FOR FULL MUSIKK. Fusinger trener i arbeidstida. SIDE 8. Sosial dumping truer tariffavtaler SIDE 16 Ulovlig overvåkning av ansatte SIDE 32

Transkript

1 Forsidefoto: Eivind Senneset < SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON Nr < For medlemmer i Fagforbundet FOR FULL MUSIKK Fusinger trener i arbeidstida. SIDE 8 Sosial dumping truer tariffavtaler SIDE 16 Ulovlig overvåkning av ansatte SIDE 32

2 Kontor og administrasjon Innhold Søkere med selvtillit Nav-kontoret i Fana har suksess med å få folk raskt tilbake i arbeid. De arbeidssøkende får kunnskap og ikke minst selvtillit nok til å ta initiativ selv, og ikke bare vente på utlysning av ledige stillinger TEMA: Aktiv i arbeidstida 14 Mange får større stilling i Eidskog 16 Sosial dumping en trussel mot arbeidslivet 20 PORTRETTET: Riksmeklerinnen KONTOR OG ADMINISTRASJON 40 FOTOREPORTASJEN: Hildur og Haldis på ball 46 Sverigedemokraterna får lite gehør i Riksdagen 54 Gjør seg klar for påskeberedskap Foto: Werner Juvik 32 Gransker ulovlig overvåkning Personvern og overvåkning av ansatte var hovedtema på årets eforvaltningskonferanse i Oslo. Arbeidsdepartementet vil granske omfanget. 34 Illustrasjonsfoto: colourbox.com FASTE SPALTER 4 Nytt 4 Jans hjørne 24 Bare spør 28 Aktuelt 36 FOKUS: Privat barnehagedrift lønnsomt? 38 Seksjonslederen 50 Debatt 52 GJESTESKRIBENT: Hannah Wosene Kvam 56 Oss 58 Kryssord 59 Sudoku og Quiz 61 Tilbakeblikk og Petit 62 ETTER JOBB: Helskrudd feier 64 EN AV OSS: Dirigerer tromsøværinger Klar for nattevåk Da Kari Gjesteby begynte i sin nye jobb, var målet å unngå alle streiker. Slik gikk det ikke. Fasit etter ett år var 97 meklinger og 14 streiker. Nå er Riksmeklingsmannen klar for nye runder med nattevåk. 8 Foto: Eivind Senneset Bekjemper skolebranner Forsikringsselskaper krever at skoler låser fast søpla si, ikke fordi noen stjeler den, men for å hindre skolebranner. 36 Mye å tjene på barnehagedrift Kommersielle eiere har overtatt for ideelle aktører og foreldredrift i barnehagesektoren. For en barnehage med 50 plasser, er verdiøkningen over en tiårsperiode kroner per år, skriver fokusforfatter Clas Jostein Claussen. ISSN Foto: Per Flakstad Trener i arbeidstida De hopper i sjøen, danser zumba og går polonese midt i arbeidstida. I Fusa har de ansatte fått tenning på trening, og resultatet er bedre helse, trivsel og samhold. 14 Større stillinger Hjelpepleierne Anita Åsberg (t.v.) og Mette Mostu i Eidskog er to av 29 ansatte som nå får større stillinger. Hovedtillitsvalgt Odd Sverre Jahren måtte jobbe i nesten tre år før han fikk gjennomslag, men nå skal kommunen og tillitsvalgte samarbeide bedre. 2 < Fagbladet 4/2011

3 God helse et klassespørsmål Noen av oss er så gamle at vi husker den tida det var trim på radio, ledet av den utrettelige Reidar Morset på entusiastisk og trallende trøndersk. Høgre og venstre og køyr. Tralala. Instruksjonene hans var ikke alltid like lette å følge, og jeg vet ikke hvor stor positiv innvirkning programmet egentlig hadde på den generelle folkehelsa. Men det var et tidlig bidrag i det helsefremmende arbeidet som nådde alle over eteren. Selv om det er blitt stadig større oppmerksomhet rundt hvor viktig forebygging er for helsa, er det fremdeles slik at Norge bruker en vesentlig mindre del av helsebudsjettet til dette arbeidet enn mange andre land. Den nye folkehelseloven som tas opp i Stortinget i midten av april, er ment som et ledd i å rette opp dette. Fore byggende folkehelsearbeid skal priori teres, og det er kommunene som får ansvaret for den økte satsingen. Det kan bli bra, dersom de samtidig får økonomisk spillerom til å utføre oppgaven. Mosjon er et viktig element for å bevare og bedre helsa. Imidlertid er det mange som trenger en vennlig dytt for å komme i gang. Hvem av oss som trenger det mest, er ikke tilfeldig. I likhet med mange andre deler av «Klasseskillet kommer tydeligst til syne når det gjelder hvordan vi tar vare på tennene våre.» helseområdet, er dette et klassespørsmål. De som har høyere utdanning og god lønn, spiser sunnere, drikker mindre alkohol og mosjonerer mer. Klasseskillet kommer tydeligst til syne når det gjelder hvordan vi tar vare på tennene våre. God tannhelse er også et viktig forebyggende helsetiltak, og mange politikere og fagpersoner har tatt til orde for at tannhelsa har fått for liten plass i nye helselover og -reformer. Bakterier fra ødelagte tenner kan gi økt risiko for blant annet revmatiske sykdommer, diabetes og hjerte- og karsykdommer. Det er altså mange grunner til å ha en frisk munn. Men da må du ha råd til det. Mange har ikke noe igjen til tannlegen når husleia og strømmen er betalt. Derfor er det gledelig at regjeringen nå skal se på ulike finansieringsformer for tannbehandling for voksne, blant annet muligheten for å sette et tak for hvor mye den enkelte selv skal dekke. Kanskje våre tyggeredskaper endelig vil bli akseptert som en del av kroppen, slik at alle snart kan smile uten å skamme seg? Tralala. Og køyr. Ansvarlig redaktør Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no Tegning: Vidar Eriksen Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2010: Fagbladet 4/2011 < 3

4 Siden sist Engasjert ungdom for sjette år på rad For sjette år på rad arrangerer Fagforbundet ungdom en samling i Stavern 17. til 19. juni. Dette er fagbevegelsens største ungdomsarrangement. I år blir kommunevalget til høsten det store temaet på konferansen. Norges fremste valgforsker, Frank Aarebråt fra Universitetet i Rettelse I Fagbladet nr. 3 (s 8) skrev vi at Dagny Gjøse er 100 prosent arbeidsufør. Dette stemmer ikke. Hun har nemlig klart å komme tilbake i en 40 prosent stilling. Vi beklager. Red. Bergen, kommer for å sette et skjevt lys på partiene som stiller til valg, og Fagforbundet ungdom håper på mye engasjert diskusjon både under seminarene og etterpå. Meningen med konferansen er at den skal være både en læringsarena og en sosial sammenkomst for alle deltakerne, som er mellom 18 og 30 år. Hele konferansen er full av store og små seminarer med dagsaktuelle temaer, men i tillegg til store og alvorlige problemstillinger, skal det også være plass til underholdning og gøy. Derfor er en av landets beste DJ-er hyret inn for å snurre plater. Rebusløp og quiz VIKTIG: Fagforbundets ungdomskonferanse blir vurdert som viktig, og toppfolk fra fagbevegelsen eller i samfunnslivet for øvrig kommer til Stavern. Men det blir også mye moro. er også populære alternativer. Et viktig poeng med konfe - ransen, er å skape gode nettverk mellom unge tillitsvalgte, i tillegg til å gi ny kunnskap og inspirasjon. Konferansen er gratis. Du betaler kun reiseutgifter. Frist for påmelding 1. mai. Spørsmål kan sendes til ujoli@fagforbundet.no Tekst: OLA HARALD SVENNING Foto: Bente Bjercke Frekkhetens nådegave For kort tid siden demonstrerte en halv million briter mot innstramningene til den konservativ-liberale regjeringen. Offentlige budsjetter kuttes dramatisk og rammer fattige og hjemløse, funksjonshemmede, eldre, barn og unge. Offentlig ansattes lønn og pensjoner skal kuttes. Trolig står flere enn hundre - tusen i fare for å miste jobbene sine når de konservative skal gjøre opp regningen etter finanskrisen i rekordfart. Det er de som har hatt minst mulighet til å påvirke poli - tikken som nå må betale prisen. Her i landet går konservative krefter bananas etter at enkelte medier avslørte bemanningsbransjens utnytting av arbeidstakere. Etter å ha i hengt tauene de fire første ukene, overrasket over at sannheten om utnyttingen ble presentert i beste sendetid på NRK, er de nå på offensiven og har frekkhet nok til å kreve at arbeidsmiljøloven må endres. Den må bli mer fleksibel, slik at det kan bli lov å holde på slik for eksempel Adecco gjorde. Vi merker oss at de ikke krever høyere lønn, status og grunnbemanning for å sikre kvalitet, og en god og stabil Noen må tenke lengre enn høyresiden om velferd og arbeid.» rekruttering til yrkene i blant annet helse- og omsorgssektoren. Nei, det er doble og tredoble vakter og mer helgejobbing som skal til. Hvis man ikke er enig i dette, er man gammeldags og kjenner ikke den moderne arbeiderens behov, sier blant annet Høyres Torbjørn Røe Isaksen. Gjennom medvirkning i mange, forsøk med alternative turnusordninger, er Fagforbundets tillitsvalgte og medlemmer i front for å finne løsninger som ivaretar kvalitet, innbyggernes og de ansattes behov. Vår oppgave er selvsagt å fremme arbeidstakernes rettigheter. Vi mener at trivsel og medbestemm - else over egen arbeidsdag er den beste garantien for kvalitet på tjenestene. Vi må lytte til dem som vet hvor skoen trykker og ivareta deres interesser mot arbeidsgivere som ønsker ekstreme arbeidstidsordninger. Noen må tenke lengre enn høyre - siden om velferd og arbeid. Fagforbundet fortsetter kampen for et likestilt arbeidsliv og den norske velferdsmodellen. Jan Davidsen, forbundsleder 4 < Fagbladet 4/2011

5 Tusenvis kan få høyere pensjon Arbeidsretten har slått fast at kommuneansatte som reserverte seg på 70- og 80-tallet likevel har krav på tjenestepensjon. Det kan bety høyere pensjonsutbetalinger for tusenvis av mennesker. Fagforbundet og LO gikk til sak mot Vestvågøy kommune og KS med krav om at tre medlemmer skulle vært innmeldt i tjeneste - pensjonsordningen til tross for at de reserverte seg i 1977 da ordningen ble innført. Ingen har full oversikt over hvor mange som reserverte seg mot tjenestepensjon på 70- og 80- tallet. Ifølge anslag fra Fagforbundet kan det dreie seg om mange tusen mennesker. Betyr mye for mange Arbeidsretten slår fast at tjeneste - pensjonsordningen var en del av tariffavtalen. Dermed hadde ikke kommunen anledning til å la ansatte reservere seg. De tre i Vestvågøy ble innmeldt i tjenestepensjonsordningen fra 1997 da det ble gjort endringer i tariffavtalen. Dommen i Arbeidsretten slår fast at de har krav på opptjeningstid helt tilbake til 1977, og at de dermed får full opptjening i pensjonsordningen, Dette vil bety svært mye for svært mange, og derfor er det en viktig seier for oss, sier forbundsadvokat, Kjetil Edvardsen. Store konsekvenser De manglende innmeldingene i pensjonsordningene betyr at kommunene må dekke pensjonistenes krav over sine driftsbudsjett. Det er ennå ikke avklart hvor store beløp det dreier seg om. For den enkelte arbeidstaker kan det dreie seg om flere tusen kroner hver måned gjennom hele pensjonisttilværelsen. BETYR MYE: Dommen i Arbeidsretten kan gi mange kommunalt ansatte høyere pensjon. Illustrasjonsfoto: colourbox.com En rekke eksisterende pensjo - nister og etterlatte, samt kommende pensjonister vil ha krav på oppjustering av pensjonsgrunnlag og etterbetaling. De må kontakte sine tidligere arbeidsgivere og kreve dette, eller ta kontakt med sine fagforeninger. Det er viktig at dette skjer raskt, da utbetalinger kan bli foreldet. Tekst: PER FLAKSTAD Ikke nulloppgjør i kommunene Lønnstilleggene i industrien ble høyere enn forventet. Derfor mener KSat det kan være rom for tillegg også i kommunene. KS-direktør for arbeidsliv, Per Kristian Sundnes, sa tidligere i år at det kunne bli et nulloppgjør i kommunene. Nå ser vi at rammen for oppgjøret i industrien er blitt høyere enn de tre prosentene vi ventet, og da er det rom også for forhandlinger om ytterligere tillegg i kommunesektoren, sier Sundnes til Kommunal Rapport. Bakgrunnen for at han varslet et nulloppgjør, var forventningene om et tillegg på tre prosent i industrien, det samme som allerede er gitt i kommunal sektor. Rammen for oppgjøret mell o m LO o g N H O i f r o n tf a g e n e ble på 3,65 prosent. Hvis denne rammen følges i oppgjøret for kommunesektoren, skulle det med andre ord v æ r e r o m f o r e t t i l l e g g p å 0, 6 prosent i mellomoppgjøret. Forhandlingene starter 27. april, og fristen for å bli enige er natt til 1. mai. PF Oppgjørets time kommer med våren Vårsola og varmegradene kan være lunefulle vi vet aldri når de dukker opp. Vil du ha et sikkert vårtegn, er det tariffoppgjøret du må følge med på. Det starter alltid i april. For de fleste av oss foregår tariffoppgjøret noen intense uker i mai. For dem som skal sitte ved forhandlingsbordet, strekker forhandlingene seg over en måneder. Forhandlingsutvalgene i statog kommunesektoren hadde sine første møter i begynnelsen av april. Så snart påskeferien er avviklet, starter de reelle forhandlingene. Første forhandlingsdato for staten og i KS-området er 27. april. Videre datoer for forhandlinger og eventuell mekling publiseres på Fagforbundets medlemsportal (medlem.fagforbundet.no) og på Vårens tariffoppgjør er et mellomoppgjør. Det betyr at partene bare forhandler om lønn, ikke om andre elementer i tariffavtalen. Tekst: SIDSEL HJELME VÅRTEGN: Tarifforhandlinger er et like sikkert vårtegn som hvitveisen. Illustrasjonsfoto: colourbox.com Fagbladet 4/2011 < 5

6 Siden sist Vold i kommunene Hittil har bare 28 av 430 kommuner laget sin egen handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Lokale handlingsplaner er ett av 50 konkrete tiltak som ble foreslått i «Vendepunkt», regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Lokale handlingsplaner er et godt virkemiddel, der man kan gjøre arbeidet mot vold mer målrettet og mer målbart, sier statssekretær Astri Aas-Hansen i Justisdepartementet. En ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner er ventet fra regjeringen til høsten. Kilde: Foto: Kari-Sofie Jenssen Flere søker helseog sosialfag Stadig flere har søkt seg til helseog sosialfag på videregående skole, og økningen fortsetter også i I 2008 var det ca søkere, i år er det 8578 søkere. Dette utgjør en økning på 22 prosent. Også søkningen til læreplasser i helsefag øker markant. Økningen er i tråd med behovet for denne typen arbeidskraft i samfunnet, og vi håper dette er en tendens som vil slå positivt ut på arbeidsmarkedet om noen år. Dette forplikter jo også arbeidslivet til å ta imot dem som søker læreplass, sier Kjetil Digre, avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet. PF FORNØYD: Kjellaug Olsen (t.v. ) og Lene -Britt Johannesen som er hovedtillitsvalgte i Larvik, jubler over at det foreløpig ikke blir konkurranse om hjemmetjenesten og hjemmesykepleien. Foreløpig ingen konkurranse Flertallet blant politikerne i Larvik utsatte forslaget om å konkurranseutsette hjemmetjenesten og hjemmesykepleien. Nå er saken utsatt til etter valget, og kommer sannsynligvis opp igjen til politisk behandling i november. Fagforbundet Larvik hadde på forhånd jobbet aktivt for å overbevise politikerne om at konkur - ranse på helsetjenester var en dårlig idé. Rundt 120 kommunalt ansatte var til stede da saken var oppe i kommunestyret i slutten av mars. Hovedtillitsvalgt Lene-Britt Johannesen kunne juble etter avstemningen der utsettelsen ble vedtatt med 25 mot 11 stemmer. Nå skal vi kjempe videre og sørge for at det nye kommune - styret etter høstens valg består av representanter som vil satse på gode kommunale tjenester som er tilgjengelig for alle, uavhengig av størrelsen på lommeboka, sier hun. Det var Høyre, Frp og KrF som hadde foreslått å konkurranse - utsette hjemmetjenesten. Forslaget om også å legge hjemmesykepleien ut på anbud, kom som et benkeforslag. Hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, Kjellaug Olsen, setter et stort spørsmålstegn ved vurderingsevnen til lokalpolitikere som foreslår slike drastiske endringer over bordet, uten at konsekven - sene er utredet. Under avstemningen gikk en KrF-representant og flere høyre - representanter sammen med opposisjonen og stemte for en utsettelse. Tekst: KARI-SOFIE JENSSEN og PER FLAKSTAD Illustrasjonsfoto: Inger Sandberg Folk forandrer verden 1. mai-aksjonen «Folk forandrer verden» er arbeiderbevegelsens årlige innsamlingsaksjon. Temaet i år er palestinske flyktninger i Midtøsten. Over fire millioner statsløse pale - stinske flyktninger i Midtøsten lever etter 62 år fortsatt i eksil. Svært mange av dem føler seg tilsidesatt i de storpolitiske prosessene, og mener at verdenssamfunnet har vist liten vilje til å ta opp deres rett til å vende tilbake til sine hjemsteder. Det er et stort og bredt engasje - ment i fagbevegelsen, ung doms - organisasjonene, Norsk Folkehjelp og på den politiske venstresida for at de palestinske flyktningene skal få en mer rettferdig framtid. Innsamlede midler fra årets aksjon går til Norsk Folkehjelps arbeid i de palestinske flyktningleirene i Gaza, på Vest bredden og i Libanon. KK 6 < Fagbladet 4/2011

7 Midlertidig uføre har også rett til yrkesskadeerstatning Arbeidstakere med en godkjent yrkesskade har rett til erstatning selv om de har fått tidsbegrenset uførestønad og ikke et endelig vedtak om uførepensjon. Arbeidsretten slår i en fersk dom fast at kommunalt ansatte har rett til yrkesskadeerstatning når de har fått et trygdevedtak som fast - setter graden av uførhet. Det er trygdevedtaket som utløser retten til erstatning, ikke om den ansatte har fått varig uførepensjon, slik forsikrings - selskapene og KS hevdet, ifølge Arbeidsretten Stor betydning Denne dommen vil få stor betydning for mange hundre arbeidstakere i kommunal sektor som fram til nå har fått avslag på sine krav om yrkesskadeerstatning, sier forbundsadvokat MEDHOLD: Anne-Gry Rønning-Aaby og Fagforbundet har fått Arbeidsrettens medhold i at midlertidige uføre etter yrkesskade også har rett til erstatning. Anne-Gry Rønning-Aaby, som prosederte saken sammen med LO-advokat Atle Sønsteli Johansen. Bestemmelsene om yrkesskadeerstatning reguleres dels i lovverket og dels i tariffavtalen mellom KS og LO Kommune. KS tolket tariffavtalen slik at yrkesskadeerstatning ikke skulle utbetales før det forelå et endelig vedtak om uførepensjon. Medhold Fagforbundet og LO mente en slik tolkning var uriktig, og har fått Arbeidsrettens medhold i dette. Ifølge Arbeidsretten er det ikke adgang til å overprøve Navs vurdering av omfanget av yrkesskaden. Retten mener at denne vurderingen er den samme enten det gjelder midlertidig uførestønad eller endelig uførepensjon. Et viktig aspekt ved dommen er at den gjør tariffavtalen robust i forhold til framtidige endringer i folketrygden. En eventuell innføring av uførestønad i stedet for uførepensjon vil fortsatt utløse rettigheter etter tariffavtalens bestemmelser, sier Rønning-Aaby. Tekst og foto: PER FLAKSTAD Etterbetaler 700 overtidstimer Norlandia Care, som driver Madserud sykehjem i Oslo, innrømmer omfattende brudd på arbeidsmiljøloven, og skal nå etterbetale tre svenske pleiere for 700 overtidstimer. Fagforbundet sykehjemsetatens fagforening i Oslo frykter at dette bare er toppen av isfjellet, og leder Liv Andreassen sier til NRK Østlandssendingen at hun tviler på at bruddene på arbeidsmiljø - loven gjelder bare tre svenske pleiere. Jeg tror dette gjelder mange flere, sier hun. Konsernsjef for Norlandia Care, Hilde Britt Mellbye, avviser ikke Illustrasjonsfoto: colourbox.com direkte at lovbruddene kan gjelde flere pleiere. I en e-post til NRK skriver hun at selskapet betaler overtid i henhold til inngåtte tariffavtaler, men legger til at dette forutsetter at overtid rapporteres korrekt inn i timeregistreringssystemet deres. Dette gjelder også om folk tar vakter på andre avdelinger enn de er ansatt på. Denne svakheten i registrerings- og lønnssystemet skal nå være rettet opp, ifølge Mellbye. Arbeidstilsynet har varslet at sykehjemmet skal granskes i løpet av kort tid, og etter granskingen vil det trolig være klarere om flere ansatte har krav på overtidsbetaling som de til nå ikke har fått. PF < UNGE SKAL AVDEKKE MILJØSYNDERE Prosjektet «Miljøjournalistene» ble lansert i mars. Det er et landsomfattende under - visningsopplegg der elever skal avdekke kritikkverdige miljøforhold i sin egen kommune. < BETALER VASKE - HJELPEN SVART Over halvparten av de som har vaskehjelp, betaler svart. Renholdstjenester og snekkerarbeid er tjenestene nordmenn oftest betaler svart. Dette kommer fram i en undersøkelse gjennomført av Opinion på oppdrag fra Skattedirektoratet. < MANGE LANGTIDS- LEDIGE TILBAKE I JOBB En spørreundersøkelse blant dem som var langtidsledige i 2004, viser at nesten halvparten av dem har klart å komme seg tilbake i jobb. < ØKNING I UTBETAL- INGER ETTER BRANN I fjor ble det utbetalt 4,9 milliarder kroner etter branner i Norge. Det er en økning på åtte prosent fra året før, viser tall fra Finansnæringens fellesorganisasjon. Hver eneste dag er det mer enn 50 branntilløp i Norge, ifølge statistikken. < STADIG FLERE FAGORGANISERTE For femte året på rad vokste antallet LO-organiserte i fjor. Framgangen var på 5787 medlemmer, og medlemstallet er nå oppe i Unio og Akademikerne vokste mer enn LO, men LO er fortsatt større enn alle de andre fagorganisasjonene til sammen. Fagbladet 4/2011 < 7

8 BADEKLUBBEN: «Fusa i farten» har blåst liv i den kommunale badeklubben. Nå bades det i arbeidstida hver torsdag hele året.

9 TEMA: Aktiv i arbeidstida Tenning VINTERBAD: 3,7 grader i vannet er varmt nok for Birgit Rosvoll. på trening «Fusa i farten» Aktivitets- og motivasjonsprosjekt for kommunens ansatte. Vedtatt i kommunens arbeids - miljøutvalg (AMU). Alle kommunens ansatte har fått skrittellere. Nesten 100 prosent oppslutning. 470 deltakere er inndelt i 20 lag med egen lagkaptein Aktivitet registreres på egen blogg der det hver uke publiseres en fem-på-topp-liste. Budsjett ca kroner. Finan - siert av eksterne midler, bl.a. fra Arbeidslivssenteret, KLP, Fagforbundet og Utdanningsforbundet. I Fusa møtes vi av brede smil, glad latter og høy aktivitet. Her tråkker de ansatte til med «Fusa i farten». Økt jobbmotivasjon, mer samhold og bedre helse er resultatet. Nå konkurrerer de kommuneansatte om å nå til topps på den interne aktivitetsrankingen. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: EIVIND SENNESET Visst kan det være fristende å kaste seg uti en krystallklar vestlandsfjord når sola steiker på en deilig sommerdag. Men når nysnøen som falt i går ligger rett oppi lia, når marstemperaturen i vannet er 3,7 grader og det attpåtil er midt i arbeidstida? Hvem er det da som lar seg friste? I Eikelandsosen finner vi svaret. Her kommer fem underlig antrukne kommuneansatte småløpende ut av rådhuset, kaster boblejakker og håndklær fra seg på strandsteinene så de står igjen i badedrakt, strikke - lue og badesko med raggsokker i. Så kaster de seg ut i den svarte fjorden. Klokka viser kommunal arbeidstid, rådmannen har panoramautsikt til badeplas sen, men badinga foregår med velsignelse fra høyeste hold. Skritteller til alle Prosjektet «Fusa i farten» ble banket gjennom i kommunens arbeidsmiljøutvalg (AMU) i november i fjor. Målet var å bidra til bedre helse, men også skape engasje ment, motivasjon og samhold blant kommunens 470 ansatte, som alle fikk en skritteller i julegave fra arbeidsgiver. Initiativtaker og primus motor Håvard Ragnhildstveit bretter opp den rutete skjorta og gliser bredt mens han leser av det digitale displayet på skrittelleren. Nesten 5000 skritt, og klokka er ikke ti ennå, sier Ragnhildstveit, som er rektor på Holdhus oppvekstsenter. Hvert skritt han tar registreres på prosjektbloggen der det hver uke publiseres en fem-på-topp-liste. Polonese på sykehjemmet Kampånden har inntatt Fusa bo- og behandlingssenter. Forrige uke lå de på fjerdeplass på lista. Nå er de oppe på andre. En skik - kelig tråkkejobb gir resultater, men de har innsett at de ikke når helt til topps uten ekstrainnsats. Derfor er lunsjtrimmen tirsdag og torsdag satt i system. Noen ganger med bøy og tøy, andre dager en skikkelig polonese, som i dag. Anne Siv Skåthun Berge fører an for full musikk med toraderen over skulderen, og < Fagbladet 4/2011 < 9

10 Forslag til ny folkehelselov Kommunene får ansvaret for den økte satsingen på fore - byggende folkehelsearbeid. Nye lover vedtas i april. KONTORSTREKKEN: Ti minutters bøy og tøy mellom bokreolene får stramme kontorskuldre til å senke seg. PRIMUS MOTOR: Håvard Ragnhildstveit er initiativtaker og drivkraften bak aktivitetsprosjektet i Fusa. bak henne toger i lang, lang rekke 17 kolleger mens musikk og latter fyller korri dorer og pasient - rom før hele polo nesen avsluttes på stua til unison applaus fra pasientene. Godt mot vondtene Trimmen er lagt inn i en litt rolig økt før de ansatte går til lunsj. - Hadde du kommet halv ti, hadde vi ikke vært så mange, sier helsefagarbeider Astrid Molina, som også er lagkaptein på bo- og behandlingssenteret. Er det vanskelig å knipe tid til trimmen i en travel arbeidsdag? - Jeg slipper gladelig alt jeg har i hendene for å få det med meg. Trimmen tar bare ti minutter, og gjør så godt, sier hjelpepleier Marit Frydenlund. Blir dere friskere av dette? - Ja, det er jeg sikker på. Det er alltid noen vondter, og jeg skulle gjerne gjort dette hver eneste dag. Ikke minst fordi vi alltid ler masse mens vi holder på. Det er befriende å le, og gjør godt både for pasientene og oss ansatte. Med skrittelleren i bukselinningen er de også ekstra tjenestevillig. - Klart jeg kan hente et glass melk til deg, sier jeg om noen spør, og jeg går gladelig ut med søpla. Det gir jo noen ekstra skritt, ler Astrid Molina, som har 5682 skritt hittil i dag. Egen blogg Kommunens ansatte er inndelt i 20 lag som alle har sin egen lagkaptein med ansvar for å inspirere og trekke flest mulig med på aktivitetene. På «Fusa i farten»-bloggen publiseres hver uke en fempå-topp-liste over lagene med høyest aktivitet. De ukentlige kåringene har trigget både kreati - vi teten og en hittil ukjent konkurranse mentalitet, sier prosjektlederen og forteller om ansatte som Samhandlingsreformen krever endringer i flere av lovene som styrer Helse-Norge, også folke helseloven. Målet for samhandlingsreformen er økt livskvalitet og redusert press på helse tjenesten gjennom å fore - bygge mer og bedre. Hovedtrekk i lovforslaget som har vært til høring: Ansvaret for folkehelsearbeidet legges til kommunene, ikke som i dag bare ved kommunens helse - tjeneste. Kommunens helseutfordringer skal danne grunnlag for den lokale planen. De lovmessige føringene skal sikre politisk forankring og at folke - helse skal bli integrert i utviklingen av lokalsamfunnet. Forslaget inne - bærer at kommunen skal bruke alle sektorene for å fremme folkehelsa. Fagforbundets høringssvar Fagforbundet støtter forslaget til ny folkehelselov. I følge OECD bruker Norge vesentlig mindre andel av helsebudsjettet til forebygging og folkehelsearbeid enn mange andre land. Forbundet ønsker å sikre at arbeidet prioriteres og at der derfor kan være nødvendig å øremerke midler gjennom egne opptrappings - planer. Forbundet er også opptatt av at tilsynet videreføres, og at det er samme tilsynsmyndighet for både den nye folkehelseloven og den nye helse- og omsorgsloven. Forbundet mener at Helsetilsynet bør være tilsynsinstans på regionalt nivå. Tekst: TITTI BRUN 10 < Fagbladet 4/2011

11 SJEFEN MÅ MED: Dårlig tid er ingen unnskyldning, sier økonomisjef Georg Espenes som er med på trimtur i lunsjen. parkerer bilen tre kilometer unna arbeidsplassen og går resten av veien for å få skrittsaldoen opp. - Det har tatt helt av, sier prosjektleder Håvard Ragnhildstveit fornøyd. Løft på loftet På bibliotekloftet i kommunehuset starter plasstillitsvalgt Hildegunn Øpstad kassettspilleren, og smek tende Grieg-toner strømmer ut til 11 damer som har funnet seg armslag mellom bokreolene. Søknad om produksjonstilskudd i landbruket og andre kommunale dokument bunker er innvilget ti minutters hvile mens saksbehandlerne senker stramme kontorskuldre, strekker stive nakker og etter hvert øker tempoet med raske sidespark og knebøy. Hver tirsdag og torsdag er det bøy og tøy for alle som ønsker det i kommuneadministrasjonen. Treningsprogrammet er utarbeidet av kommunens fysioterapeut. Etter snaue ti minutter er det hele over, papirbunkene plukkes opp igjen, og en strøm fornøyde damer går tilbake til kontorene. «Fusa i farten» har en egen omregningstabell som gjør at all aktivitet kan registreres. Dermed kan ti minutters moderat aerobic omgjøres til 1500 skritt. Lederne må med Utenfor kommunehuset samles en gjeng til den daglige lunsjturen. Økonomisjef Georg Espenes er helt i front av gjengen som tar en runde i sentrum av Eikelandsosen. - Det er viktig at lederne også er med, om ikke hver gang, så i hvert fall innimellom, sier Espenes. Har du noen gang tenkt at du ikke har tid? - Nei, tid er ingen unnskyldning. Dette tar ti minutter, og om det skulle knipe, kan man jo sitte litt lenger etterpå. Vanligvis er også rådmann Berit Fløisand, med på turen - men ikke i dag. - Jeg har deadline på årsmeldinga om to timer, ellers hadde jeg vært med, sier Fløisand som er svært fornøyd med aktivitetsprosjektet. - «Fusa i farten» har gjort at alle er bevisst på å Her trener de også i arbeidstida Vefsn Spinning og rentefritt lån til sykkel. Lørenskog Pausegymnastikk med quigong. Storfjord Zumba Fauske Innebandy Eidsberg Stavgang Vadsø Rockering Se flere eksempler på hvordan Fagforbundets medlemmer trener på Tips oss om trening og aktivitet på din arbeidsplass tips@fagforbundet.no < Fagbladet 4/2011 < 11

12 Trening på Ringerike: POLONESE MED ET SMIL: Jeg får gjerne en omvei med skrittelleren, sier lagkaptein og helsefagarbeider Astrid Molina på Fusa bo- og behandlingssenter. få mer aktivitet, og det har vært veldig samlende for organisasjonen. Dette dreier seg om å bidra til bedre helse. Om det har effekt på sykefraværet, er det foreløpig for tidlig å si. Rådmannen understreker at slike prosjekter må være godt forankret i ledergruppa for å lykkes. I Fusa har tilbakemeldingene vært uni sont positive: Ja, dette vil vi være med på. - Nå blir det en viktig sak for AMU å bringe det gode videre, sier Fløisand skritt på ti minutter I sjøkanten stiger lagkaptein Åshild Bråten opp på land. Den grønne strikkelua er like tørr som før hun gikk i vannet, men smilet er enda bredere. Den kommunale badeklubben har fått nytt liv med «Fusa i farten» og fellesbading i arbeidstida en gang i uka. Og vinterbading gir god uttelling på skrittellingen: Ti minutters kaldt bad tilsvarer skritt. - Dette er en vitaminpille i arbeidsdagen, fastslår den kommunale isbaderen på vei inn til en lynrask dusj før hun går løs på kommunale saksbunker med ny energi. - Jeg er sikker på at dette er effektivitetsfremmende, sier Åshild Bråten. Folk misunner oss 15 par hender taster ut nattas hastesaker på skrivestua på Ringerike sykehus. Litt over klokka ni halveres lyden; da går sju par på en ti minutters runde og bringer friske hoder og skuldre tilbake til arbeidet, mens neste gjeng tar beina fatt. Det skrives knapt et ord på de medi sinske avdelingene uten at skrivestua har vært borti en tast. Spesielt morgen timene fra halv åtte er intense. Nattas sykehistorier må være skrevet før legevisitten. På skrivestua skinner sola bak nedrullede gardiner. Dagens første økt er unnagjort, og andre gruppe drar på seg ytterjakka. Det er så enkelt. Vi tar bare på oss tøyet og går en rask runde i området. Hode, skuldre og humøret luftes, sier helsesekretær Anne Kari Andersen idet hun vandrer ut sammen med kollegaene. Bort fra aerobic Medisinske fremmedord fra gastro sko - piske og kardiografiske undersøkelser renner ut av diktafonen og inn i de elek - troniske journalene. Arbeidsdagen består av skriving, og er ekstremt statisk og belastende for armer, skuldre og nakke. Problemene strammet seg til for en del år siden, og HMS-ansvarlig (helse, miljø, sikkerhet) ble koblet inn. Vi begynte med aerobictrening inne på skrivestua. Men det fungerte ikke godt. Rommet er trangt og lufta er tett, og telefonene ringte stadig. Dessuten passer det ikke alle å stå midt på gulvet og vifte. I tillegg forstyrret musikken både dem som ville jobbe, og for telefonene som måtte besvares, forteller seksjonsleder Beate Bråthen. Luftige gåturer Ideen om en rask lufterunde ble testet ut. Nå har kollegaene gått daglig i to år. Underveis har stadig flere fra skrivestua hengt seg på. I medarbeiderundersøkelsen er turen høyt oppe på prioriteringslista, og er nylig lagt inn handlingsplanen for Dette er en ordning vi setter stor pris på, og som andre avdelinger misunner oss, sier Anne Kari, ikke det minste andpusten enda runden går i hurtig gange; den skal tross alt ikke vare noe særlig lenger enn ti minutter. Ringvirkninger Kollegaene går hver eneste dag, uansett vær. Vi har etter hvert mye mindre klager om stive muskler, og vi er mindre syke, mener Anne Kari, og de andre nikker. Det er sosialt godt også. Vi får oss en god latter, og det blir ikke bare jobbprat mens vi går. Sakte har aktivitetsvanen forplantet seg. Mange i gjengen går fem minutter tidligere fra lunsj og tar en bitteliten sving på sykehusområdet før de går inn på skrivestua. Dessuten går jeg alltid trappene. I begynnelsen skulket jeg stadig, men nå tar jeg trappene også til sjette etasje. Det er viktig å se mulighetene for aktivitet i hverdagen, ikke begrensningene, sier Anne Kari idet hun traver tilbake til journalskrivingen. Tekst og foto: TITTI BRUN UT PÅ TUR: Ann Christin Aronsen, Kjerstin Solbakken, Anne Kari Andersen og Mette Ryen. 12 < Fagbladet 4/2011

13 Rockwell knivblokk til kr 599,- Nå kr 49,- Rockwell knivkubbe med 6 kniver og en knivsliper fra CS Solingen. Kan kun bestilles online: Bli kjent med kaffefarmen som har dyrket din kaffe Spar kr 550,- Er kaffen Utz-sertifisert skal den kunne spores helt fra kaffeposen og tilbake til farmen kaffebønnene er dyrket på. Utz Certified og Kaffehuset Friele ønsker å skape mer åpenhet i kaffehandelen ved å gi deg tilgang til informasjon om råvarens opprinnelse. Prøv selv på: Lær mer om hvordan kaffen er dyrket med hensyn til miljø og kvalitet, samt forholdene på kaffefarmen. Last ned leser ved å sende Scan til 2140 eller laste ned applikasjonen Scanlife fra enten App Store eller Android Market International Trade Service AS Fagbladet 4/2011 < 13

14 Mange får større stilling i Eidskog I hedmarkskommunen Eidskog har 29 personer fått økte stillinger etter at Fagforbundet tok opp sakene deres. Tekst og foto: PER FLAKSTAD Først krevde Fagforbundet større stillinger for ti av medlemmene. For fire av dem løste saken seg, mens seks måtte gjennom rettsmekling før kommunen gikk med på å gi dem høyere stillingsandeler. En av de ansatte måtte ta saken helt til tingretten, men der ble den løst ved et rettsforlik. Senere har forbundet krevd enten fast ansettelse eller høyere stilling eller begge deler for ytterligere 19 medlemmer. Dette har nå kommunen akseptert. Betyr mye Midt i intervjuet med hovedtillitsvalgt i Eid - skog, Odd Sverre Jahren, ringer telefonen. Han ser litt beklagende på oss og tar den. «Ja, det er Odd Sverre hvordan det gikk? skal vi se jo, du står på lista... ja det ble 80 prosent... Ble du glad nå? En drøy time senere møter Anita Åsberg (36) oss med et stort smil i resepsjonen på sykehjemmet på Skotterud. Det var hun som SKAL SAMARBEIDE: Odd Sverre Jahren og kommunalsjef Evy Anne Vestli Heggen. ringte, og som fikk beskjed om at hun får en 80 prosent fast stilling fra 15. september. Dette betyr veldig mye for meg. Nå slipper jeg å ligge med telefonen på puta, og vet at jeg har fri når jeg har fri. Jeg har alltid latt jobben gå foran det meste annet, blant annet for å få økonomien til å gå rundt. Hun går opp fra en stillingsprosent på 63,6 til 80. Det høres kanskje ikke så voldsomt ut, men det betyr i praksis én dag ekstra i fast stilling hver uke. I tillegg får hun noen flere helger i turnusen sin, men det gjør ikke så mye, sier hun. I mindre stillinger blir det ofte til at du tar på deg ekstra helgevakter på grunn av økonomien, så jeg tror ikke det blir noen flere helger enn før, men i et fastere system, sier Anita Åsberg. Vi er så langt svært godt fornøyd, selv om det har vært en tung jobb. Men vi har fortsatt flere medlemmer vi må jobbe videre med, sier Odd Sverre Jahren. Beklager Grunnen til at saken endte i retten, var at kommunen først avviste kravene fra Fagforbundet, og deretter ikke svarte på henven - delsene fra Fagforbundet. Evy Anne Vestli Heggen, som er kommunalsjef Helse i Eidskog, beklager sterkt at forbundet ikke fikk svar: Vi er en Robekkommune, under tilsyn av Fylkesmannen, og er blitt pålagt å kutte kraftig i utgiftene våre. Bare i helseledelsen er ni årsverk fjernet. Dette er ingen unnskylding, men en slags forklaring. Vestli Heggen legger til at helseadmini - strasjonen senere fant enda flere som hadde krav på større stilling enn dem Fagforbundet la inn krav for, og at dette viser at kommunen har en ambisjon om at folk skal få det de har krav på. Vi ønsker å ha et ryddig og godt forhold til fagforeningene, og derfor har vi nå startet en prosess for å ha et bedre og tettere samarbeid i framtida, sier hun. Samarbeid I budsjettarbeidet brukes ofte et årshjul der møter og temaer er plottet inn på datoer. Vestli Heggen ser for seg at det samme kan gjøres med et samarbeid mellom admini - strasjonsledelsen og de tillitsvalgte i kommunen. 14 < Fagbladet 4/2011

15 BETYR MYE: For Anita Åsberg betyr det mye å få 80 prosent stilling. BLE MEDLEM: Erik Strand (t.v.) meldte seg inn i Fagforbundet, og fikk dermed hjelp fra Odd Sverre Jahren til å få en 85 prosent stilling ved sykehjemmet i kommunen. Vi kan bli enige om temaer, for eksempel å se på fireårsregelen og faste ansettelser, heltid/deltid, turnuser og liknende, og så plotte det inn på datofestede drøftingsmøter for et helt år av gangen, sier hun. Dette er et spennende utspill, sier Jahren, som understreker at temaene for slike møter må ha utgangspunkt i hovedavtalens bestemmelser, og at vi ikke er helt i mål før vi er enige om rutiner og systemer, og har fått alt på plass, legger han til. Vi startet jobben med å få folk opp i større stillinger i 2008, og det har vært veldig tungt å jobbe når vi hele tida må etterlyse svar på alle henvendelsene våre, sier han. Må se på turnuser Antallet ansatte med større stillinger medfører nye utfordringer for helseadmini - strasjonen, ifølge Vestli Heggen. For å dekke opp behovet for folk i helgene, blir vi nødt til å se på turnusordningene våre. Flere store stillinger kommer til å medføre at de ansatte får en hinketurnus med vakt hver tredje og så hver annen helg, sier hun. Stillingene er plassert i en vikarbank, og de ansatte må godta at de kan plasseres på ulike arbeidsplasser i kommunen. Dette gir oss større fleksibilitet, og vi kan bruke folk i huller der andre blir langtidssykmeldt, eller i perioden etter at noen har sluttet og før en ny er ansatt. Jeg håper denne fleksibiliteten skal redusere vikarbehovet vårt, og det er viktig for at økonomien i dette skal gå rundt, sier hun. Fornøyde Hjelpepleierne Mette Mostu (45) og Erik Strand (59) har begge fått økt sine stillinger. Mette fra 54,8 til 80 prosent, og Erik fra mange småstillinger til en 85 prosent fast stilling. Jeg skal bli mindre flink, sier Mette, mindre flink til å bryte avtaler, legger hun smilende til. Når du jobber i tilnærmet halv stilling, består ofte hverdagen av å avlyse alt annet fordi telefonen har ringt på morgenen og du har fått tilbud om en ekstravakt. I tillegg blir økonomien mye mer forutsigbar. Slik jeg har jobbet til nå, kunne lønna variere med 5000 kroner fra måned til måned, forteller hun. Jeg var i utgangspunktet ikke organisert etter å ha jobbet i Sverige i mange år, forteller Erik. Men så overtalte Odd Sverre meg til å gå inn i Fagforbundet, og etter den jobben han nå har gjort for meg, må jeg si at det lønte seg. Fagbladet 4/2011 < 15

16 Sosial dumping: En trussel mot arbeidslivet Illustrasjonsfoto: Scanpix Fullt fokus på sosial dumping, også når medietrykket avtar. Det er målet til Fagforbundets leder, Jan Davidsen. Han innrømmer at fagbevegelsen ble tatt på senga av vinterens serie med skandaler. Tekst: OLA TØMMERÅS Fagbevegelse, politikere, kommuneledelse og folk flest bråvåknet i februar til det ene skandaleoppslaget etter det andre om arbeidsforhold blant ansatte i offentlig sektor. De fleste ble tatt på senga. Fagbevegelsen var intet unntak. SKANDALER: Adecco ga opp sykehjemsdriften etter alle avsløringene om sosial dumping. Var ikke gode nok Det begynte med underbetalte renholdere i vaskefirmaer med oppdrag i det offentlige. Det fortsatte med arbeidsforhold blant polske renovatører, før det toppet seg med Adeccos sykehjemsdrift. Mengden av brudd på lover, avtaler og uverdige arbeidsforhold overrumplet de fleste. Jan Davidsen medgir at fagbevegelsen ikke har vært god nok. Vi må spørre oss selv om vi har tilført våre tillitsvalgte der ute god nok kompetanse. Det skjer ting i arbeidslivet som krever mer av dem. De er under et langt sterkere press i dag enn før, sier Davidsen. Fortsatt fokus Kommune etter kommune har sagt opp kontrakter med bemanningsbyråer, flere er under vurdering. Adecco Helse trakk seg til slutt ut av markedet for sykehjemsdrift, og KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) har satt i gang utredning om omfanget av sosial dumping. Fagbevegelsen må sette dagsorden i disse sakene, også når medietrykket forsvinner. Dette blir lett en syndebukkdiskusjon som blir glemt etter 14 dager, sier Davidsen. Annenrangs arbeidsliv Vi er i ferd med å etablere et arbeidsliv med annenrangs arbeidere fra andre land. Først og fremst er dette et brudd på menneskeverdet, men det er naivt å tro at det ikke også påvirker tariffavtalene generelt, sier Davidsen. Det er nok noen som godtar at andre har dårligere arbeidsforhold. Noen som syns det er greit så lenge det ikke rammer dem selv. Men hele arbeidslivet vil forverres i et slikt system, og i lengden vil det angå oss alle, understreker Davidsen. Han medgir at det er behov for private aktører, men påpeker: AVSLØRINGENE Skitten vask, het serien Dagbladet startet i Der avslørte de lovstridige forhold i flere renholdsselskaper som vasket i offentlige bygninger. Like etter avslørte Fagbladet at ansatte gikk doble vakter uten overtidsbetaling på Ammerudlunden sykehjem. I desember omtalte Fagbladet hvordan polske renovatører på korttidskontrakter gjennom Adecco jobbet maratondager i Asker. Kort tid etter ble det dokumentert hvordan Adecco sa opp tre arbeidere på dagen. I februar sprakk forholdene ved Ammerud - lunden sykehjem for fullt i mediene. Det ble også avdekket at ansatte bodde i bombe - rommet. 25. februar: Oslo kaster ut Adecco. Flere kommuner sjekker driften på sine sykehjem, og gjør det samme. Andre bemanningsselskap, som Konstali Helsenor, mister også kontrakter. I mars trekker Adecco seg fra sykehjemsdrift. Vi har gått fra lokale småbedrifter som har utført kommunale oppgaver, til multinasjonale selskaper som skal profittere på offentlige tjenester. Det fører til en helt annen type samfunn og arbeidsliv. Ingen tro på minstelønn NHO har svart på vinterens avsløringer med å kreve lovfestet minstelønn. Davidsen mener at dette vil ramme dem som allerede har lav lønn. Nivået for en lovfestet minstelønn har en tendens til å søke nedover. Vi ser i Europa hvordan et gulv for lønnsnivå kan bli et øvre tak for hva man kan kreve. I et arbeidsliv med en lav minstelønn vil 16 < Fagbladet 4/2011

17 Foto: Scanpix SETT DAGSORDEN: I saker om sosial dumping må fagbevegelsen sette dagsorden, mener leder av Fagforbundet, Jan Davidsen. Alle har i vinter fått en kraftig påminnelse om hvor norsk arbeidsliv kan være på vei. situasjonen bli dårligere for dem som jobber i lavlønnsyrker, mener Davidsen. Han etterlyser en mer offensiv tenkning fra arbeidsgiversiden. Diskuter heller ressursen som ligger i å Nivået for en lovfestet minstelønn har en tendens til å søke nedover. utvikle de ansatte, ved å øke kompetansen og videreutdanne dem. Da kan vi få en positiv utvikling for både ansatte og tjenester, framfor en konkurranse om hvem som kan gjøre jobben på minstelønnsnivå. I tillegg har avsløringene vist at respekten for lovverket ikke er spesielt påtrengende blant de private aktørene, sykehusene og kommunene som står bak sosial dumping, påpeker han. Heltid er nøkkelen Hva koster det å gi egne ansatte heltidsstillinger i forhold til å leie inn vikarer? Spørsmålet har fått ny kraft etter skandaleopp - slagene, og har preget starten på valgkampen. Ifølge Davidsen er fast ansettelse i hele stillinger selve nøkkelen til et ordnet arbeidsliv. Kommunene kan velge å ta det offensive grepet, og se på hvordan forutsigbarheten i faste heltidsstillinger påvirker kvaliteten på tjenestene, framfor å ha det unormale deltid som hovedregel. Hele stillinger gir en forutsigbar hverdag, fastslår Davidsen Men det vil også skape behov for andre turnuser og arbeidstidsordninger. Det er fullt mulig å lage arbeidstidsordninger som passer ulike behov, men da er det en forutsetning at hele stillinger er hovedregelen, mener Davidsen. Jeg har stor forståelse for at noen ønsker seg deltid, ikke minst eneforsørgere, men deres behov går også an å løse med tilpassede arbeidstidsordninger. De som jobber deltid, får en høy pris å betale når de blir pensjonister, påpeker Davidsen. Fagbladet 4/2011 < 17

18 FAGFORBUNDETS LEDER JAN DAVIDSEN BLE FØDT I ÅR SENERE KOM PALESTINSKE KAMILA TIL EN FLYKTNINGLEIR I LIBANON. HUN BOR DER FREMDELES. I dag er Kamila både mor og bestemor. Nå kjemper hennes barn og barnebarn for sine rettigheter, slik Kamila har gjort hele sitt liv. Vis solidaritet med de palestinske flyktningene. Ditt bidrag er viktig i deres kamp for rettferdighet. Folk forandrer verden! FOLK FORANDRER VERDEN! GIVERKONTO GIVERTELEFON (100 KR.) STØTT 1. MAI- AKSJONEN! 18 < Fagbladet 4/2011

19 VERVEKAMPANJE2011 Det er lett å verve Gjør det du også flotte vervepremier Stift her Stift her INNMELDINGS- OG VERVEKUPONG FYLLES UT AV NYE MEDLEMMER Medl.nr. FYLLES UT AV FAGFORBUNDET Etternavn Fornavn 01/11 04/11 02/11 05/11 03/11 06/11 Pb 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo Tlf.: Fødsels- og personnummer (11 siffer) Adresse Postnr. Poststed Tlf. mobil eller privat E-post Personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt og i samsvar med Personopp lysningsloven. Fagforbundet vil unntaksvis kunne gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelser o.l. der hvor forbundet finner at utleveringen bidrar positivt i arbeidet med å ivareta og styrke medlemmenes interesser. Fagforbundet vil alltid forsikre seg om at personopplysningene kun benyttes til det avtalte formål, og at mottakeren behandler opplysningene i samsvar med bestemmelsene i loven. Jeg er innforstått med og gir samtykke til at Fagforbundet unntaksvis kan utlevere mine personopplysninger. Dato Underskrift FYLLES UT AV ALLE YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted Tlf.nr. VED VERVING AV 1 MEDLEM kan du velge mellom disse flotte premiene: 01/11 Koss øretelefoner 02/11 Stelton Brødpose, farger: Sort, natur, rød 03/11 Fiskars Tur-/fritidssag m/belteklips 04/11 Rosendahl Grand Cru vannglass, sett 6 stk, 22 cl 05/11 Rosendahl Grand Cru vannkaraffel 06/11 Snøgg førstehjelpsutstyr til bil og båt Verver du flere medlemmer, kan du velge mellom mange andre, flotte premier. På våre nettsider finner du fullstendig oversikt over alle premiene: Har du spørsmål vedrørende verving eller vervepremiene kontakt Fagforbundets medlemsregister, telefon: eller e-post: verving@fagforbundet.no Yrke Stilling Prosent Fylke FYLLES UT AV STUDENTER OG LÆRLINGER Student, kr 250 per halvår, inkludert LOfavør forsikringer Høgskole Universitet Lærling, gratis Lærling inkludert LOfavør forsikringer, 250 per halvår Elever under 20 år (gratis) 1 VG1 VG2 VG3 Studiested/lærlingplass Fag/linje Planlagt eksamen/fagprøve (mnd/år) FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Etternavn Fødsels- og personnr. Fornavn Adresse Postnr. Sted Tlf. pr. Tlf. arb. E-post Fagforening Fagforen.nr. 1 Merk at du ikke får vervepremie for å verve elever. Fotos: Kjell Olufsen

20 Portrettet Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK Tante Sofie har fått seg ekstrajobb. Kari Gjesteby nøler ikke med å mane fram røvertanten hvis partene blir uskikkelige når de sitter rundt møtebordet. Riksmeklerinnen Kari Gjesteby Alder: 63 Familie: Skilt, to voksne døtre. Bakgrunn: Siviløkonom, direktør i Norges Bank, handelsminister og justisminister i to Gro-regjeringer (1981 og ). Stilling: Riksmeklingsmann siden Aktuell: Er klar for å mekle i vårens mellomoppgjør. Riksmeklingsmannens store palisander - bord er skinnende blankpolert og tomt. Ikke et kravdokument, ingen spor av halvsure kaffeskvetter og ingen rødøyde og søvnløse forhandlere. I dag troner riksmeklingsmann Kari Gjesteby alene ved enden av det lange møtebordet. Men snart skal palisanderen igjen være sentrum for vårens mest utmattende eventyr eventyret som avgjør om du og hundre - tusener av andre arbeidstakere skal få lønn som fortjent. Vanligvis starter det når vårnettene er på sitt vakreste. Hva er det verste du har tenkt når du har sittet i denne stolen i sene nattetimer? Kari Gjesteby rynker brynene et øyeblikk, så kaster hun hodet bakover og ler: - Jeg har enkelte ganger spurt meg selv hvorfor i h... påtok jeg meg denne jobben! I en tid med stigende bekymring for eldre - bølge og pensjonsutgifter som går til himmels, gir mennesker som Kari Gjesteby et håp om at det kanskje skal gå bra i konge riket likevel. Hun har nemlig vært pensjonist. For to år siden ble hun takket av fra direktørjobben i Norges Bank, og gjorde seg klar for pensjonistliv påplusset en del styreverv. Med en solid pensjon i bånn, så hun også mulighet for å påta seg verv som ikke kastet mye av seg, men som kunne nære hennes brennende hjerte. Slik gikk det ikke. Etter to uker med pensjonistliv kom telefonen med spørsmål om hun kunne tenke seg oppdraget som Riksmeklingsmann. - Den natta ble jeg som en gammel sirkushest. Jeg kjente lukta av sagmugg. Og det gikk som det måtte gå: - Neste dag hørte jeg meg selv ringe tilbake og si at dette hørtes jo interessant ut. Mange rynker på nesa over at hun fort - satt titulerer seg som Riksmeklingsmann. - Det var pussig å bli utnevnt til mann. Det viser at vi fortsatt har en del rare ting i samfunnet vårt. Mannen selv kan imidlertid ikke endre tittelen, men prosessen er i gang. Nå er Kari Gjestebys dager som riksmeklingsmann snart talte, og ny tittel som Riksmekler er på trappene. - Inntil arbeidstvistloven kommer fra Stortinget, lever jeg godt med et visittkort der det står Riksmeklingsmann. Hvilke personlige egenskaper har du som gjør deg til en god mekler? - At jeg er tålmodig og utholdende. Men også at jeg kan skjære gjennom når det er nødvendig. Folk som har møtt Kari Gjesteby ved meklingsbordet, har blitt overrasket over hvor skarp den mildt utseende damen kan bli når det trengs. Selv mener hun det er tante Sofie som tar over. - Jeg kan bli irettesettende, og da 20 < Fagbladet 4/2011