tidende nr. 6/ årgang Biogass Misjonær 2012 Vårt daglige brød

Transkript

1 hongkong/kina - madagaskar misjon s tidende nr. 6/ årgang Biogass Misjonær 2012 Vårt daglige brød

2 Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS) Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger Telefon Kontonr. for gaver: E-post: Redaksjonen: Generalsekretær: Jeffrey Huseby Redaktør: Marit Rødland Redaksjonsmedarbeider: Therese Dagfinrud Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland Abonnement: Tlf Årsabonnement kr 395,- Studenter kr 195,- Utlandet utenom Skandinavia kr 460,- (med fly kr 560,-) Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 395,- Annonser: Halsne Reklame & Media tlf Misjonstidende er trykt på svanegodkjent, miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS. Kjære deg! Hjertet mitt hopper av glede for deg, sa hun. Og selv om det ikke var til meg ordene ble sagt, kjente jeg at jeg ble glad! Jeg tenkte at dette uttrykket måtte jeg huske, for jeg syntes det var så flott! Hopper hjertet mitt av glede? Jeg tror vi alle har opplevd det i faser av livet, og så er det kanskje andre marit rødland faser vi ikke opplever det helt slik. Jeg vet om mange som har fått barn eller barnebarn og som virkelig kjenner på gledeshoppingen til hjertet sitt! Jeg regner med at mange nygifte par kjenner seg igjen, også. Men etter hvert som årene går og opplevelsene ruller forbi, så er det kanskje ikke hver dag vi opplever dette. Vi tar ting for gitt, tar hverandre for gitt, går inn i en hverdagsrytme som ikke fremmer hjertets gledeshopping. Når vi laget dette bladet, kjente jeg at hjertet mitt hoppet av glede. Jeg tenkte på alt det spennende, interessante og kjekke vi har jobbet med i prosessen, og jeg gledet meg til å få dele det med dere lesere! Vi kan være stolte av NMS, av arbeidet som blir gjort både i våre misjonsland og her hjemme på berget. Vi kan være stolte av dyktige mennesker som har jobbet i NMS gjennom mange år, eller som er nye i tralten. Hjertet mitt hopper av glede når vi får være med på å gjøre livet enklere for mange mennesker ved hjelp av biogass, eller når vi kan hjelpe mennesker til skolegang. Jeg kjenner det gjør meg stolt at unge mennesker vil bli misjonærer for NMS, og at flere bedrifter ønsker å støtte NMS sitt arbeid. Så har tidene skiftet, mye har skjedd både på personlig plan og for misjonen. Vi lever og arbeider i en foranderlig verden. Men Guds kall er det samme. Hjertet mitt hopper av glede! God sommer til dere alle Redaksjonen beklager marit :) Redaksjonen beklager feil som er blitt gjort i forbindelse med årets Årbok. Den største feilen er at Forvaltningsstyret og dets medlemmer ikke er kommet med, selv om det er tegnet inn i organisasjonskartet (s ). Dette er svært beklagelig, og redaksjonen sier seg lei for dette! Forvaltningsstyret som er ansvarlig for eiendommer og leirsteder i Det Norske Misjonsselskap består av: Svanhild Hetland Dalgard, Guro E Hagene, Helge Ims og Gunnar Rønnestad. Ansattrepresentant Thor Kristian Ringsbu og NMS U sin representant er Dorrit Isachsen. Tor Helge Køhn er sekretær og Seth Chancey er saksbehandler. MILJØMERKET forsidefoto: marit rødland 241 Trykksak 782

3 Innhold i dette nummer 4 kina/madagaskar: Biogass nå starter det! Fem entusiastiske teknikere fra Madagaskar får i dette øyeblikk undervisning i hvordan man bygger og vedlikeholder biogasstanker. Det hele foregår i Kina, hjemme på gården til biogassspesialisten Chen JiaHai i YongShun. Kurset varer i sju uker. 8 madagaskar: Guds plan 10 madagaskar/norge: Generalkonsulat hos NMS på Madagaskar 12 norge: Biogass og NMS 13 norge: Testamentariske gaver 14 norge: Generalsekretæren om fjorårets budsjettoverskudd 18 norge/etiopia: Misjonær i 2012 Marit Breen drar til Etiopia i august. Hun er nybakt misjonær og mener vi alle har kall til å bruke livet vårt på et sted, på rett plass. Jeg er ikke tøff, jeg bare MÅ dra, sier hun. 22 tyskland/norge: Vårt daglige brød Marion Grau har alltid vært opptatt av det daglige brød, enten det nå er det fysiske brødet fra familiens bakeri, eller det er det daglige brødet som Gud gir til sjelen vår. 24 thailand: Bestefar blant 40 unge 26 thailand: Grepet og engasjert Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe en, sier Lloyd R. Burnett, ansatt i Petroleum Technology Company (PTC). Etter en Thailand-tur ble han grepet av NMS sitt arbeid i Bangkok. Nå har han involvert hele bedriften i prosjektet. 28 norge/egypt: Ikoner med lang historie 31 norge: Guds drøm til Lillesand 32 kina: Kinesisk nyttår 34 Japan: Frå stangfiske til storfiske? 43 Sommerkryssord faste spalter Kjære deg! Utgangspunkt Nistepakken Bønnesiden Misjonærkontakten Rundturen Bokomtaler Nytt NMS U-sidene 26 misjonstidende 6/

4 Biogass fra Kina til Madagaskar - nå starter det! Mens du leser denne artikkelen, sitter fem entusiastiske teknikere fra Madagaskar og blir undervist i hvordan en biogasstank skal bygges og vedlikeholdes av en biogass-spesialist og bonde, Chen JiaHai, på gården hans i hjembygda i YongShun i Kina. Tekst & bilder: Tom Kamau Rode-Christoffersen, Utviklings rådgiver i NMS Kina. Redigert av: Marit Rødland kina/madagaskar: Etter dette sju ukers kurset skal de til pers og bygge de første biogassinstallasjonene på Madagaskar mens de underviser 30 biogassteknikere, riktignok med læremester Chen JiaHai tilstede. Gjennom «det internasjonale biogassprosjektet» skal det i løpet av de neste tre årene til sammen bygges ca. 500 biogasstanker i Kina og på Madagaskar. I tillegg skal teknikere utdannes, bønder skal undervises i hygiene og biogass, kvinner skal kurses i hvordan de kan omsette fritiden de får ved bruk av biogass til nye inntektskilder, og ikke minst skal kortstokker med informasjon om biogass deles ut på landsbygden. Alt dette er planlagt i begge land. I tillegg vil Amity i Kina forske videre på biogass tanker som organisasjonen utviklet for over ti år siden for å se hva vi kan lære av dette. Amity er en kinesisk diakonal bistandsorganisasjon som ble startet av den offisielle kirken i Kina i 1985, og som siden starten har vært en viktig partner for NMS i Kina. Hvordan startet det? NMS har i en årrekke hatt mange svært vellykkede prosjekter i Kina hvor biogass har vært en viktig ingrediens. Under ett av flere prosjektbesøk til NMS sitt miljøprosjekt i YongShun i Kina i 2010, slo det meg at biogass rett og slett er et genialt og enkelt konsept som burde deles med flere. Da jeg uformelt nevnte denne ideen for en av våre partnere i Kina, Amity Foundation, var det lett å se entusiasmen. Amity var veldig interessert i å dele sin gode prosjekterfaring på biogass med andre, spesielt land i Afrika. Dette passet godt med deres visjoner. Da jeg så sendte en e- post til NMS sine diakoniansvarlige i andre land for å sjekke interessen for biogass, ble innboksen fort full av e-poster fra Madagaskar. På Madagaskar er NMS sin lokale partner FLM, den lutherske kirken på øya, veldig opptatt av å beskytte skaperverket. Landets miljøproblemer er nemlig svært tydelige, og har direkte innvirkning på den enkeltes daglige liv. I tillegg hadde FLM tidligere forsøkt et biogassprosjekt basert på «plastikkpølser». De holdt dessverre ikke lenge nok på grunn av kvaliteten på plastikken. Det er ingen tvil om at mange nå interesserer seg for dette biogassprosjektet, fra bønder i prosjektområdet til biskoper, kirkepresident og øverste politiske ledere på provinsnivå. Kina: Mindre røyk Xiang Xiu er (86, bildet t.v.) smiler så bredt at øynene lukker seg, og sier: I år skal jeg få biogass! Hun kjenner godt til hvordan biogassen gjør livet enklere - selv om hun ikke er blant dem som har fått biogass hjemme ennå. Fru Tian (41, bildet t.h. neste side) og Xian Xiu ers andre naboer forteller stadig om hvor deilig det er å kunne slå på biogassovnen i en fart, uten å måtte sanke ved eller slite med å lage bål når man skal lage mat til dyrene og familien. Det føles også mye bedre å kunne lage mat helt uten røyk! Jeg får ikke 4 misjonstidende 6/7-2012

5 biogass t undervisning: Chen JiaHai (hvit skjorte) underviser i hvordan man bygger en biogasstank, og hvordan den vedlikeholdes. lenger vondt i halsen når jeg lager mat, og jeg er ikke så ofte syk som før vi fikk biogass, forteller fru Tian. Hun fikk biogass fra et av NMS sine miljøprosjekt i bedret økonomi I følge Verdens Helseorganisasjon (WHO) er røyk på kjøkkenet ansvarlig for 1,6 millioner dødsfall hvert år gjennom lungebetennelse, kroniske lungesykdommer og lungekreft. Så da er det ikke så rart at fru Tian gleder seg ekstra over at det ikke lenger er røyk på kjøkkenet. Men det er ikke det eneste fru Tian gleder seg over. Med gratis gjødsel av høy kvalitet få hun bedre avlinger, og det betyr mer penger. Med mye mer tid til overs har hun også bedre anledning til å utvikle gårdsdriften og være sammen med barnebarnet. For NMS er det viktig at det er lokalt eierskap i alle våre prosjekter. Uten lokal deltagelse har velmenende prosjekter opp igjennom historien endt opp som dyre, unyttige symboler på utenlandsk finansiering uten lokal deltagelse. Lokal deltagelse er ekstra viktig for biogasstankene, da de i ubrukt stand forurenser. Derfor er det også nødvendig med en egenandel for biogasstankene både i Hu- Nan i Kina - og på Madagaskar. Xiang Xiu er er derimot blant de som er så fattige at hun ikke hadde råd til egenandelen til en biogasstank i NMS sine tidligere prosjekter, på grunn av den raske prisstigningen i Kina. I år har NMS økt sin andel litt, slik at biogass også kan komme de aller fattigste til gode. Det betyr at Xiang Xiu er har råd til egenandelen, og det er hun utrolig glad for: Med biogass blir livet enklere! Dette gjør meg veldig glad! Nå trenger jeg ikke lenger bruke flere timer på å sanke ved hver dag, sier 86 åringen, som bor alene. Det er ikke bare Xiang Xiu er som gleder seg over at hun nå snart ikke lenger trenger å sanke trevirke ulovlig. Det gjør også Zhang Wulao. Han er skogvokter i YongShun i HuNan. I Yongshun fylke har NMS vært med på å gi biogass til over 780 hjem gjennom miljøprosjektet, og gjennom det internasjonale biogass- prosjektet håper vi å kunne gi biogass til 500 flere hjem. Skogvokteren Zhang Wulao forteller med begeistring: Før biogass ble brukt i vår landsby var det svært vanskelig å forhindre at folk fra landsbyene her stjal ved fra skogene. Etter at prosjektet startet (i 2010), gjør langt færre dette. Jobben min er blitt mye lettere! Skogvokter Zhang viser også til at skogen ved hans landsby er merkbart frodigere enn tidligere. Hva er biogass? Biogass dannes når husdyrgjødsel (samt «gjødselen fra utedoen») og annen kompost føres inn i et rør og blir til metangass i en tank under bakken. Når «blandingen» har gitt fra seg gassen, kommer den ut som organisk gjødsel av høy kvalitet. Det betyr at bonden ikke bare får gass til matlaging og lys, men også god gjødsel som øker avlingen. I tillegg til å øke inntektene, senke utgiftene og frigjøre tid til fattige bønder, er biogass med på å bedre kvinners status, bedre helse og hygiene, og ikke minst verne om miljøet. En biogasstank for en liten gård som tidligere brukte kull, vil faktisk redusere karbonutslipp med tre tonn CO2 per år. Måten avføringen behandles av biogasstanken på, er også med på å redusere drivhuseffekten. For de som tidligere fyrte med ved før de begynte med bioass, innebærer biogass mindre skogshogst. For hver eneste familie som tidligere brukte trevirke til matlaging, spares ca kilo ved. Da avskoging er et stor problem i både Kina og Madagaskar, er redusert skogshogst viktig. misjonstidende 6/

6 Frihet fra røyken I nøyaktig seks minutter klarer jeg å være inne på kjøkkenet til Marie Josephine Razanajafy før jeg MÅ ut. Det svir i øynene og gjør vondt i halsen inne på det lille kjøkkenet i landsbyen Lavahasina i Fianaransoa provins på Madagaskar. p spente: Ekteparet MarieJosephine & JeanLowis. Tekst & bilder: Tom Kamau Rode-Christoffersen Redigert av: Marit Rødland madagaskar: Mens jeg sitter på verandaen og venter på at hosten skal gi seg og at øynene mine skal klare å fokusere igjen, begynner jeg å lure på hvordan Marie Josephine (54) selv klarer å stå inne på kjøkkenet sitt med denne røyken flere timer hver dag. Når hun serverer oss en kopp med deilig varm melk, forteller hun at «frihet fra røyken på kjøkkenet» er noe av det hun spesielt ser frem til hvis hennes familie får mulighet til å få tilgang til biogass. I tillegg tror hun det vil bli fantastisk å få mye bedre tid. Hele formiddagen bruker hun nå på å sanke ved til å fylle en hestekjerre hver dag, lage bål og lage mat. Hvis jeg får biogass, kan jeg lage stråtepper for salg, og vi kan utvikle jordbruket slik at vi kan selge flere frø! sier hun og smiler. lys i taket Mannen hennes, Jean Louis Rasareoelson (53), er også spent på hvordan biogassen kan være med på å bedre livet. Han er spesielt spent på biogasslampene: Tenk å ha lys i taket så vi kan se, og så til og med uten at det koster noe ekstra! sier han, og smiler bredt mens han rister på hodet. Det virker jo nesten for godt til å være sant. Han viser oss en liten parafinlampe på gulvet som de bruker til vanlig på kvelden. Det er lett å se at lyset er begrenset og at flammen lett dør. p røykfylt: Røyken fyller kjøkkenet til Marie Josephine. lys i taket Jean Louis Rasareoelson er derimot helt klar over at biogass er avhengig av godt vedlikehold. Han synes faktisk det høres spennende ut både å bygge tank og lære om vedlikehold. Med «mennenes prosjektforening» i bygden tror han det vil gå veldig greit å vedlikeholde biogasstanken. «Vi kan hjelpe hverandre. Kvinnene passer godt på brønnen i landsbyen, og vi mennene vil nå ta oss av biogassen like bra!» sier Jean Louis Rasareoelson med et vennlig smil. På Madagaskar er det å samle avføring fra mennesker tabu svært mange steder. Av denne grunnen vil biogassprosjektet på Madagaskar i all hovedsak ikke bruke avføring fra mennesker til sine tanker, selv om de bruker det i Kina. Marie Josephine Razanajafy og Jean Louis Rasareoelson er derimot ikke så skeptiske som folk flest til å bruke biogass fra menneskeavføring. De har selv oppdaget at den kan være god gjødsel på jordene. Men biogass fra avføringen som kommer fra mennesker, kan jo bare brukes til lys, ikke til å steke maten, sier de og ler. I år starter vi med de tolv første biogasstankene på Madagaskar og 100 biogasstanker i Kina. I 2013 er planen å ekspandere dette i begge land. Vil du bli med på dette spennende Foto: Stine S. Risanger biogasseventyret? 6 misjonstidende 6/7-2012

7 biogass t brensel: Jean Martin (15) og faren, Jean Philibert, ved veden som blir samlet hver dag. Klare for biogass Vi blir møtt av glade folk som stolt viser fram kyrne eller grisene sine når vi er på tur for å legge de store linjene for biogassprosjektet på Madagaskar. De vil gjerne overbevise oss om at det er nettopp her prosjektet skal bygge et biogassanlegg. Tekst & foto: Stine H. Pedersen Oversatt av: Marit Rødland madagaskar: Vi er på tur rundt for å legge de store linjene for prosjektet og tenke på hvor på Madagaskar vi skal bygge biogassanlegg. Men lokalt blir det våre dyktige lokale medarbeidere i FLM (Fiangonana Loterana Malagasy) sine prosjekter som velger ut de enkelte familier som i første omgang skal ha gagn av prosjektet. Med på turen er Tom Kamau Rode-Christoffersen, som er utviklingsrådgiver for NMS i Kina, Antenaina Rakotovao, som er leder for FLM s kontor for koordinering av landbruk, (BMS/ Fafi), og undertegnede, Stine H. Pedersen, som er rådgiver i landsbyutvikling for NMS på Madagaskar. Ønsker biogass Det er ingen tvil om at det er mange som ønsker et biogassanlegg. I området nær Miarinarivo møter vi en familie som alt har et biogassanlegg bygget etter samme teknikk som det tidligere FLM-prosjektet, men med kraftigere materialer. Problemet med det forrige prosjektet var at biogassanleggene holdt i maksimum to år. Men det har gitt folk en forsmak på fordelene ved biogass, og lyst til å bygge noe som holder lengre. I Fianarantsoa-området er vi også rundt og besøker flere landsbyer, og vi møter blant andre Razafinantenaina Jean Philibert og hans familie. De har sju kyr, og i tillegg en del høns og ender. Kyrne gresser på bakkene omkring landsbyen om dagen, men om natten er de samlet i en innhegning. Herfra kan man fint samle kumøkken og legge det i et biogassanlegg. De to eldste guttene i familien kommer nettopp hjem med to store bører ved. Det er så mye brensel familien trenger til matlaging hver dag. Det tar guttene omtrent en time hver å samle brenselet. De ønsker at de slapp denne jobben. Det blir vanskeligere og vanskeligere å finne brensel. Og når vi kikker oss rundt, ser vi at det ikke er mange trær i området. Avskoging er problem Vi besøker også Ifanadiana i regnskogområdet, hvor de ikke har mange dyr, og vi egentlig ikke regnet med at der kan bygges et biogassanlegg. Men den lokale prosjektlederen fra FLMs integrerte landsbyutviklingsprosjekt har overbevist oss om at vi også skal besøke hans prosjekt. Vi stopper bilen, går inn i skogen og hopper over en bekk. Og der inne mellom trærne er det et lite hus. Ved siden av står et fjøs med åtte melkekyr. Kyrne er en blanding av NRF (Norsk Rødt Fe) og den lokale zebukuen. Dette viser oss ennå en gang at der er stort potensiale for biogass på Madagaskar. Det er et stort problem med avskoging i regnskogen. Det siste området vi besøker på turen vår er Fort Dauphin. Å komme dit er som å lande i Paradis: Det er hvite sandstrender der, og skogen strekker seg opp over fjellene like bak byen. Men også her er avskogning et problem, både på grunn av minedrift, behov for byggematerialer og ikke minst fordi man trenger ved til matlaging. Vi besøker en bonde inne mellom de store trærne. Til vår overraskelse forteller konen at hun må gå en time for å finne ved til matlagingen. Vi står under ti meter høye litchi-trær, men selvfølgelig feller man ikke frukttrær for å få ved! Når man kikker rundt seg, ser man ingen kvister, verken på bakken eller opp til to meter opp på trærne. misjonstidende 6/

8 Guds plan Jeg lar Gud styre livet mitt, sier Holiharifetra Rakotondramiadara fra Madagaskar. Hun holder på med en master i teologi ved Misjonshøgskolen (MHS). Tekst og foto: Rebecca Solevåg norge/madagaskar: Herrens ord kom til meg: «Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, før du ble født, helliget jeg deg. (Jer 1,4-5) Når Holi skal fortelle om studiene ved MHS, må det passes inn i en større fortelling fortellingen om Guds plan for livet hennes. Holi kommer fra Ambositra i Fianarantsoa-provinsen, og tilhører Betsileo-stammen. Hun voktste opp i det vestlige Madagaskar, der foreldrene hennes var funksjonærer i det offentlige. Som barn elsket jeg å gå på gudstjenester, på søndagskolen og på kristne møter. Selv om hele familien min var kristne, var jeg den ivrigste. Overalt Holi gikk, fikk hun venner og lærte om troen. Sakte men sikkert vokste det fram et kall til å tjene Gud i kirken. Da jeg gikk på videregående, fortalte jeg foreldrene mine at jeg ville studere teologi, men de ville at jeg skulle bli ingeniør. De var redde for at jeg kom til å bli fattig om jeg ble pastor. Så jeg sa ingenting, men jeg ba, minnes hun. Da jeg kom inn på det teologiske seminaret, ba jeg foreldrene mine om å velsigne valget mitt, men de holdt igjen. Min mor ble overbevist først om at det var Guds vilje, men min far tryglet meg om å ikke dra. 8 misjonstidende 6/7-2012

9 guds plan t TEOLOG: Hole fra Madagaskar studerer ved Misjonshøgksolen. Hun ønsker å la Gud styre livet sitt, og håper på en prestestilling på Madagaskar når hun drar tilbake. Jeg fortsatte å be, og til slutt velsignet han meg, han også. Siden da har jeg fått vise familien min på mange måter at Gud er rik og tar seg av sine barn. Det betyr ikke at jeg ikke har hatt problemer siden jeg bestemte meg for å følge Guds kall. Men jeg har erfart at når det har vært tøft har Gud lagt til rette for en løsning. Jeg har slett ikke blitt rik, men jeg har fred og glede i hjertet, smiler Holi. Mor og lærer Holi har så langt studert teologi i åtte år. Først studerte hun ved det lokale seminaret STPL Marovoay, så ved SALT, det sentrale teologiske fakultetet til den gassisk-lutherske kirken på Madagaskar (FLM). Etter at hun avsluttet studiene ved SALT ble hun sendt tilbake til Marovoay for å undervise i kirkehistorie. Holi kom til Norge i fjor for å ta en toårig master i teologi. Hjemme på Madagaskar venter mannen, som er prest, og fire barn mellom fem og tretten år. Jeg savner barna mine. Men jeg er velsignet som har en mor som tar seg veldig godt av dem, sier hun. Mens Holi har studert, har det stadig dukket opp muligheter til å studere mer og til å reise. Hun ble utvalgt til å representere den gassisk-lutherske kirke sammen med seks pastorer ved en kirkelig konferanse i Denver, USA. Siden fikk hun stipend for å studere engelsk på Madagaskar, og så ble hun utvalgt til å ta en master i Norge. Det er ikke det at jeg er spesielt flink, men jeg tror at Gud har en spesiell oppgave for meg å undervise teologi. Det er derfor det har dukket opp så mange muligheter. Gud har velsignet meg med fire barn. Da jeg var ferdig ved SALT hadde jeg ingen planer om å studere videre, men FLMs ledelse bestemte at jeg skulle få lov å komme til Norge. Så selv om jeg har lyst å være sammen med familien min og ta meg av den, tok jeg i mot tilbudet. Jeg ser det som en del av Guds plan for livet mitt, forklarer hun. Livet i Norge Holi venner seg gradvis til livet på en ny og fremmed plass. I begynnelsen var det vanskelig. Jeg er vant til å studere på fransk, og til å forholde meg til et annet system. Her er det andre forventninger når det gjelder oppgaveskriving og eksamen. Men jeg begynner å bli vant til det nå. Fellesskapet blant de internasjonale studentene som bor på MHS har betydd mye. Vi er en gruppe studenter fra Afrika som deler kjøkken og stue. Vi har blitt veldig gode venner. De hjelper meg med engelsken. Jeg har lett for å få nye venner, og siden jeg kom hit, har jeg fått venner fra India, Afrika og Norge. Holi planlegger å fokusere på systematisk teologi i studiene. Masteroppgaven skal handle om livet etter døden. Jeg skal studere den kristne forståelsen av evig liv i lys av Sakalava-stammen på Madagaskar sitt syn på livet etter døden. Likestilling En av de tingene jeg setter pris på i Norge er at alle behandles likt, med rettferdighet. For eksempel, her på MHS kan studentene diskutere med læreren, og de tør å stille spørsmål. De føler seg ikke mindreverdige, påpeker hun. Hun har også lagt merke til forskjeller mellom Norge og Madagaskar når det gjelder likestilling mellom kjønnene. Kvinner får større respekt her. Holi er engasjert i spørsmålet om kvinners rett til ordinasjon i FLM. På Madagaskar finnes det nå over 150 kvinnelige teologer. Selv om kvinner og menn får samme utdannelse ved seminarene, blir nesten alle kvinnene arbeidsledige når de er ferdig utdannet. Vi har et desperat behov for prester i vår kirke. Hvis kvinner ble ordinert, kunne det hjelpe. Det er viktig at vi ordineres og får rett til å døpe og forrette nattverd, ellers vil vi ikke bli respektert av menigheten, understreker hun. Holi var for noen år siden med på et prøveprosjekt der kvinner fikk lede menigheter, men uten ordinasjon. Den reformerte kirken på Madagaskar har nå åpnet for ordinasjon av kvinner, og mange av menighetene som ledes av kvinnelige prester har en god utvikling. Forhåpentligvis, hvis FLM også åpner for dette, vil vi også kunne få åndelig vekst og flere kirker med egne pastorer. Men selv om forbudet opprettholdes, kan kvinner tjene Gud på mange andre måter, ved å forkynne og undervise i evangeliet, lede ulike kirkegrupper og tjene som diakoner. Når Holi ser tilbake på livet sitt, ser hun Guds hånd. Jeg lar Gud styre livet mitt, sier hun. Jeg håper på å ta en doktorgrad i teologi, slik at jeg kan fortsette å undervise teologistudenter og utdanne prester for vår kirke. misjonstidende 6/

10 NMS-misjonær ble generalkonsul Det er ikke mange norske misjonærer som har vært norsk generalkonsul i landet de arbeider i. Arild M. Bakke på Madagaskar er en av de få. Han ble innsatt i stillingen under en høytidelig seremoni 30. april, som bar preg av de spesielle båndene mellom Norge og Madagaskar. Tekst & foto: Kristoffer Hansen-Ekenes madagaskar: Dette nye konsulatet holder til i Lars Dahles hus, hvor det har bodd nordmenn sammenhengende siden Bygningen bærer navnet til en av de store skikkelsene i norsk-gassisk kirke- og kulturhistorie, og er dermed i seg selv et sterkt symbol på den felles historien de to landene har. Den gode arven Da forespørselen kom, var det naturlig for oss å si ja nettopp fordi det er Madagaskar det gjelder. Norsk generalkonsulat på Isoraka er ikke bare en praktisk ordning, men også et sterkt symbol på den gode arven vi har sammen, sa viserepresentant Lilliann Våje, som hilste på vegne av generalsekretær Jeffrey Huseby. Flere talere løftet frem «den gode arven». Viseambassadøren ved ambassaden i Pretoria, Kåre Eltervåg, talte på klingende sørvestlandsk, og mente at knapt noe annet sted i Norge har så sterke bånd til Madagaskar som hans fødeegn. Det er generelt svært vanskelig å finne egnede kandidater til stillingene som generalkonsul. Konsulatene er hjørnesteinen i norsk utenrikstjeneste. Vi er glade som har hatt Gunnar Heffermehl i stillingen i mange år, og for at vi nå har fått Arild Bakke, sa Eltervåg. p GENERALKONSUL: Generalkonsul Arild Bakke sammen med fruen, Landy, som er fra Madagaskar. Tillit og verdier Arild Bakke takket for tilliten både fra gassiske og norske myndigheter, før han trakk opp de lange historiske linjene. En del av konsulatets arbeid vil være å formidle kunnskap om kultur, tradisjon og historie. Brobygging og forståelse har vært viktig helt fra de første pionermisjonærene kom, sa den nye generalkonsulen. I sin tale nevnte han de grunnleggende samfunnsverdiene som skal prege forholdet til gassiske venner og myndigheter: Menneskerettigheter for alle, menneskets uendelige verdi, likeverd mellom kjønnene, rettferdighet og åpenhet, religionsfrihet, økologisk mangfold og den enkeltes rett til utdannelse og arbeid. Her ligger nok en skjult kritikk av enkelte sider ved det sittende regimet, men han understreket at ingen nasjoner 10 misjonstidende 6/7-2012

11 under generalkonsul mangotreet p SAMLET: Den nye generalkonsulen sammen med Frankrikes ambassadør Jean osv. er fullkomne, og at også Norge er i en krevende situasjon i rettsoppgjøret etter 22. juli. Hindringer i veien Nettopp på grunn av den politiske situasjonen på øya har det tatt tid å opprette generalkonsulatet. Den norske ambassaden i Pretoria, som Madagaskar sorterer under nå, har vært avventende til det nåværende styret på Madagaskar. Det såkalte veikartet som de fleste partene i konflikten undertegnet i september 2011, gav ny optimisme med tanke på å få landet ut av den lammende krisen. Det er vanskelig å åpne et konsulat uten offisielle gjester fra vertslandet. Gassiske myndigheter var derfor godt representert med presidentene i overgangskongressen og overgangssenatet, foruten utenriksministeren og to andre ministre. Til sammen representerte de bredden av det politiske landskapet. På lånt jord For litt over to år siden ble Isoraka med gjestehusdrift og alle bygninger i sin helhet overført til Den gassisklutherske kirke (FLM). Inne på senteret bor fortsatt en del NMS-utsendinger, foruten generalsekretæren og kirkepresidenten i FLM og familiene deres, samt andre ansatte ved senteret. Å få på plass den nødvendige skiltingen og diverse flaggstenger har krevd en del tilpasning og smidighet fra flere hold. Det har vært nødvendig å ha en god dialog mellom FLM og NMS i prosessen. Det har ikke vært noe problem. Generalsekretær Samoela Georges løftet dette frem i sin tale på åpningen. Åpningen av generalkonsulatet her på dette senteret innleder en ny æra i NMS historie her på Madagaskar. Da Arild ble spurt om å være generalkonsul, kom han med en gang til oss for å høre hvordan det ville påvirke forholdet mellom oss og NMS. Men vi hadde ingen innvendinger til dette. Resultatet er blitt svært bra. Uten at det virker for pågående, er det lett å se hvor inngangen til NMS og generalkonsulatet er. Daglig vaier både det norske og gassiske flagget sammen med NMS-flagget ved porten på Isoraka. Praktiske gjøremål før åpningen var det nok av; over 100 gjester skulle ha noe å spise og stoler å sitte på. Ellers trengtes plattform til talerne og solskjerming for tilhørerne. Musikk og kulturelle innslag hører også med. Både ansatte og fastboende var i sving i dagene før for å få alt i stand. Det ble bakt og båret, kokt og løftet en ekte norsk dugnadsånd over det hele. Resultatet sto ikke tilbake for noe. «Lova» Sangere fra militærkoret Lova fra Tulear holdt, sammen med misjonær Anders Rønningen og den gassiske gitaristen Dina, en fengende og engasjerende minikonsert. Her presenterte de både tradisjonell gassisk musikk og salmer. Det sømmer seg når generalkonsulen er misjonær og prest. I tillegg var de forsangere på de norske og gassiske nasjonalsangene. På den måten viste også de noe av fellesskapet mellom våre to land. Hverdagen Til daglig merker vi ikke så stor forskjell på før og nå. I forbindelse med konsulatet er det ansatt en egen sekretær som tar seg av de fleste oppgavene. Ved generalkonsulatet kan nordmenn få ulike former for praktisk støtte, og gassere kan søke om visum til Norge. På den måten øker trafikken litt på kontoret her også, det er bare hyggelig. Foreløpig er de fleste som kommer innom gassere som søker visum til Norge. NMS kommer nå i kontakt med personer og miljøer som vi tradisjonelt har hatt liten kontakt med. Jobben som generalkonsul er ingen betalt heltidsjobb. Den nye generalkonsulen sier om seg selv at han først og fremst er misjonær, men samtidig er han nøye med å ikke blande rollene. Han har imidlertid fått en ny utfordring; å prioritere mellom alle invitasjonene som strømmer inn fra de nye kollegene i det diplomatiske korps, myndighetene og organisasjoner i det sivile samfunnet. Vi håper og tror at opprettelsen av generalkonsulatet hos NMS kan bli en god fortsettelse av et allerede godt forhold mellom Norge og Madagaskar. Det ligger i alle fall svært godt til rette for nettopp det. misjonstidende 6/

12 t BIOGASS: Biogass er ingen hovedbeskjeftigelse for kristne organisasjoner, men en viktig sak både for kloden og misjonen. Biogass misjon Like lite som biogass alene kan redde vår jord, kan det bli en hovedbeskjeftigelse for kristne organisasjoner. Likevel er det en viktig sak, både for kloden og misjonen. Tekst: Leif Hadland Foto: T. K. Rode-Christoffersen norge: NMS har en egen miljøparagraf i grunnreglene, paragraf 15, som sier: Det Norske Misjonsselskap vil aktivt arbeide for en bærekraftig forvaltning av Guds skaperverk. Strategiplan fra 2011 viderefører miljøspørsmål som en gjennomgående sak i alt vårt arbeid ved at Klimatrusler og miljøvern er nevnt som ett av fem tverrgående tema. Videre heter det i strategiplanen: I perioden ønsker NMS å vektlegge engasjement for natur og miljø. Målet er en bærekraftig utnyttelse av naturen for å motvirke klimatrusselen. Grønne verdier Biogass er bare ett av flere prosjektområder som dreier seg om bærekraftig forvaltning og grønne verdier. Gjennom 41 gjenbruksbutikker har NMS også maktet å markere en grønn profil i mange norske lokalsamfunn. Og NMS betaler fortsatt klimaavgift for alle flyreiser som organisasjonen er ansvarlig for. Vi oppfordrer også andre organisasjoner og enkeltpersoner til å gjøre det samme. NMS tydelige prioritering av dette området har ført til at Digni (tidligere Norsk Misjons Bistandsnemnd) har gitt NMS i oppdrag å drifte et fagutviklingsprosjekt om miljø på vegne av alle organisasjoner og kirkesamfunn i det store fellesskapet som Digni representerer. Hvorfor? NMS sitt fokus på klima og miljø blir tiljublet av mange, både i Norge og utenlands. Vi hører imidlertid også at det spørres fra enkelte hold: Hvorfor er misjonsorganisasjoner blitt så opptatt av klima og miljø? Under dette spørsmålet aner vi en viss skepsis. Er man ikke litt vel tilpasningsdyktige? Litt vel politisk korrekte? Kan man ikke la miljøvernorganisasjonene ta seg av miljøspørsmål, og la misjon være misjon? Det kan være fristende å spørre tilbake: Hvem skulle ha fritatt oss fra engasjement i en av de største utfordringene i vår tid? Kan vi møte dette med taushet og passivitet? Forvaltning Biogassprosjektene, som Misjonstidende presenterer i dette nummeret, kan være med å kaste lys over problemstillingen. Tenke globalt, handle lokalt er et gammelt slagord som er blitt brukt i mange sammenhenger, også i miljø- og misjonsbevegelsen. Biogass handler om nettopp dette. Klimagass tar sitt utgangspunkt i lokale behov, og bidrar til å gjøre hverdagen enklere for mange mennesker. Samtidig bidrar disse prosjektene til å motvirke den globale klimatrusselen. Dermed betyr det noe for alle mennesker på denne jord. Biogassengasjementet står i direkte sammenheng med paragraf 15 i grunnreglene, og er et konkret eksempel på aktivt arbeid for en bærekraftig forvaltning av Guds skaperverk. Det kan se ut til at miljøutfordringene noen steder har ført til en større vektlegging av den 1. trosartikkel, og dermed av hele vårt trosgrunnlag. Når NMS ønsker en helhetlig (holistisk) tilnærming i misjonsarbeidet, så er det med utgangspunkt i troen på den treenige Gud, og troen på mennesket som en helhet, skapt i Guds bilde. Diakoni I NMS regner vi biogassprosjektene som diakoni, og om diakoni sier vi: Uavhengig av nasjonalitet, kjønn, politisk oppfatning eller religiøs tro vil NMS arbeide for å bedre hverdagen for fattige, bidra til at mennesker får reelle valgmuligheter og bygge de sivile samfunn. Det er ikke mulig å gjøre dette i vår tid uten at miljøutfordringene også kommer opp. De fattige betaler den største prisen for en ødelagt jord. Dette kaller oss til innsats, i tråd med det beste i vår misjonstradisjon. 12 misjonstidende 6/7-2012

13 fram i trygge fra skyggen hender Viktige gaver i trygge hender Flere velger å gi en testamentarisk gave til Det Norske Misjonsselskaps (NMS). Vi tar hensyn til det som står i testamentet, til hva avdøde ønsker, forklarer økonomikonsulent i NMS, Dag Hovin. Tekst: Therese Dagfinrud Foto: Marit Rødland norge: Testamentariske gaver utgjør hvert år en svært viktig del av NMS sine inntekter. Når organisasjonen mottar en melding om en gave, er det økonomikonsulent Hovin som på vegne av NMS har ansvaret. Jeg tar meg av oppgjøret, eller får andre til å gjøre det dersom avdøde ønsket dette, sier Hovin. Gir veiledning Hovin forteller at det ofte er enslige eller ektepar uten barn som velger å gi testamentariske gaver til NMS. Arveloven stiller strenge formalkrav til disse gavene, og Hovin bistår gjerne med råd og veiledning. Hvis folk tenker på å gi, kan jeg bli med å sette opp et forslag til testamente, hvis de har problemer med å formulere det selv. Hvor mye skal NMS arve? Hvor mye skal andre arve? Så ser den som testamenterer, samt to vitner, over det, forklarer han. Trygt Etter at det ferdige testamentet er satt opp, må både vitnene og den som testamenterer skrive under. Det skal gå trygt og ordentlig for seg. Folk her kan ikke skrive under, det gjør to som ikke har formell tilknytning til NMS. Hvis folk her fra organisasjonen skriver under, vil det bli erklært ugyldig, sier økonomikonsulenten. Viktige gaver Gavene er av stor betydning for NMS. For folk som er usikre på om de ønsker å gi til organisasjonen, men vil vite mer om det, sitter Hovin klar til å ta imot en telefon. Folk må gjerne ta kontakt for en prat, sier han. Viktige gaver Arv til allmennyttige formål er fritatt for arveavgift. Din gave kan sette meningsfulle spor. Tlf: misjonstidende 6/

14 Ulike reaksjoner på 26 millioner Jeg har fått flere reaksjoner på nyheten om overskudd i Det Norske Misjonsselskap (NMS). Alle gratulerer med det gode resultatet, mens noen sitter med blandede følelser etter å ha måttet foreta store kutt i budsjettene, sier generalsekretær Jeffrey Huseby til Misjonstidende. Tekst: NMS-info Foto: Evind Hauglid norge: Var det nødvendig å kutte så radikalt i budsjettet? Jeg forstår veldig godt de reaksjonene som går på at vi har skåret ned for mye. Det er imidlertid viktig å huske på at NMS fra gikk med et driftsunderskudd på hele 60 millioner kroner, når man ser bort fra et overskudd i 2007 på 2,5 millioner kroner. Situasjonen var så alvorlig at kontantreserven var brukt opp, og banken sa til slutt nei til å gi organisasjonen mer kassakreditt. I tillegg har gaveinntektene de siste 20 årene ligget på omtrent de samme millioner kroner. På grunn av pris- og lønnsstigningen innebærer dette en reell nedgang år for år, sier Jeffrey Huseby, og fortsetter: Det sier seg selv at organisasjonen ikke kunne fortsette å drive med så store underskudd. Det forrige landsstyret satte derfor i gang en stor snuoperasjon der målet var å få balanse i budsjettet innen Landsstyret anså det ikke som sannsynlig at inntektene kom til å øke, og dermed måtte utgiftene ned. Dessverre ble da resultatet at ansatte ble sagt opp både i regionarbeidet og ved hovedadministrasjonen, og at det ble store kutt i misjonsprosjekter i utearbeidet i 2010 og Betale tilbake Men så skjedde det noe? Ja, det som skjedde i fjor hadde vi ikke mulighet til å fortutse. Inklusive to ekstrainnsamlinger til henholdsvis flomkatastrofen i Thailand og tsunamien i Japan, økte gavene til nesten 90 millioner kroner! Det var tre millioner mer enn året før. Dessuten fikk vi 7,7 millioner mer enn budsjettert i testamentariske gaver, og NMS Gjenbruk fikk inn 2,7 millioner mer enn budsjettert. I tillegg til dette innbrakte den nye ordningen med momskompensasjon for frivillige organisasjoner 4,5 millioner kroner. Dette er penger vi ikke våget å budsjettere med fordi myndighetene gav uklare signaler på hvordan kompensasjonen skulle beregnes. Vi solgte også eiendommer etter vedtak i landsstyret i 2010 for å øke likviditeten. Så man hadde ikke mulighet for å forutse det gode resultatet? Nei, det hadde vi ikke. Først utpå nyåret nå kunne vi være sikre på at det kom til å bli et bra resultat. Det er viktig å huske på at 30 prosent av NMS sine inntekter kommer i november og desember, og ett godt år kan ikke veie opp for alle årene med store underskudd. Det er også for tidlig til å tenke vesentlig økte utgifter. Overskuddet må brukes til å betale tilbake lånte penger. Må glede oss Så vi kan ikke øke utgiftene fordi om resultatet ble så godt? Slik er det lett å tenke, men vi må i hovedtrekk fortsatt styre etter det budsjettet som er lagt. Dersom tendensen fra 2011 fortsetter, vil grunnlaget for en økning i arbeidet være til stede, men det er for tidlig å si noe om det nå. Den største utfordringen handler om å rekruttere nye støttespillere og nye medarbeidere. Vi skal glede oss over et godt resultat i 2011, men må fortsatt brette opp ermene og jobbe trofast på i samme spor, sier generalsekretær Jeffrey Huseby til slutt. 14 misjonstidende 6/7-2012

15 Utgangspunkt jeffrey huseby, generalsekretæri det norske misjonsselskap Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. Kalt Visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Arbeidsprogrammer: Evangelisering og menighetsbygging Diakoni og bistand Lederutvikling og organisasjonsbygging Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/ Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør- Afrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 70, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av ca for eninger/grupper og arbeider i sju regioner. Misjonsavtaler: NMS har 611 misjonsavtaler med 574 menigheter i Den norske kirke. Gavebudsjett 2012: ca. 90,2 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr per år. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: Det var en sammensatt flokk som stiftet Det norske Misjonsselskap (NMS) i 1842; herrnhutere, haugianere og prester. De representerte et vidt spenn i fromhetsliv. En ting hadde de likevel felles; et kall om å nå nye folkeslag med evangeliet. Derfor er kallet til misjon kjernen i NMS sin selvforståelse. Uten den hadde ikke NMS eksistert. Om de som stiftet NMS vurderte alternative måter å virkeliggjøre kallet til misjon på, vet ikke jeg. Men kombinasjonen av gruppens mangfoldige sammensetning og Den norske kirkes (Dnk) manglende apparat til å ivareta misjonsengasjementet, kan ha gjort det naturlig å etablere en egen misjonsorganisasjon. Helt siden da har NMS oppfattet seg som en selvstendig organisasjon innen Dnk. Dette har noen konsekvenser. NMS betrakter seg ikke som et kirkesamfunn, og har ikke som mål å etablere egne menigheter. En annen konsekvens er at organisasjonen har en demokratisk oppbygning, der de som støtter opp om virksomheten gjennom sitt engasjement har stemmerett på generalforsamlingen - og mulighet til å påvirke den teologiske profilen og strategiplanen. NMS er altså ikke et kirkesamfunn med en helhetlig lære med standpunkt i ulike teologiske og etiske saker. Likevel forventes det at NMS skal markere seg i de ulike teologiske debattene. I det siste har jeg for eksempel fått spørsmål om hvorfor NMS ikke er med i Det evangelisk lutherske nettverket som Normisjon, Misjonssambandet, Frikirken og Det evangelisk lutherske kirkesamfunn har tatt til orde for å etablere. Til dette er det å svare at selv om NMS ble holdt orientert om det som var på gang, så var vi ikke invitert til å være med. De som danner nettverket er kirker og organisasjoner med menigheter og menighetslignende forsamlinger. Verken NMS eller de øvrige kristne organisasjonene ble invitert til å stå bak tiltaket. Likevel antar jeg at nettverket er åpent for mennesker med NMS-engasjement. Hvorvidt nettverket blir å anbefale, er for tidlig å si. Det er ikke avklart hvordan nettverket skal organiseres, hvor stort behovet er og hva som skal samle de lokale fellesskapene utover uroen over Dnk. En ting står fast: Mange i NMS deler bekymringen for utviklingen i Dnk. Dette gjelder når en prest ikke forkynner frelse ved troen på Jesus, og biskopene likevel ikke griper inn. Men det gjelder også endringen i synet på ulike samlivsetiske spørsmål. Om utviklingen fortsetter, vil avhenge av Dnk s medlemmer. Dersom mange med et tradisjonelt syn melder seg ut, vil motsatt fløy overta arenaen. Organisasjonene forholder seg til utviklingen på ulike måter, og deres ledere har da også profilert seg på ulikt vis. Det kan godt tenkes at utviklingen fortsetter. I så fall bør kanskje NMS ta en ny diskusjon om hvordan vi skal forholde oss til det. Hvordan samarbeide med andre som vil misjon selv om vi er uenige? Hvordan samarbeide med andre uten å miste vår integritet? Må vi markere vårt syn hver gang kontroversielle spørsmål dukker opp i media? NMS har et kall til misjon. Kallet til misjon gjør at mange legger ned en fantastisk frivillig innsats som gjør vårt arbeid mulig. De vil at flere skal høre evangeliet og bli frelst. De vil at flere skal få et verdig liv, og at Guds skaperverk skal vernes. Så lenge vi får ivareta dette anliggendet - også i samarbeid med Den norske kirke - er det all grunn til å stå på, ettersom evangeliet har hast! misjonstidende 6/

16 Nistepakken frank yin-chao-lin student ved misjonshøgskolen Be samstemt! Tekst: Ap.gj. 4:24-30 Vi finner bare tre bønner i Ap.gj. Bønnen i Ap.gj. 4:24-30 er den lengste og gir innsyn i den tidlige kristne tro. I sin sammenheng viser den oss hvorfor, hva den åpenbarer og hvordan den påvirker. Årsaken til denne bønnen er trusselen mot Peter og Johannes fra jødiske religiøse ledere og romerske offiserer. Deres liv og kirken blir forfulgt. Men de priser Gud og proklamerer tre enestående egenskaper hos Gud. 1. Gud er Skaperen (4:24b): Siden Gud skapte universet, har Han kontrollen over deres liv, ikke forfølgerne. 2. Gud er historiens Herre (4:25-28): De siterer Salme 2:1-2 og proklamerer at profetien for 900 år siden om Messias er oppfylt. Siden Gud er historiens Herre, er deres skjebne i Guds hånd. 3. Gud er Frelseren (4:29-30): De ber Gud utruste dem så de kan tale Hans ord frimodig. Og de ber Gud helbrede og frelse folk i Jesu navn. Og Gud bønnhører dem. De blir alle fylt av Ånden og forkynner uten frykt. Deres fellesskap endrer seg også dramatisk. De er villige til å dele sine eiendeler med andre troende. Lederne taler med stor kraft, de troende mottar stor nåde. Til og med Barnabas slutter seg til deres fellesskap. To sider ved deres bønn må framheves: 1. Lovprisning utgjør 70 prosent, bønn for seg selv bare Bønnen har fokus på deg (din tjener, din hånd, ditt ord, din Sønn osv.) ikke jeg. Ni ganger nevnes Du, bare en gang vår far David. Intet jeg. Ikke en gang i bønn for egne behov. Vi setter alltid våre behov først, lovprisning sist. Bønnen er full av meg og mitt. Jeg blir sentrum jeg ber Gud samarbeide med meg. I deres bønn er det Gud som styrer, de er etterfølgere. De skal innrette seg etter Guds plan og vilje. Denne bønnen minner oss om Fadervår. De første kristne er virkelig korsteologer. De søkte samstemmig først Gud og Guds rettferdighet. 16 misjonstidende 6/7-2012

17 Bønnesiden ved gunn bakken bønn Madagaskar Takke- og bønneemner: Takk og be for de mange preste- og bibelskoleelevene Takk for at stadig flere menigheter tar ansvar for å bringe evangeliet videre. Takk for at lederne i Den gassisk-lutherske kirke (FLM) viser vilje til å sende ut flere misjonærer Takk for at lederne for de store kirkesamfunnene viser vilje til å ta en mer aktiv rolle i forhold til krisen landet fortsatt lider under, og be for den politiske situasjonen i landet Be om visdom og utrustning for de som jobber i kirken Takk for årets lærervolontører som har vært til stor velsignelse for misjonærbarna Be om at FLM må finne nye måter å bringe evangeliet videre på Be om vekkelse, fornyelse og vekst Takk for kontakten med folket i Bara og be for det evangeliserende arbeidet og for voksenopplæringen i området Takk for at barna ved barnehjemmet Ankanisoa har det bra Takk for den nye lederen for helsearbeidet i Shalom og den positive utviklingen i arbeidet. Shalom: Arbeid blant muslimer med fokus både på evangelisering og menighetsbygging, helse, skole og jordbruk Be for planlegging og oppstart av Shaloms dialog- og kompetansesenter Be for rekruttering av nye misjonærer til ledige stillinger Be for omsorgssenteret for spedalske på Mangarano og om visdom i hvordan arbeidet skal drives videre Be for videreutviklingen av yrkesopplæringen på døveskolen i Antsirabe Be om at arbeidet med landsbyutvikling må fortsette på en god måte Takk for ny prosjektfase i det grønne skoleprogrammet som er finansiert av Utenriksdepartementet (UD) Kultur- og kompetansesenteret Lovasoa: Takk for den positive utviklingen Takk og be for volontørene Be for neste fase i rehabilitering og ombygging Hjem- og utreiser: Kina og Madagaskar: NMS har tatt initiativ til å overføre miljøvennlig biogassteknologi fra Kina til Madagaskar. Biogass erstatter ved til koking og oppvarming og bidrar til å hindre avskoging og forurensing. Be om videre framgang i dette arbeidet. Be for prosjektleder Tom Rode-Christoffersen som er NMS utsending i Kina. Kina/Hongkong: NMS-utsending Po Chu Grønvold underviser ved Det lutherske teologiske seminaret (LTS) i Hongkong og skal koordinere det nye kurset ved LTS som leder til mastergrad i diakoni. Takk for denne utfordringen og be for arbeidet videre Be for det årlige etterutdanningskurset for prester som avholdes ved LTS Be for Marieke Rode-Christoffersen, og hennes arbeid med å inspirere menighetene i Hunan til å drive diakonalt arbeid Takk og be for alle utsendingene, be om at de klarer å finne en god balanse mellom arbeid og hvile Menigheten i Amazing Grace Lutheran Church i Hong Kong planlegger en korttids misjonsreise med et team som skal besøke Oslo Internasjonale menighet og delta på Tenmisjonfestivalen. Be om at dette pionerprosjektet blir vellykket. NMS U: Takk og be for sommerens leirer og stevner Takk og be for de mange ansatte og frivillige som bruker mye tid for at barn og unge skal få høre om misjon Be for Familiefestivalen på Åpta (28. juni- 1.juli) Be for Tenmisjonsfestivalen (TMF) på Åpta august, be om at mange tenåringer kommer og blir berørt av Guds ånd Takk og be for Ucrew (ettåringer) som kommer hjem etter ett år i utlandet Be for høstens Ucrew (ettåringer) og innføringskurset i august Be for de utenlandske studentene ved Hald internasjonale senter som nå har reist tilbake til sine hjemland Takk for innsatsen til misjonærene som nå har avsluttet sin tjeneste Takk og be for nye utsendinger Takk for at Gud kaller og utruster til tjeneste misjonstidende 6/

18 Misjonær i 2012

19 misjonær t MISJONÆR: Marit Breen gleder seg til å dra til Etiopia som misjonær. Marit Breen blir rørt når hun skal fortelle om jobben hun snart skal begynne i. For det å bære tittelen misjonær berører henne. Det er på mange måter en ære, men kan også føles ambivalent i forhold til andres forventninger. Tekst & foto: Marit Rødland norge/etiopia: Hvorfor skal jeg få bære den tittelen framfor noen andre? Vi er jo alle misjonærer, også her i Norge, sier Marit Breen. Misjonstidende har fått treffe Marit på Misjonshøgskolen (MHS) i Stavanger, der hun nå jobber, og selv for noen år siden var student på mastergraden i Globale studier. I august skal hun dra til Etiopia som misjonær for Det Norske Misjonsselskap (NMS). Misjonstidende har fått en prat med henne om dagens misjonstankegang og litt om misjonærrollen. Tankegang Hva er det som bidrar til at det ofte er den samme misjonstankegangen blant oss nå som i 1842 (da NMS ble stiftet)? Vi formidler misjon og deler av misjon hele tiden. Hva legger vi vekt på i den formidlingen? Hva utelater vi? Hvilke bilder gir vi? Hvordan framstiller vi misjon, og hvordan ønsker vi å framstille misjon? Og det vi før kalte for misjonsmarken, hvor er den? I sør, eller? Marit Breen stiller gjerne spørsmål. Og det har hun alltid gjort. Hun vokste opp i Normisjon, tidligere Indremisjonen, både i Oslo og på Romerike. Hun gikk på Normisjons bibelskole i Grimstad og tok deretter kristendom grunnfag på Menighetsfakultetet i Oslo. Tradisjonen fra Indremisjon har nok bidratt til synet om at det å være misjonær er å være tilstede som kristen der du er, sier hun. Urettferdighet Det var i unge år hun ble utfordret på å reise til et annet land som ettåring. Men hun ønsket å lære mer om kristendom først, og tok altså et år med kristendom grunnfag. Dernest tok hun fram søknadspapirene til flere organisasjoner som hadde muligheter til en ettåringstjeneste. Hun fikk ja fra NMS og ble ettåring på Madagaskar. Dette var mitt første møte med det afrikanske kontinentet, det var mitt første møte med en helt ny kultur, nytt språk, og mitt første møte med misjon utenfor Norges grenser. Alt var nytt for meg, men det ga mersmak, sier Marit. Spesielt la hun merke til de store forskjellene det er på levestandard i nord og sør, på hvor ulikt vi stiller etter hvor vi er født inn i verden. Jeg kjente et slags sinne vokse fram i meg, et sinne som gikk på det urettferdige i den skjeve fordelingen det er på så mye mellom nord og sør. Og året jeg opplevde på Madagaskar ga helt klart mersmak. Jeg ser nå at etter dette valgte jeg fokus og engasjement for å senere få bety noe i Afrika. Sør-Afrika Dette betød blant annet at hun utdannet seg med hensyn til dette. Hun har kristendom, men tok ikke teologi. Derimot ble det sosialantropologi og Kultur og samfunnsfag med fordypning i sosialantropologi. Fordypningsemnet gikk på afrikanske studier og kjønnsproblematikk. Hun skrev bachelor-oppgaven sin om kvinner i afrikanske, mannsdominerte samfunn og kjønnslemlestelse. I denne perioden var hun både i Etiopia, Eritrea og Kenya øst i Afrika. Jeg søkte egentlig enhver anledning til å få meg en tur til Afrika, og var blant annet med Ungdom i Oppdrag i Sør Afrika i til sammen ett og et halvt år, hvor tre måneder var outreach til Sudan og Uganda. Da den tiden var over, ville jeg studere mer, begynte på Misjonshøgskolen (MHS) og tok en mastergrad i Globale studier. Masteroppgaven på studiet handlet om fattige og marginaliserte kvinners bibellesning i Sør Afrika. Den baserte seg på et tre måneders feltarbeid og kvalitative intervjuer, forteller Marit. Misjonæridentitet Nå er Marit Breen ansatt av NMS som misjonær. Hun skal jobbe som rådgiver i kvinners rettigheter i programmet Women Empowerment i Boji i Etiopia, og reiser dit mot slutten av august. Jeg gleder meg stort, sier Marit, og smiler. For meg er dette et resultat av at noe skjedde med meg da jeg var på Madagaskar. Er det mulig å leve i så vidt forskjellige verdener som vi gjør når vi er fra Norge og Madagaskar, selv om vi bor på samme klode? Her er det snakk om fordeling av ressurser, og at man må forvalte dem på misjonstidende 6/

20 t RETT PLASS: Vi har alle kall til å bruke livet vårt på et sted, på rett plass. Jeg er ikke tøff, jeg bare MÅ dra, sier Marit Breen. Foto: Ole Henrik Kalviknes Å myndiggjøre Prosjektet Marit skal være rådgiver i handler om Women empowerment, myndiggjøring av kvinner i Boji. Det er en etiopisk dame som leder prosjektet, som nå er inne i sitt femte år. Jeg skal pendle mellom Boji, hvor prosjektet foregår, og Addis Abeba, hvor jeg skal bo. Det har NMS bestemt, fordi det ikke er andre misjonærer i Boji nå. Turen mellom Addis og Boji tar fem timer hver veg. Prosjektet har fått midler til å utvikles for seks synoder (bispedømmer) i Mekane Yesu-kirken, som er vår samarbeidskirke i landet. Nå skal jeg virkelig få teste ut hva jeg har lært gjennom alle disse årene på skolebenken og ute i feltet. Men jeg gleder meg! Det har alltid vært slik at jeg har savnet mer tid når jeg har vært i praksis og på feltreiser før. Jeg har aldri hatt tid til å lære det lokale språket skikkelig, for eksempel. Det føles deilig å vite at jeg skal få lov til å være der i alle fall i fire sammenhengende år framover! Tenk å få lære seg oromo, det gleder jeg meg til! best mulig måte. Og for meg betyr det at mine ressurser og gaver skal forvaltes på denne måten, som misjonær i Etiopia. Noe annet er ikke et alternativ for meg! Marit Breen er ingen drømmer eller eventyrlysten grønnskolling. Hun er en velutdannet, erfaringsrik kvinne som er bevisst på egne valg, og hun vet hvorfor hun drar til Etiopia. Jeg føler dette som den naturligste veien videre for meg, smiler hun, og fortsetter: Jeg har en trygghet på at det er akkurat der jeg skal være nå. Jeg føler at jobben som misjonær i Etiopia er den jeg skal ha nå. Jeg tror vi alle har kall til å bruke våre liv på et sted, på rett plass. Når noen sier til meg: Du er så tøff, Marit! Du ofrer så mye! så er det ikke slik jeg ser det. For meg er det slik at jeg bare MÅ dra. Kombinasjonen av å ville, måtte og kunne er der. Og dette er knyttet opp mot mine egne positive følelser. Jeg kjenner absolutt ikke dette som noen tvangstrøye av noen art. For meg handler det om at jeg bærer i meg misjonæridentiteten uansett hvem jeg jobber for. Tro i ord og handling Marit gleder seg altså til Etiopia, men ser at det er viktig å holde kontakten med familie og venner i Norge. Jeg reiser jo også alene, har ikke mann og barn, og drar heller ikke sammen med et team. Dette blir solo! Så hvis jeg skal trives over tid, vet jeg at jeg må ha god kontakt hjemover. Dette er selvsagt utrolig mye enklere i dag enn det var i 1842, for nå kan vi sende mail eller prate på Skype stort sett over alt i verden. Og hvordan ser hun på det å være kristen misjonær midt oppi rollen som rådgiver i Women empowerment -prosjektet? Det har jeg ingen problemer med. Jeg har en helhetlig tanke rundt hva som er misjon: Misjon er tro i ord og 20 misjonstidende 6/7-2012