i utvikling 2006 har vært et godt kulturår hva bringer 2007 s.4 Peers møte med Sphinxen s.6 Er film kunst s. 34 Nr , 11.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "i utvikling 2006 har vært et godt kulturår hva bringer 2007 s.4 Peers møte med Sphinxen s.6 Er film kunst s. 34 Nr. 4 2006, 11."

Transkript

1 i utvikling Nr , 11. årgang 2006 har vært et godt kulturår hva bringer 2007 s.4 Peers møte med Sphinxen s.6 Er film kunst s. 34 Rogaland fylkeskommune

2 nr NNHOLD Ibsenåret har ført til stor-satsing både i vårt fylke og i det store utland s6 I 2006 har det vore mykje å gleda seg over, seiar kultursjef Egil Harald Grude s4 Nr. 4 des årgang Fylkesdirektør - regionalutvikling: Terje Fatland Ansvarlig redaktør: Edme R. Fredriksen Tilrettelegging: Petter Mikaelsen Trykk og repro: Spesialtrykk Forsidefoto: Scanpix Rogaland Fylkeskommune Postboks 130, 4001 Stavanger Telefon: Telefaks: E-post: ISSN: s68 2 Rogaland i utvikling Filmkraft Rogaland vil kunne bli et lokomotiv i en bransje i sterk utvikling

3 Leder PLOG Er film kunst spør Ingeborg Moræus Hanssen s34 s44 Suldal årets kulturkommune syng Elvestraum framført på Amfiet i Suldal Rogaland er plog. Plog er Rogaland. Slik blei det. Slik har det vore. Slik er det. Gjenstridig og steinfullt jordlag kalla på kreativitet og pågangsmot for å gjera Rogaland til grøderikt landskap og spiskammer. Lokale utfordringar resulterte i bedrifter og produkter av fremste slag. Plog frå Jæren er merkevare kjent over heile verda. Slik voks det fram det som skulle bli eit industrieventyr på sør-vestlandet. Ei næringsklynge så sterk at den seinare makta å ta utfordringane olje- og gassindustrien gav og gir. Men alt har si tid seiest det. Dei framsynte seier nå at blikket må hevast. Ut or plogfora mot nye horisontar. Å kvila på vunne lauvbær sikrar inga framtid. Verda tykkjest å sviva stadig raskare. Skifte av veg og takt må skje ofte. På rett tid og stad kan me i synsranda sjå ein annan plog. Grågåsa på veg til eller frå. I plog. Effektivt og rasjonelt for å nå målet. Lyd frå tunge vengeslag er som dur frå velsmurd motor. Men meir fascinerande er den andre lyden.skvatringa. Heiaropa. Dei heiar på leiaren. Stå på. Du er god. Me bak har tru på deg og støttar opp om. Og den fremste tek i. Gir alt og held ut. Heilt til kjensla kjem om at nå kan andre gjera jobben betre. Då bøyer leiaren av. Slepp seg bak og gir plass til ny i front. Slik når grågåsa fram. I lag greier dei det som ville vera uråd om dei prøvde ei og ei. Om dei prøvde med same leiaren på heile turen. Ei formidabel utfordring blir takla og løyst ved at alle gjer det som er forventa.går fremst når det blir kravd. Og jublar og muntrar bakfrå når andre er i spiss med ansvaret. Me som likar å seia at me er gode -og best på plog i jord har me noko å læra av plog i luft? Eller hevar me oss over og likar best å styrkja myten om dum som ei gås? Kvar og ein får svara for seg sjølv. Takk for i år for alt godt samarbeid! Terje Fatland Fylkesdirektør regionalutvikling Foto: Bitmap

4 TEMA Kultur 4 Rogaland i utvikling

5 Året som gjekk og det som kjem Hausten og førejulsvinteren er boktid og budsjett-tid. Ei av dei mange bøkene som kom i haust er trebindsverket Vestlandets historie.verket fortener mange lesarar, både for dei som vil få historiske tilbakeblikk og for dei som vil føla dagens Vestland på pulsen. Når forfattarane penslar ut stoda for vestlendingen i dag, er det eit par særtrekk som slår meg. Det eine er dei store endringane i næringslivet som har skjedd den siste generasjonen, og ikkje minst det olje- og gassindustrien har kome til å bety for oss som drivkraft og vekstfaktor. Det andre er den sterke understrekinga av kulturendringar og kultursatsing over den siste generasjonen. Forfattarane understrekar nokre punkt: Målrørsle og fråhaldsrørsle har ikkje slik vind i segla som i farne år. Bedehus ikkje same tiltrekkingskrafta. Det urbane er i skotet. Bergen, Stavanger og Haugesund er vinnarane. Her vert det satsa med nye kulturanlegg anten det er konserthus eller ein ny stadion. Bergen har vore kulturhovedstad, Stavanger og fylket er i ferd med å forbereda sitt kulturhovedstadsår. Her er vektstvilkår for teater og festivalar og nye uttrykksformer i dans og musikk. Mykje av dette skjer i spennande samvirke mellom det offentlege og næringslivet. Det er rett at her er stor dynamikk i den urbane kulturen sjøl om det etter mitt syn blir vel kraftig understreka i Vestlandets historie. Her er så visst kulturvekst på bygdene også; i Suldal og i Sokndal. Suldal er årets kulturkommune 2006 i Rogaland. Kulturhus og nytt amfi, sogespel og mangfaldige andre tilbod med grunnlag i eigne krefter og kunstnarar utanfrå. I Sokndal vert det satsa på kultur som grunnlag for godt bygdeliv og som grunnlag for å trekkja gjester til bygda. I Lund er det eit særleg godt samarbeid mellom kultur og privat næringsliv. I jærkommunaen vekkjer SPOR-prosjektet Kultursjef Egil Harald Grude Kino1 Stavanger oppsikt. I Karmøy merker Nordvegen historiesenter seg ut. Frå fylkeskommunen si side er vi svært glade for at vi får bidra i og til dette arbeidet. Ikkje minst er det gildt å nemna dei solide kulturtilboda som dagens oppveksande slekt får Hausten og førejulsvinteren er også budsjettid i stat, fylkeskommune og kommune. I skrivande stund har vi fått eit statsbudsjett. Her er alltid noko til glede og noko til sorg. Kutur er dugnadsinnsats. gjennom Den Kulturelle Skolesekken og Rikskonsertane, med eit 1000-tals arrangement gjennom skuleåret. Og så til sist men ikkje minst. Midt i november vart Kulturkort for ungdom lansert. Det er eit nytt fylkeskommunalt tiltak som skal gi ungdommen tilgang til eit mangfaldig kulturtilbod for ein billeg penge. Vi har store forventingar til kulturkortet. Hausten og førejulsvinteren er også budsjettid i stat, fylkeskommune og kommune. I skrivande stund har vi fått eit statsbudsjett. Her er alltid noko til glede og noko til sorg. Kultur er dugnadsinnsats. Staten, fylkeskommunen og kommuane arbeider saman om å byggja ut fleire av regionmusea våre, Dalane folkemuseum, Jærmuseet sitt Vitenssenter i Sandnes og Ryfylkemuseet. Her vert skapt nye vekstvilkår for Stavanger Symfoniorkester. Stavanger2008 vert fylgt opp med planmessige løyvingar. Men barneteateret ved Rogaland Teater fekk ikkje ynskja sine oppfylte, heller ikkje Stavanger Museum. Det regionale filmfondarbeidet må endå ein gong konstatera at det ikkje kjem pengar frå Oslo. Vi har også eit framlegg til fylkesbudsjett. Driftsoppgavene veg tungt. Museum, teater, musikk, støtte til frivillige organisasjonar, idretts- og friluftslivstiltak og til Stavanger2008. Drifta går vidare om enn ikkje på det nivå som mange av samarbeidspartnarane våre ynskjer seg når dei skriv budsjettsøknadene sine. Også er her også plass til nye tiltak i by og bygd, i arbeid nasjonalt og internasjonalt. Vi har store for forventingar til Kulturkort for ungdom, til det arbeidet som nå vert drive med å forbereda Rasmus Lølandjubileet og nasjonalt Arne Garborgsenter. Og så har vi fått inn ei lang rekke spennande kulturprosjektsøkander frå by og bygd til det regionale utviklingsporgrammet vårt RUP. Restaurerings- og tilretteleggingstiltak for ei lang rekke kultur og reiselivstiltak, til store enkeltarrangemment og meir langsiktige tiltak. Kreativiteten og pågangsmotet er stort. Det gleder og utfordrar. I denne utgava av Rogaland i Utvikling er det ei glede å kunna presentera eit knippe av dei tiltaka vi i Rogaland fylkeskommune arbeider særleg med for tida: Fylkesplan for lesing IDEAL Kulturkort for ungdom Tool-Quiz og arbeidet med å få auka fysisk aktivitet. Det er spennande og givande å arbeida med kulturspørsmål. Kulturtiltak og kulturarrangement vert etterspurte i by og bygd. Kultur er viktige for levande og dynamiske by og bygdesamfunn. Ved årsskiftet har vi nokre stille dagar. Eg håpar de vil kunna nytta gode fridagar til å nyta litt eksta kultur. Og så håpar eg de vil nytta muligheten til å la dykk gleda og inspirera over å lesa Vestslandets historie. Den gir både innsyn og utsyn og plasserer kulturen vår inn i større samanhengar. I det perspektivet vert kan hende ikkje årsbudsjettet alfa og omega, men det at vi vil noko og kan arbeida målbevisst over tid. Det gir resultat. Vi takkar alle for samarbeidet i året som har gått og ynskjer vel møtte til nye utfordringar i 2007 Tekst: Egil Harald Grude Kultursjef Rogaland fylkeskommune Foto: Bitmap

6 GJESTE skribenten Peers møte med 6 Rogaland i utvikling

7 Sphinxen Peer på leting etter seg selv og meningen med livet. Ibsen stiller spørsmål uten å gi svar

8 GJESTE skribenten Peer Gynt på Giza-Platået Henrik Ibsen er den dramatiker som, ved siden av William Shakespeare, blir mest spilt rundt om i verden. Hans skuespill står regelmessig på repertoaret ved teatre i fem verdensdeler. I 1876 ble Peer Gynt uroppført i Oslo med musikk av Edvard Grieg, og siden den gang har dette verk blitt stående som et av verdens mest kjente identitetsdramaer. 130 år etter verdenspremieren oppføres Peer Gynt med nettopp Edvard Griegs musikk, foran Sphinxen på Giza-platået utenfor Kairo i Egypt. Forestillingen var en internasjonal avrunding på 100 års-markeringen for Henrik Ibsens død. 80 land har vært involvert i feiringen med 8000 forskjellige Ibsenarrangementer rundt om i verden. Oppsetningen var et samarbeidsprosjekt mellom norske og egyptiske kunstnere og inngikk i en større Ibsen-satsning i Egypt. Peer Gynt i Egypt er Norges største kulturelle sammarbeidsprosjekt i utlandet noen gang. Ibsen 2006, en organisasjon opprettet av Kulturdepartementet i anledning Ibsen-året, var sammen med Kairo Opera, Kairo Symfoniorkester og Den Norske Opera i Oslo, de største kunstneriske bidragsytere. Regner man antall medvirkende fra begge land var 356 personer direkte involvert og den største kontingenten av de medvirkende stiltes fra egyptisk side. Egypt er det eneste land Henrik Ibsen hadde et forhold til - utenfor Europa. Han var dypt fascinert av den faraoniske kultur og Nil-landskapet og har skrevet sentrale dikt om dette. Han var offisiell norsk-svensk utsending ved åpningen av Suez-kanalen i 1869, og har skrevet reisebrev fra sitt lange opphold i Egypt. Og ikke minst; han har latt den viktige vendepunktscenen i Peer Gynt utspille seg rett foran Sphinxen. Peer Gynt er et drama som er norsk i substans, men universelt av ånd. Hovedkarakteren er på leting etter seg selv og meningen med livet. Ibsen sender den norske Peer ut i verden, hvor han tilslutt ender opp foran Sphinxen. Peers møte med Sphinxen er rammen rundt denne oppsetningen. Sphinxens mytologiske funksjon var å stille mennesket de grunnleggende eksistensielle spørsmål uten å gi svar. Flere tusen år etter Sphinxens tilblivelse skriver Ibsen skuespill som reiser spørsmål rundt menneskets grunnleggende verdi og rett - uten å gi svar. I den spesielt tilrettelagte versjon som Ibsen 2006 presenterte, har Sphinxen en helt sentral dramaturgisk funksjon. Spørsmålet Sphinxen stiller: Hvem er du? er et av de fundamentale spørsmål mennesket til alle tider har søkt svaret på. Denne evige søken er en del av vår menneskelige fellesarv. Peer Gynt er et drama som er norsk i substans, men universelt av ånd. Hovedkarakteren er på leting etter seg selv og meningen med livet. Ibsen sender den norske Peer ut i verden, hvor han tilslutt ender opp foran Sphinxen. Peers møte med Sphinxen er rammen rundt denne oppsetningen. De siste ti, femten år av sitt liv ble Ibsen kalt Sphinxen. På mange måter ble denne forestillingen et møte mellom de to Sphinxer. Et møte mellom tider, kulturer, tankesett og mellommenneskelig forståelse. I går og i dag. De tusener av år gamle pyramidene på Gizaplatået er historiens tause vitner til Ibsenårets internasjonale 100 års markering. For norske øyne har pyramidene også et slektskap med de norske urgamle fjelltinder, hvor Peer kommer fra. Det har selvsagt vært en stor utfordring å tilrettelegge Peer Gynt for denne spesielle sammenheng. Ettersom forestillingen markerer overgangen fra Ibsen-året til Grieg-året, la også Griegs notemateriale en føring for de valg som måtte tas. Så godt som alt av Griegs Gynt komposisjon er tatt med, riktignok er noe av materialet brukt i en annen sammenheng enn det komponisten opprinnelig hadde tenkt. Vi valge å la Peers skjebnemøte med Sphinxen være utgangspunktet for Peers tilbakeblikk på sitt liv og forutsetning for hans visjon eller fremtidsdrøm mot slutten av dramaet. Fremføringsstedet krevde av naturlige årsaker en spesiell rammefokusering på fjerde akten, og den akten har Grieg skrevet minst musikk til. Våre kunstneriske valg har vært radikale, men forhåpentligvis er de tatt i respekt og ærbødighet både for Ibsen, Grieg og Sphinxen. Vår overordnede ide har vært å yte dem rettferdighet - i en kompakt utgave. Uten velvilje og hjelp fra Turistministeriet i Egypt ville prosjektet aldri latt seg realisere. Spesielt ønsker vi å takke Cairo operas direktør Abdel Kamel for at han allerede på et tidlig stadium sa ja til vår ide og sørget for at den ble realisert med betydelig støtte fra operaen. Sound and Light i Giza ved Salah El Naby har også lagt forholdene til rette og gitt uvurderlig praktisk støtte til vårt omfattende prosjekt. Den Norske Opera ved operasjef Bjørn Simensen har bidratt både teknisk og kunstnerisk og Utenriksdepartementet ved den norske ambassadør i Cairo, Lasse Seim og hele hans stab, har vært enestående hjelpsomme i den lange og kompliserte prosessen som ligger bak et slikt samarbeidsprosjekt. Tidligere statsminister i Norge, Kjell Magne Bondevik skyldes stor takk for sin sjenerøse støtte og en rekke stiftelser og bedrifter i Norge har bidratt til at vår drøm ble til virkelighet. Tekst: Bentein Baardsen Direktør for Ibsenåret 2006 Foto: Dana Smillie 8 Rogaland i utvikling

9

10 TEMA Kultur HverdagsIbsen Nest etter William Shakespeare, skal Henrik Ibsen være verdens mest spilte dramatiker. Likevel vokser mange nordmenn opp uten å få noe forhold til Ibsens bidrag til vårt literære skattkammer. Selv måtte jeg flytte til England før jeg fikk øynene opp for Norges største forfatter. Mine lærere og medelever på Guildford School of Acting kom stadig til meg med spørsmål de tok det som en selvfølge at jeg som nordmann kunne svare på. Alt for ofte ante jeg ikke hva de snakket om. Min eneste Ibsenreferanse på den tiden, var en dønn kjedelig filmversjon av Villanden jeg ble påtvunget som pensum på gymnas hjemme. Heldigvis gikk det snart opp for meg at her måte det være noe jeg hadde gått glipp av. Jeg begynte å lese og ble snart hekta. Ordenene Henrik Ibsen skrev for over hundre år siden gjør rett og slett at jeg som 31-åring i 2006 får et rikere liv. Jeg synes det er skummelt å tenke på hvor lett jeg kunne ha gått glipp av alt sammen. Ibsenåret i Haugesund Når Haugesund Teater skulle finne vår egen måte å markere Ibsenåret på, bestemte vi derfor å fokusere på å få Ibsen ut til nettopp dem som ikke har noe forhold til ham fra før. Til dette valgte vi to av Ibsens mest kjente verk: Et dukkehjem og Terje Vigen. Sistnevnte er hos oss iscenesatt av Regissør Linn Meyer Kongshavn. Sammen med skuespiller Elsa Aanensen og musiker Halvor Lillesund, har hun laget en nydelig versjon av det sterke diktet om kjærlighet, tap, hevnlyst og tilgivelse. Vi kjenner vel alle hevnlysten rive i oss fra tid til annen, selv om få av oss har opplevd så tunge tap som Terje Vigen. Ibsens historie om tilgivelsens kraft, er kanskje spesielt aktuell i dagens egosentriske velferdssamfunn der det er så alt for lett å glemme å sette ting inn i et perspektiv av hva som virkelig betyr noe. Akkurat som Rogaland Teater, leverer også Haugesund Teater Terje Vigen som Take Away. Stykket blir bestilt til alt fra fødselsdager og grillparty til julebord og jubileer. På den måten når Terje Vigen ut til mange av dem som aldri kommer til oss. Og kanskje kan den gamle gråsprengte mannen gjøre at enda flere Haugalendinger etter hvert finner veien til teatersalen. Når Haugesund Teater skulle finne vår egen måte å markere Ibsenåret på, bestemte vi derfor å fokusere på å få Ibsen ut til nettopp dem som ikke har noe forhold til ham fra før. Til dette valgte vi to av Ibsens mest kjente verk: Et dukkehjem og Terje Vigen. Mens boligmarkedet koker Et dukkehjem hadde premiere hos oss 9. november og spiller på vår intimscene i Festiviteten. Haugesund Teaters samarbeid med Den Kulturelle Skolesekken gjør at nær 3000 ungdomsskoleelever får se stykket. I tillegg spiller vi åpne forestillinger på kveldstid. Unge publikummere har hele tiden vært langt fremme i teaterets tanker under produksjonen, og regissøren har lagt stor vekt på å skape Et dukkehjem som kommuniserer med folk som ikke kjenner Ibsen fra før. På scenen står Hanne Gjerstad Henrichsen, Elsa Aanensen, Håkon Karoliussen, Bjørn André Widvey og Stian Olderkjær. Om hvorfor Et dukkehjem er aktuelt i dag, sier Jo Strømgren selv: Det er ikke uten grunn at Et Dukkehjem har vært et av verdens mest spilte teaterstykker. Samlivet mellom mann og kvinne er et stort og universelt tema og angår til enhver tid noen milliarder mennesker. Både de som har vært heldige og de som har vært uheldige med sin tosomme skjebne. Og kanskje spesielt de med lykkelig fasade og ditto ulykkelig innemiljø. Ibsen har hatt evnen til å heve dialogen mellom mann og kvinne til et høyere plan og gitt sin ettertid et rikt galleri av arketyper som kan illustrere og rettlede videre slekters forståelse av seg selv og sine omgivelser. Men nå, i Ibsens eget land, i Ibsens eget markeringsår, er det likevel legitimt å spørre seg hvor aktuelle hans tekster egentlig er. Ikke fordi det er noe i veien med Ibsen selv, men kanskje med oss. Har vi kommet til en generasjonstid og et punkt i samfunnsutviklingen hvor dialogen og refleksjonsnivået i den hjemlige tosomheten står i grell kontrast til Ibsens høyverdige retoriske nivå? Foregår det overhodet noe verbalt av nevneverdig interesse og verdi i alle de nyoppussede og minimalistiske treromsleilighetene i det urbane Norge? Har vi mistet nødvendigheten av å diskutere for å kunne overleve og utvikle oss selv? Skifter vi rett og slett partner istedenfor å løse problemene? Aldri har Norge vært så etablert som nå, men feilen er kanskje at mange forveksler etablering med det å være voksen. Kanskje det er akkurat nå vi trenger Ibsen som en påminnelse om at vi egentlig ikke har utviklet oss noe spesielt på hundre år. Språket og omgivelsene er radikalt annerledes, men det å håpe på at noen vil ofre sin ære for sin samboer er like usannsynlig i dag som den gang. Det vidunderligste, drømmen om et ekte samliv, er dessverre en utopisk tanke for de fleste fremdeles. Dukkehjem blir omsatt som aldri før - boligmarkedet simpelthen koker. Tekst: Birgit Amalie Nilssen Teatersjef ved Haugesund Teater Foto: Øyvind Sætre 10 Rogaland i utvikling Håkon Karoliussen som Torvald Helmer og Hanne Gjerstad Henrichsen som Nora Helmer

11

12 TEMA Kultur Ibsenår og Rogaland Teat Ibsenåret er snart ved veis ende, og vi på Rogaland Teater bruker anledningen til å se tilbake på feiringen. For det er vel det vi gjør i dette året. Feirer. Det kan virke grotesk å feire 100-årsminnet for et menneskes bortgang, men det er ikke først og fremst et menneske vi feirer. Vi feirer verkene hans mer enn mannen. Selvfølgelig beskjeftiger vi oss også med mannen, men da kanskje først og fremst institusjonen og myten Ibsen. Vi snakker om ham som egenhendig gav Norge et eget teaterrepertoar. Det er han som har formet vår oppfatning av hva teater er for noe. Ibsen er for oss det Shakespeare er for britene. Et Ibsenstykke er for oss selve kvintessensen av teater. Derfor har det vært viktig å spille Ibsen dette året. Historisk Teatret er en ung kunstart i Norge til forskjell fra i andre europeiske land. Norge var på midten av det 19. århundret et land uten store byer. Teateret er en urban kunstform. Det avgjørende var og er fortsatt fellesskapet i opplevelsen. Altså, man trengte et publikum. Til gjengjeld hadde Norge en rekke borgelige småbyer. Borgerklassen som vokser frem utover på 1800-tallet, er en forutsetning for fremveksten av teatret. I Norge hoppet vi dermed bukk over hoffteatret og gikk rett inn i det borgelige teater. Ved Henrik Ibsens første tid som dramatiker, på og 60- tallet, ble hans diktning regnet som litteratur, ikke bare som scenetekst. Den litterære institusjonen kommer sent i Norge. Forlagshusene lå i København. Dessuten manglet norske skuespillere, man manglet teaterhus og ikke minst manglet man publikum. Likevel kom man på ideen om å lage norsk teater. Man ville utfordre de teatrene som fantes, både de omreisende private truppene og de danske faste ensemblene, som f.eks. holdt til ved Christiania Theater. Og dette var det Ibsen sto i, eller kanskje mer riktig, havnet inn i. Som all historie, er også teaterhistorien preget av en rekke tilfeldigheter. Og det har vært spekulert mye i hva som ga Ibsen veien inn i teateret. Men hvorfor lage norsk teater? Her var motivene vikarierende. Det var ikke nødvendigvis det å lage teater som var hovedsaken. Det kan se ut som om det ennå ikke fantes krefter til det. Tanken om et nytt norsk teater ble løftet frem av politiske og nasjonalromantiske strømninger, og til en viss grad av norske diktere diktere, ikke dramatikere. Teateret tilbød arbeid, relativt godt betalt, og etter hvert også et publikum. Men det var ikke nødvendigvis kun som dramatiker man arbeidet. Den store mengden av dramatikk ble allerede levert av en rekke Vaudeville-forfattere. Ibsen skrev i perioder svært lite dramatikk. Han jobbet blant annet som teaterdirektør og instruktør. I 1857 tok han til som kunstnerisk direktør ved Kristiania Norske Theater. De påfølgende årene ble noen av Ibsens verste. Den dårlige økonomien til teateret ble forverret, og i 1862 gikk teateret konkurs. Da stakk Ibsen av på stipendietur til Gudbrandsdalen og Vestlandet for å samle inn folkeminner. Senere dro han ut for å studere teater på kontinentet. Men i Oslo hadde han kommet seg på innsiden av teateret og lært teaterhåndverket. Slik skaptes dramatikeren Henrik Ibsen. Ibsen på Rogaland Teater Så hvordan feirer man Henrik Ibsen ved Rogaland Teater? Jo på vår egen måte, takk. Og det vil Også Magne Drangeid i Dag og Tid så det pedagogiske potensialet i forestillingen: Hundre lektorar kan neppe gjera meir for Ibsen-interessa, enn det Rogaland Teater nå gjer i ungdommens eige Eit dukkehjem si, med noe for alle aldre også den skoletrøtte ungdommen. Rogaland Teater tjuvstartet Ibsenåret med dramatikerens siste skuespill, Når vi døde våkner. Stykket oppleves som en gåtefull blanding av realisme og symbolisme. Til denne oppsetningen hentet Rogaland Teater inn Norges ledende Ibseninstruktør, Terje Mærli. Den finslipte oppsetningen, som ble holdt i en estetisk-minimalistisk stil, ble invitert til Ibsenfestivalen i Oslo. Først ute i Ibsenåret var teatrets unike Ungdomsteater. Vi satset på en frisk og sterkt bearbeidet versjon av Et dukkehjem, Ibsens Nora og Helmer ble forvandlet til et ungt jappepar fra vår tid. Denne Helmer var 12 Rogaland i utvikling Når vi døde våkner: Lunsj-scenen fra Villanden. Anders Dale som familiens nye leieboer Gregers, Espen Hana som Hjalmar, Nina Ellen Ødegård (Hedvig), Marika Enstad (Gina) og Even Stormoen (Dr. Relling).

13 er

14 TEMA Kultur nyutnevnt personalsjef i en lokal bank fortsatt svimmel over å ha fått en så stor jobb i så ung alder. Nora ble hans luksus-kone, med overdreven sans for materielle goder. Ibsens språk som ofte er et hinder for unge publikummere ble omskrevet til en moderne, helt vanlig, stavangerdialekt. Men alle moderniseringer til tross: kjernen i oppsetningen ville Ibsen ha kjent seg igjen i. Sluttscenen der Nora gjør opprør mot det falske livet hun har levd var gripende. Hennes dilemma var åpenbart noe målgruppa, her ungdom-skoleelever, kunne kjenne seg umiddelbart igjen i. Også Magne Drangeid i Dag og Tid så det pedagogiske potensialet i forestillingen: Hundre lektorar kan neppe gjera meir for Ibseninteressa, enn det Rogaland Teater nå gjer i ungdommens eige Eit dukkehjem Mesterens mesterverk blir Villanden ofte kalt og med god grunn. Teaterets oppsetning på Hovedscenen ble en gedigen kritiker- og publikumssuksess alle 42 forestillingene var praktisk talt utsolgt. Også den var modernisert, men atskillig mer nennsomt enn Ungdomsteaterets Et Dukkehjem. Likevel var skolebesøket igjen på topp. Elevene ved 10. trinn på Austbø skole skrev til oss etterpå: Villanden er nok bedre likt hos eldre mennesker enn unge, men jeg som fjortenåring synes at stykket var utrolig gøy (noe jeg ikke forventet). Har du en billett til Villanden, har du en billett til en minnerik opplevelse. Og Dette var et glimrende skuespill, vidunderlig og storartet. roper Karius og Baktus på loff med sirup på! Rett skal være rett: Nå er Ibsen riktignok igjen inne på pensum. Ja, tenke det, ønske det, ville det med, men gjøre det? Nei, det skjønner jeg ei, sier Peer Gynt. Slik startet altså Norge feiringen. Og det forsatte med flere overraskelser. For det viste seg at det ikke var Norge som skulle feire Ibsen, men Norge som skulle feire seg selv, i Ibsens navn. Denne «nasjonale merkevarebygging», iverksatt av Det kongelige norske Utenriksdepartementet og Bentein Baardson, fikk kommunikasjonskongene til å se de enorme mulighetene ved å trekke Ibsens flosshatt på alt og alle. Det nasjonale Ibsenåret startet med en noe pinlig affære. Saken hadde allerede gått noen ganger frem og tilbake mellom Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet før mediene fikk tak i den, men konklusjonen var klar: Henrik Ibsen skal ikke lenger være obligatorisk lesning for norske ungdommer. Dette skjedde som offisielt statlig bidrag til Ibsenåret Hipp, hipp, hipp! Kanskje var det Ibsens forkjærlighet for mysost som satte Tine på tanken om å bli samarbeidspartner for Ibsenåret Tine markerer selv tre jubileer i Det er 150 år siden det første norske meieriet ble etablert, meierisamvirket er 125 år og Jarlsbergosten ble lansert for 50 år siden. I stedet for kun å feire seg selv har TINE valgt å knytte sine jubileer til det nasjonale Ibsen-året, for å understreke og betone sitt samfunnsansvar. Videre heter det: Konsernet er stolt over å kunne være en aktiv bidragsyter til at en av verdens fremste forfattere får fornyet kraft her hjemme og i utlandet og med sin støtte vil Tine bekrefte sin sentrale og betydelige rolle som nasjonal kultursponsor! rekke anledninger med å frasi seg sitt statsborgerskap. På spørsmålet fra Monsieur Ballon; De er jo norsk?, svarer Peer Gynt: Af fødsel, ja! Men verdensborger af gemyt. For hvad jeg har af lykken nydt, jeg takke kan Amerika. De vel forsynte bogreoler jeg skylder Tysklands yngre skoler. Fra Frankrig fikk jeg mine veste, min holdning og min skærv af ånd, -- fra England en arbejdsom hånd og skærpet sans for eget bedste. Dette gjør ham på sin side til en god nordmann, ettersom nordmenn på reise fort begynner å skamme seg over sitt opphav på denne måten. I et av sine uttallige brev skrev Ibsen at Der findes ikke i hele Norges land 25 fri og selvstændige personligheder. Selv om Peer, Hedvig, Nora, Osvald og Hedda ikke har eksistert, så er det nettopp slik som dem vi alle lever livene våre i et sted mellom fiksjonen og det virkelige livet. Vi ser oss nemlig alltid i lys av en eller flere fortellinger. Og få har spilt en så viktig rolle når det gjelder å forme fortellingene nordmenn forstår seg etter enn Henrik Ibsen. Noen ganger behøver vi å late som vi ikke ser det som er sant for oss. Noen løgner trenger vi å holde på. Vi trenger å ikle oss en rolle og delta i spillet. Teater er et spill som beveger seg mellom fantasi og realitet. Vi lever alle der, et sted mellom fiksjonen og virkeligheten et sted midt mellom mørkeloftet og fotoatelieret, mellom fotoatelieret og mørkeloftet. Så kan man velge å oppsummere markeringen av Ibsens død med Peer Gynts ord: Ibsen på nasjonens scene I dette Ibsenår har man følt seg forpliktet til å feire mannen, livet, diktningen. Når vi nå snart står ved dets korsvei, må man i møte med knappestøperen svare for dets hendelser. Det nasjonale Ibsenåret startet med en noe pinlig affære. Saken hadde allerede gått noen ganger frem og tilbake mellom Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet før mediene fikk tak i den, men konklusjonen var klar: Henrik Ibsen skal ikke lenger være obligatorisk lesning for norske ungdommer. Dette skjedde som offisielt statlig bidrag til Ibsenåret Hipp, hipp, hipp! De som leder norsk skole mente at det ikke skal være obligatorisk å kjenne sentrale litterære verk i vår norske og europeiske kultur, verk som har formet samfunnslivet og vår egen bevissthet. Det lille som var igjen, ble nå kastet i støpeskjeen av et kobbel reformpedagoger. Alle skal få gå utenom Bøygen, og i bakgrunnen Forfatteren levde i store deler av sitt liv under fattigdomsgrensen, før han på sine eldre dager i kjent fin de siècle-jappestil plasserte diktergasjen sin i jernbaneaksjer. Med den påfølgende utbyggingen av jernbanenettet kom avkastningen, og Ibsen ble en holden mann. Men dette har tydeligvis NSB kjørt hurtig forbi, like mye som ingen sponsorer har grepet fatt i Ibsens kjærlighet til havresuppe, poteter og sild og norsk laks. Henrik Ibsens forhold til Norge var mildt sagt problematisk. Både hans skuespill og brev avslører dette. Men det viktigste beviset er at han valgte å tilbringe 27 av sine beste år utenfor Norge, nettopp for å oppsøke en mer kulturell atmosfære. Roma, Genzano, Ariccia, Iscia, Sorrento, Amalfi, Bayern, Dresden, Wien, München, Gossensass (Tyrol), Stockholm. I løpet av disse årene besøkte han nesten ikke Norge. Ibsen uttalte at Norge er et vanskelig land at have til fædreland, og han truet ved en Så usigelig fattig kan en sjæl da gå Tilbage til intet i det tågede grå. Du dejlige jord, vær ikke vred, at jeg tramped dit græs til ingen nytte. Du dejlige sol, du har sløset med Din lysende stænk i en folketom hytte. Der sad ingen derinde at varme og stemme; - Ejeren, siger de, var aldrig hjemme. Dejlige sol og dejlige jord, I var dumme, at I bar og lyste for min moer. Ånden er karrig og naturen er ødsel. Det er dyrt at bøde med livet for sin fødsel. Vel fordøyd Ibsenår! Tekst: Hanne Tømta Teatersjef ved Rogaland Teater Foto: Emile Ashely 14 Rogaland i utvikling Feinschmecker-minimalisme: Når vi døde våkner på Intimscenen. Even Stormoen som Rubek og Ellen Dorrit Petersen som Maja.

15

16 Fylkesordførere Rogaland i utvikling

17 Arne Rettedal fylkesordfører Ved fylkestingsvalget 1987 i Rogaland var valgdeltagelsen 66,9% mens gjennomsnitt for landet var 66,2%. I forhold til valget i 1983 var valgdeltagelsen ved fylkestingsvalget i Rogaland omtrent uendret (i 1983 var den 70%). Partifordelingen ble slik (antall representanter i 1983 i parentes): Ap.19(21), H.18(20), Krf.11(11), Frp.10(6), Sp.5(6), V. 5(3), SV 3(3). Ved valget i 1983 fikk DLF (Det liberale folkepartiet) 1 rep. På det konstituerende fylkesting den 6.oktober 1987 fremmet Kjell Arholm ( H) forslag på Arne Rettedal (H) som fylkesordfører. Aud Haukland (Ap) fremmet forslag på Tore Nordtun (Ap). Ved valget fikk Arne Rettedal 49 stemmer, Tore Nordtun 22 stemmer. Valg på fylkesvaraordfører ga følgende resultat: Kjell Erfjord (Krf.) 39 stemmer, Tore Nordtun 22 stemmer, og 10 stemmer var blanke. Valget av Arne Rettedal som fylkesordfører kom som et resultat av lange og omfattende forhandlinger mellom de borgerlige partiene (minus Frp.). Avtalen innebar bl.a. at Krf. skulle få fylkesordføreren ved opprykk dersom Arne Rettedal forlot vervet på permanent basis Man utelukket nemlig ikke at Rettedal på ny kunne bli aktuell som statsråd. (Kilde:Torbjørn Kindingstads bok om Arne Rettedal Maktens byggherre ). ARNE RETTEDAL ble født på Madla den 25.juli Han tok Fylkesordfører Arne Rettedal eksamen artium i Han drev farsgården på Madla i 6 år til han begynte på NTH hvor han ble uteksaminert som sivilingeniør i Han startet sitt eget byggekonsulentfirma i 1961 som han drev fram til Han bodde hele sitt liv på gården på Madla. Hans politiske liv må sies å være enestående det spenner over en periode på nesten 40 år, fra han ble valgt inn i Madla kommunestyre og formannskap i 1960 til han avsluttet som medlem av fylkesutvalget/fylkestinget i Hans viktigste politiske tillitsverv var: Kommunalminister i Kåre Willochs regjering Medlem av fylkestinget i Rogaland fra 1964 til 1983 og fra 1988 til Medlem av fylkesutvalget fra og fra 1988 til 1999 Fylkesordfører Fylkesvaraordfører Ordfører i Madla kommune 1963/1964 Ordfører i Stavanger fra og fra 1972 til Av andre viktige tillitsverv kan nevnes styreleder i NSB,i Lyse Kraft,Forus Industritomteselskap, Rogalandsbanken, og Utvalget for høyere utdanning- og forskning. Det vil ikke være mulig, i denne korte omtalen, å spenne over hele 40 års perioden. Jeg har måttet velge, og vil konsentrere meg om Arne Rettedals virke i fylkeskommunen. Men det må nevnes at han var en Kommunalminister som satte spor etter seg, det er mange av oss som husker hans innsats for å få ned arbeidsledigheten og hvor han fikk satt i gang en rekke infrastrukturprosjekter hvor de som arbeidet der ble omtalt som Rettedøler og da i positiv betydning. Som ordfører i Stavanger var han en meget sentral aktør når det gjaldt å få Stavanger som oljehovedstad. Her var han, som i mange andre sammenhenger, fremsynt og knyttet til seg et kontaktnett som var av helt avgjørende betydning for at Statoil og Oljedirektoratet ble etablert her. Som følge av dette ble Stavangerregionen et naturlig sted for oljevirksomheten og for oljeselskapene å etablere seg her. Nevnes må også hans engasjement for å få godkjent Forus som industri/næringsområde. Her var det konflikt med de interesser som ville sikre området til jordbruksformål (Landbruksdepartementet). Videre hans arbeide for å få et universitet til Rogaland. Også dette ble som kjent realisert. Rettedals fylkeskommunale innsats spenner over to perioder, først fra 1964 da han som ordfører i Madla kommune ble innvalgt på fylkestinget., og senere innvalgt fra Stavanger kommune, frem til Så var det et opphold på 5 år da han var Kommunalminister. Den neste perioden begynte da han kom tilbake til fylkestinget i 1988 og den varte frem til1999. I den første perioden var det hans innsats for kommunikasjonene i fylket som best vil bli husket. Han satt da som formann i fylkestingets veinemd (samferdselsstyret) og fikk, som leder av denne nemnda, en stor innflytelse på samferdselspolitikken i fylket. Veinemnda ble den som var mest ettertraktet å komme i for

18 Fylkesordførere fylkestingsrepresentantene. Her fikk Rettedal vist seg som en meget dyktig møteleder og sin evne til å få samlende vedtak i store og viktige saker. I de årene Rettedal ledet veinemda ble mange og store prosjekter vedtatt, påbegynt og gjennomført. Transportplan for Ryfylke bl.a. med 16 nye ferjeleier som erstattet lokalbåtruter med moderne bilferjer Motorvegen Stavanger-Sandnes ble til i denne perioden, likeledes Suldalsvegen og vegen fra E-76 ut til Kårstø, som utløste fastlandsforbindelsen til Bokn, som igjen åpnet for gjennomføringen av Rennfast. Her var Rettedal meget sentral når det gjaldt å få Stortinget til å si ja, ikke minst i forhold til sine partifeller der. Brokke-Suleskardveien var også et prosjekt hvor hans medvirkning var avgjørende for utfallet. Vegsjef i disse årene var Chester Danielsen, og samarbeidet mellom han og Rettedal og veinemnda var godt, og tillitsfullt. De som husker den tiden vil neppe betrakte den omorganisering av Statens Vegvesen som nå har funnet sted, som noe fremskritt, snarere tvert imot. Det er ingen overdrivelse å si at årene som leder av fylkestingets veinemnd ga Retteal et ry som distriktspolitiker. Etter at regjeringen Willoch gikk av i månedsskifte april/mai kom Rettedal tilbake til Stavanger. Til fylkestingsvalget i 1987 ble han nominert som Høvres fylkesordførerkandidat. Med hans bakgrunn som riks-, lokal- og fylkespolitiker var han selvsagt en sterk kandidat til denne posisjonen. Han ble da også valgt til fylkesordfører. Da Arne Rettedal tok fatt på sin fylkesordførerperiode hadde fylkeskommunen et akkumulert underskudd på 270.mill. kr. Budsjettet var på ca.3,1 mrd.kr. Forklaringen på dette er å finne i flere forhold. I perioden før hadde man startet opp det nye sentralsykehuset, med en betydelig økning av driftsutgiftene. Man var og i gang med byggingen av 3 nye videregående skoler samtidig i Sauda, Strand og Egersund, og fylkeskassen hadde vært brukt som byggelånsbank til byggearbeidene. Disse, og andre forhold, hadde ført til at fylkeskommunens likviditet var betydelig svekket. Fylkespolitikk ble viktig. Det betydde noe for aktørene, og administrasjonen møtte politikere som ville noe og som hadde planer, visjoner og mål for virksomheten. Da Rettedal begynte sin periode ble fokus satt på fylkeskommunens økonomi, og med en målsetting om at det akkumulerte underskudd skulle være vekk i løpet av valgperioden. Det var således ingen tilfeldighet at sak nr.1 på det første fylkestinget i denne valgperioden var: OPPRETTELSE AV FINANSUT- VALG. Innstillingen til fylkestinget fra fylkesutvalget gikk kort ut på at dette utvalget skulle ha 9 medlemmer, oppnevnt av fylkestinget, blant medlemmene av fylkesutvalget og med fylkesordfører og varaordfører som formann og nestformann. Mandatet var at finansutvalget skulle være innstillende myndighet til fylkesutvalget i alle saker av vesentlig betydning for fylkeskommunens økonomi, herunder (selvsagt) budsjett og langtidsbudsjett, og videre at finansutvalget skulle være fylkesplanutvalg. Videre ble det vedtatt at forhandlingene i utvalget skulle være fortrolige.ordningen skulle være en prøveordning for valgperioden.. Fylkestinget gjorde vedtak i hovedsak lik innstillingen fra fylkesutvalget. Det tok ikke lang tid før finansutvalget ble en del av den politiske debatt. Mørkeloftet var en betegnelse som ble brukt om utvalget, da særlig blant de som ikke fikk være med i dette lukkede forum, og ord som maktmisbruk og udemokratisk gikk også igjen i debatten. Jeg nevner dette fordi finansutvalget og dets funksjon og arbeidsmåte, ble et et hett tema i valgkampen foran fylkestingsvalget i En annen sak, i samme fylkesting (sak 78/88), var ØKONOMISK STYRING OG KONTROLL.. Det ble her bestemt at bare fylkestinget kunne gjøre vedtak om oppretting av nye stillinger (det var iverksatt ansettelsesstopp), igangsetting av nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak, overordnede målsettinger, og bruk av økte inntekter som ikke var innarbeidet i budsjettet. Finansutvalget var innarbeidet som en del av styringsprosessen. Arne Rettedal, så som sin primære oppgave som fylkesordfører å få orden på fylkeskommunens økonomi i løpet av valgperioden. Det ble gjennomført, og Rettedals innsats i den forbindelse var å samle fylkestinget til å vedta de nødvendige tiltak.. Når man skal fronte innstramningstiltak blir man sjelden populær, hvilket heller ikke Rettedal ble. Han hadde en stil som kunne oppfattes som direkte og til tider provoserende som for eksempel da han uttalte: De har nok penger på sykehuset. De får se å jobbe mer. Ingen skal føle seg trygge i jobbene sine. Han uttalte også at: Politikk er å styre. Vi er ikke her for å gjøre livet spennende for fylkespolitikerne. Det er klart at slike utsagn ikke høster like stor applaus hos alle. Men det vil være galt å beskriver Rettedals ordførerperiode som utelukkende en periode med innsparing og konsolidering. Tvert imot den hestekuren man gikk igjennom hadde som formål å skape grunnlag for å komme videre, hvilket også ble mulig. Han kan tilskrives initiativ og medvirkning til, en rekke meget viktige tiltak og prosjekter som ble påbegynt og gjennomført i perioden. Dette beskrives på en treffende måte i Kindingstad sin bok om Arne Rettedal, hvor det heter: Men det svingte rundt Arne Rettedal i denne perioden Flere av de som var med nøler ikke med å si at det var disse 4 årene det skjedde noe i fylket. Fylkespolitikk ble viktig. Det betydde noe for aktørene, og administrasjonen møtte politikere som ville noe og som hadde planer, visjoner og mål for virksomheten. Som fylkesrådmann i denne perioden kan jeg underskrive dette. Det var en krevende, til tider tøff, men fremfor alt en spennende og 18 Rogaland i utvikling

19 utfordrende periode for alle oss som jobbet i administrasjonen og i de fylkeskommunale virksomheter. Når jeg skal velge ut enkeltsaker eller enkeltområder som kan knyttes opp mot initiativ og medvirkning fra Rettedal, har jeg det ikke lett. Det blir å velge blant de som jeg mener ligger i øverste hylle, og har festet meg ved følgende: Det hadde i mange år vært planer om nytt kjøkken ved SiR, men dette skulle først komme i byggetrinn to. Dette prosjekt dro ut i tid, det er pr. i dag ikke bygd. Kjøkkenet på SiR var ikke bra,lokaliteter og utstyr og service var gammelt. Rettedal tok initiativ til å bygge et nytt (såkalt midlertidig) kjøkken utenfor sykehuset, på Forus,og det ble vedtatt av fylkestinget med en kostnad på noe under 30 mill.kr. Dette revolusjonerte både matkvaliteten og standarden på serveringen. Man fikk valg mellom flere retter og måltidene ble servert på normale spisetider. Det ble opprettet et nytt fagopplæringstilbud som ga fagbrev i omsorgsfag og tilsvarende for ambulansepersonal. Ideen om et fagbrev i omsorgsfag kom som en indirekte følge av HVPU-reformen som innebar nedleggelse av Bakkebø og Nærlandheimen. En stor del av de som arbeidet der var ufaglærte. Rettedal hadde i møte med de ansatte lovet at de skulle få tilbud om annet arbeid og/eller tilbud om opplæring. Dette løftet ble holdt, bl.a. fordi man hadde omsorgsfagutdanningen å tilby. Saken om omsorgsfaget ble etter hvert en het potet Her var profesjonsstrid og strid,om innholdet av opplæringsplanen. Men det er en helt annen og meget lang historie. Etter at en del fylkestingsrepresentanter hadde besøkt Haukeland Universitetssjukehus og fått presentert den akuttmedisinske nødhjeplsentralen der (AMK), ble det tatt initiativ til å få et liknende opplegg for Rogaland. Med rekordfart ble AMK-sentraler i Haugesund og Stavanger åpnet den 1.april 1991.I dag er slike sentraler etablert i hele landet, men i 1991 lå vi så absolutt i forkant takket være fremsynte politiker, deriblandt Rettedal, som engasjerte seg sterkt i denne saken. AMK sentralene var Rettedal stod også bak etableringen av stiftelsen Hjertelaget, som hadde som formål å stå for opptrening av hjertepasienter. Det var i denne valgperioden at det ble presset på for at SiR skulle få en egen kreftavdeling. Den gang var dette ingen selvfølge, men også denne kampen førte frem en del av det såkalte Telematikkprosjektet, hvor investeringene kom opp i 80 mill. kr. I denne forbindelse er det også naturlig å nevne at Rettedal, noe tidligere, hadde fått etablert en base for Norsk Luftambulanse i Stavanger. Rettedal stod også bak etableringen av stiftelsen Hjertlaget, som hadde som formål å stå for opptrening av hjertepasienter. Det var i denne valgperioden at det ble presset på for at SiR skulle få en egen kreftavdeling. Den gang var dette ingen selvfølge, men også denne kampen førte frem. Jeg har også tatt etablering av Fondet for høyere utdanning og forskning som ble vedtatt av fylkestinget i sak 64/92 fordi saken har en fornøyelig. forhistorie:. Rettedal og jeg reiste til Oslo for å forhandle med Bygge-og eiendomsdirektoratet om oppgjør for tomten som den gang Distriktshøgskolens bygninger var oppført på, fordi tomten skulle innløses av Staten. På flyet inn snakket vi om hva vi skulle forlange med utgangspunkt i det areal som skulle avståes. Jeg syntes jeg tok hardt da jeg antydet 20 mill.kr., Rettedal mente det var for lite, vi må ta hardt i så vi har noe å gå på, vi sier 30 mill. og det ble kravet i møtet. Beløpet ble godtatt uten pruting, og på veien hjem var Rettedal noe mutt. Jeg hadde jo trodd at han var begeistret for resultatet. Vi skulle nok tatt hardere i Fredrik var hans kommentar. Det var disse ca.30 mill.kr. som ble grunnlaget for opprettelse av fondet. Dette var et lite utvalg av saker som Arne Rettedal engasjerte seg sterkt i da han var fylkesordfører, og som han fulgte opp i årene etter han sluttet som ordfører men var medlem av fylkestinget og fylkesutvalget. De siste årene av Arne Rettedals liv ble ikke lett. Først tapte han kampen om fylkesordførervervet ved fylkestingsvalget i Etter sterkt ønske fra partiet stilte han også til valg i år gammel. Foran Fylkestingsvalget, i juli 1995, ble han rammet av slag.men ved sin enorme viljestyrke klarte han å komme tilbake,og fortsatte som medlem av fylkesutvalg og fylkesting ut perioden til Arne Rettedal ble i 1993 tildelt St.Olavs Orden, ridder av 1.klasse. Arne Rettedal døde den 28. desember 2002 med sine kone Agnes ved sin side i deres hjem på Madla. Ved begravelsen fra Stavanger Domkirke sa biskop Ernst Baasland bl.a.: Si ikke med sorg at han er død. Si heller takk for at han har levd. Det var verdige minneord om en stor politisk Høvding. Tekst: Fredrik Wendt Advokat Foto: Rogaland Fylkeskommune

20 TEMA Kultur Endelig! Nå er kulturkortet her Under slagordet Billig moro! lanserte fylkesordfører Roald Bergsaker og leder av Regional- og kulturkomiteen Trond Lode Kulturkortet for ungdom. 20 Rogaland i utvikling Sparegrisen nyter den Billige moroen.

MIRO-ENSEMBLET OG NY ORGANISERING AV MUSIKKMILJØET PÅ HAUGALANDET

MIRO-ENSEMBLET OG NY ORGANISERING AV MUSIKKMILJØET PÅ HAUGALANDET Saksutredning: MIRO-ENSEMBLET OG NY ORGANISERING AV MUSIKKMILJØET PÅ HAUGALANDET Trykte vedlegg: MiRo-ensemblet og ny organisering av musikkmiljøet på Haugalandet utredning Politisk vedtak: Haugesund Karmøy

Detaljer

DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN

DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN DEN KULTURELLE SKULESEKKEN Den kulturelle skulesekken er ei nasjonal satsing, og er eit samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Detaljer

Saksgang Møtedato Saksnr Kultur- og oppvekstutvalet 15.05.2012 020/12 Bystyret 07.06.2012 060/12

Saksgang Møtedato Saksnr Kultur- og oppvekstutvalet 15.05.2012 020/12 Bystyret 07.06.2012 060/12 FLORA KOMMUNE Saksgang Møtedato Saksnr Kultur- og oppvekstutvalet 15.05.2012 020/12 Bystyret 07.06.2012 060/12 Sakshandsamar: Margit Drivenes Kløvfjell Arkiv: K2-C00, K2-A10 Objekt: Arkivsaknr 12/848 KULTURPROGRAM

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

henrik ibsen skien norway strategier 2015-2024

henrik ibsen skien norway strategier 2015-2024 Henrik Ibsen 1828: født 20.mars i Skien sentrum (Stockmansgården) 1835: familien Ibsen flytter til Venstøp 1843: familien flytter til Snipetorp 1843: Henrik drar fra Skien til Grimstad 1849: gir ut sitt

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

21.08.2012 28.08.2012

21.08.2012 28.08.2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 201200217-6 Arkivnr. 644 Saksh. Skaar, Ronny/Haugland, Tone Stedal Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet Møtedato 21.08.2012 28.08.2012

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

SONGBIRD. En tribute til Eva Cassidy. Med Ingrid Kjosavik, Knut Aabø og Svein Olav Hyttebakk. Målgruppe: Ungdomstrinnet og den videregående skolen.

SONGBIRD. En tribute til Eva Cassidy. Med Ingrid Kjosavik, Knut Aabø og Svein Olav Hyttebakk. Målgruppe: Ungdomstrinnet og den videregående skolen. SONGBIRD En tribute til Eva Cassidy Med Ingrid Kjosavik, Knut Aabø og Svein Olav Hyttebakk. Målgruppe: Ungdomstrinnet og den videregående skolen. Om programmet: I dag blir Eva Cassidy beskrevet som en

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Tevling i Bygdekjennskap. Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag.

Tevling i Bygdekjennskap. Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. Tevling i Bygdekjennskap Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. NORGES BYGDEUNGDOMSLAG 1992 Dette er ikkje nokon tevlingsregel, men heller ei rettesnor og eit hjelpemiddel for lokallag som ynskjer

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

KULTURBÅTEN M/S NYBAKK BLIR AMBASSADØR FOR GULATINGET TUSENÅRSSTADEN FOR SOGN OG FJORDANE

KULTURBÅTEN M/S NYBAKK BLIR AMBASSADØR FOR GULATINGET TUSENÅRSSTADEN FOR SOGN OG FJORDANE KULTURBÅTEN M/S NYBAKK BLIR AMBASSADØR FOR GULATINGET TUSENÅRSSTADEN FOR SOGN OG FJORDANE Veteranfiskebåten M/S Nybakk frå Raudeberg i Vågsøy kommune blir sendebod for Gulatinget Tusenårsstaden for Sogn

Detaljer

Halvårsrapport raud gruppe haust 2015

Halvårsrapport raud gruppe haust 2015 Halvårsrapport raud gruppe haust 2015 Det har vore eit flott halvår på raud gruppe. I gruppa har me 13 born, 10 jenter og 3 gutar, ein pedagog og ein assistent. Me har hatt tre studentar denne hausten.

Detaljer

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?

Detaljer

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Kjære alle! Gratulerer alle med dagen. Dette er ein merkedag for bevaringstenestene både her i fylket og nasjonalt! Hordaland

Detaljer

Mappeoppgåve. Samansette tekstar/ sjanger og stil. Kathrine, Tony og Janne Glu 5-10, HiVe April-2011.

Mappeoppgåve. Samansette tekstar/ sjanger og stil. Kathrine, Tony og Janne Glu 5-10, HiVe April-2011. Mappeoppgåve 5 Samansette tekstar/ sjanger og stil. Kathrine, Tony og Janne Glu 5-10, HiVe April-2011. Innleiing I denne oppgåva skal me gjere greie for kva ein samansett tekst er. Kva er det den må bestå

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Kontrollutvalet i Suldal kommune

Kontrollutvalet i Suldal kommune Kontrollutvalet i Suldal kommune KONTROLLUTVAL ET SI ÅRSMELDING FOR 2010 1. INNLEIING Kapittel 12 i kommunelova omtalar internt tilsyn og kontroll. Kommunestyret sjølv har det øvste tilsynet med den kommunale

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Sakliste

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Sakliste Tilleggsinnkalling for Kommunestyret Møtedato: 10.05.2016 Møtestad: Kommunestyresalen Møtetid: 18:00 Dersom du av tvingande grunnar ikkje kan møte, eller er ugild i noko sak, gi beskjed snarast til politisk

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Planen er administrativt vedteken og gjeldande frå 01.01.2013 Innleiing Bakgrunn for overgangsplanen Kunnskapsdepartementet tilrår at o Barnehagen vert avslutta

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

ROGALAND. best i jordvern? ROGALAND

ROGALAND. best i jordvern? ROGALAND best i jordvern? Kva er Rogalands overordna strategi for jordvern? Planar om ny E39 Ålgård-Søgne Planar om Bybåndet Sør Planar om Sandnes Øst Planlegg dobbeltspor Sandnes Nærbø Langsiktig grense for landbruk

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURAVDELINGA RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN I SAMARBEID MED FLORA HISTORIELAG FLORA KOMMUNE Torleif Reksten og Hermod Seim ved skiltet på rutekaia.

Detaljer

Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten

Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten GENERELL INFORMASJON OM KULTURSEKKEN Kultursekken er et samlebegrep for satsinga på kulturformidling i barnehage, grunnskole og den videregåande skulen

Detaljer

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET JÆRLAPPEN Nr. 2, 2015 Meldingsblad for Vennelaget for Jærmuseet - Vitengarden 15. årgang MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET På statsbudsjettet fekk Jærmuseet midler til magasin og restureing. Det vil mellom anna

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

5. Scenekunst, teater og dans

5. Scenekunst, teater og dans Kulturstatistikk Scenekunst, teater og dans Liv Taule 5. Scenekunst, teater og dans Institusjonsteatra hadde til saman nær,4 millionar tilskodarar på 7 773 framsyningar i. I gjennomsnitt var det 77 tilskodarar

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Møtestruktur: Fylkesstyremøte ein gong kvar månad. Ein bør setja dato for neste møte når ein er samla slik at flest mogleg har høve til å notera seg datoen

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

program 2009/10 kulturskrinet

program 2009/10 kulturskrinet program 2009/10 kulturskrinet Obligatoriske opplegg barnetrinn trinn Tittel Beskrivelse tidspunkt 1. trinn Det er sant Fortellerbesøk fra Kulturskrinets egen Høsten 2009 at jeg fant... forteller, Tove

Detaljer

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til

Detaljer

Teamarbeid og teambuilding

Teamarbeid og teambuilding Teamarbeid og teambuilding Team Bygg vi har bygd meir enn tusen bustader TEAM BYGG har gjennom meir enn 25 år utvikla seg til å bli ein viktig aktør i bustadmarknaden i Sør-Rogaland. Vi har til ei kvar

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A FORBØN ORDNING FOR Forbøn for borgarleg inngått ekteskap Under handlinga kan det gjevast rom for medverknad av ulike slag. Det kan vera medverknad frå festfølgjet ved einskilde av dei liturgiske ledda,

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre

Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre Arkiv: K1-002 Vår ref: 2014000344-45 Journalpostid: 2015018302 Saksbeh.: Elin Wetås de Jara KOMMUNEREFORMA - VIDARE FRAMDRIFT Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre Framlegg

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Masfjorden kommune Møteprotokoll for Formannskapet Møtedato: 18.09.2014 Møtestad: Møtetid: 08:00-09:00 Frammøtte medlemmer Parti Rolle Karstein Totland, ordførar H Ordførar Lene Hansen Kvamsdal H Medlem

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.

Detaljer

Maktens pluttifikasjon

Maktens pluttifikasjon Maktens pluttifikasjon Søknadssum 200 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Rogaland fylkesbibliotek Adresse Boks 130 4001 Stavanger Organisasjonsnummer 974624346 Hjemmeside www.rogfk.no/fylkesbiblioteket

Detaljer

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206348-10 Arkivnr. 545 Saksh. Isdal, Sigrid Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 09.04.2013

Detaljer

ÅRSMELDING FOR VALLE UNGDOMSKLUBB 2014-2015

ÅRSMELDING FOR VALLE UNGDOMSKLUBB 2014-2015 Kultur og fritid ÅRSMELDING FOR VALLE UNGDOMSKLUBB 2014-2015 Velkomne til Valle Ungdomsklubb! Vedlagt finn du årsmelding for Valle ungdomsklubb 2014-2015. Det har vore eit spennande år med mykje aktivitet.

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Scenetekster av. Samtidsdramatikk 2015

Scenetekster av. Samtidsdramatikk 2015 Samtidsdramatikk 2015 Scenetekster av kathrine nedrejord mari hesjedal liv bjørgum sara li stensrud ingrid weme nilsen linda gabrielsen kari saanum martin lotherington hanne ramsdal ragnhild tronvoll Juryen

Detaljer

Direkte støtte til tiltak for barn og ungdom: Kulturmidler som er med og finansiere tiltak for barn og ungdom:

Direkte støtte til tiltak for barn og ungdom: Kulturmidler som er med og finansiere tiltak for barn og ungdom: Utviklingsplanen for Rogaland er basert på Stortingsmeldingene 38 og 39 fra 2002-2003 og på Melding om fordeling av spelemidlar for skuleåret 2004/2005 og om fordelingsordning til og med skuleåret 2006/2007

Detaljer

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank.

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank. MODALEN KOMMUNE Rådmannen Rådmannen er den øvste administrative leiaren i kommunen og skal førebu saker og sette i verk det som politikarane bestemmer. Alle saker og dokument som vert lagt fram til politisk

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 06.12.2010 70/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 06.12.2010 70/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201002034 : E: 243 B50 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 06.12.2010 70/10 DEN KULTURELLE

Detaljer

Velkomen. til kulturbygda. Lærdal

Velkomen. til kulturbygda. Lærdal Velkomen til kulturbygda Lærdal Ein tur i Hans Gjesme sine motiv Den lokale kunstnaren Hans Gjesme gav ved sin død i 1994 Lærdal kommune ei kunstgåve på vel 1500 kunstverk som omfattar måleri, grafikk,

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken fagseminar, visuell kunst 3. nov 2011 Målsetting: å skape en arena for diskusjon om visuell kunst i DKS i Sør-Trøndelag Målgruppe: Kunstnere, kunstmiljø, kunst- og utdanningsinstitusjoner

Detaljer

ehandel og lokalt næringsliv

ehandel og lokalt næringsliv ehandel og lokalt næringsliv Kvifor ehandel? Del av regjeringas digitaliseringsarbeid det offentlege skal tilby digitale løysingar både til enkeltpersonar og næringsliv Næringslivet sjølve ønskjer ehandel

Detaljer

Vi lærer om respekt og likestilling

Vi lærer om respekt og likestilling Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

1. Ja til ein debatt om sidemålsundervisninga

1. Ja til ein debatt om sidemålsundervisninga Sak Fråsegner Ei fråsegn kan ha ulike funksjonar i ein organisasjon. Det kan t.d. ha form som ei pressemelding eller ein politisk uttale i ei sak, som blir sendt til ulike instansar. Ei fråsegn kan også

Detaljer

Solfrid Borge leiar i prosjektgruppa Lars Ueland Kobro forskar - Telemarksforsking

Solfrid Borge leiar i prosjektgruppa Lars Ueland Kobro forskar - Telemarksforsking DIKTARVEGEN OG FRAMTIDA Solfrid Borge leiar i prosjektgruppa Lars Ueland Kobro forskar - Telemarksforsking Idé og oppstart Ideen om Diktarvegen vert unnfanga i 2008 under eit frukostmøte på Hotell Bondeheimen

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

http://eksamensarkiv.net/

http://eksamensarkiv.net/ Bokmål (side 2 5) Kortsvar Legg merke til at det står kommentarer under oppgaveinstruksene. Kommentaren vil være til hjelp for å løse oppgaven. Del A Alle skal svare på del A. Tekst: «De tapte generasjoner»

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet

Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet Sogndal 19-20. juni 2014 Fosshaugane Campus Bilde frå Kvålslid september 2012. Eplesorten Discovery er klar til hausting. Styremøtet

Detaljer

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie.

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. NASJONALROMANTIKKEN Kommer til syne i malekunst, musikk og litteratur I litteratur kommer romantikken mest til uttrykk

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer