Opprettet OVERORDNET ORGANISASJONSBESKRIVELSE... 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Opprettet 14.12.00 1 OVERORDNET ORGANISASJONSBESKRIVELSE... 2"

Transkript

1 Side 1 av INNHOLD 1 OVERORDNET ORGANISASJONSBESKRIVELSE FORORD UMA S VISJONER, MÅL OG VERDIGRUNNLAG ORGANISASJON OG HISTORIKK VIRKSET OG MÅLGRUPPER Administrasjonskontor Målgrupper Hybeltiltak Rosenlundveien Ressurshjem og ferietiltak Saksbehandling, veiledning og kurs SENTRALE DOKUMENTER FAGUTVIKLING Opplæring og videreutdanning av ansatte Veiledning UMA AS som del av Tønsberg Medisinske Senter Forskning og metodeutvikling PERSONALARBEID LEDELSEPRINSIPPER OVERSIKT OVER FORSIKRINGER VEDLIKEHOLD AV KVALITETSSYSTEMET BESKRIVELSE AV VIRKSETENE HYBELTILTAK Særtrekk ved målgruppen for hybeltiltaket i Rosenlundveien RESSURSHJEM/FOSTERHJEM MÅLSETTINGER FAGLIGE METODER GRUNNLEGGENDE OM UMA S FAGLIGE METODER YTRE RAMMER FOR GOD OMSORG UNGDOMMENS ARENAER VOKSENADFERD SAMARBEID MED ANDRE BEMANNING Ledelse POLITIATTESTER FAGLIG VEILEDNING OG OPPLÆRING... 1

2 Side 2 av 1 Overordnet organisasjonsbeskrivelse Kapittel 1 i kvalitetssystemet omfatter beskrivelse av virksomheten på overordnet nivå. 1.1 Forord UMA as leverer tjenester til barn og unge på oppdrag fra kommuner og Barne- ungdoms- og familieetaten (BUFETAT). Virksomheten reguleres av lov og forskrift, og er dermed pålagt et internkontrollsystem i hht internkontrollforskriften. UMA AS har utviklet et system for å dokumentere driften og sikre kvalitet. UMA AS har lagt vekt på at kvalitetssystemet skal være av tilstrekkelig omfang, og at det skal være så enkelt som mulig for å sikre den type fleksibilitet organisasjonen trenger. Kvalitetshåndboken for UMA AS er delt inn i et overordnet nivå (kapittel 1) og en ressurshjemdokumentasjon (kapittel 2). UMA AS ønsker at kvalitetssystemet skal være lærende. Det vil si at det skal være mulig på en enkel måte å justere systemet hvis erfaringer med bruken av det tilsier justeringer. Tønsberg dato Ole Martin Hejll 2

3 Side 3 av 1.2 UMA s visjoner, mål og verdigrunnlag UMA s virksomhet bygger på vårt ønske om å gi god hjelp til de barn og ungdommer vi får i oppdrag å yte tjenester til. UMA s firma-interne målsettinger skal derfor alltid være i samsvar med de målsettinger det offentlige barnevernet har for hvert enkelt barn som får hjelp av oss. Verdigrunnlaget til UMA AS er de juridiske rammene som gjelder for all virksomhet innen norsk barnevern, samt fagetiske retningslinjer for sosionomer og barnevernpedagoger. Firmanavnet står for begrepene Utvikling-Motivasjon-Ansvar, og er ment å symbolisere sentrale verdier for så vel mottagere av våre tjenester som de ansatte i UMA AS. Dette verdigrunnlaget og målsetting gjelder innenfor samtlige av UMA s virksomhetsområder og for alle ansatte. 1.3 Organisasjon og historikk UMA AS ble etablert i 1998 av Rolf Jerving og Ole Martin Hejll. Formålet med etableringen var å skape en driftsorganisasjon innen barnevernet med fokus på kvalitet, ryddige avtaler og drift innenfor gjeldende regelverk på alle områder. Daglig leder i UMA AS er Ole Martin Hejll. UMA eies av Jerving og Hejll med 50 % av aksjene hver, og styret er sammensatt av disse to. Rolf Jerving er styreformann. 1.4 Virksomhet og målgrupper UMA AS har tre virksomhetsområder : Hybeltiltak Saksbehandling, veiledning og kurs Ressurshjem og ferietiltak 3

4 Side 4 av Administrasjonskontor Hovedkontoret til UMA AS er plassert i, og er en del av, Tønsberg Medisinske Senter. Betydningen av dette omtales i kapittel 6.3. Adressen til administrasjonskontoret i Tønsberg er: UMA AS Kilengt. 18, 3114 Tønsberg Telefon : Mobil: Telefax : Målgrupper Målgruppene for UMA s virksomhet defineres i hovedsak gjennom to faktorer; - hvilke paragrafer i lov om barneverntjenester som gir grunnlag for hjelpetiltaket - hvilke type problematikk og behov ungdommene har som UMA har særlig god kompetanse til å møte. I virksomhetsdokumentasjonens nivå 1 defineres det formelle grunnlaget for tiltakene. I nivå 2 defineres målgruppen mer presist innenfor disse rammene Hybeltiltak Rosenlundveien Målgruppen for hybeltiltaket er ungdom plassert etter følgende vedtak: Frivillig hjelpetiltak etter 4-4, femte ledd Omsorgsovertagelse etter 4-12, a, b, c og d Den ene plassen i hybeltiltaket kjøpes pt av Statens barnevern og familievern Ressurshjem og ferietiltak UMA AS har i mange år arbeidet med å rekruttere meget godt kvalifiserte familier som kan ivareta omsorgsbehovet til relativt krevende ungdommer. Målgruppen for disse ressurshjemmene er både barn og ungdom under omsorg etter barnevernsloven, men også ungdom med sammensatte problemer av fysisk og/eller psykisk art som av ulike grunner trenger et midlertidig eller langvarig omsorgstilbud. 4

5 Side 5 av UMA AS arrangerer ferietiltak for ungdommer, både for de som bor i våre ressurshjem og for andre ungdommer med særlige behov Saksbehandling, veiledning og kurs UMA AS har til enhver tid oppdrag for barneverntjenestene i kommuner over hele landet knyttet til saksbehandling, herunder partsrepresentant for kommunene i fylkesnemnd, herredsrett og lagmannsrett. Som endel av dette arbeidet inngår også oppdrag for kommunene om opplæring og veiledning av kommunalt ansatte barnevernsarbeidere.. UMA AS arrangerer fra tid til annen større kurs og seminarer. Det største arrangement var konferansen om statlig overtagelse og krav til kvalitet i barneverntjenesten i Tønsberg, juni 2003 som samlet 175 deltagere fra hele Norge. I 2010 har UMA AS arrangert flere kurs for barnevernansatte sammen med advokat Mette Larsen. 5

6 Side 6 av 1.5 Sentrale dokumenter Område Dokument Fysisk plassering Dokumentasjon og kvalitetsikring HMS-arbeid Brannvern Dokumentasjon vedr. den enkelte ungdom Lover og forskrifter Kvalitetssystem HMS-perm for UMA AS Brannverndokumentasjon for boligene Ungdommens mappe Lov om barneverntjenester med forskrifter. Godkjenningsforskrift og kvalitetsforskrift. Lov om barn og foreldre Forvaltningsloven Lov om psykisk helsevern Lov om sosiale tjenester Lov om helsetjenester i kommunene Lov om offentlighet i forvaltningen Arbeidsmiljøloven Lov om brannvern Ferieloven Lov om regnskapsplikt Forskrift om systematisk helse, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheten. Oppdatert kvalitetssystem utdelt alle medarbeidere, samt plassert på hovedkontor i Kilengt. + i alle virksomhetssteder Står i egen HMS-perm på hovedkontor i Kilengt. + ved alle virksomhetssteder Står i egen perm ved alle virksomhetssteder. I arkivskap på kontor i Kilengt. Står i perm merket aktuelle lover og forskrifter på hovedkontor i Kilengt. + ved alle virksomhetssteder 6

7 Side 7 av 1.6 Fagutvikling Opplæring og videreutdanning av ansatte Som arbeidsgiver har UMA AS ansvar for nødvendig opplæring av nye ansatte, samt vedlikehold og påfyll av kunnskap til alle ansatte. UMA AS deler opplæringsaktivitetene i to hoveddeler : Generelle kunnskapshevende tiltak som er rettet mot hele personalgruppen Individuelle kunnskapshevende tiltak som er konsentrert rundt den enkelte medarbeider. Av generelle kunnskapshevende tiltak skal nevnes : - Grunnopplæring av ny-ansatte - Mulighet for deltagelse på eksterne kurs og seminar innen fagområdet etter behov - Ekstern veiledning vedr. faglige problemstillinger ved behov - Løpende intern veiledning fra faglig leder eller avdelingsleder - Faglige samlinger for ansatte Individuelle kunnskapshevende tiltak er særlig imøtekommelse av ansatte som ønsker å ta grunnutdanning eller videreutdanning innen sosialfag i kombinasjon med ansettelse i UMA. Dette er forhold som drøftes i medarbeidersamtaler Veiledning Alle ansatte i UMA AS skal ha fast veiledning. Pr. januar 2011 er veiledningen organisert slik: Ekstern veiledning i grupper gis av psykolog hvis det er behov for det Intern veiledning gis til hver enkelt medarbeider gjennom daglig virksomhet. I tillegg er dette formalisert gjennom eget møte med hver enkelt en gang hver annen måned. Faglig leder mottar ekstern veiledning en gang pr. måned UMA AS som del av Tønsberg Medisinske Senter Ole Martin Hejll og Rolf Jerving, sammen med almennlege Morten Bastøe, bygget i 1999/2000 Tønsberg Medisinske Senter. Senteret i Kilengt. 18 består av 1000 kvm. medisinsk senter og kvm. primært helserelatert forretningsvirksomhet. Tønsberg Medisinske Senter består av følgende helse- og sosialarbeidere : 7

8 Side 8 av - UMA AS, Administrasjonskontor - Psykologer Eivind Andersen Arne Hølland Arne Repål Eva Brekke - Gruppe Analytiker Britt Gilje - LP/NLP, Coach Bente Lie Roberg - Familierådgiver Lillian Kallasten - Sexologisk rådgivning Anne Kate Jenssen - Psykiatere Edly Grape Lars Hammer - Allmennleger Erik Dahl Morten Bastøe Sverre Støren Elena Shilop Elke Lorenz (gynekolog) Turnuslege - Kiropraktorer Øyvind Nilsson Linda Gøransdotter Thomas Solberg - Klassisk massør Torill Aagren - Øre-nese halsspes. Thorarin Sævarsson - Fysioterapi Bettina Ruhs Nilsson - Osteopater Jan Torbjørn Beck Frank Weerstra Mandana Fathi - Reumatolog Dr. Per Blichfeldt - Reiseklinikk Dr. Tone Holager Tone Holager (sykepleier) Tønsberg Medisinske Senter er et unikt forum for tverrfaglig kompetanseutvikling. Ukentlig samles deltagerne til egne temamøter der hver profesjon vekselvis har ansvar for å presentere aktuelle problemstillinger eller case. Daglig møtes deltagerne til uformell lunsj m.v. Med jevne mellomrom arrangeres mer langvarige samlinger for deltagerne i TMS. Samlokaliseringen har meget positive konsekvenser for alle involverte faggruppene i senteret, og for UMA AS betyr dette tverrfaglige miljøet mye for kompetanseutvikling på ledersiden, som igjen forplanter seg nedover i vår organisasjon. 8

9 Side 9 av Forskning og metodeutvikling UMA AS har siden 2002 samarbeidet med dr.polit Wiggo Hustad om utvikling av kvalitetssystemet. Deler av dette arbeidet ble lagt frem i forbindelse med konferansen Kvalitet i Barneverninstitusjoner som UMA AS arrangerte. 1.7 Personalarbeid For å ivareta ansatte på best mulig måte, fokuserer UMA både på sosiale faktorer, faglige faktorer og ivaretagelse av den enkeltes sikkerhet. Helse- miljø og sikkerhet er ivaretatt gjennom en egen HMS-plan for bedriften, - se egen perm for HMS-arbeidet. Hver ansatt har sin egen personalmappe i arkivet på hovedkontoret i Kilengt. 18. Arkivet holdes låst. Kun daglig leder har tilgang til dette arkivet. 1.8 Ledelseprinsipper Ledelse av UMA AS skal særlig bygges på følgende faktorer : Hver enkelt medarbeider i organisasjonen har hver for seg personlig kompetanse og forutsetninger som må benyttes og samkjøres for at bedriften som helhet skal kunne produsere gode tjenester. Fokus på behovet for samordnet faglig arbeid og enhetlig bruk av virkemidler overfor ungdom skal derfor stå som et sentralt ledelsesprinsipp. Medarbeidere skal få delegert selvstendig ansvar for oppgaver snarere enn å bli fortalt hva de skal gjøre. Alle i organisasjonen skal være inneforstått med hvordan ansvar for drifts- og utviklingsoppgaver er fordelt, og ledelsen har ansvar for å etterse at oppgavene utføres. Daglig leder og stedfortreder skal fremstå som tydelige i organisasjonen, og utøve ledelse på en motiverende og akseptabel måte overfor medarbeidere. Medarbeidere skal trekkes med i drøftelser i spørsmål som påvirker deres arbeidssituasjon. Det er ledelsens ansvar å balansere behovet for demokratisk medvirkning med virksomhetens behov for en enhetlig og handlekraftig ledelse. 1.9 Oversikt over forsikringer UMA AS har følgende forsikringer pr. januar 2011 : Hus og innboforsikring for hybeltiltak 9

10 Side 10 av Kollektiv ulykkesforsikring barn Tjenestereiseforsikring ansatte Yrkesskadeforsikring ansatte Forsikringsbevis er arkivert på hovedkontoret til UMA AS i Kilengt Vedlikehold av kvalitetssystemet UMA as gjennomfører selv og sammen med tilsynsmyndigheter revisjoner av virksomheten. Slik revisjon skjer både som følge av planlagte aktiviteter og i forbindelse med erfaringer man gjør i daglig arbeid. I tråd med tenkningen om lærende organisasjoner 1 bestreber UMA AS seg på å ansvarliggjøre samtlige ansatte og interessenter i å bidra til slik forbedring. Denne tenkningen innebærer også at ledelsen tar et særlig ansvar for at virksomheten utvikles både under hensyntagen til gjeldene lov og forskrift, samt søker å utvikle løsninger som er framtidsrettede. 1 I dette arbeidet har UMA AS samarbeidet med dr.polit Wiggo Hustad i Eduviva as. Hustad har arbeidet med utvikling av lærende organisasjoner i et kvalitetsperspektiv i en årrekke. 10

11 Side 11 av 2 Beskrivelse av virksomhetene Kapittel 2 redegjør nærmere for de enkelte virksomhetene innenfor UMA s drift. 2.1 Hybeltiltak UMA AS drifter et hybeltiltak med to hybler/leiligheter i Tønsberg. Boligen ligger på Ringshaug mellom Tønsberg og Åsgårdstrand. Boligen har en sentral beliggenhet med flott sjøutsikt. Tomten består av 830 kvm opparbeidet og beplantet hage eiertomt. Bruksarealet på boligen er på 258 kvm, mens boligarealet er på 211 kvm. Hybeltiltaket er et tilbud til ungdommer som vurderes å ikke kunne bo alene. En familie ansatt av UMA AS bor i huset og har daglig kontakt med ungdommene, mens faglig ledelse i UMA AS har jevn oppfølging. UMA AS drifter også andre hybeltiltak Særtrekk ved målgruppen for hybeltiltaket i Rosenlundveien Hybeltiltaket i Rosenlundveien har som målgruppe ungdommer i aldersgruppen 17- år som har bodd i barneverninstitusjon eller fosterhjem og som trenger praktisk trening i å bo og leve mer selvstendig. Opphold i hybeltiltaket forutsetter at den aktuelle kommunen, Statens barnevern, den aktuelle barneverninstitusjonen og ungdommen selv tror at ungdommen har forutsetninger til å kunne mestre et tilbud som innebærer noe mer ansvar for eget liv. Gjennom tett oppfølging fra de ansatte i hybeltiltaket, skal ungdommene gjennom dette tilbudet få en gradvis trening i å bo utenfor institusjon eller fosterhjem. 2.2 Ressurshjem/fosterhjem Pr. Januar 2011 har UMA AS 5 ressurshjem/fosterhjem. I 2011 planlegges å rekruttere ytterligere ressurshjem, slik at samlet volum vil ligge mellom 10 og 15 ressurshjem. Fosterhjem A: Fostermor 44 år, fosterfar 54 år Familien bor på et lite småbruk i Re kommune. Nærmeste barneskole er, og Holmestrand videregående skole. Familien har mange års erfaring som fosterhjem. 11

12 Side 12 av Interesser: Gårdsdriften, friluftsliv, ski, hus og hage, vinteridrett, dyr/oppdrett, Bil, gocart, bøker, hus, hytte og hage, fjellturer. De har fem hester, fire hunder og fire katter på gården. Familien har hytte på Gaustablikk i Telemark som brukes flittig. Høytider ferieres ofte på hytta sammen med familie og venner. De har et godt nettverk rundt seg av familie, venner og naboer. Fosterhjem B: Fostermor 60 år, fosterfar 49 år. Familien bor i tomannsbolig med landlig beliggenhet i Holmestrand kommune. Fostermor sønn bor i den andre delen av boligen. Nærmeste barneskole er i gang avstand fra hjemmet. Ungdomsskole : buss rett ved hjemmet. Familien har mange års erfaring som fosterhjem. Interesser: Fiske og friluftsliv, camping, hus og hage, vinteridrett, bøker, håndverk, snekring/bygging. Ofte på turer i skog og mark, samlende for hele familien. Godt nettverk av venner og familie. Fosterhjem C Fostermor 55 år, fosterfar 60 år. Boligen har en sentral beliggenhet med sjøutsikt i Tønsberg kommune. Kort avstand til barneskole, buss avstand til videregående skoler rett utenfor huset. Fostermor har et godt sosialt nettverk som gir barn mulighet til livsutfoldelse. Interesser : Trening, musikk, bil, familien er aktiv i skog og mark, glad i dyr, har en hund, driver mye med tegning, form og farge. Fosterhjem D Fosterfar 45 år, skilt. Familien bor i utkanten av Holmestrand kommune. Buss avstand til alle skoler. Vært hybeltiltak for ungdom siden 2008, med tett oppfølging av ungdommen. Ingen fosterbarn boende hos seg per i dag. Godt nettverk av naboer, venner og familie i nærheten. Interesser: hester, hytte- og camping turer. Biler, gocart. Turer i skog og mark sommer som vinter. 12

13 Side 13 av Fosterhjem E: Fostermor 48, fosterfar 56 år. Familien bor landlig til på Tjøme. Har hester og sauer på småbruket. Begge er utdannet lærere, har flere års erfaring med fosterplasseringer. Buss avstand til skoler. Per i dag bor ingen fosterbarn der. Begge har solide og gode og nære relasjoner til alle familiemedlemmer, både store og små. Begge har også gode nettverk blant naboer Interesser: Familie og venner, småbruket, musikk, film, friluftsliv, natur, tur, litteratur og dyr. Tar gjerne en tur med barn i skog og mark. Jobber ellers mye på småbruket, engasjerer da barna med i dette. 13

14 Side 14 av 2.3 Målsettinger Den overordnede målsettingen for UMA AS gjelder for hele vår virksomhet. I tillegg har ressurshjemmene og hybeltiltaket følgende målsettinger for sin virksomhet: 1. Gi et stabilt og godt omsorgstilbud 2. Gi ungdommene optimale utviklingsbetingelser, i form av klare rammer og forpliktende relasjoner, for å etablere den tillit og trygghet som er nødvendig for å innhente tapt sosialisering og livsferdigheter. 3. Skape positive endringsprosess der ungdommene får nyttiggjort sitt utviklingspotensiale 4. Gi ungdommene et meningsfyllt liv der de får brukt evnene sine i arbeid eller skole 5. Forberede ungdommene til et voksenliv der de har forutsetninger til å kunne mestre livet i vid forstand. 6. Gi ungdommene ferdigheter i å kunne inngå i og håndtere relasjoner og samhandlinger med andre mennesker i hverdagslivet. 7. Tilbudet skal bygge på faglige metoder som har dokumentert effekt basert på uavhengig forskning, som er fag-etisk forsvarlige og som er anerkjent av såvel oppdragsgivere som involverte faggrupper. 8. UMA AS skal kunne dokumentere hvordan vi arbeider og hvilke resultater som oppnås gjennom vårt arbeid. 3 Faglige metoder 3.1 Grunnleggende om UMA s faglige metoder Selv om UMA AS i dag ikke driver institusjon, har vi valgt å behandle vårt faglige arbeid med ungdommer på en like systematisk og gjennomtenkt måte som da vi hadde institusjonsdrift. Grunntankene i vårt faglige ståsted formidles både til de som arbeider som ressurshjem i UMA AS, og i de sakene der vi har ansvar for veiledning og oppfølging av hjelpetiltak i kommunene. UMA AS praktiserer tverrfaglig tilnærming i forhold til faglige metoder. Det vil si at man har en felles av grunnleggende metodisk forståelse, samtidig som det er individuelle forskjeller tilpasset det enkelte tiltaket og det enkelte barnet. Vi vektlegger at effektiv gjennomføring av metoder må ta utgangspunkt i responsivitetsprinsippet og dermed tilpasses barnets individuelle læringsstil. Personalet må ta hensyn til barnets evnenivå, motivasjon og emosjonalitet. 14

15 Side 15 av Ved å kombinere fagteorier benytter vi oss av en form for tverrprofesjonalitet hvor vi bruker viktige prinsipper og metoder fra de ulike fagprofesjoner. En eklektisk tilnærming med bred kompetanse gjør oss i stand til å velge de mest egnede metoder for intervenering i samarbeid med barna. UMA AS tilstreber å sikre behandlingsintegritet gjennom systematisk evaluering og veiledning. UMA AS har sett det som viktig å ha en felles grunnleggende modell for arbeidet rundt barna. Med modell forstår vi en felles viten, noe vi tror på sammen og som vi vet er bra for barna. Både vår egen erfaring og forskning på området, viser hvor grunnleggende viktig det er at ansatte er enige om hvordan man analytisk skal forstå sammenhenger og metodisk fremstå enhetlig ovenfor barna/ungdommene. Dette er en forutsetning for å oppnå en positiv endringsprosess. (Kilde : Andreassen Tore, Behandling av ungdom i institusjon. Kommuneforlaget 2003) UMA AS har valgt å bruke systemteori som en forståelsesramme. Systemteori er et samlebegrep som omfatter og inkluderer mange ulike fagteorier. Det sentrale ved systemteoriene er at de kan gi oss assosiasjoner og nye ideer om hvordan vi kan forstå og arbeide med mennesker. System, feedback og informasjon er tre begreper som er sentrale i teorien. Begrepet system defineres som enhver enhet som blir strukturert av feedback. Feedback defineres som det, at en del av et systems utspill føres tilbake inn i systemet som informasjon om utspillet. (Kilde : Borrik Schjødt/Thor Aage Egeland, Fra systemteori til familieterapi, Tano 1999) Overført til barn/ungdom betyr dette at de inngår som en del av et samspillende system, og at det eksisterer et gjensidig feedback mellom deltagerne i systemet. For å gi en kortfattet beskrivelse av UMA`s teoretiske forankring i systemteorien kan man samle dette i 5 kjennetegn: 1. Objektivitet eksisterer ikke. Ethvert menneske konstruerer sin særegne virkelighet 2. Systemer av samme type har samme organisering. Det er denne organiseringen, eller sammenhengen mellom delene, som definerer det som en spesiell type system 3. Systemer av samme type har ulik struktur. Det er strukturen som gjør systemet til et spesielt system. 4. Systemer er informasjonsmessig lukket. Ytre impulser kan medvirke til at informasjonsprosesser settes i gang i systemet, men kan ikke styre dem. I siste instans er det systemets struktur som er bestemmende for systemets atferd. 5. Ved at systemer samhandler over tid, påvirker de hverandre på en slik måte at de passer sammen. De er strukturelt koplet. (Kilde : Borrik Schjødt/Thor Aage Egeland, Fra systemteori til familieterapi, Tano 1999) Man har ulike årsaksforståelser innen systemteori. UMA legger hovedvekt på en sirkulær og strukturdeterminerte modeller. Mener at det i noen situasjoner også kan bruke en lineær modell. Det som er viktig er å skille mellom forståelse, beskrivelse og opplevelse. 15

16 Side 16 av En forenklet modell: Input Output Feedback Systemisk tekning og feedbackprosesser tar utgangspunkt i den gjensidige avhengighet det er mellom aktører som deltar i et samspill. Videre bygger denne modellen på ideen om at enhver påvirkning på en av deltagerne er et samspill som vil få konsekvenser for alle som deltar. Feedback vil si at systemet får tilbakemelding om hvordan det fungerer i forhold til omgivelsene. Denne tilbakeføringen fungerer på en slik måte at det påvirker systemets handling både innad og utad. Man tenker seg at all interaksjon i forskjellige systemer beveger seg kontinuerlig i slike feedbacksløyfer. Dette er en sirkulær prosess. Dermed blir den indre kausalitet sirkulær. Barn/ungdom opptrer på ulike arenaer. For å få til en positiv endring må ungdommene utredes med hensyn til aktuelle individuelle risikofaktorer innen ulike arenaer. Rammene for disse arenaene blir laget av de systemene som barn/ungdom er i samspill med. Det er sentralt i vår forståelse at de voksne er med på å legge rammene for barna/ungdommene. Det er viktig at man som voksenperson har et bevisst forhold til dette og ser hvilken rolle man innehar. Voksne kan forme rammene og sette strukturen i system. Arenaene kan være komplekse og vide og/eller enkle og snevre. Vi setter fokus på å gi ungdommene positive opplevelser, d.v.s. som genererer positiv feedback og legger tilrette positive arenaer for barna/ungdommene. Sentralt i dette er at ungdommene skal få hjelp til å se konsekvenser av atferd, forstå egne motiver og utvikle nye måter å takle sosiale kontekster (kognitiv atferdstilnærming). Over tid erfarer vi at dette er med på å skape en positiv endringsprosess. Som en del av en systemteoretisk tenking, knytter UMA AS ulike fagteorier/modeller til vårt arbeid. Grunnleggende for dette er at barn og ungdom har ulike behov. 16

17 Side 17 av I en forenklet modell kan dette vises slik : Input Arena Fagteori Metoder Output Nettverksintervensjon som metode: Nettverksteori sier både noe om personene og kontakten mellom dem. Det er sentralt for de ungdommene vi arbeider med å kunne plassere seg selv i en sosial sammenheng. Et sosialt nettverk består av gjensidige bytteforhold og utveksling av ulike type ressurser og tjenester av praktisk og følelsesmessig art. Nettverkskartlegging og et bevist samarbeid med ungdommene i å skape sitt eget positive nettverk overtid er viktig. (Ogden Terje, Nettverk og økologi, Tano -95) Familiearbeid som metode: Hvert familiemedlem inngår som en del av et samspillende system, og det eksisterer en gjensidig feedback mellom samtlige familiemedlemmer. Gjensidig feedback påvirker familieenhetens samspill således, at det dannes et mønster med en tilpasset følelsesmessig avstand mellom familiemedlemmene. Ungdommene er opptatt av sin egen familie. Vi erfarer at ungdommene ofte har en konfliktfyllt relasjon til sin familie, og må arbeide metodisk for å skape en bedre dialog og større åpenhet mellom familiemedlemmene. Familiemedlemmene kan ha problemer med å sette seg inn i ungdommens situasjon og omvendt. Dette må derfor inngå i familiearbeidet. (Hansen, Frid A, Barn som lever med foreldres rusmisbruk, Oslo, Ad Notam Gyldendal A/S -95) Sosiologisk Metode: Samfunnsforskere arbeider med å skaffe til veie informasjon om sosiale forhold, og å forklare mønstrene som avdekkes. Det er viktig i arbeid med mennesker og utvikling og vite noe om sosiale fenomener. Det er store forskjeller på hvordan barn vokser opp og hvilken kultur de har med fra sin oppvekst. Ved å ha både kunnskap generelt om ungdomsfenomener og spesielt om de ungdommene vi arbeider med kan dette brukes bevist innenfor de ulike arenaene. Aggression replacement Training (ART): UMA AS har pr. idag en medarbeider som har gjennomført kurs innen ART, arrangert av BUFETAT. Dette er et program som integrerer flere forskjellige intervensjonsmetoder. Er utformet for å gi ungdommer redskap de trenger for å vise prososial atferd. Programmet er en multimodal intervensjonsdesign som kombinerer trening i sosiale ferdigheter, kontroll av 17

18 Side 18 av sinne og opplæring i moralske vurderinger så vel som implementering av en positiv ungdomskultur i institusjonen. (Kilde : Andreassen Tore, Behandling av ungdom i institusjon. Kommuneforlaget 2003) Miljøterapeutiske metoder: Miljøterapi er en realitets- og aktivitetsbetonet metode, og metoden er pedagogisk og psykologisk begrunnet. I vår forståelse er miljøterapi en systematisk og gjennomtenkt tilretteleggelse av miljøets psykologiske, sosiale og materielle/fysisk betingelser i forhold til individets og gruppens situasjon og behov. Hensikten er å fremme ungdommens mulighet til læring, mestring og personlig ansvar. Viktige prinsipper i miljøterapi er individualisering, planlegging og systematikk. Vår innfallsvinkel er at mye av det faglige gode arbeidet og den gode omsorgen oppstår i det daglige møtet mellom ungdommene og de voksne omsorgspersonene. 3.2 Ytre rammer for god omsorg Boligen Det ligger mye god omsorg i et tilfredsstillende bomiljø. I valg av ressurshjem legger vi derfor vekt på hvor boligene er plassert, nærhet til skole og sosiale arenaer, tilgang til fritidsaktiviteter, mulighet for utfoldelse i og rundt boligen Døgnrytme og mat En trygg omsorgssituasjon er i sterk grad avhengig av at den daglige døgnrytmen og måltider gjennomføres på en forutsigbar måte. Ressurshjemmene legger stor vekt på at maten og måltidene skal være positive, hyggelige og gode seanser der voksne og ungdommene spiser hjemmelaget og næringsrik mat. Det skapes gjennom måltidene en familie-situasjon som gir grunnleggende trygghet og en positiv stemning. Døgnrytmen er planlagt sammen med ungdommene, og følges hver dag hvis ikke noe spesielt inntreffer. Denne klare, innarbeidede og enhetlige holdningen til verdien av å følge en forutbestemt døgnrytme, gjør det mulig for ressurshjemmene å få ungdommene på skole og arbeid hver dag. Faste innetider, leggetider og vekke-tider inngår som en del av døgnrytmen for den enkelte ungdom avhengig av bl.a. alder. 18

19 Side 19 av 3.3 Ungdommens arenaer En arena for ungdommen kan være enkel og meget begrenset, f.eks. situasjonen rundt legging, eller den kan være komplisert og svært omfattende, f.eks. en sosial samling ved konfirmasjon. De ungdommene som kommer til våre ressurshjem og til Rosenlundveien har ulike erfaringer fra ulike arenaer og ulike sosiale situasjoner. Ofte har de mye negative erfaringer som gjør at de fungerer dårlig på flere/mange arenaer. Disse erfaringene gjør at de over tid dissosialiserer og får dårlig funksjonsnivå på de fleste områder. Dissosialiseringen medfører også ofte til et alvorlig negativt adferdsmønster som overtid preger deres personlighetsstruktur. Den første tiden er det viktig å analysere hvilke arenaer ungdommene fungerer innenfor. Hva er det som påvirker arenaen, og er det kun tidligere erfaringer eller er det input som gjør at ungdommenen får en egen opplevelse av mestring? Positive arenaopplevelser blir forsterket gjennom at vi prøver å skape tilsvarene arenaer for at ungdommene over tid skal oppleve mestring på flere arenaer. Vi prøver bevisst å unngå de arenaene som ungdommene ikke mester den første tiden. Veiledningsmøtene blir brukt til en faglig drøfting av hva, hvilke og hvordan arenaene fungerer. Opplever vi at vi ikke ser sammenhengen mellom hva som blir en positiv arena og hva som blir en negativ arena, skaper vi enkle arenaer med få input slik at det blir enklere å forstå hva som påvirker en positiv opplevelse. Eksempel på dette kan være ulike opplevelser av en og samme situasjon/arena. Den ene dagen kan ungdommen ha en positiv opplevelse av en morgensituasjon, vedkommende står opp og går på skolen uten at det skapes konfliktsituasjoner. Andre ganger blir det voldsomme konflikter og ungdommen vil ikke på skolen/arbeid. I slike situasjoner analyserer vi hva som påvirker de ulike situasjonene og bruker overføringsverdien. Erfaringene viser at ungdommene selv ønsker en positiv start om morgenen, men at de ikke evner å få det til og at de ikke selv forstår hva som medfører at det blir en vanskelig morgensituasjon. Positive erfaringer og kognitive opplevelser av situasjoner som tidligere har vært vanskelige, gjør at ungdom over tid forankrer nye sosiale erfaringer. Dette vil prege deres personlighet og funksjonsnivå i positiv retning. I løpet av en dag er det mange ulike arenaer ungdommene opplever. I starten vil det være nyttig å begrense antall arenaer slik at støybildet ikke blir for stort og den sosiale hverdagen blir for vanskelig å få oversikt over. Ting tar tid. Ofte vil man oppleve at fremdriften er liten, spesielt for de som står nær ungdommen. De små endringene er imidlertid med på å legge et godt grunnlag for en langsiktig arbeid med mestring og endringsprosseser. 19

20 Side 20 av 3.4 Voksenadferd Enhetlig voksenadferd er en av de viktigste faktorene for å lykkes i vårt metodiske arbeid med det enkelte barn/ungdom. Verdien av enhetlig voksenadferd som respons på ønsket og uønsket adferd hos ungdommene, drøftes hyppig med ressurshjemmene. For å sikre dette benyttes et sett av hjelpemidler : Det legges vekt på å drøfte og skape forståelse for en grunnleggende, felles oppfatning blant de voksne på hvilket verdigrunnlag arbeidet med ungdommene skal bygge på og hvilke mål vi har for arbeidet I tilegg til de skriftlige prosedyrene, forskriftene m.v. som gjelder som ytre rammer, etableres det et sett verdi-baserte uskrevne regler som er forankret i prosessen beskrevet i forrige punkt. Temaet drøftes hyppig og holdes levende i faglige møter og samlinger. En forventning som rettes klart og tydelig til alle ansatte, er at de skal opptre som gode, ansvarlige rollemodeller og voksenpersoner for ungdommene i alle situasjoner. De skal ha en respektfull oppførsel og omtale overfor alle andre mennesker, og ikke selv utføre handlinger i påsyn av ungdommene som er forbudt for ungdommene selv. (f.eks. røyking) Følgende forhold er eksempel på verdier som vektlegges i diskusjoner vedr. personaladferd: - Felles holdninger til grunnlegende spørsmål vedrørende omsorg og oppdragelse. - Felles forståelse av rutiner og regler. - Lojalitet i forhold til det som avtales og bestemmes. - Være positiv til nytenkning - Ha en positiv holdning til samarbeidspartnere. - Gi hverandre positive tilbakemeldinger - Tåle konstruktiv kritikk - Være støttespillere for hverandre i vanskelige situasjoner. - Være tydelige og gode modeller for barna/ungdommene - Bevisst bruk av ros og positiv forsterkning -- Bevisst bruk av positiv fysisk kontakt så ofte det er naturlig,eks. ruske i håret, klapp på skulder, stryk på armen, holde rundt osv. - Være villig til å lytte - Ha en forståelse for at tilsynelatende bagateller kan føles som et alvorlig problem for et barn/en ungdom. - Ta barnet/ungdommen med på råd der det er ønskelig og mulig. - Gi barna/ungdommene reelle valg som kan følges opp, dersom dette er aktuelt. - Holde inngåtte avtaler Voksenatferden omfatter mange forhold knyttet til daglig ivaretagelse av foreldre- /voksenfunksjonen overfor ungdommene. 20

Opprettet 14.12.00 1 OVERORDNET ORGANISASJONSBESKRIVELSE... 2

Opprettet 14.12.00 1 OVERORDNET ORGANISASJONSBESKRIVELSE... 2 Side 1 av INNHOLD 1 OVERORDNET ORGANISASJONSBESKRIVELSE... 2 1.1 FORORD... 2 1.2 UMA S VISJONER, MÅL OG VERDIGRUNNLAG... 3 1.3 ORGANISASJON OG HISTORIKK... 3 1.4 VIRKSET OG MÅLGRUPPER... 3 1.4.1 Administrasjonskontor...

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

et utviklingsprogram for ledere individ gruppe organisasjon

et utviklingsprogram for ledere individ gruppe organisasjon igo et utviklingsprogram for ledere individ gruppe organisasjon Mål og utbytte Målgruppe Målet med utviklingsprogrammet igo er å gi ledere best mulige forutsetninger for å utvikle seg selv, medarbeiderne,

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SFO.

KVALITETSPLAN FOR SFO. KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at

Detaljer

Seminar enslige mindreårige flyktninger Larvik 23. 24. september 2010

Seminar enslige mindreårige flyktninger Larvik 23. 24. september 2010 Å jobbe for at alle ungdommer mestrer sitt liv og trives med den de er b e rg ART Berggata bofellesskap Stavern bofellesskap Seminar enslige mindreårige flyktninger Larvik 23. 24. september 2010 1) Innledning

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune 2013-2018 2 Formelle krav til kvalitet og innhold SFO i opplæringsloven Skolefritidsordningen er hjemlet i Opplæringsloven 13-7. Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE Læring og trivsel et felles ansvar Alstad barneskoles visjon Læring og trivsel et felles ansvar Alstad skole, varm og nær, Dær vi leka, dær vi lær

Detaljer

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige.

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. INNHOLD Ikke alle barn kan bo hjemme 5 Hva er fosterhjem og hva gjør fosterforeldre? 7 Hvem kan bli fosterforeldre? 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk

Detaljer

4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem

4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem 4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem 4.1 Valg av plasseringssted Når fylkesnemnda og barnevernet har bestemt at et barn må flytte, skal det vurderes grundig hvor barnet skal flytte

Detaljer

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. En attraktiv kommune som arbeidsgiver betyr at Oppdal kommune tar i bruk mulighetene, møter utfordringene og utnytter potensialet. Oppdal

Detaljer

Å være menneske er komplekst og vanskelig fordi vi blir født med ulike evner og forutsetninger for å mestre livet. Omsorgspartner Vestfold gir en

Å være menneske er komplekst og vanskelig fordi vi blir født med ulike evner og forutsetninger for å mestre livet. Omsorgspartner Vestfold gir en Å være menneske er komplekst og vanskelig fordi vi blir født med ulike evner og forutsetninger for å mestre livet. Omsorgspartner Vestfold gir en ekstra hånd å leie i for de som av ulike årsaker trenger

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE

1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE 1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på glede, vennskap og læring Halvårsplan 2012 Dette er en halvårsplan for Grønberg barnehage, som

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Jæren distriktspsykiatriske senter Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Med mennesket i sentrum Med mennesk Jæren distriktspsykiatriske senter, NKS (Jæren DPS), gir som en del av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

BARNEHAGENS SATSNINGSOMRÅDER

BARNEHAGENS SATSNINGSOMRÅDER GUNNERSBRÅTAN BARNEHAGE Årsplan 2010-2014 Gunnersbråtan barnehage er en privat andelsbarnehage på Tranby. Barnehagen åpnet høsten 1994 i naturskjønne omgivelser på en gammel husmannsplass. Barnehagen har

Detaljer

Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014

Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Med utgangspunkt i intensjonen om handlingsplanen for barnehage, skole og SFO, har Siggerud gård barnehage, Siggerud barnehage og Siggerud skole og SFO valgt

Detaljer

EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN!

EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN! EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN! Virksomheten Dagsenter & avlastning Dagsenter og avlastning Marit Larsen Lode Virksomhetsleder Sekretær Fagleder Veiledningsteamet Fagleder Madla barneog

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN 1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER

Detaljer

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen. Samarbeidsavtale mellom Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) og BUP Voss i Helse Bergen HF, Betanien BUP og Barne-, ungdoms- og familieetaten Region Vest, Område Bergen 1. BAKGRUNN OG FORMÅL

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt.

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt. K V A L I T E T S S T R A T E G I F O R H E L S E M I D T - N O R G E 2 0 0 4 2 0 0 7 Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet

Detaljer

INDIVIDUELL KARTLEGGING OG TILTAKSPLAN SOM ARBEIDSREDSKAP I MOTTAK

INDIVIDUELL KARTLEGGING OG TILTAKSPLAN SOM ARBEIDSREDSKAP I MOTTAK INDIVIDUELL KARTLEGGING OG TILTAKSPLAN SOM ARBEIDSREDSKAP I MOTTAK Leira mottak Heidi Rygg EM MOTTAK Har felles Ingen institusjon: lovverk, økonomi, bemanning osv., men på mange måter lik i jobbinga med

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

! Lederkonferanse i Sandefjord 20.-22. oktober 2015 BUP og BARNEVERN: Best når det gjelder! N-BUP / Helsedirektoratet

! Lederkonferanse i Sandefjord 20.-22. oktober 2015 BUP og BARNEVERN: Best når det gjelder! N-BUP / Helsedirektoratet 1 SAMHANDLING MELLOM BUP OG BARNEVERN OSF BRUSETKOLLEN AS ASSISTERENDE INSTITUSJONSSJEF ELIN FLATEBØ ASKER BUP, BUPA, VESTRE VIKEN HF SEKSJONSLEDER JØRGEN BLOM! Lederkonferanse i Sandefjord 20.-22. oktober

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune Evalueringsrapport Prosjekt rus og psykiatri Sarpsborg kommune Formålet med prosjektet var å gi mennesker med rus-/psykiatriproblemer og bostedsløse tjenester av god kvalitet og som var helhetlige, samordnede

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Årsplan 2013. Grønberg barnehage. Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på glede, vennskap og læring.

Årsplan 2013. Grønberg barnehage. Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på glede, vennskap og læring. www.malvik.kommune.no Årsplan 2013 Grønberg barnehage Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på glede, vennskap og læring Innholdsfortegnelse: 1. Informasjon om barnehagen

Detaljer

En casepresentasjon - Sett fra utsiden. Sånn kan det gjøres. Om fantastisk miljøarbeid i Tønsberg Kommune og ikke lenger behov for vedtak etter kap 9.

En casepresentasjon - Sett fra utsiden. Sånn kan det gjøres. Om fantastisk miljøarbeid i Tønsberg Kommune og ikke lenger behov for vedtak etter kap 9. En casepresentasjon - Sett fra utsiden Sånn kan det gjøres Om fantastisk miljøarbeid i Tønsberg Kommune og ikke lenger behov for vedtak etter kap 9. Vegard Henriksen Fagkonsulent ved Glenne regionale senter

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

Om utviklingssamtalen

Om utviklingssamtalen Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

Din egen HR avdeling. profesjonelt og økonomisk

Din egen HR avdeling. profesjonelt og økonomisk Din egen HR avdeling profesjonelt og økonomisk Hvis du vil ha de beste medarbeiderne, oppleve få problemer i arbeidshverdagen og ha tilfredse og trygge ansatte, må du ha fokus på menneskene i organisasjonen.

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Innhold. Innledning... 13

Innhold. Innledning... 13 Innhold Innledning... 13 Kapittel 1 Grunnlaget for barnevernets arbeid og miljøterapi... 15 De tre barnevernslovene... 15 Barnevernsloven av 1953... 16 Barnevernsloven av 1992... 16 Forvaltningsreformen

Detaljer

De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar

De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar Tor Slettebø De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar Fagseminar i regi av Kirken Bymisjon onsdag 9. september 2015 Oppfølging av foreldre med barn under omsorg behov for en utvidet forståelsesramme

Detaljer

Styve Gard. Behandlingstiltak for ungdom med rus-, atferd- og/eller kriminalitetsproblematikk

Styve Gard. Behandlingstiltak for ungdom med rus-, atferd- og/eller kriminalitetsproblematikk Styve Gard Behandlingstiltak for ungdom med rus-, atferd- og/eller kriminalitetsproblematikk Innhold 5 Om Styve Gard Målgruppe Plasseringsgrunnlag Vårt særpreg Fagforståelse Familie- og nettverksarbeid

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling?

Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling? Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling? Forelesning ved konferansen Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler. 10. November 2008. Fokus områder: Utstøtning Stigmatisering

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Institutt for dynamisk ledelse og organisasjonsutvikling INVITASJON. Ledelse av prosesser. Invitasjon til integrert lederutviklingsprogram og studium

Institutt for dynamisk ledelse og organisasjonsutvikling INVITASJON. Ledelse av prosesser. Invitasjon til integrert lederutviklingsprogram og studium Institutt for dynamisk ledelse og organisasjonsutvikling INVITASJON Ledelse av prosesser Invitasjon til integrert lederutviklingsprogram og studium UTVIKLING TRENING - STUDIUM Lederskap AS og Høgskolen

Detaljer

Ikke alle barn kan bo hjemme

Ikke alle barn kan bo hjemme Ikke alle barn kan bo hjemme Innhold Alle barn har sin historie 5 Hva er et fosterhjem? 7 Vi trenger alle typer fosterforeldre 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk være fosterforeldre? 11 Hvordan

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

HYBELSTUA PÅ VILLA VEKST

HYBELSTUA PÅ VILLA VEKST HYBELSTUA PÅ VILLA VEKST Hybelboere har færre voksne omsorgspersoner i nærheten, og mange av dem har flyttet fra sine etablerte nettverk og fritidstilbud. De er i en ny og fremmed situasjon med store og

Detaljer

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID INDIVIDUELLE PLANER OG SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID - F BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE Lier kommune DEL 1: INDIVIDUELLE PLANER FOR BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE 2 Hvem har rett på en individuell

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Fagutvikling kan være innføring av nye tiltak eller evaluering og justeringer av etablerte tiltak. Fagutvikling kan også være innføring av nye metoder eller det

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæringsprogrammet TIDLIG INN Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtale metodikk i møte med gravide

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Nevropedagogikk hva er det?

Nevropedagogikk hva er det? Nevropedagogikk hva er det? Nevropedagogikk er samspill mellom pedagogikk og nevropsykologi Egentlig god pedagogikk der en tar hensyn til elevens læreforutsetninger Nevropedagogikk er anvendt nevropsykologi,

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Retningslinjene er utarbeidet i et tverretatlig samarbeid: PPT-OT, Barnevernstjenesten, Helsestasjon for barn og unge og Oppveksttjenesten

Detaljer

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune BERGEN KOMMUNE Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune Vedtatt i Byrådet 22.9.04, sak 1531/04. Bergen kommune, Arbeidsgiverseksjonen www.bergen.kommune.no/for_ansatte/arbeidsgiverpolitikk (internett)

Detaljer

HYBELSTUA PÅ VILLA VEKST

HYBELSTUA PÅ VILLA VEKST HYBELSTUA PÅ VILLA VEKST Hybelboere har færre voksne omsorgspersoner i nærheten, og mange av dem har flyttet fra sine etablerte nettverk og fritidstilbud. De er i en ny og fremmed situasjon med store og

Detaljer

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1 VERDI-DOKUMENT Malm 2013 1 Visjon Jekta AS har som visjon for sin virksomhet: Gi folk muligheter I dette legger vi at alle hos oss skal bidra, slik at hver enkelt som kommer til oss skal få muligheter

Detaljer

Å bli presset litt ut av sporet

Å bli presset litt ut av sporet Å bli presset litt ut av sporet Psykoedukative grupper for ungdommer med sosiale og organisatoriske vansker Periode: februar 2007 juni 2009 Initiativtaker Enhet for voksenhabilitering i Telemark Midt-Telemark

Detaljer

Tidlig innsats overfor ungdom. DelTa kurs for kommuneansatte

Tidlig innsats overfor ungdom. DelTa kurs for kommuneansatte Tidlig innsats overfor ungdom DelTa kurs for kommuneansatte Kurs i 4 moduler som omhandler: Rus og ungdomskultur Å se - og komme i møte Fra bekymring til handling Samhandling som suksesskriterie I tillegg:

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

IKKE ALLE K AN BO HJEMME. Illustrasjonsfoto: Tine Poppe

IKKE ALLE K AN BO HJEMME. Illustrasjonsfoto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN K AN BO HJEMME Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Illustrasjonsfoto: Tine Poppe INNHOLD Alle barn har sin historie 5 Hva er et fosterhjem? 7 Vi trenger alle typer fosterforeldre 9 Kan noen i

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Virksomhetsplan for Varden SFO

Virksomhetsplan for Varden SFO Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

F I R F O T M O D E L L E N Kartleggings-verktøy

F I R F O T M O D E L L E N Kartleggings-verktøy F I R F O T M O D E L L E N Kartleggings-verktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret for barnets helse og utvikling Fylles ut sammen med foresatte Aktuelle samarbeidspartnere: familien

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen november 2012 hovedresultater

Medarbeiderundersøkelsen november 2012 hovedresultater Medarbeiderundersøkelsen november 2012 hovedresultater Gode resultater Oppslutningen er på prosent, og tilbakemeldingene viser også dette året at Stavanger kommune er en arbeidsplass med godt samarbeid,

Detaljer

VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November 2009. 07.12.2009 UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord

VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November 2009. 07.12.2009 UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE Tromsø, 25. November 2009 1 09.00 Velkommen ved Anette Moltu Thyrhaug, RBUP Nord 09.15 Familieråd ved regional koordinator Per Aandahl, Bufetat 10.15 Pause med kaffe

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE

STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE KOMPETANSE FOR FRAMTIDA Barnehagene i Øvre Eiker 1 2 STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE Visjon og mål for barnehagene i Øvre Eiker: KOMPETANSE

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

IKKE ALLE K AN BO HJEMME. Illustrasjonsfoto: Tine Poppe

IKKE ALLE K AN BO HJEMME. Illustrasjonsfoto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN K AN BO HJEMME Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Illustrasjonsfoto: Tine Poppe INNHOLD Alle barn har sin historie 5 Hva er et fosterhjem? 7 Vi trenger alle typer

Detaljer

Stangnes ungdomsskole

Stangnes ungdomsskole Stangnes ungdomsskole Motivasjon mestring muligheter! Vi bygger videre! Samme målsetting ulik metode Stangnes 8-13 er en kommunal ungdomsskole som følger de samme læreplanene og har de samme målsettingene

Detaljer

Styve Gard. Hjemmebasert oppfølging

Styve Gard. Hjemmebasert oppfølging Styve Gard Hjemmebasert oppfølging Styve Gard ble etablert av Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste i 1989. Kirkens Sosialtjeneste er en privat, ideell stiftelse som blant annet driver barnevernstiltak flere

Detaljer

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet KRISTIANSUND KOMMUNE VISJONER OG MÅL FOR Hovedverneombudet Visjon og mål for vernetjenesten i Kristiansund kommune Visjoner: Vernetjenesten skal være en viktig aktør i kommunens HMS arbeid, med verneombudet

Detaljer

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet Gravdal barnehage ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har en flott bygning og et godt opparbeidet uteområde i skogen med to store gapahuker.

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

«UTVIKLENDE LEDELSE»

«UTVIKLENDE LEDELSE» «UTVIKLENDE LEDELSE» Et lederutviklingsprogram i regi av Din Utvikling as KORT BESKRIVELSE >>> Utviklende ledelse er et lederprogram for ledere på alle nivåer. VI regner med at du som leder har et ønske

Detaljer