøet. I det påfølgende skal vi se nærmere på noen av de rundt 20 studiene som har undersøkt den psykologiske effekten av planter i innemiljø. Mange av disse studiene bygger på forskning relatert til effekten av natur utendørs. Denne forskningen hviler på to hovedteorier. Den første teorien er utarbeidet av ekteparet Kaplan (Kaplan og Kaplan 1989), som har studert betydning av natur for mennesker i flere tiår. Deres hovedteori er at krevende oppgaver i hverdagen gjør at vi blir mentalt slitne, vi bruker opp kapasiteten til oppmerksomheten vår og vi blir ukonsentrerte. Omgivelser med ulike kvaliteter har ulikt potensiale til å påvirke vår oppmerksomhet slik at den friskner til. De har gjennom forskning funnet at i naturen henter vi oss raskere inn igjen enn i omgivelser der naturelementer ikke dominerer. En måte å teste 11

12 Kaplans hypotese på er om planter påvirker vår konsentrasjonsevne ved for eksempel utførelse av mentale tester. I kontrast til Kaplan og Kaplan s teori, vektlegger Ulrich (Ulrich et al. 1991, positive følelser og fysiologisk stressreduksjon. I omgivelser med innslag av natur, som for eksempel planter, vil mer positive følelser bli vekket. De positive følelsene vil i følge Ulrich blokkere for mer negative tanker og følelser, som i sin tur fører til redusert stressnivå. Stress kan måles ved hjelp av blodtrykk, puls, muskelspenninger og svette i hendene. I hvilken grad innslag av natur fører til mer positive følelser måles ved hjelp av selvrapporterte spørreskjema. Både Kaplan og Ulrich er opptatt av at dette positive forholdet til natur er helt eller delvis biologisk betinget. Det vil si at gjennom en evolusjonær prosess er det selektert for individer som er tilpasset et liv i naturen. De vil derfor forklare våre positive reaksjoner på natur med at mennesket har nedarvet egenskaper som gjør at vi er tilpasset et liv med natur og naturelementer rundt oss. Spørsmålet forskerne stiller seg er om planter innendørs kan ha den samme effekten som natur ute. Forskerne har da gjerne tatt utgangspunkt i målemetoder som tester de to teoriene beskrevet ovenfor. Vi ser på Lohr et al. (1996) som eksempel. I en PC-sal uten vinduer ble forsøkspersonenes blodtrykk, reaksjonstid på en oppgave på PC n og egen opplevelse av våkenhet undersøkt. Forskerne fant at for de som hadde planter i PC-salen steg blodtrykket mindre når de utførte PC-oppgaven. Videre viste det seg at reaksjonstiden var kortere og egen konsentrasjonsevne ble evaluert mer positivt. Larsen et al. (1998) studerte produktivitet hos deltakere som gjorde en oppgave i rom med ulik mengde planter og fant at jo flere planter det var i rommet, jo mer sank produktiviteten. Dette til tross for at rom med planter ble mer positivt evaluert. Larsen et al. forklarte dette med at for mange planter kunne virke forstyrrende på konsentrasjonen. Shibata og Suzuki (2001, 2002, 2004) har gjort en rekke tester av planter under laboratorieforsøk, og funnet en svak positiv effekt på produktivitet. Imidlertid fant de ikke noen effekt på positive følelser i løpet av tiden forsøket varte. Disse studiene viser at det er vanskelig å trekke entydige slutninger. Dette kan bunne i at forsøkene er gjort på ulike måter, og at ulike design og metoder kan frembringe ulike resultater. I fremtiden vil det derfor være en fordel om flere undersøkelser blir utført som 12

13 samsvarer i forskningsdesign og mål på psykologisk effekt av planter. Da kan man i større grad etterprøve andre forsøk og man kan med større sikkerhet si om planter i innemiljø virkelig har en ønsket psykologisk effekt. Formålet med mange av disse studiene har vært å etterlikne eller simulere en vanlig kontorarbeidsplass. En utfordring med denne type studier er at deltakerne er i rommet med planter i bare kort tid slik at en ikke får en langtidseffekt og situasjonen vil være konstruert i forhold til en vanlig arbeidsplass. Vi har nevnt at de positive resultatene i studien til Fjeld et al. (1998) - i form av nedgang i klagegrad på egne helsesymptomer - kan forklares ved endret luftkvalitet. Dette er en studie som er gjort i et reelt kontormiljø og over lang tid. Vi kan ikke se bort i fra at plantene også har påvirket opplevelsen av det visuelle inntrykket av kontorene og som igjen påvirker deltakerne til å svare mer positivt på spørsmålene knyttet til helseplager på spørreskjemaet. Imidlertid kan en argumentere med at deltakerne over tid blir vant til plantene i forsøket slik at dette ikke lenger påvirker svaret deres. Et spørsmål som Fjeld et al. (1998) diskuterer er at det er vanskelig å gjøre denne type studier uten at deltakerne er klar over at det er plantene som er gjenstand for studien. Positiv oppmerksomhet rundt plantene i en studie kan påvirke hvordan forsøkspersonene svarer. Bringslimark et al. (2007) gjorde en undersøkelse i et arbeidsmiljø der 385 deltakere svarte på et omfattende spørreskjema. I denne studien ble det benyttet planter som allerede var tilstedet på arbeidsplassen og deltakerne var ikke informert om at det var effekten av plantene som var gjenstand for studien. Resultatene indikerte at det var en sammenheng mellom antall planter nær arbeidspulten og redusert sykefravær og økt produktivitet. I undersøkelsen ble det også kontrollert for andre faktorer i arbeidsmiljøet som kan påvirke resultatet. Etter å ha kontrollert for alder, kjønn, fysiske og psykososiale faktorer i arbeidsmiljøet, var det fortsatt en sammenheng mellom sykefravær og produktivitet og mengden av planter i nærheten av pulten. Det er viktig å være klar over at denne type studier bare peker på at det er en sammenheng mellom planter og sykefravær eller produktivitet, og ikke om det er plantene i seg selv som er årsaken til dette. Selv om sammenhengen mellom planter og sykefravær eller produktivitet var svake, kan plantenes være av praktisk nytte når en aggregerer betydningen for mange ansatte og et lengre tidsrom. Et par studier har undersøkt om planter i innemiljøet kan påvirke vår toleranse for smerte. Lohr og Pearson-Mims (2000) utførte sin studie i et vanlig rom, mens Park et al. (2004) 13

Naturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM

Naturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1 Naturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM Planter inne i et kontorarbeidsmiljø tester av oppmerksomhet Eksperimentelt

Detaljer

Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima. Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012

Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima. Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012 Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012 Inneklima Inneklima er et samspill mellom en rekke ulike miljøfaktorer. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har

Detaljer

Jungel på jobben. Tar du naturen inn på kontoret, er det bra for både helsa og hodet.

Jungel på jobben. Tar du naturen inn på kontoret, er det bra for både helsa og hodet. 14 Tekst: Guro Danielsen Foto: Mette Møller GRØNNE KONTORER Jungel på jobben Tar du naturen inn på kontoret, er det bra for både helsa og hodet. Plantevegg: Dette er et utsnitt av en hel vekstvegg som

Detaljer

Økt komfort gir økt effektivitet

Økt komfort gir økt effektivitet Økt komfort gir økt effektivitet Bygg+ 2016, Oslo 1. juni 2016 Britt Ann Kåstad Høiskar NILU- Norsk Institutt for Luftforskning NILU Norsk Institutt for Luftforskning Grunnlagt i 1969 som et miljøinstitutt

Detaljer

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA Programvare Sjekkliste - Justering av bord og stolhøyde: Beina skal være godt plassert på gulvet. Ryggstøtten justeres inntil svaien i korsryggen. Hoftene bør

Detaljer

Follo Bedriftshelsetjeneste AS

Follo Bedriftshelsetjeneste AS Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei 1-3 1430 ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei 41 1412 Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres

Detaljer

SKAPE ET BEDRE ARBEIDSMILJØ FORBEDRE INNENDØRS LUFTKVALITET

SKAPE ET BEDRE ARBEIDSMILJØ FORBEDRE INNENDØRS LUFTKVALITET SKAPE ET BEDRE ARBEIDSMILJØ FORBEDRE INNENDØRS LUFTKVALITET LØSNINGER FOR INNENDØRS LUFTKVALITET LØSNINGER FOR INNENDØRS LUFTKVALITET Luftkvaliteten innendørs er direkte knyttet til helse og trivsel. Kvaliteten

Detaljer

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø Muggsopp Fag STE 6228 Innemiljø Livssyklus - Muggsopp Sporer er soppens formeringsenheter, Hyfer er mikroskopisk tynne tråder Mycel et sammenhengende nett av hyfer. Muggsopper er hurtigvoksende sopper

Detaljer

Hvilken rolle spiller natur i folks hverdag? - refleksjoner og eksempler fra forskning Grete Patil

Hvilken rolle spiller natur i folks hverdag? - refleksjoner og eksempler fra forskning Grete Patil Hvilken rolle spiller natur i folks hverdag? - refleksjoner og eksempler fra forskning Grete Patil 17.02.2016 Natur i hverdagen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Natur som foretrukket miljø

Detaljer

Forfattere: Simon Magnus Mørland og Vilde Vig Bjune, Kuben videregående skole

Forfattere: Simon Magnus Mørland og Vilde Vig Bjune, Kuben videregående skole SPISS Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring Inneklima på soverom Forfattere: Simon Magnus Mørland og Vilde Vig Bjune, Kuben videregående skole I dette forsøket har vi tatt for oss soveroms-klimaet

Detaljer

Natur og folkehelse. Tina Bringslimark, Lister Friluftsråd

Natur og folkehelse. Tina Bringslimark, Lister Friluftsråd Natur og folkehelse Tina Bringslimark, Lister Friluftsråd Lister Friluftsråd Interkommunalt samarbeidsorgan Arbeider for styrking av det allmenne friluftslivet gjennom: Sikring av arealer til friluftsformål

Detaljer

Undersøkelse av inneklima

Undersøkelse av inneklima Undersøkelse av inneklima n Brukerundersøkelse (Örebroskjema) n Intervju n Eksisterende rapporter (Intervjuer og spørreundersøkelser av Fjell Barnehage og Marienlyst skole) 1 Hva er forresten innemiljø?

Detaljer

Naturens påvirkning på oss mennesker

Naturens påvirkning på oss mennesker Naturens påvirkning på oss mennesker Grete Patil Seksjon for folkehelsevitenskap Institutt for landskapsplanlegging /helse Facebook-gruppe Terapeutisk hagebruk be om å bli medlem, les og delta! www.facebook.com/groups/terapeutiskhagebruk/

Detaljer

Ra ungdomsskole Energi og miljø ved. HMS-rådgiver Kai Gustavsen

Ra ungdomsskole Energi og miljø ved. HMS-rådgiver Kai Gustavsen Ra ungdomsskole Energi og miljø ved Kan bygging du skrive noe og her? drift Valg av tomt er viktig når det bygges ny skole MHV 8 Beliggenhet Aktuelle HMS/MHVmomenter: Høyspent Byggegrunnen (miljøgifter)

Detaljer

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund RAPPORT Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund Oppdragsgiver Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesbiblioteket i Ålesund v/ Inger Lise Aarseth Postboks 1320 6001 Ålesund Gjennomført

Detaljer

Har skolen vår godt inneklima? Og hvordan vet vi det?

Har skolen vår godt inneklima? Og hvordan vet vi det? Har skolen vår godt inneklima? Og hvordan vet vi det? Sverre Holøs 1 Svaret er muligens nei! KS (2008): 148 milliarder i vedlikeholdsetterslep. Ca halvparten i skolebygg Arbeidstilsynet (2010): Tilsyn

Detaljer

Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Dr. ing Mads Mysen

Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Dr. ing Mads Mysen Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Dr. ing Mads Mysen Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Luftmengder og bærekraft Krav, kunnskap og normer Luftkvalitet mer enn luftmengder Ole

Detaljer

Verdien av parker og grøntanlegg. Helene Bugge Drammen 20 mars 2009

Verdien av parker og grøntanlegg. Helene Bugge Drammen 20 mars 2009 Verdien av parker og grøntanlegg. Helene Bugge Drammen 20 mars 2009 Grønne områder er en del av vår kulturarv Hage og parkkulturen har sin røtter dypt forankret i vår kultur. Hagen er gro - og voksestedet

Detaljer

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen Arbeidsmiljø Vi skal trives i hverdagen Arbeidsmiljøloven skal sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske

Detaljer

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014 Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014 Forekomsttallene øker Antall Astma er den kroniske sykdommen som har økt mest blant barn i Norge fra slutten av 1940-tallet

Detaljer

Forutsetninger for god løsning Grunnleggende krav til ventilasjon og inneklima

Forutsetninger for god løsning Grunnleggende krav til ventilasjon og inneklima SEMINAR ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON UTFORMING KRAV OVERLEVERING Forutsetninger for god løsning Grunnleggende krav til ventilasjon og inneklima Hans Martin Mathisen 2013-11-19 Grunnleggende krav

Detaljer

Hva er det å være eksponert?

Hva er det å være eksponert? Hva er det å være eksponert? - Sett fra et yrkeshygienisk perspektiv Berit Bakke Avd. for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø 05.11.2014 Definisjon - eksponering Å bli utsatt for helseskadelige eller helsefremmende

Detaljer

FULL GASS I ET ÅR? VENTILASJONSBEHOV I TIDLIG AVGASSINGSFASE. Sverre Holøs

FULL GASS I ET ÅR? VENTILASJONSBEHOV I TIDLIG AVGASSINGSFASE. Sverre Holøs FULL GASS I ET ÅR? VENTILASJONSBEHOV I TIDLIG AVGASSINGSFASE Sverre Holøs Bakgrunn Økende bekymring for inneklima på 1970- og 80-tallet: Tettere hus Energikrise Ny byggeteknikk raskere bygging Sponplater

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag 2015. Hva kan oppnås ved fuktbufring i innvendige treoverflater? Stig Geving, prof. Institutt for bygg, anlegg og transport

Norsk bygningsfysikkdag 2015. Hva kan oppnås ved fuktbufring i innvendige treoverflater? Stig Geving, prof. Institutt for bygg, anlegg og transport 1 Norsk bygningsfysikkdag 2015 Hva kan oppnås ved fuktbufring i innvendige treoverflater? Stig Geving, prof. Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Hvorfor dette temaet? Betydelige skriverier fuktbufring

Detaljer

lukt Karina Ødegård, Aquateam AS onsdag 15. februar 12

lukt Karina Ødegård, Aquateam AS onsdag 15. februar 12 lukt Karina Ødegård, Aquateam AS onsdag 15. februar 12 LUKT = FØLELSER onsdag 15. februar 12 lukt en av våre fem kjente fysiske sanser faktorer som påvirker effekten undersøkelser på lukt og helse konsekvensberegning

Detaljer

Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar

Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Norges Astma- og Allergiforbund Hovedkontor i Oslo 33 ansatte 16 regionssekretærer landet rundt

Detaljer

Kartlegging av Inneklima

Kartlegging av Inneklima Kommunehuset i Leirfjord Kommune v/ Asle Skog Leland 8890 Leirfjord kopi: Britt Jonassen Stamina Helse AS, avd. Helgeland Postboks 156 8801 Sandnessjøen Tlf: 02442 / 977 37 352 www.stamina.no Kartlegging

Detaljer

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no Moe Polyplan AS http://www.moe as.

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no Moe Polyplan AS http://www.moe as. Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres /? Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no http://www.moe as.no Lover og forskrifter Grunnlaget og utgangspunktet for planlegging, prosjektering

Detaljer

At ARK er forskningsbasert hva innebærer det? Marit Christensen Institutt for Psykologi, Senter for helsefremmende forskning, NTNU

At ARK er forskningsbasert hva innebærer det? Marit Christensen Institutt for Psykologi, Senter for helsefremmende forskning, NTNU At ARK er forskningsbasert hva innebærer det? Marit Christensen Institutt for Psykologi, Senter for helsefremmende forskning, NTNU Hvorfor forskningsbasert? Vi forsker ikke for forskningen sin del, vi

Detaljer

Kommunenes Hus - Oslo. Inneklima. Partikkeltellinger 2012

Kommunenes Hus - Oslo. Inneklima. Partikkeltellinger 2012 Kommunenes Hus - Oslo Inneklima Partikkeltellinger 2012 Morten Kjelsaas Oslo desember 2012 1: Bakgrunn: Det har vært en del klager på innemiljøet av generell art. Kommunenes Hus ville derfor få undersøkt

Detaljer

Litt om innemiljø, mest om luftkvalitet

Litt om innemiljø, mest om luftkvalitet SIB 5003 BM2 Miljø- og ressursteknikk Litt om innemiljø, mest om luftkvalitet Jan Vincent Thue Bygningen skal gi et kontrollert innemiljø - tilpasset aktivitetene som skal foregå der. 1 Gjennomsnittlig

Detaljer

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav?

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? Stavanger 14. og 15. oktober 2015 Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) v/tore Andersen, leder BAKGRUNN - NASJONALT Det er

Detaljer

SUBJEKTIV HELSE OG PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ I NORSK SIVIL LUFTFART

SUBJEKTIV HELSE OG PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ I NORSK SIVIL LUFTFART SUBJEKTIV HELSE OG PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ I NORSK SIVIL LUFTFART Mastergradsoppgave ved Universitetet i miljø- og biovitenskap - Mona Linge Tønnessen Veileder: Camilla Martha Ihlebæk Formålet med studien

Detaljer

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Arne Sæbø, Bioforsk Vest Særheim Anleggsgartnerdagene 2012 Ulvik 15. og 16. februar Problemstillingen Urbanisering og fortetting har en

Detaljer

Evaluering - En kilde til inspirasjon

Evaluering - En kilde til inspirasjon Evaluering - En kilde til inspirasjon Bjørn Lau, psykolog Forskningsrådgiver, Lovisenberg DPS Raskere tilbake, Bjorn.Lau@lds.no Professor II, Universitetet i Oslo Hvorfor evaluere det vi gjør? Utvikle

Detaljer

2. Bakgrunn og hensikt... 2. 3. Verdier..2. 4. Gjennomføring...4. 5. Resultater...4. 6. Vurdering med forslag til tiltak...10

2. Bakgrunn og hensikt... 2. 3. Verdier..2. 4. Gjennomføring...4. 5. Resultater...4. 6. Vurdering med forslag til tiltak...10 Måling av inneklima ved Postgården, Kirkenes Innhold 1. Innledning.....2 2. Bakgrunn og hensikt... 2 3. Verdier..2 4. Gjennomføring...4 5. Resultater...4 6. Vurdering med forslag til tiltak.....10 Bestilling

Detaljer

Retningslinjer for dokumentasjon av inneklima i skoler og barnehager Karmøy kommune

Retningslinjer for dokumentasjon av inneklima i skoler og barnehager Karmøy kommune Retningslinjer for dokumentasjon av inneklima i skoler og barnehager Karmøy kommune Karmøy 013 Revidert juni 014 1 1. Bakgrunn, krav og forventninger Bakgrunnen for denne kommunale veilederen er at Karmøy

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte

Detaljer

Påvirker CO2- nivået og temperaturen ytelsene i timene?

Påvirker CO2- nivået og temperaturen ytelsene i timene? [SPISS 2013 PÅVIRKER CO2- NIVÅET OG TEMPERATUREN YTELSENE I TIMENE?] 1 Påvirker CO2- nivået og temperaturen ytelsene i timene? Endre Snørteland og Sindre Langaker Vardafjell VGS Januar 2013 Vi målte CO

Detaljer

Vernerunde ved Psykologisk Institutt 2002

Vernerunde ved Psykologisk Institutt 2002 Vernerunde ved Psykologisk Institutt 2002 Fysisk arbeidsmiljø Vernerunden ved instituttet denne våren ble gjennomført tirsdag 14 mai 2002. Følgende personer deltok: Rune Dahl Toril Frihagen Erling Hove

Detaljer

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Arnkell Jónas Petersen Erichsen & Horgen AS M 1 Arnkell Navn: Nasjonalitet: Utdannelse: Universitet: Firma: Stilling: Arnkell Jónas Petersen Islandsk Blikkenslagermester

Detaljer

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg..

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Innemiljø 09 17. 18. juni 2009 Generalsekretær, Geir Endregard Astma, allergi o.l er et stort problem Hvert femte barn i Oslo utvikler astma før de er ti år.

Detaljer

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen.

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Bi2 «Energiomsetning» [2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Oppgave 1a, 1b, 1c V1984 Kurven viser hvordan C0 2 -innholdet

Detaljer

Dagslysdesign i skolebygg

Dagslysdesign i skolebygg Dagslysdesign i skolebygg Dagslysdesign i skolebygg, er en bacheloroppgave som ble skrevet høsten 09/ våren 10 av Tiril Nervik Gustad, Ole Gunnar Vinger, Helga Iselin Wåseth, Ester Itland og Ida Forde,

Detaljer

«Klimavennlig og brukervennlig»

«Klimavennlig og brukervennlig» SMAP Konferansen 27. mars 2017 «Klimavennlig og brukervennlig» Kjetil N. Gulbrandsen, Faculty of Engineering 29.03.2017 1 Et klimanøytralt Norge i 2050 40% reduksjon av utslipp i 2030 Lukkede materialkretsløp

Detaljer

Inneklima og teknisk tilstand - metoder og erfaringer

Inneklima og teknisk tilstand - metoder og erfaringer Post Occupancy Evaluation -Evaluering av bygninger i bruk -Evaluering av bruken av bygninger Trondheim 20. november 2003 Inneklima og teknisk tilstand - metoder og erfaringer Hans Martin Mathisen Energiprosesser

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i

Detaljer

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013 Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000

Detaljer

Opprettet Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet Tiltak besluttet Avsluttet

Opprettet Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet Tiltak besluttet Avsluttet ID 299 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Åse E.B. Slatlem Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet Risikovurdering med fokus

Detaljer

HAKKEBAKKESKOGEN. Lillevollen barnehage KORT OM PROSJEKTET. 1-3 år Billedkunst og kunsthåndverk, litteratur

HAKKEBAKKESKOGEN. Lillevollen barnehage KORT OM PROSJEKTET. 1-3 år Billedkunst og kunsthåndverk, litteratur Lillevollen barnehage HAKKEBAKKESKOGEN KORT OM PROSJEKTET Småbarnsavdelingen i Lillevollen barnehage har tatt tak i barnas interesse for Torbjørn Egners bok om Hakkebakkeskogen. De har jobbet med sang,

Detaljer

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Faculty of Psychology Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid Dissertation for the PhD degree Irene Øyeflaten

Detaljer

2015 oktober. Bjørn Halvorsen

2015 oktober. Bjørn Halvorsen 2015 oktober Bjørn Halvorsen Medbestemmelsesrett. Det prinsipielle utgangspunkt i Grl 110 Nærmere Bestemmelser om Ansattes Medbestemmelsesret paa sin arbeidsplads, fastsættes ved Lov (Ikke til hinder for

Detaljer

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for 02.05.2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune, avdeling Fræna VGS, M&R Fylkeskommune 26.11.2012-02.05.2013 Att: Ansvarlig for rapporten

Detaljer

VENTILASJONSASPEKTER I SKOLEN

VENTILASJONSASPEKTER I SKOLEN VENTILASJONSASPEKTER I SKOLEN Mål: Å lære elevene om energieffektivitet i skolen ved å fokusere på spørsmål rundt vinduer (siden disse i stor grad påvirker hvordan bygget varmes opp og ventileres). Elevene

Detaljer

AVÆRE TILGJENGELIG PÅ JOBB

AVÆRE TILGJENGELIG PÅ JOBB VELVÆRE PÅ JOBB VELVÆRE PÅ JOBB HVORFOR ER DET SÅ VIKTIG? Det er stadig flere bevis for at ytelsen i et selskap er direkte knyttet til de ansattes velvære. Ettersom de fleste mennesker bruker hoveddelen

Detaljer

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklimafagdag i Tromsø 13. mai 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Innhold Kort om NAAF Hvorfor er godt inneklima viktig?

Detaljer

Introduksjon til mindfulness

Introduksjon til mindfulness Introduksjon til mindfulness 10. mai 2012 Hva er mindfulness? Bevisst tilstedeværelse, i øyeblikket, uten å dømme Bevisst tilstedeværelse Det motsatte av å være på autopilot I øyeblikket Bring det vandrende

Detaljer

Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no

Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no Landskonferanse for bedriftshelsetjenesten 10. mars 2010 Kartleggingsprosessen: AT450 Innledende vurdering Forundersøkelse

Detaljer

Mindre smertefulle bandasjeskift. Wound Care Division

Mindre smertefulle bandasjeskift. Wound Care Division Mindre smertefulle bandasjeskift SMERTE VED BANDASJESKIFT FOR PASIENTER MED KRONISKE SÅR: EN INTERNASJONAL UNDERSØKELSE Price PE et al. Dressing-related pain in patients with chronic wounds: an international

Detaljer

Ledelse Årsak eller konsekvens? To studier av sammenhenger med helseplager over tid

Ledelse Årsak eller konsekvens? To studier av sammenhenger med helseplager over tid Ledelse Årsak eller konsekvens? To studier av sammenhenger med helseplager over tid Grunnleggende antakelse Ledelse/ledere er en påvirkningsfaktor! Definisjoner ability of an individual to lead or guide

Detaljer

Grunnleggende ventilasjonsforståelse

Grunnleggende ventilasjonsforståelse Grunnleggende ventilasjonsforståelse 1 Grunnleggende ventilasjonsforståelse Sturla Ingebrigtsen 30. Mars 2016 Agenda q Luftmengder Ø Hvordan påvirker det vår produktivitet? q q Ventilasjonssystemets oppbygging

Detaljer

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.) Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder

Detaljer

Hva er ergonomi? -mer en sittestillinger og sånn? Kai Olsen PT, MScTech in ergonomics. NEF seminar 21. januar 2008 Kai Olsen

Hva er ergonomi? -mer en sittestillinger og sånn? Kai Olsen PT, MScTech in ergonomics. NEF seminar 21. januar 2008 Kai Olsen Hva er ergonomi? -mer en sittestillinger og sånn? Kai Olsen PT, MScTech in ergonomics ERGONOMI Fra gresk: Ergon betyr arbeid Nomos betyr loven om Terminologi Mange termer brukes i litteraturen: Ergonomics/

Detaljer

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig

Detaljer

Om betydningen av offentlig informasjon om behandlingsbeslutninger.

Om betydningen av offentlig informasjon om behandlingsbeslutninger. Om betydningen av offentlig informasjon om behandlingsbeslutninger. Den nasjonale helseøkonomikonferansen 2013 Solstrand Geir Godager 0: Innledning Utgangspunkt for dagens presentasjon: Laboratorieeksperiment

Detaljer

Hårberg skole Inneklima. 26. april 2012

Hårberg skole Inneklima. 26. april 2012 Ørland kommune Hårberg skole Dato: 30.04.2012 7130 BREKSTAD Sak: 12/017 Arkiv: 3006 Hårberg skole Inneklima 26. april 2012 Folkehelse Fosen eli.maelan@folkehelsefosen.no 7113 Husbysjøen post@folkehelsefosen.no

Detaljer

Internasjonal forskning

Internasjonal forskning Internasjonal forskning IEA Annex 41: Whole building heat, air and moisture response Høydepunkter fra 7th Nordic Building Physics Symposium 2005 James P. Rydock Norsk bygningsfysikk dag 24.november 2005

Detaljer

Bygningsmaterialer og luftkvalitet

Bygningsmaterialer og luftkvalitet Bygningsmaterialer og luftkvalitet Fag STE 6228 Innemiljø Luftkvalitet og helse Totalkonsentrasjonen av flyktige organiske forbindelser (TVOC). De fleste organiske forbindelser forekommer i svært små konsentrasjoner

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

RAPPORT ETTER ARBEIDSHELSESAMTALER

RAPPORT ETTER ARBEIDSHELSESAMTALER RAPPORT ETTER ARBEIDSHELSESAMTALER Bedrift: Sykehusapoteket Dato: 9.-19. juni Kopi: Verneombud UTFØRT AV: ANNE KRISTINE MACDOUGALL TIDSROM FOR SAMTALER: 9-19.januar AVDELING: Alle TOTALT ANT. SAMTALER:

Detaljer

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder Små barns vennskap Ingrid Lund, Universitetet i Agder Aller først.. Barnets erfaringer gjennom tilknytning. Nærhet, avstand, varme, kulde, smil, sinne, tålmodighet, utålmodighet, glede, fortvilelse lagres

Detaljer

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

TRIVSEL OG HELSE I REHABILITERING

TRIVSEL OG HELSE I REHABILITERING 1 TRIVSEL OG HELSE I REHABILITERING Betydningen av innendørsplanter og vindusutsikt ved Røros rehabiliteringssenter Foto: Tandberg Industridesign. Gjengitt med tillatelse fra deltakerne. Ruth Kjærsti Raanaas,

Detaljer

Opprettet Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet Tiltak besluttet Avsluttet

Opprettet Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet Tiltak besluttet Avsluttet ID 298 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Rigmor R. Gujord Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet Risikovurdering med fokus

Detaljer

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Marit Sørensen Professor Anders Farholm Doktorgradsstipendiat Hva

Detaljer

Miljø og helse i TEK. KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar

Miljø og helse i TEK. KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar Miljø og helse i TEK KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar MILJØ OG HELSE I BYGGTEKNISK FORSSKRIFT To bolker; 1) Innemiljø Ventilasjon Radon Termisk Lys/Utsyn Våtrom 2) Miljø;

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet ID 296 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet Risikovurdering med fokus på inneklima

Detaljer

Hvem sitter i førersetet? KOR som metode for feedback. Birgit Valla psykologspesialist

Hvem sitter i førersetet? KOR som metode for feedback. Birgit Valla psykologspesialist Hvem sitter i førersetet? KOR som metode for feedback Birgit Valla psykologspesialist Har psykisk helsefeltet beveget seg fremover? Analysert 12 selvbiografier fra Norge, Sverige og Danmark. Eldste fra

Detaljer

Risikovurdering av HMS-forhold

Risikovurdering av HMS-forhold Risikovurdering av HMS-forhold Avdeling: Kulturavdelinga Dato: 15.10.2014 Aktivitet / prosess Arbeidsplassvurdering gjennomført av Stamina Helse Mogeleg uønska hending Muskel og skjelettplage Mogelege

Detaljer

Implementering av tiltak i kjølvannet av ARK MASTEROPPGAVE I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI, NTNU V/ ERIK LUNDE

Implementering av tiltak i kjølvannet av ARK MASTEROPPGAVE I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI, NTNU V/ ERIK LUNDE Implementering av tiltak i kjølvannet av ARK MASTEROPPGAVE I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI, NTNU V/ ERIK LUNDE AGENDA 1) Tema og bakgrunn for masteroppgaven 2) Teoretisk rammeverk 3) Tidligere forskning

Detaljer

Evaluering av arbeidstidsordningen 14/21

Evaluering av arbeidstidsordningen 14/21 Evaluering av arbeidstidsordningen 14/21 Evalueringen Har vært utført av et team fra International Research Institute of Stavanger og Rokkansenteret, Unifob, UiB Dataunderlag Survey med om lag 800 respondenter

Detaljer

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet Sammendrag: TØI-rapport 1081/2010 Forfattere: Ross Owen Phillips og Fridulv Sagberg Oslo 2010, 124 sider Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet En lovende måte å takle trøtthet bak rattet

Detaljer

Hvordan kan spalteåpningsfunksjonen hos planter påvirkes og hvordan påvirker dette holdbarheten? Louise Arve og Sissel Torre

Hvordan kan spalteåpningsfunksjonen hos planter påvirkes og hvordan påvirker dette holdbarheten? Louise Arve og Sissel Torre Hvordan kan spalteåpningsfunksjonen hos planter påvirkes og hvordan påvirker dette holdbarheten? Louise Arve og Sissel Torre Hvordan kan spalteåpningsfunksjonen hos planter påvirkes og hvordan påvirker

Detaljer

Smertefysiologiske målinger klinisk nytte. Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt

Smertefysiologiske målinger klinisk nytte. Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Smertefysiologiske målinger klinisk nytte Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Avdeling for arbeidspsykologi

Detaljer

Sunne og tilfredse ansatte er alfa og omega i en virksomhet

Sunne og tilfredse ansatte er alfa og omega i en virksomhet God akustikk på arbeidsplassen Sunne og tilfredse ansatte er alfa og omega i en virksomhet Hvert år går millioner av arbeidsdager tapt som følge av arbeidsrelatert sykdom, og dette medfører tapt produktivitet

Detaljer

Kornstøveksponering og helseeffekter

Kornstøveksponering og helseeffekter Kornstøveksponering og helseeffekter Funn og forslag til tiltak Forsker Wijnand Eduard STAMI Oversikt Kort bakgrunn Resultat eksponeringsmålinger Resultat helseeffektmålinger Forslag til tiltak Bakgrunn

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Ekspertene på interiørbeplantning

Ekspertene på interiørbeplantning Ekspertene på interiørbeplantning OM OSS Hvem er vi? Vi er ekspertene på interiørbeplantning for alle miljøer. Alt fra kontorbygg, små og store hoteller til hotellkjeder, internasjonale forhandlere, shoppingsentre

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Kognitiv og Organisasjons ergonomi, praktiske eksempler. Knut Inge Fostervold Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo

Kognitiv og Organisasjons ergonomi, praktiske eksempler. Knut Inge Fostervold Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Kognitiv og Organisasjons ergonomi, praktiske eksempler Knut Inge Fostervold Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Kognitiv ergonomi Menneske Maskin systemet er det primære innenfor kognitiv ergonomi.

Detaljer

Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis

Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis Roland Mandal Forsker SINTEF Teknologi og Samfunn, avd. Helse,

Detaljer

OPPDAG Den nye standarden av elektriske designovner

OPPDAG Den nye standarden av elektriske designovner Det er lagt ned stor nøyaktighet i utarbeidelsen av dette dokumentet. Ingen del av dette dokumentet må fremstilles uten skriftlig samtykke fra Rettig ICC. Rettig ICC påtar seg ikke ansvar for eventuelle

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp.

Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp. Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp. Long-term sick leave and work rehabilitation - prognostic factors for return

Detaljer

Forutsetninger for godt dagslysdesign

Forutsetninger for godt dagslysdesign Forutsetninger for godt dagslysdesign - og utfordringer ved å få dette til i moderne bygg Lysdesign i Multiconsult, v/benedikte N. Rauan Hvorfor er dagslys så viktig? Dagslys er viktig for trivsel og velvære

Detaljer