NR Årgang 15. Hair Påskekrim Elisabeth s vårrengjøring

Transkript

1 NR Årgang 15 Hair Påskekrim Elisabeth s vårrengjøring

2 Innhold: 3 Lend your leg 4-5 En ny standard 6 Intervju med Arne Sundal på KIM-senteret 7 Biospher 8 Lammelår med rosmarin og hvitløk 9 Vårrengjøring Stumpet i kottet Pesach 14 Siste dagen min på KIM-Senteret 15 Hair I redaksjonen: Kristine Tøndel Lars Solheim Jostein K. Eriksen Kurt-Børre Sveinsen Hedvig Rekkebo Tony M. Karlsson Ingunn Mulders Elisabeth Paulsen Arne Hauge Kjell Olden Helge Brønmo Bjørn Gjervan Ansvarlig redaktør: Kurt-Børre Sveinsen Layout medvirkende: Kurt-Børre Sveinsen Kristine Tøndel Kontakt oss ; kim.magasinet@kimsenteret.no Fjordgata Månedens bilde og facebook Tema neste mnd. blir: Nysgjerrighet Side 2

3 Lend your leg Norsk Folkehjelps Solidaritsaksjon KIM-senteret viser solidaritet med verdens mineofre gjennom å ta del i kampanjen Lend your leg. Lend your leg er en verdensomspennende nettkampanje mot landminer og klasebomber, hvor folk oppfordres til å brette opp bukseleggen og låne bort foten i solidaritet med alle de som opplever å blir lemlestet. Under pressevisningen av musikalen Hair på Trøndelag Teater var Norsk Folkehjelps Solidaritetsungdom til stede og frontet til å låne bort leggen foran kamera. KIM-Magasinets reporter og fotograf ble også bedt om å gi sitt bidrag, noe de selvfølgelig sa ja til. Det kan du også gjøre! Brett opp buksebeinet, få tatt et bilde av deg selv og send det inn. Enten på aksjonens applikasjon på Facebook eller via siden org/. Tekst: Ingunn Mulders Foto: Arne Hauge Gled småfuglene til påske Bruk Reisverkets Fuglekasser og fuglebrett Selges hos Sirkulus Kjøpmannsgt. 33 Side 3

4 En ny standard Reisen til Molde hadde vært grusom. Hetebølgen hadde slått seg over Midt-Norge, og air-condition var mangelvare i bussen som på litt over fem timer hadde tatt meg fra Trondheim. Jeg hadde på meg sort jeans, og en jakke som jeg ikke hadde noe sted å legge fra meg. Året var 1997, og Molde sentrum var tettpakket grunnet jazzfestivalen som var fullt gående. Helt mutters alene, og ukjent i byen, gjorde jeg meg først kjent med hvor jeg skulle om kvelden. Etterpå gikk jeg hvileløs rundt i folkemengden, og tok inn musikken som spredde seg stedvis fra forskjellige gatehjørner. Da klokken nærmet seg halv seks beveget jeg meg mot inngangen ved Idrettens hus, etter en lang og ensom dag. Solen brente fortsatt, og det lå ingen skygge over køen som stod og ventet på å slippe inn. Tiden drøyde. Tidligere det året hadde jeg gått til det skritt å kjøpe en jazzplate. Jeg lyttet mest til rock, men hadde bitt meg merke i en skive som heter The new standard. Den går for å være Herbie Hancocks førtiende utgivelse, og jeg var blitt kjent med hans jazzrock fra tidligere. Dette var imidlertid noe helt annet, og det var særlig musikerne som er med som vakte min oppsikt. Herbie Hancock er selv pianist, og en av de fremste i sin generasjon. Han slo igjennom i Miles Davis andre store kvintett, og har siden 60-tallet vært en utøver innen jazz som stadig har Ved å være en av de første innen jazz som eksperimenterte med synthesizere og funk, har han og oppnådd suksess blant det mer popbaserte publikum. På denne platen er det Michael Brecker som spiller saksofon. At jeg med min lille kunnskap i sjangeren hadde kjennskap til ham er god nok grunn til å vekke min oppmerksom. Brecker var bredt anerkjent som den - sofonisten siden John Coltrane. blitt spilt blant venner, siden han er en musiker som har moderne amerikansk musikk. Jeg var velkjent med hans evner med instrumentet, og han stod også som et medlem på denne platens ensemble. I rytmeseksjonen var Jack De- Johnette, antagelig den eneste jazztrommeslager jeg på den tiden hadde gjort meg bekjent med, Dave Holland, bassist med et langt og fantastisk rulleblad, og Don Alias, perkusjonist som har måttet bruke trommesett når de beste ikke har greid å følge instruksjonene. Platen var spekket med de beste av de beste, og reiste på turne under navnet Herbie Hancock and the new standard all-stars. Side 4

5 Onsdag 16. juli, stod jeg utålmodig ved inngang i den brennende heten, og tiden for konsertstart var for lengst passert. Etter hvert ble det opplyst at bandet måtte kjøre soundcheck hadde blitt timer forsinket begynte jeg å frykte at siste buss til Åndalsnes, og veien hjem, ville kjøre før konserten var ferdig. Vi slapp endelig inn, og til et lokale som var enda mer uutholdelig varmt. Innledningen til konsertopplevelsen var den verste jeg noensinne har opplevd. Det skulle fort glemmes. Da lokalet hadde fyltes kom Herbie Hancock på scenen og lo; Dere angrer vel på at dere ikke har air-condition nå. Han satte seg ved pianoet. De kom så smått i gang. To og en halv time etterpå, og etter å ha spilt kun fem spor, satt jeg igjen med en bemerkelsesverdig opplevelse. For det første var dette noe helt nytt. Etter haugevis med konserter med band som prøver å spille opp mot studioinnspilninger, var denne framførelsen et samspill mellom musikere med en slepen, teknisk briljans, med en glede over å spille, og totalt bergta mange av publikum, som var noe nytt i mitt forhold til musikk. Noe komisk tok jeg vare på anmeldelsene i riksavisene dagen etter. Fra høyros og terningkast seks i Dagbladet, til nærmest slakt og terningkast to i VG. Det skal sies at VG mente sangene ble ødelagt, men var enig i den teknisk briljante framførelsen. I årene etter har min musikksmak gått i et videre spekter. Innfallsvinklene til musikk er nye, og kunnskapen har økt. Som en anbefaling, og en mulig inspirasjon, vil jeg gå nærmere inn på platen The new standard. Standard er et fundament i jazzen, hvor man tolker gamle toner fra Cole Porter, Gershwin, Rodgers og Hart og lignende i nye versjoner. Ideen Herbie Hancock gjør er å videreføre denne tradisjonen til å gjelde moderne popmusikk. Han plukker sanger fra Nirvana, Prince, The Beatles, Sade, Peter Gaog spiller de inn i jazzversjoner. Mye av platemateriellet er gjort om til det nærmest ugjenkjennelige. Nesten hele grunntonen i sangene er borte. Man spiller over et tema, og sporene er stort sett mye lengre enn originalversjonene. Dette er platen inneholder særegenheter som gjør den lytteverdi for et bredt spekter av mennesker med ulik musikksmak. Instrumentelt er den yppelig. Musikerne er alle blant de beste på sitt instrument. Platen gir en nyere tids jazzhelter, for dem som føler seg litt ukjent i det land. For de som er bevandret i jazz viser vel ikke platen noe nye sider. Like fullt må det kunne være litt spennende å høre hvordan popslagere kan høres ut i en slik innpakning. Samspillet er og en glede å høre, om mulig ikke like begeistrende som når du ser det live. Etter min oppfatning har Herbie Hancocks mange forsøk på å eksperimentere ikke like lett blitt godtatt i alle miljøer. En del av hans elektroniske musikk synes jeg selv ikke har for mye for seg. Han har like fullt holdt seg som en de fremste pianister siden gjennombruddet på sekstitallet. Skulle du starte et sted på like fullt The new standard være et bra sted å begynne. Foto: Arne Hauge Tekst: Jostein K. Eriksen Kilder: Side 5

6 Intervju med Arne Sundal på KIMsenteret Hei til alle lesere av KIM-Magasinet. I denne utgaven presenterer jeg et intervju gjort med Arne- Sunndal på hans kontor i Fjordgata 40. Arne forteller at han har arbeidet på kontrakt ved KIM-senteret siden Før han begynte på KIM-senteret har Arne hatt en mangesidig karriere i yrkeslivet. Det kan her nevnes at han har vært styrmann i norske og utenlandske rederier. Han har også arbeidet som selvstendig næringsdrivende (salg av kjøkkeninnredninger) Foruten dette har han vært daglig leder, selger i Hygena Trondheim. Da han begynte på KIM-senteret startet han med Arbeid med Bistand, der han skulle hjelpe deltakere med eller lønnet arbeide. Fra i høst har han arbeidet med KIMsenterets nye prossjekt, som heter Reisverket, der han bl.a. samarbeider med Stina Evertsen om det nye Reisverkkurset. Arne omtaler dette kurset som veldig interessant. Dette er et pilotprosjekt på bestilling fra Nav, der deltakerne får praktisk og teoretisk opplæring. Målsetningen er enten lønnet arbeide eller avklaring om noe annet. Når kurset på 3 måneder er over skal deltakerne over i en praksisplass. Arne Sundal arbeider nå med relasjonsbygging til næringslivet. Han fungerer som døråpner for de andre avdelingene på KIM -Senteret, for å hjelpe deltakerne ut i praksisplass eller jobb. Til slutt sier Arne Sundal at han trives godt i det hyggelige miljøet på KIM -Senteret. Tekst: Lars Solheim Foto: Arne Hauge Aprilsnarr: Nå på søndag skal det, i følge wikipedia være lov å narre sine kjære. Og om wikipedia sier det, er det vell sånn. Det skulle kanskje alltid være lov. Men enn så lenge vi har den årlige narredagen å meske oss med, skal jeg ikke klage. Aprilsnarr er den godtroende som blir lurt den 1. april, som er en dag da det skal være lov å narre hverandre. -Wikipedia Så hvor mye eller lite må man lyve i en slik anledning? Foreldrene til en kollega av meg opplevde som så mange andre, at andre. Hun med best hørsel sa at telefonen ringte, til sin kjære tunghørte mann. Telefonen gjorde ikke det, og hun humret godt da han reiste seg for å svare den. Om ikke den er innenfor, er vel ingenting det. Men hvor går grensen? Når går vi fra narring til løgn & bedrageri? Undertegnede og mine kollegaer har rotta oss sammen om svaret, og vi er enige om følgende: Ulykker, sykdom og død er ikke innafor. Og har du behov for det optimale vekketipset? Fortell din sovende fjortiss at kjæresten står på døra. Eller til slaktet av en mann at middagen er klar, og alle venter på bare han. Uavhengig av hvem og hvordan du vil narre i påska, håper vi i KIM-senteret at påska blir god for alle sammen, alle steder. Kristine Side 6

7 BIOSPHERE Du kommer sliten hjem fra jobb og trenger en avkobling eller bare ønsker å drømme deg bort, da kan du ta fram ei plate med Biosphere. Biosphere er artistnavnet til Geir Jenssen (født 30. mai 1962 i Tromsø), en norsk artist som lager ambient elektronisk musikk. Han er kjent for sin spesielle arktiske lyd. Jenssen var med og startet bandet Bel Canto i 1985 sammen med Anneli Drecker og Nils Johansen. Han forlot bandet i 1989 etter plata Birds of passage, for å konsentrere seg om sine egne musikalske ideer. Artistnavnet hans den gang var Bleep, og musikken hans var mer dance-orientert. Hans første singel var The North Pole By Submarine. I 1991 gav han ut plata Microgravity under artistnavnet Biosphere, som ble meget godt mottatt i internasjonal presse. Kommersielt er han mest kjent for hiten «Novelty waves» fra plata Patashnik, som ble brukt i en Levis-reklame. Musikken hans er bygd opp med forskjellige samples (lydklipp), mikset sammen med gode bassrytmer til en avslappende hypnotisk musikk. Mange av samples er tatt fra naturen og andre ambiente lyder. Hver plate har forskjellig ambient tema, som for eksempel den spesielle utgaven av Substrata, der samples er a Movie Camera, en Russian stumfra platen The North Pole By Submarine med artistnavnet Bleep, har han gitt ut 13 album, og av disse er der en live plate «Wireless og Insomnia - No Peace For The Wicked» Han har også samarbeidet med andre artister gjennom karrieren, blant andre Pete Namlook, Deathprod og Higher Intelligence Agency. Med platene som «The Fires Of Ork, Birmingham Frequencies og Polar Sequences klassen dance/hip-hop for albumet Cirque og Spellemannprisen 2011 i klassen elektronika for N-Plants. Red. Påskeukas åpningstider: Mandag : Tisdag : Onsdag og lørdag : Stengt Hverdager: Lørdager: Kjøpmannsgt. 33 Side 7

8 Lammelår med rosmarin og hvitløk 4 porsjoner Ca 1 stk lammelår ca 1,5 kg 5 fedd hvitløk i skiver 5 kvist(er) rosmarin, delt i små kvister 2 ss honning 2 ss dijonsennep 1 ss hvetemel 1 dl rødvin 3 ss ripsgelé havsalt nykvernet svart pepper Lag små snitt over hele låret med en liten, skarp kniv. Stikk inn en skive hvitløk og en kvist rosmarin i hvert snitt. Legg steken på en rist over ovnspannen og stek den ved 200 C i 20 minutter. Senk temperaturen til 180 C 1 time for en rosa stek. Bland honning og sennep i en kopp. Når steken har stått inne i 50 minutter, tar du den ut og pensler den med honningblandingen. Sett steken tilbake i ovnen og stek videre i 10 minutter. Ta steken ut av ovnen, legg den på et skjærebrett, dekk den med aluminiumsfolie og sett den til side slik at kjøttet får hvile. Sett pannen på en kokeplate på middels varme, dryss i melet og rør det til en jevn masse. Rør inn vin, ripsgelé og 1 ¼ dl vann. Krydre, kok opp og la det småkoke i 3 minutter. Sil sausen over i en liten mugge. Skjær opp steken og server kjøttet med sausen. Side 8 Middagservering hver dag. -Pannekaker med syltetøy & bacon på fredager! Hverdager: Lørdag: Besøk oss i Fjordgata Tlf

9 Vårrengjøring Historien er fra en tidligere påske, og det er ingen grunn til å gjenta den dette året. I år skal alt bli annerledes. Påskegjestene hadde meldt sin ankomst, det var tre arbeidsdager og en helg igjen før innrykk; og jeg gledet meg veldig. Skulle bare ordne litt før de kom. Startet med gjesterommet. Dumt å ta det slik på ettermiddagen, men greit å få det unna. Husket ikke på at jeg hadde brukt det rommet til å sette unna alt som ikke skulle brukes om vinteren. Dette måtte ut. Fant omsider plass til alt i kjelleren, var trøtt av all bæringen og hadde liten lyst til å gå løs på rengjøring. Kikket på klokka; den hadde allerede passert midnatt, så det var vel like greit å ta resten neste dag. Resten viste deg å være mer enn jeg hadde regnet med. Støvsugeren er ikke min venn, den bråker forferdelig og er ekkel å dra med seg. Dessuten rykker jeg til og drar ut ledningen til stadighet. Etter at jeg var ferdig med sugingen der alle sakene hadde stått, lysnet humøret litt, helt til jeg kom borti taklampen, og følte mer enn jeg så nytt lag med støv som drysset ned over senger og støvsugd gulv. Ok. På`n igjen. Endelig ferdig. Et blikk ut av vinduet for å nyte våren som kom krypende der ute men den så jeg jo nesten ikke vinduene ville liksom ikke slippe hverken lys eller noe annet inn. Vel det må bli en dag sette av litt ekstra tid til det også, da. Hva var det forresten som rørte seg der oppe i kroken? En edderkopp! Den må vekk, de som skal bo her har edderkoppskrekk, jeg vil jo nødig at de skal dra før tiden like greit å la veggene få en omgang. Lørdag det også? Eller søndag? Hviledagen?? Og de andre gjestene liker heller ikke edderkoppspinn, så det betyr at vegger og tak må tas i resten av huset også. Setter meg ned med papir og blyant for å skaffe oversikt over oppgavene. Vindusvask på lørdag. Utvendig også, ellers hjelper det ikke stort. Støvsuging (o gru!) i alle rom og alle senger og lamper! vask av tak og vegger. Da er nok lørdag belagt, og arbeidsoppgavene sniker seg vel også litt over i hviledagen. der var det jo også et lag med støv. Hvordan har det kommet dit? Kan jo ikke sette rene kopper inn i en støvet hylle. Beistet (støvsugeren) må frem igjen; men det må jo vaskes også. Der krympet hvilen enda mer. Så er det kjøleskapet. Skal ikke bli minnet om den historien fra langt til bake da skolebarnet kom løpende og sa mamma mamma ikke rydd i kjøleskapet vi skal ha om mugg på skolen! Nei, det var lenge siden. Nå er alt annerledes. Badet. Vi har to. Regner med at det blir mye dusjing etter spreke påsketurister og erfaringen har vist meg at reklamen som sier at alt kan rengjøres på en halv time farer med blank løgn. Hviledagen blir kanskje en liten hvilestund hvis lykken står meg bi. Barnerommet tas også i bruk i slike høytider. Det har hems. Må bare opp og kikke på om alt er i orden der. Resultatet var - julepynten etter julens smugkakelag må ryddes opp i, og legoklossene må tilbake i eskene sine. Går det an å ta hviledag på mandag, tro? resultat: Det må innrømmes at hviledagen forsvant. Trøster meg med at det er bedre å sitte på høylasset og tenke på Vårherre enn å sitte i kirken og tenke på høylasset. hviledag en kan la være å hvile på. Mandag etter middag kom de første gjestene. Ingen edderkopp i mottakelseskomiteen, vinduene skinte og blinket, resten tok seg riktig godt ut i lyset av masse stearinlys. Påsken ble bra den, men neste år skal vårrengjøringen tas i oktober! Sugende Elisabeth Side 9

10 STUMPET I KOTTET Handlingen i denne teksten er ikke basert på virkelige hendelser, og karakterene tar ikke utgangspunkt i personer fra det virkelige liv. Påsken nærmet seg, og foruten det uhyrlige regnværet, så folket i byen godstemt på den stille uken som lå foran dem. I et gammelt bryggebygg, som i årtier hadde standhaftig holdt seg oppe av gammelt treverk, hadde redaksjonen til Krim-magasinet sine lokaler. Med sin noe misvisende tittel var bladet likevel et yndet forum med innhold av en endeløs rekke temaer. Ettersom formiddagen smøyg seg mot høyest dag, var stemningen i den lille redaksjonen upåklagelig. Den bedagelige sløvheten over at det meste var ferdig før deadline hadde lagt seg som et grått slør over de ansvarlige redaktøren, Bert-Kyrre unge Karoline Tundal surfet etter et gullkorn for å krydre verket, fotograf Bjarne K. sukket som sedvanlig over hastigheten på de gamle maskinene, i det han prøvde justere kontrastene i et bilde han tenkte en gang kunne komme til nytte, og skribent Jo Erikstein hadde villfartet seg inn i en kuriositet på internett i søken etter bakgrunnslitteratur til en kommende artikkel. Ingen ante hvilken fryktlig affære dagen skulle bringe. Redaksjonen huset et lite rom i et større kontorlokale. Der var et kjøkken, et sentralbord, et dame- og et herretoalett, og kontorer. I enden, ved siden av Krim-redaksjonen, satt kontorsjef Kjersti Vaksdal, med utsikt mot den skjønne fjorden utenfor byen og båtene som lå vuggene ved Side 10 kaien nedenfor. - line det er tid for å gå på do. Hun vimser vesken under kontorpulten, vender om stolen, og holder hendene på låret i det hun reiser seg bestemt, og raskt setter retning dametoalettet i et uanstrengt ganglag. Bjarne K. sukker i sin plage med den gamle pc. Bert-Kyrre mumler noe nummer, og skribent Jo ser rundt seg som om han prøver å orientere seg over alles present. Etter omtrent fem minutter kommer Karoline tilbake. Den harmoniske stillheten blir fort brutt. - Det albanske språk har tretti ord for øyenbryn, kommer det fra Jo. - Ha, det tror jeg godt, responderer Karoline. - Hvordan går det an, spør Bert- Kyrre. Bjarne K. forlater rommet i retning avtredet. I mellomtiden forsetter Jo å meddele om den nye kjennskapen. - Hvert ord beskriver ett bestemt type øyenbryn, for eksempel buede øyenbryn, eller øyenbryn som er sammenvokste og slikt. - Hmf, hvor har du lest det, spør Karoline. - Det står her. De har og en hel haug med ord for barter. - Ja, de har jo mange rare barter der, sier Bert-Kyrre. Konverseringer framturer til Bjarne K. returnerer til rommet, og Bert-Kyrre reiser seg med den selvskrevne kommentaren: - Jaha, ja da er det vel min tur. Han spaserer ut mot gangen der toalettene er lokalisert. De andre vender seg mot hver sin skjerm, men et visst mismot har begynt å prege miljøet. Bjarne K. trykker repeterende på musen, som i håp om at systemet skal begynne å bedre seg. Skribent Jo har kastet seg på en setning han ikke vet om han klarer å fullføre, eller som han ikke er sikker på om han vil fullføre heller. Karoline har lent seg mot stolryggen, og plantet beina foran seg som en skogsarbeider som venter på sitt bacon og bønner. Alle følte som om de hadde felt tjue kubikk. Bert-Kyrre vender tilbake, noe optimistisk i ansiktet. - Nå, hva kom dere fram til, ymtet han frampå. Responsen var laber. Redaktøren satte seg trutt på sin plass, uten å la seg affektere av stemningen. Det var Karoline som sedvanlig kom med forslaget alle lot rime med hver umiddelbare trang: - Gutta, nå tror jeg det er tid for lunsj. Det skal i hvert fall jeg ha. Hun kikket på de andre, og antok svaret for gitt, i det hun begynte - Jeg er jo ikke så sulten, sa Jo, men jeg kan godt bli med. Jeg skal bare en tur på do først. De andre gikk inn mot fellessammen til et langbord, og det var stoler nok til at hele lokalet kunne ha et festmåltid. Jo skrev ferdig en setning, før han gikk til klosettet. Maten ble funnet fortreffelig, og fra dens appetittlige substans vekkes idérikdom hos den lille hordens hoder. Den skapende kraften var i ferd med å våkne til liv. Jo kommer inn med en kopp kaffe, og setter seg på den tilokkuperer nå enden av det ellers tomme værelse. - Vi må ha noe om jødisk påskefeiring, mælet Karoline, kanskje du Jo, som er skribent - Kulturskribent, konstaterte Jo. - Uansett, vil du skrive om det? Den ene døren lengre inne i gangen slamret, som om noen voldte den en straff bare Hades var tillat

11 å gi den. - Jeg vil heller skriver om albanske øyenbryn, sa Jo. Uten videre rom for utdypning vekslet blikkene dem i mellom. Ute i gangen smalt døren enda hardere, og skritt hørtes komme. - Vel, jeg har jo noen bilder liggende som jeg aldri har fått bruk for, sa Bjarne K. Skrittene ble tyngre og tydeligere. - Om albanske øyenbryn, spurte Bert-Kyrre. - Hva i helvete er det som foregår her, hveste Kjersti Vaksdal. Hun var kommet inn fra sitt kontor, satte alle hjerter i hopp, og nå, med alles skyldfyldige oppmerksomhet, fortsatte hun med hevet stemme: - Det ligger en sigarett i dametoalettet. Det er ytterst forbudt. Da jeg var på do for en time siden var den ikke der. Og jeg vet ikke om så mange som kunne ha vært der og røyket. Hun rettet blikket mot Karoline, som var rød om fjeset, og som ikke syntes vite helt hvor hun skulle feste blikket. - Dette strider mot alle brannforskrifter! Vi har mennesker med astmaplager her! Skal du røyke, skal du ut. Uansett vær! - Jeg har ikke røykt der, pistret Karoline. - Og hvem skulle ha gjort det? Jeg har ikke gjort det. Det er ikke så mange andre kvinner her. - Hva i helvete er det som foregår her? Det var Jan Ove Sortmo som var kommet innom for å fortsette designet på sitt nye stereoanlegg han hadde liggende i lokalet. Tidligere var han mørk og rang, men ettersom alderen hadde latt han gråne ble han nå kun kalt sølvravnen. - Det er noen som har tatt seg en røyk på damedoen, kremtet Kjersti. - Jaha, men her er det jo bare kvinnfolk. Du er ikke nødt å beskylde ho Karoline for det. Kjersti forstummet ved den betimelige bemerkningen. Sølvravnen spaserte standhaftig mot dametoalettet, åpnet døren, var inne noen momenter, og kom vankende tilbake med en lun mine om munnen. - Visst faen er det noen som har druknet en prins i doen, sa han. Det var Kjersti som responderte med det naturlige svaret: hvem som røyker det, så er det vel avklart. Sølvravnen gned seg om skjegsom gjorde kallenavnet bekledelig; slu og eminent, glup og gjennomtrengende. Alt ble unnfallende av hans blikk. - Slapp av, Kjersti, sa han, jeg til ditt kontor. Kontorsjef Vaksdal subbet tilbake med en noe fortsatt bister vending over stegene. Sølvravnen kravlet delvis opp på bordet, slik at det ene beinet dinglet ned mot gulvet, og det andre var trygt plantet på bordplaten. Han sukket med en dråpe melankoli om øynene, i det han så ned som om han lette etter spor i panelgulvet. - Ok, alle fakta på bordet, sa han. - Jeg røyker i hvert fall ikke Prince, sa Karoline, jeg kan vise deg. - Alltid holdt meg til Blue Master, bemerket Bjarne K. - Jeg har ikke røykt på 20 år, jeg bare snuser, kom det fra Bert- Kyrre. Alle vendte blikket mot skribent og virket å være i en distraksjon over albanske øyenbryn. Sølvravnen kremtet hensiktsmessig og granngivende. - Jeg røyker ikke. Bare av og til. Har i hvert fall ikke røyk. Og i hvert fall ikke Prince. - Jaha, sa sølvravnen, og kan jeg få klarhet i hvem som har benyttet seg av avtredet den siste tiden. - Vel, Jo var jo der nettopp, og så litt før Bert-Kyrre, og Bjarne, og, Karoline hadde tatt ordet. - Og du, spurte sølvravnen. - Jeg har ikke Sølvravnen så på henne som å rådspørre. - Jo, jeg var der for en stund siden. Den selvpålagte forhøreren hoppet nærmest av bordet, slik at bomullsbuksene nesten ikke hang med i grepet om bevegelsen, og så satte han seg i rask bevegelse inn mot toalettene, helt tydelig på en avgjørende befaling. Han begynte å grave blant papirene som lå plassert i reolene foran toalettdørene. Han trengte ikke lang tid før det han søkte ble fun- Side 11

12 net. - Aha, lød innskytelsen, og han travet majestetisk tilbake. Sølvravnen gjeninntredet fellesarealet med den ene neven lukket og hevet opp i skulderhøyde. Da han kom mot bordene kastet han bevismaterialet slik at det gled sakte inn i alles innsynsvinkel. Det var en 20-pakning Prince som ble liggende på bordet. - Bare for å nevne det, sa sølvravnen, Kjersti har røykt Prince i alle år. Jeg mente å huske hun brukte å legge dem der. En umælende atmosfære la settingen for de involverte, som skottet noe på hverandre for å hvem som stjal en røyk fra Kjersti, og saken er løst, anmerket sølvravnen. - Så du tror ikke Kjersti selv, prøvde Bert-Kyrre. - Nei, sa sølvravnen bestemt, hun ville aldri. Han gned seg i skjegget igjen. Han jenket seg til på bordet igjen. - La meg bruke mine skrukkete juveler. Kanskje jeg må stille klarhet i hvem som gikk når, og hvor lenge, for tilsynelatende å gjøre sin nød. - Vel, jeg var først, begynte Karoline, og så etter en stund gikk, hun nølte. - Jeg var en tur, sa Bjarne K, og rett etterpå Bert-Kyrre. - Så gikk Jo rett før lunsj, sa Karoline. - Og alle er enige om at det var slik det forespant seg. - Jeg har da kun et spørsmål til. Bert-Kyrre, hva merket du da du kom inn i toalettet? Jeg vil anta du mener du gikk på herretoalettet. - Vel, jeg vet ikke. Det trakk jo i doen. - Nettopp, doene står og trekker lenge etter det er dratt ned. Sølvravnen lyste opp, som om en ryggsekk hadde lettet fra hans skuldrer. - Så da er løsningen klar da, sa han. Alle undret, men de trengte ikke vente lenge før sølvravnen kom med sin løsning. - Bjarne K. ville antagelig gått på herretoalettet siden Bert-Kyrre tilsynelatende var der rett etterpå. Begge kunne jo heller ikke vite om en av dem ville bli avslørt. Karoline kunne jo selvsagt stjålet en røyk fra Kjersti, men hvorfor når hun har sine egne, og dessuten har hun ikke jobbet her så lenge at hun vet hvor Kjerstis røyk er. Så Jo, sølvravnen festet øynene på skribenten med en ravns bevissthet. - Trenger jeg si mer for å få deg til og svare, sa han. arbeide, og de andre satt igjen med en viss velbåren følelse. - Jaja, da har jeg i hvert fall noe å skrive om til påskenummeret, sa Jo. Alle nikket. Jostein Kirknes Eriksen Bilde Tony M. Karlsson Pesach Selv om påsken slik vi kjenner den er en kristen høytid er det mange av tradisjonene vi forbinder med feiringen som har førkristent opphav. Det er fordi mye at det som markeres er ganske universelt, som våren, nytt liv og gjenfødelse. Det er dog en annen høytid fremfor noen den kristne påsken er knyttet til, nemlig den jødiske Pesach eller Passover. Selv det norske ordet påske kommer fra den hebraiske betegnelsen. Bakgrunnen for jødenes feiring er utfarten fra Egypt. Moses hadde fått i oppgave av Gud å befri israelittene, som ble holdt som slaver av egypterne. Da Farao nektet å frigi slavene Side 12 sine sendte Gud ti landeplager. Disse landeplagene hadde en dobbeltfunksjon; ikke bare skulle det presse Farao til å la israelittene dra, men også vise at Gud var mektigere enn de egyptiske gudene, da hver enkelt plage angrep en bestemt gud, for eksempel solguden Ra ved en tre dager lang solformørkelse. Det kan kanskje virke kynisk i våre moderne øyne, men grunnen til at Gud forherdet Faraos hjerte var faktisk å forhindre at israelittene demonstrert sine evner. Den siste, viktigste og mest alvorlige landeplagen var Dødsengelen som slo i hjel samtlige av Egypts beskjed om at hver husholdning skulle slakte et lam og smøre blodet på dørstokken slik at Dødsengelen kunne se at den skulle la huset være i fred. Dette er opprinnelsen til den engelske betegnelsen Passover (pass over; gå forbi/hoppe over). Etter dette lot Farao endelig israelittene dra, men han ombestemte seg og sendte hæren etter israelittene. Hæren tok igjen israelittene ved Rødehavet, der vannet delte seg slik at israelittene kunne krysse gående på havbunnen. Da egypterne fulgte etter klappet havet sammen og druknet dem.

13 Kanskje viktigere enn utfarten fra Egypt er det som skjedde under ørkenvandringen. Moses gikk opp på Sinaifjellet for å snakke med Gud og kom ned med Moseloven. Det ikoniske bildet er av Moses som kommer ned med de to steintavlene med De Ti Bud, men Moseloven inkluderer også omfattende regler angående renslighet, mat og drikke, hviledager, det praktiske angående tilbedelsen av Gud, lov og rett i den kommende israelske staten og så videre. Selv om man kan snakke om et jødisk folk og en jødisk identitet helt tilbake til Abraham, er det først med Moses det vi ofte forbinder med religionen jødedom dukker opp, som regler for kosher mat og viktigheten av shabbaten. for oss på samme måte som det første påskelammet ble ofret for å redde israelittenes førstefødte. Grunnen til at datoen for den kristne påsken varierer fra år til år i vår solbaserte kalender er fordi de første kristne syntes det var greit holde orden ved å feire sin påske samtidig som deres jødiske naboer feiret Pesach, som alltid starter den 15. i måneden Nissan i den månebaserte hebraiske kalenderen. Selv om kirken har gått vekk fra denne synkroniseringen, er det fremdeles viktig at ukedagene stemmer, slike at Skjærtorsdag alltid faller på en torsdag og så videre. Det ble utarbeidet en formel for å bestemme når påsken var fra år til år, og den formelen er basert nettopp på månefasene. Pesach starter med et festmåltid som kalles seder. Ordet seder betyr rekkefølge, fordi det er mye man skal i gjennom; velsignelser, fortellingen om utfarten om Egypt, og til og med en jakt på matzo for å aktivisere barna slik at de holder seg våkne og får med seg hele sederen. Når det fortelles om Egypts landeplager skal alle fjerne en dråpe vin fra glasset sitt for hver landeplage, fordi man ikke skal glede seg over egypternes lidelser. Sederen avsluttes med en bønn at neste år må det skje i Jerusalem, altså at Messias må komme. Det er ikke så overraskende at dette også har en viss plass i den kristne påskefeiringen. Det Gamle Testamentet er en del av den kristne bibelen på linje med det Nye Testamentet, kristne anser kristendommen som en fortsettelse eller oppfyllelse av jødedommen, og ikke minst; Jesus var selv jødisk og hadde sitt liv og virke blant jøder. På samme som Moseloven er sentral i jødedommen er offeret Jesus gjorde det viktigste i kristendommen, og Pesach gjennomsyrer hele Lidelseshistorien. Evangeliene etter både Matteus og Lukas presenterer Den Siste Nattverden som måltidet man spiste påskelammet, altså lammet man ofret i tempelet hver Pesach etter utfarten fra Egypt. Pontius Pilatus slapp en fange fri i forbindelse med høytiden. Korsfestelse med lidelse, men det ble tatt spesielle grep for at Jesus og de to bandittene ved hans side skulle være døde, tatt ned og gravlagt så fort som mulig da det ikke passet seg å ha dem hengende over akkurat denne spesielle shabbaten. Jesus kalles ofte for Guds Lam, fordi Han ble ofret Fra en sekulær synsvinkel kan det påpekes at det er usannsynlig at Pontius Pilatus skulle respektere jødiske høytider eller være motvillig til å henrette Jesus. Andre kilder enn Bibelen forteller om en mann som var i motsetning til andre romerske embetsmenn som på tross av en del ærlige misforståelser respekterte jødenes monoteisme. Pilatus underslo også penger fra tempelet, og når alt dette førte til opptøyer var han ikke så nøye på om soldatene hans drepte faktiske opprørere eller tilfeldige forbipasserende. Det endte med han ble avsatt og sendt til Roma for å svare til keiseren, hvor han i følge enkelte kilder ble halshugd av keiser Nero. I dag feires Pesach fremdeles av jøder over hele verden. Under hele høytiden er det ikke lov til å spise eller eie chametz, det vil si mat som er laget av korn og som bruker mer enn 18 minutter på å bli ferdig etter å ha blitt tilsatt vann. Dette er til minne om at israelittene forlot Egypt i en slik hast at de ikke hadde tid til å la brødet heve. I stedet spises matzah, usyret brød, altså brød som ikke er hevet. Kilder: Bibelen Tekst: Bjørn Gjervan Foto: Tony M. Karlsson Side 13

14 SISTE DAGEN MIN PÅ KIM-SENTERET Hun forteller det når vi skal presentere oss under morgenmøtet ved KIM-senteret,. T emaet er TRO PÅ SEG SELV, og vi har bidrags-ytere fra Lions. Hun sier navnet sitt, i hvilken avdeling hun er medarbeider og at hun har en nyhet å komme med. Hun ser glad ut. Stolt? - Det her e siste dagen min på KIM-senteret. Har vært her over et år og nå skal æ starte på noe nytt! KIM-senteret, i en vernet bedrift for psykisk syke. Når noen spurte meg hvor jeg jobbet, sa jeg bare at jeg jobbet ved et kontor. Hun blir ivrig når hun kommer inn på dette. - Føler jeg ikke er fordømmende og rasistisk. Reagerer om noen kommer med diskriminerende uttalelser. Men det å ha mentale problemer er fortsatt et hysj-hysj-tema. Når det gjelder internavisa til KIM-senteret, KIM-magasinet skulle det Elisabeth, som leder møtet kommenterer: - Så bra! Det er jo målet vårt, at dere skal komme dere ut i noe nytt, arbeid, kurs. Men samtidig er det også trist at de vi blir kjent med forlater oss. Slik er arbeidsplassen vår. Det slår meg da jeg hører Elisabeths ord at KIMsenteret er en spesiell arbeidsplass på mange måter. I kortform har hun tidligere uttrykt et slags paradoksmotto: - Målet er å bli kvitt medarbeiderne så fort som mulig, men beholde de ansatte så lenge som mulig. På den korte tiden jeg har vært her har jeg opplevd bare den siste måneden at tre medarbeidere har sluttet. To av dem var tydelig glade, den tredje uttrykte blandede følelser. - Er glad for å slutte! Har vært her mest for å unngå dårlig samvittighet for ikke å møte opp de siste ukene. Jeg har blitt mer og mer klar over at jeg ikke trives med kontorarbeid. Strittet i mot data også. Men innså etter hvert at nesten uansett hvilken jobb jeg skal ha er det nødvendig med datakunnskap. Det har jeg lært her. Og sjølsagt å venne meg til å møte opp på noe fast. Vi som er medarbeidere ved KIM er jo vanlige mennesker. Vi kommer fra vanlige familier og har vanlige familier. Satt på torget for ikke lenge siden. En ung gutt satt ved siden av meg og spurte plutselig om han hadde sett meg før. Han fortalte at han hadde vært på Østmarka ei stund, den psykiatriske institusjonen, fordi han hadde mistet et familiemedlem. Han lurte på om jeg hadde noe i mot at han fortalte det. Få snakker om dette, for mange er det et tabu å ha psykiske problemer. Kanskje er det viktigste jeg har med meg fra praksisen ved KIM at jeg har mindre fordommer! Jeg ønsker henne lykke til og får en klem! Kjo morgenmøte. Hun skriver referat fra AKADEMIET med tro på seg selv. Det er helt ok at vi lager et intervju når vi sitter her skjermet, snakker sammen om hennes siste dag. - Det har ikke noe med folkene her å gjøre. Jeg trives sammen med dem. Har i løpet av denne perioden opplevd mange mennesker og lært meg å komme overens med dem som er forskjellig fra meg. Da jeg begynte ved KIM-senteret oppdaget jeg at mange har fordommer, og at jeg selv også har det. Jeg startet her mest for at jeg har fysiske plager, og fordi jeg måtte lære meg data. Jeg Side 14

15 Hair 20 år med musikal om våren på Trøndelag teater I det en lå og tøyde på scenen og mottok nakkemassasje av en av de andre, fulgte jeg med fotografens forberedelser. Aldri før har jeg vært så fornøyd med medbrakt fotograf. For dette måtte oppleves. Tempoet, rytmen, musikken, intimiteten danserne imellom og ikke minst historien som kom ut av all den kunsten fenget alt sammen. Det ga mersmak. Ikke rart de har fått fantastiske Hvorfor Hair? Fordi det er en av de virkelig store musikaler med godt spillerom og få restriksjoner. Hva var protesten? Kampen for rettigheter. For retten til utprøving av rus. Mot antisemittisme, mot diskriminering og imot krigføring. Hva skiller denne forestillingen fra andre? Vårt 7 manns orkester. Fokuset på protesten de på den tiden førte. Og ikke minst den tydelige talls inspirasjonen. Regissør Carl Jørgen Kiønig Tekst Kristine Tøndel Foto Arne Hauge Side 15

16 Månedens bilde Arne Hauge Send inn ditt bidrag til månedens bilde til KIM-Magasinet. Send inn bildet til Vinnerbildet premieres med middag på Kafé No.19