Profesjonsutøvelse i tverrfaglig samarbeid rundt et barn med spesielle behov i barnehagen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Profesjonsutøvelse i tverrfaglig samarbeid rundt et barn med spesielle behov i barnehagen"

Transkript

1 Profesjonsutøvelse i tverrfaglig samarbeid rundt et barn med spesielle behov i barnehagen David Lansing Cameron og Anne Dorthe Tveit Hensikten med studien som blir presentert i denne artikkelen, var å vise hvordan profesjonsutøvelse kan fremme eller hemme at samarbeid fører til et vellykket resultat. Artikkelen tar for seg en casestudie der vi studerte tverrfaglig samarbeid rundt en 5 år gammel jente med en omfattende funksjonshemming. Vi brukte en kvalitativ tilnærming der datagrunnlaget stammet fra halvstrukturerte intervjuer med fem personer involvert i utvikling og oppfølging av jentas individuelle plan (IP). Tre sentrale temaer kom fram i analysen: (1) hvordan språket synliggjør den profesjonelle ekspertisen, (2) betydningen av motstridende verdier for profesjonsutøvelse, og (3) hvordan deltakernes opplevelse av resultatet har betydning for samarbeidet. Funnene indikerer blant annet at å bruke språk som signaliserer profesjonens faglige ekspertise, er viktig for at dens bidrag blir verdsatt og tatt i bruk, at manglende kommunikasjon om motstridende verdier kan være skadelig for samarbeidet, og at samarbeidets resultat bør stå foran samarbeidets form og prosess. David Lansing Cameron Institutt for pedagogikk, Universitetet i Agder Anne Dorthe Tveit Institutt for pedagogikk, Universitetet i Agder Nøkkelord: tverrfaglig samarbeid, barnehage, individuell plan, spesielle behov Innledning Mange mennesker med funksjonshemminger er avhengige av støtte fra en rekke yrkesutøvere og instanser i løpet av sitt liv. Koordinering av denne støtten blir ofte strukturert med bruk av en individuell plan (IP). Retten til å få utarbeidet en IP er forankret i flere lover og forskrifter (f.eks. Helse- og omsorgsdepartementet, 1991, 1999a, 1999b). En IP skal være et redskap for: Cameron, D.L., & Tveit, A.D. (2013). Profesjonsutøvelse i tverrfaglig samarbeid rundt et barn med spesielle behov i barnehagent. Tidsskriftet FoU i praksis, 7(1),

2 FoU i praksis nr (a) å koordinere et helhetlig og individuelt tilpasset tilbud, (b) å identifisere behovene til brukeren og hvordan disse behovene vil bli imøtekommet, og (c) å sørge for at tilbudet jevnlig blir kvalitetssikret (Sosial- og helsedirektoratet, 2007). Ifølge Sosial- og helsedirektoratet er ordningen med IP «innført som et virkemiddel for å kunne gi et bedre tilbud til tjenestemottakere med behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosialtjenester» (Sosial- og helsedirektoratet, 2007, s. 8). Hvordan en når målet om «et bedre tilbud», vil selvfølgelig variere, men generelt sett kan man si at anvendelse av en IP er ment å forsterke samarbeidet på tvers av ulike etater og fagfelt, og mellom de profesjonelle og tjenestemottakeren. Videre er det forventet at et bedre samarbeid vil føre til et godt resultat for tjenestemottakeren. Hensikten med studien som blir presentert i denne artikkelen, var å vise hvordan profesjonsutøvelse kan fremme eller hemme at samarbeid fører til et vellykket resultat. Et vellykket resultat er her forstått som at deltakerne opplever at tjenestemottakeren får et positivt utbytte av samarbeidet. Kjernen i studien er et barnehagebarn med spesielle behov og det tverrfaglige samarbeidet om tjenestetilbudet hennes, samordnet med bruk av hennes IP. I den følgende delen drøfter vi forskning på samarbeid i lignende kontekster. Tatt i betraktning at ulike samarbeidssituasjoner gir ulike utfordringer, presenterer vi undersøkelsens kontekst i metodedelen sammen med vår metodiske tilnærming. Som teoretisk perspektiv for undersøkelsen har vi lagt hovedvekt på Abbotts (1988) teori om profesjonelle systemer. Vi gir derfor en kort presentasjon av teoriens sentrale elementer og vil til slutt drøfte undersøkelsens funn i lys av denne teorien. Samarbeid og samordning Det finnes mange teoretiske perspektiv som kan danne grunnlag for å analysere koordineringen av offentlig strukturerte tjenester. Blant annet er skillet mellom samarbeid og samordning (jf. Mulford & Rogers, 1982) mye brukt i litteraturen. Ifølge dette perspektivet foregår samarbeid og samordning på forskjellige nivåer, der samarbeid finner sted på aktørnivå (mellom to eller flere parter) og samordning opptrer på organisasjons- eller etatsnivå. I motsetning til samordning innebærer samarbeid liten grad av formalisering og forpliktelser (Mulford & Rogers, 1982). I tråd med dette perspektivet argumenterer Jacobsen (2004) for at begrepet samarbeid kun brukes når arbeidet er basert på frivillig innsats og personlig engasjement, og at det derfor er behov for en mer «tvungen koordinering» som kan kalles samordning. Med andre ord, samordning skjer når en tredje part (f.eks. ledelse, lovverk, system) krever at organisasjoner skal koordinere sin virksomhet og arbeide sammen. Samarbeid skjer derimot når partene engasje- 10

3 David Lansing Cameron og Anne Dorthe Tveit: Profesjonsutøvelse i tverrfaglig samarbeid rer seg aktivt i å arbeide sammen ut fra sin egen profesjonelle og/eller personlige motivasjon og vilje. Samarbeidet og samordningen rundt IP-en kan også beskrives som tverrfaglig og/eller tverretatlig. Ifølge Glavin og Erdal (2007) oppstår tverrfaglig samarbeid «når flere yrkesgrupper arbeider sammen på tvers av faggrensene for å nå et felles mål» (s. 25). Gitt at koordinering av IP-arbeid er «pålagt» aktørene fra forskjellige etater, kan det også betegnes som en form for tverretatlig samordning. Imidlertid, mens distinksjonen mellom samarbeid og samordning er relativt tydelig i teorien, kan det i praksis oppleves som vanskelig eller lite hensiktsmessig å skille mellom begrepene. Ikke minst fordi man i praksisfeltet har mange ulike oppgaver å forholde seg til samtidig og ofte begrensede ressurser eller lite tid til å vurdere det samarbeidet (eller den samordningen) man deltar i. Derfor kan en analyse av samarbeid være relevant for både forskning og praksis: for det første for å forstå hvorfor et samarbeid fungerer bra eller dårlig, og for det andre for å kunne forbedre eksisterende og framtidige samarbeidssituasjoner. Til tross for at det forskes mye på samarbeid innenfor samfunnvitenskap, forstår vi fortsatt lite om hvordan samarbeid fungerer, hvilke faktorer som må være til stede for at det skal fungere på en god måte, og i hvilken grad samarbeid faktisk øker eller er til hinder for god kvalitet på de beslutningene som tas (Sullivan & Skelcher, 2002). I tillegg finnes det lite forskning om samarbeidet rundt barn med spesielle behov i barnehagen og deres familier (Hopperstad, Hellem, & Kjørholt, 2005). Imidlertid, ut fra nyere forskning har vi noen indikatorer om hva som kan fungere for denne gruppen. Etter en gjennomgang av forskning på feltet fant Knopf og Swick (2008) at en familiesentrert tilnærming bidro til økt kommunikasjon og involvering i familiene til små barn. Det som er karakteristisk for denne tilnærmingen, er at de profesjonelle setter seg inn i den spesielle situasjonen som barnet og familien er i, lar familien velge mellom ulike måter å involvere seg på, tar i bruk familiens bidrag, og at de profesjonelles bidrag jevnlig blir evaluert. Tilsvarende konkluderte en annen studie (Chao, Bryan, Burstein, & Ergul, 2006) med at en familiefokusert intervensjon, i samarbeid mellom profesjonelle og ikke-profesjonelle, var en effektiv metode for å gjøre foreldre i stand til å identifisere og sette i verk tiltak overfor egne barn i alderen 3 5 år som har risiko for å utvikle språk- og atferdsproblemer. Profesjonelle systemer Ansvarsgruppen som etableres i forbindelse med IP-arbeidet, begrenses av en rekke eksterne faktorer (f.eks. forskrifter og lovverk, tid og ressurser, administrative prosedyrer osv.). Samtidig utgjør ansvarsgruppen et nytt sosialt system der flere interne faktorer spiller inn. Blant annet vil deltakernes motivasjon, interesse, selvoppfatning, kommunikasjonsevner og den 11

4 FoU i praksis nr generelle «kjemien» i gruppen være viktig (Cameron & Tveit, 2011). Fra et sosiologisk perspektiv kan en ansvarsgruppe forstås som et «interdependent system of professions» (Abbott, 1988, s. 2) der yrkesutøvere utfører sin jobb innenfor autoritative og juridiske grenser. Disse grensene er hele tiden gjenstand for diskusjon. Noen ganger er yrkesutøvere i stand til å styre samarbeidet på bakgrunn av sin profesjonelle autoritet, mens i andre sammenhenger er de underordnet andre grupper (Abbott, 1988). På bakgrunn av disse ulike bevegelsene må deltakerne forhandle roller, fordele arbeidsoppgaver og definere eller tydeliggjøre sine faglige jurisdiksjoner. Ulike profesjonskulturer har forskjellig utgangspunkt i disse forhandlingene, og brukerens egen erfaring, ekpertise og innsats vil ha betydning for avgjørelser om hvordan samarbeidet blir styrt og for utbyttet av samarbeidet. Videre kan det oppstå kamper mellom de ulike profesjonene om hvem som har det faglige ansvaret for oppfølging av spesifikke oppgaver, spørsmål om hvem som utgjør ekspertisen, spenninger mellom verdier og normer og uenighet om hvilke standarder en skal legge til grunn når en skal ta beslutninger. Problemstilling Ingen samarbeidssituasjoner er like. De er avhengige av de unike kontekstene og det formålet som ligger til grunn for samarbeidet. I denne artikelen ser vi detaljert på en utvalgt case fra et toårig forskningsprosjekt om tverrfaglig samarbeid rundt et barn med IP i barnehagen. 1 Vi har jobbet induktivt med datamaterialet for å komme fram til en forståelse av det tverrfaglige samarbeidet i denne casen. Kategoriene som dukket opp gjennom flere runder med lesing, koding og diskusjon, ledet oss fram til hvilken teori (f.eks. Abbotts teori om profesjonelle systemer) som kunne belyse hva som foregår i denne samarbeidssituasjonen. Videre valgte vi å fokusere på deltakernes meninger om de profesjonelle og profesjonsutøvelsen, blant annet fordi det vil gi kunnskap som er relevant for praksisfeltet. Den overordnede problemstillingen for undersøkelsen var derfor følgende: Hvordan kan ulike former for profesjonsutøvelse fremme eller hemme at samarbeidet fører til et positivt resultat for barnet? 1 «Samarbeid for barnets helhetlige utbytte: Barnehage barn med nedsatt funksjonsevne», finansiert av Norges forskningsråd under PraksisFoU-programmet ( ). 12

5 David Lansing Cameron og Anne Dorthe Tveit: Profesjonsutøvelse i tverrfaglig samarbeid Metode Undersøkelsen anvendte en casestudiemetode (Yin, 2003) der vi gjennomførte halvstrukturerte intervjuer med fem deltakere som har nøkkelroller i livet til Sofie, en 5 år gammel jente med en omfattende funksjonshemming. Denne casen er en del av et større prosjekt som omfattet seks caser. I henhold til retningslinjene fra Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste (NSD, 2011) ble familiene invitert til å delta i undersøkelsen fra det kommunale oppvekstkontoret som er ansvarlig for å koordinere den spesialpedagogiske støtten i barnehagen. Casene ble valgt ut fra at de skulle oppfylle visse kriterier, slik det beskrives av Patton (2002). Alle barna hadde forholdsvis store funksjonshemninger og hadde en ansvarsgruppe for å koordinere den hjelpen som de mottok fra helse- og sosialtjenestene og barnehagen. Barna gikk i seks forskjellige barnehager og var typiske for barn med IP, i og med at de hadde behov for langvarige og koordinerte tjenester. Vi valgte ut kun barn med IP i dette prosjektet, for å få innsikt i utfordringer knyttet til samordning av tjenester gjennom slike formelle strukturer og for bedre å sikre sammenlignbarhet mellom casene. I denne artikkelen har vi valgt å se nærmere på én av disse casene fordi den ga ny kunnskap om hvordan selve profesjonsutøvelsen kan virke fremmende eller hemmende på tverrfaglig samarbeid. Casebeskrivelse Sofie bor sammen med foreldrene sine og en søster, som utvikler seg normalt. Moren og faren til Sofie jobber begge fulltid og rapporterer at de føler seg aktivt involvert i de forskjellige tjenestetilbudene som Sofie får gjennom barnehagen og hjelpeapparatet. Sofie begynte i barnehage da hun var 2 år gammel, og hun går på full tid i dag. Den pedagogiske lederen i barnehagen og en spesialpedagog arbeider daglig tett med Sofie. Til tross for at hun har en utviklingshemming, har hun bare mindre motoriske utfordringer og har ikke hatt en individuell assistent i barnehagen. Informantene var barnets mor og far, pedagogisk leder i barnehagen, spesialpedagog og helsesøster; den sistnevnte var koordinator for barnets IP. Alle deltakerne i studien var involvert i IP-arbeidet. Navn og andre personidentifiserbare opplysninger ble endret for å beskytte deltakernes anonymitet. Intervjuer Intervjuene var halvstrukturerte og inneholdt åpne spørsmål om vide tema, slik som (a) deltakernes ulike tolkninger av problemene de var stilt overfor, (b) utfordringer og suksesshistorier i forbindelse med samarbeidet, (c) betydningen av uformelle så vel som formelle relasjoner og (d) oppfatninger av barnehagens og andres roller i samarbeidet. Vi forfattet en intervju- 13

6 FoU i praksis nr guide for å sikre oss at de viktigste temaene ble dekket. I likhet med Kvale og Brinkmann (2009) anser vi kunnskap som framkommer gjennom intervjuet, som «produsert» av informanten og intervjueren i fellesskap. Vi hentet temaene for intervjuene fra tidligere forskning, blant annet Epsteins (2001) samarbeidsmodell, fra våre egne forskningserfaringer med pedagogisk-psykologisk rådgivningsarbeid og arbeid i barnehage og skole. Det var imidlertid også mulig for informantene og forskerne å utforske temaer ut over intervjuguiden, og det ble lagt til rette for at informanente fikk mulighet til refleksjon og spontanitet. Det ble gjort lydopptak av alle intervjuene, og disse ble så transkribert. Analyse Utskrifter fra intervjuene ble analysert ved hjelp av dataprogrammet NVivo 7. Først ble det gjennomført en åpen kodeprosess inspirert av «grounded theory» (Strauss & Corbin, 1996), der spørsmålet «Hva foregår her?» ble stilt til teksten, og vi fikk en rekke kategorier med tilhørende sitater fra de ulike informantene. Vi valgte da å arbeide videre med tekstsekvenser som ga innsikt i samarbeid med hensyn til deltakernes utøvelse og fortolkning av ulike roller, og utfordringer og suksessfaktorer i forbindelse med samarbeidet. Basert på disse grupperingene var neste steg å foreta en mer detaljert undersøkelse av tekstutdragene. Denne analysen førte til at vi grupperte dataene i nye, mer detaljerte kategorier. Dette er en prosess der kategoriene formes induktivt (Miles & Huberman, 1994), og flere av kategoriene som kom til syne, ga oss en ny forståelse av profesjonsutøvelse og relasjoner mellom deltakere. Vi valgte å analysere disse kategoriene i dybden og satte dem også opp mot teori som vi vurderte kunne hjelpe til å forstå våre data. Abbotts (1988) teori om profesjonelle systemer var spesielt fruktbar i så henseende. I løpet av hele analyseprosessen etterstrebet vi et fokus på kvaliteten i deltakernes ytringer, snarere enn kvantiteten på antall tekstsekvenser som ble identifisert (Patton, 2002). Med andre ord, fokuset var på å identifisere uttalelser som uttrykte deltakernes mening og belyste problemstillingen. Resultatet av analyseprosessen presenteres i funnene under overskriftene (a) Språk og profesjonell ekspertise, (b) Verdier og profesjonsutøvelse og (c) Resultatets betydning for samarbeid. Funnenes reliabilitet og validitet er avhengig av at forskeren utfører et godt håndverk (Kvale & Brinkmann, 2009), og i denne studien ble reliabilitet og validitet styrket gjennom at hovedstudien ble utviklet av fem forskere i fellesskap, og analyse og tolkning ble gjennomført av to forskere i samarbeid. Vi hadde mulighet til å sjekke arbeidet til alle fem, stille spørsmål til hverandre og rette opp det som ble påpekt i store deler av forskningsprosessen. Til slutt vurderte vi funnene i lys av teori og tidligere forskning for å for- 14

7 David Lansing Cameron og Anne Dorthe Tveit: Profesjonsutøvelse i tverrfaglig samarbeid klare de ulike prosessene som lå bak våre resultater, noe som gjør at funnene som presenteres, vil kunne ha en overføringsverdi ut over den aktuelle casen. Presentasjon og drøfting av funn I den følgende diskusjonen fokuserer vi på tre hovedtemaer som pekte seg ut i analysen, og som kan være til nytte for forskning og praksis: (a) hvordan språket synliggjør den profesjonelle ekspertisen, (b) betydningen av motstridende verdier for profesjonsutøvelse og (c) resultatets betydning for samarbeidet. De kulturelle strukturene som knytter yrkesutøvere til arbeidet deres, kjennetegnes gjennom profesjonens eierforhold til et felles kunnskapsgrunnlag og profesjonens «moral foundations of jurisdictions» som gir grunnlag for legitimitet (Abbott, 1988, s. 143). I den første delen utforsker vi grensene mellom disse jurisdiksjonene og hvordan jurisdiksjonene, gjennom språket, blir definert i praksis. I den andre delen ser vi på hvordan ulike verdier og opplevelsen av motstridende verdier kan være uheldig for samarbeidet. I den tredje delen konsentrerer vi oss om hvilke suksessfaktorer aktørene opplever som de viktigste for samarbeidet. Språk og profesjonell ekspertise I tråd med Abbotts teori om profesjonelle systemer fant vi at indre motsetninger kan bli forsterket når ulike profesjonskulturer møtes i ansvarsgruppen, noe som kan ha negativ innvirkning på samarbeidet. Det er ingen tvil om at profesjonskulturen i barnehagen er svært ulik kulturen i den offentlige helsetjenesten. I barnehagen er barnets utvikling gjennom lek og samspill vektlagt det å akseptere mangfold og legge vekt på samhold er også sterke verdier (Kunnskapsdepartementet, 2006). Helsesektoren, derimot, er stort sett opptatt av individets helse, fysisk utvikling og velferd selv om samfunnsrettet forebyggende arbeid (f.eks. vaksinering og screening) også har et bredere sosialt fundament. Lignende holdninger gjelder også innen spesialpedagogikk, og feltet har fått mye kritikk for å være for medisinskeller individrettet (Cameron, Kovac, & Tveit, 2011). Familien representerer selvfølgelig en helt annen type system, som vil være avhengig av ens kultur, tradisjoner, oppdragelse osv. Funnene viser at slike forskjeller ble synliggjort i språkbruken til de ulike medlemmene av ansvarsgruppen. Da Sofies mor beskrev hvordan IP-prosessen startet, sa hun: 15

8 FoU i praksis nr Jeg var litt forvirret på den tiden der, for det var jo så mye forkortelser på alle disse [ ] IOP og alt dette her. De brukte det som den største selvfølgelighet. Så mange ganger når de sa IOP og IP og sånn, blir du litt forvirret fordi at det er nokså mye du skal sette deg inn i når du får et handikappet barn [ ]. De har jobbet så lenge med det at de har sine «fancy» forkortelser. (Mor) De fleste profesjonelle innenfor en yrkesgruppe ser på forkortelser som tidsbesparende fordi det gir en mer effektiv kommunikasjon. Imidlertid hevder Abbott (1988) at språk, som et aspekt ved en profesjons akademiske kunnskap, er en måte å opprettholde makt og prestisje innenfor yrkesgruppens jurisdiksjon på, og at «the true use of academic professional knowledge is less practical than symbolic» (Abbott, s. 54). Med andre ord, disse språklige kjennetegnene bidrar til å definere yrkesmessig jurisdiksjon og dominans innenfor visse områder. Selv om resultatet av dette ikke nødvendigvis er skadelig, kan språkbruken representere symbolsk opprettholdelse av makt snarere enn et forsøk på kommunikasjon og samarbeid. Dette kan selvfølgelig ha praktiske implikasjoner. Ut fra sitatet ovenfor ser det ut til at de profesjonelle som hadde tidlig kontakt med familien, kan ha gjort Sofies mor forvirret på grunn av det språket de brukte. Dessverre er det lettere sagt enn gjort å unngå slike uklarheter, ikke minst fordi løsningen ikke nødvendigvis bare ligger i å forenkle språket som brukes. Dette dilemmaet blir tydelig når vi ser nærmere på ulike deltakeres tanker rundt bruk av språket og måten de kommuniserer på. Spesialpedagogen sa følgende om det skriftlige språket i den individuelle planen: «Det er viktig at alle kan forstå det som står der, det er veldig viktig. Foreldrene skal forstå det, vi skal forstå det, rent språklig, tenker jeg.» Et helt annet synspunkt ble presentert av faren da han beskrev koordinatorens rapport fra ansvarsgruppemøtet: «Det er skrevet i et så barnslig format og lite forståelse for situasjonen.» Han fortsatte med å klage over koordinatorens «gjentatte ganger gjennom halvannet år» fokus på trening i dagliglivets aktiviteter innenfor funksjoner som spising og hygiene: Har hun forståelse for at de skal fungere i dagliglivet [ ] uten at de sitter og spiser ved et bord og går på do?! Jeg tror faktisk ikke at der er forståelse i hele systemet at de, barn med spesielle behov, har en fremtid og gjerne kan gjøre noe samfunnsmessig! (Far) Det virker sannsynlig at koordinatoren og spesialpedagogen etterstrebet et språk som var lett forståelig for foreldrene. Imidlertid, koordinatorens overforenkling av språket gjorde at hennes bidrag ble oppfattet som nedlatende og barnslig. Farens misnøye ble ikke bedre av at helsesøsteren fokuserte på Sofies funksjonelle utvikling, mens foreldrene ønsket seg et mer helhetlig 16

9 David Lansing Cameron og Anne Dorthe Tveit: Profesjonsutøvelse i tverrfaglig samarbeid fokus. Dette er ett eksempel på hvordan forskjeller internt i gruppen ble forsterket av måten deltakernes ulike profesjonskulturer kommer til uttrykk. Abbott sier følgende om overforenklet ekspertise: «Expert action without any formalization is perceived by clients as craft knowledge [ ]. While clients appreciate the simple case that shows them how professional knowledge works, they will not treat as professional a skill whose knowledge is all too obvious» (1988, s. 104). Ut fra dette kan vi konkludere at yrkesutøveren bør etterstrebe en språklig balanse mellom å bli oppfattet som altfor «selvsagt» og altfor «formell». I det første tilfellet riskikerer eksperten å miste sin legitimitet i det siste er faren mangel på effektiv kommunikasjon og felles forståelse. Verdier og profesjonsutøvelse Selv om uenighet og motstridende meninger finnes mellom individer i en yrkesgruppe, er det tydelig at felles verdier binder sammen profesjonelle i en felles profesjonskultur. Det vil si at de kjerneverdiene som er med på å definere en profesjons sentrale oppgaver og rolle i samfunnet, er mer eller mindre akseptert blant medlemmene til tross for at slike verdier sjelden uttrykkes eksplisitt. Innenfor spesialpedagogikkfeltet, for eksempel, har Margalit (2000) beskrevet at en sentral verdi er å ivareta likeverdig rett til utdanning for alle individer og å fremme menneskeverdet. De fleste spesialpedagoger er nok enige i Margalits konklusjon, men det er trolig få som tenker på denne grunnleggende ideologien i sin daglige praksis. Som diskutert over er en profesjonskultur reflektert i språket som brukes, og den ekspertisen språket gjenspeiler. Men profesjonskultur reflekteres også i andre aspekter av profesjonsutøvelsen, blant annet er verdiprioriteringer sentrale for alle yrkesutøvere: for eksempel de forventningene en yrkesutøver har til seg selv og til andre, det ansvaret man er villig til å ta på seg, og ikke minst i hvilken grad man tilstreber å møte de oppgavene man får. Samtidig er det klart at verdier i like stor grad er knyttet til individet selv som til den profesjonen man er en del av. Naturligvis har personlige verdier og forutsetninger også stor innflytelse på samarbeidspraksis. Det er derfor ikke overraskende at tilsynelatende personavhengige faktorer er avgjørende for et vellykket samarbeid (Eklund Nilsen & Jensen, 2010; Jacobsen, 2004). Imidlertid konkluderer Abbott (1988) med at profesjonelle både skaper sitt arbeid og blir skapt av det. Med andre ord, i dagliglivet er både personlige og profesjonelle verdier sammenflettet. Abbott illustrerer dette med å vise til hvordan studenter som har nærstående verdier, ofte velger samme utdannelse, og videre hvordan denne utdannelsen (og senere arbeidskarrieren) bidrar til å forsterke og forme yrkesutøveres profesjonelle og personlige verdier. 17

10 FoU i praksis nr På grunn av dette er det svært vanskelig å si om ulike meninger i en samarbeidssituasjon stammer fra synspunkter med hovedsakelig profesjonelle eller personlige røtter. Følgende eksempel på uenighet mellom medlemmer i ansvarsgruppen illustrerer hvordan ulike verdier kan sees som tosidige på denne måten. I motsetning til de andre deltakerne hadde IP-koordinatoren relativt lave forventninger til nytten av den individuelle planen: Jeg tror hun [Sofies mor] trodde at IP planen skulle åpne himmelriket for datteren hennes. For HABU snakker så voldsomt om IP-planer at de forventer at det skal skje noe hokus pokus, og så skal livet bli totalt omsnudd. [ ]. Så sånn sett er det ikke alt som kommer av seg selv. Selv om HABU sier det, kan de bli desillusjonert av og til. (Koordinator) Dette eksempelet illustrerer at det kan ha negativ innvirkning på samarbeidet når deltakernes prioriteringer står i motsetning til hverandre. For de foresatte er et helhetlig tjenestetilbud selvsagt høyt prioritert, mens for koordinatoren av barnets IP synes dette å være lavt prioritert. Dette er i siste instans et verdispørsmål der man som profesjonell (og personlig) står i et ansvarsforhold til den tjenesteyteren man har foran seg. Løgstrup (1956/ 1991, s. 25) skriver følgende om vårt ansvar overfor hverandre: «Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre uten at han holder noget af dets liv i sin hånd.» I et samarbeid har hvert individ et ansvar overfor de andre, og dette gjelder særlig for de profesjonelle. Dersom foresatte i dette tilfellet legger merke til at koordinatoren ikke tar denne etiske fordringen på alvor, kan det bidra til at de får en negativ opplevelse av samarbeidet. På den ene siden kan koordinatorens synspunkt begrunnes med hennes faglige kompetanse og erfaring med IP som støttetiltak. På den annen side kan hennes mer «realistiske» forventninger muligens forklares av faktorer som har mindre å gjøre med hennes profesjonelle rolle og mer med personlige verdier og/eller forutsetninger. Uansett årsaken til at koordinatoren har lavere forventninger til IP-en enn andre aktører, vil dette sannsynligvis ha en effekt på hennes innsats og prioritering av oppgaver knyttet til samarbeidet. Hvis dette er tilfelle, kan det lett tolkes av andre som dårlig samarbeidsevne, lav arbeidsvilje eller som en undervurdering av barnets utviklingspotensial. Med andre ord, i profesjonelt arbeid kan det være like viktig å gi inntrykk av at en verdsetter sin rolle og de oppgavene en er tildelt, som at en faktisk verdsetter dem i virkeligheten. Dersom de profesjonelle gir uttrykk for at de har liten tro på at samarbeidet utgjør en positiv forskjell, kan det virke demotiverende på deltakerne. I noen tilfeller er dette vanskeligere enn andre. Utfordringer knyttet til det profesjonelle systemet man jobber i, kan forårsake samarbeidsproblemer som utenfra kan se ut til å være individbaserte eller personlige verdibeslutninger. I denne studien var dette tydelig når det gjaldt rådgiveren fra den 18

11 David Lansing Cameron og Anne Dorthe Tveit: Profesjonsutøvelse i tverrfaglig samarbeid pedagogisk-psykologiske tjenestens (PPT) rolle i samarbeidet. Selv om det ikke alltid er mulig eller praktisk realistisk at alle de berørte er til stede på ansvarsgruppemøter, var representanten fra PPT ofte beskrevet som «fjern.» Dette synet på PPT ble også uttrykt av andre deltakere i undersøkelsen. Flere av dem syntes at PP-rådgiver var dårlig forberedt til møter, og at hennes deltakelse var sporadisk. Foreldrene til Sofie fortalte følgende historie da de ble spurt om PPTs rolle i samarbeidet: Ja, de leverte en rapport til oss og til barnehagen, og den var akkurat som de hadde trykket opp den forrige rapporten [ ]. Bare trykket opp den gamle rapporten og satt på ny dato. Og det var veldig skuffende for oss som foreldre å lese den rapporten, og barnehagen også, som har sett så mange fremskritt, syns ikke det var gøy! (Mor) Det var basert på et møte som hadde foregått et år i forveien! (Far) At den gjennomsnittlige PP-rådgiver opplever stort tidspress og en hektisk hverdag, er veldokumentert i forskning på feltet (Cameron et al., 2011). Likevel er det liten grunn til å tro at tjenestemottakere har kjennskap til disse forutsetningene. En kan tenke seg at de ville se den individuelle PPrådgiverens manglende forberedelse i et annet perspektiv dersom de hadde slik kunnskap. Det er interessant å merke seg at foreldrene til Sofie forventet at PPT skulle ankomme møtet med en ferdig utarbeidet rapport om deres barn. Uten at vi i denne undersøkelsen har sett detaljert på omstendigheter rundt rapporten, er det ikke uvanlig at slike dokumenter utvikles i samarbeid med de foresatte eller tjenestemottakeren selv. Med andre ord, det er mulig at PP-rådgiveren så på dette møtet som en mulighet til å samle inn opplysninger om barnet, med basis i den tidligere beskrivelsen, mens Sofies foreldre opplevde dette som at PPT skulle ha «levert» rapporten til dem. Vårt poeng er ikke å forsvare PP-rådgiverens oppførsel, men heller å illustrere hvordan negative relasjoner kan formes i et samarbeid når det gis inntrykk av motstridende verdier. Dette problemet blir spesielt synlig når det uttrykkes gjennom ulike forventninger omkring profesjonell innsats, uansett om den lave innsatsen er opplevd av andre eller faktisk finner sted. Resultatets betydning for samarbeid Med utgangspunkt i deltakernes suksesshistorier fra samarbeidet identifiserte vi flere aspekter som synes å bidra til at samarbeidet oppleves som vellykket. Blant annet består et vellykket samarbeid av mye mer enn det som angår relasjonene mellom partene i ansvarsgruppen. Dette er i overenstemmelse med Westergårds (2007) funn: Forsøk på å forstå skole hjem-samarbeid bør sette like mye fokus på faktorer som klasseromspraksis og press 19

12 FoU i praksis nr på lærer som på den reelle interaksjonen mellom lærere og foreldre. For eksempel, da koordinatoren ble spurt om barnehagens rolle i samarbeidet, var nærheten til barnet og tryggheten for familie beskrevet som suksessfaktorer. Det er de som er viktige i forhold til Sofie. Det er der alt skjer. Det er det jeg tror også er tryggheten for foreldrene også. De kjenner Sofie ut og inn [ ]. Der har hun gått hver dag; det er de som kjenner henne best. Og det er en veldig bra barnehage, så jeg vet at ting blir gjort på en veldig bra måte. (Koordinator) Det er interessant å merke seg at koordinatoren også pekte på barnehagens kvalitet og hennes tillit til at «ting blir gjort på en bra måte». I tråd med koordinatorens oppfatning av barnehagen fortalte Sofies mor at barnehagen hadde et veldig «godt opplegg», og hun ga flere eksempler på dette. Blant annet satte hun stor pris på at barnehagen hadde arrangert kurs i tegnspråk på kveldstid for besøksfamilien og familiemedlemmer. Det er kanskje ikke overraskende at individer og grupper som viser stor innsats, blir satt pris på i et samarbeid spesielt gitt vår iakttakelse om at opplevelsen av lav profesjonell innsats kan skade samarbeidsrelasjoner. Deltakerne pekte på flere måter som et slikt engasjement kan uttrykkes i praksis: (a) hvordan og hvor tidlig etatene og de profesjonelle presenterer seg, (b) hvor ofte de tar initiativ til å gi støtte til familien, (c) at de orienterer familien om rettigheter og prosedyrer, og (d) at de er tilgjengelige for foreldrene. Eksempler på flere av disse aspektene ved samarbeid kan vi se i foreldrenes beskrivelse av Habiliteringstjenesten for barn og ungdom (HABU): Med en gang der er født barn med spesielle behov, så får de beskjed om dette og har en oppsøkende virksomhet sånn at de tar kontakt med foreldrene med en gang. [ ] De forteller deg og guider deg igjennom hva du skal gjøre. (Far) HABU mener at det skal komme i gang fra de er ganske spedbarn [ ]. Ja, så de pushet på at vi burde få i gang en IP. (Mor) Videre kommenterte foreldrene at HABU var «tilgjengelig for oss» og «sentral» i samarbeidet. En del ros ble også gitt til spesialpedagogen i barnehagen for hennes innsats og kompetanse. Sofies mor pekte på at spesialpedagogen fulgte med i barnets utvikling: «Og så samarbeider hun med kompetansesenteret og har vært på noen seminarer [ ] hun reiser litt rundt i jobben sin og fanger opp nytt.» Her ser vi igjen hvordan faglig kompetanse ansees å være en viktig suksessfaktor fra foreldrenes side. Det henger sann- 20

13 David Lansing Cameron og Anne Dorthe Tveit: Profesjonsutøvelse i tverrfaglig samarbeid synligvis sammen med deres reaksjon på koordinatorens «barnslige» rapportskriving: Et faglig bidrag betegnes ikke som faglig hvis ikke det pakkes inn i profesjonens formelle bekledning. Mens rosen som ble rettet mot barnehagen ser ut til å være delvis knyttet til nærheten til barnet og familien, ser det ut som om HABU også har fått drahjelp fra hvordan profesjonelt arbeid er strukturert og rangert. I overensstemmelse med funn hos Westergård (2007) kan HABUs distanserte og mer tydelig definerte rolle som spesialisttjeneste påvirke foreldrenes opplevelse av tjenestens betydning. De som har høyest status, er gjerne de som arbeider i «the most purely professional environment» (Abbott, 1988, s. 118). I denne konteksten er HABU den etaten som både er mest tilbaketrukket fra det daglige arbeidet med barnet, og kanskje den som tilbyr den meste konkrete og «spesialiserte» støtten. Det er vesentlig å merke seg at selv om HABU beskrives som en av de meste sentrale støttespillerne i samarbeidet, er det ingen representant fra denne tjenesten som er medlem i Sofies ansvarsgruppe. Man kan derfor stille spørsmål om hvor viktig selve ansvarsgruppen var for samarbeidet. Det virker med andre ord som om IP som en samordningsmekanisme for å fremme tverrfaglig samarbeid, hadde liten innflytelse i denne casen. Det understrekes av Sofies foreldre, som mente at selve formen for samarbeidet var nokså irrelevant. «Samarbeidet med andre trenger ikke å være så spesielt bra bare resultatene blir som du vil», konkluderte Sofies far. Dette perspektivet, at et godt samarbeid kjennetegnes av at en oppnår gode resultater, passer inn i et produktorientert syn på samarbeid, der man vurderer kvaliteten ut fra utbytte, måloppnåelse eller andre typer produkt (John- Steiner, Weber, & Minnis, 1998). I motsetning til det produktorienterte perspektivet finnes det også et mer «integrert» syn, der man fremhever prosessen (John-Steiner et al., 1998). I dette perspektivet vektlegges faktorer som dialog, fleksibilitet og likefordeling av makt mellom deltakere. Det er ofte dette prosessorienterte fokuset som kommer sterkest fram i forskning på tverrfaglig samarbeid, og vi fant også tegn på det i vår undersøkelse. Et godt eksempel ble uttrykt av Sofies spesialpedagog i en diskusjon om et ansvarsgruppemøte: Hvordan det føles etter møtet, det kommer jo veldig an på hvordan forhold du har til foreldrene, hvordan samarbeid du egentlig har med dem, det synes jeg, ja. Men jeg vet at det kan være vanskelig for foreldrene i sånne store møter, så det er jo klart det [ ] for de er jo helt annerledes involvert i sitt barn enn vi er som fagpersoner, det vet vi. Så vi må prøve på en måte å sette oss inn i deres sinn, samtidig som vi skal være fagpersoner [ ]. Jeg følte at vi har en god kommunikasjon med foreldrene. Vi jobber mot det samme. (Spesialpedagog) 21

14 FoU i praksis nr Som sitatet over tyder på, er det mulig at selve møtene gir større mulighet for at et integrert syn kommer i forgrunnen. Når deltakerne sitter sammen ansikt til ansikt, kan det være lettere å se betydningen av ulike prosesser som deltakelse, dialog, felles forståelse osv. Imidlertid, for mange deltakere, og foreldrene spesielt, var slike «integrerte» betingelser sekundære i forhold til samarbeidets resultat. Fordi broen mellom samarbeidet i casen og barnets utvikling synes å være vanskelig å finne, ble «resultat» primært basert på deltakernes opplevelse av kvaliteten på profesjonsutøvelsen. Deres vurdering av denne kvaliteten var deretter avhengig av den graden av innsats, engasjement og faglig kompetanse som kom til uttrykk gjennom tjenestetilbudene. Tydeligvis var det disse faktorene som ble sett som de viktigste for Sofies helhetlige utbytte. For foreldrene synes det som om «resultat» var det mest sentrale kriteriet for at samarbeidet skulle vurderes som vellykket til tross for at samarbeidets endelige resultat, forstått som barnets «sanne» utbytte, var vanskelig å vurdere. Konklusjon Hensikten med denne studien var å vise hvordan profesjonsutøvelse kan fremme eller hemme at samarbeid fører til et vellykket resultat for barnet. Det kom tydelig fram at det er viktig for fagpersoner å synliggjøre sin ekspertise gjennom språket. Ifølge Abbott (1988) bidrar yrkesutøveres uttrykk for faglig kunnskap til å definere profesjonenes respektive jurisdiksjoner, og det gir grunnlag for å legitimere profesjonens identitet og eksistens. For at de profesjonelle i et tverrfaglig samarbeid skal beholde sin legitimitet og deres bidrag bli verdsatt, er det derfor avgjørende at de bruker et språk som gjenspeiler deres fagkunnskap. I noen grad er denne konklusjonen i strid med rådet som ofte gis til profesjonelle: å kommunisere kjerneinnholdet på en «brukervennlig» måte. Det synes å være like viktig å fastholde profesjonens formalitet og ikke gjøre det faglige bidraget altfor alminnelig. Utfordringen er å finne en balanse mellom å kommunisere på en måte som både er forståelig og som i form er slik at samarbeidspartene anerkjenner innholdets faglige kvalitet og derfor aksepterer og eventuelt tar i bruk denne kunnskapen. I tillegg fant vi at det kan være direkte skadelig for samarbeidet når deltakerne opplever at noen i ansvarsgruppen gir uttrykk for motstridende verdier samtidig som de ikke tar opp slike motsetninger. Denne problematikken illustreres i datamaterialet gjennom misnøye med de profesjonelles engasjement og ulike oppfatninger av samarbeidets mål og muligheter. Det er mulig at en mer åpen kommunikasjon i dette samarbeidet kunne ha lagt grunnlag for å løse noen av disse konfliktene. For eksempel, åpenhet og diskusjon rundt koordinatorens lave forventninger til den individuelle planen 22

15 David Lansing Cameron og Anne Dorthe Tveit: Profesjonsutøvelse i tverrfaglig samarbeid kunne ha ført til en nyansering av hennes rolle og samarbeidets potensial som alle kunne ha vært enige i. En mer ekstrem løsning, men muligens like relevant, er at gruppen kunne ha tatt initiativ til at koordinatoren ble erstattet. At god kommunikasjon er sentralt for samarbeid, er ikke overraskende (f.eks. Esquivel, Ryan, & Bonner, 2008), og behovet for å jobbe for god kommunikasjon og åpenhet i et tverrfaglig samarbeid er absolutt størst når det er mye uenighet og utilfredshet. Når det gjelder uenighet om tilnærminger i en ansvarsgruppe, forventer vi ofte at forskjellene forklares på bakgrunn av ulike erfaringer eller ulik ekspertise. Men våre funn viser at det ikke bare er på såkalt faglig grunn at uenighet og konflikt oppstår. Vi antar at de ulike holdningene hos deltakerne i studien i tillegg kan forklares med deres ulike verdier og engasjement samt med eksterne faktorer som ressurssituasjonen og arbeidspresset de profesjonelle jobber under. Dessuten synes det som om de profesjonelles egne handlinger til tider forsterker forskjellene mellom medlemmene i ansvarsgruppen. Vår studie illustrerer dermed en mer generell innsikt innen profesjonsforskning, som Abbott (1988) hevder: En yrkesutøver bidrar til å forme profesjonen sin, samtidig som hans eller hennes egne holdninger og verdier også blir formet av den profesjonskulturen de jobber i. Det er også klart at en profesjons faglige fokus forandrer seg over tid og i samsvar med verdimessige endringer i feltet. Et klassisk eksempel på dette er eksplosjonen i forskning og litteratur rettet mot barns sosiale utvikling i spesialpedagogikkfeltet, blant annet som følge av inkluderingsbevegelsen (Browder & Cooper-Duffy, 2006). Det samme kan sies om individer i et tverrfaglig samarbeid. Aktørene er ikke statiske deler i et puslespill, men individer som forandrer seg over tid, ut fra kontekst og i interaksjon med andre. Et tredje funn fra undersøkelsen handler om deltakernes opplevelse av et vellykket samarbeid. Her fant vi at foreldrene i studien i stor grad vurderte samarbeidet ut fra kvaliteten på tilbudet og dets potensial til å bidra til barnets positive utvikling. Dette betegnet vi som samarbeidets resultat, i tråd med konklusjonen til Sofies far, «samarbeidet med andre trenger ikke å være så spesielt bra bare resultatene blir som du vil». Imidlertid indikerer våre funn at opplevelse av et vellykket samarbeid også henger sammen med kvaliteten på selve samarbeidsprosessen, der dialog, respekt og likeverdig deltakelse er vektlagt. For eksempel, dersom foreldrene til Sofie opplevde at de ikke ble lyttet til i det tverrfaglige samarbeidet, ville de sannsynligvis heller ikke være fornøyd med tjenestetilbudet til datteren sin. Når foreldrene opplevde at de profesjonelle var engasjerte, faglige kompetente og åpne for innspill, ble samarbeidet med disse aktørene verdsatt. Her vil vi påstå at tjenestemottakere setter pris på kvaliteten på tilbudet fordi dette kan settes i direkte sammenheng med samarbeidets resultat. Som foreldrene i studien uttalte det, bør samarbeidsparter ha «et mål om å strekke seg 23

16 FoU i praksis nr etter noe nytt hele tiden». Våre funn understreker at å samarbeide ikke er et mål i seg selv, men et arbeidsredskap for å oppnå et mål. Takk Denne undersøkelsen er gjennomført med støtte fra Norges forskningsråd under programmet «Praksisrettet FoU for barnehagen, grunnopplæringen og lærerutdanningen» (PraksisFoU). Vi er takknemlige for deltakelse fra familier, barnehager og representanter fra helse- og sosialtjenestene. I tillegg til artikkelforfatterne består prosjektgruppen av Ann Christin Nilsen og Hanne Cecilie Jensen fra Agderforskning, og Jorunn Midtsundstad fra Universitetet i Agder. Litteratur Abbott, A. (1988). The system of professions. An essay on the divison of expert labor. Chicago, IL: The University of Chicago Press. Bakke, T. (2009). Jeg har en plan! Tilbakemeldinger fra 6 regionale konferanser i 2008 om individuell plan. Rapport. Oslo: Helsedirektoratet. Browder, D., & Cooper-Duffy, K. (2006). What is special about special education for students with severe disabilities? I B. G. Cook & B. R. Schirmer (red.), What is special about special education (s ). Austin, TX: Pro-ED. Cameron, D. L., Kovac, V., & Tveit, A. D. (2011). En undersøkelse om PP-tjenestens arbeid med barn i barnehagen. Prosjektrapport. Kristiansand: Universitetet i Agder. Cameron, D. L., & Tveit, A. D. (2011). The policy implementation challenges of individual plans for preschool children with disabilities. International Journal about Parents in Education, 5, Chao, P. C., Bryan, T., Burstein, K., & Ergul, C. (2006). Family-centered intervention for young children at-risk for language and behavior problems. Early Childhood Education Journal, 34, Eklund Nilsen, A. C., & Jensen, H. C. (2010). Samarbeid til barnets helhetlige utbytte? En case-basert studie av samarbeidet rundt barn med individuell plan som går i barnehage. Rapport. Kristiansand: Agderforskning. Epstein, J. (2001). School, family and community partnerships: Preparing educators and improving schools. Boulder, CO: Westview Press. Esquivel, S. L., Ryan, C. S., & Bonner, M. (2008). Involved parents perceptions of their experiences in school-based team meetings. Journal of Educational and Psychological Consultation, 18, Glavin, K., & Erdal, B. (2007). Tverrfaglig samarbeid i praksis. Oslo: Kommuneforlaget. Helse- og omsorgsdepartementet. (1991). Lov om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven). Oslo: Forfatteren. 24

17 David Lansing Cameron og Anne Dorthe Tveit: Profesjonsutøvelse i tverrfaglig samarbeid Helse- og omsorgsdepartementet. (1999a). Lov om pasient- og brukerrettigheter av 2. juli 1999, nr. 63 (pasientrettighetsloven). Oslo: Forfatteren. Helse- og omsorgsdepartementet. (1999b). Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven). Oslo: Forfatteren. Hopperstad, M. H., Hellem, L., & Kjørholt, A. T. (2005). Funksjonshemmede barn i barnehage. Kunnskapsstatus og forskningsutfordringer. Trondheim: Norsk senter for barneforskning. Jacobsen, D. I. (2004). Hvorfor er samarbeid så vanskelig? I P. Repstad (red.), Dugnadsånd og forsvarsverker tverretatlig samarbeid i teori og praksis. (s ). Oslo: Universitetsforlaget. John-Steiner, V., Weber, R. J., & Minnis, M. (1998). The challenge of studying collaboration. American Educational Research Journal, 35, Knopf, H. T., & Swick, K. J. (2008). Using our understanding of families to strengthen family involvement. Early Childhood Education Journal, 35, Kunnskapsdepartementet. (2006). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Forfatteren. Kvale, S., & Brinkmann, S. (2009). Interviews. Learning the craft of qualitative research interviewing (2. utg.). Los Angeles, CA: Sage. Løgstrup, K.E. (1991). Den etiske fordring. København: Gyldendal. (Originalen utgitt i 1956) Margalit, M. (2000). Issues in special education research within international perspectives. Exceptionality, 8, Miles, M. B., & Huberman, A. M. (1994). Qualitative data analysis. An expanded sourcebook (2. utg.). Thousand Oaks, CA: Sage. Mulford, C. L., & Rogers, D. L. (1982). Definitions and models. I D. L. Rogers & D. A. Whetton, (red.), Interorganizational coordination: Theory, research and implementation (s. 9 31). Arnes, IA: Iowa State University Press. Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste (NSD). (2011). Personvernombudet for forskning: Forskningsdeltakere. Oslo: Forfatteren. Lastet ned fra Patton, M. Q. (2002). Qualitative research & evaluation methods (3. utg.). Thousand Oaks, CA: Sage Publications. Sosial- og helsedirektoratet. (2007). Veileder til forskrift for individuell plan IS Oslo: Forfatteren. Strauss, A. L., & Corbin, J. M. (1998). Basics of qualitative research: Techniques and procedures for developing grounded theory (2. utg.). Thousand Oaks, CA: Sage Publications. Sullivan, H., & Skelcher, C. (2002). Working across boundaries. Basingstoke: Palgrave-Macmillan. Westergård, E. (2007). Do teachers recognise complaints from parents, and if not, why not? Evaluation and Research in Education, 20, Yin, R. (2003). Case study research. Design and methods (3. utg.). London: Sage Publications. 25

18 FoU i praksis nr English summary: Professional practice in multidisciplinary collaboration concerning a child with special needs in kindergarten The purpose of the study was to show how different forms of professional practice could promote or inhibit whether collaboration leads to a successful outcome for the child. The authors conducted a case study of multidisciplinary collaboration in connection with the individual plan (IP) of a 5 year old girl with a severe disability. A qualitative approach was employed, based on semistructured interviews with five participants holding key roles in the collaboration. Three central themes emerged from the analysis: (1) how language symbolizes professional expertise, (2) the meaning of conflicting values for professional practice, and (3) how the participants experience of achieving a desired result impacted their assessment of the collaboration. The findings indicate that using language that signals professional expertise is important if professional knowledge is to be valued and used, that the absence of communication regarding conflicting values is harmful to collaboration, and that focus on the results of collaboration should be given priority over efforts to improve the form and process of collaboration. Keywords: individual plan, kindergarten, multidisciplinary collaboration, disability 26

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

Klasseledelse og foreldresamarbeid

Klasseledelse og foreldresamarbeid Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» «det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis

Detaljer

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Reidar Mosvold Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Matematikk i dagliglivet kom inn som eget emne i norske læreplaner med L97. En undersøkelse av tidligere læreplaner viser at en praktisk tilknytning

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Kjell-Arne Solli

Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Kjell-Arne Solli Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser Kjell-Arne Solli 1 Oversikt over presentasjon Spesialpedagogikk i barnehagen Spesialpedagogisk hjelp i et inkluderingsperspektiv

Detaljer

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

PEDAGOGISK/PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) i Elverum For Fylkeskommunen og kommunene Elverum, Våler, Stor-Elvdal og Åmot PEDAGOGISK RAPPORT

PEDAGOGISK/PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) i Elverum For Fylkeskommunen og kommunene Elverum, Våler, Stor-Elvdal og Åmot PEDAGOGISK RAPPORT PEDAGOGISK/PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) i Elverum For Fylkeskommunen og kommunene Elverum, Våler, Stor-Elvdal og Åmot PEDAGOGISK RAPPORT I forbindelse med henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste vedrørende:

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Veiledning som treffer?

Veiledning som treffer? Veiledning som treffer? - Erfaringer fra casestudier ved HiOA Greek & Jonsmoen, november 2012 Oppdrag: «[ ] fokus på tilrettelegging for fremmedspråklige og fremmedkulturelle i høyere utdanning». 1 Studie

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

Inkludering og spesialpedagogikk

Inkludering og spesialpedagogikk Inkludering og spesialpedagogikk Kjell-Arne Solli Høgskolen i Østfold avdeling lærerutdanning Motsetninger eller to sider av samme sak? Tegning af Roald Als i Dagbladet Politiken februar 2009 INCLUSION

Detaljer

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd?

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? En presentasjon basert på forskningsprosjektet BAMBI Førsteamanuensis / Dr. psychol. Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning To mål for presentasjonen

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

BRUKERMEDVIRNING. Brukers rett og mulighet til innflytelse. Helse Finnmark der sola aldri går ned

BRUKERMEDVIRNING. Brukers rett og mulighet til innflytelse. Helse Finnmark der sola aldri går ned BRUKERMEDVIRNING Brukers rett og mulighet til innflytelse Bruker? Personer som har behov for tjenester fra det offentlige for å kunne leve et selvstendig liv med deltagelse på ulike arenaer, i familien,

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

SD-2, fase 2 _ våren 2001

SD-2, fase 2 _ våren 2001 SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR STUDENTER PÅ SOSIALARBEIDERUTDANNINGENE (SOSIONOM, BARNEVERNSPEDAGOG, VERNEPLEIER) 1. Hva ønsker du å bruke utdanningen til? Bli en god sosialarbeider Bruke

Detaljer

Styrers profesjonelle ansvar i tverrfaglig samarbeid. Tonje Kolle HIØ Forskningsseminar 21. og 22.mai 2012

Styrers profesjonelle ansvar i tverrfaglig samarbeid. Tonje Kolle HIØ Forskningsseminar 21. og 22.mai 2012 Styrers profesjonelle ansvar i tverrfaglig samarbeid Tonje Kolle HIØ Forskningsseminar 21. og 22.mai 2012 ansvar profesjon retenke inkludering samarbeid Retenke gjøres gjennom å stille spørsmål til det

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Plan for foredraget Kontekstualisere tema og presentasjonen Forskningsspørsmål, teori og metode

Detaljer

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i samarbeid med et utvalg nord-norske kommuner samt universitetene i Tromsø og Nordland v/ visedekan/dosent

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no Om individuell plan Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59 Ordningen med individuell plan er et svar på at: Personer med store bistandsbehov opplever at de på tross av et godt utbygd

Detaljer

Samarbeid til barnets helhetlige utbytte?

Samarbeid til barnets helhetlige utbytte? FoU-rapport nr. 3/2010 Samarbeid til barnets helhetlige utbytte? En case-basert studie av samarbeidet rundt barnehagebarn med individuell plan Ann Christin Eklund Nilsen Hanne Cecilie Jensen Tittel Forfattere

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET

INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET THOMAS OWREN OG SØLVI LINDE, VERNEPLEIERUTDANNINGEN, HØGSKOLEN I BERGEN: INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET ANGÅENDE KVALIFIKASJONSMÅL FOR VERNEPLEIERE Innledning Vi oppfatter at vernepleiere har en viktig

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Digital historiefortelling som «boundary object» i tverrfaglig samarbeid? Grete Jamissen og Mike Moulton HiOA 10. november 2014

Digital historiefortelling som «boundary object» i tverrfaglig samarbeid? Grete Jamissen og Mike Moulton HiOA 10. november 2014 Digital historiefortelling som «boundary object» i tverrfaglig samarbeid? Grete Jamissen og Mike Moulton HiOA 10. november 2014 Kontekst UMB og HiO (nå NMBU og HiOA) Utvikling av et masterprogram i folkehelsevitenskap

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Mennesker lever i sosiale felleskap og påvirker hverandre gjennom sine handlinger. Læring skjer i

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Kulturell kompetanse en tredelt modell RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Et teoretisk grunnlag Bygd på Dr.avhandlinga Kontekstuelt barnevern (Saus 1998) Artiklene Cultural competence in child welfare

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Retten til individuell plan 16 Pasientens og brukerens rettigheter "Pasient og bruker med behov

Detaljer

Film: Parental Involvement. Foreldremedvirkning/foreldresamarbeid

Film: Parental Involvement. Foreldremedvirkning/foreldresamarbeid Film: Parental Involvement Foreldremedvirkning/foreldresamarbeid Lærerveiledning Innhold 1. Innledning 2 2. Mål 3 3. Innhold. Aktiviteter og undervisningsmateriell 4 4. Tidsbruk 6 5. Vurdering 6 6. Referanser

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Pårørendeinvolvering. Faglunsj UHST 09.04.2014. Kari Anstensrud Virksomhetsleder Eiganes Hjemmebaserte Tjenester

Pårørendeinvolvering. Faglunsj UHST 09.04.2014. Kari Anstensrud Virksomhetsleder Eiganes Hjemmebaserte Tjenester Pårørendeinvolvering Faglunsj UHST 09.04.2014 Kari Anstensrud Virksomhetsleder Eiganes Hjemmebaserte Tjenester «Vi pårørende vil være en ressurs, men vi må ikke tas som en selvfølge. For å stå i de krevende

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem?

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Et historisk poeng Tjenestemottakere og deres pårørende, for eksempel foreldre til funksjonshemmede barn, erfarer

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage -med livslang lyst til lek og læring Årsplan for Sørumsand barnehage År 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE PRESENTASJON AV SØRUMSAND BARNEHAGE... 4 VERDIGRUNNLAG... 5 OMSORG, LEK OG LÆRING... 6 FAGOMRÅDENE... 7

Detaljer

Tverrfaglig praksisstudier

Tverrfaglig praksisstudier Tverrfaglig praksisstudier Hovedelementer Bachelorstudenter fra sykepleier- og vernepleierutdanning har praksis i samme virksomhet i åpen omsorg og sykehjem Eks. åpen omsorg: Gruppe på seks studenter,

Detaljer

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,

Detaljer

Kva ville du gjera om du var bladstyrar?

Kva ville du gjera om du var bladstyrar? Vanskelige samtaler 16.november 2010 Slik håndterer du dine medarbeidere. Medarbeidersamtaler planlegging og gjennomføring, håndtering av vanskelige medarbeidere, gjennomføring av vanskelige samtaler Turid

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen.

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Et yrkesetisk dilemma er et valg man tar i yrkesrollen, i dette tilfellet som førskolelærer, som går ut over noen andre (Frøydis

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Hver barnehage må ha en styrer

Hver barnehage må ha en styrer Hver barnehage må ha en styrer Alle barnehager trenger en styrer som er til stede, og følger opp det pedagogiske arbeidet, foreldrekontakten, personalansvaret og det administrative. Styreren er helt sentral

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid

Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid Veiledning er obligatorisk Et originalt bidrag: rent beskrivende og refererende oppgave holder ikke Formen skal være profesjonell BYRÅKRATISKE TING:

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Stort ansvar (god) nok læring?

Stort ansvar (god) nok læring? Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE

INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE En beskrivelse av modell for utarbeidelse av Individuell Plan for mennesker med behov for langvarige og koordinerte tjenester fra det offentlige hjelpeapparat.

Detaljer

Fokus i presentasjonen:

Fokus i presentasjonen: Kommunikasjon med minoritetsfamilier med funksjonshemmede barn Fysioterapikongressen, 05.03.2015 P 11; Nord-Norge Sylvia Söderström, PT, PhD Fokus i presentasjonen: 1) Innledning Et lite bakgrunnsteppe

Detaljer