Unni Espenakk i samarbeid med Kirsten Bjerkan, Torunn Einbu, Merethe Mørk
|
|
- Hilde Aas
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Unni Espenakk i samarbeid med Kirsten Bjerkan, Torunn Einbu, Merethe Mørk
2 OSLOBARNEHAGEN en/barnehagens_innhold/veiledere_maler_mm/ Her finner dere samtykkeskjema før bruk av TRAS, tiltaksplan etter kartlegging etc. en/barnehagens_innhold/sprak/ Oslostandarden, forelesninger etc. Espenakk m.fl. /2014 2
3 Oslostandarden Jfr. Oslostandarden er det behov for mer systematisk vurdering og oppfølging av barnas språkutvikling er viktig for å sikre at flest mulig barn fanges opp tidlig nok og får nødvendig språkstøtte Espenakk
4 TRAS Som en del av det systematiske språkarbeidet har Oslo kommune bestemt at alle kommunale barnehager skal bruke observasjonsverktøyet TRAS for barn etter fylte 2 år Hvis pedagogen mener at barnet har behov for ekstra språkstøtte, eller er usikker på dette, skal foreldrene tilbys kartlegging av barnets norskspråklige utvikling med TRAS Espenakk
5 Dansk forskning viser til at tre av fem barn som har behov for ekstra språkstøtte blir oversett når barnehagen observerer uten kartleggingsverktøy Dette viser at det er behov for mer systematisk oppfølging av barns språkutvikling (Danmarks evalueringsinstitutt 2011) Espenakk m.fl /2014 5
6 MERK % av toåringer har forsinket eller avvikende språkutvikling 5-10% av førskolebarn har språkvansker Norskferdigheter ved skolestart bestemmer 40% av resultatene på avgangseksamen Målet er at alle skal kunne norsk ved skolestart i Oslo slik at de kan følge ordinær opplæring 70% av minoritetselevene på 1. trinn kan ikke det i dag og 50% kan ikke det i 10. klasse Flerspråklighet er verdifullt men å lære seg et nytt språk kan ta 5-7 år Tidlig innsats er avgjørende og barnehagen har et stort ansvar i å fange opp og støtte barn fra de er små 6
7 Oslostandarden Målet for Oslobarnehagene er å styrke kvaliteten og barnehagen som læringsarena Barnehagene må sikre barn en god språkutvikling ved målrettet oppfølging og språkstimulering i et godt språkmiljø Alle barn skal få en god språkutvikling i barnehagen 7
8 Oslostandarden for barnehagens årsplan omfatter språktiltak, som skal følges opp i metode- og periodeplanen til barnehagen for godt språkmiljø sier at alle barnehager skal vurdere sitt eget språkmiljø og sette i gang tiltak for systematisk oppfølging av språkutvikling sier at alle barn skal observeres systematisk i daglig samspill barn som trenger ekstra språkstøtte skal observeres med TRAS 8
9 Brosjyren Norsk i barnehagen: Foreldrene er viktige for barns språkutvikling, på norsk og /eller andre språk Barnehagen og foreldrene må samarbeide godt Brosjyren gis til alle foreldre og er oversatt til flere språk på nettet Den gir råd til foreldre om språkarbeid 9
10 TRAS Første gang utgitt 2003 ny/revidert utgave 2011 TRAS bok Observasjonsskjema Dvd Tiltaksperm Selges ved Info Vest Forlag Samarbeid mellom Statped, tidligere Bredtvet kompetansesenter og Statped Vest, Institutt for spesialpedagogikk (UiO), Senter for atferdsforskning (UiS), Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning (UiS) Forfattere: Unni Espenakk, Jørgen Frost, Margaret K. Færevaag, Erna Horn, Inger Kristine Løge, Ragnar G. Solheim, Åse Kari H. Wagner 10 Espenakk m.fl/ 2014
11 TRAS observasjonen består av åtte språkområder Det blå området Samspill, Kommunikasjon, Oppmerksomhet er nært knyttet opp mot brukssiden av språket Det røde området: Språkforståelse, Språklig bevissthet representerer innholdssiden og bevisstheten om språket Det grønne området: Uttale, Ordproduksjon, Setningsproduksjon representerer formsiden av språket Alle de åtte språkområdene er på ulike måter vevd sammen og utgjør et hele i forståelsen av barns språkutvikling 11 Espenakk m.fl /2014
12 Bakgrunn for utvikling av TRAS Erfaring fra klinisk arbeid Barn oppdages seint Spørreundersøkelse (2000) 90% av førskolelærere ønsket kartleggingsmateriell Forskning Språkets betydning for senere utvikling 12 Espenakk m.fl/ 2014
13 TRAS er: 1. Kompetanseheving av personalet 2. Observasjon av språkutvikling - i daglig samspill 3. Grunnlag for språklige aktiviteter for barn generelt og for barn som trenger ekstra språkstøtte TRAS er et allmennpedagogisk verktøy for å sikre egen praksis! Espenakk m.fl /
14 TRAS er ikke en test hvor det forventes ett bestemt svar eller en bestemt respons men et observasjonsverktøy som gir pedagogen mulighet til å merke seg sentrale utviklingstrekk og kvaliteter i barnets språklig og kommunikative utvikling Barnehagepersonalet observerer og stimulerer underveis Det sosiokulturelle læringssynet med fokus på samspill, interaksjon og dialog er sentralt i TRAS Espenakk m.fl/
15 TRAS bidrar til: Å utvikle en arbeidsmåte «kompetansen skal sette seg i veggene» At voksne blir pådrivere til barns kommunikative utvikling Bevissthet om egen rolle ift. styrking av språkmiljøet Bevissthet om språkets betydning Hvordan drive nyttig språkstimulering 15 Espenakk m.fl/2014
16 Hvordan er jeg? Hvordan er jeg som språklig modell for barna? Hva bidrar jeg til når det gjelder styrking av språkmiljøet? Er jeg flink til å lytte? Er jeg flink til å sette ned tempoet og roe ned situasjoner? Ser jeg det enkelte barn? Er jeg var nok på barnas initiativ til kommunikativ kontakt? Hvordan legger jeg til rette for språklig utfoldelse for barna? Reflekter rundt dette med sidemannen! 16
17 TRAS viser til forskning som dokumenterer språkets sentrale betydning for utvikling hos alle barn (se TRAS boken) Forskning er entydig mht. betydningen av tidlig innsats for å ivareta barns senere utviklingsmuligheter (Bishop 1997, Leonard 1998, Bleses og Andersen 2011 ) Både lek, læring og sosialt samvær med andre blir vanskelig når ikke språkkompetansen er god 17 Espenakk m.fl/2014
18 TRAS handler om forebygging og tidlig innsats! Forebygging og tidlig innsats er et høyt prioritert område i internasjonal forskning (Bishop 1997, Neuman & Dickinson 2011) Slik også i diverse meldinger som: Stortingsmelding 16 ( ): og ingen stod igjen understrekes hvor viktig småbarnsalderen er for senere utvikling Stortingsmelding 23 ( ): Språk bygger broer viser til internasjonale oppmerksomhet om tidlig innsats Stortingsmelding 41 ( ): Kvalitet i barnehagen fokus også på tidlig innsats Meld. St. 18, : Læring og fellesskap - fokus Fang opp følg opp 18 Espenakk m.fl/2014
19 TRAS observasjonen Observasjon over tid! Barnet observeres i flere sammenhenger i daglige gjøremål for å se om det mestrer, er på vei til å mestre eller ikke mestrer Kontinuerlig observasjon! Lar det seg gjøre? Snakk med sidemannen 19 Espenakk m.fl/2014
20 Hvor skal vi starte observasjonen? Observasjonen starter alltid med innerste sirkel uansett barnets alder Spørsmålene i TRAS avspeiler en utviklingsdimensjon For å gi tilstrekkelig tilpasset hjelp, må vi også observere utover barnets alder fordi noen barn klarer oppgaver det er forventet at eldre barn skal mestre 20
21 TRAS - skjemaet Punktene i skjemaet er formulert som spørsmål Spørsmålene er både forankret og omtalt i teorien som blir presentert i kapitlene som omhandler de åtte språkområdene i TRAS 3 spørsmål i hver aldersgruppe TRAS boken MÅ leses før observasjonen settes i gang! Hvordan skal dere som ledere sørge for å motivere assistenter til å lese TRAS boken for å være mer delaktig i observasjonen og forstå den faglige intensjonen med TRAS? 21 Espenakk m.fl/2014
22 Utfylling av TRAS skjemaet På bakgrunn av flere observasjoner skal feltene i TRAS skjemaet fylles helt ut - ved mestring av aktiviteten skraveres - ved delvis eller av og til mestring være tomme - hvis barnet ikke mestrer aktiviteten Espenakk m.fl/
23 Fokus skal være det barnet faktisk mestrer ikke på det som de ikke mestrer Er det åpne felt i TRAS skjemaet? Hva kan vi gjøre for å hjelpe barnet? Hvordan kan vi tilrettelegge miljøet få å gi barnet adekvate språklige utfordringer? Hvordan skal vi samarbeide med barnets foresatte? Se TRAS- og retningslinjer i Oslostandarden! Espenakk m.fl /
24 Skjemaets bakside må fylles jevnlig, da den gir informasjon om hvor langt barnet er kommet i utviklingen og hvilke tiltak som er iverksatt Spørsmålene i skjemaet er belyst ved eksempler som er veiledende, for eksempel Vis meg den som vi kan tegne med. Den voksne må selv observerer ulike situasjoner i daglige gjøremål, der det blir fokus på verbforståelse For eksempel kan en ved borddekking be barnet om å finne den vi kan skjære med den vi kan drikke av? Espenakk m.fl/
25 Jfr. Oslostandarden Formålet med kartleggingen er at barnet skal få adekvat og tidlig hjelp hvis det trenger det. Kartleggingen skal gjennomføres og tolkes på grunnlag av kontinuerlig observasjon i daglig samspill med barnet. Fagboken til TRAS beskriver hvordan verktøyet skal brukes. Selv om kartlegging med TRAS først skjer fra barnet har fylt 2 år, må det gis ekstra språkstimulering før dette hvis barnehagen er usikker på barnets språkutvikling. For flerspråklige barn som nettopp har begynt sin norskinnlæring, kan TRAS uten aldersmarkering brukes Espenakk
26 Isfjellmetaforen Uttale av ord Grammatikk Flyt Dagligspråk Språkforståelse Abstrakt språk Grammatisk forståelse Språkferdigheter som ligger under havoverflaten er vanskelig å få øye på! Espenakk m.fl/
27 Espenakk m.fl /
28 SAMSPILL Alder 2-3 år: 1. Viser barnet interesse for å leke sammen med andre? 2. Ønsker barnet å hjelpe til med ulike gjøremål? 3. Tar barnet initiativ til positiv kontakt med andre? Alder 3-4 år: 1. Kan barnet følge regler i lek som blir ledet av voksne? 2. Klarer barnet å få andre barn positive oppmerksomhet mot noe det selv er opptatt av? 3. Kan barnet følge instruksjoner ved å imitere andres atferd? Alder 4-5 år 1. Kan barnet delta i samlek med andre barn over tid? 2. Deltar barnet i rollelek? 3. Følger barnet sosiale spilleregler? 28 Espenakk m.fl /2014
29 SPRÅKFORSTÅELSE Alder 2-3 år 1. Kan barnet peke ut dagligdagse gjenstander? 2. Kan barnet følge en instruksjon som legg bamsen i sengen? 3. Kan barnet finne riktig gjenstand ved at verbet nevnes vis meg den vi kan tegne med Alder 3-4 år 1. Kan barnet sortere ting i kategorier? Klær, møbler, leker 2. Forstår barnet uttrykk som inneholder preposisjoner? Sett bilen bak hesten, legg boken på bordet 3. Forstår barnet minst 3-4 fargenavn? Alder 4-5 år 1. Forstår barnet gradbøying av adjektiv? Mindre, kortere, største 2. Forstår barnet negasjon i innføyde setninger? Den som ikke er gul 3. Kan barn fortelle noe hva ting er? Hva er en sykkel 29 Espenakk m.fl /2014
30 UTTALE Alder 2-3 år 1. Uttrykker barnet seg som oftest forståelig? 2. Kan barnet uttale ord med m,n,p,b,t,d, som mamma, nese, pappa 3. Er barnets uttale av ord vanligvis tydelig? Alder 2-3 år 1. Kan barnet uttale ord med k og g i begynnelsen av ord? Ku, kake, tog 2. Bruker barnet lydene s,f,v riktig i begynnelsen av ord? Sol, fugl, vott 3. Kan barnet uttale alle stavelsene i ord? Paraply, elefant Alder 4-5 år 1. Kan barnet uttale konsonantsammensetninger i ord? Trapp, klokke, veske 2. Kan barnet uttale s lyden riktig? 3. Kan barnet uttale r lyden riktig? (I samsvar med dialekt) 30 Espenakk m.fl /2014
31 VIKTIG! Barnet skal ikke føle seg observert! Barnet observeres i daglig samspill med andre barn og voksne Et sosiokulturelt læringssyn ligger til grunn for TRAS. Vygotskys tanker om nærmeste utviklingssone er et fundament i vår tenkning og knyttet til bruken av TRAS TRAS er ikke en statisk evaluering, men en dynamisk interaksjon, hvor fagpersonen observerer og stimulerer underveis dvs. Observasjon og språklig tilrettelegging hånd i hånd 31 Espenakk m.fl /2014
32 Det kan være hensiktsmessig å bruke ulike farger ved observasjonen - ved de ulike alderstrinn Blå farge - alder 2 til 3 år Rød farge alder 3 til 4 år Grønn farge alder 4 til 5 år 32 Espenakk m.fl /2014
33 BLÅ -2 til 3 år GRØNN - 4 til 5 år RØD - 3 til 4 år 33 Espenakk m.fl /2014
34 Barn med flere språk Flere språk parallelt Hvordan forholde seg til mangfoldet når det gjelder flerspråklige barn? Hva er viktigst morsmålet eller norsk? Hvordan observerer flerspråklige barns norsk? Hvordan gi disse barna best mulig språkstimulering? Når er det grunn til å bekymre seg for om barnets norsk er god nok? 34 Espenakk m.fl /2014
35 TRAS utviklet for norsk språkutvikling TRAS uten aldersmarkering dersom barnet nettopp har begynt sin norskinnlæring TRAS kan brukes som utgangspunkt for kunnskap om morsmålet Når barnet har kommet et stykke på vei i andrespråksutviklingen; Vanlig TRAS med aldersmarkeringer; språkstimulering og tiltak i tråd med vanlige anbefalinger 35 Espenakk m.fl /2014
36 Sarah 4 år Morsmål: Tyrkisk Ungarsk Engelsk (Wagner 2011) 36 Espenakk m.fl /2014
37 Espenakk m.fl /
38 Skrifteliggjøring av TRAS - observasjonen Logg kan benyttes i nedtegnelsen av observasjonen Notater kan benyttes når vi observerer nye utviklingstrekk hos barnet Notatene kan være til hjelp ved samtaler og refleksjoner i ettertid slik at resultatene blir frigjort fra synsing Dialogen mellom fagpersonene om resultatet av observasjonen kan føre til faglig drøfting og læring Dokumentasjon bidrar til å styrke følelsen av å arbeide kvalifisert TRAS skjemaet skal fylles ut jevnlig og observasjonene fra alle kollegaer er viktig å ta i betraktning 38 Espenakk m.fl /2014
39 TRAS- et pedagogisk verktøy Det pedagogiske personalet har ansvar for av TRAS observasjonen og nedtegnelsen av resultatet men hele personalet observerer Reflektere rundt hvilke hjelpebetingelser barnet fikk og utfallet av dette Den voksnes bevissthet mht til egen eller andres påvirkning har stor betydning for videre arbeid med barnet Drøfting og refleksjon er viktige virkemidler for egen kompetanseheving Undersøkelser viser at når voksne opplever at de blir dyktige i sitt arbeid og lærer gjennom det da utvikler barna seg bedre (Bolam m.fl. 2005) 39 Espenakk m.fl /2014
40 De daglige aktivitetene Alle aktiviteter er språklæringssituasjoner! Daglige rutiner er gode kilder til observasjon av barnet og må benyttes på en konstruktiv måte I de barnestyrte aktivitetene ligger det gode muligheter for å observere hvor langt barnet er kommet i sin språkutvikling De voksenstyrte aktivitetene skifter daglig og følger ikke alltid faste rutiner. De krever planlegging og tilrettelegging slik at alle barna får delta 40 Espenakk m.fl /2014
41 TRAS og foreldre Foreldre må gjøres kjent med at barnehagen benytter TRAS som arbeidsredskap Respektere foreldre som ikke ønsker at barnet deres skal observeres, men hvordan gå videre hvis vår fagkompetanse tilsier at barnet må ha hjelp? Utvikle et godt samarbeid med foreldre med tanke på konkrete observasjoner og tiltak foreldre kan føle at de bidrar ved å gi nyttig informasjon i forhold til barnets utvikling Kommunene har regler for personopplysninger og barnehagen har et arkiv som er godkjent for personopplysninger Barnehagen må avklare med kommunen hvordan de skal oppbevare opplysninger som fremkommer om barnet ved hjelp av TRAS 41 Espenakk m.fl /2014
42 TRAS er oversatt og bearbeidet til flere språk; svensk, dansk, færøysk, grønlandsk, sør-samisk, nord -samisk og etter hvert lule-samisk og er under bearbeidelse og oversettelse til islandsk TRAS brukes i 92% av de kommunale barnehagene og i 75% av de private (Rambøll Management 2008) TRAS er også validert opp mot andre instrumenter, som: TROG, BPVS, Setningsminne WPPSI Resultatene viser at TRAS er et egnet instrument til å følge barns språkutvikling og til å bli oppmerksom på barn som strever med sin språktilegnelse (se kapittel om Validering i bokens del 1) TRAS er tema for mange masteroppgaver og også i doktorgradsprosjekter TRAS brukes mye i prosjektarbeid 42 Espenakk m.fl /2014
43 Espenakk m.fl /
44 Ettertanke Er TRAS er en observasjonsmetode for deg? Ser du nytteverdien av TRAS for deg og din barnehage? Sitter du igjen med noe mer kunnskap etter disse to dagene enn du hadde før du kom hit? Hvordan vil du omtale TRAS for din kollegaer? 44
45 45
TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling i daglig samspill)
TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling i daglig samspill) Bakgrunn, innhold og erfaringer Åse Kari H. Wagner BAKGRUNN TRAS korte fakta 2003 Håndbok + observasjonsskjema Samarbeid mellom Bredtvet kompetansesenter,
Detaljersamspill Alder 2-3 år Alder 3-4 år Alder 4-5 år Hole kommune språkprosjekt
samspill Viser barnet interesse for å leke sammen med andre? Ønsker barnet å hjelpe til med ulike gjøremål? Tar barnet initiativ til positiv kontakt med andre? Kan barnet følge regler i lek som blir ledet
DetaljerSpråktiltaket. Oppdragsbeskrivelse og organisering
Videreføring Språktiltaket Strukturell kvalitet Gjennomføring Pedagogisk kvalitet Oppdragsbeskrivelse og organisering Alle barna skal oppleve mestring i språklige aktiviteter i barnehagen, og møte et språkmiljø
Detaljer«Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold
«Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold Meld. St. 19 (2015-2016) Melding til Stortinget Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen Ny kunnskap og endringer i samfunnet Nesten alle barn har
DetaljerKARTLEGGINGSSKJEMA FOR BARNEHAGER I MELDAL KOMMUNE
KARTLEGGINGSSKJEMA FOR BARNEHAGER I MELDAL KOMMUNE Til bruk før/ved henvisning til PPT Skjemaet er en hjelp i barnehagens arbeid i forkant av førhenvisningsmøte og eventuelt i førhenvisningsmøte. Ved henvisning
DetaljerHENVISNINGSSKJEMA TIL PPT FOR BARNEHAGER I MELDAL KOMMUNE
HENVISNINGSSKJEMA TIL PPT FOR BARNEHAGER I MELDAL KOMMUNE Til bruk før/ved henvisning til PPT Skjemaet er en hjelp i barnehagens arbeid i forkant av førhenvisningsmøte og eventuelt i førhenvisningsmøte.
DetaljerAsk barnehage. Forventninger fra foreldre til barnehage, fra barnehage til foreldre. Et barn. er laget av hundre. Barnet har.
Ask barnehage Forventninger fra foreldre til barnehage, fra barnehage til foreldre Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke
Detaljerårsplan Maribakkane barnehage
årsplan Maribakkane barnehage 2015 2016 Innhold 4 5 6 7 8 10 11 KONTAKT OM BARNEHAGEN PEDAGOGISK ARBEID OG VURDERING VÅRT PEDAGOGISKE BLIKK LEK OG LÆRING OVERGANG BARNEHAGE TIL SKOLE ÅRSOVERSIKT 3 Kontakt
DetaljerHvordan barn opplever møte med andre, vil påvirke barns oppfatning av seg selv. (Rammeplanen s. 13)
1 Hvordan skape et positivt selvbilde hos barn? For at barnet skal utvikle et positivt selvbilde, må det møte positive holdninger fra barn og voksne. I barnehagen må alle få oppleve hverdager som er preget
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Lesing, skriftlige tekster Trinn: 1.trinn Tidsramme: 1 måned ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering
DetaljerTid Hva Ansvar. Rektor og spes.ped drar på besøk til barnehagene for å møte skolestarterne.
RUTINER VED OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Gjelder alle barn Fet skrift: Trondheim kommune sine rutiner. Normal skrift: Rutiner utarbeidet gjennom prosjektet Bedre språk. Tid Hva Ansvar Februar Barnehagebesøk:
DetaljerKastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg
Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg Hva skal jeg snakke om Kastellet skole «Det er mitt valg» opplæringsprogram om skolemiljø, sosiale ferdigheter og forebyggende arbeid på Kastellet skole
DetaljerMinoritetsspråklige barn i barnehagen- regelverk. Seniorrådgiver Solveig Bjørn Regelverksamling 18. november 2014
Minoritetsspråklige barn i barnehagen- regelverk Seniorrådgiver Solveig Bjørn Regelverksamling 18. november 2014 Minoritetsspråklige barn i barnehagen - regelverk Kompetanse for mangfold - et kompetanseløft
DetaljerVurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det
Vurdering på barnetrinnet Nå gjelder det 2 Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring endret. Denne brosjyren
DetaljerBok + Tras = Boktras. Fokuserer på sammenhengen mellom språkstimulering og leseaktiviteter i barnehagen
Bok + Tras = Boktras Fokuserer på sammenhengen mellom språkstimulering og leseaktiviteter i barnehagen Hovedmål Styrke barnehagens arbeid med aktiv språkstimulering gjennom leseaktiviteter. Øke de voksnes
DetaljerSPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE
SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende
DetaljerOversikt. Hvor og hvordan foregår språkkartlegging i Norge? Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer
Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer Kristian E. Kristoffersen og Hanne Gram Simonsen Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo Jubilæumskonferencen
DetaljerTRAS Tidlig registrering av språkutvikling
TRAS Tidlig registrering av språkutvikling Satsing på TRAS i Fyllingsdalen 2003 forprosjekt på TRAS i Fyllingsdalen 2004 Kommunale styrere tok initiativ til satsing på TRAS i hele Fyllingsdalen 2006 Overføring
DetaljerTilstandsrapport for Frydenhaug barnehage 2015
Tilstandsrapport for Frydenhaug barnehage 2015 1. De viktigste tiltakene for å bedre kvaliteten i 2015 Få ned sykefraværet til under 10 % Sykefraværet er stadig en utfordring. Vi jobber med nærvær og trivsel.
DetaljerSøknadsskjema: https://skjema.kf.no/more/wizard/wizard.jsp?wizard id=834&ouref=1825
GRANE KOMMUNALE BARNEHAGE Ditt barn vokser og vil trenge utfordringer både fysisk og sosialt. Et godt sted å oppleve nettopp dette er i vår barnehage! Søknadsskjema: https://skjema.kf.no/more/wizard/wizard.jsp?wizard
DetaljerLUKE 1 den 1.desember 2010
bla her etikk-julekalenderen 2010 Etter en idé fra Marit Sjørengen i Ringsaker kommune LUKE 1 den 1.desember 2010 For å åpne luken, klikk på den røde pilen i høyre hjørne. 1. desember En kollega er mer
DetaljerKristiansand. 21.november Margaret Klepstad Færevaag førstelektor/ cand. ed/logoped
Kristiansand 21.november 2016 Margaret Klepstad Færevaag førstelektor/ cand. ed/logoped Hva er er et observasjonsmateriale med fokus på sentrale områder knyttet til yngre barns språklige utvikling. Observasjon
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSE I TRONDHEIMSBARNEHAGENE 2013
Oppvekstkontoret BRUKERUNDERSØKELSE I TRONDHEIMSBARNEHAGENE 2013 BARNEHAGERAPPORT ROMOLSLIA BARNEHAGE KOMMUNALE BARNEHAGER 20 14 TRONDHEIM KOMMUNE Innhold 1. Innledning... 5 1.1. Hvem er spurt?...5 1.2.
DetaljerMånedsbrev mai Valhaug.
Månedsbrev mai Valhaug. Dette har vi gjort i april: På tur ha vi hatt flokus på hvordan vi skal oppføre oss i trafikken. Sett litt på skilter. Hva betyr de forskjellige skiltene? Alle barna har vært gjennom
DetaljerVennskap og deltakelse Kompetansesatsing for barnehageansatte i 2012
Vennskap og deltakelse Kompetansesatsing for barnehageansatte i 2012 Innledning og mål Kunnskapsdepartementet har i mange år arbeidet for å videreutvikle barnehagen som en lærende organisasjon. Kvalitetsutvikling
DetaljerBratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk
Bratsberg skole Arbeidsløype spesialpedagogikk Innhold Frister Fra bekymring til tiltak Kartlegging vi kan gjennomføre ved skolen IOP Mistanke om vold/ overgrep i hjemmet Faser i arbeidet med barn som
DetaljerSAMARBEIDSRUTINER MELLOM FBU - BARNEHAGEN
SAMARBEIDSRUTINER MELLOM FBU - BARNEHAGEN SENTER FOR FLERSPRÅKLIGE BARN OG UNGE, FBU Senter for flerspråklige barn og unge (FBU) er et kommunalt ressurssenter i Sandnes. Vi arbeider med minoritetsspråklige
DetaljerVELKOMMEN TIL NASSE NØFF 2013/2014
VELKOMMEN TIL NASSE NØFF 2013/2014 Vi vil benytte anledningen til å ønske alle velkommen til et nytt og spennende barnehageår! Nasse nøff teamet består av 6 jenter og 6 gutter i alderen 1-3 år. De voksne
DetaljerSEPTEMBER 2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE
SEPTEMBER 2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE Barnehagen er full av magi, en plass med barneglede i, et sted hvor det settes spor i både liten kropp, og stor. Hvor søledammen kan bli til et kjempestort
DetaljerÅRSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE 2016/2017
ÅRSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE 2016/2017 1 Årsplanen gir en oversikt over vår visjon, vårt pedagogisk grunnsyn, årshjul med tradisjoner og noen av de faste aktivitetene våre. Vår VIRKSOMHETSPLAN gir en mer
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 8. TRINN SKOLEÅR 2016-2017. Periode 1: UKE 33-39. Kompetansemål: Kjennetegn på måloppnåelse:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 33-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 8. TRINN SKOLEÅR 2016-2017 utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket undersøke likheter og ulikheter
DetaljerMånedsrap port Kornelius Mars 2016
Månedsrap port Kornelius Mars 2016 «Hva vi ønsker å se, er barnet på jakt etter kunnskap, ikke kunnskapen på jakt etter barnet» Småforskerne på Kornelius kan, vil og våger 1 2 Prosjektarbeid Vi har nå
DetaljerArkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE
DRAMMEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 16.06.2015 Sak: 72/15 Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE Behandling: Nicoline
DetaljerHøringsuttalelse fra Faglig Råd for Pedagogisk- psykologisk tjeneste Endringer i barnehageloven Barn med særlige behov
Høringsuttalelse fra Faglig Råd for Pedagogisk- psykologisk tjeneste Endringer i barnehageloven Barn med særlige behov Overordnede betraktninger Faglig Råd for PP-tjenesten støtter i all hovedsak forslagene
DetaljerHandlingsplan for et godt læringsmiljø ved Sandvollan skole
Handlingsplan for et godt læringsmiljø ved Sandvollan skole Kunnskap: Vi vil ha en skole der elevene tilegner seg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter, og hvor alle får utvikle sine evner og stimuleres
DetaljerKartlegging i 1.klasse. Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt
Kartlegging i 1.klasse Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt Hva kjennetegner en profesjon? Har spesifikk fagkunnskap Utøver skjønn Tittel gitt av myndighetene Den gode lærer Vennlig Systematisk
DetaljerBEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I
BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I BEBY-sak 262-04 Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager II: Barnehagenes formidling av bekymring til
DetaljerMedarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal
Medarbeidersamtale Veiledningshefte Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 1 Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 2 Medarbeidersamtale
DetaljerMånedsevaluering fra Perlå januar 2011
Månedsevaluering fra Perlå januar 2011 Det var en gang tre bjørner som bodde i et koselig lite hus langt inne i skogen Hei hei alle sammen! Nytt år og nye spennende ting som skjer på Perlå Vi vil først
DetaljerREFLEKSJONSPROTOKOLL. for MARS 2011
ÅS KOMMUNE REFLEKSJONSPROTOKOLL for MARS 2011 Sagaskogen barnehage Sagalund / Tusenbein Innledning Sagalund er blant barnehagene som satser på det fysiske miljøet. Miljøet som den tredje pedagog er stått
DetaljerDet alle har trodd, Alltid og overalt Har alle muligheter til å være feil! (Paul Valery)
Det alle har trodd, Alltid og overalt Har alle muligheter til å være feil! (Paul Valery) INNLEDNING Bakgrunn Verktøyet Vi vurderer vår barnehage er utarbeidet av barnehagene i Meløy kommune i samarbeid
DetaljerPPT for Ytre Nordmøre
Dialog konferanse i Caroline 1.mars 2013 Margreth Karlsvik «Rett diagnose, men feil medisin?» Prosjektet er et samarbeid mellom kommunene i PPT- distriktet for Ytre Nordmøre (Aure-Averøy-Kristiansund-
DetaljerMånedsbrev for november & desember. O` jul med din glede
Månedsbrev for november & desember O` jul med din glede "Når nettene blir lange, og kulda setter inn" Kjære gode foresatte på Munin, vi har hatt en nydelig høstmåned sammen med deres barn. Vi har virkelig
DetaljerKartlegging i barnehagen hva, hvordan og hvorfor? Margareth Sandvik Førskolelærerutdanningen, Høgskolen i Oslo www.margarethsandvik.
Kartlegging i barnehagen hva, hvordan og hvorfor? Margareth Sandvik Førskolelærerutdanningen, Høgskolen i Oslo www.margarethsandvik.no Avklaring av viktige begreper kartlegging observasjon dokumentasjon
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: For og imot Trinn: 4 Tidsramme: 4 timer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål
DetaljerMorsmålsaktiviserende læring og muligheter. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst
Morsmålsaktiviserende læring og muligheter Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Språk. Et samvirke mellom flere system Et mentalt begrepssystem, enkle systematiseringer og kategoriseringer av verden
DetaljerMasteroppgaven Sjå, no kan han det, 2009, UiO
Bergen, 23.05.2011 Masteroppgaven Sjå, no kan han det, 2009, UiO Formål: Få mer kunnskap om barnehagens egen erfaring med bruk av TRAS-registreringa Hvem registrerer og hvordan? Hvordan følges bekymringsbarna
DetaljerFRA ORD TIL HANDLING Ringerikes kommunale barnehager 2015-2020
RINGERIKE KOMMUNE FRA ORD TIL HANDLING Ringerikes kommunale barnehager 2015-2020 Layout: TRIK kommunikasjon. Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas
DetaljerPROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE
PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens
DetaljerTILSTANDSRAPPORT 2014 FOR. Tunveien barnehage BARNEHAGE
TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR Tunveien barnehage BARNEHAGE Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 1.1 Barnehagens visjon 1 1.2 Konklusjon... 1.3 De viktigste tiltakene i 2015 for å bedre kvaliteten i barnehagen...
DetaljerBARNEHAGENE HATTFJELLDAL KOMMUNE
SPRÅKPLAN BARNEHAGENE HATTFJELLDAL KOMMUNE Revidert Mai 2019 1 SPRÅKPLAN HATTFJELLDAL KOMMUNE DEL 1: BARNEHAGEN Uttrykker sine følelser, tanker, meninger og erfaringer på ulike måter. 7 12 mnd. Barnet
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN FOR BJERKAKER BARNEHAGE 2013-2017
VIRKSOMHETSPLAN FOR BJERKAKER BARNEHAGE 2013-2017 INNHOLD Innledning side 3 Presentasjon av barnehagen side 3 Lovverk og planer side 3 Visjon side 4 Grunnleggende verdier og holdninger side 5 Barns medvirkning
DetaljerRetningslinjer for arbeid med TRAS. Observasjon av språk i daglig samspill. Kommunale og ikke-kommunale barnehager
Observasjon av språk i daglig samspill Kommunale og ikke-kommunale barnehager 2 Innhold Mål for TRAS s. 5 Bakgrunn s. 5 Barnehagen som språkarena s. 6 Etiske utfordringer s. 6 TRAS s. 7-9 Håndboka og plan
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR SAMMENHENG BARNEHAGE OG SKOLE 2013-17 VEGÅRSHEI KOMMUNE
HANDLINGSPLAN FOR SAMMENHENG BARNEHAGE OG SKOLE 2013-17 VEGÅRSHEI KOMMUNE VEGÅRSHEI KOMMUNALE BARNEHAGE LJØSTADSAGA BARNEHAGE A/S DYREBO GÅRDSBARNEHAGE A/S VEGÅRSHEI SKULE Kvalitetssystem og internkontroll:
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Engelsk Tema: Avisartikkel Trinn: 7.trinn Tidsramme: 2 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Kompetansemål Konkretisering
DetaljerAsk barnehage. Førskolegruppe Høst 2014. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på
Ask barnehage Førskolegruppe Høst 2014 Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å
DetaljerSØKNAD OM KOMPETANSEMIDLER TIL BARNEHAGEBASERT KOMPETANSEHEVING
SØKNAD OM KOMPETANSEMIDLER TIL BARNEHAGEBASERT KOMPETANSEHEVING Malmen barnehage søker med dette om kompetansemidler til delfinansiering av innføring av De Utrolige årenes skole- og barnehageprogram. Barnehagen
DetaljerKompetansetiltak for barnehagemyndighetene 2012-2014 - Språklig og kulturelt mangfold
Kompetansetiltak for 2012-2014 - Språklig og kulturelt mangfold Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) skal på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet gjennomføre kompetanseutviklingstiltak innen
DetaljerRetningslinjer for utsatt skolestart i Stavanger kommune
Retningslinjer for utsatt skolestart i Stavanger kommune RETNINGSLINJER FOR UTSATT SKOLESTART I STAVANGER KOMMUNE Alle henvendelser om vurdering av utsatt skolestart skal behandles individuelt. Lovgrunnlag
DetaljerLæreplan i fremmedspråk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16
ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane og
DetaljerOpplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016
Opplæringsloven 5-4 Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016 Opplæringsloven 1-3 Tilpasset opplæring og tidlig innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen
DetaljerMEDARBEIDERSAMTALEN INNLEDNING. GJENNOMFØRING Obligatorisk. Planlegging og forberedelse. Systematisk. Godkjent August 2010 Evaluert/revidert: 06/12,
INNLEDNING MEDARBEIDERSAMTALEN Det er vanlig å definere medarbeidersamtalen som er samtale mellom en ansatt og leder som er planlagt, forberedt, periodisk tilbakevendende, forpliktende og fortrolig. Samtalen
DetaljerTilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.
Tilknytning som forståelse for barns behov Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre enn 20 ord Alltid: fremstå
DetaljerLesevis LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug
Gjøre Lære Oppleve LÆRERVEILEDNING Hvordan jobbe med? Veiledende samtale mellom lærer og elever. Læreren må hjelpe elevene inn i ulike teksttyper gjennom perspektiv som lesingens hensikt, fagord, høyfrekvente
DetaljerVurderingsbidrag -----------------------------------------------------------------------------
Vurderingsbidrag Fag: Tema: Trinn: Norsk Lese høyt med størst mulig het 4. og 5. trinn Tidsramme: ----------------------------------------------------------------------------- Skole: Trintom skole Lærernavn:
DetaljerÅrsplan Hvittingfoss barnehage
Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte
DetaljerFylkesråd for utdanning Unni M. Gifstad Strategisk kompetansestyring Kick Off Samling for ledere og tillitsvalgte Nfk Bodø, 26.
Fylkesråd for utdanning Unni M. Gifstad Strategisk kompetansestyring Kick Off Samling for ledere og tillitsvalgte Nfk Bodø, 26. oktober 2011 Hei alle sammen! Jeg synes det er spennende å være tilstede
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 52%
Barnehagerapport Antall besvarelser: 7 BRUKERUNDERSØKELSEN 206 Svarprosent: 52% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM RAPPORTEN 0 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 4. mars 206,
DetaljerSaksbehandlar: Anne Lise Myrvoll Tlf. 52 75 80 03 Arkiv:A10 Dykkar ref: RAPPORT ETTER TILSYN MED FØRRESDALEN BARNEHAGE 07.02.2013
TYSVÆR KOMMUNE RESULTATOMRÅDET BARNEHAGE Dato: 19.04.2013 Vår ref: 9398/2013 2011/347 Saksbehandlar: Anne Lise Myrvoll Tlf. 52 75 80 03 Arkiv:A10 Dykkar ref: Førresdalen barnehage Postboks 520 5595 FØRRESFJORDEN
DetaljerTrafikkplan for Nesbakken Barnehage
Trafikkplan for Nesbakken Barnehage HVORFOR ER DET VIKTIG MED TRAFIKKOPPLÆRING I BARNEHAGEN? Barn forholder seg til trafikk fra de er helt små. I de første årene er det foreldrene som må ha hele ansvaret,
DetaljerIA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012. En samtale om arbeidsmuligheter
IA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012 En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som
DetaljerHØRING - NOU 2009:18 Rett til læring. Innstilling fra utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov.
HØRING - NOU 2009:18 Rett til læring. Innstilling fra utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov. Vi viser til høringsbrev datert 22. juli 2009 Rett til læring Rett til læring
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret
DetaljerForeldrenettverk i Orkdal
Foreldrenettverk i Orkdal - En styrke i foreldrerollen - Et tverrfaglig samarbeid om barn og unges oppvekstmiljø Innledning Orkdal kommune skal være en ressurs for foreldrene til barn og unge, både i barnehage
DetaljerDOK2analysemodellen 1
DOK2analysemodellen 1 LP-MODELLEN En strategi for å utvikle godt læringsmiljø og gode læringsresultater, basert på teori og empiri En arbeidsmåte for lærere for å bli bedre i stand til å analysere og håndtere
DetaljerLOGGBOK for. deltakere i praksis. Oppdag talentene dine
LOGGBOK for deltakere i praksis Oppdag talentene dine INNHOLD: DENNE LOGGBOKEN TILHØRER: Navn: Adresse: E-post: Telefonnummer: side Hvordan bruke loggboka? 4 Trappa - din individuelle plan 6 Motivasjon
DetaljerREFLEKSJONSBREV MARS TYRIHANS. Fokus: Et læringsmiljø som støtter barnas samarbeidsprosesser
REFLEKSJONSBREV MARS TYRIHANS Fokus: Et læringsmiljø som støtter barnas samarbeidsprosesser INNLEDNING Vi har jobbet videre i smågrupper med fokus på deling av strategier og samarbeid. Vi har også sett
DetaljerHalvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Utegruppa Høsten 2010
Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Utegruppa Høsten 2010 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2010 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2013. Halvårsplana skal vise
DetaljerRAMMEPLAN FOR BARNEHAGENE I SØR-AURDAL KOMMUNE. Bagn barnehage Reinli barnehage Begnadalen barnehage Hedalen barnehage
RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENE I SØR-AURDAL KOMMUNE Bagn barnehage Reinli barnehage Begnadalen barnehage Hedalen barnehage 1 Innholdsfortegnelse 1 Innholdsfortegnelse...1 2 Innledning...2 3 Formålet med en
DetaljerFJELLHAGEN BARNEHAGE
FJELLHAGEN BARNEHAGE Årsplan 2015/2016 Om Fjellhagen barnehage Fjellhagen barnehage ble åpnet med tre avdelinger i 1979. Ved siden av lå Førskolen for hørselshemmede, som ble Mellomfjell barnehage med
DetaljerFELLES STANDARD FOR LESING I LINDESNESSKOLEN
FELLES STANDARD FOR LESING I LINDESNESSKOLEN MÅL: Elevene i Lindesnesskolen har gode leseferdigheter. I vedlegg til denne planen vil det finnes tips og ideer til metoder og tiltak. LESESTIMULERING Rett
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN / ÅRSPLAN 2014/15
VIRKSOMHETSPLAN / ÅRSPLAN 2014/15 Pedagogisk utvikling / rengakakpedagogikk 1. Trygghet og omsorg 2. Sjølfølelse/sjøltillit 3. Lokal kultur - Vargdalsbekken 4. Lek og læring 5. Personalutvikling 6. Foreldresamarbeid
DetaljerOpplæring for instruktører i bedrift. Fagleder yrkesfag Klara Rokkones, Program for lærerutdanning - NTNU
Opplæring for instruktører i bedrift Fagleder yrkesfag Klara Rokkones, Program for lærerutdanning - NTNU 1 Erfaringer fra Program for lærerutdanning - NTNU Vi har gjennomført kurs for instruktører og faglige
DetaljerSpørsmålsveileder. Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP)
Spørsmålsveileder Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP) Spørsmålsveileder til Kartleggings- og oppfølgingsplan(kopp) Denne spørsmålsveilederen er et
DetaljerSvar på én av disse to oppgavene (enten oppgave 1 eller oppgave 2): Oppgave 1: Tidlig innsats og evaluering i spesialpedagogisk arbeid
Det utdanningsvitenskapelige fakultet Bokmål Våren 2013 Oppgaven gis: mandag 27. mai 2013 kl. 09.00. Frist for innlevering: fredag 31. mai 2013 kl. 14.00. Se Retningslinjer for hjemmeeksamen SPED2020 våren
DetaljerPEDAGOGISK DOKUMENTASJON FAGOPPGAVE I PEDAGOGIKK.
PEDAGOGISK DOKUMENTASJON FAGOPPGAVE I PEDAGOGIKK. MARIT BJERKAAS DEFU-OPPDAL HØGSKOLEN I NESNA HØSTEN 2009 FORORD. Tegningen på forsiden fikk jeg fra en gutt på fire år. Jeg har hatt mange kamper med han,
DetaljerVurdering. Hva, hvordan, hvorfor
Vurdering Hva, hvordan, hvorfor Program for dagene Vurdering, testing og kvalitetssikring av matematikkundervisning og matematikklæring Med utgangspunkt i læreplanen, læreboka, Arbeidsmåter sammen med
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Kunst og håndverk Tema: Bli kjent med leira Trinn: 5.klasse Tidsramme: ca. 5 uker á 2 klokketimer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Film Trinn: 10. trinn Tidsramme: 3-4 uker. ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering
DetaljerStore forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14
Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14 Innhold Kort innføring i statistikk Forskjeller og likheter mellom barnehager og skoler - Kristiansand
DetaljerStudieplan 2009/2010
Studieplan 2009/2010 Videreutdanning spesialpedagogikk Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet i spesialpedagogikk er et samlingsbasert fulltidsstudium
DetaljerVISJON: PEDAGOGISK PLATTFORM
VISJON: ET GODT STED Å VÆRE ET GODT STED Å LÆRE PEDAGOGISK PLATTFORM Ved Ener har vi trygghet, trivsel og kunnskap som mål fordi vi mener at et trygt miljø preget av klare grenser og trivsel fremmer læring.
DetaljerKVALITET... Lederkonferansen 2016
KVALITET... Rammeplanen er et grunnlagsdokument for utviklingen av nasjonale standarder og lokale læreplaner i skoleslaget. Den forutsetter at det etableres kvalitetssikringssystem for systematisk oppfølging
DetaljerPositiv og virkningsfull barneoppdragelse
Positiv og virkningsfull barneoppdragelse ----------------------------------------------------------------------------------------- Are Karlsen Ønsker vi endring hos barnet må vi starte med endring hos
DetaljerPå lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.
På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. Rolleanalyse rollen som leder på NTNU Denne oppgaven går ut på å kartlegge hvilken
DetaljerÅrsplan for 2013-2014
Årsplan for 2013-2014 [Skriv inn tekst] Side 1 INNHOLD SIDE 1.0 INNLEDNING 3 2.0 SPRÅK 3 2.1 ARBEID MED SPRÅKET 3 3.0 LEK 4 3.1 ARBEID MED LEK 4 4.0 TEMAER GJENNOM ÅRET 5 5.0 ORGANISERING OG RUTINER 6
DetaljerSpråk i barnehagen mye mer enn bare prat
Språk i barnehagen mye mer enn bare prat Veiledning Publisert: 12.04.2013 Språk i barnehagen Nordsamisk Språk i barnehagen Sørsamisk Språk i barnehagen Lulesamisk Språk i barnehagen Engelsk Språk i barnehagen
DetaljerBarnehagen en del av utdanningssystemet: OFTE STILTE SPØRSMÅL. Argumenter. Barnehagen EN LÆRINGSARENA
Barnehagen en del av utdanningssystemet: OFTE STILTE SPØRSMÅL Argumenter Barnehagen EN LÆRINGSARENA OFTE STILTE SPØRSMÅL Utdanningsforbundet har som mål at barnehagen forstås og styres som en pedagogisk
DetaljerProgresjonsplan: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst (Mars 2011)
(Mars 2011) Tidlig og god språkstimulering er viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen
Detaljer