Nytte av planter i innemiljøet - hva sier forskningen?

Transkript

1 Nytte av planter i innemiljøet - hva sier forskningen? Grete Patil og Tina Bringslimark Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Ås, april 2008 Innledning Tropiske og subtropiske planter blir brukt i utstrakt grad i både private hjem og i det offentlige rom. Dette dokumentet handler om hvilken nytte mennesker kan ha av planter innendørs. Med nytte mener vi i hvilken grad planter kan påvirke innemiljøet positivt. Dette kan være i form av at planter kan forbedre inneklima, for eksemple ved å fjerne uønskede stoffer i lufta eller ved at de tilfører lufta fuktighet. En annen viktig nyttefaktor er at plantene kan forbedre det estetiske eller visuelle inntrykket av et innemiljø. Vi vil se nærmere på begge disse faktorene. Det er viktig å erkjenne at planter i mange tilfeller bare har en begrenset innvirkning på omgivelsene siden svært mange andre faktorer også spiller en rolle. Vi kommer tilbake til dette senere i teksten. Å ta med seg planter inn og dyrke dem i potter innendørs er langt fra noe nytt. Det har blitt gjort historiske funn som tilsier at kineserne hadde planter innendørs for 3000 år siden. Også i utgravningene fra Pompeii - som skriver seg 2000 år tilbake - har det blitt funnet rester av potteplanter som sto innendørs (Manaker 1996, Chen et al. 2005). Viktoriatiden med overklassens interesse for å samle planter gjorde at nytt plantemateriale ble introdusert i Europa, og for overklassen ga eksotiske planter sosial status. I vår vestlige del av verden, og spesielt i Skandinavia, har vi lagt bak oss noen tiår hvor slike planteslag er blitt mer vanlig og etterspurt (Figur 1). Dette kan ha mange årsaker, men noen av de mest opplagte er endrede innendørsforhold med optimal temperatur og lys for tropiske og subtropiske planteslag, gode transportmuligheter fra utlandet og at prisene på plantene har relativt sett blitt mye lavere. Interesserte kan lese hos Chen et al. (2005) om hvordan grønnplanter i dag produseres og transporteres verden rundt. En annen viktig grunn til økt interessen for bruk av planter inne kan være at vi oppholder oss mye mer innendørs enn for noe tiår siden. Avhengig av 1

2 aldersgruppe og yrke oppholder vi oss opp til 85-90% av døgnet inne (Klepeis 2001, Edvardsen 1992) og da blir naturlig nok forholdene innendørs viktige. Det er ikke bare i hjemmet det er vanlig å ha planter. I løpet av de siste tiårene har planter også blitt et naturlig innslag på for eksempel arbeidsplasser, og da spesielt i kontormiljøer. Ettersom kontorlandskap har blitt mer vanlig har planter blitt brukt for å skape mer kreative og trivelige miljøer, samtidig som de har fungert som romdelere (Pile 1978, se også Pearson- Mims og Lohr 2000). På 70- og 80-tallet ble det stor oppmerksomhet rundt dårlig inneluft og inneklima. Dette ble gjerne sett i sammenheng med bygging av tettere hus som et energisparende tiltak og bruk av nye byggematerialer, noe som førte til dårligere ventilasjon og opphoping av uønskede forbindelser i lufta. Begrepet Sick Building Syndrom (WHO 1982) stammer fra denne perioden. På denne tiden ble det også publisert vitenskapelige artikler som argumenterte med at planter kan fjerne slike uønskede forbindelser ved at de renser luften (Wolverton et al. 1989). De som vokser opp i dag er vant til at planter blir dyrket i potter innendørs og at de er en naturlig del av interiøret i mange ulike settinger. På denne måten blir planter en del av vår kultur og elementer vi forventer å finne i et lokale. Det som gjør denne forventningen spesiell er at de plantene vi finner innendørs egentlig har sitt naturlige opphav i helt andre deler av verden. De plantene vi finner i vår egen natur stiller helt andre krav til klima og årstidsvariasjoner som ikke passer vårt inneklima og vil derfor ikke overleve innendørs. Tropiske planteslag vi bruker inne i dag vokser gjerne naturlig som undervegetasjon, noe som gjør at de kan tilpasses en temperatur og lysforhold som tilsvarende vårt inneklima (Manaker 1996, Chen et al. 2005). Planter er vanlig å bruke i mange ulike settinger innendørs. Spørsmålet blir da om den utstrakte bruken av planter kun skyldes interiørtrender eller hva vi forventer skal være en del av vårt innemiljø. Kan planter være noe mer enn bare en selvfølgelig del av vårt innemiljø? Finnes det forskning som argumenterer for at plantene bidrar positivt til innemiljøet og at de kan være til nytte? Kan det også være mulig å tenke seg at plantene kan ha en negativ effekt på innemiljøet. Vi spør derfor: Hvilken nytte kan vi ha av planter i innemiljøet? Vi som skriver dette er forskere. Det vil si at vi leter etter dokumenterte effekter av planter ut i fra et vitenskaplig ståsted. Det finnes mye informasjon om planters nytte på internett der 2

3 påstander ikke alltid blir fulgt av forklaringer på hvordan en har kommet fram til resultatene. Det vil si en beskrivelse av fremgangsmåter eller metoder og kontroll av andre faktorer som også kunne ha påvirket resultatene. Fra forskningens verden vet vi at det ofte kan være alternative forklaringer til det en har observert og da bør disse også belyses. Vi vil også poengtere at de fleste studier på nytten av planter i innemiljø har vært eksperimenter enten i laboratorier eller i simulerte miljøer (for eksempel simulerte arbeidseller sykehusmiljøer). Noen få studier har blitt utført i reelle arbeidsmiljø. Så langt har ingen studier blitt utført i private hjem. Før vi ut i fra et vitenskapelig ståsted ser på hvilken nytte planter kan ha, må vi definere hva vi mener med innemiljø. Innemiljø Det er vanlig å definere innemiljø som inneklima pluss estetisk eller visuelt miljø. Noen legger også til psykososialt miljø som blant annet samspillet andre mennesker i et gitt miljø (for eksempel i et arbeidsmiljø). Denne utvidete definisjonen finner vi også hos Verdens helseorganisasjon (WHO). Vi vil kort definere hva som menes med inneklima, estetisk/visuelt miljø og psykososialt miljø. Inneklima deles i 5 elementer (se for eksempel Folkehelseinstituttet 2003): Termisk miljø som omfatter temperatur, luftfuktighet, lufthastighet og trekk Atmosfærisk miljø omfatter luftkvalitet og aspekter som gasser, lukt, støv og biologisk materiale. Aktinisk miljø omfatter belysning og andre former for stråling. Lyd og støy. Mekanisk miljø omfatter innredning og ergonomiske forhold. Estetisk eller visuelt miljø omfatter det visuelle inntrykket omgivelsene gir og inkluderer aspekter som farger, lys, former og møblering. Innen psykologi, og spesielt innen miljøpsykologi (Bell et al. 2001), mener man at slike uttrykk også påvirker mennesker i tillegg til inneklima og psykososiale forhold. I denne teksten vil vi derfor også se på i hvilken 3

4 grad planter kan påvirke oss psykologisk. Under temaet estetisk eller visuelt miljø velger vi å ta opp noen av de nærmere 20 vitenskaplige artikler som har sett på den psykologisk effekten av planter i innemiljø. Vi vil i liten grad ta opp psykososial faktorer i innemiljøet. For eksempel i et arbeidsmiljø vil psykososiale faktorer være forhold knyttet til ledelse og kolleger, arbeidsbelastning og opplevelse av å håndtere arbeidssituasjonen i den stillingen en har. Det er viktig å understreke at psykososiale forhold ved for eksempel en arbeidsplass regnes for å ha større betydning for miljøet enn de fysiske forholdene. I et innemiljø vil selvfølgelig mange faktorer samspille og en kan tenke seg at å endre de fysiske forholdene kan legge til rette for et bedre psykososialt miljø. Vi bruker nå definisjonen av innemiljø for å beskrive hva vi vet om plantenes nytte og begynner med den femdelte definisjonen av inneklima før vi ser på estetisk/visuelt miljø. Inneklima Termisk miljø Planter, både i det omfang og med den plassering vi har av planter i et rom i dag, kan i liten grad påvirke temperaturen i et rom. Imidlertid finnes det eksempler der planter brukes for å ta av for strålingsvarme (Stec et al. 2005). Imidlertid vet vi at vegetasjon utendørs kan påvirke lufttemperaturen. Vann fordamper fra levende plantemateriale og fra jordoverflaten. En kan derfor tenke seg at en plante kan bidra til å øke luftfuktighet i et rom. Det finnes noen rapporter som har målt den relative luftfuktighet i et rom før og etter at planter har blitt satt inn. På det meste har luftfuktigheten økt med 5% (Lohr 1992, Pearson 1994, Wolverton og Wolverton 1986). Andre igjen har ikke funnet noen endring i luftfuktighet i rom med i forhold til uten planter (Wood et al. 2006). Hvor mye vann som fordamper vil avhenge av type plante og av hvor lav luftfuktigheten i rommet er fra før. Lav luftfuktighet gjør at det fordamper mer vann fra planten og vannforbruket øker også. Store romvolum vil også fortynne effekten plantene har på luftfuktigheten. Wolverton (1998) hevder at plantenes plassering relativt til en person er viktig i forhold til hvor stor nytte man kan ha av planter. Dette skyldes at vi puster inn luft fra 4

5 et begrenset område, og plasseres plantene nært nok kan de påvirke den sonen vi henter luften fra. To konsekvenser av en mulig økt luftfuktighet kan nevnes her. For det første er det mulig å tenke seg at fordampning fra plantene redusere statisk elektrisitet ( Det logiske argumentet bak dette er at statisk elektrisitet øker når luftfuktigheten reduseres, og at plantene indirekte motvirker dette ved å tilføre lufta vann. For det andre viste en studie at det var mindre støvpartikler i lufta i rom med enn uten planter (Lohr og Pearson-Mims 1996). Forskjellene var små, men igjen er det logiske argumentet for dette at rundt bladene er det en tynn sone hvor luftfuktigheten er høyere fordi vann fordamper fra bladene og støvet bindes til bladene av denne fuktigheten. Renhold av bladene har derfor mange hensikter, både for at det skal se estetisk penere ut, for at støv ikke skal redusere lystilgangen til bladene og for at plantene kan opprettholde sin eventuelle rolle som støvsamlere. Atmosfærisk miljø Folk flest forbinder nok inneklima og innemiljø med luftkvalitet og dårlig inneluft. WHO har utarbeidet et dokument som beskriver retten til god inneluft ( Videre definerte WHO i 1982 begrepet Sick Building Syndrome. Dette er plager som kan oppleves i bygg med dårlig inneklima og som forsvinner når en forlater bygget ( Plagene er sammensatte, men gjør at en opplever å være ukomfortabel for eksempel med tretthet, hodepine og gjerne slimehinneplager. Studiene der NASA (National Aeroneutical Space Agency i USA) oppdaget at planter har evne til å rense luft, peker på at planter vil kunne bidra til å redusere slike plager. I dag er plantenes bidrag til dette fortsatt noe en diskuterer og man vet ikke med sikkerhet i hvilken grad planter kan forbedre inneklima i reelle miljøer. Mange er opptatt av at planter gjennom fotosyntesen forbruker CO 2 og produserer O 2 når de står i nok lys, mens de om natten vil gjøre det motsatte og konkurrere med oss mennesker om O 2. Til dette er å si at plantenes evne til å påvirke balansen mellom CO 2 og O 2 i et rom er begrenset, og målinger gjort i kontorer med og uten planter bekrefter at planter ikke påvirker CO 2 av betydning (Wood et al. 2006). Vi hører gjerne om høye CO 2 nivåer i innendørsluft. 5

6 CO 2 er enkelt å måle og blir ofte brukt som en indikator på at det er mange andre forurensninger til stedet som følge av menneskelig aktivitet og at det er et behov for ventilasjon. Mer oppmerksomhet bør vi ofre stoffer som går under betegnelsen flyktige organiske forbindelser. Dette er stor gruppe av forbindelser og det er vanlig å finne 50 til 300 ulike stoffer i rom som er i bruk (Folkehelseinstituttet, 2003). Eksempler på slike stoffer er benzen fra tobakksrøyk eller formaldehyd fra bygningsmaterialer. Det har vært hevdet at disse stoffene bidrar til Sick Building Syndrom, men forskere diskuterer betydningen av disse. Sammensetningen av flyktige organiske forbindelser vil variere, og en bruker gjerne en samlebetegnelse (volatile organic compound VOC) på stoffene og måler den totale mengden VOC som er til stedet i rommet (TVOC). Romfartsforskningen har interesse for planteforskning fordi de er interessert i hvordan en kan utnytte planters egenskaper i rommet. NASA (Wolverton 1984, 1989) var den første til å vise at planter i et lukket forsøkskammer kan fjerne nettopp slike flyktige forbindelser. Illustrative forsøk er gjort av en australsk gruppe ( Wood et al. 1999, Orwell et al. 2004). Forskerne har satt vanlige planter som Howea eller Spatiphyllum inn i tette kamre og fylt det med spesifikke gasser de ønsket å teste plantenes virkning på. Etter en tid ser en at nivået av gassen synker, og når en fyller opp igjen med gass fortsetter plantene å fjerne forbindelsene i raskere tempo. At det tar litt tid å komme i gang indikerer at en biokjemisk prosess må startes slik at plantene blir i stand til å fjerne stoffene. Lys er ikke avgjørende for at dette skal fungere, noe som igjen indikerer at en ikke er avhengig av åpne spalteåpninger. Det interessante er at når en fjerner plantematerialet og setter jorden inn i kammeret igjen ser en at lufta fortsatt tømmes for forbindelsen. Dette viser at det er faktisk ikke er plantene selv som bidrar mest til å fjerne stoffene, men mikroorganismene som følger med plantene i dyrkningsmediet og røttene. Disse organismene kan være festet til røttene eller være fri i dyrkningsmediet, og på samme måte som ikke alle planter har kapasitet til fjerne de samme stoffene (Cornejo et al. 1999), fjerner også disse gruppene av mikroorganismer ulike stoffer med ulik effektivitet. Det er også forsøk som viser at plantematerialet alene, eller rettere sagt bladene, ikke har kapasitet til å ta opp så store mengder fra lufta at det er av praktisk betydning (Schmitz et al. 2000). Mikroorganismene er derfor veldig viktige. Hvor blir det av forbindelsene? En tenker seg at stoffene avsettes på utsiden av bladene, tas opp 6

7 gjennom spalteåpninger og røtter, eller at mikroorganismene omsetter disse eller bidrar til avsetning. Det store spørsmålet er om denne egenskapen hos plantene og mikroorganismene i jorda er av praktisk betydning når vi skal gå fra kammerforsøkene i laboratoriet og inn i vanlige oppholdsrom. Det finnes argumentasjon både for og imot dette. Motstanderne hevder at det skal store mengder planter til for å bufre et stort romvolum, og vi har inntil nylig manglet publiserte data som dokumenterer at det har en betydning. Wood et al. (2006, ) har gjennomført målinger i et kontorbygg som var i bruk. De har satt inn 3 eller 6 planter Dracaena deremensis Janet Craig (1,3 m høyde) i m 2 store enkeltkontorer (3-4 m takhøyde og m 3 romvolum). De tok flere luftprøver fra ulike deler av rommet og samlet disse i en prøve. Forskerne fant at i rom uten air-condition reduserte plantene den totale mengden med flyktige organiske forbindelser (TVOC) med minimum 50% i forhold til rom uten planter når forurensningen var over et vist nivå (>100 ppb), mens det var mindre effekt ved lavere nivå. Det var ingen økt effekt av å øke plantemengde fra 3 til 6 planter, og i rom med air-condition var heller ikke effekten like stor. Studiene til Wood et al. (2006) er viktige fordi de beskriver en reell situasjon fra kontorer som er i bruk. Vi ønsker oss flere av denne typen studier for å kunne si om deres resultater er entydig. Viktig er det også å være klar over at mengde VOC målt i rommene i forsøksperioden ikke var over det en normalt kan anse som en komfortabel mengde. Hvor utbredt dårlig luftkvalitet er diskuteres og det er også kunnskapskilder som hevder at vi i dag muligens overfokuserer på omfanget av dårlig inneluft ( ::0:5667:1:::0:0). Om en ønsker å bruke planter som luftrensere kan vi også igjen bruke argumentasjonen til Wolverton (1998) om at plantene kan påvirke funksjonærens pustesone om de plasseres nært nok. Det er selvfølgelig også mulig å tenke seg å bruke planter for å rense luft ved spesielle punktutslipp av en bestemt forbindelse, men når en kilde til forurensing av inneklima er dominerende bør en også søke andre permanente løsninger på dette. Fordi ulike lokaler kan ha ulik sammensetning av stoffene kan det være vanskelig å designe rett plante til rett sted. Mange vil bruke anbefalinger fra NASA og Wolverton (1998). Liu et al. (2007) har også 7

8 testet 73 arter og har angitt en ti på topp liste. Like viktig er det å holde planter i god kondisjon slik at de har maksimal energi til å bidra til å rense lufta. Det er firma som har utviklet teknologi som drar luft gjennom plantematerialet og plantenes rotsone. Dette er for å øke eksponeringen av brukt luft til plantene og mikroorganismene. Disse firmaene forteller at dette gjør at renseeffekten av plantene øker betraktelig. Slik teknologi kalles biofilter. Når lufta trekkes igjennom en fuktig rotsone vil den også ta opp mer vann. Om plantene står i jordkultur, må teknologien som brukes ta hensyn til at røttene ikke tørker ut. Så langt har vi bare sett på studier som har målt plantenes evne til å rense luft. Et viktig spørsmål er om personer i rom kan merke at luftkvaliteten endres og at deres trivsel og helse blir bedre. De eneste studiene på dette temaet er gjennomført av Fjeld et al. (1998) (Figur 2). De benyttet et spørreskjema som deltakerne i forsøket fylte ut der de rapporterte på inneklimarelaterte symptomer som hodepine og tretthet, slimhinneproblemer og tørr hud. Forskerne fant i denne studien at med planter til stede sank klagene på disse symptomene med gjennomsnittlig 21%. Det er gjennomført flere slike studier (Fjeld og Bonnevie 1999, Fjeld et al. 2000), men gjerne i kombinasjon med andre endringer i omgivelsene. Alle studiene viser det samme; at klagegraden går ned med planter til stede. Det bør også nevnes her at hvor tiltalende omgivelsene er og kunnskap om at planter kan rense luft kan påvirke vår vurdering av innemiljøet, også luftkvaliteten. Det er altså en psykologisk komponent i kjemisk følsomhet, men så langt har ingen testet den i forhold til planter og luftkvalitet. Vi kommer tilbake til det samme forholdet når vi vurderer planter og opplevelse av støy. Planter kan også tenkes å ha negativ effekt på inneklima. Det første spørsmålet som vanligvis kommer opp er spredning av muggsoppsporer fra jordoverflaten. Dette er testet i et par studier med bruk av planter uten at det er funnet en høyere andel av sporer i lufta i rom med enn uten planter (Wolverton og Wolverton 1986, Rautiala et al. 1999). Dette er avhengig av at det opprettholdes et godt vedlikehold av plantene og vanningspraksis. Allergikere vil også kunne påpeke at planter kan avgi allergener til innelufta. Dette er et forhold en må ta hensyn til. I dag løftes det fram et prinsipp der en skal legge til rette for at 8

9 alle skal kunne bruke et lokale på like vilkår (universell utforming/universell design). Bruk av planter som gir allergiske reaksjoner hos enkelte brukere av lokalene vil kunne utestenge noen og er derfor ikke i tråd med prinsippet. Vi har i dag oppslagsbøker på flere av de skandinaviske språkene som gir informasjon om hvilke planter en bør unngå og hvilke som normalt ikke gir reaksjoner. Det samme gjelder duft fra planter. Dette hører normalt hjemme med en blomstrende plante, men under gode forhold innendørs og høy alder på plantene, vil vi se at for eksempel Dracaena fragrans blomstrer innendørs med en sterk duft. Aktinisk miljø Så langt det er kjent for oss er det ingen studier som spesifikt tar opp om planter kan påvirke lysforhold eller stråling. Det er klart at planter og mennesker har det til felles at vi er avhengig av lys, og at dagslys er det vi begge er tilpasset gjennom vår utvikling. Siden mange av de tropiske plantene vi bruker i innemiljø er tilpasset lave lysforhold i tropisk undervegetasjon er de godt egnet til å vokse i våre innendørs lokaler. Det er mulig å tenke seg at store planter, på samme måte som utendørs, kan brukes til å skape skygge og et endret mikroklima innendørs, men dette blir i særs spesielle tilfeller. Lyd og støy Planter utendørs brukes i noe grad til å dempe støy. Det er en rapport som viser til at planter også kan brukes til å dempe akustikk i rom innendørs ( Planter kan sammenliknes med annet materiale i så måte og web-siden vil peke på en del prinsipper en bør ta høyde for om planter er det materialet en velger for å bedre lydforholdene i et rom. Igjen skal en være klar over at de visuelle omgivelsene kan påvirke hvordan vi oppfatter miljøet, i dette tilfellet hvordan vi subjektivt oppfatter lyd. Mekanisk miljø Planter kan betraktes som en del av innredningen og derigjennom påvirke inneklima. Hvis vi avgrenser plantenes rolle til den praktiske funksjonen de vil kunne fylle, vil vi kunne snakke om bruk av planter som romdelere, avskjerming osv. Det vil imidlertid være vanskelig å skille denne nytten av planter med den estetiske verdien de eventuelt måtte inneha. Planter 9

10 kan være praktisk i mer åpne kontorlokaler for å markere skiller mellom arbeidsplassene og skape en form for egne rom. Det samme finner vi også på restauranter hvor de blir brukt for å skape mer intimitet og skille mellom bord. Estetetisk/visuelt miljø I dette kapittelet skal vi se på i hvilken grad planter kan påvirke det estetiske utrykket av et rom. Det vil si om vi har en preferanse for eller liker bedre rom med planter enn rom uten planter. Vi skal også se på i hvilken grad innendørs beplantning kan påvirke oss psykologisk gjennom mer positive følelser, mindre stress og raskere gjenhenting av mentale ressurser som evne til konsentrasjon. Teorier som søker å forklare hvorfor planter eventuelt har en positiv psykologisk effekt vil også bli omtalt. For en mer inngående oversikt og diskusjon av studier på den psykologiske effekten av planter i innemiljø, viser vi til Bringslimark (2007). Vi begynner med å se på om vi har større preferanse for rom eller innendørs omgivelser med planter enn rom uten planter. Vi finner gjerne at folk forteller at de ønsker å ha planter i sine omgivelser. Positive holdninger til planter i innemiljøet har også blitt dokumentert i en amerikansk studie der en spørreundersøkelse blant kontoransatte viste at folk var positive til planter uavhengig av kjønn, alder og stillingskategori (Shoemaker et al. 1992). En svakhet med denne undersøkelsen er at forsøkspersonene var klar over at det ble undersøkt i hvilken grad planter kan ha en positiv effekt. Dette kan i stor grad påvirke forskningsresultatene. Larsen et al. (1998) undersøkte hvordan planter påvirker folks oppfattelse av et simulert kontormiljø uten at deltakerne var oppmerksomme på at plantene var en del av forsøket. De fant at planter i omgivelsene positivt økte deltakernes vurdering av hvor attraktivt rommet var. Spørsmålet er om vi ubeviste velger å bruke planter innendørs. Først skal vi se på en enkel situasjonsbeskrivelse fra utstillingsmessen Expo 2000, en messe innen helse, miljø og sikkerhet. Vi telte opp hvor mange av 107 utstillere som brukte planter som en del av deres utstilling. Her er hva vi fant: Antall Prosent (%) Levende grønne planter 11 10,3 10

11 Levende blomstrende planter 10 9,3 Både levende grønne og blomstrende planter 8 7,5 Kunstige grønne planter 9 8,4 Kunstige grønne og blomstrende planter 1 0, ,4 Fruktkurv 4 3, ,2 Hele 36% av utstillerne hadde tatt med seg enten levende eller kunstige planter. Dette var en messe som ikke hadde noe fokus på planter som virkemiddel. På spørsmål om hvorfor, for eksempel en forhandler av arbeidsklær og verneutstyr, skulle bruke planter i sin utstilling, var svaret at det var naturlig og et greit hjelpemiddel til å fylle opp et tomrom i utstillingen. Bringslimark (2007) har, ved hjelp av vitenskaplige metoder, undersøkt i hvilken grad vi bruker planter for å kompensere for mangel på vindusutsikt. I denne studien var ikke deltakerne klar over at det var effekten av planter som skulle undersøkes. Faktisk var det 5 ganger så mange planter i et kontorlokale hvis det ikke var vinduer i nærheten, og 3 ganger høyere sannsynlighet for å ha bilder av natur på veggene. Dette indikerer at vi ser ut til å kompensere for mangel på vinduer og kontakt med et utendørs miljø ved å bringe inn elementer av natur i innemiljøet. Det store spørsmålet er om det at vi kompenserer for manglende vindusutsikt ved å bringe inn planter har en psykologisk effekt. Det vil si om vi har en psykologisk effekt av å bringe inn planter i innemiljøet. I det påfølgende skal vi se nærmere på noen av de rundt 20 studiene som har undersøkt den psykologiske effekten av planter i innemiljø. Mange av disse studiene bygger på forskning relatert til effekten av natur utendørs. Denne forskningen hviler på to hovedteorier. Den første teorien er utarbeidet av ekteparet Kaplan (Kaplan og Kaplan 1989), som har studert betydning av natur for mennesker i flere tiår. Deres hovedteori er at krevende oppgaver i hverdagen gjør at vi blir mentalt slitne, vi bruker opp kapasiteten til oppmerksomheten vår og vi blir ukonsentrerte. Omgivelser med ulike kvaliteter har ulikt potensiale til å påvirke vår oppmerksomhet slik at den friskner til. De har gjennom forskning funnet at i naturen henter vi oss raskere inn igjen enn i omgivelser der naturelementer ikke dominerer. En måte å teste 11

12 Kaplans hypotese på er om planter påvirker vår konsentrasjonsevne ved for eksempel utførelse av mentale tester. I kontrast til Kaplan og Kaplan s teori, vektlegger Ulrich (Ulrich et al. 1991, positive følelser og fysiologisk stressreduksjon. I omgivelser med innslag av natur, som for eksempel planter, vil mer positive følelser bli vekket. De positive følelsene vil i følge Ulrich blokkere for mer negative tanker og følelser, som i sin tur fører til redusert stressnivå. Stress kan måles ved hjelp av blodtrykk, puls, muskelspenninger og svette i hendene. I hvilken grad innslag av natur fører til mer positive følelser måles ved hjelp av selvrapporterte spørreskjema. Både Kaplan og Ulrich er opptatt av at dette positive forholdet til natur er helt eller delvis biologisk betinget. Det vil si at gjennom en evolusjonær prosess er det selektert for individer som er tilpasset et liv i naturen. De vil derfor forklare våre positive reaksjoner på natur med at mennesket har nedarvet egenskaper som gjør at vi er tilpasset et liv med natur og naturelementer rundt oss. Spørsmålet forskerne stiller seg er om planter innendørs kan ha den samme effekten som natur ute. Forskerne har da gjerne tatt utgangspunkt i målemetoder som tester de to teoriene beskrevet ovenfor. Vi ser på Lohr et al. (1996) som eksempel. I en PC-sal uten vinduer ble forsøkspersonenes blodtrykk, reaksjonstid på en oppgave på PC n og egen opplevelse av våkenhet undersøkt. Forskerne fant at for de som hadde planter i PC-salen steg blodtrykket mindre når de utførte PC-oppgaven. Videre viste det seg at reaksjonstiden var kortere og egen konsentrasjonsevne ble evaluert mer positivt. Larsen et al. (1998) studerte produktivitet hos deltakere som gjorde en oppgave i rom med ulik mengde planter og fant at jo flere planter det var i rommet, jo mer sank produktiviteten. Dette til tross for at rom med planter ble mer positivt evaluert. Larsen et al. forklarte dette med at for mange planter kunne virke forstyrrende på konsentrasjonen. Shibata og Suzuki (2001, 2002, 2004) har gjort en rekke tester av planter under laboratorieforsøk, og funnet en svak positiv effekt på produktivitet. Imidlertid fant de ikke noen effekt på positive følelser i løpet av tiden forsøket varte. Disse studiene viser at det er vanskelig å trekke entydige slutninger. Dette kan bunne i at forsøkene er gjort på ulike måter, og at ulike design og metoder kan frembringe ulike resultater. I fremtiden vil det derfor være en fordel om flere undersøkelser blir utført som 12

13 samsvarer i forskningsdesign og mål på psykologisk effekt av planter. Da kan man i større grad etterprøve andre forsøk og man kan med større sikkerhet si om planter i innemiljø virkelig har en ønsket psykologisk effekt. Formålet med mange av disse studiene har vært å etterlikne eller simulere en vanlig kontorarbeidsplass. En utfordring med denne type studier er at deltakerne er i rommet med planter i bare kort tid slik at en ikke får en langtidseffekt og situasjonen vil være konstruert i forhold til en vanlig arbeidsplass. Vi har nevnt at de positive resultatene i studien til Fjeld et al. (1998) - i form av nedgang i klagegrad på egne helsesymptomer - kan forklares ved endret luftkvalitet. Dette er en studie som er gjort i et reelt kontormiljø og over lang tid. Vi kan ikke se bort i fra at plantene også har påvirket opplevelsen av det visuelle inntrykket av kontorene og som igjen påvirker deltakerne til å svare mer positivt på spørsmålene knyttet til helseplager på spørreskjemaet. Imidlertid kan en argumentere med at deltakerne over tid blir vant til plantene i forsøket slik at dette ikke lenger påvirker svaret deres. Et spørsmål som Fjeld et al. (1998) diskuterer er at det er vanskelig å gjøre denne type studier uten at deltakerne er klar over at det er plantene som er gjenstand for studien. Positiv oppmerksomhet rundt plantene i en studie kan påvirke hvordan forsøkspersonene svarer. Bringslimark et al. (2007) gjorde en undersøkelse i et arbeidsmiljø der 385 deltakere svarte på et omfattende spørreskjema. I denne studien ble det benyttet planter som allerede var tilstedet på arbeidsplassen og deltakerne var ikke informert om at det var effekten av plantene som var gjenstand for studien. Resultatene indikerte at det var en sammenheng mellom antall planter nær arbeidspulten og redusert sykefravær og økt produktivitet. I undersøkelsen ble det også kontrollert for andre faktorer i arbeidsmiljøet som kan påvirke resultatet. Etter å ha kontrollert for alder, kjønn, fysiske og psykososiale faktorer i arbeidsmiljøet, var det fortsatt en sammenheng mellom sykefravær og produktivitet og mengden av planter i nærheten av pulten. Det er viktig å være klar over at denne type studier bare peker på at det er en sammenheng mellom planter og sykefravær eller produktivitet, og ikke om det er plantene i seg selv som er årsaken til dette. Selv om sammenhengen mellom planter og sykefravær eller produktivitet var svake, kan plantenes være av praktisk nytte når en aggregerer betydningen for mange ansatte og et lengre tidsrom. Et par studier har undersøkt om planter i innemiljøet kan påvirke vår toleranse for smerte. Lohr og Pearson-Mims (2000) utførte sin studie i et vanlig rom, mens Park et al. (2004) 13