K 2009/18 Referat fra møte i Kontaktutvalget

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "K 2009/18 Referat fra møte i Kontaktutvalget 2009 02 17"

Transkript

1 Oppdatert: BIBSYS kontaktutvalg Referat Sted: Telefonmøte Dato: Torsdag 23 april 2009 Tid: 10:30 10:55 Møteleder: Surur Taso Referent: Ragnhild H Rohde Til stede: Ingar Lomheim NTNU, Hilde Høgås NB, Sigbjørn Hernes HiL. Fra BIBSYS: Surur Taso, Ragnhild H Rohde (referent) Forfall: Helge Salvesen UiTø, Svend Erik Svendsen UiO K 2009/18 Referat fra møte i Kontaktutvalget Referatet er utsendt tidligere. Vedtak: Referatet godkjennes K 2009/19 Referat fra styremøte Referatet var sendt tidligere. Det var ingen kommentarer til referatet. K 2009/20 Sakliste styremøte /30. Saklisten var sendt tidligere. Det var ingen kommentarer til saklisten. 1

2 K 2009/21 Kontaktutvalget Oppfølging av vedtak S2009/14 (sak S 2009/29) samt S 2009/28 som bakgrunnsmateriale. Kommentarer: - Ingen kommentarer til endringsforslagene om Kontaktutvalget. Konsortiet og styre bør etter at styringsformen etableres, vurdere om et slikt utvalg skal bestå med tanke på at økonomiske og strategiske spørsmål kan håndteres av styret. Unødvendig at samme saker behandles av to instanser. - Utvalget bør vurderes faset ut etterhvert, men dette krever vedtektsendringer. - Det står formulert at Store bidragsytere skal ha flertall. Det bør være bidragene og kompetansen som er nødvendig for arbeidet i gruppen som bør vektlegges, ikke hvem medlemmet representerer. - Unødvendig byråkratisering bør unngås; dette skal være et rådgivende organ. K 2009/22 Regnskap 1. Kvartal 2009 Sakspapir var sendt tidligere. (S 2009/30). Taso orienterte om arbeidet og prioriteringer for 1 kvartal. Ingen kommentarer til Regnskap 1 kvartal K 2009/23 Orienteringssaker a) Søknad Kunnskapsdepartementet om midler for 2010 samt rapport Taso orienterte om grunnlaget for søknaden. Utvalget hadde ingen kommentarer. b) Høringsuttalelser Behovsanalysen Kommentarer: - Oppfølging av behovsanalysen er viktig - Det må avklares hvilken rolle systemet skal ha i fremtiden - Det bør utredes hvordan andre land ser på biblioteksystemenes fremtid, samt søke råd i andre land som har erfaring med bytte av system. Brukere bør involveres i dette arbeidet. Dette er viktigere enn å lage kravspesifikasjoner for systemer som oppfyller dagens behov. - Det internasjonale markedet for kommersielle integrerte biblioteksystem synes å være lite. Hva kommer det av? Er behovet avtakende? Hvorfor skal vi satse svære ressurser i en slik 2

3 retning når andre ikke finner behov? - Brukermedvirkning må bli vektlagt i det videre arbeidet - Det er gjort grundig arbeid med forberedelse av saken som gir styret et godt beslutningsgrunnlag. K-2009/24 Eventuelt Ingen eventueltsaker. 3

4 Saksdokument Oppdatert: Til styremøte /30 S-2009/26 Handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009 Handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009 og informasjonsplan for arbeidet med fornyelse følger vedlagt. Forslag til vedtak: Styret godkjenner forslaget til handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009 og informasjonsplan for arbeidet med fornyelse, med de endringer som ble gjort i møtet. 1

5 BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009 BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i

6 BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009 Innledning Et av satsningsområdene for BIBSYS i 2009 er bedre kommunikasjon og samhandling med brukerinstitusjonene. Dette innebærer en bedre struktur og målrettet informasjon til våre brukere. Tilbakemeldinger fra våre brukerinstitusjoner (brukes som felles betegnelse for institusjoner og deres bibliotek) viser at BIBSYS hittil i for liten grad har jobbet aktivt med informasjon. I tråd med dette vedtok BIBSYS styre at det var nødvendig med en handlingsplan. Dette markerer et viktig skritt videre i BIBSYS informasjonsarbeid. Dette er bl.a. viktig med tanke på prosessen som pågår rundt Behovsanalysen og det arbeidet dette vil medføre. Mål Handlingsplanen skal sikre at våre brukerinstitusjoner får informasjon om BIBSYS virksomhet til rett tid, på en tydelig og god måte. Den skal sikre helhet og sammenheng i BIBSYS informasjons- og kommunikasjonsarbeid. Handlingsplanen skal brukes som et virkemiddel for å sikre at BIBSYS når sine overordnede mål om samarbeids- og integrasjonsløsninger mellom institusjonene. BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009 bygger på prinsipper for kommunikasjonsarbeidet i staten. Forslag til ny statlig kommunikasjonspolitikk blir sendt på offentlig høring i løpet av vinteren/våren 2009, og vil gi retningslinjer for utforming av BIBSYS informasjonsstrategi for Kommunikasjonsarbeidet skal være preget av åpenhet rundt prosessene, og bygge på de fem hovedprinsippene for offentlig informasjon: Kommunikasjonsprinsippet: Kommunikasjonsprinsippet innebærer at all informasjon i størst mulig grad tar hensyn til både avsender og mottakers behov. / Dette betyr at BIBSYS skal bygge gode relasjoner og tilrettelegge for en aktiv dialog med brukergrupper, institusjoner og nøkkelpersoner innen UH-sektoren. BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i

7 Prinsippet om aktiv informasjon: Staten skal drive aktiv informasjonsvirksomhet, og plikt og rettighetsinformasjon skal prioriteres. / Dette betyr at BIBSYS skal ta initiativ i god tid og sørge for at alle berørte grupper får den informasjon de behøver. Helhetsprinsippet: Helhetsprinsippet betyr at all informasjon som gis fra et statlig organ i størst mulig grad skal samordnes, slik at den fremstår som helhetlig for mottakeren. / Det skal være enkelt for brukere å finne informasjon fra BIBSYS. Denne skal også vise til relevant informasjon fra andre, for eksempel Kunnskapsdepartementet. Linjeprinsippet: Linjeprinsippet betyr at hvert enkelt departement og hver etat er ansvarlig for informasjonsvirksomheten innenfor sine fagområder. / Den som har ansvar for tiltak og resultater i BIBSYS, har også hovedansvar for å vurdere og planlegge informasjonstiltakene. Prinsippet om informasjon som lederansvar: Prinsippet om informasjon som lederansvar betyr at det først og fremst er et lederansvar å virkeliggjøre statens informasjonspolitikk i forvaltningen, og den enkelte leder må identifisere seg med dette ansvaret. / Kommunikasjon er et styringsredskap som BIBSYS ledelse har det overordnede ansvar for. Innhold i handlingsplanen BIBSYS handlingsplan skal strukturere brukerkontakt og bidra til mer åpenhet overfor sektoren. For å sikre god kommunikasjon med våre brukerinstitusjoner må en sikre god informasjon internt i organisasjon, slik at man oppnår effektivitet. BIBSYS vil derfor jobbe med kommunikasjon både eksternt mot institusjonene og internt mot egne ansatte. BIBSYS visjon om å gjøre kunnskap tilgjengelig, og BIBSYS overordnede mål om samarbeids- og integrasjonsløsninger mellom institusjonene kan best synliggjøres gjennom aktivt og offensivt informasjonsarbeid. Eksternt skal våre satsningsområder synliggjøres ved offensiv satsning på informasjon og profilering. Internt vil godt informasjonsarbeid bidra til samling om felles mål og økt forståelse for virksomhetens rolle og virksomhet. Troverdighet, åpenhet, respekt og mot skal være nøkkelord i vår handlingsplan. BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i

8 BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i

9 / 2009 Ekstern kommunikasjon Mål For vår eksterne kommunikasjon er målet å oppnå vedvarende dialog med BIBSYS - bibliotekene for å sikre brukermedvirkning i utvikling og tilpassing av våre produkter og tjenester. Kontinuerlig informasjon om endringer og oppdatering av våre produkter og tjenester vil også stå sentralt. Målgrupper Hovedmålgruppen for ekstern informasjon er ansatte ved våre eksisterende brukerinstitusjoner samt potensielle brukere. Virkemidler Kundebesøk: vi er allerede i gang med dialogmøter og besøksplan for 2009 er allerede etablert. Direkte kommunikasjon: definerte e-postlister for informasjon rettet direkte til spesifiserte målgrupper. BIBSYS - nytt: informasjonsbladet er endret både i design og innhold etter at vi gjennomførte en leserundersøkelse i Vi vil ha en kontinuerlig evaluering av bladet med bakgrunn i tilbakemeldinger fra leserne. Ny grafisk profil: skal øke synlighet og vise en mer moderne og effektiv organisasjon. Deltakelse på faglige arrangement: vi vil delta både som utstiller og deltaker for å fremme dialogen med våre brukere og andre sentrale aktører innen biblioteksektoren. BIBSYS nettsted: nettstedet har pr fått ny struktur og brukerdefinert inngang i form av nytt grensesnitt. Dette er gjort for å øke bruken av nettstedet som informasjonskanal og for å bidra til aktiv kommunikasjon med våre brukerinstitusjoner. Vi vil bruke diverse systemer for å måle effekter av tiltak og implementering av nyheter fra BIBSYS. Workshops: i arbeidet med å utvikle våre produkter og tjenester ønsker vi økt fokus på deltagelse og inviterer BIBSYS - institusjoner til arbeidsmøter med tett dialog. Brukerundersøkelser: vil benyttes for å fange opp trender og endringer. Dette vil bli benyttet i prosessen med å evaluere mulige forbedringstiltak. Konsortier: skal sikre økt brukermedvirkning i videre arbeid innenfor de forskjellige produktområdene vi tilbyr. For større prosjekter vil BIBSYS utarbeide egne informasjonsplaner (for eksempel Behovsanalysen). Informasjonsarbeidet skal bidra til å styrke forholdet mellom BIBSYS og UH - sektoren og Nasjonalbiblioteket, samt andre (for eksempel ABM-utvikling) og andre interessenter. Informasjonen skal presenteres i ny profil som gjenspeiler en mer moderne organisasjon. BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i

10 / 2009 Intern kommunikasjon Mål I 2009 er fokus på og forståelse for våre brukerinstitusjoners behov målet for intern kommunikasjon. Vi ønsker også å synliggjøre den interne ansvarsfordelingen slik at den kan bidra til større engasjement og stolthet blant ansatte. Målgrupper Hovedmålgruppen for intern informasjon er alle ansatte i BIBSYS. Virkemidler Interne informasjonskanaler: skal koordineres og formidle overordnede mål og strategier så vel som konkrete planer. Interne møter: skal bidra til en bevisstgjøring rundt formål og oppgaver, og skape trivsel og motivasjon blant ansatte. Fagseminarer: skal bidra til faglig utvikling og bevisstgjøre ansatte på sin rolle både overfor våre samarbeidspartnere og internt samarbeid. Ny grafisk profil: skal øke synlighet og vise en mer moderne og effektiv organisasjon. Ta i bruk et system for oppfølging av brukerinstitusjoner (CRM - Customer Relationship Management): det planlegges innføring av CRM som skal forbedre effektivitet og oversikt ved kontakt med brukerinstitusjoner. Arbeidsmetodikk: bevissthet rundt valg av arbeidsmetodikk (pr.2009 benyttes scrum - metodikken) som ivaretar muligheten for raskere omprioriteringer av ressurser og midler. Bevisst strategi for kompetansebygging blant ansatte: vi ønsker å opprettholde høy kompetanse på våre medarbeidere og vil sørge for aktiv deltagelse både på interne og eksterne arrangement. Kompetansenivåer kartlegges og fremtidige behov avdekkes kontinuerlig i forbindelse med medarbeidersamtaler. Etablere interne rutiner: for å gi en tydelig ansvarsfordeling og kontinuerlig evaluere arbeidsprosesser og rutiner. BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i

11 BIBSYS grafiske profil BIBSYS grafiske profil skal bidra til å identifisere BIBSYS og benyttes ved enhver form for informasjon, eksternt og internt. Denne ble implementert i starten på 2009, og ble lansert på Brukermøtet i Fredrikstad i mars. LOGO: MØNSTER: BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i

12 FARGEPALETT: BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i

13 Informasjonsplan for arbeidet med fornyelse For å beskrive blant annet hvilke framtidige tjenester UH-sektoren vil ha behov for fra bibliotekene i de kommende år, satte BIBSYS styre ned en gruppe for å levere en behovsanalyse som innspill til styrets videre arbeid med fornyelse. Arbeidsgruppen utarbeidet en rapport som ble sendt på høring med frist for høringsuttalelse den 15. mars Høringsuttalelsene er innkommet, og arbeidet med fornyelse går videre i henhold til plan. Med utgangspunkt i ønske om størst mulig åpenhet om prosessen rundt det videre arbeidet med fornyelse, har BIBSYS utarbeidet en informasjonsplan. Med denne som bakgrunn skal BIBSYS sørge for at alle berørte parter har tilgang til oppdatert og relevant informasjon om fremdrift for arbeidet mht. videre oppfølging av rapporten og en eventuell anskaffelse av et nytt biblioteksystem. Informasjonen vil bli gitt gjennom de kanaler BIBSYS bruker til informasjon: web-sidene bibsys.no, e-poster og i BIBSYS nytt. BIBSYS styre har som et ledd i arbeidet med fornyelsen vedtatt en tentativ plan for anskaffelse av et nytt biblioteksystem. Denne danner grunnlaget for utarbeidelse av tidsplanen for informasjonsflyten. Styringsgruppen for Biblioteksystemkonsortiet vil være en aktiv deltaker i arbeidet med RFI-2 og RFP. Tentativ tidsplan Tidsangivelsene i den vedtatte tentative planen fra og med uke 18 er som følger *: Uke 18-20: Konsortium for Biblioteksystemet opprettes i styremøte i uke 18, med videre oppfølging i uke 19. Uke 20-26: Konsortiet dras raskt inn i anskaffelsesprosessen. Konsortiet må vurdere om arbeidsgrupper skal delta i prosessen. Disse må i så fall raskt etableres. Det gjennomføres flere arbeidsmøter sammen med BIBSYS i løpet av denne perioden. Bearbeiding svar RFI-1. Utarbeiding RFI-2 RFI-2 sendes ut til leverandørene Svarfrist: Uke 36-50: Bearbeiding av RFI-2. Utarbeiding av RFP RFP sendes leverandørene Svarfrist: *For fullstendig og detaljert beskrivelse av tentativ plan for anskaffelse av nytt biblioteksystem, se Behovsanalyse på bibsys.no. Tentativ tidsplan og de tidsangivelser som er gitt der vil kunne bli endret i det videre arbeidet. Informasjonsplan

14 Informasjonsplan 2009: Informasjonsplanen for fornyelsesprosessen bygger på tentativ plan for anskaffelse av et nytt biblioteksystem. Angitte tidspunkt for utsendelse av informasjon vil kunne bli endret på grunn av endringer i fremdriften eller planene for arbeidet. Informasjonsplanen vil derfor bli oppdatert jevnlig mht dette. Mål: BIBSYS skal gi god, oppdatert og relevant informasjon om anskaffelsesprosessen av nytt biblioteksystem og arbeidet generelt rundt oppfølging av behovsanalysen. Målgrupper: All informasjon går eksternt til både ledere ved institusjonene, bibliotekledere og ansatte ved bibliotekene. I tillegg orienteres alle ansatte i BIBSYS. Kanaler: Informasjonen blir gitt i form av e-poster og publisering på bibsys.no. Informasjon som er tilgjengelig ved tidspunkt for utgivelser av BIBSYS - nytt, vil også bli publisert her. Tidsplan: Uke 18-21: Informasjon om konsortieorganisering og forslag til styringsorganer og foreslått representasjon publiseres på bibsys.no, samt sendes ut på e-postlister. Endelig sammensetning av styringsgruppen for Biblioteksystemkonsortiet sendes ut på e-postlister til bibliotekene samt publiseres på bibsys.no Uke 20-26: Orientering angående svar på RFI-1 sendes ut som e-poster og publiseres på bibsys.no Informasjon fra konsortiet angående eventuell opprettelse av arbeidsgrupper sendes ut som e-post og publiseres på bibsys.no umiddelbart etter vedtak. Referat fra styringsgruppemøter og arbeidsgruppemøter publiseres på bibsys.no Aktivt bruk av diskusjonsforum på bibsys.no rundt viktige tema for konsortiearbeidet. Informasjonsplan

15 Uke 27: Orientering angående bearbeiding svar RFI-1 sendes ut som e-post, samt publiseres på bibsys.no Orientering om utsendelse av RFI-2 til leverandørene publiseres på bibsys.no Uke 38: Gjennomgang av svar på RFI-2 i konsortiet. Orientering angående svar på RFI-2 sendes ut som e-poster og publiseres på bibsys.no Uke 40-44: Orientering om arbeidet i konsortiet angående saksbehandling og anbefaling av svar på RFI-2. Informasjon om vedtak i styre og eventuelt forslag til nye tiltak og videre arbeid i henhold til tentativ plan, publiseres på bibsys.no, samt sendes ut på e-postlister. Orientering angående bearbeiding av RFI-2 sendes ut på e-postlister, samt publiseres på bibsys.no Uke 43-51: Orientering om utarbeiding og utsendelse av RFP publiseres på bibsys.no, samt på e- postlister Informasjonsplan

16 Saksdokument Oppdatert: Til styremøte /30 S-2009/27 Høringsuttalelser Behovsanalysen Innledning Behovsanalysen ble i samsvar med styrets vedtak i sak S-2009/09 sendt på høring , høringsbrev med liste over høringsinstanser er vedlagt. Forskerforbundet og Helsedirektoratet var falt ut av listen over høringsinstanser men fikk også tilsendt høringsbrevet. Høringsbrev med vedlegg ble også sendt pr e-post til BIBSYS deltakerbibliotek. I tillegg ble Behovsanalysen sendt til orientering og eventuelle kommentarer til Kunnskapsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Det er nå kommet inn 52 høringsuttalelser. Høringsuttalelsene er vedlagt. I høringsbrevet ble høringsinstansene bedt om å ta utgangspunkt i arbeidsgruppens konklusjoner i kap. 8.2 og generelt henvise til forslagene i Behovsanalysen. Det er med utgangspunkt i dette laget en oversikt der kommentarene er forsøkt samlet tematisk. Oversikten er vedlagt. Det gjøres oppmerksom på at siden strukturen i uttalelsene ikke nødvendigvis følger konklusjonene i rapporten, er det ikke sikkert at kommentarene samlet under hvert punkt er fullstendig. Denne oversikten må derfor sees på som et tillegg til de fullstendige høringsuttalelsene. Oppsummering av uttalelsene Svært mange uttalelser understreker viktigheten av å opprettholde og utvikle fellesskapet BIBSYS og støtter eksplisitt en videreføring av fellesløsninger. Flere høringsinstanser nevner behovet for å opprettholde den kompetanse BIBSYS har (bl.a. AHO, NTNU, UiA, UiT og MF). Når det gjelder øvrige merknader så sier mange at de støtter konklusjonene i hovedsak. Men, dette modifiseres ofte med kommentarer på sentrale punkter. Mange tar opp at bibliotekenes behov må sees i en videre sammenheng, her nevnes forskningsdokumentasjon (NVI), institusjonelle arkiv, open access, læringsstøttesystemer og fellesadministrative systemer. Av de institusjoner som viser til ett eller flere av disse systemene er bl.a. UiB, UiO, UHR, ABM, HiB, HiST. HiNT, AHO, BI, MF, HVO, HSF, HiA, HiN, Riksantikvaren, HSH og NBF. En rekke høringsinstanser (bl.a. ABM, NTNU, MF, NHH, Helsedirektoratet, Polarinstituttet, NITO, NTL og NBF) tar opp spørsmålet om utredningen gir godt nok svar på fremtidens behov eller om den i hovedsak gjenspeiler dagens behov. NTNU sier: Dessverre er ikke rapporten tydelig nok i beskrivelsen av de framtidige behov institusjonene har. en behovsanalyse må ta utgangspunkt i situasjonen slik den sannsynligvis vil være fem til ti år frem i tid. 1

17 En rekke høringsinstanser (bl.a. UiA, HiA, HiB, HiM, HiST og Sirius) stiller spørsmål vedrørende en kommersiell løsning, for eksempel med utgangspunkt i forventet økonomi, hvilket tilbud som gis osv. NBF viser til behovet for en komponentbasert løsning. Noen høringsinstanser (bl.a. UiB, UiA, BI, HiBU, HiM, HiB, Sirius og UHR) støtter behovet for et kommersielt system, men ber om at endelig beslutning først tas etter at en RFI er klar. Noen høringsinstanser (bl.a. BI, HiBU, HiF, NBF og UHR) tar opp spørsmålet om en skal ha en felles katalog (som i dag) eller en samkatalog. Spesielt NB og KKD viser til Nasjonalbibliotekets særskilte behov. Behovet for å dekke flere medietyper i et nytt system understrekes av NB og NBF. Flere høringsinstanser (bl.a. NTNU, UiA, HiST, Statistisk sentralbyrå og ABM) viser til betydningen av å bruke åpen kildekode i offentlig sektor. NTNU uttrykker det slik For NTNU er det viktig at systemene støtter kravene listet i kapitel 5 i rapporten og anbefaling om bruk av åpne standarder og åpen kildekode for programvare innen offentlig sektor. Problemstillingen hyllevare eller egenutvikling blir i denne sammenhengen av mindre betydning. Mange høringsinstanser (bl.a. NB, NTNU, UiA, HiB, HiM, AHO, MF, HiST, HiA og ABM) påpeker behovet for at bibliotekene får fullgode tjenester i tiden frem til ny løsning er på plass. Fremtidig styringsmodell kommenteres på flere punkter. Mange (bl.a. UiO, UiT, UiA, HiM, HiB, HiA, AHO og Betanien) viser til at en her må ta hensyn til mangfoldet av bibliotek. Forslaget til styringsstruktur er av mange trolig blitt lest samtidig som en er kjent med styrets arbeid med retningslinjer for konsortier og strukturen oppfattes derfor først og fremst som uklar. NB påpeker at forslaget i utredningen om en faglig gruppe mellom styret og direktøren kan gi et uheldig ekstra ledd, og at de foreslår at det ikke oppnevnes en slik gruppe. Flere høringsinstanser (bl.a. UiO, UHR, BI, HiA, HiBU og BF) ber om at styringsmodellen evalueres etter at anskaffelsesprosessen er ferdig. De høringsinstanser som kommenterer økonomien ber om at det ikke må medføre store endringer, dvs kostnadene må ikke øke (bl.a. UiA, UHR, HiB, HiST, HiM, HiN, Betanien, MF, Diakonhjemmet, NHH, Forskerforbundet, og HVO). Direktøren har tidligere kommentert Behovsanalysen i saksfremlegget til styret i sak S-2009/03 (vedlagt). Oppfølging Direktøren finner at kommentarene til Behovsanalysen viser at det arbeidet som allerede har startet med oppfølging av behovsanalysen må fortsette. Det er naturlig å oppsummere hovedlinjene i dette i lys av høringene til behovsanalysen. Det er laget en tentativ tidsplan, vedtatt på forrige styremøte (S-2009/18) og denne er lagt til grunn for arbeidet. Mer om oppfølgingen er gitt i sak S-2009/33 b). I samsvar med tidsplanen er det sendt ut en foreløpig RFI forespørsel (kalt Call for Interest) til 7 større internasjonale leverandører (se sak S-2009/33 b)). I tillegg til at resultatene av denne vil være en god hjelp i utarbeidelsen av en fullstendig RFI, regner vi med at den vil kunne gi et første innblikk i 2

18 spørsmålene rundt fremtidens behov, bruk av kommersielle løsninger, mulighetene til fortsatt å ha en felles katalog med mer. Spørsmålet om støtte for flere medietyper er ikke kommet klart frem i den foreløpige RFI, men vil bli tatt opp med de leverandører vi kommer i dialog med og tatt inn i en mer fullstendig RFI. Spørsmålet om opprettholdelse av BIBSYS kompetanse vil bli tatt opp i sammenheng med analysen av BIBSYS behov for omstillingstiltak (kfr styrets vedtak i sak S-2009/17). En regner med å ta opp denne saken på styremøtet i juni. Det er et klart behov for å få på plass en god styringsmodell for det videre arbeidet. Her står igjen konsortiemodellen for Biblioteksystemet sentralt. De vedtatte retningslinjene må vurderes i lys av høringsuttalelsene, samtidig må en se på funksjonen til kontaktutvalget. Det vises til egne saker om dette, S-2009/28 og S-2009/29. Det vil være svært viktig raskt å få oppnevnt styringsgruppen for Biblioteksystemkonsortiet, denne vil være helt sentral i arbeidet med å følge opp resultatet av Behovsanalysen og høringen på et mer detaljert nivå. For eksempel vil det være naturlig at det videre arbeidet rundt konkretisering av fremtidens behov skjer i nært samarbeid med denne gruppen. Mange høringsuttalelser er klar på at de må ha fullgode tjenester fra BIBSYS i tiden frem til nytt system er i drift. I år har BIBSYS brukt en del midler på ASK 2 og registreringsklienten. På brukermøtet i Fredrikstad ble disse presentert og responsen var god. Inneværende års budsjett setter grenser for hvor mye arbeid vi får gjort utover det som ble presentert. På neste års budsjett vil det imidlertid være naturlig å vurdere om det skal brukes noen midler for videreføring av for eksempel disse tjenestene som gir umiddelbar gevinst for bibliotekene. Det er nødvendig at Biblioteksystemet sees i en videre sammenheng i forhold til bl.a. forskningsdokumentasjon (NVI), institusjonelle arkiv, open access, læringsstøttesystemer og fellesadministrative systemer. Styret må drøfte hvordan dette best kan skje i praksis. Forslag til vedtak: Høringsuttalelsene tas til orientering og vil danne et viktig grunnlag for det videre arbeidet.. 3

19 Høringsinstanser iflg vedlagt liste Deres ref./ Your ref:--- Vår ref./our ref.: 2009/661 Dato/Date: Postadr./ 7491 Trondheim Postal addr.: NORWAY Tel: Fax: Besøksadr./ Abels gt 5 Location: Teknobyen Web: Org. nr./nb.: Saksbehandler/ Caseworker: Roy Gundersen Høring: BIBSYS Behovsanalyse BIBSYS er et nasjonalt forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet. BIBSYS er opprettet for at universiteter og høgskoler skal sikres gode og kostnadseffektive bibliotektjenester gjennom samarbeid om bibliotekfaglige fellessystemer. BIBSYS styre oppnevnte 8.april 2008 en arbeidsgruppe som skulle gjøre en analyse av hvilke fremtidige tjenester UH-sektoren vil ha behov for fra bibliotekene i de kommende år og hvilke følger dette vil ha for BIBSYS. Hovedelementene i mandatet var: Beskrive hvilke fremtidige tjenester UH-sektoren vil ha behov for fra bibliotekene i de kommende år, basert på bl.a. institusjonenes og bibliotekenes strategier og prioriteringer. Utrede hvilke behov som gis av generelle utfordringer som endringer i brukeratferd ( googlegenerasjonen ) og dreining til elektronisk / digitalisert materiale. Gjøre rede for behovet for samvirke med andre fellesadministrative systemer i sektoren og forholdet til offentlig vedtatt IT-arkitektur. Gi en kort redegjørelse for hvilke resultater tilsvarende analyser i andre land har gitt. Lage en prioritert liste over fremtidige, overordnete, behov. Arbeidsgruppen leverte sin rapport 5. desember Rapporten er vedlagt og er tilgjengelig på internett: Styret finner at Behovsanalysen og de synspunkter BIBSYS deltakerinstitusjoner har på denne vil danne et vesentlig grunnlag for å gjøre BIBSYS i stand til å kunne yte gode tjenester i årene som kommer. Rapporten fra arbeidsgruppen sendes med dette til høring til berørte parter. BIBSYS styre ber om tilbakemeldinger på vurderingene og konklusjonene i rapporten. I tillegg til mer generelle kommentarer ber BIBSYS styre om at høringsinstansene tar utgangspunkt i arbeidsgruppens konklusjoner som er gitt i kapittel 8.2 (side 24) i rapporten. Vi ber om at det i kommentarene refereres til de enkelte forslag fra arbeidsgruppen.

20

21 Høringsinstanser -Behovsanalysen BIBSYS deltagerinstitusjoner Aker universitetssykehus Akershus universitetssykehus HF Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Betanien diakonale høgskole Bioforsk Plantehelse Chr. Michelsens institutt Departementenes servicesenter Det teologiske Menighetsfakultet Diakonhjemmet Høgskole og Sykehus Dronning Mauds Minne Høgskole Fiskeridirektoratet Forsvarets forskningsinstitutt Forsvarets høgskole Glomdalsmuseet Handelshøyskolen BI Haraldsplass diakonale høgskole Helse Fonna HF Helse Nordmøre og Romsdal HF Molde sjukehus HL senteret Husbanken Høgskolen Diakonova Høgskolen i Akershus Høgskolen i Bergen Høgskolen i Bodø Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Finnmark. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Harstad Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Molde Høgskolen i Narvik Høgskolen i Nesna Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Oslo Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Telemark Høgskolen i Tromsø Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Østfold Høgskolen i Ålesund

22 Høgskolen Stord/Haugesund Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskulen i Volda Institutt for energiteknikk Institutt for Journalistikk Kompetansesentrene Bredtvet og Torshov Kriminalomsorgens utdanningssenter Lillegården kompetansesenter Lovisenberg diakonale høgskole Maihaugen MATFORSK Misjonshøgskolen Møller kompetansesenter Nasjonalbiblioteket Nasjonalt folkehelseinstitutt NIFU STEP NINA NLA Høgskolene Norges Bank Norges Forskningsråd Norges Handelshøyskole Norges idrettshøgskole Norges Informasjonsteknologiske Høgskole Norges teknisk-naturvitenskaplige Universitetet - NTNU Norges veterinærhøgskole Norsk barnebokinstitutt Norsk Folkemuseum Norsk Lærerakademi Norsk Oljemuseum Norsk Polarinstitutt Norsk skogfinsk museum Norsk Treteknisk Institutt Nynorsk kultursentrum Politihøgskolen Radiumhospitalet Regionsenter for barn og unges psykiske helse Øst og Sør Riksantikvaren Samisk Høgskole Samisk spesialbibliotek SINTEF SINTEF Byggforsk SINTEF Energiforskning SINTEF Helse Skog og landskap Sosial og helsedirektoratet Statens institutt for rusmiddelforskning Statistisk sentralbyrå

23 Statped Vest Stavanger Museum Stavanger Universitetssjukehus Sykehuset Asker og Bærum HF Sykehuset Buskerud HF Sørlandet sykehus HF Ullevål universitetssykehus Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Universitetssenteret på Svalbard AS Andre ABM-utvikling Akademikerne Bibliotekarforbundet Fiskeri- og kystdepartementet Landsorganisasjonen i Norge Norges Ingeniør - og teknologiorganisasjon NITO Norsk bibliotekforening Norsk fagbibliotekforening Norsk studentunion Norsk tjenestemannslag Universitets og høgskolerådet Yrkesorganisasjonenes sentralforbund YS

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34 BIBSYS v/roy Gundersen 7491 TRONDHEIM Oslo, 15. mars 2009 Høringssvar : BIBSYS - behovsanalyserapporten BF har med interesse lest den foreliggende rapporten om behovet for en fornyelse/erstatter av UH-sektorens biblioteksystem BIBSYS. BF er positiv til at sektoren selv tar initiativ til å få på plass et tidsmessig og kostnadseffektivt biblioteksystem basert på analyser av framtidige behov. BF forutsetter at et nytt system vil bygge videre på fellesløsninger for små og store fagbibliotek og en bedre integrering mot andre administrative datasystemer i sektoren. En fortsatt positiv utvikling for sektoren vil være avhengig av gode fellesløsninger. BF støtter derfor arbeidsgruppas anbefaling om at man fortsatt skal ha et sett felles grunnleggende tjenester for BIBSYS-bibliotekene. Uten slike løsninger er BF bekymret for at ressursene i for stor grad blir bundet opp i teknisk drift i stedet for et tydelig brukerfokus og publikumstjenester. Fra BFs synsvinkel er det også sentralt at et nytt system skal samspille godt med andre løsninger og systemer både utenfor og internt i sektoren. Styring og organisering av slike prosesser er viktig, og BF forutsetter at man i prosessen videre fokuserer på personalets kompetanse-, og opplæringsbehov. Som det fremgår av arbeidsgruppa innstilling vil anskaffelse av et nytt system innebære en vesentlig omstilling både for bibliotekene og BIBSYS, og dermed berøre svært mange ansatte i UH-sektoren. BF finner det selvfølgelig at representanter for berørte fagforeninger trekkes med og synliggjøres i arbeidet videre. Tydelig involvering av ansatte og ansatterepresentanter vil være nødvendig for å sikre en rask og smidig overgang til et nytt system. Med vennlig hilsen BIBLIOTEKASRFORBUNDET Monica Deildok forbundslelder Lakkegata 21 Telefon: E-post: Bank: Oslo Telefaks: Org.nr.:

35 BIBSYS har åpnet for høringsuttalelser fra alle på behovsanalyserapporten som ble bestilt av BIBSYS Styre, og som ble avlevert fra arbeidsgruppen 8. desember. Vi i Bibliotek-Systemer As ønsker å komme med en høringsuttalelse. I Norge har vi siden 1999 hatt en unikt samarbeid mellom norske leverandører av biblioteksystem. Samarbeidet omfatter i dag 8 leverandører og institusjoner tilknyttet bruk av IT-løsninger i norske bibliotek. Dette samarbeidet har ført til at vi i dag har konkrete standarder som brukes til systemuavhengig kommunikasjon og dataflyt mellom alle bibliotek i Norge. BIBSYS er og har vært en aktiv deltaker i utvikling og implementasjon av disse løsningene. Da dette samarbeidet og de felles løsningene vi har utviklet sammen ikke er nevnt i den aktuelle behovsanalyserapporten, mener vi i det er viktig å gjøre oppmerksom på dette samarbeidet og viktigheten av at det blir fulgt opp også i framtiden. Løsningene omfatter bl.a.: - "Biblioteknummer". En løsning basert på Nasjonalibibliotekets Base Bibliotek. Dette medfører at alle bibliotek har samme identifikasjon med nummer og passord i alle bibliotek. Dette letter arbeid med fjernlån. Dette brukes hver dag av utallige bibliotekarer mot bl.a. BIBSYS. En manglende støtte for dette ville føre til en tyngere hverdag for mange bibliotekarer. - NILL. En standard for utveksling av katalogdata, lånerinformasjon og status på fjernlån/innlån. Denne standarden er i dag i bruk i de aller fleste bibliotek, også BIBSYS. Daglig sendes det over 1000 meldinger i dette formatet. - Nasjonalt lånekort. Dette er en løsning som i dag omfatter ca. 325,000 lånekort, hvorav mange er tilknyttet BIBSYS. Gjennom arbeidet i NorZIG har det blitt etablert norske profiler og standarder for internasjonale tjenester for søking, som Z39.50, SRW, SRU. Vi forventer at BIBSYS fortsetter å spille aktiv rolle i det norske biblioteksamarbeidet, og at dette blir vektlagt i evt. valg av nytt husholdningssystem. Dette innebærer støtte for eksisterende nasjonale standarder, og implementering av framtidige standarder som Biblioteksystemleverandørene i fellesskap utvikler med henblikk på økt samhandling mellom norske bibliotek. For Bibliotek-Systmer As Ola Thori Kogstad, Systemsjef

36

37

38 BIBSYS 7491 Trondheim Oslo, Høringsuttalelse - BIBSYS behovsanalyse Det teologiske Menighetsfakultet (MF) støtter rapporten på det punkt at BIBSYS må moderniseres, og at det trengs produkter og systemer som kan samvirke for at bibliotekene kan gjøre en effektiv jobb, men stiller oss kritiske til at dette kan løses kun ved kjøp av ferdig hyllevare. BIBSYS har gjennom mange år skreddersydd løsninger og moduler, som vi er redd forsvinner ved kjøp av et nytt produkt (hyllevare). Vi savner punktet i mandatet om UH-sektorens framtidige behov for tjenester og synes også at tidsperspektivet som beskrives er urealistisk. For oss er det viktig at systemene fungerer og at den kompetansen BIBSYS har opparbeidet over mange år tas vare på. Det er også nødvendig at systemene oppdateres i takt med den teknologiske utvikling. MF har brukt BIBSYS siden 1999, og systemet har tjent oss på en god måte. Vi er en liten institusjon som har hatt glede av å være en del av et stort fellesskap, ikke bare når det gjelder selve biblioteksystemet, men også nettverket av institusjoner Kommentarer til pkt. 8.2 Anbefalinger Ad 1 Dersom BIBSYS skal fungere tilfredsstillende må kvaliteten på katalogisering og indeksering holdes vedlike og utvikles. Emnegjenfinning ved bruk av emneregistre må prioriteres slik at forskere og studenter på høyere nivå kan skille ut dokumentene de trenger både presist og fullstendig. Felleskatalogen er nødvendig, og vi trenger verktøy og muligheter for samordning. Ad 2 a. Biblioteksystemet må tilrettelegges for å samvirke med andre systemer som er benyttet både i offentlige og private institusjoner når det gjelder økonomi, statistikk osv. Dessuten er det viktig med gode koblinger mellom BIBSYS, Norsk Vitenskapsindeks og Brage for å effektivisere registreringsarbeidet. b. Biblioteksystemet må eksponere informasjon slik at bibliotekenes digitale og trykte ressurser er å finne i åpne søketjenester. Ad 3 Kombinasjon av egenutvikling, anskaffelse av kommersielle produkter og systemer med åpen kildekode bør fortsette. 30 års erfaring som kompetansesenter på automatisering av bibliotek må videreføres. Vår erfaring med bruk av BIBSYS i 10 år er gode, men mulighet for dialog og rask støttetjeneste må forbedres.

39 Ad 5 Vi mener at Arbeidsgruppen går ut over sitt mandat ved å utrede dette punktet. b. Forbedringer og endringer bør skje så raskt som mulig, men 2011 synes som et urealistisk mål med tanke på bevilgninger, kravspesifikasjoner, anbudsrunder, utvikling og tilpasning, testing og opplæring m.m. som skal på plass. c. Ved endringsprosesser kreves god planlegging og informasjonsstrategi som bør følges nøye opp. Bibliotekene må informeres fortløpende for å kunne møte kommende endringer. e. Det er ikke foretatt noen beregninger av kostnader, men det antydes at midler kan hentes fra institusjonene. Vi foreslår at økte utgifter kompenseres ved større bevilgninger over statsbudsjettet både til statlige og private institusjoner. f. Forvaltning av felles bibliotekkatalog må ikke stoppe opp, men utvikles og vedlikeholdes med tanke på fremtidig drift. g. Nedbemanning er drastiske tiltak og krever seriøse analyser. Det kan lett føre til en flukt av verdifull kompetanse pga usikkerhet om egen arbeidsplass. Med vennlig hilsen For Det teologiske Menighetsfakultet Vidar L. Haanes Rektor

40 BIBSYS Abels gate Trondheim Oslo Høring BIBSYS behovsanalyse Diakonhjemmet Høgskole (DHS) takker for muligheten til å gi kommentarer til BIBSYS behovsanalyse. Det vises til brev fra BIBSYS styre vedrørende Behovsanalyse av 5. desember I høringen vil vi konsentrere oss om vurderingene og konklusjonene i analysen. DHS støtter disse anbefalingene: Felles grunnleggende tjenester for BIBSYS-bibliotekene videreutvikles. Vi stiller oss positive til mulighetene for spesialtjenester for enkeltinstitusjoner. En tjenesteorientering av BIBSYS, basert på tjenestenivåavtaler, altså at BIBSYS endrer seg til å være tjenesteleverandør fremfor systemutvikler. BIBSYS baserer sin utvikling på andre system tilgjengelig på markedet med stor internasjonal markedsandel og med gode referanser. Det er avgjørende at biblioteksystemet: er tilrettelagt for samvirke med andre systemer, gir en samlet tilgang til bibliotekets trykte og digitale ressurser baseres på nasjonale og internasjonale anbefalinger og standarder I rapporten foreslår man at styret oppnevner en faglig gruppe som skal representere systemeierne, og opptre som faglig-strategisk rådgiver for BIBSYS styre. Vi er usikre på denne gruppens mandat og funksjon i forhold til styret og kontaktutvalget. 1

41 BIBSYS styre skal så vidt vi forstår fatte vedtak om opprettelse av prosjekt for anskaffelse av nytt system. Hvilken rolle skal dette prosjektet ha i forhold til utvalgene i avsnittet over? Det haster med utskifting av system og det er derfor viktig man sikrer fremdrift slik at man kan overholde fristen som er satt til medio BIBSYS må i denne forbindelse utarbeide og distribuere en informasjonsstrategi til medlemsinstitusjonene. I tillegg til å forbereder innspill til budsjettprosessen for statsbudsjettet, må man vurdere andre mulige finansieringskilder grundig. Herunder muligheter for å skaffe midler ved å vurdere egen drift og gjennom henvendelse til institusjonene. Diakonhjemmet Høgskole støtter følgende konklusjoner: Internett og digital informasjon har ført til en kraftig vekst i informasjonsbruk som følge av økt tilgjengelighet. Brukerne foretrekker å søke selv og forventer umiddelbar tilgang. Det gjelder både de digitale kildene som bibliotekene tilbyr, men i enda større grad også øvrige kilder på nettet. Det er få som starter sine informasjonssøk på bibliotekenes nettsider og dette mener vi er bekymringsfullt og innebærer at brukerne ikke bruker kvalitetssikrede kilder i utdanning og forskning. Det er derfor avgjørende at bibliotekenes kvalitetssikrede kilder blir tilgjengelig gjennom de generelle søkemaskinene. Norge har tradisjon for fellesløsninger i bibliotek og vi ønsker å presisere at vi støtter arbeidsgruppen når de ønsker å videreutvikle denne modellen. Arbeidsgruppen anbefaler BIBSYS styre å starte arbeidet med å anskaffe et kommersielt biblioteksystem så raskt som mulig og at BIBSYS samtidig stopper utviklingsarbeidet med de produktene som skal erstattes. Institusjonenes reelle mulighet for å påvirke tjenestetilbudet fra BIBSYS må bedres. Avslutningsvis ønsker vi å presisere at det må legges opp til en modernisering av BIBSYS som ikke medfører permanente merkostnader for institusjonene. Med vennlig hilsen Harald Askeland rektor Hilde Trygstad leder bibliotek og læringssenter 2

42

43 Bibsys Deres ref.: 2009/661 Saksbehandler: TRE Vår ref.: 09/645 Dato: TRONDHEIM Bibsys - Høring - Ber om innspill - Bibsys behovsanalyse Helsedirektoratet viser til høringsbrev av 27. januar vedrørende Bibsys behovsanalyse. Det er positivt at en modernisering av Bibsys nå blir iverksatt, og at en tar utgangspunkt i endring i teknologi og brukeratferd. Helsedirektoratet har merket seg at mandatet omfatter framtidige behov i universitetsog høgskolesektoren, og at en ser bort fra framtidige behov i sektorene de over femti andre medlemsbibliotekene representerer. Vi mener behovsanalysen ville tjent på å se på behov også utenfor universitets- og høgskolesektoren. Medlemsbibliotekene i Bibsys er alle kunnskapsbedrifter, og brukeratferd er i stor grad universell. Det understøttes også av analysene i vedlegg 1. Ut fra mandatet er det derfor uklart hva som ligger i begrepet medlemsbibliotekene i analysen. Er det bibliotekene i universitets- og høgskolesektoren, eller er det alle medlemsbibliotekene i Bibsys? Helsedirektoratet velger å tolke det ut fra sistnevnte betydning. Helsedirektoratet opplever at beskrivelsen av teknologien er noe uklar, men støtter at grensesnitt mot brukere skal baseres på standard web teknologier, så sant disse følger åpne standarder som det offentlige skal bruke. De må også kunne integreres i lokale portalløsninger. For Helsedirektoratet er det viktig at teknologiske løsninger som skal brukes av personalet i biblioteket, er fleksible og kan tilpasses lokale behov. Ut fra kapittel 6.4 kan de se ut som om arbeidsgruppen ønsker å gå fra dagens løsning med felles katalog og sentral drift til samkatalog og lokal drift. Dette punktet er ikke med i anbefalingene. For Helsedirektoratet er dagens ordning med ekstern drift av systemet en fordel. Vi slutter oss til konklusjonen i kapittel 8.1, der arbeidsgruppen sier at bibliotekenes samlinger må være tilgjengelig gjennom de søkemaskinene brukerne anvender til informasjonsinnhenting. Når det gjelder grensesnittet på bibliotekenes nettsider, må det ha god funksjonalitet og være tilpasset brukernes søkemønster, men samtidig går brukerne ofte hit når de ikke har funnet ønsket informasjon via generelle søkemotorer. Helsedirektoratet «Soa_Navn» «Sse_Navn» «Sbr_Navn», tlf.: «Sbr_Tlf» Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org. nr.:

44 Det er derfor viktig å få fram styrkene ved å søke rett i kvalitetssikrede poster, med gode muligheter til å skreddersy søkene. Helsedirektoratet slutter seg til at det er viktig å basere arkitekturprinsippene på Felles IKT-arkitektur i statlig sektor, og sier oss også svært fornøyd med at arbeidsgruppen anbefaler tjenesteorientering av Bibsys. Vi har ingen innvendinger mot anbefalingene i kapittel 8.2, men understreker viktigheten av at også bibliotek utenfor universitets- og høgskolesektoren er representert i den faglige gruppen. Vennlig hilsen Bård Olesen e.f. divisjonsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk Trine Remvik hovedbibliotekar - 2 -

45 Høyring: BIBSYS Behovsanalyse Høyringsfråsegn frå Høgskulen i Volda Høgskolen Stord/Haugesund (HSH), Høgskulen i Volda (HVO) og Høgskulen i Sogn og Fjordane (HSF) viser til høyringsbrev av 27.januar 2009 og vil i fellesskap gje fylgjande kommentarar til rapporten: Generelt: HSH, HVO og HSF støttar i det store og heile arbeidsgruppa sine vurderingar av framtidige utfordringar for biblioteka i UH-sektoren. Vi ser det óg som naturleg at spørsmål vedrørande framtida for Bibsys, og om eit eventuelt nytt biblioteksystem, må stillast i denne samanhengen. Som distriktsbaserte høgskular vil vi samstundes understreke at Bibsys-systemet og Bibsys-fellesskapet har vore avgjerande for å sikre ein tilnærma lik informasjonstilgang for alle studentar og forskarar i Noreg, uansett studiestad. Det er ein demokratiserande verdi som må vidareførast og liggje som ein hovudpremiss for alt vidare utviklingsarbeid. Analysen konkluderar med at Bibsys-systemet må byttast ut med eit reint kommersielt system. HSH, HVO og HSF er ikkje like sikre på om dette er rett veg å gå. Erfaringar frå ulike administrative system i UH-sektoren er ikkje berre positive. Eksisterande fellesfunksjonar i Bibsys må i alle høve ikkje svekkast. Dersom desse ikkje er mogleg å ta vare på innafor eit kommersielt system, kan eigenutvikling framleis vere vegen å gå. Nokre einskilde merknader: HSH, HVO, HSF meiner at rapporten sine utsegner om Bibsys som organisasjon er noko unyanserte. Modellen for samarbeid bør kunne vurderast på nytt, men i ein stor organisasjon vil det alltid finnast drakampar om prioriteringar. Arbeidsgruppa slår fast at Bibsys-systemet er gammeldags og oppfyller verken funksjonelle eller tekniske behov hos medlemsbibliotekene. Også dette er for unyansert. Katalog- og fjernlånssamarbeidet i Bibsys fungerar t.d. svært godt og er viktige funksjonar i eit saumløst biblioteknorge. Vi ynskjer at konsortiemodellen skal vidareførast. Det bør ikkje vere til hinder for å utvikle Bibsys som ein sterkare tenesteytande organisasjon med klårt perspektiv på brukarbehov. Det er viktig at biblioteksystemet skal samvirke med andre system, først og fremst forskingsregistreringssystem og opne arkiv, men også andre administrative system. Vi er samde med arbeidsgruppa når det gjeld behovet for fornying av brukargrensesnitt og funksjonalitet for sluttbrukar. Det same gjeld dei umoderne katalogiseringsog utlånsmodulane.

46 Vi kan likevel ikkje utan vidare godta at Google skal setje standarden for det grensesnittet biblioteka skal tilby sine brukarar, slik arbeidsgruppa ser ut til å meine. Biblioteka si oppgåve er å skaffe tilgang, spisse søk, sortere i ei kompleks informasjonsverd, og å skaffe brukaren rett informasjon til rett tid. Gjennom ei for sterk tilnærming til enkle søkemotorar vil biblioteka kunne tape mykje av sin verdi for brukaren. Konklusjonar: HSH, HVO, HSF støttar prosessen med å skaffe universitets- og høgskulesektoren eit forbetra biblioteksystem. Vi synest ikkje tida er inne for heilt å avskrive vidareutvikling av Bibsys-systemet. Først må ein vere trygg på at det finst kommersielle alternativ som dekkjer alle dei komplekse behov og funksjonar som dagens Bibsys ivaretek. Eit nytt system må vere minst like godt som Bibsys der Bibsys er godt og klårt betre der Bibsys er dårleg. For HSH, HVO og HSF er det grunnleggjande viktig at driftsutgiftene knytt til eit nytt system ikkje må overstige dagens utgifter til Bibsys. Jakob Kjøde jr direktør Lars Havåg bibliotekleiar

47 BIBSYS 7491 Trondheim Lillestrøm Høring: BIBSYS Behovsanalyse. Høringsuttalelse fra Høgskolen i Akershus Vi viser til brev av hvor institusjonene blir bedt om å uttale seg. BIBSYS er et gammelt system som trenger en total fornyelse for å tilfredsstille kravene til dagens bibliotekbrukere. Vi slutter oss til rapportens innhold mht beskrivelse av brukeratferd og krav til system. BIBSYS er i dag et meget komplekst system som skal tilfredsstille både små og store brukergrupper. Vi mener det ikke er så opplagt å satse på et kommersielt system som behovsanalysen antyder. Det er stor usikkerhet om hvorvidt såkalt hyllevare fullt ut kan oppfylle kravene til et moderne bibliotek(samarbeids)system. BIBSYS har startet et moderniseringsarbeid og det synes å være dårlig samfunnsøkonomi å stoppe dette arbeidet nå. Vi er derfor uenige i konklusjonen i punkt 8.1 som sier at: Arbeidsgruppa anbefaler at den (anskaffelse av kommersielt system) gjennomføres så raskt som mulig og at BIBSYS samtidig stopper utviklingsarbeidet med de produktene som skal erstattes Høgskolen i Akershus mener det er helt vesentlig å beholde og videreutvikle BIBSYS som det unike samarbeidssystemet det faktisk er. Felles bibliotekbase må opprettholdes og moderniseringsarbeidet må ta vare på det beste ved dagens system samtidig som nye krav til grensesnitt og brukertilpasning ivaretas. Vi sier ja takk til funksjonaliteten som er beskrevet i punkt , og Våre brukere kan ikke være foruten felles katalog og et sømløst ILL system. Vi vil understreke første avsnitt i punkt 6.4. Samarbeidsløsninger: En av de viktigste verdiene i det eksisterende BIBSYS-samarbeidet er at brukerne i en katalog kan søke informasjon for alle bibliotekene. BIBSYS er basert på en felles katalog som deles av mange. Vi vil slutte oss til anbefalingene i 8.2 punkt 1-2 Basistjenesten må inneholde: Katalog o Bokomtaler etc o Web-Dewey Tilvekst o Kobling mot økonomisystem Utlånsmodul med ILL tjenester o Kobling mot studentregister Autentisering Samsøk (portal)

48 Integrasjon mot andre system o Norsk vitenskapsindeks o Åpne institusjonelle arkiv o Google m.v. Når det gjelder punkt 8.2 punkt 4 Fremtidig styring og organisering ser vi ikke behov for den foreslåtte faglige-strategiske rådgivningsgruppen. Vi mener denne funksjonen ivaretas best av styret selv. BIBSYS styre må selv hente råd fra ekspertise i medlemsorganisasjonene og i BIBSYS-fagmiljøet. Vi mener det er viktig å opprettholde kompetanse i BIBSYS-miljøet i Trondheim. Vi er redde for at utviklingen vil kunne gå mot større forskjeller mellom BIBSYS-bibliotekene og at bare de store institusjonene vil ha råd til omfattende skreddersøm. Det må være en nasjonal oppgave å gi lik tilgang for studenter og ansatte i UH-sektoren. Vennlig hilsen Olgunn Ransedokken Studie og forskningsdirektør Anne-Berit Gregersen Seksjonssjef bibliotek og forskningsadministrasjon

49

50

51

52

53

54

55

56 BIBSYS FI43GSKOLFN I NARVIK 7491 Trondheim Deres ref.: Vår ref.: Narvik, 2009/38/KKV/emj Høring - BIBSYS Behovsanalyse Høgskolen i Narvik var blant de første høgskolene som kom med i BIBSYS. For vårt bibliotek og for våre brukere har dette vært av stor betydning. For oss, som en liten høgskole, er det derfor et overordnet mål at det også i fremtiden finnes et felles biblioteksystem for hele UH-sektoren og at dette tar med seg de mange positive elementene i dagens BIBSYS. Vi forventer også at et nytt system minst skal ha den samme funksjonalitet og de samme grunnleggende tjenester. Vi vil langt på vei si oss enig i analysen av brukernes behov, selv om det fortsatt er mange studenter og ansatte som har behov for bibliotekets assistanse til informasjonssøking. Kommentarer til enkelte punkter i anbefalingene fra arbeidsgruppen. 2a For å drive biblioteket effektivt er det nødvendig at biblioteksystemet fungerer godt sammen med de andre administrative systemene. Dette påpekes også i UHR-rapporten Strategi, organisering og styring av de felles administrative systemene i UH-sektoren. Dette gjelder særlig systemer for innkjøp og fakturering. 2b Det må legges stor vekt på at alle bibliotekets ressurser finnes via biblioteksystemet med et enhetlig grensesnitt. Det er særlig viktig at dette gjelder for forskningsregistreringssystemet. 5a Vi er enige i at det er behov for modernisering, men er usikre på nødvendigheten av å anskaffe et helt nytt system, med de omstillings - og opplæringskostnader det vil medføre. 5d Det må legges stor vekt på å skaffe midler fra statsbudsjettet til anskaffelse og implementering. Telefon Telefaks y ) Høgskolen i Narvik Lodve Langes gate 2 Postboks NARVIK

57 5e Vi ser positivt på at BIBSYS kan skaffe midler fra egen drift, men vi anta at det vil være vanskelig å få store ekstra midler fra deltagerinstitusjonene. 6 Vi forventer at det nåværende systemet er i full drift til et nytt system er på plass. Med hilsen ^^r-l-z-- jetfil Kvalsvik Ellen Margrethe Julin administrasjonsdirektør bibliotekleder

58 Fellesadministrasjonen, Steinkjer Serviceboks 2501, 7729 Steinkjer Vår dato Vår referanse Telefon: /ag Telefaks: Saksbehandler / innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Anne Grønli / Høringsuttalelse fra Høgskolen i Nord-Trøndelag om Behovsanalyse: rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av BIBSYS styre Vi viser til brev fra BIBSYS datert 27/1, der BIBSYS styre ber om tilbakemeldinger på vurderingene og konklusjonene i rapporten fra BIBSYS deltakerinstitusjoner. Generelt Vi er enig med arbeidsgruppen i at BIBSYS trenger å moderniseres, men i hvilket omfang og i hvilken takt det skal skje, stiller vi oss mer spørrende til. Vi er en liten høgskole som bruker BIBSYS til de fleste av våre funksjoner. BIBSYS er et uvurderlig hjelpemiddel i vårt daglige arbeid, og vi er redd at en konsekvens av kravet fra arbeidsgruppen kan være at vi mister mye av det greie, praktiske verktøyet som BIBSYS er. BIBSYS har utviklet seg gradvis i samarbeid med norske bibliotek ut i fra våre brukerbehov og våre brukerkrav, og vi mener at brukermedvirkningen har vært en forutsetning for at BIBSYS har fungert så bra. Til de enkelte anbefalinger 1. Vi vil støtte punkt 1 og understreke at det er svært viktig at alle BIBSYS- bibliotekene står samlet i den videre utvikling og at vi ikke blir splittet opp i valg av systemer, slik vi har sett med ForskDok/Frida, Mime/Metalib og Brage/ diverse UB-løsninger. Det er viktig å ta vare på den funksjonaliteten BIBSYS har for institusjonene som bruker systemet: felles database, et velfungerende system for akkvisisjon, registrering, utlånsrutiner og fjernlån av trykt materiale. Rapporten legger for lite vekt på at bibliotekene fortsatt baserer mye av sin virksomhet på trykt materiale. 2. Det må hele tiden være en avveining mellom hensynet til hva som fungerer og krav til den nye teknologien. Prinsippet om at brukerinstitusjonene ikke trenger teknisk systemkompetanse er viktig å fastholde, spesielt for de små brukerinstitusjonene, som faktisk representerer en stor brukergruppe. Vi har små ressurser, både økonomisk og personalmessig, til å kunne drive utvikling selv. a) Det er viktig at biblioteksystemet skal være tilrettelagt for å samvirke med høgskolens andre system: for økonomistyring osv. b-d) Den viktigste oppgaven er som en tjeneste for fremtidens fag- og forskningsbibliotek, med fortsatt kvalitetssikrede data. Det er viktig at utviklingen av BIBSYS ses i sammenheng med utviklingen og bruken av Norsk Vitenskapsindeks og en nasjonal politikk på open access - området. Behovet for eller verdien av utveksling av bibliografiske metadata kan synes noe overdimensjonert i rapporten, slik vi ser det. Det er viktig at BIBSYS kan tilby bedre og mer avanserte søke- og gjenfinningsmåter enn en søkemotor. Den informasjon brukerne får ut ved søk i BIBSYS må også gjenspeiles av den informasjonen bibliotekene registrerer inn i basen. Det er viktig at BIBSYS gir brukeren mulighet til gode og presise søk i basen. Det behøver ikke være noen motsigelse mellom dette og at BIBSYS ressurser skal være tilgjengelig via søkemotorer.

59 5. Her mener vi arbeidsgruppen går ut over mandatet og legger føringer for BIBSYS som ikke er fundert nok. Konklusjonen kommer uten god nok argumentasjon. a) Før vedtak om anskaffelse av nytt system, må det utredes om samme funksjonalitet kan ivaretas ved å bytte ut biblioteksystemet med annet tilgjengelig system på markedet og kostnader må vurderes opp mot videreutvikling med mer. b) Vi mener at det er satt en for kort tidsramme for utskifting av system. Vi bør ikke forhaste oss. Det viktigste er kvalitet og at det er en utvikling som tjener våre behov. Vi ser positivt på at samarbeidet i BIBSYS fortsetter. Det er viktig for oss små høgskolebibliotek å få del i den nasjonale / internasjonale utviklingen på bibliotekområdet, der de større bibliotekene går foran og viser vei. Vi ser behovsanalysen som meget viktig for å kunne gi Norge et best mulig funksjonelt og moderne biblioteksystem, tilpasset den internasjonale utviklingen. Det er viktig at slike analyser følges opp jevnlig for å fange opp tendenser i tiden. Med vennlig hilsen Anne Grønli hovedbibliotekar

60 Saksbehandler: Vår dato: Deres dato: Turid Holtermann Vår ref.: Deres ref.: BIBSYS Høring vedr. BIBSYS behovsanalyse Det er enighet i fag- og forskningsbibliotekmiljøet på HiST om at BIBSYS trenger modernisering. Etter å ha lest arbeidsgruppas rapport vil vi likevel peke på den positive kraft BIBSYS som system og BIBSYS prosjektgruppe har vært for utviklingen av norske fag- og forskningsbibliotek. Ikke minst har små og mellomstore institusjoner nytt godt av dette, og det har bidratt til et bra bibliotektilbud for studenter og forskere uavhengig av hvilken institusjon man er ansatt ved. Misunnelsen fra utenlandske kolleger har til tider vært stor, fordi det i Norge har vært mulig å utvikle et nasjonalt og fullstendig integrert biblioteksystem for fag- og forskningsbiblioteksektoren. Vi savner en drøfting av forholdet mellom biblioteksystem og Norsk vitenskapsindeks. Disse sentrale tjenesteområdene må samordnes for å gi brukerne et best mulig tilbud. Dialogen mellom BIBSYS og bibliotekene må bli bedre. Vi er mange som savner referansegruppene, som ble nedlagt av BIBSYS styre. Meldingssystemet har stort forbedringspotensiale og må bli enklere og mer effektivt. Prinsippet om at bibliotekene ikke trenger å bygge opp en egen IT-kompetanse må imidlertid ligge fast. Dette er særlig viktig for små og mellomstore bibliotek, og må være det mest kostnadseffektive sett i et nasjonalt perspektiv.

61 Side 2 av 3 Vår dato: Vår ref.: Mandatet til arbeidsgruppen har bl.a. vært Komme med forslag til hvordan kontakten med institusjonene/bibliotekene bør være når en senere skal finne konkrete løsninger på de behov som fremkommer. Vi er derfor undrende til at gruppen går så konkret og bastant ut i sine anbefalinger. Kjøp av hyllevare krever store tilpasninger, både utad i forhold til brukerne våre, og innad i forhold til de forskjellige institusjoners administrative systemer. Den økonomiske situasjonen UHsektoren lever under gjør det nødvendig at modernisering evt. kjøp ikke blir vesentlig dyrere enn hva vi betaler for BIBSYS tjenester i dag. Kvalitetsnivået på BIBSYS kan ikke senkes i en overgangsperiode mens vi venter på nytt system. Vi ser det som uheldig for UH-sektoren at BIBSYS etter hvert har havnet i en konkurransesituasjon på det norske markedet med aktører som ABM-utvikling, Nasjonalbiblioteket, Nasjonal forskningsindeks, UNINETT og ExLibris. Det virker splittende og ressurskrevende at partene i Norge ikke samarbeider bedre og støtter opp om et felles mål til beste for alle parter. Vi erkjenner behovet for modernisering av BIBSYS felles grunnleggende tjenester ut fra nye utfordringer og funksjonelle behov slik de er beskrevet i kapitlene 3 og 4 i arbeidsgruppens rapport. Men vi ser det ikke som opplagt at man løser dagens problemer med å erstatte BIBSYS med kommersiell hyllevare. Vi mener at arbeidsgruppens konklusjoner her ikke er tilstrekkelig problematisert, argumentert for eller vurdert i forhold til kostnad mot nytte for BIBSYS medlemsinstitusjoner. Hva er gevinsten ved overgang til kommersiell hyllevare? Og hva vil konsekvensene være for spesielt de små og mellomstore høgskolebibliotekene? Her er det behov for en grundigere analyse. Videre savner vi en gjennomgang av hva som fungerer bra/tilfredsstillende i BIBSYS i dag, og hva som er modent for utskifting. Mener arbeidsgruppen at hele systemet skal forkastes? Vi hadde ønsket at arbeidsgruppen hadde sett nærmere på åpent kildekodesystem og på alternativer til kommersielle system. Dette er noe som mange bibliotekansatte er opptatt av og det utvikles nye biblioteksystemer som det er verd å se nærmere på.

62 Side 3 av 3 Vår dato: Vår ref.: Med få unntak består UHR-sektoren i Norge av små institusjoner med begrensede ressurser. Vi vil beklage det sterkt dersom behovet for modernisering av BIBSYS fører til at det gode bibliotekfaglige samarbeidet på tvers av institusjonsgrensene blir redusert. Vi trenger mer enn noen gang gode verktøy til å organisere og formidle kunnskapskilder, og vi har ikke økonomiske midler eller personalressurser til å utvikle disse hver for oss. Med hilsen Kari Berget Direktør Seksjon for studier, FOU og samfunnskontakt Turid Holtermann Hovedbibliotekar

63

64

65

66 / /661 Bibsys Bibsys behovsanalyse - høring Etter de nye vedtektene (fra 2007) er Bibsys nå et nasjonalt forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet. Driften er lagt til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette betyr at forholdet mellom NB og Bibsys i større grad enn tidligere bærer preg av at NB er en reell og viktig kunde, og i mindre grad en eier. Dette utgangspunktet er førende for de områdene vi ønsker å kommentere i denne høringsuttalelsen. For NB blir videreutviklingen av Bibsys i riktig strategisk retning viktig, samtidig som vi ønsker en profesjonalisering av forholdet mellom NB og Bibsys i retning en kundemodell. Vi ønsker i større grad mulighet for å kunne bestille tilpasset spesialfunksjonalitet, på samme måte som vi kjøper tjenester hos en hvilken som helst annen leverandør. For oss er det nødvendig å kunne bestille videreutvikling på områder som er spesielt viktige for vår daglige drift, for eksempel i forhold til pliktavlevering, i forhold til løsninger knyttet til vårt overordnede ansvar som produsent av nasjonal- og spesialbibliografiske produkter, og i forhold til funksjonalitet som støtter opp om utviklingen av NB Digital. Videreutvikling av Bibsys i tjenesteorientert retning virker derfor som en framtidsrettet strategi. I dagens multimediale verden er det viktig at biblioteksystemene i størst mulig grad letter og understøtter arbeidet med materiale på tvers av medietyper. Vi vil derfor understreke viktigheten av at Bibsys i sin fremtidige utviklingsstrategi vektlegger hensynet til at sentrale kundebibliotek, som for eksempel Nasjonalbiblioteket, arbeider medieuavhengig, og ikke bare med trykt og digitalt materiale. Å basere et fremtidig Bibsys på kjøp av hyllevare virker som en riktig vurdering. Vi forutsetter da at det i kravspesifikasjonen til det nye systemet er tatt hensyn til NBs behov, slik at systemet som kjøpes inn har den funksjonaliteten NB er avhengige av. Når det gjelder oppnevnelsen av en faglig gruppe knyttet an til styret, ser vi ikke helt behovet for denne. Vi frykter at en slik gruppe kan virke som et uheldig ekstra ledd mellom et profesjonelt styre som har et helhetsansvar for å videreutvikle bedriften etter bærekraftige prinsipper og en direktør som har ansvar for å lede Bibsys som organisasjon. NB vil derfor foreslå at det ikke oppnevnes en slik gruppe.

67 Tidsperspektivet som skisseres i rapporten, med en utskifting av systemet innen medio 2011, tilsier at det er nødvendig med alternative utviklingsstrategier i mellomtiden. Nasjonalbiblioteket har viktige utviklingsbehov som ikke kan legges på is helt fram til Med vennlig hilsen Roger Jøsevold Assisterende Nasjonalbibliotekar Jonny Edvardsen Avdelingsdirektør 2

68 BIBSYS 7491 Trondheim Oslo, 10. mars 2009 Vår ref.#203647/1 Deres ref. Høringssvar - BIBSYS behovsanalyse UH-sektoren er under omveltninger på mange plan. BIBSYS er et statlig forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet og er den ledende norske system- og driftsleverandør for fag- og forskningsbibliotek. For at BIBSYS skal kunne oppfylle sitt formål, er det viktig å få klarhet i hvilke framtidige tjenester sektoren vil trenge fra bibliotekene. Dette var bakgrunn for at BIBSYS Styre nedsatte en arbeidsgruppe for å utrede dette BIBSYS Behovsanalyse. NITO mener arbeidsgruppens rapport er mangelfull og ikke svarer på det som vi anser som det viktigste spørsmålet i mandatet: Arbeidsgruppen skal beskrive hvilke fremtidige tjenester UH-sektoren vil ha behov for fra bibliotekene i de kommende år, basert på blant annet institusjonenes og bibliotekenes strategier og prioriteringer. I kapittel 8.2 anbefaler arbeidsgruppen en del konkrete tiltak som griper langt inn i BIBSYS virksomhet. NITO kan ikke se at dette ligger i arbeidsgruppens mandat. Spesielt alvorlig oppleves punktene 5f og 5g. Anbefalingen i punkt 5f om at BIBSYS skal stoppe egen utvikling er tynt begrunnet ved at alternativene ikke er utredet. En kan også stille spørsmål ved om dette punktet kommer i konflikt med 5 i BIBSYS vedtekter. Når det gjelder punkt 5g, kan dette vanskelig tolkes som annet enn en nedbemanning. Dette har skapt uro og bekymring blant BIBSYS personale. Med vennlig hilsen Marit Stykket President Vigdis Trulsen Texmon Utreder NITO Lakkegata 3 Postboks 9100 Grønland 0133 Oslo Bank Organisasjonsnummer

69 Hei Her kommer høringsuttalelse til behovsanalysen, fra NKKI. Asbjørn Risan er både Bibsys-ansatt og medlem i NKKI. Han har derfor meldt seg inhabil i denne saken. Hilsen Sigrun Ask medlem, NKKI

70 BIBSYS 7491 Trondheim 11. mars 2009 Høringsuttalelse om behovsanalyse for BIBSYS Norsk komité for klassifikasjon og indeksering tar imot den generelle invitasjonen til å uttale seg om behovsanalysen. Vi vektlegger sider ved rapporten som berører emneindeksering og emnegjenfinning. Generelt vil vi kommentere at tråden mellom mandat, utredning og konklusjoner ikke er lett å følge. I Behovsanalysegruppas mandat var å beskrive hvilke tjenester som forventes av BIBSYSbibliotekene i de kommende år, bl.a. i forhold til strategier og prioriteringer i UH-sektoren og i forhold til endret brukeratferd (Google-generasjonen). Med i mandatet var å lage en prioritert liste over fremtidige, overordnete behov. Bakgrunnen for analysen er delvis Forprosjekt Modernisering, der Behovsanalysen kommenterer at: Forprosjektet omfattet blant annet en gjennomgang av sentrale arbeidsprosesser, etablering av kravtabeller og utarbeidelse av kostnadsanslag. Det viste seg i ettertid at dette arbeidet var mangelfullt forankret hos medlemsinstitusjonene. Samtidig var utgangspunktet for fornyingsarbeidet noe snevert ved at det primært behandlet modernisering av dagens biblioteksoppgaver og i mindre grad vurderte endringer i disse oppgavene. Det var derfor behov for å trekke medlemsinstitusjonene inn i fornyingsarbeidet knyttet til BIBSYS Det blir dermed innledningsvis lagt opp til en forventning om at Behovsanalysen i sin rapport skal gi en vurdering av BIBSYS i forhold til bibliotekenes behov, en vurdering som er bedre forankret hos medlemsinstitusjonene. Arbeidsgruppen viser til en del problemstillinger (s. 4) som arbeidet i gruppa har avdekket, men en konkret vurdering av BIBSYS som system mangler. Konklusjonene om å avvikle egenutviklig i BIBSYS og gå over til et kommersielt system er egentlig ikke underbygget av konkrete behov/nytte/kost-vurderinger. Rapporten legger vekt på den generelle økningen av digitale dokumenter i bibliotekene og viser til en undersøkelse (College Students Perception of Libraries and information Resources, A Report to the OCLC Membership) av 396 studenter. 89 % av alle studentenes søk starter i en søkemotor. Denne undersøkelsen understøtter bibliotekets behov for å tilby brukerne omgivelser i katalogen som er lik andre omgivelser brukeren møter på nettet, som ett grensesnitt til alle ressurser biblioteket råder over.

71 NKKI vil påpeke at den samme undersøkelsen viser at et stort flertall av studentene mente bibliotekkatalogen var best når det gjelder pålitelighet og presisjon. Vi vil tro og håpe de tar med seg disse forventningene også i fremtidige grensesnitt. BIBSYS er en felles database for bibliotek som har samlinger med ulik faglig profil. Katalogpostene deles, men emneinngangene til samlingene varierer og er mer knyttet opp til samhørighet med beslektede fagbibliotek på tvers av landegrenser. Medisinske bibliotek bruker MeSH tesaurus og NLM klassifikasjonssystem. Jus-bibliotekene bruker L-klassifikasjon og juridiske emneord. HUMORD er en tesaurus for humanistiske fag og brukes av bibliotek med fag relatert til HF-miljøer i Oslo, Bergen og Tromsø. Agrovoc brukes for landbruksfag. Flertallet av BIBSYS-bibliotekene bruker Dewey som klassifikasjonssystem. Andre bruker UDK eller CR-klassifikasjon. I tillegg finnes det lokale systemer. Generelt mener NKKI at tesauruser/emneregistre med fordel kan gjøres tilgjengelige for sluttbrukere. Mange er vant til å ferdes i andre typer databaser på nettet, som har dette. Behov for blaing (browsing), kunne med fordel vært tilføyd i punkt 6.3.1, moderne krav til søkegrensesnitt. Under punkt Personalets funksjoner, nevnes funksjon for innebygget kobling til eksterne baser for overføring av bibliografiske metadata, autoritetskontroll. Dette er funksjoner som vil virke positivt for kvalitetssikring og effektivisering av registreringen. Vi vil peke på at det allerede finnes flere emneregister/autoritetsregistre/tesauruser internt i BIBSYS database. I krav til et modernisert BIBSYS er naturlig å ta med videreutvikling, tettere integrering, og kartlegging av behov for flere felles registre, med tanke på koordinering av egne emnedata, samarbeid med andre BIBSYS-bibliotek og utveksling av emnedata i internasjonal sammenheng. NKKI er klar over at rapporten ikke kan gå i detalj på alle områder, men benytter likevel anledningen til å poengtere at vi er tjent med å stille større krav til egne katalogdata når vi ønsker å gjøre det enkelt for sluttbruker. Vi støtter ellers anbefalingen om å videreføre BIBSYS som en fellesbase, og mener det har betydning for videre samarbeid og koordinering av emnedata på et nasjonalt plan. Hilsen Norsk komité for klassifikasjon og indeksering (NKKI) Ingebjørg Rype leder Sigrun Ask medlem/saksbehandler

72 Norges Bank har mottatt BIBSYS behovsanalyse til høring, men ønsker ikke å uttale seg om rapporten. Mvh Brita Bjørken Eriksen Norges bank Biblioteket

73

74

75

76

77 1 BIBSYS 7491 TRONDHEIM Oslo, 15. mars 2009 Høringsuttalelse fra Norsk Bibliotekforening om BIBSYS behovsanalyse Vi viser til høringsbrev fra BIBSYS av 27. januar 2009 med vedlagt rapport fra BIBSYS arbeidsgruppe. Nedenfor følger Norsk Bibliotekforenings (NBF) høringsuttalelse, som er basert på et forslag utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av Anne Berit Brandvold, Arnt Dragsten, Jonas Svartberg Arntzen, Kristin Elisabeth Røijen og Unni Knutsen. Den endelige uttalelsen har vært behandlet i NBFs hovedstyre. Generelle kommentarer BIBSYS-arbeidsgruppens mandat bygger på konklusjonene i BIBSYS moderniseringsprosjekt, som ble avsluttet høsten Konklusjonen den gang var at det er behov for fornyelse av BIBSYS-systemet og bedret kommunikasjon mellom BIBSYS og medlemsbibliotekene. Vurderingene som ble gjort, baserte seg imidlertid på nåværende oppgaver og tjenester og ikke på ønsket, fremtidig funksjonalitet. Arbeidet var også dårlig forankret i medlemsbibliotekene. Det var derfor viktig at man i neste omgang ba bibliotekene spille en aktiv rolle i å identifisere hvilke fremtidige tjenester de forventer at BIBSYS bør levere. Utviklingstendensene som beskrives i rapporten vil medføre stor grad av omstilling og innovasjon for bibliotekene. Dette innebærer at det gjennomføres vesentlige endringer både i forhold til back-end og front-end i bibliotekene. Rapporten kunne etter vårt syn vært noe tydeligere i beskrivelsen av institusjonenes framtidige behov for bibliotektjenester. Utvalget har i stedet for en spisset analyse på grunnlag av mandatet, utarbeidet konklusjoner og anbefalinger som i stor grad beskriver tekniske og organisatoriske løsninger. Dette berører riktignok relevante problemstillinger, men hører kanskje hjemme i en seinere fase i arbeidet med utviklingen av et godt tjenestetilbud til UH-sektoren, eller kan løses allerede i dagens situasjon innenfor eksisterende organisasjon. Enkelte påstander i utredningen kunne etter vårt syn vært bedre begrunnet. For eksempel hoppes litt raskt over hvorfor BIBSYS er et uegnet biblioteksystem for fremtiden. Det sies mye om hva fremtidens biblioteksystem bør bestå av og hva google-generasjonen krever, men lite om hvorfor slik funksjonalitet ikke kan bygges inn i det eksisterende BIBSYS. Konklusjonene som trekkes blir derfor ikke alltid like godt forankret i rapportens hoveddel. Overgang til digitalt innhold tilgjengelig via nettbaserte tjenester, økt konkurranse fra andre aktører og nye brukervaner innebærer at behovet for informasjonstjenester fra bibliotek

78 2 endres. Samtidig ser vi et økende behov for sterkere integrasjon mellom biblioteksystemet og fellesadministrative systemer i sektoren, i tillegg til integrasjon/samhandling med kommunale bibliotektjenester. En behovsanalyse må dessuten ta utgangspunkt i situasjonen slik den sannsynligvis vil være fem til ti år fram i tid. Anbefalingene støtter etter vårt syn i for liten grad opp om en slik langsiktig planlegging. KOMMENTARER KNYTTET TIL DE ENKELTE KAPITLER 3 NYE UTFORDRINGER, ENDRET TEKNOLOGI OG BRUKERADFERD Beskrivelsen fanger opp de nyeste endringene i teknologi og brukeratferd, men ikke hvordan disse vil føre til nye behov og arbeidsmåter, På tross av intensjonen om å ta opp i seg framtidige behov, synes analysen å springe ut av dagens situasjon. Rapporten berører i mindre grad hvordan en økende mengde elektroniske dokumenter vil føre til omfattende og grunnleggende endringer for bibliotekene. Tjenester innrettet mot å gi tilgang til digital fulltekst krever helt andre bakenforliggende løsninger enn tjenester hvis primære oppgave er å holde orden på trykte medier. Hva som legges i begrepet biblioteksystem og formuleringen vanlig biblioteksystemfunksjonalitet avklares ikke i rapporten. Hadde man gått inn i en dypere analyse av hva transformasjonen mot nye medier vil innebære, ville innholdet i disse begrepene også måtte avklares. Her ligger de sentrale utfordringene i forhold til de valg av løsninger som er påkrevet for å levere funksjonelle bibliotektjenester for sektoren i de kommende åra. Det er en svakhet at man fokuserer så sterkt på studentenes og i mindre grad på forskernes adferd. Dette gjelder særlig punkt 3.5 som gjengir relevante undersøkelser i andre land. Situasjonen er parallell til den vi finner i folkebiblioteksektoren. Der finnes det også broad scanners og deep divers. Hovedarbeidsoppgavene forskere og bibliotekarer tillegger biblioteket framover er først og fremst knyttet til administrasjon og samlingsfunksjon, men også et ansvar for institusjonelt samarbeid i og utenfor landets grenser [1]. En diskusjon av endringene i forskernes behov og i forskningens natur og utførelse, ville trolig gitt verdifulle innspill til mandatets første punkt. Metadata Metadata er behandlet flere steder i rapporten. Det ville vært en fordel om man hadde behandlet temaet mer sammenhengende. Slik rapporten nå framstår, blir metadataproblematikken relativt fragmentert framstilt og utsagnene blir tidvis noe motstridende. Under 4.4 Metadatatyper sies det: Nasjonalbiblioteket har behov for så vel deskriptive som administrative- og bevaringsmetadata. Det er en svakhet ved rapporten at man ikke drøfter mer inngående hvilke typer metadata som eksisterer og vurderer disse opp mot UHsektorens framtidige behov. Det kan for eksempel være grunn til å hevde at behovet for strukturerte metadata vil øke når man i økende grad inkorporerer fulltekst i tjenestene. Rapportens kapittel 3.3. omhandler metadataleverandører. Som kilder nevnes import fra enkeltbaser og samkataloger, samt fra sentrale, kommersielle tjenesteprodusenter og agenter som brukes ved innkjøp og klargjøring av bøker. Det er viktig å poengtere at metadata også må komme fra andre kilder. Eksempler på slike kan være: metadata fra Frida, Forskdok og andre rapporteringskilder, metadata i forbindelse med utveksling av fulltekstdokumenter, metadata fra forlag (for eksempel i forbindelse med tildeling av ISBN) og metadata fra miljøer som forholder seg til andre medietyper enn monografier og løpende ressurser slik som film, musikk, foto med videre. Rapporten omtaler relativt indirekte

79 3 metadata fra sluttbrukerne. En bred diskusjon av metadatakilder basert på framtidig behov, ville gagnet rapporten og vært mer itråd med gruppens mandat. Det er et viktig poeng i rapporten at metadata ikke dupliseres, men gjenbrukes. Samarbeid om produksjon, gjenbruk av poster og en generell effektivisering av arbeidet rundt generering av metadata er svært viktig - også fra et kvalitativt synspunkt. Eksempler på tiltak som kan settes i verk for å redusere dobbeltarbeid internt i BIBSYS er samordning av metadataproduksjonen i institusjonelle arkiv og i den nåværende bibliotekbasen. Andre viktige tiltak er import av poster fra Biblioteksentralen i forbindelse med den avtalen som nylig er inngått mellom Biblioteksentralen og Nasjonalbiblioteket og det pågående arbeidet for å lette import fra OCLC. Arbeidsgruppen gir noe motstridende signaler når det gjelder hvilken posisjon metadata har og vil få framover. I 3.1 sies det: Til sammen sitter det internasjonale bibliotekmiljøet på et metadatasett som sammen med digitalt innhold kan skape uante muligheter for brukerne. Andre steder i rapporten er man mindre opptatt av dette konkurransefortrinnet: Videre vil muligheten brukeren har til å se metadata for et objekt og selve innholdet i objektet samtidig endre vårt behov for deskriptive metadata som middel for gjenfinning. Katalogiseringspraksis kan endres til en mer minimalistisk tilnærming for en større del av samlingen. (3.2). For å være i tråd med den tidligere uttalelsen, burde anbefalingen vært å fullt ut utnytte det gjenfinningspotensialet som tilgang gjennom kvalitetssikrede, standardiserte og autoriserte katalogdata gir. Ikke minst bør gjenfinning via emneord og annen indekseringspraksis utnyttes til fulle. Metadata vil i kombinasjon med bruk av bilder, innholdsfortegnelser og søk i fulltekst/sammendrag gi sluttbrukeren bedre gjenfinning enn via tradisjonelle fulltekstsøk på Verdensveven. Det legges til dels tunge føringer på at ressurser bør frigjøres fra teknisk til mer publikumsrettet arbeid. Dobbeltarbeid og ineffektivitet skal selvsagt ikke forekomme. Det er imidlertid grunn til å påpeke at i et 24/7 samfunn hvor både forskere og studenter blir mer avhengige av biblioteket som nettjeneste, vil det være viktig å utforske de pedagogiske oppgavene som et front-end-system vil måtte løse for å vise vei i bibliotekenes informasjonsressurser og tjenester. I en slik sammenheng må man, etter vårt skjønn, være villige til å redefinere bibliografisk arbeid. Rapporten peker også på at det er behov for spredning av bibliografiske data til arenaer hvor brukeren befinner seg, for eksempel til Verdensveven. Det er et viktig prinsipp at metadata også er tilgjengelig for gjenbruk til andre formål både i og utenfor biblioteksfæren. 4 FUNKSJONELLE BEHOV SETT FRA BRUKER, INSTITUSJONS- OG BIBLIOTEKPERSPEKTIV Det sies i rapporten at behovene slik de er beskrevet i kapittel 4 ikke er uttømmende og at det derfor må arbeides videre med spørsmålene. På bakgrunn av at UH-sektorens behov for tjenester fra biblioteket var det sentrale tema for behovsanalysen, er dette svært beklagelig. Også sluttbrukere utenfor UH-sektoren må få tilgang til aktuelt materiale. I den sammenheng henvises det til prosjektet Felles søke- og lånetjeneste i norske bibliotek fra juli 2008 kalt Biblioteksøk [2,3]. Her er målet at sluttbruker, uansett hvor han eller hun bor, skal ha én søkeinngang til alle norske bibliotekkataloger. Folkebiblioteksektoren har behov for bibliotektjenester fra UH-sektoren, og burde vært invitert til å delta i behovsanalysen. Tilgang til både papirbasert og digitalt materiale bør skje via Felles lånekort. Problematikken rundt autentisering og autorisering må avklares, og protokoller og standarder må være i orden. Det må videre tilpasses ulike studieadministrative systemer. Det må videre støtte nåværende fjernlånsordninger.

80 4 Trenden mot at studenter kan gjennomføre utdanninger helt eller delvis som fjernstudenter aktualiserer samarbeidet mellom UH-bibliotek og folkebibliotek. Mange studenter bruker sitt lokale folkebibliotek som et studiebibliotek, og forventer sømløse tjenester. Sluttbruker må selv kunne bestille og administrere sine lån. 5 RAMMEBETINGELSER, ARTIKTEKTURKRAV OG PRINSIPPER Felles IKT-arkitektur og universell utforming: Likestillings- og diskrimineringsloven som trådte i funksjon vil kreve at et system har universell utforming. Back-end/front-end Rapporten presenterer i begrepene back-office og front-end og argumenterer for at BIBSYS baserer fremtidig tjenesteutvikling på denne modellen. Back-end representerer de arbeidsoppgaver som er nødvendige for å understøtte arbeidsflyt og teknisk bibliotekarbeid ( husholdningssystemet ). Dette omfatter akkvisisjon, budsjett- og administrasjonsmoduler, tidsskriftmodul, utlån- og lånermoduler samt katalogiseringsmodul. Mange biblioteksystem på markedet i dag er basert på arbeidsrutiner og arbeidsflyt slik dette var i bibliotekene på 1980-tallet. Det betyr at lite er gjort for å legge til rette for håndtering av elektroniske dokumenter. Som en konsekvens av dette har bibliotekene bygget opp alternative dokumenthåndteringssystemer som f.eks. institusjonelle arkiv, lenketjenester til elektroniske tidsskrift og liknende. De tradisjonelle biblioteksystemene selges som integrerte system med moduler for de enkelte arbeidsoperasjonene. Disse modulene er til dels sterkt avhengig av hverandre. Endring i én modul fører derfor ofte til endringsbehov også i andre moduler. Denne tette koblingen er til dels uheldig. Et fremtidig BIBSYS- system bør basere seg på å kunne bruke komponenter av programvare fra ulike kilder. Noen komponenter vil være hyllevare med eventuelle tilpasninger, andre vil være egenutviklede løsninger. Front-end-systemene baserer seg i stor grad på back-end systemene. Vi har dessverre ofte sett at utvikling i front-end-systemene prioriteres på bekostning av forbedring i back-endrutiner. Dette ser vi også eksempler på i det nåværende BIBSYS. Mens man på den ene siden har utviklet Ask har man fremdeles en situasjon hvor import av bibliografiske poster og flere øvrige tekniske funksjoner er lagt opp på en lite effektiv måte. Det er viktig å slå fast at godt fungerende back-end- system er en forutsetning for effektiv bibliotekdrift. De totale kostnadene ved et system beløper seg til langt mer enn direkte investeringskostnader og årlige lisensavgifter. Også indirekte kostnader som tap av effektivitet på grunn av mangler ved systemene må trekkes inn og vektlegges i større grad. Til front-end systemene regner vi nå også gjerne tjenester som SFX, Metalib og Aquabrowser. Problemet med disse tilleggstjenestene er at de ikke kommuniserer med backend, de er utviklet for å lette søk og gjenfinning for sluttbruker. Siktemålet med publikumskatalogene beveger seg mer og mer i retning av å gi brukeren én søkeinngang til alle bibliotekets ressurser og samtidig gi muligheter for å integrere og utforske ressurser som ligger utenfor bibliotekets egne samlinger og tjenester. Det er derfor nødvendig både å svekke den sterke koblingen mellom back-end og front-end, men samtidig sørge for at nye søkeverktøy er tett integrert med husholdningssystemet der dette er formålstjenelig for å utforske bibliotekets ressurser. Det er et viktig poeng i at også det enkeltes biblioteks øvrige web-tjenester kan integreres i en brukertjeneste. Ønsket om et tydelig skille mellom back-end og front-end er en viktig forutsetning i rapporten. Det samme er forutsetningen om at et nytt system i stor grad skal basere seg på hyllevare,

81 5 ikke på egenutvikling. Med et så stort og komplekst system som BIBSYS er det vanskelig å tenke seg at man ikke må kombinere kjøp og egenutvikling også i framtiden. Det vil være av avgjørende betydning at man analyserer hvilke arbeidsoppgaver som i dag foregår utenfor biblioteksystemet med tanke på å vurdere om dette kan integreres. Det er også avgjørende at man går mye nøyere inn på hva fremtidige endringer i arbeidsoppgaver kan bety for krav til og grad av kopling mellom ulike arbeidsoperasjoner og mellom front-end og back-end. På dette punktet er det behov for videre utredning. 6 SYSTEMLØSNINGER OG LEVERANDØRER Framstillingen i 6.2 må trolig ses i sammenheng med intensjonen om å foreslå kjøp av et hylleferdig system. Det er ikke umiddelbart forståelig om man ser trenden mot oppkjøp og konsolidering som en styrke eller en trussel. Det savnes en vurdering av de nasjonale biblioteksystemene vi har i Norge i dag og en begrunnelse for hvorfor man ikke anser disse som et reelt alternativ. Hvordan tenkes en videre samhandling med de nasjonale system som allerede finnes? Skal det bli et sømløst og brukervennlig lånesamarbeid/fjernlånstjeneste mellom UH-bibliotek og øvrig biblioteksektor, må dette tas med i betraktning. Nasjonalbiblioteket er en sentral institusjon både for UH-sektoren og folkebiblioteksektoren. NB har et spesielt oppdrag i å bevare den norske kulturarven og gjøre den allment tilgjengelig. Dette understreker behovet for samhandling og kommunikasjon mellom de eksisterende nasjonale biblioteksystemene og en ev ny programvareplattform i BIBSYS. Felleskatalogen Under 6.4 Samarbeidsløsninger slås følgende etter vårt syn viktige forhold fast: En av de viktigste verdiene i det eksisterende BIBSYS-samarbeidet er at brukerne i én katalog kan søke informasjon for alle bibliotekene. BIBSYS er basert på en felles katalog som deles av mange: Deretter slås det fast at tilsvarende funksjonalitet kan opptre i samkatalogløsninger hvor det enkelte bibliotek kan eksportere data fra lokal til sentral base. Sett i lys av at man tidligere har argumentert sterkt for å redusere tidsbruk på registreringsarbeid, framstår dette som en noe overraskende argumentasjon. Det er felleskatalogkonseptet som gjør BIBSYS unik. Det er knyttet betydelig effektivisering og ikke minst kvalitetssikring og standardisering til at bibliotekene benytter seg av samme data og deler katalog. WorldCat nevnes spesielt som en interessant internasjonal samarbeidsløsning. Det er selvsagt fullt mulig og også formålstjenelig dersom BIBSYS-bibliotekene bidrar med data til WorldCat. Rapporten argumenterer for at det er behov for å kjøpe hylleferdige system. Det antas at arbeidsgruppen mener at de internasjonale biblioteksystemene har funksjonalitet som vurderes som bedre enn dagens BIBSYS-system. Det er formodentlig også et ønske om standardisering og antatt lavere kostnader enn ved egenutvikling som ligger bak. Det pekes i den forbindelse ikke på at dersom man har behov for tilpasninger må man ha tilgang til API som et minimum. Punkt 6.5. omhandler åpen kildekode. Det sies i den forbindelse at: Det er ikke grunnlag for å anta at slik programvare skal være kvalitativt eller funksjonelt dårligere enn lukket programvare: Det er i så henseende grunn til å påpeke at det heller ikke nødvendigvis er grunnlag for å hevde det motsatte. En ny rapport på oppdrag fra JISC (Joint Information Systems Committee) & SCONUL (Society of College, National and University Libraries) [4] anbefaler ikke bibliotekene å gå over til åpne kildekodesystem. Grunnen er at biblioteksystem basert på åpen kildekode ikke er vesentlig forskjellige fra de kommersielle,

82 6 men er bygd opp etter den samme moduleringen som de tradisjonelle. De representerer funksjonelt sett ikke noen nyvinning. Certainly no clear cost or functional advantage has yet emerged from an Open Source LMS. (7.3.1.). Åpen kildekode innebærer imidlertid en fordel ved at den kan modifiseres og bearbeides etter behov og vil derfor være avgjørende for muligheten til å egenutvikle og modifisere tjenester. 7 STYRING OG SAMARBEID Det argumenteres med at i dagens system basert på egenutvikling, begrenses tilpasningsmulighetene pga knappe ressurser. Dette knyttes så opp mot en anbefaling om anskaffelse av tredjeparts hyllevare med mulighet for tilpasning/parameterisering. Mulighetene for lokal tilpasning må derfor bli et sentralt tema i kravspesifikasjonene. Kapittelet understreker sterkt et ønske om økt faglig innflytelse fra bibliotekene når det gjelder tjenestetilbudet. Organisering av medinnflytelse og finansiering av lokale tilpasninger foreslås løst gjennom tjenestenivåavtaler og en rådgivende, faglig gruppe tilknyttet styret i BIBSYS. NBF gir sin tilslutning til at det er behov for en større grad av formalisering av samarbeidsrelasjonene mellom bibliotekene og BIBSYS. Etablering av konsortier rundt enkelte tjenester og produkter ble nylig vedtatt av BIBSYS styre for å tilfredsstille dette behovet. En ordning med tjenestenivåavtaler i tillegg til organiseringen av konsortier kan være fornuftig for avgrensede tjenester. 8 ANBEFALINGER Anbefalingene er for det meste knyttet opp mot konkrete løsninger. Disse ser i korthet ut til å dreie seg om kjøp av et nøkkelferdig system. Ettersom BIBSYS er egenutviklet, vil et system basert på hyllevare innebære en fundamental endring. Begrunnelsene for å ta i bruk ferdigutviklet programvare er at dette vil gi langt bedre og billigere tjenester samt frigjøre ressurser fra driftsoppgaver til utvikling av spesialtjenester. To forhold bør analyseres i forbindelse med utskifting av nåværende system: anskaffelseskostnader i forhold til egenutvikling og kostnadene forbundet med innføring i bibliotekene. Det må etter vårt syn på forhånd bringes på det rene hvorvidt et (kommersielt) system fra en internasjonal leverandør kan tilfredsstile de kravene som skisseres i rapporten, både når det gjelder pris, lokal tilpassning og tidsperspektiv. Det er tvilsomt at man ved anskaffelse av hyllevare vil kunne tilfredsstille alle bibliotekenes krav. Det vil være et stort behov for spesialtilpassninger og justeringer, og den totale kostnaden kan bli høy. Rapporten legger opp til at et nytt system skal være på plass innen medio Dette er etter vårt syn en urealistisk tidsplan. Tidsaspektet bør snarere være 3-5 år. Arbeidsgruppen foreslår også at all egenutvikling avsluttes umiddelbart i påvente av nytt system. Det er lite sannsynlig at bibliotekene vil være fornøyd med at det ikke skjer videreutvikling av nåværende system i overgangsperioden.. Det er etter vår mening viktigere å spesifisere bibliotekenes behov og stille de nødvendige krav til et eventuelt kjøpt system. I forhandlinger om nytt system må kravene også omfatte grad av selvbestemmelse og framtidig utnyttelse av systemene. KONKLUSJONER Vi er fornøyd med at arbeidsgruppen anbefaler at man fortsatt skal ha et sett med fellestjenester for BIBSYS-bibliotekene. Fordelene ved et slikt samarbeid er mange, og det er viktig for hele bibliotekmiljøet at dette videreføres.

83 7 NBF gir samtidig sin tilslutning til at det er behov for en større grad av formalisering av samarbeidsrelasjonene mellom bibliotekene og BIBSYS. Rapporten gir ingen inngående analyse av institusjonenes framtidige behov for bibliotektjenester, og berører i liten grad hvilke konsekvenser en omfattende overgang til digitale medier får for funksjonaliteten i et biblioteksystem. Metadata er behandlet flere steder i rapporten. Det ville vært en fordel om man hadde behandlet temaet mer sammenhengende. Slik rapporten nå framstår, blir metadataproblematikken relativt fragmentert framstilt og utsagnene blir tidvis noe motstridende. Rapporten omtaler relativt indirekte metadata fra sluttbrukerne. En bred diskusjon av metadatakilder basert på framtidig behov, ville gagnet rapporten og vært mer i tråd med gruppens mandat. Rapporten peker på at det er behov for spredning av bibliografiske data til arenaer hvor brukeren befinner seg, for eksempel til Verdensveven. Det er et viktig prinsipp at metadata også er tilgjengelig for gjenbruk til andre formål både i og utenfor biblioteksfæren. Trenden med at studenter kan gjennomføre utdanninger helt eller delvis som fjernstudenter aktualiserer samarbeidet mellom UH-bibliotek og folkebibliotek. Mange studenter bruker sitt lokale folkebibliotek som et studiebibliotek, og forventer sømløse tjenester. Det vil være av avgjørende betydning at man analyserer hvilke arbeidsoppgaver som i dag foregår utenfor biblioteksystemet med tanke på å vurdere om dette kan integreres. Det er også avgjørende at man går mye nøyere inn på hva fremtidige endringer i arbeidsoppgaver kan bety for krav til og grad av kopling mellom ulike arbeidsoperasjoner og mellom front-end og back-end. På dette punktet mener vi at det behov for videre utredning. Nasjonalbiblioteket er en sentral institusjon både for UH-sektoren og folkebiblioteksektoren. NB har et spesielt oppdrag i å bevare den norske kulturarven og gjøre den allment tilgjengelig. Dette understreker behovet for samhandling og kommunikasjon mellom de eksisterende nasjonale biblioteksystemene og en eventuell ny programvareplattform i BIBSYS. NBF mener avslutningsvis at rapporten inneholder gode beskrivelser av de generelle utviklingstrendene og at disse vil kunne brukes i det videre arbeid. Det må imidlertid gis klare føringer i forhold til framtidige behov (10 års perspektiv). Med vennlig hilsen Norsk Bibliotekforening Anne Hustad (sign.) leder Tore Kr. Andersen (sign.) gen.sekr.

84 8 Referanser: [1] Key Perspectives. (2007, April). Researchers use of academic libraries and their services: A report commissioned by the Research Information Network and the Consortium of Research Libraries. Lokalisert 13. juni 2008 på Verdensveven: [2] Prosjektplan for Felles søke- og lånetjeneste i norske bibliotek, (ikke lokalisert på ABM-utviklings nettsted ). Omtale av prosjektet: soke-og-lanetjeneste-i-norske-bibliotek.html/?searchterm=felles%20søke- %20og%20lånetjeneste [3] Biblioteksøk Sluttrapport fase 1, Lokalisert 27. februar 2009 på Verdensveven: 1/biblioteksok-sluttrapport-fase-1.html/?searchterm=biblioteksøk%20sluttrapport [4] Sero Consulting, Glenaffric, & Ken Chad Consulting. (2008, March). JISC & SCONUL library management systems study: An evaluation and horizon scan of the current library management systems and related systems landscape for UK higher education.. Lokalisert 27. februar 2009 på Verdensveven:

85 Norwegian Association of Special Libraries Høringssvar om: Rapport BIBSYS Behovsanalyse Fra Norsk fagbibliotekforening (NFF) Vi er glade for muligheten til å bidra med et høringssvar i forhold til BIBSYS Behovsanalyse, som vi fikk ved brev av BIBSYS beskriver et mandat først i brevet, for analysen som ble gjort høsten 2008: 1. Beskrive hvilke fremtidige tjenester UH-sektoren vil ha behov for fra bibliotekene i de kommende år, basert på bl.a. institusjonenes og bibliotekenes strategier og prioriteringer. 2. Utrede hvilke behov som gis av generelle utfordringer som endringer i brukeratferd ("googlegenerasjonen")og dreining til elektronisk / digitalisert materiale. 3. Gjøre rede for behovet for samvirke med andre fellesadministrative systemer i sektoren og forholdet til offentlig vedtatt IT-arkitektur. 4. Gi en kort redegjørelse for hvilke resultater tilsvarende analyser i andre land har gitt. 5. Lage en prioritert liste over fremtidige, overordnete, behov. NFF gjennomgår rapporten med dette perspektivet, og egne vurderinger. PUNKT 1: Rapporten tar opp forholdet til fremtidige tjenester i kapittel 4, Funksjonelle behov sett fra bruker, institusjons- og bibliotekperspektiv. Vi kan kalle dette indre endringsbehov. Her pekes det på: Fellessøk, eller Samsøk, for alle bibliotekets ressurser og tjenester samt globale ressurser ser ut til å samle de fleste av punktene sett fra brukerens side. Det må også gjelde fulltekst, eller fjernlån, og prosessen med å få tak i trykte dokumenter. Institusjonenes framtidsbruk av bibliotekene er todelt. Det ene vil gjelde publisering av forskning, det andre gjelder undervisning som gir informasjonskompetanse basert på bibliotekets ressurser. Dette må bygge på en kunnskapsforvaltning av en portefølje av ressurser i tråd med institusjonenes faglige mål. Bibliotekenes framtidsbehov vil være å rette mer av arbeidet mot brukere, mindre til tekniske samlingsoppgaver. Samlingsforvaltningen skal kreve mindre manuelt arbeid, tråd med den nye, danske, tredelte modell for det framtidige bibliotek. (Se Biblioteksbetjening i kildeliste) Norsk Fagbibliotekforening - - Mail: se vevsiden.

86 NFF mener dette punktet er alt for lite utredet i rapporten. Punktene kan støttes med denne merknaden. PUNKT 2: Punkt 2 fra mandatet løses mest i Kapittel 3, Nye utfordringer endret teknologi og brukeratferd. Om brukeratferd nevner rapporten: Brukeren finner fram til informasjonsressurser på egen PC, og har inntrykk av at alt er tilgjengelig. Både trente og utrente foretrekker å finne stoffet selv. Flere bruker bibliotek til å framskaffe stoffet. Publiseringsteknologien er enklere og billigere, mens fagfellevurdering må brukes i UoH-miljøer. Finansieringsordninger er knyttet til forlagspubliserte ressurser i dag. Deltakelsen i sosiale nettverk øker. Her vil NBF og NFF peke på rapporten Nye nettfenomener: Staten og delekulturen / Tanja Storsul m.fl., 2008, der bruken av 11 nettsamfunn er studert i en stort anlagt spørreundersøkelse blant ungdom år. Det viser seg at ungdom skiller på det å være på Facebook, i Second Life og i andre kommunikasjonssamfunn, og det å gå til billettbestilling, SSB eller UoH-sektoren. Respondentene ønsker at disse skal være mer tydelige og brukerrettede i forhold til formålet sitt enn i dag. Det som også etterlyses i rapporten, er muligheten til å bygge Mashup s, der Wikipedia kan sees som den største vi har i dag. Dette er alt fra å rapportere om mye snø i nabolaget til å lage Web 2.0-aktiviteter i bibliotek. En mashup basert på bibliotek er Husbankens sider, som er produsert via BIBSYS. PUNKT 3: Neste utfordring er å gjøre rede for behovet for samvirke i sektoren. Her svarer rapporten delvis på utfordringen i Kapittel 4, og delvis i Kapittel 5, Rammebetingelser, arkitekturkrav og prinsipper. De statlige anbefalingene for felles IKT-arkitektur i offentlig sektor er tatt med..det konkretiseres mer i Kapittel 5.2, der en peker på at en ønsker: Tjenesteorientering i en lagdelt modell, med sluttbrukertjenester, og atskilt back-office Dublettkontroll for innhold og autentisering Løpende oppdatering av funksjonalitet og teknologi Metadatatyper- og tjenester, med leverandørdata og RDA- metadata Mye av dette finnes i BIBSYS pr. i dag. Forbedringer må gjøres løpende, blant annet for å ta inn arbeid med Web-Dewey, som nå settes i gang fra Nasjonalbiblioteket. En slik bearbeiding legger grunnen for RDA-koblinger, slik det er gjort i Tyskland Der er erfaringen at de tyske emneområdene ikke passer helt til Web-Dewey, så RDA-arbeidet var gjort manuelt, ikke automatisk.

87 Det sies i rapportens kapittel 6.4 at Lignende brukerfunksjonalitet kan også tilbys gjennom samkataloger, med OCLC s WorldCat som eksempel. Ut fra sitt kjennskap til hvordan import-eksportrutiner til samkatalog virker, tror NFF at dette blir et forsinkende ledd i forhold til å knytte lokale data rett i en felleskatalog. PUNKT 4: Siden arbeidsgruppen bak rapporten ikke har hatt mulighet til å lage benchmark-undersøkelse i forhold til andre systemer, vil NFF peke på konferansen Libraries without walls fra 2007, som undersøkte store biblioteksystemer. Fra konferansen ble det fortalt at andre biblioteksystemer hadde opptil 17 ulike systemer å oppdatere i forhold til BIBSYS, som hadde alle disse funksjonene inne i ett system. Dette kan tjene som en pekepinn på hvor BIBSYS legger seg i en sammenligning av systemer. PUNKT 5: I kapittel 8.2 har rapporten anbefalinger. NFF vil kommentere punkt 5a, BIBSYS styre må fatte vedtak om opprettelse av prosjekt for anskaffelse av nytt system. Dette hadde vært utredet lenge, konklusjon har vært enstemmig, målet er nytt system ca (eller 12). NFF er skeptiske til en prosess som er så rask at den ikke tar hensyn til den daglige driften av systemet. NFF støtter at kravspek en til et slikt system minst må inneholde den funksjonaliteten BIBSYS har pr. i dag. NFF mener at deler av systemet kan fungere ved hjelp av innkjøpt programvare, men understreker betydningen av å ha en god dialog med tilpassings-miljøet. NFF vil ikke kunne komme med en uttømmende liste her. Noen punkter vil være: o Metadata: Forskere, masterstudenter og andre i institusjonene må kunne få hjelp til å legge inn gode metadata. Data bør kunne ha et høyt eller lavt spesifisitetsnivå i samme registreringsskjerm, avhengig av dokumenttype. Et eksempel på dette finnes i EndNote, der registreringsskjemaene veksler med typer dokument., slik at man kan behandle mer eller mindre komplekse poster ved kopiering, import eller eksport. Dette vil kunne fjerne dobbeltarbeid ved registrering. o Vevløsning: Ha muligheter for Web 2.0-aktiviteter. Åpne for kommentarmuligheter ved postvisning, der BIBSYS-medarbeidere og ansatte kan redigere innlegg. Mulighet for eksport bør økes til enkle formater, som tar med seg utvalgte data til å lage Mashup s. For eksempel: Kopi av innholdsfortegnelse i ett tilfelle, i et annet ikke. o Finansiering: Utkast fra NFF: - Grunnkomponent felles, som alle kjøper. Den bør inneholde husholdningsdata fra institusjonene selv, både innkjøpt materiale og

88 egenprodusert, elektronisk og trykt. Fellesdatabasen av de ulike institusjonsbasene bør være i dette trinnet. For NFF er det viktig at systemet har god økonomi, og at tjenesten vil være stabil i årene framover. - Ved institusjoners kjøp av digitale tidsskriftpakker, bør en komponent ekstra være forvaltning og BIBSYSx (OpenURL)-knapp i de aktuelle databasene for institusjonen. For NFF er det viktig at autentiseringen av brukerne går så sømløst som mulig. - Ekstra moduler bør være Emneportalen, CV-database og og andre enheter. o Styring og kontakt med Eier/Bruker-side: Også de som arbeider direkte i møte med brukerne bør delta i planleggingen av nye aktiviteter i BIBSYS, ved at de er med som 50% av representantene i styrende organer opprettet for Eier/Bruker-siden. Ansattbrukerne må bidra til at prosjektprioriteringen gagner arbeidet med bibliotekbrukerne. NFF støtter et norsk utviklingsmiljø framfor et kommersielt, utenlandsk miljø. Øvrige kommentarer fra NFF: - Vi mener rapporten har hatt noe ensidig teknisk fokus - At den ikke har utredet Studenter og Forskere som framtidige brukere - At den konkluderer fort med at nytt system må innføres, uten å definere "Biblioteksystem". - At den ikke har vurdert programvare som er på linje med kravene til system, om den finnes i markedet." Kildeliste: Biblioteksbetjening af studerende - biblioteksnetværk Storkøbenhavn (2007). Hentet fra: Libraries without Walls (2007) Hentet fra: Nye nettfenomener: Staten og delekulturen(2008) Tanja Storsul m.fl. Oslo: Universitetet i Oslo. Institutt for medier og kommunikasjon ; ITU. Hentet fra:

89 Jeg har lest igjennom rapporten, som virker meget godt gjennomarbeidet. Jeg har ingen kommentar, og ønsker dere lykke til med det videre arbeidet. Vennlig hilsen Guri Woxholtt Hovedbibliotekar Norsk institutt for skog og landskap Pb 115, NO-1431 ÅS Tlf (+47) Mob (+47) Fax (+47) Sentralbord (+47)

90

91

92 Norsk Studentunion -stiftet Høringsuttalelse Storgata 19, 0184 Oslo Tlf: Fax: Web: Høring: BIBSYS Behovsanalyse Høringsuttalelse fra Norsk Studentunion 2009

93 Høring: BIBSYS Behovsanalyse Norsk Studentunion Norsk Studentunion takker for muligheten til å gi tilbakemelding på behovsanalysegruppens forslag, og vil rose BIBSYS for å ha lagt opp til både en bred høringsrunde og diskusjoner i eget diskusjonsforum på internett. NSU har vært representert i arbeidsgruppen, og støtter hovedlinjene i anbefalingene, men har noen merknader. Høringsuttalelsen er vadtatt i NSUs Arbeidsutvalg Ett brukergrensesnitt til alt NSU tror at arbeidsgruppens formulering i kapittel 4.1 om at [d]et er uinteressant for brukeren hvor ressursene befinner seg, om de er lokale eller lisensierte, eller ligger på www (Behovsanalyse, side 12) oppsummerer de fleste studenters situasjon, og støtter vektleggingen av ett grensesnitt med tilgang der brukeren befinner seg. Men når brukeren ikke er på biblioteket er det bare elektronisk fulltekst som er relevant. I nåværende versjon av BIBSYS mangler for eksempel et enkelt skille mellom trykte og elektroniske ressurser i simple search, selv om funksjonaliteten finnes i systemet. Planlegging av et nytt grensesnitt må være basert på universell utforming. Opplæring og veiledning av studenter Som representanter for googlegenerasjonen tror NSU at studentene først og fremst bruker Google fordi de ikke har fått opplæring i noe annet. NSU støtter forslaget om et googlifisert grensesnitt kombinert med muligheter for å foreta mer komplekse søk. Det viktigste er likevel at opplæring i informasjonskompetanse og bruk av bibliotektjenester må integreres bedre i utdanningene. Nytt biblioteksystem og åpen kildekode Norsk Studentunion har merket seg den faglige debatten rundt forslaget om å legge ned Biblioteksystemet og kjøpe inn et eksternt system. Spesielt er NSU opptatt av at et biblioteksystem må ta høyde for fremtidige oppgaver og være fleksibelt i forhold til lokale behov. NSU er derfor noe avventende til å foreta store investeringer i et nytt system før det foreligger klarere politiske planer og prioriteringer for bibliotekutviklingen på kortere og lengre sikt. Norsk Studentunion mener uansett at et viktig krav til eventuelle nye systemer som anskaffes må være at de har åpen kildekode, slik at BIBSYS og institusjonene selv kan utvikle og tilpasse tjenestene videre.

94

95

96

97

98

99

100

101 SAKSBEHANDLER Ingeborg Thirud VÅR REF. 09/ Ark. Forvaltning DERES REF. INNVALGSTELEFON DERES DATO VÅR DATO TELEFAX BIBSYS Abelsgt TRONDHEIM BIBSYS - BEHOVSANALYSE - HØRINGSUTTALELSE Som deltagerinstitusjon i BIBSYS har vi lest behovsanalysen fra den oppnevnte arbeidsgruppen med interesse. Riksantikvaren har en stor andel akademikere som brukere av bibliotektjenester. Rasjonell tilgjengelighet til kataloger hos Nasjonalbibliotek og Universitetsbibliotek er svært aktuelt. Riksantikvarens spesialbibliotek har i tillegg også et utstrakt fjernlån til ulike eksterne miljøer som søker i vår katalog. Vi er dermed også i fortsettelsen interessert i fellesløsning som gir god deling av data, felles søk/felles katalog. I analysen fra arbeidsgruppen savner vi en diskusjon av forholdet mellom et felles biblioteksystem og Norsk vitenskapsindeks, se rapport 33/2008 fra NIFU STEP (Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) med Gunnar Sivertsen som redaktør. Dersom man arbeider for at bibliotek skal gi brukere tilgang til ulike ressurser og tjenester nasjonalt og globalt fra ett grensesnitt synes det underlig å ikke se utvikling av Norsk vitenskapsindeks i sammenheng med tekniske løsninger og søkefunksjoner i biblioteksystemet. For øvrig sier vi oss enig i arbeidsgruppens analyser når det gjelder fremtidige utfordringer i forhold til teknologi og brukeradferd. Vi mener også at prinsippene som er nedfelt i kapitlene 3 og 4 i rapporten bør videreføres i en kravspesifikasjon. Særlig vil vi peke på at et biblioteksystem også bør inneholde muligheter til forvaltningsstøtte i forhold til budsjettstyring, i forhold til å få kunnskap om bruk av ulike deler av en samling. Vi har savnet et statistisk verktøy som kan gi oss data som er egnet til styring av innkjøpsmidler relatert til brukeres faktiske bruk av samlingen. Med andre ord statistikk i tillegg til det ABM-utvikling krever i sine kartlegginger. Integrasjon mot generelle administrative systemer for innkjøp og regnskap bør være mulig. En større utnyttelse av eksterne metadata som ytterligere reduserer behovet for lokal katalogisering vil definitivt være en fordel slik at man kan kanalisere knappe fagressurser til andre faglige oppgaver. Postadresse: Besøksadresser: A:3144 Riksantikvaren Dronningens gate 13 Distriktskontor Øst Distriktskontor Syd Distriktskontor Vest Distriktskontor Nord Postboks 8196 Dep Oslo Tønsberg Bergen Trondheim 0034 Oslo Dronningens gate 13 Nedre Langgate 30 D Dreggsallmenningen 3 Kjøpmannsgata 25 Tlf

102 2 Arbeidsgruppens anbefaling om å kjøpe hyllevare fremfor å drive egen utvikling støttes. Løsningen må inneholde et brukergrensesnitt som gir søk i mange forskjellige systemer eller kilder samtidig. Support som svarer raskt på problemstillinger fra bibliotekene er viktig for at valgt system skal fungere godt. Videre vil vi understreke at god skalerbarhet og for øvrig en arkitektur i tråd med fellesføringene for offentlig sektor fra Fornyings og administrasjonsdepartementet er naturlig. Med dagens utviklingstrekk internasjonalt med felles søkeløsninger som f.eks Europeana, synes det rasjonelt og vi antar også økonomisk fornuftig å satse på programvare som blir videreutviklet for et større marked med tilsvarende behov vi sitter med nasjonalt. Deltagerinstitusjonene bør likevel sikres en reell mulighet til påvirkning av det valgte systemets videre utvikling. Økonomisk bør ikke løsningen bli mer kostbar enn i dag, nye måter å beregne fordeling av kostnader på bør vurderes. BIBSYS-organisasjonen vil som arbeidsgruppen påpeker måtte foreta en omstilling for å finne en ny rolle. Denne rollen bør ha fokus i forhold til leverandør av nytt system og fokus mot brukerinstitusjonenes behov. Rollen bør innebære gode konsulenttjenester for veiledning og opplæring i tillegg til faglig strategi for fortsatt fremtidsrettet utvikling som sees i sammenheng med andre aktørers virksomhet både nasjonalt (ABM- søk og Norgesbiblioteket) og internasjonalt. Vennlig hilsen Anna-Lena Eriksson (e.f.) fung. avdelingsdirektør Ingeborg Thirud seksjonssjef

103 Interne tjenester Dokumentasjonsavdelingen BIBSYS 7491 Trondheim Besøksadr: Postadr: Sentralbord: E-post: Ullernchaussèen 70, Oslo Montebello, 0310 Oslo Deres ref.: 2009/661 Vår ref./saksbeh./dir.tlf.: 09/ Dato: Høring: BIBSYS Behovsanalyse Rapporten gir en grundig og fremtidsrettet analyse av behov som eksisterer for BIBSYS. Rapporten tas til etterretning. Med vennlig hilsen for medisinsk bibliotek Rikshospitalet HF Montebello Evelyn H. Rygg Bibliotekleder Enheten Rikshospitalet består av Rikshospitalet, Radiumhospitalet, Epilepsisenteret-SSE og Spesialsykehuset for rehabilitering. Oslo universitetssykehus HF eies av Helse Sør-Øst RHF. Postadresse: 0027 Oslo Tlf.: Org.nr.: NO MVA

104 SIRUS-biblioteket Øvre Slottsgate 2B 0105 Oslo Tlf: /00 Deres ref.: 2009/ Dato: BIBYS Behovsanalyse - høringsuttalelse fra SIRUS SIRUS-biblioteket stiller seg bak en gjennomgang av fremtiden til BIBSYS basert på mangler i dagens biblioteksystem og basert på endringer i brukeratferd. Vi er svært opptatt av kontakten mellom BIBSYS og bibliotekene som bruker BIBSYS. Vi ønsker ikke at en kommersiell løsning skal føre til en større avstand mellom brukerne (bibliotekene) og de som drifter og utvikler systemet. Det er viktig at BIBSYS som eventuell tjenesteleverandør kan ha en arena for å føre en dialog med bibliotekene. Vi støtter tanken om en faglig-strategisk gruppe som skal gi råd til BIBSYS styre. Vi mener imidlertid at denne gruppen bør være større enn fem medlemmer og medlemmene bør i tillegg til faglig tyngde og innsikt i eierinstitusjonene, representere de ulike bibliotekene som bruker BIBSYS som sitt system. Det er mulig at den gamle ordningen med referansegrupper i tillegg bør vurderes på nytt. En viktig hovedkonklusjon i rapporten er at brukerne trenger et enkelt grensesnitt som ligner Google, og alle ressursene som biblioteket tilbyr, trykte og elektroniske, skal være tilgjengelig gjennom samme grensesnitt. Med tanke på dagens brukere støtter vi et grensesnitt som ligner Google. Det som er viktig i tillegg er alternative søkemuligheter for komplekse søk, og det er viktig at emneindekseringen og muligheten til å gjøre gode emnesøk blir ivaretatt. Det er bl.a. inngangen til hele boksamlingen vår. Før vi kan støtte tanken om å bytte til et kommersielt system, ønsker vi en grundigere og mer utfyllende gjennomgang og presentasjon av de ulike, aktuelle kommersielle systemene. Det hersker uenighet om det i dag finnes et fullgodt, kommersielt biblioteksystem som kan overta for BIBSYS. Synspunkt som hevder at det ikke er tid for å gå til anskaffelse av et nytt system, fordi det skjer store endringer i markedet som sammenslåinger og nedlegging av system, bør vurderes. Vi har for øvrig følgende kommentarer: 1. Vi støtter tanken om fellesløsning for BIBSYS-bibliotekene (felleskatalog, søketeknologi, vanlig biblioteksystemfunksjonalitet o.s.v.), med muligheter for spesialtjenester for (grupper av) enkeltinstitusjoner - og vi mener det er en forutsetning. 2. a. Biblioteksystemet, BIBSYS eller et nytt kommersielt system bør kunne samvirke med andre systemer. b. Biblioteksystemet bør gi en samlet tilgang til bibliotekets trykte og digitale ressurser i et felles grensesnitt som støtter ny brukeratferd (BIBSYS Ask enkelt søk eller annet Google-lignende grensesnitt).

105 c. Biblioteksystemet bør basere seg på nasjonale anbefalinger. d. Flere krav til systemet som vi mener er viktig å trekke frem er: Alternative søkemuligheter for komplekse søk, som emneordssøk - også i BIBSYS. Biblioteksøkesystemet skal gi brukeren bedre relevans og kvalitet på objektene enn andre søkesystemer. 3. Anskaffelse av et nytt, kommersielt biblioteksystem (hyllevare) som har stor markedsandel internasjonalt, med god overlevelsesevne og med gode referanser: Vi trenger vi mer dokumentasjon om hvilket system som kan tilfredsstille krav som metadata-håndtering. 4. Fremtidig styring og organisering: a. Vi støtter tanken om en faglig-strategisk gruppe som skal gi råd til BIBSYS styre. 5. Anskaffelse og implementering a. Vi støtter forslaget om et prosjekt for å vurdere dagens system opp mot et nytt system, hvor representanter for institusjonene inngår sammen med BIBSYS. b. Utskifting av systemet bør skje etter at prosjektet har gjort grundig gjennomgang for å dokumentere et system som kan erstatte dagens. c. Vi støtter forslaget om en BIBSYS milepælplan og forberedende arbeid i bibliotekene, så fremt pkt. 5 b er gjennomført. Vi støtter også forslaget om en informasjonsstrategi for BIBSYS. Med vennlig hilsen Johanne Longva Faglig koordinator SIRUS-biblioteket

106

107 Sørlandet sykehus HF FoU-avdelingen Medisinsk fag- og forskningsbibliotek Høring: Bibsys behovsanalyse Høringsuttalelser fra Medisinsk fag- og forskningsbibliotek, Sørlandet sykehus HF 1.1 Mandat Arbeidsgruppen bak rapporten består av medlemmer (representanter) fra universitetene, høyskoler, Nasjonalbiblioteket og studentene. Vår kommentar: Om lag halvparten av medlemsbibliotekene er universitet eller høyskoler. Den andre halvparten består av forskjellige mindre institusjoner og disse institusjonene var ikke representert i arbeidsgruppen. Hvorfor ikke? Vi støtter i hovedsak arbeidsgruppas anbefalinger, men har noen kommentarer. 4. Fremtidig styring og organisering. a. Styret oppnevner snarest en faglig gruppe (fem medlemmer) som skal representere systemeierne, og opptre som faglig-strategisk rådgiver for BIBSYS styre. Gruppen skal ha forankring i institusjonenes biblioteker. Medlemmene skal ha faglig tyngde og innsikt i eierinstitusjonene. Gruppen skal være medlemsbibliotekenes felles talerør inn til styret i faglige spørsmål. Utvalgsmedlemmene utnevnes etter råd fra bibliotek-lederne. Nærmere regler for utnevnelse av arbeidsgruppa kan utarbeides etter samme prinsipper som vedtektenes regler for utnevnelse av kontaktutvalg. Vår kommentar: Noen av problemstillingene til de mindre bibliotekene kan være noe annerledes enn de store utdanningsinstitusjonenes problemer. Derfor ønsker vi å presisere at det er viktig at den faglige gruppen har med medlem som representerer de mindre medlemsbibliotekene også. 5. Anskaffelse og implementering b. Utskiftingen bør skje så raskt som mulig senest innen medio Vår kommentar: Kvaliteten på løsningen er viktigere enn en rask utskiftning. Bibsys må også være fullt operativ for medlemsbibliotekene under hele prosessen. Inger Holen FoU-direktør Kirstin Vinje Enhetsleder Medisinsk fag- og forskningsbibliotek Postadresse Sørlandet sykehus HF Besøksadresse Eg Telefon Administrasjonsadresse Sørlandet sykehus HF Foretaksregisteret NO MVA Medisinsk fag- og forskningsbibliotek 4615 Kristiansand Telefaks Serviceboks Kristiansand Hjemmeside Serviceboks Kristiansand Bankkonto Telefon e-post

108

109

110

111 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Universitetsdirektøren BIBSYS 7491 Trondheim Deres ref Vår ref Dato 2009/ /712-MOR Høring - BIBSYS behovsanalyse Vi viser til høringsbrev fra BIBSYS av , der det bes om kommentar til BIBSYS behovsanalyse. En intern arbeidsgruppe, koordinert av Universitetsbiblioteket i Bergen (UB), har vurdert behovsanalysen og vår uttalelse er basert på denne. Universitetet i Bergen mener at behovsanalysen er et nyttig og viktig innspill til det videre arbeidet med å videreutvikle tjenestene fra BIBSYS til bedre å møte bibliotekenes behov i en tid med store endringer både i teknologi og brukeratferd. Vi slutter oss derfor i all hovedsak til konklusjonene og anbefalingene i rapporten. Vi mener likevel at det klare begrensninger i beskrivelsen av hvilke behov som skal dekkes. Internasjonalt blir områdene biblioteksystemer, forskningsdokumentasjon og (åpne) institusjonsarkiv sett mer i sammenheng, for eksempel under felles brukergrensesnitt. Brukernes behov for enkle systemer og prinsippet om at referanser kun legges inn en gang, er drivende i denne sammenehenge. Vi ser det derfor som svært viktig å få etablert gode og relevante retningslinjer for en nasjonal informasjonsarkitektur. Relevante IT-systemer innenfor dette domenet må ses i sammenheng. De forskjellige systemene som brukes for dokumentasjon av forskning, det gjelder referansedata, metadata og fulltekst systemer, må fungere godt sammen og gi et samlet bilde av en nasjonal infrastruktur som kan møte fremtidige behov. Universitetet i Bergen mener det er avgjørende at den videre utviklingen av et nytt biblioteksystem tar god høyde for dette. I rapporten om Norsk Vitenskapsindeks 1 foreslås det at NVI- Databasen bør inngå i et felles nasjonalt system for forskningsinformasjon som utvikles på grunnlag av eksisterende løsninger i universitets- og høgskolesektoren. Etter vår mening bør dette systemet også ses i tett sammenheng med den videre utviklingen av BIBSYS, Open Access (institusjonsarkiv), og spørsmål om nasjonale lisenser. Også fremtidige systemer for lagring av forskningsdata (primærdata) i Norge bør ses i sammenheng med dette informasjonssystemet. Det bør blant annet vurderes hvor de ulike oppgavene skal plasseres og hvor mange ulike uavhengige forvaltningsorgan det er ønskelig å ha. Ved Universitetet i Bergen mener vi at institusjonene UH- bibliotekene opererer innenfor, er svært mangfoldige når det gjelder systemer og aktører og at det snarere er ønskelig med konsentrering enn tilføring av ulike systemer, instanser og organer som institusjoene må forholde seg til i hverdagen. Dette er med å understreke behovet for at det framtidige biblioteksystemet er åpent og tilrettelagt for samvirket med andre systemer. En modernisering av BIBSYS basert på prinsippene (behovsanalysen 5.1.) og anbefalingene i behovsanalysen bør imidlertid kunne 1 Telefon Internett Org no Universitetsdirektørens kontor Telefon Telefaks Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Muséplass 1 Bergen Saksbehandler Mona Rødseth

112 starte nå. Det vurderes ikke som nødvendig å vente på en avklaring av hvilke nye eller eksisterende forvaltingsorgan som skal ta seg av de saksområdene som er nevnt over, så lenge de forholdene vi nevner tas hensyn til. I denne sammenhengen er det viktig at det i prosessen avgrenses hva et biblioteksystem faktisk skal gjøre og hva som bedre kan tas hånd om av andre systemer. Dette vil automatisk også berøre andre deler av BIBSYS konsortiet enn bare biblioteksystemet. Kommentarer til anbefalingene i behovsanalysen 1. Arbeidsgruppa anbefaler at det fortsatt skal være et sett felles grunnleggende tjenester for BIBSYS-bibliotekene (felleskatalog, søketeknologi, vanlig biblioteksystemfunksjonalitet, autentisering og autorisering) og muligheter for spesialtjenester for (grupper av) enkeltinstitusjoner Universitetet i Bergen støtter dette. Dette har vært en av styrkene ved BIBSYS og har bidratt til det gode samarbeidet mellom bibliotekene i UH-sektoren. For studenter og ansatte har det gitt betydelig merverdi jevnført med lokal katalog å ha tilgang til en felleskatalog som dekker bestanden i hele UH-sektoren støttet av gode lånetjenester. 2. Arbeidsgruppa anbefaler en tjenesteorientering av BIBSYS, basert på tjenestenivåavtaler BIBSYS endrer seg til å være tjenesteleverandør som tilbyr biblioteksystemfunksjonalitet i henhold til brukerbehov og krav beskrevet i rapporten. a. Biblioteksystemet skal være tilrettelagt for samvirke med andre systemer, både søkesystemer og administrative systemer b. Biblioteksystemet må gi en samlet tilgang til bibliotekets trykte og digitale ressurser i et felles grensesnitt og støtte ny brukeratferd jfr. kapittel 3. c. Biblioteksystemet må baseres seg på nasjonale anbefalinger jfr. kapittel 5. d. For flere krav til systemet viser vi til rapportens kapittel 4 og 5 som beskriver brukernes, bibliotekenes og institusjonenes behov. Universitetet i Bergen støtter dette. Et eksempel hvor vi mener det er behov for samvirke med andre systemer, er mellom biblioteksystem og lokale økonomi- og regnskapssystem. Vi mener derfor det er viktig at det nye biblioteksystemet integreres med Feide pålogging. Det er også viktig at systemet gjøres tilgjengelig via andre samvirkende systemer, for eksempel FRIDA (NVI). Universitetet i Bergen bygger ut våre digitale samlinger både ved digitalisering av eldre verdifullt materiale og ved oppbygging i institusjonelt arkiv (BORA). Dette materialet kan synliggjøres bedre ved at det tas med i et felles moderne grensesnitt. I den forbindelsen er det viktig at systemet inneholder funksjonalitet som muliggjør at institusjonene kan bygge egne applikasjoner. Vi viser også til kommentarene innledningsvis om en avgrensning av hva biblioteksystemet faktisk skal inneholde. 3. Tjenestetilbudet skal baseres på system tilgjengelig på markedet (hyllevare) fra leverandør(er) med stor markedsandel internasjonalt, god overlevelsesevne og med gode referanser. Universitetet i Bergen støtter i prinsippet dette, men mener at den planlagte RFI (Request For Information) bør være avsluttet før det fattes endelig beslutning. 4. Fremtidig styring og organisering a. Styret oppnevner snarest en faglig gruppe (fem medlemmer) som skal representere systemeierne, og opptre som faglig-strategisk rådgiver for BIBSYS styre. Gruppen skal ha forankring i institusjonenes biblioteker. Medlemmene skal ha faglig tyngde og innsikt i eierinstitusjonene. Gruppen skal være medlemsbibliotekenes felles talerør inn til styret i faglige spørsmål. Utvalgsmedlemmene utnevnes etter råd fra biblioteklederne. Nærmere 2

113 regler for utnevnelse av arbeidsgruppa kan utarbeides etter samme prinsipper som vedtektenes regler for utnevnelse av kontaktutvalg. b. Tilleggstjenester styres gjennom konsortiestyrer eller bare ved tjenestenivåavtaler. I mange år har medlemsinstitusjonene ment at styringen og ledelsen av BIBSYS ikke har vært god nok. Vi vil peke på at biblioteksystemkonsortiet slik det foreligger i dag, har svært uklare forhold mellom kontaktgruppen og styringsgruppen når det gjelder mandat, sammensetning og forhold til øvrige deler av BIBSYS-organisajonen. Vi er usikre på hvilken rolle en faglig gruppe vil få i forhold til styringsgruppen og vi vil advare mot en organisering med mange ulike grupper som blir vanskelig å koordinere seg imellom. Slik vi ser det, kan en slik faggruppe få en viktig funksjon for kontakt med UH-bibliotekene, samt for fremtidig behovsanalyse og kravspesifikasjon for det nye systemet. UiB støtter i utgangspunktet at BIBSYS får en organisering hvor innspill og medvirkning fra sluttbrukere ivaretas. Dette har vært en styrke i BIBSYS, og det beste i denne modellen bør videreføres. Men, vi ser behovet for at UH-institusjonenes ledelse får mer direkte innflytelse på hva BIBSYS faktisk skal levere i forhold til ressursene som er stilt til rådighet. For UiB er det derfor viktig at organisering av BIBSYS er under kontinuerlig vurdering. 5. Anskaffelse og implementering a. BIBSYS styre må fatte vedtak om opprettelse av prosjekt for anskaffelse av nytt system faglige representanter fra institusjonene inngår i prosjektet. b. Utskiftingen bør skje så raskt som mulig senest innen medio c. BIBSYS utarbeider en milepælsplan som inkluderer forberedende arbeid i bibliotekene samt en informasjonsstrategi. d. BIBSYS forbereder innspill til budsjettprosessen for statsbudsjettet e. BIBSYS ser på muligheter for å skaffe midler ved henvendelse til institusjonene og å se på egen drift f. BIBSYS stopper utvikling av eget system, ser på egen drift og avklarer hva som skal til for å implementere nytt system og utarbeide en migreringsstrategi. g. BIBSYS må gjennomføre en intern omstilling for å frigjøre ressurser til investering og drift av nytt system. UIB støtter dette, men vil påpeke at selve driften av applikasjoner og forvaltning av disse nødvendigvis ikke må legges til samme organisasjon. Vi vil understreke behovet for god dialog med bibliotekene i denne prosessen, ikke minst med tanke på tidsaspektet. 6. Gjennomføring av mindre tiltak som gir umiddelbare effekter for brukerne, uten at gjennomføringen krever større ressurser eller kommer i veien for anskaffelse av ny løsning. Universitetet i Bergen støtter dette. Det er viktig at UH- institusjonene får påvirkning i prosessen mht behov og integrering med andre systemer. Det er viktig at ulike ønsker og behov ses opp mot hvilke ressurser det nye systemet har. Universitetet i Bergen ser på biblioteksystemet som en svært viktig del av institusjonens virksomhet og er derfor innstilt på å både følge, og bidra til, prosessen. Vennlig hilsen Kari Tove Elvbakken Hilde Hvidsten Bretvin 3

114 Høring BIBSYS behovsanalyse Innleding UiO viser til brev av fra BIBSYS der det blir bedt om kommentarer til BIBSYS-behovsanalyse slik den foreligger på web-adresse Denne høringsuttalelsen konsentrerer seg om behovene i UH-sektoren og har særlig oppmerksomhet mot de store universitetsbibliotekenes behov. Disse behovene er vesentlig mer komplekse enn hva som er tilfelle for mindre biblioteker. Behovsanalysen er et viktig steg i arbeidet med å sikre gode forvaltningssystemer for biblioteksektoren i Norge, og Universitetet i Oslo gir sin tilslutning til hovedanbefalingene i rapporten. Vi vil gi vår anerkjennelse til analysen som innebærer en nyorientering og en nytenking av bibliotekets plass i produksjonsprosessene i Akademia. Særlig kapittel tre og fire er et langt skritt framover i forhold til tidligere utredninger innenfor feltet. Det er imidlertid klare mangler ved den foreliggende analysen. En slik mangel er fraværet av en overordnet visjon for framtidens biblioteksystemer. Behovsanalysens vurdering av hvilke typer IT-støtte som er nødvendig for morgendagens biblioteker er heller ikke ført langt nok. Dette gjelder blant annet langtidslagring av forskningsdata, forvaltning av elektroniske læremidler og fulltekstbiblioteker, noe som gjør det krevende å beskrive systemlandskapet bibliotekenes IT-systemer vil være en del av. Nåværende behov En beskrivelse av nåtilstanden for it-systemer i bibliotekene kan gjøres ved å dele inn systemene i seks tjenesteområder: Søketjenester Lagringstjenester (fysisk og elektronisk representasjon av bøker, tidsskrifter og annen informasjon i biblioteket) Publiseringstjenester for egenprodusert materiale og digitalt materiale som er lagret i egne baser Støttetjenester for bibliotekspesifikke arbeidsprosesser Forskningsdokumentasjon Integrasjon Med utgangspunkt i en slik inndeling kan så kravspesifikasjonen fange opp hvilke av disse behovene som bør løses via et fellessystem i regi av BIBSYS og hva som bedre løses av andre systemer.

BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009

BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009 BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009 BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009 2 BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009 Innledning Et av satsningsområdene for BIBSYS

Detaljer

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 Innledning BIBSYS Kommunikasjonsstrategi gir de overordnede føringene for hvordan forvaltningsorganet skal utøve sin kommunikasjonsvirksomhet. Målgruppen for BIBSYS

Detaljer

S-2010/07 BIBSYS biblioteksystem 2010-2012 Nye brukere av biblioteksystemet

S-2010/07 BIBSYS biblioteksystem 2010-2012 Nye brukere av biblioteksystemet Oppdatert: 2010-02-09 Til: Styremøte 2010-02-17 Saksdokument S-2010/07 BIBSYS biblioteksystem 2010-2012 Nye brukere av biblioteksystemet I forbindelse med behandlingen av 4 søknader om bruk av BIBSYS Biblioteksystem

Detaljer

Professorer, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1

Professorer, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 Samletabeller 2013 S1 S2 S3 S4 er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 Vitenskapelig/faglig

Detaljer

OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000

OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000 I DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000 Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato 200902852-/MHT 26. 06.2009 Endelig tillegg til tilskudds- og tildelingsbrev - Tilleggsbevilgninger

Detaljer

Oversikt over tabeller for 2013

Oversikt over tabeller for 2013 Oversikt tabeller for 2013 NIFU/Hgu 03.12.2014 Professorer P1 Professor i 2013 etter lærestedstype, kjønn og alder P2 Professor i 2013 etter fagområde, kjønn og alder P3 Professor i 2013 etter universitet,

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren 14/2719-08.10.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren 14/2719-08.10.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Igic;(1L't Kunnskapsministeren Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013

Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013 Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013 S1. er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre vitenskapelige/faglige stillinger etter lærestedstype og aldersgruppe i 2012

Detaljer

BIBSYS organisering. Roy Gundersen. (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!)

BIBSYS organisering. Roy Gundersen. (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!) BIBSYS organisering Roy Gundersen (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!) BIBSYS organisering BIBSYS fikk 28. mars 2007 nye vedtekter fastsatt av Kunnskapsdepartementet Historie 11. februar 1972:

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 200902852 27.05.2009

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 200902852 27.05.2009 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Universiteter Vitenskapelige høgskoler Høgskoler UNIS Deres ref Vår ref Dato 200902852 27.05.2009 Foreløpig tildelingsbrev - Tilleggsbevilgninger til statsbudsjettet

Detaljer

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Oppdatert: 2009-10-27 Til: Styremøte 2009-11-02 Saksdokument S-2009/57 Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Det vises til vedlagte notat om anskaffelsen. Notatet ble brukt da KD ble orientert på etatsstyringsmøtet

Detaljer

Ifølge liste. Samisk høgskole Universitetet i Nordland Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet 14/2719-17.07.14. Deres ref Vår ref Dato

Ifølge liste. Samisk høgskole Universitetet i Nordland Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet 14/2719-17.07.14. Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/2719-17.07.14 Dialogmøter med er og høyskoler september 2014 Vi viser til brev av 26. mai 2014 med invitasjon til dialogmøter i september 2014, i forbindelse med

Detaljer

Referat. Årsmøte i Samarbeidstiltaket FS 1. februar 2010

Referat. Årsmøte i Samarbeidstiltaket FS 1. februar 2010 Felles studentsystem Telefon: 22852699 USIT, Universitetet i Oslo Telefax: 22852970 Postboks 1086, Blindern E-mail: fs-sekretariat@usit.uio.no 0316 Oslo URL: www.fs.usit.uio.no Referat Årsmøte i Samarbeidstiltaket

Detaljer

Søvik Rolf Petter Sent: 15. september 2015 11:16 Postmottak. Ifølge liste

Søvik Rolf Petter <Rolf-Petter.Sovik@kd.dep.no> Sent: 15. september 2015 11:16 Postmottak. Ifølge liste From: Søvik Rolf Petter Sent: 15. september 2015 11:16 To: Postmottak Subject: Regnskapsavlegget for 2015 - Frister Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/2261-14.09.2015

Detaljer

Referat. Årsmøte i Samarbeidstiltaket FS 30. januar 2012

Referat. Årsmøte i Samarbeidstiltaket FS 30. januar 2012 Felles studentsystem Telefon: 22840798 USIT, Universitetet i Oslo Telefax: 22852970 Postboks 1086, Blindern E-mail: fs-sekretariat@usit.uio.no 0316 Oslo URL: www.fs.usit.uio.no Referat Årsmøte i Samarbeidstiltaket

Detaljer

UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Møtesaksnr.: Møtenr.: Møtedato: Notatdato: Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Vedtakssak V-saks 6/2014

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg

Felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg Felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg FS Brukerforum 2012 Tromsø 30. oktober Rachel Glasser Hvorfor felles mal? Kvalitet Vitnemålet skal være: gjenkjennelig som et gyldig norsk dokument forståelig:

Detaljer

Tabell.1 Antall studenter som vil bli rammet av skolepenger.

Tabell.1 Antall studenter som vil bli rammet av skolepenger. Tabell.1 Antall som vil bli rammet av skolepenger. ESTIMATER FOR HVOR MANGE STUDENTER SOM VIL BLI RAMMET AV SKOLEPENGER Internasjonal e 2014 1 Rammede utenfor Europa Rammede i Europa Totalt antall rammede

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer ,, ^^n ^'!"+^ ' ' ^ ^ ^^ / ^ ^ l ^ DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Statlige høyskoler Deres ref Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010 Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

Detaljer

UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014

UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014 UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014 I et landskap med færre institusjoner Institusjon Strategi/Mål

Detaljer

Fjernlån 2011 25 % 42 %

Fjernlån 2011 25 % 42 % Fag- og forskningsbibliotek: FJERNLÅN/INNLÅN - fordelt på bibliotektype 3 % 1 % 1 % 24 % 4 % 25 % NB UB VHS HS Helsebibl Off. spes. Bibl. 42 % Private spes. Bibl. Universitetsbibliotekene ekspederer som

Detaljer

S T Y R E S A K. Styremøte - 16. november 2010. Saksnr.: 52/10 STYRINGSFORM

S T Y R E S A K. Styremøte - 16. november 2010. Saksnr.: 52/10 STYRINGSFORM S T Y R E S A K Styremøte - 16. november 2010 Saksnr.: 52/10 STYRINGSFORM KONTAKTINFORMASJON POSTBOKS 6853, ST. OLAVS PLASS NO-0130 OSLO TLF: (+47) 22 99 55 00 FAKS: (+47) 22 99 55 02 EPOST: KHIO@KHIO.NO

Detaljer

FORELØPIGE NØKKELTALL FOR OPPTAKET I 2012 (Tallene er hentet fra Samordna Opptak, 23. april 2012)

FORELØPIGE NØKKELTALL FOR OPPTAKET I 2012 (Tallene er hentet fra Samordna Opptak, 23. april 2012) FORELØPIGE NØKKELTALL FOR OPPTAKET I 2012 (Tallene er hentet fra Samordna Opptak, 23. april 2012) (Tallene for 2012 vil sannsynligvis bli justert etter opptaket i juli, og må derfor sees på som foreløpige

Detaljer

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET BIBLIOTEKUTVALGET. Tid og sted: 27. februar 2009 kl. 10.00-15.00 i UHRs lokaler, Pilestredet 46, 6 etasje

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET BIBLIOTEKUTVALGET. Tid og sted: 27. februar 2009 kl. 10.00-15.00 i UHRs lokaler, Pilestredet 46, 6 etasje UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET BIBLIOTEKUTVALGET Referat fra møte i UHRs bibliotekutvalg (UHR B) Tid og sted: 27. februar 2009 kl. 10.00-15.00 i UHRs lokaler, Pilestredet 46, 6 etasje Til stede: Faste

Detaljer

Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner

Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner 2012 2013 2014 Prosjekter finansiert av Norges forskningsråd 286 999 317 139 276 981 Prosjekter finansiert av

Detaljer

Alle norske akkrediterte universitet og høgskoler kan søke, og vi ber lærestedene videreformidle denne utlysningen til alle sine avdelinger.

Alle norske akkrediterte universitet og høgskoler kan søke, og vi ber lærestedene videreformidle denne utlysningen til alle sine avdelinger. Universiteter og høgskoler iflg. liste Deres ref.: Vår ref.: 2015/1059 VAM000/300 Dato: 12.05.2015 Utlysning av Norgesuniversitetets prosjektmidler 2016 Norgesuniversitetet lyser med dette ut prosjektmidler

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor Tall per 31.12.13 Datagrunnlag: spørreundersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer (januar 2014) Respondenter: 5737 (47 %) Tabell 1 Snittlønn alle

Detaljer

Bibliotekutvalget. Fra UHRs sekretariat: Sekretær for publiseringsutvalget og medsekretær for bibliotekutvalget, Sigbjørn Hernes, UHR

Bibliotekutvalget. Fra UHRs sekretariat: Sekretær for publiseringsutvalget og medsekretær for bibliotekutvalget, Sigbjørn Hernes, UHR Bibliotekutvalget Medlemmer: Bibliotekdirektør Randi Elisabeth Taxt (leder), Universitetsbiblioteket i Bergen Bibliotekdirektør Dagmar Langeggen (nestleder), Handelshøyskolen BI Bibliotekdirektør Bente

Detaljer

Fremtidens biblioteksystem snart en realitet Randi Elisabeth Taxt, UiB og Arve Olaussen, BIBSYS

Fremtidens biblioteksystem snart en realitet Randi Elisabeth Taxt, UiB og Arve Olaussen, BIBSYS Fremtidens biblioteksystem snart en realitet Randi Elisabeth Taxt, UiB og Arve Olaussen, BIBSYS Markedsundersøkelse Request for information (RFI) Vår 2009 Kom inn 5-6 svar Ingen nye system Alle var tradisjonelle

Detaljer

2012 2013 Endring i prosentpoeng. 1.Høgskolen i Nesna 12,2 19,2 +7 2.Høgskolen i Narvik 10,9 16,7 +5,8

2012 2013 Endring i prosentpoeng. 1.Høgskolen i Nesna 12,2 19,2 +7 2.Høgskolen i Narvik 10,9 16,7 +5,8 Prosentandel midlertidige årsverk (*se nederst i dokumentet) i undervisnings- og forskerstillinger, andel av totalt antall årsverk 2012 og 2013. Rangert etter endring i andel fra 2012 til 2013. Statlige

Detaljer

157 2 424 12 973 15 554 859,67 1 756,48 15 127,88 17 744,03 793,43 1 514,44 9 828,22 12 136,10 Statlige høyskoler

157 2 424 12 973 15 554 859,67 1 756,48 15 127,88 17 744,03 793,43 1 514,44 9 828,22 12 136,10 Statlige høyskoler Antall publikasjoner Publikasjonspoeng Publikasjonspoeng (gammel utregning) Institusjonskategori INSTITUSJONSNRINSTITUSJON Monografi Antologi Artikkel Monografi Antologi Artikkel Monografi Antologi Artikkel

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor Tall per 31.12.12 Datagrunnlag: spørreundersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer (januar 2013) Tabell 1 Snittlønn alle stillinger og kjønn Tabell

Detaljer

Universitet- og høgskolerådets bibliotekutvalg

Universitet- og høgskolerådets bibliotekutvalg Universitet- og høgskolerådets bibliotekutvalg Dagmar Langeggen, leder av UHR B Bibliotekdirektør Handelshøyskolen BI Hva er universitets- og høgskolerådet? Samarbeidsorgan for norske akkrediterte universitet,

Detaljer

Pilot regionalt konsortium

Pilot regionalt konsortium Pilot regionalt konsortium Søknadssum 50 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Universitetsbiblioteket i Bergen Adresse Postboks 7808 5020 Bergen Organisasjonsnummer 874789542 Hjemmeside http://www.uib.no/ub

Detaljer

Møte i Styringsgruppe Brage 2008-04-22 Referat

Møte i Styringsgruppe Brage 2008-04-22 Referat Oppdatert: 2008-05-08 Møte i Styringsgruppe Brage 2008-04-22 Referat Sted: Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen Dato: Tirsdag 22. april 2008 Tid: 10:00-15:00 Møteleder: Dagmar Langeggen, BI Referent:

Detaljer

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Se adresseliste Deres ref Vår ref Dato 201005682 15.11.2010 Høring av evaluering av Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) Det er gjennomført en evaluering

Detaljer

Hvor gode er vi på mobilitet?

Hvor gode er vi på mobilitet? Hvor gode er vi på mobilitet? Arne Haugen Internasjonaliseringskonferansen 9. mars 2016 Utvekslingsstudenter fra Norge 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Referat. Møte i styret for FS 3. mars 2014

Referat. Møte i styret for FS 3. mars 2014 Felles studentsystem Telefon: 22840798 USIT, Universitetet i Oslo Telefax: 22852970 Postboks 1086, Blindern E-mail: fs-sekretariat@usit.uio.no 0316 Oslo URL: www.fellesstudentsystem.no Referat Møte i styret

Detaljer

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 13/2601-24 Saksbehandler: Torbjørn Nystadnes Dato: 13.03.2015 Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting Helsedirektoratet

Detaljer

MØTEINNKALLING. Høgskolestyret. 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler. Forslag til vedtak/innstilling:

MØTEINNKALLING. Høgskolestyret. 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler. Forslag til vedtak/innstilling: MØTEINNKALLING Høgskolestyret Dato: 14.01.2015 kl. 14:00 Sted: Møterom 1 Arkivsak: 14/01139 Arkivkode: 011 Mulige forfall meldes snarest til post@himolde.no SAKSKART Side Vedtakssaker 1/15 Godkjenning

Detaljer

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET ADMINISTRASJONSUTVALGET

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET ADMINISTRASJONSUTVALGET UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET ADMINISTRASJONSUTVALGET Referat fra møte i UHRs administrasjonsutvalg 20. mai 2008 Tid: kl. 10.00-13.30 Sted: Universitets- og høgskolerådets lokaler, Pilestredet 46, 6.

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Elektronisk faktura i offentlig sektor også en del av effektive innkjøp

Elektronisk faktura i offentlig sektor også en del av effektive innkjøp Elektronisk faktura i offentlig sektor også en del av effektive innkjøp Trondheim 09.06.09 Sidsel I. Tønnessen Avdeling for IKT og fornying FAD Bakgrunn AGFA -rapporten Høring St.m. Nr. 36 (2008-2009)

Detaljer

Hvordan lage en kommunikasjonsstrategi?

Hvordan lage en kommunikasjonsstrategi? KS Omdømmeprosjekt Attraktiv arbeidsgiver Hvordan lage en kommunikasjonsstrategi? Utviklet av Borghild Eldøen, Eldøen kommunikasjon DEFINISJONER Kommunikasjon - informasjon I norsk språkbruk brukes ofte

Detaljer

H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane

H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane 1 H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane Strategiplan for Høgskulen i Sogn og Fjordane 2010-2014 ligg til grunn for biblioteket sine prioriteringar OVERORDNA

Detaljer

Søkning om opptak til høyere utdanning 2016 - Tall fra tjenesten Samordna opptak (SO) ved Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT)

Søkning om opptak til høyere utdanning 2016 - Tall fra tjenesten Samordna opptak (SO) ved Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Søkning om opptak til høyere utdanning - Tall fra tjenesten Samordna opptak (SO) ved Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Fristen for å søke opptak til grunnutdanninger innenfor høyere utdanning

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor Tall per 31.12.14 Datagrunnlag: spørreundersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer (januar 2015) Respondenter: 6065 (49 %) Tabell 1 Tabell 2 Tabell

Detaljer

Korte tekstar 1-10 sider

Korte tekstar 1-10 sider Korte tekstar 1-10 sider F.o.m. 5 % 25 % Under 5 % t.o.m. 24,9 % eller meir Namn på statsorgan % nynorsk nynorsk nynorsk nynorsk 1 Arbeids- og velferdsdirektoratet (nav) 6,0 x 2 Arbeidsretten 3 Arbeidstilsynet

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Revidert nasjonalbudsjett 2012 - Foreløpig tildelingsbrev

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Revidert nasjonalbudsjett 2012 - Foreløpig tildelingsbrev DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Universiteter, Vitenskapelige høgskoler, Statlige og private høgskoler Deres ref. Vår ref. 12/24 Dato 31.0.12 Revidert nasjonalbudsjett 12 - Foreløpig tildelingsbrev

Detaljer

Prop. 7 L. (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i universitets- og høyskoleloven

Prop. 7 L. (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i universitets- og høyskoleloven Prop. 7 L (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i universitets- og høyskoleloven (oppnevning av eksterne styremedlemmer ved statlige høyskoler) Tilråding fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

PROSJEKTPLAN REVIDERING AV GODKJENTE OG AKKREDITERTE SYKEPLEIEUTDANNINGER

PROSJEKTPLAN REVIDERING AV GODKJENTE OG AKKREDITERTE SYKEPLEIEUTDANNINGER PROSJEKTPLAN REVIDERING AV GODKJENTE OG AKKREDITERTE SYKEPLEIEUTDANNINGER Juni 2004 - november 2005 Vedtatt av NOKUT 12. august 2004 Innhold 1. BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...3 2. MÅL...4 3. METODE...4 3.1.

Detaljer

BIBSYS styremøte 2006-03-29

BIBSYS styremøte 2006-03-29 Sakliste Oppdatert: 2006-03-17 BIBSYS styremøte 2006-03-29 Sted: BIBSYS, Abels gt. 5, Trondheim Møtedato: 2005-03-29 Møtetid: 10.30 15.00 Til: BIBSYS styre S-2006/01 Referat fra styremøte 2005-11-24 Referatet

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

Søkning om opptak til høyere utdanning 2013 - Tall fra Samordna opptak (SO)

Søkning om opptak til høyere utdanning 2013 - Tall fra Samordna opptak (SO) Søkning om opptak til høyere utdanning 2013 - Tall fra Samordna opptak (SO) Fristen for å søke om opptak til grunnutdanninger innenfor høyere utdanning i 2013 gikk ut 15. april. Dette notatet gir en oppsummering

Detaljer

1989: BIBSYS fornyer seg

1989: BIBSYS fornyer seg 1989: BIBSYS fornyer seg Av: Jorunn Alstad BIBSYS Biblioteksystem ble tatt i bruk som husholdningssystem for bibliotekene ved NTH og det Kgl. Norske Vitenskapers Selskap i 1976. BIBSYS utviklet seg imidlertid

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Saksnr.: Ark: Det finnes to ordninger for fastsetting av lønn for tilsatte rektorer.

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Saksnr.: Ark: Det finnes to ordninger for fastsetting av lønn for tilsatte rektorer. DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Saksnr.: Ark: Statlige universiteter og høyskoler Deres ref Vår ref Dato 201005960-/INW 03.03.2011 Regler for avlonning av rektorer Det er for tiden stor oppmerksomhet

Detaljer

FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret

FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret 1 FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret Fellesstyrets ledergruppe har bedt informasjonssjef Birgitte Bye (NVH) og kommunikasjonsdirektør Tonje Grave (UMB) om å utarbeide et forslag til kommunikasjonsstrategi

Detaljer

- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus

- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus Se mottakertabell Deres ref.: Vår ref.: 12/10119-3 Saksbehandler: Sverre Harbo Dato: 17.12.2012 Høring - Helsepersonell smittet med blodbårent virus - Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når

Detaljer

Styremedlemmer: Christen Soleim, UiB Seunn Smith-Tønnessen, UiA Gunn Rognstad, HiG Aud Magna Gabrielsen, NTNU. Kjetil Solvik, NMH

Styremedlemmer: Christen Soleim, UiB Seunn Smith-Tønnessen, UiA Gunn Rognstad, HiG Aud Magna Gabrielsen, NTNU. Kjetil Solvik, NMH Felles studentsystem Telefon: 22840798 USIT, Universitetet i Oslo Telefax: 22852970 Postboks 1086, Blindern E-mail: fs-sekretariat@usit.uio.no 0316 Oslo URL: www.fellesstudentsystem.no Referat Møte i styret

Detaljer

Indikatorer til nytte og besvær

Indikatorer til nytte og besvær Indikatorer til nytte og besvær Test nasjonale indikatorer for uh-bibliotek Bente Saxrud, Handelshøyskolen BI Arbeidsgruppen Randi Rønningen Ass. bibliotekdirektør -Universitetsbiblioteket i Oslo leder

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale

Detaljer

Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring

Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Kunnskapsdepartementet Postboks 811 Dep 0032 Oslo Deres ref: 201005790-/AT Vår ref: 207.19/NSS 20. februar 2011 Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Innledning Vi viser til brev

Detaljer

Årsmøte 2015. NARMA - Norsk nettverk for forskningsadministrasjon. Gardermoen, 13.april 2015, kl 17:30

Årsmøte 2015. NARMA - Norsk nettverk for forskningsadministrasjon. Gardermoen, 13.april 2015, kl 17:30 Tromsø 30.03.2015 Ref: 2014/269-24 Årsmøte 2015 NARMA - Norsk nettverk for forskningsadministrasjon Gardermoen, 13.april 2015, kl 17:30 Saksliste ifølge Mandat og retningslinjer for NARMA 3.1 (http://narma.no).

Detaljer

Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter

Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter Fjorårets data om studentenes tidsbruk skapte en del debatt. En innvending som kom frem var at spørsmålene om tidsbruk ikke var presise nok, og at

Detaljer

Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1

Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1 Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1 Vår oppgave UNINETT FAS sitt samfunnsoppdrag er å bidra til bedre og mer effektiv

Detaljer

Se vedlagt adresseliste. Dear KONSEPTVALGUTREDNING FOR FRAMTIDIG CAMPUS NTNU - INVITA- SJON TIL INNSPILL

Se vedlagt adresseliste. Dear KONSEPTVALGUTREDNING FOR FRAMTIDIG CAMPUS NTNU - INVITA- SJON TIL INNSPILL Se vedlagt adresseliste Dear KONSEPTVALGUTREDNING FOR FRAMTIDIG CAMPUS NTNU - INVITA- SJON TIL INNSPILL Rambøll er engasjert av Kunnskapsdepartementet for å gjennomføre en overordnet utredning som grunnlag

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Møte i styringsgruppen for Portalkonsortiet 2010-09-02 Referat

Møte i styringsgruppen for Portalkonsortiet 2010-09-02 Referat Oppdatert: 2010-09-23 Møte i styringsgruppen for Portalkonsortiet 2010-09-02 Referat Sted: BI - Nydalen Dato: Torsdag 2. september 2010 Tid: 10:00 15:00 Referent: Marit Brodshaug Til stede: Forfall: Fra

Detaljer

Prosjektmandat for SAK-innkjøp

Prosjektmandat for SAK-innkjøp Prosjektmandat for SAK-innkjøp Skrevet av: Kjetil Skog og Olav Holden Filnavn: Prosjektbeskrivelse SAK innkjøp Versjon: 1 Opprettet: 12.01.2011 Sist endret: 11.04.2011 18:46:35 Sider: 8 Filnavn: 11843_1_P_O

Detaljer

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale rolle og nærhet til Namdalsregionen

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale rolle og nærhet til Namdalsregionen Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale rolle og nærhet til Namdalsregionen Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord-Trøndelag Styrets vedtak og innspill til Kunnskapsdept. Styret

Detaljer

Referat. Møte i styret for Cristin 17. november 2010. Blindern, 30.11.2010 Cristin-10-070 AFS

Referat. Møte i styret for Cristin 17. november 2010. Blindern, 30.11.2010 Cristin-10-070 AFS Blindern, 30.11.2010 Cristin-10-070 AFS Referat Møte i styret for Cristin 17. november 2010 Til stede: Leder Curt Rice, UiT Nestleder Ernst Omenaas, Haukeland universitetssykehus Styremedlemmer Trond Singsaas,

Detaljer

Invitasjon til regional høringskonferanse nasjonal helseplan (2007-2010)

Invitasjon til regional høringskonferanse nasjonal helseplan (2007-2010) Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato 200602349-/IMN 30.03.2006 Invitasjon til regional høringskonferanse nasjonal helseplan (2007-2010) Det vises til vårt brev datert 14.03.2006 hvor departementet

Detaljer

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 2015-2018 Innledning Kommunikasjonsstrategien er et viktig styringsdokument for Ski kommune. Innholdet i strategien skal gjenspeiles og preges i overordnede planarbeider,

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI Klæbu kommune PRINSIPPER OG STRATEGI FOR KOMMUNIKASJON I KLÆBU KOMMUNE Godkjent av rådmannen 25.05. 2010 2 Innhold Innhold... 3 Bakgrunn... 4 Dette dokumentet tar utgangspunkt i... 4 Mål for kommunikasjon...

Detaljer

UNIVERSITETS-OG HØGSKOLERÅDET

UNIVERSITETS-OG HØGSKOLERÅDET UNIVERSITETS-OG HØGSKOLERÅDET The Norwegian Association of Higher Education Institutions UHRs helse- og sosialfaglige enheter: Nasjonalt dekanmøte i medisin Nasjonalt fagråd for helsevitenskap Nasjonalt

Detaljer

Strategi og strukturprosessen videre

Strategi og strukturprosessen videre SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Strategi og strukturprosessen videre Anita Eriksen Universitetsledelsens kommentarer I denne styresaken får styret en oversikt over det arbeidet som er startet opp rundt

Detaljer

Godkjent referat fra møte i innkjøpsutvalget. fredag 8. mai 2015 kl 10.00 14.00. UHRs lokaler, Stortorvet 2

Godkjent referat fra møte i innkjøpsutvalget. fredag 8. mai 2015 kl 10.00 14.00. UHRs lokaler, Stortorvet 2 Godkjent referat fra møte i innkjøpsutvalget fredag 8. mai 2015 kl 10.00 14.00 UHRs lokaler, Stortorvet 2 Medlemmer Innkjøpssjef Lisbeth Gussiås, NTNU (leder) Innkjøpssjef Merete Berger Håkonsen, UiT Innkjøpssjef

Detaljer

Struktur og arkitektur

Struktur og arkitektur Struktur og arkitektur Sammenhengen mellom strukturmeldingen og arbeidet med IT-arkitektur i sektoren. Kan arkitektur bidra til at strukturendringer forenkles? Konsentrasjon for kvalitet En formidabel

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi

Kommunikasjonsstrategi Kommunikasjonsstrategi for Meløy kommune 2013-2016 VEDTATT I KOMMUNESTYRET SAK 55/13-20. JUNI 2013 INNHOLD 1. Forord s. 2 2. Visjon og mål s. 3 3. Prinsipper for kommunikasjon s. 4 4. Ansvar og organisering

Detaljer

Tiltaksplan informasjon og kommunikasjon

Tiltaksplan informasjon og kommunikasjon Tiltaksplan informasjon og kommunikasjon 1.Hamar være en åpen og tilgjengelig kommune. 1: Ansatte skal gjøres kjent med de lover og forskrifter som regulerer åpenhet og innsyn i kommunens virksomhet. Alle

Detaljer

4/15 Målstruktur: Dato og innhold

4/15 Målstruktur: Dato og innhold Administrasjonsutvalget Referat fra møte i UHRs administrasjonsutvalg 7. januar 2015 Tilstede: Medlemmer: Direktør Ann Elisabeth Wedø, Høgskolen i Oslo og Akershus (leder) Rektor Frøystein Gjesdal, Norges

Detaljer

Faglige seminar på Det 73. norske bibliotekmøte, Stavanger, 21. 23. mars 2012

Faglige seminar på Det 73. norske bibliotekmøte, Stavanger, 21. 23. mars 2012 POSTADRESSE: 7491 Trondheim BESØKSADRESSE: Abelsgt. 5, Teknobyen TELEFON: 90 25 40 00 FAKS: 73 59 68 48 E-POST: asbjorn.risan@bibsys.no ORGANISASJONSNR: 974 767 880 INTERNETT: www.bibsys.no SAKSBEHANDLER:

Detaljer

S T Y R E S A K # 20/01 STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN

S T Y R E S A K # 20/01 STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN S T Y R E S A K # 20/01 Vedrørende: STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN Forslag til vedtak: Styret tar statusrapport for byggesaken til orientering. Vedlegg: Saksfremlegg Utkast til mandat for

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor Tall per 31.12.09 Datagrunnlag: spørreundersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer (januar 2010) Skriftserien nr 3/2010 INNHOLD 1. INNLEDNING 2 2.

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Innsats for fortsatt høy dekning i Barnevaksinasjonsprogrammet

Innsats for fortsatt høy dekning i Barnevaksinasjonsprogrammet v3.1-16.05.2014 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres ref.: Vår ref.: 15/6011-1 Saksbehandler:

Detaljer

Oppfølging av prosjekter en enklere hverdag?

Oppfølging av prosjekter en enklere hverdag? Oppfølging av prosjekter en enklere hverdag? NARMA 27.11.2012 Ny prosjektmodul i Agresso forenkler hverdagen for økonomimedarbeidere og prosjektledere Universitetet i Stavanger (UiS) Anne Marie Brask Eilertsen

Detaljer

UHR OFFENTLIG POSTJOURNAL UHR

UHR OFFENTLIG POSTJOURNAL UHR Side 1 Inn- og utgående post, PostMottak, for perioden: - 08/347-24 JP.ID 14/408 P3 Unntak pga dokumentets innhold Avsender *** Personal SEKR-NWI 08/553-5 JP.ID 14/393 Mottaker Co-Action Publishing AE

Detaljer

Digitalt pensumsystem (Ref #1066)

Digitalt pensumsystem (Ref #1066) Digitalt pensumsystem (Ref #1066) Søknadssum: 650000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Ny formidling Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Universitets- og høgskolerådet / 974652323 Pilestredet

Detaljer

25.04.2014. HiST 2020. Helge Klungland Rektor, HiST. UH-sektoren. Foto: Terje Visnes

25.04.2014. HiST 2020. Helge Klungland Rektor, HiST. UH-sektoren. Foto: Terje Visnes HiST 2020 Helge Klungland Rektor, HiST UH-sektoren Foto: Terje Visnes 1 Entusiasme & begeistring Opplevelse På vei mot krevende mål Å nå sine mål Felles mål: HiST Siden 1994 Norge har i dag 8 universiteter,

Detaljer

Fordeling av 10 nye studieplasser til realfag og teknologi.

Fordeling av 10 nye studieplasser til realfag og teknologi. US 80/2015 Fordeling av 10 nye studieplasser til realfag og teknologi. Universitetsledelsen Saksansvarlig: Økonomi- og eiendomsdirektør, administrasjonsdirektør Saksbehandler(e): Jan Aldal, Ole-Jørgen

Detaljer

Referat. Møte i styret for FS 19. september 2011

Referat. Møte i styret for FS 19. september 2011 Felles studentsystem Telefon: 22852738 USIT, Universitetet i Oslo Telefax: 22852970 Postboks 1086, Blindern E-mail: fs-sekretariat@usit.uio.no 0316 Oslo URL: www.fs.usit.uio.no Referat Møte i styret for

Detaljer

Oppstart av treårig forsøk om samordning av statlige innsigelser til kommunale planer

Oppstart av treårig forsøk om samordning av statlige innsigelser til kommunale planer Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/5809-03.09.2013 Oppstart av treårig forsøk om samordning av statlige innsigelser til kommunale planer Vi viser til brev fra miljøvernministeren av 11. juni 2013 hvor

Detaljer

STYRESAK. Styremøte 06.11.2013 Saksnr.:53/13. Søknad om akkreditering som vitenskapelig høgskole

STYRESAK. Styremøte 06.11.2013 Saksnr.:53/13. Søknad om akkreditering som vitenskapelig høgskole STYRESAK Styremøte 06.11.2013 Saksnr.:53/13 Søknad om akkreditering som vitenskapelig høgskole Adresse Fossveien 24 0551 Oslo Norge Telefon (+47) 22 99 55 00 Post Postboks 6583 St. Olavs plass N-0130 Oslo

Detaljer

Referat fra MTF-styremøte 9. september 2013

Referat fra MTF-styremøte 9. september 2013 Referat fra MTF-styremøte 9. september 2013 Tid 9. september 2013, kl. 10.00-16.00 Sted: Thon Hotel Arena Tilstede: Elisabeth Fahlstrøm, Bård Henningsen, Hanne Hungnes, Bjørnar Ness, Thor Marhaug og Dag

Detaljer