Protokoller fra styremøter i NKF

Transkript

1 Til lokallags Rundskriv L Oslo, 14. mars 2002 Protokoller fra styremøter i NKF Vi fortsetter prøveordningen med å sende styreprotokollene til lokallagene til orientering. Jfr. rundskriv L-16/00. Vedlagt følger protokoll fra styremøter 4. desember 2001, 24. januar (telefonmøte), 6. februar og 1. mars (telefonmøte). Vi beklager at de ikke er blitt sendt ut fortløpende. Intensjonen med denne ordningen er bedre informasjon, og økt engasjement for NKF på skolene. Vi utfordrer lokallagene til å finne en tjenlig måte for å gjøre informasjonen tilgjengelig for medlemmene. Etter forslag på tillitsvalgtkonferansen i 2000 vedtok styret at protokollene skulle sendes til lokallagene som en prøveordning for ett år. Vi forlenger den litt Ordningen vil bli evaluert på årets konferanse. Med hilsen NKF daglig Arvid Kopperdal organisasjonskonsulent Vedlegg: Protokoll fra styremøte 4. desember 2001 Protokoll fra styremøte 24. januar 2002 Protokoll fra styremøte 6. februar 2002 Protokoll fra styremøte 1. mars 2002

2 VEDLEGG 1 PROTOKOLL fra styremøte i Noregs Kristelege Folkehøgskolelag Grensen 9 a, tirsdag 4. desember 2001, kl Til stede: Leon Haugsbø, Kjell Konstali, Lill Helene Tagholdt, Irene Strand Østli, Normann Aarseth. Fra sekretariatet:. Johan Smit deltok på sakene 99/01, 100/01, 101/01 og 102/01. Odd Haddal deltok på sakene 96/01 c) og d), og 103/01 Åpningsord: Irene Strand Østli Innkalling og saksliste ble godkjent uten merknader. SAK 95/01 Godkjenning av protokoll fra styremøte 1. november Protokollen er utsendt. Det er ikke kommet merknader innen fristen. Protokollen fra styremøte 1. november 2001 godkjennes. SAK 96/01 Referatsaker Det var ikke utsendt skriftlige referatsaker. Følgende saker ble referert i møtet: a) Informasjon til medlemmer og lokallag om nye forsikringstilbud Orientering b) Forslag til ny administrasjonsavtale for Minnefondet Orientering c) Mulige justeringer av søknaden om PU-midler for 2002 Orientering d) Framdriften i realkompetanseprosjektet Orientering e) Landsmøtet 2002 status for planleggingsarbeidet Orientering Fra den siste samlingen i realkompetanseprosjektet foreslås det å ta initiativ til en større, ekstern undersøkelse om læring i folkehøgskolen Referatsakene tas til etterretning. SAK 97/01 Handlingsplanen statusrapport En statusrapport for arbeidet med oppgavene i handlingsplanen presenteres i styredokument 97/2001. Styret sa seg fornøyd med framdriften i realiseringen av handlingsplanen. Styret tar statusrapporten til etterretning SAK 98/01 Utarbeiding av handlingsplan I styredokument 98/2001 foreslås det at prosedyren for å utarbeide ny handlingsplan blir den samme som de to siste årene. Et viktig punkt i dette er å få konkrete innspill fra lokallagene. Det ble også pekt på at forholdet til Utdanningsforbundet må reflekteres i planen.

3 Styret ber sekretariatet utarbeide forslag til handlingsplan for Det forutsettes at lokallagene kan komme med innspill i prosessen. SAK 99/01 Revisjonen av Syng Livet Johan Smit gjorde rede for framdriften i revisjonsarbeidet. Arbeidet er noe forsinket i forhold til den opprinnelige tidsplanen, men det er fortsatt realistisk å ha den reviderte sangboka klar til skolestart i august Styret drøftet også en mulig realisering av restopplaget av den nåværende utgaven. Styret tar redegjørelsen for framdriften i revisjonsarbeidet til orientering. Restopplaget av førsteutgaven kan selges til sterkt redusert pris. SAK 100/01 Budsjettsituasjonen for 2002 og 2003 Noen momenter som innvirker på budsjettsituasjonen de nærmeste årene, presenteres i styredokument 100/2001. Dette gjelder blant annet de ekstraordinære lønnsoppgjørene for skoleverket de siste årene, effekten av produksjon og salg av den nye sangboka, og den nye organisasjonssituasjonen ved nedleggelsen av AF. Dette ble nærmere presentert i møtet, og styret hadde en foreløpig drøfting av budsjettsituasjonen for de to nærmeste årene. Styret tar orienteringen om budsjettsituasjonen for 2002 og 2003 til etterretning. SAK 101/01 Disponering av NKF s del av AF s sikringsfond og AF s egenkapital ved oppløsningen Saken presenteres i styredokument 101/2001. Det er Samnemnda for NF og NKF som mottar beløpene fra AF. Sekretariatene vil fordele midlene mellom NF og NKF etter tilsvarende prinsipper som de er fordelt mellom AF s medlemsforeninger. Et av temaene i styrets drøfting var Organisasjonsfondets status når NKF ikke lenger er medlem i AF. NKF s andel både av av AF s sikringsfond og av AF s egenkapital legges til egenkapitalen. Styret ber sekretariatet utrede spørsmålet om organisasjonsfond/sikringsfond i lys av den nye organisasjonssituasjonen fra 1. januar SAK 102/01 Disponering av fondsmidler fra den kollektive innboforsikringen gjennom AF. I den kollektive innboforsikringen i Gjensidige NOR forsikring var det bygd opp et premiefond. Ved opphøret av avtalen er dette delt mellom de deltakende foreningene. Midlene skal brukes til forsikringsformål for medlemmene. Saken presenteres i styredokument 102/2001. Saken utsettes SAK 103/01 Nordisk konferanse på Island august 2002 Status og framdriftsplan for arbeidet med konferansen presenteres i styredokument 103/2001. Programkomiteens arbeid ble referert. Det er innvilget støtte fra Nordisk Ministerråd, og en foreløpig informasjon er sendt ut gjennom nordisk kontaktkomite.

4 Styret tar redegjørelsen for arbeidet med konferansen på Island august 2002 til orientering. SAK 104/01 Skolepakke 2 og folkehøgskolen Det vises til tidligere behandling i styret. Jf. sak 78/01 og 85/01. I møtet ble det gjort rede for drøftingene med departementet om tilpasning av avtalen til folkehøgskolen. Arbeidet med å beregne virkningene for arbeidstidsavtalen i folkehøgskolen er blitt forsinket. Det kan bli aktuelt å utsette virkningsdatoen for folkehøgskolen. I møtet ble det pekt på behovet for informasjon til skolene og lokallagene. Styret tar redegjørelsen for tilpasningsarbeidet for Skolepakke 2 til orientering. SAK 105/01 Utredning av forslaget om solidaritetskontingent i NKF I forbindelse med vedtaket om en givertjeneste til Osondu Mbieri Folk High School i Nigeria ba årsmøtet 2001 styret utrede spørsmålet om en solidaritetskontingent knyttet til medlemskontingenten, og fremme saken på neste landsmøte. Styret ønsker å komme tilbake til saken etter at den har vært til høring i lokallagene. SAK 106/01 Styrets møteplan våren 2001 Det vises til tidligere vedtatt møteplan februar: Framtidsverksted sammen med styret i IKF og staben. Holdes i Oslo-området, utenfor kontoret. Det settes også av tid til noen ordinære styresaker april Styremøte på NKF-kontoret tirsdag 23. kl. 10. Møtet fortsetter om bord på båten til København. Besøk i Højskolernes Hus i København. ref. Leon Haugsbø

5 VEDLEGG 2 PROTOKOLL fra telefonstyremøte i Noregs Kristelege Folkehøgskolelag tirsdag 24. januar 2002, kl Deltakere: Leon Haugsbø, Kjell Konstali, Lill Helene Tagholdt, Irene Strand Østli, Normann Aarseth. Fra sekretariatet:. Styresak 01/02: Høringsuttalelse forslag til ny lov om folkehøgskoler I brev fra departementet av 12. desember 2001 er NKF invitert til en alminnelig høring av utkast til ny lov om folkehøgskoler. Fristen for uttalelse er 1. februar. Styret vedtar følgende uttalelse om utkastet til Lov om folkehøgskoler: Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 25. januar 2002 UTKAST TIL LOV OM FOLKEHØGSKOLER HØRINGSUTTALELSE FRA NOREGS KRISTELEGE FOLKEHØGSKOLELAG Vi viser til høringsnotat av , med forslag til lovtekst, og merknader. Styret i Noregs Kristelege Folkehøgskolelag konstaterer med tilfredshet at lovforslaget innebærer en sterk forenkling i forhold til nåværende lov. Dette er i samsvar med tilråding i NOU 2001:16 Frihet til mangfold. På noen områder går likevel lovforslaget lenger i forenkling enn Kvam-utvalget gjorde. Vi savner en drøfting i høringsnotatet der lovforslaget avviker fra NOU-innstillingen. Noen av kommentarene nedenfor gjelder nettopp slike punkter. Til 1 Vi slutter oss til den foreslåtte teksten, så langt den rekker. I tillegg vil vi anbefale at en følger forslaget fra utvalget om at paragrafen også får et avsnitt som angir formål eller retning for skoleslaget. Vi mener begrepene allmenndanning og folkeopplysning er egnet, både til å forankre skoleslaget i tradisjonen og peke ut retning. Hva som er god allmenndanning til enhver tid, har alltid vært diskutert i folkehøgskolen. Den diskusjonen bør fortsette. Det er imidlertid viktig at slike begreper ikke hører hjemme blant de mer konkrete vilkårene for tilskudd i paragraf 2. Til 2 Vi forstår det slik at en viktig intensjon med denne paragrafen er å sikre at skoleslaget kan beholde både sin pedagogiske frihet og sin egenart. Dette er et viktig anliggende i utvalgsinnstillingens kapittel 2 Folkehøgskolen og dagens utdanningssamfunn. I det

6 samme kapitlet oppfordrer utvalget til erfaringsutveksling og samarbeid, og et aktivt forhold til andre skoleslag. NKF mener det er viktig at denne lovparagrafen utformes og forvaltes slik at begge disse intensjonene ivaretas. pkt. 1 pkt. 2 pkt. 3 pkt. 4 pkt. 5 pkt. 6 pkt. 7 pkt. 8 pkt. 9 Det var enighet i utvalget om at folkehøgskolene skal beholde sin pedagogiske frihet. Vi forstår lovforslaget slik at uttrykket eksamensfritt supplement er ment å ivareta at utenforliggende instanser ikke skal kunne ha styrende innflytelse på innhold og pensum i skolene. Vi slutter oss til en slik forståelse av skoleslagets egenart. Styret i NKF slutter seg til at loven fastholder internatet som en integrert del av læringsprogrammet i folkehøgskolene. Vi mener imidlertid at lovteksten her bør avgrenses til den første setningen. Skolen skal ha internat som en integrert del av læringsprogrammet. Andel av elevene som skal bo på internatet bør fastsettes i forskriften. Loven vil fremme dynamikk i skoleslaget, herunder nye kurstyper for nye målgrupper. Dette kan gi grunnlag for andre vurderinger av forholdet mellom internat- og eksternatelever, og bør derfor ikke låses i lovteksten. Det må sikres at gjeldende dispensasjon for lavere elevtall ikke oppheves. Jf. merknaden til pkt. 4 for pensjonistskolene, som har dispensasjon for kurslengde. Denne kommentaren gjelder konkret for Malangssenteret. Vi ber også om at det i forbindelse med ny lov vurderes om også Malangssenteret skal få bruke folkehøgskole i navnet. Vi er usikre på om begrepet hovedkurs er tjenlig. Gjeldende forskrifter skiller mellom langkurs og kortkurs. Vi ser ingen fordel i å gå bort fra denne terminologien. I spørsmålet om ledelsesstruktur anbefaler vi innstillingen fra utvalgets flertall. Både når det gjelder at den som er pedagogisk også har det øverste administrative ansvaret, og at øvrige spørsmål om ledelses- og stillingsstruktur avgjøres av eier. Vi støtter lovforslaget i at det begrenser seg til å sikre tilsatte og elever representasjon og rettigheter, og ellers overlater sammensetningen av styret til skoleeier. Vi mener videre at styret fortsatt må være klageinstans i disiplinærsaker for elever. Det virker malplassert at eier står for daglig drift. Både i lys av styrets rolle i punktet ovenfor, og ut fra den daglige ledelsens ansvar, jf. pkt 5. For øvrig slutter vi oss til intensjonen om at ansvaret for nødvendige råd og organer skal ligge på den enkelte skole. Vi mener imidlertid at dette er et ansvar for styret, og foreslår derfor at dette punktet skal lyde: Styret fastsetter hvilke råd og organer som er nødvendige for å sikre demokratiske rettigheter og forsvarlig drift. Vi slutter oss fullt til intensjonene fra utvalget om selvevaluering og kvalitetsutvikling. Men punktet i lovforslaget virker unødvendig omstendelig. Det er vanskelig å formulere seg presist om ordninger som ikke er etablert. Vi foreslår at punktet begrenses til de to første periodene. Spørsmål om tjenestevei og kontrollsystemer for rapportene bør henvises til forskrift, jf. forslaget til paragraf 5. Videre mener vi at spørsmål om departementets ansvar i prosedyrene blir malplassert i en paragraf som ellers handler om vilkår skolene må oppfylle. Utvalget var spesielt bedt om å vurdere folkehøgskolen i forhold til realkompetansereformen. Det er derfor rimelig at lovteksten reflekterer elevenes rett til dokumentasjon. Styret i NKF støtter forslaget. Vi forutsetter at dokumentasjonsformene må utvikles i samsvar med skoleslagets egenart.

7 Til 4 Dette er ett av de punktene der vi savner en drøfting av forslaget i forhold til utvalgsinnstillingen. Utvalget forutsatte at det fortsatt skulle være en tredeling av tilskuddet, med de samme tre komponentene som i dag. Vi mener dette også burde gå fram av lovteksten. Også etter gjeldende lov er tilskuddet i hovedsak aktivitetsbasert. Hvis det er departementets intensjon å innføre prinsipielle endringer i tilskuddsmodellen, burde dette gå fram i samband med lovforslaget. Når det gjelder kapital- eller husleiedelen av tilskuddet mener NKF fortsatt at gjeldende ordning for kapitaltilskudd bør føres videre, med en forenkling av romprogrammet. For øvrig er vi tilfreds med at det foreslås at årlig justering av tilskuddet tas inn i lovteksten. Kvalifikasjonskrav for pedagogisk personale Vi forutsettes at dette blir ivaretatt i forskriftene, slik det for eksempel er gjort for opplæringsloven. Vi forutsetter også at det ikke blir realitetsendringer i forhold til de kvalifikasjonskrav som gjelder i dag. Med vennlig hilsen Leon Haugsbø /s./ daglig ref. Leon Haugsbø

8 VEDLEGG 3 PROTOKOLL fra telefonstyremøte i Noregs Kristelege Folkehøgskolelag tirsdag 24. januar 2002, kl Deltakere: Leon Haugsbø, Kjell Konstali, Lill Helene Tagholdt, Irene Strand Østli, Normann Aarseth. Fra sekretariatet:. Styresak 01/02: Høringsuttalelse forslag til ny lov om folkehøgskoler I brev fra departementet av 12. desember 2001 er NKF invitert til en alminnelig høring av utkast til ny lov om folkehøgskoler. Fristen for uttalelse er 1. februar. Styret vedtar følgende uttalelse om utkastet til Lov om folkehøgskoler: Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 25. januar 2002 UTKAST TIL LOV OM FOLKEHØGSKOLER HØRINGSUTTALELSE FRA NOREGS KRISTELEGE FOLKEHØGSKOLELAG Vi viser til høringsnotat av , med forslag til lovtekst, og merknader. Styret i Noregs Kristelege Folkehøgskolelag konstaterer med tilfredshet at lovforslaget innebærer en sterk forenkling i forhold til nåværende lov. Dette er i samsvar med tilråding i NOU 2001:16 Frihet til mangfold. På noen områder går likevel lovforslaget lenger i forenkling enn Kvam-utvalget gjorde. Vi savner en drøfting i høringsnotatet der lovforslaget avviker fra NOU-innstillingen. Noen av kommentarene nedenfor gjelder nettopp slike punkter. Til 1 Vi slutter oss til den foreslåtte teksten, så langt den rekker. I tillegg vil vi anbefale at en følger forslaget fra utvalget om at paragrafen også får et avsnitt som angir formål eller retning for skoleslaget. Vi mener begrepene allmenndanning og folkeopplysning er egnet, både til å forankre skoleslaget i tradisjonen og peke ut retning. Hva som er god allmenndanning til enhver tid, har alltid vært diskutert i folkehøgskolen. Den diskusjonen bør fortsette. Det er imidlertid viktig at slike begreper ikke hører hjemme blant de mer konkrete vilkårene for tilskudd i paragraf 2. Til 2 Vi forstår det slik at en viktig intensjon med denne paragrafen er å sikre at skoleslaget kan beholde både sin pedagogiske frihet og sin egenart. Dette er et viktig anliggende i utvalgsinnstillingens kapittel 2 Folkehøgskolen og dagens utdanningssamfunn. I det

9 samme kapitlet oppfordrer utvalget til erfaringsutveksling og samarbeid, og et aktivt forhold til andre skoleslag. NKF mener det er viktig at denne lovparagrafen utformes og forvaltes slik at begge disse intensjonene ivaretas. pkt. 1 pkt. 2 pkt. 3 pkt. 4 pkt. 5 pkt. 6 pkt. 7 pkt. 8 pkt. 9 Det var enighet i utvalget om at folkehøgskolene skal beholde sin pedagogiske frihet. Vi forstår lovforslaget slik at uttrykket eksamensfritt supplement er ment å ivareta at utenforliggende instanser ikke skal kunne ha styrende innflytelse på innhold og pensum i skolene. Vi slutter oss til en slik forståelse av skoleslagets egenart. Styret i NKF slutter seg til at loven fastholder internatet som en integrert del av læringsprogrammet i folkehøgskolene. Vi mener imidlertid at lovteksten her bør avgrenses til den første setningen. Skolen skal ha internat som en integrert del av læringsprogrammet. Andel av elevene som skal bo på internatet bør fastsettes i forskriften. Loven vil fremme dynamikk i skoleslaget, herunder nye kurstyper for nye målgrupper. Dette kan gi grunnlag for andre vurderinger av forholdet mellom internat- og eksternatelever, og bør derfor ikke låses i lovteksten. Det må sikres at gjeldende dispensasjon for lavere elevtall ikke oppheves. Jf. merknaden til pkt. 4 for pensjonistskolene, som har dispensasjon for kurslengde. Denne kommentaren gjelder konkret for Malangssenteret. Vi ber også om at det i forbindelse med ny lov vurderes om også Malangssenteret skal få bruke folkehøgskole i navnet. Vi er usikre på om begrepet hovedkurs er tjenlig. Gjeldende forskrifter skiller mellom langkurs og kortkurs. Vi ser ingen fordel i å gå bort fra denne terminologien. I spørsmålet om ledelsesstruktur anbefaler vi innstillingen fra utvalgets flertall. Både når det gjelder at den som er pedagogisk også har det øverste administrative ansvaret, og at øvrige spørsmål om ledelses- og stillingsstruktur avgjøres av eier. Vi støtter lovforslaget i at det begrenser seg til å sikre tilsatte og elever representasjon og rettigheter, og ellers overlater sammensetningen av styret til skoleeier. Vi mener videre at styret fortsatt må være klageinstans i disiplinærsaker for elever. Det virker malplassert at eier står for daglig drift. Både i lys av styrets rolle i punktet ovenfor, og ut fra den daglige ledelsens ansvar, jf. pkt 5. For øvrig slutter vi oss til intensjonen om at ansvaret for nødvendige råd og organer skal ligge på den enkelte skole. Vi mener imidlertid at dette er et ansvar for styret, og foreslår derfor at dette punktet skal lyde: Styret fastsetter hvilke råd og organer som er nødvendige for å sikre demokratiske rettigheter og forsvarlig drift. Vi slutter oss fullt til intensjonene fra utvalget om selvevaluering og kvalitetsutvikling. Men punktet i lovforslaget virker unødvendig omstendelig. Det er vanskelig å formulere seg presist om ordninger som ikke er etablert. Vi foreslår at punktet begrenses til de to første periodene. Spørsmål om tjenestevei og kontrollsystemer for rapportene bør henvises til forskrift, jf. forslaget til paragraf 5. Videre mener vi at spørsmål om departementets ansvar i prosedyrene blir malplassert i en paragraf som ellers handler om vilkår skolene må oppfylle. Utvalget var spesielt bedt om å vurdere folkehøgskolen i forhold til realkompetansereformen. Det er derfor rimelig at lovteksten reflekterer elevenes rett til dokumentasjon. Styret i NKF støtter forslaget. Vi forutsetter at dokumentasjonsformene må utvikles i samsvar med skoleslagets egenart.

10 Til 4 Dette er ett av de punktene der vi savner en drøfting av forslaget i forhold til utvalgsinnstillingen. Utvalget forutsatte at det fortsatt skulle være en tredeling av tilskuddet, med de samme tre komponentene som i dag. Vi mener dette også burde gå fram av lovteksten. Også etter gjeldende lov er tilskuddet i hovedsak aktivitetsbasert. Hvis det er departementets intensjon å innføre prinsipielle endringer i tilskuddsmodellen, burde dette gå fram i samband med lovforslaget. Når det gjelder kapital- eller husleiedelen av tilskuddet mener NKF fortsatt at gjeldende ordning for kapitaltilskudd bør føres videre, med en forenkling av romprogrammet. For øvrig er vi tilfreds med at det foreslås at årlig justering av tilskuddet tas inn i lovteksten. Kvalifikasjonskrav for pedagogisk personale Vi forutsettes at dette blir ivaretatt i forskriftene, slik det for eksempel er gjort for opplæringsloven. Vi forutsetter også at det ikke blir realitetsendringer i forhold til de kvalifikasjonskrav som gjelder i dag. Med vennlig hilsen Leon Haugsbø /s./ daglig ref. Leon Haugsbø

11 VEDLEGG 4 PROTOKOLL fra telefonstyremøte i Noregs Kristelege Folkehøgskolelag fredag 1. mars 2002, kl Deltakere: Leon Haugsbø, Kjell Konstali, Lill Helene Tagholdt, Irene Strand Østli, Normann Aarseth. Fra sekretariatet:. Johan Smit deltok på sak 18/02 Styresak 18/02: Årsregnskap 2001 Styret behandlet et foreløpig årsregnskap som sak 6/02 på styremøtet i Hurdal 6. februar. Et endelig regnskap var utsendt før møtet. I møtet ble regnskapet gjennomgått av økonomikonsulent Johan Smit. Resultatet etter de alminnelige driftspostene er noe bedre enn budsjettert. I tillegg er det noen store ekstraordinære inntektsposter, for det meste NKF s andel av fonds og egenkapital ved oppløsningen av Akademikernes Fellesorganisasjon. Styret vedtar det framlagte regnskapet for 2001 med noter og balanse, og et resultat på kr Styresak 19/02: Representasjon på landsmøtet i Norsk Folkehøgskolelag NKF har fått invitasjon til landsmøtet i Norsk Folkehøgskolelag (NF) på Toneheim folkehøgskole mars. Leon Haugsbø deltar på NF s landsmøte onsdag 20. mars ref. Leon Haugsbø