ÅRSRAPPORT Østre Toten kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSRAPPORT 2014. Østre Toten kommune"

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2014 Østre Toten kommune Behandlet i kommunestyret 19 mai 2015

2 Innledning Gjennom et eget lederutviklingsprogram har det blitt større fokus på betydningen av god ledelse, samarbeid og utvikling i organisasjonen. Det er utarbeidet egne ledelsesprinsipper for lederne i Østre Toten kommune. I Østre Toten kommune utøver vi ledelse med vekt på verdier, resultater og nytenking. Lederne er fleksible, ser etter muligheter og er løsningsorientert. Innføring av verdiene nytenking, kvalitet og respekt skjer på ulike måter, og i stor grad gjennom prosjektet I hoppes om en ny kommune. Det er spesielt positivt at sykefraværet har gått ned fra 9,3 % i 2013 til 8,4 % i 2014 (2011: 10,2 %). Innovasjon er satt på dagsorden og det skjer mye innovasjon og forbedringsarbeid innenfor de ulike tjenesteområdene. Dette er det nærmere redegjort for i årsrapporten. Det er viktig at lederne har fokus på å få til kontinuerlige forbedringer i samarbeid med medarbeiderne, innenfor sine ansvarsområder. I forbindelse med årsrapporteringen er det gjennomført gode evalueringer ved de ulike enhetene. Dette gir et godt grunnlag for å få til videre målrettede forbedringer. Kvalitet er også en av verdiene og det er spesielt positivt med satsingen på Løft for læring innenfor skole og barnehage, i tillegg til alle de som tar fagutdanninger og høyskoleutdanning. Kompetanseutvikling i tillegg til god internkontroll er vesentlig for å ha god kvalitet. Riskovurderinger og status på internkontroll er nærmere rapportert i denne årsrapporten. Egenkontroll er summen av alle kontrollaktiviteter fra både kontrollutvalget og rådmannens internkontroll, og det redegjøres i årsrapporten også om gjennomførte forvaltningsrevisjoner og tilsyn. Årsrapporten viser innsparinger og effektiviseringer som er gjennomført i løpet av Det er god økonomistyring av de rammene som er til rådighet. Regnskapet for 2014 kom i balanse til tross for reduserte skatteinntekter. Kommunesektoren opplevde skattesvikt i fjor, og brutto inntekt hos oss ble 11,7 mill lavere enn budsjettert. Korrigert for inntektsutjamning i rammetilskuddet ble netto skattesvikt 9,4 mill. kr. Driftsenhetene har et mindreforbruk på 4,4 mill. kr. Det er et mindreforbruk på områder som lønnsreserve og pensjon med 3,6 mill kr. Sammen med bedre resultat på finansområdet med 3,7 mill. kr har vi kunnet tåle netto skattesvikt i størrelsesorden 9 mill. kr. Da er det bra at vi har klart å legge fram et regnskap i balanse, dvs et lite overskudd på kroner. Østre Toten kommune er en lavinntektskommune og dette krever ulike tilnærminger for å drive tjenestene mer effektivt. Eiendomsskatt ble innført i 2014 og dette har vært et stort prosjekt som har krevet innleid bistand. Det er lagt vekt på å gi god informasjon underveis. Selv om kommunen har innført eiendomsskatt er det fortsatt behov for 2

3 effektiviseringer. Det er nødvendig å tilpasse driften til et lavere nivå som er mer bærekraftig over tid. Det blir viktig å se nærmere på langsiktige tilnærminger i sammenheng med investeringer og drift slik at vi får en bærekraftig økonomi på sikt. I 2015 skal det gjennomføres en kommuneplanprosess (samfunnsdelen) som avklarer aktuelle problemstillinger og som gir grunnlag for videre styring. Det skjer mye innenfor barnehagestrukturen. Det er bygget ny privat barnehage på Vallejordet. Det er igangsatt bygging av ny barnehage på Kapp som ferdigstilles i Ny avlastningsbolig på Skreia er tatt i bruk. Rundkjøringa i Lena ble ferdigstilt høsten 2014 og dette ble markert med mange frammøte. Dette bidrar til bedre trafikkavvikling og bidrar til en positiv utvikling av Lena som kommunesenter. Østre Toten kommune får til et godt lokalsamfunn sammen med mange frivillige og det skjer mye positivt i de ulike nærmiljøene. Aktiviteter knyttet til Godshuset og Frivilligsentralen er nærmere omtalt i årsrapporten. Vi er opptatt av å gi god informasjon til innbyggerne. Dette gjør vi systematisk gjennom hjemmesiden og bruk av sosiale medier. Vår Facebookside har over 2200 likere og gir god informasjon, i tillegg til at det er en arena for dialog med innbyggerne. I forbindelse med budsjettprosessen for 2015 ble det gitt mange positive tilbakemeldinger på faktainformasjon som ble gitt. Bruk av sosiale medier er en ny måte å være i dialog med innbyggerne på. Så til slutt vil jeg takke for innsatsen som gjøres av alle medarbeidere i Østre Toten kommune! Kommunens organisasjon består av dyktige medarbeidere som trives, er stolte av arbeidsplassen sin og som yter gode tjenester. Gode tjenester til innbyggerne får vi til i hoppes! Lena, 26. mars 2015 Aslaug Dæhlen Rådmann i Østre Toten kommune 3

4 Innholdsfortegnelse Innhold Innledning... 2 Politiske organer:... 6 Administrativ organisering... 7 Samfunnsutvikling fokusområder Barn og unge... 9 Integrering Folkehelse Boligpolitikk Sysselsetting og næringsutvikling Befolkningsutvikling Fokusområde organisasjon og medarbeider Kommuneøkonomi Enhetenes oppdrag FORMANNSKAPET Stab og støtteenheter Østre Toten Kirkelige Fellesråd BARN, OPPVEKST OG OPPLÆRING Barnehagene: Grunnskolene: Læringssenteret Barneverntjenesten: Helsestasjonstjenesten: HELSE-, OMSORG OG VELFERD Helse- og omsorgsenhetene NAV KULTUR, BYGDE- OG NÆRINGSUTVIKLING Kulturenheten Plan og næring TEKNIKK, UTBYGGING OG INFRASTRUKTUR Bygg og eiendomsavdelingen Brannvesenet: Teknisk Drift Økonomisk utvikling Driftsregnskapet Driftsinntekter: Driftsutgifter Investeringsregnskapet Balanseregnskapet Investeringsoversikt Risikovurdering og internkontroll Rådmannens egenvurdering av internkontrollen: Etikk Utviklingsprosjekter og spesielle hendelser i Tidlig Tverrfaglig Innsats Innføring av lagerstyringssystem innenfor helse- og omsorg Simulering som læringsmetode i helse- og omsorg Deltakelse på Nasjonal innovasjonsskole Digitaliseringsprosjekter og prosessforbedring i Østre Toten kommune Elektronisk kommunikasjon i og mellom barnehager og foreldre

5 Hverdagsrehabilitering Ny avlastningsenhet for barn Innføring av eiendomsskatt Et løft for læring Ungdomsskole i utvikling Labo bo- og servicesenter ble nedlagt Likestillingsrapport for Østre Toten kommune Kostra og andre sammen-stillinger Ledelsesprinsipper i Østre Toten kommune

6 Politiske organer: I tillegg kommer ungdomsrådet og politirådet. 6

7 Administrativ organisering 7

8 Samfunnsområder 8

9 Samfunnsutvikling fokusområder 2014 Det sentrale uttrykket for lokalsamfunnets utvikling er befolkningsutviklingen. I 2014 har denne for Østre Toten vært positiv, men er marginal og på linje med de to foregående årene. En økt innsats for å styrke befolkningsgruppen år er derfor en sentral utfordring. Ut fra prioriteringen av fokusområder, slik disse ble vedtatt i kommunestyrets strategisak i juni, har følgende 5 områder hatt spesiell oppmerksomhet i 2014: Barn og unge Integrering Folkehelse Boligpolitikk Sysselsetting og næringsutvikling Innenfor disse områdene har det i handlingsprogrammet vært fokusert på de enkelte enhetenes bidrag til samfunnsutviklingen. I rapporteringen har enhetene vurdert sine bidrag ut fra den basisrolle de har i organisasjonen. Ut over dette er det da interessant å vurdere hvordan oppgavene samlet sett løses innenfor de 5 aktuelle områdene. Gjennomsnittet av enhetenes score - d.v.s. hvordan de opplever å ha bidradd innenfor de enkelte områdene gir dette bildet: Kommentar: Barn og unge x De som har barn/unge som målgruppe er også mest positive. Integrering x Flere enheter ser ikke området som spesielt relevant for sin virksomhet. Folkehelse x Jevn over god score. Temaet har hatt økt fokus gjennom året. Boligpolitikk x Lite relevant for noen enheter. Kan være behov for økt bevisstgjøring. Sysselsetting og næringsutvikling x Gjelder i stor grad tilrettelegging av infrastruktur. For lite fokus på annen næringsutvikling. Innenfor de enkelte samfunnsområder er status kort oppsummert: Barn og unge Det generelle utdanningsnivået i Østre Toten har økt gjennom årene og andelen av befolkningen med høgere utdanning er nå på 20,5 % mot 15,5 % i Innenfor det kommunale opplæringsansvaret pågår Et løft for læring 9

10 i barnehagene og på barnetrinnet, i tillegg til Ungdomsskole i utvikling. Videre er det i gang flere former for etter- og videreutdanning for ansatte, herunder videreutdanning for ufaglærte. BTI-prosjektet (Bedre Tverrfaglig Innsats) har utviklet metoder for å forbedre den tverrfaglige innsatsen mellom enhetene både når det gjelder forebygging, opplæring og utvikling, og en best mulig hverdag for barn og unge. Barne- og ungdomsmelding ble lagt fram i april 2014 og denne gir en samlet oversikt over innsatsen overfor gruppa barn og unge. Generelt har de kommunale enheter et høyt kompetansenivå og det er viktig at denne pleies og vedlikeholdes. Det er fokusert på biblioteket som læringsarena, sammen med opplæringen som skjer i kulturskolen og den sosiale læringen som skjer gjennom ulike frivillige lag og foreninger. Av konkrete tiltak er nettvett blant unge og deres foreldre satt på dagsorden. Før jul ble det i tillegg fremmet sak om strategi for å nå unge som ikke er i aktivitet. På begge disse områder skal arbeidet videreføres i 2015, ikke minst i tilknytning til arbeidet med barn og unge som tema i kommuneplanrevisjonen. Integrering Østre Totens befolkning blir stadig mer sammensatt, bl.a. gjennom økt grad av utenlandsk tilflytting, noe som er med på å holde folketallsutviklingen på plussiden. I dag har 6,9 % av befolkningen i Østre Toten utenlandsk bakgrunn, med arbeidsinnvandrere som den klart største andelen. Tre områder står som sentrale i den lokale integreringspolitikken språkopplæring, tilgang til arbeid og deltagelse i frivillig arbeid. En god integrering krever følgelig et nært samarbeid mellom kommunen, næringslivet og frivillig sektor. Kommunen har sine basisoppgaver knyttet bl.a. til språkopplæring og boligtilbud. Det har vært et mål å øke antall språkpraksisplasser, og det har vært en viss økning, men en har fortsatt utfordringer i å skaffe flere plasser. Et nært samarbeid mellom læringssenteret og NAV og med næringslivet er viktig for å bidra til at innvandrere kan komme inn i arbeidslivet. Integreringsarbeidet krever et videreutviklet samarbeid mellom flere kommunale enheter, og med bred involvering av innbyggere, frivillige og næringslivet. Folkehelse Både den nye Folkehelseloven og Plan- og bygningsloven definerer kommunens ansvar for et bredt folkehelsearbeid. Både folkehelseoversikten for Østre Toten, som er under arbeid, og rapport om folkehelse og levekår i Oppland som kom i 2014, gir et fyldig bilde av folkehelsen i kommunen. Selv om befolkningens helse oppfattes som generelt god og på linje med fylkesgjennomsnittet, så er det enkeltområder hvor kommunen bør vie ekstra oppmerksomhet. Dette gjelder på psykiske lidelser, på mobbing i skolen (7 og 10 trinn) og på overvekt/fedme hos unge menn. Dette er områder som bør følges opp med tiltak. Det har skjedd en dreining av folkehelsearbeidet fra et sykdomsperspektiv til et påvirkningsperspektiv, d.v.s. at det forebyggende hensynet må være integrert i de fleste sektorers arbeid. Dette tilsier at det er behov for nye strategiske tilnærminger til folkehelse koblet til levekår i vid forstand. Det blir derfor ikke lenger tilstrekkelig å legge folkehelseansvaret til helse, men til en bred tilrettelegging både av fysiske og sosiale forhold for innbyggere i alle aldre. Samspillet med frivillige lag og foreninger står sentralt, samtidig som det også er viktig å peke på den enkeltes ansvar for egen helse. Sentrale stikkord for en god folkehelse er fysisk aktivitet, kosthold, gode boområder, tilgang til natur- og friluftsområder, sosiale møteplasser, evnen til å bry seg, og god bevissthet til det brede helsebegrepet. 10

11 Folkehelse må ha en sentral plass i kommunens plan- og styringsprosesser, noe som er i ferd med å skje. Både i opplegget for revisjon av kommuneplanen og i gjeldende handlingsprogram er folkehelse løftet fram. En koordinering og samordning av kommunens ulike ansvarsområder er under etablering. Boligpolitikk Vi opplever en klar trend i at flere bor i tettsteder nå enn tidligere. I 2000 var denne andelen i Østre Toten 39 %, mens den i 2014 var økt til 45 %. Mye taler for at denne trenden vil fortsette. Kommuneplanen, sammen med nasjonale rammer for arealbruk og Plan- og bygningslovens føringer, gir rammene for boligbyggingen i kommunen. Å skape gode og differensierte botilbud i hele kommunen, og for alle grupper av boligtrengende, har vært en utfordring for kommunen og utbyggere i fellesskap. Rammene for boligbyggingen tilsier en sterkere fortetting og mer effektiv arealbruk enn tidligere. Dette står i noen grad i motstrid til flere boligsøkendes ønsker om tilgang til eneboligtomter. Kommunen har derfor en klar utfordring i å legge til rette for et mer variert botilbud, og i områder som spesielt unge mennesker ønsker å bosette seg. De siste årene har boligutbyggingen vært lav, med et årlig gjennomsnitt på ca 35 nye boenheter. Dette er godt under målsettingene i kommuneplanen, men nye botilbud er nå under utvikling, spesielt på Kapp. Et forsterket fokus på Østre Toten som bokommune for målgruppa år er imidlertid av stor viktighet. Det er flere mindre regulerte/klargjorte boligområder i kommunen, men det synes å være forskjell på områdenes attraktivitet. Det blir derfor en utfordring for kommunen å skape en differensiering av botilbudet som tar opp i seg hensynet til etterspørsel, lokalisering, fordeling, variasjon og eksisterende infrastruktur. Boligpolitikk må derfor være et sentralt område også de nærmeste årene, og er også fokusert i kommuneplanarbeidet. Sysselsetting og næringsutvikling Det betydelige underskuddet på lokale arbeidsplasser gjør Østre Toten til en stor pendlerkommune en situasjon en må være forberedt på at vil vare også framover. En stor andel av pendlingen skjer imidlertid innen regionen, og anses ikke å være spesielt byrdefull. Det er like fullt viktig å satse aktivt på nærings- og arbeidsplassutvikling lokalt. Dette er sentralt for at lokalsamfunnet skal kunne vitaliseres. Flere eksisterende lokale virksomheter har hatt god utvikling og skapt flere arbeidsplasser, samtidig som det er god utvikling av tilleggsnæringer og nye satsinger i jordbruket. Kommunen har nå god dekning på næringsarealer bl.a. Bilitt næringspark og nyregulering på Krabyskogen. Utbyggingen av fylkesveg 33 er i gang og dette er en milepæl av stor betydning for næringsliv og pendlere. En videreføring av utbyggingen mot Minnesund vil knytte kommunen/region sterkere mot Romerike. Videre er det nye vegsystemet på Lena, med ferdigstilling av rundkjøringen i sentrum, av stor betydning. Når det gjelder tilrettelegging for næringsutvikling og boligbygging, har Østre Toten eiendomsselskap utviklet seg til et godt verktøy med flere engasjementer. Kapp næringshage har blitt tatt opp i det nye næringshageprogrammet, men har vært inne i en vanskelig periode. Det pågår stedsutvikling både på Skreia og tilsvarende på Lena vil bli intensivert i etterkant av vegutbyggingen. 11

12 Etter gjennomført forprosjekt i det såkalte Byregionprogrammet, søkes det om deltagelse i et 3-årig hovedprosjekt som kan bidra en mer målrettet satsing på arbeidsplassvekst i Gjøvikregionen. Kommunen har begrenset kapasitet til å være en tilstrekkelig offensiv førstelinje i næringsutvikling, men må finne avveiningen mellom det regionale og lokale fokus i denne sammenheng. Befolkningsutvikling Fødte Døde Fødselsoverskudd Innflytting Utflytting Nettoflytting Befolkningsvekst Pr var det registrert innbyggere i Østre Toten kommune, mens det ved årets utgang var Tallene viser at det for åttende år på rad er en positiv befolkningsutvikling i Østre Toten, selv om veksten de tre siste år har vært liten. Gjennom hele perioden fra 2003, har det vært fødselsunderskudd, mens nettoinnflyttingen, med unntak av årene 2004, 2005 og 2006, har vært positiv, og spesielt gjelder dette perioden fra Demografien, og da særlig antallet yngre mennesker, gir for lave fødselstall, mens den positive nettoinnflyttingen bidrar til å holde folketallet stabilt, eller svakt økende. Innflyttingen fra utlandet er høy og utgjør 25 % av innflyttingen totalt. 12

13 Fokusområde organisasjon og medarbeider Organisasjonsutviklingstiltak I rådmannens organisering av virksomheten er det spesielt lagt vekt på en modell som sikrer god overordnet styring. Den siste endringen i organisasjonsstrukturen ble gjort med virkning fra januar 2014 hvor helse- og omsorg gikk fra sju til fire enhetsledere. Resultatenhet Helse ble oppløst og helsestasjonstjenesten og barnevernstjenesten blir nå administrativt fulgt opp av kommunalsjef med ansvar for BOO enhetene. Rus- og psykiatriavdelingen er lagt under enhet for hjemmetjenester og hverdagsrehabilitering og flytter i 2015 inn på sykehjemmet sammen med ambulerende hjemmetjenester. På tampen av året er det gjort en ny endring ved at Ergo- og fysioterapitjenesten er lagt under en av avdelingslederne på sykehjemmet mens oppfølgingen av legetjenesten og hjelpepersonellet er lagt til enhetsleder for tildeling og koordinering. En stor organisasjon Østre Toten kommune er en stor organisasjon. Kommunen har 970 årsverk fordelt på 1377 ansatte. Vi har 61 ledere med personalansvar. Blant våre medarbeidere er det 82 % kvinner og 18 % menn. Gjennomsnittsalderen er 47 år. I 2014 var gjennomsnittslønnen for menn og for kvinner Satsningsområde Ledelse Østre Toten kommune har gjennomført et lederutviklingsprogram for alle ledere. Lederutviklingen er gjennomført i regi av bedriftshelsetjenesten FRISK. Programmet som har bestått av til sammen 3 moduler med coaching mellom samlingene ble sluttført våren Som en oppfølging av programmet er det utarbeidet nye ledelsesprinsipper for ledere i Østre Toten kommune. Vi har også innført leder- og resultatavtaler på kommunalsjef- og enhetsnivå. Innenfor helse-, omsorg og velferd inngås det også lederavtaler med avdelingsledere. Det er også flere ledere som deltar i ekstern lederutvikling og opplæring. Satsningsområde Kompetanse Høsten 2013 ble det igangsatt et samarbeid mellom Fagforbundet, personalavdelingen og Opus. Formålet var å få flest mulig assistenter til å ta fagbrev i helsefag og barne- og ungdomsfag. I slutten av 2014 gjennomførte 24 assistenter teorieksamen i barne- og ungdomsfag og 4 helsefag. I tillegg er det en rekke medarbeidere som gjennomfører videre- og etterutdanning av ulik karakter. Satsningsområde HMS og Nærvær Støtte og rådmannen 94,9 91,6 95,1 96,2 92,7 96,2 96,4 Bygg- og eiendomsavdelingen 90,1 89,2 87,3 88,8 89,1 86,4 90,8 Resultat- Enheter Barnehagene 87,8 89,2 88,9 87,2 88,5 86,8 88,0 Brannvesenet 97,5 98, ,8 96,6 98,5 99,6 Kultur 94,2 92, ,2 97,3 97,5 95,5 Helse 93,9 91,4 90,2 94,1 94,5 93,5 _ Omsorgsenhetene 87, ,1 87,2 87,7 88,3 89,2 Grunnskole 90,4 89,1 91,4 91,5 92,4 93,4 93,9 NAV sosialtjenesten 91,5 95,0 94,5 90,5 92,6 92,8 91,5 Teknisk drift 92,2 95,6 96,5 98,4 92,0 95,2 94,9 Voksenopplæringen 93,1 96,1 93,6 95,1 83,4 90,3 97,2 Plan og næring 98,6 88,95 99,6 93,8 98,1 94,1 94,3 Hele kommunen 90,6 88,9 89,8 89,8 90,3 90,7 91,6 13

14 Kommentarer til nærværstall: Østre Toten kommune velger å legge frem tall for nærvær i stedet for sykefravær. Hensikten er å velge å fokusere på de rundt 90 % av ansatte som er på jobb fremfor de 10 % som er fraværende på grunn av sykdom. Østre Toten kommune hadde i 2014 det laveste sykefraværet på mange år. Dette er svært gledelig og påvirker også den økonomiske situasjonen. Nesten alle enheter har hatt en forbedring i nærværet. Store enheter som helse- og omsorgsenhetene, barnehagene og bygg og eiendom har betydelige forbedringer. I tillegg har grunnskolene fortsatt sin positive utvikling. Innenfor de mindre enhetene gjør få fravær store utslag i forhold til statistikken, men spesielt gledelig er utviklingen innenfor renhold og på læringssenteret. Det jobbes systematisk og godt med å øke nærværet og kommunen har flere spennende nærværsprosjekter på gang. I tillegg til holdningsprosjektet I hoppes om som nå er inne i sitt tredje år nevnes tillitsprosjektet og prosjektet som retter seg mot gravide. Vi har også vi mange arbeidsplasser som har jobbet systematisk i flere år og som nå ser resultater av det møysommelige arbeidet som er lagt ned. I hoppes om nye verdier etisk plattform ot utarbeidelse ledelsesprinsipper I programmet Saman om ein betre kommune som lokalt har fått navnet I hoppes er hovedoppgaven å sørge for at kommunens verdier blir godt innarbeidet både hos ledere og medarbeidere. I regi av prosjektet gjennomføres det en verditurne på alle kommunale arbeidsplasser hvor verdier og etikk er i fokus. Det er spilt inn en egen sang og video som brukes i det interne omdømmearbeidet og mot eksterne samarbeidspartnere. I 2015 er det sluttført et lederutviklingsprosjekt i samarbeid med vår leverandør av bedriftshelsetjeneste FRISK. Programmet ble godt mottatt blant våre ledere. Lederne er også blitt veiledet mellom samlingene. Som en oppfølging av lederutviklingsprogrammet er det utarbeidet nye ledelsesprinsipper som er innarbeidet i lederavtalen. I hoppes prosjektet har også arbeidet med å etablere nye etiske retningslinjer for medarbeidere. Kommunen har i 2 år på rad fått fra KLP til prosjektet. Dette gjorde det mulig å arrangere seminar for alle medarbeidere med Jørgen Skavlan på kulturhuset på Skreia i oktober. I 2015 går midlene fra KLP til en revy av og for de ansatte. Den skal i november 2015 markere slutten på prosjektet. Tillit på Toten Prosjektet Tillit på Toten omhandler bruk av egenmelding. De som deltar i prosjektet får bruke inntil 32 egenmeldingsdager hvert år og inntil 16 kalenderdager før de må ha sykemelding. Fjellvoll bo- og servicesenter, Meieritunet, Avdeling A på Østre Toten sykehjem og Undesløs barnehager deltar i prosjektet. Utprøving i andre kommuner viser at økte egenmeldingsperioder gir lavere sykefravær. Erfaringene viser at ansatte kommer raskere tilbake i arbeid ved bruk av egenmelding enn ved bruk av sykemelding. Oppfølging av gravide arbeidstakere Statistikk for hele landet viser at sykefravær i forbindelse med graviditet utgjør 1/3 av alle fraværsdager for kvinner i aldersgruppen 20 til 39 år, mens bare en liten del skyldes komplikasjoner som følge av graviditeten. Undersøkelser viser også at to av tre gravide har behov for endringer i sin arbeidssituasjon for å kunne stå i arbeid gjennom svangerskapet. Fra april 2014 har kommunen hatt avtale med jordmor gjennom bedriftshelsetjenesten Frisk HMS. De gravide får tilbud om tre trekantsamtaler hvor den gravide, Frisk HMS og leder deltar. Tilbakemeldingene fra ledere og gravide er så langt gode og har gitt verdifulle erfaringer i forhold til hva en kan tilrettelegge for og hvilke virkemidler som kan benyttes. Medarbeiderundersøkelse Kommunen gjennomfører medarbeiderundersøkelser hvert 2 år. Den siste medarbeiderundersøkelsen ble derfor gjennomført i 2013 og det skal gjennomføres ny undersøkelse i år. Kommuneforlaget lanserer i august 2015 en ny undersøkelse som kommunen har planlagt tatt i bruk. Undersøkelsen som ble gjennomført i 2013 viste at det store flertallet av medarbeidere i Østre Toten er stolte medarbeidere som trives på arbeidsplassene sine og som er fornøyd med innholdet i jobben sin. Kommunen har hatt en positiv utvikling i hele 14

15 perioden fra den første samlede medarbeiderundersøkelsen i På de fleste dimensjoner ligger kommunen nå på gjennomsnittet for de kommunene som har gjennomført undersøkelsen. IKT som virkemiddel for å nå kommunens mål IKT er blitt viktigere og viktigere innenfor kommunen. Kommunen har over tid jobbet med å digitalisere tjenester og under Prosjekter og hendelser bak i rapporten vises det til ulike prosjekter som bidrar i forhold til IKT- og organisasjonsutvikling. Anskaffelsesenheten for Gjøvikregionen Gjøvikregionen etablerte en felles anskaffelsesenhet i Enheten er etablert som verskommunemodell etter kommunelovens 28 med Gjøvik kommune som vertskommune og kontorsted. Det er utarbeidet en felles anskaffelsesstrategi og et felles anskaffelsesreglement. Kommunene i regionen har i dag ca 110 rammeavtaler med ulike leverandører. Av disse er over halvparten felles for flere enn to kommuner. I 2014 er det inngått nye felles rammeavtaler for kjøp av PCèr og utstyr, håndverkstjenester i Gjøvik og Østre Toten, skolebøker, helsevikarer, kalsiumklorid, mens rammeavtaler for matvarer er ute på anbud. For Østre Toten kommune er det inngått rammeavtaler for snøbrøyting med 11 ulike leverandører i 2013 og 17 rammeavtaler for kjøp av håndverkstjenester i Enheten kunngjorde 68 saker på Doffin, hvorav 18 saker på den europeiske TEDdatabasen. Det har vært gjennomført et prosjekt for å automatisere innkjøp i regionen. Kommunene har fått bistand fra Difi til å aktivisere flere leverandører i ehandel. Arbeidet med å digitalisere anskaffelsesprosessene fortsetter i Rådene Politirådet er en møteplass mellom politiet og kommunen. Lensmannen, ordføreren, en politiker fra hvert av hovedutvalgene og rådmannen møter fast. For øvrig medvirker andre ut fra hvilke temaer som tas opp. I 2014 ble følgende temaer drøftet: SLT-arbeidet (samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak), samarbeidet mellom politiet og kommune framover, sett i lys av omstillingene innen politiet, endringer i alkoholloven, misbruk av parkeringsplasser for forflytningshemmede, tigging, uttalelse til styringsdokumentet for 2015, bruk av kameraer til å forbygge hærverk i det offentlige rom, nattravnordningen, politiets forebyggende arbeid blant ungdom. Ungdomsrådet har hatt 8-9 representanter (7-8 faste og 1-2 møtende vara) som oppnevnes blant elever ved ungdomsskolene og de videregående skolene. I tillegg er det oppnevnt en politisk kontaktperson (Grethe Moen Gudbrandsen), samt at kulturkontoret har sekretariatsfunksjonen for rådet. I 2014 hadde rådet 6 ordinære møter, samt et temamøte sammen med den politiske komiteen som arbeidet med temaet barn og unge i den innledende fasen av arbeidet med ny kommuneplan. Følgende saker/ temaer var på dagsorden: Oppfølgingen av styringsdokumentet, herunder ny strategi for kommunalt ungdomsarbeid, trafikksikkerhet, bruken av Godshuset, nettvett, ungdommens fylkesting, ungdommens kulturmønstring, SLTarbeidet (samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak), sluttrapporten fra frafallsprosjektet, tilskudd til nytt musikkanlegg ved Skreia ungdomsskole, orientering om den nye forebyggende enheten ved Gjøvik politistasjon, oversikt over tiltak rettet mot barn og unge, SWOT-analyse til bruk i strategiarbeidet, vedtakter for trivselsmidler til skolene, deltakelse i debatt ved biblioteket om selvbilde og sosiale medier, frokostservering ved Skreia ungdomsskole, kulturkontorets besøk til elevrådene ved ungdomsskolene, opplegget for arbeidet i rådet, Polen turen ved Skreia ungdomsskole, uttalelse til styringsdokumentet for 2015, ung-til-ung formidling, strategi for barn og unge som ikke er i aktivitet, leirskole på barnetrinnet eller utenlandstur på ungdomstrinnet. Rådet hadde representanter til Ungdommens fylkesting i Oppland og deltok i panelet under debatten Femten og føkka på facebook ungdom, kropp og sosiale medier, som biblioteket arrangerte. Eldrerådet består av politisk oppnevnte medlemmer og representanter fra pensjonistforeningene i kommunen, til sammen sju representanter. Rådet er et lovpålagt organ som skal uttale seg i saker som gjelder eldre. Rådet har hatt 6 møter i Kommunalsjef med ansvar for helse, omsorg og velferd har vært sekretær for rådet. 15

16 Saker som har vært oppe er : Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel. Drøfting av anbefalinger og innspill til strukturer innenfor helse- og omsorg i forbindelse med saken om nytt helse- og omsorgssenter, tjenestenivåer innenfor rus- og psykiatri, strategiarbeidet våren 2014, saken vedr. bruk av kommunale eiendommer i Lena herunder Lena Bad, etablering av dagsenter for demente, styringsdokument for 2015 og handlingsprogram for perioden Under åpen post har arrangementet Eldres dag i Østre Toten som eldrerådet arrangerer, vært behandlet flere ganger. Eldrerådet i Østre Toten planla og arrangerte også felles møte for eldrerådene i regionen i april Representanter fra eldrerådet har også deltatt på vårseminar og høstkonferanse for eldrerådene i Oppland og på regionalt møte på Gjøvik. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne består av tre medlemmer oppnevnt av brukerorganisasjonene og to som er oppnevnt av kommunestyret. Rådet er lovpålagt. Rådet hadde 5 møter i 2014, en befaring og et åpent møte. Rådet har også vært representer i styringsgruppa for prosjekt hverdagsrehabilitering. Frisklivskoordinatoren for kommunen har vært sekretær for rådet. Saker som har vært oppe er: Tjenestenivåer innenfor rus- og psykiatri, orienteringer om nytt Helse- og omsorgssenter, strategiarbeidet våren 2014, styringsdokument for 2015 og handlingsprogram for perioden Under orienteringssaker har rådet diskutert sluttrapport fra arbeidsgruppe som har sett på struktur på helsestasjon og legesenter, hjelpemiddellager i Østre Toten kommune, barne- og ungdomsmeldinga, befaring i ny miljøgate i Lena sentrum med fokus på universell utforming. Rådet arrangerte også et møte i oktober hvor brukerorganisasjonene i Østre Toten var invitert. Her var temaet hvordan brukerorganisasjonene kan benytte det kommunale rådet i sitt arbeid. Representant fra rådet har deltatt på høstkonferansen for kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Under åpen post har endringer etter anbudsfasen ved ny avlastningsbolig på Skreia vært diskutert. 16

17 Kommuneøkonomi Østre Toten avlegger regnskapet for 2014 i balanse; et lite overskudd på kroner. Resultatbegrepet netto driftsresultat, som er forskjellen mellom løpende inntekter og utgifter etter at finansutgiftene er betalt, viser et overskudd på 0,6 %. I 2013 var netto driftsresultat 0,1 %, og lavere enn for Det er enighet om at en bærekraftig kommuneøkonomi over tid krever et positivt netto driftsresultat på ca. 1,75% av driftsinntektene. Denne normen er 12 mill. kr høyere enn det vi oppnådde. Vi har et netto driftsresultat som har benyttet premieavvik i driften. Vi vi tar hensyn til dette, er vi om lag 38 mill. kr unna normen på 1,75 % netto driftsresultat i Det er liten tvil om at vi har hatt en anstrengt budsjettsituasjon også i 2014 og resultatet vårt er også preget av dette. Grundig gjennomgang av den økonomiske situasjonen etter halvårsrapporten og med systematisk sparing i driftsbudsjettet har vært nødvendig. Mindre skatteinntekter/rammetilskudd fra staten med mer enn 9 mill. kr, tatt i betraktning, må vi kunne si oss fornøyd med et resultat i balanse,. Det har vært arbeidet mye de siste årene med å få kontroll på økonomien, og balanse mellom løpende inntekter og utgifter. Arbeidet er intensivert fra høsten Dette er et arbeid som alltid må vektlegges. Ønsket og nødvendig tjenesteproduksjon er forsøkt opprettholdt, men det er en utfordring at kravene til kommunens evne til å løse oppgaver stiger, mens de finansielle mulighetene ikke følger med. Vi har strukket oss så langt vi kan, blant annet gjennom å redusere tilbakebetaling av lån til et minimum. Akkumulering av premieavvik i vår regnskapsbalanse legger press på vår likviditet og driftsøkonomien, i tillegg til de vanlige driftsutfordringene våre. Kommunens ordinære drift har en omsetning på mer enn mill. kr i 2014, og sammen med finanstransaksjonene og store anleggsinvesteringer, har vi nå en total årsomsetning på omlag millioner kroner. Nye investeringer medfører nye finanskostnader, kostnader som vi må dekke opp ved å redusere driftsrammene. Nye investeringer må i størst mulig grad finansieres gjennom en mer effektiv drift. Utsiktene til økt rentenivå vil også være en utfordring for vår kommune. Utsatt kostnadsføring av pensjonsutgifter representerer både en likviditetsmessig og driftsøkonomisk utfordring. Mindre øremerking og økt lokal handlefrihet er forhold som bedre legger til rette for mer effektiv ressursbruk, også i vår kommune framover. Vår kommune har noe mindre frie inntekter til disposisjon enn kommuner det er naturlig å sammenligne oss med. Sammenlignet med gjennomsnittet av kommuner i kommunegruppe 10, så har vi om lag 13 mill. kr mindre til disposisjon årlig. Frie inntekter er inntekter som kommunen kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatter og rammetilskudd fra staten defineres som frie inntekter. Det samme gjelder kraftinntekter og eiendomsskatt. I handlingsplanen for , har det ikke vært mulig å nå den nye normen på 1,75 % netto driftsresultat, selv etter innføring av eiendomsskatt fra og med I handlingsprogrammet og økonomiplanen har vi sagt at vi må se på ønsket samfunnsutvikling, struktur, inntektsmuligheter og effektivitet, slik at vi hele tiden kan få til de beste tjenestene med de rammene vi har til disposisjon. For kommunene sett under ett, viser resultatene i 2014 et behov for å styrke kommuneøkonomien. Det er kommunen selv som har ansvaret for å holde en stram økonomistyring, mens det er regjeringens ansvar å sørge for en bærekraftig kommuneøkonomi, gjennom samsvar mellom inntekter og politiske løfter om tjenestetilbudet til innbyggerne. Det er med en viss bekymring vi ser på statlige styringssignaler og forventet utvikling i rammebetingelsene og de makroøkonomiske forhold, i forhold til vår egen økonomiplan. 17

18 Enhetenes oppdrag 18

19 FORMANNSKAPET Politisk virksomhet m/kontrollfunksjoner i 1000 kr Regnskap Budsjett Avvik Utgifter Inntekter Sum Kommentarer: Merutgifter skyldes dels forskottering av lønnsutgifter for Østre Toten Frivillig sentral med tilhørende refusjonsinntekt, samt gave som både er inntektsført og først som avsetning til bundet fond. Netto utgift er kroner lavere enn revidert budsjett. Kirken og andre trossamfunn i 1000 kr Regnskap Budsjett Avvik Utgifter Kommentarer: Merutgifter under kirken og andre trossamfunn skyldes noe høyere utbetaling til andre trossamfunn enn budsjettert. Rådmannen i 1000 kr Regnskap Budsjett Avvik Utgifter Inntekter Sum Kommentarer: Merutgifter og merinntekter innenfor rådmannen skyldes i hovedsak prosjekter som regnskapsføres under ansvaret og som finansieres av tilskudd fra staten. Stab og støtteenheter ØKONOMI i 1000 kr Regnskap Budsjett Avvik Utgifter Inntekter Sum Kommentarer: Stab og støtteenheter består av kommunikasjonsavdelingen, personalavdelingen, økonomiavdelingen og IKT-avdelingen. Samlet har stab og støtteenhetene en netto besparelse i forhold til revidert budsjett med kroner. Både utgiftene og inntektene er høyere enn revidert budsjett: Lønnsutgiftene er kroner høyere enn budsjett, mens refusjon fra sykepenger, fødselspenger og andre refusjoner fra NAV er kroner høyere enn budsjettert. Øremerket statstilskudd på kroner er inntektsført og samtidig utgiftsført som avsetning til bundet fond. 19

20 NOEN NØKKELTALL Enhetene under støtte gir tjenester til organisasjonen Østre Toten kommune. Fakta om enheten/ nøkkeltall Antall årsverk Antall ansatte Antall ledere med arbeidsgiveransvar Antall næringsdrivende (arbeidsgiverkontroll) Antall fakturaer (fakturalinjer) kommunens fakturamottak, papir, Antall områder med innkjøpsavtaler Antall databrukere Antall brukere elevnett Antall e-post kommunen postmottak (gjennomsnitt dag) Brukere overformynderi KOSTRA Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr pr innbygger MÅL OG RESULTATER 2014 Mål Flere elektroniske tjenester på nett Nettbaserte tjenester skal være hovedregelen for kommunens kommunikasjon med innbyggerne Innbyggernes og næringslivets behov skal være rettesnor for kommunikasjonen med kommunen. Initiere og legge til rette for flere elektroniske publikumstjenester Resultat Kommunen har tatt i bruk elektronisk skjemaløsning fra Acos. Sikker innlogging er tatt i bruk på flere tjenester. Mål God og tilrettelagt informasjon på nett Kommunens nettsider skal tilfredsstille krav om universell utforming Resultat Det har ikke vært noen ekstern måling av kommunens nettsider i 2014, men det jobbes løpende mot leverandøren for å følge opp kriterier og mål for offentlige nettsider. Kommunen har jobbet systematisk med facebook og hadde ved utgangen av 2014 over følgere. Kommunen benytter også Twitter, Flickr (bildedeling) og Youtube (deling av videoer), men i mindre grad. Mål Effektive arbeidsprosesser Sluttføre ny IKT infrastruktur som understøtter enhetenes behov og legger til rette for digitale løsninger 20

21 Etablere mer robust prosjektstøtte og prosessforbedring Fullføre prosessforbedringsprosesser innenfor bygg- og eiendom og teknisk drift Fullføre prosjekt om samhandling (IP/IOP/IUP) og arkivgodkjent lagring for fagsystemer på sikker sone Oppgradere sak- og arkivsystem med fokus på å utvide bruken til alle eksterne enheter, herunder vedlikeholde elektroniske arkiver, ta i bruk SvarUT/digital post og vurdere moduler som kan effektivisere politisk sekretariat Innføre standard for hva som gis av nærstøtte og fjernstøtte innenfor økonomi og personalområdet Resultat IKT avdelingen har gjennomført anskaffelsesprosess for konsulentbistand som forbereder anskaffelse av ny teknisk plattform. Ny kartlegging av enhetenes behov gjennomføres i Flere av medarbeiderne i stab- og støtte har fått opplæring i bruk av gevinstkokeboka og bruker denne i interne prosjekter. Stab- og støtte har egen stilling som samarbeider med enhetene om prosessforbedring og prosjekter. Prosessforbedringsprosess innenfor IKT er sluttført og ITIL prinsippene (best praksis) er tatt i bruk. Tilsvarende prosess er delvis gjennomført innenfor bygg- og eiendom, mens teknisk drift gjenstår. Det har vært gjennomført prosjekt etter gevinstkokeboka i samhandling rundt verktøy for individuell plan (IP), individuell opplæringsplan (IOP) og individuell utviklingsplan (IUP). Det er også anskaffet arkivgodkjent lagring av fagsystemer. Det er også gjennomført et forprosjekt i forhold til kommunikasjonsløsninger innenfor barnehagene og mellom barnehage ro og hjem. Det er utarbeidet mandat og iverksatt eget prosjekt for å oppgradere kommunens sak- og arkivsystem. Det har vært gjennomført en kartlegging av merkantile funksjoner i kommunen som har resultert i en omorganisering av nær- og fjernstøtte innenfor helse- og omsorg og som ligger til grunn for standard for hva som skal gis av nær- og fjernstøtte innenfor økonomi og personal. Flere med fagutdanning I slutten av 2014 gjennomførte 24 assistenter teorieksamen i barne- og ungdomsfag og 4 helsefag. ENHETENS OPPLEVELSE AV EGEN MÅLOPPNÅELSE: God måloppnåelse Det har vært gjennomført en vurdering av IA handlingsplanen og måloppnåelse i 2015 hvor resultatet var at vi opplever i stor grad å ha fulgt opp planen og oppnådd resultater Elektroniske tjenester. ID porten er tatt i bruk ved søknader til SFO og barnehage. Dette innebærer at svar også kan gis elektronisk. Det er anskaffet elektronisk skjemaløsning som innebærer at flere tjenester kan søkes. elektronisk. Vi har ytterligere redusert antall lønnslipper som sendes via post. Alle ansatte må nå logge seg inn og se lønnslippen via web. Prosessforbedringsprosesser er gjennomført i henhold til planen. IKT har fått god kontroll på behandlingen av innmeldte saker. Kvalitetslosen har vært i tilnærmet full drift i 2014 og gir trygghet for at kvalitetsdokumenter finnes og avvik behandles. 28 medarbeidere har gjennomført teorieksamen i 1 årig fagutdanning innenfor barne- og ungdomsarbeider og helsefagarbeider. Enhetene opplever at de daglige driftsoppgavene løses på en god måte og at enhetene klarer å følge opp eksterne og interne krav til virksomhetene. Organisasjonsstrukturen innenfor HRM systemet er på plass og legger til rette for videre digitalisering. Alle medarbeidere, oppdragstakere og politikere henter nå ut sine lønnsslipper via ansatt web. Dette betyr at vi kun sender ut en håndfull lønnslipper pr post. Dette sparer både arbeid og porto. Måloppnåelsen kan bli bedre: Vi er ikke fornøyd med at kun seks av de som startet opp har fullført løp i 1 årig fagutdanning innenfor helsefag. Vi ser at det er en utfordring mht å få til flere elektroniske tjenester. Systemene ligger ikke alltid til rette for en effektiv gjenbruk av data uten manuelle rutiner/ekstraarbeid. Prosjekter gjennomføres ikke alltid i forhold til avtalt tid fordi driftsoppgaver må prioriteres foran. 21

22 Østre Toten Kirkelige Fellesråd Om kirken og kommunen Fellesrådet har et ansvar for den kirkelige virksomheten i kommunen tilsvarende den funksjonen som hovedutvalgene har for sine områder, men har en friere stilling. Fellesrådets virksomhet bygger på Kirkeloven og Gravferdsloven. Kirkevergen har det administrative ansvar for fellesrådets virksomhet. Kirkelovens 15 regulerer de økonomiske forhold mellom kirken og kommunen - Kommunen utreder følgende utgifter etter budsjettforslag fra kirkelig fellesråd : 1. Utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker 2. Utgifter til anlegg og drift av kirkegårder 3. Utgifter til stillinger for kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke, og til daglig leder av kirkelig fellesråd 4. Driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon og kontorhold 5. Utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmantopplæring 6. Utgifter til kontorhold for prester Kommunen har det finansielle ansvaret, mens kirkens valgte organer disponerer de gitte bevilgningene. Det er kommunestyret som gjennom sitt bevilgningsvedtak bestemmer omfanget av de kommunale bevilgningene til kirken. Det er ikke gitt regler eller normer for størrelsen av disse bevilgningene utover det som følger av lovens bestemmelser. Loven bygger på forutsetninger om at kirker og kirkegårder holdes i forsvarlig stand og tjener sitt formål og at kirkens organer settes i stand til å utføre sine oppgaver. Rundskriv V-5/2002 tar for seg forholdet mellom kirke og kommune, utdyper kommunens forpliktelser og legger til rette for samhandling. Kirkevergen utarbeider egen årsmelding som legges fram for fellesrådet. Når den er godkjent, blir den sendt kommunestyret til orientering. Resultat og arbeidsmål Resultatmål 2014 Kommentar Sikre et høyt servicenivå i fellesrådets En kontinuerlig prosess virksomhet Følge opp vedlikehold som kan utføres av Omtales i fellesrådets årsmelding fellesrådets ansatte Innkjøp av nye salmebøker til alle kirkene Fullført 2014 Innkjøp av sittegressklipper Fullført i 2014 Innkjøp av minitraktor Fullført i 2014 Kolbu kirkegård planlegging utvidelse Påbegynt i 2014 Hoff kirkegård forprosjekt driftsbygg Fullført i 2014 Innsparingstiltak og reduksjon i tilskudd Fellesrådet har i de seinere år innført en rekke innsparingstiltak for å effektivisere driften: Ny strømavtale, ny forsikringsavtale, ny telefonavtale, ny innkjøpsavtale og ny ordning for avfallshåndtering. Samtidig har kommunen i fire år på rad vedtatt reduksjoner i driftstilskuddet til kirken, og fellesrådet har måttet gjennomføre følgende innsparinger i sitt budsjett: Ubesatt stilling for kirketjener og renholder på til sammen 1,9 årsverk Reduksjon i stilling for barne- og ungdomsarbeider med 0,8 årsverk Reduksjon i vikarbudsjettet Ingen sommervikarer på kirkegårdene Reduksjon i vedlikeholdsbudsjettet for kirker og kirkegårder 22

23 Følgen av dette blir reduksjon i vedlikehold av kirker og kirkegårder. Fellesrådet har i 2014 ved flere anledninger hatt den økonomiske situasjonen oppe til vurdering og drøftet hvordan en kan tilpasse aktiviteten til de nye økonomiske rammene. Bispevisitas i Østre Toten Biskop Solveig Fiske besøkte de fem menighetene i Østre Toten, Hoff, Kapp, Nordlien, Balke og Kolbu i september Formålet med bispevisitas er å støtte, inspirere og veilede menigheter og ansatte og å gjøre kirkens nærvær synlig i lokalsamfunnet. Det var lagt opp til et innholdsrikt program i de dagene biskopen var på besøk. Hun besøkte alle seks kirkene og hadde møter med alle menighetsrådene. I tillegg var det møte med alle kirkelig ansatte, med fellesrådet og med kommunen. Biskopen besøkte også institusjonene Granly stiftelse og Fjellvoll bo- og servicesenter. Biskopen møtte lærere og elever ved Totenviken skole og lærere og skoleledelse i Østre Toten. I tillegg deltok biskopen på hyggetreff i Nordlien kirkestue, babysang i bygdstua og onsdagskafeen samme sted og samling med konfirmanter i Kolbu kirke. Hun møtte en gruppe ungdomsledere, og de vandret pilegrimsleden fra Hoff kirke til Kapp kirke. I forbindelse med visitasen var det også en del åpne arrangementer og innbyggerne i Østre Toten deltok sammen med biskopen på følgende arrangement: Kulturarrangement på Billerud, kveldsgudstjeneste med konfirmanter i Kolbu kirke, sangkveld i Totenviken kirke, ottesang i Hoff kirke, samling med frivillige medarbeidere i Nordlien kirke og jubileumskonsert i Kapp kirke. Det hele ble avsluttet med gudstjeneste i Hoff kirke og kirkekaffe med visitasforedrag i bygdestua på Vangen. 23

24 BARN, OPPVEKST OG OPPLÆRING Barnehagene: ØKONOMI i 1000 kr Regnskap Budsjett Avvik Utgifter Inntekter Sum Kommentarer: Lønnsutgifter til sykevikarer og tilhørende refusjon fra NAV er viktigste årsak til at både utgifter og inntekter er større enn budsjett (ca. 3,4 mill. kr.). Brukerbetalingen ble kr. lavere enn budsjettert, mens det er inntektsført et statstilskudd på vel 1 mill. kr. Bruk av eget bundet fond er om lag kr. lavere enn budsjettert. NOEN NØKKELTALL Fakta om enheten/ nøkkeltall Barn i barnehagene Enheter* i barnehagene Barn under 3 år i barnehage Barn i kommunale barnehager Enheter i kommunale bh Årsverk til ordinært tilbud i kommunale barnehager 86,36 87,83 75,12 74,72 Årsverk til spesialpedagogisk hjelp og særskilte behov i alle bh 12,26 12,83 14,39 14,76 Gjsn % av årsverk pr. enhet i kommunale bh 16,02 Gjsn % av årsverk pr. enhet i private bh 17,43 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning i kommunale bh 31,4 33,9 39,6 38,3 Antall barn pr. årsverk i ordinært tilbud (bemanningsnorm) 6,5 6,5 6,6 6,6 Andel barnehager med åpningstid over 10 t pr dag (tilgjengeligh) 86,7 85,7 83,3 83,3 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner pr. barn i kommunal barnehage * Full plass for barn på 3 år og eldre = 1 enhet. Full plass for barn under 3 år = 2 enheter MÅL OG RESULTATER 2014 Mål Nytte BTI prosjektet for å komme fram til best mulige metoder for tverrfaglig samarbeid Resultat Handlingsveilederen er delvis tatt i bruk, men det gjenstår noe. Barneverntjenesten har etablert ordning med kontaktpersoner i hver barnehage. Mål Benytte prosjektet Et løft for læring/barns trivsel til faglig utvikling og til å utvikle samspillet med foreldrene. 24

25 Resultat Organiseringen i grupper har gitt den enkelte ansatte en arena for dypere refleksjon og økt bevissthet. Det er utfordrende å avsette nok tid til arbeid i grupper. Alle barnehagene har iverksatt tiltak for å utvikle samarbeidet med foreldrene. Det er tatt i bruk en analysemodell brukt på foreldremøtene. ENHETENS OPPLEVELSE AV EGEN MÅLOPPNÅELSE: God måloppnåelse Enheten opplever å ha god måloppnåelse på etterutdanning av ansatte. Måloppnåelsen kan bli bedre: Målet for nærvær er ikke nådd selv om det er en bedring fra Måloppnåelsen kan også bli høyere på ansattes fornøydhet med arbeidssituasjonen. 25

26 Grunnskolene: ØKONOMI 1000 kr Regnskap Budsjett Avvik Utgifter Inntekter Sum Kommentarer: Avviket på i overkant av 1,6 millioner har to forklaringer. Den ene er at sykepengerefusjonene er om lag 0,8 mill. lavere enn budsjettert. Dette skyldes at vi ikke har klart å forutse de budsjettmessige konsekvensene av den store nedgangen som grunnskolene har hatt i sykefravær. Den andre er at innkjøp av IKT-utstyr og læremidler opprinnelig var forutsatt dekket av investeringsmidler, men er regnskapsført i driftsbudsjettet. Hvorvidt noe er å regne som investering eller drift vurderes ut i fra varigheten av innkjøpet. IKT-utstyret og læremidlene som er innkjøpt, er etter gjennomgang med revisjonen, ikke vurdert å være til varig eie eller bruk. NOEN NØKKELTALL Fakta om enheten/ nøkkeltall Antall årsverk undervisningspersonale 171,5 167,0 164,0 167,1 Elevtall per i kommunale skoler Elevtall i barneskolen Elevtall i ungdomsskolen Elevtall ved Toten Montessoriskole Korrigerte brutto driftsutgifter per elev (økt skoleskyss er i summen) Netto driftsutgifter til grunnskolesektoren Gruppestørrelse - gjennomsnitt årstrinn 11,5 11,9 12,3 11,2 Gruppestørrelse - gjennomsnitt årstrinn 11,9 11,5 11,4 11,2 Gruppestørrelse - gjennomsnitt ungdomstrinn 13,8 13,1 12,1* 11,7 Andel elever som får spesialundervisning (i %) 10,5 10,4 10,6 9,3 Spesialundervisning i % av totale lærerressurser (inkl. adm.) per ,6 23,8 24,1 19,9 MÅL OG RESULTATER 2014 Mål Andel elever som sier de mobbes skal nærme seg fylkesgjennomsnittet Resultat For barnetrinnets 5-7 trinn ligger vi bedre enn fylkesgjennomsnittet. På ungdomstrinnet (10. trinn) ligger vi dårligere enn fylkesgjennomsnittet. Mål Andel elever med spesialundervisning skal nærme seg fylkesgjennomsnittet. Resultat For Østre Toten kommune er det 9,3 % av elevene som mottar spesialundervisning, en nedgang fra 10,6 % i 26

27 2013. Sammenlignet med gjennomsnittet for Oppland fylke, er nedgangen fra året før nesten dobbelt så stor hos oss. Mål Alle som ansettes for et helt år skal ha godkjent lærerutdanning. Resultat Vi får stadig færre lærere uten godkjent utdanning. Det er spesielt vanskelig å få godkjente lærere i alle fag på ungdomstrinnet. Mål Resultatene i norsk og matematikk på 10 trinn skal bedre seg med 0,2 poeng. Resultat: Det var en bedring på 0,1 poeng i norsk hovedmål fra 2013 til I matematikk var resultatet det samme som i ENHETENS OPPLEVELSE AV EGEN MÅLOPPNÅELSE: Positive trekk (fra Kvalitetsrapporten for 2014) Lavt sykefravær Prosjektene Et løft for læring og Ungdomstrinn i utvikling har vært gode og riktige prosjekter for grunnskolen. Det er en høy grad av trivsel blant elevene i grunnskolen og vi har lave mobbetall på barnetrinnet. Vi har gode resultater fra nasjonale prøver på 5 og 9 trinn. Vi har en stabil søkning på ledige lærerstillinger Vi har fått på plass gode rutiner på flere områder. Måloppnåelsen kan bli bedre: Vi har for høye mobbetall på 10 trinn i skoleåret 2014/2015 Vi har litt for dårlige eksamensresultater på 10 trinn (eksamen 2014) Vi har for mange elever som faller fra når de starter på videregående trinn 1 Det er et økende tendens til psykososiale vansker (spesielt blant jenter på ungdomstrinnet) Vi har stadig færre mannlige ansatte Vi har for lite midler til utstyr og læremidler på skolene. 27

28 Læringssenteret ØKONOMI i 1000 kr Regnskap Budsjett Avvik Utgifter Inntekter Sum Kommentarer: Merinntektene i 2014 har flere årsaker. Kommunen mottok over 30 asylsøkere høsten 2014 og fikk asyltilskudd for disse på Mange av de som kom var syrere som fikk en rask behandling av søknader om opphold. Dette førte til at kommunen fikk tilskudd til norskopplæring på i overkant av en million kroner som ble utbetalt på slutten av året. Inntekter fra tidligere års kurs i Basis Kompetanse i Arbeidslivet (BKA) ble inntektsført med over Økningen fra 150 til 180 plasser i Toten Statlige Mottak ga også større inntekter enn budsjettert. 16 av de personene som ble bosatt var barn som ikke skal ha utbetalt introduksjonslønn. Dette resulterte i et mindreforbruk. NOEN NØKKELTALL Fakta om enheten/ nøkkeltall Antall deltakere i grunnskoleopplæring for voksne Antall deltakere i grunnleggende ferdigheter/kurs Antall deltakere i spesialundervisning for voksne Antall deltakere i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Årsverk undervisning grunnskoleopplæring og spesialundervisning for voksne Årsverk undervisning norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere ,9 4, ,6 5,9 Brutto driftsutgifter til grunnopplæring for voksne (mill. kr.) Netto driftsutgifter til grunnopplæring for voksne (mill. kr.) MÅL OG RESULTATER 2014 Mål Bosette flyktninger i boliger med nærhet til skole, barnehage og ringruta, dvs. nærhet til Kolbu skole, Lena/Hoffsvangen og Kapp. Resultat Målet er nådd i 2014 Mål Over 50 % av de som gjennomførere skriftlig norskprøve på nivå A2 skal bestå og over 50 % av de som gjennomfører muntlig norskprøve på nivå A2 skal bestå. Resultat 92 % av de som har gjennomført skriftlig norskprøve har bestått og 69 % av de som har gjennomført muntlig norskprøve har bestått. Mål: Andel introduksjonsdeltakere som er i arbeid og/eller utdanning etter endt introduksjonsprogram skal være høyere enn 50 % 28

29 Resultat: Målet er nesten nådd. 48 % av deltakerne er i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram Mål: Gjennomføre undersøkelse mht. hvordan deltakere i introduksjonsprogram blir integrert. Resultat: Undersøkelse er ikke gjennomført i Mål: Økt antall språkplasser. Resultat: Det har ikke lykkes å øke antall språkpraksisplasser. Tallet har gått ned fra 5 i 2013 til 4 i 2014 innenfor kommuneorganisasjonen. Næringslivet, og særlig Kjelstad bakeri, har bidratt til at alle som dette var aktuelt for har fått språkpraksisplass. I tillegg har vi hatt en deltaker som har gjennomført språkpraksis hos en dyrlege. ENHETENS OPPLEVELSE AV EGEN MÅLOPPNÅELSE: God måloppnåelse Gode læringsresultater for mange. Måloppnåelsen kan bli bedre: Integreringsarbeidet helhetlig sett, og særlig med tanke på å komme inn i fast arbeid. Bidra til økt formell kompetanse blant kommunens voksne befolkning (grunnleggende ferdigheter) 29

30 Barneverntjenesten: ØKONOMI Regnskap Budsjett Avvik Utgifter Inntekter Sum Kommentarer: De viktigste avvikene på utgiftssiden var: Mindreforbruk knyttet til godtgjørelse til fosterhjem ( 1,15 mill. kr.) og kjøp av institusjonsplasser (0,6 mill. kr). Merutgifter til kjøp av konsulenttjenester i krevende saker (1, 45 mill. kr.). Avvikene på inntektssiden var: Mindre refusjoner for kostnader til fosterhjem (0,3 mill. kr) og feilbudsjettert bruk av fondsmidler (0,8 mill. kr.). I tillegg bidrar endret momskompensasjon til at både utgifter og inntekter er snaut 1 mill. kr. lavere enn budsjettert. NOEN NØKKELTALL Fakta om enheten/ nøkkeltall (KOSTRA) antall meldinger antall undersøkelser antall tiltak antall barn under omsorg pr fristoverskridelser meldte saker antall årsverk 7,0 8,7 10,7 12,95 - andel barn med barnevernstiltak ift innbyggere 0-17 år 4,4 4,4 4,4 4,1 MÅL OG RESULTATER 2014 Mål Utføre veiledning til barn og familier selv Resultat Har 1,65 stilling. Målet ikke nådd i 2014 Mål Gjennom BTI prosjektet, kommet frem til konkrete tiltak om forbedret tverrfaglig innsats. Resultat Etablert kontaktpersoner i skoler og barnehager Mål: Alle barn med vedtak fra barnevernet skal ha sin egen tiltaksplan som kan evalueres. Resultat: 83 % av barn med vedtak har egen tiltaksplan Mål: 30

31 Ingen overskridelser av frist for gjennomgang av meldinger til barnevernet og ingen overskridelse av frist for undersøkelse av saker. Resultat: Barnevernstjenesten har overskredet fristen for gjennomgang av melding og undersøkelse i ett tilfelle i ENHETENES OPPLEVELSE AV EGEN MÅLOPPNÅELSE: God måloppnåelse Enheten opplever å ha god måloppnåelse mht. fristoverskridelser, Måloppnåelsen kan bli bedre: Unngå å kjøpe eksterne veiledningstjenester til barn og familier. Flere konkrete tiltak for å forbedre tverrfaglig innsats overfor aktuelle barn og unge Gi alle barn med vedtak fra barneverntjenesten egen evaluerbar tiltaksplan God nok dokumentasjon 31

32 Helsestasjonstjenesten: ØKONOMI Regnskap Budsjett Avvik Utgifter Inntekter Sum Kommentarer: Enheten har et lite positivt avvik som skyldes mindreforbruk pga vakanse i stillinger. NOEN NØKKELTALL Fakta om enheten/ nøkkeltall antall konsultasjoner totalt antall årsverk minus flyktning og jordmor 8,2 8,7 8,7 8,2 - antall konsultasjoner hos jordmor antall årsverk jordmor 0,5 0,5 0,5 0,5 - antall besøk på helsestasjon for ungdom antall beboere mottak helsetjenester for flyktninge/ asylsøkere * - antall årsverk flyktning 1,0 1,0 1,0 1,0 *antallet har variert gjennom året MÅL OG RESULTATER 2014 Mål Hovedmålet for helsestasjonstjenesten er å opprettholde alle deltjenester på et kvalitetsmessig høyt nivå. Resultat Dette dreier seg om følgende deltjenester: jordmortjenesten, helsestasjon for sped- og småbarn, skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom, helsetjeneste for flyktninger og reisevaksinering. Alle tjenester ble levert på en god måte. Innen jordmortjenesten var det imidlertid ikke kapasitet til å gi et så omfattende tilbud som gravide/ småbarnsforeldre eller jordmor ønsket. For sped- og småbarn ble basistilbudet godt ivaretatt. Mulighetene for å gi tilleggsveiledning og delta i tverrfaglig oppfølging var noe begrenset. Det kunne vært brukt mer tid til å ha åpen dør, særlig for elever i ungdomsskolen. Noen av denne typen behov kunne også vært ivaretatt gjennom et utvidet tilbud knyttet til helsestasjon for ungdom. Mulighetene til å følge opp flyktninger med psykiske helseplager var begrenset. Deltakelsen i samtalegrupper knyttet til BTI-prosjektet måtte begrenses på grunn av manglende kapasitet. 32

33 ENHETENES OPPLEVELSE AV EGEN MÅLOPPNÅELSE: God måloppnåelse Alle gravide får tilbud om svangerskapskontroll hos jordmor, men ikke nødvendigvis i det omfanget de selv ønsker. De gravide som har gått til jordmor har i snitt hatt fire konsultasjoner. Jordmor prioriterer gravide, med ekstra utfordringer, men opplever at det ikke er tid nok. Alle som er i kontakt med jordmor får tilbud om fødselsforberedende kurs, men ikke alle fullfører Foreldre med behov for tilleggsveiledning fra foreldreveileder får stort sett et tilbud, men det er tidvis venteliste. Skolehelsetjenesten gir tilbud og fastsatte helsekontroller og vaksinasjoner til riktig tid, men har lite tid til andre behov i barne- og ungdomsskolen Måloppnåelsen kan bli bedre: Alle barselkvinner får ikke hjemmebesøk i dag Tverrfaglig samarbeid prioriteres, men det går på bekostning av andre oppgaver. Tjenesten opplever ikke å ha tilstrekkelig tid til å ivareta koordinatorfunksjon. Det er venteliste til psykisk helseveileder for skolebarn. Tjenesten har ikke ressurser til å tilby samtalegrupper til barn som har opplevd samlivsbrudd 33

34 HELSE-, OMSORG OG VELFERD Helse- og omsorgsenhetene ØKONOMI I 1000 kr Regnskap Budsjett Avvik Utgifter Inntekter Sum Kommentar: Samlet har enhetene innen HOV-området et mindreforbruk på kroner. Både utgiftene og inntektene er høyere enn revidert budsjett. Hovedårsaken til dette er utgifter til sykevikarer, som ikke er budsjettert, og tilhørende refusjon fra NAV. Økt statstilsudd bidrar til merinntekter, og det er også ført avsetning til fond og bruk av fond. Grafen nedenunder viser hvordan resultatet fordeler seg på de ulike ansvarene innenfor Helse- og omsorg Serie1 Serie Kommentar: Enhet for hverdagsrehabilitering (legetjenester og ergo- og fysioterapitjenesten) hadde et merforbruk på 0,72 mill som i hovedsak skyldes merkostnader ved legesentrene og oppgradering av fagsystem ved Skreia legesenter. Enhet for tildeling og koordinering hadde et merforbruk knyttet til medfinansiering av samhandlingsreformen med 0,6 mill. Østre Toten sykehjem gikk i balanse og har tilpasset driften til et lavere antall plasser fra august. Enheten har god kontroll på driftsutgifter, driftsinntekter og variabel lønn. 34

35 Kjøkkentjenestene hadde et merforbruk på mill som delvis skyldes for lavt budsjetterte driftsutgifter og variabel lønn og negativt avvik mellom sykepengerefusjoner og vikarinnleie. Tilrettelagte tjenester hadde et mindreforbruk på 3,45 mill. Alle endringer har blitt gjennomført som planlagt. Enheten har vesentlige merinntekter som følge av gjennomgang av vedtak og krav om refusjoner til ressurskrevende tjenester. Hjemmetjenester hadde et lite merforbruk på 0,2 mill til tross for økende aktivitetsnivå og merarbeid som følge av at enheten ikke fikk nok vikarer i forbindelse med ferieavviklingen. Bo- og servicesentrene hadde et mindreforbruk på 3 mill. Enhetene drifter godt og har en betydelig reduksjon i overtid og ekstrahjelp. I tillegg er merinntekter for arbeidet med demente hjemmeboende inntektsført under bo- og servicesentrene. NOEN NØKKELTALL Fakta om Omsorgsenheten/nøkkeltall Antall stillingshjemler Antall årsverk Gjennomsnittlig stillingstørrelse 0,55 0,55 0,56 0,56 Antall sykehjemsplasser Antall boliger med heldøgns bemanning eldre omsorg Antall boliger med heldøgns omsorg Tilrettelagte tjenester (inkl Granly m/ 20 plasser) Antall boliger med heldøgns bemanning rus/psykiatri 1 Antall BPA 8 Eksterne institusjonsplasser 25 KAT plasser/kommunale aktivitetsplasser 25 VTA plasser 33 Andel av plassene i skjermet enhet 23,5 23,7 26,4 31,9 Antall definerte korttidsplasser i institusjon Andel korttidsplasser i institusjon 18,9 23,4 Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 13,1 13,2 13,2 18,9 25,5 Andel plasser avsatt til habilitering/ rehabilitering 3,9 3,9 3,9 5,7 6,4 Andel plasser i enerom Legetimer pr uke sykehjemsbeboere 0,45 0,45 0,45 0,45 Netto driftsutg pr innbygger i kr, pleie og omsorgstjenester i 1000 kr Antall Vertskommunebrukere PU Antall psykisk utviklingshemmede med tjenester 98 Antall barnebolig inst Antall avlastningsplasser inst. barn 3 Fysio- og ergoterapitjenesten - antall årsverk kommunal fysioterapeuter inkl turnusfysio. 3,45 3,45 3,45 3,45 4,3 Fysioterapiårsverk pr innbyggere 10,1 10,8 10,1 9,5 9,2 - antall driftstilskudd 9,22 9,22 9,55 9,55 9,55 - årsverk ergoterapeuter 1,75 1,80 1,80 1,80 1,80 - årsverk knyttet til Frisklivssentralen 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 Psykiatritjenesten 35

36 - antall årsverk i psykiatritjenesten (fom 2013 inkl rus og flexitjeneste) Legetjenesten 8,8 7,8 7,8 16,05 12,4 - antall pasienter på fastlegelister pr jan antall fastleger Legeårsverk pr innbyggere 9,8 9,8 9,8 10,0 10,2 MÅL OG RESULTATER 2014 Mål Gjennomføre og dokumentere risikovurderinger Resultat Enhetene innenfor HOV har gjennomført risikovurderinger som er lagt til grunn for styringsdokumentet for 2015 Mål Elektronisk meldingsutveksling med sykehuset Innlandet fungerer og følges opp med minst mulig avvik Resultat Elektronisk meldingsutveksling ble tatt i bruk i november 2013 og fungere bra. Mål Verktøy for individuelle plan er implementert i tildelingskontorets drift. Resultat System for Individuell plan, Individuell opplæringsplan og individuell utviklingsplan ble anskaffet og er implementert i januar 2015 Mål Samling av merkantile funksjoner som bør/kan løses sentralt Resultat Det har vært gjennomført kartlegging og drøftinger. Tiltaket iverksettes fra april 2015 hvor hjemmetjenesten samles på Østre Toten sykehjem. Det er spart inn 1 ÅV som følge av omstrukturering. Mål Prosjektrapport fra strukturprosjektene for nytt helse- og omsorgssenter skal ferdigstilles i februar Resultat Arbeidsgruppene avla sine rapporter i februar Rapportene har vært vedlagt sak vedr nytt helse- og omsorgssenter ENHETENES OPPLEVELSE AV EGEN MÅLOPPNÅELSE: God måloppnåelse Avlastningsbolig ferdigstilt i september 2014 og tatt i bruk med 3 brukere Multidose innført i rus- og psykiatritjenesten som den siste tjenesten Aktiv forsyning er innført på Fjellvoll og Kapp bo- og servicesentre. Nå gjenstår kun hjemmetjenesten. Det er opprettet egne boliger for rus- og psykiatri som eget tiltak etter risikoanalyse Det har vært jobbet godt med nærværet og sykefraværet har gått ned i 2014 Vi har fått mer målrettede enkeltvedtak med frister for oppfølging etter gjennomgang av ekstern konsulent i 2014 Måloppnåelsen kan bli bedre: Vi kan bli enda bedre på å øke nærværet på arbeidsplassene Mer effektive tjenester 36

37 37

38 NAV ØKONOMI I 1000 kr Regnskap Budsjett Avvik Utgifter Inntekter Sum Kommentarer: Enheten fikk tilført netto 2,4 millioner i 1 halvår fordi prognosen viste en betydelig økning i sosialhjelpsutgiftene. Sosialhjelpsutgiftene økte ikke så mye som forventet og enheten har derfor et mindreforbruk på NOEN NØKKELTALL Fakta om enheten/ nøkkeltall Sosialhjelpstilfeller i alt Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år (mnd) 3,3 3,0 3,0 3,7 3,0 Gjennomsnittlig stønadslengde alle sosialhjelpsmottagere (mnd) Andel sosialhjelpsmottagere i forhold til innbyggere i alderen år (%) 3,3 3,2 3,3 3,9 3,4 4,1 3,6 3,3 3,4 3,7 Gjennomsnittlig utbetaling per bruker per stønadsmåned (kr) Antall avslutta gjeldsrådgivningssaker Antall saker med utbetaling av startlån MÅL OG RESULTATER 2014 ID Måleindikatorer Status 1 halvår Status B.10 Andel ordinære arbeidssøkere med oppfølging siste tre mnd Mål > 80% B.11 Andel personer med nedsatt arbeidsevne med oppfølging siste 6 mnd Mål > 80% B.14 Andel graderte på 12 ukers tidspunkt Mål > 42% B.15 Andel arbeidssøkere med overgang til arbeid. Mål > 60% Snittet for 2014 er på 87,9% Snittet 2014 er på 85,3% Dette er en ny måleindikator i 2014 Snittet for 2014 er på 42,8% Snittet for 2014 er på 56,6% 38

39 B.16 Andel personer med nedsatt arbeidsevne med overgang til arbeid Mål > 45% B.20 Andel stillinger meldt til NAV med tilvisning. Mål > 90% B.21 Andel stillinger meldt til NAV av den totale stillingstilgangen. Mål > 40% B.22 Andel virksomheter som har fått arbeidsmarkedsbistand fra NAV Mål > 20% B.40 Andel "Kontakt bruker" behandlet innen fristen.mål > 85% B.53 Andel arbeidssøkere med jobbmatch Mål > 30% B.101 Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp Mål < 90 brukere (0,97%) B.102 Andel som er langtidsmottakere med økonomisk sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold Mål < 0,19% B.103 Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år Mål < 18 brukere (1,29%) I 2013 var snittet på 44,1% Snittet for 2014 er på 41,5% I 2013 var snittet på 80,0% Snittet for 2014 er på 100% I 2013 var snittet på 54,9% Snittet for 2014 er på 50,3% I 2013 var snittet på 11,5% Snittet for 2014 er på 21,3% I 2013 var snittet på 89,9% Snittet for 2014 er på 88,0% I 2013 var snittet på 24,7% Snittet for 2014 er på 37,4% I 2013 var snittet på 91,3 brukere (0,98%). Snittet for 2014 er på 89,8 brukere (0,97%). Dette er en ny måleindikator i Snittet for 2014 er på 0,13% I 2013 var det i snitt 22,3 brukere (1,80%) Snittet for 2014 er på 23,4 brukere (1,88%). B.104 Andel mottakere av økonomisk sosialhjelp med forsørgelsesplikt for barn under 18 år i husholdningen Mål < 25% B.151 Andel deltakere i KVP Mål 20 deltakere B.XXX PL.103 PL.156 Andel KVP deltakere i arbeid 3 måneder etter avsluttet program Mål > 50% Andel søknader om økonomisk sosialhjelp som er behandlet innen 4 uker Mål > 90% Antall utbetalinger av nødhjelp pr.mnd Mål < 17 utbetalinger Dette er en ny måleindikator i Snittet for 2014 er på 29,9% I 2013 var det i snitt 11,3 deltakere, Snittet for 2014 er på 22,7 deltakere. Dette er en ny måleindikator i Snittet for 2014 ligger på 57% pr. måned. I 2013 var snittet på 95,3%. Snittet for 2014 ligger på 94,9%. I 2013 var det i snitt 17,7 tilfeller. Snittet for 2014 er på 22,9. ENHETENES OPPLEVELSE AV EGEN MÅLOPPNÅELSE God måloppnåelse Budsjett- og resultatoppnåelse er tilfredsstillende for NAV Østre Toten. NAV rapporterer til begge sine eiere og har valgt å samordne målene for virksomheten. NAV kontoret har sin styrke i den faglige tyngden hos medarbeiderne og et godt fokus på intern støtte Målekortet viser at NAV Østre Toten har lykkes godt i å følge opp brukerne, at de har forbedret markedsfokuset og at det er oppnådd økt bruk av gradert sykemelding hos arbeidsgivere i kommunen. 39

40 Måloppnåelsen kan bli bedre: NAV i Østre Toten har en utfordring mht å gi mer bistand til arbeidsgivere slik at arbeidssøkere kan få mer hjelp til å komme i arbeid og aktivitet. NAV har et potensial mht. å følge opp brukerne tett og tidlig. NAV i Østre Toten har en stor økning i unge sosialhjelpsmottakere. NAV i Østre Toten har et potensial i å få flere brukere ut i arbeid. 40

41 KULTUR, BYGDE- OG NÆRINGSUTVIKLING Kulturenheten ØKONOMI Regnskap Budsjett Avvik Utgifter Inntekter Sum Kommentarer: Kulturenheten har et mindreforbruk på kroner. Både utgiftene og inntektene er høyere enn revidert budsjett. Hovedårsaken til dette er økt statstilskudd med tilhørende utgifter til tilskudd, samt økt omsetning ved kulturarrangement. NOEN NØKKELTALL Fakta om enheten/nøkkeltall Kulturskolen: Antall elever Antall produksjoner Andel elever i grunnskolealder (6-15 år) Biblioteket: Utlån alle medier Besøk Besøk på bibliotekets nettsider Kulturkontoret: Antall tilbud innen DKS pr. elev pr. år: Antall aktive lag/foreninger som har mottatt kulturmidler: Antall forestillinger Bygdekinoen: Gjennomsnittlig besøk Bygdekinoen: , , MÅL OG RESULTATER 2014 Mål Sluttføre opprydding og strukturering etter overtakelse av støttekontakttjenesten slik at vi har et realistisk driftsbudsjett for 2014 Resultat 41

42 Mål Utarbeide en velfungerende kulturkalender som publikum henter informasjon fra og som lag og foreninger finner det interessant å benytte. Resultat Facebook er vår viktigste informasjonskanal. Vi har ikke funnet en godt fungerende løsning på kulturkalender. Mål Videreutvikle det utadrettede kulturtilbudet alene og i samarbeid med frivillige og profesjonelle kulturutøvere/tilbydere. Resultat Vi har et godt utadrettet kulturtilbud og et utstrakt samarbeid med frivillige og profesjonelle kulturutøvere/tilbydere. 42

43 Plan og næring ØKONOMI I 1000 kr Regnskap Budsjett Avvik Utgifter Inntekter Sum Tallene omfatter resultatene fra avdeling plan og næring og samfunnsområdet. Kommentarer: Området består området Samfunn og enheten Plan- og næring. Samfunn har et mindreforbruk på kroner. Plan- og næringsenheten har et netto mindreforbruk på kroner. Kommunen har en vertskommunerolle for et stort interkommunalt GIS-prosjekt, og her er det ført både utgifter og inntekter i størrelsesorden 1,8 mill. kr knyttet til dette driftsprosjektet. NOEN NØKKELTALL Fakta om enheten/ nøkkeltall Antall byggesaker Antall kartforretninger Antall søknader om produksjonstilskudd i landbruket Antall søknader om BU-tilskudd Vedtatte reguleringsplaner * * 10 reguleringsplaner er påbegynt i 2014 MÅL OG RESULTATER 2014 Mål Holde vedtatt driftsbudsjett for 2014 Resultat Målet er nådd Mål Drive effektiv, forsvarlig og god saksbehandling, herunder å holde saksbehandlingsfrister Resultat Målet er nådd. Avdelingen har prioritert å holde saksbehandlingsfrister for å kunne fakturere og skaffe inntekter. Dette gjelder særlig innenfor byggesaksområdet. Saksbehandlingstiden innenfor landbruk har vært lenger enn normalt. Områder enheten må arbeide videre med: Satse på høy faglig dyktighet hos saksbehandlerne Gjøre Plan- og næringsenheten til en attraktiv arbeidsplass som gjør at vi beholder medarbeidere og får kvalisierte søkere. Bearbeide maler slik at de blir mer kundevennlige. 43

44 TEKNIKK, UTBYGGING OG INFRASTRUKTUR Bygg og eiendomsavdelingen ØKONOMI Bygg og eiendomsavdelingen 1000 kr Regnskap Budsjett Avvik Utgifter Inntekter Sum Kommunale Veger 1000 kr Regnskap Budsjett Avvik Utgifter Inntekter Sum Kommentar til økonomiresultatet: Det lå an til et større overskudd innen ansvar Bygg og eiendom, men økte kostnader som følge av avtaler om feste på Enge Store og Helgestad på ca er dekket innenfor ansvarsområdet. NOEN NØKKELTALL Personalressurser Antall årsverk 56,1 51,8 50,9 KOSTRA Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning pr innbygger. Brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning pr m² Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter kommunal eiendomsforvaltning pr m2 Utgifter til renholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning pr m2 Netto driftsutgifter pr innbygger. Samferdsel i alt

45 Brutto driftsutgifter i kr pr km veg Andre kilder Vannforbruk totalt i m³ Energiforbruk totalt temperaturkorrigert i kwh (1000) Antall km kommunal veg 88,64 88,64 88,64 88,64 Antall km med fast dekke 46,7 18,14 49,74 51,24 Antall snøfall MÅL OG RESULTATER 2014 Mål Innføre nytt system for oppfølging og gjennomføring (kvalitetssikring) av arbeidsoppgaver Resultat Prosjektet er noen omarbeidet i 2014, men fortsetter i Mål Sluttføre innføring av INSTA 800 og inngå serviceavtaler for alle bygg/brukere Resultat INSTA 800 er innføring for alle bygg ved årets utgang. Nye serviceavtaler inngår senere Mål Rydde i alle bygg og fjerne unødig materiell og utstyr som er til hindre for bruk og som kan være en risiko. Resultat Rydding har startet. Fortsetter i Mål Sak om salg av bygninger til kommunestyret i 2014 Resultat Er fremlagt som egen sak. Følges opp med enkeltsaker. Mål Ferdigstille Torsætervegen Resultat Torsætervegen er ferdigstilt Mål Avklare eier- og driftsansvar for gang og sykkelvegnett, gatelys og andre forhold knyttet til fylkesvegnettet. Resultat Sak om overføring av fylkesveger til kommunen er utsatt inntil videre. Evt. endringer av eieransvaret for gatelys vurderes ut fra den nye situasjonen. ENHETENES OPPLEVELSE AV EGEN MÅLOPPNÅELSE: God måloppnåelse Kommunen bygninger fremstår som godt driftet og tilfredsstillende vedlikeholdt innenfor de økonomiske rammene som er gitt. Det gjelder også kommunale veger. Bygg- og eiendomsavdelingen er gode på å gjennomføre større og mindre bygge- og vedlikeholdsprosjekter. Stort sett alle gjennomføre innenfor tidsplan og de økonomiske rammene. Bygningene har få mangler ved tilsyn og mangler følges opp med tiltak. Måloppnåelsen kan bli bedre Det bør legges til rette for et økt vedlikehold av bygg og veger. Prosjekter som ikke er konkrete og hvor det er uklare ansvarsforhold tar for lang tid. Som planlegging og utbygging i Lena sentrum. 45

46 Brannvesenet: ØKONOMI 1000 kr Regnskap Budsjett Avvik Utgifter Inntekter Sum Kommentarer: Det er kun små avvik på utgifts og inntektssiden innenfor Ansvar Brannvesen. NOEN NØKKELTALL Fakta om enheten/ nøkkeltall Antall årsverk heltid 6,6 6,6 6,6 6,6 6,6 Antall ansatte (inkludert deltidsmannskaper) Kostnad pr. innbygger (kr) Antall utrykninger Antall branntilløp og/eller branner i bygninger MÅL OG RESULTATER 2014 Mål Holde vedtatt driftsbudsjett for 2014 Resultat Budsjettet er holdt med et overskudd på kr. Mål Drive effektiv, forsvarlig og god saksbehandling herunder å holde frister for saksbehandling Resultat ENHETENES OPPLEVELSE AV EGEN MÅLOPPNÅELSE: God måloppnåelse Alle vedtatte mål er nådd. Arbeidsoppgaver og økonomi er utført innenfor vedtatte rammer. Måloppnåelsen kan bli bedre: Involvering av og informasjon til de deltidsansatte mannskapene kan bli bedre. 46

47 Teknisk Drift ØKONOMI Vann, avløp/septik og avfall I 1000 kr Regnskap Budsjett Avvik Utgifter Inntekter Sum Kommentar: For selvkostområdene vann, avløp, septik og avfall er det lavere kalkulatoriske kostnader i 2014 enn beregnet. Dette har tre hovedårsaker: Hovedvannverket er ferdig avskrevet og gir lavere avskrivningskostnader. Det er et visst etterslep på investeringer som gir lavere kalkulatoriske kostnader (avskrivninger og rentekostnader). Den tredje årsaken er et svært lavt rentenivå som legges til grunn ved beregning av kalkulatoriske renteutgifter i selvkostregnskapet. Når de kalkulatoriske kostnadene reduseres, blir overføringene fra selvkostregnskapene som kalkulatoriske inntekter inn i kommunens regnskap tilsvarende mindre. For nærmere oversikt over selvkostregnskapene for vann, avløp, septik og avfall, vises det til Regnskap 2014 for Østre Toten kommune, note 20, fra side 40. NOEN NØKKELTALL Personalressurser Antall årsverk 19,5 19,5 19,5 19,5 Antall ansatte KOSTRA Mengde behandlet avløpsvann, m Antall meter nye spillvannsledninger, m Mengde innsamlet restavfall, tonn Mengde innsamlet glass og metall, tonn Andre kilder Solgt vannmengde, m Lekkasjeprosent vannledningsnett Antall nye påkoblede abonnenter vann Antall nye påkoblede abonnenter avløp Antall meter nye vannledninger utvidet Antall meter nye vannledninger fornyet / erstattet MÅL OG RESULTATER 2014 Mål Oppnå en vektet kvalitetsindeks i Norsk Vanns Bedre VA på 3,6 eller bedre. Resultat Målet ble oppnådd, men vi fikk ikke toppkarakter på 4,0 pga ledningsnettets funksjon Mål Redusere lekkasjetapet til mindre enn 50 % av produsert vannmengde i 2014 Resultat 47

48 Målet ble ikke oppnådd. Vi oppnådde et lekkasjetap på 50,6 som er en bedring på 3 %. Mål Overholde samtlige kvalitetskrav for drikkevann som drikkevannforskriften og Mattilsynet krever Resultat Målet er oppnådd Mål Oppnå en vektet kvalitetsindeks i Norsk Vanns Bedre VA på 4,0 (høyeste klasse) for avløp Resultat Målet ble ikke nådd i 2013, men er nådd for 2014 Mål Være blant de 10 kommunene som Norsk Vanns Bedre VA bedømmer til å ha best standard på avløpstjenesten dette året. Resultat Resultatene foreligger ikke enda, men det er stor mulighet for at målet nås. Mål Overholde alle rensekrav på samtlige renseanlegg for avløpsvann. Resultat Målet er nådd Mål Felles vann og avløp Gjennomgå VA sektoren med vurderinger om mulig effektivisering og ambisjonsnivå opp mot Hovedplan for vann og avløp. Resultat Gjennomført ENHETENES OPPLEVELSE AV EGEN MÅLOPPNÅELSE: God måloppnåelse Teknisk drift leverer drikkevann med god kvalitet og sørger for at det avløpsvannet som er tilknyttet kommunalt nett blir renset slik at det tilfredsstiller miljømyndighetenes krav. Det gis god informasjon til abonentene ved ledningsbrudd og vannavstengninger. Tilbudet innen renovasjon er ytterligere forbedret etter at det ble innført innsamling av glass og metall ute hos abonnentene. Måloppnåelsen kan bli bedre: Mye gammelt vannledningsnett og for liten fornyelse gjør at det er stor lekkasjeprosent og for ofte avbrudd i leveransen av vann til abonnentene. 48

49 Økonomisk utvikling 49

50 Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1 A - Drift (tall i kr) Regnskap 2014 Rev. budsjett 2014 Avvik Regnskap 2013 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekning av tidligere regnskapsmessig merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mindreforbruk Årsregnskapet for 2014 er avsluttet med et resultat i balanse; det vil si et overskudd (mindreforbruk) på 0,172 mill. kr. 172 I det kommunale inntektssystemet er det noen klare sammenhenger mellom skatteinntekter og rammetilskudd, og avvikene må derfor sees i sammenheng. Samlet er avviket (mindreinntekten) for 2014 i underkant av 9,4 mill. kr. Skatteinntektene er om lag 11,7 mill. kr mindre enn budsjett, mens ordinært rammetilskudd er om lag 2,4 mill. kr høyere enn budsjett. Det generelle statstilskuddet er i overkant av 0,4 mill lavere enn budsjett, mens inntekter fra eiendomsskatt er i underkant 0,5 mill. kr høyere enn budsjett. Dette betyr at sum frie disponible inntekter er om lag 9,3 mill. kr lavere enn budsjett. Samlede skatteinntekter utgjør i mill. kr mot 735 mill. kr i 2013, en økning på om lag 4,8 %. Netto finansutgifter utgjør 34,0 mill. kr, som er om lag 3,1 mill. kr lavere enn budsjettert. Beløpet er 1,9 mill. kr høyere enn for Det ble ikke tatt opp lån i 2014, og lave renteutgifter er dels en funksjon av dette. Netto avsetning til fond utgjør 2,4 mill. kr, og er 1,3 mill. kr høyere enn budsjettert. I 2013 var det et netto forbruk av font på om lag 7,7 mill. kr. Fra driftsregnskapet er det ikke overført midler til finansiering av investeringer. Ordningen med momskompensasjon fra investeringer som regnskapsføres via driftsregnskapet er opphørt. Det er heller ikke overført andre driftsinntekter fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Det er brukt 733,5 mill. kr til driftsformål mot budsjettert 741,1 mill. kr. I 2013 ble 707,1 mill. kr fordelt til driftsformål. Økningen fra 2013 til 2014 er på 3,7 % og skyldes i hovedsak økt volum og lønns- og prisvekst. 50

51 Nedenstående tabell viser netto driftskostnader per ansvarsområde sammenlignet med revidert budsjett for Regnskapsskjema 1 B - Drift (tall i kr) Regnskap 2014 Rev. budsjett 2014 Avvik Regnskap 2013 Politisk virksomhet m/kontrollfunksjoner Kirken og andre trossamfunn Rådmannen Støttefunksjoner Bygg- og eiendomsavdelingen Barnehagene Grunnskole Læringssenteret Barnevernstjenesten Helsestasjonstjenesten NAV kommune Helse Barnevern og Helsestasjon Hverdagsrehabilitering Omsorg Tildeling og koordinering Omsorg - Institusjonstjenester Omsorg Østre Toten sykehjem Omsorg - Kjøkken Omsorg Tilrettelagte tjenester Omsorg - Hjemmetjenester Omsorg Ambulerende hjemmetjenester Omsorg Bo- og servicesentre Kultur Brannvesenet Veger Teknisk drift Samfunnsutvikling Lærlingeordningen Eiendomsskatt Tilskudd vedr. statlig asylmottak Startlån Fellesområde forsikringer Diverse fellesutgifter pensjon Bruk av premiefond Amortisering av pensjonskostnader Årets premieavvik Momskompensasjon fra investeringsregnskapet Effektiviseringstiltak Reduksjon merkantile stillinger Årets budsjettreserve Avskrivninger Sum bruttoutgifter Sum bruttoinntekter Netto sum til drift Regnskapsskjema 1A Sum bruttoutgifter i 2014 er 6,7 % høyere enn for For merknader til Regnskapsskjema 1B Drift henvises til dokumentet Regnskap 2014 Østre Toten kommune, side 7. Kommunens frie inntekter rammetilskudd og skatt Kommunens frie inntekter består av statlig rammetilskudd, generelle statstilskudd, ordinære skatteinntekter og eiendomsskatt. Disse inntektene kan kommunen disponere fritt innenfor rammen av gjeldende lover og regler. 51

52 Skatteinngangen for Østre Toten i 2014 er i o v e r k a n t av 281 mill. kr, n o e som er en reduksjon fra 285 mill. kr i 2013; en reduksjon på 1,2 %. Ordinært rammetilskudd fra staten utgjør om lag 423 mill. kr, som er en økning på nesten 19 mill. kr, en vekst på 4,6 %. Inntektssystemet for kommuneforvaltningen koordinerer skatteinntekter og rammetilskudd. Eiendomsskatt utgjør nesten 19 mill. kr i 2014, og beløpet er om lag 0,5 mill. kr høyere enn budsjettert. Andre generelle statstilskudd utgjør om lag 46 mill. kr. Sum frie inntekter i 2014 er 770 mill. kr. Kommuneforvaltningen i sin helhet opplevde betydelig lavere skatteinntekter enn forventet i Skatteanslagene ble redusert av regjeringen både ved Revidert Nasjonalbudsjett i mai og ii oktober da nytt forslag til statsbudsjett ble framlagt. Det totale resultatet ble en skattevekst på om lag 1,9% som var nesten 2,25 mrd kroner lavere enn det som ble fremmet i statsbudsjettet for Rammetilskudd, skatt og generelle statstilskudd Tall i kr Regnskap 2014 Rev. budsjett 2014 Avvik Regnskap 2013 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Andre generelle statstilskudd De andre generelle statstilskuddene består av vertskommunetilskuddet, rentekompensasjon for investeringer i bestemte typer kommunale bygg og integreringstilskudd for flyktninger. I vertskommunetilskuddet, som er det største, er det mottatt om lag 29.3 mill. kr. Tilskuddet er knyttet til antall brukere. Som rentekompensasjon for investeringer i skole og omsorg, er det mottatt i overkant av 5 mill. kr. Det er mottatt om lag 11,3 mill. kr i integreringstilskudd til flyktninger. Tilskuddet skal normalt dekke utgifter ved bosetting og integrering av flyktninger. Tilskuddet er ikke øremerket. Tilskudd vedr. statlige asylmottak og tilskudd vedr. ressurskrevende tjenester er flyttet til Driftsoversikten (regnskapsskjema 1B Drift) fra og med Spesifikasjon av generelle statstilskudd Tall i kroner Regnskap 2014 Rev. budsjett 2014 Regnskap 2013 Vertskommunetilskudd Rentekompensasjon knytet til kommunale bygningsinvesteringer Integreringstilskudd flyktninger Momskompensasjon. i investeringsregnskapet* Sum * Flyttet til Regnskapsskjema 1B - Drift fra og med 2013, og er avviklet som inntektsføring i driftsregnskapet fra Finansutgifter og inntekter I sum utgjør netto finanskostnader i underkant av 33,3 mill. kr. Dette er 4,0 mill. kr mindre enn budsjett. Finansinntektene er høyere enn budsjett og finansutgiftene er lavere enn budsjett. Netto finansutgifter er om lag 1,1 mill.kr høyere enn for Denne oversikten omfatter alle finansinntektene og kostnadene. 52

53 Finansinntekter og utgifter Tall i kroner Regnskap 2014 Rev. budsjett 2014 Regnskap 2013 Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter 303 Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Pensjon Østre Toten har kollektive tjenestepensjonsordninger for sine ansatte. For sykepleiere og lærere er ytelsene lovbestemt. For øvrige yrkesgrupper omfatter ordningene de tariffestede ytelser som gjelder i kommunal sektor. Tjenestepensjonsordningene gir ved full opptjening, en alderspensjon som sammen med folketrygdens ytelser, utgjør en samlet bruttopensjon på 66 % av pensjonsgrunnlaget. Framtidig pensjonsytelse blir beregnet ut fra antall opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Ordningen sikrer en brutto uførepensjon på samme nivå som alderspensjonen, og omfatter i tillegg ektefellepensjon og barnepensjon. De ansatte har også rett til AFP (avtalefestet pensjon) etter bestemte regler. AFP er ikke fullt ut forsikringsmessig dekket og det er ikke avsatt nok midler i forsikringsordningene til framtidige AFP-pensjoner. Det er innbetalt 94,0 mill. kr i pensjonspremie i 2014, netto pensjonskostnad er 71,3 mill. kr, resultatført andel av tidligere års premieavvik amortisering - er 6,8 mill. kr (kostnad) - og årets premieavvik er på 25,8 mill. kr (inntekt) inkl. arbeidsgiveravgift. Premieavviket varierer fra år til år og kan være både positivt og negativt. Over tid skal premieavviket gå i null, slik at kostnad og innbetaling er lik. I kommunene blir de spesielle reglene om kostnadsføring av pensjonsutgiftene nå betraktet som et likviditetsproblem og en balanseført størrelse som er bekymringsfull. For mer informasjon om regnskapsføring av pensjon, se regnskapsdokumentet for 2014, note 2 og note

54 Driftsinntekter: I tillegg til skatt, rammetilskudd og generelle statstilskudd, har kommunen egne inntekter som brukerbetaling, salgs-/leieinntekter, refusjonsinntekter og øremerkede statstilskudd. Driftsinntekter fordeling av inntekter fra løpende drift Driftsinntekter 2 % 0 % 3 % 9 % Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter 27 % 13 % Overføringer med krav om motytelse Rammetilskudd 0 % 5 % Andre statlige overføringer Andre overføringer 41 % Skatt Eiendomsskatt Tall i 1000 kr Regnskap 2014 Rev. budsjett 2014 Regnskap 2013 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Denne oversikten viser sum inntekter i årsregnskapet. Regnskapsførte driftsinntekter utgjør i overkant av mill. kr i Dette er 43 mill. kr mer enn budsjettert, og 4,8 % høyere enn for En vesentlig årsak til avviket i forhold til budsjettet, er at det ikke budsjetteres med utgifter til vikarer ved sykdom og tilhørende inntekter fra sykepengerefusjoner fra folketrygden. 54

Vedtak med endringer etter kommunestyrets vedtak i pkt. 1 18:

Vedtak med endringer etter kommunestyrets vedtak i pkt. 1 18: Forslag til vedtak: 1. De strategiske prioriteringene knyttet til samfunnsområdene vedtas i samsvar med vedtakene 1-8 i saksframlegget. 2. Arealstrategiene vedtas i samsvar med vedtak 9 i saksframlegget.

Detaljer

Strategiseminar 22. mai 2014

Strategiseminar 22. mai 2014 Strategiseminar 22. mai 2014 Evaluering Ta et fugleperspektiv Status evaluering Årsrapporten Måloppnåelse Kostra-rapporteringen SWOT (styrker, svakheter, muligheter og trusler) SWOT i kommunestyret/utvalg/samarbeidsutvalg

Detaljer

Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014

Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014 Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014 Tertialrapport 2/2014 Personal Utdrag fra fokusområder Status tjenesteproduksjon i sektorer og staber Økonomi (drift, investeringer og

Detaljer

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 Midtre Gauldal kommune (Behandlet i kontrollutvalget i sak 30/2012 Plan for forvaltningsrevisjon for 2013-2014, på møte den 11. oktober). Vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

108/15 Styringsdokument 2016. Handlingsprogram og økonomiplan 2016-2019 med budsjett 2016 Endelig

108/15 Styringsdokument 2016. Handlingsprogram og økonomiplan 2016-2019 med budsjett 2016 Endelig 108/15 Styringsdokument 2016. Handlingsprogram og økonomiplan 2016-2019 med budsjett 2016 Endelig Fellesforslag fra Sp, H, FrP, KrF, Pp: Punkt 1. Pleie og omsorgsenhetens strukturendring og styrking av

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013. Østre Toten kommune

ÅRSRAPPORT 2013. Østre Toten kommune ÅRSRAPPORT Østre Toten kommune Utgave pr. 14 april 2014 1 Innhold Innhold Innhold... 2 Rådmannens innledning... 4 Politiske organer:... 6 Administrativ organisering... 7 Samfunnsutvikling - fokusområder...

Detaljer

Årsrapport 2014. Nav Inderøy

Årsrapport 2014. Nav Inderøy Årsrapport 2014 Nav Inderøy 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Elin Andersen Følgende tjenestesteder inngår i enheten Nav Inderøy Antall

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Avgjøres av: Kommunestyret Journal-ID: 14/19051 Saksbehandler:

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål 1 Generelt for alle enheter Årsplan er kommunens operative styringsdokument utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak om drift og investeringer i 2015. Årsplanen iverksetter handlingsprogrammets

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Årsrapport 2013. Helse, rehabilitering og barnevern

Årsrapport 2013. Helse, rehabilitering og barnevern Årsrapport 2013 Helse, rehabilitering og barnevern 1. Om resultatenheten Helse, rehabilitering og barnevern Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder* Bente Molde Helsestasjon Ann-Mari

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Strategidokument 2014-2017

Strategidokument 2014-2017 Rådmannens forslag Strategidokument 2014-2017 Inger Anne Speilberg Rådmann Strategidokument 2014 2017 Rullering av Strategidokument 2013 2016 Sentralt styringsdokument for 4 årsperioden Helhetlig prioritering

Detaljer

Årsrapport 2011/ 2012 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2011/ 2012 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2011/ 2012 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta aktivt i kommunens

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2010/ 2011 - årsrapport

VIRKSOMHETSPLAN 2010/ 2011 - årsrapport VIRKSOMHETSPLAN 2010/ 2011 - årsrapport VÅRE MÅL: 1. SAMFUNN: Notodden voksenopplæring skal delta aktivt i kommunens tverrfaglige samarbeid. Vi skal samarbeide med utvalgte eksterne aktører. Samlet skal

Detaljer

TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010

TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010 Modum kommune MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR innkalles til møte 17.03.2010 kl. 18.00 Sted: Formannskapssalen TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010 Saksnummer

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune. Plankonferanse 20.10.15, Trondheim

Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune. Plankonferanse 20.10.15, Trondheim Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune Plankonferanse 20.10.15, Trondheim Midtre Gauldal kommune Ca. 6400 innbyggere, 1861 km 2 Støren kommunesentrum, og 3 grendesentrum Trondheimsregionen

Detaljer

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål Prosessen Kommunestyrets vedtak 06.09.12 om innføring av eiendomsskatt, i kombinasjon med fortsatt reduksjon av netto utgifter Utgangspunktet i videreføring av nivået fra 2012, men øket med 3.2 %, tilsvarende

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011 (-2014) FOR RESULTATENHETENS NAVN

VIRKSOMHETSPLAN 2011 (-2014) FOR RESULTATENHETENS NAVN VIRKSOMHETSPLAN 2011 (-2014) FOR RESULTATENHETENS NAVN INDERØY KOMMUNE Virksomhetsplan 2011 (- 2014) Dette er en gjennomgående mal for presentasjon av virksomhetsplaner for enhetsnivået og overliggende

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Melhus kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 67/12, 12.06.2012 Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide en plan

Detaljer

Statusrapport 1. kvartal Østre Toten kommune

Statusrapport 1. kvartal Østre Toten kommune Statusrapport 1. kvartal Østre Toten kommune 2. mai 2013 RÅDMANNENS INNLEDNING Rådmannen legger med dette frem statusrapporten for 1. kvartal 2013. Den økonomiske situasjonen ved utgangen av 1. kvartal

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring HP 20152018 Oppvekst og opplæring Styringsindikatorer Mål Hva skal måles? 2014 2015 2018 Kommuneplan 2012 Godt Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket 2024 nok O 1 Frogn skolen er blant de 10 beste

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE 12/1733-2 053 &14 BARNEVERN Data fra enhetens styringskort for 2009-2011 Fokusområde Suksessfaktor Indikator 2011 2010 2009 Nasjon 2011 Ansatte 1. Kompetanseutviklingsplan

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - FLATANGER KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole Virksomhetsplan 015 Hovinhøgda skole Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål... Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...4 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte

Detaljer

Årsrapport 2013. «Utøy skole og barnehage»

Årsrapport 2013. «Utøy skole og barnehage» Årsrapport 2013 «Utøy skole og barnehage» 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enheten Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Sykefravær 12,0% 10,0% 8,0% 6,0% 4,0% I år I fjor Mål 2,0% 0,0% Fravær hittil i år Samlet fravær Egenmeldt Legemeldt I arb.g.perioden Utdanning

Detaljer

- livskvalitet ved Mjøsa. Gardermoen 27.08.2012 Astrid Fykse

- livskvalitet ved Mjøsa. Gardermoen 27.08.2012 Astrid Fykse Østre Toten - livskvalitet ved Mjøsa Fakta om Østre Toten kommune Innbyggertallet per 01.07.2012 14.813 Kommunen har en geografisk tredeling med Mjøsa, bygda og Totenåsen, og har et rikt og variert kulturog

Detaljer

Vurdering av ikke lovpålagte oppgaver

Vurdering av ikke lovpålagte oppgaver Vurdering av ikke lovpålagte oppgaver = ikke lovpålagt, L-IN = lovpålagt men uten angivelse av nivå eller omfang NB: Liste uten å ha sjekket med de tjenesteområdene Kommunedelplan Samfunnsutvikling Ressurser

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2013-2016

Budsjett og økonomiplan 2013-2016 Budsjett og økonomiplan 2013-2016 Kommuneplanens samfunnsdel HOVEDMÅLSETTING I samarbeid med næringsliv, frivillige lag, organisasjoner o.l. skal Sør- Aurdal kommune videreutvikle et allsidig kultur- og

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

LEDERAVTALE OG RESULTATAVTALE MELØY KOMMUNE SEKSJON UNDERVISNING Skoleåret 2013/14

LEDERAVTALE OG RESULTATAVTALE MELØY KOMMUNE SEKSJON UNDERVISNING Skoleåret 2013/14 LEDERAVTALE OG RESULTATAVTALE MELØY KOMMUNE SEKSJON UNDERVISNING Skoleåret 2013/14 Enhet: Enhetsleder: Seksjonsleder: Meløy voksenopplæringssenter Rektor Line Maruhn Elfrid Boine Ørnes, dato: 180613..

Detaljer

Statusrapport 3.kvartal. Østre Toten kommune

Statusrapport 3.kvartal. Østre Toten kommune Statusrapport 3.kvartal Østre Toten kommune 30.oktober2013 RÅDMANNENS INNLEDNING Rådmannen legger med dette frem statusrapporten for 3. kvartal 2013. Den økonomiske situasjonen ved utgangen av 3. kvartal

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Årsrapport 2014. Utøy skole og barnehage

Årsrapport 2014. Utøy skole og barnehage Årsrapport 2014 Utøy skole og barnehage 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enheten Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

Saksbehandler: Reidar Bråtveit Arkiv: 430 Arkivsaksnr.: 15/1320. Hovedutvalg administrasjon 22.04.2015

Saksbehandler: Reidar Bråtveit Arkiv: 430 Arkivsaksnr.: 15/1320. Hovedutvalg administrasjon 22.04.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Reidar Bråtveit Arkiv: 430 Arkivsaksnr.: 15/1320 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg administrasjon 22.04.2015 STATUS OG VIDERE FREMDRIFT TILKNYTTET UTVIKLINGSPROGRAMMET «SAMAN

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Saksfremlegg Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

Omsorg og rehabilitering

Omsorg og rehabilitering Omsorg og rehabilitering Første år med Omsorg og rehabilitering som egen enhet Mye kulturbygging Samling av avd. Soltun på ett plan og økt bemanningen med 1 årsverk Opprettet tildelingskontor Tatt i bruk

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Økonomi,- tjeneste- og kvalitetsstyring Kommunen som samfunn, tjenesteyter og organisasjon Månedsbrev: Oktober 2009 Delrapport 2 Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Andebu 2010 Månedsbrev

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - HØYLANDET KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Regnskap 2014. Foreløpige tall

Regnskap 2014. Foreløpige tall Regnskap 2014 Foreløpige tall Utgiftsøkning og inntektssvikt Befolkning 2,32 % vekst i innbyggertall Forutsatt gjennomsnittsinnbyggere, 17 mill Ett års «etterslep» på skatt (01.11.2013) og rammetilskudd

Detaljer

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet I dette budsjettet legger Høyre, Sp og Frp til rette for en robust og fremtids-rettet styring av Randaberg kommune.

Detaljer

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015 Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan - 19, økonomiplan -19 og budsjett 29. oktober 2015 Befolkningsutvikling Klæbu 9000 350 8000 300 7000 6000 250 5000 4000 3000 2000 1000 200 150 100 50

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

KOMPETANSEPLAN FOR BALSFJORD KOMMUNE

KOMPETANSEPLAN FOR BALSFJORD KOMMUNE KOMPETANSEPLAN FOR BALSFJORD KOMMUNE Vedtatt: Formannskapet november 2010 Innledning Balsfjord kommune anser kompetanseutvikling som et av de viktigste områder innenfor personalplanlegging. Målrettet kompetanseutvikling

Detaljer

MØTEINNKALLING. Presentasjon av enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester ved enhetsleder Wenche Korpberget.

MØTEINNKALLING. Presentasjon av enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester ved enhetsleder Wenche Korpberget. Frogn kommune Administrasjonsutvalget Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og respekt for hverandres

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer Informasjonsmøte 15.10.13 HØRING Høringen omfatter både: Utredning: Skole- og barnehagestruktur, oktober 2013 Foreløpig

Detaljer

MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre

MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre MØTEBOK Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre ØKT BOSETTING AV FLYKTNINGER - FORDELING AV ØKT INTEGRERINGSTILSKUDD Trykte vedlegg: Forslag til innstilling:

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: A02 Arkivsaksnr.: 10/1146

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: A02 Arkivsaksnr.: 10/1146 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: A02 Arkivsaksnr.: 10/1146 NORSKOPPLÆRING FOR NYE INNBYGGERE Rådmannens innstilling: 1. Fra og med høsten 2010 igangsettes det tilbud om norskopplæring

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Årsrapport 2013. Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring

Årsrapport 2013. Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring Årsrapport 2013 Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enheten Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE 33/14 14/970 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN 21.05.2014.

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE 33/14 14/970 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN 21.05.2014. MØTEINNKALLING Formannskapet Sted: Rakkestad Kulturhus, Formanskapssalen Dato: 11.06.2014 Tid: 10:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 33/14 14/970 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN

Detaljer

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Framdrift Handlingsplan 2009 2012 og budsjett 2009 Orientering og drøfting i utvalgene om rådmannens forslag til revidert Handlingsplan/budsjett - siste del av september

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

Helse i alt vi gjør!

Helse i alt vi gjør! Helse og levekår i Utfordringer Mål Tiltak Helse i alt vi gjør! Presentasjon på Feiringklinikken 29.11.12 v/janita Hofseth Virksomhetsleder Helsehuset side 1 Nytt lovgrunnlag Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet

Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Versjon 2.0 av Norges Beste Barnehage og Norges Beste Skole orientering for oppvekst- og utdanningskomiteen 10. november 15 12.11.2015 1 Konsolidere og justere

Detaljer

Notat. Øyvind Hauken. Kommunestyret VEDRØRENDE OPPFØLGING AV VEDTATTE BUDSJETTKOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT FOR 2012

Notat. Øyvind Hauken. Kommunestyret VEDRØRENDE OPPFØLGING AV VEDTATTE BUDSJETTKOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT FOR 2012 Notat Fra: Til: Sak: Øyvind Hauken Kommunestyret VEDRØRENDE OPPFØLGING AV VEDTATTE BUDSJETTKOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT FOR 2012 Jeg viser til vedtak i kommunestyret 15.12.2011,

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KONGSBERG KOMMUNES VISJON Vi skaper verdier - i samspillet mellom teknologi, natur og kultur. HOVEDMÅL 2009-2013: Kongsbergskolen - høyt kunnskapsnivå

Detaljer

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland IA, 17.04.2015 Side 1 3 parts avtale Arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene Ledelsen, tillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter Alle parter

Detaljer

HELHETLIG OMSTILLING ORGANISASJONSKARTLEGGING

HELHETLIG OMSTILLING ORGANISASJONSKARTLEGGING TORSKEN KOMMUNE HELHETLIG OMSTILLING ORGANISASJONSKARTLEGGING Bakgrunn Torsken kommune har over flere år hatt en negativ økonomisk utvikling og har ikke avlagt regnskap siden 2000. Kommunen jobber ut fra

Detaljer