Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU

Transkript

1 Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU

2 1. Samfunnsøkonomisk nytte og kostnader Offentlige utbyggingsprosjekter og private/offentlige utbyggingsprosjekter med sterke eksterne virkninger bør (skal ) underlegges kostnads-nytte vurdering, et samfunnsregnskap Mineralutvinning Oljeutbygging Vindkraftprosjekter Fiskeoppdrett, etc.. To hovedtyper nytte/kostnader Bedriftsøkonomiske kostnader/nytte Eksterne virkninger: Kostnader/nytte som ikke framkommer i det bedriftsøkonomiske regnskapet Ofte natur og miljø, og dermed ofte vanskelig å verdsette (ikke nødvendigvis pengeverdi )

3 NOU 2013:10: Naturens goder om verdier av økosystemtjenester (utvalgsleder Stein Lier-Hansen) Argumenterte overbevisende for at bruk av naturkapital skal inkluderes i samfunnsregnskapet ved dilemmaet utbygging vern.bla stilte spørsmålstegn ved grønne sertifikater Alle (?) er i prinsippet enig i dette. Men i praksis? Men Statkraft (eks. hovedansvarlig Fosen) kun ad-hoc og vurderinger som ikke holder. NVE, konsesjonsmyndighet, kun ad hoc Og Lier-Hansen, nå som leder for Norsk Industri, alt er glemt

4 Kostnader og nytte (landbasert) vindkraftprosjekt Bedriftsøkonomiske investeringskostnader Bedriftsøkonomiske driftskostnader Bedriftsøkonomiske driftsinntekter strømsalg Eksterne kostnader miljøkostnader Utbygging og tap av biodiversitet (og uberørt natur blir industriområder) Visuelle kostnader, og støy mm Eksterne effekter miljønytte Klimaeffekt?? Andre forhold, mulig læringseffekt?? Dessuten EU s fornybarhetsdirektiv ( binde seg til masta )

5 Bedriftsøkonomien: I dag svært negativ uten omfattende subsidier; derfor skjer det lite i Norge, men mer i Sverige (sertifikatmarkedet) Typisk prosjekt: Utbyggingskostnader + drift kanskje 55 øre/kwh (avkastningskrav 5%) Markedspris i dag om lag 30 øre/kwh. Og også lav forventet pris de nærmeste årene fordi høy produksjon ( det er mer enn nok strøm ) og begrenset utveksling med utlandet Derfor store subsidier for å realisere prosjekter; grønne sertifikater og det felles norsk-svenske sertifikatmarked Sertifikatprisen nå 17 øre/kwh Derfor: Dagens markedspris strøm pluss sertifikatpris (subsidien) gir derfor kanskje i underkant av 50 øre/kwh. Og ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt, og i hvert fall ikke interessent for private investorer,

6 Derfor: Bedriftsøkonomien for de fleste norske vindkraftprosjekter trolig negativ selv ved omfattende subsier. Og vi kan slå oss til ro med det?...men nye avskrivningsregler? endring av sertifikatmarkedet?... Dessuten store miljøkostnader (negative eksterne effekter). Vanskelig/umulig å tallfeste hva er verdien av en sangfugl Sterkt negativt samfunnsregnskap, sum bedriftsøkonomi og miljøskader, så langt Men hva med mulige klimaeffekter, og læringseffekter (positive eksterne effekter)?? Studier indikerer små læringseffekter ( moden teknologi ). Dermed ikke noe subsidieargument her

7 2.Klimaeffekter? Innenlands: Lite å erstatte Elektrifisering sokkel? Svært kostbart og igjen store miljøødeleggelser (ledningsnettet) Og: elektrifisering av sokkel ingen (i hvert fall svak) klimaeffekt, men norsk regnskapseffekt fordi olje/gassutvinning norsk sokkel er inkludert i EUs kvotesystem. Totale mengden utslipp av klimagasser gitt ( cap ), men omfordeling mellom land og aktiviteter ( mindre utslipp norsk sokkel, mer utslipp tyske kullkraftverk ). Påvirker kun kvoteprisen Elektriske biler? Liten effekt, og miljøeffekt elbil uklar (bil nr. 2,3 )

8 Utenlands Mest sannsynlig: Hvis stor utbygging, norsk vindkraft vil i stor grad eksporteres til EUområdet Men energisektoren underlagt EUs kvotesystem. Og utslippet gitt ( cap ). Dermed ingen klimaeffekt. Kun påvirkning kvoteprisen (i retning lavere pris) Ingen forskningsbaserte studier konkluderer med positiv klimaeffekt. Heller det motsatte; lavere energipris

9 3. Sum nytte-kostnader Derfor: Vindkraft dyr elektrisitetsproduksjon, og store subsidier Ingen påviselige positive eksterne effekter (klima, og læringseffekter) Men store negative eksterne effekter miljø Ødeleggelse og tap av biodiversitet Visuelt, støy Samfunnsregnskapet er svært negativt Men hva med fordelingseffekter? Bør alltid trekkes inn i samfunnsregnskapet enten direkte eller indirekte

10 Privatisering av inntekten/profitten Profitt utbygger ( hvis ikke profitt ingen utbygging ) Profitt/eiendomsskatt grunneiere Støtte til utbyggingskommunen (eiendomsskatt??, smøring??...) ( men også redusert turistverdi ) Sosialisering av kostnadene Subsidiene betales av strømkundene via sertifikatmarkedet Tap av biodiversitet/miljø; den jevne mann og kvinne Ordningen med grønne sertifikater lite utredet. Men politikere tror, eller later som de tror, at dette gir klimaeffekter. Det er bedre å gjøre noe som kanskskje virker mot sin hensikt, enn noe som virker Offer for lobbyistene i de såkalte miljøorganisasjonene (Bellona, Zero) som jobber for, og betales, av utbyggings- og kapitalinteressene

11 4. Skattlegg utslipp! Det begynner å haste 2 graders målet Skattlegg/kvoter skadelig utslipp. Ikke subsidier fornybar energi. Ofte mange utilsiktede effekter, og virker i mange tilfeller kontraproduktivt og hindrer omstilling Lavere utslippskvoter som binder Eller CO2 skatter som er effektive. Jeg foretrekker det. Og dyrere å forurense gir incentiver til teknologiutvikling Det kanskje aller beste; skatt på kilden og ikke etterspørselssiden, produsentene av kull, gass og olje (James Hansen); lavere produsentpris og høyere pris forbruker

12 5. To avsluttende saker Tyskland Energiwende Enorme subsidier vind og solenergi. Men som tillegg, ikke har erstattet kull Og Norge som Europas grønne batteri

13

14 Økonomisk vekst og skalen på økonomien. Inntektsvekst en hoveddrivkraft.. IPAT-identiteten (Paul Ehrlich): Sammenheng utslipp (I), befolkning (P), inntekt (A) og teknologi (T) Norge perioden svak økning i klimagassutslipp ( mill. tonn), 0.2 % per år I samme periode befolkningsvekst 0.7 % per år, ïnntektsvekst (BNP/innbygger) 1.7 % per år. Teknologisk framgang (utslipp/bnp) -2.4 % per år

15 Norge Anta et utslippsmål på 45 mill. tonn i Og dermed vekst -2.7 % per år Anta noe sterkere befolkningsvekst enn tidligere, 1.0 % per år En noe svakere vekst BNP/innbygger, 1.5% per år Resultat: Teknologisk framgang (utslipp/bnp) må da være % per år.realistisk???? Jeg tror ikke det.