RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN NES KOMMUNE

Transkript

1 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN NES KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret , sak 12/50

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Rusmiddelpolitiske føringer og lovgivning Kommunens arbeid med planen Begrepsavklaringer BESKRIVELSE OG VURDERING AV RUSMIDDELSITUASJONEN Rusmiddelsituasjonen i Norge Alkohol Narkotika Rusmiddelsituasjonen i Nes kommune beskrivelse og vurdering Generell beskrivelse av kommunen Alkohol Narkotika RUSMIDDELPOLITISKE MÅL OG STRATEGIER Nasjonale mål og strategier Nes kommunes mål og strategier TILTAK FOR Å REDUSERE RUSMIDDELPROBLEMENE Forebygging Forebyggende tiltak i Nes kommune SLT (Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak) Familiens Hus Skolene Avdeling kultur og fritid Psykiatri- og rustjenesten Boligsosial oppfølging Tiltak for å regulere tilgjengeligheten av alkohol Alkoholpolitisk målsetting Tildeling av salgs- og skjenkebevillinger Salgs- og skjenketider i kommunen Gebyr for salg og skjenking Gjennomføring av kunnskapsprøven om alkohol Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger Reaksjoner ved overtredelse av alkohollovens bestemmelser OPPFØLGNING OG REHABILITERING AV RUSMIDDELMISBRUKERE Rehabilitering og omsorg Lavterskeltilbud Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Boligbehov og bo-oppfølging OPPSUMMERING BIBLIOGRAFI VEDLEGG

3 1 INNLEDNING 1.1 Rusmiddelpolitiske føringer og lovgivning Etter alkoholloven 1-7 er kommunen pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. I de fleste tilfeller er det imidlertid naturlig å se alkohol- og narkotikapolitikken i sammenheng, derfor denne helhetlige rusmiddelpolitiske handlingsplan. Bruk av rusmidler er ikke bare et sosialt problem, det er bl.a. også et helseproblem, både somatisk og psykisk. Helse- og sosiallovgivningen er innrettet slik at innbyggerne har lik rett til tjenestetilbud uavhengig av alder og problem. Mål, strategier og tiltak på rusmiddelområdet innbefatter helsetjenesten, psykiatritjenesten, boligkontor, barneverntjenesten, skole, kulturog organisasjonsarbeid. Denne planen må derfor ses i sammenheng med de statlige dokumenter som legger føringer for dette arbeidet. De styrende dokumenter som legges til grunn for denne planen er dermed: - St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen - Nasjonale retningslinjer for legemiddelassistert rehabilitering ved opiatavhengighet. Helsedirektoratet. IS St.meld. nr. 16 ( ) Nasjonal helse og omsorgsplan - Opptrappingsplan for rusfeltet (forlengelse ut 2012) - Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer , videreføring av handlingsplanen for perioden Narkotikapolitikken, St. melding nr.16 ( ) - Oppvekst og levekår for barn og unge i Norge, St. melding nr.39( ) - Handlingsplan mot fattigdom, vedlegg til St.prp. nr.1 ( ) - Tiltak for rusmiddelmisbrukere, St. melding nr.69 ( ) Det er også nedfelt visse rammer for rusmiddelpolitikken i lovgivningen. Kommunen pålegges å løse en rekke oppgaver på rusmiddelfeltet. Dette gjelder i hovedsak følgende lover: - - Lov nr. 29 om folkehelsearbeid. (Folkehelseloven). - Lov nr. 30 om kommunale helse og omsorgstjenester (Helse - og omsorgstjenesteloven) - Lov av 1. januar 1998 om omsetning av alkoholholdig drikk (Alkoholloven) - Lov av 17. juli 1992 om barneverntjenester - Lov av 17. juli 1998 om opplæring i grunnskolen - Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av nr. 61 (fra 2004 gjelder disse retningslinjer også for rusinstitusjoner som er kommet under statlige helseforetak) - Lov av 5. august 1994 om vern mot smittsomme sykdommer - Lov av 2. juli 1999 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern - Ot.prp. nr. 54 om lov om endringer i lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester mv. (Rusreform II og rett til individuell plan) 1.2 Kommunens arbeid med planen Nes kommunestyre vedtok allerede i 1994 en plan for forebyggende rusmiddelarbeid som skulle være styrende for kommunens rusforebyggende arbeid. Det ble foretatt revidering av 3

4 planen i to omganger, uten noen større endringer, da det ble vurdert at tiltak måtte få tid å sette seg. Det ble utarbeidet ny ruspolitisk handlingsplan for perioden , som bygget videre på de tidligere planene, men denne har ikke vært fremlagt til politisk behandling. I 2008 utarbeidet en arbeidsgruppe en ruspolitiskhandlingsplan ( ) som ble vedtatt i kommunestyret Den ruspolitiske handlingsplan for tidsrommet 2012 til 2016 er en revidert utgave av forrige plan. Rusmiddelproblemer er sammensatte. Denne planen omfatter derfor alle sider av Nes kommunes rusmiddelarbeid på tvers av fag og sektorgrenser. Dette innebærer alle typer forebyggende tiltak som for eksempel bevillingspolitikk, informasjon og holdningsskapende arbeid, så vel som oppfølgning og rehabilitering av rusavhengige. Planen er utarbeidet med utgangspunkt i eksisterende kommunale planer og dokumenter, bl.a. boligsosial handlingsplan og folkehelseplanen. Disse planene omfatter målgrupper som også er aktuelle i den rusmiddelpolitiske planen. Enkelte tiltak vil derfor finnes med i flere planer. Det er ikke gjennomført noen systematisk kartlegging av rusbruk blant innbyggerne i kommunen forut for arbeidet med planen. Beskrivelser og vurderinger bygger på observasjoner og intern registrering. Planen er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av Tone Thorsen, kommunalsjef for helse og velferd, Geir E. H. Rudolfsen, virksomhetsleder psykiatri og rus, Heidi Sann, avdelingsleder kultur og fritid; Odd Arild Aas, SLT-koordinator/familiekonsulent, Trude A. Nebylien, ruskonsulent Hilde M. Folmo, prosjektmedarbeider LAR og Harald Dalen planrådgiver/arealplanlegger. Andre avdelinger og tjenesteytere i kommunen som jobber med rusforebygging, herunder grunnskole, videregående skoler og lokalt politi har også bidratt under arbeidet med planen. 1.3 Begrepsavklaringer Med rusmidler menes i denne plan alle stoffer som gir rus på grunn av virkning på hjernen. Disse omfatter alkohol, illegale stoffer (f eks cannabis, amfetamin, opiater, kokain og GHB) og visse legale legemidler (sovemidler, beroligende midler, metadon, subutex og lignende) som blir brukt illegalt, dvs. at de brukes på annen måte enn foreskrevet av lege. Når bruk av rusmidler blir misbruk er vanskelig å definere. Den vanligste måten å definere misbruk er: når bruk av rusmidler har ført til skadevirkninger i forhold til fysisk, psykisk helse, sosiale relasjoner, økonomi med mer 1. Det er ikke alltid at brukeren selv ser at bruk går over i misbruk, men det kan være pårørende som ser og opplever konsekvenser av det først. Andre definisjoner av misbruk er 2 : - All bruk av illegale rusmidler er definert som misbruk - Bruk av legale stoffer som alkohol og reseptbelagte preparater defineres som misbruk når man medisinerer seg selv ut fra eget forgodtbefinnende, eller når bruken får konsekvenser for andre enn brukeren selv. - For ungdom under 18 år er all bruk av alkohol definert som misbruk 1 Sverre Nesvåg i Schancke, Roger Bonsak,

5 2 BESKRIVELSE OG VURDERING AV RUSMIDDELSITUASJONEN 2.1 Rusmiddelsituasjonen i Norge Bruk av alkohol og andre rusmidler medfører helseproblemer, men også sosiale og økonomiske problemer. Ikke bare den som står for bruket blir utsatt, også pårørende, venner m fl. påvirkes. Alkoholpåvirkning og beruselse er den vanligste grunnen til akuttskader som trafikk-, druknings- og fallskader. Flere studier viser at en økning i alkoholkonsumet i befolkningen fører til en økning i omfanget av voldsforbrytelser og drap. Tallmessig ligger ikke den største delen av rusmiddelproblemene hos de etablerte misbrukerne, men hos de langt mer integrerte menneskene. Omfattende forskningsbasert kunnskap viser imidlertid at alkoholmisbruk og alkoholrelaterte problemer er vesentlig mer omfattende enn narkotikamisbruk og narkotikarelaterte problemer. Det er ikke klare skiller mellom alkoholbruk og misbruk, men snarere glidende overganger og betydelige gråsoner. Årsakene til at noen utvikler et rusmisbruk er sammensatte og mangfoldige. Men forskning viser at rus ikke rammer tilfeldig. Noen mennesker er mer risikoutsatte enn andre. Kort oppsummert kan det sies at årsakssammenhengen sannsynligvis både finnes på det personlige plan (biologisk og genetisk sårbarhet, personlighet, psykisk helse, atferd), det relasjonelle plan (foreldre, andre voksne, familie, venner) og strukturelle plan (skole, arbeid og fritidsmiljø, tilgang til rusmidler). Det er derfor ikke mulig å se på rusproblemer isolert fra samfunnsmessige endringer m.m., men blant faktorene som påvirker står familiefaktorene i særstilling. Foreldres atferd, normer og evne til å skape gode oppvekstsvilkår har stor betydning. En høy andel av personer som blir værende i et misbruk bærer på traumer og vonde opplevelser fra oppveksten Alkohol Alkohol er fortsatt det mest brukte rusmiddel i Norge. 90 % av den voksne befolkningen drikker alkohol. De fleste drikker i så små eller moderate mengder at det ikke er fare for sykdom eller skade. Forbruket øker dog stadig sammen med antallet personer som får et problematisk forhold til alkoholen. De som allerede drikker mye, drikker også mer når alkoholen blir lettere tilgjengelig. Det er vanlig å anta at 1-2 % av befolkningen bruker alkohol på en slik måte at det kan betegnes alkoholisme. Ca. 10 % utgjør en mellomgruppe som bruker alkohol på en måte som medfører økt risiko for sykdom og skade dødsfall hvert år er direkte knyttet til bruk av alkohol. I en omfattende rapport utført på bestilling av Sosial- og helsedirektoratet blir de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til alkoholmisbruk i Norge anslått til å være mellom milliarder kr hvert år. 3 Tall fra SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning) viser at den registrerte omsetningen av alkohol i Norge har økt jevnt de siste årene. I 1993 var det gjennomsnittlige forbruket per innbygger over 15 år ca. 4,5 liter ren alkohol, i 2003 var tallet 6,03 liter. Tall for 2010 viser ytterligere økning - hver innbygger over 15 år drikker gjennomsnittlig 6,66 liter ren alkohol. 4 5 % har alkoholavhengighet. Forskning viser at det først og fremst er vinforbruket som øker og at kvinner drikker mer nå enn før, fremst vin. Endringer i drikkemønster har bidratt til økningen i alkoholkonsum. 3 Roar Gjelsvik, Det uregistrerte forbruket i form av hjemmeprodusert alkohol, turistimport og smuglervarer kommer i tillegg til statistikken 5

6 Såkalt kontinentale drikkevaner (daglig alkoholkonsum) kommer i tillegg til de tradisjonelle nordiske drikkevaner (fest- og helgefyll). Ungdom og alkohol Holdningen til alkoholbruk er blitt mer liberal blant befolkningen og dette gjenspeiles i ungdoms forhold til alkohol. I første halvdel av 1990-tallet var det beregnede gjennomsnittsforbruket av alkohol for aldersgruppen år 3 liter ren alkohol. Ved årtusenskiftet steg det til omkring 5 liter. Gutter drikker helt klart mer enn jenter (5,73 liter), men tendensen er at jenter drikker mer og mer (4,10 liter pr 2007). 5 Øl er den mest utbredte drikkesorten blant ungdom, og utgjør ca. 50 % av alkoholforbruket hos gutter. Jenter drikker mer vin. 39 % av gutter over 16 år og 49 % av jentene over 16 år, oppgir å ha drukket i løpet av de siste 30 dagene. Debutalderen for både gutter og jenter er gått ned de siste årene, og ligger i dag på 14,5 år. Statistikk viser at debutalderen har innvirkning på alkoholforbruket som voksen. Det er også en nær sammenheng mellom foreldres alkoholforbruk og holdning til alkohol og hvilke vaner og holdninger ungdom får som voksen. Skjenkepolitikk Kommunene er blitt mer liberale i sin skjenkepolitikk. Antall skjenkesteder i Norge har gått kraftig opp. I 1980 fantes 2439 steder med kommunal bevilling, i 2006 var det Tre av fem kommuner har utvidet salgs- og skjenketidene i forhold til normaltidene. SIRUS gjennomgang viser at overtredelser i salg og skjenking avdekkes sjeldent og at bevillinger inndras enda sjeldnere. I flere storkommuner begynte en høsten 2007 etter politiets oppfordring å se kritisk på de utvidede åpningstidene. Flere har nå vedtatt kortere skjenketid, som en følge av at politiet synliggjorde bruk av uforholdsmessig mye ressurser på ungdomsfyll i helgene. Mange kommuner har fulgt etter. Undersøkelser fra SIRUS viser at det foregår mye overskjenking på utesteder i Norge. Den uformelle aksepten for beruselse virker å ha blitt større. Nes kommune vedtok ved forrige rullering at spilleautomater ikke kan settes ut i lokaler med skjenkebevilling. Denne politikken er videreført Narkotika I følge tall fra SIRUS om narkotikasituasjonen i Norge 2007 er det stor tilgjengelighet av cannabis i Norge, antall beslag øker stadig. 3,5 % av befolkningen oppgir at de har brukt hasj, marihuana eller andre narkotiske stoffer det siste året. Antall beslag av cannabis er høyere enn noen gang dette til tross for introduksjon av «syntetiske cannabinoider» på det norske markedet i betydelig grad i Også antall saker med dyrking av cannabisplanter skyter til værs selv om samlet vekt av cannabisplanter har vært høyere før. 5 Rusmidler i Norge. SIRUS Rusmidler i Norge. SIRUS

7 Med hensyn til utbredelse av Amfetamin og mettamfetamin, har disse to stimulerende stoffene i grove trekk opprettholdt sin posisjon i Norge som en klar toer etter cannabis, selv om beslaglagte mengder er markert mindre de siste årene. I 2011 er det til sammen beslaglagt ca. 237 kg fordelt på henimot beslag. Sammenlignet med beslag av narkotika er antall beslag av dopingmidler totalt, og AASstoffer separat, relativt lite og stabilt siden Ungdom og narkotika Andelen åringer i Norge som oppgir å ha brukt hasj eller marihuana noen gang, har i det siste vært omkring %, tilsvarende tall fra årtusenskiftet var 18 %. Også når det gjelder andelen som oppgir at de har brukt andre narkotiske stoffer, var det en økning på slutten av 1990-tallet, mens det stort sett har vært en nedgang/utflating de siste år. Undersøkelsen fra SIRUS viser at andelen som uttrykker en positiv holdning til narkotika går nedover. Men den viser også at de som kunne tenke seg å prøve stoffet, hvis det ikke var fare for å bli arrestert, holder seg mer stabilt. Når det gjelder gruppen unge voksne i Norge (21-30 år) viser undersøkelsen fra SIRUS at andelen som har brukt narkotika har økt de siste åtte årene. Det er først og fremst gruppen som opplyser at de har brukt noen gang som har økt. Det er mest økning på rusmidlene kokain (tredobling) og amfetamin (dobling). Den største økningen i kokainbruk skjer blant unge menn i Oslo. Etablerte misbrukere Antall sprøytemisbrukere i Norge nådde en topp i 2001, for å så gå ned i Etter dette har det skjedd en utflating og det finnes trolig et sted mellom 8200 og sprøytemisbrukere i landet i dag. Den viktigste årsaken til fallet er trolig at mange sprøytemisbrukere (heroinavhengige) ble tatt inn i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Debutalderen for sprøytemisbruk har økt, og det er ingen tegn til økt rekruttering til sprøytemisbruk. Ved utgangen av 2010 var 6015 (i Akershus 497) personer under legemiddelassistert rehabilitering, 0 sto på venteliste. 2.2 Rusmiddelsituasjonen i Nes kommune beskrivelse og vurdering Generell beskrivelse av kommunen Pr hadde kommunen innbyggere. Kommunen er arealmessig stor og lav andel av innbyggerne er bosatt i tettbygde strøk, sammenlignet med resten av fylket. Kommunen er bygd opp rundt 12 tettsted/boligfelt. Dette innebærer en ekstra utfordring for støtteapparatet som jobber med ungdom når det gjelder å holde oversikt over grupperinger. Alderssammensetningen er lik øvrige kommuner i Akershus og kommunen har positiv befolkningsvekst. Sammenlignet med resten av Akershus har Nes en sammenlignbar andel av personer med innvandrerbakgrunn. I henhold til tall fra SSB ligger Nes kommune dårlig an når en ser på utdanningsnivået blant ungdom/voksne. Blant personer fra 16 år og oppover har 14,5 % høyre utdanning, tilsvarende tall for fylket ligger på 29,6 %. Prosentandelen for menn er lavere enn for kvinner. Ut ifra 7

8 levekårsindeksen 7 ligger Nes kommune noe høyere enn gjennomsnittet i Akershus. Høy levekårsindeks innebærer ekstra kostnader og utfordringer for kommunen. Helseprofilen blant barn og unge i Akershus fra 2004, viser at ungdom i Nes har relativt god helse sammenlignet med ungdom i andre kommuner på Øvre Romerike. Det er allikevel grunn til bekymring, da antall rus- og voldstilfeller blant ungdom stadig øker. Nes kommune ligger nær Oslo og det finnes god kommunikasjon inn til byen med buss og tog. Det betyr også god tilgjengelighet til rusmidler Alkohol Salg og skjenking i kommunen Nes kommune har pr mars 2012 totalt 28 salgs- og skjenkebevillinger. Dette fordeler seg på 13 salgsbevillinger for alkoholholdige drikkevarer med alkoholinnhold på inntil 4,7 volumprosent og 14 skjenkebevillinger I tillegg er det 1 vinmonopolutsalg i kommunen. Omsetningsoppgaver fra salgs- og skjenkestedene i kommunen kan gi en pekepinn på utviklingen i rusmiddelsituasjonen. I tabellen under er antall solgte liter alkohol vist for salgssteder og skjenkesteder i perioden Det er nedgang på salgsstedene og økning på skjenking de to siste årene. Totalt er antall solgte liter alkohol gått ned. I perioden er antall skjenkesteder redusert. Når det gjelder skjenkestedene er det mangelfull rapportering enkelte år. Dette forklarer noe av nedgangen, samtidig har antall skjenkesteder vært varierende og dette påvirker antall utskjenket liter. Oversikt - antall solgte liter alkohol Salg Skjenking Totalt I bevillingsperioden som har gått, er det påvist brudd på alkoholloven hva gjelder overskjenking. En bevilling ble inndratt for en 2-ukers periode. Det er gjennomført kontroller med salgs- og skjenkebevillingene i henhold til loven og det er ikke avdekket brudd på alkohollovens bestemmelser når det gjelder salg av alkohol til mindreårige. Forekomst av personer med alkoholproblem i kommunen Etter statistikk for hele Norge har 1-2 % av befolkningen et så stort problem med å begrense sitt alkoholinntak at de kan betegnes misbrukere. 10 % av befolkningen har et drikkemønster som er skadelig for helsen. Det er ikke noe som tilsier at Nes kommune ikke følger statistikken. Ut ifra disse tall beregnes det at ca innbyggere i kommunen har et skadelig alkoholforbruk og sliter med alkoholrelaterte helsemessige skader. Det er svært vanskelig å kartlegge om disse tall stemmer da det er meget skambelagt for de fleste å innrømme at de har et problem med å begrense alkoholinntaket sitt. Mange kommer ikke i kontakt med hjelpeapparatet. Ungdom 7 Levekårsindeks utarbeides hvert år av SSB og er sammensatt av følgende parametre: sosialhjelp, dødelighet, uføretrygd, attføringspenger, voldstilfeller, arbeidsledighet og overgangsstønad 8

9 Lensmannskontoret melder fra om stort bruk av alkohol blant mindreårige i Årnes og dette viser seg spesielt ved utendørs arrangementer. Det forekommer også mye alkohol blant ungdom ved hjemme-alene-fester. Bråk i helger som politiet rykker ut på er ofte knyttet til slike fester eller ansamlinger av mange berusede unge mennesker ute på byen. Observasjoner fra feltarbeider og andre som jobber tett opp mot ungdom i kommuner, viser at det er mye alkohol på fester i private hjem, ofte kombinert med andre rusmidler (cannabis og amfetamin). De yngste brukerne er ca. 14 år. Inntrykket er at helgebruk av rusmidler har en sosial aksept blant flertallet av ungdommene. Det er også noen som ikke begrenser alkoholbruket sitt bare til helgen, men drikker på hverdager i tillegg. Bruk av alkohol og andre rusmidler foregår oftest på kveldstid og i helger. Det er en utfordring for personell på ungdomsklubbene og feltarbeider å strekke til og være tilgjengelig i forhold til å avdekke og følge opp rusbruk blant ungdommene. De er et fåtall på jobb og har ingen å spille på lag med ved mistanke om eller oppdagelse av rusbruk Narkotika Lensmannskontoret forteller om flere, store beslag og at det er mye narkotika i omløp i kommunen. Det gjelder spesielt cannabis (hasj og marihuana). Det er også gjort beslag av kokain. Opplysninger fra brukermiljøet tilsier at det er lett å få tak i det en vil ha av narkotiske stoffer. Lensmannskontoret opplever å ha god oversikt over miljøet og personer som er involvert i omsetning. Ungdom Lensmannskontoret har registrert høy grad av nyrekruttering av ungdom (fra ungdomsskolealder). Det er blitt gjort observasjoner av salg til ungdomsskoleelever helt åpent ved BB-senteret. Det er knyttet stor bekymring omkring noen personer som bevisst introduserer rusmidler for veldig unge ungdommer. Det er spesielt hasj/marihuana som brukes blant ungdom, men også tendenser til at stadig flere yngre bruker amfetamin. Observasjonene støttes av utekontakt og andre som jobber ute blant ungdom. De forteller om mye eksperimentering med rusmidler. Det er knyttet særlig stor bekymring rundt de yngste. NAV har de senere årene sett en økning i unge som tar kontakt med tjenesten for å få hjelp, og disse har i stadig større grad bruk av rusmidler som en del av problematikken. Kjennetegnet for disse er at de har falt ut av skole eller mistet jobben, har ingen fast bopel eller fast inntekt og ofte komplisert kontakt med familien. De har klart å holde det gående gjennom å bo hos venner, lånt penger, eventuelt fått støtte fra mor og/eller far en periode, men til slutt går det ikke lenger. Det dreier seg for det meste om gutter i alder år og de ruser seg på cannabis, amfetamin og piller. Også mange pårørende er i kontakt med virksomhet for psykiatri og rus for råd og veiledning i forhold til rusproblematikk. Det er mye fortvilelse hos pårørende når det gjelder rusmisbruk hos en datter, sønn eller annen i familien og de trenger god støtte. Ungdom er dessverre involvert i mye av den registrerte voldskriminaliteten. Det har vært en økning i voldsepisoder både på skolen og i sentrum, mye på kveldstid. Det samme gjelder narkotikasaker. Mange er svært unge, dvs. fra 16 år og oppover. Ca. 75 % av all kriminalitet i forhold til anmeldte saker er knyttet opp mot narkotikakriminalitet. I tillegg kommer det faktum at mange av de voldssaker som politiet etterforsker er oppstått i ruset tilstand. Forekomst av personer med narkotikaproblem i kommunen 9

10 Det er vanskelig å si nøyaktig hvor mange i kommunen som har et misbruksproblem. Det blir estimert til ca. 150 personer, ut ifra narkotikasaker fra lensmannskontoret og etter vurdering fra instansene i kommunen som kommer i kontakt med misbruk. Antall registrerte personer ved avdeling psykiatri og rus med rusavhengighet som hovedproblem var 94 pr Dette er personer som selv eller sammen med pårørende har tatt kontakt med avdeling psykiatri og rus for å få hjelp med misbruket sitt, eller som har fått avdekket misbruket etter hvert. På lik linje med alkoholmisbruk er det personer som får hjelp med problemene sine hos fastlege eller psykiatritjeneste. Det er også mange aktive misbrukere i kommunen som ikke har kontakt med hjelpeapparatet. Det er en utfordring å klare å fange opp denne gruppe, særlig da en vet at barn av misbrukere påvirkes sterkt av foreldres misbruk. 3 RUSMIDDELPOLITISKE MÅL OG STRATEGIER 3.1 Nasjonale mål og strategier I Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer samt er visjon og mål beskrevet: Visjon: frihet fra rusmidler Hovedmål: en betydelig reduksjon i de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelbruk Strategiske mål for alkoholpolitikken: - redusere totalforbruk av alkohol - endre skadelige drikkemønster - redusere ulovlig omsetting av alkohol - heve den gjennomsnittlige debutalderen for alkohol - øke oppslutningen rundt alkoholfrie soner - redusere skadevirkninger for tredjepart Strategiske mål for narkotikapolitikken: - redusere tilbudet av illegale stoffer - motvirke rekruttering, særlig blant barn og unge under 18 år - øke andelen misbrukere som ved hjelp av offentlige og private behandlings- og rehabiliteringstilbud kommer seg helt ut av misbruket sitt eller får en betydelig bedret livskvalitet - etablere fullgode alternativer som gjør det mulig å fjerne og motvirke åpne salgs- og samlingssted for narkotikamisbruk I Opptrappingsplan for rusfeltet heter det i forordet: Det handler om å få til de gode tjenestene der brukeren står i sentrum. Det holdes fast ved menneskers rett til verdighet selv i de mest krevende situasjoner. Regjeringen ønsker å markere at det er viktig med innsats rettet mot hele befolkningen, men også smale tiltak for grupper i faresonen. Videre er det viktig å jobbe for å komme inn så tidlig som mulig med støtte og tiltak. Regjeringens politikk på rusfeltet har som overordnet mål å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelbruk fører med seg. Det overordnede målet deles opp i fem hovedmål: 10

11 - Tydelig folkehelseperspektiv - Bedre kvalitet og økt kompetanse - Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering - Forpliktende samhandling - Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende 3.2 Nes kommunes mål og strategier Kommunens mål og strategier i det rusrelaterte arbeid er en videreføring av regjeringens mål. Nes kommune ønsker å: - komme inn så tidlig som mulig for å avdekke problemer som senere kan resultere i rusmiddelmisbruk - få ned det totale alkoholforbruket i kommunen - søke å begrense rekruttering blant ungdom til rusmiljøene - skape rusfrie arenaer for ungdom i Nes - redusere helseskader og negative sosiale virkninger som følge av rusmiddelmisbruk - drive et aktivt rehabiliteringsarbeid for misbrukere som ønsker å slutte med rus - heve livskvaliteten for etablerte rusmisbrukere som ikke makter å leve rusfritt - støtte pårørende og fange opp barn til misbrukere 4 TILTAK FOR Å REDUSERE RUSMIDDELPROBLEMENE 4.1 Forebygging Rusmiddelproblemer er ofte symptomer på og uttrykk for andre problemer. Særlig gjelder dette psykiske problemer, men også bl.a. sosiale problemer, atferdsutfordringer, traumer og vanskelige oppvekstforhold. Et sentralt mål er derfor å fange opp personer som har det vanskelig og står i for å utvikle et rusmiddelproblem. Her kommer alle deler av forebyggingsapparatet inn. I henhold til opptrappingsplan for rusfeltet er det ønskelig med så tidlig intervensjon som mulig og at folkehelseperspektivet skal være utgangspunkt for forebyggingen. Forebyggende tiltak kan deles inn i: 8 - Allmennforebyggende tiltak eller primærforebyggende tiltak. Rettes mot hele eller store deler av kommunens befolkning. De har som mål å avverge mulige problemer før de oppstår. Her står folkehelseperspektivet sterkt. - Sekundærforebyggende tiltak er rettet mot individer og spesielle grupper i faresonen. Målet er å begrense utvikling, opprettholdelse eller tilbakefall i vanskelige situasjoner. Denne forebygging vil omfatte både tiltak som grenser over mot allmennforebygging og tiltak som grenser mot behandling. Eksempel på grupper som sekundærforebygging rettes mot er barn og unge med atferdsproblemer, barn av rusmiddelmisbrukere og /eller psykisk syke foreldre eller spesielle ungdomsmiljøer. - Tertiærforebygging er forebyggende arbeid og tiltak rettet mot en allerede utsatt gruppe, 8 Etter Gerald Caplan

12 f eks misbrukere. En kan også dele inn rusmiddelforebygging etter tiltak som reduserer etterspørsel, f eks informasjonsarbeid, holdningsskapende arbeid, endring av normer og verdier, og tiltak som begrenser tilgangen til alkohol og andre rusmidler, f eks restriksjoner for salg og skjenking, kontroller, narkotikalovgivning. Hva er god forebygging? Det finnes mange forebyggingsprogram og -prosjekter på markedet, noen bedre enn andre og noen uten virkning. Hvis et program skal settes i gang bør det være et program med dokumentert effekt. Hva gjelder direkte rusforebygging og skoleungdom, viser forskning 9 at skolene har en viktig oppgave i å gi informasjon om rusmidler og farene for å skade seg selv ved bruk av disse. Søkelyset bør her rettes mot de kortsiktige virkningene, da dette lettere kan tas inn av ungdom. Det blir også vist til at det er viktig å ikke ha for mye fokus på narkotika, men på alkohol og dens skadevirkninger. Bevisstgjøring og drøfting av motiver for bruk av rusmidler bør også komme mer inn i skolens arbeid med rusforebygging. Media har en tendens til å lage store rubrikker om narkotika i nyheter, som får til følge at de fleste tror rusbruk er mer utbredt enn det er. Ungdom vil gjerne være som alle andre. Det blir derfor sett på som god forebygging å formidle hvor mange som faktisk bruker narkotika, ikke at alle røyker hasj. God forebygging er også f eks rusfrie aktivitetstiltak for risikopersoner, slik at de kan forhindres fra å bli rekruttert til rusmiljøer. For barn er det generelt viktigere hva foreldre gjør enn hva de sier. På rusfeltet innebærer dette at foreldres egen alkoholpraksis er viktigere enn de regler og formaninger de gir barna sine. Å tilby foreldre veiledning, støtte og informasjon om temaet er viktig, samt å hjelpe til å skape arenaer for utveksling av erfaringer. Der er grunn til å tro at den restriktive rusmiddelpolitikken som Norge fører, med vekt på forebyggende arbeid, er meget effektiv. Det har vist seg å være effektivt med virkemidler som regulering av tilgjengelighet (skjenkebevillinger, salgs- og skjenketider, aldergrenser, statsmonopol for salg av vin og brennevin med mer), alkoholavgifter og tiltak mot promillekjøring. Forskningsresultater viser at land der alkoholpolitikken er mer liberal, øker forbruket og med det også problemene knyttet til dette. 4.2 Forebyggende tiltak i Nes kommune I denne delen av planen beskrives hvordan ulike avdelinger og faginstanser i Nes kommune jobber med rusforebygging i dag, hver for seg eller i samarbeid, og hvordan man ønsker å jobbe videre for å oppnå målene. Noen tjenester i kommunen er styrt av et stramt lovverk og rammeplaner, andre har mer frihet. En modell for å samordne forebyggende tiltak er SLT (Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak) som er integrert i organiseringsmodellen Familiens Hus i Nes og vil bli presentert nærmere i denne planen. Nes lensmannskontor gjennomfører årlig minst to større narkotikaaksjoner, i tillegg til den daglige og ukentlige kampen mot narkotika og avdekking av bruk og omsetning. Nes lensmannskontor har ved to aksjoner samarbeidet med psykiatri- og rustjenesten i Nes kommune, der de er representert i Nes lensmannskontors lokaler mens aksjonen pågår. Etter endt avhør, får alle pågrepne anledning til å snakke med ansatte fra psykiatri- og rustjenesten 9 Fekjær

13 som tilbyr hjelp tidlig i en begynnende ruskarriere. Tidligere justisminister Storberget har kalt dette tiltaket for "Nes modellen" og flere lensmannskontor på Romerike har startet opp med tilsvarende samarbeid i kjølvannet av dette, men gode resultater. Nes lensmannskontor forsøker i andre sammenhenger, der personer er pågrepet for narkotikarelaterte forhold, å ha som rutine at politiet spør den pågrepne om han/ hun samtykker i videreformidling av vedkommendes navn og telefonnummer til psykiatri- og rustjenesten i Nes kommune. Dette blir nedtegnet i avhøret. Så godt som alle svarer ja til dette. På den måten slipper den enkelte selv å ta initiativet til kontakt SLT (Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak) Bakgrunn Det øverste kommunale nivå administrativt og politisk har inngått et samarbeid med politi/lensmann om å organisere det kriminalforebyggende arbeidet med utgangspunkt i SLTmodellen, utviklet av KRÅD (det kriminalforebyggende råd). KRÅD som er knyttet til justisdepartementet bidrar med kompetanseutvikling til kommuner som følger modellen. På hvilken måte kommunene har valgt å implementere SLT i sitt forebyggende arbeid, varierer noe. Nes har som målgruppe ungdom i alderen (23) år, som innbefatter de som går på videregående skole og de som har tiltak fra barneverntjenesten. Koordineringen av SLT arbeidet i Nes er lagt til Familiens hus. Videre regnes alle kriminalitetsforebyggende tiltak som skjer i et samarbeid mellom to eller flere virksomheter som et SLT-tiltak. Spesielt vektlegges tiltak hvor politiet er en av aktørene. I denne planen omtales en rekke rusforebyggende tiltak under avsnittet om SLT. Disse vil også i noen grad bli omtalt av de virksomheter som utfører tiltakene. Organisering av SLT i Nes SLT organiseres med utgangspunkt i tre nivåer og har en koordinator som fungerer som et bindeledd mellom disse nivåene. Styringsgruppa: Er høyeste nivå og består av ordfører, rådmann, lensmann og kommunalsjefene. De møtes to ganger i året og vedtar de overordnede mål og strategier, samt at de her blir orientert om situasjonen knyttet til blant annet rusarbeidet i Nes. Arbeidsutvalget er nivået under styringsgruppa og består av: Virksomhetsledere fra pedagogisk psykologisk tjeneste, psykiatri og rus, kultur og fritid, Familiens hus, Runni ungdomsskole, Vormsund ungdomsskole, Hvam videregående skole og Nes videregående skole, samt førsteoverbetjent ved Nes lensmannskontor. Arbeidsutvalget møtes fire ganger i året, men også etter behov. Her gjøres prioriteringer og det vedtas tiltaksplaner. Det utøvende(og tredje) nivået er de mange tverrsektorielle tiltakene. Ungdomsteamet er det mest sentrale av disse. De har representanter fra alle virksomheter som arbeider med ungdom i Nes og har dermed en svært god oversikt over ungdomsmiljøene i kommunen. Teamet møtes hver måned og tar bl.a. «pulsen» på russituasjonen blant unge i Nes. I tillegg fungerer teamet som drøftingsforum for fagpersoner og foreldre. Videre evalueres fortløpende alle tiltak som er iverksatt. Teamet ledes av SLT-koordinator. Ofte blir det reist nye problemstillinger i disse møtene som krever en tverrfaglig tilnærming og beslutning i Arbeidsutvalget eller Styringsgruppa. 13

14 SLT-koordinator Koordinatoren har en viktig rolle i SLT-strukturen. Det er sterkt anbefalt fra KRÅD at det opprettes en egen % stilling som SLT-koordinator i de kommunene som vil gjøre en reell satsning i forhold til å samordne forebyggende tiltak omkring barn og unge. Nes kommune har så langt valgt å avsette en 30 % stillingsresurs som koordinator og lagt dette til stillingen som nettverkskonsulent. Relatert til ressursen legger dette begrensinger på utførelsen av rollen. SLT-tiltak Tiltakene er delt i tre grupper og det tas sikte på å kunne sette inn riktig og tverrfaglig innsats raskt der det måtte være behov 1. Faste tiltak: Dette er tiltak som ruller og går hvis ikke annet blir bestemt på styringsnivåene. Tiltakene inngår i virksomhetenes tiltaksportefølje og er innarbeidet i virksomhetsplaner og budsjetter. 2. Situasjonsavhengige tiltak: Dette er tiltak som vurderes ut fra situasjonen i ungdomsmiljøene, utviklingstrekk og utfordringer på de ulike arenaene. Tiltakene vurderes fra periode til periode, gjerne halvårlig og evalueres jevnlig i Ungdomsteamet og i Arbeidsutvalget. Eksempler på slike tiltak kan være: friluftsgruppe, judogruppe og ulike trivselsgrupper på ungdomsskolene. 3. Ad hoc tiltak: Dette er tiltak som vedtas og iverksettes raskt ut fra en bestemt situasjon eller oppdaget behov. Tiltakene er tidsavgrenset og gir en styrket innsats for en kort periode. Tiltakene vedtas i Ungdomsteamet eller i Arbeidsutvalget. Et eksempel på slikt tiltak kan være innsats knyttet opp mot en ungdomsgjeng i et bomiljø. Noen sentrale faste SLT-tiltak: Kurs i tegn og symptomer på rusbruk. Dette kurskonseptet startet våren 2008 og gjennomføres hvert tredje år. Dette er et tre dagers kurs i tegn og symptomer i regi av Norsk narkotikapolitiforening, for å styrke kompetansen til ansatte som arbeider med ungdom i Nes kommune og i de videregående skolene i Nes. Målgruppen er også de som arbeider med eller møter voksne som kan være ruset. Det blir gitt en grundig innføring i ulike rusmidler og virkninger av rusmiddelbruk. Det er nå ca 100 personer som har gjennomført denne opplæringen i Nes. Ansatte bekrefter at denne kompetansen er svært nyttig for avdekking av unges rusbruk. Det gis årlig et mindre oppfriskningskurs i tegn og symptomer i regi av Nes lensmannskontor. Dette er et tiltak Nes kommune ønsker å videreføre slik at ansatte til en hver tid har den beste kompetanse på området. ART- (Aggression Replacement Training.) Dette er en metode som Nes kommune i 2008 vedtok å bruke som tiltak overfor barn og ungdom som defineres å være i risikosonen for å utvikle atferdsvansker og framtidig rusmisbruk. Deltagerne kjennetegnes ved: - Vanskelig og aggressiv atferd, også innadvendt atferd - Svake kognitive og sosiale ferdigheter - Dårlig relasjon til foreldre - Problemer i forhold til skole og venner - Tilhørighet i avvikende eller kriminelle nettverk 14

15 ART vektlegger kognitiv atferdstilnærming som strategi for å styrke sosial kompetanse og erstatte negativ og aggressiv atferd. Målet er å øke deltagernes sosiale kompetanse gjennom systematisk opplæring av sosiale ferdigheter, sinnekontroll og moralsk resonnering. Her er det viktig at familie og nettverk oppmuntrer og forsterker nye handlingsmønstre. En ART gruppe består av ca. 8 deltagere og går over 30 økter. Gruppen skal ledes av to utdannede instruktører og forutsetter en tett dialog med foresatte og lærere. Forsker Thomas Nordahl har evaluert ART som et tiltak i skolen og har vurdert effekten som god. Det har årlig vært gjennomført en ART gruppe ved Runni ungdomsskole. Det er ønskelig at det også etableres ved Vormsund ungdomsskole, ved 4 barneskoler og en fritidsklubb. Dette krever utdanning av flere ART instruktører. Nes kommune har i dag 8 instruktører fordelt på 7 virksomheter. Det bør være 3 instruktører knyttet til hver skole/fritidsklubb for å få stabilitet rundt gruppene. Dette innebærer at det bør utdannes cirka 10 nye instruktører. ÖPP (Örebro forebyggende program) Styringsgruppa for SLT vedtok i 2010 at Nes kommune skulle benytte det rusforebyggende programmet ÖPP ved ungdomsskolene. Programmet har som mål å forebygge tidlig alkoholdebut, redusere alkoholbruk og annen normbrytende atferd blant ungdom. ÖPP er utviklet av Örebro universitet i Sverige. Programmet har blitt testet og evaluert etter bruk på ungdomsskoler i Sverige hvor det har gitt gode resultater. Ko-rus Øst og Bergensklinikken har ansvaret for implementeringen av programmet i Norge, samt opplæring av instruktører. Det er nå mange kommuner i Norge som har tatt programmet i bruk. Det er foreldrene til elever i skoletrinn klasse som er målgruppen. Effekten av programmet skjer gjennom å påvirke foreldrenes holdninger til at ungdom drikker alkohol, samt å synliggjøre at foreldrenes klare holdninger påvirker den unges alkoholbruk. Programmet består av en presentasjon til foreldrene på 20 minutter i forbindelse med skolens ordinære foreldremøter to ganger i året på alle tre klassetrinnene. Her får foreldrene informasjon om de unges alkoholbruk og sammenhengen mellom forbruk og foreldrenes holdning til at unge drikker alkohol. Det tas opp hvordan foreldrene kan formidle en klar holdning til barna og at foreldrene i en klasse kan drøfte felles holdninger og normer de kan samarbeide om. De som presenterer dette programmet for foreldrene må ha gjennomført et to dagers instruktørkurs som gjennomføres av Ko-rus Øst. Det er både lærere og andre som arbeider med ungdom som kan være instruktører. På Vormsund ungdomsskole gjennomføres nå ÖPP på 8.- og 9. trinn. På Runni har de dette skoleåret startet på 8. trinn. Programmet vil utvides til å omfatte alle tre årene på begge skolene. Det vil parallelt med dette bli utdannet instruktører på skolene og ved andre virksomheter i Nes kommune. - Månedlige møter i ungdomsteamet: Drøfting av saker, veiledning, samordning av tiltak. - Tre dagers kurs i tegn og symptomer i 2014 og årlig oppfriskningskurs. - Bruk av vedtatte rutiner: generelle fremgangsmåter ved mistanke om rusbruk hos ungdom. 15

16 - Bruk av psykisk helse programmer i skolene (VIP og Alle har en psykisk helse ) - Nettverksgrupper i bomiljøene - Jentegrupper på ungdomsskolene - Natteravner - Informasjon til russen fra politiet og skolehelsetjenesten. - Bruk av vedtatte rutiner: Bekymringsfullt fravær i skolen. - Gjennomføre ART grupper - Gjennomføre programmet ÖPP for foreldre til ungdom på ungdomsskolene. Nye tiltak: - Opplæring av nye ART-instruktører. - Opplæring av ÖPP instruktører - Forebygge frafall fra videregående opplæring gjennom å arbeide etter IKO-modellen i ungdomsskolene. - Vurdere hvordan Nes kommune kan utvide og organisere SLT-koordinatorfunksjonen Familiens Hus Familiens Hus består av avdelingene åpen barnehage, barneverntjeneste, forebyggende helsearbeid og flyktning- og integreringstjenesten. Ansvaret for koordinering av folkehelsearbeidet og SLT strukturen, samt en nettverkkonsulentstilling er lagt under virksomheten. Familiens hus ble etablert som et fast tilbud for hele Nes i 2005, med en intensjon om å være nettverksbyggende, samt gjøre tjenester og tilbud lettere tilgjengelig for innbyggerne i kommunen. Virksomheten er et viktig satsningsområde med hensyn til det forebyggende arbeidet i Nes kommune. I tråd med nasjonalt fokus om å komme tidlig i posisjon til familier som har behov for hjelp, ønsker Familiens hus å bidra til riktig hjelp til riktig tid med vekt på brukermedvirkning. Det legges til rette for nært samarbeid med andre instanser og avdelinger, som BUP, familievern, kultur, Pedagogisk tjeneste, psykiatri- og rustjenesten og ergoterapitjenesten- og fysioterapitjenesten, bl.a. gjennom flere tverrfaglige team med faste møter på huset. I det forebyggende arbeidet basert på tverrfaglighet, er det helt avgjørende med et nært og kontinuerlig samarbeid med skolene og barnehagene i kommunen. Det er laget forpliktende samarbeidsrutiner mellom barnehagene, skolene og Familiens hus. På samme måte prioriteres det å styrke og videreutvikle samarbeidet mellom politiet og de kommunale instansene bl.a. gjennom SLT-arbeidet. Åpen barnehage Åpen barnehage er en uformell møteplass for barn og foreldre. Tilbudet er åpent alle dager i uken og det legges til rette for å knytte sosiale nettverk og skape trygghet i foreldrerollen. Tilbudet ledes av førskolelærer. Tema knyttet til bruk av rusmidler er et aktuelt tema å ta opp med foreldrene. - Rusrelaterte temaer drøftes med foreldrene Jordmortjenesten Jordmortjenesten driver helseforebygging generelt i forhold til svangerskap, men også informasjon om skadevirkninger av alkohol og rusmiddelmisbruk ved graviditet. Tidlig avdekking av misbruk er en viktig oppgave. Familiens hus er representert i kommunenes ressursgruppe for rusmisbrukende gravide ved jordmortjenester, helsestasjon, 16

17 barneverntjeneste, fastlege og NAV. Ressursgruppen har utarbeidet en metodebok. Gruppen samarbeider med A-team på Ahus og RUPO på Jessheim ved behov. - Avdekke misbruk ved graviditet - Ressursgruppe for gravide misbrukere Helsestasjonstjeneste 0-6 år Helsesøstrene i helsestasjon møter alle familier med spe- og småbarn. Foreldre gjøres oppmerksom på gjennom opplysningsvirksomhet og veiledning individuelt og i grupper, hvordan rus virker inn på deres adferd. Det legges vekt på at barn svært tidlig registrerer deres endrede adferd ved bruk av rus, noe som skaper utrygghet hos barna og gir større risiko for å utvikle psykososiale problemer hos barn. Temaet tas opp med foreldrene på hjembesøk når barnet er nyfødt, ved 1 år, ved 4 år og ved førskoleundersøkelse av barnet. - Helseopplysning, informasjon Skolehelsetjenesten Helsesøstrene i skolehelsetjenesten gir helseopplysninger i skolen i form av grupper for elever og foreldre i utvalgte klassetrinn og individuelle samtaler om aktuelle temaer der den enkelte elev er villig til dette. Skolen er veldig sentral som arena for det rusforebyggende arbeidet da en har mulighet til å nå alle barn/unge og deres familier her. Helsesøster med sin helsefaglige kompetanse er en viktig ressursperson for skolene i det rusforebyggende arbeidet. Ungdomsskolene benytter seg av undervisningsopplegget Alle har en psykisk helse, der helsesøstrene deltar sammen med skolen. I videregående skole deltar helsesøstrene i undervisningsopplegget VIP (veiledning i psykisk helsearbeid). Begge disse undervisningsoppleggene har også rus som tema. Der skolehelsetjenesten ser at annen kompetanse må innhentes, skjer det i samarbeid med den enkelte elev og eventuelt med dennes foresatte. - Helseopplysning, informasjon - Støtte til ungdom og foreldre Familiekonsulent Familiekonsulentene er en del av helsestasjon- og skolehelsetjenesten som tilbyr hjelp til barnefamilier som opplever problemer i samhandlingen. Målet er at familiene skal bli i stand til å håndtere situasjoner og utfordringer på nye og mer hensiktsmessige måter. Ved å jobbe strukturert og målrettet med endringsprosesser, er det et mål å skape rom for refleksjon og handling. Det tas utgangspunkt i familienes egne ressurser og evne til mestring. Familiekonsulentene har individuelle samtaler, parveiledning, gruppesamtaler og bruker sin kompetanse inn som en ressurs i åpen barnehage. - Endringsarbeid i familier - Hjelp til selvhjelp - Nettverksarbeid 17

18 Ungdommens helsestasjon Dette er et tilbud til ungdommer opp til 23 år, en ettermiddag i uka. Lege og helsesøster er tilstede. Det gis tilbud om helseundersøkelse og samtaler med lege og helsesøster rundt temaer som sex, samliv, prevensjon, rusmidler, kosthold, psykisk og fysisk helse. Ungdommer som har avtale med politiet om rustesting, kan etter avtale få utført dette på Ungdommens helsestasjon. - Veiledning, informasjon - Samtalepartner Barneverntjenesten Barneverntjenesten arbeider forebyggende på flere arenaer både innenfor og utenfor Familien Hus. I situasjoner der rusmisbruker er gravid, er barnverntjenesten delaktig i ansvarsgruppe sammen med jordmortjeneste, helsestasjonstjeneste, ruskonsulent, fastlege og NAV. Barneverntjenesten arbeider også aktivt forebyggende med tiltak i saker der barn opplever at foreldre ruser seg. - Tidlig intervensjon - Tiltak rundt familier med problemer - Fange opp barn med rusmisbrukende foreldre - Nettverksarbeid Nettverkskonsulent Nettverkskonsulentens arbeidsoppgaver er delt i tre hovedområder: SLT- koordinering, folkehelsekoordinering og bomiljøarbeid. I vedtatt folkehelseplan fra 2009 er det lagt vekt på å redusere bruken av tobakk og rusmidler. Folkehelsekoordinatoren har en viktig pådriverrolle i dette arbeidet og koordinerer innsatsen gjennom styring av kommunens folkehelsegruppe. Bomiljøarbeidet består i hovedsak av å koordinere lokale nettverksgrupper (kommunale tjenester, frivillige organisasjoner og private aktører) i noen utvalgte boområder. Et av delmålene er å forebygge bruk av rusmidler og kriminell adferd. - Følge opp SLT tiltak og Plan for folkehelsearbeid Skolene Kunnskapsløftet legger klare forpliktelse til skolen i forhold til holdningsskapende arbeid, deriblant arbeid rundt tema rus. Dette gjelder både i den generelle delen og i læreplan for enkelte fag. Mye av arbeidet i forhold til tema rus ligger i planene skolene arbeider etter. I tillegg er det et tverrfaglig strukturert samarbeid med andre instanser i kommunen. Fag: Gjennom klare læringsmål og kompetansemål i fagene samfunnsfag, RLE og naturfag gjennom hele skoleløpet, får elevene både kunnskaper om, og holdninger til rus. Det er også et tema som berøres ofte gjennom litteratur og tekstlesing i andre fag. Det er viktig i denne sammenheng å koble inn ekstern kompetanse hvor det er naturlig, som f eks politi, 18

19 helsesøster, miljøarbeidere m.m. Dette er også et tema som egner seg til prosjektarbeid. Psykisk helse er et gjennomgående tema gjennom det treårige ungdomsskoleløpet. Programmet psykisk helse i skolen tar blant annet for seg ungdommers holdninger og grensesettinger i forhold til rus og rusmisbruk. Se link: Foreldre: Rus og grensesetting generelt er ofte et tema for foreldremøter. Det er viktig at det settes fokus på dette, spesielt ved overgangene til nye skoleslag, slik at foreldrene er kjent med de nye utfordringene som kan komme når elevene skifter miljø. Begge ungdomsskolene bruker ÖPP som et tiltak for å informere foreldre om ungdommers holdninger spesielt til alkohol. I forhold til enkelt elever: Det er lagt stor vekt på kontaktlærerens rolle, både i forhold til arbeid med klassemiljø og kontakt med den enkelte elev og foreldrene. På den måten blir elever som trenger ekstra oppfølging fanget opp. Alle skoler har rutiner i forhold til hva som skal skje i slike tilfeller. - Samtale med eleven, foresatte, sosiallærer/helsesøster og rektor. - Drøfting av eleven i barneskole/ungdomsteam med forslag til videre tiltak I forhold til skolemiljøet generelt Det er viktig at de voksne er på vakt i friminuttene og i alle sammenhenger hvor elevene ferdes mer fritt, slik at tilløp til økt røyking, omsetting av alkohol og andre rusmidler blir oppdaget og stoppet så fort som mulig. Det er viktig at lærerne holder seg oppdatert på trender i ungdomsmiljøet generelt. I tillegg trenger de mer kunnskap om tegn de skal se etter i forhold til rusmisbruk. Her blir tegn og symptom kurs aktuelt. PP-tjenesten i Nes er en viktig samarbeidspartner i det rusforebyggende arbeidet. - Det arbeides bevisst gjennom hele det 13-årige skoleløp med klassemiljø og sosialisering for at elevene skal bli trygge på seg selv både på skolen og på fritid. Dette i seg selv har en allmenn preventiv effekt. - Informasjon om rusmidler og skadevirkninger ved bruk av programmet ÖPP - Arbeid med verdier og holdninger, sosial kompetanse - Voksne ute i friminutt, fange opp røyking, bruk av rusmidler - Kontaktlærer med ekstra ansvar for å følge opp elever som har problemer - Kontakt med sosiallærer/helsesøster - Fortsette tverrfaglig samarbeid innad i kommunen, særlig med Familiens Hus - Bruk av samarbeidsrutiner mellom barneskole/ungdomsskole/videregående skole Nye tiltak: - Romerike politidistrikt vil trolig i løpet av 2012 innføre bruk av narkotikahund i forebyggende tjeneste ved skoler i Nes. Forebyggende koordinator ved Romerike politidistrikt har utarbeidet planverket etter Oslo modellen, og den ligger til behandling hos politimester. Bruk av narkotikahund vil komme i tillegg til, ikke i stedet for, øvrige forebyggende tiltak politiet benytter pr i dag. - Informasjon, opplæring i tegn og symptomer (gjennom SLT) - Videreføring av ÖPP. Opplæring av flere ÖPP instruktører - Oppstart av FRI - et tobakksforebyggende undervisningsprogram for ungdomsskolen. Se link: 19

20 - Handlingsplan mot rus. Informasjon til elever og foresatte - Trivselsgruppe - Jentegruppe - Feltarbeidere inn i skolen - IKO (identifisering, kartlegging og oppfølging) av elever for å forebygge frafall i videregående skole - ART - grupper Spesielt for fylkeskommunale videregående skoler, Hvam og Nes: Det er etablert samarbeid mellom grunnskole og videregående skole gjennom rektorene og arbeid i rådgivernettverk. Den generelle skolebeskrivelsen passer for hele det trettenårige skoleløpet, mens dette er tiltakene for ungdom i aldersgruppen år, som er elever i videregående opplæring i kommunen. - Helsesøstertjenesten der Akershus fylkeskommune støtter Nes kommune med midler til 50 % stillingsressurs til helsesøster ved Nes vgs. og 25 % ved Hvam vgs. Helsesøster har en viktig funksjon overfor elever med rusproblemer, som ofte er knyttet til annen problematikk i elevens helhetlige livssituasjon. Psykiatri- og rustjenesten går inn med psykiatrisk sykepleier en halv dag pr uke ved Nes videregående. Dette for å styrke helsetjenesten. - VIP Helsesøster har også helsefaglig ansvar for gjennomføringen av VIP (Veiledning og informasjon om psykisk helse, se et undervisningsprogram som gjennomføres årlig med alle førsteårselevene. - Russetida Ledelsen ved skolene samarbeider hvert år med russestyret for å forebygge uønsket atferd og rusmisbruk under russefeiringen. Helsesøster informerer om helsefarene, og politiet kan trekkes inn i dette forebyggende arbeidet - SLT-samarbeid rektorer og rådgivere Rådgiverne ved de videregående skolene deltar i det kommunale SLT-arbeidet i ungdomsteamet, rektorene har plass i arbeidsutvalget. - Miljøarbeider Skolene samarbeider godt med politiet rundt ungdom med tilknytning til rusmiljøer. - Rusteam Nes videregående skole har et rusteam bestående av to rådgivere, helsesøster og miljøarbeider, alle sertifisert i metoden «tegn og symptomer». Elever, lærere og ledelse kan henvende seg til teamet. Rusteamet gjøres kjent for nye klasser ved oppstart av hvert skoleår, og skolens ledelse bruker teamet til frivillig testing av elever ved mistanke om rus i skoletida. Se skolens handlingsplan mot rus under Regler og rutiner på Nye tiltak: - IKO Alle videregående skoler i Akershus innfører fra skoleåret IKO-modellen i samarbeid med ungdomsskolene. I Nes skal elevgruppen som er mest utsatt for frafall identifiseres på 8.trinn, så kartlegges og følges opp videre fra ungdomstrinnet og gjennom videregående skole. 20