Finansieringsmuligheter Tromsø by. Sammendrag av utredning 18. mai 2009

Transkript

1 Finansieringsmuligheter Tromsø by Sammendrag av utredning 18. mai 2009

2 Deltakerne i prosjektgruppen Harald Malnes, Statens vegvesen Region nord Hans Richardsen, Statens vegvesen Region nord Åge Jensen, Vegdirektoratet Henrik Vold, Vegdirektoratet Øystein O. Miland, Troms fylkeskommune Carl Henrik Bjørseth, Tromsø kommune

3 Bakgrunn

4 Transportplan og KVU Transportplan: Klimastrategien valgt av kommunestyret januar Skissert ramme 1,5 milliarder. Fokus på å begrense vekst i biltrafikken og finansiering. Konseptvalgutredning: Videreføring og kvalitetssikring av Transportplanen etter statlig mal, ferdigstilles på nyåret 2010, deretter KS1

5

6

7 Utviklingen av transportsystemet ute av takt med byveksten Vitale lenker i byen er ikke tilrettelagt for ny/økt bruk, eksempler: Strandvegen, Stakkevollvegen Arealutviklingen bremses/forhindres som en følge av ikke egnet transportsystem, eksempler: Langnesområdet, Kvaløya Byen ikke tilpasset nye normer, lover og krav, eksempel: Universell utforming, trafikksikkerhet

8 Nasjonal transportplan, Handlingsplan for fylkesveger Investeringer for 1,1-1,2 milliarder utenfor byområdet Ingen investeringer innenfor byområdet Investeringer gjøres i praksis avhengig av lokalt bidrag i form av bompenger el.l der hvor det er trafikkgrunnlag for det

9 Belønningsordningen for kollektivtransport Skal være en belønning for gjennomførte tiltak for mer kollektivtrafikk og mindre biltrafikk Tromsø tildelt småpenger: 3,7 millioner Finnes flere planer for å fremme kollektivtransporten i Tromsø, men ikke midler til å gjennomføre disse Ingen gjennomføring, ingen belønning

10 Bedre kollektivforbindelse mot Langnes lufthavn Kvaløya: Bremsene på i boligutvikling på grunn av vegkapasitet og dårlig kollektivsystem Bybuss til Eidkjosen, kollektivfelt og bedre bussknutepunkt Langnes: Stopp i arealutvikling på grunn av vegkapasitet i og manglende prioritering av kollektivtransport. Behov for internt vegsystem og tilrettelegging for myke trafikanter Tverrforbindelsen: Problemer for næringstransporter på vinteren. Høy trafikk. Støyproblemer ifht rekreasjonsområder og boliger Vinteråpne gang og sykkelvegforbindelser i randsonen av marka vurderes Ringvegen: Bedre veg og gang og sykkelveg Forbedret bussforbindelse til UNN og UiT hele døgnet. Bedre forbindelse mot Langnes og flyplass Hele byen: Ny asfalt på både viktige og mindre viktige veger Bedre oppmerking og skilting Flere og bedre fortau og gang og sykkelveger, bedre brøyting Trygt og sammenhengende sykkelvegnett Høystandard bussnett med gode kjøreveger, gode holdeplasser, økt frekvens og lavere billettpriser Sikker skoleveg og trafikksikkerhetstiltak Støyskjerming og miljøtiltak Utbedring av flaskehalser Reduserte CO2-utslipp og bedre lokalt miljø Sør-Tromsøya: Opprydding i trafikkforhold, Strandvegen må tilrettelegges og forbedres for alle trafikantgrupper E8 syd: På kort sikt behov for bedre kryss og vegbelysning Tromsø sentrum: Bedre fortau og gater, trafikksikkerhetstiltak, universell utforming og estetikk Breivika: Løse opp flaskehalser, bedre veg til Breivika Havn Stakkevollvegen: Viktig for byutvikling. Tilrettelegging for gående og syklende, kollektivfelt. Avlasting av Dramsvegen Konseptvalgutredning (KVU): Transportsystemet i Tromsø på lang sikt. Prosjekter som ny forbindelse til Kvaløya, fremtidig Tverrforbindelse, Fv53, Tindtunnelen og E8 på Fastlandssida blir vurdert her

11 Historikk

12 Tromsøpakkene Tromsøpakke 1: 20 % drivstoffavgift, 80 % statlig andel Tromsøpakke 2: 50 % drivstoffavgift, 32 % statlig andel, 12 % kommunal andel, 6 % fylkeskommunal (ca tall) Drivstoffavgiften tar i dag inn ca 21 millioner hvert år

13 Bypakker delvis basert på egenfinansiering Bomringer: Oslo, Bærum, Namsos, Trondheim, Stavanger, Bergen, Tønsberg, Kristiansand Drivstoffavgift: Tromsø (egen lov for Tromsø)

14 Oppsummering av resultater

15 Lovgrunnlaget Bompenger, Veglovens 27 Drivstoffavgift, Veglovens 27 a Vegprising/rushtidsavgift, Vegtrafikklovens 7 a

16 Bruksområde Drivstoffavgift: Hovedvegnett for sykkel, kollektiv og bil Bompenger (bomring): Nyinvestering, reinvestering. Alle tiltak tilknyttet offentlig veg (gang og sykkel, trafikksikkerhet, miljø, kollektiv, drift av kollektivtransport, samt alternativt bane og andre kollektive transportformer) Vegprising: Transportformål, herunder nyinvestering, reinvestering, drift og vedlikehold.

17 Bruksområde, oppsummert Drivstoffavgift: Begrenset Bompenger (bomring): Det meste av investering + drift av kollektivtransport, men unntatt all annen drift og vedlikehold Vegprising: Alt mulig innenfor investering, reinvestering, drift og vedlikehold tilknyttet transportsektoren

18 Bruksområde: Drivstoffavgiften i Tromsø : Vedtak i Tromsø kommune om bruk av midler til kollektivtiltak, drift av kollektivtrafikk, miljø og trafikksikkerhetstiltak ble ikke fremmet fordi det ikke var lovhjemmel for bruksområdet Vesentlig utvidelse av bruksområdet krever endring i lovhjemmel

19 Inntektspotensial Drivstoffavgift dagens nivå, 21 millioner kroner per år (Dobbel drivstoffavgift, ca dobbelt så mye) Bomring eller vegprising/rushtidsavgift, millioner kroner per år

20 Driftskostnader Drivstoffavgift: Nesten ingenting Bomring eller vegprising/rushtidsavgift, ca 10 % av de innkrevde midlene

21 Et vesentlig spørsmål omkring vegprising/rushtidsavgift Vegprising skal gi bedre miljø, bedre trafikkavvikling eller et skifte i reisemiddel For at vegprising i form av rushtidsavgift eller miljøavgift skal kunne innføres må det dokumenteres fremkommelighetsproblemer eller miljøproblemer lokalt Prosjektgruppa har konkludert med at vi har slike problemer i Tromsø

22 Hvordan vil en bomring eller vegprising/rushtidsavgift se ut i Tromsø?

23 Rammebetingelser Eksisterende innkrevingsteknologi Krav til brukervennlighet skal være forståelig Geografiske forhold alle byer har ulik struktur Trafikale forhold hvor er det mest trafikk/ mest kø? Måloppnåelse hva er det man ønsker å oppnå? Rettferdighet fange opp flest mulig brukere Dette gir en rekke muligheter og utfordringer

24 Kamera + antenne Teknologi (1)

25 Teknologi (2) All innkreving utenom drivstoffavgift skjer i helautomatiske innkrevingspunkter utstyrt med kamera og antenne Kamera leser av bilskilt, eier identifiseres, eller antenne registrerer elektronisk brikke Antenne/brikke er mest effektivt, og det innrømmes rabatt til brukere av brikke

26 Teknologi (3) Forskuddsbetaling eller etterskuddsbetaling for brukere av brikke Etterskuddsbetaling for nummerskiltavlesing: Regning i posten, eller betaling på servicepunkter Løsningen er midlertidig godkjent av Datatilsynet i Oslo Interdepartementalt arbeid om anonymitet i innkrevingspunkter pågår

27 Merk! For å redusere drifts- og administrasjonskostnader innrømmes det en rabatt på 20 % ved bruk av brikke og verdikort Timesregelen: Man skal bare betale for en passering i timen Kun innkreving i en retning

28 Brukervennlighet og geografiske forhold Geografisk nokså tydelig inndeling 1 Kvaløya inklusive Tromsø lufthavn Langnes 2 Nord-Tromsøya, inklusive Langnes handelspark nord for Erling Kjeldsens veg 5 UNN/UiT 4 Sør-Tromsøya, inklusive Tromsø sentrum 3 Fastlandssida inklusive Kroken senter og Hungeren næringspark

29 Trafikale forhold, måloppnåelse og rettferdighet I Tromsø er det sammenfall mellom de mest trafikkerte punktene, og de stedene hvor vi har mest kø/forsinkelse for bil og busstrafikk Både med tanke på å redusere forsinkelse/endre reisemiddelfordeling, treffe flest mulig brukere, eller med tanke på å maksimere inntekt, så vil vi anbefale et system som geografisk ser nokså likt ut i Tromsø

30 Innkrevingssnitt 1 Kvaløya inklusive Tromsø lufthavn Langnes 2 Nord-Tromsøya, inklusive Langnes handelspark nord for Erling Kjeldsens veg 5 UNN/UiT 4 Sør-Tromsøya 3 Fastlandssida Inklusive Hungeren næringspark (Pyramiden) og Kroken bydelssenter

31 Vegprising, rushtidsavgift og miljøavgift hva er det? (1) Teorien er at brukeren skal betale for den belastningen som påføres samfunnet gjennom bilbruk De som kjører i rushtiden påfører andre bilister en belastning i form av forsinkelse De som kjører bil påfører byen en miljøbelastning Belastningen internaliseres gjennom betaling av en avgift tilpasset graden av belastning

32 Vegprising, rushtidsavgift og miljøavgift hva er det? (2) Det vil si høyere avgift i rushtiden enn ellers I Tromsø er rushtidsproblemene begrenset sammenlignet med andre byer slik at en avgift kan legges relativt lavt

33 Vegprising, rushtidsavgift og miljøavgift hva er det? (3) # kjt pr 5 min intervall Gjennomsnitt av Sum felt 1 Rushtidstillegg Kontinuerlig miljøavgift Figuren er en illustrasjon og viser ikke de riktige størrelsesforholdene Man

34 Takstprofiler Alternativ 1 15, time kr Takst 1 Snitt Alternativ 2 14, time kr Takst 2 Snitt Alternativ 3 15, time kr Takst 3 Snitt Alternativ 4 15, time kr Takst 4 Snitt

35 Rettferdighet?

36 Rettferdighet, hvem betaler? Drivstoffavgift: Tall tyder på at ca 25 % av drivstoffet i bilene i Tromsø er fylt utenfor kommunen Bomring: Vil ikke fange opp alle turer som foretas i Tromsø Vegprising/rushtidsavgift: Vil ikke fange opp alle turene som bidrar til forsinkelse i Tromsø

37 Rettferdighet, hva får de som betaler igjen? Redusert købelastning, bedre drift og vedlikehold og/eller investeringer i hovedårene gir bedre fremkommelighet for bilistene Investeringer i gang og sykkelveger, vinterdrift, trafikksikkerhetstiltak og trygg skolevei er til nytte både for bilistenes barn, onkler og besteforeldre, samt bilisten som gjerne vil bruke sykkel eller buss ofte eller en gang i blant

38 Hvordan øke rettferdigheten? Best mulig utformet innkrevingssystem Bruk av midler på bedre kollektivtransport og gang og sykkeltiltak kommer spesielt svake økonomiske grupper til gode Søke å bruke midler på de geografiske områdene som åpenbart gir mest til fellesskapet gjennom innkrevingsordningen

39 Rettferdighet vs måloppnåelse Drivstoffavgift gir lav inntekt, og det er en betydelig fylling av drivstoff utenfor kommunen Bomring gir høy inntekt og kan realisere en rekke gode prosjekter, men kan slå ulikt ut med tanke på belastning Vegprising gir høy inntekt, kan realisere en rekke gode prosjekter, vil gi ønsket trafikal effekt, men kan slå ulikt ut med tanke på belastning. De som betaler vil betale for den belastningen de påfører samfunnet.

40 Rettferdighet Er en lang diskusjon.

41 Konklusjon

42 Sammenheng mellom innkrevingsordning og behov Både bomring og vegprising/rushtidsavgift vil gi et vesentlig større potensial for utvikling av Tromsø i riktig retning enn hva som er tilfelle for drivstoffavgiften Inntekten fra drivstoffavgiften gir oss ikke muligheten til å holde tritt med veksten i Tromsø

43 Måloppnåelse Vegprising/rushtidsavgift er et egnet virkemiddel dersom man ønsker å begrense veksten i biltrafikken og legge til rette for alternative transportformer Bomring er et egnet virkemiddel til utbygging av alle typer veginfrastruktur

44 Forutsetninger Det er reelle kø og miljøproblemer til stede i Tromsø og innføring av vegprising/rushtidsavgift/miljøavgift kan forsvares Bomring og vegprising/rushtidsavgift vil fremstå nokså likt for brukerne, avhengig av hva man legger vekt på Takstnivået vil uansett ligge innenfor hva som allerede er etablert i andre byer i Norge

45 Videre prosess Prosjektgruppa mener at utredningen kan være et grunnlag for å eventuelt gjøre et prinsippvedtak i Tromsø kommune og Troms fylkeskommune Deretter følger det mange lange diskusjoner