Ytre Namdal vicleregående skole

Transkript

1 Aud Lindseth Fra: Roy Harald Ottesen Sendt: 16. november :29 Til: Aud Lindseth Emne: VS: Rapport fra PreBio Vedlegg: Ytre namdal fagskole 1611.doc Fra: Marit Flak Stovner mailto:mant-flak.stovner ntfk.no Sendt: 16. november :46 Til: Roy Harald Ottesen; Erik Jakobsen; Anton Bævre Kopi: Gunnar Hemming Emne: Rapport fra PreBio Hei. Da foreligger rapporten fra PreBio. Vi tar nærmere kontakt om et møte etter hvert. Vi har oversendt rapporten til eiendomsavdelingen NTFK, slik at de kan gi oss råd i saken. Pressen har vært i kontakt med meg, men jeg har sagt at jeg ikke vil uttale meg før om noen dager. Hilsen Marit Stovner Rektor Ytre Namdal vicleregående skole

2 BIO YTRE NAMDAL FAGSKOLE OG SIKKERHETSSENTER LILLEGATA RØRVIK Steinkjer, 17. november 2011 Arkivkode Saksbeh. 16/11 TMH Deres ref. INNEKLIMA MÅLINGER UTFØRT I YTRE NAMDAL FAGSKOLE. Det ble utført mikrobiologisk undersøkelse av inneklimaet i Ytre Namdal fagskole den Det var mistanke om at muggsopp hadde etablert seg til innemiljøet i skolen etter en tak lekkasje. Prøvetakingen ble utført av ingeniør Tove M. Hervik. Det ble utført målinger i til sammen 3 rom, samt i uteluft for referanse. Vedlagt følger resultatrapportering av mikrobiologiske undersøkelse av inneklimaet ved Ytre Namdal fagskole. Med vennlig hilsen PreBIO AS Tove Marie Hervik PreBIO AS Telefon: E-post: tove.m.hervikgprebio.no

3 Resultat fra inneklima målinger utført i Ytre Namdal fagskole. Prøvetakingen ble utført Innledning: Prøvetakingen ble utført av ingeniør Tove M. Hervik. Prøvetakingen besto av luftprøver fra rom nummer 301, 201, og 114. Det ble også tatt ut prøver fra uteluft som ble brukt som referanse. Ved mikrobiologisk undersøkelse av luft innendørs legges det størst vekt på hvilken soppflora som opptrer og ikke så stor vekt på mengden av soppsporene. Materialer og metode: Det ble i denne undersøkelsen foretatt luftprøver fra til sammen 3 rom og i uteluft (referanse), for dyrking ved 20 C og 37 C. Det ble benyttet dyrkingsmedium for muggsopp av typen DG18. DG18 (dikloranglycerolagar) inneholder næringsstoffer, mineraler og agar, tilsatt chloramphenicol og glycerol for å hindre bakterievekst. Tabell 1: Prøvemateriale: Prøve 1 Rom nr. 301 Prøve 2 Rom nr. 201 Prøve 3 Rom nr. 114 Prøve 4 Ute, referanse Metode Luftprøver ble utført ved bruk av luftprøvetaker av typen airideal som har en luftstrøm på 100 L/min. Dyrkingsmediet som ble brukt var DG18. Fra hvert prøvepunkt ble det tatt ut prøver for dyrking ved 20 C og 37 C. Det ble tatt ut prøver for dyrking på volum ved: 100L og ved 1000L fra alle prøvesteder inne. Fra uteluft ble det tatt ut prøver fra volum: 2 X 1000L og dyrket ved 20 C og 37 C. PreBIO AS Telefon: E-post: toye.m.heryik@prebio.no

4 Tabell 2. Resultat av identifisering etter dyrking: PreBIO AS Telefon: Mobil: E-post:

5 Kommentar: Generelt. Muggsopp er en fellesbetegnelse for en meget stor gruppe av hurtigvoksende sopp med små fruktlegemer. Muggsopp forekommer over alt i naturen og er nødvendig for bl.a. nedbryting av døde planter, dyr etc. Et fellestrekk er at de har stor evne til rask etablering og nedbryting av planterester, lett tilgjengelige næringsstoffer og andre organiske materialer. De viktigste faktorene for vekst av muggsopp er til 'en eli vann, tilgjengelig næring (papir, treverk, etc.) egnet veksttemperatur(mellom -10 C og +50 C), tilgang på oksygen (kan klare seg med mindre enn 2 %). I praksis er den viktigste begrensende faktor foruten næring tilgang på vann. Mange muggsopparter kan produsere giftstoffer (mykotoksiner) og noen gi infeksjoner (spesielt hos personer med nedsatt immunforsvar). Antallet muggsopp kan variere avhengig av årstid, værforhold og omkringliggende aktiviteter. Under normale forhold vil antallet muggsopp i inneluft være på samme nivå som uteluft (mellom 0 og 300/m3, evt. Også enda høyere under spesielle forhold). Måleusikkerheten kan anslås ved å betrakte muggsoppsporene som små kuler som er Poisson- fordelt, det vil si en måleusikkerhet med 95 % konfidensintervall som er tilnærmet ± 2'1- i(antall muggsopp). (Eksempel: 54 vil ha en måleusikkerhet på ± 15). Spesielt: Kondensmuggsopper (Cladosporium) : er svært vanlig utendørs på dødt organisk materiale(planterester osv.). Sporer fra denne slekten forekommer derfor hyppig i luftanalyser særlig om sensommeren/høsten. Imidlertid kan Cladosporium- arter også vokse innendørs i forbindelse med fuktskader, hvor det er vanlig å påvise dem i forbindelse med kondensskader på loft, kjølerom og soverom. Penselmuggsopper (Penicillum): Mange arter er toxinproduserende og kan gi muggsoppallergi. Muggsopper fra slekten Penicillum trives best i fuktige til svært fuktige omgivelser og dominerer ofte i luftprøver tatt i rom som har vært utsatt for fukt. Lave verdier av denne muggsoppslekten er derhnot ikke uvanlig å finne i inneluft da sporene er små og lett virvles opp under prøvetakingen. Torrfiirmugg Wallemia sebi er en muggsopp som er vanlig forekommende på tørkete matvarer og dyrefor, men vokser også på frukt, jord, høy, tekstiler og i forbindelse med fuktskadede konstruksjoner. Wallemia sebi vokser ved relativt tørre forhold og er ikke entydig relatert til bygningskader, fordi sporer fra soppen også spres til inneluften fra infiserte tørkede matvarer, dyrefor og tekstiler. Fuktstrålemugg (Aspergillus sp) forekommer ofte i forbindelse med fuktskader i bygninger. Artene Aspergillus versicolor og Aspergillus penicillioides er to av de artene som hyppigst forekommer, og selv lave verdier kan være med på å indikere et fuktproblem i bygningen Uidentifisert sopp (sterile hyfer) forekommer ofte i uteluft, særlig om sommeren og høsten. På grunn av manglende karakteristiske kjennetegn er det ikke mulig å identifisere dem. PreB10 AS Telefon: E-post: toye.m.heryik@prebio.no

6 Sannsynligvis tilhører kun et lite antall av dem gruppen muggsopper da muggsopp i de fleste tilfeller kan identifiseres på det næringsmediet som er benyttet. Svartstrålemugg (Aspergillus niger) Kan forekomme i husstøv og er ofte isolert fra jord, planterester, tørkete nøtter og frukt. Det er kjent at noen typer av A. niger produserer mycotoxiner. Konklusjon: Normalt kan man si at antall muggsoppkolonier i iimeprøven bør ligge på samme nivå som eller helst lavere enn ute. Det bør også være samsvar mellom de slektene/arter som finnes i uteprøven og prøven som ble tatt innendørs. Hvis det blir registrert avvik mellom sopparter som finnes i uteprøven i forhold til inneprøven er dette en indikasjon på at er en unonnal spredning av muggsopp til inneklimaet. Det er viktig å påpeke at luftanalyser gir et øyeblikksbilde av hvilke mengder av spiredyktige muggsopp som finnes i luften ved prøvetakingen og at variasjonen kan være stor over tid. I tillegg er det kjent at spesielt sensitive personer kan oppleve ubehag ved selv meget små konsentrasjoner av muggsoppsporer. Det er derfor vanskelig å trekke direkte slutninger om eksponeringsgrad, grenseverdier og helsemessige forhold. Nasjonalt folkehelseinstitutts anbefalte faglige normer av 1998 sier at fukt- og råte skader ikke skal forekomme. Det samme gjelder for synlig mugg eller mugglukt. Men man kan med dagens kunnskap ikke gi en tallfestet norm for disse parametrene. Vurderinger av målinger gjort i Ytre Namdal fagskole Det ble ved denne undersøkelsen funnet muggsoppvekster fra artene penselmuggsopper og strålemuggsopper i alle rom inne. Funn av arten strålemuggsopp er med på å indikere et fukt problem. Det ble i tillegg påvist vekst av svartstrålemugg ved 37 C, muggsopper som vokser ved denne temperaturen kan være sykdomsfremkallende. Og det er kjent at svartstrålemugg (Aspergillus niger) er sykdomsfremkallende. Funn av disse muggsoppartene tyder på at arten har etablert seg til innemiljøet i bygningen. Noe som kom tydelig frem etter måleresultatet, da det ble påvist vekst i alle etasjer. Det ble heller ikke funnet strålemuggsopper og svartstrålemugg i referanseprøven. Kilden til problemet synes å være en taklekkasje, slik at dette må undersøkes nærmere. Se generelle anbefalinger ved utbedring av muggsoppskader nedenfor. Ved en eventuell utbedring anbefales det at det ikke befinner seg elever i skolen under dette arbeidet. Det er ikke nok kunnskap i dag som kan tilsi at funn av slik sopp i inneklimaet vil kunne gi helseproblemer, men man kan ikke utelukke at soppsporer i innemiljøet har en uheldig effekt av å være mikropartikler. Generelle anbefalinger ved utbedring av muggsoppskader Når man arbeider med muggsoppskader må man sikre at utførende personell og tilstøtende brukere/lokaler sikres mot unormal eksponering overfor muggsoppsporer. PreBIO AS Telefon: E-post: tove.m.hervikrdprebio.no

7 Ved avdekking/riving av muggsoppinfiserte materialer frigjøres store mengder muggsoppsporer som det er uheldig å puste inn. De som utfører riving/saneringsarbeidet anbefales derfor å benytte egnet verneutstyr (støvmaske/friskluftmaske) under arbeidet. For å beskytte tilstøtende rom /bygningsdeler bør dører/åpninger tettes med bygningsplast eller tape. Ved utbedring av større skader bør man montere en avtrekksvifte som skaper undertrykk i det aktuelle rommet, slik at muggsoppinfisert luft føres ut av bygningen og dermed ikke inn i tilstøtende boligrom. Infiserte materialer som skal fraktes ut fra bygningen gjennom rene lokaler bør legges i forseglet emballasje, for eksempel søppelsekker som lukkes og tapes. Utbedring må generelt skje på folgende måte: Fuktkilde fjernes/skadeårsak kartlegges Sikring av tilstøtende områder/lokaler Avdekk samtlige skader Fjem samtlige muggsoppintiserte materialer som lett lar seg fierne (gips, sponplate, tapet og lignende) Materialer som beholdes (treverk, murverk, og lignende) må rengjøres grundig ved en egnet manuell rengjøring(vask, støvsuging, sliping eller pussing). Ved større skader bør man bruke støvsuger med HEPA-filter eller tilsvarende filter som har evnen til å samle opp mikroskopiske muggsporer og støvpartikler. Bruk av soppdrepende kjemikalier alene er ikke en akseptabel saneringsmetode Fuktige materialer tørkes Byggestov, også på tilstotende flater(vegger, reoler, tak og lignende), fjernes ved generell vask Kilde: M YCOteam Hvis det er spørsmål knyttet til rapporten er det bare å ta kontakt. PreBIO AS Telefon: E-post: tove.m.hervik@prebio.no