Innkalling for Formannskapet i Radøy

Transkript

1 Radøy kommune Innkalling for Formannskapet i Radøy Møtedato: Møtestad: Kommunestyresalen Møtetid: 09:00 Saksliste: Saksnr Tittel 054/2015 Oppstart av kartlegging og verdisetjing av friluftsområde i Radøy kommune 055/2015 Radøy ungdomsråd - endring av vedtekter 056/2015 Søknad om støtte til vidareutvikling av Hordabø skulemusikklag 057/2015 Deltaking i vidare utgreiing om samarbeid om brann- og redningsteneste 058/2015 Budsjettoppfølging budsjett /2015 Kommunestruktur - drøfting i styringsgruppa 060/2015 Søndagsopne butikkar - høyring 061/2015 IKT-strategi /2015 Utvida lokaler heimetenesta ved Velferdssenteret 063/2015 Meldingar og referatsaker Den som har lovleg forfall eller er ugild i nokon av sakene må melda i frå til kultur- og sørvistorget så snart som råd, tlf Varamedlemmer møter etter nærare innkalling. 10. juni 2015 Jon Askeland møteleiar Arthur Kleiveland utvalssekretær

2 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 054/2015 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Bente Kopperdal Hervik 15/319 15/6385 Oppstart av kartlegging og verdisetjing av friluftsområde i Radøy kommune Saksopplysingar: Bakgrunn Hordaland fylkeskommune har invitert kommunane i Hordaland til eit samarbeid om kartlegging av friluftsområde i kommunane. Kartlegginga skal visa kva for friluftsområde som finst i kommunen og setja verdi på desse ut i frå gitte kriterium. Frå 2018 vil det vera eit krav om å ha gjennomført ei slik kartlegging og verdisetting for å kunne søkje om statleg medverknad til sikring av friluftsområde. Arbeidet skal vera forankra i Nasjonal strategi for eit aktivt friluftsliv og Nasjonal handlingsplan for statleg sikting og tilrettelegging av friluftsområder og skal følgja Miljødirektoratet si handbok, M Vurdering Radøy kommune har mange flotte friluftsområde, som er kommunen sin største ressurs for aktivitet og rekreasjon. Alle i Radøy kommune bur i nærleiken av eit friluftsområde og det er svært mange som brukar naturen vår til rekreasjon, mosjon og trening. For å sikre innbyggjarane sitt høve til eit godt friluftsliv i dag og i framtida er det viktig å ha god kunnskap om friluftsområda og bruken av desse. Kartlegginga av friluftsområde skal undersøkja kva for område i Radøy kommune som vert nytta til friluftsaktivitetar, og korleis områda vert nytta. I kartlegginga skal ein ikkje omsyn til andre interesser, administrative tilhøve eller planar. Det er utelukkande bruken av dei einskilde områda som skal liggja til grunn for kartlegginga. Ein skal vera særleg merksam på areal som er eigna for born og unge, og areal i område der det det lett vert arealbrukskonfliktar, som i nærleiken av tettstader og i strandsona. Etter at sjølve kartlegginga er gjort, skal alle områda kartfestast og verdisetjast. Verdisetjinga skal skje ut frå 13 kriterium som er gjevne i Miljødirektoratet sin rettleiar. Desse kriteriuma er mellom anna brukarfrekvens, funksjon, tilretteleggjing, inngrep og potensiell bruk. Verdisetjinga skal skje ut frå desse kriteriuma fordi den skal vera lettare etterprøvbar og mindre prega av skjønnsvurderingar. Resultatet av kartlegginga skal leggjast ut og gjerast tilgjengeleg for politikarar, sakshandsamarar og alle andre interesserte i Naturbase. Kartlegginga skal ikkje ta omsyn til andre interesser enn friluftsliv, administrative forhold eller planar. Avveginga mot andre omsyn skal gjerast i kommunen sitt planarbeid, einskildsaker og andre politiske prosessar. Friluftskartlegginga bør verta vurdert i høve til andre interesser med tanke på behov for

3 eventuell prioritering i plan, arbeid med omsynssoner og sikring av verdifulle friluftsområde. Friluftslivskartlegginga er ei temakartlegging som skal vera eit kunnskapsgrunnlag til bruk i kommunal sakshandsaming, planarbeid og politiske prosessar. Målet med kartlegginga er mellom anna å sikra god tilgang til friluftsområde for innbyggjarane i dag og i framtida, sikra at det er dei viktgaste områda og arealgrunnlaget for mangfaldet av aktivitetar som vert ivaretatt og skapa føreseielegheit i arealplanlegginga. Radøy kommune har ikkje gjennomført ei fullstendig kartlegging av friluftområde tidlegare. Hordaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Hordaland gav 2008 ut rapporten Område for friluftsliv Kartlegging og verdsetting av regionalt viktige område i Hordaland der område av regonal verdi vart kartlagde og verdisette. I samband med arbeid med områdeplanar for Bø og Manger er det gjennomført barnetråkk som viser korleis born og unge brukar nærområdet. Det er også kartlagd nokre viktige friluftsområde i samband med kommuneplanarbeidet. Organisering Prosjektet vil vere eigd av Radøy kommune og verta gjennomført i samarbeid med prosjektleiar i Bergen og Omland friluftsråd. Prosjektkoordinator skal vera Hordaland fylkeskommune. Arbeidet skal gjennomførast av ei lokal prosjektgruppe. Forslag til prosjektgruppe: Rådgjevar for kultur som lokal prosjektleiar Representant for landbruk Representant for oppvekstsektor Representant for planavdelinga Rådmannen ynskjer ei referansegruppe med representantar frå følgjande: Nordhordland turlag Nordhordland jakt- og fiskelag Grunneigarlaga Representant for ungdomsrådet Representant for eldrerådet Representant for Råd for menneske med nedsett funksjonsevne. Lokale ressurspersonar, aktuelle lag og organisasjonar, skular og barnehagar vil verta trekt inn i arbeidet når det er aktuelt. Økonomi Radøy kommune har fått tildelt kr til prosjektet. Desse midlane vert overførte til Bergen og omland friluftsråd, som har tatt på seg å vera prosjektleiar. Tilsvarande vert i gjort i dei aller fleste kommunane som har fått midlar. Saman med Austrheim og Meland kommunar har me også fått tildelt kr i skjønsmidlar frå Fylkesmannen til arbeidet. Det vil seinare vera aktuelt å søkja om kr til digitalisering av data og konvertering til SOSI standard for innlegging i Naturbase. Kommunen sin eigendel i prosjektet vil vera tida som går med til arbeidet. Det vil berre koma til mindre

4 kostnader som t.d. køyregodtgjersle. Konklusjon Kartlegging og verdisetting av friluftsområda i kommunen er viktig for å sikra friluftsinteressene i Radøy kommune i dag og i framtida. Arbeidet vil òg løfte friluftslivet inn i dei kommunale prosessane på ein meir føreseieleg måte og er forankra i nasjonale mål, krav og standardar. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Oppstart av temakartlegginga Kartlegging og verdisetting av friluftsområde i Radøy vert godkjend.

5 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 055/2015 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Katarina Birkeland 14/598 15/6652 Radøy ungdomsråd - endring av vedtekter Saksopplysingar: Bakgrunn I vedtektene til Radøy ungdomsråd heiter det i 6 at vedtektene skal takast opp til vurdering av Radøy ungdomsråd og kommunestyret innan 4 år. Vedtektene vart sist endra 21.juni Ungdomsrådet har i møte tysdag 12.mai drøfta vedtektene for rådet og gjer framlegg om endringar. Den første endringa går på presisering rundt jobbsentral for ungdom, 1 c. Ungdomsrådet ynskjer å ta bort dette punktet, ettersom Ung jobb om sommaren er administrert av ungdomskoordinatorstillinga og kultur- og sørvistorget. Representantane ynskjer å leggja til eit punkt under 1. 1 e. Innkalling til politiske møte skal oversendast leiar og kontaktperson når det er saker som omhandlar barn og unge i kommunen. Den tredje endringa gjeld funksjonstida til representantane frå 8. og 9. klasse under 2a. Ungdomsrådet ynskjer å endra funksjonstida frå to år til eit år. For representantar frå 10.klasse gjeld vervet for to år. Representantar frå 10. klassen som ynskjer det, kan likevel seia frå seg vervet etter eitt år. Den fjerde endringa gjeld 2b, auke av representantar frå vidaregåande skule. Ungdomsrådet ynskjer å auka talet på representantar frå vidaregåande frå 4 til 6. Ungdomsrådet synest dette vil styrka ungdomsrådet og møta i rådet, ved at dei eldste kan vera rettleiarar for dei yngste. Ungdomsrådet ynskjer også eit større råd. Grunngjevinga er at det skjer som oftast fråfall på møta. Forslag til endringa i 2b er: Seks representantar for aldersgruppa år. Alle lag, organisasjonar og andre som driv med aktivitet for barn og unge i denne aldersgruppa, kan koma med framlegg på representantar. Formannskapet oppnemner representantane for to år om gongen. Minst 40 % av kvart kjønn. Representantane kan likevel seia frå seg vervet etter eitt år. Det femte endringsframlegget er i 5. Ungdomsrådet ynskjer å bytta ut RadøyNytt med facebook som informasjonside. 5 Ungdomsrådet kan nytta kommunen si heimesida og facebookside som informasjonsorgan.

6 Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Vedtekter for Radøy ungdomsråd vert vedtekne slik dei ligg føre Vedlegg: vedtekter ungdomsrådet

7 Dato: Manger: Vedtekter for Radøy ungdomsråd 1 Mandat, føremål og oppgåver a. Radøy ungdomsråd er eit vald organ med oppgåve å ivareta interessene til barn og ungdom i Radøy kommune b. Føremålet med Radøy ungdomsråd er m.a. å - ta opp til drøfting barn og unge sine interesser i kommunen - vera orientert om viktige saker i kommunen - vera høyrings-/rådsorgan for kommunen i saker som vedkjem dei unge sitt barne- og oppvekstmiljø - vera pådrivar for det frivillige og offentlege barne- og ungdomsarbeidet i kommunen c. Oppgåvene til Radøy ungdomsråd er m.a. å arbeida for - meir allsidig kultur- og idrettstilbod - etablering av møteplassar for ungdom - etablera ordningar kring arrangement og aktivitetar - rusførebyggjande tiltak - betre tilhøve for mjuke trafikantar - at barn og unge sine interesser vert ivaretatt i kommunalt planarbeid d. Radøy ungdomsråd får budsjettmidlar på eigen post i kommunebudsjettet og har delegert vedtaksrett for eigne budsjettmidlar. e. Leiar og kontaktperson får tilsendt kommunestyredokument frå kommunestyresekretær når det er saker som omhandlar barn og unge i kommunen. 2 Funksjonstid og samansetjing Radøy ungdomsråd vert vald i august-september med representantar for: a. Ein representant for kvar klasse på ungdomsskulesteget med vararepresentant av motsett kjønn. Minst 40 % av kvart kjønn. Vala skjer i kvar klasse. For representantar i 8 og 9.klasse gjeld vervet for eit år. For representantar frå 10.klassen gjeld vervet for to år. Representantar frå 10 klassen som ynskjer det, kan likevel seia frå seg vervet etter eitt år. b. Seks representantar for aldersgruppa år. Alle lag, organisasjonar og andre som driv med aktivitet for barn og unge i denne aldersgruppa, kan koma med framlegg på representantar. Formannskapet oppnemner representantane for to år om gongen. Minst 40 % av kvart kjønn. Representantane kan likevel seia frå seg vervet etter eitt år. c. Alle skulekretsar må vera representert i Radøy ungdomsråd.

8 d. Radøy ungdomsråd konstituerer seg sjølv og vel leiar og nestleiar. Leiar har dobbelrøyst dersom det er likt røystetal i ei sak. e. Radøy ungdomsråd får høve til å stilla med 2 representantar som har talerett og rett til høyring i kommunestyret, formannskapet og hovudutvalet i saker som Radøy ungdomsråd har gjeve skriftleg uttale i. 3 Kontaktperson Rådmannen oppnemner kontaktperson frå administrasjonen og tildeler høveleg kontor/lokale til rådet. Kontaktpersonen sine oppgåver er å - hjelpa til ved val - vera kasserar i Radøy ungdomsråd - hjelpa ungdomsrådet med å etablera nødvendig kontakt med kommunale organ - ha ansvar for kontinuitet i ungdomsrådet - ha ansvar for opplæring og informasjon til rådet. 4 Møteverksemd a. Radøy ungdomsråd har møte minst 2 gonger kvart semester, men elles så ofte det er behov. Møta er opne. Arbeidsutvalet har møte etter behov. b. Innkalling til møta med sakliste skjer frå Radøy ungdomsråd sin leiar i samarbeid med sekretær, minst ei veke på førehand. Saker som skal opp til handsaming, må vera sendt leiar/sekretær i god tid før møtet. Ungdomsrådet kan fritt fremja dei sakene dei er opptekne av. c. Ungdomsrådet kan kalla inn ordførar, rådmann eller andre i administrasjonen til møta. d. Barnas representant i planutvalet og (dagleg) leiar for kommunal ungdoms-/fritidsklubb har møterett i ungdomsrådet. e. Dagsorden for møta - Godkjenning av innkalling og sakliste - Statusrapport ved leiar og kontaktperson - Handsaming av sakene - Ymse f. Radøy ungdomsråd skal kvart år utarbeida ei kortfatta årsmelding. f. Kommunen dekkjer reiseutgiftene i samband med møte i Radøy ungdomsråd. 5 Opplæring/Informasjon

9 Kontaktpersonen har ansvar for nødvendig informasjon/opplæring om ungdomsrådet i elevråd/ ungdomsskuleklassar, i fritidsklubben og til ungdomsorganisasjonar. Det skal særleg leggjast vekt på opplæring/informasjon om demokrati/beslutningsprosessar, samt innføring i ungdomsrådet sin funksjon og saksgang. Ungdomsrådet kan nytta kommunen si heimesida og facebookside som informasjonsorgan. 6 Endring av vedtektene Vedtektene skal takast opp til vurdering av ungdomsrådet og kommunestyret innan 4 år.

10 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 056/2015 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Bente Kopperdal Hervik 15/349 15/5617 Søknad om støtte til vidareutvikling av Hordabø skulemusikklag Saksopplysingar: Bakgrunn Hordabø skulemusikklag søkjer om kroner til vidareutvikling av korpset. Hordabø skulemusikklag er eitt av tre skulekorps i Radøy kommune, og rekrutterer born og unge frå Hordabø og Austebygd skulekrinsar. Korpset har i periodar slite med rekrutteringa, slik at det i dag er eit generasjonskorps med 10 born og 9 vaksne musikkantar. Korpset har eit ynskje om å verta eit reint skulekorps, og rekrutteringa til korpset er lovande. Det er no seks førsteårsaspirantar og åtte andreårsaspirantar. I søknaden viser dei til at fleire medlemer og auka aktivitetsnivå gjev auka kostnader både til innkjøp av instrument, auka utgifter til instruktørar og også utgifter i samband med arrangement. Søknaden har vore på høyring til Ungdomsrådet og til Radøy song- og musikkråd. Ungdomsrådet stiller seg positiv til at Hordabø skulemusikklag får midlar. Radøy song- og musikkråd meiner at korpset er i ei særstilling når det gjeld utfordringar kring rekrutering fordi korpset er organisert som eit generasjonskorps, men rår til at søknaden vert avslått fordi det ikkje ligg ved rekneskap og budsjett. Vurdering Hordabø skulemusikklag har i periodar slite med rekrutteringa, og har trengt hjelp frå vaksne, tidlegare musikkantar for å halda aktivitet i korpset. Korpset er no inne i ein god periode med god rekruttering og fleire spanande prosjekt som har gjort korpset meir kjend også utanfor krinsane dei held til i. Målsetjinga om å igjen verta eit reint skulekorps, er innan rekkjevidde i løpet av kort tid. Hordabø skulemusikklag gjev eit godt aktivitets- og opplæringstilbod til born og unge i Austbygd og Hordabø skulekrinsar, og er også ein viktig miljøskapande faktor i desse bygdene. Korpset er også ei brikke i det flotte korpsmiljøet i Radøy kommune, og er med på å sikra rekruttering til vaksenkorpsa. Hordabø skulemusikklag er utan tvil viktig for oppvekstmiljøet og kulturtilbodet i Radøy kommune. Rådmannen kan i følgje retningslinene for kulturmidlar punkt E1 dela ut inntil 5000 kroner til prosjektretta tiltak som t.d. kulturminnevern, utstillingar, teater, tilskot til dyktige utøvarar m.m. Rådmannen kan også gje inntil kroner 5000 i tilskot til prosjekt innanfor barne- og ungdomsarbeid, i følgje retningsliner for tildeling av kulturmidlar punkt B1. Formannskapet kan gje større tilskot. Formannskapet skal også ha til behandling søknader som ikkje kjem inn under punkta i retningslinjer for kulturmidlar punkt B1 eller E1.

11 Rådmannen vurderer søknaden slik at den ikkje fell under nokon av tiltaka som kan støttast ut i frå punkt B1 eller E1, sidan den ikkje er retta mot eit konkret prosjekt eller tiltak, men er ein meir generell søknad om støtte til drift og vidareutvikling. Rådmannen har vore i kontakt med Hordabø skulemusikklag som stadfestar at dette er ein ekstraordinær søknad, og ikkje ein søknad om vanlege driftsmidlar. Søknader om støtte til drift og utvikling av lag og organisasjonar i Radøy kommune vert omfatta av punkt A i retningslinjer for tildeling av kulturmidlar i Radøy kommune. Dette er driftsmidlar som vert delt ut årleg til lag og organisasjonar etter søknad med frist 1. september. Hordabø skulemusikklag fekk i fjor kroner i driftsmildar frå Radøy kommune. På grunn av færre medlemer og lågare aktivitetsnivå er dette noko lågare enn det Manger skulemusikklag og Sæbø skulemusikklag fekk. Konklusjon Søknaden frå Hordabø skulemusikklag om støtte til vidareutvikling av korpset fell ikkje under kriteria for tilskot i punkt B1 og E1 i retningsliner for tildeling av kulturmidlar i Radøy kommune. Det er svært avgrensa midlar sett av til prosjektretta tiltak, og rådmannen meiner at ein ikkje bør opna for å bruka desse midlane til støtta til drift og generell vidareutvikling av lag og organisasjonar i Radøy kommune. Driftsmidlar har eigen post i budsjettet og vert fordelt mellom lag og orgasnisasjonar i Radøy kommune etter søknadsfristen 1. september. Hordabø skulemusikklag bør oppfordrast til å søkja midlar til konkrete prosjekt. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Hordabø skulemusikklag får avslag på søknad om kr til drift og vidareutvikling av korpset. Vedlegg: Radøy Kommune_søknad Uttale frå ungdomsrådet Uttale i høve stønad til Hordabø skulemusikk

12 Radøy Kommune Hordabø skulemusikklag SØKNAD OM KOMMUNAL STØNAD TIL VIDAREUTVIKLING AV HORDABØ SKULEMUSIKKLAG Hordabø skulemusikklag Generasjonskorps (HSML) femnar om skulekrinsane Austebygd og Hordabø nord på Radøy. Skulemusikklaget heldt på å mista all rekruttering for nokre år sidan, og det såg då mørkt ut for 17. mai toga i desse krinsane. Etter ein skikkeleg dugnadsinnsats av mange i begge krinsane er HSML no blitt eit vitalt generasjonskorps der både foreldre til aspirantar og musikantar er med. Fundamentet for korpset er sann speleglede og godt samhald. Men også andre vaksne frå desse to skulekrinsane er med på dugnad. Dermed er innbyggjarane i desse skulekrinsane så heldige at dei har eit korps som kan spela på 17. mai i år også. Eit av måla me no har sett oss er igjen å få eit skulekorps i desse krinsane i tillegg til generasjonskorpset. Det ser no svært lovande ut då det no er totalt seks førsteårsmusikantar og åtte aspirantar i tillegg til dei 10 musikantane under 19. Gjennom skuleåret har HSML følgjande aktivitetar: Øving kvar måndag Ekstraøvingar og helgeseminar i samband med konsertar og konkurransar Gjennomsnittleg to basarar Julekonsert i Hordabø kyrkje Deltaking på festgudsteneste i Hordabø kyrkje Julaftan Skipar til huskonsertar Medlemmar i HSML spelar på skuleavslutningar og foreldresamlingar på Austebygd skule Deltek på ulike dugnadar ( til dømes: Havsportveka, Hordabøhallen, Sykkelrittet Nordhordland Rundt, Lionsaksjonen) 17. mai i begge skulekrinsane og Festgudsteneste 17. mai. Familiedag i Bøvågen Korpsturar Konkurransar (Sotrafestivalen, Mangerfestivalen, Hordablæsten, NM) Spelar på Risnesdagane Show ( i 2015 ABBA) Korpset kom i fjor på 1. plass i Hordablæsten, som generasjonskorps. I år kom korpset på 2. plass. No nyleg hadde også korpset eit ABBA-show som fekk svært god dekning og god plassering i lokalavisene: og Dette syner den store dugnadsviljen hjå innbyggjarane i desse skulekrinsane for ikkje berre å halda korpset i gang, men også utvikla kva eit skulekorps kan ha på repertoaret sitt. Dette showet viste nettopp at eit skulekorps kan spela annan musikk enn tradisjonell brassmusikk og gjera dette

13 interessant for eit breiare publikum. Like viktig er det at korpset greidde å involvera andre lokale, musikalske krefter som også viste støtta si gjennom å stilla opp på dugnad for HSML. Hovudinntektskjelda desse siste åra har vore basarar og loddsal. Og i år hadde med ABBA-show i staden for den årlege vår-basaren. På den andre ABBA-konserten fekk HSML ei svært generøs gåve på kr frå ein lokal hjørnesteinverksemd. Korpset har behov for mange nye instrument som ein følgje av aukande tal på musikantar under 19 år og eit stort behov for å skifta ut mange instrument i ulike instrumentgrupper. Det å ha eit skikkeleg og godt instrument som fungerer, er også svært motiverande for alle musikantane. For å utvikla seg har HSML behov for å delta på fleire speleoppdrag, noko som aukar kostnadane til reise og opphald for musikantane. Dette er viktig for å halda fram den positive utviklinga korpset no har. Hordabø skulemusikklag søkjer med dette om kr til vidareutvikling av skulekorpset vårt. Me vonar at Radøy kommune ser den gevinsten det er for desse lokalsamfunna å ha dette svært aktive og rike musikkmiljøet. HSML er gode ambassadørar for Radøy kommune og er med på å stadfesta Radøy som ein kulturkommune. Dugnadsinnsatsen skal sjølvsagt leva vidare, fordi den også har ein positiv eigenverdi for alle involverte: aspirantar, musikantar, foreldre og innbyggjarane i krinsane våre. Med von om snarleg og positivt svar! Styret ved leiar Vibeke Namtvedt (leiar i HSML)

14 Fra: Katarina Birkeland Sendt: 22. mai :12 Til: Postmottak Radøy Emne: Uttale frå ungdomsrådet Midlar til vidareutvikling av Hordabø skulekorps Me i Radøy ungdomsråd stiller oss positive til at Hordabø skulemusikklag skal få midlar til vidareutvikling av korpset. Dette er viktig då korpskulturen på Radøy er stor, og det er viktig å ha eit godt fellesskap der ein bur. Me tenkjer at midlane kan vere bra for rekrutteringa, og kanskje inspirera dei andre i korpset til å fortsetta. Med vennleg helsing Radøy ungdomsråd v/ Ingvild Brattetaule og Sandra Morken Reigstad

15 Radøy Kommune v/ Bente Kopardal Hervik Uttale om stønad til Hordabø skulemusikk. Radøy musikkråd (RMR) har behandla søknaden frå Hordabø skulemusikk om kommunal stønad til viderutvikling av korpset i møte Me ser at korpset er i ei særstilling når det gjeld utfordringar kring rekrutering fordi korpset er organisert som eit generasjonskorps. RMR saknar regnskapstal for 2014 og eit budsjett som viser korleis ein tenkjer å nytta pengane. Vedtak Med bakgrunn i dette ser ikkje RMR at ein kan gje kommunal stønad i denne omgang. Mvh for styret i RMR Elin Irene Klausen

16 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 057/2015 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Arthur Kleiveland 15/212 15/6654 Deltaking i vidare utgreiing om samarbeid om brann- og redningsteneste Saksopplysingar: Sakspapir og vedtaksframlegg vert ettersendt. Rådmannen sitt framlegg til vedtak:

17 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 058/2015 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Arthur Kleiveland 14/ /6655 Budsjettoppfølging budsjett 2016 Saksopplysingar: I sak 030/2015 om budsjettregulering 2015 i kommunestyret 10. juni kom Frode Hervik (V) og Kenneth Murberg (H) med framlegg som vart vedteke oversendt formannskapet til handsaming (sjå vedlegg). Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Vedlegg: Oversendingsframlegg

18 Oversendingsframlegg i kommunestyret 10. juni - busjettregulering juni 2015 Følgjande framlegg i kommunestyresak 030/2015 budsjettregulering, vart vedteke oversendt formannskapet til handsaming: Framlegg Frode Hervik, Venstre: Tekstframlegg budsjettregulering: 1. Organisasjonsstruktur med kommunalsjefar vert gjenstand for evaluering. Evalueringa må vera uavhengig av rådmannsgruppa. Dei tilsette må inkluderast i evalueringsprosessen. Evalueringa må føreliggja før endeleg handsaming av budsjett for Det vert vurdert å gjera Austebygd skule til ein filial under Hordabø skule med felles rektor. Rådmannen kjem tilbake til politisk nivå med sak om barnehage- og skulestruktur hausten 2015, med sikte på slutthandsaming før endeleg handsaming av budsjett for Det vert vurdert nærare moglege innsparingar på Radøy Interkommunale Busenter (RIB) i samband med budsjett for Rådmannen kjem tilbake med politisk sak, der ein strategi for institusjonen vert drøfta. Framlegg Kenneth Murberg, Høgre Radøy Høgre legg til grunn råmannen sitt nedtrekk. Radøy Høgre legg også til grunn at det vert innført budsjettdisiplin i kommunen, og at kvar sektor korrigerer drifta i samsvar med budsjett.

19 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 059/2015 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Arthur Kleiveland 15/965 15/6567 Kommunestruktur - drøfting i styringsgruppa Saksopplysingar: Bakgrunn Status i forhandlingane om å byggja ny kommune vert lagt fram til drøfting i styringsgruppa (formannskapet). Radøy kommune er med i forhandlingar om det store Nordhordlands-alternativet og i 3-kommune-alternativet mellom Lindås, Meland og Radøy. Formannskapet er styringsgruppe for begge alternativa. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Saka vert lagt fram til drøfting i styringsgruppa. Vedlegg: Nordhordland kommune Utkast v04 [Reparert]

20 Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. «Nordhordland kommune» Forhandlingsutvalgets utredning (sammenslåing av Meland kommune, Radøy kommune og Lindås kommune?) Utkast versjon 0.4 Sonat Consulting AS sitt forslag 08. juni 2015

21 Innhold 1. Formål 2. Prosessene 3. Verdier i prosessen 4. Hvorfor År 2040 Visjoner og mål 5. Demokratimodellen 6. Kommunal organisering 7. Harmonisering av skatter og avgifter 8. Prinsipper for tjenestetilbud 9. Administrative prosesser 10. Kommunikasjonsstrategi Dette dokumentet har to funksjoner: Prosesshåndbok struktur/agenda for drøftingene i utvalget. Vurderinger innarbeides og endres løpende. Utkast versjon 1.0 dokumentet skal til slutt bli det endelige utkastet. Det vil kunne skje mye redigeringer i prosessen. Utkastet skal behandles av (nytt) Forhandlingsutvalg etter valget.

22 bildet kan ikke vises for øyeblikket. Formål Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunereform for å gjøre kommunene mer slagkraftig og på det grunnlag delegere flere oppgaver. Formålet med Forhandlingsutvalgets utredning er å starte prosessen med hvorfor bygge en ny kommune. Utkastet vil være gjenstand for nye drøftinger etter valget. Utrede hvorfor. Er det er nødvendig med en ny kommune i Nordhordland? Hvilke utfordringer står regionen overfør i forhold til en sterk vekst og utvikling i de neste årene? År Hva må kommunene være forberedt på håndtere i forhold til samfunnsutviklingen? Hvordan kan en ny kommune organiseres? Utredningen bygger på forankringsprosesser i kommunestyrene til Radøy, Meland og Lindås. En slagkraftig samfunnsutvikler i en region i sterk vekst og utvikling 3

23 Prosessforløp 2020 Utkast ferdig Felles intensjon Beslutning Prosjekt Oppstart? Hvorfor Utfordringer År 2040 Visjoner og mål Kommunested Kommunenavn Politisk org. Adm. org. Prinsipper Veien videre Nye kommunestyrer Nytt forhandlingsutvalg Presentere, drøfte og oppdatere Forhandlingsutvalgets forslag til utredning (versjon 1.0). Beslutte felles intensjon i alle kommunene. Folkemøter, høringer og/eller meningsmålinger med dybdeintervju Detaljere en fremdriftsplan Beslutte ny kommune i kommunestyrer før sommeren Rekruttere rådmann til ny kommune / prosjektsjef Starte arbeidet med å forberede den nye kommunen. Iverksette noen av fellestjenestene. Bygge prosjektorganisasjon og plan. Gevinstrealiseringsplan. Oppstart med implementeringsplan for det videre arbeidet. Gevinstevaluering Rapport 2022 Endringsledelse og gevinstrealisering

24 Vi skal bygge en ny kommune. Alle kommunene er likeverdige parter. Respekt for hverandres tradisjoner, kulturer og sterke egenskaper i nåværende organisasjon. Verdier i prosessen Ta med seg beste praksis fra kommunene inn i ny kommune. Bygge videre på felles identitet og kultur. Involvere innbygger, ansatte og næringsliv. Videreføre lokal tjenesteproduksjon der brukerne bor. Servicekontor i alle rådhusene. Tjenestetilbudet skal være på minst samme nivå som i dag. Likeverdige tjenester i hele kommunen.

25 Hvorfor

26 År 2040

27 År 2040 Nordhordland kommune i tall (fra 2013 til 2040) Fra Til % Kraftig økning i antall innbyggere % Økning i antall eldre over 80 år % Antall innbyggere i arbeidsfør alder (20-66 år) pr. innbygger over 80 år % Barnehage - behov for årsverk pr årsverk (20-66) % Grunnskole - behov for årsverk % Pleie- og omsorg behov for årsverk % Pendlere ut av kommunen 5800 Pendlere inn til kommunen 2200 Forslag Ref. Tallene i tabellen er avrundet, ikke prosentene

28 År 2040 et scenario Hvilke muligheter og utfordringer står regionen overfor? Når man skal ta stilling til hvordan man skal organisere de kommunale tjenestene er det viktig å vurdere det i lys av fremtidens behov. Det er ikke dagens situasjon en ny kommune skal håndtere, men fremtiden. Hvordan skal man håndtere de store samfunnsendringene som kommer i regionen? Hvordan vil samfunnet ha endret seg frem til År 2040? Forhandlingsutvalget har gjort en vurdering av det og drøftet hvilke problemer og muligheter en slik samfunnsutvikling representerer. Hvordan bør man organisere den kommunale virksomheten for å være robust i forhold til disse utfordringene?

29 År 2040 Trusler - Hva kan skape problemer for regionen? Hvordan vil reduksjonen i oljebaserte næringer påvirke regionen? Vil vi være i stand til å erstatte oljebaserte arbeidsplasser med nye arbeidsplasser i andre næringer? Innen hvilke næringer vil vi ha et fortrinn? Kraftig befolkningsvekst (+59% / innbyggere) stiller store krav til bedre infrastruktur. Vil vi klare å legge forholdene godt nok til rette for en slik vekst? Er veisystemene våre og kollektivtilbudet tilstrekkelig for en slik utvikling? Har vi lagt tilstrekkelig areal til rette? Vi må påregne flere oppgaver og spesialisering av kommunale tjenester, særlig innen medisin, omsorg og oppvekst. Vil vi makte å kunne rekruttere nok spesialister? Vil vår region være attraktiv nok for ansatte med høy fagkompetanse? Hva med utvikling av den kompetansen vi har? Klarer vi å legge forholdene nok til rette for å møte de krevende oppgavene kommunen skal løse i fremtiden? Har vi solide nok miljø til å være en pådriver i kompetanseutvikling? Vil vi ha kompetanse og tilstrekkelig beredskap til å håndtere større klimautfordringene?

30 År 2040 Hva bør Nordhordland kommune fokusere på for å møte de utfordringene som kommer i regionen? Gruppearbeid: Fasilitator peker ut hvilke gruppe hver enkelt skal sitte i. Svar på gule lapper med ett poeng eller mål på hva dere mener er viktigst. Lappene skal legges frem i plenum og diskusteres der.

31 Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. År 2040 innspill fra gruppene

32 År 2040 Hvilke muligheter har Nordhordland kommune? Bedre koordinering av samfunnsutviklingen. Tyngre satsing på næringsutvikling og arbeidsplasser i nye næringer. Attraktiv region for næringsutvikling nord for Bergen. Bli en ledende region innen havbruk og fiskeri. Bedre tilrettelegging for befolkningsvekst gjennom koordinert arealplanlegging på tvers av geografiske områder. Tilrettelegge for bedre infrastruktur, særlig innen samferdsel. Sterk og beslutningsdyktig kommune til det beste for regionen. Sterkt regionsenter. Flere og bedre muligheter i tjenesteproduksjonen med et større miljø. Sterk på kompetanseheving og utdanningsmiljø. Sterk på tjenesteyting, særlig innen utdanning og helse og omsorg. Satse enda mer på Folkehelse Bredere idretts- og kulturtilbud. Økt satsing på reiseliv, kulturnæringene og lokal matproduksjon.

33 Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Visjon: Nordhordland kommune skal være en slagkraftig og helhetlig samfunnsutvikler i en region med sterk vekst og utvikling. Vi bygger en ny kommune for å gi innbyggere og næringsliv bedre tjenester. Vi skal rekruttere, beholde og utvikle den beste fagkompetansen for å fremme et enda bedre tjenestetilbud. Tjenestetilbudet skal være nært der brukerne bor. Vi skal være en god felles bo- og arbeidsregion.

34 Demokratimodellen Kommunestyre 43 repr. Kontrollutvalg 7 repr. Formannskap 13 repr. Utvalg Oppvekst og kultur 9 repr. Utvalg helse- og omsorg 9 repr. Utvalg samfunnsutvikling 9 repr. Utvalg administrasjon 7 repr. Eldreråd Råd for msk nedsatt fn-evne Ungdomsråd, idrett/kultur/musikkråd, diverse adhoc-komitèar

35 Kommunestyret 43 representanter Formannskap Formannskap (13 repr.) Kontrollutvalg (9 repr.) Utvalg Formannskapsmodell Oppvekst og kultur (9 repr.) Helse og omsorg (9 repr.) Samfunnsutvikling (9 repr.) Administrasjon (7 repr.) Administrasjonsutvalget skal være representert med politikere og tillitsvalgte. Diverse råd og komiteer. Prinsipp om gjennomgående representasjon. Alle kommunestyrerepresentanter skal sitte i minst ett annet politisk organ.

36 Kommunesenter Knarvik Kommunenavn: Nordhordland kommune Rådmann med de mest sentrale funksjonene sitter på rådhuset i kommunesenteret. Kommunal organisering Rådhusene i Meland og Radøy nyttes til egne funksjoner i den nye kommunen. Assisterende rådmann og kommunalsjefnivå. Områdeorganisering: Ostereide, Lindås, Knarvik, Frekhaug, Vikebø og Radøy. Servicekontor i rådhusene Kommunevåpen og -symboler Arbeidet starter etter at beslutning om ny kommune er fattet.

37 Harmonisering av skatter og avgifter Alle kommunene har eiendomsskatt, men det er ulik profil og størrelse på denne mellom kommunene. Eiendomsskatten må harmoniseres. Ingen skal oppleve å få høyere skatt som følge av den nye kommunen. Alle har eiendomsskatt på verk og bruk. Tapte inntekter fra eiendomsskatt blir kompensert med statlige overføringer til ny og større kommune (+? MNOK). Eiendomsskatten blir harmonisert ved at Nordhordland kommune bare har eiendomsskatt for verk og bruk. Det fastsettes overgangsregler for første valgperiode ( ). Eiendomsskatt for hus og hytter reduseres gradvis i valgperioden. Eiendomsskatt for verk og bruk harmoniseres gradvis.

38 Samfunnsutvikling Prinsipper: Tjenestetilbud Nordhordland kommune skal motivere og bistå næringsliv og innbyggere til utvikling av den nye kommunen. Tjenestetilbudet skal være på minst samme nivå som i dag. Innbyggerne skal motta tjenester i det området de bor. Hele omsorgstilbudet skal ivareta nærhet til tjenestene for innbyggerne Sykehjemsplasser, omsorgsboliger og bo- og servicesenter skal være nærmest mulig der innbyggerne bor, for å sikre nærhet til tjenestene og lokal identitet. Hjemmehjelp skal gis med utgangspunkt i et naturlig geografisk område der brukerne bor. Helsestasjoner skal gis fra lokale helsestasjoner. Skole og barnehage skal tilbys i tilknytning til der barn og unge bor. Spesialistfunksjoner skal samordnes for å sikre bredere og tyngre fagmiljø. Beste praksis legges til grunn for praksisen i ny kommune. Endringer skal håndteres som en planprosess med involvering / høring.

39 Prinsipper: Kompetanse Høy kompetanse er grunnlaget for et godt tjenestetilbud. Skaffe, utvikle og beholde fagpersoner skal være et prioritert satsingsområde. En større og mer slagkraftig kommune skal gjøre det mer attraktivt å jobbe i kommunen og vil bidra til flere stillinger som kan dedikeres til spesialistfunksjoner. Kompetansekartlegging skal bidra til bedre oversikt og danne grunnlaget for en kompetanseplan, herunder rekruttering, organisering og fagutvikling.

40 Prinsipper: Ingen oppsigelser Administrative prosesser Endringsoppsigelser av ledere (over tjenestestedsledere) Ledere søker på nye lederjobber i Nordhordland kommune. Alle har rett på jobb i ny kommune uten reduksjon i lønnsbetingelser. Åpenhet og dialog. Prioritere kommunikasjonsstrategi. Omstillingsavtale (grunnlaget for samhandlingen med tillitsvalgte). Prosess med tillitsvalgte: Tillitsvalgte representert i styringsgruppene i hver kommune Drøftingsmøter, eventuelt høringer, i forbindelse med intensjonsdokumentet (politisk sak i slutten av 2015). Regelmessige orienterings- og/eller drøftingsmøter i prosessen.

41 Kommunikasjonsstrategi Hovedmål Sikre at alle får god informasjon om den pågående kommunesammenslåingsprosessen Delmål: Alle skal bli hørt Vi skal være åpne og ærlige Det skal være reell medvirkning Vi skal gi god informasjon til befolkningen Godt belyste fordeler og ulemper med ny kommunestruktur Tillitt i befolkningen Skape riktige forventinger til resultatet av det pågående arbeidet Sikre at det ikke oppstår misforståelser Formidle formålet med prosessen: bedre tjenester og mer demokrati

42 Kommunikasjonsstrategi - tiltak Tiltak på kort sikt: Lage et enkelt fakta-ark som beskriver det vi gjør nå (tidslinje). Lage en spørsmål og svar liste. Informere om at utkast til utredning skal opp igjen i FU 19. oktober og korrigeres / besluttes. Sende ut én felles pressemelding/pressekonferanse når utkastet foreligger. Tiltak på lang sikt: Vurdere spørreundersøkelser, folkemøter, folkehøring og folkeavstemming. Etablere tidslinje for hva som skjer når. En felles nettside med informasjon om prosessen. Proaktiv mediehåndtering i forkant av arrangement. Finne egnede arenaer for samtale og diskusjon. Allmøter og debatt Synliggjøre fordelene og ulempene med sammenslåingen.

43 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 060/2015 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Arthur Kleiveland 15/875 15/6600 Søndagsopne butikkar - høyring Saksopplysingar: Bakgrunn Kulturdepartementet har sendt på høyring framlegg til endringar i helgedagslova for å gje løyve til søndagsopne butikkar. Departementet gjer i høyringsnotatet framlegg om å endra helgedagslova, slik at det blir tillate for butikkar å ha ope om søndagane. Påbodet om stengde butikkar vert foreslått oppretthalde på dei særskilde helgedagane, for høgtidsdagane 1. og 17. mai, og for høgtidsafta påske-, pinse-, og julafta frå kl. 16. Det er i høyringsnotatet tatt inn eit alternativt forslag om at avgjerdsmynde vert lagt til den enkelte kommune. Lokalt folkevalde vil i dette tilfellet kunne ta stilling til om tilgang til å ha søndagsope i kommunen skal utvidast i forhold til gjeldande regulering. Saka vart lagt fram til drøfting utan tilråding i formannskapet 28. mai. Det var semje i formannskapet om å gje uttale til høyringsnotatet, men det kom fram ulike syn på kva uttalen skal innehalda. Saka vart utsett til ny handsaming i formannskapet 18. juni, og rådmannen fekk i oppdrag å leggja fram eit utgangspunkt til drøfting og politisk uttale. Søndagsopne butikkar har liten eller ingen verknad administrativt i Radøy kommune. Vurderinga er derfor reint politisk og rådmannen vil derfor ikkje leggja inn eigne vurderingar i saka. På bakgrunn av debatten i formannskapet og dei ulike syn som kom fram er det utarbeidd utkast til ulike konklusjonar som formannskapet kan arbeida vidare med. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Ulike forslag til høyringsuttalar vert lagt fram for drøfting: 1. Radøy kommune er positiv til endringar i helgedagslova som gjer generell tilgang for butikkar til å ha søndagsope. 2. Radøy kommune er positiv til endring i helgedagslova som gjer tilgang for butikkar å ha søndagsope. Dersom det likevel ikkje vert ein generell tilgang til søndagsopne butikkar bør kommunane sjølv kunne ta avgjerd om butikkane i kommunen skal ha søndagsope.

44 3. Radøy kommune ønskjer ei ordning med at den einskilde kommune sjølv har avgjerdsmynde for om butikkane i kommunen skal ha tilgang til å ha søndagsope. 4. Radøy kommune støttar ikkje forslaget om lovendring som gjer generell tilgang for butikkar til å ha søndagsope. 5. Radøy kommune støttar ikkje lovendringa som gjer generell tilgang for butikkar til å ha søndagsope. Dersom det likevel vert opna opp for søndagsopne butikkar så ber Radøy kommune om at avgjerdsmynde vert lagt til den einskilde kommune

45 I følge liste Deres ref Vår ref Dato 15/ Høring forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker Vedlagte høringsnotat Forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker sendes med dette på høring. Kulturdepartementet foreslår i høringsnotatet å endre helligdagsloven, slik at det blir tillatt for butikker å ha åpent på vanlige søndager. Påbudet om stengte butikker foreslås opprettholdt for de særskilte helligdagene, for høytidsdagene 1. og 17. mai, og for høytidsaftenene påske-, pinse-, og julaften fra kl. 16. Av praktiske grunner foreslås det å videreføre dagens unntaksregler for nærmere bestemte typer utsalgssteder på de dagene der butikkene ellers skal holde stengt. Det er i høringsnotatet også tatt inn et alternativt forslag om at beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune. Gjennom en slik løsning vil de lokalt folkevalgte kunne ta stilling til om adgangen til søndagsåpent i kommunen skal utvides i forhold til dagens regulering, men det forutsettes at en eventuell kommunal reguleringsmyndighet ikke skal kunne medføre innstramming sammenlignet med dagens situasjon. Høringsfristen er 30. juni Høringsuttalelse avgis på Bruk den digitale løsningen for høringsuttalelser ved å klikke på Send inn høringssvar. Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og vil bli publisert på våre nettsider. Med hilsen Torbjørn Backer Hjorthaug (e.f.) avdelingsdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg Kristian Skjeldal seniorrådgiver Postadresse Kontoradresse Telefon* Kirkeavdelingen Saksbehandler Postboks 8030 Dep Akersg Kristian Skjeldal NO-0030 Oslo Org. nr postmottak@kud.dep.no

46 Høringsnotat Vår ref Dato 15/ mars 2015 HØRING FORSLAG OM ENDRINGER I HELLIGDAGSLOVEN FOR Å TILLATE SØNDAGSÅPNE BUTIKKER 1. INNLEDNING Regjeringens politiske plattform (Sundvolden-erklæringen) sier at regjeringen vil [t]illate butikker å holde åpent på søndager, og at regjeringen sammen med partene i arbeidslivet [vil] vurdere hvordan de butikkansatte kan bli omfattet av et godt lovverk når det gjelder arbeidstid og medbestemmelse. Kulturdepartementet foreslår på denne bakgrunnen endringer i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) 5 om salg fra faste utsalgssteder. Denne bestemmelsen inneholder i dag et påbud om at faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, skal holde stengt på helligdager. Endringsforslaget går ut på å innskrenke bestemmelsens rekkevidde, slik at butikker får mulighet til å holde åpent på alle vanlige søndager. Departementet foreslår samtidig å opprettholde påbudet om stengte butikker på de 10 særskilte helligdagene (nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første påskedag, annen påskedag, Kristi Himmelfartsdag, første pinsedag, annen pinsedag, første juledag og annen juledag). Dessuten foreslår departementet at det gjeldende påbudet om butikkstengt på de særskilte høytidsdagene 1. og 17. mai blir videreført. Også påbudet i helligdagsloven 5 om at butikker skal holde stengt fra kl. 16 på jul-, påske- og pinseaften foreslås videreført. Dagens unntak fra påbudet om stengte butikker på helligdager for visse butikker, blant andre mindre dagligvarebutikker, bensinstasjoner, hagesentre, utsalgssteder på typiske turiststeder mv., foreslås videreført for de særskilte helligdagene, høytidsdagene og høytidsaftenene som etter forslaget fortsatt skal ha en hovedregel om butikkstengt. Unntakene vil få svært begrenset praktisk betydning dersom antallet dager som fortsatt skjermes, blir redusert som Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Telefon Telefaks

47 foreslått. Regjeringen har valgt å høre et annet forslag, hvor beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune. Gjennom en slik løsning vil de lokalt folkevalgte kunne få ta stilling til om adgangen til søndagsåpent i sin kommune skal utvides i forhold til dagens situasjon. Høringsinstansene inviteres til å komme med synspunkter også på dette. Departementets utgangspunkt er at tilbud og etterspørsel vurderes som bedre egnet enn lovverket til å regulere åpningstidene. Forslaget om deregulering på vanlige søndager vil føre til at butikkene i prinsippet selv kan ta stilling til når de vil holde åpent. Dette vil også bety større grad av likebehandling mellom butikker og bransjer, og det vil innebære forenkling og avbyråkratisering. Utviklingen innen både varehandelen og i folks forbruksmønster skaper, etter departementets oppfatning, behov for endringer i de gjeldende reglene. Helligdagslovens bestemmelser om butikkstengt og -åpent har i ulike sammenhenger vært gjenstand for debatt de senere årene, og det har blitt påpekt uheldige sider ved regelverket. De gjeldende reglene har for eksempel vært tatt opp i Stortinget flere ganger. 1 I samsvar med Sundvolden-erklæringens forutsetning er det holdt møter med partene i arbeidslivet om saken. 2. PÅBUDET OM Å HOLDE BUTIKKSTENGT PÅ HELLIGDAGER 2.1 Historikk Påbudet om å holde butikker stengt på helligdager (og på høytidsdagene 1. og 17. mai) har en lang forhistorie. Vanlige søndager og andre helligdager har fra gammelt av som regel vært fridager og annerledes enn de andre dagene i uken. I lovgivningen er det gitt en rekke bestemmelser om virksomhet på søn- og helligdager. Arbeidsmiljølovgivningen har for eksempel særlige regler om søndagsarbeid. 2 Et annet eksempel er alkohollovgivningen, som blant annet har forbud mot salg av alkoholholdige drikkevarer på søn- og helligdager. 3 Den gjeldende åpningstidsreguleringen for butikker med skranker på søn- og helligdager er også et utslag av at søndager og andre helligdager har et særpreg. I dag er, som nevnt, påbudet om å holde butikker stengt på helligdager tatt inn i helligdagsloven fra Den første åpningstidsloven var fra , og den påla kommunestyrene i kjøpesteder og ladesteder å fastsette lukkevedtekter, mens herredsstyrene fikk adgang til å fastsette slike vedtekter i landdistriktene. Kommunenes adgang til på egen hånd å bestemme innholdet i forskriftene førte til store ulikheter kommunene imellom. Både loven selv og de vedtektene som ble fastsatt, var en kontinuerlig kilde til diskusjon og krav om revisjoner. Debatten ble intensivert utover på og 1970-tallet, særlig som en følge av endret sysselsettingsmønster der stadig flere gifte kvinner tok del i yrkeslivet. 5 1 Se for eksempel Dokument 8:36 L ( ), Dokument nr. 15:1024 ( ), Dokument 15:1580 ( ). 2 Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven), se nærmere nedenfor i punkt 6. 3 Se for eksempel lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) 2-5, 3-4 og Lov 25. juli 1913 nr. 5 om lukningstid for utsalgssteder. 5 Ot.prp. nr. 75 ( ) punkt Side 2

48 Ny åpningstidslov kom i 1985, og loven hadde som siktemål å tilpasse reguleringen bedre til forbrukernes behov. 6 Selve lovteksten ble i stor utstrekning utformet i Stortinget 7, og det ble fastsatt et påbud om at butikker som hovedregel skulle holde stengt på søndager og andre helligdager. Dermed ble det behov for unntak for å ivareta hensynet til forbrukernes behov for tilgang til varer. Den enkelte kommune ble samtidig gitt en viss myndighet til å tillate søndagsåpent, både som generell ordning og i enkelttilfeller. Åpningstidsloven fra 1985 ble vurdert av flere utvalg som behandlet spørsmål som berørte åpnings- og arbeidstider i varehandelen. Ny åpningstidslov ble vedtatt i Formålet var da først og fremst å få ensartede åpningstidsrammer over hele landet. Påbudet om søndagsstengte butikker, sammen med unntaksreglene som da gjaldt, er direkte videreført i helligdagsloven fra og med Åpningstidsloven fra 1998 ble opphevet da reglene om åpningstider ble tatt inn i helligdagsloven Gjeldende rett 10 Helligdagsloven 5 første ledd første punktum slår fast at på helligdager skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. Bestemmelsen gjelder bare faste utsalgssteder. 11 Salg gjennom for eksempel e-handel, der kunden bestiller varer på Internett, omfattes ikke når varen blir sendt til kunden. Også utendørs salg faller som utgangspunkt utenfor påbudet, men grensen mot fast utsalgssted må vurderes konkret. 12 Dersom enkelte utsalgssteder eller varegrupper er regulert i eller i medhold av spesiallover, vil disse særlige reglene gå foran bestemmelsen i helligdagsloven. Eksempel på dette er salg av apotekvarer og alkoholholdige drikker. 13 Videre er det bare salg av varer som er regulert. Rene tjenesteytelser faller utenfor, slik som for eksempel utleie, bank, frisør eller lignende. Salgsvirksomheten må være rettet mot vanlige forbrukere. Engrosvirksomhet eller salg fra cash- and carryavdelinger til næringsdrivende er ikke omfattet. Hva som er helligdager, er definert i helligdagsloven 2. Vanlige søndager og de særskilte helligdagene omfattes av påbudet om å holde stengt. Dette gjelder uavhengig av om det avsluttes salg eller om lokalet bare brukes til utstilling. 14 Påbudet om å holde stengt på helligdager gjelder tilsvarende på høytidsdagene 1. og 17. mai. Lov 26. april 1947 nr. 1 om 1 og 17 mai som høgtidsdager fastsetter i 1 annet ledd at [f]or salg fra faste utsalgssteder 1. og 17. mai gjelder bestemmelsene i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred 5 og 6 tilsvarende. Helligdagsloven 5 første ledd annet punktum fastsetter at faste utsalgssteder på jul-, påskeog pinseaften skal stenge kl. 16. På disse såkalte høytidsaftenene skal det være helligdagsfred etter kl Lov 26. april 1985 nr. 20 om åpningstider for utsalgssteder. Bakgrunnen for loven var blant annet NOU 1984: 13 Åpningstider og tilgjengelighet. 7 Innst. O. nr. 48 ( ). 8 Lov 26. juni 1998 nr. 43 om åpningstider for utsalgssteder. 9 Endringslov 14. mars 2003 nr. 16, se Ot.prp. nr. 11 ( ) og Innst. O. nr. 56 ( ). 10 Utskrift av helligdagsloven er vedlagt dette notatet. 11 Se nærmere om avgrensningene i Ot. prp. nr. 11 ( ). 12 Se uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling, JDLOV Lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek 5-2 og lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) 3-4 og Se uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling, JDLOV Side 3

49 Fra utgangspunktet om påbudt stenging på helligdager, høytidsdager og høytidsaftener er det en rekke unntak. Det følger av helligdagsloven 5 annet ledd at påbudet om butikkstengt ikke gjelder for: 1. utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm 2. bensinstasjoner med en samlet salgsflate som ikke overstiger 150 kvm 3. utsalgssteder på campingplasser i campingsesongen 4. utsalgssteder på områder som etter vedtak av fylkesmannen regnes som typiske turiststeder, se sjette ledd 5. salg fra serveringssted 6. salg ved auksjon 7. salg av utstilte gjenstander fra kunstgallerier og lignende 8. salg fra tidsbegrensede utstillinger og varemesser som finner sted i lokaler som normalt ikke blir brukt til salgsvirksomhet 9. utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler 10. utsalgssteder som i det vesentlige selger lokale husflids- og suvenirvarer 11. utsalgssteder i bygninger for inn- og utsjekking av passasjerer på lufthavner som har tillatelse til avgiftsfritt salg 12. salg av varer i tilknytning til produksjonssteder mv. som er tilrettelagt for turisme. I tillegg til disse spesielle unntakene er det et generelt unntak i helligdagsloven 5 tredje ledd, som sier at faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20. Denne bestemmelsen lovfester en praksis som hadde utviklet seg i mange kommuner i tilknytning til julehandelen. Helligdagsloven 5 fjerde og femte ledd knytter seg til unntaket for dagligvarebutikker under 100 kvadratmeter og unntaket for bensinstasjoner under 150 kvadratmeter. Disse bestemmelsene definerer kvadratmetergrensene og stiller nærmere krav til dokumentasjon av disse. I helligdagsloven 5 sjette og syvende ledd er Fylkesmannen tillagt enkelte oppgaver. For det første kan Fylkesmannen etter søknad fra kommunen ved forskrift bestemme at et område skal regnes som typisk turiststed, se annet ledd nr. 4, for hele året eller deler av året, jf. 5 sjette ledd første punktum. Fylkesmannens skjønn i disse sakene må utøves innenfor rammene som er fastsatt i loven. Det heter at [s]om typisk turiststed kan bare regnes område der salget i de aktuelle periodene hovedsakelig skjer til turister, jf. 5 sjette ledd annet punktum. For det andre avgjør Fylkesmannen enkeltsaker om dispensasjon fra påbudet om butikkstengt på helligdager. Etter søknad kan Fylkesmannen gi dispensasjon fra paragrafen her når det foreligger særlige grunner, jf. helligdagsloven 5 syvende ledd første punktum. Avgjørelse i forbindelse med dispensasjon i enkelttilfeller kan påklages til departementet, jf. helligdagsloven 5 syvende ledd annet punktum. Etter helligdagsloven 5 siste ledd kan departementet gi nærmere forskrifter til utfylling av paragrafen. Det er ikke fastsatt forskrifter med hjemmel i denne bestemmelsen. Helligdagsloven 6 fastsetter at overtredelser av blant andre 5 i loven, straffes med bøter. Loven blir på vanlig måte håndhevet av politiet og domstolene. Side 4

50 3. FORHOLDET TIL HELLIGDAGSFREDEN Helligdagslovens formål er å verne om det gudstjenstlige liv og den alminnelige fred på helligdager og å gi høytiden ro og verdighet, jf. 1. Hvilke dager som er helligdager, framgår av 2. For å ivareta formålet har loven et støyforbud i 3 og et forbud mot offentlige arrangementer i 4. Bestemmelsen om salg fra faste utsalgssteder i 5 ble, som nevnt ovenfor, tatt inn i loven i Mens helligdagsfreden varer er det et generelt forbud mot å forstyrre med utilbørlig larm. Bestemmelsen gjør det mulig å gripe inn overfor den som med utilbørlig larm krenker freden. I tillegg til det generelle støyforbudet er det forbudt å forstyrre gudstjenesten i form av unødig larm, arbeid eller annen forstyrrende virksomhet. Gudstjenester eller møter av tilsvarende karakter i trossamfunn utenom Den norske kirke omfattes også. Helligdagsfreden varer fra kl. 00 til kl på alle søn- og helligdager samt på påske-, pinse- og julaften etter kl På helligdag mellom kl. 06 og kl. 13 er det som hovedregel ikke tillatt å arrangere eller holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner. Som tilstelning regnes for eksempel det å arrangere et loppemarked. Begrunnelsen for forbudet er at et forbud mot konkurrerende aktiviteter i kirketiden er i samsvar med folks alminnelige rettsfølelse. Etter kl. 13 ville imidlertid et forbud kunne innebære en ikke uvesentlig begrensning i den enkeltes muligheter for å utøve og delta i ellers lovlige aktiviteter. Salgsvirksomhet er ikke direkte omfattet av støyforbudet, og spørsmålet om søndagsåpne utsalgssteder ble heller ikke berørt under forberedelsen av helligdagsloven. Utsalgsstedenes virksomhet kan som utgangspunkt bare rammes indirekte av forbudet mot unødig larm eller arbeid eller annen forstyrrende virksomhet ved kirke eller gudstjenestested. Støyforbudet er ikke til hinder for butikkåpent i kirketiden, så lenge salgsvirksomheten ikke direkte forstyrrer gudstjenesten. Forbudet mot å holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner før kl. 13 på helligdager omfatter ikke salgsvirksomhet fra faste utsalgssteder. Som tilstelning regnes blant annet markeder. Et marked kan for eksempel være et lokalt loppemarked eller lokale markedsdager. I bredere forstand kunne begrepet marked også tenkes å omfatte butikkvirksomhet. Hvor grensen går mellom butikkvirksomhet i sin alminnelighet og marked, må vurderes konkret. Departementet legger til grunn at salg fra faste utsalgssteder ikke omfattes av forbudet mot offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner før kl. 13 på helligdager. Tidligere lov på området (opphevet lov 4. juni 1965 nr. 1 om helligdagsfreden) hadde mer omfattende forbud på helligdager sammenlignet med dagens lov. Loven fra 1965 sondret mellom vanlige søndager og enkelte særskilte helligdager. Den var i hovedsak en kodifikasjon av forbudet mot offentlige arrangementer i Sabbatsforordningen av Helligdagsfred innebar dessuten et forbud generelt mot utilbørlig larm og spesielt mot forstyrrelse av gudstjenesten. Helligdagsfreden varte fra kl. 6 til kl. 13 på vanlige søndager. På enkelte helligdager, slik som Langfredag og førstedagene i forbindelse med jul, påske og pinse, varte helligdagsfreden derimot hele søndagsdøgnet. På påske-, pinse- og julaften var det helligdagsfred mellom kl. 21 og kl. 24. Side 5

51 4. ÅPNINGSTIDSREGULERING I ENKELTE ANDRE LAND I EUROPA Mange europeiske land har en eller annen form for regulering av åpningstidene for butikker, mens andre ikke har noen regulering av åpningstider. I de senere årene har det skjedd en deregulering på området i flere land. 15 I Danmark har butikker fra 1. oktober 2012 kunnet holde åpent på vanlige søndager. På danske helligdager (første og annen juledag, nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første og annen påskedag, den såkalte store bededag, Kristi Himmelfartsdag, første og annen pinsedag) og grunnlovsdagen (5. juni) skal butikker som selger varer til forbrukere, som hovedregel holde stengt. På julaften og nyttårsaften skal butikkene stenge kl. 15. På de dagene hvor butikkene som hovedregel skal holde stengt, er det en rekke unntak for enkelte typer varer og butikktyper. 16 Sverige har ikke hatt noen særskilt lovregulering av åpningstidene for varehandelen siden 1972 da affärstidslagen ble opphevet. Dette innebærer at butikkene selv fastsetter sine åpningstider. Gjeninnføring av en lovregulering har undertiden blitt diskutert, men det har ikke resultert i noen ny lovregulering. 17 For butikker som holder åpent på søndager, varierer åpningstidene noe. De synes for klesbutikker og lignende å ligge innenfor tidsvinduet kl. 11 til 18, mens mange dagligvarebutikker har søndagsåpent fra kl. 8 til 20/21. I Finland er hovedregelen at butikker kan holde åpent på søndager mellom kl I november og desember kan butikkene holde åpent mellom kl På spesielle høytidsdager og enkelte høytidsaftener er hovedregelen at butikker skal holde stengt, men det er et begrenset unntak for dagligvarebutikker. Det er i tillegg en rekke unntak, som blant annet omfatter kioskhandel, bensinstasjoner, salg av blomster mv. I Finland har de en egen lovbestemmelse som gir næringsdrivende i kjøpesenter rett til å holde sin butikk stengt. 19 I Storbritannia er det ingen restriksjoner på åpningstider for så vidt gjelder Skottland. Når det gjelder England og Wales, er det begrensninger for butikker på mer enn 280 kvadratmeter. Disse kan ha åpent inntil 6 timer på søndager mellom kl På 1. påskedag (Easter Sunday) og 1. juledag (Christmas Day) må butikkene være stengt. Det er en del unntak fra dette, som blant annet omfatter butikker på flyplasser og på togstasjoner. 20 Tyskland har tradisjonelt ført en restriktiv åpningstidspolitikk. I de senere årene har det blitt åpnet for en deregulering på området. Etter en omfattende reform av kompetansefordelingen mellom føderale myndigheter og delstatsmyndighetene i 2006, ble kompetansen til å fastsette regelverk for butikkenes åpningstider i all hovedsak overført til de 16 delstatene. 21 Reguleringen varierer mellom delstatene. Generelt sett er butikker fortsatt stengt på søndager, men med adgang til å ha søndagsåpent et visst antall ganger i året (som regel fire seks). Frankrike har også stengte butikker på søndager da dette regnes som arbeidstakernes hviledag, men det er mange unntak. Dette omfatter blant annet spesialforretninger (som f.eks. 15 En oversikt over regulering av åpningstider (pr. september 2012) i Europa er utarbeidet av organisasjonen EuroCommerce, se Motion 2004/05:A237, Lag /945 om öppettider för detaljhandeln och frisersalonger Side 6

52 blomsterhandel, møbel- og hageartikkelforretninger, hobbyforretninger samt tobakksforretninger), butikker i områder knyttet til turistvirksomhet, samt for dagligvarebutikker (frem til kl. 13). Et annet unntak omfatter kjøpesentre og handlestrøk i det som betegnes som urbane strøk. For å komme inn under dette unntaket forutsettes blant annet behandling av saken lokalt i kommunestyret og av fylkesmannen. 5. FORHOLDET TIL EØS-AVTALEN EU-domstolen har slått fast at nasjonalt regelverk om åpningstider hører under nasjonal kompetanse og derfor ikke vedrører fellesskapsretten. 22 Regulering av åpningstider vil uansett utforming dermed ikke være problematisk ut fra pliktene Norge har etter EØS-avtalen. 6. FORHOLDET TIL ARBEIDSMILJØLOVEN 6.1 Gjeldende rett om søndagsarbeid Av arbeidsmiljøloven første ledd følger det at det skal være arbeidsfri fra kl dagen før en søn- eller helgedag og til kl dagen før neste virkedag. Jul-, påske- og pinseaften skal det være arbeidsfri fra kl til kl dagen før neste virkedag. Med søn- og helgedager menes søndager, religiøse helligdager etter lov om helligdager og helligdagsfred, og 1. og 17. mai, som er høytidsdager. Lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager slår fast at disse dagene i utgangspunktet skal likestilles med søndager. Lovens 1 andre ledd presiserer at reglene om salg fra faste utsalgssteder i helligdagsloven 5 og 6 gjelder tilsvarende for 1. og 17. mai. Arbeid på søn- og helgedager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, jf andre ledd. Det fremgår av forarbeidene hvordan dette skal forstås. Tilfeller hvor arbeidets art gjør søndagsarbeid nødvendig, og dermed tillatt, vil etter forarbeidene blant annet være: - arbeid som ikke kan drives uten at annet arbeid på arbeidsstedet avbrytes, og som på grunn av driftstida på arbeidsstedet må utføres på søn- og helgedager - arbeid i virksomhet for syke- og pleiehjelp, barnehjem o.l. - arbeid i herberge- og bevertningsbedrifter når det er nødvendig for betjening av gjester - arbeid av politi, brannvesen, tollvesen, kriminalomsorg, kirkelig betjening, arbeid ved redningssentraler og drift av kringkastning, aviser, telegram- og nyhetsbyråer - arbeid ved utsalgssteder innenfor de åpningstidsrammer som er fastsatt i eller i medhold av annen lovgivning Det siste strekpunktet omfatter butikker som har lov til å ha søndagsåpent etter helligdagsloven i dag, jf. Ot.prp. nr. 49 ( ) punkt og 25. Arbeidsgiver skal drøfte behovet for søn- og helgedagsarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte før det iverksettes, jf tredje ledd. I virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiver og arbeidstakerens tillitsvalgte inngå skriftlig avtale om arbeid på søn- og helgedager dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for dette, jf fjerde ledd. I henhold til forarbeidene til bestemmelsen vil eksempler på slike tilfeller være når det til regelmessig tilbakevendende 22 Se sak C-145/88 Torfaen Borough Council, avsnitt 2. Se også sak C-483/12 Pelckmans Turnhout NV, avsnitt 24, med videre henvisninger. Side 7

53 tider av året oppstår særlig arbeidspress, når det er oppstått uventet arbeidspress, når naturhendelser, ulykkeshendelser eller andre upåregnelige begivenheter har forstyrret eller truer med å forstyrre den jevne drift, når det er forbundet med betydelige driftstekniske ulemper å avbryte produksjonen eller når viktige samfunnsinteresser eller andre viktige hensyn gjør det særlig påkrevet (Ot.prp. nr. 49 ( ) punkt og 25). Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale arbeid på søn- og helgedager utenom de tilfeller som er nevnt i 10-10, mot tilsvarende fri på andre dager som i henhold til arbeidstakerens religion er helge- eller høytidsdag. Arbeidstaker skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode (ukehvile) på 35 timer i løpet av sju dager, jf andre ledd. Den arbeidsfrie perioden skal så vidt mulig omfatte søndag, jf andre og fjerde ledd. Personer under 18 år skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode (ukehvile) på minst 48 timer i løpet av sju dager. Den arbeidsfrie perioden skal så vidt mulig legges til søn- eller helgedag, jf tredje ledd. Arbeidstaker som har utført søn- og helgedagsarbeid, skal ha arbeidsfri følgende søn- og helgedagsdøgn. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale en arbeidstidsordning som i gjennomsnitt gir arbeidstaker arbeidsfri annenhver søn- og helgedag over en periode på 26 uker, likevel slik at det ukentlige fridøgn minst hver tredje uke faller på en søn- eller helgedag, jf fjerde ledd. Arbeidstaker kan maksimalt arbeide halvpraten av alle sønog helgedagene i løpet av et år. 6.2 Endringer i arbeidsmiljøloven vedtatt i Stortinget våren 2015 etter behandlingen av Prop. 48 L ( ) Stortinget er i ferd med å endre arbeidsmiljølovens bestemmelser knyttet til søn- og helgedagsarbeid fjerde ledd endres slik at arbeidstaker fortsatt kan avtale gjennomsnittsberegning av søn- og helgedagsarbeid, men slik at ukehvilen minst hver fjerde uke skal falle falle på en søn- eller helgedag mot hver tredje i dag. Begrensningen på at arbeidstaker i snitt bare kan arbeide halvparten av søn- og helgedagene videreføres. Bestemmelsen vil tre ikraft på det tidspunkt Kongen bestemmer. 7. DEPARTEMENTETS VURDERINGER OG FORSLAG 7.1 Vurderinger Departementets forslag om å bygge ned reguleringen av butikkers åpningstider på søndager er forankret i regjeringens politiske plattform. Utgangspunktet for forslaget om å fjerne påbudet om søndagsstengte butikker er at tilbud og etterspørsel egner seg bedre enn lovverket til å regulere butikkers åpningstider. Regjeringen Bondevik II la det samme prinsippet til grunn for revisjonen av åpningstidsbestemmelsene i Ytterligere deregulering av åpningstidene vil innebære større grad av likebehandling mellom butikker, og det vil bidra til forenkling av regelverket. Forbrukerne vil selv kunne avgjøre når de ønsker å handle, og butikkene kan selv vurdere hvilke åpningstider de vil tilby. Selv om hovedregelen i dag er at butikker skal holde stengt på helligdager, er det mange typer butikker, for eksempel mindre dagligvarebutikker, hagesentre og utsalgssteder på typiske turiststeder, som ved særskilte unntaksregler har fått adgang til å holde åpent. En generell åpning for søndagshandel er dermed ikke noe prinsipielt nytt, men vil stille butikkene mer likt enn i dag. Kombinasjonen mellom et generelt påbud om søndagsstengte butikker og unntak, 23 Innst. 207 L ( ), Lovvedtak 53 ( ). 24 Ot.prp. nr. 11 ( ) s. 1. Side 8

54 gir konkurransevridning og forskjellsbehandling. Mer likebehandling er derfor et sentralt siktemål med departementets forslag. Departementet har vurdert om all regulering av åpningstider burde oppheves, slik en for eksempel gjorde det i Sverige fra Det ville da fullt ut bli opp til tilbud og etterspørsel å regulere åpningstidene. Departementet mener imidlertid at andre hensyn, for eksempel tradisjon og helligdagsfred, fortsatt kan begrunne noen restriksjoner i åpningstider på helligdager. Dette er i tråd med ordningen i for eksempel Danmark. Etter departementets oppfatning bør en derfor ikke fjerne all regulering, men heller foreta en justering av dagens regelverk. Et annet alternativ kunne være å fastholde hovedregelen om butikkstengt på helligdager, men samtidig vurdere justeringer i unntaksreglene for å tillate flere butikker å holde åpent og samtidig unngå forskjellsbehandling mellom butikker. Forhistorien til unntaksreglene viser imidlertid at det oppstår komplekse avgrensingsspørsmål når en skal utforme unntak. Det tidligere unntaket for kiosker ble for eksempel i 1998 endret til å omfatte utsalgssteder som selger kiosk- eller dagligvarer med en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm. Bensinstasjoner fikk innført en kvadratmetergrense på grunn av deres økte salg av kiosk- og dagligvarer. Unntaket for salg av blomster og planter ble endret til å omfatte utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler. Utviklingen innen varehandelen og endringer i folks handlemønster innebærer også at det kan være vanskelig å gi unntaksregler som passer til dagens behov. Departementet foreslår, etter en konkret avveining av ulike hensyn, at butikker skal få adgang til å holde åpent på alle vanlige søndager, men at de særskilte helligdagene, høytidsdagene og høytidsaftenene fortsatt som hovedregel bør skjermes. Departementet viser til at det også tidligere har vært sondret mellom vanlige søndager og de særskilte helligdagene. De siste var underlagt et mer omfattende vern enn søndagene. Departementet antar dessuten at det er en alminnelig oppfatning at det er forskjell på en vanlig søndag og de særskilte helligdagene. Høytidsdagene 1. og 17. mai er i dag likestilt med søndager, men ikke når det gjelder helligdagsfreden. Hensynet til tradisjon og den særskilte betydningen disse to dagene har, tilsier etter departementets oppfatning en fortsatt skjerming mot butikkåpent også disse to dagene. En tilsvarende sondring mellom vanlige søndager og særskilte helligdager er også gjennomført i Danmark, jf. ovenfor, hvor det siden 2012 har vært adgang til å ha åpne butikker på vanlige søndager, men ikke på nærmere angitte helligdager og den danske grunnlovsdagen. Fortsatt skjerming av hellig- og høytidsdager skaper med nødvendighet også behov for unntak. Et forbud mot butikkåpent på disse dagene kan, etter departementets oppfatning, ikke være absolutt. For eksempel må bensinstasjoner generelt og kiosker på særlig 17. mai kunne holde åpent. Som nevnt, har de gjeldende unntaksreglene vært kritisert blant annet fordi de innebærer forskjellsbehandling. Spørsmålet blir da om en bør forsøke å justere de gjeldende unntaksreglene, eller om de skal videreføres for de få dagene der de fortsatt skal ha betydning. Det omdiskuterte unntaket for utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler, kunne for eksempel oppheves for å få mer likebehandling. En slik innstramming, eventuelt også i andre unntak (turiststeder, tax-free-utsalg etc.), ville imidlertid kunne få betydelige negative konsekvenser. Side 9

55 Av praktiske grunner mener departementet at dagens unntaksregler ikke bør strammes inn. Departementet legger vesentlig vekt på at unntaksreglene vil få svært liten praktisk betydning når antallet skjermede dager reduseres så kraftig som foreslått. 7.2 Departementets forslag Dagens regel i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) 5 første ledd første punktum påbyr at faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, skal holde stengt på helligdager. Departementet foreslår at denne regelen endres slik at påbudet om butikkstengt bare skal gjelde på helligdager som ikke er vanlige søndager. Hvilke helligdager som da vil omfattes av påbudet om å holde stengt, framgår av helligdagsloven 2: nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første påskedag, annen påskedag, Kristi Himmelfartsdag, første pinsedag, annen pinsedag, første juledag og annen juledag. Til sammen vil skjermingen omfatte 10 helligdager i året. Lov 26. april 1947 nr. 1 om 1 og 17 mai som høgtidsdager 1 annet ledd fastsetter at helligdagsloven 5 om salg fra faste utsalgssteder gjelder. tilsvarende på høytidsdagene 1. og 17. mai. Når helligdagsloven 5 første ledd første punktum videreføres for de særskilte helligdagene, innebærer dette at påbudet om å holde butikkstengt fortsatt også vil gjelde for de to høytidsdagene 1. og 17. mai. Det blir derfor ikke foreslått endringer i bestemmelsen i loven om 1. og 17. mai. Samlet sett innebærer dermed forslaget at 12 dager i året fortsatt blir skjermet mot butikkåpent. På vanlige søndager vil det ikke lenger være noen lovregulering som begrenser faste utsalgssteders adgang til å holde åpent. Helligdagsloven 5 første ledd annet punktum fastsetter at de faste utsalgsstedene skal stenge kl. 16 på jul-, påske- og pinseaften. Det blir foreslått å videreføre også denne regelen. Unntakene i helligdagsloven 5 fra påbudet om å holde stengt foreslås videreført slik de er i dag. De vil bare få praktisk betydning på de 12 dagene i året som fortsatt skjermes samt på jul-, påske og pinseaften fra kl. 16. Helligdagsloven 5 tredje ledd fastsetter at faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20. Når butikkene får anledning til å holde åpent på vanlige søndager, blir denne regelen overflødig, og den foreslås derfor opphevet. Departementet foreslår følgende konkrete endringer i helligdagsloven: 5 første ledd første punktum skal lyde: På helligdager som ikke er vanlige søndager, skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. 5 tredje ledd: Oppheves. 5 fjerde ledd åttende ledd: Blir nytt tredje ledd syvende ledd. Side 10

56 8. ALTERNATIVT FORSLAG TIL ENDRING I HELLIGDAGSLOVEN 8.1 Spørsmål om avgjørende beslutningsmyndighet til kommunen En annen tilnærming til spørsmålet om å utvide rammene for søndagsåpne butikker, kan være å overlate til kommunene å treffe avgjørelse. Det vil da bli opp til lokaldemokratiet å avgjøre om adgangen til søndagsåpne butikker skal utvides i forhold til dagens rammer. Dette vil kunne gi større fleksibilitet enn i dag, og lokale hensyn kan ivaretas. Hvor omfattende beslutningsmyndighet kommunene eventuelt bør få, vil kunne fastlegges ved utforming av lovbestemmelsen. Flere alternativer kan her tenkes. Det mest radikale alternativet ville være å overlate reguleringsmyndigheten fullt ut til kommunen. Dette ville prinsipielt også kunne gi rom for vedtak om mindre søndagsåpent enn i dag. Departementet legger imidlertid til grunn at det ikke skal kunne treffes vedtak om innstramninger. Et annet alternativ er å beholde dagens regulering, men innføre en ny hjemmel som gir kommunen adgang til å foreta liberaliseringer. Et tredje alternativ kan være å fastholde noe statlig regulering som kommunen vil være bundet av. Det kan for eksempel fastsettes at noen særskilte helligdager og høytidsdagene 1. og 17. mai fortsatt skal skjermes særskilt, men at kommunen får myndighet til å foreta endringer når det gjelder adgangen til holde åpent på vanlige søndager. Uansett utforming av lovbestemmelse, vil det kunne fremføres argumenter mot å legge beslutningsmyndighet på dette området til kommunene. Lokal avgjørelsesmyndighet vil kunne føre til forskjeller mellom kommuner. Dette kan virke uheldig for de næringsdrivende, som kan oppleve handelslekkasje til konkurrenter i nabokommuner. I tillegg kan forbrukerne oppleve ulik tilgang på varer mellom kommuner. I tilknytning til tidligere lovendringer på dette feltet har det vært et viktig hensyn å bidra til et ensartet regelverk og ensartet praksis i hele landet. Dette innebærer at det må foretas en avveining mellom hensynet til fleksibilitet og lokale tilpasninger på den ene side og hensynet til likebehandling mellom næringsdrivende på den andre siden. Departementet vil i denne sammenhengen peke på at det også i dag er noen lokale forskjeller. Enkelte steder er hele kommuner omfattet av ordningen for typiske turiststeder ved forskrift fastsatt av Fylkesmannen. Vi ber om høringsinstansenes syn på spørsmålet om en lovregulering hvor avgjørende beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune kan være et hensiktsmessig alternativ til departementets primærforslag. Konkret vil en slik lovregulering kunne gjøres ved for eksempel å innføre et nytt ledd i helligdagsloven 5 som fastsetter at kommunen ved forskrift kan tillate at faste utsalgssteder i kommunen kan holde åpent utover det som ellers følger av rammene i bestemmelsen. Departementet forutsetter at eventuell kommunal reguleringsmyndighet ikke skal kunne innebære en innstramming i forhold til dagens rammer. 9. KONSEKVENSER 9.1 Innledning Det vil være tilbud og etterspørsel som over tid vil avgjøre hvordan markedet tilpasser seg nye reguleringsrammer. Departementets forslag vil ikke føre til at butikker faktisk og umiddelbart vil ha åpent på søndager. Utviklingen av et tilbud om kveldsåpne butikker har for eksempel kommet gradvis ved tidligere reformer i regelverket. På denne bakgrunn er det også generelt vanskelig presist å angi konsekvenser av forslaget. Konsekvensene vil vise seg etter hvert. I det følgende gjennomgås sannsynlige konsekvenser av forslaget på sentrale områder, men i Side 11

57 lys av at forslaget vil gi butikkene en valgfri mulighet til søndagsåpent, har departementet ikke gjennomført ytterligere konsekvensutredninger. 9.2 Søndagen som en annerledes dag i uken Søndagen som en annerledes dag, der flere personer, familier, grupper mv., kan ha fri samtidig og sammen, har lang tradisjon. Samtidig har samfunnsutviklingen ført til større diversifisering av tidsbruk for den enkelte. Behovet for en naturlig veksling mellom dag og natt, aktivitet og søvn, arbeid og hvile er viktig for alle. Søndagen er også en dag hvor det foregår felles aktiviteter som er basert på frivillighet, for eksempel innen idrett, korps eller lignende. Redusert lovregulering av butikkers åpningstider gir større valgfrihet, men denne friheten behøver ikke å endre den enkeltes prioriteringer og tidsbruk. Forslaget vil føre til økt sysselsetting på søndager. Hensyn til arbeidstakere som må arbeide på søndager, ivaretas gjennom arbeidsmiljølovgivningens regler om søn- og helgedagsarbeid. 9.3 Konsekvenser for arbeidstakere I dag arbeider 1/3 av norske arbeidstakere utenfor normalarbeidstid ( mandag til fredag). Om lag 10 % av arbeidstakerne arbeider regelmessig på søndager, mens i varehandelen er det litt over 4 % som jevnlig arbeider på søndag. Arbeidsmiljøloven åpner blant annet for unntak fra forbudet mot søndagsarbeid når det gjelder arbeid i butikker som kan ha åpent etter helligdagsloven. Det innebærer at ansatte i virksomheter som etter helligdagsloven kan ha åpent på søn- og helgedager, kan arbeide på søndager. Dette endres ikke selv om helligdagsloven endres. Endringer i helligdagsloven, slik at flere butikker enn i dag kan holde åpent, vil ha som konsekvens at disse butikkene også kan benytte seg av søndagsarbeid innenfor de rammene som følger av arbeidsmiljøloven. Arbeidsgiver skal imidlertid drøfte behovet for søn- og helgedagsarbeid før det iverksettes, jf. ovenfor i punkt 6. Om den enkelte arbeidstakeren faktisk skal utføre søndagsarbeid, vil bero på den aktuelle arbeidsavtalen og bestemmelser om søn- og helgedagsarbeid i en eventuell tariffavtale. 9.4 Konsekvenser for forbrukere Forbrukerne vil få større valgmuligheter fordi tilbudet av åpne butikker vil øke som følge av forslaget. Søndagshandel har blitt utbredt der lovmessige hindringer er tatt bort. Mange vil ha bedre tid på søndager og slik kunne etterspørre varer over et større geografisk område enn til hverdags. For en del forbrukere vil forslaget medføre lettere tilgang også til et bredere vareutvalg. 9.5 Nærings- og samfunnsøkonomi Innledning Varehandelen er en viktig bidragsyter til landets verdiskaping og sysselsetting. Varehandelen sto i 2013 for 6,3 pst. av verdiskapingen i Norge. Til sammenlikning sto industrien for rundt 6,7 pst. Det har vært en vekst i sysselsettingen i varehandelen de siste ti årene fra et nivå på om lag sysselsatte i 2003 til om lag i Næringen er landets største sysselsetter, dersom en ser bort fra offentlig virksomhet. Endringer i næringens rammevilkår vil derfor kunne ha betydelig positiv næringsøkonomisk effekt. Åpningstider, priser, servicegrad samt bredde og kvalitet i varetilbudet er alternative måter for en butikk å konkurrere på. De uregulerte tilbudsformer som vareomfang, servicegrad, 25 Nasjonalregnskapstall fra SSB Side 12

58 åpningstider på hverdager osv. finner i dag sin likevekt i markedet uten at myndighetene griper inn. Utvidelse av adgangen til å holde åpent vil finne sine tilsvarende løsninger i markedet Mulige konsekvenser for næringen Søndag er en betydelig handledag for butikkene som etter gjeldende regelverk har anledning til å holde åpent. Det er også betydelig grensehandel på søndager. Utviklingen for kveldsåpne butikker har som nevnt, kommet etter hvert etter tidligere reformer i regelverket. En vil kanskje få noe omstrukturering av etterspørselen mellom butikker når forbrukerne får flere valgmuligheter. Økt geografisk rekkevidde i etterspørselen vil trolig gi fordeler for butikker med bredt vareutvalg. Erfaringer fra andre land tyder på at forbrukerne vil velge å handle på søndager dersom de får et tilbud, og at mange butikker vil velge å holde åpent. Hvor stor effekt dette vil få på varehandelens omsetning, er usikkert. Forslaget kan føre til en viss økning i omsetningen. Butikkene vil få endret konkurransesituasjonen overfor grensehandel og e-handel, og mulighet til å konkurrere med alternative forbrukeraktiviteter på søndager, herunder salg til turister i de store byene. Det er imidlertid liten grunn til å anta at detaljomsetningen i Norge vil bli betydelig større som følge av utvidede åpningstider. Hovedeffekten vil være at handelen fordeler seg over flere dager. Flere handelsdager kan på kort sikt bety økte kostnader for handelsstanden. Særlig økte lønnskostnader vil trekke i retning av høyere priser. Samtidig vil mer effektiv utnyttelse av realkapitalen, mindre topper i omsetningen gjennom uken og konkurranseimpulser kunne bidra til å avgrense økningen i priser og kostnader. Nettovirkningen på lengre sikt vil være usikker, men utslagene vil neppe bli store. Kostnader til tilknyttede tjenester som distribusjon, renhold, vakttjenester vil også øke. Isolert sett kan dette føre til at lønnsomheten til næringen reduseres. På den annen side fører det til økt verdiskaping innenfor de tilknyttede tjenestenæringene. På tross av økte kostnader viser erfaringer fra bl.a. Danmark at mange av butikkene velger å holde åpent på søndager dersom de får mulighet til det, for å konkurrere om markedsandeler. Dette kan føre til effektivisering og restrukturering i næringen. Ifølge Handelens samarbeidsutvalg (HSU) kan vi vente oss større og færre vareutsalg og at mer av handelen flytter inn i kjøpesentre. 26 Dette kan føre til en omstrukturering i bransjen og avskalling av de minst lønnsomme bedriftene. Et arbeidsnotat fra OECD-sekretariatet presenterer en studie av konsekvenser av liberalisering av åpningstidsbestemmelsene på søndager i en rekke europeiske land. 27 Studien viser at reformene har hatt positiv effekt på sysselsettingen. Deler av varehandelen har også opplevd økt omsetning. Studien gir imidlertid ikke grunnlag for å si at dereguleringen har ført til økte priser Konkurransevirkninger Det generelle forbudet mot søndagsåpent har en del konkurransevridninger mellom dem som rammes av forbudet, de som har ulike unntak, og omsetningsformer som ikke er omfattet av forbudet. Det er som nevnt under beskrivelsen av gjeldende rett, i alt 12 ulike unntak, 26 Hos kjøpesentrene vil det trolig også bli stilt krav om at butikkene må holde åpent. Handelens samarbeidsutvalg består av Virke, Handel og Kontor og COOP. 27 Arbeidsnotat fra OECD-sekreteriatet, EVALUATING THE IMPACT OF SUNDAY TRADING DEREGULATION. Side 13

59 herunder unntaket for mindre utsalgssteder og hagesentre. Når det gjelder de sistnevnte, har det brede vareutvalget til hagesentrene vært trukket fram som et konkurransevridningsproblem for annen faghandel. Forslaget medfører at konkurransevridningene mellom butikker som følge av forbudet reduseres til det mer bagatellmessige. Forslaget vil gi butikkene økte konkurransemuligheter overfor grensehandel, e-handel og i noen grad andre forbrukeraktiviteter. Forbrukerne kan ha lavere tidskostnader på søndager. Etterspørselen deres vil da ha større geografisk rekkevidde enn til hverdags, noe som virker konkurransefremmende Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Det er ikke foretatt beregninger for å kartlegge den samlede samfunnsøkonomiske lønnsomheten av forslaget. For forbrukerne vil forslaget gi større frihet til å handle når det passer dem. For noen arbeidstakere vil forslaget være positivt ved at det gir nye muligheter for arbeid. Andre vil oppleve det som en byrde å måtte arbeide på søndager. For deler av næringen vil forslaget føre til økt lønnsomhet på grunn av økte markedsandeler. Andre kan på sin side få redusert lønnsomhet på grunn av økt konkurranse og økte lønnskostnader. På lang sikt kan forslaget føre til restruktureringer i næringen og nye løsninger som kan bidra til økt verdiskaping. 9.6 Miljøkonsekvenser HSU har fremlagt en rapport om miljøkonsekvenser av søndagsåpne butikker. 28 I rapporten blir det antatt at søndagsåpne butikker vil medføre konsekvenser for miljøpåvirkningen på grunn av at flere vil reise på jobb på søndager enn tidligere, energiforbruket vil øke og det vil bli noe mer varetransport. Det blir samtidig vist til at det er usikkerhet knyttet til alle disse momentene. Rapporten er basert på en spørreundersøkelse blant et utvalg butikker i et mellomstort kjøpesenter. Når det gjelder vareleveranser, fremkommer det at kun matvarebutikker ser behov for økte leveranser-, knyttet til ferskvarer. Detaljhandelen utover dagligvarehandelen antas å holde sin mengde vareleveranser uendret. 9.7 Distriktshensyn Departementet har fra HSU også mottatt en foreløpig rapport om distriktsbutikkenes utfordringer ved full adgang til søndagsåpne butikker. 29 Distriktsbutikkregisteret som er opprettet av Institutt for bransjeanalyser (IBA), hadde etter siste oppdatering i mai distriktsbutikker. 21,9 prosent av disse praktiserer søndagsåpent i dag. På typiske turiststeder er andelen 51,1 prosent. Analysen er basert på en spørreundersøkelse blant ledere av distriktsbutikker, og holdningene til søndagsåpent er i stor grad negative. Det blir blant annet pekt på økt risiko for handelslekkasje, og dermed økt konkurranse for butikkene i distriktene. Samtidig fremkommer det at søndagsåpne butikker vil gi økt mulighet for salg til turister og til utenbygdsboende. 9.8 Forenkling Dersom sysselsettingen på sikt øker på søndager, vil dette kunne øke behovet generelt for statlige kontroll- og tilsynsoppgaver på disse dagene. Lovforslaget innebærer likevel en forenkling for det offentlige når reguleringen omkring salg fra faste utsalgssteder vil få 28 Miljøkonsekvenser av søndagsåpne butikker, rapport 15. mai 2014 til Handelens samarbeidsutvalg. 29 Rapporten Distriktsbutikkenes utfordringer ved full adgang til søndagsåpne butikker. En analyse av distriktsbutikkenes holdning til og tilpasning til full adgang til søndagsåpent og konsekvenser for konkurransesituasjon og økonomi forelå i juni Den er utarbeidet på oppdrag fra Virke Dagligvare og Merkur. Side 14

60 virkning for færre dager sammenlignet med i dag. Arbeidet med å forvalte og håndheve regelverket vil derfor bli mindre omfattende enn i dag. Etter dagens lov har Fylkesmannen oppgaver knyttet til søknader om dispensasjoner fra påbudet om å holde søndagsstengt i enkeltsaker og til å fastsette lokale forskrifter om typiske turiststeder. Både behovet for å gi dispensasjoner i enkelttilfeller og til å gi lokale forskrifter for typiske turiststeder vil bli mindre. Disse sakene har ikke et stort omfang, og innsparingen antas å være begrenset. I dag er det dessuten kommunene som i stor grad har arbeidet med å forberede og fremme søknader om å få godkjent et område som typisk turiststed. Dette innebærer at det også vil kunne bli en besparelse for enkelte kommuner, men også på dette punktet må omfanget av innsparingen antas å bli begrenset. Brudd på helligdagsloven håndheves av politiet. Som ledd i etterforskningen av slike lovbrudd vil det i dag kunne være nødvendig å avklare nærmere om en butikk omfattes av påbudet om å holde stengt eller om den omfattes av en unntaksregel. Dette kan for eksempel være tilfelle for en butikk som hevder å komme inn under unntaket for hagesentre. Det har ikke vært mange saker om brudd på bestemmelsene om salg fra faste utsalgssteder som har vært etterforsket av politiet. Dette har blant annet hatt sammenheng med ressurssituasjonen og prioriteringer hos politiet. Konsekvensene for politiet vil også ha begrenset omfang. 9.9 Konsekvenser ved alternativt forslag om å legge avgjørende beslutningsmyndighet til kommunen Konkurransevirkninger Dersom det alternative forslaget med å legge beslutningsmyndighet til kommunen velges, vil dette kunne medføre uheldig konkurransevridning. Konkurranse i detaljhandelen foregår i geografiske markeder. Disse markedene kan variere i størrelse. Forbrukerne kan ha interesse av å få tilgang til varer selv om avstandskostnadene øker. Ofte vil et geografisk marked kunne omfatte flere kommuner. Dette innebærer at ulike bestemmelser i ulike kommuner kan komme til å påvirke næringsgrunnlaget for butikkene Forenkling Etter dagens regelverk ligger det til den enkelte kommune å utforme og å fremme overfor Fylkesmannen eventuell søknad om å bli godkjent som typisk turiststed. Utover dette har kommunene i dag ikke noen oppgaver knyttet til regulering av åpningstidene for faste utsalgssteder. Dersom kommunene selv skal treffe vedtak om utvidede rammer for butikkåpent på helligdager, vil dette medføre en økning i kommunens arbeidsoppgaver. Det antas at denne økningen vil bli relativt begrenset. Fylkesmannens oppgaver etter dagens regulering vil kunne få mindre praktisk betydning dersom beslutningsmyndighet legges til kommunen. Dette vil kunne lette Fylkesmannen for arbeidsoppgaver, men det antas at besparelsen blir begrenset. 10. LOVFORSLAG I lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfres foreslås følgende endringer: 5 første ledd første punktum skal lyde: På helligdager som ikke er vanlige søndager, skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. Side 15

61 5 tredje ledd: Oppheves. 5 fjerde ledd åttende ledd: Blir nytt tredje ledd syvende ledd. Vedlegg Lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) Side 16

62 Lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred 1.Lovens formål For å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet, skal det være helligdagsfred i samsvar med reglene i denne lov. 2.Helligdager Følgende dager er helligdag: a) vanlige søndager, b) nyttårsdag (1. januar), c) skjærtorsdag (siste torsdag før første påskedag), d) langfredag (siste fredag før første påskedag), e) første påskedag (første søndag etter første fullmåne som inntreffer på eller etter 21. mars), f) annen påskedag (første mandag etter første påskedag), g) Kristi Himmelfartsdag (sjette torsdag etter første påskedag), h) første pinsedag (sjuende søndag etter første påskedag), i) annen pinsedag (første mandag etter første pinsedag), j) første juledag (25. desember), k) annen juledag (26. desember). 3. Helligdagsfred På helligdag fra kl 00 til kl 24 samt påske-, pinse- og julaften etter kl 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm. Ved kirke eller gudstjenestested er det mens helligdagsfreden varer ikke tillatt å forstyrre gudstjenesten med unødig larm eller arbeid eller annen forstyrrende virksomhet. 4. Offentlige arrangementer På helligdag mellom kl 06 og kl 13 er det ikke tillatt å arrangere eller holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner. Forbudet i første ledd skal ikke være til hinder for: 1. Arrangementer i regi av tros- og livssynssamfunn. 2. Utstillinger av kunstnerisk, vitenskapelig eller opplysende art. 3. Sportsarrangementer som ikke er beregnet på å samle tilskuere eller som er så tidkrevende at det er nødvendig å starte før kl 13. Regelen her gjelder ikke motorrace på bane, flygestevner, travløp, galoppløp, veddeløp og profesjonelle sportskonkurranser og sportsstevner. 4. Arrangementer på 1. og 17. mai. Når særlige grunner foreligger, kan politimesteren for den enkelte anledning tillate arrangement som ellers ville være forbudt etter denne paragraf. Politimesterens vedtak kan påklages til departementet. 5. Salg fra faste utsalgssteder På helligdager skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. På jul-, påske- og pinseaften skal de stenge kl. 16. Dette gjelder ikke for 1. utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm 2. bensinstasjoner med en samlet salgsflate som ikke overstiger 150 kvm 3. utsalgssteder på campingplasser i campingsesongen 4. utsalgssteder på områder som etter vedtak av fylkesmannen regnes som typiske turiststeder, se sjette ledd 5. salg fra serveringssted 6. salg ved auksjon 1

63 7. salg av utstilte gjenstander fra kunstgallerier og lignende 8. salg fra tidsbegrensede utstillinger og varemesser som finner sted i lokaler som normalt ikke blir brukt til salgsvirksomhet 9. utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler 10. utsalgssteder som i det vesentlige selger lokale husflids- og suvenirvarer 11. utsalgssteder i bygninger for inn- og utsjekking av passasjerer på lufthavner som har tillatelse til avgiftsfritt salg 12. salg av varer i tilknytning til produksjonssteder mv. som er tilrettelagt for turisme. Faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20. Med salgsflate, se annet ledd nr. 1 og 2, menes gulvflaten i den delen av et utsalgssteds lokale hvor varer beregnet for salg til publikum er synlig utstilt. Lagerrom og oppholdsrom for personale medregnes ikke. Utsalgssteder som nevnt i annet ledd nr. 1 og 2, og som ikke åpenbart oppfyller kravet om salgsflate, skal ved takst eller på annen tilfredsstillende måte kunne dokumentere salgsflatens størrelse. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig ved utsalgsstedet. Mangelfull dokumentasjon medfører at et utsalgssted ikke anses unntatt fra bestemmelsen i første ledd første punktum. Fylkesmannen kan etter søknad fra kommunen ved forskrift bestemme at et område skal regnes som typisk turiststed, se annet ledd nr. 4, for hele året eller deler av året. Som typisk turiststed kan bare regnes område der salget i de aktuelle periodene hovedsakelig skjer til turister. Fylkesmannen kan etter søknad gi dispensasjon fra paragrafen her når det foreligger særlige grunner. Avgjørelsen kan påklages til departementet. Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling av paragrafen her. 6.Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer 3 til 5 i denne lov, eller bestemmelser gitt i medhold av disse paragrafene, straffes med bøter. Medvirkning straffes på samme måte. 7.Ikrafttredelse. Loven trer i kraft straks. Samtidig oppheves lov av 4. juni 1965 nr. 1 om helligdagsfreden. 2

64 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato Formannskapet i Radøy PS Kommunestyret i Radøy 061/2015 Formannskapet i Radøy PS PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Jarle Landås 15/165 15/5703 IKT-strategi Saksopplysingar: Bakgrunn Felles IKT-strategi for kommunane i det interkommunale IKT-samarbeidet i Nordhordland vert med dette lagt fram for politisk handsaming. IKT-strategien gjer greie for dei viktigaste prioriteringane, måla og satsingsområda for åra 2015 til Sjølve strategiane er på overordna nivå og skal følgjast opp av ein meir detaljert tiltaksplan. Tiltaksplanen skal seia noko om korleis strategien skal setjast ut i livet. Visjonane frå tidlegare strategiperiodar vert vidareførte i visjonen for denne strategiperioden. Vi skal leggje til rette for felles tenesteyting og samarbeid om ressursbruk. Erfaring frå tidlegare strategiar har synt at det er naudsynt med politisk forankring av Ikt-strategien. Vurdering Sidan IKT-samarbeidet i Nordhordland vart oppretta i 2011 har vi oppnådd mykje positivt. Sjølv om vi har kome ganske langt i arbeidet med å digitalisera forvaltninga er det likevel mykje som står att. Vi treng difor offensive målsetjingar og tilstrekkeleg med ressursar til å gjennomføra prosjekt, som på sikt fører til meir effektiv forvaltning og reduserte kostnader. Måla i strategiframlegget byggjer på måla i digital agenda for Norge. Nokon vil synast dei er ambisiøse, medan andre kanskje meiner vi bør ta mål av oss til å koma endå lenger i perioden. Kommunane i IKT-samarbeidet er ulike og har i ulik grad ressursar til å utvikla og gjennomføra den organisasjonsutviklinga IKT-utviklinga krev. Strategien skal vera noko å strekkja seg etter, men samstundes må den vera realistisk. Vi meiner at det framlegget som no vert lagt fram til politisk forankring stettar desse krava. Strategien seier noko om at digital dialog skal vera hovudsatsinga vår. Dei områda som er nemnd i strategien skal ha særskild fokus, men det kan også jobbast med område som ikkje konkret er nemnd. Konklusjon Felles IKT-strategi er eit godt grunnlag for å vidareutvikla kommune-organisasjonane og dei digitale løysingane vi i dag har. Det er eit stort potensiale i å utnytta betre dei systema vi har, samt implementera nye løysingar som ei vidareutvikling av dagens løysingar. Mange ser på digital kommunikasjon som ein sjølvfølgje i dag, og kommunane må henga med i

65 utviklinga. Men digital kommunikasjon byr også på utfordringar. Vi har eit stort ansvar for å sikra at dei løysingane vi nyttar, og dei rutinane vi etablerer, er trygge og sikrar både vern av sensitive personopplysningar, teieplikt og informasjonstryggleik. Vi må sikra arkivrutinar og trygg dokumenthandtering. Sjølv om vi har eit IKT samarbeid som fungerer svært godt, er IKT-tryggleik den enkelte kommune sitt ansvar. Vi må sjølve syta for at vi har naudsynt kompetanse og gode nok rutinar på dette. Felles IKT-strategi kan hjelpa oss å setja IKT-utvikling på dagsorden, men jobben med å implementera dette i organisasjonane kviler på den enkelte kommune. Det at vi løftar saman gjer likevel at vi kan koma litt lenger enn om vi kvar for oss skulle hatt ansvar for å fornya og levera digitale tenester som gir innbyggjarar og næringsliv eit reelt digitalt førsteval. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Felles IKT-strategi for vert vedteken som Meland kommune sin IKT-strategi for denne perioden. Vedlegg: Felles IKT-strategi

66 Felles IKT-strategi for kommunane Austrheim, Fedje, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy og Vaksdal Saman skal me fornye og levere digitale tenester som gir innbyggarane og næringsliv et reelt digitalt fyrsteval

67 Innhald Innhald... 1 Innleiing... 3 Status og strategiske hovudpunkt Status... 3 Strategiske hovudpunkt... 3 Hovudsatsingsområde Digital Dialog... 4 Status... 4 Mål for satsingsområde Digital Dialog... 4 Utvikling på prioriterte tenesteområde... 5 Helse og velferd... 5 Status... 5 Mål for satsingsområde Helse og velferd... 5 Oppvekst og utdanning... 5 Status... 5 Mål for satsingsområde oppvekst og utdanning... 6 Plan, bygg og geodata Status... 6 Mål satsingsområde Plan, bygg og geodata... 6 Satsingsområde IKT-fundamentet... 7 Strategisk leiing og IKT... 7 Status... 7 Mål for satsingsområde Strategisk leiing og IKT... 7 Kompetanse Status... 8 Mål for satsingsområde Kompetanse... 8 Arkiv og dokumenthandtering Status Mål for satsingsområde Arkiv og dokumenthandtering Personvern, teieplikt og informasjonstryggleik Felles IKT-strategi

68 Status... 9 Mål for satsingsområde Personvern, teieplikt og informasjonstryggleik... 9 Arkitektur og Standardar Status... 9 Mål teknologiarkitektur... 9 Mål og prinsipp for Informasjonsarkitektur Vedlegg 1: Oversikt over IKT løysingar i skulen Vedlegg 2: Virksomhetsarkitektur Felles IKT-strategi

69 Innleiing Dette dokumentet er vår felles IKT strataegi for regionen og beskriv dei viktigaste prioritetane, måla og satsingsområda for åra 2015 til Etter at strategien er vedteken, vil det verta utarbeid ein tiltaksplan som meir detaljert skildrar korleis strategien skal setjast ut i livet. Visjonane frå tidligare strategiperiodar vert vidareført i visjonen for denne strategiperioden. Me skal leggja til rette for felles tenesteyting og samarbeid om ressursbruk. Me er på veg, og me skal vidare. Saman skal me fornya og levere digitale tenester som gir innbyggarane og næringsliv et reelt digitalt fyrsteval. Status og strategiske hovudpunkt. Status Vårt IKT-samarbeid er godt og konstruktivt og har gitt gode resultat både i form av reduserte kostnader, raskare IKT utvikling og betre tenester. Me har god og effektiv IKT-drift og -forvaltning. Me har behov for fleire tenester med god kvalitet på nett. Det er behov for å forenkle tilgangen til kvalitetssikra informasjon for publikum og saksbehandlarar. Me må har meir fokus på vinstrealisering og organisasjonsutvikling i våre IKT prosjekt. Me må ha betre samhandling mellom IKT verksemda og kommunane for å sikra effektiv ressursbruk både stader. Strategiske hovudpunkt All IKT-utvikling skal gjennomførast som organisasjonsprosjekt og ikkje som reine IKT prosjekt. Me skal tilby sjølvbetjeningsløysingar til alle alltid (24:7). Løysingane skal fungera på alle dei mest brukte teknologiplattformane. Me skal utnytta digitale kanalar som ein plattform for effektiv digital kommunikasjon mellom publikum og kommunane og for innbyggarkontakt mellom politikarar og innbyggarar. Me skal bruka Helsenettet for elektronisk samhandling. Me vil og fortsetta å delta i innovative prosjekt på område der me kan hente ut gevinstar, og aktivt bruka løysningar for velferdsteknologi som ein del av tenestetilbodet. Løysingane skal vera basert på standardar og gjeldande IKT arkitekturprinsipp. Felles IKT-strategi

70 Me skal verna personopplysningar på ein måte som sikrar at dei ikkje kjem på feil hender eller utilsikta vert endra. Sensitive personopplysningar skal skjermast spesielt. Samtidig skal me sørgje for at den einskilde sin rett til innsyn vert ivareteken. Hovudsatsingsområde Digital Dialog. Stortingsmeldinga Digital agenda for Norge peikar på at nettbaserte tenester skal væra hovudregelen for forvaltninga sin kommunikasjon med innbyggarar og næringsliv. Vidare står det at tenester som er eigna for det, skal væra digitale. I regionen vil me difor i strategiperioden ha fokus på utvikling av brukarvenlege og attraktive tenester til publikum, samstundes som me effektiviserer støtteprosessane. Status Våre brukarar vert i dag tente av heimesider med informasjon, i ulik grad av sjølvbeteningsløysingar, og sentralbord. Det er dessutan ei utfordring at informasjon i våre IKT-løysingar ikkje er lett tilgjengeleg for brukarar eller tilsette. Gjenbruk av data er også utfordrande, med det resultat at me til dømes må be brukaren leggje inn data på nytt kvar gong. Mål for satsingsområde Digital Dialog Kommunane skal utvikla effektive digitale teneste som gjer det mogleg for innbyggarar og næringsliv å løyse sine oppgåver sjølv. Det er vår ambisjon å: o forenkla, som handlar om å gi enkeltmennesket innsikt i prosessar, resultat og prioriteringar, enklare teneste og å kutte unødvendig byråkrati og kompleksitet. o Forbetra, som handlar om kvalitet. Det å løfte kompetansen og sørgje for at den brukas der den trengs mest, slik at kommunanes tenester blir betre. o Fornya, som handlar om å jobbe smartare, betre samhandlinga og etablera samanhengande arbeidsprosessar ved å ta i bruk moglegheitene teknologien gir oss Kommunane skal nytta digitale kanalar inkludert sosiale media for å fremja dialog, auka informasjonsspreiinga, og saman med andre løysingar for å styrka lokaldemokratiet. Publikum slepp å registrera opplysningar som kommunane kjenner frå før. Kvalitetssikra informasjon er tilgjengeleg i system som heng saman og som er enkle å bruka for publikum og den einskilde medarbeidar. Alle våre tenester på nett skal tilfredsstilla krav til universell utforming. Felles IKT-strategi

71 Utvikling på prioriterte tenesteområde. Helse, velferd og oppvekst og utdanning høyrer med til dei prioriterte områda i kommunane og utgjør den største budsjettposten. I tillegg er plan, bygg og geodata område som er viktige i arbeidet med å utvikla nye digitale tenester knytt til mellom anna betre innsyn og arbeid med å digitalisera kommuneplanar, kart og eigedomsoversikter. Helse og velferd Helse- og omsorgstenestene vil utan tvil endre seg mykje i dei kommande åra. Dette vil krevja bruk av ny teknologi. Teknologien sine viktigaste bidrag vil etter vår meining vera: Auka fridom og sjølvstende for brukar og pårørande Auka tryggleik for brukarar og pårørande Mogeligheit for å bu lengre heime i eigen bustad Førebygging av og utsetjing av kommunale helse og omsorgsteneste. Lengre aktive Meir effektiv helse og omsorgsteneste Status Det er mykje aktivitet både i regionen og nasjonalt for å standardisera løysingar og med å sikra informasjonsutveksling for å støtte opp om ei heilskapleg handsaming av pasientane. Me har pilotprosjekt på omsorgsteknologi der ulike typar teknologi vert testa som ein viktig del i utviklinga av nye helseteneste. Det er og aktivitet i fleire kommunar knytt til utskifting og utvikling av alarmløysingar. Trygt og effektivt tilgjenge til rett pasientinformasjon til rett tid ved hjelp av mobile løysingar er og under innføring fleire stader i regionen. For å sikra at vår utvikling og bruk av teknologi til å fremja betre helseteneste vert så effektiv og enkel som mogeleg, er det behov for å utvikla ein IKT-arkitektur for sektoren. Mål for satsingsområde Helse og velferd. Vi skal bruka Helsenettet for elektronisk samhandling i sektoren. Helsepersonell kan registrera og få tilgang til helseopplysningar når dei er hos pasientane. Kommunane tilfredsstillar alle behov som kjem som resultat av at Nasjonal kjernejournal er teken i bruk i bruk i regionen. Oppvekst og utdanning Status Kommunane har ein rekke system i bruk i skulane i dag. (Sjå vedlegg 1) Det nokre utfordringar knytt til bruk av IKT løysingane i sektoren: Læringsplattforma It s learning er ikkje utnytta optimalt. Me utnyttar ikkje effektivt dei elektroniske moglegheitene i kommunikasjonen mellom heim og skule. Manglande integrasjon mellom dei administrative løysingane. Det totale omfanget av fagsystem, læringsverktøy, og evaluerings- og rapporteringsløysingar er stort, og effektiv utnytting og bruk av løysingane er krevjande. Felles IKT-strategi

72 I barnehagesektoren har me og utfordringar med at dei administrative løysingane ikkje er godt nok integrert. Vidare kan sakshandsaminga vera lite effektiv mellom anna grunna manglande og feil informasjon frå søkjarar. Mål for satsingsområde oppvekst og utdanning Skule/heim samarbeidet er tufta på ein elektronisk dialog. Elevane får undervisning ved hjelp av nettbasert programvare og digitale læremiddel. Elevane vert vurdert digitalt. Alle barnehagane har tilgjenge til standardiserte planar ved å bruka iktplan.no Barnehagane har tilgjenge til nettbasert programvare og digitale læremiddel. Plan, bygg og geodata. Status Kommunane i regionen nyttar både geodata og kartdata mykje i saksbehandlinga, men det er eit stort potensiale i å gjera desse prosessane enklare og meir effektive både for brukarar og saksbehandlarane. Difor skjer det mykje utvikling av nye prosessar og løysingar både i regionen og i regi av sentrale styresmakter. Kommunane er for eksempel godt i gang med å utvikla nye innsynsløysingar for publikum der informasjon frå sak/arkiv blir tilgjengelig i kommunekarta. Dessutan vert det utvikla løysingar som forenklar sakshandsaminga på fleire område. Kommunane har mange felles løysingar når det gjeld teknisk drift, men dette er eit område me til no ikkje har hatt mykje fokus på. Mål satsingsområde Plan, bygg og geodata Kommunane har ein digital plan- og byggjesaksprosess som samhandlar med resten av forvaltninga og gjer det mogeleg for innbyggarane og næringsliv å gjere mest mogeleg sjølv. Kommunane tilbyr gode innsyns- og kartløysingar. Kommunane har planer og løysingar for etablering, forvaltning, vidarebruk og deling av geografisk informasjon og kommunaltekniske fagdata. Kommunane har tatt i bruk kostnadseffektive eksterne teneste og mobile verktøy. Felles IKT-strategi

73 Satsingsområde IKT-fundamentet Desse satsingsområda går på tvers av kommunane sine tenesteorienterte og lovpålagte oppgåver. Dei er område som har som formål å støtta dei lovpålagde oppgåvene. Dei bidreg til at kommunane driv effektiv,t og sørgjer for at partane sine rettar vert ivaretekne. Satsingsområda er: 1. Strategisk leiing og IKT 2. Kompetanse 3. Arkiv og dokumenthandtering 4. Personvern, teieplikt og informasjonssikkerhet 5. Arkitektur og standardar Strategisk leiing og IKT IKT skal vere eit verktøy i organisasjonsutvikling. Det er kommunane og ikkje teknologien som skal vere styrande for organisasjonsutviklinga i kommunane. Det er sentralt at det skal vera ei klår rollefordeling mellom kommunane og IKT-verksemda. Kommunane har bestilla rolla inn mot IKTNH som står for innkjøp og avtaleforvaltning, og som driftar og forvaltar løysingane. Status Det er gjort mykje godt arbeid for å få etablert ei godt fungerande organisering av IKT-verksemda i regionen. Samarbeidet mellom kommunane og IKT-verksemda har til no mellom anna resultert i at regionen samla har kome eit stort steg vidare i sin bruk av IKT løysingar. (ref. prisar og positiv omtale både frå KS og IKT Norge). Erfaringane frå utviklinga i 2014 visar at det er behov for forbetringar og tydeleggjering av noverande organisering. Særleg er det behov for å utvikle betre prosessar for samhandlinga mellom kommunane og IK- verksemda knytt til behovsavklåring, godkjenningsrutinar, prosjektforankring og ressursbruk. Me treng og i vår gjennomføring av IKT prosjekt ein klar standard prosjektmetodikk slik at me kan sikra at me får ønska vinst av dei prosjekta me gjennomfører. Mål for satsingsområde Strategisk leiing og IKT Etablera effektive prosessar og ei klar rollefordeling knytt til utvikling, forvaltning og bestilling av IKT løysingar. Innføra standar metodar og god praksis for effektiv styring og gjennomføring av prosjekt og vinstrealisering. Me skal basert på organisatoriske, tryggleiksmessige, økonomiske og tekniske vurderingar, sørgja for integrasjon av aktuelle system slik at informasjonen enkelt kan flyta på tvers av system og tenesteleveransar. Kommunane i regionen har tilgang til relevante digitale styringsdata. IKT-prosjekt skal ved planlegging synleggjere vinst, og det skal leggast til rette for realisering av slik vinst i gjennomføringa. Undervegs i implementeringa og ved avslutting av prosjekt skal status for vinstrealiseringa gjerast synleg. Kompetanse. Felles IKT-strategi

74 Politisk og administrativ leiing treng kompetanse for å ta gode strategiske val. Kompetansen hos dei tilsette i bruk av IKT er avgjerande for utvikling av effektive teneste og tenesteyting. Status Kompetansen knytt til bruk av eksisterande IKT løysingar er i stort tilfredsstillande, men det er viktig at alle kommunane sørgjer for å oppretthalda denne kunnskapen. Me utnyttar ikkje fagkunnskapen optimalt når det gjelder utforming av nye løysingar og i IKT prosjekt. I regionen har me til no hatt liten fokus på kompetanse om bruk av metodar i gjennomføringa av IKT prosjekt. Mål for satsingsområde Kompetanse Det er etablert faggrupper med medlemer frå alle kommunane på aktuelle fagområde. Fagpersonar er aktivt involvert i utforming av nye løysingar og i IKT prosjekt Fagkunnskap er dokumentert og utnytta til å levera effektive forvaltningsprosessar. Det er nødvendig kunnskap om prosjektstyring og gevinstrealisering i regionen. Alle kommunane har tilsette som kan gi innbyggarane og næringsliv støtte og opplæring i bruk av dei digitale løysingane. Alle kommunane i regionen har kompetanse om lovpålagde krav til personvern, teieplikt og informasjonstryggheit blant sine tilsette. Arkiv og dokumenthandtering. Status. I regionen har me standardisert på bruk av WebSak løysinga frå Acos. Det var eit stort og omfattande prosjekt for å få dette på plass og enda er det nokre utfordringar knytt til løysinga. Dette gjeld særleg innan arbeidsflyt på områda byggesak og plansak, og funksjonalitet i møte-, politikarløysingane. I stort har me søkt å standardisera på rutinar og malar, men er heller ikkje fullt i mål på dette. I tillegg er det nokre arkiv som ikkje er fullelektroniske. Mål for satsingsområde Arkiv og dokumenthandtering. Kommunane tilbyr ein fullverdig innsynsløysing slik at tilsette, brukarar, partar og eksterne IKT- løysingar skal kunna henta ut relevante opplysningar frå arkivet. Kommunane skal ha ei forsvarleg dokumenthandtering innanfor alle fagområde, både når det vert gjort av kommunane sjølve og når dette vert gjortav andre som utfører oppgåver på vegne av kommunane. Kommunane har dokumentfangst og sikker arkivhandtering ved innføring av nye digitale løysingar og teneste på alle område og for alle system. Kommunane har sikre rutinar og prosessar for langtidsbevaring av kommunanes arkiv i arkivdepot, og at dokument som skal slettes slik lov og forskrifter krev, faktisk blir sletta. Kommunane har implementert NOARK 5-kjerne i alle løysingane som arkiverer saksdokument. Kommunane har tatt i bruk løysing for digital postutsending og digitalt postmottak. Felles IKT-strategi

75 Personvern, teieplikt og informasjonstryggleik. Bruk av mobil teknologi og trådlause nettverk utgjer eit trusselbilde som inneber ein større tryggleiksrisiko enn tidlegare. Bruk av IKT er og blitt ein naturlig del av kommunal tenesteyting, og på mange områder ein føresetnad for levering av tenester. Samtidig er kommunal tenesteyting basert på handsaming av store mengder personopplysningar og sensitiv informasjon. Behandling av slike personopplysningar er ein nødvendig føresetnad for at kommunane skal kunne utøve offentlig mynde og tilby tenester. Status I regionen vert det arbeid med å utvikla felles strategi og overordna reglar for IKT tryggleik. Dette er og ein viktig del av arbeidet med KF-Kvalitet. Me arbeider og med å få på plass ein felles tryggleiksarkitektur med løysingar for «single-sign-on» og for enklare administrasjon av tilgang til alle system. (AD) Mål for satsingsområde Personvern, teieplikt og informasjonstryggleik Kommunane skal ta i bruk standard løysingar og tilbyr sikker pålogging for innbyggaranesitt tilgjenge til eigne opplysningar via nettsidene. Skulane nyttar innloggingsløysingane og ressursane i Feide. Kommunane har effektive løysingar som sikrar at tilgjenge til system på ein effektiv måte vert etablert og avvikla etter behov. Alt arbeid med personvern og sikker informasjonsbehandling i helse og omsorgssektoren skal være basert på Norm for Informasjonssikkerhet. Kommunane skal ha databehandlaravtaler med alle aktuelle leverandørar og kundar. Kommunane skal ha forankra internkontroll i leiinga og styringssystem på plass. Alle tilsette har underteikna tryggleikserklæring Arkitektur og Standardar. Ein oversikt over arkitekturområda er beskrive i vedlegg 2. Verksemdsarkitekturen og forretningsarkitekturen er ikkje i fokus no og vil ikkje bli handsama i dette dokumentet. Dessutan er vår strategi på området tryggleik skildra i eige kappittel. Status Til no har vi i regionen arbeidd lite med arkitektur. Difor er det eit stort potensiale for forbetring på dette området. Ein god arkitekturdokumentasjon vil mellom anna hjelpa oss til å gjere innkjøp av utstyr og løysingar lettare og bidra til at dei enkelte elementa i våre løysingar blir ein del av ein heilhet der informasjon kan flyta mellom løysingane utan at me må gjera stor utvikling for å få det til. For å kunna løysa krava om digitalt fyrsteval er det avgjerande at me har etablert ein oversikteleg arkitektur. Mål teknologiarkitektur Infrastrukturen er skalerbar, robust og standardisert. Felles IKT-strategi

76 Skytenester skal takast i bruk når det er økonomisk gunstig og ikkje går utover krav til respons, oppetid og integrasjoner. Kommunane har ein grøn profil på sin bruk av IKT. Mål og prinsipp for Informasjonsarkitektur Det er utvikla eit generelt arkitekturoversyn og særlege arkitekturdokument for Helse og omsorg og skulesektorane. Standardiserte løysingar skal veljast framfor proprietære løysingar Nasjonale og kommunale felleskomponentar skal nyttast når det er mogleg. Kommunane i regionen skal samordna alle sine Ikt- initiativ og planar og så langt som mogeleg standardisere sine IKT -løysningar for å legge til rette for auka og effektiv samhandling og ikkje minst, effektiv drift og forvaltning. Maskinvare som PC, skrivarar o.a. skal bestillast gjennom IKTNH. System- og programvare skal bestillast gjennom IKTNH og bør i størst mogleg grad baserast på ei felles vurdering og felles avtalar om innkjøp og drift. Digitale kanalar skal være tilgjengelege for alle, uavhengig av funksjonsevne. Felles IKT-strategi

77 Vedlegg 1: Oversikt over IKT løysingar i skulen. Tabellen nedanfor gjer ein oversikt over kva for IKT løysingar som brukast i skulen av dei forskjellige brukarane. Arbeidsoppgåve Skuleleiing Tilsette Elevar Føresette Administrasjon og effektivitet Læring Visma Flyt Skule, KF-Kvalitet, Visma IOP, Acos Sak/Arkiv, SMS, E-post Visma Flyt Skule, KF- Kvalitet, Visma IOP, Acos Sak/Arkiv, Kartleggings- og vurderingsløysingar (Vokal), Nasjonale kartleggingsløysingar, Feide, IT s learning (LMS), Digitale læringsressursar, Feide Heimesider, Visma IOP, SMS IT s Learning, Digitale læringsressursar, Feide Heimeside, E- post, SMS, Visma IOP IT s learning, Visma Flyt Skule Tekniske løysingar PCer, Nettbrett, Sing, PCer, Nettbrett, Interaktive tavlar, AV-utstyr PCer, Nettbrett, Felles IKT-strategi

78 Vedlegg 2: Virksomhetsarkitektur Utgangspunktet for vårt arbeid med IKT arkitektur er at den må henge saman med andre arkitekturområde for at teknologi skal brukast på ein fornuftig måte. Offentlig sektor har hatt fleire utredningar på dette området og staten har pålagt sine etatar om å følgje nokre arkitekturprinsipp som er relativt like dei arkitekturprinsippa som nå anbefalas for kommunar. Kommunal sjølvråderett er viktig, men har ført til at kommunane ikkje har vært så samkjørte som ønskelig innanfor IKT. Her har me nå fått nødvendig støtte frå KommIT og KS og det er også fleire lovendringar som inkluderer kommunane i å følgje same krav som staten, bl.a. forskrift om universell utforming. KommIT har over tid arbeidet med felles kommunal IKT-arkitektur. I juni 2014 publiserte dei «Visjon, ambisjon og strategi for felles kommunal IKT-arkitektur». I eit av notata har KommIT definert ulike arkitekturområder. Teikninga nedanfor gjer ein oversikt over arkitekturområda. Felles IKT-strategi

79 Felles IKT-strategi

80 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 062/2015 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Tore Rikstad 14/ /6331 Utvida lokaler heimetenesta ved Velferdssenteret Saksopplysingar: Bakgrunn Heimetenesta har generelt for liten plass. Saka vart lagt fram for formannskapet i 2014, men vart den gongen utsett m.a. av for låge budsjettrammer.tiltaket er no i tråd med budsjettplan for 2015 og ligg innafor vedtekne rammer i investeringsbudsjettet på kr ,- Vurdering av tilboda Innan fristen kom det inn 2 tilbod, begge kvalifiserte til å delta i konkurransen. Det er ført tilbodsprotokoll etter opninga. Tilbodsprisar: Tilbydar Sum ink mva Merknader/atterhald Korrigert pris inkl. mva Nordhordland Grunn Kr ,- Sjå tilbodsbrev Kr ,- og Betong AS Åsane Kr ,- Sjå tilbodsbrev Kr ,- Byggmesterforretning AS Tilboda er levert med tilbodsbrev og utfyllande kommentarer/vedlegg som etterspurt. Det mest fordelaktige tilbodet er levert av Åsane Byggmesterforretning AS. Det er sendt skriv til entreprenørane om melding om tildeling og med opplysning om klagefrist. I høve til komplett gjennomføring av prosjektet må det setjast av sum for uforutsette kostnader. Prosjektkostnader: Pristilbod entreprenør: Kr ,- Uforutsett: Kr ,-

81 Sum inkl mva: Kr ,- Konklusjon Tiltaket er i tråd med vedtekne budsjettrammer. Rådmannen har ingen merknader til gjennnomføringa av tilbodsrunden og til val av entreprenør. Administarsjonen kallar inn Åsane Byggmesterforretning AS til avklaringsmøte med sikte på kontrakt starks klagefrist for avgjerda om tildelinga er utgått. Med bakgrunn i prosjektets storleik og retningslinjer for den kommunale byggjenemnda, skal saka oversendast dit. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Kommunen vel å setja i gang arbeida med utviding av lokala til heimetenesta innafor vedtekne budsjettrammer og oversender saka til den kommunale byggjenemnda.

82 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 063/2015 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Arthur Kleiveland 15/986 15/6556 Meldingar og referatsaker Saksopplysingar: Det vert lagt fram følgjande meldingar og referatsaker: a. Regionrådet møte 24. april 2015 protokoll b. Opplæringskontoret Nordhordland presentasjon i regionrådet c. Status for kompetanseprosjektet presentasjon i regionrådet d. Nordhordland Revisjon IKS utskrift styremøte 7. mai 2015 e. Nordhordland Revisjon IKS utskrift styremøte 1. juni 2015 f. Oppstart av arbeid med ny gebyrforskrift for vatn og avløp g. IKT Nordhordland tertialrapport h. Møteplan vert ettersendt Meldingar og referatsaker vert tekne til orientering Vedlegg: Regionrådet møte 24. april 2015_protokoll Opplæringskontoret Nordhordland - presentasjon i regionrådet Status for Kompetanseprosjektet april presentasjon i Regionrådet Nordhordland Revisjon IKS - styremøte 7 Nordhordland_Revisjon_IKS_Møteutskrift styret_01_06_15 Oppstart av arbeid med ny gebyrforskrift for vatn og avlaup (46582) Nordhordland IKT_Tertialrapport_nyn

83 Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy PROTOKOLL MØTE I REGIONRÅDET NORDHORDLAND Møte: 3/2015 Tid: Fredag 24. april kl. 09:30-14:30 Stad: Nordhordland Utviklingsselskap IKS Til stades: Ordførar: Rådmenn: NUI: Andre: Forfall: Jon Askeland, Kari F. Aakre, Astrid A. Byrknes, Kristin Handeland, Hallvard Oppedal, Per Lerøy, Knut Moe, Marit Steinestø (varaordførar Masfjorden), Lars Barstad (varaordførar Meland) Øivind Olsnes, Jarle Landås, Svein Helge Hofslundsengen, Reidun Halland, Ørjan Raknes Forthun (frå sak 20/15), Ingvild Hjelmtveit (frå sak 21/15) Rune Heradstveit, Bent Gunnar Næss Sak 19/15: Håkon Matre, Lillian Mongstad, Jostein Skråmestø og Inger Johanne Ektvedt Sak 20/15: Vivian Kårbø Sak 21/15: Lars Sponheim, Kristin Back Skaset, Marianne Svege og Åsne Hagen Sak 22/15: Bent Gunnar Næss Odd Ivar Øvregård, Karstein Totland, Nils Marton Aadland, Jan Olav Osen, Vidar Bråthen Sak 17/15 Sak 18/15 Sak 19/15 Godkjenning, møteinnkalling og saksliste Møteinnkalling og saksliste vart godkjent utan merknadar. Godkjenning, møteprotokoll møte (vedlegg) Møteprotokoll frå møte 2/2015 vart godkjent utan merknadar. Lærlingar i offentleg sektor (vedlegg) Håkon Matre og Lillian Mongstad orienterte om fagutdanning i Nordhordland. Herunder om skuleløpet / vidaregåande opplæring, og om utdanningstilbodet i Nordhordland. Sak 20/15 Håkon Matre og Lillian Mongstad fortalte om ressursgruppa som opplæringskontoret har som består av pensjonistar som tek samfunnsansvar og har lyst å gjera noko positivt for ungdommen, og å slå eit slag for lærlingar. Mongstad bad kommunane ta ansvar og finna læreplassar og vera med å skapa fagarbeidarar. Vidare at kommunane tenkjer gjennom kva kompetanse dei treng i framtida, og gjev tilbod som sikrar naudsynt rekruttering. Lærlingar skapar verdiar dei må ikkje sjåast på som ein utgiftspost. Kommunane må laga seg eit system som fungerer då vert og økonomien betre. Per Lerøy understreka at lærlingar også skapar verdiar, og at dette må kommunane jobba aktivt med. Han stilte spørsmål om kommunane bør stilla krav til leverandørar om å ha lærlingar i sine verksemder. Jon Askeland formidla skryt til opplæringskontoret frå fylkeskommunen. Status for kompetanseprosjektet i Nordhordland (vedlegg) Vivian Kårbø, NHIL orienterte om status for kompetanseprosjektet: ENTR3R er eit nasjonalt program med satsing på realfag. Studentar frå HIB starta i 2010 mattetrening med elevar på 10. trinn, og i 2014 starta UIB med det same. Dette er blitt ein suksess. Vox-kurs med fokus på å auke kunnskapen i matematikk, norsk og data for arbeidstakarar i Nordhordland. Norskkurs i samarbeid med Lindås Læringssenter for arbeidsinnvandrarar i Nordhordland. Rådgjevarsamlingar for ungdomstrinnet og vidaregåande Yrkes- og utdanningsmessa Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø Telefon / e-post: post@nordhordland.net / Side 1

84 Foreldrekurs om vidaregåande opplæring Entreprenørskap i skulen Konkurransar innan yrkesfag finale i bedrifter Ungdomsverksemder ved dei tre vidaregåande skulane Fagdagar i verksemder og kommunar Ressursgruppa til NHIL og andre samarbeidspartar NHIL har Ho viste til slutt til facebooksida - Jobb og utdanning i Nordhordland Sak 21/15 Busetjing av flyktningar. (11:00-12:00) Lars Sponheim, Kristin Back Skaset, Marianne Svege og Åshild Hagen frå Fylkesmannen i Hordaland orienterte om behovet for busetjing av flyktningar ute i kommunane. Sponheim understreka at dette er basert på eigen velvilje i den enkelte kommune, men at stat og kommunane har eit felles ansvar for å prøva å løysa flyktningsituasjonen. I dag er det om lag 5300 personar som venter på mottak, av desse er det veldig mange barn av desse veit kva kommune dei skal til. Sponheim viste til at dette er eit edelt oppdrag, og peika på kva som skjer med folk som sit lenger og ventar. Fylkesmannsembetet appellerte til å få til eit godt samarbeid og ønskte at kommunane tenkte nytt. Dei tek i mot prosjektsøknadar og viste til utlysing av skjønsmidlar på dette området. Kunne ein t.d. greia å utvikla eit meir profesjonelt introduksjonsprogram? Fylkesmannsembetet kan bidra på mange område bl.a. frå dei ulike fagavdelingane. Embetet er interessert i dialog og kreativ tenking, og stiller svært gjerne som samtalepartnar for å få til betre resultat. Deretter var det ein runde der alle ordførarar gjorde greie for status i eigen kommune, og peika på både moglegheiter og utfordringar. Nokre kommunar har problem med å skaffa bustadar. Nokre kommunar sit på kompetanse dei gjerne deler med andre kommunar. Knut Moe stilte spørsmål om regionen ikkje burde sjå nærare på om ein kunne samarbeida tettare, t.d. gjennom felles flyktningkonsulentar og kanskje eit interkommunalt kontor i Knarvik. Regionrådet bad rådmannsutvalet konsekvensutgreia tettare interkommunalt samarbeid om mottak av flyktningar. Fylkesmannsembetet avslutta med at dei er på tilbodsida og inviterte til samarbeid. Dei peika på at flyktningproblematikk kjem til å vera eit tema i årevis og at kommunane derfor burde få dette området inn i ordinære planar og planprosessar i kommunane. Ein vil då kunne få ein gjennomgåande og effektiv drift, og ikkje opp og ned bemanning m.v. som det gjerne er i dag. Samrøystes vedtak: Regionrådet bad rådmannsutvalet konsekvensutgreia tettare interkommunalt samarbeid om mottak av flyktningar. Sak 22/15 Kommunereforma Det vart gjort ein kort oppsummering etter møtet i forhandlingsutvalet for Nordhordlandsalternativet 16. april. Bl.a. vart det diskutert korleis ein skal involvera organisasjonar i arbeidet. Reidun Halland viste til at Gulen har teke fagforeiningane med i arbeidet, og at representantane derifrå har i oppdrag å bringa informasjon ut til dei tilsette. Regionrådet var enige om at rådmennene inviterer fagforeiningane inn i arbeidet på overordna nivå, og at rådmennene utformer eit skriv som kan brukast av alle kommunane når det gjeld fagforeiningane sin plass i dette arbeidet. Sak 23/15 Status Region Nordhordland Helsehus Jon Askeland viste til Representantskapsmøtet i Region Nordhordland Helsehus IKS tidlegare i dag og til saksframlegget som vart lagt fram. Det vart også vist til orienteringa i møtet frå styreleiar Håkon Matre, styremedlem Torbjørn Nævdal og dagleg leiar Rune Heradstveit der dei gjorde greie for kvifor styret i selskapet bad Representantskapet om eit vedtak om å fremja ei sak for kommunane om å auka arealramma for bygget til m 2 og låneramma til kr 450 millionar. Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø Telefon / e-post: post@nordhordland.net / Side 2

85 Representantskapet vedtok einstemming. Representantskapet ber styret i RNHI fremja sak for kommunane om å auka ramma for storleiken på bygget til m 2. Regionen vil då få eit best mogeleg framtidsretta bygg når det står ferdig i 2018 og vera med å sikra nødvendig areal for framtidsretta tenester for innbyggjarane. Representantskapet ber styret i RNHI fremja sak for kommunane om å endra selskapsavtalen 7-4 og at høgaste ramme for selskapet sitt samla låneopptak vert sett til 450 millionar kroner. Representantskapet ber styret i RNHI fremja sak for kommunane om å endra selskapsavtalen 5-1 til «Styret består av 5 medlem» og 5-4 til «Kvart styremedlem har ei røyst. Styret kan ta avgjerder når minst tre av medlemene er til stades». Sak 24/15 Status frå utvala Helseutvalet: Astrid Aarhus Byrknes gjorde refererte kort frå møtet i Helseutvalet 10. april. Ho viste vidare til at styret i Helse Bergen HF kjem på besøk i juni, og at administrasjonen i NUI planlegg dette besøket. Vidare er det sendt eit skriv til Helse- og omsorgsdepartementet der regionen tek opp spørsmålet om avtalespesialistar til Nordhordland. Kultur: Ikkje noko å melda. Nærings- og samferdsleutvalet: Kort orientering om status for Nordhordlandspakken AS og om det positive vedtaket i Meland, og om handsaming i dei andre kommunane i tida framover. Sak 25/15 Meldingar og eventuelt Kompensasjonsfondet. Kystvegen Ålesund - Bergen AS kontingent Samrøystes vedtak: Regionrådet løyver kr ,- frå kompensasjonsfondet til kontingent 2015 for medlemskap i Kystvegen Ålesund Bergen c/o Fram Florø AS. Kriseteamet i Masfjorden Kriseteamet i Masfjorden har teke opp om det er mogeleg å sjå nærare på om ein kan få til felles vaktordningar og beredskap i regionen. Regionrådet ber Masfjorden førebu ei sak til rådmannsutvalet om dette. Generalforsamling BKK Jon Askeland viste til at det er generalforsamling i BKK komande onsdag 29. april. Knarvik, 24. april 2015 Jon Askeland Leiar Regionrådet Nordhordland Rune Heradstveit Dagleg leiar Nordhordland Utviklingsselskap IKS Vedlegg: Sak 19/15 Sak 20/15 Presentasjon - Opplæringskontoret i Nordhordland Status for Kompetanseprosjektet Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø Telefon / e-post: post@nordhordland.net / Side 3

86 Regionrådet Fagutdanning i Nordhordland Lillian Vabø Mongstad

87 Lillian Vabø Mongstad Vidaregåande opplæring

88 Utdanningstilbodet i Nordhordland (vg1) 2 (3) vidaregåande skular, med tilbod innan 8 Av 12 utdanningsprogram på vg1: Studiespesialisering Bygg og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse og oppvekstfag Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon TAF-tilbod Lillian Vabø Mongstad

89 Utdanningstilbodet i Nordhordland vg2 BA vg2 Byggteknikk (1 av 5) DH vg2 Design og tekstil - vg2 Interiør og utstillingsdesign (2 av 13) EL vg2 Elenergi - vg2 Automatisering (2 av 5) HO vg2 Helsearbeidarfag - vg2 Barne- og ungdomsarbeidarfag (2 av 6) SS vg2 Sal, service og tryggleik - vg2 Transport og logistikk (2 av 4) TIP vg2 Industriteknologi - vg2 Kjemiprossess -vg2 Kjøretøy (3 av 10) Lillian Vabø Mongstad

90 Vidaregåande utdanning i bedrift (vg3) Dei som vel eit yrkesretta utdanningsprogram, er prisgitt lokale bedrifter for å nå målet om fagkompetanse (fagbrev/sveinebrev). Dei fleste kommunane i Nordhordland har satsa på lærlingeordninga, og alle kommunane er flinke lærebedrifter. De driv god opplæring. Lillian Vabø Mongstad

91 Korleis er situasjonen i din kommune? Treng din kommune fagarbeidarar i framtida? Ynskjer de å vera med å utdanna framtidas fagarbeidarar? Vil de at lokal ungdom skal få tilbod om å fullføra utdanninga si lokalt? Oppfølgingsspørsmål: Kva kompetanse treng me i framtida? Kor mange treng me innan t.d. 2020? Gje tilbod om opplæring, så sikrar de naudsynt rekruttering. Lillian Vabø Mongstad

92 Opplæringskontoret for Nordhordland ein medlemsorganisasjon for lærebedrifter i Nordhordland. Me har 91 aktive medlemsbedrifter 176 aktive lærlingar, lærekandidatar og praksiskandidatar registrert i systemet. Fordelt på 28 ulike fag. Lillian Vabø Mongstad

93 Generellt om 2015 Opplæringskontoret har sett seg som mål å oppretthalda talet læreplassar i (ca. 150) Det inneber at me må skriva ca. 50 nye lærekontrakter i Til no har me fått tilbakemelding om 16 nye kontrakter Me veit at de blir vanskeleg å oppretthalda talet på læreplassar i privat næringsliv i 2015, så me set vår lit til at offenleg sektor vil trå til dette året. Lillian Vabø Mongstad

94 Lillian Vabø Mongstad Kva kostar det å ha lærling?