Velkommen til Neonatal intensiv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Velkommen til Neonatal intensiv"

Transkript

1 Velkommen til Neonatal intensiv

2 KJÆRE FORELDRE Gratulerer med barnet! Vi ønsker at oppholdet på avdelinga her hos oss skal bli så godt som mulig. Denne brosjyren er derfor ment til å gi dere nyttig informasjon og gode råd i den tiden dere er her. Vi ønsker at dere fra første stund skal føle at barnet er DERES, og at dere kan være med på å gi omsorg og stell fra starten. Hilsen oss på Neonatal Intensiv, Ålesund Sjukehus. 3

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Velkommen til oss S.3 Litt om avdelingen S.5 Taushetsplikt S.6 Besøk S.7 Utstyr og alarmer S.7 Pleiepenger S.8 Foreldrerollen S.8 Morsmelk, pumping og amming S.9 Hvorfor morsmelk S.9 Pumping S.10 Morsmelkens holdbarhet S.10 Amming S.11 Sondemating S.12 Amming Røyking, alkohol, legemidler S.13 Mat S.14 Overnatting S.14 seng på sykehus S.14 Hybel S.14 Parkeringskort S.15 Reiseutgifter S.15 Utskriving S.15 Nidcap -utviklingstilpasset omsorg S.16 *Hva kan vi gjøre for å hjelpe ditt barn? S.17 *Hvordan kan dere se at barnet trenger pause og hjelp til å komme i ro? S.18 *Eksempler på hva barnet gjør for å takle situasjonen når det kjenner seg overstimulert/stresset. S.18 Kengurumetoden S.19 Når?, Hvordan?, Hvor? S.20 Ordliste S.21 foreninger og foreldrekafé S.22 Materialet til denne brosjyren er samlet og bearbeidet av: Marianne Farkvam, Kari Bente Flisnes, Heidi Hansen. Nidcap -delen er utarbeidet av: Randi S. Dahl og Laila Storeide. Foto: Eva Thor Mai

4 VELKOMMEN TIL OSS Avdelingen ligger i 7. etasje. I tillegg til pasientrom, har avdelingen ammerom/foreldrerom med Tv og øvrige fasiliteter. Vi har også et pumperom med 2 brystpumper. I korridoren finner en telefonkiosk og toalett. Verdisaker har en med på eget ansvar. Avdelingen er åpen hele døgnet, unntatt: Vaktskifte Legevisitt Vaktskifte Tirsdag Torsdag Vaktskifte Utover dette kan avdelingen være stengt av andre årsaker. Fra og utover er legene tilbake i avdelingen og vil da ha utskrivningssamtaler og samtaler med foreldre som ønsker det. Telefonnr. Vaktrom:

5 LITEN? JEG? LANGT IFRA. JEG ER AKKURAT STOR NOK. FYLLER MEG SELV HELT. PÅ LANGS OG PÅ TVERS. FRA ØVERST TIL NEDERST. ER DU STØRRE ENN DEG SELV KANSKJE? Inger Hagerup 6

6 LITT OM AVDELINGEN Neonatal intensiv er en avdeling for syke nyfødte og for tidlig fødte barn (premature). Dere vil møte en avdeling med kuvøser, små senger, mye overvåkningsutstyr og alarmer. Her er forskjellige yrkesgrupper sykepleiere, barnepleiere, leger, kjøkkenassistent, sosionom, fysioterapeut. Om behovet er tilstede kan en få henvisning til psykolog og samtale med prest. Barnet vil få kontaktsykepleiere som vil ha hovedansvaret for oppfølgingen i avdelingen. I den første tiden vil foreldre få samtaler med lege, sykepleier og eventuelt sosionom. Videre oppfølgingssamtaler vil bli avtalt ved behov. Vi vil prøve å tilrettelegge forholdene for barnet og foreldrene. For barselkvinnen er det ofte vanskelig å besøke barnet sitt like etter fødselen dersom det blir innlagt i avdelingen vår. Så snart som mulig vil vi besøke mor, ta med bilde av barnet og gi nødvendig informasjon. Far er velkommen til å følge barnet sitt til avdelingen. 7

7 NIDCAP : Utviklingstilpasset neonatalomsorg er en metode som skal hjelpe oss til å forstå hvert barns individuelle behov bedre. Ved å observere og tolke adferden til barnet, kan vi tilpasse og skape et mykere (mer skånsomt) miljø for det for tidlig fødte og det syke nyfødte barnet. Denne metoden kan ikke erstatte den medisinske og tekniske omsorgen, men den utfyller omsorgen og kan øke effekten av medisinske tiltak. Se eget avsnitt. Fotografering Vi har et digital kamera i avdelingen som vi bruker flittig til å ta bilder av små og store hendelser i barnets liv. Dere som foreldre får papirkopier av disse bildene. TAUSHETSPLIKT Foreldre har rett til all informasjon om sitt eget barn. Personalet har taushetsplikt og kan ikke svare på spørsmål om andre barn. Pga taushetsplikt kan vi heller ikke besvare telefoner fra familie og venner uten samtykke fra foreldrene. Da det er liten plass, ligger barna tett i tett, og vi ber dere derfor om å respektere naboens privatliv. 8

8 BESØK Søsken, store og små er hjertelig velkommen. Besteforeldre kan også besøke barnet ifølge med foreldrene, eller etter avtale med foreldrene. Vi ønsker ei trygg og åpen avdeling. Mange av barna som ligger her er svært utsatt for infeksjoner. Det er derfor viktig å gjennomføre en del enkle tiltak som kan redusere infeksjonsfaren: ALLE som skal besøke barna må være friske, dvs. ikke ha infeksjonssykdommer som forkjølelse og influensa. Søsken med barnesykdommer og/eller hoste og forkjølelse får ikke komme inn i avdelingen. Ta av ringer, klokke og yttertøy. VASK hendene godt med det samme dere kommer inn i avdelingen. Det er viktig med et lavt lydnivå i avdelingen. Husk at du går inn på barnas soverom, vær vennlig å snakk lavt! UTSTYR OG ALARMER Dere vil møte en avdeling med mye forskjellig teknikk og utstyr. Sykepleier sjekker alle alarmer, mange vil være falske grunnet for eksempel urolige barn, en sensor som faller av osv. KUN personalet skal betjene teknisk utstyr. Årsak til alarm og eventuelle nødvendige tiltak er sykepleierens ansvar å vurdere. 9

9 PLEIEPENGER Alvorlig eller livstruende sykt barn: Begge foreldre har rett på pleiepenger fra første dag. Utover dette: Mor får pleiepenger fra 8. dag etter innleggelse av barnet og til utskrivelse. Dette avtales med avd. lege/sosionom. Foreldre som trenger sykemelding pga egen sykdom tar selv kontakt med fastlege. FORELDREROLLEN Det er viktig med tidlig kontakt mellom foreldre og barn. Foreldrenes stemme, lukt og berøring virker beroligende på barnet. Så snart situasjonen tilsier det, lar vi barnet komme ut på mors/fars bryst. Det er viktig å understreke at det er deres barn, og at vi som pleiere skal tre støttende til i enhver situasjon. Som foreldre lærer dere raskt å tolke barnets signaler og behov. Gi uttrykk for ønsker, gjør avtale med pleier om for eksempel stell og måltid. Dere som foreldre får delta aktivt i den daglige omsorgen av barnet. Hvis barnet tåler det bør dere ha det hos dere hud mot hud, så mye som mulig. Nyt barnet ditt. Barn på respirator Barn på CPAP 10

10 MORSMELK, PUMPING OG AMMING Det oppleves ofte som en vanskelig situasjon når barnet overflyttes til neonatalavdelingen, og du selv er på barsel. Den første kontakten blir ikke helt som du hadde ventet. Hvorfor morsmelk Morsmelk er spesielt viktig for syke nyfødte og premature barn, da den lett passerer magesekk og tarm og styrker immunforsvaret. I morsmelken finnes en lang rekke faktorer som styrker og støtter barnets immunforsvar (antistoffer, hvite blodlegemer og andre infeksjons- bekjempere). Når du har født for tidlig, produserer du morsmelk som inneholder mer fett og protein. Ta med den første gule råmelken, selv om det er lite. Det beste barnet kan få er fersk morsmelk, noen dråper i magesekken vil de fleste barn tåle. Når mor ikke produserer tilstekkelig med melk, vil barnet få bankmelk. (Melk fra en morsmelkgiver, som er grundig testet for bakterier og virus.) 11

11 Pumping De fleste som får sitt barn overflyttet til vår avdeling blir nødt til å bruke brystpumpe for å starte og holde melkeproduksjonen ved like. Vi vil gjøre oppmerksom på at det kan være slitsomt og krevende å pumpe over lang tid. Råd ved pumping Start så tidlig som mulig etter fødselen med stimulering av brystene. Vask hendene nøye, unngå å ta inn i brystglasset. Rulle eller gni brystknoppen noen minutter, slik at den reiser seg. Gjør det også utenom pumping, da det stimulerer hormonene som påvirker melkeproduksjonen. I starten før melkeproduksjonen er kommet i gang, bør du pumpe i ca 5 min på hver side 6-8 ganger per døgn. Når melkeproduksjonen er kommet i gang (etter ca. 3-4 døgn) pumper du ca 10 min. på hver side 5-6 ganger pr døgn. Eventuelle andre tiltak under pumping Bytte mellom høyre og venstre bryst flere ganger og massere/stimulere det ledige brystet. Dobbelpumping, dvs. pumpe begge bryst samtidig, kan spare tid og gi økt melkemengde. Prøv å gjøre pumpestunden hyggelig. Se på bilde av barnet, lytt til musikk, les en bok etc. Benytt enhver anledning til å hvile, husk at du er barselkvinne. Drikk rikelig du skal dekke både ditt og barnets væskebehov. Det siste du gjør før du legger deg og det første du gjør når du våkner er å pumpe. Det bør ikke gå mer enn 6 timer på natten og 3 timer på dagen. Reguler vakumstyrken opp til det som kreves for effektiv pumping. Sett nypumpet morsmelk direkte i kjøleskapet på foreldrerommet. BRUK PERSONALET AKTIVT, IKKE VÆR REDD FOR Å SPØRRE!! Morsmelkens holdbarhet Fersk morsmelk holder seg 48 timer i kjøleskap. Tint morsmelk holder seg 24 timer i kjøleskap. Frossen morsmelk holder seg 6 måneder ved 18grader C. i dypfryser. 12

12 Amming Amming av premature barn tar tid, vi kan ikke angi noen vektgrense for når barnet er modent nok til å suge fra brystet. Det som er avgjørende er barnets tilstand, og i hvilken grad det klarer å forholde seg til forskjellige stimuli uten å bli stresset. Før uke 34 forventes det ikke at barnet klarer å koordinere det å puste, suge og svelge samtidig. Etablering av amming Først ligger barnet inntil mor - hud mot hud, siden begynner barnet å orientere seg, brystknoppen får kontakt med munnen og det renner kanskje litt morsmelk. Barnet lukter og smaker, og etter hvert tar det tak og suger på brystet. Det første skrittet for å etablere amming er i gang. Etter hvert som barnet modnes vil det kunne suge mer og mer selv. Mengden barnet tar fra brystet vil gradvis øke, og sondemåltidet kan reduseres. Under et måltid kan premature barn ta lange pauser mellom sine sugeforsøk, og det er viktig å gi deg god tid. Husk å pumpe deg i tillegg til amming når barnet kun tar små mengder, ellers kan du risikere å få mindre melk. Barnets interesse for å amme vil variere i løpet av døgnet. Ved overgangen fra sonding til amming kommer det noen dager hvor vi aksepterer at barnet går lite opp i vekt. I starten bør det ikke gå mer enn 3 timer mellom hvert måltid. Jo oftere barnet blir lagt til brystet jo mer melk produseres. Noen barn trenger å vekkes før måltid. Dette er en tid hvor det er viktig at du er mye hos barnet ditt. 13

13 Amming og forventninger Når det er mange startvansker i barnets liv, hender det likevel at mor ikke klarer å opprettholde melkeproduksjonen, eller at barnet ikke blir fortrolig med brystet. Da vet du som mor at du gjorde alt DU kunne og barnet gjorde alt det DET kunne, og du må huske at det ikke er likhetstegn mellom en god mor og en ammende mor. Om du velger å ikke amme, støtter vi deg i det valget du har gjort. Det er viktig å ha et alternativ til brystmelk, uten at det er risiko for å utvikle mangeltilstander og andre skader. Da anbefales industrifremstilte morsmelkserstatninger. Barn som ernæres med morsmelkserstatning blir også flotte barn. Sondemating For tidlig fødte og syke nyfødte som ikke greier å suge, blir sondematet (får morsmelk via en tynn plastslange ned i magen). Det er fint om barnet suger under sondemating, på for eksempel bryst, smokk, finger eller vattpinne. Noen dråper morsmelk er bra for fordøyelsen og smaker godt. 14

14 AMMING RØYKING, ALKOHOL,LEGEMIDLER. Røyking Røyking frarådes, røyker du, bør du seriøst overveie å slutte! Stoffer fra tobakken vil dessuten gå over i morsmelken, og du bør vite at det er et høyt nikotininnhold i melken etter at du har røyket. Røyking mens du ammer har lett for å gi dårligere melk og mindre melkemengde. En av grunnene til mindre melk er at røykere ofte produserer litt mindre av det hormonet som styrer melkemengden, prolaktin. Andre virkninger røyken har på din egen kropp er nok heller ikke bra for melkemengden. I tillegg ser det ut til at en del røykere bruker noe mindre tid på å amme pr. døgn, slik at brystene ikke blir godt nok stimulert. Mange av de rundt 4000 stoffene i sigarettene, for eksempel kullos, blåsyre og tjære, passerer over i melken. Nikotin er det som er best undersøkt. Nikotinet går spesielt lett over i melken, slik at konsentrasjonen i morens melk er 3 ganger høyere enn i blodet hennes. Nikotinkonsentrasjonen i melken er på topp like etter at du har røykt. Klarer du ikke å slutte: bør du først amme/pumpe, så ta en røyk, helst en halv hvis du ikke kan unnvære den, og så ikke røyke noe mer før etter neste amming/pumping. Det er påvist at mødre som røyker, oftere får kolikkbarn enn ikke-røykende mødre. Barn som ammes av røykende mødre, og som puster inn andres røyk, er mer utsatt for sykdom f. eks lungebetennelse, bronkitt, mellomøre-betennelse og utvikling av astma. Det er velkjent at risikoen for utvikling av kreft, når man påvirkes av kreftfremkallende stoffer, øker jo tidligere man utsettes for disse. Der hvor kvinner røyker i svangerskapet og i ammeperioden, er det en høyere risiko for krybbedød sammenlignet med ikke-røykende mødre (foreldre). Også fars røyking har betydning. Barn skal ikke sove i samme seng som foreldrene, men i en egen barneseng. For eksempel ved siden av foreldrenes seng. Unngå at spedbarnet utsettes for passiv røyking. En bønn til foreldre som røyker: Unngå røyking ei god stund før du har planlagt å ha kosestund med barnet ditt. Tenk på at lukten vil sitte lenge både på hendene og i klærne. Alkohol Alkoholkonsentrasjonen i morsmelk tilsvarer den man finner i morens blod. Vi vet ikke sikkert hvor grensen går for skadelig påvirkning av barnet. Du bør derfor være forsiktig med alkohol når du ammer. Legemidler Ved eventuelt behov for medikamenter under ammeperioden, kontakt personalet. 15

15 MAT Så lenge mor er pasient på barsel og får alle måltidene der, kan far skrives inn som barnets ledsager og få mat gratis frem til mor blir utskrevet. Hvis begge foreldre er innskrevet som ledsagere på Neo, kan de velge mellom: a) mor får alle måltider gratis, mens far kjøper mat i kantina eller b) begge får middag og sørger for frokost/kveldsmat selv eller c) begge får frokost + kveldsmat og kjøper middag selv. Dersom barnet er alvorlig eller livstruende sykt, får begge foreldre all mat. Pårørende som har rett til mat, tar kontakt med sykepleier på vaktrommet for å få matkort til frokost og middag. Disse måltidene får du i kantinen. Kveldsmat kommer opp i avdelingen, og står utenfor foreldrerommet. Kantinen ligger i 1. etasje og kan brukes av ansatte og pårørende. Åpningstider: Mandag-fredag: (middag til kl ) Lørdag-søndag: (middag til kl ) Mellom kl er kantinen forbeholdt ansatte. Kiosk/kafé i første etasje (hovedvestibylen) Åpningstider: Mandag-fredag: Lørdag: Søndag: OVERNATTING Iflg. forskrift om barn på sykehus skal en av foreldrene få tilbud om overnatting fortrinnsvis i nærhet av barnet. Vi prøver å tilrettelegge så langt som råd hvis begge ønsker å være her. Seng på sykehus: For tiden disponerer vi to pasientrom i 1.etasje. Et tremannsrom og et enerom med plass til to senger. Se ordensregler på rommene. Hybel: Avdelingen disponerer 6 hybler i Åsebøen 1 (ei av blokkene like v/sykehuset). Hyblene har pr i dag ett felles kjøkken med kjøleskap og kokemuligheter. Der finnes en del engangsutstyr som fat, bestikk og glass etc. Reine sengeklær ligger i 16

16 garderobeskap på hybelen, eller må evt. hentes på Neo. De som bruker hybel må ta av sengetøy selv og legge det skitne tøyet i sekker på hybelen. Hyblene blir vasket en gang pr uke, og rengjøringshjelpen fjerner skittentøysekken. Ellers må en følge ordensreglene. Nøkler til hybel fåes på Neo. Overnattingsmulighetene på sykehuset er forbeholdt mødrene. Hyblene kan gjerne disponeres av fedrene og eventuelt søsken. Parkeringskort: Utleveres på vaktrommet, depositum 100 kr. Parker i sone 2. REISEUTGIFTER Når barnet har vært innlagt i minst 14. dager og en av foreldrene har oppholdt seg på sykehuset sammen med barnet, refunderes en hjemreise pr. uke for en av foreldrene. Når barnet er innlagt og mor bor hjemme, dekkes inntil to reiser til sykehuset pr. uke for levering av morsmelk. Dersom permisjonsreisene mot slutten av oppholdet er et ledd i den medisinske behandlingen av barnet, dekker sykehuset utgiftene. UTSKRIVING Vi prøver å planlegge utskriving sammen med dere slik at dere får god tid til nødvendige forberedelser. Alt overvåkningsutstyr taes bort noen dager før hjemreise. For at dere skal være så trygge som mulig, avtales det ofte at dere drar hjem på permisjon noen dager sammen med barnet i forkant av utskriving. Utskrivingsdagen vil lege undersøke barnet og ha samtale med dere. Prøv og tenk gjennom eventuelle spørsmål på forhånd. Vi sender rapport til helsestasjonen om oppholdet her. De medisinske opplysningene om barnet går også til fastlegen. Er det noe du lurer på etter utskrivingen, ta da kontakt med helsestasjon om ikke annet er avtalt. 17

17 NIDCAP -UTVIKLINGSTILPASSET OMSORG en måte å kommunisere med det for tidlig fødte barnet Dette vil hjelpe dere bedre til å forstå det for tidlig fødte barnets måte å kommunisere på, hvordan det snakker, og viser sine behov. Alle nyfødte barn kommuniserer med omverdenen via sitt kroppsspråk, og de trives når de får stimulering i form av øyekontakt, prat, når de blir strøket på og vugget. Alt dette trenger også det for tidlig fødte barnet når det blir modent nok for det, men den første tiden så må denne stimuleringen skje med varsomhet. Den må skje gradvis til passende tidspunkt, og i blant ikke gies i det hele tatt. Ellers kan barnet bli slitent og stresset. Hvordan skal vi da vite når og hvordan vi kan gi barnet det stell og stimuli som barnet trenger, og hva som gjør det rolig? Jo vi kan lære oss å lese barnets individuelle kroppsspråk, se hva som stresser det, og tilpasse omsorgen etter det. Vi ønsker å skape et mykt og skånsomt miljø for det premature og det syke nyfødte barnet. Tenk logisk at miljøet rundt barnet skal være mest mulig likt slik det var i mors mage. I livmoren var barnet beskyttet mot lyd, lys og hadde da bl.a. et godt sammenkrøpet leie. Du er som foreldre den viktigste person i ditt barns liv, og du kommer snart til å lære deg å se og høre ditt barns signaler. 18

18 Hva kan vi gjøre for å hjelpe ditt barn? Beskytte mot lys Kuvøsedekke og sengehimmel av mørkt stoff. Dette for å beskytte barnet mot direkte sterkt lys i øynene. Øyebeskyttelse av sort filt og tubegas. Denne ligger tilgjengelig og brukes når vi trenger lys. Vi har av taklyset og bruker punktbelysning. Vi trekker for gardinene ved direkte sollys. Beskytte mot lyd Vi snakker lavt i kuvøserommet, og er spesielt oppmerksomme på å holde ro rundt kuvøsen. Vi arbeider med rolige bevegelser. Vi setter ikke noe oppå kuvøsene og lukker kuvøselukene forsiktig. Vi unngår å vekke barnet når det sover. De små premature har kun korte dyp-søvn perioder. Hvis en må vekke barnet, så begynn all kontakt med å holde om barnet med dine hender for å varsomt fortelle at noe skal skje. Gi hvilepauser underveis. Én stimulus/inntrykk om gangen er ofte det et mye for tidlig født barn klarer å håndtere i starten. Begynn enten med berøring, lyden av din stemme eller øyekontakt, men ikke alt på en gang. Deretter kan du stelle, mate osv. Avslutt med en kontaktstund/stell på samme måte, holde rundt barnet til det faller til ro i kuvøsen/sengen. Når dere har barnet ute, så prøver vi å prioritere ekstra ro. Dette gjelder opp mot uke 34, men aller mest de minste barna. 19

19 Når barnet blir lagt i seng er individuelt, men det er gjerne når barnet er rundt 34 uker gammelt. Beskytte mot lukt Luktesansen er tidlig utviklet, og barnet bør beskyttes mot sterke og ubehagelige lukter, som for eksempel parfyme og hygieneartikler. God håndvask er viktig før en tar i barnet. Såpemiddel og håndsprit må lufttørkes før en nærmer seg barnet. Mor kan prøve å gå må med et brystinnlegg, en mammaklut som dere kan legge ved barnets ansikt når dere forlater det. Dette tror vi gir barnet en positiv opplevelse. Hvordan kan dere se at barnet trenger pause og hjelp til å komme i ro? Hudfargen forandres, blir blek, blålig eller mørkerød. Pustemønsteret eller pustefrekvensen forandres. Barnet hikker, gulper eller brekker seg utenom måltidet. Barnet har ukoordinerte øyebevegelser. Barnet ser bekymret eller urolig ut ved grimaser det gjør eller rynker i pannen. Muskeltonus forandres og barnet blir slapt, stiv eller spriker med fingrer og tær. Eksempler på hva barnet gjør for å takle situasjonen når det kjenner seg overstimulert/stresset. Blir døsig og sovner. Unnviker øyekontakt ved å vende hodet en annen vei eller minske intensiteten i blikkontakten. Nyser eller gjesper. Det forsøker å endre sin kroppsholdning (liker ikke å ligge på rygg) ved å strekke på armer og ben i et forsøk på å komme over på siden, få noe å støte hender og ben mot. Det suger på fingrer, hender og lepper. 20

20 Leie og støtte uansett liggestilling så gjelder det å la barnet få ligge i midtstilling, dvs. hendene opp til munnen, ben og armer samlet inntil kroppen, bøyde. Barnet trenger å ha støtte rundt kroppen. Vi bruker ofte en miniatyrsovepose eller pakker barnet lett inn i en tøybleie for å hjelpe og holde armer og ben samlet. Når vi flytter barnet, løfter vi dem med armer og ben samlet, helst med en tøybleie rundt kroppen. På stellebordet legger vi barnet mellom to trekantstøtter av isopor som hjelper å holde armer og ben samlet. Ha gjerne en tøybleie liggende løst over ved stell. Barnet kan gjerne ligge så langt framme at det støtter bena mot din mage. La bena nå kar-kanten når barnet bader. Vi har små badekar til de minste barna. HUSK! Gå aldri fra barnet på stellebordet. KENGURUMETODEN mulighet for nærkontakt for det for tidlig fødte barnet At de for tidlig fødte barna ligger i kuvøse betyr ikke at du som foreldre ikke kan få holde barnet ditt. Det skjer ved at dere holder barnet hud mot hud. Barnet ligger på brystet innenfor skjorta di eller med et teppe rundt seg. Denne metoden anvendes på de fleste neonatalavdelinger rundt om i verden, og den kalles for kengurumetoden etter kenguruenes måte å ha sitt avkom på, i en liten pose på magen. Studier har vist at metoden har mange fordeler og er ufarlig for barnet når den anvendes rett. Derfor kan barnet, selv om det har behov for oksygen, respirator eller CPAP, tas ut av kuvøsen så snart personalet ser det er forsvarlig. Inntil det går, kan du sitte på en stol inntil kuvøsen og holde dine hender stille om barnet ditt. 21

21 Når? Hvordan? Hvor? 22 Når du planlegger en kengurustund så tenk på at det ikke er lengden som er det strevsomme for barnet, men flyttingen inn og ut av kuvøsen. Om barnet har det bra, anbefaler vi at du sitter minst en time. En god bok, et speil å kikke på barnet i, og at du har spist og vært på toalettet før du setter deg, kan være noen gode råd. Når personalet hjelper deg å løfte ut barnet ditt, bør det være rolig inne i rommet, dempet belysning og du trenger en god stol å sitte i. Når de minste barna tas ut, er det best at stolen vippes bakover slik at du halvveis ligger. Dette fordi de minste barna ikke har krefter til å holde kroppen sin oppreist. Når barnet er ute hos deg skal hun/han bare ha bleie og en lue på. Barnet trenger luen fordi hodet er en stor del av kroppen og mye av kroppsvarmen kan ellers tapes. Barnet er ofte tilkoblet overvåkningsutstyr, og dette har det også når det er ute på brystet. Når barnet hviler hud mot hud på ditt nakne bryst varmer du barnet. Pusten din stimulerer barnets pust, og stemmen din, dine velkjente hjerteslag skaper ro og trygghet. Du er som foreldre den som best forstår barnet, og den som best kan gi nærhet, varme og kjærlighet. Studier har vist at den menneskelige kuvøse resulterer i at barnet øker bedre i vekt, og kan skrives tidligere hjem fra sykehuset. Det at barnet ligger mye ute på brystet, har vist seg å ha en positiv innvirkning på ammingen. Melk produseres selv om du føder for tidlig. Nærheten mellom mor og barn ved bruk av kengurumetoden, gjør at hormonene som stimulerer melkeproduksjonen aktiveres lettere. Ved hjelp av denne nære kontakten, lærer barnet seg tidligere å finne, eller få hjelp til å finne, brystvorten. Det begynner med å slikke, smake og prøver så etter hvert å suge av brystet.

22 ORDLISTE Ord dere ofte vil høre på Neo. Apnoe; Aspirat; Bilirubin/Gulsott; Blodgass; Bradycardi/Pulsfall; CPAP; CVK; Cyanose; Ductus; Ekstubere; Elektrode; Fontanelle; Fototerapi; Gestastasjonsalder; Glukose; Intubere; Intravenøst; Navlearterie; Pustestopp i mer enn 15 sekund. Mageinnhold som er igjen fra forrige måltid. Gul substans som blir dannet når røde blodlegemer brytes ned. Det kan f øre til gulsott (g ulfarg ing av huden). En blodprøve som måler oksygen og kulldioxyd i blodet. Langsom hjerteaksjon. Kontinuerlig overtrykk i luftveiene, en måte å holde lungene oppblåst på, slik at det blir lettere for barnet å puste. Kateter som ligger sentralt i en vene. Brukes ved behov for langvarig væske-/medisintilførsel. Blåfarging av huden eller slimhinner. Et tegn på at barnet får for lite oksygen. Blodåre som forbinder lungepulsåre og hovedpulsåre i fosterlivet. Lukker seg vanligvis rett etter fødselen Å fjerne tuben. Ledning med en sensor som er festet på huden. Kan registrere hjerte-aksjonen, respirasjons- frekvensen, og oksygenmetningen. Det bløte området mellom skallebena på barnets hode. Lysbehandling av barn med gulsot. Fosterets alder regnet i antall uker. Sukker som sirkulerer i blodet og brukes som energikilde. Plassere et plastrør ned i luftrøret for å koble barnet til respirator. Et tynt kateter/plastrør legges i en vene slik at man kan gi medisiner og væske direkte i blodet. Pulsåre i navlestrengen. Brukes til blodprøvetaking og blodtrykks-måling. 23

23 Navlevene; Per os; Prematur; Pulsoksymeter; Respirasjon; Respirator; Sepsis; Scop/Monitor; Sonde; Trøske; Tube; Veneflon; Ødem; Vene i navlestrengen. Brukes til væske- /og medikamenttilførsel Gjennom munnen. Født for tidlig, før 37 svangerskapsuke. Et apparat som måler hvor mye oksygen som er i blodet. ( metning ) Pusting. Pustemaskin. Bakterier i blodet (blodforgiftning) TV-skjermen der man registrerer og avleser hjerte og puste- aktiviteten. Tynn plastslange som går via nese eller munn til magegesekken, slik at barnet kan få melk før det kan suge selv. Sopp i munnens slimhinner. Gir et gråhvitt belegg Plastrør som brukes til å puste gjennom. Tynt plastrør som legges i en blodåre, for å gi væske og medisiner. Hevelse pga væskeansamlinger i Vevet. DIV. FORENINGER OG FORELDREKAFÉ Tvillingforeldreforeningen: } { HYPERLINK " Tlf: Prematurforeningen: { HYPERLINK " } Tlf: Informasjonskafe: Siste onsdag i måneden fra kl Sted: Åsebøen 11, 8 etg. ved Ålesund Sjukehus. Et tilbud til familier til barn som er født for tidlig. 24

24 Egne notat: 25

25 26

26 27

27 28

28 29

29 30

30 Bl.nr Leveres av Holms Trykkeri as - Ålesund

Morsmelk, amming og pumping

Morsmelk, amming og pumping Morsmelk, amming og pumping -for deg som har barnet på nyfødtintensiv seksjon Det oppleves ofte som en vanskelig situasjon når barnet overflyttes til Nyfødtintensiv seksjon, og du selv er på barsel et

Detaljer

Velkommen til Neonatal intensiv seksjon

Velkommen til Neonatal intensiv seksjon Velkommen til Neonatal intensiv seksjon Ålesund sjukehus Barne- og ungdomsavdelingen Neonatal intensiv seksjon Telefon: 70 16 76 00 Kjære foreldre Gratulerer med barnet! Vi ønsker å legge til rette for

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

VELKOMMEN TIL NYFØDT INTENSIV 3D

VELKOMMEN TIL NYFØDT INTENSIV 3D VELKOMMEN TIL NYFØDT INTENSIV 3D Kjære familie Gratulerer med barnet! Velkommen til Nyfødt Intensiv 3D. Omtrent 1 av 10 nyfødte vil ha behov for observasjon eller behandling ut over det barselavdelingen

Detaljer

AMMING DET FOR TIDLIG FØDTE BARNETS VEI TIL AMMING

AMMING DET FOR TIDLIG FØDTE BARNETS VEI TIL AMMING AMMING DET FOR TIDLIG FØDTE BARNETS VEI TIL AMMING MELKEVEIEN Å få et barn er en stor omveltning. Et for tidlig født barn defineres som født før 37 svangerskapsuke. Det er nå et lite menneske som vil ta

Detaljer

STUDIESPØRSMÅL TIL VEILEDEREN: AMMING AV BARN MED SPESIELLE BEHOV

STUDIESPØRSMÅL TIL VEILEDEREN: AMMING AV BARN MED SPESIELLE BEHOV VEDLEGG III STUDIESPØRSMÅL TIL VEILEDEREN: AMMING AV BARN MED SPESIELLE BEHOV av Anna-Pia Häggkvist Kap.1 Hvilke oppgaver og hvilket ansvar har vi som helsepersonell i forhold til amming av syke nyfødte

Detaljer

INFORMASJON. til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET. Haukeland Universitetssykehus

INFORMASJON. til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET. Haukeland Universitetssykehus INFORMASJON til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET Haukeland Universitetssykehus Denne brosjyren inneholder en del informasjon om avdelingen vår. Den er kun ment som et hjelpemiddel og er ingen erstatning

Detaljer

Velkommen til Intensiv

Velkommen til Intensiv Velkommen til Intensiv Intensiv er en avdeling for akutt og alvorlig syke eller skadde pasienter. I tillegg er det mange nyopererte pasienter her den første tiden etter operasjonen. De fleste sykepleierne

Detaljer

FORELDREINFORMASJON NYFØDT INTENSIV

FORELDREINFORMASJON NYFØDT INTENSIV FORELDREINFORMASJON NYFØDT INTENSIV 1 I N N H O L D S F O R T E G N E L S E Kjære foreldre 3 Velkommen til oss 4 Hva skjer ved innleggelse av barnet 5 Å være foreldre til syke nyfødte barn 5 Søsken 6 Besøk

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose SØ-109025 Til deg som er barn og skal ha narkose Til foreldre/foresatte Dette heftet er en veiledning til barnet og foreldre/foresatte. Del én inneholder informasjon til de voksne. Den vil gjøre dere forberedt

Detaljer

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen Velkommen til 6H En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen Kjære pasient! Denne brosjyren har vi laget til deg som skal opereres i magen. Vi ønsker å gi deg og dine pårørende informasjon

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

... Spark er mer enn bare kos...

... Spark er mer enn bare kos... Teller du spark kan du bidra til forskningen Husk at barnet skal sparke hver dag! Bli kjent med barnet ditt! Kjenn etter hver dag!... Spark er mer enn bare kos... www.telltrivselen.no BLI KJENT MED BARNET

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

FORELDRESAMTALE VED KIRURGISK BARNEPOST 2

FORELDRESAMTALE VED KIRURGISK BARNEPOST 2 avnelapp Barnets navnelapp Dato: Sykepleier som utførte samtalen: Pasientansvarlig lege: Pasientansvarlig sykepleier: FORELDRESAMTALE VED KIRURGISK BARNEPOST 2 Hensikt: Deltakere: Sted: Tidspunkt: Skape

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Til deg som er barn. Navn:...

Til deg som er barn. Navn:... Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen

Detaljer

Gode råd ved hjemreise

Gode råd ved hjemreise Gode råd ved hjemreise Gode råd ved hjemreise Det nærmer seg tiden for at barnet deres skal utskrives fra nyfødtavdelingen. Endelig skal dere reise hjem og være en vanlig familie. For mange er dette noe

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) 11.11.09/utgave 1

Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) 11.11.09/utgave 1 Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) 11.11.09/utgave 1 2 Innholdsfortegnelse Om avdelingen...4 Før du kommer...4 Medisiner...4 Dusj...4 Annet personlig utstyr...4

Detaljer

Velkommen til. Barnekirurgisk post

Velkommen til. Barnekirurgisk post Velkommen til Barnekirurgisk post INNHOLDSFORTEGNELSE - Velkommen til Barnekirurgen - Om Barnekirurgen - Praktiske opplysninger - Servicetilbud - Parkeringsutgifter - Blodprøvetaking av barn - Forskrift

Detaljer

Mødre med innvandrerbakgrunn

Mødre med innvandrerbakgrunn Mødre med innvandrerbakgrunn NYFØDT INTENSIV, ST.OLAVS HOSPITAL Ca. 4000 fødsler pr. år Ca. 500 innleggelser ved Nyfødt Intensiv pr.år Årsak: Preeklampsi, infeksjon, misdannelser med mer Gjennomsnittlig

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

VELKOMMEN TIL INTENSIVAVSNITTET

VELKOMMEN TIL INTENSIVAVSNITTET VELKOMMEN TIL INTENSIVAVSNITTET Haukeland Universitetssykehus 1 INNHOLD Velkommen til Intensivavsnittet s. 3 Litt om Intensiv s. 3 Teknisk utstyr s. 4 Døgnrytme i avdelingen s. 4 Legevisitter s. 4 Besøkstid

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK NO VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK Bær barnet sikkert Det er viktig at du tar deg tid til å lese igjennom brukerveiledningen før du tar din Caboo bæresele i bruk. Det anbefales spesielt å lese forholdsreglene

Detaljer

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Som ammehjelper gjør du en viktig jobb! Vi har samlet noen retningslinjer her som kan gjøre arbeidet lettere. Vær bevisst din egen rolle Ammehjelpere har en utfordring,

Detaljer

Velkommen til Barselhotellet

Velkommen til Barselhotellet Velkommen til Barselhotellet Jordmødre og barnepleiere er tilgjengelig for dere døgnet rundt. Ta kontakt på telefon Jordmor/barnepleier 69316 Jordmor/barnepleier vil være behjelpelig, veilede og undervise

Detaljer

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Informasjon fra anestesiavdelingen Dette heftet er en hilsen fra oss på Dagkirurgisk avdeling på Rikshospitalet. Heftet

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. www.blaveiskroken.no 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Om morsmelk, amming og tidlig kontakt med spedbarnet

Om morsmelk, amming og tidlig kontakt med spedbarnet VEDLEGG III STUDIEOPPLEGG TIL VIDEOEN "BRYST ER BEST" Om morsmelk, amming og tidlig kontakt med spedbarnet Denne undervisningsvideoen fra Helsetilsynet(tidligere Statens helsetilsyn) er blitt svært positivt

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

MAMs ammeinformasjon. Amming et samspill. Fødselen og den første ammingen

MAMs ammeinformasjon. Amming et samspill. Fødselen og den første ammingen MAMs ammeinformasjon Amming et samspill Når du ammer barnet ditt er det ikke bare mat det handler om. Det handler også om nærhet, kjærlighet og tillit, men noen ganger også uro, smerte og sorg. For noen

Detaljer

Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST

Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST Hvordan opplever mødre tidlig hjemreise med sitt premature barn? Masteroppgave i psykisk helsearbeid Grete Rønning Bakgrunn Mai 2012 prosjektet; Nyfødt

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet A B D C E F VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet Det er viktig at du tar deg tid til å lese igjennom brukerveiledningen før du tar din Caboosele i bruk. Det anbefales spesielt å

Detaljer

STUDIESPØRSMÅL TIL. AMNING- en håndbog for sundhedspersonale

STUDIESPØRSMÅL TIL. AMNING- en håndbog for sundhedspersonale STUDIESPØRSMÅL TIL AMNING- en håndbog for sundhedspersonale NY utgave per oktober 2008 Sundhetsstyrelsen, Danmark Studiespørsmål til AMNING en håndbog for sundhedspersonale Sundhedsstyrelsen 2008. Enkelte

Detaljer

Til deg som venter barn

Til deg som venter barn Til deg som venter barn SØ-9002 Velkommen Velkommen til føde-barselenhetene i Sykehuset Østfold, Fredrikstad. Å være gravid og føde barn er en stor opplevelse i livet. Kvinneklinikken vil være med og gjøre

Detaljer

Velkommen. Medisinsk avdeling UNN Harstad

Velkommen. Medisinsk avdeling UNN Harstad Velkommen Medisinsk avdeling UNN Harstad Velkommen til Medisinsk avdeling UNN Harstad Medisinsk avdeling består av to sengeposter med totalt 30 senger. Medisinsk sengepost A består av 16 senger med hovedansvar

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Farvel til intensiv hva nå?

Farvel til intensiv hva nå? Farvel til intensiv hva nå? Tilbake til hverdagen etter intensiv behandling Dette heftet er ment som en hjelp for deg og dine nærmeste. Heftet inneholder informasjon og veiledning om problemer eller bekymringer

Detaljer

MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade

MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade St. Olavs Hospital HF Avdeling for Ryggmargsskader Postboks 3250 Sluppen 7006 TRONDHEIM Forord Dette heftet er utarbeidet av barneansvarlig ved avdeling for

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Skal du opereres? Denne presentasjonen handler om et barn som skal opereres i narkose på sykehuset

Skal du opereres? Denne presentasjonen handler om et barn som skal opereres i narkose på sykehuset Skal du opereres? Denne presentasjonen handler om et barn som skal opereres i narkose på sykehuset Det er lurt å lese denne informasjonen sammen med barnet Foreldreinformasjon: Vi ber dere sette av tid

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

MAT I MAGEN VIA EN SLANGE ER 4 8 ÅR

MAT I MAGEN VIA EN SLANGE ER 4 8 ÅR Å S PISE MAT I MAGEN VIA EN SLANGE ER PÅ EN MÅT A NNEN E 4 8 ÅR ʼʼ Akkurat som Nora og Oskar skal også du få maten din gjennom en slange. Når man snakker om slange i denne sammenhengen så er det ikke en

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE NYFØDT INTENSIV

INFORMASJONSBROSJYRE NYFØDT INTENSIV INFORMASJONSBROSJYRE NYFØDT INTENSIV I N N H O L D S F O R T E G N E L S E Velkommen til oss 1 Hva skjer ved innleggelse av barnet 2 Tilstedeværelse og samspill 2 Søsken 3 Besøk 4 Personlige eiendeler

Detaljer

Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 1A

Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 1A Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 1A HVA ER 1A? Sengepost 1A har 16 sengeplasser for akutt syke eldre, som er rammet av akutt funksjonssvikt med økende behov for hjelp i dagliglivet. Vi jobber

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING SOM AMMEHJELPER

SØKNAD OM GODKJENNING SOM AMMEHJELPER SØKNAD OM GODKJENNING SOM AMMEHJELPER Ammehjelpen PB 112, 2421 Trysil Telefon 99 26 97 26 E- post: ammehjelpen@ammehjelpen.no www.ammehjelpen.no 2 Innhold: Velkommen i Ammehjelpen... SØKNAD OM GODKJENNING

Detaljer

NAST. Nyfødtintensiv ambulerende sykepleiertjeneste

NAST. Nyfødtintensiv ambulerende sykepleiertjeneste NAST Nyfødtintensiv ambulerende sykepleiertjeneste Barnesykepleier Maria Bentsen og Barnesykepleier Jeanette Grønnslett v/nyfødt Intensiv Nordlandssykehuset Bodø Bodø 20.04.18 MÅL Redusere stress i familien

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Refleksjonsoppgaver modul C

Refleksjonsoppgaver modul C r modul C Her har vi samlet refleksjonsoppgavene fra alle leksjonene i modul C. Det lange forløpet Case: Tilstanden til Agnes forverres Etter at Agnes ble behandlet for en lungebetennelse for en måned

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg

Detaljer

Kapittel 4. Kroppen min

Kapittel 4. Kroppen min Kapittel 4 Kroppen min Kroppen vår har også et ytre og et indre. Hver kroppsdel har sin egen oppgave. 4. Dette er kroppen min. A. Utsiden av kroppen min Utsiden av kroppen din forandrer seg hele tiden.

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk Fakta om hiv og aids Hindi/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Røykfri Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Hvordan slutte å røyke? Hadde jeg visst at det var så enkelt å slutte, ville jeg gjort det for lenge siden! (En person med kols som har deltatt på røykesluttkurs)

Detaljer

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 1 SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 2 Søvnhygiene er betegnelsen på gode og enkle søvnvaner. Disse grunnleggende vanene har man gjennom vitenskapelige undersøkelser fått dokumentert virker positivt inn

Detaljer

OBS! Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen. (NorFlu)

OBS! Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen. (NorFlu) OBS! Riv av denne slippen før du returnerer spørreskjemaet og fest den på ditt Helsekort for gravide! Vennligst oppbevar denne lappen sammen med ditt Helsekort for gravide. Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen

Detaljer

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler

Detaljer

Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige

Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige Spiseteamet ved Barneklinikken, SUS Møllehagen skolesenter HVEM HAR ANSVAR FOR BARNETS SPISING? Små barn er flinke til å regulere

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Undersøkelse og behandling av KREFT

Undersøkelse og behandling av KREFT Undersøkelse og behandling av KREFT Vi følger en mann fra fastlege til behandling Innledning Du vil nå se flere bilder med tekst under. Bildene og teksten forteller hva som kan skje på et sykehus når du

Detaljer

FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING

FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING Forlaget Aldring og helse Foto: Jørn Grønlund Trykk: BK Grafisk, 2011 ISBN: 978-82-8061-155-0 Vi gjør oppmerksom på at bildene er arrangert

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Veiledning Jeg Du - Vi

Veiledning Jeg Du - Vi Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Velkommen. til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet. Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen

Velkommen. til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet. Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen Velkommen til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen Velkommen til Fantoft Omsorgssenter! Omsorgssenteret består av: 48 serviceleiligheter (7 leiligheter brukes til bokoll

Detaljer

STUDIESPØRSMÅL TIL HÅNDBOG I VELLYKKET AMNING

STUDIESPØRSMÅL TIL HÅNDBOG I VELLYKKET AMNING VEDLEGG III STUDIESPØRSMÅL TIL HÅNDBOG I VELLYKKET AMNING -en vejledning til sundhedspersonale. Sundhesstyrelsen 2003, Danmark Spørsmålene er utarbeidet av Tine Greve ved Nasjonalt ammesenter Kap. 1 Hvorfor

Detaljer

Bekkenbunnsog blæretrening

Bekkenbunnsog blæretrening Bekkenbunnsog blæretrening Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror, og du kan få behandling for det. De aller fleste med inkontinens er kvinner. Det er ikke bare eldre

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Her skal du bo en tid fremover. Du vil møte mange nye personer, både ansatte og beboere.

Her skal du bo en tid fremover. Du vil møte mange nye personer, både ansatte og beboere. 1 Her skal du bo en tid fremover. Du vil møte mange nye personer, både ansatte og beboere. Verdal bo og helsetun er delt i 2 avdelinger, en i 1.etasje og en i 2.etasje. Hver avdeling har 3 enheter med

Detaljer

Da Håkon og Siri var på sykehus

Da Håkon og Siri var på sykehus Da Håkon og Siri var på sykehus Hei! Denne boken er til deg som skal opereres. Du kan lese den sammen med en voksen. Det er lurt at dere snakker sammen om det som skal skje før dere kommer til sykehuset.

Detaljer

Allergi og Hyposensibilisering

Allergi og Hyposensibilisering Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon

Detaljer

"Kjære pasient", pasientinformasjon med 5 vest

Kjære pasient, pasientinformasjon med 5 vest Kategori: Pasientrettigheter Gyldig fra: 28.08.2012 Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Bergen HF - Medisinsk avdeling Informasjon Dok. eier: Hege Cecilie Sørby Dok. ansvarlig: Åsa Kristine Jonassen

Detaljer

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein www. Canstockphoto.com Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Rutiner før operasjon: Du vil bli undersøkt av en lege i mottagelsen.

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital Informasjonshefte til pasienter og pårørende Lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital Innholdsfortegnelse Velkommen til Lungemedisinsk avdeling.. side 2 Telefonnummer til avdelingen. side 2 Ansatte

Detaljer

Velkommen til. Skjoldtunet

Velkommen til. Skjoldtunet Dersom du ikke får medhold i klagen har vi plikt til å hjelpe deg med å videreformidle denne til fylkeslegen. Vi ønsker å gjøre vårt beste for at du skal være fornøyd med oppholdet. Kommunen gjennomfører

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Vakuumbehandling av sår: Pasientveiledning

Vakuumbehandling av sår: Pasientveiledning Vakuumbehandling av sår: Pasientveiledning Hei! I denne brosjyren kommer vi til å fortelle deg om hvordan din vakuumbehandling (NPWT) fungerer og hvorfor vi har valgt å behandle ditt sår med den denne

Detaljer

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL Velkommen til Vall sykehjem Vall sykehjem ligger til slik at vi har en helt fantastisk utsikt over fjell og fjord. Vi har direkte utgang til vår nydelige sansehage, «Grønn Oase». Denne benytter vi så ofte

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Avklarende samtaler Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Familie og pårørende Etikk ØKT behandlingstilbud i sykehjem.øker behovet for kommunikasjon med pasient og pårørende Å VELGE å behandle

Detaljer

Velkommen til Ungdomsklinikken

Velkommen til Ungdomsklinikken ! Velkommen til Ungdomsklinikken Hva er Ungdomsklinikken?! Akuttpost for ungdom ved Sørlandet sykehus HF, ABUP (Avdeling for barn og unges psykiske helse). Her innlegges ungdom som strever med psykiske

Detaljer

Undersøkelse og behandling av KREFT

Undersøkelse og behandling av KREFT Undersøkelse og behandling av KREFT Vi følger en kvinne fra fastlege til behandling Innledning Du vil nå se flere bilder med tekst under. Bildene og teksten forteller hva som kan skje på et sykehus når

Detaljer

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus «Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter

Detaljer

Aktivitetsdagbok. for deg som vil komme i bedre form

Aktivitetsdagbok. for deg som vil komme i bedre form Aktivitetsdagbok for deg som vil komme i bedre form Vil du komme i bedre form og være mer fysisk aktiv enn du er nå? Da kan denne dagboken være en hjelp til planlegging og gjennomføring. Her kan du skrive

Detaljer

Finsalsenteret, Finsalvegen 3, 2322 Ridabu Tlf: 62 56 36 00 / 99 27 96 18

Finsalsenteret, Finsalvegen 3, 2322 Ridabu Tlf: 62 56 36 00 / 99 27 96 18 Finsalsenteret, Finsalvegen 3, 2322 Ridabu Tlf: 62 56 36 00 / 99 27 96 18 Dette er avdeling C: Avdelingen har 18 plasser. Avdelingen er delt inn i 3 grupper med 6 beboere på hver gruppe med fast personale.

Detaljer

Brukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling

Brukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling BCG-TICE Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling Generelt Du har fått diagnostisert overflatisk blærekreft, og din urolog anbefaler behand ling med BCG. Her følger informasjon

Detaljer

Du vet ikke hvem jeg er

Du vet ikke hvem jeg er Line Nyborg Du vet ikke hvem jeg er Roman Takk til Karen og Gro Til mamma Ungen sitt hode er hardt, fremmed. Han kommer ut mellom lårene mine i et rom på Rikshospitalet. Han knytter hendene og drar til

Detaljer

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014.

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014. Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014. Gratulerer med godkjenningen på alle punkter! Her følger evalueringsrapporten for

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer