Rapport Tal om tobakk IS-2064

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport Tal om tobakk 1973 2012 IS-2064"

Transkript

1 Rapport IS-64 Tal om tobakk

2 INNHALD RØYKING 8 Røyking kjønn og alder 9 Røyking blant ungdom 12 Røyking og utdanning 13 Startalder for å røykje dagleg 14 Geografiske skilnader 16 Røyking i Norden 16 Røyking blant gravide 17 Røyking blant innvandrarar og etterkomarar 18 Vasspipe 18 BRUK AV SNUS 19 Snus kjønn og alder Bruk av snus blant ungdom 21 Snus og utdanning 23 Geografiske skilnader 24 Forholdet mellom bruk av snus og røyking 25 Forbruk og sal av tobakksprodukt 29 Sjølvrapportert sigarettforbruk 3 Sjølvrapportert sigarettforbruk og utdanning 31 Sjølvrapportert bruk av ferdigsigarettar og rulletobakk 31 Sjølvrapportert forbruk av snus 32 Sal av tobakksvarar 33 Uregistrert forbruk av tobakksvarar 34 Røykjeslutt 35 Røykjeslutt blant daglegrøykjarar 36 Sjølvrapporterte sluttemetodar 37 Røykjesluttforsøk blant daglegrøykjarar 37 Intensjonar om røykjeslutt 38 Passiv røyking 4 Haldningar til passiv røyking 41 Eksponering for passiv røyking 42

3 Oversikt over figurar og tabellar Tabell 1. Røyking i befolkninga i alderen 15 år og eldre, prosent og estimerte tal for utvalde år 9 Figur 1. Del av befolkninga av kvinner og menn i alderen år som røykjer dagleg, (treårig glidande gjennomsnitt t.o.m. 7) 9 Tabell 2. Del av befolkninga av kvinner og menn i alderen år som røykjer dagleg eller av og til, fordelt på aldersgrupper, 12 1 Tabell 3. Røykjefrekvens blant av-og-til-røykjande kvinner og menn i alderen år, fordelt på aldersgrupper, samanslåtte data for Figur 2. Del av befolkninga i alderen år som er røykfrie, røykjer, eller er tidlegare dagleg røykjarar, samanslåtte data for åra 1 12 (N=3 298) 1 Figur 3. Del av den mannlege befolkninga i alderen år som røykjer dagleg, fordelt på ulike aldersgrupper for åra 1973, 1982, 1992, 2, Figur 4. Del av den kvinnelege befolkninga i alderen år som røykjer dagleg, fordelt på ulike aldersgrupper for åra 1973, 1982, 1992, 2, Figur 5. Del av befolkninga av kvinner og menn i alderen år som røykjer dagleg, (treårig glidande gjennomsnitt t.o.m. 7) 12 Figur 6. Del av befolkninga i alderen år som røykjer dagleg eller av og til, (treårig glidande gjennomsnitt t.o.m. 7) 12 Figur 7. Del av befolkninga i alderen år som røykjer dagleg, fordelt på utdanningsnivå, (treårig glidande gjennomsnitt t.o.m. 7) 13 Figur 8. Del av befolkninga i alderen år som røykjer dagleg eller av og til, fordelt på røykjestatus, utdanningsnivå og aldersgrupper, samanslåtte data for (N=7 343) 14 Figur 9. Gjennomsnittleg startalder som daglegrøykjar for noverande og tidlegare daglegrøykjarar i aldersgruppa år, fordelt etter fødselskohort og kjønn, samanslåtte data for 1 12 (N=1 279) 15 Figur 1. Gjennomsnittleg startalder som daglegrøykjar hjå noverande og tidlegare daglegrøykjarar i alderen år, fordelt på kjønn og utdanningsnivå, samanslåtte data for 1 12 (N=1 252) 15 Tabell 4. Del av befolkninga i alderen år som røykjer dagleg eller av og til, fordelt på fylke og kjønn, samanslåtte data for åra Figur 11. Del av befolkningane i dei ulike nordiske landa som røykjer dagleg, Tabell 5. Del av gravide som røykte (dagleg eller av og til) ved starten og slutten av svangerskapet, fordelt på aldersgrupper, Figur 12. Del av gravide som røykjer (dagleg eller av og til) ved starten og slutten av svangerskapet, Tabell 6. Del av befolkninga i alderen år som har røykt vasspipe, fordelt på kjønn og aldersgrupper, samanslåtte data for Tabell 7. Bruk av snus i befolkninga i alderen 15 år og eldre, prosent og estimerte tal for utvalde år

4 Figur 13. Del av befolkninga av kvinner og menn i alderen år som bruker snus dagleg, (treårig glidande gjennomsnitt t.o.m. 7) Tabell 8. Del av befolkninga av kvinner og menn i alderen år som bruker snus dagleg, fordelt på aldersgrupper, Figur 14. Del av den mannlege befolkninga i alderen år som bruker snus dagleg, fordelt på aldersgrupper for åra 1992, 2, Figur 15. Del av befolkninga av kvinner og menn i alderen år som bruker snus dagleg, (treårig glidande gjennomsnitt t.o.m. 7) 22 Figur 16. Del av befolkninga i alderen år som bruker snus dagleg eller av og til, (treårig glidande gjennomsnitt t.o.m. 7) 22 Figur 17. Del av befolkninga i alderen år som bruker snus dagleg, etter utdanningsnivå, (treårig glidande gjennomsnitt t.o.m. 7) 23 Figur 18. Del av befolkninga i alderen år som bruker snus dagleg eller av og til, fordelt på utdanningsnivå og aldersgrupper, samanslåtte data for (N=7 344) 24 Tabell 9. Del av befolkninga i alderen år som bruker snus dagleg eller av og til, fordelt på fylke og kjønn, samanslåtte data for åra Figur 19. Del av befolkninga av kvinner og menn i alderen år som røykjer eller bruker snus dagleg, 1973/ (treårig glidande gjennomsnitt t.o.m. 7) 26 Figur. Del av befolkninga i alderen år som berre røykjer, berre bruker snus eller gjer begge delar, Figur 21. Del av menn og kvinner i alderen som berre røykjer, berre bruker snus eller gjer begge delar, fordelt på alder og kjønn, samanslåtte data for 1 12 (N=6 617) 27 Tabell 1. Dobbeltbruk av snus og røyking. Del av befolkninga i alderen og år som bruker snus eller røykjer dagleg, av og til eller aldri, fordelt på kjønn, samanslåtte data for Tabell 11. Røykjestatus blant dei som bruker snus dagleg eller av og til i alderen år, fordelt etter om dei røykjer, har røykt eller aldri har røykt, samanslåtte data for Figur 22. Gjennomsnittleg dagleg forbruk av sigarettar for daglegrøykjarar i alderen år, fordelt på kjønn, Tabell 12. Gjennomsnittleg dagleg forbruk av sigarettar for daglegrøykjarar i alderen år, fordelt på aldersgrupper, samanslåtte data for Figur 23. Gjennomsnittleg dagleg forbruk av sigarettar blant daglegrøykjarar i alderen år, fordelt på kjønn, samanslåtte data for 1 12 (N=546) 31 Tabell 13. Gjennomsnittleg forbruk av sigarettar pr. dag for daglegrøykjarar i alderen år, fordelt på utdanningsnivå, samanslåtte data for Tabell 14. Type sigarettar brukte av daglegrøykjarar i alderen år fordelt på kjønn, samanslåtte data for

5 Figur 24. Type sigarettar brukt av daglegrøykjarar i alderen år, fordelt på aldersgrupper, samanslåtte data for 1 12 (N=546) 32 Tabell 15. Gjennomsnittleg forbruk av dosar (prisar) med snus pr. dag og pr. veke for personar i alderen år som bruker snus dagleg eller av og til, fordelt på aldersgrupper, samanslåtte data for Figur 25. Utviklinga i registrert sal av ferdigsigarettar, rulletobakk og snus, i tonn pr. år for perioden 1975/76 11/12 (juli juni) 33 Tabell 16. Registrert sal av tobakksvarar, totalt, pr. innbyggjar 15+ år, pr. person 15+ år som røykjer og pr. person 15+ år som bruker snus, Figur 26. Kjøpstad for sigaretten eller snusen ein brukte sist oppgitt blant dei som røykjer eller bruker snus dagleg eller av og til i alderen år, 12 (N=252 røykjarar og 143 snusarar) 34 Figur 27. Del av befolkninga i alderen år som er røykfrie, røykjer eller er tidlegare dagleg røykjarar, samanslåtte data for åra og 1 12 (N=3 991 og 3 298) 36 Tabell 17. Tal på forsøk før vellukka røykeslutt for tidlegare daglegrøykjarar i alderen år, samanslåtte data for Figur 28. Sjølvrapportert bruk av ulike produkt og tenester blant tidlegare daglegrøykjarar i alderen år, samanslåtte data for åra 1 12 (N=8) 37 Tabell 18. Del av daglegrøykjarar i alderen år som har prøvd å slutte å røykje, fordelt på kjønn, samanslåtte data for Figur 29. Del av daglegrøykjarar i alderen år som har prøvd å slutte å røykje dei siste tolv månadene eller tidlegare, fordelt på aldersgrupper, samanslåtte data for 1 12 (N=574) 38 Tabell 19. Del av dei som røykjer dagleg eller av og til i alderen år som vurderer å slutte å røykje i løpet av seks månader, samanslåtte data for Figur 3. Del av dei som røykjer dagleg i alderen år som vurderer å slutte å røykje i løpet av 6 månader eller 3 dagar, samanslåtte data for 1 12 (N=543) 39 Figur 31. Del av dei som røykjer dagleg i alderen år som ikkje trur dei kjem til å røykje om fem år, (treårig glidande gjennomsnitt t.o.m. 12) 39 Figur 32. Del av befolkninga i alderen år som er heilt eller delvis einig med utsegna «Ingen får røykje hjå meg», fordelt på røykjestatus, Figur 33. Del av befolkninga i alderen år som er heilt eller delvis einig med utsegna «Uavhengig av alderen på barnet, får ingen lov til røykje heime hjå meg med barn til stades», fordelt på røykjestatus, Figur 34. Del av den yrkesaktive befolkninga i alderen år som vert eksponert for tobakksrøyk på arbeidsplassen, for åra 2, 4, 6, 8, 1 og Figur 35. Del av befolkninga i alderen år som vert eksponert for tobakksrøyk i heimen,

6

7 FØREORD Føremålet med publikasjonen Tal om tobakk er å skildre utviklinga i bruken av tobakk i Noreg. Talmaterialet kjem i hovudsak frå data som Statistisk sentralbyrå (SSB) har samla inn kvartalsvis kvart år. Tal og trendar er i dei fleste tilfelle presenterte for samanslåtte år eller som treårige glidande gjennomsnitt for å gjere dei meir stabile og robuste. I tillegg er det presentert data om sal av tobakksvarer som er henta inn frå Toll- og avgiftsdirektoratet og data om røyking blant gravide som kjem frå Medisinsk fødselsregister / Nasjonalt folkehelseinstitutt. Andre kjelder er nemnt i teksten der det er relevant. Rapporten syner at 16 prosent av den vaksne befolkninga i Noreg røykjer dagleg. Dette svarer til om lag 65 personar. Av desse er det rundt 4 unge under 25 år. Mykje tyder på at det fyrst og fremst er den reduserte rekrutteringa som står for den store nedgangen i røyking vi har sett dei siste 1 15 åra. Det er ein klar samanheng mellom det å røykje dagleg og sosial ulikskap målt i utdanningsnivå. Å røykje dagleg er mest vanleg blant personar med kort utdanning, noko som fører til store skilnader i framtidig helse. Snusbruken blant den vaksne befolkninga er rundt ni prosent. Dette svarer til om lag 35 personar, og 115 av desse er unge under 25 år. Dagleg snusbruk er mest vanleg blant menn under om lag 45 år, medan det blant kvinnene i hovudsak er dei yngste under 25 år som snusar dagleg. Både blant unge menn og kvinner er det no fleire som bruker snus enn det er som røykjer. Utviklinga innanfor snusbruk syner at omfanget av bruken har stabilisert seg dei siste par åra blant unge menn, medan den aukar blant unge kvinner. I denne rapporten kan vi òg for første gong syne fylkesvise tal på bruk av snus. I februar i år la regjeringa fram ein ny nasjonal strategi for det tobakksførebyggjande arbeidet, «En framtid uten tobakk. Nasjonal strategi for arbeidet mot tobakksskader 13 16». Datamaterialet som vert presentert i denne publikasjonen vil vere eit viktig grunnlag for planlegging og gjennomføring av førebyggingsarbeidet mot tobakk dei komande åra. Oslo, mai 13 Henriette Øien Divisjonsdirektør (fung.) Erlend Bø Avdelingsdirektør (fung.) Befolkningsrettet folkehelsearbeid

8 RØYKING

9 Røyking kjønn og alder I 12 røykte 16 prosent av den vaksne befolkninga i alderen år dagleg, medan 1 prosent røykte av og til (tabell 1). Dette svarer til at omtrent 65 personar røykte dagleg og omtrent 4 personar røykte av og til. Det er ikkje nemneverdige skilnader mellom kvinner og menn. Tabell 1. Røyking i befolkninga i alderen 15 år og eldre, prosent og estimerte tal for utvalde år 1 Røykjer dagleg Røykjer av og til Røykjer ikkje Befolkninga 15+ år og eldre Tal Tal Tal Tal Prosentdelen personar som røykjer av og til har halde seg stabil på rundt 1 prosent dei siste 3 åra (tabell 1). Trenden med nedgang i talet på daglegrøykjarar blant både kvinner og menn som ein har sett sidan slutten av nittitalet, ser ut til å halde fram med same styrke (figur 1). Figur 1. Del av befolkninga av kvinner og menn i alderen år som røykjer dagleg, (treårig glidande gjennomsnitt t.o.m. 7) 2 6 Menn Kvinner I aldersgruppa år finn ein den største prosentdelen av personar som røykjer dagleg (tabell 2), medan dei lågaste prosentdelane er å finne blant dei yngste (16 24 år). Derimot er det å røykje av og til mest vanleg i dei tre yngste aldersgruppene. Det er små skilnader mellom kjønna. 1 Tala er runda av til heile tusen. Røykjetala er basert på undersøkingar i aldersgruppa år. Befolkningstal er henta frå SSB, og det er valt å ta utgangspunkt i aldersgruppa 15 år og eldre som er eit vanleg mål å bruke i slike samanhenger. Sidan talet på røykjarar er lågare blant 15-åringar og blant eldre over 74 år, vil det reelle talet på røykjarar sannsynlegvis vere noko lågare enn det som er presentert her. 2 For at tala skal vera meir stabile, vart det tidlegare berekna 3-årig glidande gjennomsnitt. Tal om tobakk

10 Tabell 2. Del av befolkninga av kvinner og menn i alderen år som røykjer dagleg eller av og til, fordelt på aldersgrupper, år år år år år år år Dagleg Alle Menn Kvinner Av og til Alle Menn Kvinner Utval (N) Kor ofte dei som røykjer av og til røykjer, kan variere ein del. Om lag fire av ti røykjer fleire dagar i veka, medan tre av ti røykjer ein dag i veka og tre av ti røykjer sjeldnare enn det (tabell 3). Tabell 3. Røykjefrekvens blant av-og-til-røykjande kvinner og menn i alderen år, fordelt på aldersgrupper, samanslåtte data for 1 12 Fleire dagar i veka Ein dag i veka Sjeldnare Utval N Alle Menn Kvinner Over halvparten av dei som røykjer av og til, har tidlegare røykt dagleg. Omtrent ein fjerdedel av den vaksne befolkninga har tidlegare røykt dagleg, og er no røykfrie (19 prosent) eller røykjer av og til (5 prosent) (figur 2). Samanslåtte data for 1 12 syner òg at 55 prosent av befolkninga aldri har røykt dagleg. Figur 2. Del av befolkninga i alderen år som er røykfrie, røykjer, eller er tidlegare dagleg røykjarar, samanslåtte data for åra 1 12 (N=3 298) Røykjer dagleg Røykjer av og til Røykjer av og til, har røykt dagleg Røykjer ikkje, har røykt dagleg Har aldri røykt dagleg Tal om tobakk

11 Samanliknar ein prosentdelen daglegrøykjarar i 12 med tal frå 2, ser ein at det i alle aldersgrupper er færre som røykjer dagleg, uavhengig av kjønn (figur 3 og 4). Dette tyder på at den samla nedgangen i talet på daglegrøykjarar det siste tiåret har funne stad i alle aldersgrupper. Om ein ser tilbake og samanliknar røyking i dei ulike aldersgruppene i 1973 og 12, er det likevel blant unge det har vore størst nedgang. Figur 3. Del av den mannlege befolkninga i alderen år som røykjer dagleg, fordelt på ulike aldersgrupper for åra 1973, 1982, 1992, 2, år år år år år år Figur 4. Del av den kvinnelege befolkninga i alderen år som røykjer dagleg, fordelt på ulike aldersgrupper for åra 1973, 1982, 1992, 2, år år år år år år Tal om tobakk

12 Røyking blant ungdom I 12 var det omlag 7 prosent av både kvinner og menn i alderen år som røykte dagleg (tabell 2). Nedgangen i talet på daglegrøykjarar i denne aldersgruppa frå 44 prosent i 1973 er markant (figur 5) og forklarer mykje av nedgangen i prosentdelen daglegrøykjarar i befolkninga generelt. Figur 5. Del av befolkninga av kvinner og menn i alderen år som røykjer dagleg, (treårig glidande gjennomsnitt t.o.m. 7) 5 Menn Kvinner I 12 røykte 13 prosent av befolkninga i alderen 16 til 24 år av og til (tabell 2). Prosentdelen som røykjer av og til i denne aldersgruppa har variert mellom 1 og 18 prosent i heile perioden, og altså vore relativt stabil. Samanliknar ein dei som røykjer dagleg med dei som røykjer av og til, finn ein at om lag 35 prosent av alle som røykjer, er daglegrøykjarar, medan dei i 1973 utgjorde nesten 8 prosent av alle som røykjer (figur 6). Figur 6. Del av befolkninga i alderen år som røykjer dagleg eller av og til, (treårig glidande gjennomsnitt t.o.m. 7) 6 5 Røykjer av og til Røykjer dagleg Tal om tobakk

13 I nasjonale skuleundersøkingar frå 9/1 var det blant 13-åringar 3 prosent blant gutar og 1 prosent blant jenter som røykte kvar veke 3. Blant 15-åringar var det 9 prosent som røykte kvar veke blant gutane og 8 prosent blant jentene. Røyking og utdanning Det er ein tydeleg samanheng mellom røyking og utdanningsnivå. Meir enn fire gonger fleire med berre grunnskuleutdanning (34 prosent) røykjer dagleg samanlikna med dei som har fullført utdanning på universitets- og høgskulenivå (8 prosent), og prosent røykjer dagleg blant dei med vidaregåande skule (figur 7). Ein skal likevel merke seg at det er store skilnader på kor mange personar det er som har dei ulike utdanningsnivåa. Derfor er det i absolutte tal flest personar som røykjer dagleg blant dei med vidaregåande skule som høgaste utdanning, sjølv om det i prosentdel er høgast blant dei med grunnskule. Nedgangen i talet på daglegrøykjarar sidan midten av nittiåra har funne stad i alle utdannings grupper. Figur 7. Del av befolkninga i alderen år som røykjer dagleg, fordelt på utdanningsnivå 4, (treårig glidande gjennomsnitt t.o.m. 7) 5 Grunnskule Vidaregåande skule Universitet/høgskule HEVAS-undersøkinga frå HEMIL-senteret. WHO 12, Social determinants of health and well-being among young people. Health Behaviour in School-aged Children (HBSC) study: international report from the 9/1 survey 4 Frå og med 7 endra ein kriteriet for fullført vidaregåande utdanning. Konsekvensen av endringa var at personar som tidlegare var i gruppa for fullført vidaregåande utdanning, vart plasserte i gruppa for fullført grunnskulen. Sjå elles SSB si nettside magasinet/slik_lever_vi/art html Tal om tobakk

14 Skilnaden er tydeleg i alle aldersgrupper, men likevel minst blant dei eldste (figur 8). Det er ikkje nokon klar samanheng mellom utdanning og det å røykje av og til. Ni prosent røykjer av og til blant dei med grunnskule og 1 prosent blant dei andre to utdanningsgruppene. Figur 8. Del av befolkninga i alderen år som røykjer dagleg eller av og til, fordelt på røykjestatus, utdanningsnivå og aldersgrupper, samanslåtte data for (N=7 343) 5 Grunnskule Vidaregåande skule Universitet/høgskule år år år år år år år år år år Røykjer dagleg Røykjer av og til Startalder for å røykje dagleg Startalderen som daglegrøykjar er lågast i dei yngste fødselskohortane samanlikna med dei eldre (figur 9). Gjennomsnittleg alder for å byrje å røykje dagleg er 17,8 år for menn og 18,3 år for kvinner 5. I praksis vil det det nok vere tale om glidande overgangar, så tala må sjåast på som omtrentlege. 5 Målt blant dei som røykjer dagleg eller har røykt dagleg i aldersgruppa 25 år og eldre. 14 Tal om tobakk

15 Figur 9. Gjennomsnittleg startalder som daglegrøykjar for noverande og tidlegare daglegrøykjarar i aldersgruppa år, fordelt etter fødselskohort og kjønn, samanslåtte data for 1 12 (N=1 279) 21 19,7 Menn Kvinner 19, 19 År 18 17,9 18,3 17,1 18, 17,4 17, ,5 16, Dei med kortare utdanning byrja å røykje tidlegare enn dei med lengre utdanning. Dette gjeld særleg for menn (figur 1). Figur 1. Gjennomsnittleg startalder som daglegrøykjar hjå noverande og tidlegare daglegrøykjarar i alderen år, fordelt på kjønn og utdanningsnivå, samanslåtte data for 1 12 (N=1 252) 21 19,4 Menn Kvinner 19 18,6 18,5 År 18 17,8 17, , Grunnskule Vidaregåande skule Universitet/høgskule Tal om tobakk

16 Geografiske skilnader Det er størst prosentdel som røykjer dagleg i Finnmark med totalt 28 prosent, medan det er lågast prosentdel i Oslo med totalt 14 prosent (tabell 4). Skilnadene mellom fylka vert mindre om ein tek høgd for utdanningsnivå ved at det er fleire med høgare utdanning i enkelte fylke. Samanliknar ein tala frå perioden 8 12 med perioden 3 7 6, er det ein nedgang i daglegrøykjarar hjå begge kjønn i alle fylka. Tabell 4. Del av befolkninga i alderen år som røykjer dagleg eller av og til, fordelt på fylke og kjønn, samanslåtte data for åra Røykjer dagleg Røykjer av og til Utval Totalt Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner (N) Heile landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Røyking i Norden Samanliknar ein prosentdelen av den befolkninga som røykjer dagleg i dei nordiske landa, ligg Noreg (16 prosent) på nivå med Finland (18 prosent) og Danmark (17 prosent). Island ligg noko lågare på 14 prosent, medan Sverige ligg lågast på 11 prosent i 12 (figur 11). Det som er tydeleg er at skilnadene mellom prosentdel røyking i dei nordiske landa har vorte mindre og mindre. Finland skil seg likevel litt ut og har hatt den klart svakaste nedgangen av dei nordiske landa i denne perioden. Det er viktig å ta eit atterhald i denne samanlikninga fordi dei ulike landa nyttar ulike aldersspenn og ulike måtar å formulere spørsmåla på. 6 Fylkesvise tal kan hentast i SSB sin statistikkbank https://ssb.no/statistikkbanken 7 Utvala for kvart år er for små til at ein kan presentere årlege tal for kvart fylke. I denne oversikta er derfor data slått saman for dei siste fem åra for å gje eit betre og sikrare datagrunnlag. Prosentdelen av røykjarar vil avvike frå det som tidlegare er presentert som tal for 12 sidan tala her gjeld ein periode på fem år. 16 Tal om tobakk

17 Figur 11. Del av befolkningane i dei ulike nordiske landa som røykjer dagleg, Danmark 15+ år (1997-6, 13+ år) Norge år Finland år Island år Sverige år Kjelder for seinaste tal: Island: Embætti landlæknis (http://www.landlaeknir.is/english/statistics/determinants-of-health/ tobacco-consumption/), Finland: Terveyden ja hyvinvoinnin laitos (http://www.thl.fi/sv_se/web/sv/statistik/amne/tobak), Danmark: Sundhedsstyrelsen (http://www.sst.dk/sundhedogforebyggelse/tobak/tal_og_undersoegelser/danskernes_ rygevaner.aspx). Sverige: Folkhälsoinstitutet (http://www.fhi.se/statistik-uppfoljning/nationella-folkhalsoenkaten/ Levnadsvanor/Tobaksvanor/). Noreg: SSB Røyking blant gravide Nesten ein femtedel av alle gravide røykte ved starten av svangerskapet. Den høgaste prosentdelen finn ein hjå dei yngste kvinnene, der nærare halvparten av gravide kvinner som var 19 år eller yngre, røykte. Ved svangerskapslutt var det i alle aldersgrupper ei halvering eller meir av kvinner som røykte (tabell 5). Tabell 5. Del av gravide som røykte (dagleg eller av og til) ved starten og slutten av svangerskapet, fordelt på aldersgrupper, 11 9 Ved starten av svangerskapet Ved slutten av svangerskapet Tal på røykjarar Totalt blant alle registrerte fødslar 19 år 24 år år 3 34 år år 4 år og eldre ,8 43, 3,2 18,4 12,7 13, 13, , 19,9 13,1 6,7 4,5 5,3 6,8 Kjelde: Medisinsk fødselsregister/folkehelseinstituttet I 1999 røykte 26 prosent av kvinnene ved byrjinga og 18 prosent ved slutten av svangerskapet. Røyking ved slutten av svangerskapet er meir enn halvert på desse åra (figur 12). Utviklinga i røyking ved starten av svangerskapet har variert noko meir, men har totalt sett gått ned. Det kan sjå ut til at ein stadig større del av dei gravide som røykjer klarer å slutte i løpet av svangerskapet. Alle tala er frå Medisinsk fødselsregister. 8 Brota i linjene for Danmark skuldast endringar i måten spørsmåla vart stilte på og alder på utvalet. 9 Prosentdel av alle svangerskap der røykeopplysningar vart registrerte. For dei registrerte fødslane i Medisinsk fødselsregister for 11, hadde ein registrerte røykjeopplysningar for 86 av desse. Folkehelseinstituttet, Årstabeller for Medisinsk fødselsregister 11. Fødsler i Norge. 13 Tal om tobakk

18 Figur 12. Del av gravide som røykjer (dagleg eller av og til) ved starten og slutten av svangerskapet, Ved starten av svangerskapet Ved slutten av svangerskapet Kjelde: Medisinsk fødselsregister/folkehelseinstituttet Røyking blant innvandrarar og etterkomarar For innvandrarar og etterkomarar av innvandrarar syner tal frå 5/6 at det er stor skilnad i prosentdel røykjarar mellom kvinner og menn med unnatak av personar frå Chile. Blant menn frå Tyrkia og Serbia/Montenegro røykte over halvparten av alle menn dagleg eller av og til, medan kvinner frå Chile og Bosnia Hercegovina røykte mest blant kvinner. Blant kvinner frå Pakistan, Vietnam, Sri Lanka og Somalia er det svært få kvinner som røykjer 1. Vasspipe Vasspipe er eit relativt nytt produkt i Noreg. Prosentdelen av heile befolkninga som røykjer vasspipe regelmessig er marginal (under ein prosent) (tabell 6). Om lag ein av ti har prøvd å røykje vasspipe fleire gonger, og ein av ti har prøvd ein gong. Tabell 6. Del av befolkninga i alderen år som har røykt vasspipe, fordelt på kjønn og aldersgrupper, samanslåtte data for 1 12 Røykjer vasspipe minst ein gong i veka Har prøvd fleire gonger Har prøvd ein enkelt gong Har ikkje prøvd N Alle Menn Kvinner Utval år år år år år år SSB Levekår blant innvandrere 5/6 og Levekårsundersøkelsen 5, i SSB rapport 8/35 Innvandreres helse 5/6 18 Tal om tobakk

19 BRUK AV SNUS Tal om tobakk

20 Snus kjønn og alder I 12 brukte 9 prosent av den vaksne befolkninga snus dagleg, medan 4 prosent brukte snus av og til. Dette svarer til at omtrent 35 personar brukte snus dagleg, medan rundt 175 personar brukte snus av og til (tabell 7). Tabell 7. Bruk av snus i befolkninga i alderen 15 år og eldre, prosent og estimerte tal for utvalde år 11 Bruker snus dagleg Bruker snus av og til Bruker ikkje snus Befolkninga 15 år og eldre Tal Tal Tal Tal Snusbruk varierer sterkt med kjønn og alder. Fleirtalet av snusbrukarane er menn, medan det framleis er nokså få kvinner som bruker snus i befolkninga generelt. Det har vore ein auke i prosentdelen snusbrukarar sidan starten av 199-åra (figur 13). Blant menn har det vore ein auke frå 3 til 14 prosent, medan prosentdelen har auka frå å ikkje vere målbar og opp til 4 prosent blant kvinner. Figur 13. Del av befolkninga av kvinner og menn i alderen år som bruker snus dagleg, (treårig glidande gjennomsnitt t.o.m. 7) Menn Kvinner I 12 var det 14 prosent av vaksne menn som brukte snus dagleg samanlikna med 4 prosent av alle vaksne kvinner (tabell 8). Både blant menn og kvinner er det ein klar samanheng mellom låg alder og høg bruk av snus. Menn i alderen år utgjer den største delen av dei som bruker snus dagleg. 11 Tala er runda av til heile tusen. Delen som bruker snus dagleg, av og til eller aldri er baserte på undersøkingar i aldersgruppa år, medan talet for befolkninga er frå 15 år eller eldre. Tal om tobakk

21 Tabell 8. Del av befolkninga av kvinner og menn i alderen år som bruker snus dagleg, fordelt på aldersgrupper, år år år år år år år Dagleg Alle Menn Kvinner Av og til Alle Menn Kvinner Utval (N) Bruken av snus har gått opp blant menn i alle aldersgrupper dei siste ti åra (figur 14). Blant dei yngste mennene kan ein sjå særs store endringar i den siste ti- og tjueårsperioden. Figur 14. Del av den mannlege befolkninga i alderen år som bruker snus dagleg, fordelt på aldersgrupper for åra 1992, 2, år år år år år år Bruk av snus blant ungdom Snusbruk er mest utbreidd blant unge. Data for 12 syner at 19 prosent i aldersgruppa år brukte snus kvar dag, medan 1 prosent brukte snus av og til (tabell 8). Også i denne aldersgruppa er det store kjønnsskilnader. Det var ein markant auke i dagleg snusbruk blant menn i alderen år som tok til ved slutten av nittiåra (figur 15). Dei siste par åra kan det sjå ut til at daglege snusbrukarar blant menn i alderen år har stabilisert seg på om lag 25 prosent. Auken i dagleg snusbruk blant kvinner i denne aldersgruppa starta rundt 6. Tal om tobakk

22 Figur 15. Del av befolkninga av kvinner og menn i alderen år som bruker snus dagleg, (treårig glidande gjennomsnitt t.o.m. 7) 3 Menn Kvinner Av dei som bruker snus, er det dobbelt så mange som bruker snus dagleg som dei som bruker snus av og til (figur 16). For menn i denne aldersgruppa bruker 25 prosent snus dagleg og 11 prosent av og til. For kvinner er det 14 prosent som bruker snus dagleg og 8 prosent av og til (tabell 8). Figur 16. Del av befolkninga i alderen år som bruker snus dagleg eller av og til, (treårig glidande gjennomsnitt t.o.m. 7) 4 Snuser av og til Snuser daglig Tal om tobakk

T 0 AL OM TOBAKK

T 0 AL OM TOBAKK TAL OM TOBAKK 1973 29 Tal om tobakk Utgjeven: 9/21 Bestillingsnummer: IS-1841 ISBN-nummer: 978-82-881-25-6 Utgjeven av: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Pb. 7 St Olavs plass, 13 Oslo Universitetsgata

Detaljer

12. Færre besøk ved norske kinoar

12. Færre besøk ved norske kinoar Kulturstatistikk 004. Færre besøk ved norske kinoar I 004 rapporterte kinoane om millionar besøkjande. Dette er ein nedgang på litt over million eller om lag 8 prosent. Nedgangen kom sjølv om kinoane hadde

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

13. Er ikkje film lenger best på kino?

13. Er ikkje film lenger best på kino? Kulturstatistikk Hossein Moafi 13. Er ikkje film lenger best på kino? Nøkkeltal for kinoåret viser ein nedgang både når det gjeld besøk og kinobygg samanlikna med tidlegare år. Like fullt auka talet på

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav VOX-SPEGELEN 2014 OPPLÆRING GJENNOM NAV 1 kap 10 I 2013 deltok i gjennomsnitt nesten 73 000 personar per månad på arbeidsretta tiltak i regi av Nav. Omtrent 54 300 av desse hadde

Detaljer

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,

Detaljer

14. Radio og TV. Liv Taule

14. Radio og TV. Liv Taule Kulturstatistikk Liv Taule 4. Det norske radio- og TV-landskapet har varierte programtilbod. Dei fleste kanalane sender no stort sett heile døgnet. Folk ser meir på TV og lyttar meir på radio. Radio- og

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

4. Fleire framsyningar ved teater og opera i 2004

4. Fleire framsyningar ved teater og opera i 2004 Kulturstatistikk 2004 Scenekunst, teater og dans 4. Fleire framsyningar ved teater og opera i 2004 I 2004 hadde norske teater og opera 8 149 framsyningar, ein auke på 627 i forhold til 2003. Samstundes

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

3Vaksne i fagskoleutdanning

3Vaksne i fagskoleutdanning VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Vaksne i fagskoleutdanning Hausten 2013 tok 16 420 vaksne fagskoleutdanning i Noreg. 61 prosent var over 25 år. 111 offentleg godkjende fagskolar hadde

Detaljer

5. Scenekunst, teater og dans

5. Scenekunst, teater og dans Kulturstatistikk Scenekunst, teater og dans Liv Taule 5. Scenekunst, teater og dans Institusjonsteatra hadde til saman nær,4 millionar tilskodarar på 7 773 framsyningar i. I gjennomsnitt var det 77 tilskodarar

Detaljer

Innvandrarane i næringslivet

Innvandrarane i næringslivet Innvandrarane i næringslivet Ein stor prosentdel av innvandrarbefolkninga etablerte i 2005 sitt eige føretak. Men i dei norske styreromma er det fleire med utanlandsk statsborgarskap enn nordmenn med innvandrarbakgrunn.

Detaljer

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Geir Martin Pilskog 5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i næringslivet Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) har dei siste 25 åra vorte teke i bruk av stendig fleire føretak. I mange land

Detaljer

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Geir Martin Pilskog 5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i næringslivet Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) vart i siste del av 1900-talet teke i bruk av stendig fleire føretak. I mange

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

7. Festivalar. 30 millionar til musikkfestivalar. Knutepunktfestivalane 61 millionar kroner i støtte. 82 Statistisk sentralbyrå

7. Festivalar. 30 millionar til musikkfestivalar. Knutepunktfestivalane 61 millionar kroner i støtte. 82 Statistisk sentralbyrå 7. Festivalar 7.1. Nokre resultat Festivalane set framleis sitt preg på kultur-noreg med millionar av festivaldeltakarar. Festivalane representerer ulike sjangrar, men musikkfestivalane er i fleirtal og

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008

Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008 Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008 Samandrag Omlag 51 700 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 4. kvartal 2008 (veke 40 til 52). Dette er omlag det same som førre kvartal då 51 000 hushaldskundar

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste

Detaljer

11. Bøker og bokomsetning

11. Bøker og bokomsetning Kulturstatistikk Gro Kamfjord. og bokomsetning I blei det avlevert over 0 000 nye boktitlar til Nasjonalbiblioteket. Nasjonalbiblioteket registrerte også blant anna om lag 300 millionar vevdokument i.

Detaljer

Radiologi i Noreg. - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002. StrålevernRapport 2006:6B

Radiologi i Noreg. - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002. StrålevernRapport 2006:6B StrålevernRapport 2006:6B Radiologi i Noreg - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002 Ingelin Børretzen Kristin Bakke Lysdahl Hilde M. Olerud Statens strålevern Norwegian Radiation Protection

Detaljer

Norske tenåringsmødrer få, men fattige

Norske tenåringsmødrer få, men fattige Norske tenåringsmødrer få, men fattige Det blir stadig færre tenåringsmødrer i Noreg, samstundes er dei økonomiske levekåra til desse mødrene klårt dårlegare enn for mødrer som får barn seinare i livet.

Detaljer

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE.

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. 1. GENERELT 1.1 Føremål Møre og Romsdal fylke har som mål å yte god service og vere tilgjengeleg for innbyggarane i fylke og for

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

5. Bruk av IKT. Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog

5. Bruk av IKT. Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Bruk av IKT Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog 5. Bruk av IKT Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) har vore i bruk i hushalda, næringslivet og offentleg

Detaljer

Farleg avfall i Nordhordland

Farleg avfall i Nordhordland Farleg avfall i Nordhordland Handsaminga av farleg avfall hjå ulike verksemder i Nordhordland. April, 2004 Samandrag Naturvernforbundet Hordaland (NVH) har gjennomført ei undersøking om korleis 15 ulike

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE SPØRJEGRANSKING Om leselyst og lesevanar blant unge SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE Irene, Terese, Sigurd, Lars i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 INNHALD Innleiing... 3 Diagram og Kommentarar...

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

10. 5 000 nye bøker i 2004

10. 5 000 nye bøker i 2004 Kulturstatistikk 004 0. 5 000 nye bøker i 004 Talet på utgjevne boktitlar og småtrykk held seg stabilt syner dei førebelse tala frå Nasjonalbiblioteket i Oslo. 5 000 bøker og 60 småtrykk blei utgjevne

Detaljer

Omfang og utvikling Social gaming

Omfang og utvikling Social gaming Omfang og utvikling Social gaming Notat frå Lotteritilsynet til Hamarutvalet juni 2014. Talet på spelarar i Noreg Til å berekne kor mange som spelar sosiale spel i Noreg nyttar Lotteritilsynet data frå

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013 Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Unge arbeidssøkjarar (16-24 år) Kven er dei som står utanfor arbeidsmarknaden og er registrert hos NAV? Kjelde: Arbeid

Detaljer

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Av: Jorunn Furuberg Samandrag Dersom framtidige generasjonar vel utdanning og tilpassing på arbeidsmarknaden slik tilsvarande personar gjorde

Detaljer

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Gjennomført i 2011 og februar 2015 Nordhordland ein kommune

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Statistiske analysar Kulturstatistikk 2009 8. Museum og samlingar 3 000 utstillingar 10 millionar sbesøk 8.1. Nokre resultat Utstillingane er ein viktig del av aktivitetane til musea. I 2009 var det totalt

Detaljer

Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland

Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland Februar 2007 Om undersøkinga Undersøkinga er gjennomført av arbeidslaget AUD (Analyse, utgreiing og dokumentasjon) på oppdrag frå Europakontoret. Datainnsamlinga

Detaljer

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Reduksjonar i verksemda ved Bjølvefossen i 2001 Agnes Mowinckelsgt. 5, Postboks 7900 5020 Bergen Bergen, JUNI 2001 Rapport Rapporten er utgjeven av Avdeling for regional utvikling,

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

Planlegging for mangfald. Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef

Planlegging for mangfald. Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef Planlegging for mangfald Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef Planlegging for mangfald KUNNSKAP Statistikk Erfaringskunnskap frå kommunane FORANKRING Organisering Korleis vert kunnskap formidla? Eige planarbeid

Detaljer

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Mai 2010 AUD- rapport nr. 6-10 Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Dei fire vestlandsfylka Rogaland, Hordaland, Sogn

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

5. Fleire tilhøyrarar og større aktivitet

5. Fleire tilhøyrarar og større aktivitet Kulturstatistikk 2004 Musikk 5. Fleire tilhøyrarar og større aktivitet Rikskonsertane og andre orkester i Noreg heldt fleire konsertar, og fleire nytta høvet til å gå på konsert. Dei statlege utgiftene

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA 2 Er slaget tapt? Fødselsoverskot, nettoflytting og folketilvekst i Møre og Romsdal 1964-2004. 2500 2000 1500 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst

Detaljer

Alderspensjonistar som bur i utlandet

Alderspensjonistar som bur i utlandet Alders som bur i utlandet Av: Od d b j ø r n Ha g a Samandrag Talet på alders som bur i utlandet har auka mykje dei siste åra. I 199 var dei færre enn 6, i 27 om lag 27. Talet veks jamt med knapt 1 5 i

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Kartlegging av verksemder sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet. AUD-rapport nr. 12a - 2014

Kartlegging av verksemder sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet. AUD-rapport nr. 12a - 2014 Kartlegging av verksemder sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet AUD-rapport nr. 12a - 2014 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med, Samferdselsavdelinga i Hordaland

Detaljer

Søking til skuleåret 2012-2013

Søking til skuleåret 2012-2013 Søking til skuleåret 2012-2013 Opplæringsavdelinga, inntak og formidling Rådgjevarkonferansen 2011 Korleis søkjer du? Du søkjer og svarar på vigo.no, logg inn med MinID Søknadsfrist: 1. mars for ordinært

Detaljer

Hjelpelinja for speleavhengige

Hjelpelinja for speleavhengige Hjelpelinja for speleavhengige Samtalestatistikk 1. halv 2013 Lotteritilsynet juli 2013 Side 1 av 8 Oppsummering Denne halvsstatistikken viser at talet på samtaler i første halv 2013 ikkje har endra seg

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.08.2015 51527/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per juli 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Internasjonal vidaregåande skule

Internasjonal vidaregåande skule Internasjonal vidaregåande skule Tilbod om eit skuleår i utlandet Elevar som tek Vg1 på Studiespesialiserande utdanningsprogram i år, kan ta Vg2 i Skottland neste år. Møre og Romsdal fylkeskommune 1. Innleiing

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Framtidige behov for hjelpemiddel

Framtidige behov for hjelpemiddel Framtidige behov for hjelpemiddel AV SIGURD GJERDE SAMANDRAG Hjelpemiddelformidling er ein stor og viktig del av hjelpetilbodet for alle med funksjonsvanskar. Samfunnet satsar store ressursar på formidling

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Kartlegging av befolkninga sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet. AUD-rapport nr. 12b - 2014

Kartlegging av befolkninga sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet. AUD-rapport nr. 12b - 2014 Kartlegging av befolkninga sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet AUD-rapport nr. 12b - 2014 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med, Samferdselsavdelinga i Hordaland

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Nesten 12 000 personar blei registrerte som deltakarar ved 16 offentleg godkjende nettskolar i 2012/13.

Nesten 12 000 personar blei registrerte som deltakarar ved 16 offentleg godkjende nettskolar i 2012/13. VOX-SPEGELEN 201 NETTSKOLAR 1 kap 8 8Nettskolar Nesten 12 000 personar blei registrerte som deltakarar ved 16 offentleg godkjende nettskolar i 2012/13. Hovudfunn 8 prosent av dei som starta opplæringa

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Kjell Lorentzen, Knut Vikne, Geir Martin Pilskog og Mona I.A. Engedal

Kjell Lorentzen, Knut Vikne, Geir Martin Pilskog og Mona I.A. Engedal Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 29 Kompetanse Kjell Lorentzen, Knut Vikne, Geir Martin Pilskog og Mona I.A. Engedal 9. Kompetanse Kompetanse innanfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar.

Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar. Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar. Av Ane Landøy og Angela Repanovici Hausten 2007 gjorde Universitetsbiblioteket i Bergen og the Central Library of Transylvania University,

Detaljer

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

Talet på bedrifter innan eigedom har auka særleg sterkt i nokre av regionane rundt Bergen.

Talet på bedrifter innan eigedom har auka særleg sterkt i nokre av regionane rundt Bergen. Endringar i talet på bedrifter i Hordaland Fleire bedrifter med tilsette Talet på bedrifter i Hordaland auka 2002-2005 med 7 %. I same periode har talet på bedrifter med tilsette auka med 4,5 %. Auken

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN Lov for Jotun, skipa 30.03.1923. Vedteken den 10.06.1945, med seinare endringar seinast av 29.06.2000. Revidert etter årsmøte i 2007 og 2011. Godkjend av Idrettsstyret: 18.02.02

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009 1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

Styresak. Framlegg til vedtak: Dato: 18.01.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010

Styresak. Framlegg til vedtak: Dato: 18.01.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 18.01.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010 Arkivsak 2010/37 Styresak 004/2011 A Styremøte

Detaljer

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Analyse av nøkkeltal for kommunane Selje, Vågsøy, Eid, Hornindal, Stryn, Gloppen og Bremanger Deloitte AS Føresetnader og informasjon om datagrunnlaget i analysen

Detaljer

Trafikkstatistikk for bomringen i Bergen - per september 2013.

Trafikkstatistikk for bomringen i Bergen - per september 2013. HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen MELDING Til: Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Dato: 17. oktober 2013 Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: 201307938-1/BJORMI Arkivnr.: 815 Trafikkstatistikk for bomringen

Detaljer

Vaksne bruker tannlegetenester ulikt

Vaksne bruker tannlegetenester ulikt Vaksne bruker tannlegetenester ulikt Det er til dels store forskjellar i bruken av tannlegetenester blant vaksne. går oftare til tannlegen enn menn, og dei yngste går sjeldnast. Vidare går dei med høg

Detaljer

Brukarkvotar i Transportordninga for funksjonshemma

Brukarkvotar i Transportordninga for funksjonshemma SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2016/840-2 Saksbehandlar: Rolf Rosenlund Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for miljø og samferdsel 28.04.16 Fylkesutvalet 19.05.16 Brukarkvotar i Transportordninga

Detaljer