TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING NR 4, Innhold. Artikler. Utbredt men annerledes Cannabiskultur og normalisering av hasj i Norge 495

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING NR 4, 2010. Innhold. Artikler. Utbredt men annerledes Cannabiskultur og normalisering av hasj i Norge 495"

Transkript

1

2

3 TfS TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING NR 4, 2010 Innhold Artikler SVEINUNG SANDBERG Utbredt men annerledes Cannabiskultur og normalisering av hasj i Norge 495 LEIF HELLAND, RUNE J. SØRENSEN OG ÅGE THORKILDSEN Forsvaret Hvorfor partiene favoriserer de overrepresenterte valgdistriktene 525 TROND LØYNING Fra allmenn inkludering til eksklusiv tilgang? Noen trekk ved formelle nettverk mellom foretak og staten Aktuell debatt RAGNHILD STEEN JENSEN Underordning eller samordning? Svar til Sigtona Halrynjo og Selma Therese Lyng 577 SIGTONA HALRYNJO OG SELMA THERESE LYNG Sluttreplikk til Ragnhild Steen Jensen 581 Bokanmeldelser MAI CAMILLA MUNKEJORD Odd Jarl Borch og Anniken Førde (red.): Innovative bygdemiljø. Ildsjeler og nyskapingsarbeid 589 WILLY MARTINUSSEN Dag Album, Marianne Nordli Hansen, Karin Widerberg (red.): Metodene våre. Eksempler fra samfunnsvitenskapelig forskning 591 HEINE ANDERSEN Kjell Underlid: Sosial rettferd. Fattigdom og rikdom i det moderne Noreg 595 KIRSTEN LAURITSEN Ada Ingrid Engebrigtsen og Øyvind Fuglerud: Kultur og generasjon. Tilpasningsprosesser blant somaliere og tamiler i Norge 597 MARIANNE RYGHAUG Ottar Brox: Klimakrisen. Hva kan vi gjøre? 599 Sammendrag 605 Forfattere 607

4 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING Utgitt av Institutt for samfunnsforskning med støtte fra Norges forskningsråd Redaksjonens adresse: Postboks 3233 Elisenberg, 0208 Oslo. E-post: Redaktør: Karl Henrik Sivesind (ansv.), Idunn Brekke, Anniken Hagelund og Jo Saglie Redaksjonssekretær: Gerd Granhaug Redaksjonsråd: Jørgen Goul Andersen, Aalborg Universitet Anne Lise Fimreite, Universitetet i Bergen Knud Knudsen, Universitetet i Stavanger Anne Krogstad, Universitetet i Oslo Mia Lövheim, Uppsala Universitet Karen Fog Olwig, Københavns Universitet Bente Rasmussen, NTNU Bo Rothstein, Göteborgs Universitet Iselin Theien, SIFO Nils Aarsæther, Universitetet i Tromsø Tidsskrift for samfunnsforskning utkommer fire ganger årlig: vinter, vår, sommer og høst. Priser for abonnement Institusjon: NOK 1080, Student: NOK 285, Privat: NOK 500, Løssalg: 110, Privat- og studentabonnement inkluderer tilgang til tidsskriftet på idunn.no. Institusjoner kan tegne e-abonnement direkte på idunn.no. Les mer på Artikler gjengitt i tidsskriftet reguleres av bestemmelser gjengitt i avtale om normalkontrakt for utgivelse av litterære verk i tidsskrift av 10. november 2010, mellom Den norske Forleggerforening og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Avtalen kan leses på hjemmesiden til norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening: Indeksert blant annet i: Sociolocical Abstracts / Social Sciences Citation Index / Current Contents Social and Behavioral Sciences / Studies on Woman and Gender Abstracts / Sociology of Education Abstracts / Historical Abstracts Henvendelser om abonnement, forsendelse og annonser rettes til: Universitetsforlaget AS, Postboks 508 Sentrum, N-0105 Oslo, Norge. Telefon Telefax e-post: Opplysninger om tidsskrifter og bokutgivelser fra Universitetsforlaget er tilgjengelig via tidsskriftets egen hjemmeside:www.universitetsforlaget.no/tfs 2010 Universitetsforlaget etter avtale med Institutt for samfunnsforskning Grafisk form: Terje Langeggen, Krasis design. Sats: Laboremus Oslo AS. Printed in Norway by AIT Trykk Otta AS ISSN X

5 Utbredt men annerledes Cannabiskultur og normalisering av hasj i Norge SVEINUNG SANDBERG Keywords: CANNABIS CULTURE In Norway, one out of every three young men has used cannabis. It is commonly understood that using cannabis has become normal, in the same way as alcohol has. In social scientific research this is known as the thesis of cultural normalisation. Here, we develop a new theoretical understanding of subculture in an attempt to derive the symbolic and social meaning of cannabis use. Subculture is conceptualized as a collection of rituals, narratives and symbols internally connected and often embedded in larger cultural trends. Individuals and groups internalize and embody the subculture to varying degrees, and use it in creative enactments of the self. Cannabis culture is a collection of cultural elements centred on political opposition, solidarity and nature. The article demonstrates how these elements are related and how they are embedded in the social and cultural trends of the 1960s and 1970s. We argue that even though many use cannabis, this is not normal. Cannabis culture is complex and is used in different ways, but it always signals cultural difference. The data are from several years of qualitative studies of cannabis users, sellers and growers. cannabis narrative ritual subculture symbol 495 UNIVERSITETSFORLAGET TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING VOL 51, NR 4,

6 [ SANDBERG ] Jeg har alltid har følt meg som en naturlig opposisjonell. Alt det der med å føle seg utafor og forskjellig i en liten trangsynt by som gjorde at jeg sympatiserte med en del sånne ting som jeg oppfatta som litt opposisjonelle (Peter, 29 år). Vi har intervjuet nesten hundre mennesker som røyker, importerer, selger og dyrker cannabis i Norge. Noen har tilhørt samfunnets kulturelite, andre har vært utstøtte og marginaliserte. De aller fleste har vært velfungerende. De yngste har vært i begynnelsen av 20-årene, de eldste godt opp i 60-årene. Mange er menn, en god del er kvinner. Alle er etnisk norske. Strategien i designet vårt skulle reflektere det vi vet fra epidemiologiske studier (Shiner 2009; Pedersen 2008). «Alle» røyker hasj. I Osloområdet regner vi nå med at rundt halvparten prøver hasj. Blant unge menn i slutten av tjueårene har en av tre brukt hasj siste år (Pedersen 2008). 1 Den historien de fleste kjenner er slik: Hasj kom til landet midt på 1960-tallet, i kjølvannet av studentopprør og hippietid. Flowerpower-bevegelsen myntet de første metaforene, men hurtig spredde bruken seg, slo rot i brede grupper, og gradvis mistet brukerne sitt esoteriske preg. Stoffet synes å ha funnet sin plass, sammen med sigaretter og alkohol, blant vårt samfunns mainstream rusmidler. Den engelske forskeren Howard Parker og hans kolleger har frontet dette synet og kalt prosessen for en normalisering av cannabisbruk. Stoffet er utbredt, men bruken synes også å være akseptert i store deler av befolkningen. Cannabis er ikke lenger unormalt eller annerledes (Parker, Aldridge & Measham 1998). Mange støtter normaliseringshypotesen, men er det en god beskrivelse av dagens situasjon? Surveydata tyder på at flertallet prøver cannabis få ganger. For de fleste skjer det dessuten i spesielle perioder i livet. Selv om livstidsprevalensen øker kraftig gjennom 20-årene, er det ikke mange som fortsetter å røyke etter at de er etablert med barn og familie (Pedersen All datainnsamling er gjort i tett samarbeid med Willy Pedersen. Han har også kommet med konstruktive innspill på språk og innhold i denne artikkelen. Takk for det. Sammen driver vi et større prosjekt kalt «Cannabis: Subculture, Economy and Social Marginality» finansiert av Norges forskningsråd. Når jeg velger å bruke et «vi» i stedet for et «jeg» som forfatterstemme, viser det til dette prosjektet. 496

7 [ UTBREDT MEN ANNERLEDES ] 2008). I våre samtaler var det også enkelte trekk som gikk igjen. For mange oppleves cannabis som en del av ungdomstida, som del av et ungdomsopprør. Vi har intervjuet mange som ble kjent med hasj på slutten av 1960-tallet, hvor hasj ble assosiert med musikk av Bob Dylan, The Doors, Pink Floyd, Bob Marley. Dette var ikke overraskende, men det var overraskende at yngre brukere fortsatt hørte på slik musikk. Dessuten var det klar forbindelse til hip-hop for mange. Surveystudier bekrefter dette bildet, særegne musikkpreferanser er fortsatt et trekk som definerer bruk av cannabis i ungdomsårene (Pedersen 2009). Bruken av cannabis er mer enn nytelse av et rusmiddel for dets psykoaktive effekter. Bruken er vevet inn i og defineres av en rekke ritualer, narrativer og symboler. Disse vokser i sin tur ut av bredere kulturelle strømninger i samfunnet. Jan fortalte en typisk fortelling om å eksperimentere med hasj: «Vi var nysgjerrige, det var spennende, vi var ute etter å prøve litt grenser gjøre litt opprør». Anders la vekt på noe lignende: «Hvis vi ikke får lov, skal vi i hvert fall gjøre det». Cannabis brukes for å markere en rekke sosiale distinksjoner. De fleste vi har vært i kontakt med, knyttet hasj til en form for opprør og annerledeshet. Noen ganger beskrev de en stigmatisert posisjon, men oftere avtegnet det seg en fascinerende og attraktiv motkultur. Våre data peker i en annen retning enn den normaliseringshypotesen Parker og medarbeidere har fremmet. Begrepet normalisering har fem hovedkomponenter (Parker, Aldridge & Measham 1998). De tre første innebærer økt tilgang på stoff, at flere prøver, og at flere bruker jevnlig. Dette kan måles ved tradisjonelle statistiske metoder. De to siste komponentene handler om hvordan illegale rusmidler blir integrert i den generelle ungdomskulturen. Dette kan kalles kulturell normalisering og er vanskeligere å måle. 2 Parkers konklusjon var likevel utvetydig: tilgangen til og bruken av illegale stoffer har økt, men stoffene har også blitt kulturelt normalisert selv blant «streit» ungdom som ikke brukte illegale rusmidler. Denne studien har en annen konklusjon: Riktignok er det svært mange brukere av cannabis. Men bruken veves inn i prosesser som det bare er mulig å gripe dersom vi etablerer et rammeverk med begreper som subkultur og annerledeshet. Selv om cannabis er utbredt, er stoffet langt fra «normalt». 497

8 [ SANDBERG ] I denne artikkelen ønsker vi å utvikle en ny teoretisk forståelse av subkulturer. Den vil brukes til bedre å forstå det vi her vil kalle cannabiskultur. Cannabiskulturen består av en samling kulturelle elementer alle som røyker hasj på en eller annen måte må forholde seg til. Vi vil vise hvordan elementene i cannabiskulturen henger sammen og hvordan de også er vevd inn i større kulturelle strømninger med sitt utspring på slutten av tallet. Datamateriale er hentet fra flere års kvalitative studier av cannabisbrukere, selgere og dyrkere. CANNABISKULTUR? Cannabis kan assosieres med lek med det forbudte, med spenning, med rus og hallusinogene virkninger, og for enkelte kan det assosieres med kreativitet (Goode 1970: 74 81). Bruken kan dessuten bidra til at brukerne utvikler en felles historie og identitet, slik at de oppnår nærhet og vennskap (Lee & Kirkpatric 2005: ). Bruk av cannabis i Europa og USA kan dessuten knyttes til framveksten av ulike subkulturer. Martin Booth (2004) viser hvordan stoffet er markør av identitet og kultur i opposisjon til storsamfunnets normer. For mange av brukerne ble cannabis, oftest i form av marihuana, knyttet til særegne musikkformer, miljøer og livsstiler. Cannabis kom til å stå sentralt i undergrunnsfenomener som jazzen på 20- og 30-tallet. Stoffet ble sammen med LSD det foretrukne rusmiddel for beatgenerasjonen på 50-tallet. Bruk av marihuana ble et av de sterkeste emblemer for hippiene på 1960-tallet, og det var i kjølvannet av dette at stoffet fikk nedslag i bredere grupper over hele den vestlige verden. I dag ser vi at hasj spiller en sentral rolle i hip-hop-kulturen (Golub 2005). Subkulturene står i opposisjon til det etablerte samfunnets normer, og de gir rom og legitimitet til alternative og opposisjonelle holdninger og forståelser (Bennett og Kahn-Harris 2004: 2 6), som uttrykkes gjennom stil, klær og språk (Hebdige 1979). Illegale rusmidler kan dessuten forstås som et symbolsk konsum. For å forstå et rusmiddel er det viktig å få fram de sosiale meningene stoffet har i en bestemt kultur (Young 1971: 34). Bare slik kan vi forstå bruksmønster, avhengighet og hvordan et rusmiddel gir materiale for utvikling av identiteter og subkulturer. Begrepet subkultur sikter til spesielle gruppers spektakulære verdier og levesett. En mye brukt definisjon er denne: 498

9 [ UTBREDT MEN ANNERLEDES ] Subkulturer er grupper av mennesker som blir representert som avvikende og/eller marginale på grunn av spesielle interesser og praksiser, gjennom hva de er, hva de gjør og hvor de gjør det. De kan også framstille seg selv på denne måten. Subkulturer er som regel klar over sin annerledeshet. De kan avvise, feire eller utnytte annerledesheten. Men de vil alltid bli representert slik av andre som kan dra på et helt apparat av sosial klassifikasjon og kategorisering (Gelder 2005: 1, vår oversettelse og uthevning). Ken Gelder fanger på denne måten de viktigste trekkene ved en subkultur. Grupper omfavner og dyrker annerledeshet, men de stemples også slik av andre. Dette kan forklare den skjøre balansen mellom attraksjon og utstøting som vi gjerne kan knytte til subkulturen. «Sub» konnoterer underordnet, likevel kretser nesten all forskningen på feltet rundt aktive og symbolsterke ungdomsgrupper. Deres uttrykksformer har fascinert generasjoner av forskere. Tidlige bidrag ble levert i kjølvannet av den såkalte Chicagoskolen, av forfattere som Albert Cohen, David Matza og Howard Becker (for en innføring, se Hauge 2001). Nøkkelbegrepet var avvik («deviance»). Fra tidlig på 1970-tallet leverte den britiske Birminghamskolen, med forskere som Stuart Hall, Phil Cohen og Paul Willis, de viktigste bidragene (se Gelder 2005). Nøkkelbegrepet ble motstand («resistance»). Ideen var at undertrykte grupper, oftest med bakgrunn i arbeiderklassen og i utakt med middelklassens verdigrunnlag, formulerte et aktivt og subversivt opprør. Selv om begrepet om subkultur har blitt vanlig for å forstå alternative uttrykksformer, har det også vært gjenstand for kritikk. En innvending er at mange tar del i flere subkulturer, og graden av identifikasjon med dem kan variere. Irwin (1977) mener at subkulturteorien glemmer det dagligdagse og overdriver forpliktelsen, determinismen og stabiliteten i medlemskapet i subkulturen. Videre vil et begrep som søker å gruppere individer lett stå i fare for å overdrive likheten mellom deltakerne i gruppen. Flere av de empiriske studier i Birmingham-tradisjonen har blitt kritisert for dette (Bennett og Kahn- Harris 2004: 6 18). Siden midten av 1990-tallet har det etablert seg en postsubkultur-tradisjon. Et hovedpoeng har vært at økende fragmentering av ungdomskulturene fører til at den måten vi opprinnelig tenkte om subkulturer bryter sammen. Tilnærmingen impliserer der- 499

10 [ SANDBERG ] for andre begreper, som for eksempel «scener» (Irwin 1977), «neostammer» (Maffesoli 1996), «livsstil» (Reimer 1995; Miles 2000), og «midlertidige understrøms ( sub-stream ) nettverk» (Weinzierl 2000). Målet er å fange opp fragmentering, flyt og ambivalens, for å unngå en forståelse av kultur som noe statisk og homogent. Bruken av cannabis er i dag for utbredt og brukerne for forskjellige til at de kan tenkes å utgjøre én enhetlig subkultur (Matthews 2003: 2). Samtidig er det åpenbart at hasjrøyking er symbolsk konsum, vevd inn i sosialt og kulturelt organisert annerledeshet. Som med alle andre rusmidler er også bruken av cannabis knyttet til hvilken symbolsk verdi rusmiddelet har og hvilke sosiale identiteter brukerne ønsker å assosieres med. Begrepet subkultur kan brukes for å fange noe av dette, men det må gis en litt annen mening enn det som har vært vanlig i litteraturen så langt. Den klassiske subkulturforståelsen og postsubkultur-tradisjonen er ulike, men de har det til felles at de skriver om grupper av mennesker. Mye av forskningen er uløselig knyttet til denne forutsetningen enten det er «subkulturer», «neo-stammer» eller «nettverk» det skrives om. Dersom en virkelig ønsker å fange subkulturen i en fragmentert kultur, må en forlate denne tankegangen. Det er for eksempel svært vanlig å skifte mellom subkulturelle narrativer og mer konvensjonelle (Sandberg 2009a, 2009b, 2010). I denne artikkelen skal derfor ikke begrepet subkultur peke mot en gruppe mennesker. Snarere vil «subkultur» være å forstå som et analytisk grep, brukt av oss som forskere, for å fange mønstre i en kompleks empirisk virkelighet. Vi vil definere subkultur slik: En subkultur er en samling av ritualer, narrativer og symboler. Disse har en rekke fellestrekk, kretser rundt lignende forestillinger om verden, og er ofte knyttet til mer generelle kulturelle strømninger i samfunnet. Personer og grupper internaliserer og kroppsliggjør i større eller mindre grad deler av subkulturen, samt utnytter den i kreative iscenesettelser av seg selv. Denne forståelsen av subkultur drar veksler på Swidlers (1986) forståelse av «culture as a tool kit», men åpner også for den mindre kognitive og voluntaristiske kroppsliggjøringen av kultur som Bourdieus begrep om habitus fanger (se også Sandberg 2008a, 2008b). Habitus er kroppsliggjorte disposisjoner. Ved å integrere tidligere erfaringer 500

11 [ UTBREDT MEN ANNERLEDES ] gjør de det mulig for aktører å takle uforutsette og foranderlige situasjoner. Habitus er basert på tidligere opplevelser og gir spesiell forrang til erfaringer tidlig i livsløpet (Bourdieu 1990: 54), og til erfaringer som stadig gjentas (Bourdieu 1977: 87). Et individs grunnleggende habitus vil begrense mulighetene for kulturell kreativitet. Det er derfor ikke uten grunn at det meste av «leken» med subkulturene vokser ut av den øvre middelklasse. Cannabiskulturen vokser jo også på mange måter ut av denne posisjonen i det Bourdieu kaller det sosiale rommet. Vår forståelse av subkultur trekker også på en lang tradisjon innen symbolsk interaksjonisme (se f.eks. Collins 2004) og en noe kortere i poststrukturalistisk inspirert diskursanalyse (se f.eks. Fairclough 1992). Her er ikke personer, men situasjoner, narrativer og diskurser analyseenhet. Det blir dermed mulig å snakke om subkulturen uten nødvendigvis å vise til en klart definert gruppe mennesker. I praksis har dette vært gjort lenge ved å legge vekt på likheter innad i subkulturen og tone ned både forskjeller innad og trekk som ikke atskiller subkulturen fra mer vanlige livsformer. Vi vil løfte fram dette poenget, eksplisitt og analytisk. Å beskrive en subkultur er et analytisk grep som utelater kompleksitet. På denne måten kan vi fange den sosiale og symbolske meningen knyttet til hasjrøyking og vise den felles cannabiskulturen som ligger under uten å måtte peke på klart avgrensete grupper av mennesker som tilhører en subkultur og uten å hevde at dette gjelder all bruk av cannabis for alle personer. Wolfgang forsto subkultur som «satt sammen av verdier, normer for handling, sosiale situasjoner, rolledefinisjoner og opptredener» (vår oversettelse, Wolfgang 1967: 147). Johnson (1973) tok utgangspunkt i denne forståelsen og definerte en «drug subculture» med en rekke fellestrekk med det vi kaller cannabiskultur (se også Young 1971). På samme måte som Wolfgang refererte Johnson og Young stadig til «subgrupper» av mennesker og «medlemskap» i grupper (Johnson 1973: 9 10). De dominerende tradisjonene Chicagoskolen (Plummer 1997) og Birminghamskolen (Turner 1990) orienterte seg mot ekstreme og homogene subkulturelle grupper, og denne forståelsen av subkultur har også preget den subkulturelle rusforskningen. Dette er problematisk fordi rusbruk ikke nødvendigvis er et definerende trekk ved en person eller en gruppe. Dette er kanskje spesielt tydelig i forhold til cannabis, 501

12 [ SANDBERG ] som ligger så tett opp til mainstream. Men fokus på subgrupper og medlemskap er også problematisk i forhold til en rekke nyere subkulturer (Muggleton & Weinzierl 2003; Bennett & Kahn-Harris 2004). Selv om de kulturelle mønstrene er tydelige nok, kan det være uklart hvem som er innenfor og hvem som er utenfor. De symbolske og sosiale meningene cannabis bærer med seg er så sterke at de ikke lar seg neglisjere. Måtene å forholde seg til den vil imidlertid variere. De kan avvises, omskrives eller omfavnes. Noen kan legge vekt på hvor utbredt bruken er. De kan hevde at «alle røyker», og at det ikke er forskjeller på bruk av cannabis og annen legal rusbruk. Dette kan leses som at den symbolske meningen aktivt avvises. De symbolske meningene kan også «feires». Noen av våre informanter legger vekt på stoffets hallusinogene effekter, dets opprinnelse i «Østen» og hvordan stoffet kan åpne opp for dype eksistensielle erkjennelser. I slike utsagn og selvforståelser kan det spilles på et helt arsenal av sosiale distinksjoner. Brukerne framstår da som å ha det Thornton (1995) beskriver som subkulturell kapital. De har «hemmelig» kunnskap, er autentiske, hippe og «underground». Ofte er dette knyttet til det sosiologen Edward Suchman i sin tid formulerte som en «hang-loose ethic» (Suchman 1968). I samfunnsvitenskapelige studier av avvik og subkultur har det problematiske aspektet ved annerledesheten som regel overskygget det positive. Studier av cannabiskultur setter denne rammen under press. De positive effektene for identitet og selvpresentasjon er for åpenbare til å kunne utelukkes. I store grupper i samfunnet er bruk av cannabis et «tolerert avvik» (Stebbins 1996). Det er likevel fremdeles et avvik. Det innebærer at hasjrøyking må gis de rette fortolkningsrammene, brukes på riktige tidspunkt og ikke minst i de riktige fasene i livet, for å kunne aksepteres. Det vil også være viktig å ikke gå for langt inn i en subkulturell identitet, for eksempel gjennom overdreven bruk av cannabiskulturens symboler og narrativer. Den symbolske og sosiale meningen kan altså avvises eller omfavnes. Viktigst er det likevel at den hele tiden omskrives for å passe inn i eventuelle andre livsprosjekter brukerne har. En interessant observasjon fra våre data er at personer og grupper som knytter seg til subkulturer, ofte blander elementer fra ulike subkulturer. Cannabiskulturen veves inn i andre kulturelle mønstre, for eksempel hop-hip, 502

13 [ UTBREDT MEN ANNERLEDES ] kunst, miljøvern eller radikal politikk. Cannabis kan da gis en mening som reflekterer det aktuelle livsprosjektet. I hip-hop- og graffitikultur vil for eksempel lovbruddet være viktig, i kunsten vil det være «erkjennelsen» eller «den hemmelige kunnskapen», og i radikal politikk vil det være subversiv opposisjon. Meningen cannabis gis vil variere etter hvilke kulturelle mønstre den flettes inn i og hvilke øvrige sosiale identiteter brukerne har (se også Sandberg & Pedersen 2010). De grunnleggende symbolske meningsstrukturene vil likevel være de samme. Vi skal argumentere for at de ved cannabis formidles som annerledeshet, og de er særlig knyttet til politisk opposisjon, solidaritet og natur. Vi argumenterer for en «ny» forståelse av subkultur, men denne har selvsagt fellestrekk med den mer tradisjonelle. Gelder (2005) beskriver hvordan subkulturer hviler på bestemte narrativer. Han beskriver også hvordan subkulturen representerer avstand til arbeidslivet, til privat eiendom og familie, og som tett knyttet til fritid. Subkulturene står i et ambivalent forhold til sosial klasse. De kan være eksessive og formuleres i kontrast til «massekulturens banaliteter» (Gelder 2005). Dette er alle trekk som vi ser igjen i det vi her skal beskrive som cannabiskultur. Den viktigste forskjellen fra en mer tradisjonell forståelse er at vår primære analyseenhet ikke vil være personer, men symboler, ritualer og ikke minst narrativer. Det er i disse kulturelle elementene vi leter etter en konsistent subkultur, ikke hos grupper av mennesker. METODE Studien er utviklet i forbindelse med to tidligere forskningsprosjekter om omsetning av illegale rusmidler i Oslo. I det første belyste vi aksjonen mot det som ble kalt Plata, hvor det særlig ble omsatt heroin (Sandberg & Pedersen 2008), i det andre studerte vi hasjomsetning langs nedre Akerselva (Sandberg & Pedersen 2009). Begge studiene hadde fokus på svært marginaliserte grupper, tett knyttet til vold, kriminalitet og tyngre rusmiddelbruk. I dette nye prosjektet ønsket vi å konsentrere oss om vanligere bruk av cannabis. Vi gjorde derfor en ny serie kvalitative intervjuer, først med 15 hasjrøykere bosatt i Oslo i 2006, 3 og senere med rundt 75 cannabisdyrkere, selgere og storkonsumenter i perioden Det er de siste 75 intervjuene som 503

14 [ SANDBERG ] brukes mest aktivt i denne artikkelen. All datainnsamling er gjort i tett samarbeid med Willy Pedersen. Vi har rekruttert gjennom egne sosiale nettverk, studenter på universitetet, organisasjoner som arbeider for legalisering av cannabis og andre kontakter. Aldersspennet i utvalget er fra 20 til 62 år. De fleste informantene hadde en lang røykekarriere bak seg, typisk med debut i midten av tenårene. En del hadde erfaringer med andre illegale rusmidler, i hovedsak kokain og amfetamin. Noen hadde eksperimentert med legemidler, LSD og fleinsopp, men ingen hadde erfaringer med bruk av heroin. Mange var tilknyttet ressurssterke miljøer og involvert i prosjekter innen musikk, teater, kunst eller politikk. De fleste var studenter eller i ordinær jobb. De evnet med andre ord å kombinere hasjrøyking med andre forpliktelser på en tilsynelatende god måte. Stedet for intervjuet ble valgt i samråd med informanten, og vi møttes på kafeer, hjemme hos informantene, på våre kontorer og på seminarrom på universitetet. Samtalene hadde en varighet på mellom en og tre timer, og noen informanter har blitt intervjuet flere ganger. Alle intervjuene ble tatt opp på bånd og transkribert i sin helhet etterpå. Intervjuene var semi-strukturerte og svært fleksible i forhold til tema. Vi har stort sett fulgt opp det vi har funnet interessant underveis. De er imidlertid blitt kodet systematisk i NVIVO i etterkant. Kodeskjemaet har 134 koder. De mest relevante for denne artikkelen var: cannabisritualer (beskrivelser av ritualer), cannabissymboler (beskrivelser av symboler) og cannabisideologi og legitimeringer (som reflekterer de viktigste cannabisnarrativene, disse to kodene har mange underkategorier). På denne måten har vi fått en systematisk oversikt over hvordan disse kulturelle elementene er brukt i materialet. Kodene ble valgt etter at omtrent halvparten av intervjuene var gjort. SKISSE AV EN SUBKULTUR SYMBOLER, RITUALER OG NARRATIVER Å beskrive en kultur vil alltid være en forenkling. Det forutsetter alltid analytiske grep gjort av forskeren. Hovedpoenget vil være å trekke fram noen mønstre på bekostning av andre. Det en trekker fram vil kunne oppleves som spesielt viktig eller interessant. Det kan også være forhold som ikke har fått oppmerksomhet i tidligere forskning. De mønstre en vektlegger vil gjerne koples til et mer omfattende 504

15 [ UTBREDT MEN ANNERLEDES ] resonnement eller så kan det gjøres meningsfylt innen et bestemt teoretisk rammeverk. Det samme gjelder for begrepet om subkultur. Vi ønsker å vise at det kan være fruktbart å se samlingen av symboler, ritualer og narrativer knyttet til cannabisbruk som en subkultur. Til sammen reflekterer dette en sammenhengende cannabiskultur på et analytisk nivå. Cannabiskulturen har forskjellige ytringsformer. Den reflekterer og veves inn i mangfoldige kulturelle strømninger og ulike livsprosjekter. Subkulturen er sammenhengende og konsistent i situasjoner og narrativer, men ikke nødvendigvis på en måte som kan gjenfinnes sammenhengende og konsistent hos enkeltpersoner. Som andre subkulturelle grupper vil cannabisbrukere med varierende grad av letthet bevege seg inn og ut av cannabiskulturens ulike elementer. La oss se nærmere på disse. SYMBOLER Ritualer og symboler er viktige elementer i subkulturen, de er også tett knyttet sammen. Begge begrepene har vært viktigst i antropologien, men har også fått stor betydning i andre fag, spesielt i sosiologien. Victor Turner forsto ritualet som formalisert atferd for spesielle anledninger, ikke overgitt til teknisk rutine, og med referanse til tro på mystiske vesen («beings») og makter. Symbolet forsto han som den minste enheten i ritualet (Turner 1967: 19). Senere har sosiologien lagt vekt på hverdagsritualene (Goffman 1967), men fremdeles knyttet til tro på og feiring av «hellige» makter (ofte samfunnet). Det er primært den sosiologiske forståelsen av ritualer og symboler som har vært anvendt i rusforskningen. Harding og Zinberg (1977) for eksempel, forsto ritualet som den stiliserte og foreskrevne atferden knyttet til bruken av et rusmiddel. Et symbol er et tegn, en gjenstand, en handling eller noe annet som har en dypere mening. Symbolet henviser til eller representerer noe annet enn seg selv, og gjør dette på en konkret og materiell måte (Turner 1967). Et symbol er ofte et synlig eller språklig bilde for abstrakte begreper, ideer og forestillinger. Aktiviteter, hendelser, gester og fortellinger kan dermed også tolkes som symboler. De symbolene vi skal diskutere her er de objektene som peker mot noe annet enn seg selv. I cannabiskulturen kan dette være hårmoter som rastafletter og langt hår eller klesmoter som hampklær, men særlig det viktigste symbolet i cannabiskulturen cannabisplanten. 505

16 [ SANDBERG ] I butikker for cannabisbruker- og dyrkerutstyr er veggene tapetsert med framstillinger av cannabisplanten. Den dukker opp på kopper, klær og lightere. Den er også en gjenganger på platecovere. Det samme ser vi hos mange cannabisbrukere som er dedikert til cannabiskulturen. Vi har vært i leiligheter som kan være fulle av plakater og andre visuelle uttrykk hvor cannabisplanten er det viktigste motivet. Cannabisplanten spiller en helt annen rolle i cannabiskulturen enn kokablader, opiumsvalmuer eller vindruer gjør i andre ruskulturer. Vi ser så å si aldri personer gå rundt med t-skjorter med bilde av disse, og stoffene vises sjelden fram visuelt på samme måte som cannabisplanten. Cannabisplanten har en annen og viktigere symbolsk rolle. Cannabisplanten med sine velkjente blader synes på en måte å vise ut over seg selv, til en større forestillingsverden, den får en mye mer omfattende betydning enn det biologiske råmaterialet til andre rusmidler. Betydningen må først og fremst ses i forhold til cannabiskulturens vektlegging av det «organiske» og «naturlige», som vi skal se nærmere på senere. Cannabisplanten er grønn, ligner en urte, vokser i naturen og ser ufarlig ut. Den står i direkte motsetning til det «kjemiske» som andre rusmidler assosieres med (f.eks. piller og pulver). Mange av våre informanter tok sterk avstand fra bruk av «kjemikalier». Mer indirekte peker cannabisplanten også i retning av andre verdier som solidaritet og antimaterialisme. Den passer godt med ideologien i og 1970-tallets sosiale bevegelser og kulturelle strømninger hvor det «naturlige» sto sterkt både i forhold til klær, musikk og politikk. Det «naturlige» biologiske råmaterialet i planten cannabis sativa blir dermed viktigere for cannabiskulturen enn tilsvarende råmaterialer for andre ruskulturer. Planten veves inn i cannabiskulturens andre elementer på en selvfølgelig måte og framstår derfor som subkulturens primære symbolske objekt. Det finnes andre symboler, særlig slike som er knyttet til røyketeknikker. Chillum, vannpiper, små matter til å rulle jointer, små keramikkboller hvor hasjen oppbevares kan fungere som sterke symboler, men cannabisplanten står i en særstilling. RITUALER Mattis var en åpen og frimodig vestlending. Han fortalte med innlevelse om en gang han og fire andre venner hadde røykt sammen. Det var en gammel vennegjeng, avslappet atmosfære. Alle hadde tatt med 506

17 [ UTBREDT MEN ANNERLEDES ] noe å røyke på, og de «mekket» derfor mange jointer. Ting tok litt tid, noen begynte å røyke og sende jointen rundt. Til slutt satt de fem kameratene i en ring. Fem jointer gikk rundt. Mattis ler når han tenker tilbake på det; alle handlet på refleks, jointen skal sendes rundt. Ingen innså det komiske før de satt der fem personer og sendte rundt fem jointer. Situasjonen får fram selvfølgeligheten og automatikken i et av de mest grunnleggende ritualene knyttet til cannabisrøyking: Cannabis skal deles. Som regel skjer det ved å sende pipe eller joint rundt til alle som er til stede. Daniel var 24 år gammel, og fortalte om dette på en måte som var typisk for de fleste vi snakket med: Intervjuer: Er det viktig når du røyker at det er andre rundt deg? Er det en felles opplevelse? Er det et kollektiv som får rusfølelsen, eller er det mer individuelt? Daniel: Det er mye det ritualet. De fleste ruller joints, og da kommer skåla fram og alle gir en liten bit. Det rulles og sendes rundt og skal gå til venstre Intervjuer: Alle gir en bit av sin egen hasj? Daniel: Ja, det er høflighet. Men når du ruller den, trekker og så sender du den. Så er det en rotasjon. Det er et flott ritual som jeg tror mange setter veldig høyt. Intervjuer: Kan du beskrive mer i detalj, hva er alle de uskrevne reglene i det ritualet? Daniel: Hvis du har cannabis med deg så bør du legge i hvis det skal røykes felles. [ ] Men hvis du har cannabis selv så skal du bidra. Hvis det er en joint så er det uhøflig å sitte med den for lenge, det er uhøflig å mase den kommer til deg [ ] Regelen om at cannabis skal deles, fant vi på tvers av vårt materiale fra gatedealerne ved Akerselva til ressurssterke, høyt utdannede og på tvers av alder. Det var vevd tett sammen med andre ritualer rundt bruken, slik Daniel beskriver. Han brukte selv begrepet ritual. Ritualene synes å ha vært stabile siden hasj ble introdusert i Norge på 1960-tallet. Har man en joint, skal den sendes rundt. Dessuten: har man hasj, må den deles. Lager noen en joint, må alle som kan «legge i potten». Er det flere til stede, er det uhøflig dersom en mindre gruppe røyker alene. Brudd på slike ritualer ble kraftig sanksjonert. Da bryter en med alt det cannabiskulturen handler om. 507

18 [ SANDBERG ] Daniel fortalte om komplekse strategier for å sikre seg mot grådighet og misbruk innen rammen av standardritualet: Bogarting er et begrep som må nevnes her, det er fra Humphrey Bogart. Mange misforstår det og tror det er å holde den lenge, men det er å ta mange trekk som er bogarting. 4 Humphrey Bogart tok dype trekk, du kunne se den bli kortere. Når jointen går forbi alle og blir mm kortere per gang, og så kommer den til deg og går kanskje 2 cm ned, da vil de andre se på deg og vil legge merke til det. Det er frekt. Men det er nok mer utbredt å skravle. Det forekommer. Snakkings, pratings. Folk kan bable høl i huet på deg når de er fjerne. Da kan du fort glemme at du sitter med den i hånda. Det er mye mer utbredt. Da slukker den. Det er mange som er sånn: æ, det er ikke så farlig, den bare slukker. Så er det andre igjen som sier: jo, det er farlig, det er noe som brenner der. Når noe brenner så blir noe borte. «Bogarting», og «pratings» eller «snakkings» er humoristiske uttrykk knyttet til underholdende og ufarlige fortellinger. Men når brudd på normene språkliggjøres på denne måten, sørges det samtidig for at de opprettholdes. Det ligger likevel alvor under. Brytes ritualets regler, havner en på utsiden. Mangler kunnskapen og kompetansen knyttet til cannabiskulturen, mister brukeren den subkulturelle kapitalen og de sosiale belønningene den gir. Rusbruk alene, uten kunnskap, kompetanse og sosial forankring, gir ingen status. Cannabisritualene vi fant i vår studie dukker opp i intervjuer over hele Norge og i ulike aldersgrupper. De er også utførlig beskrevet i internasjonale studier. Allerede på 1970-tallet beskrev Zimmerman og Wieder (1977) tre grunnleggende cannabisritualer: a) Det forventes at personer som har cannabis deler. b) Hvis cannabis røykes, skal jointen eller pipa sendes rundt til alle som er til stede. c) Å røyke cannabis sammen innebærer en forpliktelse til videre sosial interaksjon. Sterke, stabile og kontekstoverskridende ritualer utgjør kjernen i hvilken som helst kultur. De disiplinerer, bringer mennesker sammen og gir deltakerne i ritualet en god følelse av tilhørighet (Durkheim 1976). Ritualer knyttet til å dele, sende rundt og den påfølgende forpliktelsen til sosial interaksjon er selve kjernen i cannabiskulturen. Cannabisritualene er ikke bare en variant av mer generelle normer for bruk av legale eller illegale rusmidler. En sigarett vil normalt ikke 508

19 [ UTBREDT MEN ANNERLEDES ] deles med dem som står rundt. Hvis den deles, indikerer det et tett forhold mellom de involverte, for eksempel at de er kjærester. I forbindelse med cannabis deles samme joint eller pipe med totalt fremmede, på fest eller hos felles kjente. Å sende noe fra leppe til leppe sender signaler om samhold og vennskap. Å røyke samme joint er en sterkere markør av solidaritet og felles gruppetilhørighet enn å kjøpe runder med øl på en pub eller tilby sigaretter til andre som står og røyker. 5 Ritualenes grunnleggende sosiale funksjon er å uttrykke, fiksere og forsterke verdier og normer i et samfunn (Collins 2004). Goffman understreker at ritualer fokuserer følelser og oppmerksomhet og produserer en delt virkelighet, i nuet, som dermed skaper solidaritet og symboliserer medlemskap i gruppen. Ritualer bidrar til en følelse av gruppeidentitet, de skaper sosiale bånd, og de opprettholder personlige forhold (Collins 2004). Cannabis har blitt knyttet til distinkte undergrupper i samfunnet, den har fungert som et «tie sign» (Goffman 1961), og ritualene knyttet til cannabisbruk uttrykker, fikserer og forsterker verdiene og normene i subkulturen. På samme måte som i storsamfunnet skaper de gruppeidentitet, de bidrar til at sosiale bånd pleies og til at nære mellommenneskelige relasjoner kan utvikles. I cannabiskulturen er de verdiene ritualene formidler så sterke at de også påvirker samhandling når stoffet kjøpes og selges. De fleste av dem vi intervjuet påpekte at det ikke bare var å stikke innom selgers leilighet for å kjøpe noen gram hasj. En burde henge litt rundt, høre på musikk, prate eller se en film sammen. Øyvind hadde i en lengre periode solgt cannabis fra leiligheten sin i Stavanger, og sa det slik: Som sagt, det var ikke business, det var ikke viktigst for meg å bli kvitt en bønne. Jeg ville ha en komfortabel situasjon, allrighte folk som kom, folk som satte seg ned, tok seg en joint, så litt på TV, oppførte seg allright. Ritualene knyttet til kjøp av cannabis lignet på mange måter dem som var knyttet til bruk. På samme måte som cannabisbruk forplikter til videre samhandling, gjør også kjøp det. Øyvind kunne ha opptil 50 kunder hver uke. Men han ville at kjøperne skulle sette seg ned, eller i hvert fall ha dette som en mulighet. Dermed brytes grensene mellom vennskaps- og markedsrelasjoner ned. For de aller fleste vil en dealer også være en venn. Vi mangler data om norske forhold, men i en nyere amerikansk studie rapporterte 89 % å få cannabis fra venner 509

20 [ SANDBERG ] (Caulkins & Pacula 2006: 173). Dette er både fordi det er i vennenettverk det meste av omsetningen foregår, men også fordi cannabiskulturen krever at en dealer helst skal være en venn. Vi har i en tidligere studie delt cannabismarkedene i Norge i tre: private (som oftest leiligheter), halvoffentlige (puber og kafeer) og offentlige (gata) (Sandberg, Viland & Pedersen 2007). Av disse tre var det bare på det offentlige gatemarkedet at kjøp av cannabis ikke også innebar røyking og sosial interaksjon. I leiligheter og på puber og kafeer var dette en del av transaksjonen. Noen ganger kunne dette ritualet også spilles ut på gata. En av de første gangene Jan kjøpte hasj, var han i Nygårdsparken i Bergen. Han var usikker på hvordan det hele fungerte, og fortalte senere lattermildt: «Jeg kjøpte en sånn der beis av en eller annen sånn halv, sånn tvilsom type som tvingte oss til å røyke halvparten i parken sammen med han». Ved å spille på kjøperens mangel på kunnskap om kulturen, grenser og regler for ulike kjøpssituasjoner, klarte selgeren å røyke litt gratis: Ritualet om å dele kjente Jan godt, selv om han var en relativt fersk hasjrøyker og aldri hadde kjøpt cannabis tidligere. Andre ritualer som gikk igjen var at den «som mekker n trekker n». Det betyr at den som har laget jointen eller gjort ferdig pipa får første trekk. Dette fikk vi høre i Finnmark, på Vestlandet og på Østlandet. Det er også beskrevet i en britisk «guide til marihuanaetikette» (Pilcher 2005). Alle vi snakket med kjente denne regelen. Legg merke til hvordan dette ritualet skiller seg fra vanlige prinsippet om at «gjestene forsyner seg først». Det ville vært utenkelig at verten i et middagsselskap var den første til å forsyne seg. Cannabiskulturen har egne regler som ikke er direkte avledet av andre mer generelle normer om gjestfrihet og rusbruk i samfunnet. Det er tydelige regler brukerne må lære seg, ved siden av de rent tekniske aspektene. Dette er sentrale deler av ritualene i cannabiskulturen. Røykerne må beherske de sosiale kodene for å være kompetente cannabisbrukere, og dermed få de sosiale belønningene knyttet til beherskelsen av annerledesheten. Cannabisritualene er godt innarbeidet. Likevel er ikke dette ritualer som låser deltakernes øvrige livsprosjekter (Maffesoli 1996). Normene forplikter i brukssituasjonen, men ikke nødvendigvis ut over den. Dette er ritualer som det er mulig å gå inn og ut av. Subkulturen er fleksibel og kan brukes i ulike iscenesettelser. Noen ganger må ritu- 510

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvalitativ metode Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvale: Metoder for analyse Oppsummering av mening Enkle korte gjenfortellinger Kategorisering av mening Fra enkle faktiske kategorier til

Detaljer

De bittersøte rusmidlene Willy Pedersen. NSH, Oslo 11 mars 2011

De bittersøte rusmidlene Willy Pedersen. NSH, Oslo 11 mars 2011 De bittersøte rusmidlene Willy Pedersen NSH, Oslo 11 mars 2011 Ingen klar sammenheng mellom status som illegal og skadenivå Hva betyr dette? Nutt et al: A ratrional harm scale to drugs (Lancet 2008) Hvem

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2008-2009 En undersøkelse i alle 9. klassene og 1. trinn ved Mandal videregående skole. 1 Innhold Side Innledning 3 Sammendrag 4 Deltakelse i undersøkelsen

Detaljer

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. 12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:

Detaljer

Medikalisering av opprøret? Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitetet i Oslo

Medikalisering av opprøret? Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitetet i Oslo Medikalisering av opprøret? Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitetet i Oslo Mother needs something today to calm her down And though she s not really ill, there s a little yellow pill She goes

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 MÅL Etter at du har arbeidet deg gjennom studieenhet 3, vil du kunne

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Den sosiale konstruksjon av sosial identitet

Den sosiale konstruksjon av sosial identitet Den sosiale konstruksjon av sosial identitet Identitet er et komplekst og innviklet tema. Når man da i tillegg snakker om seksuell identitet har man enda en faktor som kompliserer. Kan seksuell identitet

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Min vei gjennom fagfeltet

Min vei gjennom fagfeltet Min vei gjennom fagfeltet Jeg har blitt bedt om å si noe om min vei gjennom forskningsfeltet på dette forskningsseminaret om voldtekt og forskningsmetoder. Jeg skal gjøre det ved å vise hvordan mine forskningstemaer

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Idédugnad Høgskolenettet for fysisk aktivitet I skolen Reidar Säfvenbom Forsvarets institutt Norges idrettshøgskole reidar.sefvenbom@nih.no Den moderne ungdommen

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6102 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst.

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst. Forelesning Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori Grounded theory (Glazer & Strauss 967) Organiser egen data inn i begrepskategorier Finn ut hvordan disse begrepene er relatert til hverandre Hvis

Detaljer

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen.

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Et yrkesetisk dilemma er et valg man tar i yrkesrollen, i dette tilfellet som førskolelærer, som går ut over noen andre (Frøydis

Detaljer

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Poststrukturalisme SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Forelesningens innhold Språkets struktur og mening Språk og diskurs Kulturbegrepet i samfunnsvitenskapen Et viktig skille Positivisme: Kunnskap er et

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN DIGITAL STORYTELLING I ENGELSKFAGET. DEL 1: IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN Av: Anita Normann, lærer ved Charlottenlund ungdomsskole, Trondheim. Alle skoler har i dag teknologien som trengs for

Detaljer

Ungdomskultur og gode fellesskap

Ungdomskultur og gode fellesskap Ungdomskultur og gode fellesskap 1 Ungdomskultur som spenningsfelt Ungdomskulturen kan forstås som et spenningsfelt mellom ungdommen og samfunnet - mellom tilpasning og utprøving og mellom fantasi og virkelighet.

Detaljer

School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk

School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk Noen foreløpige resultater fra pilotstudien Fase 1 i den longitudinelle studien MITT LIV/MY LIFE Vettre,

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet

Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet Rusdagen, Stavanger, 11. februar -2015 Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet Inger Eide Robertson Regionalt Kompetansesenter for Rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) og Rogaland A-Senter Veien til

Detaljer

Det blir gjerne fars etternavn

Det blir gjerne fars etternavn Barns etter Hva skal barnet hete? Det blir gjerne fars etter Lille Emma ligger i krybben. Hun er fire dager gammel, og må snart ha et etter. Mor og far har ikke bestemt seg for om hans eller hennes etter

Detaljer

Aldersgrenser og barn og unges mediekompetanse

Aldersgrenser og barn og unges mediekompetanse Aldersgrenser og barn og unges mediekompetanse Hva er mediekompetanse? Mediekompetanse kan forstås som den evnen vi har til å bruke mediene og samtidig forstå og kritisk evaluere innholdet i digitale og

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

Hvorfor rekruttere for mangfold?

Hvorfor rekruttere for mangfold? KAN MAN REKRUTTERE UTEN TILLIT? Hvorfor rekruttere for mangfold? Det viktigste prinsipielle argumentet for mangfoldperspektiv i rekruttering er argumentet om at ansatte i velferdsprofesjonene i størst

Detaljer

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Yo Pro er et resultat av et EU finansiert prosjekt, hvor ungdomsarbeidere og pedagoger fra Norge, Italia,

Detaljer

Ungdom og bruk av tobakk

Ungdom og bruk av tobakk Nye tall om ungdom Ungdom og bruk av tobakk Tormod Øia T emaet for denne artikkelen er ungdoms bruk av tobakk nærmere bestemt røyk og snus. Kort: Hvor mange ungdommer røyker og bruker snus, og i hvilken

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Hvorfor velger folk å snuse?

Hvorfor velger folk å snuse? Hvorfor velger folk å snuse? Av Maria Frydenlund 13.09.10 Det vises i flere norske undersøkelser at snusing blir mer og mer populært, spesielt blandt unge. Det er kommet frem til at en av fem unge menn

Detaljer

Utenlandske og norske leger i psykiatri-utdanning, -holdninger til en mentorordning

Utenlandske og norske leger i psykiatri-utdanning, -holdninger til en mentorordning Utenlandske og norske leger i psykiatri-utdanning, -holdninger til en mentorordning Hamar 21.nov. 2013 Morten Sandbu Seksjonsoverlege, Akuttpsykiatrisk Seksjon OUS Nye godkjente spesialister i psykiatri

Detaljer

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Kunst og kultur som en rettighet Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Det er 1 118 200 barn og unge mellom 0-18 år i Norge. Det vil si 22% av hele befolkningen (1.

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering. NOFA 2 Fredag 15.5.2009

Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering. NOFA 2 Fredag 15.5.2009 Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering NOFA 2 Fredag 15.5.2009 Innhold i presentasjonen-artikkelen Målet for artikkelen Demokratisk kompetanse Om, med og til-perspektiver

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid Bakgrunn til MIL (Møhlenpris Idrettslag) Møhlenpris idrettslag startet i høsten 2010. MIL opererer som et transitt mellom ungdommen og lokalt idrettslag. I

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

ETIKK & INFORMATIKK Inf1500 25.oktober 2010 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no

ETIKK & INFORMATIKK Inf1500 25.oktober 2010 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no ETIKK & INFORMATIKK Inf1500 25.oktober 2010 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no Ara Irititja Wikipedia! Imagine a world in which every single person on the planet is given free access to the sum of

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey 2004.

Detaljer

Sosialt Skapende Nærvær

Sosialt Skapende Nærvær Treningsgruppe Sosialt Skapende Nærvær (Social Presencing Theater) våren 2014 med James Alexander Arnfinsen PROTOTYPE Hvorfor lære Sosialt Skapende Nærvær? Vi lever i en tid preget av kriser på mange plan

Detaljer

Eksamen er todelt, og har en kvantitativ og en kvalitativ del. Begge skal besvares.

Eksamen er todelt, og har en kvantitativ og en kvalitativ del. Begge skal besvares. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi KRIM4103/RSOS4103 - Metode Skriftlig eksamen høst 2014 Dato: Fredag 28. november kl. 10.00 (4 timer) Eksamen er todelt,

Detaljer

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Et rollespill som skal spilles når det er mørkt ute, og månen skinner ned på hustakene. Dette spillet er som et natta-eventyr. Det handler om at dere drar på besøk

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen

Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen Kapittel 1 Innledning I denne oppgaven skal jeg skrive en bildeanalyse av reklameplakaten til DKNY. Bildet reklamerer for parfymen til Donna Karen New

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Fri flyt? Studenter og alkohol Bergen 4 juni, 2013. Willy Pedersen Professor i sosiologi, Universitetet i Oslo

Fri flyt? Studenter og alkohol Bergen 4 juni, 2013. Willy Pedersen Professor i sosiologi, Universitetet i Oslo Fri flyt? Studenter og alkohol Bergen 4 juni, 2013 Willy Pedersen Professor i sosiologi, Universitetet i Oslo Styret i Studentersamfunnet i Tromsø, Høsten 1973. «Progressiv enhetsfront» Hvor farlige er

Detaljer

LIKESTILLING I BARNEHAGEN!

LIKESTILLING I BARNEHAGEN! LIKESTILLING I BARNEHAGEN! - ET VIDEOPROSJEKT I SAGATUN BARNEHAGE 2010 - HVORDAN HENVENDER VI OSS TIL GUTTER OG JENTER? ER VI LIKE TOLERANTE OVENFOR BEGGE KJØNN? INNLEDNING: Prosjektet tar utgangspunkt

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

ÅRSPLAN 2014-2015. Gjelder fra november til november

ÅRSPLAN 2014-2015. Gjelder fra november til november ÅRSPLAN 2014-2015 Gjelder fra november til november Innhold Innledning... 3 Satsningsområde dette året... 3 Mål... 3 Lekens natur... 3 Lek og læring... 4 Lek i ulik alder... 5 Tema... 5 Tiltak... 6 Lek,

Detaljer

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS INNHOLD INNLEDNING... 11 DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL MENINGSSKAPENDE DISKURSER... 13 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS NINA ROSSHOLT... 15 1.2 LIKESTILLING OG LIKEVERD BEGREPER SOM

Detaljer

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Barndommens tid og foreldres arbeidsliv Brita Bungum NTNU Forskning om familie og arbeid har hatt hovedfokus på hvordan foreldre opplever å kombinere

Detaljer

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder Alkohol ER NARKOTIKA MER SKADELIG ENN ALKOHOL? Tyngre rusmidler Tobakk

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Et lite blikk på ulike innfallsvinkler og resultater Alf Thynes, Fylkesmannen i Nordland Utgangspunkt Nasjonal kartlegging av unges utdannings- og yrkesvalg, Senter for

Detaljer

Pengespill i nyhetene

Pengespill i nyhetene Pengespill i nyhetene - en statistisk diskursanalyse Innspill til diskusjon - Bryter statistisk diskursanalyse med Foucaults diskursanalyse? Epistemologisk? Metodisk? I så fall, hvordan? Teoretisk fundament

Detaljer

«Kunsten å spille på mange»

«Kunsten å spille på mange» «Kunsten å spille på mange» Barnehagekonferansen i Rogaland, 13. mai, 2014 Elisabeth Ianke Mørkeseth & Berit Tofteland 1 Bakgrunn og problemstilling: Barnehagen skal være [ ] et trygt sted for fellesskap

Detaljer

Brageteatrets forslag til for- og etterarbeid med forestillingen HUN DERRE JENNY. av Eva Wikander

Brageteatrets forslag til for- og etterarbeid med forestillingen HUN DERRE JENNY. av Eva Wikander Brageteatrets forslag til for- og etterarbeid med forestillingen HUN DERRE av Eva Wikander Denne høsten er det nykommerens rolle som står i fokus i ungdomsforestillingen fra Brageteatret. Vi møter Jenny

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Refleksjon rundt det transkriberte materialet.

Refleksjon rundt det transkriberte materialet. Refleksjon rundt det transkriberte materialet. I løpet av praksisukene skulle jeg intervjue to elever. Før disse intervjuene kunne gjennomføres måtte det hentes inn tillatelse fra foreldrene om at barnet

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser:

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser: Nydalen DPS Psykosepoliklinikken TIPS teamet Grete Larsen Overlege og enhetsleder TIPS teamet Alle førstegangspsykoser: Eldre Rusutløste? Andre Hvordan ser det ut hos oss? I overkant av 100 har vært innom

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen

Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen Sammendrag: Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen TØI Rapport 1365/2014 Forfattere: Alena Høye, Aslak Fyhri, Torkel Bjørnskau Oslo 2014, 62 sider Et skilt med teksten «Del veien» og et bilde

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing for Læringsverkstedet Erkleiv 2015

Handlingsplan mot mobbing for Læringsverkstedet Erkleiv 2015 Handlingsplan mot mobbing for Læringsverkstedet Erkleiv 2015 Det du tror om meg Slik er du mot meg Hvordan du ser på meg Hva du gjør mot meg SLIK BLIR JEG M.Jennes 1. INNLEDNING De siste årene har det

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling?

Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling? Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling? Forelesning ved konferansen Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler. 10. November 2008. Fokus områder: Utstøtning Stigmatisering

Detaljer

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal EMIS-funn i Norge Kunnskapsesenterets Rigmor C Berg nye PPT-mal Presentasjon på Aksepts fagkonferanse 12 juni 2012 BAKGRUNN Samarbeids -prosjekt emis-project.eu Nettverk Spørreskjema på 25 språk June 18,

Detaljer

Les det, husk det og lev det! Og vær for all del ikke redd for å spørre om råd fra andre.

Les det, husk det og lev det! Og vær for all del ikke redd for å spørre om råd fra andre. 3 for at du har sagt ja til å være leder for barn og ungdom i regi av Frelsesarmeen! Å være leder er givende og utfordrende; både sosialt og åndelig sett. Vi tror at vi kan fungere bedre som ledere og

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap

Detaljer

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter De kan oppleve forskjellige forventninger - hjemme og ute Når de er minst mulig norsk blir de ofte mer godtatt i minoritetsmiljøet Når de er

Detaljer

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO En begynnelse: Å åpne seg opp for det fremmede Men in dark times (Arendt 1968) Å miste sin plass/ sitt

Detaljer