Rapport Tal om tobakk IS-2064

Transkript

1 Rapport IS-64 Tal om tobakk

2 INNHALD RØYKING 8 Røyking kjønn og alder 9 Røyking blant ungdom 12 Røyking og utdanning 13 Startalder for å røykje dagleg 14 Geografiske skilnader 16 Røyking i Norden 16 Røyking blant gravide 17 Røyking blant innvandrarar og etterkomarar 18 Vasspipe 18 BRUK AV SNUS 19 Snus kjønn og alder Bruk av snus blant ungdom 21 Snus og utdanning 23 Geografiske skilnader 24 Forholdet mellom bruk av snus og røyking 25 Forbruk og sal av tobakksprodukt 29 Sjølvrapportert sigarettforbruk 3 Sjølvrapportert sigarettforbruk og utdanning 31 Sjølvrapportert bruk av ferdigsigarettar og rulletobakk 31 Sjølvrapportert forbruk av snus 32 Sal av tobakksvarar 33 Uregistrert forbruk av tobakksvarar 34 Røykjeslutt 35 Røykjeslutt blant daglegrøykjarar 36 Sjølvrapporterte sluttemetodar 37 Røykjesluttforsøk blant daglegrøykjarar 37 Intensjonar om røykjeslutt 38 Passiv røyking 4 Haldningar til passiv røyking 41 Eksponering for passiv røyking 42

3 Oversikt over figurar og tabellar Tabell 1. Røyking i befolkninga i alderen 15 år og eldre, prosent og estimerte tal for utvalde år 9 Figur 1. Del av befolkninga av kvinner og menn i alderen år som røykjer dagleg, (treårig glidande gjennomsnitt t.o.m. 7) 9 Tabell 2. Del av befolkninga av kvinner og menn i alderen år som røykjer dagleg eller av og til, fordelt på aldersgrupper, 12 1 Tabell 3. Røykjefrekvens blant av-og-til-røykjande kvinner og menn i alderen år, fordelt på aldersgrupper, samanslåtte data for Figur 2. Del av befolkninga i alderen år som er røykfrie, røykjer, eller er tidlegare dagleg røykjarar, samanslåtte data for åra 1 12 (N=3 298) 1 Figur 3. Del av den mannlege befolkninga i alderen år som røykjer dagleg, fordelt på ulike aldersgrupper for åra 1973, 1982, 1992, 2, Figur 4. Del av den kvinnelege befolkninga i alderen år som røykjer dagleg, fordelt på ulike aldersgrupper for åra 1973, 1982, 1992, 2, Figur 5. Del av befolkninga av kvinner og menn i alderen år som røykjer dagleg, (treårig glidande gjennomsnitt t.o.m. 7) 12 Figur 6. Del av befolkninga i alderen år som røykjer dagleg eller av og til, (treårig glidande gjennomsnitt t.o.m. 7) 12 Figur 7. Del av befolkninga i alderen år som røykjer dagleg, fordelt på utdanningsnivå, (treårig glidande gjennomsnitt t.o.m. 7) 13 Figur 8. Del av befolkninga i alderen år som røykjer dagleg eller av og til, fordelt på røykjestatus, utdanningsnivå og aldersgrupper, samanslåtte data for (N=7 343) 14 Figur 9. Gjennomsnittleg startalder som daglegrøykjar for noverande og tidlegare daglegrøykjarar i aldersgruppa år, fordelt etter fødselskohort og kjønn, samanslåtte data for 1 12 (N=1 279) 15 Figur 1. Gjennomsnittleg startalder som daglegrøykjar hjå noverande og tidlegare daglegrøykjarar i alderen år, fordelt på kjønn og utdanningsnivå, samanslåtte data for 1 12 (N=1 252) 15 Tabell 4. Del av befolkninga i alderen år som røykjer dagleg eller av og til, fordelt på fylke og kjønn, samanslåtte data for åra Figur 11. Del av befolkningane i dei ulike nordiske landa som røykjer dagleg, Tabell 5. Del av gravide som røykte (dagleg eller av og til) ved starten og slutten av svangerskapet, fordelt på aldersgrupper, Figur 12. Del av gravide som røykjer (dagleg eller av og til) ved starten og slutten av svangerskapet, Tabell 6. Del av befolkninga i alderen år som har røykt vasspipe, fordelt på kjønn og aldersgrupper, samanslåtte data for Tabell 7. Bruk av snus i befolkninga i alderen 15 år og eldre, prosent og estimerte tal for utvalde år

4 Figur 13. Del av befolkninga av kvinner og menn i alderen år som bruker snus dagleg, (treårig glidande gjennomsnitt t.o.m. 7) Tabell 8. Del av befolkninga av kvinner og menn i alderen år som bruker snus dagleg, fordelt på aldersgrupper, Figur 14. Del av den mannlege befolkninga i alderen år som bruker snus dagleg, fordelt på aldersgrupper for åra 1992, 2, Figur 15. Del av befolkninga av kvinner og menn i alderen år som bruker snus dagleg, (treårig glidande gjennomsnitt t.o.m. 7) 22 Figur 16. Del av befolkninga i alderen år som bruker snus dagleg eller av og til, (treårig glidande gjennomsnitt t.o.m. 7) 22 Figur 17. Del av befolkninga i alderen år som bruker snus dagleg, etter utdanningsnivå, (treårig glidande gjennomsnitt t.o.m. 7) 23 Figur 18. Del av befolkninga i alderen år som bruker snus dagleg eller av og til, fordelt på utdanningsnivå og aldersgrupper, samanslåtte data for (N=7 344) 24 Tabell 9. Del av befolkninga i alderen år som bruker snus dagleg eller av og til, fordelt på fylke og kjønn, samanslåtte data for åra Figur 19. Del av befolkninga av kvinner og menn i alderen år som røykjer eller bruker snus dagleg, 1973/ (treårig glidande gjennomsnitt t.o.m. 7) 26 Figur. Del av befolkninga i alderen år som berre røykjer, berre bruker snus eller gjer begge delar, Figur 21. Del av menn og kvinner i alderen som berre røykjer, berre bruker snus eller gjer begge delar, fordelt på alder og kjønn, samanslåtte data for 1 12 (N=6 617) 27 Tabell 1. Dobbeltbruk av snus og røyking. Del av befolkninga i alderen og år som bruker snus eller røykjer dagleg, av og til eller aldri, fordelt på kjønn, samanslåtte data for Tabell 11. Røykjestatus blant dei som bruker snus dagleg eller av og til i alderen år, fordelt etter om dei røykjer, har røykt eller aldri har røykt, samanslåtte data for Figur 22. Gjennomsnittleg dagleg forbruk av sigarettar for daglegrøykjarar i alderen år, fordelt på kjønn, Tabell 12. Gjennomsnittleg dagleg forbruk av sigarettar for daglegrøykjarar i alderen år, fordelt på aldersgrupper, samanslåtte data for Figur 23. Gjennomsnittleg dagleg forbruk av sigarettar blant daglegrøykjarar i alderen år, fordelt på kjønn, samanslåtte data for 1 12 (N=546) 31 Tabell 13. Gjennomsnittleg forbruk av sigarettar pr. dag for daglegrøykjarar i alderen år, fordelt på utdanningsnivå, samanslåtte data for Tabell 14. Type sigarettar brukte av daglegrøykjarar i alderen år fordelt på kjønn, samanslåtte data for

5 Figur 24. Type sigarettar brukt av daglegrøykjarar i alderen år, fordelt på aldersgrupper, samanslåtte data for 1 12 (N=546) 32 Tabell 15. Gjennomsnittleg forbruk av dosar (prisar) med snus pr. dag og pr. veke for personar i alderen år som bruker snus dagleg eller av og til, fordelt på aldersgrupper, samanslåtte data for Figur 25. Utviklinga i registrert sal av ferdigsigarettar, rulletobakk og snus, i tonn pr. år for perioden 1975/76 11/12 (juli juni) 33 Tabell 16. Registrert sal av tobakksvarar, totalt, pr. innbyggjar 15+ år, pr. person 15+ år som røykjer og pr. person 15+ år som bruker snus, Figur 26. Kjøpstad for sigaretten eller snusen ein brukte sist oppgitt blant dei som røykjer eller bruker snus dagleg eller av og til i alderen år, 12 (N=252 røykjarar og 143 snusarar) 34 Figur 27. Del av befolkninga i alderen år som er røykfrie, røykjer eller er tidlegare dagleg røykjarar, samanslåtte data for åra og 1 12 (N=3 991 og 3 298) 36 Tabell 17. Tal på forsøk før vellukka røykeslutt for tidlegare daglegrøykjarar i alderen år, samanslåtte data for Figur 28. Sjølvrapportert bruk av ulike produkt og tenester blant tidlegare daglegrøykjarar i alderen år, samanslåtte data for åra 1 12 (N=8) 37 Tabell 18. Del av daglegrøykjarar i alderen år som har prøvd å slutte å røykje, fordelt på kjønn, samanslåtte data for Figur 29. Del av daglegrøykjarar i alderen år som har prøvd å slutte å røykje dei siste tolv månadene eller tidlegare, fordelt på aldersgrupper, samanslåtte data for 1 12 (N=574) 38 Tabell 19. Del av dei som røykjer dagleg eller av og til i alderen år som vurderer å slutte å røykje i løpet av seks månader, samanslåtte data for Figur 3. Del av dei som røykjer dagleg i alderen år som vurderer å slutte å røykje i løpet av 6 månader eller 3 dagar, samanslåtte data for 1 12 (N=543) 39 Figur 31. Del av dei som røykjer dagleg i alderen år som ikkje trur dei kjem til å røykje om fem år, (treårig glidande gjennomsnitt t.o.m. 12) 39 Figur 32. Del av befolkninga i alderen år som er heilt eller delvis einig med utsegna «Ingen får røykje hjå meg», fordelt på røykjestatus, Figur 33. Del av befolkninga i alderen år som er heilt eller delvis einig med utsegna «Uavhengig av alderen på barnet, får ingen lov til røykje heime hjå meg med barn til stades», fordelt på røykjestatus, Figur 34. Del av den yrkesaktive befolkninga i alderen år som vert eksponert for tobakksrøyk på arbeidsplassen, for åra 2, 4, 6, 8, 1 og Figur 35. Del av befolkninga i alderen år som vert eksponert for tobakksrøyk i heimen,

6

7 FØREORD Føremålet med publikasjonen Tal om tobakk er å skildre utviklinga i bruken av tobakk i Noreg. Talmaterialet kjem i hovudsak frå data som Statistisk sentralbyrå (SSB) har samla inn kvartalsvis kvart år. Tal og trendar er i dei fleste tilfelle presenterte for samanslåtte år eller som treårige glidande gjennomsnitt for å gjere dei meir stabile og robuste. I tillegg er det presentert data om sal av tobakksvarer som er henta inn frå Toll- og avgiftsdirektoratet og data om røyking blant gravide som kjem frå Medisinsk fødselsregister / Nasjonalt folkehelseinstitutt. Andre kjelder er nemnt i teksten der det er relevant. Rapporten syner at 16 prosent av den vaksne befolkninga i Noreg røykjer dagleg. Dette svarer til om lag 65 personar. Av desse er det rundt 4 unge under 25 år. Mykje tyder på at det fyrst og fremst er den reduserte rekrutteringa som står for den store nedgangen i røyking vi har sett dei siste 1 15 åra. Det er ein klar samanheng mellom det å røykje dagleg og sosial ulikskap målt i utdanningsnivå. Å røykje dagleg er mest vanleg blant personar med kort utdanning, noko som fører til store skilnader i framtidig helse. Snusbruken blant den vaksne befolkninga er rundt ni prosent. Dette svarer til om lag 35 personar, og 115 av desse er unge under 25 år. Dagleg snusbruk er mest vanleg blant menn under om lag 45 år, medan det blant kvinnene i hovudsak er dei yngste under 25 år som snusar dagleg. Både blant unge menn og kvinner er det no fleire som bruker snus enn det er som røykjer. Utviklinga innanfor snusbruk syner at omfanget av bruken har stabilisert seg dei siste par åra blant unge menn, medan den aukar blant unge kvinner. I denne rapporten kan vi òg for første gong syne fylkesvise tal på bruk av snus. I februar i år la regjeringa fram ein ny nasjonal strategi for det tobakksførebyggjande arbeidet, «En framtid uten tobakk. Nasjonal strategi for arbeidet mot tobakksskader 13 16». Datamaterialet som vert presentert i denne publikasjonen vil vere eit viktig grunnlag for planlegging og gjennomføring av førebyggingsarbeidet mot tobakk dei komande åra. Oslo, mai 13 Henriette Øien Divisjonsdirektør (fung.) Erlend Bø Avdelingsdirektør (fung.) Befolkningsrettet folkehelsearbeid

8 RØYKING

9 Røyking kjønn og alder I 12 røykte 16 prosent av den vaksne befolkninga i alderen år dagleg, medan 1 prosent røykte av og til (tabell 1). Dette svarer til at omtrent 65 personar røykte dagleg og omtrent 4 personar røykte av og til. Det er ikkje nemneverdige skilnader mellom kvinner og menn. Tabell 1. Røyking i befolkninga i alderen 15 år og eldre, prosent og estimerte tal for utvalde år 1 Røykjer dagleg Røykjer av og til Røykjer ikkje Befolkninga 15+ år og eldre Tal Tal Tal Tal Prosentdelen personar som røykjer av og til har halde seg stabil på rundt 1 prosent dei siste 3 åra (tabell 1). Trenden med nedgang i talet på daglegrøykjarar blant både kvinner og menn som ein har sett sidan slutten av nittitalet, ser ut til å halde fram med same styrke (figur 1). Figur 1. Del av befolkninga av kvinner og menn i alderen år som røykjer dagleg, (treårig glidande gjennomsnitt t.o.m. 7) 2 6 Menn Kvinner I aldersgruppa år finn ein den største prosentdelen av personar som røykjer dagleg (tabell 2), medan dei lågaste prosentdelane er å finne blant dei yngste (16 24 år). Derimot er det å røykje av og til mest vanleg i dei tre yngste aldersgruppene. Det er små skilnader mellom kjønna. 1 Tala er runda av til heile tusen. Røykjetala er basert på undersøkingar i aldersgruppa år. Befolkningstal er henta frå SSB, og det er valt å ta utgangspunkt i aldersgruppa 15 år og eldre som er eit vanleg mål å bruke i slike samanhenger. Sidan talet på røykjarar er lågare blant 15-åringar og blant eldre over 74 år, vil det reelle talet på røykjarar sannsynlegvis vere noko lågare enn det som er presentert her. 2 For at tala skal vera meir stabile, vart det tidlegare berekna 3-årig glidande gjennomsnitt. Tal om tobakk

10 Tabell 2. Del av befolkninga av kvinner og menn i alderen år som røykjer dagleg eller av og til, fordelt på aldersgrupper, år år år år år år år Dagleg Alle Menn Kvinner Av og til Alle Menn Kvinner Utval (N) Kor ofte dei som røykjer av og til røykjer, kan variere ein del. Om lag fire av ti røykjer fleire dagar i veka, medan tre av ti røykjer ein dag i veka og tre av ti røykjer sjeldnare enn det (tabell 3). Tabell 3. Røykjefrekvens blant av-og-til-røykjande kvinner og menn i alderen år, fordelt på aldersgrupper, samanslåtte data for 1 12 Fleire dagar i veka Ein dag i veka Sjeldnare Utval N Alle Menn Kvinner Over halvparten av dei som røykjer av og til, har tidlegare røykt dagleg. Omtrent ein fjerdedel av den vaksne befolkninga har tidlegare røykt dagleg, og er no røykfrie (19 prosent) eller røykjer av og til (5 prosent) (figur 2). Samanslåtte data for 1 12 syner òg at 55 prosent av befolkninga aldri har røykt dagleg. Figur 2. Del av befolkninga i alderen år som er røykfrie, røykjer, eller er tidlegare dagleg røykjarar, samanslåtte data for åra 1 12 (N=3 298) Røykjer dagleg Røykjer av og til Røykjer av og til, har røykt dagleg Røykjer ikkje, har røykt dagleg Har aldri røykt dagleg Tal om tobakk

11 Samanliknar ein prosentdelen daglegrøykjarar i 12 med tal frå 2, ser ein at det i alle aldersgrupper er færre som røykjer dagleg, uavhengig av kjønn (figur 3 og 4). Dette tyder på at den samla nedgangen i talet på daglegrøykjarar det siste tiåret har funne stad i alle aldersgrupper. Om ein ser tilbake og samanliknar røyking i dei ulike aldersgruppene i 1973 og 12, er det likevel blant unge det har vore størst nedgang. Figur 3. Del av den mannlege befolkninga i alderen år som røykjer dagleg, fordelt på ulike aldersgrupper for åra 1973, 1982, 1992, 2, år år år år år år Figur 4. Del av den kvinnelege befolkninga i alderen år som røykjer dagleg, fordelt på ulike aldersgrupper for åra 1973, 1982, 1992, 2, år år år år år år Tal om tobakk

12 Røyking blant ungdom I 12 var det omlag 7 prosent av både kvinner og menn i alderen år som røykte dagleg (tabell 2). Nedgangen i talet på daglegrøykjarar i denne aldersgruppa frå 44 prosent i 1973 er markant (figur 5) og forklarer mykje av nedgangen i prosentdelen daglegrøykjarar i befolkninga generelt. Figur 5. Del av befolkninga av kvinner og menn i alderen år som røykjer dagleg, (treårig glidande gjennomsnitt t.o.m. 7) 5 Menn Kvinner I 12 røykte 13 prosent av befolkninga i alderen 16 til 24 år av og til (tabell 2). Prosentdelen som røykjer av og til i denne aldersgruppa har variert mellom 1 og 18 prosent i heile perioden, og altså vore relativt stabil. Samanliknar ein dei som røykjer dagleg med dei som røykjer av og til, finn ein at om lag 35 prosent av alle som røykjer, er daglegrøykjarar, medan dei i 1973 utgjorde nesten 8 prosent av alle som røykjer (figur 6). Figur 6. Del av befolkninga i alderen år som røykjer dagleg eller av og til, (treårig glidande gjennomsnitt t.o.m. 7) 6 5 Røykjer av og til Røykjer dagleg Tal om tobakk

13 I nasjonale skuleundersøkingar frå 9/1 var det blant 13-åringar 3 prosent blant gutar og 1 prosent blant jenter som røykte kvar veke 3. Blant 15-åringar var det 9 prosent som røykte kvar veke blant gutane og 8 prosent blant jentene. Røyking og utdanning Det er ein tydeleg samanheng mellom røyking og utdanningsnivå. Meir enn fire gonger fleire med berre grunnskuleutdanning (34 prosent) røykjer dagleg samanlikna med dei som har fullført utdanning på universitets- og høgskulenivå (8 prosent), og prosent røykjer dagleg blant dei med vidaregåande skule (figur 7). Ein skal likevel merke seg at det er store skilnader på kor mange personar det er som har dei ulike utdanningsnivåa. Derfor er det i absolutte tal flest personar som røykjer dagleg blant dei med vidaregåande skule som høgaste utdanning, sjølv om det i prosentdel er høgast blant dei med grunnskule. Nedgangen i talet på daglegrøykjarar sidan midten av nittiåra har funne stad i alle utdannings grupper. Figur 7. Del av befolkninga i alderen år som røykjer dagleg, fordelt på utdanningsnivå 4, (treårig glidande gjennomsnitt t.o.m. 7) 5 Grunnskule Vidaregåande skule Universitet/høgskule HEVAS-undersøkinga frå HEMIL-senteret. WHO 12, Social determinants of health and well-being among young people. Health Behaviour in School-aged Children (HBSC) study: international report from the 9/1 survey 4 Frå og med 7 endra ein kriteriet for fullført vidaregåande utdanning. Konsekvensen av endringa var at personar som tidlegare var i gruppa for fullført vidaregåande utdanning, vart plasserte i gruppa for fullført grunnskulen. Sjå elles SSB si nettside magasinet/slik_lever_vi/art html Tal om tobakk

14 Skilnaden er tydeleg i alle aldersgrupper, men likevel minst blant dei eldste (figur 8). Det er ikkje nokon klar samanheng mellom utdanning og det å røykje av og til. Ni prosent røykjer av og til blant dei med grunnskule og 1 prosent blant dei andre to utdanningsgruppene. Figur 8. Del av befolkninga i alderen år som røykjer dagleg eller av og til, fordelt på røykjestatus, utdanningsnivå og aldersgrupper, samanslåtte data for (N=7 343) 5 Grunnskule Vidaregåande skule Universitet/høgskule år år år år år år år år år år Røykjer dagleg Røykjer av og til Startalder for å røykje dagleg Startalderen som daglegrøykjar er lågast i dei yngste fødselskohortane samanlikna med dei eldre (figur 9). Gjennomsnittleg alder for å byrje å røykje dagleg er 17,8 år for menn og 18,3 år for kvinner 5. I praksis vil det det nok vere tale om glidande overgangar, så tala må sjåast på som omtrentlege. 5 Målt blant dei som røykjer dagleg eller har røykt dagleg i aldersgruppa 25 år og eldre. 14 Tal om tobakk

15 Figur 9. Gjennomsnittleg startalder som daglegrøykjar for noverande og tidlegare daglegrøykjarar i aldersgruppa år, fordelt etter fødselskohort og kjønn, samanslåtte data for 1 12 (N=1 279) 21 19,7 Menn Kvinner 19, 19 År 18 17,9 18,3 17,1 18, 17,4 17, ,5 16, Dei med kortare utdanning byrja å røykje tidlegare enn dei med lengre utdanning. Dette gjeld særleg for menn (figur 1). Figur 1. Gjennomsnittleg startalder som daglegrøykjar hjå noverande og tidlegare daglegrøykjarar i alderen år, fordelt på kjønn og utdanningsnivå, samanslåtte data for 1 12 (N=1 252) 21 19,4 Menn Kvinner 19 18,6 18,5 År 18 17,8 17, , Grunnskule Vidaregåande skule Universitet/høgskule Tal om tobakk

16 Geografiske skilnader Det er størst prosentdel som røykjer dagleg i Finnmark med totalt 28 prosent, medan det er lågast prosentdel i Oslo med totalt 14 prosent (tabell 4). Skilnadene mellom fylka vert mindre om ein tek høgd for utdanningsnivå ved at det er fleire med høgare utdanning i enkelte fylke. Samanliknar ein tala frå perioden 8 12 med perioden 3 7 6, er det ein nedgang i daglegrøykjarar hjå begge kjønn i alle fylka. Tabell 4. Del av befolkninga i alderen år som røykjer dagleg eller av og til, fordelt på fylke og kjønn, samanslåtte data for åra Røykjer dagleg Røykjer av og til Utval Totalt Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner (N) Heile landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Røyking i Norden Samanliknar ein prosentdelen av den befolkninga som røykjer dagleg i dei nordiske landa, ligg Noreg (16 prosent) på nivå med Finland (18 prosent) og Danmark (17 prosent). Island ligg noko lågare på 14 prosent, medan Sverige ligg lågast på 11 prosent i 12 (figur 11). Det som er tydeleg er at skilnadene mellom prosentdel røyking i dei nordiske landa har vorte mindre og mindre. Finland skil seg likevel litt ut og har hatt den klart svakaste nedgangen av dei nordiske landa i denne perioden. Det er viktig å ta eit atterhald i denne samanlikninga fordi dei ulike landa nyttar ulike aldersspenn og ulike måtar å formulere spørsmåla på. 6 Fylkesvise tal kan hentast i SSB sin statistikkbank 7 Utvala for kvart år er for små til at ein kan presentere årlege tal for kvart fylke. I denne oversikta er derfor data slått saman for dei siste fem åra for å gje eit betre og sikrare datagrunnlag. Prosentdelen av røykjarar vil avvike frå det som tidlegare er presentert som tal for 12 sidan tala her gjeld ein periode på fem år. 16 Tal om tobakk

17 Figur 11. Del av befolkningane i dei ulike nordiske landa som røykjer dagleg, Danmark 15+ år (1997-6, 13+ år) Norge år Finland år Island år Sverige år Kjelder for seinaste tal: Island: Embætti landlæknis ( tobacco-consumption/), Finland: Terveyden ja hyvinvoinnin laitos ( Danmark: Sundhedsstyrelsen ( rygevaner.aspx). Sverige: Folkhälsoinstitutet ( Levnadsvanor/Tobaksvanor/). Noreg: SSB Røyking blant gravide Nesten ein femtedel av alle gravide røykte ved starten av svangerskapet. Den høgaste prosentdelen finn ein hjå dei yngste kvinnene, der nærare halvparten av gravide kvinner som var 19 år eller yngre, røykte. Ved svangerskapslutt var det i alle aldersgrupper ei halvering eller meir av kvinner som røykte (tabell 5). Tabell 5. Del av gravide som røykte (dagleg eller av og til) ved starten og slutten av svangerskapet, fordelt på aldersgrupper, 11 9 Ved starten av svangerskapet Ved slutten av svangerskapet Tal på røykjarar Totalt blant alle registrerte fødslar 19 år 24 år år 3 34 år år 4 år og eldre ,8 43, 3,2 18,4 12,7 13, 13, , 19,9 13,1 6,7 4,5 5,3 6,8 Kjelde: Medisinsk fødselsregister/folkehelseinstituttet I 1999 røykte 26 prosent av kvinnene ved byrjinga og 18 prosent ved slutten av svangerskapet. Røyking ved slutten av svangerskapet er meir enn halvert på desse åra (figur 12). Utviklinga i røyking ved starten av svangerskapet har variert noko meir, men har totalt sett gått ned. Det kan sjå ut til at ein stadig større del av dei gravide som røykjer klarer å slutte i løpet av svangerskapet. Alle tala er frå Medisinsk fødselsregister. 8 Brota i linjene for Danmark skuldast endringar i måten spørsmåla vart stilte på og alder på utvalet. 9 Prosentdel av alle svangerskap der røykeopplysningar vart registrerte. For dei registrerte fødslane i Medisinsk fødselsregister for 11, hadde ein registrerte røykjeopplysningar for 86 av desse. Folkehelseinstituttet, Årstabeller for Medisinsk fødselsregister 11. Fødsler i Norge. 13 Tal om tobakk

18 Figur 12. Del av gravide som røykjer (dagleg eller av og til) ved starten og slutten av svangerskapet, Ved starten av svangerskapet Ved slutten av svangerskapet Kjelde: Medisinsk fødselsregister/folkehelseinstituttet Røyking blant innvandrarar og etterkomarar For innvandrarar og etterkomarar av innvandrarar syner tal frå 5/6 at det er stor skilnad i prosentdel røykjarar mellom kvinner og menn med unnatak av personar frå Chile. Blant menn frå Tyrkia og Serbia/Montenegro røykte over halvparten av alle menn dagleg eller av og til, medan kvinner frå Chile og Bosnia Hercegovina røykte mest blant kvinner. Blant kvinner frå Pakistan, Vietnam, Sri Lanka og Somalia er det svært få kvinner som røykjer 1. Vasspipe Vasspipe er eit relativt nytt produkt i Noreg. Prosentdelen av heile befolkninga som røykjer vasspipe regelmessig er marginal (under ein prosent) (tabell 6). Om lag ein av ti har prøvd å røykje vasspipe fleire gonger, og ein av ti har prøvd ein gong. Tabell 6. Del av befolkninga i alderen år som har røykt vasspipe, fordelt på kjønn og aldersgrupper, samanslåtte data for 1 12 Røykjer vasspipe minst ein gong i veka Har prøvd fleire gonger Har prøvd ein enkelt gong Har ikkje prøvd N Alle Menn Kvinner Utval år år år år år år SSB Levekår blant innvandrere 5/6 og Levekårsundersøkelsen 5, i SSB rapport 8/35 Innvandreres helse 5/6 18 Tal om tobakk

19 BRUK AV SNUS Tal om tobakk

20 Snus kjønn og alder I 12 brukte 9 prosent av den vaksne befolkninga snus dagleg, medan 4 prosent brukte snus av og til. Dette svarer til at omtrent 35 personar brukte snus dagleg, medan rundt 175 personar brukte snus av og til (tabell 7). Tabell 7. Bruk av snus i befolkninga i alderen 15 år og eldre, prosent og estimerte tal for utvalde år 11 Bruker snus dagleg Bruker snus av og til Bruker ikkje snus Befolkninga 15 år og eldre Tal Tal Tal Tal Snusbruk varierer sterkt med kjønn og alder. Fleirtalet av snusbrukarane er menn, medan det framleis er nokså få kvinner som bruker snus i befolkninga generelt. Det har vore ein auke i prosentdelen snusbrukarar sidan starten av 199-åra (figur 13). Blant menn har det vore ein auke frå 3 til 14 prosent, medan prosentdelen har auka frå å ikkje vere målbar og opp til 4 prosent blant kvinner. Figur 13. Del av befolkninga av kvinner og menn i alderen år som bruker snus dagleg, (treårig glidande gjennomsnitt t.o.m. 7) Menn Kvinner I 12 var det 14 prosent av vaksne menn som brukte snus dagleg samanlikna med 4 prosent av alle vaksne kvinner (tabell 8). Både blant menn og kvinner er det ein klar samanheng mellom låg alder og høg bruk av snus. Menn i alderen år utgjer den største delen av dei som bruker snus dagleg. 11 Tala er runda av til heile tusen. Delen som bruker snus dagleg, av og til eller aldri er baserte på undersøkingar i aldersgruppa år, medan talet for befolkninga er frå 15 år eller eldre. Tal om tobakk

21 Tabell 8. Del av befolkninga av kvinner og menn i alderen år som bruker snus dagleg, fordelt på aldersgrupper, år år år år år år år Dagleg Alle Menn Kvinner Av og til Alle Menn Kvinner Utval (N) Bruken av snus har gått opp blant menn i alle aldersgrupper dei siste ti åra (figur 14). Blant dei yngste mennene kan ein sjå særs store endringar i den siste ti- og tjueårsperioden. Figur 14. Del av den mannlege befolkninga i alderen år som bruker snus dagleg, fordelt på aldersgrupper for åra 1992, 2, år år år år år år Bruk av snus blant ungdom Snusbruk er mest utbreidd blant unge. Data for 12 syner at 19 prosent i aldersgruppa år brukte snus kvar dag, medan 1 prosent brukte snus av og til (tabell 8). Også i denne aldersgruppa er det store kjønnsskilnader. Det var ein markant auke i dagleg snusbruk blant menn i alderen år som tok til ved slutten av nittiåra (figur 15). Dei siste par åra kan det sjå ut til at daglege snusbrukarar blant menn i alderen år har stabilisert seg på om lag 25 prosent. Auken i dagleg snusbruk blant kvinner i denne aldersgruppa starta rundt 6. Tal om tobakk

22 Figur 15. Del av befolkninga av kvinner og menn i alderen år som bruker snus dagleg, (treårig glidande gjennomsnitt t.o.m. 7) 3 Menn Kvinner Av dei som bruker snus, er det dobbelt så mange som bruker snus dagleg som dei som bruker snus av og til (figur 16). For menn i denne aldersgruppa bruker 25 prosent snus dagleg og 11 prosent av og til. For kvinner er det 14 prosent som bruker snus dagleg og 8 prosent av og til (tabell 8). Figur 16. Del av befolkninga i alderen år som bruker snus dagleg eller av og til, (treårig glidande gjennomsnitt t.o.m. 7) 4 Snuser av og til Snuser daglig Tal om tobakk