ST-nytt. Løft på lungesida. Endelig felles PACS. Tøffe kutt neste fire år

Transkript

1 ST-nytt Bedriftsblad for Sykehuset Telemark Nr. 10 September 2012 Løft på lungesida STs strategi : 1. Pasientbehandling og kvalitet. 2. Reduserte køer og ventetider. 3. Medisinske satsingsområder For få år siden var det rekrutteringskrise for lungemiljøet i Skien. Målbevisst innsats etter de vanskelige årene har ført til at mijøet har sikret seg fire lungespesielister og dyktige sykepleiere som borger for at det viktige miljøet for ST står på faglig trygge bein igjen. Nå er fire nye bronkoskop på plass-og et av dem er spesielt avansert: Her kan utltralyd-teknologi gi raskt svar på om lungekreften har spredt seg Samhandling innen sykehusområdet og mellom Sykehuset Telemark og kommunene i Telemark 5. Utvikle organisasjon- ledelse og arbeidsmiljø. Tøffe kutt neste fire år ST-lederne fikk en redegjørelse fra adm. dir Bess Frøyshov i siste storledermøte: Budskapet er at STHF står foran en krevende budsjettkuttprosess de neste fire årene... Endelig felles PACS Endelig er de fem sykehusene i Telemark samlet på felles PACS og RIS -Med det nye apparatet får vi raskt svar på om kreften har spredt seg til lymfekjertlene. I så fall er det umulig å operere pasienten. Vi kan også bruke ultralydteknologien til å diagnostisere f. eks forstørrede lymfeknuter ved sarkoidose, forklarer overlege Thomas Nees. Janne Wolden ser at pasientene nå får kortere ventetid og færre undersøkelser. - Dessuten slipper deå reise til Tønsberg eller Oslo for å få tatt denne undersøkelsen, understreker sykepleieren som gleder seg over det nye utstyret som leger og sykepleiere nå blir lært opp på. Les mer på side: 4 og 5: Fallpilot er i gang Ny idrettsgiv på STHF Et 90-talls ST-ansatte er med i det nasjonale prosjektet mot fall på sykehus 27. september kan de som vil starte bedriftsidrett få viktig informasjon...

2 Nennsomt restaurert Den siste av DPS Skiens fem verneverdige trebygninger fra 1700-og 1800-tallet er nå nennsomt restaurert i samarbeid med Riksantikvaren. Jeg har inntrykk av at både ansatte og pasienter synes lokalene er blitt veldig fine nå, sier Hilde Kristoffersen. Enhetslederen for DPS Skiens allmennpoliklinikk gleder seg over innsatsen som dyktige og særs engasjerte håndverkere har utført det siste året: De hvitmalte bygningene ned mot vannkanten utgjør Norges eldste trebygninger i drift som sykehus. Ifjor var tre av dem ferdigrestaurert, mens Da var fortsatt 10 D en nedslittb ygning preget av flassende maling, kloakklukt og kummerlige forhold for terapeuter og pasienter. Derfor var det siste brukken som fallt på plass i vår da den siste fløyen var løftet opp til samme høge standard som de andre :Med mørkbeisa trepanel på gulvene, profilerte tidsriktige lister og farver avstemt i forhold til historien bygningene bærer med seg. Og ikke minst utsmykket med kunst slik tradisjonen er ved ST. Enhetslederen viser stolt rundt i praktiske og smakfullt innreda terapeutkontorer og fellesrom med nye møbler og bedre arbeidsforhold. Mens nabofløyen ble oppført av Kammerherre Løvenskiold i 1793, har den nyrestaurerte 10D-bygningen vært brukt som somatisk sykehus helt fra Utnytter verneverdige bygninger Restaureringshistorien startet allerede i år 2000 da bygg 10 E ble nennsomt restaurert. Etter at de ærverdige trebygningene som ligger idyllisk ned mot vannet ble fredet er rehabiliteringen utført etter samme mal-i samarbeid med Riksantikvaren. Riksantikvaren syntes det vi gjorde med E- fløyen var så bra at det har satt standarden for de andre verneverdige bygningsfløyene som er restaurert de seinere årene, sier Inger Lisbeth Nilssen. Spesialkonsulenten har hatt ansvar for kunstutsmykning og ledet DPS- koordineringen på alle 10-er-bygningene. Nillsen skryter av håndverkerne s særdeles flott restaureringsjobb, men mener også prosjektleder Jørn Hafredal skal ha ros for sin innsats undervegs. God restaureringsjobb Allerede i 2009 startet arbeidet med bygningsfløyene C,B og A som først våren 2011 var ferdigrestaurert med gangforbindelse mellom fløyene og felles ekspedisjon Og ca et år seinere våren 2012, var den siste bygningsfløyen 10 D ferdig. Prislappen for alle 10-er-bygningene ligger rundt millioner. Her er det grunn til å rette en takk til folk som Lars Ødegård og ikke minst Jostein Todal. Klinikksjefen har satt av midler og hatt stort engasjement for å rehabilitere disse bygningene, påpeker Smittevern på ST utvider Henriette Berg Hansen er ansatt som hygienesykepleier i 50 prosent stilling på ST fra 20. august.berg Hansen tar videreutdanning til hygienesykepleier på Høyskolen Diakonova der hun skal ta avsluttende eksamen våren Med virkning fra sommeren samme år skal hun gå over i 100 prosent stilling. I 50 prosent av hennes stilling vil Berg Hansen være knyttet til smittevernoppgaver ved klinikk Notodden- Rjukan. Henriette Berg Hansen skal etter 2 hvert overta mange av oppgavene som hygienesykepleierveteranen CarlFredrik Borchgrevink - Lund har hatt i forbindelse med at han 20.august gikkned i 33 prosents stilling. Får opplæring av Carl-Fredrik - Jeg er glad for at vår nye medarbeider nå får anledning til å jobbe sammen med Carl- Fredrik slik at hun kan få del i en del av de smittevernområdene han har opparbeidet viktig kunnskap om, sier smittevernoverlege Yngvar Tveten. Therese Strickert Petersen er for øvrig også ansatt i 20 prosent stilling for å drive med infeksjonsregistrering.

3 Felles røntgenprogram 3. september var en aldri så liten milepæl. Da var endelig røntgenbilder tilgjengelig for alle leger- uansett hvilket sykehus de jobber ved i Telemark. Selv om ikke alt er på plass ennå- åpner dette på sikt for langt bedre samarbeid mellom røntgenlegene ved de fem sykehusene - Nå kan en røntgenlege sitte på Rjukan eller Kragerø og granske alle bilder som fins ved de fem sykehusene i Telemark. Det samme gjelder selvsagt alle klinikerne våre. Et felles PACS-RIS er et klart fremskritt etter at vi har vært på ulike systemer siden Notodden og Rjukan ble en del av STHF i Vi får dessuten en rimeligere serviceavtale enn før nå som vi har fått en felles radiolog isk it- løsning i Telemark, sier prosjektleder for felles PACS-RIS-løsning Gunnar Ringdal. Enklere å hjelpe hverandre Han viser til at det nå blir enklere for radiologi-miljøene å hjelpe hverandre: Nå blir det f. eks fullt mulig for Notodden sykehus å få hjelp fra røntgen-miljøet i Skien- og vice versa: Hvis Skien har mye å gjøre- kan fagmiljøet der kanskje få drahjelp fra radiologer ved et av de andre lokalsykehusene. -Vi har med andre ord fått et verktøy som kan bedre samarbeid - og samhandling mellom sykehusene, fastslår Ringdal. ST endelig ett røntgen-fylke Det var helga fra 31. august til mandag 3. september at Notodden og Rjukan sykehus skiftet sine PACS-RIS-programmer fra leverandøren Carestream- til AGFA som i alle år har vært Sykehuset Telemarks røntgen-løsning. Rjukan og Notodden sykehus ble en del av STHF i men først nå har de fem sykehusene fått de samme røntgenprogrammene Men Ringdal legger ikke skjul på at det har vært et krevende løp å komme i mål - og at alt heller ikke er på plass ennå: - Overgangen til felles PACS og RIS skulle vært gjennomført i mai. Men problemer i forbindelse med datasammenslåingen gjorde at vi måtte utsette innføringen av AGFA på Notodden og Rjukan til september. Selv om det er mange Arkivbilde- røntgen i Porsgrunn. Nå er alle sykehusene på samme PACS-RIS fordeler med felles røntgensystemer er det nok ikke så lett å se alle fordelene nå i startfasen. Vi har bl.a ikke klart å få ferdig en elektronisk ROS- røntgenrekvisisjon-svar-løsning i forhold til Rjukan og Notodden ennå. Det betyr at sekretærene der må gå tilbake til papirhenvisninger. Det må de dessverre leve med inntil vi får på plass det nye ROSdataprogrammet. Men vi starter en pilot etter planen i Skien 8. oktober og når denne løsningen er testet ferdig vil vi fortløpende rulle ut dette systemet for alle klinikerne på STHF sier prosjektleder Gunnar Ringdal. Godkjent røykesluttinnføring Røykfritt-sykehuskampanjen og de ansatte som har lagt fra seg røykevanene på jobb, fikk mange godord fra flere hold i siste AMU-møte. Nå ber HR-direktøren kolleger si fra -på en hyggelig måte- hvis noen bryter røykeforbudet. Leder for ST og SiVs bedriftshelsetjeneste- Eva Jupskås var imponert over at 200 hadde valgt å si ja til røykesluttpakken og at så mange åpenbart har klart å kutte røyken på jobb. Hun var åpen for at det måtte være klokt å bruke milde, men tydelige virkemidler for å sikre at effekten av kampanjen ble holdt vedlike slik at ikke stadig flere faller tilbake i gamle vaner igjen. Også Jostein Todal var positiv til at så mange - også fra hans egen klinikk Psykiatrisk klinikk åpenbart har klart å følge opp røykeforbudet som trådte i kraft 1. januar i år. Adm. direktør Bess Frøyshov mente at argumentet om at røykfritt sykehus er positivt for pasienter og pårørende godt kunne løftes fram for å sikre oppslutning om vedtaket. I orienteringssaken som ble behandlet i AMU 28. august ble det lagt vekt på at kampanjegruppa ikke kan fungere som noe røykepoliti og at det er et lederansvar å vedlikeholde de positive endrede røykevanene ved STHF. Her var HR-direktør Mai-Torill Hoel klar i sitt svar: Lov å si fra til kolleger - Det er selvsagt et lederansvar å sørge for at røykevedtaket blir overholdt av våre ansatte rundt om. Men jeg er mer tilhenger av at vi satser på at medarbeiderne kan si fra- hvis de ser at kolleger bryter forbudet. Det kan være greiere å få en slik melding fra en kollega, enn fra sjefen. Vi må være forberedt på å bruke tid for å sikre at vedtaket blir respektert alle steder på sykehuset, menter HRdirektøren: - Jeg har tillit til at ansatte kan si fra til en kollega på en like Ok måte som en leder kan. Det er bra hvis vi får en kultur der kolleger tør å si fra om slikt, sa Mai Torill Hoel. AMUleder Tor Severinsen ga røyesluttprosjektet godkjent karakter og ba om at det også ble gitt informasjon til innleide mannskaper om at det eksisterer et røykeforbud på Sykehuset Telemark. 3

4 Utstyrsløft for lungemiljø Lunge-miljøet i Skien har sikret seg tre nye bronkoskopiapparater pluss et avansert ultralydstøttet bronkoskopiapparat som kan avgjøre om en pasient har kreftspredning eller ikke. Dermed slipper pasienter fra Telemark å bli sendt til Oslo eller Tønsberg for å få tatt den undersøkelsen. - Her sparer vi mye tid for pasienten i utredningsfasen, sier overlege Thomas Nees. 20. august begynte overleger og sykepleiere på lungepoliklinikken på opplæring i bruken av EBUS-apparatet. ST har drevet med bronkoskiopi- det vil si undersøkelser av lunger ved hjelp av et skop som viser innsiden av lungene på en LCD-skjerm- helt siden 80-tallet. Nå erstattes de gamle bronkoskopene av nye. Ser gjennom bronkieveggene Og avdelingen gleder seg spesielt over at ST nå har sikret seg EBUS-et bronkoskopiapparat med ultralydfunksjon. EBUS-undersøkelsen utføres med et bronkoskop som har et lite ultralydapparat i enden. Dermed blir det mulig å se F.v: Helmut Happel, Janne Wolden, Violeta Halvorsen, Thomas Nees, Janne Wolden og Frode Tinderholt- alle i hvitt gjennom veggen i bronkiene og ta prøver av lymfeknutene som sitter der. Det åpner i neste omgang for å ta celleprøver som avgjør f. eks om en pasient med lungekreft har fått spredning til lymfekjertlene. Avdekker flere diagnoser Har kreften kommet så langt, er ikke lenger operasjon noen løsning. Også andre diagnoser kan det avanserte apparatet fra den japanske leverandøren Fuji- avklare: Sykepleier Janne Wolden forklarer noen av fordelene ved nyinvesteringen - Det blir kortere ventetid og færre undersøkelser for pasientene våre med det nye apparatet. Dessuten slipper de å reise til Tønsberg eller Oslo for å få denne undersøkelsen, forklarer Wolden. Dette er det nyeste og mest moderne apparatet på markedet. Alt vil gå raskere når vi nå kan foreta to undersøkelser på en gang, forklarer Thomas Nees. Han er glad for at ST nå får et apparat som tidligere hovedsakelig var å finne på universitetssykehusene- og som SiV fikk for få år tilbake. Raskt svar om kreftspredning På storskjermen ser vi innsiden av lungene til pasienten. I et annet skjermbilde ser vi ultralydbildet som avslører hvor nålen skal styres for å treffe en lymfekjertel. Det gir legene klart svar på om lungekreften har spredt seg eller ikke.. Det er selvsagt et viktig spørsmål å få tidlig svar på for pasientene. Og for legene er det avgjørende for hva slags behandling de skal foreslå for pasientene. Rask avklaring på spredning Straks celleprøvene er undersøkt av patologisk avdeling, får legen og pasienten den viktige beskjeden: -Med dette apparatet får vi raskt svar på om kreften har spredt seg til lymfekjertlene. I så fall er 4 det umulig å operere pasienten. Vi kan også bruke ultralydteknologien til å diagnostisere f. eks forstørrede lymfeknuter ved sarkoidose, sier Thomas Nees. Avlaster manglende kapasitet Overlegen mener det viktig at også ST tar i bruk teknologien bl.a fordi Rikshospitalet i dag ikke har kapasitet til å ta unna alle lungeundersøkelsene som gir så raske svar på om kreften har spredt seg. Nees ser en klar gevints i at de nå kan la ultralyd-bildene angi hvor nåla skal styres for å ta ut celleprøvene fra lymfekjertlene. Inntil nå har de vært nødt til å stikke mer i blinde - der de trodde lymfeknuten lå. Noen ganger traff de andre ganger ikke. Ultralydteknologi i forhold til å ta fin-nålsbiopsi, fungerer veldig bra, konstaterer overlegen. De fire bronkoskopene inklusiv-ebus-bronkoskopet koster til sammen 1.7 millioner kroner. Tre sykepleiere har fått opplæring på EBUS-apparatet. I tillegg skal to få så god opplæring på utstyret at de kan steppe inn og assistere ved behov.

5 Opptur for lungemiljø I 2004 var lungemiljøet på ST i en alvorlig krise. Uten lungeleger måtte de sende mange pasienter til Tønsberg for undersøkelse. I dag er lungemiljøet for lengst på beina med fire faglig dyktige lungespesialister og mange dyktige sykepleiere. Nå har de også tatt i bruk et nytt avansert apparat for lungediagnostikk som gjør at de kan hjelpe flere pasienter som før ble sendt til Oslo og Tønsberg. I slutten av august tok lungelegene i bruk EBUS- et avansert bronkoskop som i vår region så langt bare finnes på Rikshospitalet og i Vestfold. -Det er fremdeles mange som ikke har fått med seg at vi nå har et faglig svært oppegående lungemiljø i Skien. Vi har faglig dyktige lungeleger og svært dyktige sykepleiere. Og vi får stadig positive tilbakemeldinger fra Rikshospitalet og fra andre kolleger på konferanser og fagmøter på at vi holder faglig god standard i Skien, sier sykepleier Ellen Grindal. Kom seg ut av legekrisa Den tidligere seksjonslederen husker de mørke årene for avdelingen. Med bare Ellen Grindal var seksjonsleder i de tunge årene- da ST var uten lungeleger. Nå gleder hun seg over at lungemiljøet er på beina og vel så det. Arkivbildet til høyre viser feiringen da Frode Tinderholt kom som lungelege nr 3. to lungeleger stod de på bar bakke etter at først den ene spesialisten sluttet- deretter døde veteranen- lungelege Lien i Det viste seg i praksis umulig å rekruttere lungespesialister til sykehuset i Skien som det både da og nå er stor mangel på i Norge. Måtte utdanne egne lungeleger Skal vi få tak i lungeleger, så ser det ut til at vi må utdanne dem selv, minnes Ellen Grindal at klinikksjef Per Urdahl sa. Hun mener det var avgjørende at Urdahl og sykehuset satte av en million til å utdanne to ass-leger til lungespesialister. Thomas Nees og Violeta Halvorsen tok spesialiseringen sin i Krsitiansand og kom i tur og orden tilbake som ferdige lungespesialister i I januar 2008 kom Frode Tinderholt som spesialist nr 3. da var det blomster, og festivitas på pauserommet for å feire at avdelingen nå var befolket med tre lungeleger. Og til sist kom den erfarne lungespesialisten Helmut Happel fra metropolen Berlin til lille Skien. Har bygget opp solid fagmiljø Nå har vi fire lungeleger som på hver sin måte utgjør et veldig godt team sammen med særdeles dyktige sykepleiere. En positiv bi effekt av at vi var uten lungeleger i den kritiske perioden, er at våre sykepleiere måtte ta mye større faglig ansvar. Derfor er de også blitt særdeles dyktige, understreker lungesykepleierveteranen som har jobbet i seksjonen siden Bedre konferanseservice Fra og med 3. september har matseksjonen overtatt driften av konferansesenteret ved ST i Skien. Christian Stig Vestrup er ansatt som ny leder. Nå satser de på en ordning med egen konferanseansvarlig fem dager i uka. Vestrup har de siste årene vært kjøkkensjef på Rjukan sykehus- og den nye lederen har tidligere erfaring fra drift av hotell og konferansesenter i Norge og Danmark.- Vi håper at vi skal få samarbeidet til å flyte bedre slik at bestillinger i forbindelse med konferansesenteret, blir kjent for de som jobber i kantina. Når vi nå organiserer ansvaret med en egen konferansevert håper vi at brukerne av konferansesenteret skal bli mer fornøyd, sier Christian Vestrup. Han er klar på at han kan kontaktes i forkant møter og kurs i konferansesenteret når det er behov for det. Konferansesenteret i stadig bruk Konferansesenteret ved ST i Skien er siden oppstarten blitt stadig mer brukt til kurs, konferanser og undervisning av avdelinger med slike behov. Nå gjør de nye grep for å sikre at både mat og tekniske løsninger skal fungere: Fra 1. oktober skal en konferansevert være tilgjengelig fra klokka 7 til 16 fem dager i uka- for å sikre at alt fungerer som det skal. - Vi er opptatt av at de som benytter konferansesenteret skal få god mat og et godt tilrettelagt opplegg for kurs, møter og konferanser, understreker seksjonsleder Ann Iren Skjemstad. Hun understreker at det bare er å ta kontakt med Vestrup i forkant av kurs og konferanser- hvis det er behov for assistanse. 5

6 Tøff fireårsplan for STHF En arbeidsgruppe er nedsatt ved ST for å utarbeide et mandat til en langtidsplan som kan presenteres for ST-styret i høst. Planen skal danne grunnlaget for hvordan Sykehuset Telemark skal klare å effektivisere sin drift med 200 millioner kroner innen utgangen av Styret ba 16. mai i år administrerende direktør Bess Frøyshov om å komme tilbake med et mandat til en langtidsplan for hvordan endringer i den økonomiske rammen kan håndteres. Ny inntektsmodell slår inn Den økonomiske rammen for ST vil de neste årene endres betydelig som er et resultat av den nye inntektsmodellen og en rekke andre forhold. Under det utvidede ledermøtet 23. august fikk seksjons- og enhetslederne orientering om den krevende budsjettutfordringen Sykehuset Telemark står foran de neste fire årene, og kort informasjon om prosessen knyttet til mandatutformingen. Arbeidsgruppa som ledes av ST-direktøren består av fagdirektør Halfrid Waage, klinikksjef for Barne- og ungdomsklinikken Gunnar Gausel, klinikksjef for Klinikk Rjukan/ Notodden Ivar Dahl, foretakstillitsvalgt for Akademikerne Tor Severinsen og spesialrådgiver Else Jorunn Saga. Krevende fireårsplan forut - Arbeidsgruppas oppgaver blir nå å utforme et mandat for en plan som skal danne grunnlaget for at STHF klarer å drive 200 millioner mer effektivt innen utgangen av Mandatet skal behandles i ledergruppa og drøftes med de tillitsvalgte før det blir lagt frem for styret. På bakgrunn av mandatet skal vi så utarbeide en langtidsplan for å sikre at Sykehuset Telemark kan ha en bærekraftig drift samtidig som vi kan tilby gode tjenester til innbyggerne. Vi planlegger at mandatet skal være klart til styremøtet den 14. november, understreker Bess Frøyshov. Direktøren mener noe av økonomiutfordringen kan løses med å jobbe systematisk for økt kvalitet ST-styret har vedtatt en krevende fire-års plan for Sykehuset Telemark i pasientbehandlingen i tråd med det arbeidet som allerede er godt i gang. Erfaring viser at god kvalitet på tjenestene gir tryggere og bedre pasientbehandling, og dette kan igjen gi kortere liggetid og dermed lavere utgifter. Frøyshov legger likevel ikke skjul på at den strategien ikke er tilstrekkelig til å klare å tilpasse budsjettet til et nivå som ligger 200 millioner lavere enn i dag: - Når vi går inn i arbeidet med å tilpasse STHF til en ny budsjett- og inntektsvirkelighet, så må vi se helhetlig på tjenestetilbudet ved sykehuset, understreker ST-direktøren. Sikre deg revybillett-nå! De første av fem revyforestillinger ble utsolgt på kort tid. Nå gjelder det å hive seg rundt før alt er utsolgt, billettene får du på billettservice.no eller ved å ringe reklamerer Hanne Gro Hafredal. Tradisjonen med ST-revy er videreført også etter direktørskiftet. Nå er sykehusrevy nr. 8 godt i siget med sikte på premiere på Parkbiografen torsdag 8.november. Billettene går unna Da ST-Nytt gikk i trykken 12. september var over 700 billetter solgt og forestillingene torsdag og fredag allerede utsolgt. Revysekretær Hafredal og Silje Holte i revystyret mener enheter som vil gjøre en helaften av det bør bestille lørdag 10. november. Gourmetrestauranten Jacob & Gabriel ved Langbryggene har 6 gode priser på tre-retters meny - og det blir muligheter til å fortsette moroa på nyoppussede Parkbiografen i etterkant. Gjør dette til en sosial happening med dine kolleger oppfordrer Hafredal som friskt utsteder lattergaranti til årets revy: Den har fått den underfundige tittelen Bess(t) i test? Stiller med mange nye revyfjes.. Revygjengen som i år har hatt stor utskiftning i rekkene, stiller med noen kjente fjes, men også nye friske revykoster som lover valuta for pengene. Med Lena Barth Aarstad som regissør, Espen Gjelstad Gundersen som kapellmester og Jannicke Abrahamsen som koreograf, mener Holte alt ligger til rette for en revy som kan fungere som effektiv latterterapi for ST-ansatte: ST-Nytt besøkte revygjengen på en mandag kveld i september der opplegget for innspurten fram mot premieren ble diskutert. Meldingene var ikke til å ta feil av: Det ligger an til å la både gutteklubben grei og sterkt medieomtalte interne konflikter ved sykehuset det siste året, får behandling som fortjent fra revyscenekanten. Vi vet at det er mange som snakker dialekt i lunsjpausa. Sånn kan vi ikke ha det, kom det frimodig fra en av revyentusiastene da ST-Nytt var på snarvisitt.

7 Ny giv for bedriftsidretten -Blant drøyt 4000 ST-ansatte må det da finnes noen som har lyst til å drive med fotball, innebandy eller f. eks bordtennis? Det mener Vegard Thorkildsen som nå håper mange møter opp til bedrifts-idretts-kick off på ST i Skien torsdag 27. september. Møtet som er planlagt i Vrangfoss konferansesenter i Skien en times tid fra klokka blir også video-overført til lokalsykehusene. Da har HR-rådgiveren sikret seg Thor Øyvind Isefjær, lederen for Bedriftsidretten i Vestfold og Telemark. Han vil informere om mulighetene ansatte har for å komme i gang med bedriftsidrett, mens Thorkildsen kan svare på hvilke støtteordninger som fins på ST. Aktivitet er bra for arbeidsmiljøet - ST hadde stor aktivitet innenfor bedriftsidretten for noen år tilbake. Det er velkjent at idrett og aktivitet er positivt for de som deltar og en miljøskaper på mange arbeidsplasser. Derfor ønsker HR-avdelingen å bidra til og informere de som ønsker å få i gang en eller annen form for fysisk aktivitet om mulighetene, konstaterer Thorkildsen. HR-rådgiveren som selv er ivrig fotballspiller har tatt på seg vervet som leder for bedriftsidretten. Som et bidrag til å dra ny aktivitet i gang har HR- avdelingen også tatt ansvar ansvar for regnskapet. Vil ha med alle sykehusene -Det vi trenger nå er initiativ fra ansatte fra Kragerø i øst til Rjukan i vest som ønsker å dra i gang lokal aktivitet. På en så stor bedrift som Sykehuset Telemark må det da være mulig å få flere i gang med fysisk aktivitet mener Thorkildsen. - To fotball-lag er allerede påmeldt til vinterens inneserie. Men vi er åpne for innspill fra folk som vil drive på med noe helt annet, forsikrer Thorkildsen. Han viser til at Arbeidsmiljøutvalget i år har satt av penger slik at alle kan søke om midler til å dekke utgifter f. eks til hall-leie eller påmeldingsavgifter. Forutsetningen er at Fv: Thor Øyvind Isefjær og Vegard Thorkildsen ønsker mer bedrifttsidrett de har en leder som tar ansvar for aktiviteten. - Vi har lagt opp til videooverføring fordi vi ønsker at flest mulig skal få med seg denne seansen, understreker HR-rådgiveren.Han viser til at det vil bli sendt ut informasjon på hvert lokalsykehus som forteller hvordan man skal gå fram for å få med seg videokonferanseoverføringen som er første skritt for å få ny fart i bedriftsidretten på STHF. Full sal for DIPS-kick-off 80 mennesker alt fra ST- direktøren til ansatte fra ST og Betanien pluss SPansatte og innleide konsulenter fylte storsalen i konferansesenteret til siste plass. Kick-off-dagen for DIPS var startskuddet for langspurten for å sikre STHF ny elektronisk pasientjournal og administrativt dataprogram. De som nå aksler det mest kostnadstunge IKT-prosjektet i STs-historie fikk 27. august mulighet til å bli bedre kjent før det krevende løpet som tar mål av seg til å innføre DIPS innen 13. mai Vellykket avspark i klatreparken Alle var invitert til å være med på fysiske utfordringer i klatreparken til fritidsparken på Herkules. Der deltok et 60-talls mennesker som konkurrerte i klatreløypene før de kunne lande en lang dag med med grillmat og hyggelig samvær. Det er mange som er støle i dag. Kick off-satsingen ble utrolig vellykket med avslutningen i klatreparken. Vi opplever at det er veldig høy motivasjon og god stemning for å jobbe med DIPS, oppsummerer prosjektleder Benedicte Børge-Ask Madsen. Hun understreker at alle de 130 som er engasjert i arbeidet med å innføre DIPS, er viktig for at ST skal lykkes best mulig. Nøkkelspillere fikk presentere seg Etter at direktør Bess Frøyshov, prosjektlederen og leder for styringsgruppa Eirik Eliassen hadde åpnet med å fortelle hvorfor DIPS er et så viktig prosjekt for STHF, fikk delprosjektlederne mulighet til å presentere seg selv - og si litt om utfordringene ST nå står foran. Betanien Hospitals sjefsykepleier Elisabeth Sagafoss var heltent på å sikre gode løsninger for 130-millionersprosjektet som f. eks god elektronisk arbeidsflyt. Det etterlengtede programmmet for Elektronisk sykepleiedokumentasjon skal som kjent innføres først i fase 2. Berit Aaser Torp har ansvar for at opplæringsdelen skal fungere når nye dataprogrammer for de kliniske miljøene, skal inn i alle deler av sykehuset. Sist ut kom Anne May Mauritzen som leder delprosjektet som skal sikre at sykehuset faktisk får tatt ut de gevinstene som DIPS- åpner for: Enklere arbeidsprosesser, mer effektiv informasjonsflyt og trygghet for at pasientinformasjonen kommer dit den skal - til rett tid.. 7

8 Fallpilot i gang på STHF Et 90-talls ansatte på Medisin 2, Moflata 1.etasje og fysio-ergoenheten i Skien er nå i gang med et nasjonalt pilotprosjekt: Det skal få ned fallskadene som årlig rammer tusenvis av pasienter på norske sykehus. Prosjektet skal gi kunnskap som kan brukes til å gi nasjonale føringer for å hindre fallskader. - I perioden 15. juni til 18 august hadde vi 23 fall som ikke var meldt som avvik. I piloperioden forventer vi derfor et økt antall fall sammenlignet med dagens tall på avvik. Håper på færre fall neste år Neste år skal vi ta en ny måling etter at tiltakene som skal bidra til å forebygge fall, er gjennomført. Da håper vi på å Vitsehjørnet har lenge holdt seg på matta. Nå er det på tide med en ramsalt historie med sex, alkohol og litt bannskap. Men det viktigste av alt: Denne vitsen er faktisk også morsom... En nordnorsk fisker kom inn på puben, og etter noen drinker går han bort til en dame som sitter alene. Jeg er lesbisk For å få i gang en samtale, sier han: - Ka du driv på med??? Dama, som ikke er interessert i noen koseprat, svarer: - Jeg er lesbisk. - Ka faen e det? kunne se en nedgang i fallskader, sier prosjektleder Cathrine de Groot. 20. august startet opplæringen av de ansatte på de tre avdelingene: Prosjketet er et pionerarbeid som skal legge premissene for hvordan helsevesenet skal jobbe bevisst for å forebygge at pasienter ramler og skader seg mens de er på sykehus. I 2010 viste det seg at 3000 pasienter ble skadet etter fall på norske sykehus. I tillegg til at mange blir redde etter et fall, viser forskning at f. eks at 20 prosent dør i kjølvannet av et lårhalsbrudd.så alvorlig kan konsekvensen bli for noen. Kan hindre lidelse og kostnader - Her snakker vi både om mye lidelse for de som rammes og om store kostnader for samfunnet, sier de Groot. Hun sikter både til lange sykehusopphold og eldre som må inn på sykehjem etter fall. Fagmiljøet ved ST har jobbet målbevisst med å redusere fall de siste årene. Og en retningslinje som er innført ved ST er lagt ut på Kunnskapssenterets nettsider. Nå skal de tre seksjonene på ST sammen med et sykehjem teste ut en tiltakspakke mot fall. Erfaringene fra pilotprosjektene skal i neste omgang legges til grunn for å anbefale nasjonale fallforebyggende tiltak. Klar tale fra havets sønn For å få slutt på praten, forklarer dama : - Jeg liker best å ha sex med jenter og drikke øl. Kraftsalve fra havets sønn Etter denne oppklaringen blir fiskeren litt stille, og sitter og funderer litt for seg selv. Dama synes litt synd på havets sønn, og spør: - Hva driver du med, da? - Æ trudd æ va feskar, men no luræ æ no faen på om æ også e lesbisk! Har du et tips til ST-nytt? Kontakt Jørn på tlf eller e-post: jorn.ertsaas@sthf.no Ros til radiologimiljøene på STHF Siste helga i august ble heftig for mange i radiologimiljøet på ST. Da ble nytt felles PACS-RIS-program innstallert på Notodden og Rjukan. Prosjektleder Gunnar Ringdal er imponert over innsatsen til mange i radiologimiljøene og ønsker å sende en bukett ST-Nytt-roser for å gi honnør til alle som bidro: Mange gjorde kjempejobb - Både klinikerne, medsinsk-teknisk, Sykehuspartner, AGFAog Radiologimiljøet på Notodden og Rjukan sykehus har gjort en kjempejobb i forbindelse med overgangen til felles PACS- RIS-løsning. også PACS-gutta på ST i Skien har lagt ned et betydelig arbeid i dette prosjektet. De har stått på både seint og tidlig i lang tid for å sikre at overgangen skulle gå bra, sier Gunnar Ringdal. Trimgavekortet gikk til ansatt i Skien Elin Skei-var heldig i den siste trekningen i Heldiggris-kampanjen- som skal få flere ansatte til å trimme på Sykehuset Telemark. Gavekortet på 2000 kroner gikk denne måneden til lederen for hotellseksjonen i Skien. Mange deltar... - Ved siste trekning var vi oppe i 638 deltakere, opplyser Hege Kongsgaard. Deltakerantallet har vært stabilt høgt de siste årene. AMU har lagt stor vekt på at kampanjen bidrar til at ansatte driver med en eller annen form for fysisk aktivitet. Ansvarlig utgiver: Adm. dir. Bess Margrethe Frøyshov Redaktør: Informasjonskonsulent Jørn Ertsaas tlf Trykk: Erik Tanche Nilssen A/S Tekst og foto: Jørn Ertsaas