Under Dusken. Kjær leik. Nyhet: NTNU saksøker IBM s.6 Kultur: Flere NRK-sendte samfundsmøter s.37. studentavisa i Trondheim 13/2002

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Under Dusken. Kjær leik. Nyhet: NTNU saksøker IBM s.6 Kultur: Flere NRK-sendte samfundsmøter s.37. studentavisa i Trondheim 13/2002"

Transkript

1 Under Dusken studentavisa i Trondheim 13/2002 Kjær leik Nyhet: NTNU saksøker IBM s.6 Kultur: Flere NRK-sendte samfundsmøter s.37

2 LEDER INNHOLD 13/2002 Dolket i ryggen Forslaget om å fjerne reisestipendet slo ned som en bombe blant studentene da statsbudsjettet ble lagt frem torsdag. Regjeringen sparer 83 millioner kroner på å fjerne reisestipendet fra neste år. Nyheten kommer etter at Lånekassen fra i høst øker stipendandelen etter avlagte vekttall. Vi reagerer kraftig på måten regjeringen gir med den ene hånden og tar med den andre på. Statssekretær Bjørn Haugstad i Utdannings- og forskningsdepartementet mener de historiske årsakene til å beholde reisestipendet er svekket, og begrunner det med at universitet og høyskole-nettet er så godt utbygd i dag. Dette er et håpløst argument. Selv om man har høyere utdanningsinstitusjoner i nærheten av hjemstedet sitt, er ikke det ensbetydende med at de tilbyr den studieretningen man er interessert i. Studentene blir indirekte oppfordret til å søke seg til nærmeste studiested. Tidspunktet for kutt i reisestipendet kunne ikke vært dårligere nå som studentrabatten på tog er redusert. Fjerning av reisestipendet er også katastrofalt for studenter som er avhengige av å fly for å komme seg hjem. Forslaget er rett og slett dårlig distriktspolitikk. Debatten om reisestipendet startet i fjor da studenter over 25 år mistet reisestipendet. Det ble også satt et tak på 7000 kroner for deres yngre medstudenter studenter har allerede mistet reisestipendet på grunn av alderen sin. Dersom regjeringens forslag om kutt i reisestipend går gjennom, befinner over studenter seg i samme situasjon. Det er uholdbart. Derfor er det viktig at studentpolitikere og studentorganisasjoner slår seg sammen og jobber for å hindre at reisestipendet faller bort. Også for studenter over 25 år. Kvalitet på de frie fag Universitetsdirektør Vigdis Moe Skarstein tror kvalitetsreformen vil la seg gjennomføre på NTNU med regjeringens forslag på 510 millioner kroner. Ettersom Universitets- og Høgskolerådet ikke fikk gjennomslag med kravet på 800 millioner kroner for å gjennomføre reformen, blir utdanningsinstitusjonene nødt til å prioritere hvilke områder de skal satse på. Under Dusken har tidligere skrevet at små, frie fag kan bli nedprioritert eller kveles helt dersom NTNU ikke får nok midler til å gjennomføre reformen. Derfor er det gledelig når rektor Eivind Hiis Hauge nevner studentoppfølging og alternative evalueringsformer som to viktige elementer i reformen som de vil jobbe med. De frie fagene bør følges opp slik at det faglige mangfoldet på NTNU bevares. Viktige visjoner NTNU på Gløshaugen. NTNU på Lade. NTNU på Dragvoll. Ingen kan nekte for at Trondheim er en universitetsby. Men den geografiske nærheten mellom avdelingene mangler, og den er fullstendig avgjørende for å få et helhetlig universitet. Man kan snakke om tverrfaglighet i festtale etter festtale, men det hjelper lite så lenge psykologiprofessoren, sosiologiprofessoren og matteprofessoren drikker kaffe i hver sin kantine. Universitetet og Trondheim kommune skal ha ros for å ha startet arbeidet med å få til en ekte campus i en ekte universitetsby. Det vil ta lang tid, men som ordføreren sier: Vi må våge å tenke lenger framover enn én valgperiode. NYHETER 6 NTNU vs. IBM i rettssalen 7 Samfundet-lederen tordner mot NSU 8 Regjeringen vil fjerne reisestipendet 10 Forsker på fotball 11 Dragvoll stinker 12 Studentdemokratiet vil ha deg 913 Slutt på halvliter og røyk 14 Kafé uten tullprat B-student strøk etter klage Fordi hun ville inn på profesjonsstudiet i psykologi klagde Inga Karoline Bjørge på B en hun fikk på eksamen. Da fikk hun F. 19 Den eneste vidunderlige form for galskap 24 Stortalentet som ble benkesliter 30 Skarpe hjerner? Eller bare utdaterte tester? 32 Først og fremst for å forstå hva som skjer 32 Studerte i Tokyo og på Blindern 28 En annen verden? Muskuløse jenter med hår under armene og ikke på hodet? Eller yndige skjønnheter? Feminine guttevalper med frisørutdanning? Eller bodybuildere med bart og uniformslue? Eller alt sammen? Nylig ble Homouka arrangert i Trondheim. Under Dusken ville mytene til livs og ble med på lesbevorspiel og homobowling. KULTUR 36 StudentTV i tidsklemme 37 Flere samfundsmøter på NRK2 39 Arkitektstudentenes endelikt 40 Kunsten å skamklippe et tre 41 Anmeldelse: Lambchop 42 Anmeldelser 44 Bølgeblikk: Redskaper og bokstaver REPORTASJE 34 Har forelesningen gått ut på dato? Berit Skog går hardt ut mot SMS-kultur og evaluering av forelesere på universitetsavisa.no. Studentene er kanskje i ferd med å bli kresne. Men hva er egentlig en god forelesning?

3 Under Dusken studentavisen i Trondheim siden 1914 NYHETER konstituert ansvarlig redaktør kulturredaktør reportasjeredaktør internett- og nyhetsansvarlig fotoansvarlig grafisk ansvarlig økonomiansvarlig maskinansvarlig annonseansvarlig sivilarbeidere Sæba Bajoghli Karen Moe Møllerop Erlend Langeland Haugen Harald S. Klungtveit Eivind Yggeseth Elisabeth Vik Fredrik Dæhli Nicolas Mendoza Jonlaug Savnes Eirik Bjørsnøs, Richard Speilegg Journalister Margrethe Assev, Gøril Løøv Forbord, Joakim Ziegler Kyssland, Tommy Halvorsen, Jan-Are Hansen, Anniken Eid Kjei ser u, Jonas Solbakskyen, Torgeir Sæveraas, Lene Bertheussen, Erlend Engh Brekke, Ingvild Bruce Springsteen, Birger Emotional, Karoline Flått, Marianne Garvik, Marit Schou Hauger, Beate Løwald Solberg, Christian Score Stendal, Eivind Biering Strand, Karl Ruben Weseth og Santa Lu Zia. Fotografer Siv Solberg Dolmen, Anders Aasbø, Ranveig Holden Bøe, Silje K. Frantzen, Birger Jensen, Christian Krog og Espen Nersveen. Grafiske medarbeidere Per Anda, det skulle Solveig Vist, Ingunn Kristin Forfang, Ragnhild Ask Torvik og Erich Vasco da Gama. Tegnere Margarida Paiva og Ingvill Stensheim. Annonser Ane Elgesem, Silje Karin Mella og Janne Ragnes. Data Petter Eide, Johannes Daleng, Andreas Fredhøi, Øystein Tanngard, Jan Roald Haugland, Magnar Sveen, Roman Terekov og Håvard Wigtil. Omslag Eivind Yggeseth (foto) og Per Anda (grafisk utforming) Korrektur Morten Bert-Bert, Morten Volan, Jørn Haabeth og Kjersti Nipen. telefon telefax e-post ud@underdusken.no nettadresse adresse Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim kontortid Hverdager trykk Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir brukt som paraply og dopapir på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger snart redaktør på et spennende politisk grunnlag. Redaktøren skal snart velge sin redaksjon selv. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. VISJONÆR: Ordfører Anne Kathrine Slungård er sikker på at det er optimalt å samle hele NTNU i ett område. - Dette vil løfte Tromdheim som universitetsby, tror hun. (Foto: Eivind Yggeseth) Skal flytte Dragvoll til sentrum NTNU og Trondheim kommune samarbeider nå om å få hele universitetet rundt Gløshaugen. AV HARALD S. KLUNGTVEIT klungtve@underdusken.no Etter det Under Dusken erfarer er to tomter ved Gløshaugen som universitet allerede eier de mest aktuelle arealene. Området på nedsiden av Realfagsbygget og Dødens dal er tomtene som utredes i første omgang. Det er imidlertid mye som gjenstår før en eventuell bygging kan starte. Dragvoll må selges, og arkitektene må settes i sving. Heftige visjoner Ordfører Anne Kathrine Slungård er svært entusiastisk i forhold til vyene. Dette vil bli veldig synlig og løfte Trondheim, også internasjonalt, som studieog forskningsby, sier Slungård. Hun bekrefter at kommunen og NTNU har et felles ønske om å få et samlet universitet rundt Gløshaugen. Nå skal vi konkretisere det ønsket. Personlig er jeg veldig sikker på at dette er riktig. Det å samle utdanning, forskning og næringsvirksomhet som er tett knyttet til dette i ett område vil bli et langsiktig arbeid, men man må tørre å tenke store tanker. Det vil ikke bli helt uproblematisk å føre opp nye gigantbygg i byen? Det vil helt sikkert ikke være konfliktfritt, men dette er så interessant at vi må våge å gå inn i en prosess for å se om det er gjennomførbart, sier ordføreren og utbryter: Dette er det mest spennende byutviklings-grepet jeg har vært borti! NTNU-arkitekter på saken Jeg har bedt vår arkitektavdeling om å visualisere visjonene for å se om det er realistisk å bygge på disse tomtene, sier universitetsdirektør Vigdis Moe Skarstein. Etter den langvarige viraken rundt RiT2000 ble det klart at det ikke blir bygget sykehus på Dragvoll. Dermed ble ideen om å flytte NTNU Dragvoll til Øya lagt i grus. Men nå ser altså universitetet et lys i tunell. Vi tolket diskusjonen i forrige runde som at de fleste ønsker en felles campus, men at det må være på universitetets premisser. Det blir det nå, sier Skarstein. Hun understreker at det kun har vært et første møte mellom kommunen og NTNUs ledelse. Det dreide seg om å få til en mulig samling av NTNUs campus, og en avtale om hvordan vi skal jobbe videre, forteller hun. Årsaken til at universitetet går til ordføreren på et så tidlig tidspunkt er at en samlet campus må være en del av byplanleggingen som helhet, og at planene for områdene det er snakk om må tilpasses eventuelle nye store bygg i reguleringene. Vi opplever at kommunen er veldig positiv. Nå kommer vi til å holde nye møter framover for å holde diskusjonen varm. Dragvoll til salgs En av de største utfordringene blir trolig å få finansiert nybygg ved å selge bygningene som i dag er NTNU Dragvoll. Det er urealistisk med bevilgninger fra Utdannings- og forskningsdepartementet over ordinært budsjett, så Dragvoll må tas i bruk til andre formål, sier Skarstein. Er det en mulighet å selge Dragvoll til statlige administrasjoner som skal regionaliseres ut fra Oslo? Det er en tanke som ligger snublende nær, og her vet kommunen mer enn oss. Derfor er det viktig å holde løpende kontakt med den, avslutter universitetsdirektøren.ud Nyheter 3

4 Tungt matteløft på Gløshaugen Katastrofale stryktall i Matte 1 i fjor har fått Fakultet for informatikk, matematikk og elektronikk til å sette himmel og jord i bevegelse for å bøte på situasjonen. AV JOAKIM ZIEGLER GUSLAND OG LENE BERTHEUSSEN ud@underdusken.no Mange studenter jobber mye, men de jobber feil. Fakultetet for informatikk, matematikk og elektronikk (IME) mener studentene trenger en hånd å holde i. Derfor har de satt i gang et stort undervisningsapparat for å lose ferskingene trygt gjennom første semester. Problemet er stort og reelt, sier professor Lisa Lorentzen. Hun har ansvaret for gjennomføringen av undervisningstiltakene i Matematikk 1 i høst. Blant tiltakene er repetisjonstimer i smågrupper, auditorieøvinger med innleveringer og kontakttimer mellom studentassistenter og studenter. I fjor lagde Lorentzen en spørreundersøkelse som danner grunnlaget for tiltakene. 50 prosent av de som tok Matematikk 1 svarte. Resultatene tegner en studentmasse som jobber mye med matematikk, men de jobber feil. De med dårligst karakter fra videregående stryker oftest. Fikk du tre eller to i 3MX var det 75 prosent sjanse for at du strøk til eksamen i Matematikk 1 i fjor høst. Minstekarakter for opptak Studenttinget ved NTNU (STi) har i et vedtak anbefalt NTNU å sette minstekarakterer i enkelte realfag for opptak til siv.ing- og siv.ark-studiene. STi mener dette kan bedre kvaliteten på studiene og at strykprosenten kan gå ned. Prodekanus Kari Hag ved IME-fakultetet mener at et minstekrav på matte- og fysikkarakteren er godt hjemlet for siv.ing.-fagene. Hun sammenligner med medisin, der det er karakterkrav til realfagene. Tilleggskravene vi har for opptaket i dag betyr jo at disse fagene er essensielle i studiet. Jeg synes man generelt skulle kreve fire eller bedre i matte og fysikk. Er det viktig, så er det viktig, mener hun. Hag mener det er vesentlig at studentene viser de har kunnskapene som trengs før de begynner på studiet. Hun avviser derfor heller ikke tanken på en forprøve. Lorentzen stiller seg bak dette. Vi ser at studenter som jobber hardt og legger mye innsats i matematikken likevel stryker. Dette er studenter som ikke burde vært på siv.ing.-studiet. Det er tragisk for studenten, og det er vondt å se for oss, sier hun. Vil ikke lage tapere Studentrepresentant Sindre Balas i Styret ved NTNU mener STi fattet sitt vedtak på sviktende grunnlag. Han mener det er et studentfiendtlig tiltak å sette en minstekarakter. MOT NYE HØYDER: Eller i det minste ut av hengemyra. Lisa Lorentzen vil gi matematikken et løft. (Foto: Birger Jensen) STi har et ønske om å bedre kvaliteten på studiet, men dette er feil fremgangsmåte. Jeg tror det er bedre å stimulere undervisningen i matte og fysikk på videregående og universitetet, sier han. Lorentzen mener studentene blir lurt når de blir tatt opp med for dårlige karakterer. Derfor må det gjøres klinkende klart at studiet bygger på gode matematikkkunskaper fra videregående skole. Hun understreker at NTNU ikke vil stenge noen ute fra siv. ing.-studiet, men hjelpe flere studenter trygt gjennom. 2 i matte? Ikke fortvil Førsteamanuensis John Sølve Tyssedal, ved Institutt for statistikk, har regnet ut resultatene av Lorentzens studentundersøkelse. Han understreker at undersøkelsen har flere hull, men mener at instituttets tiltak har mye for seg. Undersøkelsen viser at de med to eller tre i matematikk fra videregående anslagsvis vil forbedre sannsynligheten for å stå med 15 prosent hvis de tar en ukes oppfriskningskurs før semesterstart. Da har de nesten like stor sannsynlighet for å stå som de med fire, sier han Tyssedal mener at karakterkrav er et drastisk tiltak. Den ene karakteren fra videregående forklarer bare 36 prosent av det som skjer ved eksamen. Skal vi stenge ut noen på et så tynt grunnlag? spør han. Selv om sjansen for stryk er høy, så finnes det de som står. Noen med to fra videregående fikk B i Matematikk 1. Lisa Lorentzen håper at tiltakene hjelper og at fakultetets ønske om å hjelpe inspirerer studentene. Men det får vi ikke svar på før etter eksamen, avslutter hun.ud FAKTA MATEMATIKK 1 IME-fakultetet har satt i gang en rekke tiltak for å hjelpe studentene i Matematikk 1: Alle førsteårsstudenter får tilbud om et 7 dagers repetisjonskurs i matematikken fra videregående før semesterstart Skolering av studentassistenter for å bedre øvingstimene. En lektor fra Katedralskolen styrer opplegget. Stoffet i forelesningene knyttes opp til pensum fra videregående. Obligatoriske auditorieøvinger med oppgaveløsning og innlevering. Tiltaket er ment å få bukt med «kokingen» av øvinger, og å la studentene få «stoffet i fingrene». I auditorieøvingene er det oppgaver som ikke er like store og omfattende som i vanlige øvinger. 4 Nyheter

5 Midtsemesterprøve på data Denne uken vil datasalene på Gløshaugen være okkupert av mattekåte førsteklassinger. Studentene kommer til å være opptatt med historiens første elektroniske midtsemesterprøve i Matematikk 1. Prøven er en del av NTNUs «matteløft» denne høsten. Det er frivillig å delta, men Faktultetet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk (IME) kan melde at 1837 studenter har meldt seg på. Meningen er at resultatet på prøven skal legges sammen med den vanlige eksamenskarakteren i høst. Midtsemesterkarakteren vil telle ti prosent, men bare i positiv retning. Som en vanlig eksamen Vi kan ikke la prøven få større utslag, fordi opplegget er helt nytt og vi aldri kan være helt trygge på at alt er sikkert, forteller matematikkprofessor Lisa Lorentzen ved IME. 90 minutter skal studentene bruke til å krysse av på alternativene. Men bortsett fra at det hele foregår på datamaskiner skal det hele være som en vanlig eksamen. Med alt fra kladdeark til vakter. Prøven er ment som en hjelp til studentene for at de skal kunne vite hvor de står. Vi har ikke fått godkjenning fra departementet ennå, men vi regner med at det er en smal sak. Med tanke på at kvalitetsreformen er rett rundt hjørnet, smiler Lorentzen.UD Bedre undervisning, tunge øvinger Midtsemesterprøve. I uke 40 får studentene i Matematikk 1 tilbud om en elektronisk multiple choice-prøve over 90 minutter. Prøven er frivilig og resultaten vil telle ti prosent av eksamenskarakteren, men bare i positiv retning. Datasalene på Gløshaugen vil bli okkupert av mattekåte førstiser. Mattelabben. En slags orakeltjeneste i matematikk i Realfagsbygget. Åpent fra 16 til 19 på hverdager. Studentene kan få hjelp i matte av forelesere og stipendiater. Med bedre undervisning i ryggen skal studentene hjelpes til å takle matematikken bedre. Men Matematikk har ikke blitt lettere av den grunn. Karen Helgeland Qvale og Henning Leifsen er studenter i førsteklasse på Energi og miljø. Begge er påmeldt midtsemesterprøven denne uken. Midtsemesterprøven er en vinnvinn sak, sier Qvale. Men hun tar ikke matte med ro av den grunn. Det er veldig mye nytt hele tiden, og jeg er veldig usikker på hvordan det vil gå på eksamen. Begge studentene er enige i at auditoriøvingene fungerer godt. Studentassistentene blir skolert av en lektor fra Katedralskolen før timene. Litt tungt, litt lett Det alltid nok stud. ass.-er i timene, og de som er der er veldig flinke. Det er en annen sak med dybdeøvingene. Der er oppgavene så vanskelige at det er umulig å klare dem uten mye hjelp. Selv stud. ass.-ene har problemer der, forteller de to. Lisa Lorentzen forteller at det er litt av poenget med dybdeøvingene. Auditorieøvingene er til for å få stoffet i fingrene. Dybdeøvingene er ment å være krevende. Vi vil gjerne komme gjennom med budskapet om god arbeidsteknikk til studentene. Og den måten å tenke løsning på som man lærer i Matematikk 1 mener vi er viktig for en sivilingeniør. Ingen av de to studentene har vært med på mattelaben på ettermiddagene, men de kan allikevel fortelle at det alltid er fullt. Jeg synes det er et veldig godt tiltak. Man kan komme og regne litt, og få hjelp til akkurat det man lurer på, sier Leifsen. Skippertak og koking Han kan avkrefte at de nye ordningene har fått helt bukt med kokingen. Det er mindre enn før. Jeg prøver å gjøre så mye som mulig selv, men det blir likevel ofte til at man ser hva andre har gjort, sier han. Selv om undervisningsopplegget er ment å hjelpe studente til å holde seg bedre à jour, er ikke de to helt herrer over situasjonen enda. Det blir nok en del skippertak, innrømmer Leifsen.UD VIL FORTSATT TA SKIPPERTAK: Henning Leifsen og Karen Helgeland Qvale har delte følelser for Matematikk 1. (Foto: Kristian Krog) Nyheter 5

6 NTNU saksøker IBM Et av verdens største IT-konsern blir senest neste uke stevnet for retten av Regjeringsadvokaten i Norge. Erstatningskravet blir på mange millioner kroner. AV HARALD S. KLUNGTVEIT klungtve@underdusken.no Det skjer etter at IBM for to år siden leverte et ubrukelig lønns- og personalsystem til NTNU og universitetene i Oslo og Bergen. IBM Norge hadde i slutten av forrige uke ikke mottatt en formell stevning, men etter det Under Dusken erfarer er den kun få dager unna. Gigantiske erstatninger Ja, arbeidet med en stevning er i en sluttfase, sier fungerende økonomidirektør Rolf Tørring ved NTNU. Han forteller at det er Staten, ved Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD), som saksøker IBM på vegne av Norges tre største universitet. Regjeringsadvokaten, som i saken bruker et eksternt advokatfirma, er den ansvarlige instansen. Så langt har tilbakemeldingene fra IBM ikke gitt grunnlag for noen forliksforhandling, sier Tørring. Med andre ord går det mot et rettsoppgjør der Staten går til frontalangrep på en av IT-industriens virkelige giganter. «Selv om vi stiller et erstatningskrav vil ikke det dekke vårt tap av tid og penger», sa Tørring til UD i mars Nå kommer altså et slikt søksmål. Hvor stort blir erstatningskravet? Et beløp er ikke noe man offentliggjør i denne fasen. Det ville være taktisk uklokt. Men det er snakk om flere millioner kroner? Det er det. Flere titalls millioner kroner? Ingen kommentar. Tørring tror ikke IBMs massive kobbel av advokater vil klare å overkjøre NTNU og de andre saksøkerne i retten. Våre juridiske rådgivere mener vi har en god sak, og det er i samråd med dem og regjeringsadvokaten vi nå kommer med stevningen, sier han. IBM på sin side har gitt sine ansatte munnkurv i saken. Ingen kommentar. Vi vil ikke si et ord. Det er allerede gitt beskjed om at IBM ikke skal kommunisere noe utad i denne saken. Dette blir mellom juristene og eventuelt domstolene, sier pressekontakt Per Vassbotn. Skandalen som ga søksmål Januar 1999 inngikk NTNU, Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Bergen (UiB) en avtale om utprøving av et nytt lønns- og personalsystem fra IBM. NTNU var det første av universitetene som tok i bruk systemet Personal Ressurs (PR), og var hele tiden universitetet som var tyngst inne og fikk svi mest for de mange feilene som dukket opp. Sommeren 2000 ble feriepengene til 5000 fast ansatte ved NTNU kraftig forsinket, og håndskrevne sjekker måtte deles ut manuelt til lange køer av frustrerte arbeidstakere. I tillegg skal IBM ha overskredet en rekke tidsfrister. 21. februar 2001 sa alle de tre universitetene opp avtalen med IBM om levering av systemet. Styret ved NTNU ble 24. september i år orientert for lukkede dører om «status vedr.brudd med IBM og evt. rettsak». Den nært forestående stevningen var da trolig tema. Ifølge Rolf Tørring vil en rettsak stå tidligst våren 2003, grunnet saksbehandlingstid og muligheter for utsettelser som IBM utvilsomt vil benytte seg av.ud MUNNKURV: IBMs advokater marsjerer mot rettsalen, og nekter å uttale seg om søksmålet fra NTNU, UiB og UiO. (Illustrasjonsfoto: Anders Aasbø) Etikk og moral i Samskipnaden Rettferdig kaffe og boikott av israelskproduserte appelsiner blir regelen og ikke unntaket dersom lederen av Velferdstinget får det som han vil. AV CHRISTIAN SKARE STENDAL skareste@underdusken.no Velferdstinget har bedt SiT Konsern om å utarbeide etiske retningslinjer for hvordan de forskjellige grupperingene innenfor SiT skal forholde seg til sine leverandører. Målet er at studenter skal bli mer bevisste på hva de handler og hvem de kjøper av. SiT Kafé er blant dem som allerede har et bevisst forhold til sine leverandører, og det er viktig for oss at studentene vet at varene de kjøper ikke er «slaveprodukter», sier VT-leder Torbjørn Amundsen. Nå ønsker han imidlertid at det utarbeides felles retningslinjer. Vi foreslår at konsernstyret går igjennom sine etiske retningslinjer for hele konsernet, sier han. Lettere for SiT Kafé Konsernstyreleder Bjørn Bye i SiT mener det er både tid- og ressurskrevende å lete etter produkter som er fremstilt på en etisk korrekt måte. SiT Kafé har en innkjøpsavtale med Norgesgruppen. Derfor er det lettere for dem å ha kontroll over produktene de selger, da Norgesgruppen tar seg av det administrative, påpeker han Inntil videre nøyer konsernstyret seg med å sjekke opp i egne rutiner. Foreløpig skjer det ikke noe konkret, men vi prøver, som de fleste andre i Norge, å oppføre oss ordentlig, avslutter Bjørn Bye. Dette overrasker Geir Kjetil Sandve, som jobber for å innføre etisk handel på NTNU, HiST og SiT. Jeg synes det virker pussig at det skal være vanskelig å gjennomføre etiske linjer for SiT, ettersom det i hovedsak dreier seg om deres kantiner og matbutikker. Det er ikke vanskelig å innføre rettferdige produkter, fastslår Sandve.UD 6 Nyheter

7 Raser mot NSU-medlemskap Samfundets leder Håvard Hamnaberg har ingenting til overs for Norsk Studentunion. Han anser et eventuelt medlemskap som et personlig overgrep. AV KAROLINE FLÅM OG MARGRETHE ASSEV Jeg forstår at Studenttinget foretar en pragmatisk vurdering når de går for medlemskap, de tenker naturlig nok på NTNUs innflytelse nasjonalt. Men for meg er dette en lite prinsipiell holdning. NSU er en organisasjon som bryter menneskerettighetene; ingen skal måtte være medlem av en organisajon de ikke selv har valgt å være medlem av, sier Håvard Hamnaberg, og understreker at han uttaler seg på egne vegne. Styret er delt i saken. 19. september gjorde STi et vedtak som gikk ut på å anbefale NTNU-studentene å stemme ja til NSU, slik at STi kan søke medlemsskap i studentorganisasjonen. Hamnaberg går nå sterkt ut mot et eventuelt NSU-medlemskap. Skittent spill Hamnaberg ser helt klart at fordelene ved et NSU-medlemskap er mange, men synes likevel NTNU bør holde seg utenfor. NSU sin virksomhet innebærer en aksept av lobbysystemet. Å måtte være avhengig av slikt for å få større makt og innflytelse, vil for meg være en fallitterklæring. Prinsippet veier altså tyngre enn de praktiske fordelene? Ja, prinsippet er suverent. Dessuten må det være lov å reservere seg mot NSU sine målsetninger. Man må kunne spørre seg om vi studenter ikke har det godt nok. Kanskje bør andre ting prioriteres? CVen som skjult agenda Videre frykter Hamnaberg at et eventuelt NSU-medlemskap vil bidra til økt karrierejag blant studentpolitikerne. Studentdemokratiet i Trondheim står for et levende engasjement. Med medlemskap i NSU vil man få mulighet til å klatre høyere i systemet. NSU fungerer jo i mange tilfelle som springbrett for videre politisk avansement. Jeg mistenker at for mange er det nettopp de økte karrieremulighetene som er den avgjørende motivasjonen for å bli medlem. Dette tilbakeviser Elin Bakås, nasjonalt ansvarlig i STi. Hun mener karrierejegerne er lette å gjennomskue. Flere av studentpolitikerne har vært med lenge, og folk er bevisste på å være FLERE ULEMPER ENN FORDELER: Håvard Hamnaberg mener NTNU-studentene gjør klokest i å holde seg utenfor Norsk Studentunion (Arkivoto: Fride Haram Klykken) kritisk til andres motiver. Dersom man stiller til valg uten å vise oppriktig engasjement skinner det fort gjennom, mener Bakås. Studentene bestemmer Hamnaberg mener dessuten NSU er en altfor stor og tungdreven organisasjon. Byråkratiet er langsomt, og effektiviteten i beslutningsprosessene uteblir. De opererer på vegne av altfor mange. Personlig synes jeg det ville være et overgrep om de skulle uttale seg på mine vegne, mener Hamnaberg. Elin Bakås understreker at dersom NTNU-studentene melder seg inn, er det som et resultat av urneavstemning på universitetet. Det er studentene selv som bestemmer. Hvis flertallet stemmer nei blir vi jo ikke medlem. For å få fordelen med å bli hørt i nasjonale saker er det nødvendig å være medlem av NSU, avslutter Bakås.UD Tapir Uttrykk/ScanPartner. Foto: R. Rognskaug Et godt studentliv kommer ikke av seg selv. Det handler om å bli kjent, bli trygg og samtidig gape litt høyere enn du våget før. Vi passer på at hybler, spisesteder, idrettsbygg og sånt er på plass, sånn at du har steder for gode opplevelser og litt spenning Lykke til! Sulten pa livet? Nyheter 7

8 statsbudsjettet Ser langt etter hjemreisen Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2003 strammer livreima di hardt og brutalt. Begrunnelsen for å beholde reisestipendet er borte, er beskjeden fra Utdannings- og forskningsdepartementet. AV BEATE LØWALD SOLBERG Årets bombe fra regjeringen til studentene i budsjettet for 2003, er at det fra neste år av vil koste skjorta å reise hjem ved semesterets slutt. For mange studenter betyr det 7000 kroner mindre i semesteret. Statsekretær Bjørn Haugstad (H), i Utdannings og forskningsdepartementet begrunner forslaget med at tidene forandrer seg. De historiske begrunnelsene for å beholde stipendet er svekket. Vi har et fått et godt utbygd universitets- og høgskolenett. I dag kan folk lettere velge å studere nær hjemstedet, sier Haugstad. Hjemme best Han mener de som vil studere er mindre avhengige av å flytte nå enn tidligere. Samtidig som Haugstad signaliserer at folk bør benytte seg av studiemulighetene der de bor, mener han også at studentene har svært lite å klage over. Studentene har fått det betraktelig mye bedre de siste to årene. Jeg vil presisere at reisestipendet ikke innebærer mer enn 83 millioner. Med den nye stipendordningen er det satt av 900 millioner til studentene, fortsetter Haugstad. Summen på 900 millioner er det man regner med det vil koste når noen studenter får stipendandel etter bestått eller ikke bestått eksamen. Ulik behandling For Siril Hammari fra Alta og Trond Kristian Kalstø fra Haugesund betyr det at de får problemer med å besøke familien neste høst. Begge bor i deler av landet der tog er et håpløst alternativ for å komme seg hjem. Regjeringen kan ikke gjøre dette. Vi bør ha samme muligheter som folk fra andre deler av landet til å reise hjem. For meg koster en tur hjem 3500 kroner. De kan rett og slett ikke kutte ut reisestipendet, mener Hammari. Kalstø er enig. Han tror det er mange som trenger å reise hjem i løpet av semesteret. Mange har et behov for å dra hjem noen ganger. Det er godt å vite at en kan reise hjem hvis det skulle skje noe, sier han. Varsler kamp Kamil A. Azhar, leder i Norsk Studentunion (NSU), mener regjeringens forslag er et bakholdsangrep mot studenter og varsler kamp for å hindre et vedtak. Dette er et stikk i ryggen. Studentene har kommet svært dårlig ut av dette budsjettet. Vi kan faktisk ikke godta det, raser Azhar. Han er også bekymret for hvordan utvekslingen mellom de nordiske landene vil bli etter kuttet i stipendet. Det vil nemlig også forsvinne hvis budsjettetforlaget vedtas. Universitetene har jobbet lenge med å skape kontakt mellom de nordiske landene. Støtten for denne type utveksling faller også bort hvis reisestipendet fjernes, fortsetter Azhar. Nå varsler han snarlig kontakt med finanskomiteen. Tidligere i år har det vært kvalitetsrerefomen som har vært NSUs fanesak. Nå setter de alle krefter inn for å hindre at kuttet i reisestipendet blir vedtatt. Slik det ser ut nå, måstudentene betale for at kvalitetsreformen skal gjennomføres, mener Azhar.UD NTNU fikk mest Regjeringen vil gi landets universitet og høgskoler 110 millioner mer enn de krevet for å gjennomføre kvalitetsreformen. Isolert sett kommer derfor reformen godt ut, og universitetsdirektør Vigidis Moe Skarstein tror den vil la seg gjennomføre ved NTNU. Vigdis Moe Skarstein er NTNUs representant i styret til Universitets- og Høgskolerådet (UHR). Det var de som beregnet prisen på kvalitetsreformen til 800 millioner. Regjeringen har satt av 290 millioner mindre í sitt forslag til budsjett. Få dager før budsjettet ble lagt fram, uttalte lederen i Universitets og høgskolerådet at hvis ikke de 800 millionene kommer på bordet, er det like greit å droppe hele reformen. Moe Skarstein mener ikke det er et alternativ. SVIR I LOMMEBOKA: - Vi bør ha samme mulighet til å reise hjem som andre, mener Siril Hammari. Både hun og Trond Kristian Kalstø mister 7000 kroner hvis budsjettet blir vedtatt. (Foto: Birger Jensen) Ned med reformen Kvalitetsreformen er en pålagt og prioritert oppgave. Når vi ikke har fått den totalfinansieringen vi har beregnet, må vi gå gjennom og se hvilke deler av den vi kan prioritere. Den diskusjonen vil NTNU starte nå, fortsetter Skarstein. Moe Skarstein er ikke misfornøyd med resultatet av regjeringens budsjett. Vi er relativt fornøy med resultatet. Totalt er det et stramt budsjett. Vi må ta det i betraktning. Men blant alle universitetene er det NTNU som vinner med 220 millioner mer enn i fjor. Dermed er NTNU universitetet som får mest her i landet. Grunnen til at NTNU får mer penger enn andre er god vekttallsproduksjon og at NTNU skal være flinke på forskning. 71 av de 220 millionene er øremerket kvalitetsreformen.ud Fornøyd Hiis Hauge Rektor Eivind Hiis Hauge ved NTNU, er relativt fornøyd med regjeringens budsjettforslag. Vi fikk ikke full uttelling på kvalitetsreformen, men vi kan få i stand ganske mye med dette, om ikke alt. Men vi tåler ikke å få mindre enn forslaget på 510 millioner, sier Hiis Hauge. Han mener det også er viktig å se på det totale budsjettet, og er fornøyd med tildelingen sett i lys av et stramt budsjett. Framover er det tre elementer i kvalitetsrefomen vi må jobbe med. Vi må snekre studieløp, bedre studentoppfølgingen og planlegge alternative evalueringsformer. Det ligger mye prøving og feiling i det siste. Derfor ønsker vi en god dialog med studentene for å få dette til på en best mulig måte, fortsetter rektoren. Han mener særlig økt oppfølging krever kvalifisert tid, som koster penger. Men foreløpig kan jeg ikke si hvor mye vi får til for pengene, poengterer Hiis Hauge.UD 8 Nyheter

9 Fra B til stryk Inga Karoline Bjørge fikk B på eksamen, og klagde for å ha mulighet til å komme inn på profesjonsstudiet. Da hun fikk oppgaven tilbake hadde sensorene strøket henne. AV INGVILD BRUCE ingvild@underdusken.no Litt sprik i karaktergivningen må man vel regne med, men B til F, det er bare latterlig, mener Bjørge. Karakterbingo Hun var i utgangspunktet fornøyd med en B på eksamen, men trengte en A for å komme inn på profesjonsstudiet. Da hun oppdaget at B var blitt til F, reagerte hun med sjokk. Begrunnelsen var basert på at hun hadde avgrenset seg fra et tema som var for uvesentlig til at oppgaven kunne få bestått. Det er underlig at fire sensorer i samme fag kan ha så forskjellig oppfatning av hva som er vesentlig, synes hun. 22-åringen mener det er noe grunnleggende feil når studentenes innsats gjennom et helt år bedømmes så vilkårlig. Vi kunne like gjerne spilt Lotto, sier hun oppgitt. Slik skal ikke skje. Dette er et uheldig utslag av den mest uheldige siden med eksamensformen, innrømmer førsteamanuensis Hroar Klempe ved psykologisk institutt. Bjørge peker på den demotiverende effekten slike tilfeller har på studentene generelt. Hun ser for seg et system der sensorenes subjektive vurderinger får mindre utslag, for eksempel ved bruk av mer detaljerte sensorveiledninger. Men Klempe tror ikke nødvendigvis dette er veien å gå. På den måten forskyver man problemet fra å dreie seg om tolkning av oppgaven til tolkning av sensorveiledningen, påpeker han. Multiple choice tar over Klempe kan imidlertid fortelle at innføringen av kvalitetsreformen vil føre med seg store forandringer i bedømmelsen av psykologistudentene. Det nye systemet vil sannsyneligvis innebære flervalgseksamener samt semesteroppgaver som gis bestått eller ikke bestått. På denne måten håper Psykologisk institutt å få bukt med problemene. Inga Karoline Bjørge er kritisk til bruken av flervalgseksamener. Psykologi er et fag basert på forståelse av mennesket. Jeg har vanskelig for å se hvordan kan dette kan utrykkes gjennom slike eksamener, sier Bjørge. PRINSIPIELL: Karoline Bjørge mener det er noe grunnlegende feil med eksamenssystemet når det er mulig å bli sensurert til toppkarakter og stryk på samme eksamen. (Foto: Birger Jensen) Klempe var tidligere selv kritisk til flervalgseksamener, men nå har han tro på at de kan utvikle en eksamensform som også kan reflektere forståelsen av faget. Nå har Inga Karoline Bjørge benyttet seg av den ene klagemuligheten hun har, og F-en hun fikk av de siste sensorene vil bli stående. Hun er allerede i gang med grunnfaget for andre gang. Å klage er en sjanse man tar, jeg trodde bare ikke jeg hadde så mye å tape, sukker hun.ud Faglærerne får mer makt Faglærer kan bli din eneste sensor når kvalitetsreformen innføres fra høsten AV SAMNA ZIA zia@underdusken.no Det vil bli valgfritt for hvert enkelt fakultet hvordan de vil benytte seg av eksterne sensorer, bekrefter studiedirektør Jon Walstad. Dagens praksis følger den lovpålagte ordningen med både intern og ekstern sensor i evalueringen av hver enkelt besvarelse. I den nye ordningen skal eksterne sensorer kvalitetssikre helheten i evalueringen. Skeptisk student Jeg tror det vil være uproblematisk å fjerne eksterne sensorer. I en evalueringsprosess som kun foretas av intern sensor så har en ekstern fagperson i forkant godkjent eksamensordningen, forklarer studiedirektøren. Studentrepresentant på Institutt for sosiologi og statsvitenskap Ole Magnus Nyheim er mer bekymret. En slik ordning kan både bevisst og ubevisst misbrukes av faglærer og medføre forskjellsbehandling og feilaktig karaktersetting, mener Nyheim. Han trekker parallell til videregående der faglærer står for karaktersettingen. 26-åringen tror innvirkningen vil være størst i de små klassene der studentene ikke er fullt så anonyme. Der kan faglærer lett gjenkjenne en semesteroppgave til tross for at kun studentnummer er oppgitt, sier Nyheim. Ikke fullt så skeptisk faglærer Professor i statsvitenskap Torbjørn Knutsen tror også at forholdet mellom student og faglærer kan bli mer komplisert. En faglærer som fastsetter karakterer alene får mer makt, og dette vil påvirke forholdet mellom lærer og student. Det kan bli mer fristende for studenter å innynde seg hos faglærer, og faglærer legger seg mer åpen for kritikk om maktmisbruk. Der må faglærer være mer forsiktig, mener professoren. Han er imidlertid ikke i tvil om objektiviteten blant sine kolleger. Vi er da profesjonelle, sier professoren. Rettferdigheten blir nok større med to sensorer, men samtidig er det svært sjeldent at det er store forskjeller mellom disse to sine vurderinger av studentbesvarelser, mener Knutsen.UD OPP ELLER NED: Hovedfagsstudenten Ole Magnus Nyheim er usikker på om det er et fremskritt for studentene at ordningen med eksterne sensorer blir valgfri for hvert fakultet. (Foto: Silje K. Frantzen) Nyheter 9

10 forskning Fotballforskerne Jan Helgerud og Jan Hoff har litt dårlig samvittighet for at de gjorde Molde til et bedre fotballag. Heldigvis har de noen tips på lur til Åge Hareide også. AV ERLEND ENGH BREKKE Vi er på en måte forskningsmiljøets svar på Champions League, mener Hoff. Sammen har de to professorene på Institutt for idrettsvitenskap forsket på fotballutvikling i en årrekke. Onsdag dro de i gang et Champions League-seminar på St. Olavs hospital, i anledning kampen mellom RBK og Ajax. Det fotballforskninga egner seg best til, er å få oppmerksomhet rundt prosjektene vi jobber med. Vi kan rope så mye vi vil om overvekt og hjertesykdommer uten at noen bryr seg. Men så snart vi snakker om fotball strømmer folk til, sier Hoff, før han tusler inn på det store auditoriet på sykehuset. Et auditorium som er nesten fullt. Det var gøy å se. Seminaret var jo noe vi bare fant på for moro skyld, mest på grunn av kampen i kveld. Det er artig at vi kan knytte forskning rundt et tørt emne som oksygenopptak og utholdenhetstrening opp til hvordan det går med Rosenborg i Champions League, synes Helgerud. Oksygenblæst Fotball er ikke blant NTNUs satsningsområder. De to professorene jobber til daglig med forebygging av hjerte- og karsykdommer. Nå har de utviklet nye treningsmetoder basert på forskning på oksygenopptak og utholdenhetstrening. Etter å ha forsøkt ideene våre på spillerne på Molde i bare åtte uker, dekket de mer av banen. De løp lenger, sendte flere pasninger, og vant ballen oftere. Spillerne har blitt så mye mer aktive at de i praksis hadde fått en ekstra spiller på banen. Alt dette fordi vi har lykkes i å øke oksygenopptaket deres ved å bygge opp styrke, forteller Helgerud. Han er imidlertid litt bekymret for hva Nils Arne Eggen synes om at de har hjulpet fienden. Vi har ikke tort å fortelle ham det ennå, humrer Helgerud. Noen minutter senere kommer Åge Hareide tuslende. Jeg er livredd for alle disse ekspertene som kommer og skal ta meg, sier han. Lett på rumpa Det er imidlertid ikke bare fotballspillere som går lysere tider i møte. Metoden fungerer på alle, fra slagpasienter til mesterligaspillere. Den relative belastningen er den samme når en syttiåring strever med gåstolen, som når Bjørn Dæhlie jager avgårde oppetter fjellsidene, forteller Helgerud. Det dreier seg om å øke kroppens evne til oksygenopptak. Dette er kjempeviktige greier. Det så lite som skal til før du minker risikoen for å dø av hjerte- og karsykdommer dramatisk. Problemet er at folk sitter for mye på rumpa. En gjennomsnittsnordmann spiser færre kalorier om dagen i vår tid en noen gang før. Dette er det mange som ikke vet. Likevel blir vi feitere. Hvorfor? Fordi aktivitetsnivået er så forferdelig lavt, forteller Hoff. Jan og Jan er enige i at situasjonen er begredelig. to av tre eldre er aldri i fysisk aktivitet. Det er jo livsfarlig, bokstavelig talt! mener Helgerud. Han mener norske myndigheter bedriver systematisk eldremishandling. Aktivitetsnivået må økes. Det nytter ikke å fortelle folk hva de skal og ikke skal gjøre. Røykeloven er et eksempel på det. Alle vet at det ikke er sunt å røyke. På samme måte vet alle at det ikke er bra å ligge på sofaen, men folk trenger en dytt, sier Helgerud. Han har løsningen: Pensjonér alle heismontørene! Send dem til Spania tenk så billig det hadde blitt for samfunnet! I mellomtiden kan man henge opp en lapp på alle landets heiser: «I USTAND».UD BUSINESS AND PLEASURE: Jan Helgerud og Jan Hoff (t.h.) kombinerer seriøs forskning med lidenskapen for fotball. Her akkompagnert av deres walisiske kollega Robyn Jones (t.v.) (Foto: Silje K. Frantzen) 10 Debatt

11 Dårlig inneklima på Dragvoll Det er ikke blitt utført større oppgradering eller ombygging av klimaanlegget på Dragvoll siden 1998, bekrefter sekjsonssjef for Tekniske tjenester ved NTNU, Kåre Langøy. AV SAMNA ZIA I 1998 satte Under Dusken fokus på inneklimaet på Dragvoll etter at flere ansatte ble sendt hjem på grunn av ekstremt dårlige forhold. Langøy understreker at det har bitt lagt ned betydelig arbeid i å få bedre driftsrutiner og dermed så godt inneklima som mulig med eksisterende anlegg. Men han er likevel ikke helt fornøyd. Tar selvkritikk Dessverre har vi ikke fått gjort de utbedringene vi kunne tenkt oss, innrømmer Langøy. Han forteller at kravene til inneklima stadig øker, mens budsjettposten stadig strammes inn. Samtidig prioriteres offentlige krav om helse, miljø og sikkerhet fremfor inneklima. Utfordringen ligger i at inneklimatiltak ofte havner i grenselandet mellom entydige pålegg og subjektiv vurdering, sier Langøy. En annen utfordring er at mer datautstyr og større persontetthet er forandringer klimaanlegget ikke uten videre takler. Resultatet er dårlig inneklima, sier seksjonssjefen. Et spørsmål om prioritering Vi fastsetter budsjettrammen. Det er opp til Tekniske tjenester å prioritere tiltak som de vil sette i gang innenfor den fastsatte rammen, sier økonomidirektør Rolf Tørring. Budsjettrammen er for stram til å kunne utføre ønskelige utbedringer Deres liste for forbedringer er vesentlig lengre enn det vi har råd til å utbedre. Til syvende og sist er det et spørsmål om hva som bør prioriteres, sier Tørring, som legger til at det selvsagt må vurderes om inneklimaet har helsemessig risiko.ud Under Dusken 11/1998 Svette kropper i dårlig luft Ettermiddagene på Dragvoll Idrettsenter er «primetime» for spreke studenter. Men de trener i pill råtten luft. Lufta er ikke god nei. Men man blir i hvert fall god og svett, ler Lars Lunde. Den 22 år gamle siv.ing-studenten har trent en til to ganger i uka i et år på Dragvoll, og synes det kan være plagsomt varmt å trene i apparatsalen. Eivor Moen og Kristin Åsegg er heller ikke imponert over lufta. Det er dårlig her! Når man nettopp har kommet inn utenfra er lufta helt jævlig, utbryter Åsegg. Helt forferdelig, og det lukter ille, legger Moen til. 20-åringene undrer på om om det i det hele tatt finnes et ventilasjonsanlegg i salen. De tenker ofte over at det er dårlig luft, men tror det avhenger av når man trener. Det er sikkert ekstra ille på slutten av dagen når det er mange mennesker, tror Åsegg. Klar over problemet I apparatsalen er det voldsom pågang. Jeg er klar over problemet med dårlig luft, erkjenner administerende direktør Odd- Roar Sjøhelle i SiT Bygg AS. Selv tar han også noen treningsøkter og vet hvor ille lufta kan bli. Han mener de tre ventilasjonsaggregatene i idrettssenteret burde være kraftige nok. Tekniske tjenester ved NTNU hevder også ventilasjonsanlegget fungerer bra. Jeg vet faktisk ikke helt hva som kan gjøres med luftproblemet, innrømmer Sjøhelle, men lover å kartlegge måter ventilasjonsanlegget kan utbedres på. Han vil imidlertid ikke komme med noe tidspunkt for når forbedringene vil skje.ud STINKER: Eivor Moen (t.v) og Kristin Åsegg trener til tross for klam og illeluktende luft. SiT Bygg AS er enig i at noe burde gjøres for å gi studentene bedre treningsforhold. (Foto: Eivind Yggeseth) Nyheter 11

12 ISFiT mobiliserer TV-aksjonister Den Internasjonale Studenfestivalen i Trondheim (ISFiT) håper at kronerulling og rullestolrace skaper blest rundt TV-aksjonen 20. oktober. AV MARGRETHE ASSEV assev@underdusken.no NRK vil sende fra Trondheim lørdag 19. oktober, og ISFiT-leder Øystein Mørch håper studentene har noe å vise fram i løpet av de tre minuttene innslaget varer. Vi vil ha kronerulling fra Samfundet til Torget og håper å skape liv langs løypa med musikk, ansiktsmaling og ablegøyer, sier Mørch. Hjelper handicappede ISFiT koordinerer prosjektet rundt TVaksjonen, som i år går til handicappede i den fattigste delen av verden. På selve aksjonsdagen blir det rullestolrace mellom kjendiser og profesjonelle utøvere. Mørch kan røpe at Oddvar Brå og Vebjørn Rodal hittil har sagt seg villige til å delta. Dette er en unik sjanse til å vise trondheimsstudentenes engasjement, sier ISFiT-lederen. Hittil er rundt 20 studentorganer med på markeringa, blant disse diverse gjenger på Samfundet, Velferdstinget (VT) og Studenttinget (STi). Punger ut Leder av STi, Christian Fjellstad, forteller at de har sendt utfordringen til NTNU og alle studentdemokratiene om å bidra med penger til årets TV-aksjon. Han vil ennå ikke gi et overslag på hvor mye penger det dreier seg om, men røper at STi ønsker å gi 5000 kroner. Studentparlamentet på HiST har satt av tre tusenlapper. Som studenter kan vi ikke bidra med så mye penger, men gjennom vårt engasjement kan vi skape mye positiv oppmerksomhet, sier Øystein Mørch, som oppfordrer alle studenter til å delta på arrangementet.ud Bill.mrk: «Ivrer for endring» Endring i hva da, spør du? I Studentdemokratiet, vel. AV GØRIL FORBORD gorilf@underdusken.no Du kan kjempe for ting du tror på. Og i motsetning til hva mange tror, kan du faktisk få gjennomslag, sier leder for Valgstyret, Anne Sofie Risnes. De siste årene har det vært vanskelig å få studenter til å stille til valg. Høsten 2001 manglet det kandidater til flere verv etter at fristen for å stille sitt kandidatur hadde gått ut. Valgstyret jobber nå for å få folk til å stille både til Styret og Studenttinget. Mål nummer én er å få et reelt valg, med flere kandidater til stillingene. Studentdemokratiet er ikke kjedelig, men det er et problem at folk har den oppfatningen, mener Risnes. Blir det et reelt valg denne gangen? Det er det for tidlig å si noe om før fristen går ut. Vi håper selvfølgelig det, sier Risnes. Lydhør ledelse Ifølge Risnes er det viktig å få frem at et verv i Studenttinget utmerket godt kan kombineres med engasjement på andre områder. Vi trenger folk med forskjellig bakgrunn som kan representere studentmassen. Har man vært engasjert andre steder har du gjerne et nettverk som er gull verdt, sier Risnes. Hvorfor skal studentene engasjere seg i studentdemokratiet? Fordi det er behov for det. Ledelsen og administrasjonen er veldig lydhøre for nye ideer. God kommunikasjon med dem er viktig. Har du vilje og engasjement kan du nå langt. En stor del av utfordringen er å være forutseende og fikse ting før det blir vanskelig og man må gå til aksjon, sier Risnes. Valgstyrelederen fremhever også at det er mye å lære på det personlige plan. Du lærer hvordan universitetet fungerer, beslutninger tas og hvordan du skal oppføre deg på møter, sier hun. 20 prosent høy valgdeltakelse Mål nummer to er høy valgdeltakelse. Selv om NTNU har den høyeste valgdeltakelsen av universitetene i Norge, har den ligget rundt skarve prosent de siste årene. Risnes mener det er opp til kandidatene å få folk til å stemme. Valgdeltakelsen blir høy hvis kandidatene er flinke til å drive valgkamp. Vi ønsker jo at så mange som mulig skal stemme, men det er viktig å være realistisk. Over 20 prosent sier vi oss fornøyd med, avslutter Risnes. I år som i fjor blir det valg via internett. For å kunne stemme må du stå i manntallet, og det sjekker du på Hvis du mot formodning ikke skulle stå der kan du klage på manntallet inntil to uker før valget starter 4. november. Du stiller ditt kandidatur på adressen Fristen går ut fredag 11.oktober.UD IKKE KJEDELIG: Still til valg! Du kan faktisk få gjennomslag for det du tror på, oppfordrer leder av Valgstyret Anne Sofie Risnes. (Foto: Kristian Krog) 12 Nyheter

13 Festløvene røykes ut Kafé- og uteliv er for mange ensbetydende med pils, kaffe, sjokoladekake og sigaretter. Nå blir det slutt på sistnevnte. AV MARIT SCHOU HAUGER Helsedepartementet har sendt ut et høringsnotat med lovforslag om totalforbud mot røyking på serveringssteder. Alt tyder på at loven vil bli vedtatt og tre i kraft i Forslaget handler å beskytte de ansatte, sier Tor Kanestrøm i Helsedepartementet. I følge Helsedepartementet har Servitører i følge sammen med sjømenn den høyeste dødeligheten før pensjonsalder. Dødsårsaken er ofte kreft eller hjerteinfarkt, sykdommer med sterk forbindelse til røyking. Årlig dør mellom 350 og 550 ikke-røykere i Norge av passiv røyking. Dagens lovverk holder ikke. Mange utesteder bryter dagens krav til ventilasjon og kontrollen er dårlig, fortsetter Kanestrøm. Nikotinrus i øsende regn Leder for Serveringsgjengen på Studentersamfunnet, Rein Apeland, er bekymret for svingdørstrafikk på Samfundet som følge av et totalforbud. Folk kommer til å fly ut og inn. Skjerpet vakthold vil skape mye ekstraarbeid, sukker han. Gratis arbeidskraft gjør imidlertid at økt vaktbehov ikke nødvendigvis vil få økonomiske konsekvenser for Samfundet. Apeland tror imidlertid at loven vil redusere antall gjester fordi folk vil dra senere ut på byen og prioritere hjemmefester. California opprettet totalforbud mot røyking, uten at utelivet ble preget av det, hevder Kanestrøm. Daglig leder av Samfundet, Bjørn Kristian Granum har større medlidenhet med røykere i et noe kaldere og våtere trondheimsklima. Det blir en utfordring å tilrettelegge for massen av røykesugne som vil stå utenfor Samfundet. Sneiper må samles opp, ly mot regnet må ordnes. Bare tenk på alle i finstas under UKA som skal ut og røyke i høststormen, sier han. Alternativer? Ingenting er bedre enn et totalt røykeforbud, men ingenting er verre enn hvis det ikke håndheves, sier SINTEFforsker Monica Berner. Dagens krav til ventilasjon faller nå bort. Hvis ikke røykeforbudet følges, kan forholdene på serveringssteder bli dårligere, påpeker forskeren. Hun synes politikerne går for fort fram. Utestedene har ennå ikke fått prøvd ut mulighetene innenfor dagens røykelov. Nye ventilasjonsløsninger, blant annet en luftgardin som danner en vegg mot forurenset luft, gjør det mulig å holde nikotinnivået under tiltaksgrensa, hevder Berner. Festrøykerne Harald Jervell, Sander Grundvig og Hans Olav Kallerød sitter på kafé med halvliteren i den ene hånda og røyken i den andre. Alt bråket som vil oppstå ute på gata, er guttenes første innvending da de får høre om lovforslaget. Hvordan skal man egentlig straffe de som bryter loven? Spesielle glattceller med røykere? spør Grundvig. Det er likevel egoistisk å ikke ønske røykeloven velkommen. Ikke-røykere og servitører har rett til å puste i ren luft, innvendes det. Og så får vi hjelp til å kutte ut røykinga når vi drikker øl, bemerker Kallerød. Det vil i hvert fall bli mindre folk på byen, spår Jervell. Og salget av chilinøtter kommer til å øke noe veldig.ud Vi vil røyke ikke fryse kommentar Christian Skåre Stendal Øl og vin gjør fin. Vin og øl gjør krøll. Alkohol uten røyk blir bare stusslig. Nå vil politikerne nekte oss pilsrøyken. De sier at de vil skjerme de ansatte ved restauranter og utesteder. Det argumentet kjøper jeg forsåvidt, men har noen av politikerne tenkt på konsekvensene av et slikt forbud? Hvordan har de tenkt å gjennomføre det? Skal alle som vil ta seg en blås måtte gå ut for å innhalere den (lenge) etterlengtede nikotinen? Praktiske problemer som sannsynligvis vil inntreffe er blant annet: - Færre kunder på utestedene. - Større utgifter til vakthold ved døren. - Lengre køer hos legevakten, grunnet forfrosne fingre. - Snusboom blant både kvinner og menn. Scenario 1: Utestedene går konkurs. Det er en svært stor prosentandel blant utestedenes målgruppe som er røykere. Disse vil ta sin hatt og spasere ut tvert når røykeforbudet en gang trer i kraft. Nye kunder med sigarettene i brystlomma vil snu på hælen, og rømme utestedene fortere enn svint. Ja, selv mange ikkerøykere vil forlate de røykfrie lokalene, ganske enkelt fordi det nesten ikke er STUMPER RØYKEN FOR GODT: I 2004 blir det slutt på all røyking på utesteder. (Illustrasjonsfoto: Anders Aasbø) mennesker igjen der. Illegale røykerom vil bli bygd opp. Steder med ulovlig ølog spritskjenking, der vi svake mennesker kan rulle oss i eimen fra sigaretter og annet svineri. Scenario 2: Røykerne forblir trofast til utestedet sitt, men det går konkurs likevel. Hvorfor? Fordi utestedene vil bli nødt til å ansatte flere titalls vakter som passer på at røykerne ikke tar med seg glasset ut når de skal tilsmusse lungene sine med tjære. Som jeg sier: alkohol og røyk hører sammen som bomull på q- tipen, og røykerne vil være desperate i sin søken etter å ta med seg drikken sin ut. Desperate mennesker blir mer og mer oppfinnsomme, og vaktene må passe på dem. Økte vaktutgifter fører til at utestedene trenger å øke inntektene sine. For å gjøre det må de legge på sine allerede avsindige alkoholpriser, og kundene stikker også i dette tilfellet. Scenario 3: Røykerne forblir trofast til utestedet sitt, men endrer sine tobakksvaner. Snusprodusentene formerlig gnir seg i hendene nå når Norge er på vei til å gjennomføre sitt Californiaprosjekt. Røykerne går over til å pakke tobakk i små tønner, for så å putte det inn i munnhulen, forsåvidt også til stor glede for norske tannleger. Vi kommer til å drikke vårt øl, med sølete snus som renner nedover tennene våre, mens vi prøver å innynde oss hos et individ av det motsatte kjønn. Jeg kommer ikke til å tenne på en jente uten munnhulestrengen inntakt. Scenario 4: Alle slutter å røyke. La oss innse det; det er like gjennomførbart som å be trøndere slutte å heie på Rosenborg. Nyheter 13

14 aktivistsidene Meningsfylt kafébesøk? Café nordsør prøver å opplyse navlebeskuende studenter og oppmuntre dem til engasjement. Det sier koordinator Svein Erik Måsøy. Han tror ikke kafeen føyer seg inn i rekken av forum for store ord uten alternativer til løsninger og handling. AV MARGRETHE ASSEV assev@underdusken.no Tre ganger i semesteret prøver Måsøy og de andre initiativtakerne bak kafeen å øke vår bevissthet omkring nord/sør-spørmål. Hva dreier dette seg egentlig om? Ikke for kjeftesmeller Det handler om at 20 prosent av verdens befolkning benytter seg av 80 prosent av ressursene vi har til rådighet. Det er blodig urettferdig, sier Måsøy, og synes dette er grunn nok til å melde interesse for Café nordsør. Våre handlinger er ikke uavhengige av andres, og vi trenger å bli bevisst vårt ansvar, mener han. Startskuddet for kafeen denne høsten var en debatt om norsk integreringspolitikk. Dette var en særdeles mild og snill debatt som konkluderte med at integrasjon tar tid. Ikke de helt store vyene, men Måsøy mener nettopp dette er litt av poenget med Café nordsør. Vi ønsker ikke et kjeftesmelleforum der debatten er avgjort på forhånd. Media glemmer ofte å presentere det helhetlige bildet fordi de ønsker en debatt med fart og spenning, sier han. Ord uten handling Kybernetikk-studenten Sigrid Berg var selv til stede under forrige møte. Hun er aktiv i Aksjon Slett U-landsgjelda (SLUG), og mener kafeen kan være et springbrett til videre engasjement. Hun tror likevel at organisert virksomhet har mer engasjerende effekt. Forsker ved SINTEF, Berit Berg, støtter seg til dette. Det er viktig at engasjementet ikke stopper ved møtet, sier forskeren, som var en av innlederne under forrige debatt. Måsøy er enig i dette poenget, og han ønsker derfor å invitere representanter for organisasjoner som oppfordrer deltakerne til å engasjere seg i de sakene som blir drøftet. Dette er noe vi bør jobbe mer med. Det er selvfølgelig alltid en fare for at kafeen blir et forum for politiske korrekte tanker som ikke fanges opp i en handling, innrømmer han. Stor interesse Både Måsøy og aktivisten Berg har inntrykk av at det er mye ulmende engasjement blant trondheimsstudentene. Måsøy kan fortelle at oppslutningen på møtene er bra, og ligger på gjennomsnittlig 80 besøkende hver gang.ud FAKTA CAFÉ NORDSØR Ble oppretta i 2000 Mottar støtte fra NTNU, NORAD og Arena Utviklingsforskning Består av 16 studenter som jobber frivillig Ønsker å skape en helhetlig utviklingsdebatt. Forumet har et mål om å debattere aktuelle saker i et mer helhetlig bilde enn mediene. SERIØS: Svein Erik Måsøy i Café nordsør vil gi deg det helhetlige bildet av ressursfordelingen i verden. (Foto:Eivind Yggeseth) 14 Nyheter

15 under dusken for 75 år siden NTNU dårlig på integrering NTNU bør ta rollen som politisk bidragsyter alvorlig og sette inn flere tiltak som integrerer studenter med innvandrerbakgrunn. AV MARGRETHE ASSEV Det mener seniorforsker Berit Berg etter å ha forsket på innvandringsspørsmål i en årrekke. Trenger skreddersydde opplegg Café nordsør hadde sesongstart med en debatt om norsk integreringspolitikk. I panelet satt blant andre Berg, som etterlyser høyere deltakelse fra NTNU i integreringsspørsmål. Universitetet bør legge til rette for at studenter med utenlandsk bakgrunn blir bedre integrert, sier forskeren. Av direkte tiltak nevner Berg tilrettelegging av skreddersydde opplegg for studenter med utdanning fra hjemlandet. Her har NTNU en jobb å gjøre. Det må være mulig for en student å bygge videre på eller få sin utdanning godkjent av NTNU, slik at hun slipper å begynne fra null, mener forskeren. Berg understreker også at NTNU kan bli flinkere til å ta inn flyktninger som ikke har dokumenstasjon på utdannelsen, men som kan bli vurdert ut fra realkompetanse. Treg ledelse Fakultetene trenger tydelige signaler fra ledelsen, men det er ingen automatikk i at det blir forbedringer dersom ledelsen bestemmer noe. Derfor er det viktig at fakultetene og enkeltindivider selv tar initiativet, fastslår Berg. Seniorrådgiver Åge Søsveen har jobbet med problemstillingen lenge og nevner flere eksempler hvor flyktninger har vært kasteballer mellom NTNU, Aetat og kommunen. Han ønsker et program med faste retningslinjer som skal samkjøres med Aetat. Søsveen tror det er vanskelig å få oppmerksomhet fordi større oppgaver tar mye av ledelsens tid. Mange seksjoner er gode hver for seg, men NTNU trenger et helhetling program, sier han, og legger til at et slikt program på hans initiativ nå er i startfasen.ud 25 år siden Møtet «..Moroa begynte da utlrahøires taler Næss demonstrerte sine idealer. En prøve: «En klasse lojale analfabeter er bedre enn en klasse forskruede halvintellektuelle». Gad visst hvilken mine Næss vilde sette op hvis nu tilfeldigvis også ham ble henvist til å være snild analfabet. Nu smilte han trygt, så han var vel allikevel på den sikre side.» «Bombarder hovedkvarteret - UKA er reaksjonær. Nå har vi fått nok av dette UKEvrøvlet. Disse stadige gjentakelser av reaksjonært vrøvl. Ingen har hittil tort å ta til orde mot det, grunnet i den status den har oppnådd i den gemene hops øyne. Nå vil vi ta et oppgjør med denne vankelmodighet. Med fare for å tråkke det bornerte borgerskap på tærne, erklærer vi herved UKA-krig. Hva er UKA annet enn borgelig soignerte privilegier, alkoholiserte orgier og spredning av borgelig, småborgelig og reksjonær kvasipropeganda. Vi er lei av dette, nå har vi fått mer enn nok.» 10 år siden Bakgrunnen for Finansstyrets syn i Studentsenter-saken «I et innelgg i Under Dusken (UD12/92) hevder Hans Varsten Bøe at Studentersamfundet er i ferd med å pisse i buksa for å holde varmen. Han sikter med dette til hva han betrakter som paranoide krampetrekninger fra Samfundets side, som følge av den ubetydelige økonomiske konkuranse som AVH s planslagte Studentsenter vil kunne representere. Jeg kan trøste han, og alle andre Samfundsmedlemmer, med at de trykt kan gjøre sitt fornødne på toalettet i overskuelig fremtid.» Nyheter 15

16 LOGOs kronikk Mathias Harang Universitetslektor ved NTNU Fakultet for arkitektur og billedkunst Institutt for byforming og planlegging Et identifiserende standpunkt for et fakultet på gli. I mine ti år ved fakultetet, hvor omlag halvparten har vært tilbrakt utenlands, har det pågått omorganisering. Perioden med fire dekaner (Aschehoug, Høyem, Lundstrøm og nå Hestnes) dokumenteres i fakultetets korte «Årbok-historie» i hittil fire bind. Årboka kommer ut med ujevne mellomrom, helst annet hvert år og dokumenterer fakultetets ulike aktiviteter. Den skulle egentlig knyttes direkte opp til 3-årsperioden dekanus sitter. Perioden utgjør også fakultetets datahistorie. Intranettet er blitt del av fakultetet fra slutten av 90-tallet og ble offisiell informasjonskanal til de ansatte fra 1/ Mitt femårige arkitektstudium begynte ved NTH s «Fakultet for arkitektur» og sluttet ved NTNUs «Fakultet for arkitektur, plan og billedkunst». Dette grunnet sammenslåingen 1. januar 1996, av UNIT, NTH og AVH, samt Vitenskapsmuseet. Nå heter det «Fakultet for arkitektur og billedkunst» og «Institutt for by- og regionplanlegging» har endret navn til Institutt for byforming og planlegging». Det stadig viktigere regionbegrepet, også i internasjonal sammenheng, er erstattet av et formbegrep. og hvilke grenser som genererer urbanitet i dag. Dette er en aktuell problematikk verdt å utforske, både gjennom prosjektering av større bygningsvolumer og gjennom teoriutvikling. Da må fag kombineres. Et selvstendig fakultet for arkitektur Temaet kan illustreres på arkitekters vis gjennom en meningsfylt utbygging av Gløshaugen. NTH s logo fra 1912 ble, etter en konkurranse i 1995, endret til en blå avrundet kvadratisk ramme med en sirkel eller en tredimensjonal globe inni. NTNUs logo må utvikles, slik at sirkelen skifter fra blått til rødt, og logo en bygges. Rødt uttrykker fakultetet som universitetets nye think-tank. (ill. 1. årbokomslag) Komplekset inbefatter tre deler; urbaniseringens verdensby, bybygninger og den historiske byen. Mellom Sentralbygg 1 og 2 på Gløshaugen bygges en trappe- og heisstreng opp gjennom mellomliggende lavblokk. Videre forenes sentralbyggene med en kryssende gangforbindelse i 10 etasje. Tilsammen danner dette hovedstruktur for et nytt kompleks. (ill. 2. fakultetet langs en streng) Fakultetets hovedinngang blir delvis felles fra «stripa» og delvis selvstendig fra gaten utenfor. Etter å ha steget gjennom en toetasjers utstillingsfoajeer, sett ned i auditoriet, passert bibliotek og kanskje verkstedene, tar trappen eller heisen videre opp langs strengen som forbinder fakultetet. Da får man en omvisning i tegnesalene på veien mot administrasjonen og ansatte, organisert ut fra strengen. Kompleksets idé baseres på en kontinuerlig linje mellom ulike perioder. Isteden for å fortrenge visse utviklingstrekk, søker en å ta konsekvensen av det en allerede vet. Denne tankegangen kan sees som grunnleggende for arkitektens virke og utgjør strukturen for fakultetets nye tegnesaler. Rundt strengen svinges en kontinuerlig rampe, over 9 etasjer, hvor studentene skrus gjennom. Immatrikulering skjer nede, uteksaminering øverst. Imellom testes, resirkuleres og videreutvikles gamle ideer. Verdens bosetting danner mønster for uthulling i «fasaden». I en tverrfaglig ramme Ytteligere noen etasjer bygges på høyblokkene for å gi rom til beslektede institutter og fagmiljø (som industridesign), og avsluttes med en horisontal hybelkontorlamell utført etter tettlavprinsippet i to etasjer og med felles grøntareal for ansatte i den ene enden og for studenter i den andre. (ill. 3. tettlav m/intranett) Hybelkontorlamellen benyttes av lærere som pendler som oljearbeidere (på statens bekostning), og som ellers holder kontakten med universitetet gjennom intranett. Fakultetet sammenlagt har tradisjoner for stor reisevirksomhet og bred internasjonal tilknytning. Dette dyrkes gjennom hybelkontorer, slik at minimum 1/3 av de vitenskapelig ansatte kan ha utenlandsk statsborgerskap. Arkitektstudentenes tegnesaler settes Et fag i endring Navneendringen er tegn på at institusjonen omorganiseres; institutter og kjerneområder stokkes. Samtidig endres selve arkitektfaget, i forholdet mellom bygning og by, i forbindelse med globalisering og urbanisering. Dette endrer igjen rammene for urbanitet. Størrelsen på byggeprosjekter øker, som ledd i modernisering og globalisering, uansett hvordan dette forsøkes kamuflert (høyhusdebatten derimot omhandler form). Temaet bør studeres gjennom å bli fakultetets hovedsatsingsområde. Et vesentlig spørsmål blir hva som ligger i urbanitetsbegrepet, når bybegrepet benyttes med såvidt ulikt innhold. Urbanitet kontra urbanisering kan sies å dekke to uavhengige tema som heller skulle bindes sammen med et «og», men de kan også ses som begreper som er avhengig av hverandre; «you cant have a cake and eat it too». Bybegrepet benyttes i dag med ulikt innhold; om bybygninger, om den tradisjonelle byen og om verdensbyen i forbindelse med urbanisering. Bymuren og det anomiske er tidligere grenser og overganger til grunn for urbanitet». En større omforming av byggede fysiske omgivelser endrer også rammene for hva som genererer det urbane. Det er uklarhetene rundt; Hva LOGOs: 1. Årbokomslag. 2. Fakultetet langs streng. 3. Tettlav m/ intranett. 4. NTNU, Trondheim og verden. 16 Debatt

17 i universitetets senter for å koordinere utformingen av bebyggelse i en tverrfaglig ramme, etter modell av Leonardo da Vinci, slik NTNU sentralt formulerer det i sin strategi Kreativ, Konstruktiv, Kritisk fra 1998 mot NTH s gamle formålsparagraf som likestilte kunst og vitenskap, fjernet i 1985, gjenninføres for dagens universitet. Rammen representerer universitetet i Trondheim som helhet og bygningskomplekset fremhever NTNU s logo og universitetet som vår tids katedral. Etter unionsoppløsningen med Sverige ble hovedbygningen oppført i (ill. 4. NTNU, Trondheim og verden) Arkitektenes tegnesaler lå i hovedbygningen den gang Norge utformet og bygget sin nasjonale identitet, fram til Da flyttet fakultetet til Sentralbygget. Plansjen viser hvordan tegnesalene kan arrangeres for den generasjonen som for alvor skal utforme omgivelsene i brytningen mellom det lokale og det globale, på bekostning av det nasjonale. Slik kommer Trondheim ut av skogen. Norge og Oslo Diskusjonen om urbanitet kontra urbanisering pågår spesielt i Oslo, som landets storby. Dette er til tider en ensidig diskusjon, da Norge til dels betraktes som et lukket system. Fagmiljøet i Oslo søker innenfra og ut, og tvinger fram en slags kollektiv fornuft og klare beslutninger fra norske politikere. Oljepenger ønskes investert i byutvikling, som igjen kan legge premissene for mer bærekraftig og varig vekst. Dette har sine forståelige sider, men dekker likevel bare en del av virkeligheten. Politikernes handlingslammelse må også sees som en realitet i tilknytning til globalisering, om enn psykologisk eller økonomisk betinget. Mange vil være urbane i hovedstaden, noen vil bremse presset på Oslo til fordel for byer lenger ned i byhierarkiet. Avlastning av Oslo kan skje til fordel for mindre byer, som Trondheim. Og til fordel for en urbanisme, basert på kunnskapsutvikling framfor designkunnskap. NTNU i verden Oslo er ikke bare landets største og viktigste by. Oslo er også en ubetydelig småby, blant mange andre småbyer rundt om i verden. Oslo kan ikke sees bare i nasjonal sammenheng. På samme måte som med Osloområdet, kan mange av verdens store urbane områder med fordel ha sterkere lokale sentra. Den dramatiske urbanisering som pågår, må delvis imøtekommes fra nasjonalt hold, men er også avhengig av en global tilnærming. Universitetene og fagmiljøet er viktige pådrivere, siden feltet ligger utenfor politikernes mandat. Hva er universitetet ellers betalt for, om ikke for å ta opp vesentlige faglige spørsmål. Hvem skulle ellers gjøre det? Kontinuitet er viktig for universiteter; fakultetet har lange tradisjoner for internasjonal tilnærming. NTNU står i en særstilling med distanse til hovedstadsmiljøet, fritatt fra å være synonymt med nasjonalstaten, med et tverrfaglig universitetsmiljø, og med verdens beste oljeøkonomi i ryggen. Fakultet for arkitektur har gjennom omorganiseringen mulighet til å identifisere og utmerke seg som en spesialisert think-tank som behandler urbanitet kontra urbanisering i et globalt perspektiv. Gjør man det, vil dekanus unngå å få årboken som varig manifestasjon på manglende faglig satsning. leserbrev Hvem betaler for høyere utdanning? Studentene og forskinga er vinnerene i budsjettframlegget for 2003, sa utdannings- og forskningsministeren Kristin Clemet da forslaget til statsbudsjettet ble lagt fram. Universitetsog høgskolesektoren fikk til sammen 510 millioner kroner til Kvalitetsreformen. Det er en økning på 220 millioner kroner i forhold til budsjettet i fjor. Universitets- og Høgskolerådet (UHR) hadde i sine beregninger krevd 800 millioner kroner til Kvalitetsreformen. Det vil umiddelbart si at departementet ikke innfridde kravene. Departementet og den politiske ledelsen mener at ved å øke bevilgningen til forskning (en økning på 187 mill. utover de 350 mill. kronene som ble bevilget i 2002) direkte til universitetene og høgskolene, har de innfridd de krav Sektoren rettet. Sammenliknet med andre sektor er vår sektor ingen taper, men at studentene er de store vinnerene har Norsk Studentunion (NSU) lite grunn til å tro. Det er mange mangler ved tallet til departementet ved siden av å være for lavt. Blant annet har ikke universitetene fått den nødvendige kompensasjon for lønns- og prisveksten som var på 3.9 %. Hvorfor er det ikke tatt hensyn til det? To millioner kroner av midlene til Kvalitetsreformen satt av til produksjon av lærebøker for blinde og svaksynte studenter. Det er meget bra at Regjeringen finner penger til dette formålet. NSU har lenge jobbet for at de synshemmede skulle få midler til produksjon av pensum osv, og er tilfreds med at bevilgningen endelig kommer. Men, hvorfor denne bevilgningen fra potten som er tiltenkt Kvalitetsreformen? I de 510 millioner til kvalitetsreformen skal ca. 11 mill. kroner bli overført Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT). Et uavhengig organ for akkreditering og evaluering er et viktig element i kvalitetsreformen, men NSU stiller seg undrende til hvorfor penger fra universitetenes arbeid mot kvalitetsreformen skal brukes til å finansiere NOKUT? Slik NSU tolker tallene umiddelbart etter at statsbudsjettet er lagt fram, mener vi at forslaget langt i fra er så rosenrødt som Clemet forsøker å gi bilde av. Det er mange ting ved tallet 510 millioner kroner (+ forskning) som vi reagerer på, og mener ikke er godt nok forklart. Men det er andre bomber i Statsbudsjettet. Bondevik- regjeringen foreslår at de som begynner på master fra 1. august 2003, ikke lenger skal få avskrivning på lån for lang studietid. Dette er helt uakseptabelt! Hovedfagsavskrivningen har bestått i mange år, og er et viktig tiltak for å oppmuntre studenter til å ta lange utdanninger. Regjeringens begrunnelse er at man etter Kvalitetsreformen vil få en nedkorting av studietiden. Et annet argument regjeringen bruker er at det er mange nok som tar høyere grads studier, og man trenger ikke lenger stimuleringsmetoden. NSU mener det er uholdbart med slike argumenter, og mener at regjeringen med dette forslaget setter Norges fremtid i fare. Den politiske ledelsen er uklar i forhold til studenter som avslutter sin Cand.Mag grad sommeren 2003, og skal begynne på master høsten De har da ikke hatt et kortere studieløp. Som om ikke det var nok. Reisestipendet er foreslått avviklet. Dette er en innsparing på ca. 83. millioner kroner. Vi ble nå kvitt forskjellsbehandlingen vi fikk i fjor hvor studenter over 25 ikke fikk reisestipend, men ikke helt som studentene hadde sett for seg. Clemets argument er at 83 mill. kroner er så lite beløp at det er lite å klage over. Over studenter nøt godt av dette stipendet og NSU snur gjerne argumentet tilbake til Clemet: Dersom det er et så lite beløp, bør man finne råd til det. Reisestipendet påvirker ikke bare den personlige økonomien for studenter, men har konsekvenser på andre områder. Det nordiske samarbeidet vil lide og distriktspolitisk er det et meget alvorlig feilgrep. Er det rart at studentene ikke føler seg som vinnere? Vi blir fratatt hovedfagsavskrivingen, reisestipendet, vi får ingen nye midler til nye boligbygg, Clemet viderefører rentemarginen i lånekassen på 1 % og i tillegg øker avgiftene på purregebyrene. Clemet er flink til å nevne de 900 mill. kroner som finansierer studiefinansieringen.. Det er et høyt løft, og i følge Clemet nok til at studentene mister retten til å klage på f.eks. reisestipendet, eller annet. Aller helst vil hun ikke se oss si noe negativt i det hele tatt. Vi skulle gjerne ha sluppet å skrive i negative ordlag om statsbudsjettet, men mener at budsjettforslaget ikke gjør det enkelt. Norsk Studentunion hadde en klar prioritering foran Statsbudsjettet, nemlig kvaliteten på utdannelsen. Vi var villige til å la alt annet ligge og ikke kreve ekstra i form av økte velferdsgoder, men ville se oss fornøyd med å opprettholde nivået på velferden bare vi fikk de nødvendige midlene til Kvalitetsreformen. Nå viser det seg at vi hverken har fått tilstrekkelige midler til Kvalitetsreformen og i tillegg fått redusert våre velferdsgoder. Vi ønsker ikke økt kvalitet på studiene på bekostning av vår velferd. Studentene skal ikke betale prisen for kvaliteten på høyere utdanning! NSU fortsetter kampen helt til Statsbudsjettet er vedtatt. Blir NTNU studentene med i kampen? Kamil A. Azhar, leder i Norsk Studentunion Debatt 17

18 leserbrev Ingen Politikk - Takk? Svar til Sverre Gullikstad Johnsen, Studenttingsrepresentant for FIM. Jeg leser med stor overraskelse innlegg i siste Under Dusken hvor jeg i klartekst blir beskyldt for å være en dårlig taper. Studenttingsmøtet den 5.9. ble av mange, inkludert meg selv, betegnet som en farse. Ikke bare Under Dusken og vi som hadde «tapt», men også Universitetsavisa brukte mye spalteplass på en slik beskrivelse av dette møtet. Hvorfor betegner jeg dette møtet som en farse? Hvorfor sier jeg at jeg skammer meg over Studenttinget? Var det fordi jeg tapte en sak om lukkede studier? Nei, det var ikke fordi jeg tapte saken at jeg reagerte som jeg gjorde. Det var fordi flertallet av Studenttinget valgte å ikke ha noen politikk om lukking av studier. Johnsen gjemmer seg bak den velkjente sammenlikningen mellom Pest og Kolera for å beskrive det valget Studenttingets medlemmer ble stilt overfor i denne saken. Johnsen glemmer en vesentlig ting i sin beskrivelse av virkeligheten: ALLE NTNU-studenter har tale- og forslagsrett i Studenttingssaker. Dette gjelder i høyeste grad også representantene i Studenttinget. Så når Johnsen sier at han hadde valget mellom Pest og Kolera, skyldes dette at han ikke selv fremmet et forslag han kunne stå inne for. Og her er vi ved kjernen av det pinlige ved dette Studenttingsmøtet. Etter at saken var avsluttet sa ordstyrer Kjerstin Tobiassen at «Studenttinget NTNU har fremdels ingen politikk rundt lukking av studier». Dette er, etter min oppfatning, helt korrekt. Johnsen, derimot, ville ha det til at Studenttinget med å ikke fatte noe vedtak, hadde gitt sin tilslutning til status quo. Jeg kan ikke se at man støtter en ordning ved å ikke fatte vedtak. Dersom man ønsker å støtte status quo må man få flertall for et vedtak som sier nettopp dette. Det er elementært. Johnsen påpeker også i sitt innlegg at jeg ikke har noe med å skamme meg over Studenttinget fordi jeg ikke er leder lenger. Studenttinget skal representere meg som student, helt uavhengig av om jeg er, har vært, eller kommer til å bli Studenttingets leder. Jeg er i min fulle rett til å skamme meg over et studentpolitisk organ som ikke klarer å ta standpunkt i viktige studentpolitiske saker. Hvis Studenttinget i fremtiden fortsetter sin «no comment» politikk så er jeg enig med Harald S. Klungtveit i at Studenttinget har et STORT troverdighetsproblem. Gi meg et organ som sier ja eller nei, enig eller uenig. Da kan jeg engasjeres for eller mot. Et organ som sier kanskje, mulig, eller «tja, jo jeg vet ikke helt» har ikke noe i studentpolitikken å gjøre. Gi meg mer politikk, TAKK! Ivar Munch Clausen Gir kvalitetreformen rom for «retten til å reise til Vanuatu?» Jeg leste med interesse artikkelen «Med rett til å reise» i Under Dusken her forleden og synes at noe av det som kommer frem av innholdet må presiseres. Meningen med artikkelen var vel blant annet å gjøre studenter ved NTNU oppmerksomme på hvilke muligheter og rettigheter de har i dag for å studere i utlandet, og spesielt nå som kvalitetsreformen trer ikraft. Slik jeg forstår det, har reformen blant annet som mål å «internasjonalisere» studentene i Norge. Jeg ble en tanke bekymret da artikkelen i liten grad spesifiserte det akademiske formålet ved et utenlandsopphold, i tillegg til en manglende fremstilling av kvalitetssikring av opphold i utlandet. NTNU kan tilsynelatende sende studenter til alle mulige eksotiske steder, uavhengig studienes kvalitet og innhold. Av artikkelen kan man få inntrykk av at det ikke stilles nevneverdige krav til utenlandsoppholdets innhold og kvalitet. For å belyse dette vil jeg trekke frem ingressen som lyder som følger: «Kunne du tenke deg å bli utvekslingsstudent på Vanuatu? Nå har du i hvert fall krav på det.» Under Dusken har vært i kontakt med Internasjonal Seksjon(IS), som har det daglige ansvar for å veilede og til en hvis grad sørge for at NTNU-studenter kan studere ved utenlandske universiteter. I den sammenheng kunne vi lese at Internasjonal seksjon «sendte en student til Vanuatu, en liten øy utenfor Australia» (Sitat Laschet). Dette utsagnet er nok godt ment, men jeg finner flere problemer med det. For meg kom dette meget overraskende da jeg trodde jeg var den eneste NTNUstudenten som hadde vært på Vanuatu. Det var meg det ble vist til, og i artikkelen ble det fremstilt som om jeg var utvekslingsstudent. Fakum er at jeg var der på feltarbeid i forbindelse med hovedfag i sosialantropologi, og ikke som student ved landets utdanningsinstitusjon. Om ikke Vanuatu er kjent for sine utdannelsesintitusjoner, så er Vanuatu, som ligger i regionen Melanesia, kjent som et unikt område som har stimulert antropologers teoretiske horisonter siden fagets begynnelse. Slik jeg ser det kan slike unyanserte fremstillinger være i konflikt med kvalitetsreformens intensjoner. Et feltarbeid i sosialantropologi og et studieår ved Universtiy of California Santa Barbara er selvfølgelig to vidt forskjellige former for utanlandsopphold i formål og innhold. Begge stimulerer til erhvervelse av kvalitetssikret kunnskap, forskjellen er at en antropolog er på et feltarbeid ofte uten landets utdanningsinstitusjon i ryggen og ikke som en del av et utvekslingsprogram. Utfra artikkelen kan man få inntrykk av at «det bare er å reise hvor som helst», ja du har dog krav på det! Det viktigste er at du får internasjonal erfaring. Mitt poeng er at det ikke bare er å reise. Mitt formål ved oppholdet på Vanuatu var ikke å nyte ferieparadiset, men å gjennomføre et feltarbeid i sosialantropologi. Faget tar sikte på å se på komparative sider ved sosialt liv. Det Illustrasjon: Ingvill Stensheim er såkalte stammesamfunn som i de siste 100 år har manet frem antropologers interesser for å reise til slike steder. Jeg har stor tro på at slik kunnskap innen en postindustrialisert verden har stor verdi, men om NTNU burde sende utvekslingsstudenter til landets utdanningsinstitusjon er en annen sak. Jeg tror imidlertidig at myndighetene på Vanuatu ville vært glad for å få sendt studenter til Norge, i og med at deres utdannelseinstitusjoner er få og bare i meget liten grad tilbyr det vi vil betegne universitetsutdannelse. Kun et lite antall studenter fra Vanuatu får muligheten til å studere internasjonalt. Til sist vil jeg presisere at feltarbeidet mitt i all hovedsak ble gjort mulig ved hjelp av eget initiativ og forskerinteresser, diverse tilrettelegging fra sosialantropologisk institutt, samt økonomisk støtte fra SVT-fakultetet i samarbeid med Norsk Forskningsråd. Herunder må jeg tilføye at jeg er glad over det stipendet jeg fikk fra IS, det kom godt med. Peter Haugseth Hovedfagsstudent i sosialantropologi 18 Debatt

19 REPORTASJE Mysterier Nærast er du når du er borte. Noko blir borte når du er nær. Dette kallar eg kjærleik eg veit ikkje kva det er. Tor Jonsson

20 DET SA BARE PANG: Ninette Berg og Terje Viken flyttet sammen etter å ha kjent hverandre i tre helgebesøk. Det er fem måneder siden. Alle lo og dømte forholdet nedenom og hjem, men vi blir bare mer og mer forelsket, sier de. DET KLAFFET SÅNN! Han knipser med fingrene. Før tenkte jeg alltid sånn... at ting vil ta tid. Jeg har aldri trodd på kjærlighet ved første blikk. Ikke før jeg så henne. Han snur seg mot jenta som sitter ved siden av ham i sofaen. De smiler til hverandre. Ninette Berg og Terje Viken traff hverandre da hun var i Trondheim for å besøke en venninne. Jeg trodde aldri på sånt før. Men nå tror jeg det. Alt klaffer, smiler hun. Etter to helgebesøk til, flyttet de sammen. Alle lo av oss. Forholdet ble dømt nedenom og hjem. Jeg har venner som veddet om hvor lenge det ville holde, ler Terje. De har bodd sammen i snart fem måneder, og blir bare mer og mer forelsket. Bestevenninnen min synes jeg er gal fortsatt, sier Ninette. Hun skjønner egentlig hvorfor. Dette er noe du må ha opplevd for å forstå. «NÅR DU I DEN STILLE mennesketomme vårnatten dreier av fra gaten og vender dine skritt mot den offentlige parken, når du står foran den høye smijernsporten og løfter hånden for å legge den på den store slitte messingklinken, så vil du svelge. (...) Men mest er det fordi du er student og treogtyve år, fordi vårsemesterets avslutningsball nettopp er over, fordi du har tonene i deg fra «Sjungom studentenes lyckliga dag», fordi bassene sang «Inga stormar än i våra sinnen bo, inga stormar än, inga stormar än», og det gjorde deg ond, for du elsker sannheten; du svelger fordi klokken er to om natten, fordi det er en vill og silkemyk vårnatt, fordi du står foran parkens smijernsport sammen med den unge kvinne du har brukt ditt liv på å lete efter og som ikveld har vært din dame på ballet, fordi du har spurt henne om hun vil gå en tur i parken og hun har sagt ja, fordi du er en fryktsom ung mann, fordi du beundrer og tilber denne unge kvinnen over alt levende på jord, fordi du aldri har våget gi henne den minste anelse om dine innerste følelser og ditt ville, ville håp, fordi hun er en engel og du en kentaur, fordi du håper at i parken skal et mirakel skje så du får mot til å erklære deg; du svelger, fordi du vet at om mirakelet skjedde og hun gjengjeldte dine følelser, så ville du ikke vite hvordan du skulle kunne ta imot denne verden av lykke. Voksen for sorgen er enhver. Voksen for lykken er bare den sterke.» (Utdrag fra Agnar Mykles Sangen om den røde rubin.) 20 Reportasje

21 VIDUNDERLIG GALSKAP: Forelskelsen går ingen opplagte veier, og kan plutselig bli borte en mandag morgen. Det er ville saker, altså, sier professor Arne Næss. DET HELE ER IRRASJONELT, på en måte, sier professor emeritus i filsofi, Arne Næss. Den du er forelsket i er vidunderlig. Når vedkommende sier noe ordinært, blir det dypsindig. Man får dyp tanke og innsikt. Tilstanden av forelskelse har fryktelig lite med realitet å gjøre i en deilig forstand. Næss er nitti år gammel og lykkelig i sitt tredje ekteskap. Da Svenska Dagbladet spurte om hans motgang i livet, svarte Næss «jeg er inne i mitt tredje ekteskap nå. Jeg har vært dårlig på å se forskjell mellom ekteskap og forelskelse». Forelskelse går ingen opplagte veier. Noen blir særlig forelsket i utseende, noen forelsker seg i andre ting. Det er ville saker, altså, hva som helst kan hende og når som helst er forelskelsen plutselig borte. Det stilner i andre enden av telefonrøret. Den er den eneste vidunderlige form for galskap, sier han med blid stemme. Professoren fnyser på nesa av de som søker svar i biologiske og kjemiske prosesser. Det er sikkert og visst at forelskelse er mer enn kjemiske formler. Plutselig så har du forelsket deg, plutselig så bare «bang». Det er ikke lett å finne årsaker, de er bare noe vi innbiller oss. Når man har levd et langt liv er det klart at man setter helt andre ting høyere enn forelskelsens kortvarige rus. Kjærligheten er det viktigste av alt. At man ønsker å gjøre noe til det beste for en annen. I kjærlighetsforholdet blir denne følelsen gjengjeldt til forskjell fra i forelskelsen. Det største man kan få er kjærlighet, og dermed også implisitt varighet. Forelskelsen kan plutselig bli borte en mandag morgen. JEG GRÅT I ET HALVT ÅR. Han var min første min eneste store kjærlighet. Det er ett år siden det ble slutt mellom Hilde Skaland og kjæresten. Hun og Vidar bodde sammen og hadde det hun karakteriserer som et halvannet år langt ufattelig intenst kjærlighetsforhold. Det bare sa pang. Kjærlighet ved første blikk, for begge. Det er fortsatt han jeg vil ha, det er en sånn ting som aldri går over. For det går faen ikke over. 21-åringen sukker frustrert. Hun ble nødt til å flytte fra hovedstaden og minnene. Vi unngikk hverandre i edru tilstand, og omgikk hverandre når vi var fulle. Singellivet i Oslo var preget av stadige tilbakefall. De har fortsatt sporadisk kontakt. Det går bedre nå, tiden leger litt. Jeg har begynt å date litt også, men hver gang han ringer for å si hei eller sender en melding så er det full kollaps og tilbake til lengselen. Men Hilde har ikke mistet troen på at den rette finnes. Jeg har fortsatt troen, men det blir ikke ham. Jeg tror det finnes flere som kan være den rette. DET BESTE ER Å BLI FORELSKET I EN ANNEN. Psykolog og lektor Arild Karlsen ved Høgskolen i Akershus skrev avhandlingen Om kjærlighet for knapt to år siden. Når det føles som om verden har rast sammen, når gråten er der hver eneste morgen og kveld, når hjernen grubler og hjertet verker, finnes det faktisk råd. Karlsen har mange. Forelskelsen består først og fremst av refleksive prosesser som vi ikke selv kan forandre. Det er en refleksiv rusadferd som når man bruker dop. Og som med annen rus finnes det medikamenter man kan ta. Motgift, hehe. Han humrer godt. Men psykiatrien brukes vanligvis ikke til å ta knekken på forelskelse. Det er tross alt en rus; det er veldig sjeldent plagsomt å være forelsket. Som med andre sentralstimulerende midler kan du også bli «avhengig» av forelskelsen. Det finnes noen som bare er ute etter rusen, som oppsøker den opplevelsen om og om igjen. De er forelsket i forelskelsen, og ikke personene. Psykologen vil imidlertid ikke anbefale å ta de giftstoffene psykiatrien tilbyr for å få bukt med eventuelle sorg- eller avhengighetsproblemer. Folk må lære å ta sine naturlige kroppslige reaksjoner som det det er. Prøve å gjøre noe som forandrer kroppen uten å ta medikamenter. Man kan UUTGRUNNELIG: Du vet ikke hva det handler om før du selv har vært forelsket, mener stipendiat Kjetil Audsen ved Filosofisk institutt. Reportasje 21

22 gå eller løpe en lang tur eller gjøre noe annet veldig krevende. Det handler om å få kroppen til å reagere annerledes. Karlsen har et noe ambivalent syn på kjærlighet. Han virker kynisk, men innrømmer samtidig at det også bor en liten romantiker i magen hans. Han skylder på at det er vanskelig for en som er vitenskapsorientert å være helstøpt romantiker. Men hva er forelskelse? Forelskelse er primært en spesiell type adferd. Det viktigste for den forelskede er å føle nærhet til den han elsker, begynner fagmannen. Det er verken mystisk eller psykisk men kroppslig. Alt i kroppen er kjemi. Kroppen får en gledesreaksjon på et annet menneske, enkelt og greit. Det skjer veldig mange forandringer med den som er forelsket, som han ikke vil kunne beskrive som annet enn «en følelse av å være forelsket», fotsetter Karlsen. Han forklarer at under følelsesreaksjoner reagerer man med såkalt «glatt muskulatur» indre organer. Som magen eller hjertet. Det er derfor vi sier at vi «kjenner det krible». Eller «han kjente noe i hjertet da han så hennes smil», slik Agnar Mykle beskriver det i Lasso rundt fru Luna. NOEN SYNES PÅ SIN SIDE at vitenskapen har lite å komme med når det gjelder kjærlighetens uutgrunnelighet. Stipendiat Kjetil Audsen ved Filosofisk institutt er av en slik oppfatning. Det er litt absurd å si at du kan vite hva det er ved å studere hjernen. Du vet ikke hva det er før du er selv forelsket. Det er et poeng at de beste beskrivelsene gis av nettopp forfattere og andre kunstnere og ikke av fagpersoner. Han sitter med kaffekoppen godt plantet i hendene på kontoret på Dragvoll. Rasjonaliteten har ikke noe rom i forelskelsen, fortsetter han. Han mener det siste er en opplagt grunn til at mennesker har en tendens til å oppføre seg litt merkelig, gjøre irrasjonelle ting, i kjærlighetsrus. Det er vanskelig å si hvorfor, men det stemmer at det skjer. Evolusjonspsykologen tenker seg at når vi først faller for noen, kan vi ikke kontrolleres. Vi har ingen rasjonell kontroll over følelsene våre. Mye stort har sprunget ut av kjærligheten. Mange mener at den beste kunsten skapes i kjærlighetsrusen, enten inspirasjonen kommer av forelskelsens lykkefølelse eller sorgens dypsindighet. Er det sånn at vi grubler mer når vi er forelsket? Jeg vil tippe at man grubler mer over de store spørsmål, som meningen med livet, i kjærlighetssorgen. I forelskelsen er jeg mer usikker, kanskje tenker man mer over fremtiden? Det er i det hele tatt vanskelig å si noe sikkert, som med alt annet når det gjelder kjærligheten. DEN STORE PSYKOLOGEN Sigmund Freud ble verdenskjent for sin forskning på menneskesinnet, og sine utallige kontroversielle og bastante uttalelser. Han mente blant annet at menn forelsket seg i moren sin. Det kan være riktig, istemmer psykolog Karlsen. Vi ser at man veldig ofte forelsker seg i en som ligner en selv. Men strengt tatt kan man bli forelsket i hvem som helst. «Romanser burde aldri begynne med følelser. De bør begynne med vitenskap og slutte med en forhandlet avtale», uttalte Oscar Wilde en gang. Det virker ikke som om psykolog Karlsen er så veldig uenig. I hvert fall lar han virkelig romantikeren tie og forskeren tale når han hevder at man i stor grad selv kan styre hvem den utvalgte er: Det finnes utrolig mange «rette». Hvis man ikke har funnet en, kan man lære seg hvordan man kan få den andre til å passe. Det er mulig - man må bare får den andre til å reagere slik at du blir forelsket. Han tviler ikke på at kjærlighet ved første blikk forekommer, men synes ikke særlig om det. De som etter forelskelsen ikke lever i et godt vennskap vil skille seg. Jeg anbefaler alle å begynne med et jævla godt vennskap. Det er mye bedre å inngå et fornuftsforhold og etablere forelskelsen etterpå. Noen kaller dette å banne i kirken. Neida. Jeg kjenner mange som er forbauset over at de kan være forelsket i både to og tre stykker. Men sannheten er at forskjellen mellom et godt vennskap og en forelskelse er veldig liten. Og omtrent her ville Agnar Mykle snudd seg i graven. «DEN PARKEN. Jeg kan se den herfra.» Hun sa: «Hvilken park?» «Den parken med svanene.» «Hvor vi gikk og spaserte den våren? I 1941?» «Ja,» sa han. «Vi gikk der i Om formiddagene. Men vi gikk der en gang før krigen også. En natt. En mainatt i Efter et avslutningsball på Den Økonomiske. Vi gikk en hel natt og pratet. Husker du?» Hun tok brillene og gned seg over øyenlokkene. Hun så på ham, og blunket komisk eftertenksomt med sine store øyne. «Gikk jeg nattetur med deg i 1939?» «Mhm,» sa han. «Nei,» sa hun. «Det kan jeg ikke huske.» Det ble slik en underlig stillhet; i stillheten hørte han henne vende seg på stolen og gå tilbake til tegnearbeidet. Han torde ikke se på henne. «Nei,» sa han stille. Han svelgte. «Det var nu heller ikke noe særlig betydningsfulle ting vi snakket om.» Langsomt og tøvende snudde han seg mot vinduet igjen. Han så ut. Det var stjerner på kveldshimmelen. Efter en stund lukket han vinduet, han syntes det var blitt kjølig. Hadde han visst det før? Han visste det nu. Kjærligheten er noe som andre ikke vet om. Kjærligheten er en ensom ting.» Av Erlend Langeland Haugen, Karen Moe Møllerop og Eivind Yggeseth (foto) VENNSKAP ELLER KJÆRLIGHET? Forskjellen mellom et godt vennskap og en forelskelse er veldig liten. Strengt tatt kan man bli forelskelt i hvem som helst. Det er mye bedre å inngå et fornuftsforhold og etablere forelskelsen etterpå, mener psykolog og høyskolelektor Arild Karlsen. 22 Reportasje

23 Reportasje 23

24 portrettet Espen Johnsen 22 år Medisinstudent og reservekeeper på Rosenborg Gutten på benken Når Rosenborg skal til dyst mot stjernespekkede lag i Europa, sitter nok en gang medisinstudenten Espen Johnsen på benken. Virkeligheten i RBK er tøff for det unge keepertalentet. ROSENBORGBRAKKA. Det er tirsdag. Solen skinner på Lerkendal. Utenfor arbeides det frenetisk for at alt skal være i orden til skjebnekampen mot Ajax. En kamp som sannsynligvis sender RBK ut av Champions League hvis det blir tap. Vi går bortover en liten gang og inn i et koselig rom. Det er lyst og trivelig. Rosenborgbrakka oser av varme. Alle ønskes velkommen her. I hjørnesofaen i enden av rommet sitter Espen Johnsen, Rosenborgs reservekeeper de siste to årene. Han er kledd i grå treningsbukse, hvite adidas joggesko og svart genser, løselig stappet. Han utstråler en guttaktig sjarm, men er litt beskjeden. Jeg er mektig lei av ikke å få spille Er du lei av å sitte på benken? Han blir alvorlig under de buskete øyenbrynene. Jeg er veldig lei. Det er fryktelig kjedelig å sitte på benken. Jeg er mektig lei av ikke å få spille. Samtidig må jeg få si at jeg trives i byen, i RBK og på Det medisinske fakultet. Rammen rundt RBK er bare helt fantastisk. Slik var det ikke i Start der var man ikke så profesjonell, sier Johnsen og folder ansiktet i et underfundig uttrykk. Litt trist og litt alvorlig. Og nederst i venstre og høyre munnvike: Ingen skygge av et smil. Ingen glemmer eventyret på Marienlyst en vakker novemberkveld i Det er i hvert fall ingen i Kristiansand som har glemt oppvisningen hans mot Strømsgodset. Gutta på Godset mistet både motet, hodet og lysten på fotball da Johnsen var høyt og lavt med sine fangarmer på Marienlyst. Han voktet målet med brukket finger og ble den store helten da Start rykket opp i Tippeligaen. Du var veldig populær i Start og Kristiansand? Han ser opp, smiler. Jada, det var ei fin tid i Start. Det var der du viste feberredninger i hver hjemmekamp? Det er riktig. Jo, verden har nok forandret seg en anelse for Norges største keepertalent de siste to årene. Etter at han skrev under for RBK i januar 2001, en lukrativ kontrakt som knytter Johnsen til Trondheim i fem år, har det kun blitt to seriekamper på ham. Ingen på Lerkendal. Kontrakten har utvilsomt gjort unggutten fra Kristansand til en av Norges best betalte studenter. En stor del av lønnssystemet i RBK er basert på bonuser, akkurat som i andre klubber. Forskjellen ligger i at RBK vinner hele tiden, og derfor blir bonusene høyere. Hvis Johnsen hadde blitt førstekeeper, ville han trolig ha tjent over én million kroner i året. Du er en godt betalt benkesliter? Han smiler sjenert. Kan ikke klage på det økonomiske. Det var annerledes i fattige Start, sier Johnsen, uten å utdype noe nærmere hva han tjente der. HELLEMYR. Oppvekst og skolegang. Det var der Johnsen lærte å stå i mål som guttunge. Faren var også keeper i sine yngre dager, så det er vel derfra han har det. Om årene på Hellemyr liker Johnsen å hente frem ord som «fotball på løkka» og «skuddtrening i hagen». Virkeligheten er noe mer nyansert. Den handler like mye om en gutt som alltid var stille og rolig, fornuftig - og flink. I femte klasse fikk han ungdomsskolepensum i matte av læreren sin. Moren forteller at han kunne sitte i timevis å lese bøker, alene. Slik skapte han sin egen verden. Det var muligens her grunnlaget for den store lidenskapen rundt klassiske bøker ble lagt. Bøker som sier noe om samfunnet betyr mye for meg. Forfattere som Hamsun, Servantes og Kafka er essensielle, forklarer Johnsen. Det handler også om å hate å tape. Han blir av venner beskrevet som en usedvanlig konkurransetype, og som en som er treningsbesatt. Jeg liker å vinne, og blir sur hvis jeg taper - både på og utenfor banen. Jeg er perfeksjonist, sier Johnsen. Han lener seg litt fremover i sofaen, setter albuene på knærne og støtter hodet med fingerspissene. Stillingen får haken og nesen til å vippe oppover i en nesten overlegen positur. Helt uten rot i virkeligheten, selvsagt. For Espen Johnsen nærer ingen høye tanker om seg selv. Jeg er en ydmyk person. Det ville jo for eksempel vært urettferdig om Arni ble satt ut av målet, nå som 24 Portrett

25

26 han spiller så fantastisk, forklarer Johnsen og hilser som en gammel kompis på keeperkonkurrenten som er på vei ut av Rosenborgbrakka etter endt trening. EN STRUKTURERT GUTT. Johnsen er også veldig ryddig og systematisk - både i og utenfor hjemmet. Han jobber seriøst og iherdig med alt han foretar seg. Han er knallhard mot seg selv. Etter harde treningsøkter med RBK bærer det direkte til lesesalen og medisinbøker. Hvor får du overskuddet fra? Det er viktig å ha en plan. Jeg er ingen smarting, men jeg er strukturert. Klarte å stå på eksamen nå i vår, og det er jeg litt stolt av. Selv om jeg ønsker å jobbe mer med fag, er jeg veldig glad for at jeg har muligheten til å spille fotball på et høyt nivå. Er man disiplinert, klarer man det meste. Espen Johnsen er personlig kristen, kommer fra en kristen familie, slik som så mange andre fra bibelbeltet. Har ditt kristne livssyn betydd mye for din fremgang på fotballbanen? Han tar en liten pause. Biter leppene sammen, folder hendene og flagrer med øyenbrynene. Vanskelig å si. Å prestere er ikke en del av den kristne tro. Vi mennesker får utdelt visse egenskaper, og man utnytter disse maksimalt. For meg gir det å være kristen en trygghet som gjør at jeg kan klare de utfordringer som måtte komme. SOM KEEPER har Johnsen alltid vært god. Man så tidlig at denne gutten ville nå langt. Hans gamle keepertrener i Start, Erik Ruthford Pedersen, beskriver ham som mer talentfull enn det Erik Thorstvedt i sin tid var. Han er en utrolig flott person. Espen er målbevisst og ærgjerrig. Han når de målene han setter seg. Jeg vet hvordan Espen har det, men jeg lar meg fortsatt imponere over hvor ressurssterk den gutten er. Til tross for sportslig motgang i RBK, er Johnsen lojal og treningsvillig overfor klubben som hentet ham for seks millioner kroner. Hvor viktig har Ruthford Pedersen vært for deg? Han har vært veldig viktig, både mentalt og sportslig. Det er han som har gjort at jeg er blitt den teknisk gode keeperen jeg er nå. Han er faglig sterk som keepertrener, og han er også en veldig god venn. Jeg og min bror kunne trene i timevis Trente du mye i ung alder? Ja, definitivt. Jeg trente hver dag, ofte to økter om dagen. Det var i 12- årsalderen det virkelig begynte å bli seriøst, og egentrening ble en del av hverdagen. Kan huske at jeg og min bror kunne trene i timesvis. Han skjøt, og jeg slengte meg. Faren min kjøpte et mål som han plasserte i hagen, og slik fikk vi vår egen løkke rett utenfor stuedøra, minnes Johnsen. Flere mener at Johnsen burde vært med i landslagstroppen mot Romania, men landslagets keepertrener Erik Thorstvedt har sagt at Johnsen ikke er aktuell så lenge han sliter benken i RBK. Ola By Rise, assistenttrener i RBK, mener noe annet. Norge har ingen bedre keeper enn Espen Johnsen, har By Rise fortalt Aftenposten tidligere i høst. Virkeligheten er uansett tøff nok for medisinstudenten i RBK. Arason er det udiskutable førstevalget slik som han spiller nå, og Johnsen kan bli leid ut etter sesongslutt. Dermed er vi kommet til det evinnelige spørsmålet som må stilles enhver fotballspiller. I alle fall de som er seriøse og har talent nok. Vil han bli proff i utlandet? Både Liverpool og Manchester United snuste på ham for en tid tilbake, men proffkontrakten uteble den gangen. Å bli proff er ingen stor drøm. En god pakke må ligge der, ellers er det uaktuelt, sier Johnsen bestemt. Hvor er du om fem år? Forhåpentligvis nærmer jeg meg slutten i medisinstudiene, spiller fast på et godt fotballag og er skadefri. Men det viktigste er at jeg og kona har det godt, avslutter Johnsen og vandrer hjem til medisinbøkene. Av Tommy J. Halvorsen og Espen Nersveen (foto) Safari i Afrika fra kr ,- KILROY Explorer turen inneholder fly t/r Nairobi og en 8 dager Safari-tur i Kenya og Tanzania! Kombinér gjerne med noen late dager på stranden! Inka Trail i Peru fra kr ,- KILROY Explorer turen inneholder fly t/r Lima og en 8 dager rundreise i fargerike Peru, hvor du blant annet følger i inka-indianernes fotspor i Andesfjellene! Trekking i Thailand fra kr ,- KILROY Explorer turen inneholder fly t/r Bangkok og 6 dager trekking i Nord- Thailand. Kombinér gjerne med sol, bad og dykking på en av de mange øyene sør i Thailand! Hør med oss om utfyllende program og tilbud på våre rundturer! Prisene gjelder pr.1. aug. fra Oslo for ungdom under 26 år og studenter under 33 år. Vi tar forbehold om eventuelle endringer i pris/valutakurser, trykkfeil og ledig kapasitet. Call Center: ** ** kr 0,55 + kr 0,39 pr. min. Trondheim: Jomfrugata 1 NTNU, Gløshaugen KILROY Explorer - opplevelsesreiser! TrønderBanen hver time Steinkjer-Lerkendal TrønderBanen Ruteinfo: tlf 177 eller

27 S T U D E N T R A B A T T 10% student rabatt Det er ikke alltid like lett å finne hullet... Velkommen til TRONDHEIM TANNHELSESENTER Kongens gt. 49, 7012 Trondheim. Tlf.: ÅPNINGSTIDER: Mandag - torsdag kl Fredag kl Lørdag kl Søndag - ved akutthjelp -....ring Ansvarlig tannlege Sverre Schjetlein Sommeren er over, flytebrygga på Nidelven er borte 250 sitteplasser for denne gang. Men inne i den 250 år gamle brygga er det varmt og koselig. Puben ved Lykkens Portal 2 barer ønsker velkommen til nye og gamle gjester. 10 fatølanlegg med ølsorter Jazzkveld med Trio Kaasbøll, Nærø og Skorgen. fra hele verden Fra ca. kl Månedens øl Årets juleøl-lansering.tema: øl, juleøl og øl i mat. og vin på flaske ved Rosenborgs Champions League kamper. Eget vinkart De som ikke har skaffet seg Nabokort, og bor Naboens innenfor området Bakklandet, Møllenberg, Singsaker, fisketallerken kan gjøre dette ved hendvendelse i baren. fra Ta med passfoto. Kortet koster kroner 50,- og gir til rabatter både på mat og drikke. Et godt utvalg På mandager får alle gjester nabopriser! av småretter og snacks Åpent Samfundsmøter Samfundsmøte: Kriminelle røykere? Kan man gjøre som man vil, selv om man ikke er snill og grei? Har Mor Gro rett til å gå inn i stua di og ta fra deg røyken? Hvor går grensen mellom friheten til å forsøple sin egen kropp og hensynet til omgivelsene? DESSVERRE AVLYST! Kinerserne kommer! Kommer du? Snurr film: «Folk flest bor i Kina» Som en liten aperitiff til lørdagens Samfundsmøte presenterer Styret i samarbeid med Studentersamfundet Filmklubb «Folk flest bor i Kina». Dette er en fin, norsk film om de norske partiene. Under Dusken Storsalen, onsdag kl Pris: 25,- / 25,- Kanskje kommer kongen. Kommer du? Samfundsmøte: Partienes dødskramper Er SV egentlig «Kristin Halvorsens parti»? Populismen og personfokuseringen øker innenfor politikken. Enkeltsaker er mye mer fremtredende enn ideologi. Kaos og usikkerhet hersker på Stortinget. Har vi kommet til et veiskille der dagens partier må endre struktur og fokus for å bære demokratiet videre? Studentersamfundet tar debatten. Innledere: Erik Solheim - Tidligere leder av SV Trond Nordby - Professor i Statsvitenskap ved Universitetet i Oslo John Olav Egeland - Ansvarlig Redaktør for Dagbladet Storsalen, kl Oppdaterte nyheter for deg

28 På jakt etter homolykken Lesber så feminine at miss Mona blekner. Homser gjør bowling til ekstremsport. Passende beskrivelser av dagens moderne homofiie? Under Dusken så det som sin plikt å jakte etter svar. PÅ LESBEVORSPIEL blir en klam og noe utilpass journalist tatt imot av Silje. Silje er kveldens vertinne, kveldens sjefslesbe. Og riktig nok; håret er knapt lengre enn på et gjennomsnitts offiserhode, og tatoveringen på underarmen er ikke av den lille pysete sorten. Likevel, her er mange jenter og stor variasjon. Alt fra perleøredobber og poloskjorter til flowerpower og slengbukser. Lakk og lær, fløyel og jeans. I det hele tatt minner det mye om et godt gammeldags, hetero jentevorspiel, med høyfrekvent LIDENSKAP OG ROMANSE: Amor er en travel mann, også på kvinnekveld på Metro. shotting og en eim av forventning i luften. Etter hvert fylles dansegulvet av suggerende hoftevrikk og småfrekke smil. Kanskje ikke helt hetero likevel. Stemingen er sensuell, kvinnelig, småbrisen. Fra høytalerne dirrer ironisk nok «It s raining men». Ren og pur fornektelse, ler Nina Dahl. En kortklipt blondine uttrykker sitt samtykke og forklarer. Selv klarte jeg ikke si ordet «lesbisk» de første ukene, det klang så stygt. Og det gjør det jo. Prøvde meg med «bifil», men det blir jo ikke helt det samme, medgir hun. Idet taxien ankommer hersker en overopphetet stemning. Jenter, nå braker det løs, altså! Med stigende forventning og ditto promille, har en av de unge håpefulle inntatt forsetet og følgelig påtatt seg ansvaret for å gire opp stemningen. Taxisjåføren skuer med skrekkblandet fascinasjon utover horden av kvinner som renner inn i minibussen. Vel har han kjørt mang en jentegjeng til byen før, men noe sier ham at denne gjengen er, tja, annerledes. Jeg håper det ikke er karaoke i kveld, utroper den ene. Sist gang jeg sang ble jeg sjekket opp av to skikkelig gamle kjerringer som syntes jeg hadde sexy stemme. Ikke akkurat drømmefangsten, fortsetter hun. Åh, jeg føler meg så fargerik så eksotisk sammen med dere! kommer det fra en annen. Akkurat, ja. Sjåføren konkluderer med at det neppe blir noe av den vanlige «mann-i-uniform-flørtingen» på denne turen. Det er bare å feste grepet om rattet og gi gass mot sentrum. Vi skal til Metro, Trondheims eneste homoutested. På kvinnekveld. «Independent women» og i det hele tatt. METRO ER ET ALDRI SÅ LITE kjærlighetsrede, romantisk opplyst med stearinlys og kjærlige omfavnelser i hver en krok. Hva vet vel ikke disse veggene om homser og lesbers myteomspunnede liv? Utenfor hersker spisse blikk og sleivete kommentarer, her inne bare fred og fryd og gammen. Skjevhet er noe å være stolt av, og har du ennå ikke innsett det, er det bare å ta en drink med Heidi Myran Hage. Selv gikk jeg flere år uten å fortelle noen om legningen min. Jeg kommer fra en liten plass, og vegret meg derfor ekstra for reaksjonene. Men da jeg endelig sto fram, gikk det helt greit. Familien tok det helt fint, pappa sa han hadde skjønt det for lenge siden, ler hun. Jeg kremter forsiktig noe sånt som at dette kanskje bekrefter myten om at man kan «skue en lesbe på hårene». Er på glattisen nå. Nina Dahl bryter inn: Det er normalt at folk har fordommer. Herregud, vi har dem jo selv også, mener hun. Jeg ser jo etter de typiske, stereotype signalene selv. Klisjéer som brede skuldre og maskuline frisyrer er til en viss grad praktiske for å sile ut hvem som er streite og hvem som ikke er det. Kanskje vi skulle gå inn for en strengere uniformering, vi lesber. Det ville gjort mange ting mye enklere, ler hun. Jentene har mange meninger. Om hvor viktig homouka er for å synliggjøre miljøet. Om hvor viktig det er å vise solidaritet med dem som har det tøft med sin legning. Om hvor viktig det er å stå frem og være åpen, og kreve retten til å gå hånd i hånd på gaten uten å måtte motta negative reaksjoner. Men akkurat nå får frigjøringspolitikk og humla suse. Det er lørdag, kvelden er ung og mulighetene er mange. Men æ må hold mæ litt på teppet, altså. Kjærringa kjæm kvart øyeblikk, hvisker en litt fnisete rødtopp meg i øret. Av Karoline Flåm og Ranveig Holden Bøe (foto)

29 JEG SKULLE HATT ANDRE SKO. Jeg trenger en hårklipp. Jeg kan ikke veien. Disse tre små sannhetene kastes frem og tilbake i hodet mitt der jeg snubler usikkert avgårde mot byen. Jeg kan ikke spørre om veien, så mye vet jeg. Tenk om de jeg spør vet hva som skal skje der, tenk om de tror at jeg er... nei, jeg slår det fra meg og strammer grepet om sekkereimen enda litt hardere. Dette må jeg klare på egenhånd. Det første som slår meg er at jeg er litt tidlig ute. Her er ingen kostymekledde skruller som prøver å gestalte scenene fra Grease, ingen som åpenlyst prøver å presse sin overbevisning på andre. Litt skuffet, men mest lettet, spankulerer jeg bort til skranken og ber om en flaske cola. Heterodrikken. Her skal ikke herske tvil. Jeg betaler kontant og skal til å kommentere servitørens imponerende byste, men slår det fra meg. De faller inn én etter én. Men de er ikke som jeg tror. De tafser ikke på hverandre, de ler ikke høyfrekvent og tullete og de ofrer ikke meg et eneste blikk enda jeg sitter og ser aldri så innbydende ut. Vel er de kledd i røde, tettsittende gensere, men bortsett fra det er de helt normale. Skuffende normale, men klare for bowling. Homobowling. FEM SKUELYSTNE HAR FUNNET VEIEN. De står borte ved spilleautomatene og drikker mørkt mineralvann. Latteren går som et mantra gjennom en ellers fragmentert samtale, og jeg hører at de snakker om dem. Det er som om de prøver å peke dem ut. Telle dem, kategorisere dem og gjøre narr av dem seg i mellom, selvsagt. Den ene av guttene putter på en mynt og setter i gang et bilspill. Han velger den største, mest mandige bilen. En firehjulsdrevet Range Rover med flust av hestekrefter og piggete dekk. Jeg vet det, for jeg valgte den selv forrige gang. Den er stor, slem og full av bekreftelse. Manuelt gir, sier den ene. Selvsagt, svares det. De rødkledde går bort mot skranken. Det klappes på skuldre, dultes og krenges. Skoene deles ut av en litt småstresset skolegutt som jobber for å tjene penger til mobilen, og reaksjonen er like morsom som den er bekreftende. De gjør narr av fasongen, radbrekker fargevalget og klager på komforten. Jeg ser mitt snitt og presenterer meg, og spør om jeg kan være med og se på. Journalistbeviset holder jeg opp som et krusifiks. Et nikk. Jeg er med. BOWLING ER VEL KANSKJE det mest sportslige vi homser kan bedrive, får jeg til svar på mitt ene spørsmål denne kvelden: Hvorfor bowling? Oppfølgingsspørsmålet mitt får jeg ikke bruk for. Jeg ville foreslå sprangridning, heklemaraton eller påskeeggmaling. Skjønt, det siste er vel litt perifert, sesongmessig. Mannen som svarer meg er en av initiativtakerne, og sjef for bowlingkvelden. Han heter Ståle Vandvik. Sportssjef Vandvik, sier jeg til meg selv. Det fungerer. Men nå roper de på ham, og jeg brenner inne med neste spørsmål. Det er nemlig navnet hans som står uthevet på skjermen foran banen. Vi iler avgårde, sportssjefen og jeg. Stilen er upåklagelig. Håret strykes til siden med venstrehånden, og kula løftes opp i brysthøyde. Alt riktig så langt. Men i den kritiske kastefasen setter han høyrebenet altfor langt ut til siden, overstempler har jeg hørt det kalles. Kula skrår ut mot venstre, og det ser ut som om den skal gå rett i renna uten å berøre en eneste kjegle. Men som ved et under holder kula seg på banen, UBESTRIDELIG SYMBOLIKK: Noen ganger er det best å la bildet tale for seg selv. og tar med seg kjegla helt ute til venstre. Sportssjef Vandvik snur seg mot massen, smiler og slår armene ut til siden. Man må begynne fra en side, bedyrer han. Det applauderes. Jeg flirer for meg selv og angrer på at jeg ikke ble med. Men hovmod står for fall, hybris er farlig og alt det der. For nå entrer Jan arenaen. Strikene henger løst når denne mannen kaster kula, for å falle i folkelige termer. Det klappes, noen roper bravo. Et ord som kanskje er uttalt her inne for første og siste gang, tenker jeg. Poengene ruller inn hos den høyreiste, og det tegner seg tydelig at han kommer til å ri av seieren, prinsen og halve homoriket. JAN HAR ALLEREDE slått rekorden min. Jeg tenker egentlig på å gå med en gang, men så skjer det noe. Blant alle de hvite kjeglene står det nå en som er farget rosa. Jeg gnir meg i øyene, dulter borti sidemannen og spør om han ser det samme. Han nikker. Symbolikken er ubestridelig. Sportssjefen tripper avgårde og sender kula nedover banen. Den holder seg midt i, perfekt midt i. Vi holder pusten. Kasteren går ned i knestående og tar hendene til ansiktet. En kan telle hjerteslag. En kan høre ambolter falle i Sibir. Iallfall i Orkanger. Kula treffer, og kjeglene faller nesten en etter en, som i ærefrykt for det perfekte kastet. Sportssjefen hopper opp og ned og klapper hendene sammen på homovis. Noen roper hurra. Blikkene rettes mot skjermen, og alle forventer å se et kryss. Et nitall kommer opp. Øynene rettes mot kjeglegropa, og som en åpenbaring slår det imot oss. Helt ute til venstre, der sportssjefen begynte sin canossagang mot sin spartanske poengsum, står det en kjegle igjen. Den står alene og standhaftig, litt som tinnsoldaten vi alle har hørt om og summerer opp det hele. Kanskje er det et tegn, kanskje er det bare en forrykende morsom tilfeldighet. Jeg skribler lett i blokka, lukker den og takker for meg. Og like før jeg setter rask spissrotgang mot døren kaster jeg et siste blikk mot kjeglegropa, og jo, den står der fortsatt. Og den er så rosa som den kan få blitt. Av Birger Emanuelsen og Ranveig Holden Bøe (foto) Reportasje 29

30 Idiotene Målet var å redde verden. De skulle fremme menneskelig intelligens til beste for menneskeheten og veilede politikerne i vanskelige spørsmål. I dag spiser Mensamedlemmene pizza og prøvesmaker sjokolade. VI ER I ET AUDITORIUM på Gløshaugen, en kald september ettermiddag. Stemningen i lokalet kan beskrives som nervøs og forventningsfull. Det fikles med penner og rasles med papir. Noen klør seg i håret, andre i nakken. Noen hoster og kremter. Noen kikker nervøst over skulderen, andre stirrer konsentrert ned i pulten. Alt er som det skal være like før en prøve. Men dette er ikke noen vanlig prøve. Det er en IQ-test. I regi av Mensa. 20 MINUTTER TIDLIGERE. Vi slår av en liten prat med to av de håpefulle kandidatene før de skal i ilden. Jim Ronny Aune er 23 år og studerer til førskolelærer. Sissel S. Ohm er 32 og tannlege. Begge tar testen for første gang og sier de er litt nervøse, men har pulsen under kontroll. Dessuten avviser de at de bruker jukselapp. Hvorfor vil dere bli med i Mensa? Artig å vite hvor du står hen. Kanskje få bekreftet mistankene sine. Men det er litt skummelt, smiler Aune. Ohm er enig og sier hun fikk ideen etter å ha lest en artikkel i KK. Aune avfeier i hvert fall at han vil bruke et eventuelt medlemsskap som sjekketriks. Det ville bli for sleipt, hoster han fram. Men et medlemsskap tar seg vel godt ut på cv-en? Har ikke hørt noen eksempler på det. Det er mulig det kan være noe å slå i bordet med, men jeg er her for å bevise noe for meg selv, ikke for andre. Ren nysgerrighet, hevder han. Ohm utelukker ikke at et medlemsskap kan slå positivt ut i en jobbsøkersituasjon. Men jeg har møtt nok av såkalte intelligente folk som ikke nødvendigvis alltid er så sosialt utrustet. Og det er jo litt nerdete å markedsføre seg som Mensamedlem, erklærer hun. I dagens samfunn, og spesielt i universitetsmiljøet, gir det status å være intelligent. Aune tror at det å score høyt på en IQ-test kan føre til respekt, men vil ikke ta det som et nederlag hvis han stryker. Hvis jeg bare er over gjennomsnittet, er det greit. Er jeg under, blir det nok en liten knekk, medgir han. Et godt resultat vil i hvert fall gi meg selvtillit til studiene! Ohm sier hun vet godt hvor hun står ellers, og regner denne testen mest som en kuriositet. De fleste av de jeg omgås med aner ikke en gang hva Mensa er, så jeg tror ikke jeg får hovere så mye. Men vil dere ikke bli litt arrogante som Mensamedlemmer? Enda mer enn før? Sissel ler, og sier at den eneste som kanskje kommer til å oppleve henne som arrogant er mannen hennes. Jeg ville nok blitt litt stolt, hvisker Aune. TESTEN ER I GANG. Kandidatene har nå en time på seg til å besvare 36 spørsmål, som danner grunnlag for å bestemme IQ-kvotienten deres. Får du en score på 148 eller mer, kan du søke medlemsskap i Mensa. Da tilhører du en liten, begavet gruppe på bare to prosent av landets befolkning. Blir det noen skuffelser her i kveld? Av de i alt 18 påmeldte er det 14 som møter opp. Bare én jente. Fire var påmeldt. QUO VADIS MENSA? Bevegelsen som skulle redde verden nøyer seg i dag med å prøvesmake sjokolade (illustrasjonsfoto). 30 Reportasje

31 Hvem er disse menneskene? Hvorfor kommer de hit? Av nysgjerrighet? For å få det svart på hvitt at de tilhører den lille brøkdelen av norges smarteste befolkning? Eller rett og slett bare for gøy? Nå er det gått en halvtime, brøler testlederen på bergensk. En halvtime igjen. Folk vrir på seg, hoster, puster og begraver seg i oppgavene igjen. Er det noen kommende nobelprisvinnerne her? DET ER IKKE TILFELDIG at vi er her. Mensa har blitt en markant bevegelse. Medlemstallene er stigende, og profilerte kjendiser går ut og skryter av at de er medlemmer. Det er populært å være intelligent for tiden. Det er viktig. Og det er enda mer viktig å ikke fremstå som uintelligent. Det er det verste som finnes. Men hvem i all verden har rett til å bestemme hva som er intelligent i et samfunn? Og hva vil Mensa med foreningen sin? Hilde Sande er leder i Mensa Trondheim. Hun er ikke veldig begeistret for å stå fram i søkelyset, men stiller likevel opp når Under Dusken spør. Er ikke Mensa en bevegelse som definerer hva intelligens er i samfunnet? Hilde Sande legger ansiktet i alvorlige folder og tenker seg lenge om før hun svarer. Tja, nei, det fins jo IQ-tester uavhengig av Mensa, som blir brukt blant annet i skolesituasjoner. Så jeg tror ikke Mensa har noen reell innflytelse på det, selv om vår måte å teste på kanskje har litt påvirkning. Men Mensa er jo en profilert bevegelse. Den blir assosiert med intelligens og intelligente mennesker, og rikskjendiser går åpent ut og skryter av at de er medlemmer. Fører ikke dette til at dere får makt likevel? Jo, sett fra den vinkelen, men det er jo likevel ikke vi som bestemmer hva intelligens er, sier hun. tidsmaskiner og hurtigsjakk. Defensivt fra de som i sin tid skulle redde verden? Neida, begynner Sande. Mensa er først og fremst en sosial forening, der du kan møte andre til samtale og hygge, selv om det hender vi prøver å være seriøse en gang i blant, med foredrag og seminarer. De visjonære ideene er tonet ned. Vi er en politisk og religiøs nøytral organisjasjon. Det er selvsagt lov for enkeltmedlemmer å mene hva de vil, men som forening er vi uavhengige. Men hva i all verden er det Mensa vil med klubben sin? Så mye hjernekapasitet samlet på ett sted kan ikke være en tilfeldighet. De må pønske på noe. Hollywood har jo lært oss at de ondeste skurkene gjerne er de mest intelligente. Og det finnes folk som mener at det er Mensa som i virkeligheten styrer regjeringene i verdens land. At det er de som trekker i trådene og kontrollerer politikerne. Akkurat som på et digert sjakkbrett. Bak lukkede dører parrer de seg, og er i ferd med å mobilisere en arme av superintelligente krigere. Målet er selvsagt verdensherredømme. Pizzakvelder og sjokolade er jo det uskyldigste som fins. En perfekt dekkoperasjon. Det er genialt. Jeg kan forsikre om at vi ikke har slike hensikter. Mensa handler bare om å ha det sosialt sammen, akkurat som i andre foreninger. Vi har ingenting å skjule, bedyrer Hilde Sande. Vi er ikke overbevist. IQ-TESTEN PÅ GLØSHAUGEN er ferdig. Nå skal det gjøres opp status. Svarte kryss på hvitt papir skal gjøres om til et mål på intelligens. Hvem ble smarte og hvem ble dumme? Vi møter igjen Sissel Ohm og Jim Ronny Aune for en liten debriefing. Som vanlig etter en viktig prøve er de fulle av reaksjoner, inntrykk og kommentarer. Utrolig bittert! Neida, ler Ohm. Det var jo så lett i begynnelsen! Men etter hvert gikk strekene i alle retninger, gestikulerer Aune. Testen på internett var jo barnemat i forhold! Ble nok tatt litt på senga her. Hehe. Fikk ikke maks score, men er rimelig fornøyd. På den siste oppgaven måtte jeg helgardere. Begge avfeier at de kommer til å bli skuffet hvis de stryker, selv om Arnulf Kolstad mener det ville være en naturlig reaksjon i vår kultur. Jeg tror helt klart folk vil føle det som et nederlag å score lavt på IQ-tester. De vil bli flaue og prøve å holde det skjult, fordi det har fått en overdreven betydning å fremstå som intelligent. Det å være skoleflink og lykkes i teoretiske fag har blitt en absurd viktighet i vår kultur, og det gir seg blant annet uttrykk i at alt for mange begynner på universitetet. Jeg tror mange ville blitt lykkeligere hvis de hadde satset på å spille trekkspill eller sjonglere. For eksempel. Men stryker de, går det jo tross alt an å prøve igjen neste år. Mensa har nemlig ett års karantene etter hver test. Så går de hjem, hvert til sitt, alle med sine drømmer. Noen om Mensamedlemskap, andre om verdensherredømme og noen om pizza og sjokolade. Av Eivind Biering Strand og Ranveig Holden Bøe (foto) DU KAN IKKE skille mellom dum eller smart på bakgrunn av en IQ-test, sier Arnulf Kolstad bestemt. Professoren i sosialpsykologi er svært kritisk til IQbegrepet og den status det har fått i dag, og refser eliteklubben for å dyrke en fordummende rasjonalitet. Mensa tester bare et snevert felt av menneskelige egenskaper. Om du scorer høyt på romlig, verbal og numeriske ferdigheter, betyr ikke dette at du for eksempel kan forholde deg til andre mennesker på en intelligent måte. Det følelsesmessige aspektet er overhodet ikke med i slike tester, utdyper han oppgitt. Han mener det er ytterst betenkelig om samfunnet bare topper laget med utpregete skoleflinke folk, som er lite i stand til å gå nye veier. Hvem skal sprenge grenser og se andre alternativer enn de som allerede er kjent? spør Kolstad retorisk. Testene de bruker tester bare om du kan repetere ting du allerede vet svar på. Slikt dreper jo fantasi og kreativitet. Slik sett er disse testene bare et symtpom på kulturen vi lever i. Skal det liksom være intelligent å sprute ut tall og sifre? Men Kolstad mener ikke Mensa er et problem i seg selv. Det er egentlig ikke noe i veien for at de er interesserte i sin egen intelligens. Problemet oppstår hvis de fremstiller dette som noe mer verdifullt enn det å ha andre egenskaper. Det er bare dumt å ikke innse begrensningen i å dyrke én ting fremfor andre, mener han. Når Mensa-klubben møtes, spiser de pizza, prøvesmaker sjokolade og drar på E.C. Dahls for se hvordan de lager øl. Rimer det? En ser jo kanskje heller for seg løsning av verdensproblemer, bygging av KOMMENDE MENSAMEDLEMMER? Jim Ronny Aune og Sissel S. Ohm har nettopp deltatt på IQ-test og utveksler reaksjoner i etterkant. Reportasje 31

32 min studietid blekksprut Navn: Kaoru Nagao Stilling: Kulturattaché ved Den japanske ambassaden i Oslo Alder: 27 år Utdannelse: Jus og statsvitenskap fra Chuo universitet i Tokyo, norsk språk fra Universitetet i Oslo Først og fremst for å forstå hva som skjer? Hvordan var studietida? Veldig fin. Jeg likte spesielt at jeg fikk anledning til å reise mye rundt i utlandet. Jeg har besøkt mange land i Asia og USA og så videre. Jeg er nyhetsjunkie. Ekstremist. Og det er mange av oss. Alt for mange. Var du en flittig student? Da jeg hadde emner jeg likte, som internasjonal politikk og jus, studerte jeg skikkelig hardt. På de mindre interessante fagene studerte jeg ganske lite. Hva er forskjellene mellom universitetene i Japan og Norge? I Japan er det veldig stor konkurranse om å komme inn på kjente og velrenommerte universitet. Det er vanskelig å komme inn, men når du først er inne er det relativt lett å få vekttall. Lettere enn i Norge, i hvert fall for ikke-vitenskapelige fag, som jeg har studert. Er det vanlig å engasjere seg utenom studiene i Japan? Jada. Studentaktivitet er det like mye av i Japan som i Norge. Man engasjerer seg i studentorganisasjoner, internasjonale organisasjoner, og mange jobber ved siden av studiene akkurat som i Norge. Men det er ikke like synlig som her. Jeg må si at jeg er imponert over Studentersamfundet her i Trondheim. H v a e r d e n s t ø r s t e f o r s k j e l l e n i studentlivet? Det er nok at i Japan så betaler foreldrene for barnas studier. I Norge må studentene betale selv. Dessuten bruker man lengre tid på studiene i Norge. Norske studenter har mye fritid, her kan dere for eksempel ta ett års pause, det er det veldig få som gjør i Japan. Og så er det vanlig å ta hovedfag og sånn, mens det i Japan er vanlig å bruke bare 4 år på universitetet, og så rett ut i arbeidslivet. For det er veldig viktig å være ung når man begynner å jobbe i Japan. Man skal være cirka år når man er ferdig med studiene. Hva med student-utelivet? Det er stort sett det samme. Jeg gikk like mye ut på byen da jeg studerte i Japan som da jeg gikk på Blindern. Hva er de beste minnene? Alle de gode vennene jeg fikk. Og har du noen tips til dagens studenter? Jeg syntes det var vanskelig å finne ut hva jeg ville da jeg studerte, men plutselig så kom det. Så ikke gi opp, prøv så mye forskjellig som mulig når du er student, så vil du finne svar. Av Erlend Langeland Haugen og Anders Aasbø (foto) DET ER VIKTIG Å VÆRE OPPDATERT. På hugget. Være først ute. Ha noe på blokka. (Som journalister i Dagbladet elsker å si når de på en ikke alt for subtil måte vil antyde at de er Dagbladet-journalister). Har du ikke fått med deg at Schröder leder knapt ifølge valgdagsmålingen, sier du? Sinke. Det er mer enn en halv time siden jeg fikk breaking news-tekstmelding fra CNN på mobilen min. Er jeg et sted (ta det med ro, dette skjer ikke ofte) hvor jeg er avskåret fra den herlige strømmen av enveiskommunikasjon fra aviser, tv, radio og ikke minst internett blir jeg stresset. Følelsen av å være stengt ute fra det offentlige rom er påtrengende. Ting skjer der ute. Jeg vet ikke om det. Angst. Fra ødemarken eller bussen uten radio begynner jeg å ringe likesinnede venner (det sier litt om min omgangskrets at det faktisk er en del av dem) for å få oversikt over utviklingen I USA/Irak-såpeoperaen. Eller om det kanskje har vært en aldri så liten kontrollert lekkasje om statsbudsjettet fra vårt kjære prestestyre? Og detaljer. De fullstendig uvesentlige detaljene. Var det 27 eller 29 som ble det endelige tallet på døde i den selvmordsbombingen? Nøyaktig hvor mange år er det Lars Grønnerød må sitte inne? Hvilken blodtype har Keiko? Spør meg. Jeg vet. Først. DET ER EN RUS, en avhengighetsgreie. Historien er nå vi observerer. Å leve i tiden, absorbere informasjon som nettopp har blitt skapt, eller, det ultimate, mens den skapes. Jeg satt og stirret på CNN omlag fire minutter etter at det første flyet hadde truffet det ene tårnet. Jepp, fikk med meg det andre flyet. Og den ellers ordgytende ankermannen som sa «there are no words». Lykke. Med andre ord: Fullstendig irrasjonell oppførsel. Jeg personlig hadde ingen nytte av å vite at en gjeng tørklehoder leflet med barberblader, amerikanere og flybensin akkurat da. I den store sammenhengen er det vel også streng tatt uvesentlig om Siv Jensen på NRK Alltid nyheter en dag går ut med at, jo, hun innrømmer at hun egentlig er en mann akkurat da. Nå skal jeg ikke dra en Ambjørnsen og legge ut om «lidelsen min» for å på en uangripelig måte poengtere hvor eksepsjonelt opplyst jeg er. (Her kan du sette inn ditt eget dårlige ordspill på «opplyst» og «lysfontene».) NÅR DENNE SETNINGEN SKRIVES har ifølge den ferske tjenesten Google News følgende ting skjedd for kort tid siden: George Walker «Texas Ranger» Bush har nettopp uttalt at det ikke blir snakk om noen forhandlinger med Irak, «A fireman has gone rampage in Northern France», og en tenåring har blitt skutt og drept på Vestbredden. Grunnen til at jeg i denne forbindelse leser mine nyheter på Google News, er at det er en genial webside som er en slags «best of» verdens nettaviser som oppdateres like fort som sidene den låner fra. Og: Ved hver sak står det hvor lenge siden det er saken ble publisert. Altså, ikke et klokkeslett eller dato, men hvor lenge siden det er det skjedde. Når du leser dette vil det for eksempel stå noe sånt som «three days ago» på sakene nevnt ovenfor i stedet for «25 minutes ago». Og du vil, hvis du er som meg, rynke på nesen. Det lukter støv og mugg. Yesterday s news. I dag kan de ikke engang brukes til å pakke inn fisk. Du finner dem i beste fall svevende hvileløst rundt på verdsveven bare avbrutt av en eller annen nerd som leter etter dem i en søkemotor. Poenget: Hvorfor i helvete synes jeg det er viktig å få vite ting fort? Toget går ikke. Jeg går ikke glipp av noe, utenom den adrenalindrevne følelsen av å være til stede i samtiden. Det interessante med konflikten, ulykken eller problemstillingen vil fremdeles være der, klar til å bli analysert inn i en kontekst, et overblikk, noe som faktisk betyr noe. JEG HAR IKKE NOE FORSLAG TIL HVORFOR jeg får ståpels av ekstrasendinger og breaking news, sirener og eksplosjoner. Jeg velger å tro at jeg er miljøskadet. At det er media, de onde jævlene i media, som begynte med denne «være der det skjer»-fetisjen. Jo, det må være CNN sin feil. Eksklusivt fra Bagdad mens antiluftskyts og utrop som «holy cow» haglet gjennom lufta. Høna eller egget, arv eller miljø opp i rompa di. Media. Hvor ellers skulle jeg fått det fra? Jeg håper for gud, allah og hva det nå er disse hindugreiene heter sin skyld at mennesker ikke er født sånn, i hvert fall. Da TV2 i forrige uke (beklager, vet det er lenge siden) sendte direkte i forbindelse med at statsbudsjettet skulle komme, stod en reporter og bladde i et rykende ferskt eksemplar så frenetisk at du kunne se små dråper med trykksverte som smalt i veggen i takt med svetten fra den stakkars mannen. Han leste høyt mens han bladde. Målet hans var å informere sånne som meg om innholdet i budsjettet, tre minutter før finansministeren skulle informere om innholdet i budsjettet. Skamfullt tok jeg meg selv i å sitte og notere det den Valebrokk-utsendte mitraljøsekjeften skvaldret om. Gravferdsstøtten fjernes. Død og pine. Av Harald S. Klungtveit og Margarida Paiva (illustrasjon)

33

34 KULTUR Underholdning over under visning Hva er en god forelesning og hvem bestemmer hvorfor den er god? Den 12. september kunne man lese et innlegg i universitetsavisa.no, signert førsteamenuensis Berit Skog ved Institutt for Sosiologi og Statsvitenskap ved NTNU. Overskriften var «Foreleser som stand-up», og teksten var et oppgjør med idéen om å la studentene vurdere sine forelesere med terningkast. Men hva er egentlig en god forelesning? Entertainer eller systematiker? Man kan forelese på mange måter, sier professor Gunn Imsen ved Institutt for Pedagogikk ved NTNU. Er man entertainer, karismatiker eller systematiker? Studentene synes kanskje systematikeren er kjedelig, men en god forelesning må ha et godt faglig innhold og være strukturert. Det er viktig at stoffet formidles på en pedagogisk måte. Imsen mener foreleserens oppgave er å systematisere og gi studenten oversikt i en stor pensummengde. Sammenheng og ryddighet er viktig, og for å oppnå dette kreves en disposisjon. Man kan ikke snakke etter innfallsmetoden. Pøser på med flotte plansjer I leserbrevet presenterer Berit Skog en tenkt forelesning der hun selv foreleser med det mål for øyet å sanke høye terningkast fra studentene. Hun «rapper» sine «punchlines» på toppen av Kaizers Orchestras musikk og betjener røykmaskin, videokanon og laptop samtidig. Det er selvsagt ikke et angrep på studentene som kravstore eller bortskjemte, og det er heller ingen kritikk av bruken av tekniske hjelpemidler i undervisning, hevder Skog. Professor Gunn Imsen mener derimot at det eksisterer et overforbruk av tekniske hjelpemidler i forelesningssalene. Det finnes mange eksempler på at det pøses på med flotte plansjer. Teknologien må ikke misbrukes. Studentene blir opptatt av å skrive av, og dermed hører de ikke etter. Man må vise varsomhet, understreker hun. Tavleundervisning Imsen ønsker heller ikke å legge ut forelesningsnotater på internett. Det er mye mas fra studentene om å få forelesningene på internett, men jeg velger å si nei. Mine notater er håndskrevne med utallige tilføyelser og egner seg ikke for publisering. Dessuten er forelesningsnotater et åndsprodukt. I disse digitale tider stjeler folk som ravner, og vi har rett til å beskytte det vi har produsert. Studentene har ikke krav på notatene mine, men en disposisjon kan de godt få. Når Imsen foreleser benytter hun tavla. Hva er galt med tavla? Den har kommet i miskreditt, og mange studenter synes nok den er gammeldags. Men tavla er et fremragende pedagogisk virkemiddel. Her blir studenten vitne til framveksten og konstruksjonen av foreleserens tankerekke. Min erfaring er at tavla fungerer meget godt. Professoren er også positiv til dialog mellom foreleser og student, men tar forbehold. Om gruppa er stor fungerer dialog dårlig. Problemet blir større dersom det er mange «møteplagere» til stede. Men i en liten gruppe kan kontakt mellom foreleser og student være svært positivt. Av Jonas Skybakmoen og Ranveig Holden Bøe (foto) ENTERTAINEREN: Må forleseren drive stand-up for at studentene skal gidde å henge med?

35 kulturleder Teknologiflink, morsom og utradisjonell En god forelesning innebærer at foreleseren bruker power-point, og stikkordene skal være forståelige, mener førsteårsstudent Hildegunn Kvarsnes ved Medievitenskap grunnfag ved NTNU. Medstudent Anne Kathrine Fallmyr er enig. Foreleserne må lære seg å bruke teknologi, de kan ikke være gammeldagse. Presentasjonen har alt å si for om det fanger studenten eller ikke. Det å snakke tydelig er selvsagt også viktig. Kvarsnes samtykker. Vi hadde paradoksalt nok en forelesning om støy i kommunikasjonsprosessen der foreleseren sa «ehhem» mellom hver eneste setning. Da ble jeg temmelig ufokusert. Og teknologiske hjelpemidler er flott. Du ser infokløften i praksis når de eldre foreleserne strever med det tekniske utstyret. Studiekamerat Nina Haugland mener at studentene ikke er for kravstore. Jeg tar opp et studielån som jeg skal betale ned til jeg er 60, og derfor føler jeg at det er riktig å stille krav til lærestedet, utdyper hun. Vil ha notatene på internett Det bør være et visst nivå på forelesningene, og presentasjonsteknikk er viktig. Humor fungerer for eksempel svært godt og er med på å løse opp stemninga, fortsetter Haugland. Kvarsnes mener at forelesningsnotater på internett er til god hjelp. Det er fint å printe ut disse på forhånd, slik at man får en viss pekepinn på hva foreleseren vil snakke om. Så kan man bruke tida på å notere i margen. Studentene omfavner også dialog i forelesningssalen, men mener dette er vanskelig. I store klasser er det vanskelig å åpne munnen, mener Fallmyr. Vil evaluere forelesningene Studentparlamentet ved Høgskolen i Sør-Trøndelag vedtok i forrige uke at de ønsker seg et felles opplegg for studentbasert evaluering av undervisningen ved høgskolens fem underavdelinger. Leder Stein-Kjetil Vestlien ved Studentparlamentet ønsker seg en modell som blant annet har vært brukt ved Oxford University i Storbritannia. Det er snakk om en skala fra én til ti hvor studentene kan si sin mening om faget og forelesningene. For eksempel et spørsmål som «Hvor godt liker du faget?», med svaralternativer fra «meget godt» til «svært dårlig». Slikt kan det også lages statistikk av, forteller Vestlien. SKAPTE KONTAKT: Anne Kathrine Fallmyr forteller ivrig om den syngende foreleseren. Men utradisjonelle forelesere som virkelig går inn for å få kontakt er glimrende. Da vi hadde besøk fra Beneton Reklamebyrå fikk jeg virkelig lyst til å jobbe med reklame. Foreleseren beveget seg langs benkeradene og oppfordret oss blant annet til å synge, avslutter Fallmyr. Evalueringsskjemaene er ment å gå videre til et studiekvalitetsutvalg. Dette foreslår endringer som rapporteres til dekanus. I siste instans vil resultatene og høgskolens forslag til endringer bli lagt ut på skolens interne nettsider. Slik kan studentene se at evalueringen bærer frukter. Tidligere har slike evalueringsskjemaer gjerne havnet i lærerens skuff. Det er viktig å understreke at det er faget, og ikke bare foreleseren, som skal evalueres. Modellen gir også rom for at elevene får utdype meningene sine i skrift, avslutter Vestlien. Stand-up Mot Sløvhet I universitetsavisa.no kan man lese et innlegg skrevet av førsteamanuensis Berit Skog ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Innlegget kan ved første blikk framstå som kritikk av dagens digitale og overfladiske kommunikasjonsformer, overført til det pedagogiske dilemmaet som oppstår når en stakkars foreleser må gi opp for mobil-språk og kresen ungdom. Skog ser for seg et scenario hvor hun må ty til dansere, SMS og Kaizers Orchestra for å få studentenes oppmerksomhet under forelesningen. Hun betjener videokanon og røykmaskin mens hun legger fram informasjonen på en kortfattet og intensiv måte, og bestreber seg på ikke å ha flere enn tre resonnement, for mer har ikke de sløve tilhørerne simultankapasitet til å takle. Studenten anno 2002 er fostret opp på kjappe og fengende medieuttrykk, som ikke tilfører intellektet annet enn komprimering av ordforrådet og mostandsdyktighet mot alt som ikke er pakket inn i teknorytmer, elektroniske kommunikasjonsmuligheter og glanset papir. Skog søker tydeligvis å problematisere den klassiske forelesningens rolle i denne sammenhengen. En flere tusen år gammel pedagogisk retorikk kommer til kort i en tid hvor det oppriktige skrevne ord har måttet vike plassen for multimedia og forkortelser. Dessverre blir ikke Skogs forsvarstale noe annet et angrep på dagens «bortskjemte» studentgenerasjon, og den framstår som et varsko om at en teknisk generasjonskløft er i ferd med å bli forsterket. Den kan meget godt leses som et symptom på rådløshet og misunnelse blant den bakstreverske gruppen av voksne nordmenn. Hvis man som pedagog i dagens norske universitetskultur (som allerede flyter over av fantasifulle reformer), ikke klarer eller har har vilje til å tilpasse seg sine studenters kommunikasjonskultur, er det virkelig fare på ferde. For det å skylde på tekstmeldingen er feigt. Å si at studentene er avhengige av sterke sanseintrykk for i det hele tatt å kunne lære seg noe, er et temmelig lavpannet forsøk på å analysere konsekvensene av det digitale samfunnets kommunikasjonsformer innen universitetet. Og dette skal vi høre fra akademia selv, til og medfra en sosiolog. Hva er det egentlig du raser mot, førsteamanuensis Berit Skog. SMS? Media? Fordummede studenter? Bortskjemte og maskinavhengige tjueåringer? Skog er selv leder av forskningsprosjektet Mobil ungdomskultur - Mobiltelefon, identitet og livsstil og burde utvise mer velvilje overfor generasjonen hun forsker på. Det er nemlig et faktum at kommunikasjonsformer er i stadig forandring og utvikling. Det betyr selvsagt ikke at Skog og andre forelesere er nødt til å ty til de ekstremitetene hun selv beskriver, det viser bare at forelesere og studenter er nødt til å møtes en eller annen plass på halvveien. Som pedagog kommer man garantert ikke langt med et mantra som lyder «alt var mye bedre før». Av Karen Moe Møllerop

36 Student-TV i tidsklemme Studentenes egen tv-kanal forhandler med TV Trøndelag om nye senderutiner. Det kan ende med mindre STV på fjernsynet ditt etter nyttår. KASTEBALL: Tiden vil vise om StudentTV og redaktør Eivind Grimsby Harr mister sendetid. Det er TV Trøndelag som har konsesjon for å drive lokaltv i trondheimstraktene. TV Norge sender på den samme kanalen når TV Trøndelag ikke har egne sendinger. Det er disse to aktørene som for tiden utarbeider ny fordeling av sendetid. Får konsekvenser Dette får naturlig nok konsekvenser for STV, som også sender via TV Trøndelags konsesjon, forteller ansvarlig redaktør Eivind Grimsby Haarr i STV. Det stemmer at vi er i forhandlinger med TV Trøndelag. Vi lufter flere idéer, og ser for oss et utvidet samarbeid med kanalen, sier Grimsby Haarr. Han presiserer at endringene ikke vil tre i kraft før 1. januar 2003, og at STV dermed vil sende som normalt ut kalenderåret. Fra TV Nordland meldes det at en rekke av landets lokal-tv-stasjoner og TV Norge ikke kommer til enighet om ny avtale. A-pressen, som eier syv lokal-tv-kanaler, har brutt forhandlingene om å distribuere Norges tredje største tv-kanal fra nyttår. Krymper ikke sendetida Lokal-tv-stasjonene og TV Norge deler i dag sendetiden mellom seg, TV Norge får større seerdekning ved å leie lokal-tv-senderne og lokal-tv selger stoff til kanalen. Ansvarlig redaktør Torbjørn Grøtte i TV Trøndelag mener det dreier seg om minimale endringer. Det ligger ingen dramatikk i denne saken, og det er ikke snakk om å krympe sendetida. Dessuten er det jo i stor grad opp til studentene sjøl. Grimsby Harr kan ikke si noe om konkrete utfall av forhandlingene. Vil det bli mindre STV etter nyttår? Vi vet ikke så mye om detaljene ennå, avslutter STV-redaktøren. Av Erlend Engh Brekke og Fride Haram Klykken (arkivfoto) S E 36 Kultur

37 litt på siden NRK2 + Samfundet = sant Knut Olsen og NRK2 var så fornøyde etter direktesendingen i september at de vil produsere minst to samfundsmøter til - bare i høst. Carl I. Hagen, Jens Stoltenberg og Kjell Magne Bondevik kan bli blant debattantene som skal klistre på seg tv-gliset i Storsalen. Rundt 500 tilhørere fylte opp Norges rundeste møtelokale da NRK2 sendte storpolitisk debatt direkte fra Samfundet. Det ser ut til å bli det første i en rekke tv-overførte møter fra Elgsetergate 1. NRK2s nye storstue? Knut Olsen er full av lovord om det runde, røde huset. Mest av alt er dette en fjær i hatten for Samfundet. Innsatsen der var formidabel. Og det mener ikke bare jeg, men også kanalledelsen i NRK2. Det ble så vellykket at vi i hvert fall kjører to sendinger til før jul, forteller han. Temaene er ifølge Olsen ikke spikret, men et fotballmøte dagen før cupfinalen og en partipolitisk debatt med de virkelig store gutta er på tegnebordet. Vi prøver å få til en topprunde med Bondevik, Stoltenberg og Hagen, sier Olsen, som er kjent for sitt kontaktnett i det politiske Norge. Han ser at et tett samarbeid med Samfundet kan legge store føringer på opplegget rundt samfundsmøtene. Jeg tar ad notam at vi fikk kritikk på at NRK kjørte litt mye av løpet sist. I fortsettelsen kan vi slippe oss litt mer løs. Det er et ganske sært utgangspunkt med to timer politisk debatt som lørdagsunderholdning. Men veldig morsomt at vi får til noe litt annerledes, sier programlederen. Olsen antyder at flere sendinger på nyåret slett ikke er umulig. Kanalsjefen i NRK2 har lenge tenkt på å skape en særpreget debattarena. Studentersamfundet i Trondhjem er et ypperlig sted å gjøre dette på. Ikke satt på sidelinjen Leder Håvard Hamnaberg i Samfundets styre bekrefter at de er i samtaler om to eller tre NRK2-sendinger i tillegg til den som allerede har blitt gjennomført i høst. Er det ikke problematisk at en så stor aktør som NRK tar kontrollen på samfundsmøtene? Jeg ser selvfølgelig faren ved det. Men foreløpig er vi ikke satt ut på sidelinjen. NRK følger våre idéer og ønsker. Dessuten er det jo en gylden mulighet til å vise folket hva Samfundet driver med. Hamnaberg legger ikke skjul på at Samfundets styre er stolte over at statskanalen kaster seg rundt og vil filme flere storsalsdebatter. Det er kjekt at engasjementet, kunnskapen og nysgjerrigheten som Samfundet står for blir tatt på alvor. Direktesendingen som ble avviklet i september ble sett av rundt mennesker. Knut Olsen har ambisjoner om større oppslutning videre er jo tre ganger Lerkendal, men vi skal nok få høyere tall, avslutter han. Av Harald S. Klungtveit, Karolime Flåm og Eivind Yggeseth (foto) FULLSATT: Slik så det ut da NRK2 sendte direkte fra Storsalen 14. september. Får Knut Olsen det som han vil, får vi se mange PR-kåte debattanter og tilhørere i Storsalen framover. Sirkus solitær Jeg hater mennesker. Ikke hele tiden, naturligvis. Der de snubler avgårde i trange bygater, nynnende på popsanger i flagrete gevanter er de bare en naturlig del av et forkvaklet bybilde, og jeg ser på dem verken med hat eller kjærlighet. Men der de sitter inne, bak blanke glassflater på byens cafeér, i dampen av tidsriktige kaffesorter fra Marrakesh, Kenya eller der omkring, der de forgriper seg på hverandre, tvangsforer hverandre med sjeleløs bakgrunnspoesi, narraktige oppgulp av alternative sannheter, ferdigtygde og flåsete floskler om hvor stor himmelen er, hvor vondt det er å leve, samt når de setter det hele i forskrudde, meningsløse perspektiver, gjerne i kantianske vendinger; Eller der de danser som dyr på byens utesteder - med slike selvlysende kolber i munnen - åler seg svette frem og tilbake, fortoner seg som skadeskutte måkeunger som påtvinger sankthansormer oralsex, med brukket ben og celebral parese, eller der de vrir seg som svette vannbøfler mellom hverandre, som lettkledde fe, der de tar på hverandre, svetter og oser kjønnssaft, uler mot neonskilt og utstøter brunstge brøl, der de lønnlig, men liderlig, venter på å trekke hverandre med seg hjem for å penetrere hverandre lik slangeetende slanger, øse sødme over hverandre og sammenfalle til et eneste, stinkene, glatt kreatur; der, og akkurat der, hater jeg dem. Jeg hater dem også i taxikøer, i busseter foran meg, i alle svingdører og på offentlige toaletter. Men kanskje mest av alt i speilet. For som oftest er det bare slik at en kan se på seg selv, stirre seg selv langsomt, men dypt, inn i blodsprengte trikkeskinneoverganger av noen øyne, og kjefte seg selv huden full - etter alle kunstens regler og med en stilsikker og vinnende tale. Og en legger seg selv flat, lar seg overvinne og innser at en er håpløs, ja; en foreslår endog å tatovere «ubrukelig» på overarmen, gå med t-skjorter hvor det er trykket «tølper» på brystet og skrive leserinnlegg mot seg selv i alskens lokalaviser og alternative tidsskrifter. Men i dag holder det bare ikke. I dag orker jeg ikke engang å snakke med meg selv. Elias

38 min anbefaling Navn: Laila Riksaasen Dahl Alder: 55 år E r : Nyinnsatt biskop i Tunsberg bispedømme Edgar goes gourmet Vasne fiskegratenger og lasagne med skorpe har hittil vært faste gjengangere på Edgars meny. Nå er imidlertid middelmådighetens dager talte. Kaféen på Samfundet har stjerner i sikte. FILM Har sett så lite film i det siste at jeg nesten er flau. Den eneste filmen jeg husker jeg likte, var Musen som brølte, av Jack Arnold fra Peter Sellers spilte alle rollene selv, og det synes jeg var fabelaktig gjort. Dessuten var handlingen litt utenom det vanlige du ser på filmfronten. B O K Det beste jeg noengang har lest er biografien om Sigrid Undset, skrevet av Tordis Ørjasæther. Den åpner forfatterskapet hennes og viser veldig godt hvordan hun tenkte. Det er tydelig at det er en forfatter som har skrevet den, for det er utrolig bra gjort. Trodde du ville anbefale bibelen? Nei, det ville blitt for innlysende. Men det er også en bra bok. En av de beste. MUSIKK Her vil jeg benytte sjansen til å anbefale litt teologisk kultur, hehe. Bjørn Eidsvåg er jo fin, da. Må innrømme det. Og favoritten er «Eg». Den skildrer så naivt og enkelt hvordan Gud oppfatter hver enkelt av oss. TEATER Er jo ikke så avansert på dette feltet, da. Men når jeg så Les Miserablés i Oslo ble jeg imponert. Det var en flott oppsetning. Tenk at til og med lille Norge kan få til noe så bra! BILLEDKUNST Hovedbildet i universitetets aula i Oslo, det som henger over trappa, har gjort inntrykk på meg. Edvard Munch har laget det, tror det heter Soloppgang. Bildet fremstiller en nydelig morgen, slik bare Munch kan gjøre det. Hver gang jeg ser bildet, får jeg nytt håp. TV-PROGRAM Nytt på nytt. Jeg faller for intelligent humor, og dette programmet har mye av det. Ellers pleier jeg skru på tv-en når Dagsrevyen kommer. Det er viktig å holde seg oppdatert. TEGNESERIE Jeremy, den faste stripa som går i Aftenposten hver dag. Den får jeg med meg, for det er så mange gode poenger der. Innsiktsfullt avbrekk fra resten av nyhetene. Av Eivind Biering Strand Den nyoppstartede Kokkegjengen på Edgar har kurset seg hos ingen ringere enn mesterkokk Trond Moi. Noe som vil være fruktbart, skal vi tro kafésjef Eli Jerpseth Øverby i Serveringsgjengen på Samfundet. Kurset vil gi Edgar betraktelig kvalitetsheving. Instruksjon, tips og råd fra ekspertisehold, samt økt fokus på gode råvarer vil gi smakbare resultater. Det skal bli slutt på pose-sauser og piffikrydder, fastslår hun. Fortsatt rimelig I første omgang vil kaféen satse på en forbedring av smårettilbudet. Etter hvert vil også helgemenyen utvides. Vi ønsker å framstå som en gjennomført kvalitetskafé. Samtidig vil vi holde prisnivået lavt, siden Edgar primært er et studentsted. Men kan dere heve kvaliteten uten samtidig å heve prisene? På lang sikt vil nok prisene stige noe. Men i forhold til hva du faktisk får på tallerkenen, vil maten være svært rimelig. Bedre enn SIT-kantinene? Serveringsgjengen på Samfundet nyter godt av et vennskapelig forhold til Restaurant Bølgen & Moi i Trondheim. Daglig leder Erling Marthinsen i Bølgen og Moi i Trondheim er nemlig gammelt medlem av serveringsgjengen. Litt kontakter kommer godt med, ler kafésjefen. På spørsmål om Edgar, med sin nye og kvalitetsbevisste profil, vil kunne konkurrere med SiT-kantinene på Gløshaugen, Dragvoll og HiST, er Øverby klar i sin tale. SiT har selvfølgelig et stort fortrinn hva angår tid og plass, kanskje også tilgjengelighet. Dette kan vi ikke stille opp mot. Men jeg tror likevel vi kan tilby et bedre konsept enn SiT. Stemningen på Edgar er jo en helt annen enn på de svære kantinene ved universitetet. Dårlig billettsalg på Lambchop Klubbstyret ved Samfundet solgte litt i overkant av 500 billetter til konserten med Lambchop fredag 27. september. Vi er fornøyde forholdene tatt i betraktning, sier PR-ansvarlig Torbjørn Rodt i Klubbstyret. Han ønsker ikke å si noe om hvorvidt konserten var et underskuddsprosjekt, men innrømmer at de Her står studenter bak grytene, og atmosfæren er mer intim. Og nå kan vi altså tilby et snev av gourmet i tillegg, avslutter kafésjefen. Av Karoline Flåm og Eivind Yggeseth (foto) SIKTER HØYT: Med litt hjelp fra Bølgen og Moi skal Edgar servere gourmetmat til en billig penge. egentlig skulle solgt 1000 billetter. Nordmenn er litt trauste i musikksmaken, og det er noe vi sliter med på Samfundet. Kaizers Orchestra og Morten Abel selger ut, men litt mer ukjente band trekker lite folk. Dette er vanskelig. Vi tjener ikke penger selv om de store bandene kommer, og da blir det ikke lett å booke stort i framtida, avslutter Rodt.

39 FEM ÅRS STUDIER: Når høstens 38 avgangsstudenter i arkitektur skal søke jobb, er det diplomoppgaven som gjelder. Arkitektboom under sensur Aldri har så mange arkitektstudenter levert diplomoppgave samtidig. Nå venter de spent på dommen. Seks måneders arbeid er komprimert sammen i pappfigurer, skisser og plansjer. Denne høsten skal 38 av NTNUs arkitektstudenter stå til rette for sitt ferdige produkt, i vår var det bare tolv. Fredrik Shetelig er en av sensorene som skal vurdere om resultatene holder mål. Antall studenter som leverer diplom har ingenting å si for hvordan vi vurderer dem. Det blir verken enklere eller hardere. Vi er tre ulike sensorer og har våre faste prosedyrer som vi bedømmer ut fra, slår Shetelig fast. I sensorens klør Det ingen tvil om at orda til Fredrik Shetelig og de andre sensorene har mye å si for fremtiden til arkitektstudentene, mener diplomstudent Trine Bang. Hun forteller at bedriftene først og fremst ser på diplomoppgaven og ikke på andre karakterer man har fått gjennom studiet. Nå skal jeg søke jobb med oppgaven min. Det er den jeg satser på. Samtidig betyr sensorens vurdering en hel del for meg personlig. Man legger jo mye av seg selv i arbeidet, sier Bang. Margrethe Lund, som nettopp er kommet ut av sensorenes klør, er enig. Hun puster lettet ut etter å ha høstet lovord under presentasjonen. Likevel må hun smøre seg med tålmodighet før den avgjørende tilbakemeldingen foreligger. Nå skal sensorene ta med seg arbeidet mitt hjem og grunne på det til de gir en detaljert gjennomgang for åpne dører på Gløshaugen 17. og 18. oktober. Hun forteller at utstillingen viser alt fra ungdomsboliger til fabrikker som resirkulerer papir. I tillegg vises svevende tanker om hva for eksempel en korridor egentlig kan være. Få har vel tenkt på den enkle gangen som en arbeidsplass eller rett og slett et stykke på veien fra en tilstand til en annen, smiler Furseth. FORNØYD: Margrethe Lunde er lettet etter første runde i sensor-grillen. Av Marianne Garvik og Ranveig Holden Bøe (foto) Til åpen skue De ferdige produktene blir i mellomtiden stilt ut på Kunstakademiet i Trondheim. Søndag 13. oktober til torsdag 17. oktober åpnes dørene for alle nysgjerrige og skuelystne. Jenny Furseth er praktisk ansvarlig og lover en spennende utstilling. Kreativitet er et nøkkelord i arkitektverdenen. Det gjelder enten man fokuserer på bygg som hører vikeligheten til, eller konsentrerer seg mer om fiktive form- og fargeprosjekt. På denne visningen får man innblikk i begge deler, forsikrer Furseth. Kultur 39

40 Kunsten å skamklippe et tre Gode gamle Mr. Myagi introduserte dem for oss i Karate Kid: Bonsaitrær er levende skulpturer formet av tålmodige menneskehender. Under JAPAN 2002 kunne du oppleve en samling med 45 slike merkelige trær i kjelleren på Vitenskapsmuseet. Bonsai kan oversettes til «tre i krukke». Selve idéen oppstod i Kina for over tusen år siden, men det er i Japan dyrkingen av de små trærne har utviklet seg til en kunstform. I føydaltiden var de krigerske samuraiene gartnere på hobbybasis. Etter harde kamper og strid fungerte stellingen med bonsaitrærne som rekreasjon. De så det også i lys av Zen-buddhismens idealer; menneske, natur, elementer og forandring var alle lenket sammen i denne unike metoden for meditasjon og uttrykk. Etterhvert har dette utviklet seg til å bli en hobby som mange har glede av i Japan, enkelte også i vesten. En liten kjempe Dette forteller Gunnar Holm universitetslektor og ansvarlig for utstillingen på Vitenskapsmuseet. Utstillingen besto av 45 bonsaitrær i alle mulige farger og fasonger, oversiktlig plassert rundt om i lokalet, for å skape inntrykk av at en som tilskuer vandret rundt i en japansk hage. Det eldste treet var 90 år gammelt, og det er relativt ungt i bonsaisk forstand. En bonsai som blir stelt godt kan bli over 300 år gammel. De overlever gjerne sine sektninger ute i naturen. Dette gjør at et tre kan vandre fra generasjon til generasjon og gjennomgå kontinuerlig forandring i DYRK EN VENN: Omsorgskrevende trær med solid estetisk tradisjon var tema for en av JAPAN 2002s utstillinger. tidens løp, ettersom ulike mennesker setter sitt unike avtrykk på det levende kunstverket. Slik står treet til minne om alle de som har stelt med det i århundrer. Og dette er noe av det som gjør bonsaidyrking til en fascinerende hobby, forklarer Holm. Dyrk en eikebonsai At bonsaitrær er en spesiell tresort, er i følge Holm bare en myte. Du kan lage bonsai av nesten hva som helst. Det viktigste er at det vokser. Trærne på denne utstillingen er utelukkende dyrket fram av norske tresorter, og alt fra gran og furu til eik er brukt. Men det fins selvsagt tresorter som er bedre egnet enn andre. Forenklet er bonsaidyrking effektiv kontroll av trær, menneskets temming av naturen satt i system. Det er ikke nok bare å plante et tre i en krukke og la naturen gå sin gang. Hver eneste gren og utvekst blir formet eller fjernet, helt til ønsket form er oppnådd. Deretter blir formen vedlikeholdt og utviklet gjennom en konstant prosess av trimming og stell. Med et sideblikk er bonsaidyrking kunsten å skamklippe et tre, sier Holm. Men behandlingen er ikke verre enn den vi gir andre planter. Dessuten er bonsaitreet mye mer enn en vanlig husplante. Den blir som en venn du tilbringer mye tid sammen med. Du vanner og steller den og har det sosialt. Den trenger kjærlighet og omsorg, og ikke minst er det viktig å prate med den, hevder han. Stueplanter og estetikk Kunsten å dyrke bonsai er i stor grad å kunne kjenne igjen en tresorts karakteristiske egenskaper og måte å vokse på og å kunne få fram disse egenskapene i stilisert eller konsentrert form på en betydelig mindre vekst. Skaperen kopierer ikke naturen, men uttrykker heller en egen estetisk filosofi gjennom å manipulere den. Ved å ta ulike former kan et bonsaitre formidle stemninger og følelser. Og det er dette som gjør bonsai til kunst. Her på utstillingen har vi en bonsai som har form som et fossefall. Du kan lage ensomme trær, gråtende trær, forblåste trær og mye annet. Bare fantasien setter grenser, avslutter han. Har du lyst til å prøve deg på bonsaidyrking selv, er det bare å gå ut i skogen og finne et passende emne. Eventuelt kan du kjøpe et tre og bygge videre på det. De enkleste startutgavene koster et par hundre kroner. Regelen er at jo eldre og mer fullkomment treet er, jo dyrere. Så hvorfor ikke bytte ut potteplanten med en bonsai? Imponerer garantert vennene dine. Og skal vi tro de lærde, får du en venn til. Av Eivind Biering Strand og Kristian Krog (foto) 40 Kultur

41 anmeldelser Grunnfag i melankoli Konsert/ Lambchop, Storsalen i Studentersamfundet, fredag 27. september Allerede fra første låt var det klart at Lambchop var på sporet av en vinnerkonsert. Musikken var sakte og inderlig, og den ene perlen kom etter den andre. Mange av låtene var følsomme, lavmælte og vakre. Kurt Wagner sang blant annet om hvor vanskelig det kan være å finne den ultimate kjærligheten. Lambchops musikk er ganske annerledes enn mye annen americana. Lambchop fusjonerer det klassiske Nashville-soundet med det mest sofistikerte av svart soulmusikk. De fikk det til å låte velklingende og vakkert, elegant og autoritært fra første sang. Det var musikk som rett og slett var lett å lytte til. Men vokalist Kurt Wagner og de ti andre musikerne ville noe mer. De tvang deg til å lytte. Bandet hvisket så forførende at du ble sugd inn i musikken. Wagner har en høyt anlagt soulstemme og den samme sjelefulle innlevelsen som klassiske soul- og countryartister. Mannen formidlet smerte på en troverdig måte, og en kunne nesten føle den nådeløse heten og den knugende ensomheten som omgir mange av karakterene han sang om; mennesker som har fått merke at en ikke ustraffet flørter med drømmefabrikken USA - om angst, selvhat, ofre og frustrerte mennesker, ganske realistiske skildringer av følelseslivet til mennesker i vår «vidunderlige» vestlige verden, men ikke helt uten humor og håp. Det var med andre ord gode muligheter for å kjenne seg igjen i tekstene. De som hadde funnet veien til Storsalen, som kun hadde sitteplasser for anledningen, fikk høre filosofisk og tilbakelent musikk som sa noe viktig om kontrasten mellom det tillærte og det instiktive og medfødte. Soundet var rent, musikerne trakk i samme lei og den gode lyden fikk fram alt det sugende, rustne og kjærlige i americanastilen. Konserten bar preg av veksling i tempo og rytme, i blant i rykk og napp, andre ganger med glidende overganger. Det kunne begynne lavmælt og vakkert, for så å kuliminere i feberhete utbrudd. Lambchop var for all del også rock n roll denne kvelden. Wagner er alt undertegnede har savnet på konserter og enda mer: besatt, hikstende, like ofte omsluttende og øm, totalt innlevd i sine ord - man kan kalle det poesi. Som leder for et band med substans har Wagner funnet sin plass. Alt kompletterte og framhevet Wagners sensuelle og mørke country-soulrøst. Han er så raffinert og sofistikert at han egentlig ikke har noen jevnbyrdige. Dette var en storslått og vakker konsert som appellerte både til følelsene, ga næring til fantasien og stimulerte intellektet. Av Tommy J. Halvorsen og Kristian Krog (foto) FORFØRTE PUBLIKUM: Lambchop og vokalist Kurt Wagner fikk det til å låte velklingende og vakkert, elegant og autoritært fra første sang. Anmeldelser 41

42 Tiåret som absolutt nekter å dø Konsert/ A Tribute to the Eighties, fredag 27. september, Rosendal Kino Hver gang 80-tallet prøver å krype under en stein for å dø, blir det dratt fram i dagslyset igjen. Og når sant skal sies lukter det verre og verre for hver gang. Samfundet har kjørt 80-tallsfester så lenge jeg kan huske - hovedsakelig for å tjene penger på studenter som ble født langt inn på tiåret og som synes Samantha Fox er en rasende festlig kuriositet. Og konseptet fungerer visst (dessverre) fremdeles. 80-tallsfesten og «konserten» med frøken Fox noen uker tilbake førte til stappfullt Studentersamfund og dertil klingende ølmynt i kassa. Motivasjonen til underground-konseptet Dark City, som arrangerte 80-tallshyllesten på Rosendal, var nok strengt tatt den samme som Samfundets, nemlig å finansiere andre og muligens mer seriøse konserter og konsepter. Idéen er enkel: elleve lokale band spiller coverlåter av grupper som hadde sin storhetstid for et par tiår siden. I motsetning til Samfundets oppfordring: «riv i stykker den bleika dongeribuksa, finn frem en motbydelig rosa leppestift, knyt skinnreimer rundt håndleddene og syng Touch Me foran en 80-talls-noksagt i blindfylla i Storsalen», satser i hvert fall Dark City på musikken og ikke på en de facto indirekte sponsing av bad taste-klær fra Fretex. De lyktes delvis denne kvelden. Mange av banda som entret scenen på Rosendal har utvilsomt spilt sine timer med luftgitar, -bass og -trommer til plater av gamle travere. Overgangen fra luft til fysiske instrumenter har nok vært mer smertefull for enkelte band enn andre, selv om nivået og kvaliteten var relativt høy. Og det var god variasjon på bidragene. Miksha, som gjestet Knaus tidligere i høst, overbeviste med Talking Heads-låter. Det samme gjorde Goat the Head og Griffin med sine versjoner av henholdsvis Slayer- og Iron Maiden-schlägere. Anatares Predator trenger heller ikke skamme seg for sin radbrekking av Twisted Sister. Hva Chimepoppers hadde gjort med a-ha sitt gamle låtmateriale skal være uvisst, men bra låt det uansett. Det som kanskje overrasket mest denne kvelden var den glisne salen. Mens Black Sabbath-hyllesten for knapt et halvt år siden trakk 600 mennesker og stappfull sal, var det i underkant av 200 som hadde løst billett denne gangen. Når konkurrenten til Dark City, hard-rock konseptet Zone, arrangerer Pink Floyd-tribute om et par uker blir det naturlig å stille seg spørsmålet: blir det ganske enkelt for mye av det gode? Også de vanlige konsertene og DJ-kveldene som Zone og Dark City arrangerer, lider noe under fallende besøkstall. Er Trondheim by for liten for to aktører som tilbyr musikkonsepter som er til forveksling like, eller kjenner det store trønderske publikumssegmentet som avskyr VG-lista Topp 20 ganske enkelt ikke sin besøkelsestid? Du får ingen svar her. Planlegging og samarbeid mellom Zone og Dark City er muligens et stikkord. Etter det Under Dusken erfarer har et slikt samarbeid vært diskutert, men uoverstemmelser rundt konsept og musikkprofil (les: stahet) har så langt satt en stopper for dette. La oss håpe noen snart tar til fornuften, for Trondheim trenger absolutt både Dark City og Zone. HYLLET 80-TALLET: Griffin leverte overbevisende Iron Maiden-tolkninger på Rosendal forrige fredag. Av Jan-Are Hansen og Eivind Yggeseth (foto) 42 Anmeldelser

43 Sprudlende musikalsk kildevann Cd/ It s a Love Cult, Motorpsycho, (Columbia/Sony Music) 2002 Fra første anslag på første låt, «Überwagner or A Billion Bubbles in my Mind», er det klart at Motorpsycho mener alvor med sin nye skive It s a Love Cult. På denne låta er bandet tilbake i det episke hjørnet. Lange partier á la Led Zeppelin, røffe riff fra Bent Sæther og Snah lagt over Gebhardts kakafoniske tromming. Dette kan vi like. It s a Love Cult gjør det rimelig klart at Motorpsycho bruker adskillig av tiden de ikke spiller sin egen musikk til å høre på andres, og bandet nærmest øser ut musikalske referanser gjennom hele skiva. Led Zeppelin er allerede nevnt, og bandet er ikke langt unna «Kashmir»-land på låta «Circles». Likevel hadde nok spesielt pop- og rockartister fra 60-tallet stoppet på gata og lurt på «hvem er det som har rappa låta mi nå da tro...?» Ikke at de hadde hatt grunn til å bli forbanna eller noe; Motorpsycho behandler sine kilder med respekt, ære og ærbødighet, og det som kanskje er mest imponerende med plata er hvordan bandet klarer å kombinere de ulike referansene og stilartene. «This Outerness» er ei låt som ender opp i en nær-sein-beatles-opplevelse, etter å ha spunnet seg gjennom diverse andre deler av rockhistorien. Motorpsycho varter opp med en variert meny denne gangen, og tradisjonen tro bytter gutta på å synge. Trommeslager Håkon Gebhardt hadde interessante ting å melde fra «den andre siden» på forrige plate (låta «When You re Dead»), og fortsetter i det filosofiske hjørnet på «What if...», ei skikkelig gladlåt, for å bruke et utslitt uttrykk. Det ekstra interessante ved denne låta er at Motorpsycho klarer å kombinere slidegitarer, blåsere og et kjapt popkomp. Slik blir den mer enn ei bra låt, den blir ei ekte Motorpsycho-låt, en riktig snerten en sådan. I forhold til forrige Motorpsycho-utgivelse, fjorårets Phanerothyme, er It s a Love Cult ikke fullt så produsert, men på en måte mer løssluppet og levende. Der Phanerothyme var tidvis catchy, er It s a Love Cult litt mer krevende, men vokser seg stadig større for hver gjennomlytting. Og det er slett ikke å forakte at bandet har tatt med seg en del av stemninga fra sommerens festivaler og konserter. Når det er sagt; kan noen her i byen snart se å få booka disse gutta sånn at vi får en Motorpsycho-konsert eller tre i Trondheim i løpet høsten? Av Torgeir E. Sæveraas Spenstig fra landet Noveller/ Bondeforteljingar av Øystein Vidnes, Samlaget 2002 Øystein Vidnes ser ut som en av de sinteste unge menn denne leser noen gang har sett på et omslagsfoto, men i den første boka hans, Bondeforteljingar, er det tydelig at dette ikke er hele sannheten. Bondeforteljingar består av 18 løst sammenknyttede historier, de fleste med en Stein Frilund som forteller. Andre sentrale personer er Rolf Herring og Anna Blomstrøm, et japansk søskenpar og diverse personer fra Stein Frilunds familie. Vi møter personene vekselvis i de ulike historiene, til ulike tider og på ulike steder. Dette gjør at vi blir kjent med dem fra flere forskjellige sider, slik at disse 18 historiene som alle er meget formfullendte noveller, samlet fremstår som en løselig sammensatt roman. Dette er nok ikke bare enkelt å få til, men Vidnes fikser oppgaven mesterlig. Det er et ganske stort spenn i temaene i de forskjellige historiene Vidnes forteller. Her har vi dramatikk fra barndommen, som i «Den sommaren eg drap Per», som for øvrig begynner med setningen «Eg åt mykje den sommaren eg drap Per». Dramatikk finner vi også i «Vi sat på taket», blant annet eksploderer en blomsterbil, og diverse kronblader daler ned over eksplosjonsstedet. «Forvridde bildelar, forvridde menneske som låg utover heile gata, overstrødde med blomsterblad». Og det hele startet med at denne Stein Frilund mistet en pute ned fra et tak. Sånn kan det gå. Min favoritt blant disse fortellingene er uten tvil den mest bondske forteljinga av dem alle, «Byrkjelo». Forfatteren varter opp med et riktig så friskt språk, og fortellinga om bonden som bestemmer seg for at nå, nå er det ett av to, traktor eller kvinnfolk, er en fryd å lese. Den samvittighetsfulle bonden driver på som best han kan han, og ender opp med både traktor og kvinnfolk. Det er bare så synd at ingen av dem holder det de lover, hverken traktor eller kvinnfolk. Summa summarum, Bondeforteljingar fremstår som en meget lovende førstebok, kledd i en spenstig språkdrakt av en som veit å svinge pennen. Av Torgeir E. Sæveraas Anmeldelser 43

44 extthis is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this i a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a textthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatext this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this isatextthisisatextthisisatextthisis a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text th s is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is atextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthis is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a tex extthisisatextthisisatextthis is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this i this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a textthisisatextthisisatextthisisatext this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this isatextthis is a text this is a text this is a text this is a text this is a a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a textthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatext this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this isatextthisisatextthisisatext this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text th textthisisatextthisisatextthisisatextthisis a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this isatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthis is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this isatextthisisatextthisisa textthisisatextthisisatextthis is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a atextthisisatextthisisatextthisis a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is atextthisisatextthisisatextthisisatext this is a text this is a text this is is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a textthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatext this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this isatextthis is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this i a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a textthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatext this is a text this is a text this is a text this is isatextthisisatextthis is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this xt this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text thisisatextthisisatextthis is a text this is a te textthis is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is atextthisisatextthisisatextthis is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text t is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this xt this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text thisisatextthisisatextthisisatextthis is a text this is a text this is hisisatextthisisatextthis is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this isatextthisisatextthisisatextthisis a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is atextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisa atextthisisatextthisisatext this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is atextthisisatextthisisatextthis is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a textthisisatextthisisatextthisisatextthi 44 Kultur Fra Homer til Johan Harstad. Fra runesteinen til e-boka. Teknologi og litteratur har alltid vært tett koblet sammen. atextthisisatextthisisatext this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is atextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthis is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a textthis is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this isatextthis is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this i is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a textthis is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this isatextthis is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this s is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text th isatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatext this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a textthis is a text this is a text this is is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text th thisisatextthisisatextthis is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this isatextthisisatextthisisatext this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a te s is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text thisisatextthisisatextthis is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a atextthis is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is atextthisisatextthis is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this thisisatextthisis a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this isatextthisisatextthisisatext this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a tex ext this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text t is is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text thisisatextthisisatextthis is a text this is a text this is a text this is a text this is a t this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a textthisisatextthisisatextthisisatextthisisatext this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this isatextthisisatextthisisate t this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a textthisisatextthisisatextthisisatextthisisatext this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this isatextthisisatextthisisate this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is atextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisis a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a textthisisatex is is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this isatextthis is a text his is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is atextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisis a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a textthisisatext is is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this isatextthis is a text t atextthis is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this xt this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text thisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthis is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text t this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is atextthisisatextthis is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a te atextthisisatextthisisatext this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is atextthis is a text this is a text this is a text this sisatextthisisatextthisisatextthis is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a ext this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text t isatextthisisatextthis is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this i s a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a textthisisatextthisisatextthis is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this isatextthis is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is atextthis is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is atextthis is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is textthisisatextthisisatextthis is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a atextthisisatextthis is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a t Redskaper I spalten Bølgeblikk ser vi nærmere på hva som rører seg innen samtidens kunst- og kulturfenomener bølgeblikk TEKNOLOGI: Slik så man for seg en lesemaskin på 1600-tallet.

45 satextthis is a tex s isatextt a this a this a this a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this a this a this a this a this a this a this a this a this a this a this a this a text this is a text this is a text this is a text this is a text this this a this a this a this a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this a this a this a this a this a this a this a this a this a this a this a this a this a text this is a text this is a text this is a text this is a text thi a this a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this a this a this a this a this a this a this a this a this a this a this a this a this a this a text this is a text this is a text this is a text this is a t atextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisis a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this a this a this a this a this a this a this a this a this a this a this a this a this a this a this a text this is a text this is a text this is a atextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisis a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this a this a this a this a this a this a this a this a this a this a this a this this a this is a text this is a text this is a s a text this is a this a this a this a this a this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a textthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthis is a text this is og bokstaver isatextthisisatextthis is a text this a this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a this a this a this a this a this a this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this a this a this a this a this a this s a this is a text this is a this a this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a textthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthis is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this isatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisisatextthisis atextthis is a this a this a this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this a this a this a this a this a this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a this a this a this a text this is atextthisisatextthisisatextthisisatextthisis a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this a this a this a this a this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a this a this a this a this a text this is a text this is a textthisisatextthisisatextthisisatextthisis a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this a this a this a this a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a this a this a this a text this is a text this is a text this is a this a this a this a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this a this a this a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a text this is a this a this a text this is a text this is a text this is a text this is a t For at det skal kunne skapes litteratur, må flere faktorer være til stede. Den litterære idé må blant annet ha et medium som kan målbære den. I den forstand kan man si at noe så banalt som en blyant kan være en avgjørende faktor for at litteratur skal kunne skapes. Derfor kan man på en måte si at litteraturen er avhengig av teknologien. Skriveredskaper er også en del av litteraturen, sier John Brumo, post.doc. ved HF-fakultetet, hvor han utforsker teknologibegrepet. Han er også knyttet til prosjektet Estetiske teknologier. Hvis man ser på runeinnskrifter for eksempel, er det ikke noe rart at de er korte når man tar i betraktning hva slags redskaper man brukte. Gjensidig påvirkning Brumo er opptatt av at teknologi og litteratur har påvirket hverandre gjensidig opp gjennom historien. I antikken brukte man det samme ordet for å betegne teknologi og litteratur og annen kunst. Det greske ordet techné innbefatter nemlig alt menneskeskapt. Videre opp gjennom historien er det mange eksempler på hvordan kunst og teknologi har påvirket hverandre. Blant annet har teknologien gitt kunsten nye måter å erfare verden på, for eksempel gjennom nyvinninger som telegraf, fotografi, film og radio. Samtidig har også kunsten gitt teknologien bilder og visjoner om en ny fremtid. Et eksempel på dette er at Jules Verne beskrev ubåten lenge før man faktisk var i stand til å utvikle en slik farkost, sier Brumo. Han poengterer at synet på et motsetningsforhold mellom teknologi og kunst er ganske nytt. Likevel mener han helt klart at teknologien har virket med en selvstendig kraft på litteraturen. Datamaskinen gjør det lettere å skrive bøker, og dette er kanskje noe av grunnen til at det blir utgitt stadig flere lange bøker, sier han, og nevner forfatteren Jan Kjærstad som et eksempel på en forfatter som gjør bruk av teknologi. Kjærstad benytter seg nemlig av databaser når han skriver bøker. Han har en del informasjon lagret i databasene og henter ut det han trenger når han skriver sine romaner. Enklere prosess Det er altså ikke tvil om at selve skriveprosessen har blitt enklere med hjelp fra teknologien. Men medfører dette endringer i selve innholdet? Professor i nordisk litteraturvitenskap Steinar Gimnes tror ikke det. For eksempel tror han ikke konkurranse fra forlag som driver med print-on-demand, det vil si trykker opp én og én bok etter hvordan etterspørselen er, har så mye å si for kvalitetskravene som stilles fra de etablerte forlagene sin side. Det stilles ikke de samme krav til kvalitetssikring hos print-on-demand forlagene, derfor kan økt mengde av manus faktisk føre til at nåløyet blir enda smalere hos de etablerte forlagene, sier Gimnes. Likevel er han klar på at teknologi og litteratur har påvirket hverandre opp gjennom historien. På slutten av 1700-tallet og begynnelsen av tallet vokser den såkalte frie forfatteren fram. Dette innebar at forfatterne kunne overleve på skrivingen alene, ved at de fikk et marked for bøkene sine. Samtidig utvidet den litterære institusjonen seg, og det vokste fram forlag, avisanmeldelser av bøker og lignende. På denne måten fikk man et økende antall utgivelser og en økende offentlighet omkring litteraturen, sier Gimnes. Større univers I dag er det litterære universet blitt enda større. Det yrer av aktivitet på nettsteder og fanziner, forlagene bombarderes av manuskripter, og hvis du absolutt vil, kan du publisere boka di ved hjelp av noen få tastetrykk og en mail til et print-on-demand forlag. Redaktør Tine Kjær i Cappelen forlag hevder likevel at de etablerte forlagenes utgivelsespolitikk i liten grad påvirkes av nye teknologiske muligheter og litterære arenaer. Vi forholder oss til slike ting, men fortsatt er de innsendte manusene viktigst for vår utgivelsespolitikk, sier hun. Hun mener likevel ny teknologi har bidratt til å gi litteraturen flere steder å boltre seg på. Dagbladets diktskole er et konkret eksempel på at litteratur på internett kan være veldig vellykket. Det har vist seg å fungere både pedagogisk og kunstnerisk, sier Kjær, som også tror nye teknologiske muligheter gjør det lettere for nye forfattere å satse. De nye teknologiske mulighetene gjør at den økonomiske risikoen ved å gi ut bøker blir mye mindre, noe som garantert stimulerer skrivelysten, mener hun. Print-on-demand Tom Halsør i Kolofon er enig i dette. Kolofon gir ut bøker på print-on-demand-basis, og utfører ingen kvalitetskontroll så lenge ikke innholdet strider mot norsk lov. Hos oss har forfatterne mulighet til å få et overskudd på prosent av utsalgsprisen på sine bøker, mot gjennomsnittlig 13 prosent hos de etablerte forlagene, sier Halsør. Han poengterer at nærmere 80 prosent av bøkene som ble gitt ut i Norge før Kolofon kom på banen, ble gitt ut på forfatterens regning og risiko, men at denne regningen og risikoen nå er blitt mye mindre. Det er lettere enn noensinne å få gitt ut gode, litt smale bøker i Norge. De store forlagene sier de er nødt til å holde prisene oppe for å forsvare den smale litteraturen, men denne posisjonen er vi på god vei til å utfordre, avslutter Halsør. Av Torgeir E. Sæveraas og Birger Emanuelsen is is a text this is a text this is a text this is a text t a text this is a text this is a text this is a te textthis is a text this is a text this is a t this is a text this is a text this Kultur 45 is is a text this is a text t

46 Spitposten Nr. 13, årgang spit (frå lågtysk) erting, krenking; spott egne av hele nasjonen! vprinsesse Märtha Lysfontene stråler på Spitposten registrerer...at Spitposten ser fram til mange, lange nachspiel med Knut «schliten nå» Olsen....at Kristin Clemet satser hardt på livslang læring. I et høringsnotat fra Utdannings- og forskningsdepartementet kan man lese følgende: «Det kan gjerast unntak frå kravet om generell studiekompetanse for 32-årig ingeniørutdanning.»...at de på høyere utdanning i Danmark har to strykkarakterer, for virkelig å trykke deg ned i søla: 03: For den meget usikre, meget mangelfulde og utilfredstillende præstation, 00: For den helt uantagelige præstation....at alle store medier i Norge mottok en pressemelding fra en «Fatweh Mahsir», angivelig Mullah Krekars fetter. Han skulle starte sultestreik utenfor Stortinget og brenning av flaggene til Norge, Nederland og USA. Det hele viste seg å være sendt fra en ansatt i Falken i forbindelse med et utdrikningslag....at Jim Ronny vil bli mensamedlem....at alternative slagord til Samfundsmøtet om orgasme var: «Kanskje kommer kongen, kommer du?», «Morra di kommer, kommer du?» og «Kom, kom, kom, og bli med»....at når du er gutt er det motsatte av å være macho å velge bort Gluecifer/Hellacopters-konsert til fordel for å lage salat hjemme med kjæresten....at Per Kristian Foss under finanstalen uttalte at «Statsbudsjettet er godt tilpasset norsk økonomi». Den satt....at en av seks velgere i Sverige angret på det de hadde stemt rett etter valget. D oh!...at elektro gikk på grøftefylla og tagget Bjørkelangen-toget på Gløshaugen. Det var visstnok ikke populært....at Spitposten søndag kveld mottok en pressemelding om valg av Hovedrussestyre i Trondheim. Vi lurer på om noen prøver å antyde noe om Spitpostens modenhet....at Samfundet sist lørdag ble invadert av lightsticks-svingende skjøger med gullbikini og latexbukser....at trondheimspolitiet var til stede med halve narkoavsnittet....at Johan Golden ble observert klokka fem om natta i Daglighallen på Samfundet mens han leste siste utgave av Studvest, bergensernes svar på Høyskoleavisa. Sitat: «Det er en avis, den er jo trykket på avispapir - men for en møkkablekke.»...at Golden likevel trolig ble betatt av behagelige bokstavrim i titlene, og ingresser med postmodernistisk snert. Presserunden - dyrespesial «Desperat grevling raserte bolig» (VG) «Vettskremt rev gikk berserk i bolighus» (Østlendingen) «Fyllekjørte med hest» (VG) «Jeger skjøt ku og gjorde 1200 hus strømløse» (Aftenposten) «Esler kom til rette» (Gjengangeren) «Svindelforsøk mot katt» (siste.no) «Kjempegøy på ponnitravleir» (Oppland Arbeiderblad) «- Jakt er livet og elgjakta kremen» (Indre Akershus blad) Skal flytte Dragvoll - HIT! Etter det Spitposten erfarer er Trondheim Kommune og NTNU i samtaler om å flytte Dragvoll til denne tomta utenfor Samfundet. Blir det ikke fryktelig liten plass når alle universitetsgreiene og boligfeltet og all skogen der oppe skal inn på et så lite areal? Hoho, din skrulling, det er jo bare å bygge i høyden. Høyt, høyt, høyt, skriker siv.ing.-student og styrerepresentant Sindre Balas. Universitetsdirektør Vigdis Moe Skarstein ser heller ingen problemer med å bygge et universitet på fire kvadratmeter. Du, jeg har bare to minutter ledig på det veldig viktige programmet mitt i dag, men du skal få en kommentar: Kvalitetsreformen gjør helt sikkert at dette går fint. Carl I. Hagen er forøvrig rystet over planene på vegne av nasjonen. Spitposten avslører: Olsens trojanske gest Skoleavisa med det tendensiøse navnet Under Dusken lot seg lure av Knut Olsens veltalenhet og pene ytre og oppdaget aldri at han vil lede flere NRK2-møter fra Samfundet bare for pengenes skyld. Spitposten satte ham til veggs. Du er arbeidsledig og gammel, du gjør dette bare fordi du vil komme på tv igjen. Samfundet er kuuuult. Heia Samfundet! Hvor mye tjener du på dette? De på Samfundet er så flinke, vettu. Åh, jeg digger Samfundet. Bra sted, Samfundet i Trondhjem. Du må innrømme at det er du som bestemmer alt om hvordan møtene skal være? Samfundet er en strålende arena for alt. Jeg vil ha OL der neste år. Og Grand prix. Juhu! Dachsavisen Spitposten jesus-registrerer...at pastor Enevald Flåten uttaler følgende til den skrudde høyre«avisa» Aftenpoften: «Griser vet bedre enn homofile. Homofili er synd mot Gud og skaperverket. Det er en pervers livsstil og en besmittelse av landet vårt. Jeg vil arbeide for at Norge ikke blir en nasjon så pervertert i sitt sinn at mennesker knapt kan gå utenfor i fare for å bli voldtatt av lesbiske kvinner og homofile menn!»...at den skrudde og skaphomofile pastoren må lese sin Bibel litt nøyere, for det står det nemlig svart på hvitt:...at Jesus hadde langt hår....at Jesus gikk kun i kjortler (eventuelt ingenting)....at Jesus valgte kun menn (som også foretrakk kjortler) som sine «disipler»....at Jesus likte å «bryte brød» (også kjent som morrabrød) med sine mannlige likesinnede....at Jesus inviterte de nevnte tolv kjolekledde menn til et «lukket selskap» der han gjorde vann til vin og brøt mye brød....at det de drev med litt senere på kvelden etter grandiost inntak av alkohol ble for sterk kost å dokumentere selv for Bibelens utsendte. Spitpostens forskning viser at Jesus var homo Sp(r)itposten tok litt av denne gangen. Vi lover å komme med en beklagelse i neste nummer.

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Glenn Ringtved Dreamteam 1 Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Evaluering av Jenter og teknologi våren 2017

Evaluering av Jenter og teknologi våren 2017 Evaluering av Jenter og teknologi våren 2017 Jentene på studieprogrammene i tabellene under har fått tilbud om aktiviteter i prosjektet Jenter og teknologi i studieåret 2016/2017. Jenteandel første studieår

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Utført av Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis ILOS, faglærer LATAM3501.

Utført av Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis ILOS, faglærer LATAM3501. EVALUERING LATAM3501 Utført av Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis ILOS, faglærer LATAM3501. Innledning og oppsummering Kurset er på 10 studiepoeng og består av 4 seminarer og 3 personlige veiledninger

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 8

Glenn Ringtved Dreamteam 8 Glenn Ringtved Dreamteam 8 Fotball, svette og tårer Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. Jenter og SMERTE og gutter Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. 1 Innholdsfortegnelse Innhold s. 2 Deltagere s. 2 innledning s. 3 Problemstilling s. 3 Begrensninger

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte Sommer på Sirkelen Vi lager hytte Streiken er over og både store og små er glade for å være tilbake til barnehagen igjen. Gustav forklaret de andre barna slik: "de voksne var ikke enig med sjefen sin"

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Røykfri Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Hvordan slutte å røyke? Hadde jeg visst at det var så enkelt å slutte, ville jeg gjort det for lenge siden! (En person med kols som har deltatt på røykesluttkurs)

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep) BURN THIS av Lanford Wilsen I INT. STUDIO - MORGEN Telefonen ringer. kommer inn i rommet i en av s bådekåper. lager seg en kopp kaffe i den åpne kjøkkenløsningen. Pale tar opp telefonen. TLF SVARER (Larrys

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

Hvorfor knuser glass?

Hvorfor knuser glass? Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:

Detaljer

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi DEN GODE VILJEN Skrevet av Ingmar Bergman. Regi: Bille August. FORHISTORIE: Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket seg i overklassekvinnen

Detaljer

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda Agenda Møtebooking Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut Salgsfunksjonen Nøkkelen til suksess R = A x K av det! Møtebooking Salgsteknikk Kortstokk Hvem har kontroll? Hvorfor korte samtaler?

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Vad kan förskolebarn om tal? Hur löser de problem? Lärarstuderande Grethe Midtgård, Bergen, berättar om Marit, 6 år och hennes sätt att hantera situationer med matematik.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Christian Valeur Pusling

Christian Valeur Pusling Christian Valeur Pusling 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35314-7 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03 1 2 Plansmia i Evje 3 Lykke Hva gjør vi når ikke alle kan få det som de vil? Bør arkitekten ha siste ordet? Den som arkitekten bygger for? Samfunnet for øvrig? Og hvordan kan en diskusjon om lykke hjelpe

Detaljer

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR Februar står foran oss, og vi ser at dagene er lysere og lengre noe som er kjærkomment for de fleste av oss. I januar har vi fått ei ny jente på avdelinga, Martine startet

Detaljer

Rapport: Undersøkelse utseendepress

Rapport: Undersøkelse utseendepress Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Om å finne tonen. Per Egil Hegge

Om å finne tonen. Per Egil Hegge Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten (orienteringsdager/uker, registrering, møte med Internasjonalt kontor og andre instanser)

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten (orienteringsdager/uker, registrering, møte med Internasjonalt kontor og andre instanser) STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Griffith University. BY: Gold Coast. LAND: Australia. UTVEKSLINGSPERIODE: Høst 2014. EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: En uke i midten av semesteret

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

Ekstraordinært styremøte: BI Studentsamfunn Trondheim

Ekstraordinært styremøte: BI Studentsamfunn Trondheim Ekstraordinært styremøte: BI Studentsamfunn Trondheim Dato: 29.04.2015 Tid: 15.30 Sted: BI Trondheim, U2 TILSTEDE: Leder,NA,MA,UA,SA,ØA,HRx2, FA, SPA, PT:Leder,HR Sak 59 15: Til behandling: Valg av ordstyrer

Detaljer

Andre smerter, spesifiser:

Andre smerter, spesifiser: Appendix Bruk av reseptfri smertestillende medisin Smertetilstander: 4.0 Har du eller har du hatt noen av de nevnte plager i løpet av siste 4 uker? (sett ett eller flere kryss) Vondt i øret/øreverk Menstruasjonssmerter

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år

Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år Norges Blindeforbund utgir Giverglede for sine givere Nr 1/2005 Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år Arne (t.v.) mistet synet gradvis som tenåring: Som 22-åring

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

Learning activity: a personal survey

Learning activity: a personal survey Learning activity: a personal survey A personal Survey - sammendrag Hvem er du? Karoline Fonn, 23 år, journalistikkstudent i Bodø og distriktsmedarbeider i KRIK Nordland. Hva er ditt oppdrag? Jeg skal

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger Side 1 av 10 Tekst og filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 20. november 2003 Forteller oss noe nytt om ord eller setninger er navnet på en rekke småord i språket som forteller oss noe om

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Tipsene som stanser sutringa

Tipsene som stanser sutringa Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Denne folderen er produsert med støtte fra Helse og rehabilitering og Helsedirektoratet. Basert på en idé fra Peter Dalum

Denne folderen er produsert med støtte fra Helse og rehabilitering og Helsedirektoratet. Basert på en idé fra Peter Dalum Denne folderen er produsert med støtte fra Helse og rehabilitering og Helsedirektoratet. Basert på en idé fra Peter Dalum Illustrasjoner: Niclas Damerell Lay-out: LOK kommunikasjon AS Trykk: Interface

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 21.10.2014 Tid: 15.30 Sted: BI Trondheim, U1 TILSTEDE: Leder, SPA, UA, AK, HR, SA, NLD, MA, MU, KA, FA Sak 135-14: Til behandling: Valg av ordstyrer og referent Forslag

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Er det flest pensjonister i Gran sentrum, en vanlig hverdag, midt på dagen?

Er det flest pensjonister i Gran sentrum, en vanlig hverdag, midt på dagen? Er det flest pensjonister i Gran sentrum, en vanlig hverdag, midt på dagen? Innlevert av 7. ved Trintom (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2013 Vi i 7.klasse på Trintom skole hadde lyst til å forske etter

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Evaluering av Frya kurs for klassetillitsvalgte studenter ved HiL, torsdag 4. september fredag 5. september.

Evaluering av Frya kurs for klassetillitsvalgte studenter ved HiL, torsdag 4. september fredag 5. september. Evaluering av Frya kurs for klassetillitsvalgte studenter ved HiL, torsdag 4. september fredag 5. september. Totalt 40 innleverte evalueringsskjemaer. 1. I hvilken grad har du hatt faglig og sosialt utbytte

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014

Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014 Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014 Da var august måned alt forbi, og den har kommet og gått i en fei. «Gamle» barn og voksne har sakte men sikkert kommet tilbake fra ferie, og det har vært spennende

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer