Aktualitetsmagasin for domstolene nr Per Kåre Sky s TEMA: Domstolene 10 år, s Debatt om sakkyndige i domstolene, s.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Aktualitetsmagasin for domstolene nr. 2 2012. Per Kåre Sky s. 31 33. TEMA: Domstolene 10 år, s. 10 22 Debatt om sakkyndige i domstolene, s."

Transkript

1 Aktualitetsmagasin for domstolene nr Portrettet Per Kåre Sky s TEMA: Domstolene 10 år, s Debatt om sakkyndige i domstolene, s. 9

2 Leder Grunn til å være stolt Dette skrives i 22. julirettssakens siste uke. Vi har lagt bak oss ni uker med rettsforhandlinger som blir norgeshistorie. Bakteppet er tragisk. Derfor er det ekstra viktig at rettssaken avvikles verdig og ordentlig. Domstolene har bestått prøven. Det er grunn til å være stolt. Ingen rettssak i Norge har noen sinne blitt fulgt av så mange medier, eller berørt så mange mennesker landet over. Domstolene skulle gjort mye riktig de kommende år for å veie opp et dårlig inntrykk fra denne saken. Her har virkelig tilliten til domstolene stått på prøve. Og det er interessant at målinger viser at befolkningens tillit til domstolene har økt etter at denne saken begynte. Saken har kostet mye også ressursmessig. Da er det godt å vite at mye av dette er varige investeringer. Det gjelder blant annet ombyggingen av Oslo tinghus som har gitt en ny og funksjonell rettssal. Det gjelder også overføringsutstyret til andre domstoler som blir en del av disse domstolenes IKT-utstyr. Og det vil bli mye gjenbruk ved en eventuell ankesak. Forberedelser og gjennomføring av denne saken har også gitt både Oslo tingrett og Domstoladministrasjonen økt kompetanse. Dette er kompetanse som kan komme hele domstols-norge til nytte. Det har også vært fint å samarbeide med norske og utenlandske medier om kommunikasjonsopplegget. Også mediene har jobbet ut fra at denne saken krever en spesiell verdig ramme. Trykket har vært stort, men det har vært i respekt for døde, pårørende og samfunnet for øvrig. Oslo tingrett har gjort en kjempejobb. Det er grunn til å gi honnør til dyktige medarbeidere ved domstolen som har brukt mer tid og energi enn man kan forvente på å få denne saken på plass. Også i domstolene som har hatt overføring av denne saken er det blitt vist stor fleksibilitet og vilje til at dette skulle fungere optimalt. Avviklingen av 22. juli-saken har vært en dugnad med mange involverte. Alle har grunn til å føle stolthet over hvordan oppgaven er løst. 8. årgang Gis ut fire ganger i året av Domstoladmini strasjonen. Distribueres til samtlige ansatte i Norges Høyesterett, lagmannsretter, tingretter, jordskifteretter og Domstol administrasjonen, samt til forvaltningen og politiske organer. Rett på Sak er et bransjemagasin for domstolene som skal: Sette dagsorden i domstolfaglige spørsmål Bidra til faglig utvikling for alle ansatte i domstolene Være identitetsbyggende for de som arbeider i og med domstolene Domstoladministrasjonen 10 år larvik tinghus dommermøtet 2012 Innhold 4 Stor variasjon i andel tilståelsesdommer 6 Store straffesaker 9 Bruk av sakkyndige: 8 punkter for forbedring TEMA Domstoladministrasjonen 10 år 12 Domstoladministrasjonen hvem og hvorfor? 18 Et politisk valg om domstolene skal utvikles videre 20 Tinghusutvikling: Mange prosjekter gjennomførte, mange på blokka tips for å utvikle domstolenes service 24 Nytt tinghus i Larvik 26 Dommermøtet Så inn i Norden mange saker 31 portrettet Per Kåre Sky 34 Volda ventet på Wiik 36 Ny biografi om Paal Berg: Dommeren som var megleren 37 Ny doktorgrad innenfor jordskiftefaget 38 Byfogd Arne Arvid Rasmussen: Vi må kunne vår Statistikk 1200 Antallet behandlede arbeidsrettssaker i tingrettene Redaksjonen tar gjerne imot tips, innlegg og andre bidrag. Kontaktinformasjon: e post: Telefon: Telefaks: Adresse: Dronningens gt. 2, 7485 Trondheim Ansvarlig redaktør: Erling Moe historie 40 Dømesamling i Gulating Uavhengighet til debatt 42 Domstolene tar over KOFA-oppgaver: Kampen mot ulovlige anskaffelser kan svekkes 44 Anbefaler videooverføring fra barnehus I 2008 kom en internasjonal finanskrise som ga en del effekter også i Norge. Blant annet ser det ut til at den ledet til flere arbeidsrettssaker. Redaksjonsmedlemmer: Iwar Arnstad Tage Borøchstein Åste R. Ruud Layout: Scanpartner AS Trykk: BK Grafisk Manusstopp neste nummer: Forsidebilde: Bilder av Per Kåre Sky er tatt av Bjørn Erik Larsen. portrettet: per kåre sky Elisabeth wiik 45 på den sikre siden Organisering av sikkerhetsarbeid 46 nytt fra tu Flere klager ga advarsel til tingrettsdommer 47 Aktuell Tom Urdahl nytt om navn 48 med lov skal landet Misbrukslære 50 rett på Nils Bjørn Engstad 51 Anbefalingen av Magne Reiten sorenskriveren 2 3

3 Stor variasjon i andel tilståelsdommer En tredjedel i Oslo, to tredjedeler i Trondheim Hver tredje straffedom i Oslo kommer etter en såkalt tilståelsesdom. I Sør-Trøndelag tingrett har de over tid hatt en bevisst strategi for å øke antallet tilståelsesdommer. Der utgjør disse to tredjedeler av alle saker. Av Iwar Arnstad Det er stor forskjell på andelen tilståelsessaker blant tingrettene. I Sør-Trøndelag tingrett kom i fjor 61 prosent av alle avsagte dommer etter en tilståelsessak. I Oslo var tilsvarende tall 34 prosent. Landsgjennomsnittet er på ca. 47 prosent. Det viser en undersøkelse Rett på sak og Domstoladministrasjonen har gjennomført blant de 11 største tingrettene. Ressursbesparende Tilståelsesdom er en sterkt forenklet fremgangsmåte etter straffeprosesslovens 248 som bare kan brukes når bestemte vilkår er oppfylt. Blant annet må siktede gi en uforbeholden tilståelse og samtykke i at saken blir behandlet slik. I slike saker behøves hverken tiltalebeslutning eller hovedforhandling. En dommer, den siktede og et rettsvitne er alt som behøves, men forsvarere kan også delta. Tilståelsesdommer er ressursbesparende både tidsmessig og økonomisk. Mange av disse sakene avvikles på ca. en time i retten. Det er en fordel for siktede som får saken sin raskere behandlet, innen to til tre uker etter at den kom inn til retten, samt får strafferabatt, sier sorenskriver Hilda Gerd Kolbjørnsen i Sør-Trøndelag tingrett. Det er ikke vitneførsel knyttet til skyldspørsmålet og heller ikke så ofte i forhold til straffutmålingen. Det innebærer at vitner ikke belastes. I mange av denne typen saker, er det aktuelt med politivitner. Disse får frigjort tid til andre oppgaver, sier Kolbjørnsen. 4 Bevisst strategi Hun forteller at det i flere år har vært en bevisst strategi fra tingretten å få opp andelen tilståelsessaker. Tidligere sorenskriver Smukkestad hadde fokus på dette, og andelen tilståelsessaker økte betraktelig i årene før De to tre siste år har det ikke vært noen ytterligere økning, men nivået er relativt konstant. For å få det til er kontakten med aktørene sentral. Muligheten for å få tilståelsessaker tas opp i møter med aktørene; påtalemyndighet, forsvarere og bistandsadvokater. Det blir oppfordret til at aktor og forsvarer tar kontakt tidlig i saken for å få avklart om det er grunnlag for tilståelsesdom. Gjennom den kontakten kan mindre alvorlige forhold som ikke er erkjent, bli henlagt, slik at saken kan gå som tilståelsessak. I møter med aktører har det også vært fokus på at tiltalte må stevnes så tidlig at forsvarer får anledning til å ha konferanse og avklare om det er aktuelt med tilståelsesdom. Kan oppnevne forsvarer Når tiltalte stevnes for tett opp til hovedforhandlingen, mister aktørene tid til å avklare spørsmålet. I noen tilfeller, for eksempel gjengangersaker, hvor saken sendes retten med begjæring om tilståelsesdom, oppnevner vi forsvarer etter straffeprosessloven 100 annet ledd. Dette for å sikre oss av at siktede møter og slik at det i forkant av rettsmøtet kan avklares om det er mindre forhold som ikke huskes eller erkjennes, og som eventuelt kan frafalles. I tillegg har jeg inntrykk av at forsvarere opplyser om tilståelsesrabatten og at en del siktede også etter hvert er kjent med den, sier Kolbjørnsen. Føler seg ikke presset Hun ser ingen spesielle betenkeligheter med at andelen tilståelsessaker er såpass høy som den er i Sør-Trøndelag tingrett. Tilbakemeldingen, særlig fra de faste forsvarerne, er at de ser det som fordel med tilståelsessaker når vilkårene er til stede. Vi har ikke fått tilbakemelding på at noen føler seg presset. Det er likevel viktig å være obs på at selv om det foreligger tilståelse, kan det være riktig med en hovedforhandling. Det gjelder for eksempel i voldssaker hvor fornærmede bør, og kanskje har behov for å, forklare seg i retten og der det kan være viktig at tiltalte for høre fornærmedes opplevelse. Det kan også gå en grense i forhold til hvor mange, og hvilken type lovbrudd som skal frafalles i håp om å få en tilståelsesdom, sier Kolbjørnsen. Oslo har lav andel Oslo tingrett har en betydelig lavere andel tilståelsessaker enn landet for øvrig. Vi har en større andel saker hvor siktede ikke har bopel i Norge og også en større andel av personer uten fast bopel. Dette er grupper hvor det er vanskelig å få saken pådømt som tilståelsessak, forklarer Anne Margrethe Lund, avdelingsleder ved Oslo tingrett. Lund viser til at befolkningssammensetningen også kan ha betydning. Uten å kunne si noe sikkert om det så har vi gjort oss noen tanker om at ulike kulturer kan ha et ulikt forhold til å avgjøre en straffesak ved tilståelsesdom. I tillegg kan vi ikke se bort fra at ordningen ikke er godt nok kjent i enkelte miljøer. Her kan også språkproblemer spille inn. Oslo tingrett står for halvparten av domstolens tolkebruk på landsbasis. Vi ser at det kan være en ut-fordring for politiet og oss, å nå frem med informasjon til enkelte grupper. Vi har derfor sørget for å oversette innkallingen til rettsmøte til flere språk. Det er mulig at politiet i tillegg burde lage en informasjonsbrosjyre om ordningen på flere språk som de kan dele ut under avhør. Tilbakevendende tema Oslo tingrett arbeider aktivt for å øke andelen tilståelsessaker. Lund peker på at det er ressursbesparende for domstolen og politiet, og gjennomgående en god løsning for siktede. At påtalemyndigheten i flere saker må begjære tilståelsesdom er tilbakevendende tema må kontaktmøter med politiet og det har også vært tema på et utvidet kontaktmøte med alle påtalelederne i Oslo. På tross av dette ser vi at andelen tilståelsessaker vi får inn ikke har økt de siste årene. På kontaktmøtet vi hadde med aktørene i juni måned opplyste Oslo politidistrikt at de heller ikke var fornøyd med utviklingen i antall tilståelsessaker, og at de derfor hadde satt fornyet fokus på dette. I tillegg er vi opptatt av å forbedre våre interne rutiner ved innkalling av siktede slik at flest mulig av de sakene vi får inn kan avgjøres med dom. Vi ser ingen betenkeligheter med et høyere antall tilståelsessaker. Tvert imot så ønsker vi en høyere andel. I landet som helhet avgis 48 prosent av dommene i straffesaker etter tilståelsessak. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden ligger her på en måned mot 2,8 måneder for en sak etter meddomsrett. Andel tilståelsesdommer av avsagte dommer i straffesaker DomstoL Prosent Sør-Trøndelag tingrett 61 Jæren tingrett 51 Asker og Bærum tingrett 51 Landsgjennomsnitt 48 Drammen tingrett 47 Bergen tingrett 44 Kristiansand tingrett 42 Stavanger tingrett 42 Nedre Telemark tingrett 41 Nedre Romerike 38 Nord-Troms tingrett 38 Oslo tingrett 34 I Oslo tingrett blir en tredjedel av straffedommer avsagt som tilståelsesdom. Vi prøver å få påtalemyndigheten til å oftere begjære tilståelsesdom, sier Anne Margrethe Lund. I Sør-Trøndelag tingrett blir nesten to tredjedeler avsagt som tilståelsesdom. Tilståelsesdommer er ofte bra for både involverte og samfunnet sier Hilda Gerd Kolbjørnsen. 5

4 Foto: DA NOKAS-saken er et eksempel på en sak som har kostet mye å gjennomføre. En ny rapport foreslår endringer for straffesaker som varer i mer enn 10 rettsdager. Rapporten er sendt de andre aktørene i straffesakskjeden for oppfølging, mens innspillene til lovendringer er sendt Justisdepartementet. Rapporten ligger på domstol.no Store straffe- SAKER krever nye verktøy En arbeidsgruppe foreslår blant annet å endre saksforberedelsen i omfattende økonomiske straffesaker for å få en mer effektiv gjennomføring av saken. Dette er ett av mange tiltak som foreslås for å gi store straffesaker en smidigere behandling i retten. Av Tage Borøchstein Andelen store straffesaker er svært lavt, men vi ser likevel en klar økning av omfattende økonomiske straffesaker som tar lang tid å iretteføre. Det gjelder både i tingrett og lagmannsrett. Det sier arbeidsgruppens leder Monica Hansen Nylund. Hun peker også på at nye former for bevis som teletrafikk, databeslag og andre elektroniske spor gjør at Monica Hansen Nylund bevistilfanget øker og at bevisførselen tar lengre tid enn tidligere. Mye oppmerksomhet rundt saker om innsidehandel og korrupsjon leder i samme retning. Dette er saker hvor bevistilfanget ofte er omfattende og hvor bevisførselen ofte blir et puslespill, peker arbeidsgruppen på i rapporten. Likhet med sivile saker Store økonomiske straffesaker kan ofte ligne mer på en sivil sak enn en tradisjonell straffesak, med store mengder med faktum og bevis. Samtidig er det bare en mindre del av dette man strides om. Komplekse straffebestemmelser gir dessuten mye diskusjon og dermed får vi en svært omfattende behandling i retten, sier lagdommeren i Hålogaland lagmannsrett. 6 7

5 Arbeidsgruppen mener det er mye å hente på at man i omfattende saker gir dommeren de samme verktøy til forberedelse som i sivile saker. I dag sitter man kun med bevisoppgaven og tiltalebeslutningen, samtidig som det forventes at dommeren er aktiv og styrer saken. Med grundigere saksforberedelse kan man ta vekk det som ikke er omdiskutert på forhånd, slik at tiden i retten heller kan brukes på det som man strides om, påpeker hun. Vil begrense antall anker I rapporten pekes det også på at ankeadgangen for saker med strafferamme på over 6 år bør begrenses. Anbefalingen er å heller ta utgangspunkt i hva som ble påstått etter idømt som straff i tingretten, fordi dette sier mer om hvor alvorlig forbrytelsen er. I rapporten peker vi på at en del sakstyper har over seks års strafferamme, men hvor praksis er at straffen blir satt til et par måneder fengsel. Dette gjelder for eksempel saker om grove narkoforbrytelser, falske anklager og motarbeidelse av rettsvesenet, sier Nylund. Hun påpeker at en slik begrensning er et tema som lignende utredninger har tatt opp tidligere og som også juryutvalget var inne på. Det bør være mindre kontroversielt å heve terskelen for ankeadgang nå som vi har fått begrunnelsesplikt for beslutninger om å nekte en anke fremmet. Gevinsten vil være at man slipper å behandle opplagte saker en gang til, sier Nylund. Samhandling med påtalemyndigheten Forhåndsberamming av saker, det vil si at saken berammes før tiltale er tatt ut eller før saken er henvist til ankebehandling, har vært utredet flere ganger tidligere. Arbeidsgruppen mener forhåndsberamming kan ha store fordeler og at det særlig er aktuelt i fristsakene etter straffeprosessloven 275. Imidlertid mener vi at det også bør brukes i store saker som ikke er fristsaker, for eksempel i større narkotikasaker og i økonomiske straffesaker. Vi foreslår likevel ikke å lovregulere dette. Sakene er forskjellige, og vi vil ikke ha et rigid system som binder opp store ressurser hos påtalemyndigheten og domstolene, sier Nylund. Hun sier at tidligere utredninger heller har pekt på behovet for at domstolene får et bedre samarbeid med påtalemyndigheten. Retten bør varsles med tanke på beramming så snart etterforskningen tilsier at tiltale blir tatt ut. Det gjelder både når det er snakk om hovedforhandling av en viss størrelse og om fristsaker. Arbeidsgruppen viser til at tidligere undersøkelser har påpekt ulik kultur, holdninger og bevissthet både hos påtalemyndigheten og domstolene når det gjelder forhåndsberamming. Mer samhandling og tydeligere interne rutiner kan endre dette, sier lagdommeren. Begrense det frie valg av bistandsadvokat Bistandsadvokat-ordningen har blitt utvidet de siste årene, noe som fører til at hovedforhandlinger tar lengre tid. Flere komplekse sivile krav skal behandles og i mange saker er det også flere bistandsadvokater. Styrkingen på dette området har vært en bevisst politisk satsning. Likevel ser arbeidsgruppen at det er mulig å effektivisere regelverket. Det kan skje uten å gå på akkord med fornærmedes interesser, sier Nylund. Arbeidsgruppen viser til at det i loven er forutsatt at flere siktede kan ha samme forsvarer så sant de ikke har motstridende interesser. Tilsvarende regel har man ikke for bistandsadvokater. Dette på tross av at det som regel ikke vil foreligge motstridende interesser mellom to fornærmede i samme sak, sier Nylund. I sin rapport viser arbeidsgruppen til en sak i Oslo tingrett våren 2011 hvor 9 bistandsadvokater representerte 12 fornærmede. Tiltalen gjaldt seksuelle overgrep mot barn, med en straffe ramme på inntil tre år. Ingen av de fornærmede møtte under hovedforhandlingen som skulle vare i 17 dager. Saken ble gjennomført på ni korte rettsdager. Alle bistandsadvokatene hadde vært oppnevnt under etterforskningen og begjærte seg oppnevnt under hovedforhandlingen. Utgiftene til bistandsadvokater under rettssaken beløp seg til ca kroner. Arbeidsgruppens rapport konkluderer med at det ikke var noe som tilsa at ikke alle de fornærmede kunne vært representert av samme bistandsadvokat, eventuelt av to advokater. Arbeidsgruppen mener ordningen med koordinerende bistandsadvokater bør lovfestes. Det er grunn til å anta at ordningen vil bli brukt i større straffesaker med mange fornærmede. Det nærmere innholdet i oppdraget må tilpasses saken og avklares mellom retten og den koordinerende bistandsadvokaten. Funksjonen til en koordinerende bistandsadvokat kan også utvides til å avklare prosessuelle spørsmål som angår fornærmede og etterlatte, eksempelvis om fjernsynsoverføring av forhandlingene. Det samme gjelder adgang til å stille spørsmål i hovedforhandling. I 22. juli-saken blir bistandsadvokatenes spørsmål silet av de som har det koordinerende ansvaret. Dette er grep som ser ut til å fungere godt og gir en smidigere gjennomføring av en straffesak, sier Monica Nyund Hansen. Hva er en omfattende straffesak? Arbeidsgruppen har definert dette som straffesaker som varer mer enn 10 rettsdager. Antallet slike saker i årene 2005, 2009 og 2010 utgjør i tingrettene 0,5 % eller mindre av det samlede antall meddomsrettssaker i alle disse årene. Antall tiltalte: varierer mellom 3,5 til 5,1 Bistandsadvokater brukes i mellom 1/4 og 1/3 av sakene. I gjennomsnitt er det 2,1 bistandsadvokater i de sakene der det brukes. Tolk ble brukt i omtrent halvparten av sakene. For lagmannsrettene utgjør store straffesaker mellom 1,5 og 1,9 prosent i årene 2005, g Ellers er lagmannrettenes tall i hovedsak samsvarende med tingrettenes (se over). Statistikk fra tidligere år har det ikke vært mulig å lage. Foto: DA Bruk av sakkyndige: 8 punkter for forbedring De siste to årene har vært dårlige for omdømmet til de sakkyndige. En ny film legger opp til diskusjon rundt 8 sentrale tema som er avgjørende for at domstolen bruker sakkyndighet på best mulig måte. Filmens tema om bruk av sakkyndige i retten: 1. Hvem velges? Hvordan finne de fagsterke og uavhengige? 2. Mandat prosess og kommunikasjon ved utarbeidelsen 3. Kommunikasjon 4. Spørsmål til sakkyndige og vurdering av sakkyndiges uttalelser 5. Valg av sakkyndige i barnefordelingssaker 6. Valg av sakkyndige i barnevernsaker 7. Mandat og rollefordeling i barnefordeling- og barnevernsaker 8. Mekling i barnefordelingssaker Av Tage Borøchstein Vi ønsker at domstolene skal diskutere sentrale spørsmål om hvordan man finner de faglig sterke og uavhengige sakkyndige og om valget bør kvalitetssikres bedre. Like viktig er spørsmålene om prosessen ved utarbeidelse av ulike mandat, hvordan man sikrer at dommere og sakkyndige ikke misforstår hverandre og hva man bør være oppmerksom på ved vekting av sakkyndigerklæringer. Det sier Gro Helland i Domstoladministrasjonen (DA). Filmen, som produseres av Snøball Film, vil være klar i løpet av høsten Opptak fra en høringskonferanse Den nye filmen kunne knapt fått en mer aktuell ramme. 22. juli-rettssaken har medført mye kritikk mot de rettspsykiatriske sakkyndige og Den rettsmedisinske kommisjon. Den nye filmen består av opptak fra en høringskonferanse i oktober Konferansen ble arrangert i kjølvannet av en reportasje i A-magasinet som kritiserte Det er økende debatt om sakkyndiges rolle i retten. bruken av sakkyndige, særlig i erstatningssaker og samlet dommere, sakkyndige, advokater, påtalejurister, andre fagpersoner og politikere. Filmen inneholder de mest sentrale poengene i innleggene på konferansen. Dermed gir den et godt grunnlag for å belyse utfordringer dommere kan møte i saker med behov for sakkyndige og for å diskutere behov for forbedringer i hver enkelt domstol, sier Helland. I tillegg belyser filmen spesifikke problemstillinger knyttet til saker om barnefordeling og barnevernsaker. Denne delen av filmen kan ses sammen med sakkyndige for å etablere felles forståelse, sier Bergljot Utstrand i DA, som også har vært med på å produsere filmen. Det er lagt inn 8 stoppunkt for diskusjon. Punktene tar utgangspunkt i spørsmål som ikke peker ikke mot en fasit, men en diskusjon rundt utfordringer og forbedringer, sier Utstrand. Filmen er laget for å brukes som et lokalt eller regionalt kompetansetiltak. 8 9

6 TEMA // Domstoladministrasjonen 10 år Foto: DA Evaluere vitnestøtteordningen Film: ny rettspraksis etter tvisteloven Mentorordning for nye domstolledere Velge tinghus-tomt for Drammen og Stavanger Aktørportal for sivile saker Ny domstolstruktur i Osloregionen Nytt saksbehandlingssystem for jordskifte 10 11

7 TEMA // Domstoladministrasjonen 10 år Alle foto: DA Domstoladministrasjonen Hvem og hvorfor? I snart 10 år har Domstoladministrasjonen (DA) vært en del av domstolenes hverdag. Det varierer hvor godt den enkelte i domstolene kjenner til DA, noen er tungt inne i felles prosjektarbeid, mens andre kun påminnes vår eksistens når pc'en går i stå. Her er en oversikt over arbeidsområdene til DAs enheter. Av Tage Borøchstein IKT-enheten (24 årsverk) Enheten har ansvar for drift og utvikling av domstolenes og DA sine IKT-løsninger. Brukersenteret og brukerstøtte for Lovisa mottok i 2011 til sammen over telefonhenvendelser. Både drift og utvikling foregår i dag i hovedsak hos eksterne leverandører. IKT-enheten har derfor en viktig rolle som avtalepart, bestiller og oppfølger. Enheten har også ansvar for videreutvikling av IKTløsningene og domstolenes virksomhet gjennom effektiv bruk av IKT. Dette arbeidet er organisert innenfor ulike forvaltninger, der de viktigste er saksbehandlingsløsningene og portaltjenestene. Hva jobbes det med nå? Overgang til ny terminalserverløsning og oppgradering av kontorstøtte har krevd mye oppmerksomhet og tatt lengere tid enn planlagt. Oppgraderingen var imidlertid helt nødvendig, og programvaren er nå mer i samsvar med hva andre bruker. Utviklingsarbeid kan igjen prioriteres, og først i køen er nytt meddommerutvalg, utprøving av aktørportal, samt fornying av domstol.no og intranettet. Det er også igangsatt et arbeid for å se på hvordan en teknisk kan kombinere lang levetid for Lovisa, med nye saksbehandlingsløsninger for Høyesterett og jordskiftedomstolene. IKT-enheten i DA jobber med både brukerstøtte og utvikling. En fjerdedel av de ansatte i DA på plass på brosteinen foran domstoladministrasjonens lokaler. Organisasjon og personal (12 årsverk) OPE har ansvar for organisasjons- og lederutvikling, rekruttering, arbeidsmiljø, sikkerhet og beredskap. Videre utvikling av personalpolitikk, gjennomføring av lønnsforhandlinger for de fleste domstolene. Oppgavene spenner fra utvikling til forvaltning, med stor vekt på rådgivning og veiledning. OPE har en sentral rolle i å sikre at avtaleverket følges og at samarbeidet med arbeidstakerorganisasjonene og andre sentrale grupper fungerer godt. Hva jobbes det med nå? Styrke fokuset på sikkerhet og beredskap i domstolene. Vurdering av fremtidig domstolstruktur i Osloregionen. Etablering av mentorordning for nye domstolledere Styrke dialogen mellom DA og domstolene bl.a. gjennom møter med ulike lederforum og besøk hos nye domstolledere. Det skal lages en veileder for å styrke ivaretakelsen av meddommere i særlig belastende saker. Videreføre arbeidet med ny lønnspolitikk og forberede årets lokale lønnsforhandlinger. Brukersenteret og brukerstøtte for Lovisa mottok i 2011 til sammen over telefonhenvendelser. Tove Belsås og Heidi Mesteig fra Enhet for organisasjon og personal

8 TEMA // Domstoladministrasjonen 10 år Enhet for økonomi og eiendom (11 årsverk) Har ansvar for å utforme overordnet budsjett for domstolene og å legge premissene for budsjettprosesser mot Justisdepartementet og Stortinget. Har også ansvar for overordnet økonomistyring i domstolene og økonomistyring i DA. Statistikk og analyse av domstolenes saksavvikling er en viktig del av budsjett- og økonomistyringsansvaret. Dette etterspørres også i stor grad av media, myndigheter, andre offentlige organer og i DA og domstolenes interne arbeid. Den overordnede innkjøpsfunksjonen i DA og domstolene er også enhetens ansvar. Birgit Nordang og Inger Kaarbø Hernes jobber i arkivet i DA. Til sist er også eiendomsforvaltningen i domstolene, DA og Finnmarkskommisjonen en betydelig oppgave. Dette omfatter 114 leieforhold samt ansvar for rehabilitering og nybygg. Informasjon og samfunnskontakt (8 årsverk) Enheten har blant annet ansvar for Rett på sak, nettstedene domstoladministrasjonen.no, domstol.no og jordskifte.no, intranettet for DA, domstolene og jordskifterettene. Andre oppgaver er mediekontakt, myndighetskontakt og medierådgivning for domstolene i alle typer spørsmål eller i rettssaker med stort medietrykk. Arkivet i DA ligger også i denne enheten. Hva jobbes det med nå? Nytt design på domstolenes nettsteder og domstol.no gjennomføres i Et arbeid med å fornye intranettet er i startfasen. Antallet innsynforspørsler øker. Fra 1. januar til 31. mai 2012 kom det 299 forespørsler. Tidligere år har antallet ligget på ca i samme periode. Jordskifte-enheten (5 årsverk) Jordskifteenheten har 5 faste medarbeidere og har ansvaret for at jordskiftedomstolene er i stand til å møte de utfordringer og forventninger de stilles ovenfor. Dette innebærer bl.a. å sørge for en robust domstolstruktur som følger samfunnsutviklingen og å tilrettelegge for gode administrative rutiner. Hva jobbes det med nå? En rapport om fremtidig organisering og struktur av jordskiftedomstolene er nylig sendt berørte departementer. Rapporten gir en anbefaling om hoved- og tilleggskriterier ved en eventuell fremtidig strukturendring. Enheten har fagansvaret for landskonsulentene, som er jordskiftedomstolenes fagstøtter innenfor GIS, landmåling og skogfag. Det har nylig vært gjennomført en evaluering av ordningen. DA har så langt ikke tatt stilling til rapportens anbefalinger. Er med i utarbeidelsen av en kravspesifikasjon til et nytt saksbehandlingssystem for jordskiftedomstolene. For øvrig har enheten også ansvar for alle rammeavtaler for innkjøp av moderne GPS-utstyr. Satsning på å gjøre jordskiftedomstolene mer synlige i samfunnet. Dette skjer bl.a. gjennom et tett samarbeid med utdanningsinstitusjoner hvor man bidrar med undervisningsressurser, stipender og økonomiske støtte i doktorgradsarbeid. Deltakelse på utdanningsmesser er også en annen viktig del av synliggjøringen. Hva jobbes det med nå? Innføring av periodisert regnskap og ny standard kontoplan fra Periodisert regnskap vil vise de reelle kostnadene i domstolene. Det vil tydeliggjøre verdien av domstolens investeringer og kostnadene ved avskrivninger på utstyr og inventar. Dette vil styrke argumentasjonen i budsjettarbeidet mot departementet. Ny kontoplan gir bedre oversikt i driftsregnskapet. En felles statlig kontoplan gir bedre analysemuligheter og sammenligningsgrunnlag av inntekter, kostnader og økonomiske nøkkeltall for ulike sektorer og virksomheter over tid. Flere lokalprosjekter; blant annet prosjekteringen av den framtidige rehabiliteringen av Bergen tinghus, nytt tinghus i Molde, tomtevalg for nye tinghus i Stavanger og Drammen og samlokalisering av tingretten og jordskifteretten på både Tynset og Nordfjordeid. Implementering av tiltakene i innkjøpsstrategien for DA og domstolene. Dette vil gi tjenester og produkter som møter domstolenes behov til fordelaktige priser, og sikrer også at reglene om offentlige anskaffelser overholdes. DA driver mye med myndighetskontakt. Her er tidligere justismininister Knut Storberget på besøk. Sissel Roos og Wibe Sannes Bekken i Servicedesken i DA. Service (7 årsverk) Enhet for service har et ansvar for serviceutvikling i DA og domstolene, i tillegg kommer sekretariatsfunksjoner for diverse utvalg, ledergruppe og styret. Enheten har ansvar for Servicedesk, som er en utvidet sentralbord- og resepsjonstjeneste, og har således en viktig funksjon som DAs ansikt utad. Møtevirksomhet og større arrangementer som årlig domstolledermøte og dommermøter er også serviceenhetens ansvar. Hva jobbes det med nå? App om å vitne i retten. Evaluering vitnestøtte: Nasjonal vitneundersøkelse gjennomføres i vår. Service & samhandling-seminarene er gjennomført av 62 domstoler og pågår fortsatt. Med utgangspunkt i domstolenes kontaktpunkter med de ulike aktørene i retten, publikum og presse, har det blitt utviklet huskelister basert på god praksis i domstolene. Tilbyr også et serviceseminar som skal forbedre kontakten med publikum

9 TEMA // Domstoladministrasjonen 10 år Juridisk enhet (12 årsverk) Enheten har oppgaver innen utviklingsarbeid i domstolene, rettsinformasjon, internasjonalt samarbeid, organisasjonsendringer og intern rådgiving. Videre behandler enheten erstatningsrettslige spørsmål og høringssaker. I tillegg bidrar enheten i prosjekt og regelutviklingsarbeid innen justissektoren. Enheten bruker også mye ressurser på rollen som sekretariat for Innstillingsrådet og Tilsynsutvalget. Hva jobbes det med nå? Den siste tiden har det vært mye oppmerksomhet om dommerforsikringer, særlig fra publikum. DA avga et skriftlig innlegg til saken Høyesterett behandlet 14. juni hvor det var anført at en sak er avgjort i tidligere instanser av dommere som ikke har avgitt dommerforsikring. Ressurs- og tidsbruk i store straffesaker. Rapporten fra arbeidsgruppen er sendt til domstolene, Justisdepartementet m.fl. for uttalelse. DAs internasjonale sekretariat er for tiden involvert i et program for Litauen, Polen og Romania, finansiert av EØS-midler. Programmene tar sikte på at Romania skal få ny lovgivning og styrke rettssikkerheten for utsatte grupper. I Litauen og Polen er blant annet rettsmekling og IKTutvikling sentralt. En forsøksordning med moderat spesialisering har pågått i seks tingretter og to lagmannsretter siden høsten Til sommeren foreligger en rapport som blant annet inneholder domstolenes erfaringer og videre anbefalinger. En part kan etter tvistelovens kreve erstatning av staten for sakskostnader som følger av feil ved rettens behandling av saken. DA har behandlet ca. 30 slike saker hittil i år. Enhet for kompetanse (7 årsverk) 7 fast ansatte. Enheten skal sikre at medarbeiderne i domstolene og DA har nødvendig kompetanse, samt koordinere kvalitetsarbeidet. Kompetansearbeidet skal ta utgangspunkt i reelle behov og ha stor variasjon i bruk av metoder for at utbyttet skal bli best mulig. Dermed kreves det omfattende samhandling med domstolenes medarbeidere og representanter for de ulike brukergruppene for å videreutvikle og utforme nye tiltak. Totalt deltok 111 personer fra domstolene i råd, faggrupper, prosjektgrupper og som foredragsholdere i Hva jobbes det med nå? Filmer (bruk av sakkyndige i domstolene og ny rettspraksis som følge av tvisteloven). Seminar om rettsmedisin. Nasjonalt seminar om rettssikkerhet i et flerkulturelt samfunn, skal videreføres som regionale seminarer. Tilbud om lokale/ regionale samlinger med tema "Hvordan møte mennesker utsatt for stress og traumer". Prosjektgrupper skal beskrive kompetanseløp for alle medarbeidergrupper i de alminnelige domstolene. Et prosjekt for systematisk kvalitetsarbeid skal både beskrive og konkretisere kvalitetsarbeidet i norske domstoler samt skissere et rammeverk for kvalitet. Andre arbeidsområder Tilsynsutvalgets sekretariat: Fra juridisk enhet deltar 2 3 jurister i sekretariatsarbeid. Sekretariatet har ikke vedtaksmyndighet. Sekretariatet skriver utkast til vedtak i klagesaker som kan avvises. Vedtakene fattes av det samlede utvalget (fem medlemmer) eller av enkeltmedlemmer etter delegert myndighet. Klagesaker som realitetsbehandles i utvalgsmøter behandles av det samlede utvalget. I disse sakene forbereder sekretariatet utkast ved en sammenfatning av partenes anførsler. Et av utvalgsmedlemmene utarbeider utkast til begrunnelse. Sekretariatet deltar ikke ved saksforberedelsen dersom DA er klager eller på annen måte er involvert i saken. Sekretariatet bistår utvalget ved utredning av generelle spørsmål. Innstillingsrådet sekretariat DA har møterett i Innstillingsrådet. Vanligvis møter avdelingsdirektør for juridisk enhet og medarbeidere fra enhetene organisasjon- og personal, jordskifte og juridisk enhet. I tillegg kommer ansvaret for sekretariatet. DA har ansvar for stillingskunngjøringer, og sekretariatet har ansvar for den videre behandling av søknadene. Sekretariatet holder oversikt over referanser og interne omtaler i Innstillingsrådets arkiv av søknadsbehandlinger. Sekretariatet står for det praktiske ved intervjuene, og gir utkast til deler av innstillingen, i utgangspunktet begrenset til formalia for de som skal intervjues. Sekretariatet er av rådet gitt en medvirkende rolle i alle saker. Sekretariatet deltar i alle intervjugrupper (ett av totalt tre medlemmer) og deltar deretter også i behandlingen av sakene i Innstillingsrådet. Sammen med rådets leder lager sekretariatet innkalling og saksliste til møtene, og sender alle dokumenter til rådets medlemmer. Sekretariatet lager utkast til referat fra møtene. Sekretariatet fører også protokoll med innstilling i saker hvor utnevnelseskompetansen ligger til Kongen og protokoll med vedtak i de sakene hvor Innstillingsrådet selv avgjør saken (utnevnelser i faste dommerstillinger og konstitusjoner over ett år eller i Høyesterett skal behandles i statsråd, mens for de kortere konstitusjonene og konstitusjoner inntil to år av dommere som allerede er utnevnt ved en annen domstol, har rådet selv avgjørelseskompetanse). Sekretariatet lager utkast til årsrapport og årsmelding i samarbeid med rådets leder. Sekretariatet kan også ta opp generelle spørsmål og informerer om temaer av betydning for at rådet skal fungere best mulig. Sekretariatet gir også råd i juridiske og personellfaglige spørsmål etter rådets anmodning. Sekretariatet deltar i kontakten med departementet sammen med rådets leder. Myndighetskontakt DA har i de ti årene hatt møter med Stortingets justiskomite om lag to ganger i året. DA står fritt til å ta opp alle spørsmål med komiteen. DA har møte med justisministeren, som i all hovedsak har vært fire ganger i året. I møtene med statsråden og komiteen er både styret og administrasjonen i DA representert. DA møter Justisdepartementet (lovavdelingen og sivilavdelingen) til et rettspleiemøte en gang i året. Her orienterer JD om hva som skjer på lovgivningsfronten på domstolenes område. DA tar opp innspill til lovendringer som er kommet regelutvalget eller annet arbeid i regi av DA eller domstolene

10 TEMA // Domstoladministrasjonen 10 år Foto: DA Tor Langbach og rådgiver Camilla Barø. Et politisk valg om domstolene skal utvikles videre Det er et politisk valg om domstolene skal få økonomiske rammer som gir mulighet for å opprettholde dagens effektivitet og kvalitet, og utvikle domstolene videre. Det sier Tor Langbach, direktør i Domstoladministrasjonen. Han trekker fram bedre ledelse og økt åpenhet som viktige endringer i domstolene de siste ti årene. Av Iwar Arnstad Hva er det DA arbeider med nå som i størst grad kommer til å påvirke den vanlige dommer eller saksbehandler? Noe av det viktigste DA gjør er å utvikle gode IKT-løsninger for domstolene. Jeg tror at vi i løpet av året vil ha en løsning som er mer stabil og samtidig har bedre funksjoner. Kompetansearbeidet er noe annet som berører alle. Nå lages det i samarbeid med en rekke ansatte i domstolene kompetanseløp for alle yrkesgrupper i domstolene. Det er viktig at vi får satt mange gode tiltak inn i et helhetlig system, for å utvikle alle ansattes kompetanse Antall ansatte i domstolene og DA Tinglysing og namsmannfunksjon ut av tingrettene Vil de økonomiske rammene for domstolene endres? I Norden lever vi på en økonomisk øy, og domstolene har ikke blitt offer for slike nedskjæringer som har rammet mange av våre kolleger rundt om i Europa. Særlig gjelder dette Norge. Vi er heldige, men det er mange usikkerhetsfaktorer rundt hva vi kan forvente oss framover. Kravene til domstolene blir stadig sterkere. Om vi skal få økonomiske rammer som gir mulighet for å opprettholde dagens effektivitet og kvalitet, og utvikle domstolene videre, er et politisk valg. Vi har absolutt behov, framfor alt til IKT-satsinger og kompetanseutvikling, og også når det gjelder å opprettholde en nødvendig bemanning. Hva har DA lykkes best og dårligst med under de ti årene? Når domstolene lykkes, lykkes også DA. Jeg synes utøvelsen av ledelse i domstolene nå er på et helt annet nivå enn for ti år siden. Det har vært viktig. Domstolene er også mer åpne og synlige i dag. Det har vært positivt for tilliten. Vi kan også være fornøyde med at de norske domstolene ligger i topp i verden når det gjelder rask saksavvikling. Denne vinteren er det naturlig å svare at stabilitet i IKT-løsningene er det som har gått minst bra. Det er utrolig frustrerende å ikke få gjort jobben sin. Samtidig må vi være klare over at vi nå tar et tiårsskritt på IKT-sida, og jeg håper at vi med jevnere oppdatering av programvare og infrastruktur ikke vil få flere slike problemer Tingrettene Langmannsrettene DA Jordskiftedomstolene 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Andel av befolkningen som har stor tiltro til domstolene Svært stor tiltro Ganske stor tiltro Har antallet ansatte i DA økt mer enn antallet årsverk i domstolene under de ti årene? Nei, DA har omtrent like mange ansatte i dag som arbeidet med de samme oppgavene i JDs domstolavdeling, rettsvesenets IKT-avdeling og Landbruks- og matdepartementet. Antallet ansatte i domstolene gikk ned betydelig i starten pga at tinglysingen forsvant fra domstolene. Den største veksten i årsverk de siste ti år har faktisk kommet i lagmannsrettene. Hvordan synes du det fungerer å ha jordskiftedomstolene som en del DAs ansvarsområde? Bra. Jordskiftedomstolene er inne i en spennende utvikling der flere ønsker å bruke dem, og de får delvis andre type saker inn. Samtidig er det blitt tatt store byks for å få ned saksbehandlingstiden. Det har vært interessant å bli kjent med denne særdomstolen som, innenfor lovens rammer, ofte har en meget praktisk tilnærming til konfliktløsning. De strukturendringer som Stortinget har vedtatt er nå gjennomført. Vil DA ta nye initiativ på dette området? Det er ingen hemmelighet at DA har ønsket færre og større domstoler. Vi mener at det vil være positivt for fagmiljøene og for å redusere sårbarheten. Men for de alminnelige domstolene har det så langt vært liten interesse for dette blant våre folkevalgte. Jeg tror dette vil endre seg de kommende årene. Det er nå laget en utredning om jordskiftedomstolene som sier noe om behovet for færre, mer robuste, jordskifteretter. Dette vil det bli arbeidet videre med. Hva vil være den absolutt viktigste oppgavene for DA de nærmeste år? DAs sentrale oppgave er å legge til rette for at domstolene på beste måte bidrar til konfliktløsning og rettssikkerhet også i framtiden. Dette krever god service fra DA, og det krever utviklingstiltak for å være i tråd med samfunnet rundt oss. Det kan aldri være bare én oppgave det må arbeides på mange felt. Skal du fortsette som direktør for DA, når din åremålsperiode er over neste sommer? Det er ikke bestemt ennå, men jeg trives i jobben med å legge til rette for, og utvikle, norske domstoler

11 TEMA // Domstoladministrasjonen 10 år Nye lokaler for tingrettene og lagmannsrettene siden 2003 glåmdal Tingrett aust-agder Tingrett Moss Tingrett fjordane tingrett øvre romerike Tingrett steinkjer tinghus (utvidelse) tromsø Tinghus borgarting lagmannsrett follo tingrett ringerike tingrett sogn tingrett gulating lagmannsrett larvik tingrett Øst-Finnmark Tingrett (ombygging) indre Finnmark Tingrett nordre vestfold tingrett jæren tingrett oslo tinghus (ombygging) haugaland tingrett gjøvik tingrett rana tingrett asker og bærum tingrett (utvidelse) oslo tinghus (ombygging) Tinghusutvikling: Mange prosjekter gjennomført, mange på blokka DA har ansvar for at 114 domstoler samt DA og Finnmarks-kommisjonen har funksjonelle lokaler. Leiekontraktene for dette ble det bare i 2012 blir betalt 360 millioner kroner for. I tillegg kommer utvikling av lokalene. Siden DA fikk oppgaven i 2002 er det i gjennomsnitt gjennomført mer enn to større byggeprosjekter hvert år. Av Iwar Arnstad Det blir mange kontrakter å holde orden på. Heldigvis løper de over lang tid, i gjennomsnitt ca år. Derimot er det mye arbeid med nybygg og ombygning. 22 større lokalprosjekter er gjennomført siden november 2002 og mange mindre. Dette gjelder alt fra helt nye tinghus og andre nye lokaler til større ombygninger av eksisterende bygg. Det har vært stor aktivitet for å skaffe domstolene mer egnede lokaler. Mange nye tinghus er ferdigstilt, og det er gjort utbedringer i flere eksisterende tinghus. Til tross for dette arbeidet, er fortsatt standarden på domstolenes lokaler av meget varierende karakter, sier Jann Ola Berget, avdelingsdirektør i DA. Det er mange domstoler som har behov for både utbedringer og utvidelser av lokalene. Imidlertid er situasjonen fortsatt slik at stramme budsjettrammer medfører en streng prioritering av hvilke prosjekter som blir igangsatt. Kommende prosjekt Berget forteller at de største lokalprosjektene de nærmeste årene vil være en rehabilitering av Bergen tinghus, og nye tinghus i Molde, Stavanger, Drammen. For at prosjektene skal kunne realiseres, må Finansdepartementet godkjenne den totale kostnadsrammen før Stortinget tar stilling til økte bevilgninger. De nå planlagte prosjektene er: Høyesterett har ekstra lokalbehov, det er planlagt en ny etasje som vil inneholde kontorer. Ved Bergen tinghus er det planlagt en rehabilitering av hele bygget etter at Gulating flyttet. Forprosjekt ble ferdigstilt i desember Det er oversendt forslag til styring og kostnadsramme til Finansdepartementet. Tidligste oppstart av detaljprosjektering er januar Det planlegges også et nytt Molde tinghus. Det nye tinghuset er planlagt for å samlokalisere og skape funksjonelle, tidsriktige lokaler til domstolene i Molde. Tinghuset skal romme kontorer og rettssaler for Romsdal tingrett, Frostating lagmannsrett, Romsdal jordskifterett og Frostating jordskifte overrett. Forprosjekt ferdigstilles i november 2012, og det oversendes forslag til styring og kostnadsramme til Finansdepartementet i januar Tidligste oppstart av detaljprosjektering er januar Drammen skal også ha nytt tinghus. Statsbygg har fått i oppdrag å finne tomt. I Stavanger planlegges også nytt tinghus. Tomt er funnet, men det gjenstår reguleringsarbeid. Finnmarkskommisjonen skal få nye lokaler i et påbygg på Indre Finnmark tingrett. Dette ferdigstilles til I tillegg til disse prosjektene er det også ytterligere lokalbehov i domstolene. Generelt har mange domstoler små og lite tidsmessige lokaler. Mange av tinghusene av eldre dato har behov for større areal, flere rettssaler og en mer funksjonell planløsning. Slik situasjonen er i dag, er det et stort antall tinghus som mangler sonedeling, gode ekspedisjonsløsninger, samt fasiliteter for å ivareta vitner. I tillegg foreligger det et betydelig etterslep når det gjelder vedlikeholdet. Det er også et stort behov for utskiftning av teknisk utstyr, herunder AV-utstyr mv. Samlokalisering Enkelte steder er det planlagt en samlokalisering mellom alminnelige domstoler og jordskifteretter. DA styre har vedtatt at det skal arbeides for dette der hvor det er naturlig og ikke medfører betydelige merutgifter. Samlokalisering er realisert mellom Vest-Telemark tingrett og Øvre Telemark jordskifterett, Indre Sogn jordskifterett og Sogn tingrett, Nordfjordeid jordskifterett og Fjordane tingrett samt Nord-Trøndelag jordskifterett og Inntrøndelag tingrett på Steinkjer. I tillegg er det konkrete planer om samlokalisering av Nord-Østerdal tingrett og Nord-Østerdal Jordskifterett på Tynset, sier Berget. Universell utforming Det er fokus på universell utforming i domstolene. Alle nye domstoler bygges i henhold til krav om dette. Ved rehabilitering og reforhandling av kontrakter søkes det å legge til rette best mulig for universell utforming. Et konkret tiltak er tilrettelegging for hørselshemmede, i 2005 ble det laget en gjennomføringsplan for dette. Domstoladministrasjonen har de siste årene investert i utstyr for trådbundet overføring av lyd i rettssaler. I 2011 ble de 3 siste domstolene ferdigstilt, og med det skal alle domstolene i Norge ha minst en sal tilrettelagt for hørselshemmede

12 saken. saken. TEMA // Domstoladministrasjonen 10 år Domstolene yter god service. 10 tips for å utvikle domstolenes service Mange domstoler har arbeidet med å utvikle servicen overfor brukerne. Gjennom å være bevisste på små og store handlinger i det daglige arbeidet bidrar man til brukernes følelse av å ha fått en god, uavhengig og rettferdig behandling. Samtidig kan det gjøre hverdagen enklere for alle ansatte. Av Iwar Arnstad Rett på sak har bedt de i Domstoladministrasjonen (DA) som arbeider med serviceutvikling å fortelle om gode eksempel på hva domstolene har gjort på området. Gullet kommer fra domstolene selv, DA kan hjelpe med å sette i system, sier Kersti Fjørstad i DA. De har bistått 62 domstoler med seminaret Service & Samhandling. Der og i årsrapportene har de fanget opp de tipsene som domstolene selv mener fungerer best. Service & samhandling 1. Åpen domstol til faste tider Et tiltak som flere har gjennomført er å utvide åpningstidene i domstolene. Minimum åpningstid for alle domstoler er 08:30 15:00 både på telefon og ved oppmøte, men mange domstoler er nå tilgjengelige i hele arbeidstiden fra kl 08:00 og ut hele arbeidsdagen. Faste og utvidede åpningstider øker forutsigbarheten, bedrer ekstern service og øker tilgjengeligheten for brukerne. 2. Ekspedisjon hva kan jeg hjelpe deg med? Flere domstoler har opprettet en mer publikumsvennlig ekspedisjon. Noen har bygd om og dermed gjort servicen mer synlig for publikum. Noen domstoler har en fast ansatt i ekspedisjonen, mens andre domstoler roterer på disse oppgavene. Mange domstoler gjennomført et DA-seminar for førstelinjetjenesten, saksbehandlere og ledelse sammen. Dette har ført til økt bevissthet om domstolens ansikt utad. 3. Hold nettstedet oppdatert Domstolenes nettsted er blitt en viktigere informasjonskanal. Nettstedene skal til en hver tid ha riktig og viktig informasjon, og det fungerer ofte best når noen lokalt har et dedikert ansvar for det. 4. Hva folket vil ha bedre kaffe og skilting! Flere domstoler har gjennomført eksterne og interne undersøkelser for å finne ut hva som er bra og hva som kan forbedres. Disse jobbes det kontinuerlig med. En domstol forteller at publikum i brukerundersøkelsen etterlyste bedre skilting i tinghuset, og kaffemaskin. Dette er nå på plass. Små, men viktige forbedringer for brukerne! 5. Et språk som forstås Noen domstoler jobber med språk for at parter bedre skal forstå hva som sies i rettsmøter og i avgjørelser. Dette gjøres bl.a. ved å gi tilbakemeldinger til hverandre på rettsbøker, og gjennom Klar språk-kurs. Flere domstoler justerer og tilpasser standardtekster i Lovisa slik at mottakeren lettere kan få meg seg hovedbudskapet. Dette gjøres f.eks. ved at det viktigste settes først (og ikke sist!). Særlig viktig informasjon utheves med fet skrift. 7. Sett servicen i system En domstol har utviklet en "kulturplakat"; med prinsipper for hvordan de gjennomfører arbeidsrutiner og møter medarbeidere og publikum. Mange domstoler har laget egne serviceerklæringer. Noen har utarbeidet nye rutiner, flere har skrevet ned allerede eksisterende rutiner, mens andre har forbedret interne rutiner som f.eks. fraværsmarkering. Andre har laget veiledere som inneholder interne huskelister for hvordan en skal kunne yte best mulig service utad. 8. Husk huskelistene! For å kunne yte bedre service er det mange steder utviklet huskelister i forbindelse med kontaktpunkter. De gjelder for eksempel for: besøk i resepsjonen, telefoner, e-post, brev, møter, rettsmøter, rettsmekling, forkynning av dommer, salærbehandling, seremonier og befaring. 9. Sammen blir vi bedre Flere domstoler prøver å samarbeide om service og har hatt fellesseminar som oppfølging til serviceprosesser. En jordskifterett forteller om økt satsning på samhandling med tingretten, med felles resepsjon, utveksling av nyttig kompetanse og erfaring. Domstoler forteller om fokus på service og samhandling også i møter med aktører og brukere av domstolene. En domstol inviterte alle syv kommuner i domssognet til et møte for å orientere om sitt arbeid. En annen domstol har økt fokus og økt frekvens på møter med de andre profesjonelle partene politi og advokater. 10. Hold fokus bevisstgjøring over tid God service er ikke noe man kan bestemme en gang og tro at det vil leve videre på egen hånd. Det er et holdningsskapende arbeid. Med oppfølging på kontormøter, personalmøter, ledermøter, seminar og medarbeidersamtaler kan alle være bevisste over tid. Mange som har laget rutiner har kontinuerlig gjennomgang av dem. I et senere nummer vil Rett på sak skrive om de beste tipsene som hver og en kan tenke på for å gi en bedre service. HUskeLisTe Besøk i resepsjon og ekspedisjon 62 domstoler har gjennomført seminar om Service & Samhandling. Artikkelen viser noen av de tiltak som domstoler har gjennomført i etterkant. 6. Nye medarbeidere må inn i kulturen Flere domstoler forteller at de har utarbeidet en egen "huskeliste" for nye medarbeidere. Noen gir også kompendiet fra seminar om Service & Samhandling til nyansatte og bruker det i utviklings- og medarbeidersamtaler. De som har tilgang til intranett finner huskelister og mer om Service & Samhandling på intranettets sentrale oppslagstavle. Huskelistene ligger i PDF-format på intranett. HUskeLisTe Besøk i resepsjon og ekspedisjon Opprett blikkontakt og hils hyggelig. Gir den besøkende en følelse av å være velkommen. Hvis du er opptatt med en annen besøkende, opprett Gir den nyankomne trygghet for at de vil bli hjulpet så fort blikkontakt med nyankomne likevel. du har anledning. Vurder om du kan hjelpe flere samtidig. Noen har kanskje bare et enkelt spørsmål. Hvis du er opptatt i telefonen eller i samtale med en Gir de nyankomne trygghet for at de vil bli hjulpet så fort kollega og ikke kan avslutte denne straks, opprett blikkkontakt med den nyankomne da også. du har anledning. Fang opp folk som ser ut som om de trenger hjelp. Gir et godt inntrykk for dem som har et ærend i tinghuset, og en anledning til å vise bort dem som ikke har noe der å gjøre. Spør hva du kan hjelpe med. Gir deg mer regi på samtalen og leder raskere til saken. Lytt til hva vedkommende sier. Viser at du respekterer vedkommende og gir deg bedre anledning til å finne en god løsning enten du er rett person eller ikke. Hvis vedkommende forteller mye som ikke er relevant, Gir deg mer regi på samtalen og leder den besøkende still relevante spørsmål underveis. Gjenta hva kan jeg raskere til saken. hjelpe deg med? Avklar hva du kan hjelpe med. Gir deg anledning til å sette grenser for hva som er ditt og domstolens bord. Avbryt feile henvendelser på en høflig måte. Sparer tid for begge parter, og leder raskere til målet. Henvis til riktig person/instans både internt og eksternt, Det blir oppfattet som god hjelp å bli ledet til riktig gjerne med telefonnummer og/eller e-post og/eller person, enten vedkommende jobber utenfor eller adresse. Bruk ferdige lister som alle har ved telefonen. innenfor domstolen. Sjekk at vedkommende du henviser til er til stede, og Gir raskere og bedre betjening, og en anledning for den informer vedkommende om hva det gjelder. som skal hjelpe til å forberede seg. HVORDAN HVORFOR HUskeLisTe Besøk i resepsjon og ekspedisjon HVORDAN HVORFOR Opprett blikkontakt og hils hyggelig. Gir den besøkende en følelse av å være velkommen. Hvis du er opptatt med en annen besøkende, opprett Gir den nyankomne trygghet for at de vil bli hjulpet så fort blikkontakt med nyankomne likevel. du har anledning. Vurder om du kan hjelpe flere samtidig. Noen har kanskje bare et enkelt spørsmål. Hvis du er opptatt i telefonen eller i samtale med en Gir de nyankomne trygghet for at de vil bli hjulpet så fort kollega og ikke kan avslutte denne straks, opprett blikkkontakt med den nyankomne da også. du har anledning. Fang opp folk som ser ut som om de trenger hjelp. Gir et godt inntrykk for dem som har et ærend i tinghuset, og en anledning til å vise bort dem som ikke har noe der å gjøre. Spør hva du kan hjelpe med. Gir deg mer regi på samtalen og leder raskere til Lytt til hva vedkommende sier. Viser at du respekterer vedkommende og gir deg bedre anledning til å finne en god løsning enten du er rett person eller ikke. Hvis vedkommende forteller mye som ikke er relevant, Gir deg mer regi på samtalen og leder den besøkende still relevante spørsmål underveis. Gjenta hva kan jeg raskere til saken. hjelpe deg med? Avklar hva du kan hjelpe med. Gir deg anledning til å sette grenser for hva som er ditt og domstolens bord. Avbryt feile henvendelser på en høflig måte. Sparer tid for begge parter, og leder raskere til målet. Henvis til riktig person/instans både internt og eksternt, Det blir oppfattet som god hjelp å bli ledet til riktig gjerne med telefonnummer og/eller e-post og/eller person, enten vedkommende jobber utenfor eller adresse. Bruk ferdige lister som alle har ved telefonen. innenfor domstolen. Sjekk at vedkommende du henviser til er til stede, og Gir raskere og bedre betjening, og en anledning for den informer vedkommende om hva det gjelder. som skal hjelpe til å forberede seg. HVORDAN HVORFOR Opprett blikkontakt og hils hyggelig. Gir den besøkende en følelse av å være velkommen. Hvis du er opptatt med en annen besøkende, opprett Gir den nyankomne trygghet for at de vil bli hjulpet så fort blikkontakt med nyankomne likevel. du har anledning. Vurder om du kan hjelpe flere samtidig. Noen har kanskje bare et enkelt spørsmål. Hvis du er opptatt i telefonen eller i samtale med en Gir de nyankomne trygghet for at de vil bli hjulpet så fort kollega og ikke kan avslutte denne straks, opprett blikkkontakt med den nyankomne da også. du har anledning. Fang opp folk som ser ut som om de trenger hjelp. Gir et godt inntrykk for dem som har et ærend i tinghuset, og en anledning til å vise bort dem som ikke har noe der å gjøre. Spør hva du kan hjelpe med. Gir deg mer regi på samtalen og leder raskere til Lytt til hva vedkommende sier. Viser at du respekterer vedkommende og gir deg bedre anledning til å finne en god løsning enten du er rett person eller ikke. Hvis vedkommende forteller mye som ikke er relevant, Gir deg mer regi på samtalen og leder den besøkende still relevante spørsmål underveis. Gjenta hva kan jeg raskere til saken. hjelpe deg med? Avklar hva du kan hjelpe med. Gir deg anledning til å sette grenser for hva som er ditt og domstolens bord. Avbryt feile henvendelser på en høflig måte. Sparer tid for begge parter, og leder raskere til målet. Henvis til riktig person/instans både internt og eksternt, Det blir oppfattet som god hjelp å bli ledet til riktig gjerne med telefonnummer og/eller e-post og/eller person, enten vedkommende jobber utenfor eller adresse. Bruk ferdige lister som alle har ved telefonen. innenfor domstolen. Sjekk at vedkommende du henviser til er til stede, og Gir raskere og bedre betjening, og en anledning for den informer vedkommende om hva det gjelder. som skal hjelpe til å forberede seg

13 Larvik tingrett kunne endelig markere åpningen av sine nye lokaler 25. mai. Med over 60 gjester kunne tingrettens 11 ansatte feire at 20 års venting på nytt bygg var over. Av Tage Borøchstein Det nye bygget er en ombygging av et gammelt Norges Bank-bygg fra 1880-tallet. Dermed har domstolen fått et verdig og monumentalt bygg ved torvet i Larvik. Flere av talerne på åpningsdagen gjorde et poeng ut at byen nå hadde fått et moderne tinghus tilpasset både brukere og ansatte. Norges Bank visste hvor pengene satt også i 1880, så det er et markant og verdig bygg vi nå har fått. Det er tre rettssaler, det er samme antall som i vårt gamle bygg i Torggata. Likevel er det mye høyere under taket her, så romfølelsen blir en annen. Det sier sorenskriver Jens Kristian Elstad. Han Nytt tinghus i Larvik sier videre at domstolen har fått noe mer arealer enn i sitt gamle bygg, men at hovedforskjellen er et moderne uttrykk og at bygget er delt i soner for ansatte, publikum og rettssaler. I vårt forrige bygg, var alt blandet i en suppe, sier Elstad. Sorenskriveren har lite å utsette på det nye bygget. Nei, vi er der hvor vi skal være med antall rettssaler og hva et tinghus bør inneholde. Et lite minus er at ingen ombygging kan skjule at dette er et bygg fra 1880-årene som i ettertid har blitt bygget ut og ombygd to ganger. Det er en miks av stiler og bygget har mye korridorer og dører. Så vi må være påpasselige med skiltingen, sier sorenskriveren. Lang vei fram Elstad forteller at det er en lang historikk bak at tingretten nå endelig er plassert i et moderne tinghus. Da jeg kom til Larvik tingrett i 1993, var det til et grått og trist forretningsbygg i Torggata. Lokalene var tyve år gamle og den daværende sorenskriveren fortalte begeistret at Justisdepartementet signaliserte at man nå skulle få nye lokaler, sier han. Uheldigvis ombestemte myndighetene seg og prioriterte heller et nytt politihus i samme by. Så kom strukturutvalget på slutten av nittitallet med forslaget om å sammenslå tingretten med Sandefjord tingrett. Den nye domstolen, Søndre Vestfold 01 Larviks nye tinghus, en ombygging av et Norges Bank-bygg fra 1880-årene. 02 Vigselsrom. 03 Endelig nye lokaler! Hanne M. Gustavsen, Trine-Lise Dahl og Ståle L. Johansen. 04 Statssekretær Astrid Aas-Hansen overrakte sorenskriver Jens Kristian Elstad et bilde av grafikeren Åke Berg fra Vestfold. Bildet heter "I havn" og passet dermed godt som gave til en tingrett som har gått en lang vei fram mot nytt tinghus. 05 Godvær på åpningsdagen, den flotte uteplassen fikk vist seg fra sin beste side. 06 Norges Bank har satt spor etter seg i lokalene. 07 Sorenskriver Elstad i front under omvisningen. Alle foto: DA tingrett, skulle ligge i Sandefjord. Dette ble naturligvis ikke godt mottatt her hos oss, sier Elstad. Sammenslåingen var også plassert helt i siste fase av strukturendringene i første instans, det innebar at ingenting skulle skje før Helomvending til banken Domstoladministrasjonen ba justisdepartementet om at Sandefjord og Larvik skulle bestå hver for seg, blant annet fordi det var store tomteutfordringer i Sandefjord. dette skjedde i forbindelse med statsbudsjettet for Domstoladministrasjonen jobbet da for nye lokaler for Larvik tingrett. Man fant imidlertid ingen andre gode løsninger i byen. Lenge så det derfor ut til at en ombygging av forretningsbygget man holdt til i var eneste alternativ. Det hadde ikke vært noen god løsning, i tillegg måtte vi ha flyttet ut av lokalene i 6 9 måneder under ombyggingen. En uke før styrebehandlingen i DA kom, dukket gledelig nok Norges Bank-alternativet opp. Elstad påpeker at både planleggings- og ombyggingsperioden, og særlig selve flytteprosessen har vært slitsom. Nedpakking av saken og materiell startet noen uker før hovedflyttingen, og i en periode måtte saker avvikles og publikum betjenes mellom flyttekasser og ved improviserte skranker/ skrivebord. Det er all grunn til å berømme de ansatte for deres innsats i denne perioden der alle entusiastisk stilte opp til de forskjelligste oppgaver. Med denne innsats vil fristene for saksavvikling trolig holdes tross avbrudd i saksbehandlingen pga. flytteprosessen, sier Elstad

14 Dommermøtet 2012 Dommerforeningen i hundre Den norske dommerforening fyller 100 år i år. Dette ble feiret med stor festivitas i Oslo i mai. Konge, statsråd, Storting, fylkesmann og ordfører var på plass. Det var også over fem hundre dommere fra hele landet. Feiringen ble kombinert med dommermøtet, men innledet med et festmøte i Universitets Aula. Dommerforeningen har satt "Dommernes uavhengighet" som tema for jubileet. Derfor er det også utgitt en bok med dette temaet. Boken ble presentert i Universitetets Gamle Festsal, i form av en doktordisputas. Tidligere justisminister Knut Storberget anmelder boken i dette nummer av Rett på Sak. HM Kongen ankommer Aulaen. Dommerforeningens 100-årsjubileum ble feiret i Universitetets Aula i Oslo. F.v.: Håvard Holm (leder i Dommerforeningen), Valgerd Svarstad Haugland (fylkesmann), Karl Arne Utgård (styreleder i Domstoladministrasjonen) og Fabian Stang (ordfører i Oslo). Foto: Kristin Svorte 26 27

15 Dommermøtet 2012 Deltakerne på Dommerforeningens jubileum fotografert på Universitetsplassen i Oslo. Foto: Kristin Svorte 28 29

16 I senere år har antallet sivile saker økt betydelig i Norge, men vi er ikke alene. I våre naboland er trenden den samme. portrettet: Per Kåre Sky Av Iwar Arnstad Mye tyder på at finanskrisen i 2008 satte fart på antallet sivile saker i Norden. Men reformer og endringer i registreringer kan også påvirke utviklingen. Statistiske sammenligninger kan være vanskelig i ett land over år, når man ser på flere land dykker det raskt også opp mange forskjellige måter å registrere på. Norge har hatt en økning av antall sivile saker med over 20 prosent de siste fem år. Den største veksten var fra 2007 til 2009, sammenfallende med finanskrisen. Samtidig ble ny tvistelov innført i 2008, hvilket skulle senke terskelen for å bringe saker til domstol. I forbindelse med ny tvistelov ble også midlertidig sikring og midlertidige avgjørelser registrert som tvistesaker, mens de tidligere gikk som tvangssaker. Dette utgjør faktisk en vesentlig del av økningen i perioden. I 2011 var saksbehandlingstiden for sivile saker i Norge i gjennomsnitt på 4,9 måneder. 30 prosent i Sverige I Sverige økte antallet sivile saker med hele 30 prosent fra 2007 til 2010, men med en viss reduksjon i Få saker avgjøres med hovedforhandling Finland har hatt en økning av sivile saker med 21 prosent på fem år. Men her registreres mange flere saker som i Norge blant annet går for forliksrådene. To tredjedeler av de finske tvistesakene berør gjeld og fordringer. Det er bare en prosent av det som beskrives som sivile saker som avgjøres i hovedforhandling. I gjennomsnitt tok det i fjor 10,8 måneder å få avgjort en tvistesak i hovedforhandling i de finske tingrettene. Danmark har ikke totalt sett hatt samme økning i sivile saker. Men hvis man går ned i tallene er utviklingen mer lik nabolandene. I de danske tallene inngår ikke bare direkte tvister, men også potensielle tvister som avgjøres utenom hovedforhandling. Faktisk utgjør saker med hovedforhandling kun 18 prosent (2011) av det som registreres som sivile saker ved danske domstoler. Følger ikke konjunkturene helt Hvis man kun ser på saker der hovedforhandling ble gjennomført så har også Danmark hatt en økning. Det ble riktig nok en stigning i antallet saker, etter finanskrisen 2008, men når det gjelder saker som gikk til hovedforhandling så økte de mer i Vi kan ikke konstatere at finanskrisen, eller konjunkturene, har noen systematisk sammenheng med antallet sivile saker til domstolene, sier controller Merete Munch Thorsen ved Domstolstyrelsen. Konjunkturene og finanskrisen hadde til gjengjeld en svært stor betydning for antallet krav, tvang og konkurser som steg markant rett etter Konjunkturene og finanskrisen har til gjengjeld hatt en meget stor betydning for antallet av mottatte betalingskrav, tvangsauksjoner og konkurser m.v., som har steget markant i kjølvannet av finanskrisen. Vi mener at konjunkturen er den viktigste faktoren for endringer i antall sivile saker. Historisk kan vi se at variasjonene i antallet innkomne sivile saker følger svingningene i konjunkturene. Det sier Pontus Thor, analytiker & controller ved Domstolsverket. Med unntak for familiesaker har tvistesaker en tendens til å vokse i lavkonjunktur. Etter finanskrisen 2008 var det en kraftig nedgang i konjunkturen i Sverige inn i 2009, men var det en kraftig vekst. I år og neste år beregnes økonomien til å være ganske stabil, hvilket også bør gi en stabil utvikling for antall tvistesaker. En forandring i prosessen for familiesaker, med siling til andre instans, har gitt at flere saker ble startet på ny i tingretten. Den økningen vil trolig være bestandig, sier Thor. Saksbehandlingstiden var i fjor 7,9 måneder for tvistemål i tingrettene i Sverige. De har også blitt en annen sammensetning av sivile saker med småkravsprosess og en forenklet inkassoprosess som i Danmark ligger hos domstolene. Saksbehandlingstiden for sivile saker med hovedforhandling er 10,3 måneder, men i saker om foreldreansvar så er det 5,7 måneder og for "småsaker" 4 måneder. 1,4 1,3 1,2 1,1 1 0,9 0, Norge Utvikling for innkommende saker til 1. instansdomstolene i fire nordiske land Sverige Danmark Finland Alle foto: Bjørn Erik Larsen The Sky is the limit 30 31

17 portrettet: per kåre sky En norsk dommer som er professor og som underviser ved utenlandske universitet er ikke så vanlig. Samtidig er han sentral pådriver i den faglige utviklingen av jordskifte i Norge. På tross av dette, og navnet, er Per Kåre Sky meget jordnær. Navn: Per Kåre Sky Alder: 50 Familie: Kjæreste og en sønn på femten år Aktuell: En av landets fire jordskifteoverdommere Av Iwar Arnstad Kollegaer beskriver denne jordskiftedommeren som en pådriver som nyter stor respekt både i Norge og i utlandet. Han skal ha en arbeidskapasitet, nysjerrighet og struktur som er enestående. En engasjert type som er en kjemperessurs for jordskiftedomstolene, sier en annen. Skal vi tro på det? Vi tar det fra begynnelsen i Vestfold og slutter i Nord-Spania. Navnet Sky kommer fra et småbruk utenfor Larvik. Der er han oppvekst og der bor foreldrene fortsatt, selv om E18 og jernbanen har tatt dyrkamarken. Etter et år på Statens skogskole i Osen ble det 7-8 år på Landbrukshøyskolen på Ås. Han gav seg ikke med å bli jordskiftekandidat, men gikk direkte videre på doktorgrad. Avhandlingen dreide seg om å utvikle et analyseverktøy for å beregne effeker av jordskifte. En effekt av utdanning og doktorgrad ble jobb i Forsvaret med å legge opp EDBsystem for eiendomsforvaltning. Alternativ konfliktløsning Hjertenære årsaker fikk Per Kåre Sky til å flytte over fjellet til Bergen, der han ble fylkesjordskiftesjef. Etter åtte år i første instans ble han 2003 jordskifteoverdommer. Så har det blitt noen runder på universitet og høyskoler. Blant annet med en permisjon på to år ved Høyskolen i Bergen. Han vandrer fortsatt i de miljøene og underviser studenter. Nå ligger det an til at han blir ansatt som professor II for å fortsette med undervisning, i kombinasjon med jobben som dommer. Professortittelen fikk han blant annet med bakgrunn i forskning om alternativ konfliktløsning og jordskifte og han har ledet mange kurs om rettsmekling innenfor jordskifte. Så hvorfor er det bare ca. 5 6 prosent av disse sakene som megles? Det megles mye under veis i sakene, innenfor rammene i tvisteloven. Rettsfastsettende vedtak blir benyttet for å binde opp avgjørelser hvor partene er enige. Tidligere forskning viser at ca. 50 prosent av jordskiftedomstolenes saker løses minnelig. Det ser ut til at jordskiftedommerne er redd at rettsmekling kan bli et fordyrende ledd, hvis den ikke lykkes. Jeg mener at jordskifterettene tar fra partene en mulighet når de ikke prøver rettsmekling i andre saker enn de enkleste. Istedenfor å spørre seg hvilke saker som kan rettsmekles burde man spørre seg om det er noen saker som ikke kan løses slik. Sky mener at det vill være effektivt å bruke ingeniører til å gjennomføre meklingen, da de også gjør det tekniske arbeidet. Saksbehandlingstid skal ned Jordskiftedomstolene får stadig flere innkommende saker. Økningen er kommet på bruksordninger og rettsutgreiinger ofte koblet til fallrettigheter, bruk av strandsonen eller jakt og fiske. Derimot har det vært en reduksjon i "fellestiltak" som for eksempel gjelder å utvikle skogsbilveier over flere eiendommer. Samtidig har saksbehandlingstiden gått ned, men Sky mener den må ned ytterligere: I rettsfastsettende saker bør saksbehandlingen være omtrent like rask som i de alminnelige sakene. For rettsendringer er det derimot behov for modning, slik at de sakene nødvendigvis må få ta litt lengre tid. Sammenlignet med andre land har vi kort saksbehandlingstid. Nå er ikke det alltid så lett å måle. Det finnes ikke noe annet land i verden med jordskiftedomstoler. Per Kåre Sky er en av verdens fire jordskifteoverdommere. Men det finnes en interesse for den norske modellen. Det finnes ikke noe lignende i andre land, men det finnes konflikter. Andre land er derfor interessert i modellen med særdomstoler. Mange er også opptatt av alternativ konfliktløsning. Sky har presentert norske arbeidsmåter i blant annet USA, Spania, Kypros, Færøyene og Island. I Spania, i Santiago de Compostella, er han fast forelesere om alternativ konfliktløsning i eiendomstvister. Der bruker han også rollespill som metode for læring. På Kypros bruker de jordskifte i rurale områder, men er blitt inspirert til å ta det i bruk i byene. I Wisconsin, USA, har forskere vist interesse for å utvikle en jordskiftemodell for å løse sameieproblematikk. Opprydding behøves Hjemme i Norge venter Sky og hans kollegaer på ny jordskiftelov. Han ser fram til at den kommer. Det blir en viktig og riktig opprydding. For jordskifteoverrettene blir endringen aller størst. I dag må mange brukere anke både til jordskifteoverrettene og lagmannsrettene. Med ny lov blir det kun lagmannsrettene som skal behandle ankesaker. Jordskifteoverdommerne vil bli en integrert del i lagmannsretten. Sky ser for seg at han blir med på lasset inn i lagmannsretten, og gleder seg til å bli en del av det kollegiet. I det hele tatt synes han at det har vært nyttig at de alminnelige domstolene og jordskiftedomstolene nå møtes på flere arenaer. At man noen steder har fått til et kontorfellesskap med tingretter er bra, det gir et større kollegialt miljø. Det burde ikke være noe i veien for at tingrettene, i noen saker, bruker ingeniørene når de har behov for slik kunnskap. Vil ha færre dommere Sky mener at det er for mange dommere i jordskiftedomstolene. Det burde gå ned fra dagens 90 til Isteden bør man øke antallet utredere og dommerfullmektiger. Han peker på at oppgaver da kan delegeres og at gevinsten vil bli bedre rekruttering og mer kostnadseffektive jordskiftedomstoler. Andre viktige utfordringer for jordskiftedomstolene mener Sky er: Rekruttering, både av dommere og ingeniører. Nå er det for eksempel for stort spenn i lønn mellom gruppene. Få gode kollegiale miljøer i færre, men større, enheter. Utvikling av det faglige arbeidet for å lage gode planer og smarte løsninger for partene. Å bevare jordskiftedomstolenes egenart, slik at de ikke blir for like de alminnelige domstolene. I det siste legger han at jordskiftedomstolene må kunne levere en ferdig løsning med grensemerker og avtaler samt at majoriteten av sakene skal kunne gjennomføres med selvprosederende parter. Han peker også på at jordskiftedommerne må være fagkyndige og ikke bare vare prosessledere. Vil ha tre utdanningsveier For å få til dette er grunnutdanningen sentral. Per Kåre Sky håper på at dagens fem-årige masterutdanning i eiendomsfag ved Universitetet for Miljø- og Biovetenskap kan kompletteres med et tilsvarende tilbud ved Høyskolen i Bergen. I tillegg ønsker han en 1,5-årig masterutdanning i eiendomsfag for jurister. Dette er noe som også diskuteres ved Høyskolen i Bergen. Sky har selv vært sentral i arbeidet med å utvikle et opplegg for en slik høyskoleutdanning i Bergen. Det er mye som ligger til rette for det her. Vi har et populært Bachelorstudie, Universitetet i Bergen har et godt tingrettsfaglig miljø, vi har to jordskiftedomstoler som kan bidra og det finnes to eiendommer, Havråtunet og Agatunet, som er tilrettelagt for å brukes i undervisning. Å få til dette vil være viktig for å sikre framtidig rekruttering. Sky har arbeidet mye med jordskiftedomstolenes kompetansearbeid. At det nå legges opp til et kompetanseløp for forskjellige yrkesgrupper et skritt i riktig retning. Kompetansearbeidet må settes i et system, og det må sees i sammenheng med hvilken utdanning universitet og høyskoler gir. Glad i Vestlandet Sky er ekstremt glad i den vestlandske naturen. Her, og i Jotunheimen, kan han hengi seg til jakt og friluftsliv. Det blir jaktturer i løpet av året. Tidligere jordskiftedommer Øyvind Ravna har skylden til dette, etter å ha tatt han med på jakt i Finnmark. Jeg er nok langt over gjennomsnittet interessert i jakt, og mest i småviltjakt og jakt med fuglehund. For meg er dette en utrolig viktig avkobling fra jobb. I fjellet har man et annet fokus. Det er spenning og det er samspill med hunden. Egen rype smaker også best, ikke minst når man vet hva det har krevet for å få den på bordet. På fjellet er det ikke bare geværets avtrykker han bruker. Det blir også tatt mange bilder. Han driver et par egne nettsteder, for eksempel og har ambisjon om å gi ut en bok om rypejakt i vest. Foto gir også kontakt med dyret. Jeg kan bruke en time på å ta bilder av en rype. Fiske blir det mindre av nå. I 1979 var han derimot nordisk juniormester i havfiske. Han har også noen habile rekorder i stille lengde, men keeperhanskene fra fotballen har han lagt vekk. Isteden er han lagleder for Hordalands guttekretslag, der sønnen spiller når han ikke er på Åsanes lag. Den 29. mai fylte han 50 år, en dag som ble brukt til fotosafari og gåturer i fjellene i Galicia

18 Volda ventet på Wiik 13 år gammel bestemte Elisabeth Wiik seg for at hun en dag skulle bli sorenskriver i Volda. 25 år senere er hun på plass. Nå er hun opptatt av å bringe stabilitet og effektivitet inn i en domstol som har slitt i motbakke den siste tiden. Av Tage Borøchstein Domstolen har opplevd ustabilitet etter at mangeårig sorenskriver Ingolv Joa gikk av med pensjon i juni Den personen som var utnevnt som ny sorenskriver trakk seg en uke før tiltredelsen. Dermed måtte en ny tilsettingsprosess startes. Sammen med et jevnt høyt tilsig av saker har situasjonen medført at saker har hopet seg opp og blitt liggende, sier Wiik. Selv var hun på plass i mars i år, etter at først både dommerfullmektigen og den konstituerte tingrettsdommeren var konstituert sorenskriver i en periode. For meg er det spesielt å være sorenskriver i Volda. Dette er hjemstedet hvor jeg vokste opp. Faktisk har jeg tenkt på denne jobben siden jeg 13 år gammel hørte advokat Jo Prestegaard fortelle om hvordan det var å gå i retten og å arbeide i en domstol. Jeg forstod nok ikke helt hva jobben som sorenskriver innebar, det er mulig jeg bare syntes sorenskriver var en flott tittel. Uansett, jeg fikk i alle fall vekket interessen for juss. Dermed ble juridisk fakultet i Bergen studievalget en ungdomstid senere, sier Wiik. Foto: DA Trenger rutiner Den nye sorenskriveren mener hun har mye å ta tak i på sin nye arbeidsplass, særlig med å få de sivile sakene behandlet innen fristene. Da jeg begynte var det en svært mange sivile saker som hadde ligget lenge,noen i over ett år, samtidig er det et jevnt høyt trykk av nye saker som kommer inn. Da blir det vanskelig å få bedret situasjonen. Nå er vi i en periode to dommere, en dommerfullmektig og tre saksbehandlere. Fra årsskiftet mister vi trolig en dommerstilling. Det gir en total underbemanning på 1,5 årsverk i følge DAs beregninger, sier hun. Wiik påpeker at det å være en så liten domstol setter noen begrensninger på hvilke grep man kan gjøre for å få ned saksrestansen. Blant annet viser hun til at det ikke er hensiktsmessig å overbooke slik man kan i store domstoler. I tillegg har de bare to rettssaler å fordele på tre dommerårsverk. Tilbake til lovsamlingen For Wiik innebærer den nye jobben en retur til jussen og lovsamlingen. Mine yrkesvalg etter jusstudiet har først og fremst vært retten mot forretningsjussen. Jeg brukte for eksempel aldri lovsamling i min jobb i Det Norske Veritas, det vi trengte fantes på lovdata. Min første jobb var i advokatfirmaet Arntzen de Besche, med mange internasjonale klienter. Etter noen år fikk jeg lyst til å prøve noe nytt. Da var det å bli dommer-fullmektig et valg jeg vurderte, men samtidig ga advokatfirmaet studiestipend for å dra til utlandet å studere og mitt valg ble Cambridge i England og en mastergrad i juss ved universitetet der. Tilbake i Norge med mastergraden begynte Wiik etter hvert som konsernadvokat i Det Norske Veritas AS. Oppgavene mine var både internasjonalt rettet og svært varierte, blant annet teknologiprosjekter og forhandling avforhandlet alle typer kontrakter. Jeg hadde også ansvaret for konsernets håndtering av immaterielle rettigheter, holdt foredrag i inn- og utland og jobbet med oppkjøp både i Norge og i utlandet. Med over 300 kontorer i 100 land ble det mye reisevirksomhet, spesielt til Asia og Midt-Østen, sier hun. Ung leder Wiiks yrkesvalg så langt er litt utypisk målt mot det vanlige løpet hvor man er dommerfullmektig og tingrettsdommer før man blir sorenskriver. I tillegg er hun blant de yngste som er utnevnt som sorenskriver i Norge. Jeg har hatt ulike typer lederansvar både i og utenfor arbeidslivet. Jeg har også MBA i økonomisk styring og ledelse fra Norges Handelshøyskole og har gjennomført Veritas' interne ledelsesutdanning, sier hun. Hun trekker fram at det som blir nytt for henne nå er personalansvaret. Hun ser lyst på å dele tiden sin mellom administrative oppgaver og å gå i retten. Det siste vil det utvilsomt bli en del av i en så liten domstol, sier Wiik. Forskjeller fra privat sektor Hun legger ikke skjul på at overgangen til ny jobb har gitt utfordringer. I et stort firma i privat sektor er du vant til at alt er tilrettelagt. Dette fordi realiteten er at man taper tid og dermed penger hvis ting må etterlyses eller ikke er i orden. Da er overgangen til domstolene stor. Jeg måtte selv følge opp at jeg fikk alle tilganger i datasystemene og finne ut hva som fantes av lederverktøy. IKTløsningene i domstolene gjør at man bruker uvanlig mye tid på trege systemer og det er veldig lite tilrettelagt for tidsbesparende IKT-løsninger, sier Wiik. Hun mener dessuten det ville være en god ide om nye domstolsledere fikk en samlet introduksjon til hva man trenger og hva som er tilgjengelig av verktøy i sorenskriverrollen. Per i dag er man avhengig av overlapping med den forrige lederen, noe som ikke var mulig i mitt tilfelle. Den forrige sorenskriveren sluttet ni måneder før jeg tiltrådte. Jeg har imidlertid fått mange gode råd fra andre sorenskrivere, blant andre Kirsti Bjørneset i Sunnmøre tingrett, Svein Eikrem i Dalane tingrett og Stein Arne Vedde i Hallingdal tingrett, sier hun. I tillegg har DA stilt opp når jeg har hatt behov for å diskutere ulike problemstillinger. DA innvilget blant annet også penger slik at vi fikk ha totalt tre dommere og dommerfullmektigressurser ut året. Vi håper selvfølgelig at de vil la oss fortsette å ha en ekstra dommerressurs i framtiden også, sier Wiik. Mye barnevernssaker Nå vil sorenskriveren i gang med å få på plass faste rutiner for gjøre domstolen mer effektiv. Jeg vil blant annet se på hvordan vi bruker saksbehandlerne, om det er flere oppgaver de kan gjøre for å frigjøre dommernes tid. I tillegg ønsker jeg å få på plass rutiner de ulike sakstypene i tingretten håndteres for å få en mer strømlinjeformet drift. Det vil også gjøre saksbehandlingen mer forutsigbar for brukerne, sier Wiik. Hun har også hatt møter med alle rådmenn, ordførere og barnevernsansvarlige i tre av rettskretsens fem kommuner. Snart vil hun også få på plass møter med de to andre kommunene, samt med lensmennene i rettskretsen. Dette gjør vi for å få vite mer om hva som skjer i kommunene og få innspill på hvordan det kan arbeides bedre med for eksempel rusrelaterte saker, barnevernssaker og barnefordelingssaker. Her sliter vi med et høyt antall og særlig barnevern- og barnefordelingssaker er svært tidkrevende for tingretten, sier Wiik. Sorenskrivergården bygges om Sorenskrivergården ligger i Skrivarvegen i Volda og er en vakker bygning sett utenfra. Innendørs mangler det imidlertid mye for at det skal være en moderne domstol. Nå skal bygget gjennom en sårt tiltrengt rehabilitering. Bygget mangler resepsjonsområde, vigselsrom, møterom og er heller ikke tilrettelagt for personer med rullestol. Disse må bæres opp trappa til rettssalene i andre etasje. Problemet er at vi inntil nylig bare har vært damer i domstolen, så da må sterke advokater hjelpe til, sier Wiik med en dose galgenhumor. Samtidig poengterer hun at slike situasjoner er nedverdigende for alle parter og at det skal bli godt å få et bygg som møter de behovene publikum har. Vi er veldig fornøyd med den støtten vi har fått i den saken. Både DA og Statsbygg har vært på besøk, og nå skal en arkitekt i gang med å lage en mulighetsstudie. Vi håper blant annet på å få et flerbruksrom som kan brukes til både vielser, rettssaker og som bibliotek. I tillegg skal både kontorlokalene og rettssalene få en oppgradering. Spesielt den ene av salene er i dag et sørgelig skue. Den minner mest om et grupperom på en nedslitt ungdomsskole, sier Wiik. Initiativ for større rettskrets Hun er optimist foran byggeprosessen og håper på at det skal være med å gi en ny giv for domstolen. Ombyggingen kan vise seg å være nyttig også fordi lokale krefter vil utvide tingrettens rettskrets sørover. Lokale advokater har gått i bresjen for å få en eller flere av kommunene Stryn, Nordfjordeid og Hornindal inkludert i rettskretsen og dette initiativet har støtte blant lokalpolitikere. En tunnel mellom Hornindal og Volda er snart på plass og vil kutte reiseavstanden sørover betydelig. Får lokalpolitikerne etter hvert Stortinget med på sine planer, så vil domstolen i Volda få utvidet sin rettskrets betydelig, noe som igjen vil øke behovet for flere dommere i Søre Sunnmøre tingrett

19 Ny biografi om Paal Berg: Dommeren som var megleren Paal Berg var en dommer som hadde legning for og interesse for megling. Slik var han nok forut for sin tid. I dag er jo rettsmegling anerkjent, men Paal Berg var som dommer i mellomkrigstiden også svært opptatt av å løse konflikter med megling. Derfor heter min bok "Megleren" og ikke for eksempel "Dommeren". Av Erling Moe Dette sier Per E. Hem, som nå nettopp har gitt ut en biografi om Paal Berg. Dette er den første store biografien om dommeren som ble Hjemmefrontens leder under krigen, og nesten statsminister. Paal Berg ble høyesterettsjustitiarius i 1929, og innehadde embetet til Biograf Per E. Hem sier at i tillegg til hans holdning til megling er det effektivisering av arbeidet i Høyesterett som hans dommergjerning i stor grad vil bli husket for. Han bygde ned restansene i Høyesterett, som hadde plaget domstolen siden Hans periode i Høyesterett var også preget av samarbeidsånd og harmoni, selv om enkelte dommere var kritiske til at Paal Berg selv hadde oppgaver utenfor domstolen, blant annet som Arbeidsrettens formann fra 1916 til 1948, sier Hem Det første krigsåret avklarte styringsformen i Norge under krigen, og landets ledere foretok avgjørende valg. Paal Bergs bidrag i denne prosessen var til å begynne med kontroversielle, men mot slutten av året gjorde han valg av stor betydning for landets videre utvikling. Okkupasjonsdagen utropte Quisling seg til statsminister. For å få ham til å trekke seg utnevnte Høyesterett et administrasjonsråd som skulle styre områdene som tyskerne hadde okkupert. Opprettelsen av rådet var avklart med tyskerne, og målet var at det sivile Norge skulle fungere mest mulig normalt på tross av okkupasjonen. Paal Berg var sentral i opprettelsen av administrasjonsrådet, og han måtte kjempe det igjennom i Høyesterett. Nesten halvparten av dommerne var imot opprettelsen, sier Hem. merne i fengsel, fordi dette ville svekke NS mulighet til å vinne fram med nazifiseringen av det norske samfunn. Selv om Terboven ønsket å straffe dommerne, fikk NS stoppet dette, sier Hem. Hjemmefrontens leder Paal Berg ble i 1943 bedt av regjeringen Nygaardsvold om å ta på seg å være leder for den sivile delen av Hjemmefronten. Ifølge Hem var han ikke en daglig leder, men den reelle leder som under dekke av å være pensjonist ble trukket inn ved de viktigere avgjørelsene av de mer operasjonelle lederne som Tor Skjønsberg og Jens Christian Hauge. Berg var garantisten for forholdet mellom Hjemmefrontens ledelse og regjeringen. Han hadde en såkalt dyp rolle, særlig fram til nyttårsskiftet 1944/45. Etter reorganiseringen av hjemmefrontledelsen ved nyttår 1945 var han en mer aktiv leder for Hjemmefronten, og etter frigjøringen ble han til de grader hyllet som Hjemmefrontens leder, sier Hem. Per Hem mener at Berg i frigjøringsdagene fikk for mye av æren for det hjemmefronten hadde utrettet, også for den militære delen, men han ble sett på som en samlende figur. Ny doktorgrad innenfor jordskiftefaget Jordskiftedommer Øystein Jakob Bjerva disputerte 20 april 2012 til doktorgraden med avhandlingen "Jordskiftedomstolene i endring". Per E. Hem foran Paal Bergs byste ved Høyesterett. Årsaken til at rådet ble opprettet av Høyesterett var at de andre statsmaktene, Stortinget og Regjeringen, var på flukt. Hem mener at Paal Bergs relativt nære forhold til norsk næringsliv bidro til at han mente at hjulene måtte gå sin gang selv om landet var okkupert og de politiske myndigheter på flukt. Berg var nok preget av det gjengse synet i Norge i april 1940, om at dette ikke ville bli en langvarig krig. Mange trodde til å begynne med at tyskerne ikke ville kunne klare å holde på Norge. Dermed var det lettere å inngå avtaler med tyskerne, som blant annet opprettelsen av Administrasjonsrådet, sier Hem. Paal Berg deltok også i riksrådsforhandlingene sommeren 1940, der Stortingets presidentskap forhandlet med tyskerne om en alternativ regjering til Nygaardsvold-regjeringen. Paal Berg og de øvrige dommerne i Høyesterett gjorde et avgjørende valg 21. desember Høyesterett la ned sine embeter i protest mot at det kommissariske styret under Terbovens ledelse ikke ville anerkjenne Høyesteretts prøvingsrett. Tyskerne ville nyorganisere norsk styringsform og lovgivning, noe Høyesterett mente var i strid med folkeretten. Okkupasjonsregimet gikk ikke til aksjon mot Høyesterett, for eksempel ved å sende dom- Slik så han nok på seg selv også. Paal Berg var selvbevisst i tradisjonen fra 1800-tallets embetsmannsstat. Og da han ble lansert som statsministerkandidat etter krigen ønsket han en samlet oppslutning. Da spesielt Høyre ytret skepsis vek han unna, sier Hem. Statsminister? Forfatteren sier at Paal Berg ikke hadde politiske ambisjoner utover å lede en samlingsregjering fram til høstens stortingsvalg. Han ble ikke statsminister fordi han ikke ville nok. Og han mente at Stortinget som ble valgt i 1936 ikke var et rettmessig Storting i Her var han på kollisjonskurs med Høyres leder, Hambro, som også var stortingspresident. Dette bidro til å øke Hambros motstand mot Berg som statsminister. For Berg fantes det ikke noe storting i 1945, sier Hem. I tillegg dukket en gammel hardnakket mistillit mellom Berg og Hambro fra tallet opp igjen. Per Hem sier at Paal Berg ble lettet da han ikke ble statsminister, og ikke så på det som et nederlag. Han så uansett på det som et mulig overgangsstyre. Han hadde ingen politiske ambisjoner. Paal Berg hadde uansett gjort sin store innsats under krigen, sier Per Hem. Jordskiftedommer Øystein Jakob Bjerva under sin disputas på Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås. Av Hilde Wahl Moen Avhandlingen er artikkel basert og omhandler endringer i jordskiftedomstolen i perioden fra gjeldende jordskiftelov trådde i kraft og fram til i dag. Det empiriske grunnlaget er en dokumentundersøkelse av rettsbøker og saksdokumenter i saker behandlet av fire jordskifteretter på to årstall, henholdsvis 1985 og Avhandlingen dokumenterer at Jordskiftedomstolene er en institusjon som har utviklet seg i tråd med samfunnsutviklingen og nye former for arealbruk. Diskusjonen om domstolloven har preget jordskiftedomstolene i perioden, samtidig som debatten om de grunnleggende vilkårene for jordskifte har vært fraværende. Avhandlingen bygger på omfattende innsamlet empiri fra rettssaker i jordskifte. Arbeidet fokuserer på dokumentasjon av innholdet i norske jordskiftesaker. Det er første gang det gjennomføres et slik empirisk forskningsarbeid om jordskifteretten. Avhandlingen fyller dermed et viktig kunnskapshull i forhold til akademisk analyse av utviklingen i jordskifte og hvordan organisering og de institusjonelle rammer har påvirket rettens utvikling

20 Siden 2007 har byfogd Arne Arvid Rasmussen bidratt med 28 rettshistoriske artikler i Rett på sak. I dette nummer, på neste oppslag, får du den siste. I dette intervjuet beskriver han viktige tidsskiller i domstolene, kommenterer om dommerne den gang hadde fått kritikk fra et tenkt tilsynsutvalg samt forklarer hvorfor rettshistorie er et dannelsesspørsmål. Vi må kunne vår historie Arne Arvid Rasmussen er her illustrert av Kjetil Strand som også lager tegninger til "Med lov skal landet". Av Iwar Arnstad Hva kan vi lære av å se på eldre rettsavgjørelser? Jeg vil heller stille spørsmål om hva vi kan lære av rettshistorie, og da vil blir det først og fremst et dannelsesspørsmål. Vi må kunne historie for å forstå hvorfor og hvorledes verden rundt oss har blitt slik som den er. Dette synet på historie er nokså allment. Både fra sentralt og lokalt hold har mange domstoler fått skrevet sine historier, og mange av disse igjen er meget omfattende. Det viser hvilken vekt man gir slik innsikt. Eldre rettsavgjørelser viser hvordan gamle regler ble praktisert, og dermed gir de liv til de gamle reglene. Dommene lar oss komme tett innpå mennesker som levet for flere hundre år siden, og de viser både forskjeller og likheter med oss. Man hadde et annet verdensbilde tidligere ved at man dels brukte andre begreper for å forstå livet og samfunnet. Allikevel ser vi også likheter med hvorledes vi tenker, blant annet i saker om forhold til barn og ektefeller. I en sak fremmet for eksempel en far sak efter at hans sønn var satt i land fra et seilskip i en fremmed havn. Et mer morsomt eksempel er straffesaker, hvor vi ser de samme unnskyldninger for to hundre år siden, som i dag. Det er utrolig hvor mye verdifullt man både da og nå hevder å ha fått av ukjente, funnet på veien, eller er bedt om å bære for ukjente som så plutselig har forsvunnet! Men rettspraksis er jo forandret mange ganger de siste hundre år. Har disse eldre avgjørelsene likevel noen betydning for hvordan vi skal løse saker i dag? Gammel rettspraksis kan definere rettsstiftelser i eiendommer. Slikt vil være relevant i saker om eiendomsforhold. Både gamle regler, dokumenter og avgjørelser trekkes frem i mange slike saker, og for å kunne vurdere betydningen av slikt må man ha rettshistorisk innsikt. Altfor ofte hører vi prosedyrer fra advokater som ikke helt har forstått hva de snakker om. Typisk her er hva man legger i gammel matrikkel. Et annet eksempel på betydning av rettshistorisk innsikt i dag er internasjonalisering av retten. Man skal ikke ha vært lenge i domstolene i dag før man møter forhold til utlandet, og da får man straks inn krav om komparativrettslig innsikt. Det forutsetter igjen rettshistorisk innsikt. Et tredje eksempel kan ha stor aktualitet for oss. Norge er i ferd med å bli endret, og vi ser at mange av våre nye borgere legger langt større vekt på begrepet «ære» enn vi gjør i dag. Men vi skal ikke lenger tilbake i tiden enn vel 150 år før vi ser av vår rettspraksis at ære var like viktig her. Vil det ha relevans for hvorledes vi håndterer våre nye landsmenns holdning til det begrepet? Hvor rettssikkert mener du at Norge var for hundre år siden, eller for to hundre år siden? Jeg har nå lest svært mange dommer fra 1699 og utover, og inntrykket er at tradisjonell fremstilling av eneveldets embetsmenn som velmenende og paternalistiske figurer er riktig. Dommerne la vekt på at alle parter skulle få uttale seg, og man fikk tidlig i hvert fall i de alvorlige straffesaker et system med oppnevnte forsvarere som jeg kan se at var aktive på vegne av sine parter. Jeg kan også se av domsgrunnene at dommerne langt på vei gikk inn for å finne unnskyldelige momenter for å unngå de alvorligste straffer. Vi skal naturligvis ikke idyllisere for mye, men inntrykket er klart at dommerne tok sin rolle og sitt ansvar alvorlig. Har du noen oppfatning av hvordan dommerne opptrådte i, og utenfor retten? Hadde det vært vanlig med kritikk fra et tilsynsutvalg, hvis det hadde eksistert? Her er nok ikke inntrykket like idyllisk. Dommerne hadde lenge både lønn og inntekter fra sportler, og hensynet til egen lommebok veiet tungt. Dommer om embetsmenns rett til sportler og andre godtgjørelser er ofte lagt mer omfangsrike enn andre dommer. Jeg har dessuten sett eksempel på at byfogden i Bergen fulgte en person til København for å iverksette egen tvangsfullbyrdelse efter en privat handel. Settedommeren dømte imot byfogden. Et annet eksempel er at lagmann, riktignok efter sin fratreden ved etableringen av overrettene, drev privat næring, og sendte folk med blant annet skytevåpen for å ivareta sine påståtte rettigheter. Men heller ikke det var like populært i en senere rettssak. Men disse eksempler var forhold utenfor retten, og nettopp de senere rettssaker viser at adferd i retten var anstendig. Dette gjaldt til tross for at habilitetsreglene var langt mer «fleksible» enn i dag. Typisk behandlet byfogden i Bergen en sak hvor han fant grunn til å prosessvarsle sin far ved formell forkynnelse. Faren hadde da nylig tiltrådt som landets første høyesterettsjustitiarius! En annen sak er at dommene viser at embetsmenn var meget nærtagende ved kritikk. Det var strenge regler om hva man kunne skrive. Selv efter Grunnloven ble disse regler dels praktisert, men vi ser også en overgang mot at embetsmenn forfulgte kritikk som forsvar mot private fornærmelser. Protokollene viser at embetsmenn da kunne få offentlig oppnevnt prosessfullmektig. Du har blant annet vist hvordan Grunnloven av 1814 gjennom noen år fikk større og større betydning for rettspraksis. Ser du andre spesielt avgjørende tidspunkt i norsk rettshistorie? Dommene kan synes å bekrefte det som Jørn Sunde har hevdet, at det var et dramatisk omskifte fra tiden rundt 1700, selv om inntrykkene kan synes å sprike. Vi vet at mye av omskiftet mot et mer moderne samfunn kom på 1600-tallet, blant annet ved regulering av domstoler og advokater. Men det la mest grunnlaget for omskiftet i praksis på 1700-tallet. Helt frem mot slutten av 1600-tallet ser vi eksempler på at man kunne dømme etter Bibelen. Slikt har jeg ikke sett på 1700-tallet. Man fikk utviklet en mer direkte rettsvitenskap. Formelt skulle ikke dommerne drive selvstendig lovtolkning, men i praksis ble det mer og mer nødvendig eftersom samfunnet utviklet seg. Allikevel ser vi også på 1700-tallet trekk fra det eldre samfunn. Opplysningstidens vekt på «fornuft» kunne slå ut i kynisme og brutalitet, særlig innen strafferetten med offentlige pinsler og henrettelser. Praksis ble gradvis mildere, men det store omskiftet kom først med Grunnloven, og da med konkrete resultater ved Stortingets forhandlinger fra 1815 til Jeg synes at man har vist det første ordentlige storting altfor liten ære. Politikerne klarte iløpet av en forlenget stortingssesjon å skape et moderne samfunn. I 28 nummer av Rett på sak, over syv år, har du skrevet historiske artikler. Hvordan går du fram for å finne et tema? Artiklene er resultat av at jeg kom i kontakt med Statsarkivet i Bergen, og dermed Digitalarkivet, i anledning et helt privat arbeid. Fordi jeg var leder for byfogdembetet i Bergen og kunne lese gotisk håndskrift, ble det foreslått at jeg skulle registrere gamle dommer for utleggelse på internett. De gamle dommene var ikke registrert. Dette ble gjort ved at domsprotokollene ble skannet, og ved hjelp av dette laget jeg register over parter, sakenes tema etc., slik at registeret ble lagt ut på Digitalarkivet med en link til den skannede dom. Jeg har dermed måttet lese svært mange gamle dommer, og det store problemet var helst å velge bort de dommer som ikke skulle brukes. Hvor vanskelig er det å lese/faktisk forstå hva som ble skrevet i rettsbøkene? De gamle domsprotokollene er håndskrevet med gotisk håndskrift som langt på vei er forskjellig fra moderne håndskrift. Som ved moderne håndskrift, varierte dessuten håndskriften fra person til person, og også gjennom tid. Håndskriften fra 1700-tallet er dels standardisert og stort sett lett gjenkjennelig når bokstavene først er lært. Straks vi kommer inn på 1800-tallet, ser vi større individuelle avvik. Da blir lesingen vesentlig vanskeligere. Noen fagkyndige har sett endringene i håndskriften i sammenheng med den kulturelle romantikkens større vekt på individualitet. I tillegg gir de gamle dommene en del utfordringer i ordbruk og begreper. Man brukte andre målestokker enn i dag, og helt andre symboler for mål. I tillegg var det håndverkersamfunn, og dermed brukte man begreper innen det, sjøfart bar basert på seilskip med helt spesielle ord og uttrykk, og vi finner henvisninger til stofftyper og bekledning, slik at vi til og med må sette oss noe inn i tidens motebilde. Jeg har vært heldig som har fått drive dette arbeidet som del av mitt ressursgruppearbeid. Men samtidig har arbeidet vært så omfattende og tungt at jeg har måttet legge til side et privat prosjekt inntil jeg går av. Som ressursgruppedommer har mitt dommerarbeid dessuten bestått i å gå inn i ferdig forberedte saker, slik at det har vært mindre bortfall og forlik enn man har i en vanlig portefølje. Samlet har jeg aldri i min karriere arbeidet mer enn jeg har gjort de siste seks årene. Hva tror du forskerne om 100 år kommer til å si om domstolene i begynnelsen av 2000-tallet? Igjen må jeg vise til Jørn Sunde som har sammenlignet vår tid med endringene på 1700-tallet. Vi ser nå internasjonalisering av retten gjennom en voldsom lovgivning som dels er spesialisert med forskriftshjemler. Til ut på 1980-tallet var tillegg til lovsamlingen efter hver stortingssesjon bare et tynt hefte. Slik er det ikke lenger. Mye av den nye lovgivningen genererer mange svært omfattende og detaljerte saker, som igjen stiller store krav til domstolene. Vi hadde store saker også tidligere, men jeg mener at detaljnivået og antallet har øket. Det igjen har bevirket strukturendringene, hvor vi i stedet for fokus på individuelle dommere har fått fokus på domstolene som organisasjoner. Det er nå tale om «vi» i stedet for «jeg». Selv om endringer er nødvendige, er dette ikke uproblematisk i forhold til dommernes uavhengighet. Arbeidsplassen og arbeidssituasjonen er dramatisk endret i løpet av de ti-årene som jeg har vært med. Derfor tror jeg at fremtidige forskere vil se på vår tid som et tidsskille. Det er et privilegium og en utfordring for oss å ta del i denne prosessen, men nettopp dette gjør det viktig å få med forbindelseslinjer og kontinuitet

Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av tingretter og jordskifteretter

Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av tingretter og jordskifteretter Dato 28.3.2014 Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av er og jordskifteretter 1. Sammenslåinger 1.1 Førsteinstansdomstolene i de alminnelige domstolene Dagens førsteinstansdomstoler

Detaljer

Maktfordelingen i Norge

Maktfordelingen i Norge Maktfordelingen i Norge De tre statsmakter Stortinget Lovgivende makt Regjeringen Utøvende makt Domstolene Dømmende makt Domstolene og rettspleien i Norge Høyesterett 6 lagmannsretter 68 tingretter Inkludert

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Styreprotokoll. Møtedato: 18. mars 2013 Møtested: Domstoladministrasjonen, Trondheim

Styreprotokoll. Møtedato: 18. mars 2013 Møtested: Domstoladministrasjonen, Trondheim Styreprotokoll 201300012-4 Møtedato: 18. mars 2013 Møtested: Domstoladministrasjonen, Trondheim Styret: Forfall: Fra administrasjonen: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Magni

Detaljer

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2011. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2011.

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2011. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2011. Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2011 En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2011. 1. Generelt om domstolen Kristiansand tingrett er Norges 6. største tingrett. Embetsdistriktet

Detaljer

Styreprotokoll. Møtedato: 11. februar 2013 Møtested: Høyesterett, Oslo

Styreprotokoll. Møtedato: 11. februar 2013 Møtested: Høyesterett, Oslo Styreprotokoll 201300012-2 Møtedato: 11. februar 2013 Møtested: Høyesterett, Oslo Styret: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Magni Elsheim Styremedlem

Detaljer

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker.

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Ring vårt kontor der du bor, eller send oss et kontaktskjema (http://www.advokatsylte.no/ contact) om du ønsker kontakt med en av våre

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 13. februar 2012. Grand Hotel, Oslo

STYREPROTOKOLL. Styremøte 13. februar 2012. Grand Hotel, Oslo 201200012-2 STYREPROTOKOLL Styremøte 13. februar 2012 Grand Hotel, Oslo Til stede fra styret: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Magni Elsheim Styremedlem

Detaljer

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Nasjonal samling for skoler Geir Engebretsen Oslo tingrett mars 2012 Hovedutfordringene Omfanget 160 bistandsadvokater representerer nesten 800 fornærmede

Detaljer

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2008. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2008.

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2008. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2008. Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2008 En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2008. 1. Generelt om domstolen Kristiansand tingrett er Norges 4. største tingrett. Embetsdistriktet

Detaljer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Skal ligge på intranett/internett Nedre Romerike tingrett 3. mars 2014 Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Orientering

Detaljer

Styreprotokoll. I tilknytning til styremøtet ble det avholdt et møte med Den norske Dommerforeningen 28. april i Høyesterett.

Styreprotokoll. I tilknytning til styremøtet ble det avholdt et møte med Den norske Dommerforeningen 28. april i Høyesterett. Styreprotokoll 201400012-6 Møtedato: 28.-29. april 2014 Møtested: Oslo tinghus Styret: Styreleder Bård Tønder Nestleder Magni Elsheim Styremedlem Berit Brørby sak 25-31 Styremedlem Kim Dobrowen sak 25-33

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Kari Berget Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 15/1126-1 Status og utfordringer i arbeidet med kvalitet- og kompetanseutvikling Vedlegg: 1. Oppsummering av

Detaljer

Styreprotokoll. I forbindelse med styremøtet, ble det også avholdt møte med Stortingets justiskomité i Oslo tingrett og middag på Grand Hotel, Oslo.

Styreprotokoll. I forbindelse med styremøtet, ble det også avholdt møte med Stortingets justiskomité i Oslo tingrett og middag på Grand Hotel, Oslo. Styreprotokoll 201400012-2 Møtedato: 10. februar 2014 Møtested: Oslo tinghus, Oslo Styret: Styreleder Bård Tønder Nestleder Magni Elsheim Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Kim Dobrowen Styremedlem Ove

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Sak nr: 14-103 (arkivnr: 14/1036) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer B ved X tingrett Ragnhild Olsnes

Detaljer

Å R S M E L D I N G HÅLOGALAND LAGMANNSRETT

Å R S M E L D I N G HÅLOGALAND LAGMANNSRETT HÅLOGALAND LAGMANNSRETT Å R S M E L D I N G 2 1 Tinghuset i Tromsø ligger nord i sentrum like ved Tromsøbrua, og ble tatt i bruk i mars 3. Tinghuset har et bruksareal på ca. 5 m 2 og består av torgrom/vrimlehall,

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 21. november 2011. Domstoladministrasjonen, Trondheim

STYREPROTOKOLL. Styremøte 21. november 2011. Domstoladministrasjonen, Trondheim 201100012-16 STYREPROTOKOLL Styremøte 21. november 2011 Domstoladministrasjonen, Trondheim Til stede: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Magni Elsheim

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Dersom det er behov for hjelp til utfylling

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 19. 20. september 2011. DA, Trondheim. Styreleder Karl Arne Utgård

STYREPROTOKOLL. Styremøte 19. 20. september 2011. DA, Trondheim. Styreleder Karl Arne Utgård 201100012-10 STYREPROTOKOLL Styremøte 19. 20. september 2011 DA, Trondheim Til stede: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Berit Brørby deltok på sak 48-49, 51-57 Styremedlem

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 20. 21. september 2010 Trondheim

STYREPROTOKOLL. Styremøte 20. 21. september 2010 Trondheim 201000012-12 STYREPROTOKOLL Styremøte 20. 21. september 2010 Trondheim Til stede: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Anne Austbø Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Ove Einar

Detaljer

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2013. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2013.

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2013. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2013. Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2013 En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2013. 1. Generelt om domstolen Kristiansand tingrett er en av Norges største tingretter. Embetsdistriktet

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i Sak nr: 15-073 (arkivnr: 15/1044) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Unni Sandbukt

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i Sak nr: 14-037 (arkivnr. 201400257 14/188-1) og 14-065 (arkivnr. 201400386 14/190-1) Saken gjelder:

Detaljer

FOR 2007-12-21 nr 1605: Forskrift til tvisteloven (tvistelovforskrift2)

FOR 2007-12-21 nr 1605: Forskrift til tvisteloven (tvistelovforskrift2) FOR 2007-12-21 nr 1605: Forskrift til tvisteloven (tvistelovforskriften) Side 1 av 6 FOR 2007-12-21 nr 1605: Forskrift til tvisteloven (tvistelovforskrift2) DATO: DEPARTEMENT: AVD/DIR: PUBLISERT: IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 25.06.2014 Vår ref.: 14-796/HH Deres ref.: 13/3244 SL UR/KR Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Detaljer

Hvordan finne fram i Oslo tingrett. domstolsverdenen?

Hvordan finne fram i Oslo tingrett. domstolsverdenen? Hvordan finne fram i Oslo tingrett domstolsverdenen? SKUP 21.3.2015 Hva er utfordringene? Hvorfor er det ugreit? Vanskelig regelverk 66 tingretter og 6 lagmannsretter Mye skjønn ulik praksis De viktigste

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 16. juni 2008 Øvre Romerike tingrett, Eidsvoll

STYREPROTOKOLL. Styremøte 16. juni 2008 Øvre Romerike tingrett, Eidsvoll 200800011-8 STYREPROTOKOLL Styremøte 16. juni 2008 Øvre Romerike tingrett, Eidsvoll Til stede: Forfall: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Anne Austbø Styremedlem Ove Einar

Detaljer

Bedre rettsinformasjon til domstolene

Bedre rettsinformasjon til domstolene Bedre rettsinformasjon til domstolene Rapport fra Rettsinformasjonsutvalget Domstoladministrasjonen Domstoladministrasjonen 7485 Trondheim Tlf: 73 56 70 00 Faks: 73 56 70 01 postmottak@domstoladministrasjonen.no

Detaljer

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Riksadvokatembetet Regjeringsadvokaten 2 Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene om utarbeidelse og bruk av sakkyndige bidrag i sivile saker og straffesaker

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 10.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-088455SAK-BORG/04 Dommere: Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius Svein Kristensen Siktet Bjarte

Detaljer

Styreprotokoll. Styremedlem Kim Dobrowen Styremedlem Berit Brørby

Styreprotokoll. Styremedlem Kim Dobrowen Styremedlem Berit Brørby Styreprotokoll Websak:14/483 Møtedato: 17. november 2014 Møtested: Lillestrøm Deltakelse: Forfall Styreleder Bård Tønder Nestleder Magni Elsheim Styremedlem Ove Einar Engen Styremedlem Carl I. Hagen Styremedlem

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte mandag 13. februar 2006 Trondheim

STYREPROTOKOLL. Styremøte mandag 13. februar 2006 Trondheim 200600079-2 STYREPROTOKOLL Styremøte mandag 13. februar 2006 Trondheim Til stede: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Kjersti Graver Styremedlem Ole Henrik Magga Styremedlem

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte mandag 13. mars 2006 Haugesund

STYREPROTOKOLL. Styremøte mandag 13. mars 2006 Haugesund 200600079-5 STYREPROTOKOLL Styremøte mandag 13. mars 2006 Haugesund Til stede: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Jan Fougner Styremedlem Kjersti Graver Styremedlem Ole Henrik

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

Tid: Fredag 01.02.13, kl. 08.30 09.50 Alexandra Hotell Deltagere: Torgeir Dahl, Per Øvermo, Bernhard Riksfjord, Geir Inge Lien

Tid: Fredag 01.02.13, kl. 08.30 09.50 Alexandra Hotell Deltagere: Torgeir Dahl, Per Øvermo, Bernhard Riksfjord, Geir Inge Lien Molde, 01.02.13 REFERAT FRA STYREMØTE ROR 01.02.13 Tid: Fredag 01.02.13, kl. 08.30 09.50 Sted: Alexandra Hotell Deltagere: Torgeir Dahl, Per Øvermo, Bernhard Riksfjord, Geir Inge Lien Forfall: Liv Husby

Detaljer

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Orientering til etterlatte og fornærmede Utarbeidet av Oslo tingrett januar 2012 Sakens rammebetingelser Hovedforhandlingen starter 16. april 2012, varighet

Detaljer

Møte med meddommerne i Nedre Romerike tingrett. Skedsmo Rådhus Januar 2013

Møte med meddommerne i Nedre Romerike tingrett. Skedsmo Rådhus Januar 2013 Møte med meddommerne i Nedre Romerike tingrett Skedsmo Rådhus Januar 2013 Temaer som behandles Om rettssystemet og Nedre Romerike tingrett Meddommernes rolle/oppgaver Valg til meddommerutvalget Dommeres

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 17. september 2012

STYREPROTOKOLL. Styremøte 17. september 2012 201200012-10 STYREPROTOKOLL Styremøte 17. september 2012 Til stede fra styret: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Magni Elsheim Styremedlem Ove Einar Engen Styremedlem Magne

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. november 2014 truffet vedtak i. Klage fra A på sorenskriver B ved X tingrett

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. november 2014 truffet vedtak i. Klage fra A på sorenskriver B ved X tingrett Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. november 2014 truffet vedtak i Sak nr.: 14-075 (arkivnr.: 14/12-14) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på sorenskriver B ved X tingrett Unni Sandbukt

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i Sak nr: 15-073 (arkivnr: 15/1044) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett. Unni Sandbukt

Detaljer

Domstolledermøtet. 9. - 11. mai. Trondheim

Domstolledermøtet. 9. - 11. mai. Trondheim Domstolledermøtet 2007 p r o g r a m 9. - 11. mai Trondheim Tvistelovsdagen 2007 Domstollederes ansvar for forberedelse til ny tvistelov Nova Hotel kurs og konferanse Onsdag 9. mai Kl 09.00 10.30 Registrering

Detaljer

ERIK LEA - K N U T M A G N U S H A A V IK - O D D A R IL D H E L L A N D

ERIK LEA - K N U T M A G N U S H A A V IK - O D D A R IL D H E L L A N D A D V O K A T E N E ERIK LEA - K N U T M A G N U S H A A V IK - O D D A R IL D H E L L A N D I KONT@ ]røllesskap MEDLEMMER AV DEN N O ^ K E ADVOKATFORENING w w w.advokatene-lea-haavik-helland.no Rune Leander

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Hvis du trenger hjelp til utfylling av skjemaet,

Detaljer

BISTANDSADVOKAT. Fagnettverk region nord onsdag 18. mars 2015

BISTANDSADVOKAT. Fagnettverk region nord onsdag 18. mars 2015 BISTANDSADVOKAT Fagnettverk region nord onsdag 18. mars 2015 Advokat Ingrid Holm Ellingsen Angell Advokatfirma AS, Bodø ihe@angell-co.no Tema: Bistandsadvokat-ordningen 1. Hva er bistandsadvokat-ordningen?

Detaljer

1. Innledning... 2 1.1 Arbeidsgruppens mandat, sammensetning og arbeid... 2 1.1.1 Mandatet... 2 1.1.2 Sammensetning... 3 1.1.3 Gruppens arbeid...

1. Innledning... 2 1.1 Arbeidsgruppens mandat, sammensetning og arbeid... 2 1.1.1 Mandatet... 2 1.1.2 Sammensetning... 3 1.1.3 Gruppens arbeid... 1. Innledning... 2 1.1 Arbeidsgruppens mandat, sammensetning og arbeid... 2 1.1.1 Mandatet... 2 1.1.2 Sammensetning... 3 1.1.3 Gruppens arbeid... 3 1.2 Sammendrag... 3 2. Grunnleggende utgangspunkter for

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i HR-2011-02175-U, (sak nr. 2011/1850), sivil sak, anke over kjennelse: Frank Johansen

Detaljer

Vedlegg til høringsbrev

Vedlegg til høringsbrev Vedlegg til høringsbrev 1. Prognoser for befolkningsvekst i perioden (rapportens pkt 8.2.1) Rapportens beregninger bygger på SSBs og Oslo kommunes befolkningsframskrivinger fra 2012 og 2014. Det er fra

Detaljer

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 31. AUGUST 2004 I JØNKØPING

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 31. AUGUST 2004 I JØNKØPING STYREPROTOKOLL STYREMØTE 31. AUGUST 2004 I JØNKØPING Til stede Styreleder Ingeborg Moen Borgerud, nestleder Erik Elstad, Kjersti Graver, Turid Moldenæs, Ole Henrik Magga og Torjus Gard Følgende deltok

Detaljer

Å R S M E L D I N G HÅLOGALAND LAGMANNSRETT

Å R S M E L D I N G HÅLOGALAND LAGMANNSRETT HÅLOGALAND LAGMANNSRETT Å R S M E L D I N G 2 1 4 Tinghuset i Tromsø Hålogaland lagmannsrett er Nord-Norges ankedomstol og en av seks lagmannsretter i Norge. Lagdømmet omfatter fylkene Nordland, Troms

Detaljer

Tilståelsesrabatt. Oppfølgingsundersøkelse om domstolenes bruk av strafferabatt ved tilståelser.

Tilståelsesrabatt. Oppfølgingsundersøkelse om domstolenes bruk av strafferabatt ved tilståelser. Tilståelsesrabatt Oppfølgingsundersøkelse om domstolenes bruk av strafferabatt ved tilståelser. 22. oktober 2010 Sammendrag Straffeloven av 1902 fikk i 2001 en egen bestemmelse om strafferabatt ved uforbeholden

Detaljer

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-129394ENE-OTIR/06 Tingrettsdommer Hugo Abelseth Dommeren Begjæring om

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i Sak nr: 97/12 (arkivnr: 201200863-11) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra advokat A på vegne

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Dato. Oslo statsadvokatembeter - Anders Behring Breivik de fornærmedes rett til å overhøre hverandres forklaringer

Deres referanse Vår referanse Dato. Oslo statsadvokatembeter - Anders Behring Breivik de fornærmedes rett til å overhøre hverandres forklaringer OSLO TINGRETT Deres referanse Vår referanse Dato 11.04.2012 Oslo statsadvokatembeter - Anders Behring Breivik de fornærmedes rett til å overhøre hverandres forklaringer Foranlediget av spørsmål fra advokat

Detaljer

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører OSLO TINGRETT ----- --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: 11-175124ENE-OTIR/03 Tingrettsdommer Torkjel Nesheim Begjæring om lukkede dører Oslo politidistrikt Politiadvokat Pål - Fredrik Hjort

Detaljer

TILSTÅELSESRABATT. En oppfølgende undersøkelse om domstolenes bruk av strafferabatt ved tilståelser basert på undersøkelse i 2004

TILSTÅELSESRABATT. En oppfølgende undersøkelse om domstolenes bruk av strafferabatt ved tilståelser basert på undersøkelse i 2004 TILSTÅELSESRABATT En oppfølgende undersøkelse om domstolenes bruk av strafferabatt ved tilståelser basert på undersøkelse i 2004 Domstoladministrasjonen februar 2007 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1 Innledning...3

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende

Detaljer

VITNESTØTTE. Vitnestøtte

VITNESTØTTE. Vitnestøtte VITNESTØTTE 2013 Vitnestøtte RØDE KORS-PRINSIPPENE INNHOLD 03 Humanitære behov Røde Kors som humanitær aktør Målsetting 04 Frivillige Røde Kors satser på økt mangfold Kvalitetssikring 05 Samarbeidspartnere

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte onsdag 7. juni 2006 Tromsø

STYREPROTOKOLL. Styremøte onsdag 7. juni 2006 Tromsø 200600079-9 STYREPROTOKOLL Styremøte onsdag 7. juni 2006 Tromsø Til stede: Forfall: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Jan Fougner Styremedlem Kjersti Graver Styremedlem Ole

Detaljer

Nedre Romerike tingrett

Nedre Romerike tingrett Nedre Romerike tingrett Årsrapport 2013 Kommuner og innbyggere Nedre Romerike tingrett er domstol for Lørenskog, Skedsmo, Rælingen, Fet, Aurskog - Høland, Sørum, Gjerdrum og Nittedal kommune, se kart på

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Ingrid Olsen Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 16/52-1 Sammenslåing av Bergen og Nordhordland tingretter og Eiker, Modum og Sigdal og Kongsberg tingretter

Detaljer

En tar likevel til etterretning at tingretten har besluttet at erstatningskrav ikke vil bli behandlet av retten i 22. juli saken.

En tar likevel til etterretning at tingretten har besluttet at erstatningskrav ikke vil bli behandlet av retten i 22. juli saken. Justis -og politidepartementet, Lovavdelingen Postboks 8005 0030 Oslo Snr. 201107915 HØRINGSUTTALELSE- BEHANDLING AV SIVILE KRAV ETFER TERRORRHANDLINGENE 22. JULI. FORSLAG TIL ENKELTE ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Klaus Kristiansen Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 15/686-1 Klager over avslag på søknader om tilgang til domstolenes elektroniske pressesider Vedlegg:

Detaljer

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 21. MAI 2003 I TRONDHEIM

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 21. MAI 2003 I TRONDHEIM STYREPROTOKOLL STYREMØTE 21. MAI 2003 I TRONDHEIM Til stede: Styrets medlemmer: Styreleder Ingeborg Moen Borgerud, nestleder Erik Elstad, Jan Fougner, Kjersti Graver og Anne S. Nordmo Styrets mer: Kari

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Per Egil Volledal) mot A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i HR-2012-01878-U, (sak nr. 2012/1454), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Kildebruk i Norges Høyesterett

Kildebruk i Norges Høyesterett Kildebruk i Norges Høyesterett Oversikt Kort om meg Om Høyesterett Arbeidet i Høyesterett Kildebruk i praksis Utvikling Norges Høyesterett 2 Om meg Cand. jur. fra Bergen høst 2000 Har jobbet som utreder

Detaljer

Domstoladministrasjonen 18032011. Offentlig journal. Periode:17032011 -

Domstoladministrasjonen 18032011. Offentlig journal. Periode:17032011 - Offentlig journal Periode:17032011 - Journalenhet: DA Avdeling: Alle Kontor: Alle Saksbehandler: Alle Notater (N): Ja Notater (X): Nei Saksframlegg: Nei 05/00328-199 I Fra: Aust-Agder jordskifterett Sak:

Detaljer

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 ÅRSRAPPORT 2014 INNHOLD 1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 2.1 saker... 2 2.2 Behandlede saker... 2 2.3 Saksbehandlingstid... 3 2.4 Oppdragsgivere... 4 2.5 Eksterne henvendelser... 5 2.6

Detaljer

Barnefordelingssaker i retten

Barnefordelingssaker i retten Barnefordelingssaker i retten Publisert 2011-10-29 22:11 (/file/383579.gif) Barnefordelingsprosessen Etter straffesaker er barnefordelingsaker den hyppigste forekommende sakstypen som behandles ved norske

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Roar Bakås Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 14/1239-7 Saksnr Sakstype Møtedato 15/01 Vedtakssak 23.02. Anvendelse av mindreforbruk i domstolene og DA 2014

Detaljer

INNSTILLINGSRÅDET FOR DOMMERE ÅRSRAPPORT 2005

INNSTILLINGSRÅDET FOR DOMMERE ÅRSRAPPORT 2005 INNSTILLINGSRÅDET FOR DOMMERE ÅRSRAPPORT 2005 Dommerutnevnelser Innstillingsrådet for dommere ble etablert 1. november 2002 i forbindelse med den store domstolreformen, som også overførte det administrative

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i HR-2015-00682-U, (sak nr. 2015/95), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 5. MARS 2003 I TRONDHEIM

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 5. MARS 2003 I TRONDHEIM STYREPROTOKOLL STYREMØTE 5. MARS 2003 I TRONDHEIM Til stede: Styrets medlemmer: Styreleder Ingeborg Moen Borgerud, nestleder Erik Elstad, Jan Fougner, Kjersti Graver, Turid Moldenæs og Anne S. Nordmo Styrets

Detaljer

Styreprotokoll. Møtedato: 20.04.2015 Møtested: Drammen Tinghus, Biblioteket 3 et. Møtetid: 10:00-16:00

Styreprotokoll. Møtedato: 20.04.2015 Møtested: Drammen Tinghus, Biblioteket 3 et. Møtetid: 10:00-16:00 Styreprotokoll Møtedato: 20.04.2015 Møtested: Drammen Tinghus, Biblioteket 3 et. Møtetid: 10:00-16:00 Program kl 1000 Møtestart kl 1200 Lunsj i møte kl 1430 Omvisning i Drammen Tingrett kl 1500 Møte med

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2014 2020 1

STRATEGISK PLAN 2014 2020 1 STRATEGISK PLAN 2014 2020 1 INNHOLD 3 Forord 4 Samfunnsoppdraget 5 Målsettinger 6 Strategiområder 6 A. Saksvekst og kompleksitet 7 B. Rettspolitiske utfordringer 7 C. Digital fornying 7 D. Kvalitet og

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justisdepartementet, Sivilavdelingen Boks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.05.05 HØRINGSUTTALELSE UTKAST TIL LOV OM ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN MED MER Juridisk

Detaljer

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Justisdepartementet Sivilavdelingen Postboks 8005 Dep 003 Oslo E.post: postmottak@jd.dep.no Oslo 16.03.2012 Høringsuttalelse

Detaljer

Styret i Dommerforeningen var representert på høringen om statsbudsjettet i Stortingets justiskomité

Styret i Dommerforeningen var representert på høringen om statsbudsjettet i Stortingets justiskomité Til medlemmene i Den norske Dommerforening Juristenes Hus Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo T: 40 00 24 25 E: juristforbundet-post@jus.no W: www.juristforbundet.no Dato: 25. juni 2015 Kjære kollegaer,

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: 21.11.2011 Saksnr.: Dommere: 11-168804SAK-BORG/04 Lagmann Lagdommer Lagdommer Espen Bergh Magne Spilde Tonje Vang Innklaget Politiets Sikkerhetstjeneste

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

VITNESTØTTE. Vitnestøtte

VITNESTØTTE. Vitnestøtte VITNESTØTTE 2014 Vitnestøtte RØDE KORS-PRINSIPPENE INNHOLD 03 Humanitære behov Røde Kors som humanitær aktør Målsetting 04 Frivillige Røde Kors satser på økt mangfold Kvalitetssikring 05 Opplæring og fagsamlinger

Detaljer

De alminnelige domstolene består av tre instanser:

De alminnelige domstolene består av tre instanser: DOMSTOLENE I NORGE DOMSTOLENE I NORGE De alminnelige domstolene består av tre instanser: Høyesterett, lagmannsrettene (andre instans) og tingrettene (første instans). Domstolene dømmer både i sivile saker

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

Rundskriv, 01.06.1999

Rundskriv, 01.06.1999 Rundskriv, 01.06.1999 Rundskriv G-46/1999 Til: By- og herredsrettene Administrative bestemmelser om dommerfullmektigers ansettelsesforhold 1. Ansettelse av dommerfullmektiger 1-1 Ansettelse av dommerfullmektiger

Detaljer

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN DOMSTOL ADMINISTRASJONEN NOTAT Bestemmelser om valg av lagrettemedlemmer og meddommere. Innledning Det er domstolleder som bestemmer antallet medlemmer i utvalgene, og som fordeler dette antallet mellom

Detaljer

REFERAT. Saksliste. Det er positivt at det til dette møtet kom en godt forberedt agenda god tid i forveien. UNINETT, NO-7465 Trondheim info@uninett.

REFERAT. Saksliste. Det er positivt at det til dette møtet kom en godt forberedt agenda god tid i forveien. UNINETT, NO-7465 Trondheim info@uninett. Møtetype: SAP HR statusmøte mellom SSØ og UNINETT FAS Til stede: Geir Knudsen, SSØ, Tone Thorstensen, SSØ, Tore Bjørn Hatleskog, UiS, Anne Grete Lindeland, UiA, Eirin Fjeld Melund, UNINETT FAS, Arild Halsetrønning,

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI Klæbu kommune PRINSIPPER OG STRATEGI FOR KOMMUNIKASJON I KLÆBU KOMMUNE Godkjent av rådmannen 25.05. 2010 2 Innhold Innhold... 3 Bakgrunn... 4 Dette dokumentet tar utgangspunkt i... 4 Mål for kommunikasjon...

Detaljer

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT I dette

Detaljer

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 ÅRSRAPPORT 2012 INNHOLD 1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 2.1 Antall saker... 2 2.2 Behandlede saker... 2 2.3 Saksbehandlingstid... 3 2.4 Oppdragsgivere... 3 2.5 Eksterne henvendelser...

Detaljer

Årsrapport for Jæren tingrett (forkortet versjon)

Årsrapport for Jæren tingrett (forkortet versjon) 2008 Årsrapport for Jæren tingrett (forkortet versjon) Fra Aula Magna i Justispalasset, Roma. Freske av C. Maccari e. P. Pscucci: Tribonia consegna le Pandette a Giustiniano. Foto: Trude Hell Larsen (2008)

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Sak nr: 14-069 (arkivnr: 14/6) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på jordskifterettsleder B ved X jordskifterett Ragnhild

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 18.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-079526SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagmann Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius

Detaljer

De alminnelige domstolene består av tre instanser:

De alminnelige domstolene består av tre instanser: DOMSTOLENE OG RETTSPLEIEN I NORGE DOMSTOLENE I NORGE DOMSTOLENE I NORGE SIDE 3 De alminnelige domstolene består av tre instanser: Høyesterett, lagmannsrettene (andre instans) og tingrettene (første instans).

Detaljer