Velkommen til Neonatal intensiv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Velkommen til Neonatal intensiv"

Transkript

1 Velkommen til Neonatal intensiv

2 KJÆRE FORELDRE Gratulerer med barnet! Vi ønsker at oppholdet på avdelinga her hos oss skal bli så godt som mulig. Denne brosjyren er derfor ment til å gi dere nyttig informasjon og gode råd i den tiden dere er her. Vi ønsker at dere fra første stund skal føle at barnet er DERES, og at dere kan være med på å gi omsorg og stell fra starten. Hilsen oss på Neonatal Intensiv, Ålesund Sjukehus. 3

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Velkommen til oss S.3 Litt om avdelingen S.5 Taushetsplikt S.6 Besøk S.7 Utstyr og alarmer S.7 Pleiepenger S.8 Foreldrerollen S.8 Morsmelk, pumping og amming S.9 Hvorfor morsmelk S.9 Pumping S.10 Morsmelkens holdbarhet S.10 Amming S.11 Sondemating S.12 Amming Røyking, alkohol, legemidler S.13 Mat S.14 Overnatting S.14 seng på sykehus S.14 Hybel S.14 Parkeringskort S.15 Reiseutgifter S.15 Utskriving S.15 Nidcap -utviklingstilpasset omsorg S.16 *Hva kan vi gjøre for å hjelpe ditt barn? S.17 *Hvordan kan dere se at barnet trenger pause og hjelp til å komme i ro? S.18 *Eksempler på hva barnet gjør for å takle situasjonen når det kjenner seg overstimulert/stresset. S.18 Kengurumetoden S.19 Når?, Hvordan?, Hvor? S.20 Ordliste S.21 foreninger og foreldrekafé S.22 Materialet til denne brosjyren er samlet og bearbeidet av: Marianne Farkvam, Kari Bente Flisnes, Heidi Hansen. Nidcap -delen er utarbeidet av: Randi S. Dahl og Laila Storeide. Foto: Eva Thor Mai

4 VELKOMMEN TIL OSS Avdelingen ligger i 7. etasje. I tillegg til pasientrom, har avdelingen ammerom/foreldrerom med Tv og øvrige fasiliteter. Vi har også et pumperom med 2 brystpumper. I korridoren finner en telefonkiosk og toalett. Verdisaker har en med på eget ansvar. Avdelingen er åpen hele døgnet, unntatt: Vaktskifte Legevisitt Vaktskifte Tirsdag Torsdag Vaktskifte Utover dette kan avdelingen være stengt av andre årsaker. Fra og utover er legene tilbake i avdelingen og vil da ha utskrivningssamtaler og samtaler med foreldre som ønsker det. Telefonnr. Vaktrom:

5 LITEN? JEG? LANGT IFRA. JEG ER AKKURAT STOR NOK. FYLLER MEG SELV HELT. PÅ LANGS OG PÅ TVERS. FRA ØVERST TIL NEDERST. ER DU STØRRE ENN DEG SELV KANSKJE? Inger Hagerup 6

6 LITT OM AVDELINGEN Neonatal intensiv er en avdeling for syke nyfødte og for tidlig fødte barn (premature). Dere vil møte en avdeling med kuvøser, små senger, mye overvåkningsutstyr og alarmer. Her er forskjellige yrkesgrupper sykepleiere, barnepleiere, leger, kjøkkenassistent, sosionom, fysioterapeut. Om behovet er tilstede kan en få henvisning til psykolog og samtale med prest. Barnet vil få kontaktsykepleiere som vil ha hovedansvaret for oppfølgingen i avdelingen. I den første tiden vil foreldre få samtaler med lege, sykepleier og eventuelt sosionom. Videre oppfølgingssamtaler vil bli avtalt ved behov. Vi vil prøve å tilrettelegge forholdene for barnet og foreldrene. For barselkvinnen er det ofte vanskelig å besøke barnet sitt like etter fødselen dersom det blir innlagt i avdelingen vår. Så snart som mulig vil vi besøke mor, ta med bilde av barnet og gi nødvendig informasjon. Far er velkommen til å følge barnet sitt til avdelingen. 7

7 NIDCAP : Utviklingstilpasset neonatalomsorg er en metode som skal hjelpe oss til å forstå hvert barns individuelle behov bedre. Ved å observere og tolke adferden til barnet, kan vi tilpasse og skape et mykere (mer skånsomt) miljø for det for tidlig fødte og det syke nyfødte barnet. Denne metoden kan ikke erstatte den medisinske og tekniske omsorgen, men den utfyller omsorgen og kan øke effekten av medisinske tiltak. Se eget avsnitt. Fotografering Vi har et digital kamera i avdelingen som vi bruker flittig til å ta bilder av små og store hendelser i barnets liv. Dere som foreldre får papirkopier av disse bildene. TAUSHETSPLIKT Foreldre har rett til all informasjon om sitt eget barn. Personalet har taushetsplikt og kan ikke svare på spørsmål om andre barn. Pga taushetsplikt kan vi heller ikke besvare telefoner fra familie og venner uten samtykke fra foreldrene. Da det er liten plass, ligger barna tett i tett, og vi ber dere derfor om å respektere naboens privatliv. 8

8 BESØK Søsken, store og små er hjertelig velkommen. Besteforeldre kan også besøke barnet ifølge med foreldrene, eller etter avtale med foreldrene. Vi ønsker ei trygg og åpen avdeling. Mange av barna som ligger her er svært utsatt for infeksjoner. Det er derfor viktig å gjennomføre en del enkle tiltak som kan redusere infeksjonsfaren: ALLE som skal besøke barna må være friske, dvs. ikke ha infeksjonssykdommer som forkjølelse og influensa. Søsken med barnesykdommer og/eller hoste og forkjølelse får ikke komme inn i avdelingen. Ta av ringer, klokke og yttertøy. VASK hendene godt med det samme dere kommer inn i avdelingen. Det er viktig med et lavt lydnivå i avdelingen. Husk at du går inn på barnas soverom, vær vennlig å snakk lavt! UTSTYR OG ALARMER Dere vil møte en avdeling med mye forskjellig teknikk og utstyr. Sykepleier sjekker alle alarmer, mange vil være falske grunnet for eksempel urolige barn, en sensor som faller av osv. KUN personalet skal betjene teknisk utstyr. Årsak til alarm og eventuelle nødvendige tiltak er sykepleierens ansvar å vurdere. 9

9 PLEIEPENGER Alvorlig eller livstruende sykt barn: Begge foreldre har rett på pleiepenger fra første dag. Utover dette: Mor får pleiepenger fra 8. dag etter innleggelse av barnet og til utskrivelse. Dette avtales med avd. lege/sosionom. Foreldre som trenger sykemelding pga egen sykdom tar selv kontakt med fastlege. FORELDREROLLEN Det er viktig med tidlig kontakt mellom foreldre og barn. Foreldrenes stemme, lukt og berøring virker beroligende på barnet. Så snart situasjonen tilsier det, lar vi barnet komme ut på mors/fars bryst. Det er viktig å understreke at det er deres barn, og at vi som pleiere skal tre støttende til i enhver situasjon. Som foreldre lærer dere raskt å tolke barnets signaler og behov. Gi uttrykk for ønsker, gjør avtale med pleier om for eksempel stell og måltid. Dere som foreldre får delta aktivt i den daglige omsorgen av barnet. Hvis barnet tåler det bør dere ha det hos dere hud mot hud, så mye som mulig. Nyt barnet ditt. Barn på respirator Barn på CPAP 10

10 MORSMELK, PUMPING OG AMMING Det oppleves ofte som en vanskelig situasjon når barnet overflyttes til neonatalavdelingen, og du selv er på barsel. Den første kontakten blir ikke helt som du hadde ventet. Hvorfor morsmelk Morsmelk er spesielt viktig for syke nyfødte og premature barn, da den lett passerer magesekk og tarm og styrker immunforsvaret. I morsmelken finnes en lang rekke faktorer som styrker og støtter barnets immunforsvar (antistoffer, hvite blodlegemer og andre infeksjons- bekjempere). Når du har født for tidlig, produserer du morsmelk som inneholder mer fett og protein. Ta med den første gule råmelken, selv om det er lite. Det beste barnet kan få er fersk morsmelk, noen dråper i magesekken vil de fleste barn tåle. Når mor ikke produserer tilstekkelig med melk, vil barnet få bankmelk. (Melk fra en morsmelkgiver, som er grundig testet for bakterier og virus.) 11

11 Pumping De fleste som får sitt barn overflyttet til vår avdeling blir nødt til å bruke brystpumpe for å starte og holde melkeproduksjonen ved like. Vi vil gjøre oppmerksom på at det kan være slitsomt og krevende å pumpe over lang tid. Råd ved pumping Start så tidlig som mulig etter fødselen med stimulering av brystene. Vask hendene nøye, unngå å ta inn i brystglasset. Rulle eller gni brystknoppen noen minutter, slik at den reiser seg. Gjør det også utenom pumping, da det stimulerer hormonene som påvirker melkeproduksjonen. I starten før melkeproduksjonen er kommet i gang, bør du pumpe i ca 5 min på hver side 6-8 ganger per døgn. Når melkeproduksjonen er kommet i gang (etter ca. 3-4 døgn) pumper du ca 10 min. på hver side 5-6 ganger pr døgn. Eventuelle andre tiltak under pumping Bytte mellom høyre og venstre bryst flere ganger og massere/stimulere det ledige brystet. Dobbelpumping, dvs. pumpe begge bryst samtidig, kan spare tid og gi økt melkemengde. Prøv å gjøre pumpestunden hyggelig. Se på bilde av barnet, lytt til musikk, les en bok etc. Benytt enhver anledning til å hvile, husk at du er barselkvinne. Drikk rikelig du skal dekke både ditt og barnets væskebehov. Det siste du gjør før du legger deg og det første du gjør når du våkner er å pumpe. Det bør ikke gå mer enn 6 timer på natten og 3 timer på dagen. Reguler vakumstyrken opp til det som kreves for effektiv pumping. Sett nypumpet morsmelk direkte i kjøleskapet på foreldrerommet. BRUK PERSONALET AKTIVT, IKKE VÆR REDD FOR Å SPØRRE!! Morsmelkens holdbarhet Fersk morsmelk holder seg 48 timer i kjøleskap. Tint morsmelk holder seg 24 timer i kjøleskap. Frossen morsmelk holder seg 6 måneder ved 18grader C. i dypfryser. 12

12 Amming Amming av premature barn tar tid, vi kan ikke angi noen vektgrense for når barnet er modent nok til å suge fra brystet. Det som er avgjørende er barnets tilstand, og i hvilken grad det klarer å forholde seg til forskjellige stimuli uten å bli stresset. Før uke 34 forventes det ikke at barnet klarer å koordinere det å puste, suge og svelge samtidig. Etablering av amming Først ligger barnet inntil mor - hud mot hud, siden begynner barnet å orientere seg, brystknoppen får kontakt med munnen og det renner kanskje litt morsmelk. Barnet lukter og smaker, og etter hvert tar det tak og suger på brystet. Det første skrittet for å etablere amming er i gang. Etter hvert som barnet modnes vil det kunne suge mer og mer selv. Mengden barnet tar fra brystet vil gradvis øke, og sondemåltidet kan reduseres. Under et måltid kan premature barn ta lange pauser mellom sine sugeforsøk, og det er viktig å gi deg god tid. Husk å pumpe deg i tillegg til amming når barnet kun tar små mengder, ellers kan du risikere å få mindre melk. Barnets interesse for å amme vil variere i løpet av døgnet. Ved overgangen fra sonding til amming kommer det noen dager hvor vi aksepterer at barnet går lite opp i vekt. I starten bør det ikke gå mer enn 3 timer mellom hvert måltid. Jo oftere barnet blir lagt til brystet jo mer melk produseres. Noen barn trenger å vekkes før måltid. Dette er en tid hvor det er viktig at du er mye hos barnet ditt. 13

13 Amming og forventninger Når det er mange startvansker i barnets liv, hender det likevel at mor ikke klarer å opprettholde melkeproduksjonen, eller at barnet ikke blir fortrolig med brystet. Da vet du som mor at du gjorde alt DU kunne og barnet gjorde alt det DET kunne, og du må huske at det ikke er likhetstegn mellom en god mor og en ammende mor. Om du velger å ikke amme, støtter vi deg i det valget du har gjort. Det er viktig å ha et alternativ til brystmelk, uten at det er risiko for å utvikle mangeltilstander og andre skader. Da anbefales industrifremstilte morsmelkserstatninger. Barn som ernæres med morsmelkserstatning blir også flotte barn. Sondemating For tidlig fødte og syke nyfødte som ikke greier å suge, blir sondematet (får morsmelk via en tynn plastslange ned i magen). Det er fint om barnet suger under sondemating, på for eksempel bryst, smokk, finger eller vattpinne. Noen dråper morsmelk er bra for fordøyelsen og smaker godt. 14

14 AMMING RØYKING, ALKOHOL,LEGEMIDLER. Røyking Røyking frarådes, røyker du, bør du seriøst overveie å slutte! Stoffer fra tobakken vil dessuten gå over i morsmelken, og du bør vite at det er et høyt nikotininnhold i melken etter at du har røyket. Røyking mens du ammer har lett for å gi dårligere melk og mindre melkemengde. En av grunnene til mindre melk er at røykere ofte produserer litt mindre av det hormonet som styrer melkemengden, prolaktin. Andre virkninger røyken har på din egen kropp er nok heller ikke bra for melkemengden. I tillegg ser det ut til at en del røykere bruker noe mindre tid på å amme pr. døgn, slik at brystene ikke blir godt nok stimulert. Mange av de rundt 4000 stoffene i sigarettene, for eksempel kullos, blåsyre og tjære, passerer over i melken. Nikotin er det som er best undersøkt. Nikotinet går spesielt lett over i melken, slik at konsentrasjonen i morens melk er 3 ganger høyere enn i blodet hennes. Nikotinkonsentrasjonen i melken er på topp like etter at du har røykt. Klarer du ikke å slutte: bør du først amme/pumpe, så ta en røyk, helst en halv hvis du ikke kan unnvære den, og så ikke røyke noe mer før etter neste amming/pumping. Det er påvist at mødre som røyker, oftere får kolikkbarn enn ikke-røykende mødre. Barn som ammes av røykende mødre, og som puster inn andres røyk, er mer utsatt for sykdom f. eks lungebetennelse, bronkitt, mellomøre-betennelse og utvikling av astma. Det er velkjent at risikoen for utvikling av kreft, når man påvirkes av kreftfremkallende stoffer, øker jo tidligere man utsettes for disse. Der hvor kvinner røyker i svangerskapet og i ammeperioden, er det en høyere risiko for krybbedød sammenlignet med ikke-røykende mødre (foreldre). Også fars røyking har betydning. Barn skal ikke sove i samme seng som foreldrene, men i en egen barneseng. For eksempel ved siden av foreldrenes seng. Unngå at spedbarnet utsettes for passiv røyking. En bønn til foreldre som røyker: Unngå røyking ei god stund før du har planlagt å ha kosestund med barnet ditt. Tenk på at lukten vil sitte lenge både på hendene og i klærne. Alkohol Alkoholkonsentrasjonen i morsmelk tilsvarer den man finner i morens blod. Vi vet ikke sikkert hvor grensen går for skadelig påvirkning av barnet. Du bør derfor være forsiktig med alkohol når du ammer. Legemidler Ved eventuelt behov for medikamenter under ammeperioden, kontakt personalet. 15

15 MAT Så lenge mor er pasient på barsel og får alle måltidene der, kan far skrives inn som barnets ledsager og få mat gratis frem til mor blir utskrevet. Hvis begge foreldre er innskrevet som ledsagere på Neo, kan de velge mellom: a) mor får alle måltider gratis, mens far kjøper mat i kantina eller b) begge får middag og sørger for frokost/kveldsmat selv eller c) begge får frokost + kveldsmat og kjøper middag selv. Dersom barnet er alvorlig eller livstruende sykt, får begge foreldre all mat. Pårørende som har rett til mat, tar kontakt med sykepleier på vaktrommet for å få matkort til frokost og middag. Disse måltidene får du i kantinen. Kveldsmat kommer opp i avdelingen, og står utenfor foreldrerommet. Kantinen ligger i 1. etasje og kan brukes av ansatte og pårørende. Åpningstider: Mandag-fredag: (middag til kl ) Lørdag-søndag: (middag til kl ) Mellom kl er kantinen forbeholdt ansatte. Kiosk/kafé i første etasje (hovedvestibylen) Åpningstider: Mandag-fredag: Lørdag: Søndag: OVERNATTING Iflg. forskrift om barn på sykehus skal en av foreldrene få tilbud om overnatting fortrinnsvis i nærhet av barnet. Vi prøver å tilrettelegge så langt som råd hvis begge ønsker å være her. Seng på sykehus: For tiden disponerer vi to pasientrom i 1.etasje. Et tremannsrom og et enerom med plass til to senger. Se ordensregler på rommene. Hybel: Avdelingen disponerer 6 hybler i Åsebøen 1 (ei av blokkene like v/sykehuset). Hyblene har pr i dag ett felles kjøkken med kjøleskap og kokemuligheter. Der finnes en del engangsutstyr som fat, bestikk og glass etc. Reine sengeklær ligger i 16

16 garderobeskap på hybelen, eller må evt. hentes på Neo. De som bruker hybel må ta av sengetøy selv og legge det skitne tøyet i sekker på hybelen. Hyblene blir vasket en gang pr uke, og rengjøringshjelpen fjerner skittentøysekken. Ellers må en følge ordensreglene. Nøkler til hybel fåes på Neo. Overnattingsmulighetene på sykehuset er forbeholdt mødrene. Hyblene kan gjerne disponeres av fedrene og eventuelt søsken. Parkeringskort: Utleveres på vaktrommet, depositum 100 kr. Parker i sone 2. REISEUTGIFTER Når barnet har vært innlagt i minst 14. dager og en av foreldrene har oppholdt seg på sykehuset sammen med barnet, refunderes en hjemreise pr. uke for en av foreldrene. Når barnet er innlagt og mor bor hjemme, dekkes inntil to reiser til sykehuset pr. uke for levering av morsmelk. Dersom permisjonsreisene mot slutten av oppholdet er et ledd i den medisinske behandlingen av barnet, dekker sykehuset utgiftene. UTSKRIVING Vi prøver å planlegge utskriving sammen med dere slik at dere får god tid til nødvendige forberedelser. Alt overvåkningsutstyr taes bort noen dager før hjemreise. For at dere skal være så trygge som mulig, avtales det ofte at dere drar hjem på permisjon noen dager sammen med barnet i forkant av utskriving. Utskrivingsdagen vil lege undersøke barnet og ha samtale med dere. Prøv og tenk gjennom eventuelle spørsmål på forhånd. Vi sender rapport til helsestasjonen om oppholdet her. De medisinske opplysningene om barnet går også til fastlegen. Er det noe du lurer på etter utskrivingen, ta da kontakt med helsestasjon om ikke annet er avtalt. 17

17 NIDCAP -UTVIKLINGSTILPASSET OMSORG en måte å kommunisere med det for tidlig fødte barnet Dette vil hjelpe dere bedre til å forstå det for tidlig fødte barnets måte å kommunisere på, hvordan det snakker, og viser sine behov. Alle nyfødte barn kommuniserer med omverdenen via sitt kroppsspråk, og de trives når de får stimulering i form av øyekontakt, prat, når de blir strøket på og vugget. Alt dette trenger også det for tidlig fødte barnet når det blir modent nok for det, men den første tiden så må denne stimuleringen skje med varsomhet. Den må skje gradvis til passende tidspunkt, og i blant ikke gies i det hele tatt. Ellers kan barnet bli slitent og stresset. Hvordan skal vi da vite når og hvordan vi kan gi barnet det stell og stimuli som barnet trenger, og hva som gjør det rolig? Jo vi kan lære oss å lese barnets individuelle kroppsspråk, se hva som stresser det, og tilpasse omsorgen etter det. Vi ønsker å skape et mykt og skånsomt miljø for det premature og det syke nyfødte barnet. Tenk logisk at miljøet rundt barnet skal være mest mulig likt slik det var i mors mage. I livmoren var barnet beskyttet mot lyd, lys og hadde da bl.a. et godt sammenkrøpet leie. Du er som foreldre den viktigste person i ditt barns liv, og du kommer snart til å lære deg å se og høre ditt barns signaler. 18

18 Hva kan vi gjøre for å hjelpe ditt barn? Beskytte mot lys Kuvøsedekke og sengehimmel av mørkt stoff. Dette for å beskytte barnet mot direkte sterkt lys i øynene. Øyebeskyttelse av sort filt og tubegas. Denne ligger tilgjengelig og brukes når vi trenger lys. Vi har av taklyset og bruker punktbelysning. Vi trekker for gardinene ved direkte sollys. Beskytte mot lyd Vi snakker lavt i kuvøserommet, og er spesielt oppmerksomme på å holde ro rundt kuvøsen. Vi arbeider med rolige bevegelser. Vi setter ikke noe oppå kuvøsene og lukker kuvøselukene forsiktig. Vi unngår å vekke barnet når det sover. De små premature har kun korte dyp-søvn perioder. Hvis en må vekke barnet, så begynn all kontakt med å holde om barnet med dine hender for å varsomt fortelle at noe skal skje. Gi hvilepauser underveis. Én stimulus/inntrykk om gangen er ofte det et mye for tidlig født barn klarer å håndtere i starten. Begynn enten med berøring, lyden av din stemme eller øyekontakt, men ikke alt på en gang. Deretter kan du stelle, mate osv. Avslutt med en kontaktstund/stell på samme måte, holde rundt barnet til det faller til ro i kuvøsen/sengen. Når dere har barnet ute, så prøver vi å prioritere ekstra ro. Dette gjelder opp mot uke 34, men aller mest de minste barna. 19

19 Når barnet blir lagt i seng er individuelt, men det er gjerne når barnet er rundt 34 uker gammelt. Beskytte mot lukt Luktesansen er tidlig utviklet, og barnet bør beskyttes mot sterke og ubehagelige lukter, som for eksempel parfyme og hygieneartikler. God håndvask er viktig før en tar i barnet. Såpemiddel og håndsprit må lufttørkes før en nærmer seg barnet. Mor kan prøve å gå må med et brystinnlegg, en mammaklut som dere kan legge ved barnets ansikt når dere forlater det. Dette tror vi gir barnet en positiv opplevelse. Hvordan kan dere se at barnet trenger pause og hjelp til å komme i ro? Hudfargen forandres, blir blek, blålig eller mørkerød. Pustemønsteret eller pustefrekvensen forandres. Barnet hikker, gulper eller brekker seg utenom måltidet. Barnet har ukoordinerte øyebevegelser. Barnet ser bekymret eller urolig ut ved grimaser det gjør eller rynker i pannen. Muskeltonus forandres og barnet blir slapt, stiv eller spriker med fingrer og tær. Eksempler på hva barnet gjør for å takle situasjonen når det kjenner seg overstimulert/stresset. Blir døsig og sovner. Unnviker øyekontakt ved å vende hodet en annen vei eller minske intensiteten i blikkontakten. Nyser eller gjesper. Det forsøker å endre sin kroppsholdning (liker ikke å ligge på rygg) ved å strekke på armer og ben i et forsøk på å komme over på siden, få noe å støte hender og ben mot. Det suger på fingrer, hender og lepper. 20

20 Leie og støtte uansett liggestilling så gjelder det å la barnet få ligge i midtstilling, dvs. hendene opp til munnen, ben og armer samlet inntil kroppen, bøyde. Barnet trenger å ha støtte rundt kroppen. Vi bruker ofte en miniatyrsovepose eller pakker barnet lett inn i en tøybleie for å hjelpe og holde armer og ben samlet. Når vi flytter barnet, løfter vi dem med armer og ben samlet, helst med en tøybleie rundt kroppen. På stellebordet legger vi barnet mellom to trekantstøtter av isopor som hjelper å holde armer og ben samlet. Ha gjerne en tøybleie liggende løst over ved stell. Barnet kan gjerne ligge så langt framme at det støtter bena mot din mage. La bena nå kar-kanten når barnet bader. Vi har små badekar til de minste barna. HUSK! Gå aldri fra barnet på stellebordet. KENGURUMETODEN mulighet for nærkontakt for det for tidlig fødte barnet At de for tidlig fødte barna ligger i kuvøse betyr ikke at du som foreldre ikke kan få holde barnet ditt. Det skjer ved at dere holder barnet hud mot hud. Barnet ligger på brystet innenfor skjorta di eller med et teppe rundt seg. Denne metoden anvendes på de fleste neonatalavdelinger rundt om i verden, og den kalles for kengurumetoden etter kenguruenes måte å ha sitt avkom på, i en liten pose på magen. Studier har vist at metoden har mange fordeler og er ufarlig for barnet når den anvendes rett. Derfor kan barnet, selv om det har behov for oksygen, respirator eller CPAP, tas ut av kuvøsen så snart personalet ser det er forsvarlig. Inntil det går, kan du sitte på en stol inntil kuvøsen og holde dine hender stille om barnet ditt. 21

21 Når? Hvordan? Hvor? 22 Når du planlegger en kengurustund så tenk på at det ikke er lengden som er det strevsomme for barnet, men flyttingen inn og ut av kuvøsen. Om barnet har det bra, anbefaler vi at du sitter minst en time. En god bok, et speil å kikke på barnet i, og at du har spist og vært på toalettet før du setter deg, kan være noen gode råd. Når personalet hjelper deg å løfte ut barnet ditt, bør det være rolig inne i rommet, dempet belysning og du trenger en god stol å sitte i. Når de minste barna tas ut, er det best at stolen vippes bakover slik at du halvveis ligger. Dette fordi de minste barna ikke har krefter til å holde kroppen sin oppreist. Når barnet er ute hos deg skal hun/han bare ha bleie og en lue på. Barnet trenger luen fordi hodet er en stor del av kroppen og mye av kroppsvarmen kan ellers tapes. Barnet er ofte tilkoblet overvåkningsutstyr, og dette har det også når det er ute på brystet. Når barnet hviler hud mot hud på ditt nakne bryst varmer du barnet. Pusten din stimulerer barnets pust, og stemmen din, dine velkjente hjerteslag skaper ro og trygghet. Du er som foreldre den som best forstår barnet, og den som best kan gi nærhet, varme og kjærlighet. Studier har vist at den menneskelige kuvøse resulterer i at barnet øker bedre i vekt, og kan skrives tidligere hjem fra sykehuset. Det at barnet ligger mye ute på brystet, har vist seg å ha en positiv innvirkning på ammingen. Melk produseres selv om du føder for tidlig. Nærheten mellom mor og barn ved bruk av kengurumetoden, gjør at hormonene som stimulerer melkeproduksjonen aktiveres lettere. Ved hjelp av denne nære kontakten, lærer barnet seg tidligere å finne, eller få hjelp til å finne, brystvorten. Det begynner med å slikke, smake og prøver så etter hvert å suge av brystet.

22 ORDLISTE Ord dere ofte vil høre på Neo. Apnoe; Aspirat; Bilirubin/Gulsott; Blodgass; Bradycardi/Pulsfall; CPAP; CVK; Cyanose; Ductus; Ekstubere; Elektrode; Fontanelle; Fototerapi; Gestastasjonsalder; Glukose; Intubere; Intravenøst; Navlearterie; Pustestopp i mer enn 15 sekund. Mageinnhold som er igjen fra forrige måltid. Gul substans som blir dannet når røde blodlegemer brytes ned. Det kan f øre til gulsott (g ulfarg ing av huden). En blodprøve som måler oksygen og kulldioxyd i blodet. Langsom hjerteaksjon. Kontinuerlig overtrykk i luftveiene, en måte å holde lungene oppblåst på, slik at det blir lettere for barnet å puste. Kateter som ligger sentralt i en vene. Brukes ved behov for langvarig væske-/medisintilførsel. Blåfarging av huden eller slimhinner. Et tegn på at barnet får for lite oksygen. Blodåre som forbinder lungepulsåre og hovedpulsåre i fosterlivet. Lukker seg vanligvis rett etter fødselen Å fjerne tuben. Ledning med en sensor som er festet på huden. Kan registrere hjerte-aksjonen, respirasjons- frekvensen, og oksygenmetningen. Det bløte området mellom skallebena på barnets hode. Lysbehandling av barn med gulsot. Fosterets alder regnet i antall uker. Sukker som sirkulerer i blodet og brukes som energikilde. Plassere et plastrør ned i luftrøret for å koble barnet til respirator. Et tynt kateter/plastrør legges i en vene slik at man kan gi medisiner og væske direkte i blodet. Pulsåre i navlestrengen. Brukes til blodprøvetaking og blodtrykks-måling. 23

23 Navlevene; Per os; Prematur; Pulsoksymeter; Respirasjon; Respirator; Sepsis; Scop/Monitor; Sonde; Trøske; Tube; Veneflon; Ødem; Vene i navlestrengen. Brukes til væske- /og medikamenttilførsel Gjennom munnen. Født for tidlig, før 37 svangerskapsuke. Et apparat som måler hvor mye oksygen som er i blodet. ( metning ) Pusting. Pustemaskin. Bakterier i blodet (blodforgiftning) TV-skjermen der man registrerer og avleser hjerte og puste- aktiviteten. Tynn plastslange som går via nese eller munn til magegesekken, slik at barnet kan få melk før det kan suge selv. Sopp i munnens slimhinner. Gir et gråhvitt belegg Plastrør som brukes til å puste gjennom. Tynt plastrør som legges i en blodåre, for å gi væske og medisiner. Hevelse pga væskeansamlinger i Vevet. DIV. FORENINGER OG FORELDREKAFÉ Tvillingforeldreforeningen: } { HYPERLINK "http://www.tvillingforeldreforeningen.no" Tlf: Prematurforeningen: { HYPERLINK "http://www.prematurforening.no" } Tlf: Informasjonskafe: Siste onsdag i måneden fra kl Sted: Åsebøen 11, 8 etg. ved Ålesund Sjukehus. Et tilbud til familier til barn som er født for tidlig. 24

24 Egne notat: 25

25 26

26 27

27 28

28 29

29 30

30 Bl.nr Leveres av Holms Trykkeri as - Ålesund

Velkommen til Neonatal intensiv seksjon

Velkommen til Neonatal intensiv seksjon Velkommen til Neonatal intensiv seksjon Ålesund sjukehus Barne- og ungdomsavdelingen Neonatal intensiv seksjon Telefon: 70 16 76 00 Kjære foreldre Gratulerer med barnet! Vi ønsker å legge til rette for

Detaljer

Morsmelk, amming og pumping

Morsmelk, amming og pumping Morsmelk, amming og pumping -for deg som har barnet på nyfødtintensiv seksjon Det oppleves ofte som en vanskelig situasjon når barnet overflyttes til Nyfødtintensiv seksjon, og du selv er på barsel et

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

VELKOMMEN TIL NYFØDT INTENSIV 3D

VELKOMMEN TIL NYFØDT INTENSIV 3D VELKOMMEN TIL NYFØDT INTENSIV 3D Kjære familie Gratulerer med barnet! Velkommen til Nyfødt Intensiv 3D. Omtrent 1 av 10 nyfødte vil ha behov for observasjon eller behandling ut over det barselavdelingen

Detaljer

AMMING DET FOR TIDLIG FØDTE BARNETS VEI TIL AMMING

AMMING DET FOR TIDLIG FØDTE BARNETS VEI TIL AMMING AMMING DET FOR TIDLIG FØDTE BARNETS VEI TIL AMMING MELKEVEIEN Å få et barn er en stor omveltning. Et for tidlig født barn defineres som født før 37 svangerskapsuke. Det er nå et lite menneske som vil ta

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

STUDIESPØRSMÅL TIL VEILEDEREN: AMMING AV BARN MED SPESIELLE BEHOV

STUDIESPØRSMÅL TIL VEILEDEREN: AMMING AV BARN MED SPESIELLE BEHOV VEDLEGG III STUDIESPØRSMÅL TIL VEILEDEREN: AMMING AV BARN MED SPESIELLE BEHOV av Anna-Pia Häggkvist Kap.1 Hvilke oppgaver og hvilket ansvar har vi som helsepersonell i forhold til amming av syke nyfødte

Detaljer

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen Velkommen til 6H En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen Kjære pasient! Denne brosjyren har vi laget til deg som skal opereres i magen. Vi ønsker å gi deg og dine pårørende informasjon

Detaljer

Velkommen til Intensiv

Velkommen til Intensiv Velkommen til Intensiv Intensiv er en avdeling for akutt og alvorlig syke eller skadde pasienter. I tillegg er det mange nyopererte pasienter her den første tiden etter operasjonen. De fleste sykepleierne

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

Gode råd ved hjemreise

Gode råd ved hjemreise Gode råd ved hjemreise Gode råd ved hjemreise Det nærmer seg tiden for at barnet deres skal utskrives fra nyfødtavdelingen. Endelig skal dere reise hjem og være en vanlig familie. For mange er dette noe

Detaljer

Velkommen til. Barnekirurgisk post

Velkommen til. Barnekirurgisk post Velkommen til Barnekirurgisk post INNHOLDSFORTEGNELSE - Velkommen til Barnekirurgen - Om Barnekirurgen - Praktiske opplysninger - Servicetilbud - Parkeringsutgifter - Blodprøvetaking av barn - Forskrift

Detaljer

VELKOMMEN TIL INTENSIVAVSNITTET

VELKOMMEN TIL INTENSIVAVSNITTET VELKOMMEN TIL INTENSIVAVSNITTET Haukeland Universitetssykehus 1 INNHOLD Velkommen til Intensivavsnittet s. 3 Litt om Intensiv s. 3 Teknisk utstyr s. 4 Døgnrytme i avdelingen s. 4 Legevisitter s. 4 Besøkstid

Detaljer

INFORMASJON. til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET. Haukeland Universitetssykehus

INFORMASJON. til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET. Haukeland Universitetssykehus INFORMASJON til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET Haukeland Universitetssykehus Denne brosjyren inneholder en del informasjon om avdelingen vår. Den er kun ment som et hjelpemiddel og er ingen erstatning

Detaljer

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose SØ-109025 Til deg som er barn og skal ha narkose Til foreldre/foresatte Dette heftet er en veiledning til barnet og foreldre/foresatte. Del én inneholder informasjon til de voksne. Den vil gjøre dere forberedt

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

MAMs ammeinformasjon. Amming et samspill. Fødselen og den første ammingen

MAMs ammeinformasjon. Amming et samspill. Fødselen og den første ammingen MAMs ammeinformasjon Amming et samspill Når du ammer barnet ditt er det ikke bare mat det handler om. Det handler også om nærhet, kjærlighet og tillit, men noen ganger også uro, smerte og sorg. For noen

Detaljer

Undersøkelse og behandling av KREFT

Undersøkelse og behandling av KREFT Undersøkelse og behandling av KREFT Vi følger en kvinne fra fastlege til behandling Innledning Du vil nå se flere bilder med tekst under. Bildene og teksten forteller hva som kan skje på et sykehus når

Detaljer

Undersøkelse og behandling av KREFT

Undersøkelse og behandling av KREFT Undersøkelse og behandling av KREFT Vi følger en mann fra fastlege til behandling Innledning Du vil nå se flere bilder med tekst under. Bildene og teksten forteller hva som kan skje på et sykehus når du

Detaljer

Til deg som venter barn

Til deg som venter barn Til deg som venter barn SØ-9002 Velkommen Velkommen til føde-barselenhetene i Sykehuset Østfold, Fredrikstad. Å være gravid og føde barn er en stor opplevelse i livet. Kvinneklinikken vil være med og gjøre

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) 11.11.09/utgave 1

Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) 11.11.09/utgave 1 Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) 11.11.09/utgave 1 2 Innholdsfortegnelse Om avdelingen...4 Før du kommer...4 Medisiner...4 Dusj...4 Annet personlig utstyr...4

Detaljer

Skal du opereres? Denne presentasjonen handler om et barn som skal opereres i narkose på sykehuset

Skal du opereres? Denne presentasjonen handler om et barn som skal opereres i narkose på sykehuset Skal du opereres? Denne presentasjonen handler om et barn som skal opereres i narkose på sykehuset Det er lurt å lese denne informasjonen sammen med barnet Foreldreinformasjon: Vi ber dere sette av tid

Detaljer

Velkommen. Medisinsk avdeling UNN Harstad

Velkommen. Medisinsk avdeling UNN Harstad Velkommen Medisinsk avdeling UNN Harstad Velkommen til Medisinsk avdeling UNN Harstad Medisinsk avdeling består av to sengeposter med totalt 30 senger. Medisinsk sengepost A består av 16 senger med hovedansvar

Detaljer

... Spark er mer enn bare kos...

... Spark er mer enn bare kos... Teller du spark kan du bidra til forskningen Husk at barnet skal sparke hver dag! Bli kjent med barnet ditt! Kjenn etter hver dag!... Spark er mer enn bare kos... www.telltrivselen.no BLI KJENT MED BARNET

Detaljer

Velkommen til Barselhotellet

Velkommen til Barselhotellet Velkommen til Barselhotellet Jordmødre og barnepleiere er tilgjengelig for dere døgnet rundt. Ta kontakt på telefon Jordmor/barnepleier 69316 Jordmor/barnepleier vil være behjelpelig, veilede og undervise

Detaljer

STUDIESPØRSMÅL TIL. AMNING- en håndbog for sundhedspersonale

STUDIESPØRSMÅL TIL. AMNING- en håndbog for sundhedspersonale STUDIESPØRSMÅL TIL AMNING- en håndbog for sundhedspersonale NY utgave per oktober 2008 Sundhetsstyrelsen, Danmark Studiespørsmål til AMNING en håndbog for sundhedspersonale Sundhedsstyrelsen 2008. Enkelte

Detaljer

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Informasjon fra anestesiavdelingen Dette heftet er en hilsen fra oss på Dagkirurgisk avdeling på Rikshospitalet. Heftet

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet hjertet pumper ut blod, og trekker seg sammen etterpå. Hvis du kjenner på en arterie, kan du føle hvert hjerteslag, hjertet pulserer. Derfor kalles arteriene pulsårer. Det er disse pulsårene som frakter

Detaljer

Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 1A

Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 1A Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 1A HVA ER 1A? Sengepost 1A har 16 sengeplasser for akutt syke eldre, som er rammet av akutt funksjonssvikt med økende behov for hjelp i dagliglivet. Vi jobber

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING SOM AMMEHJELPER

SØKNAD OM GODKJENNING SOM AMMEHJELPER SØKNAD OM GODKJENNING SOM AMMEHJELPER Ammehjelpen PB 112, 2421 Trysil Telefon 99 26 97 26 E- post: ammehjelpen@ammehjelpen.no www.ammehjelpen.no 2 Innhold: Velkommen i Ammehjelpen... SØKNAD OM GODKJENNING

Detaljer

STUDIESPØRSMÅL TIL HÅNDBOG I VELLYKKET AMNING

STUDIESPØRSMÅL TIL HÅNDBOG I VELLYKKET AMNING VEDLEGG III STUDIESPØRSMÅL TIL HÅNDBOG I VELLYKKET AMNING -en vejledning til sundhedspersonale. Sundhesstyrelsen 2003, Danmark Spørsmålene er utarbeidet av Tine Greve ved Nasjonalt ammesenter Kap. 1 Hvorfor

Detaljer

AMMING NOEN GODE RÅD PÅ VEIEN

AMMING NOEN GODE RÅD PÅ VEIEN AMMING NOEN GODE RÅD PÅ VEIEN Innhold: - Starten på amming og melkeproduksjon - Ammestillinger - En god start på ammingen - Stimuler utdrivingsrefleksen får du legger barnet til - Ammeråd - Amming av tvillinger

Detaljer

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com LiMBO (28.11.2015) Av Iver Jensen og Hanna Suni Johansen (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com 1. INT. PASIENTROM, PSYKIATRISK SYKEHUS KVELD (23) står og ser ut av vinduet. I vinduet

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Velkommen til Avdeling for nyfødte. Barne- og ungdomsklinikken

Velkommen til Avdeling for nyfødte. Barne- og ungdomsklinikken Velkommen til Avdeling for nyfødte Barne- og ungdomsklinikken Avdeling for nyfødte Avdeling for nyfødte har plass til 27 barn og består av tre pasientstuer: Intensivstue for de barna som trenger mest overvåkning.

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital Informasjonshefte til pasienter og pårørende Lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital Innholdsfortegnelse Velkommen til Lungemedisinsk avdeling.. side 2 Telefonnummer til avdelingen. side 2 Ansatte

Detaljer

Om morsmelk, amming og tidlig kontakt med spedbarnet

Om morsmelk, amming og tidlig kontakt med spedbarnet VEDLEGG III STUDIEOPPLEGG TIL VIDEOEN "BRYST ER BEST" Om morsmelk, amming og tidlig kontakt med spedbarnet Denne undervisningsvideoen fra Helsetilsynet(tidligere Statens helsetilsyn) er blitt svært positivt

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

Farvel til intensiv hva nå?

Farvel til intensiv hva nå? Farvel til intensiv hva nå? Tilbake til hverdagen etter intensiv behandling Dette heftet er ment som en hjelp for deg og dine nærmeste. Heftet inneholder informasjon og veiledning om problemer eller bekymringer

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK NO VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK Bær barnet sikkert Det er viktig at du tar deg tid til å lese igjennom brukerveiledningen før du tar din Caboo bæresele i bruk. Det anbefales spesielt å lese forholdsreglene

Detaljer

FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING

FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING Forlaget Aldring og helse Foto: Jørn Grønlund Trykk: BK Grafisk, 2011 ISBN: 978-82-8061-155-0 Vi gjør oppmerksom på at bildene er arrangert

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Avklarende samtaler Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Familie og pårørende Etikk ØKT behandlingstilbud i sykehjem.øker behovet for kommunikasjon med pasient og pårørende Å VELGE å behandle

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

Røykfri graviditet Informasjon om helsegevinstene ved å være røykfri

Røykfri graviditet Informasjon om helsegevinstene ved å være røykfri Røykfri graviditet Informasjon om helsegevinstene ved å være røykfri 1 INNHOLD Jeg er gravid! Den dagen du får vite at du skal bli mor, settes mange tanker og følelser i sving. Forventning og usikkerhet,

Detaljer

Finsalsenteret, Finsalvegen 3, 2322 Ridabu Tlf: 62 56 36 00 / 99 27 96 18

Finsalsenteret, Finsalvegen 3, 2322 Ridabu Tlf: 62 56 36 00 / 99 27 96 18 Finsalsenteret, Finsalvegen 3, 2322 Ridabu Tlf: 62 56 36 00 / 99 27 96 18 Dette er avdeling C: Avdelingen har 18 plasser. Avdelingen er delt inn i 3 grupper med 6 beboere på hver gruppe med fast personale.

Detaljer

Norsk. Dette prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering.

Norsk. Dette prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering. Norsk Dette prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering. 1 Innhold Innhold... 2 Hvorfor er det bra å amme?... 3 Sugetak og tilkobling illustrasjon... 4 Vanlige ammestillinger....

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE Velkommen til Flåheimen Vi flyttet inn i nytt sykehjem/omsorgsboliger i 2003. Her har vi plass til 25 pasienter fordelt med 10 plasser på sykehjem/ dementavdeling og 15 plasser i

Detaljer

Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 4H

Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 4H Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 4H HVA ER 4H? 4H er en medisinsk post med hovedvekt på mage- tarm sykdommer. I tillegg er det også pasienter med andre generelle indremedisinske sykdommer. 4H

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Du vet ikke hvem jeg er

Du vet ikke hvem jeg er Line Nyborg Du vet ikke hvem jeg er Roman Takk til Karen og Gro Til mamma Ungen sitt hode er hardt, fremmed. Han kommer ut mellom lårene mine i et rom på Rikshospitalet. Han knytter hendene og drar til

Detaljer

"Kjære pasient", pasientinformasjon med 5 vest

Kjære pasient, pasientinformasjon med 5 vest Kategori: Pasientrettigheter Gyldig fra: 28.08.2012 Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Bergen HF - Medisinsk avdeling Informasjon Dok. eier: Hege Cecilie Sørby Dok. ansvarlig: Åsa Kristine Jonassen

Detaljer

Her skal du bo en tid fremover. Du vil møte mange nye personer, både ansatte og beboere.

Her skal du bo en tid fremover. Du vil møte mange nye personer, både ansatte og beboere. 1 Her skal du bo en tid fremover. Du vil møte mange nye personer, både ansatte og beboere. Verdal bo og helsetun er delt i 2 avdelinger, en i 1.etasje og en i 2.etasje. Hver avdeling har 3 enheter med

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Foto: Vestre Viken Tekst og oppsett: Vestre Viken. Velkommen. til Drammen sykehus

Foto: Vestre Viken Tekst og oppsett: Vestre Viken. Velkommen. til Drammen sykehus Foto: Vestre Viken Tekst og oppsett: Vestre Viken u Velkommen til Drammen sykehus Lokalsykehus med mange områdefunksjoner Drammen sykehus er lokalsykehus for kommunene i nedre del av Buskerud samt Sande

Detaljer

Velkommen. til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet. Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen

Velkommen. til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet. Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen Velkommen til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen Velkommen til Fantoft Omsorgssenter! Omsorgssenteret består av: 48 serviceleiligheter (7 leiligheter brukes til bokoll

Detaljer

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014.

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014. Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014. Gratulerer med godkjenningen på alle punkter! Her følger evalueringsrapporten for

Detaljer

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Som ammehjelper gjør du en viktig jobb! Vi har samlet noen retningslinjer her som kan gjøre arbeidet lettere. Vær bevisst din egen rolle Ammehjelpere har en utfordring,

Detaljer

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet A B D C E F VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet Det er viktig at du tar deg tid til å lese igjennom brukerveiledningen før du tar din Caboosele i bruk. Det anbefales spesielt å

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Veiledning Jeg Du - Vi

Veiledning Jeg Du - Vi Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Velkommen til. Skjoldtunet

Velkommen til. Skjoldtunet Dersom du ikke får medhold i klagen har vi plikt til å hjelpe deg med å videreformidle denne til fylkeslegen. Vi ønsker å gjøre vårt beste for at du skal være fornøyd med oppholdet. Kommunen gjennomfører

Detaljer

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Lungeteamet ved Ahus Sykepleier 100% Fysioterapeut 30% Lungespesialist rådføres ved behov Hva gjør vi? Foretar hjemmebesøk Lege/sykepleier har poliklinisk

Detaljer

Bekkenbunnsog blæretrening

Bekkenbunnsog blæretrening Bekkenbunnsog blæretrening Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror, og du kan få behandling for det. De aller fleste med inkontinens er kvinner. Det er ikke bare eldre

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST

Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST Hvordan opplever mødre tidlig hjemreise med sitt premature barn? Masteroppgave i psykisk helsearbeid Grete Rønning Bakgrunn Mai 2012 prosjektet; Nyfødt

Detaljer

Mødre med innvandrerbakgrunn

Mødre med innvandrerbakgrunn Mødre med innvandrerbakgrunn NYFØDT INTENSIV, ST.OLAVS HOSPITAL Ca. 4000 fødsler pr. år Ca. 500 innleggelser ved Nyfødt Intensiv pr.år Årsak: Preeklampsi, infeksjon, misdannelser med mer Gjennomsnittlig

Detaljer

Spesialsykepleier/barn Jane Storå

Spesialsykepleier/barn Jane Storå Spesialsykepleier/barn Jane Storå Sikrer tilstrekkelig ernæring. Kan fortsatt spise gjennom munnen. Ingen sonde i nesen. Kan få mat hvor som helst. Enkelt å stelle. Enkelt å fjerne. Måltidet kan forvandles

Detaljer

Pasientguide. Velkommen til «føden» ved Hammerfest sykehus

Pasientguide. Velkommen til «føden» ved Hammerfest sykehus Pasientguide Velkommen til «føden» ved Hammerfest sykehus Velkommen til føde- og gynekologisk enhet Vi er en kombinert føde-/barsel- og gynekologisk avdeling. Her møter du barnepleiere, jordmødre, gynekologer,

Detaljer

Pasientguide. Velkommen til «føden» ved Hammerfest sykehus

Pasientguide. Velkommen til «føden» ved Hammerfest sykehus Pasientguide Velkommen til «føden» ved Hammerfest sykehus Velkommen til føde- og gynekologisk enhet Vi er en kombinert føde-/barsel- og gynekologisk avdeling. Her møter du barnepleiere, jordmødre, gynekologer,

Detaljer

Dagsplan. for deg som er operert i hofta

Dagsplan. for deg som er operert i hofta Dagsplan for deg som er operert i hofta Rutiner før operasjon: Du vil bli undersøkt av en lege i mottagelsen. Du vil få tilbud om smertestillende i påvente av operasjon. Du kan også få tilbud om nerveblokade.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Velkommen til. Kalfaret sykehjem

Velkommen til. Kalfaret sykehjem Velkommen til Kalfaret sykehjem Administrasjon: tlf.:55562260 Fax:55562251 Boenhet 1: tlf.55562268 Boenhet 3: tlf. 55562270 Boenhet 2: tlf.55562269 Boenhet 4 : tlf. 55562271 Adresse: Kalfarveien 20, 5018

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein www. Canstockphoto.com Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Rutiner før operasjon: Du vil bli undersøkt av en lege i mottagelsen.

Detaljer

K N E P R O T E S E. Informasjon ved operasjon kneprotese. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien

K N E P R O T E S E. Informasjon ved operasjon kneprotese. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien K N E P R O T E S E Betanien Hospital Skien Informasjon ved operasjon kneprotese 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 KNEPROTESE Velkommen til 3. avdeling - Betanien Hospital. I forbindelse med kneproteseoperasjon

Detaljer

Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige

Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige Spiseteamet ved Barneklinikken, SUS Møllehagen skolesenter HVEM HAR ANSVAR FOR BARNETS SPISING? Små barn er flinke til å regulere

Detaljer

Yogaprogram. Contents

Yogaprogram. Contents Yogaprogram Her er et forslag til et yogaprogram med noen pusteøvelser på slutten. Føl deg fri til å ta ut eller legge til andre øvelser som du har lært på kurset om du ønsker det. Man kan fint utføre

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

JORDMOR HEIM I FJELL. Helsesøsters erfaringer før og etter Jordmor Heim

JORDMOR HEIM I FJELL. Helsesøsters erfaringer før og etter Jordmor Heim JORDMOR HEIM I FJELL Helsesøsters erfaringer før og etter Jordmor Heim FØR JORDMOR HEIM Fødselsmeldingen. Informasjonsflyten Hjemmebesøket. Helsesøstre ser denne som en viktig del av barselomsorgen. Blir

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Forebygging av fall hos eldre

Forebygging av fall hos eldre Forebygging av fall hos eldre Informasjon og nyttige tips fra fysioterapiavdelingen SØ-9029 Fakta Fall og konsekvenser av fall rammer årlig en av tre over 65 år og nesten halvparten av personer over 80

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

FALLFOREBYGGING NYTTER. Trygg når du beveger deg

FALLFOREBYGGING NYTTER. Trygg når du beveger deg FALLFOREBYGGING NYTTER Trygg når du beveger deg Har du tenkt på? Om du er svimmel kan rolige bevegelser og det å støtte seg hindre fall. Sitt et øyeblikk før du reiser deg, og stå litt før du begynner

Detaljer