BÅTFØRERPRØVEN. Pensum

Transkript

1 BÅTFØRERPRØVEN Pensum

2 INNHOLD: Kap. 1 båten s. 3 Kap. 2 sikkerhetsutstyr s. 17 Kap. 3 turplanlegging s. 26 Kap. 4 sjømannskap s. 31 Kap. 5 sjøveisreglene s. 40 Kap. 6 sjømerker s. 50 Kap. 7 navigasjon s. 55 Kap. 8 maritimt miljø s. 70 STIKKORD: 2

3 BÅTFØRERPRØVE KAPITTEL 1: BÅTEN Valg av båt: Jolle/robåt: Denne typen båt er svært anvendelig og kan brukes som robåt, motorbåt og slepebåt. Båten skal være synkefri og er som oftest klassifisert i CE-kategori D fartøy for beskyttet farvann. Passbåt/daycruiser: I annonsering og reklamen heter disse båtene nå stort sett daycruisere. Som navnet sier er de beregnet på dagsturer. Under dette begrepet finnes mange forskjellige typer. Skjærgårdsjeep, Walkaraound, weekendcruiser. Hvis de er under 6 m skal de være synkefri. Som oftest kategorisert I CE-kategori D. Snekke: Snekka har lange tradisjoner i Norge. Dens aner kan føres helt tilbake til vikingskipene. Mens årer og seil var eneste fremdrift gjennom århundrer gjorde motoren sitt inntog ved forrige århundreskifte. Den fikk plass i snekka midtskips, både fiskere og lystseilere var godt fornøyd med de 5-7 knopene snekkene fikk med motor. Snekka har sjøegenskaper det står respekt av. Men skrogformen begrenser fartsmulighetene. Riktignok jukser mange med snekkeskroget i dag. Akterenden bygges flatbunnet og bred for å få båtene til å bli halvplanende. Man vinner opp til 6 knop mer fart, men mister også mye av snekkas sjarm og stabile sjøegenskaper. Cabincruiser: I en cabincruiser kan du overnatte og reise på ferie. De finnes i mange størrelser og skrogformer. Det har blitt moderne med flybridge. Dvs. styreposisjon på taket. CEkategori C eller B. Fartøy til bruk langs og utenfor kysten. RIB: Rigid-inflatable boat. Båttypen er en videreutvikling av gummibåten. Harde materialer i skroget gav mulighet for dypere V-form i baugen som gav bedre dynamiske egenskaper og større fartspotensial. Samtidig ble bunnen mindre sårbar. Båttypen er meget stabil og sjødyktig fordi den oppblåsbare slangen gjør at båten ikke mister flyteevne selv om store mengder vann skylles ombord. Båttypen ble utviklet som livbåt og redningsbåt, men blir mer og mer vanlig som fritidsbåt. Har ofte stor motor og høy hastighet. CE-kategori B eller C til bruk utenfor og langs kysten. Seilbåt: Kommer i uendelig mange typer, motorseilere, flerskrogsbåter osv. Typen på bildet er den vanligste. I en slik båt kan du reise på ferie med familien, og endog seile jorda rundt. Soveplass til 4-6 personer. CE-kategori A Havgående fartøy Seiljolle: Typisk begynnerbåt for ungdom som skal lære å seile. Kan benyttes til dagsturer. CEkategori C eller D 3

4 Skrogtyper: Båtskrog er enten av fortregningstypen eller planende skrog. Båter med fortreningsskrog er designet slik at de beveger seg gjennom vannet med minimum av kraft. Båter med skrog som planer er laget slik at de hever seg og glir over vannet hvis du har kraftig nok motor. De fleste seilbåter, snekker og større motorbåter har fortregningsskrog, disse båttypene har en mykere gange gjennom vannet, men oppnår ikke samme hastighet som planende båter. Mange mindre motorbåter og noen seiljoller har planende skrog som gjør dem i stand til å gil over vannet (plane), og dermed oppnå høyere hastighet. Sjekkliste utenbordsmotor Før start: Sjekk at påhengsmotoren er godt festet til båtens akterspeil. Sjekk at du har nok drivstoff til turen, ta med en ekstra kanne. To-taktsmotorer bruker som oftest oljeblandet bensin. Forsikre deg om du bruker riktig olje og blandingsforhold (ofte 2% olje). Glemmer du dette kan motoren både stoppe og bli ødelagt. at Firetaksmotorer har egen oljesump som på bil, sjekk oljenivået med en pinne. Hvis motoren har vannfilter, undersøk om det er rent, hvis ikke tøm og rens. Åpne lufteskruen på tanken. Trykk på matepumpen til den er full. Fest dødmannsknappen til motoren og snoren til et sted på kroppen. (Er obligatorisk på nye motorer. Da stopper motoren hvis du faller over bord.) Etter start Sjekk umiddelbart at det flommer vann ut av eksosutløpet. La motoren varme opp før du setter i gang. Er båten liten bør du ha med årer 4

5 Sjekkliste innenbordsmotor Før start: Hvis du har innenbords bensinmotor er det påbudt med motorvifte, den må gå noen minutter før du starter. Sjekk drivstoffiltre, det er særlig viktig med dieselmotorer som er svært følsomme for vann eller urenheter i dieselen. (Du må absolutt lære deg å lufte en dieselmotor, luft i systemet er kanskje den vanligste årsaken til at motoren stopper eller ikke vil starte.) Sjekk motor - og girolje med målepinnen Slå på startbatteriet. Du må ikke slå av batteriet mens motoren går, en dieselmotor stopper ikke, men kan ødelegge dynamoen. Etter start: Sjekk bestandig at det kommer riklig med vann ut av eksosutløpet. Hvis ikke må du stoppe motoren og sjekke at sjøvannsinntaket er åpent. La motoren bli varm før du setter i gang. Motortyper Totaktsmotor: En totaktsmotor har i forhold til en firetaktsmotor kun 2 "takter": En "innsugningstakt", hvor stemplet på veien ned suger/henholdsvis trykker bensin/luft-blandingen inn i sylinderen - og en "utstøtnings/kompresjonstakt", hvor stemplet på veien opp først kvitter seg med restene fra forrige forbrenning, og så kompresjonstakten, da gassblanding komprimeres. Når stemplet når toppen, antennes gassblandingen av gnisten fra tennpluggen og forbrenningen presser stemplet ned, og det hele gjentas. Firetaksmotor: I en firetaktsmotor er taktene styrt av ventilene som igjen er styrt av kamakselen. Firetaktsmotorer finnes både i bensin- og dieseldrevne utgaver. Selv om firetaksmotoren har lavere effekt enn totaktsmotoren i forhold til egenvekt, har den relativt mye høyere virkningsgrad og er derav mer miljøvennlig, også da den ikke bruker olje slik som totaktsmotoren. På grunn av lav vekt har ofte påhengsmotorer vært to-taktere. Men de seinere årene har firetakterne tatt over mye av markedet fordi de er mer miljøvennlige og fordi de har blitt lettere. 5

6 Plassering av båt: Trimming av påhengsmotoren Trimme ned: Senker baugen Båten planer lettere særlig med tung last. Kan bedre kjøring i krapp sjø Nøytral trimm: Baugen står vannrett. Vanligvis den mest effektive trimmingen. Legg merke til at proppelaksen er vannrett. Trimme opp: Løfter baugen Øker topphastigheten. Øker klaringen i grunt vann. Kan føre til at båten hopper. Motorbrann: Ved innenbords bensinmotor må det utvises særlig aktsomhet. Sørg for tette brennstoffslanger, rør og koplinger i motoren. Bensin som lekker og legger seg i bunnen av motorrommet fordamper og kan eksplodere når motoren startes. Det er derfor påbudt med utsugingsvifte i motorrommet på alle båter med innenbords bensinmotor. Viften må alltid stå på en stund før motoren startes. Motorkassen må kles med brannhemmende materiale. Det er også påbudt med fastmontert brannslukkingsanlegg i motorkassen på slike båter. De fleste innenbordsmotorer er dieselmotorer. Dette fordi en innenbords bensinmotor utgjør en betydelig sikkerhetsrisiko. Diesel som lekker ut ikke vil fordampe og danne eksplosive gasser (med mindre den skulle renne over varme motordeler) Dieselmotoren er betydelig billigere i drift enn bensinmotoren Dieselmotoren er en uhyre pålitelig motortype Dieselmotoren er imidlertid dyrere i anskaffelse enn bensinmotoren. 6

7 Registrering av båt I 1997 ble det opprettet et sentralt småbåtregister, der alle småbåter måtte registreres. Fra 1. januar 2003 ble registreringen frivillig. Men mange småbåthavner og alle forsikringsselskap krever at båten er registrert. Du bør heller ikke kjøpe en båt dersom den ikke er registrert og eieren ikke kan legitimere seg. Det er mange båter som blir stjålet hvert år. Hvilke båter kan registreres? Fritids- og småbåter som har fast havn her i riket eller som brukes i norsk kystfarvann, innsjø eller vassdrag av person med fast oppholdssted her i riket kan registreres i RSSR. (Redninsselskapet sikerhets- og småbåtregister) Med fritids- og småbåt menes enhver flytende innretning som er beregnet på og i stand til å bevege seg på vann og som har en største lengde på inntil 15 meter. Er båten 15 m eller lenger er den registreringspliktig i Skipsregisteret NOR. Følgende båter kan ikke registreres: Båter som er registreringspliktige i andre båtregistre, for eksempel Skipsregistrene og Fiskebåtregisteret, kan ikke registreres i RSSR. Båtkortet Sammen med registreringsnummeret får du et båtkort. Det inneholder tekniske data om båt og motor. Båtkortet har samme funksjon som vognkortet i biler og skal forevises politiet og andre kontrollmyndigheter som ber om det. CE registrering og godkjenning Fra 1. januar 2006 blir Forskrift av om produksjon og omsetning av fritidsfartøy m.v. (fritidsbåtforskriften) obligatorisk. Den iverksetter direktiv 2003/44/EF og inneholder forskriften av 1996 med tillegg. Forskriften omfatter nybygde fartøy og brukte fartøy som importeres og tollbehandles fra 3. land etter årsskiftet. Den vesentlige endring av forskriften består i at det stilles krav til utslipp (støy og eksos). Hensikten med forskriften er at kun sikre og miljøvennlige fritidsfartøy kan omsettes. Som bruker vil dette være en fordel for deg. Fra 1998 skal alle nye båter fra 2,5 til 24 meter CE-merkes. Det er noen unntak, eksempelvis: kajakker, undervannsfartøy og konkurransebåter. For noen viktige komponenter i drivstoffsystem, - styresystem og startsperre for utenbordsmotorer er det også krav om CE-merking. Normalt er det produsenten som er ansvarlig for å påføre CE-merket. Når du kjøper en ferdig båt så kontroller at dette er i orden. Du bør sjekke følgende: Båt med påført byggenummer CIN (Craft identification number) skal vises på styrbord side akter. Produsentskilt som viser båtbygger, modellnavn, konstruksjonskategori, max. antall personer, max. last som kan bringes om bord og merket CE. Brukerhåndbok. Produsenten skal lage en veiledning for sikker bruk av båten og forholdsregler ved ferdsel på sjøen. Brukerhåndboken skal være på skandinavisk språk og oppfylle krav i ISO standard Samsvarserklæring som er produsentens erklæring på at alle relevante krav er oppfylt. Kantring og vannfylling (alle båter under 6 meter skal flyte i vannfylt tilstand). 7

8 Fartøyskategorier Rederansvar Har du en båt så er du reder, og som reder har du ansvar selv når du ikke er om bord. Hvis båten din forårsaker skade risikerer du å måtte betale store beløp i erstatning. Det gjelder både personskade og materiell skade. Dette kan du til en viss grad forsikre deg mot. Men dersom du har brutt lover og forskrifter eller benyttet båten på annen måte enn den er beregnet til, kan du regne med avkortning eller tap av forsikringsutbetalingen. Det gjelder for eks hvis du promillekjører, har flere passasjerer enn båten er beregnet for eller på annen måte har opptrådt uansvarlig. Du har ansvar for at båten er i ordentlig stand, at utstyr er i orden og at sikkerheten er ivaretatt. Hvis du låner bort båten må du forsikre deg om at vedkommende har de nødvendige kvalifikasjoner. 8

9 Hvem kan føre båten? Det blir innført obligatorisk båtførersertifikat i løpet av Forslaget innebærer at alle som har en båt lenger enn 7 m eller har motor over 25 hk, må avlegge Båtførerprøven. Det er beregnet at hele båtførere må avlegge prøven. Dagens regler I dag krever båter under 15 m eller inntil 25 brutto registertonn ikke sertifikat. Men du må være 16 år for å føre båt som: kan oppnå større fart en 10 knop har motor med større yteevne enn 10 HK har større lengde enn 8 meter Barn som ikke har fylt 16 år kan føre små, saktegående båter. Det er båteierens ansvar å sørge for at barna har den nødvendige ferdigheten til å føre båten. Hvis båten er lenger enn 15 meter eller over 25 brutto registertonn, må føreren være over 20 år og ha fritidsbåtsertifikat. Dette sertifikatet gir rett til å føre fritidsbåter opp til 50 brutto registertonn inntil 20 mil utenfor det norske fastlandet. Har du enda større båt, eller skal seile i andre farvann, må du ha sertifikat av høyere grad. Båter som frakter passasjerer i næring, skal alltid ha fører med godkjent sertifikat, selv om båten er under 25 brutto registertonn. Stabilitet og last For å bevare stabiliteten i ditt fartøy, er det noen grunnleggende regler du må kjenne. Især når du laster eller flytter rundt på ting og mennesker om bord. Husk at du aldri må overbelaste båten. Alle nyere båter er CE merket, og største last, inkludert eventuelt utenbordsmotor er oppgitt. Det er også maksimalt antall personer som kan være om bord. Tyngdepunkt og oppdriftspunkt Når en båt er på rett kjøl ligger tyngde- og oppdriftskraft i samme langskipsplan. Tyngdepunktet (T) er plassert presist loddrett over oppdriftspunktet (O). Stabiliteten på rett kjøl er altså nøytral Når båten krenger Krenger båten vil T bli liggende mens O vil forskyve seg til den side båten krenger. Det opprettende moment det som sikrer at båten søker å komme på rett kjøl avhenger av den vannrette avstanden mellom T og O. 9

10 Negativ stabilitet med bunnen i været Hvis båten krenger for mye, flytter O sig over på den andre siden av T og stabiliteten blir negativ noe som får båten til å fortsette rundt. Båten vil forstette å rulle inntil T og O igjen er i samme loddrette plan. Båten er nå igjen stabil, men dessverre med bunnen i været. Merk at for en del båter er det et krav at de skal være selvrettende, dvs. at de av seg selv skal rulle rundt på rett kjøl. Stabilitet i seilbåt Typisk stabilitetskurve for en seilbåt på ca. 10 m. Båten har størst opprettende moment ved en krengning på ca. 70. Stabiliteten er positiv til ca. 120, deretter blir den negativ. Det betyr at båten vil søke å rette seg opp med en krengning til ca Ved større krengning vil den ende med bunnen i været Ballast og trim I mindre båter kan vi selv påvirke stabiliteten. Alle vet vi at vi ikke skal reise oss i en liten robåt eller kano, og at forflytninger må være avtalte og rolige. Statistikken viser, at ca. halvdelen av båtførere som drukner hver år, faller over bord fra en jolle. Mye tyder på, at jollenes dårlige stabilitet er den vesentligste årsak til ulykkene. Men også i større båter kan du påvirke stabiliteten ved å flytte på mennesker og utstyr. Du har kanskje lagt merke til at mannskapet på seilbåter rir på ripa det gjør de som oftest for at båten skal krenge mindre og tåle mer seilføring. Men også i motorbåter er det viktig hvordan vekten er fordelt. Som tommelfingerregel kan vi si at stor vekt i båtens baug eller hekk er ugunstig. Når du lærer båten din å kjenne så kan du trimme den slik at den går best i sjøen. Både for motorbåter og seilbåter betyr vekten og fordelingen mye for hvilken hastighet og stabilitet du oppnår. I de store havkappseilasene er kravene til lav vekt nå blitt så ekstreme at mannskapet kutter av skaftet på tannbørsten for å spare vekt. For de fleste av oss er slikt helt uaktuelt, men for alle er det viktig at alt om bord er godt sikret og festet. Tunge ting som fyker rundt i båten kan skade både mennesker og båt. Båtens stabilitet blir også merkbart dårligere dersom den delvis blir fylt med vann. Veske som beveger seg fra side til side når båten beveger seg i sjøen kan få båten til å kantre. Ta derfor forholdsregler slik at du ikke får vann i båten hvis dette likevel skulle skje er det viktig å ha gode pumper og bøtter slik at du raskt får lenset (tømt) båten. 10

11 Mer om stabilitet Ekstra utstyr i masten forringer stabiliteten. Utstyrer du en seilbåt på ca. 10 m med rullefokk og storseil, som ruller inn i masten, forringes stabiliteten med ca. 10%. Seilbåter er følsomme over for vekt plassert i masten. Derfor er det viktig, at du ikke monterer mer utstyr i masten enn strengt nødvendig. For alle båter gjelder reglen om at vekten bør være plassert lavest mulig i båten. For eksempel bør tunge ting som batterier, tanker og anker være plassert lavt og i sentrum av båten. Desto høyere og bredere en stabilitetskurve er desto mer stabil er båten. For kurven under aksen (når båten ligger med bunnen i været) gjelder den samme regelen. Desto lavere og mindre kurven er, desto mindre stabilt ligger båten med bunnen i været, og vi vil jo gjerne at båten kommer på rett kjøl igjen så fort som mulig. Sjøvettsreglene Tenk sikkerhet Kunnskap og planlegging reduserer risikoen og øker trivselen Ta med nødvendig utstyr Utstyret må holdes i orden og være lett tilgjengelig Respekter vær og farvann Båten må bare benyttes under egnede forhold Følg Sjøveisreglene Bestemmelsene om vikeplikt, hastighet og lanterneføring må overholdes Bruk redningsvest eller flyteplagg Det er påbudt med godkjent flyteutstyr til alle om bord Vær uthvilt og edru Promillegrensen er 0,8 når du fører båt Vis hensyn Sikkerhet, miljø og trivsel er et felles ansvar Maritime uttrykk Anker - brukes til å få feste i havbunnen. Se etter ankertegn i sjøkartet. Aktenfor tvers -uttrykk for alle rettinger aktenfor skipets tverrlinje midtskips Akterspeil - Den plane eller svakt krummede flate som danner bakre ende på et fartøy. Fartøyer med akterspeil er plattgattet. Akterskip - Den delen av skipet som ligger aktenfor midtskipet. Akterstag - Staget som går fra mastertoppen ned til hekken. Astronomisk Navigasjon - Posisjons bestemmelser ved hjelp av himmellegemer. Benyttes på åpent hav. Avdrift - Et fartøys sideforskyvning i forhold til den styrte kurs pga. vind og sjø. Babord - Venstre side av båten når du ser for(ut)over, motsatt styrbord 11

12 Babord halser - Vi seiler med vinden inn om babord. Bakk - Oppbygning (dekk) på forskipet som går fra side til side, inklusive baugen. Bakke - Gå akterover. Ballast - lavt anbrakt last (på større skip som regel vann i bunntanker) for å øke fartøyets dyptgående, stabilitet og trim. Barmen - Hjørnet på seilet. I forre nedre hjørnet finner vi halsbarmen på seilet, og øverst fallbarmen, i aktre nedre hjørnet er skjøtebarmen. Se også Skjøte. Barometer instrument som måler lufttrykk i millibar Beauforts skala - Vindskala som angir vindstyrken. (se også Beauforts vindskala) Belegge - Sette et tau fast på et kryssholt eller puller slik at det hurtig kan tas av igjen. Fortøye en mindre båt. Bestikk - Opptegnelser som skal gjøres (og innføres i dagboken) om et skips tilbakelagte vei. Bidevind - Vind som kommer inn forenom tvers. Bilge - (uttales bilsh) (kjølbrønn)bunnvann. Ikke oppbevar vinkorker og sokker løst i bilgen, da de lett setter seg i pumpene. Bom - tre eller aluminium, horisontalt montert lavt på mast, til feste av seilets underlik (gaffelrigg, to bommer pr mast, øverst gaffelbom) Breddegrad - En breddegrad er en tenkt linje i jordens koordinatsystem som går parallelt med ekvator. Hver av jordens to halvkuler (den nordlige og den sydlige) deles inn i 90 (breddegrader). Hver grad deles igjen inn i 60' (minutter), og hvert minutt inn i 60'' (sekunder). Avstanden mellom hver breddegrad er konstant og 111,12 km. Det vil si at hvert breddeminutt er på 1852 m som tilsvarer en nautisk mil. Selve ekvator utgjør nullaksen. Bueminutt er lik en nautisk mil, Et bueminutt måler du på vertikalsidene av kartet. Avstanden fra ekvator til nordpolen = 90 grader á 60 min = 90x60 = 5400bueminutter = 5400 nautiske mil Bysse - kjøkken ombord (pentry) Båke - Seilmerker/sjømerke, brukes til veiledning for skipsfarten i kystfarvann Cockpit Nedsenket området på dekk hvor rattet er plassert og hvor mannskapet jobber. Dekk - åpne båter har ikke dekk, dekkede fartøyer har beskyttelse mot å bli fylt av sjø, og er dermed mer sjøsikre. Dette gjelder ikke halvdekkere. Deplasement - Vekten av den vannmengden som et fartøy fortrenger. Deviasjon - Deviasjon er et samlebegrep for de magnetiske forstyrrelser som oppstår når magnetiske gjenstander og materialer ombord på fartøyet påvirker kompasset. Draft (eng): Sjøkart, kystkart. dette er et uttrykk som vi anbefaler å ikke bruke, bruk det norske sjøkart Dregg - Lite lett anker med flere armer, ofte sammenleggbart. 12

13 Dregge - Det vil si at fartøyet driver på grunn av at ankeret/dreggen mister festet i bunnen. Dørk - gulv i båten Dybdekurve - Linje i sjøkartet, Trukket gjennom punkter med samme dybde. Epirb - Sender nødsignaler til fly og satellitter. Fall - line til å dra opp og slippe ned seil Falle av - Å forandre kurs i retning fra vinden. Fjære - når vannstanden er på det laveste kaller vi det lavvann, fjære eller ebbe. Forskip - Den delen av skipet som ligger forenom midtskipet. Forstag - Wire som går fra mastertopp til stevn. Kan være det samme som Fokkestag Fot - Lengde og bredde av mindre båter har tradisjonelt blitt oppgitt i fot. I lov av 28. juli 1824 defineres en norsk fot som 31,374 cm. I de senere år har likevel engelsk fot lik 30,48 cm. blitt brukt i stor utstrekning, og forhandlere forsøker i dag å innføre metriske enheter for å få bukt med fot p.g.a. uklarhet om båtstørrelser. Også de andre nordiske land har hatt nasjonale standarder for fot: Danmark 31,39 cm,sverige 29,69 cm. Fender - Luftfylt sylinder eller kule som plasseres mellom båten og annen båt, brygga eller evt. fjellvegg ved fortøyning, beskytter mot skader. Flo - Når vannstanden er på sitt høyeste har vi høyvann eller flo Fokk navn på forseil Fokkefall line til å heise og ta ned seilet. GPS - Global Positioning System, satellittbasert navigasjonssystem. Lense (1) - Å tømme båten for vann som er kommet inn i den. Lense (2) å seile med vinden innen 15 grader fra rett akter til hver side. Se sløre Lik - Ytterkantene av seilene. Lo - den siden der vinden kommer fra. Motsatt le Loffe - dreie til lo side; legge kursen "nærmere vinden", "høyere". Motsatt falle av. Logg - hastighet og avstandsmåler i båten. Lovart - se lo Låre - Fire ned. Motsatt av hive. Låring - Aktre del av skutesiden fra det sted der avrundingen begynner. Mayday - hjelp meg.radio nødanrop internasjonalt, særlig VHF kanal 16 Misvisning - den geografiske og den magnetiske nordpolen ikke ligger på samme sted kompasset peker altså ikke mot nord på de fleste steder. Den magnetiske nordpolen ligger for tiden i arktiske Canada og flytter seg meget sakte vestover. Norge ligger slik til i forhold til den magnetiske polen at misvisningen er meget liten (noen få grader pluss til noen få grader minus). Den lokale misvisningen og dens årlige endring finnes angitt på hvert sjøkart. 13

14 Nautisk mil meter. = Et bueminutt,( måles som 1/60 grad i breddeskalaen i kartet. Det vil si på høyre eller venstre side av kartet, med nord opp.) Navigere - Vite hvor man er, finne kursen og finne frem dit man vil. Observert plass -posisjon bestemt ved minst to stedlinjer, f. eks krysspeiling. Plane båten reiser seg i sjøen, planer ut og ligger oppå sjøen. Platt lens seile med vinder rett aktenfra Praie - Anrope, rope over til, brukes også om stoppe noen Purre - Å vekke noen. Pulpit sjørekkverk i baugen av båten Pushpit sjørekkverk akter i båten Pumper - og annet utstyr til lensing skal være ombord. Reve - å ta rev i seilene; å redusere seilflaten gjennom å senke seilet noe og sette seilet fast langs bommen Rigg - på seilbåt stående rigg: mast,bom vant,stag, løpende rigg. Tau til setting og styring av seilene Ripa - øverst på skrogets ytterkant Rorkult - håndtaket en styrer roret med på båter som ikke har ratt Radarreflektor -ulike modeller som monteres ombord for å styrke ekkoet av din båt på andres radarskjermer, så du lettere blir sett i tåke Rank - Ustabil, et rankt fartøy har høyt tyngdepunkt og krenger lett. Sjøkart - papirkart av god kvalitet, navigatørens beste hjelpemiddel, ikke minst innaskjærs. Skott - Vegg ombord i båt. Skjøte - tau som brukes til å stramme (taite) inn eller slakket ut et seil. Slik at vinkelen på seilet og skroget blir best mulig i forhold til vinden. Det festes til seil eller bom i akterkant av seilet i skjøtsbarmen (hjørnet.) Sløre - vinden aktenfra på skrå, ikke så akterlig som lens Spleise - en slags fletting hvor en lager øyespleis; løkke på et tau, langspleis; en skjøter sammen to ulike tau. Stag - støtte, avstivning for masten, foran og akter, henholdsvis for og akterstag. Stagvende - gå baut, gå over stag, vende med baugen mot vinden. Motsatt kuvending. Styrbord - høyre side av båten når du ser for(ut)over, Den siden av båten vikingene hadde styreåra på, motsatt babord (bakbord) Styrbord halser - Seilets stilling når vinden kommer inn fra styrbord Svai - Å ligge på svai betyr å svinge fritt rundt et anker eller en bøye. 14

15 Tidevann - er en periodisk variasjonen i vannstanden i havet. Vannstanden i havet endrer seg hele tiden, enten stiger den eller så avtar den. Når vannstanden er på sitt høyeste har vi høyvann eller flo, og når vannstanden er på det laveste kaller vi det lavvann, fjære eller ebbe. Trimme - Justere seilet for å utnytte vinden best mulig. Vant bardun, stang eller mast (sideveis avstivning av masten) Vinsj - Roterbar trommel med utveksling og sveiv, eventuelt elektrisk/hydraulisk kraft til å ta tyngre løft. Brukes på fall og skjøter, samt anker-line eller kjetting. Vindmålere - instrumenter av ulik kompleksitet som forteller hvor vinden kommer fra og hvor sterk den er. Enklest, en ulltråd bunnet fast på et utsatt sted på båten. Vindøyet - Retningen rett mot vinden Windex -Vindindikator plassert på toppen av masten. Vanlige uttrykk 15

16 Seilbåt Dette er den vanligste type seilbåt. Med en mast og to seil, et storseil og ett forseil. Avhengig av størrelsen og designet på forseilet kalles det fokk, genoa eller spinnaker. Antall master og type seil, altså hvordan båten er rigget, gir ofte båtens typenavnet. Denne riggingen kalles Bermudarigg. Båttypen kalles en slupp. En Bermudarigget båt kan ha mastheadrigg eller brøkdelsrigg. Masthead betyr at forstaget går helt opp til mastetoppen, mens brøkdelsrigg betyr at forstaget ikke når helt til mastetoppen. Seilbåter med to forseil kalles kutter. Det finnes en rekke typer seilplan. Kutter har to forseil, Galeas har to master, den bakerste er lavest - se neste side for mer om dette. Riggtyper 16

17 KAPITTEL 2: SIKKERHETSUTSTYR Hastighetsbegrensninger Utover bestemmelsen om at du skal kjøre sikkert og ta hensyn, så finnes det ikke generelle fartsgrenser på havet. Men de fleste kystkommuner har fastsatt egne fartsgrenser for havneområder, trange sund og leier. De lokale fartsgrensene fremgår av skilt i leia for eksempel Sakte fart eller Max 5 knop. Nær kysten der folk bader eller der det er fortøyd båter skal du bestandig sakne farten, selv om det ikke er skilt. Er du nærmere enn 50 m skal farten ikke overstige 5 knop. Offentlige badeplasser er merket med gule badebøyer, men 5 knops reglen gjelder også utenfor private umerkede badeplasser. Bøter og straff Du risikerer bøter eller straff dersom du overtreder trafikkreglene til sjøs. Her noen eksempler på bøtenivået politiet har lagt seg på. Førstehjelp Henter du opp en bevisstløs person må du starte kunstig åndedrett så snart dere bryter vannoverflaten. Har du noe å holde dere flytende med, gir du munn til munn mens du med bena sparker dere mot land. Du bruker sikkert fem til seks ganger så lang tid på å svømme til land, men det er viktigere at pasienten får oksygen til hjernen. Når dere kommer på land, er det å sette i gang med hjertekompresjon hvis det er nødvendig. Hvor lenge skal jeg holde på med munn til munn og hjertekompresjon? Du/dere skal holde på med kunstig åndedrett og hjertekompresjon til lege kommer til skadestedet og overtar, eller til dere er så utmattet at dere ikke klarer å fortsette._det er flere eksempler på at folk har holdt på en stund, ikke merket noen bedring og gitt opp. Senere viser det seg at den han/hun var i live inntil førstehjelpere sluttet med gjenopplivingen. 17

18 Hvordan overleve i vann På illustrasjonene kan du se hvordan du bør ligge i vannet for å holde på varmen. Varmetapet er mye større dersom du svømmer og beveger deg. Du bør bare forsøke og svømme til land hvis avstanden er kort eller vannet er varmt. Hold dere sammen eller ligg i fosterstilling, da blir varmetapet vesentlig lavere enn hvis du beveger deg. Redningsvester og flyteutstyr Flyteutstyr kan redde liv og er påbudt til alle om bord. Forsikre deg om at du benytter godkjent utstyr, og at utstyret er tilpasset forholdene og personen som skal benytte det. Det er ikke påbudt å bære flytevest om bord, men flytevester og annet flyteutstyr skal være enkelt tilgjengelig, og ikke stuet bort. Å ha vestene under 4 bruskasser i forpiggen er ikke lett tilgjengelig. I tillegg til bærbart flyteutstyr bør du også ha en type redningsbøye som kan kastes i sjøen. Før du bruker båten, må du se etter at alt er i forsvarlig stand. Gå over alt utstyret og sjekk at alt er i orden, og forsikre deg om at du vet hvordan det skal brukes. Alt flyteutstyr som selges i Norge skal være CE-merket Velg riktig redningsvest 50 N. Flyteplagg, genser, jakke, vest. Flyteplagg og vest er bra innaskjærs og på innsjøer, der det er en god sjanse for en rask redning. Den er designet slik at du ligger loddrett i vannet, men du må være bevist dersom du skal holde hodet over vannet. Skal du utaskjærs eller er alene i båten anbefales en tryggere vest. 150 N. Redningsvest (oppblåsbar) En oppblåsbar vest er liten når den ikke er i bruk, og gir dermed maksimal bevegelsesfrihet. Det er tre forskjellige typer. En type du må blåse opp med munnen, en type der du må trekke i en snor for at vesten skal blåse seg opp, og en type som blåser seg opp automatisk hvis du faller i vannet. Noen vester har alle mulighetene, og alle kan blåses opp med munnen. Oppblåsbare vester anbefales ikke til barn. 100 N: Redningsvest. Dette er den tradisjonelle oransje redningsvesten med krage. Den skal i utgangspunktet holde deg flytende med hodet over vannet. Men med tunge klær og stor sjø kan du ikke stole på det. En redningsvest skal ha belte, skrittstopper og fløyte. For barn og andre som ikke kan svømme er dette en god vest. 275 N: Redningsvest (oppblåsbar) Denne vesten har den samme virkemåte som 150 newtons oppblåsbare vest. Men oppdriften er større og den er beregnet på brukere av tunge, vanntette klær under ekstreme værforhold og i offshorevirksomhet. 18

19 Mann over bord! Mist ikke personen av syne Kast flyteutstyr og markeringsbøye i sjøen Trykk MOB knappen på din GPS Hvis du ikke lykkes i å finne personen eller få henne om bord så send Mayday Når du nærmer deg personen i vannet så må du huske propellen. Den er farlig og må holdes unna mennesker. Hvis det er forsvarlig, så sett motoren i fri og stopp motoren. Mann over bord er en svært alvorlig hendelse, særlig når det skjer langt fra kysten i dårlig vær. For det første er det lett å miste personen av syne, med seilbåt kan det også ta tid å snu. Dernest er det vanskelig å få personen om bord. Det er flere eksempler på at man har funnet og fått tak i personen i vannet, men mislykkes med å få personen om bord. Mange husker kanskje at Gro Harlem Brundtlands mann falt over bord, men Gro lykkes ikke å få ham om bord. Så hun bandt ham til skrogsiden og seilte til land. Han var halvdød da de nådde land, men overlevde. Det er flere teknikker som kan benyttes for å få en person om bord. Har du en gummibåt kan du kaste den over bord etter du har festet den først. Det er lettere å komme opp i gummibåten og derfra til fartøyet. I en seilbåt har du vinsjer og taljer som kan hjelpe deg å heise en mann om bord, en god vinsj mangedobler løftekraften. Du kan for eksempel benytte et fall til å løfte med, eller bommen og storseilskjøtet. Du trenger nemlig å få løftepunktet godt over ripa på båten. Badestiger og tau spent langs skroget eller et seil kan også benyttes til å fa mannen om bord. Vi anbefaler sterkt at du øver på dette i godt vær. Sikkerhetsline For å hindre at du eller mannskapet faller overbord så kan du montere sikkerhetsliner. Sikkerhetslinene (røde på bildet) løper langs hele båtens lengde, til disse linene kan mannskapet feste en line som er kroket til redningsvesten. På den måten kan du bevege deg ut av cockpiten uten å risikere å bli skylt over bord. På bildet er en talje festet til storseilskjøtet. Da får du løftepunktet høyt nok til at personen kommer fri av ripa. Det vil også hjelpe å fjerne sjørekkverket. 19

20 Ikke forlat båten! Ikke forlat båten før det er tvingende nødvendig, det er uttallige eksempler på at båter som har blitt forlatt av mannskapet blir funnet flytende mange dager senere. Har du redningsflåte og må forlate båten, så send ut Mayday før du entrer flåten. Forsøk å unngå å bli våt. Nød og assistanse Hold redningsflåten ved skipet. Redningsflåten kan være den siste sjanse for å overleve, men feil brukt, kan den koste deg og din besetning livet. Alt for mange skip finnes drivende rundt uten mennesker ombord. Mannskap og passasjerer har gått i redningsflåten, som har drevet vekk og mannskapet har druknet. Så lenge båten flyter er det bestandig tryggere i en båt enn i en redningsflåte. Det er et ordtak som sier du ikke skal forlate båten før du må stige opp i redningsflåten. Hvis du beslutter at alle skal gå i redningsflåten, og flåten trues av f.eks. ild og røyk, eller hvis det er akutt fare for, at flåten trekkes ned av det synkende skipet, kappes linen som forbinder flåten med båten. Hvis faren ikke er overhengende så skal du bruke linen til å holde flåten ved skipet. Men vær oppmerksom på at verken linen eller redningsflåten vil tåle påkjenningene dersom været er dårlig. Derfor bør du ikke lansere redningsflåten før du er sikker på at det er siste utvei. Er været dårlig vil du ha minimale sjanser til å komme om bord i båten igjen. Redningsprosedyrer Samarbeid med helikopter Forestill deg at du trenger assistanse enten fordi en person har blitt alvorlig syk eller båten er i fare for å synke. Du har kontaktet Redningstjenesten Mayday, Pan,Pan eller 112, og det kommer et helikopter, som skal heise folk om bord. Mast, rigg og antenner gjør det vanskelig for helikopterfolkene, å heise en hjelper, en båre eller en redningssele ned på båten. Legg derfor en jolle eller en gummibåt ut i en line ca meter fra båten, hvorfra løftet kan foretas. Sjøsyke Sjøsyke er kroppens reaksjon på båtens bevegelser i sjøen. Balansenerven i øret klarer ikke tolke signalene. Det er individuelt hvor sjøsterk man er, men alle som har opplevd det frykter symptomene. Det starter gjerne med lett kvalme og du blir blek og kaldsvetter. Pulsen blir langsom og til slutt må du henge over rekka å mate fiskene. Den syke blir etter hvert apatisk og depressiv, passiv, sløv og likeglad. Denne tilstanden kan være farlig både for den sjøsyke og for båten. Den syke klarer ikke lenger utføre arbeidet om bord, og kan bli likeglad med sitt eget liv. Råd mot sjøsyke (gir seg straks du får fast grunn under føttene) Vær uthvilt. Hvil regelmessig på lengre tokt. Alkohol er ikke forenelig verken med sjøsyke, seilas eller medisin. Sørg for å spise jevnligt. Ikke overfyll magen, men spis nok mat. Du bør spise lett fordøyelig mat, slik som pasta og grønnsaker, unngå fet mat. Hold deg ute i frisk luft. Det kan ofte hjelpe å være aktivt med å seile. Under dekk bør du lukke øynene og forsøke å sove. Opphold deg midtskips eller akter, der er det minst rullinger. 20

21 Verktøy og reservedeler Båt og motor skal være godt vedlikeholdt. Du må være i stand til å utføre enkle reparasjoner selv. Du bør ha med et minimum av verktøy og reservedeler. Motorstopp kan være katastrofalt på sjøen. Har du en liten båt bør du bestandig ha årer i tillegg til motor. På dieselmotorer er den vanligste årsaken til motorstopp luft, vann eller skitt i innsprøytingssystemet. Du må derfor kjenne til hvordan du lufter en dieselmotor. Ha bestandig med en reservekanne med drivstoff. Mangel på drivstoff er forbausende ofte grunnen til at motoren stanser. I tillegg til skrutrekker og nøkler, bør du ha noen reservedeler tilpasset motoren, så som gummislanger, impeller, reparasjonssett for glassfiber og lignende. Brann Brann om bord er kanskje det verste du kan oppleve. Hvis du ikke klarer å kontrollere brannen - hvor annet sted enn i sjøen kan du gå? En flamme trenger brennstoff, oksygen og varme. Alle tre må være tilstede for å starte en brann, og hvis du fjerner en av dem kan det slukke brannen. Brennstoff, slik som bensin og propan, kan være veldig farlig hvis du ikke tar forhåndsregler. Propan og bensindamp er tyngre enn luft og har en tendens til å samles i bunnen av båten, i kabinen og i kjølbrønnen. Fordi oksygen er naturlig tilstede er en gnist alt som trengs for å starte en brann. En gnist kan komme fra noe så enkelt som startmotoren. Du skrur på tenningen og så bang! De fleste eksplosjoner i båten skjer under eller rett etter fylling. Du må sette deg inn i instruksjonene som følger dine brannslukkere. Hvis en brann starter så må du være forberedt og ikke nøle. Grip brannslukkeren, aktiver den, rett den mot basen til flammene, sprut i korte intervaller og sving brannslukkeren fra side til side. Hvis du har mulighet bør du også forsøke å snu båten slik at vinden blåser flammene vekk fra båten. Godt vedlikehold og renhold forhindrer brann om bord. Koke- og varmekildene om bord må være riktig montert, overlat det til en godkjent installatør dersom du ikke er helt trygg. Sjekk også propanledninger og drivstoffslanger regelmessig. La det bli en vane å stenge propanbeholdere når de ikke er i bruk. Fordi ildsfarlige gasser samler seg i bunnen av båten kan god ventilasjon også forhindre branner. I tillegg til brannapparater som er presentert på neste side bør du ha et brannteppe, det er effektivt og ofte tilstrekkelig til å stanse små branner. Brannslukker Pulverslukker Pulverslukker med ABC pulver er velegnet til slokking av de fleste typer branner så som: Tre, papp, olje, bensin og elektriske apparater. Pulverapparater er effektive, men forurensende i bruk. Pulverapparater leveres med forskjellige effektivitetsklasser avhengig av pulverets sammensetning. Pulverapparater er den rimeligste typen brannslukker å produsere og derfor også den mest solgte. Kullsyreapparat Kullsyreapparat (CO2). Kullsyre er en fargeløs, giftfri gass som er tyngre en luft. Gassen virker gjennom å kvele brannen. Kullsyren vil fortrenge oksygenet og legge seg som et teppe over brannstedet. Kullsyre gir en ren slokking uten restprodukter og er derfor velegnet til slokking av branner i elektriske installasjoner. Kullsyreapparatet har et arbeidstrykk på omkring 60 bar og må behandles med forsiktighet. 21

22 Kullos Badeplattformen Ikke heng etter båten eller svøm i nærheten av ekosutgangen. Det er livsfarlig. Under badeplattformen kan det bli så store konsentrasjoner av CO at bare noen få åndedrag kan gjøre at du mister bevisstheten Stasjonsvogneffekten Kan føre til at kullos samler seg i kabinen og under dekk. Særlig hvis båten er baktung og baugen står høyt. Cockpittelt kan også bidra til å øke denne effekten. Eksos fra en annen båt Båter som ligger i havn med motoren i gang er en uting. I tillegg til at det støyer og forurenser så kan det være direkte farlig. Blokkering av eksosutløpet Blokkering av eksosutløpet eller hull på eksosslangen kan føre til at kullos samles i kabinen eller cockpiten. Lekkasje i eksosslangen kan også føre til at båten fylles med vann når eksosen er vannkjølt. Nødsignaler Det finnes flere typer signaler til sjøs. Lyssignaler, lydsignaler og flaggsignaler. Lanterner, fyr og lykt blir behandlet andre steder i pensum. Her tar vi for oss de vanligste nødsignalene. Med ny teknologi så er flere av disse signalene utdatert. Radio- og satellittkommunikasjon har erstattet lys og signalflagg. Satellittelefoner og EPIRB (emergency position indicating radiobeacons) har en rekkevidde over hele kloden og kan også oppgi posisjon. Det er totalt overlegent lys og lydsignaler som bare fungerer innen syns - og hørevidde. VHF radioens rekkevidde er avhengig av hvor høy antennen er, det må være fri sikt mellom antennene. Mobiltelefonen har bare dekning nær kysten. Hvis du har VHF, EPIRB og nødbluss så skulle du være helgardert. Må du prioritere så velg VHF. En rekke fritidsbåter og alle større båter har VHF. Kyststasjonene lytter på kanal 16 døgnet rundt. Det betyr at hjelpen bestandig er innen rekkevidde, hvis du ikke befinner deg helt alene langt til havs. Bortsett fra noen ytterst få er flaggsignaler helt utdatert i våre dager. Nødbluss kan du bruke dersom strømmen forsvinner. 22

23 Signalutstyr Når du velger raketter og nødbluss til din båt, skal du tenke på hvilket farvann, du skal seile i. Her kan du lese mer om de forskjellige lys- og røyksignaler, og hvordan de virker. Fallskjermraketter kan ses lengst vekk. De blir skutt mer enn 300 meter opp i luften, og svever langsomt ned i en fallskjerm, mens den lyser rødt så kraftig, at det også kan ses om dagen. Raketten brenner i ca. 40 sekunder, og du kan se den i en avstand på opptil 5 sjømil. Håndbluss til indre farvann og langs land. Et håndbluss brenner rødt i godt 1 minutt, og du kan se det i opp til 2 sjømils avstand. Et røykbluss utsender oransje røyk i cirka 4 minutter, men de har den ulempe, at de kun kan sees om dagen. Røykbluss er meget velegnet til helikopterredninger. Kast blusset så langt opp mot vinden som mulig, så er røyken en stor hjelp, når pilotene skal bedømme vindretningen og holde posisjonen under redningen Signaler Velg nødsignal ut fra det farvann du seiler. Her kan du se hvilke nødsignaler, som anbefales i båten. Seilas innaskjærs: 2 røde nødbluss 2 oransje røykbluss Seilas i kystnære områder: 2 røde nødraketter 2 røde nødbluss 2 oransje røykbluss Seilas på det åpne hav: 4 røde nødraketter 4 røde nødbluss 2 oransje røykbluss Nødsignalene bør skiftes når de blir for gamle, se utløpsdato (ca 4 år). Når du kaster nødsignalene så kast dem ikke i en vanlig søppelkasse, de kan eksplodere og skade søppelmennene. Behandles som spesialavfall og leveres til godkjente anlegg. 23

24 VHF VHF - Very High Frequency. Elektromagnetiske bølger med en frekvens på mellom 30 MHz og 300 MHz. I VHF-båndet er man i noen grad avhengig av at der er fri sikt mellom sende- og mottakerantenner, spesielt i den høye del av båndet, da VHFsignaler ikke følger jordens krumning i samme grad som lavere frekvenser. Marine VHF radio er installert på alle store skip og i mange fritidsbåter. Radioen brukes til mange formål, blant annet til å tilkalle hjelp, men også til vanlig kommunikasjon mellom båter, havner og telefonsamtaler i land. En marine VHF radio er en kombinert sender og mottaker og opererer bare på standard, internasjonale frekvenser kalt kanaler. Kanal 16 (156.8 MHz) er oppkallings og nødkanalen. Maksimum rekkevidde er ca 60 nautiske mil (111 km), men det kan variere avhengig av forholdene. Maksimal rekkevidde oppnår du mellom antenner montert i masten på et skip og en kystradiostasjon med en høyt plassert antenne. Mens rekkevidden er ca 5 nautiske mil (9 km) mellom antenner montert på små båter. Digital Selective Calling Digital Selective Calling(DSC) VHF utstyr har den samme funksjonaliteten som bare tale radioen, men i tillegg har en slik VHF radio mange andre funksjoner. Med DSC er VHF radioen koblet sammen med en GPS mottaker, samtidig som den sender båtens identifikasjonsnummer. På den måten kan nødsignalet sendes ved bare å trykke en rød knapp, kyststasjonene kan da både se båtens posisjon og identitet. Det viser seg at alt for få benytter denne tjenesten, sannsynligvis fordi terskelen for å be om hjelp er for høy. Derfor oppfordrer Telenor marine båtførere til å benytte denne tjenesten oftere. Av 2500 redningsoppdrag av alvorlig type, var det bare en håndfull meldinger der rød knapp ble benyttet. EPIRB Hvis du seiler på den åpne havet så bør du alvorlig overveie å anskaffe en EPIRB (Emergency Position Indicating Radio Beacon). Den sender ut nødsignaler og posisjon som blir oppfanget av satelitter og fly, og har dekning over hele kloden. Noen typer løses også ut dersom de faller i vannet når båten synker Dekning Du kan ringe nødnummer med mobiltelefonen, men den har dårlig dekning på sjøen. Med VHF har du bedre dekning til sjøs, du kan samtale med andre båter og med land. Satelittelefon og EPIRB har stort sett dekning over hele verden Mobiltelefon Mobiltelefonen er en del av standard sikkerhetsutstyret om bord. Ha en liste med passende telefonnummer om bord, for eksempel til nærmeste kyststasjon. Ring 112 hvis du er i nød. Mobiltelefonen er nyttig for å tilkalle hjelp eller assistanse, men den har alvorlige begrensninger og bør ikke være en erstatning for en VHF radio. 24

25 Nødprosedyre for VHF START: VELG KANAL 16, FULL EFFEKT NØD-KALLING: mayday mayday mayday DETTE ER (Fartøyets navn og evt. kallesignal) 3 GANGER NØD-MELDING: mayday (Fartøyets navn og evt. kallesignal) FARTØYETS POSISJON hvilken NØD DET ER hvilken HJELP SOM TRENGS ANDRE viktige OPPLYSNINGER Redningsselskapet Medlemskap gir en rekke fordeler til deg som lystbåteier. Samtidig støtter du Redningsselskapet og bidrar til å styrke sikkerheten langs kysten. Du får: Gratis assistanse Gratis eskortetjeneste Gratis hjelp fra dykker I tillegg får du: Billigere båtforsikring Bladet RedningsSkøyta Boken «Ferie og fritidshavner» Ulike medlemstilbud Medlemskontingent: kr 500,- pr år 25

26 KAPITTEL 3: TURPLANLEGGING Sjekkliste Du bør sjekke disse punktene dersom du går om bord i en fremmed båt og før første tur med egen båt. Flere av punktene bør du sjekke hver dag du bruker båten. Flytevester Er det mange nok om bord, og er de i god stand Batterier Mål batteriene og forsikre deg om at du har nok strøm. Samtidig bør du sjekke at vesentlig elektronikk fungerer, slik som GPS, VHF og radio. Ha alltid noen ekstra sikringer om bord. Ha en fulladet mobiltelefon! Brannslukker Er det tilstrekkelig med brannslukkerutstyr om bord? Sjekk at apparatene er fulladet. Nødsignaler Har båten nødsignaler om bord, hvor oppbevares de og fungerer de? Skroggjennomføringer Inspiser alle skroggjennomføringer. Slangene må være tette, bruk gjerne to slangeklemmer. Skift kranene hvis de er gamle eller trege i bruk! Det kan ikke understrekes kraftig nok at skroggjennomføringene bør være i orden, i en ellers sunn båt er dette det svakeste leddet. Det er flere båter som har sunket fordi krana eller slangen lekker. Steng skroggjennomføringene før du seiler. Ha alltid noen kone treplugger du kan banke ned i skroghullet dersom noe ryker. Motor Sjekk motorolje og oljelekkasjer, at du har nok drivstoff og at det kommer vann ut av kjølesystemet (eksosrøret). Utstyr Kart, kikkert, GPS, kompass, radio Kjølbrønn Inspiser kjølbrønnen, rengjør dersom det er olje og vann Lanternelys Sjekk at lysene virker og at du har en ekstra pære. Lengre seilaser Når du legger vaktplaner for lengre seilaser bør du sørge for å plassere de mest erfarne på de vanskeligste strekningene. Det er også fornuftig å sette av tid til opplæring underveis av de mindre erfarne. 26

27 Værmeldinger Å lytte på værmeldingen er det viktigste i turforberedelsene. Vi vil behandle vær og lokale vinder i et eget avsnitt. Her vil vi bare opplyse om hvor du kan hente opplysninger om været. Det er et uttall muligheter. Her er de viktigste. Internett Meteorologisk institutt kyst og hav varsel Dansk meteorologisk institutt Skagerrak Svensk meteorologisk institutt kystvarsel Disse sidene er svært lærerike og har animasjoner som viser utvikling av vind, bølger, strøm og temperatur. Du kan også få værvarslet på VHF-radioen. Kanal og tider varierer noe. Men du blir varslet på kanal 16. Internett nettradio Uansett hvor i verden du befinner deg kan du høre NRK P1 direkte og alltid på samme frekvens via internett og NRKs nettradio. I Nettradioen kan du velge hvilken distriktssending du ønsker å høre. Været til sjøs og på fiskebankene hører du via satellitt, over senderne Vigra (630 khz, mellombølge, NRK p1), Røst (675 khz mellombølge NRK p1)eller via Ingøysenderen (153 khz, langbølge, NRK P1 P2 og P3) Vind Vinden angis ved to størrelser, dens retning og dens hastighet. Vindens retning er den kompasretning, hvor vinden kommer fra. En sydvestlig vind er altså vind, som kommer fra sydvest. Vindens hastighet oppgis på flere forskjellige måter. I værvarslene oppgis den ofte i meter pr. sekund (m/s). Det samme som mange seilere kaller sekundmeter. I værkart vises vinden ofte i knop. Det er enkelt å regne fra m/s til knop, for 1 m/s er nesten det samme som 2 knop. Vindens styrke angies også ut fra Beauforts skala. Vindstyrken angir hvor mye kraft, der er i vinden. Beauforts skala er en skala for å angi vindstyrke, den ble utviklet og oppkalt etter den engelske admiralen Sir Francis Beaufort 27

28 Beauforts vindskala Lavtrykk Et lavtrykk er et område der det atmosfæriske lufttrykket er lavere enn i de omkringliggende områdene. Atmosfæren er slik at den alltid vil prøve å være i likevekt. Det betyr at når et lavtrykk oppstår vil luften strømme inn mot senteret av lavtrykket for å utligne trykkforskjellen. Siden jorden roterer vil luftstrømmene bli bøyd av mot høyre på den nordlige halvkule, og mot venstre på den sørlige halvkulen. Dermed vil ikke luftstrømmene gå direkte inn mot lavtrykkssenteret, men bevege seg i sirkler nærmere og nærmere senteret. På den nordlige halvkule beveger luftstrømmene seg mot klokken på vei inn mot lavtrykket. Lavtrykk er assosiert med skyet vær. Skydekket fører til at mindre sollys slipper ned til overflaten, og om natten hindrer skydekket varmetap. Frontsoner er også tett knyttet til lavtrykk, og fører ofte til skyet vær og nedbør. Høytrykk Et høytrykk er et område der det atmosfæriske lufttrykket er større enn i de omkringliggende områdene. Dette fører til at luften strømmer fra høytrykk mot lavtrykk for å utjevne trykkforskjellen. Høytrykk er assosiert med rolige vindforhold og lite skyer. Mangelen på skyer fører til at temperaturforskjellen mellom dag og natt ofte øker i forhold til lavtrykkssituasjoner. Om dagen vil mer solstråling føre til økt temperatur, mens jorden blir avkjølt ved utstråling om natten. Høytrykk dekker ofte et større område og har svakere overflatevind enn lavtrykk. På den nordlige halvkule strømmer luften med klokka rundt et høytrykk 28

29 Fronter En front er skillet mellom en kald og en varm luftmasse. Det kalles kaldfront når kaldlufta fortrenger varm luft og varmfront der varmlufta "fortrenger" den kalde. Kaldfronten beveger seg raskere enn varmfronten. Når den kalde fronten har innhentet den varme okkluderer fronten (okklusjon). Kaldfront Kaldfront er en kald luftmasse som presser varm luft foran og over seg. I forbindelse med kaldfronter oppstår det ofte lokale skyer og kraftig nedbør. Den varme lufta blir løftet, kondenserer og danner skyer, hovedsaklig av type cumulus. En kaldfrontpassasje fører ofte til at vinden endrer styrke og danner turbulens like bak kaldfronten som regnbyger eller tordenbyger og i verste fall tornadoer. Lufta bak kaldfronten er vanligvis tørrere og kaldere enn lufta den bytter ut, så i det en kaldfront passerer vil temperaturen som regel falle. Kaldfronter er også assosiert med endring av vindretning og vindstyrke, der vinden ofte dreier med klokka etter at fronten har passert (for eksempel fra sydvest før fronten til nordvest bak fronten). I tillegg vil vindstyrken som regel øke gradvis etter hvert som kaldfronten nærmer seg med roligere vind bak fronten. Varmfront En varmfront oppstår når en varm luftmasse forskyver og legger seg over en kald luftmasse. Den varme luften som presses opp over den kalde legger seg utover og etter hvert som den kjøles ned, øker den relative luftfuktigheten. Slike fronter kan gi utbredt skydekke og gråvær ettersom luftfuktigheten kondenserer og danner skyer og nedbør. Fronten er nesten alltid tilknyttet et lavtrykk. Varmfronter består generelt av mer stabil luft enn i en kaldfront. Det blir i hovedsak dannet lagskyer. Den varme luften er lettere og vil derfor bli presset over den kalde luften, og den stigende luften kondenserer og danner skyer. Når en varmfront nærmer seg vil en derfor først kunne se høye cirrusskyer, etterfulgt av cirrostratus, altostratus og til slutt nimbostratusskyer som fører til regn, yr eller snø i det fronten passerer. I tillegg er det ofte tåke knyttet til varmfronter. Nedbøren kan vare fra et par timer til flere dager. Luftrykket faller svakt før en varmfront, og raskere bak fronten, mens temperaturen stiger når fronten passerer. Vinden endrer vanligvis retning med klokka foran fronten (for eksempel fra syd til sydvest). Etter fronten har passert endrer ofte vinden retning mot klokka igjen på nordlige halvkule på grunn av Corioliskraften (for eksempel fra syd til sydøst). 29

30 Sjøbris Vann har større varmekapasitet enn landområder, og sjøen har derfor større kapasitet til å absorbere oppvarming fra solstråling. Dette fører til at sjøen blir varmet opp og avkjølt mye seinere enn landoverflaten. Når temperaturen på landoverflaten øker, vil den varme luften begynne å stige og den kaldere havluften strømmer mot lavtrykket på land. Dette skaper en kjøligere bris nær kysten. Styrken på sjøbrisen er direkte proporsjonal med temperaturskillet mellom land og sjø. Sjøbrisen oppstår som regel om sommeren når sola er oppe, og gjerne et stykke ut på dagen når temperaturskillet mellom lufta over land og lufta over sjøen har bygd seg opp. Om kvelden og natta, når temperaturen over land blir lavere, vil sjøbrisen forsvinne. Corioliskraften vil påvirke sjøbrisen og etter hvert bøye den av mot høyre, og et stykke ut på ettermiddagen vil vinden blåse nesten parallelt med kysten, med kysten til venstre for sjøbrisens vindretning. Dette er årsaken til at sjøbrisen også blir kalt solgangsbris, fordi vindretningen ser ut til å endre seg i takt med solas gang over himmelen. En kyststripe som går fra nord til sør, vil få nordlig solgangsbris. Om den fremherskende vinden da er nordlig, vil sjøbrisen forsterke nordavinden om ettermiddagen. Under slike forhold kan sjøbrisen bli kraftig og skummel for småbåter. Landbris En skyfri kveld kan det oppstå en annen vind, som kalles landbris. Om natten utstråler jorden mer varme enn havet, og så blir lufta kaldere over land. Den kjølige luften blåser fra land og ut over vannet. Om morgenen forsvinner landbrisen igjen. Landbrisen er som oftest svakere enn sjøbrisen fordi temperaturforskjellen mellom hav og land er mindre om natta. Legg merke til at: Både sjøbrisen og landbrisen dannes i skyfritt vær. Både sjøbris og landbris er kraftigst innunder land og fortaper seg etter hvert som du fjerner deg fra kysten. 10 nautiske mil fra land vil du som oftest ikke merke noe til den. Vindstyrke i værkart 30

31 KAPITTEL 4: SJØMANNSKAP Fortøyning Her ser du en fornuftig fortøyning. Båten har fendre mot brygga. En baugfortøyning, en akterfortøyning og to spring. Bruk tau som gir etter, gjerne polyester. Ha ikke for stramme fortøyninger. Det er særlig viktig på steder der det er stor forskjell på lav og høyvann. Hvordan legge til brygga med sidevind Når vinden blåser fra brygga så kjører du i sakte fart mot brygga med en vinkel på ca 45. Når springet er festet aktenfor baugen, så fortsetter du å kjøre fremover, men legg hardt over slik at baugen peker utover. Da vil akterskipet bli presset inn mot brygga. Sett på fenderne i god tid, ved denne manøveren er det særlig viktig å ha en fender i baugen, gjerne en kule. Ha fortøyningene ferdige og festet i båten. Én står i baugen med baugspringet og passer samtidig på at fenderen kommer mellom båten å brygga. Hopp ned på brygga og fest springet i brygga. Når båten er presset inn til brygga, så fester du akterspringet, deretter for og akterfortøyningene. Båtføreren må sannsynligvis veksle mellom å sette båten i fri og forover for å tilpasse farten. Hvordan legge til brygga med vinden forfra Vinden i mot er best og det du bør foretrekke dersom du har valg. Fenderne er ute, en står i baugen og hopper av på brygga. Båten på bildene har kryssholt midt på båten (det er det ikke alle som har). Rekkefølgen du fester tauene i er viktig. Husk å feste det tauet som er nærmest vinden først. Nærm deg sakte brygga med en vinkel mellom Hvis propellen er høyredreid, vil en kort reversering av motoren bringe akterskipet nærmere brygga. Vi sier at båten kaster mot styrbord evt babord når du bakker, gjør deg kjent med den båten du kjører for å se om den kaster mye eller lite, og ikke minst hvilken vei. 31

32 Hvordan forlate brygga når det er liten plass og vinden presser båten mot brygga Løsne alle tauene bortsett fra aktre spring, slik du ser på tegningen. Generelt er det fornuftig å føre fortøyningstauene tilbake til båten. Da slipper du å gå i land for å løsne fortøyningene. Mens é akterspringet, så setter føreren båten i revers med roret i nøytral posisjon. Springet vil da gjøre at baugen peker utover Når baugen peker i riktig retning, så setter føreren motoren i forover. Personen som holder akterspringet må være raskt til å løsne tauet og trekke det om bord. Sett båten i revers. Når baugen svinger ut fra brygga kan du sette motoren i forover. Forlate brygga ved å bakke ut Denne situasjonen er lik den forrige, bare at vi denne gangen foretrekker vi å bakke ut. Vi gjør likedan, men beholder denne gangen baugspringet. Springet må være festet i baugen, ikke på kryssholtet midtskips. En person passer baugspringet og føreren kjører motoren forover. Springet vil da presse baugen mot brygga og akterskipet ut fra brygga. Når du er fornøyd med vinkelen så setter du motoren i revers. Baugspringet løsnes og tas om bord. Når båten er klar settes motoren igjen i forover. Denne manøveren passer godt når du har vinden akter. Å legge til på Middelhavsvis Denne måten å legge til brygga på har også blitt vanlig i Norge de seinere årene. En opplagt grunn er at det letter av- og påstigning mellom båt og brygge. Det er litt vanskeligere enn å legge til med baugen først, fordi de fleste båter er vanskeligere å styre når du bakker. Du må ha ankeret klart i baugen og manøvrere båten slik at du er i riktig posisjon, når du slipper ankeret. Når du bakker inn på plassen kan du benytte ankeret til å bremse, slik at du ikke smeller i brygga. Men husk å legge ankertauet rundt et kryssholt, på den måten kan du holde igjen en tung båt. Dette er en regel verdt å huske. Alt for mange forsøker å holde igjen båten med bare hendene. Det går ofte galt, legg alltid tauet rundt noe da trenger du ikke bruke mye krefter. 32

33 Knoper og stikk Dobbelt halvstikk Dette er sannsynligvis det mest brukte stikket i lystbåtflåten. Den er svært enkel og benyttes til å feste fendre og til å fortøye båten. Men benytt ikke denne knuten dersom du skal være lenge borte fra båten, den kan løsne. Rundtørn med dobbelt halvstikk Dette stikket er lynraskt å lage. Dobbelt halvstikk er lett å regulere, slik at du kan stramme inn eller gi ut slakk. Ulempen med knuten er at den har lav knuteholdfasthet slik at den glir under sterk belastning Pålestikk Dette er et av de viktigste stikkene og kan brukes til det meste. Styrken er at det er lett å løse opp etter at det er belastet. Kan brukes til å feste forseil på seilbåten eller til fortøyning 33

34 Båtsmannsknop Denne knopen benyttes til å skjøte to tau av samme tykkelse. Kan være vanskelig å løsne etter at den har vært utsatt for belastning Enkelt flaggstikk Bruksområde: skjøting av tau med ulik tykkelse. Flaggheising. Man legger en bukt/løkke med et tykkeste tauet, og det tynne tauet stikkes inn gjennom løkken, rundt om denne og inn under seg selv. Dobbelt flaggstikk Bruksområde: skjøting av tau med ulik tykkelse. Flaggheising. Man legger en bukt/løkke med et tykkeste tauet, og det tynne tauet stikkes inn gjennom løkken, rundt om denne og inn under seg selv. Dobbelt flaggstikk er enklere å løse opp enn den enkle. Åttetallsknop Dette er en svært enkel knop og benyttes rett og slett som en stoppknute for å forhindre at tauet forsvinner gjennom blokker og lignende. Å miste tau i sjøen eller opp i masta kan føre til mange vanskeligheter. 34

35 Å belegge kryssholtet Illustrasjonen viser hvordan du legger fortøyningstauet rundt kryssholtet og låser tauet slik at det ikke glir. Legg merke til at du vrir siste turn slik at du låser tauet. Ankring på svai Ha ankeret klart, studér kartet og sjekk om dybden og bunnforholdene er passende. Det står ofte et ankersymbol i kartet der ankring er anbefalt. Men pass på vindretningen, det er noen ankringsplasser som gir ly ved noen vindretninger, men som er helt umulige ved andre vindretninger. Skal du overnatte må du høre på værvarslet, kan hende dreier og øker vinden. Det er ikke moro å forlate en ankerplass midt på natta i dårlig vær. Pass også på at det er plass nok til å svinge 360 grader rundt. Da må du ta hensyn til både andre båter og eventuelle grunner og skjær. Ankerlinen bør være 4-7 ganger dybden under båten. Jo dårligere vær jo lenger line. For å få opp ankeret kjør eller dra båten slik at ankerlinen henger vertikalt rett ned. Belegg ankelinen på kryssholtet og la båten drive forbi ankeret. På den måten bruker du båtens tyngde til å frigjøre ankeret. Når ankeret er fritt kan du heise det opp og feste det. 35

36 Ligge for anker Når du har sett deg ut en plass du vil ankre på så gå opp i vinden med baugen og slipp ankeret. Avhengig av plass, vind og strømforhold bør du legge ut minimum 4-7 ganger dybden der du ligger. Bruker du kjetting hele veien så trenger du kortere ankerline. Men kjetting er tungt å jobbe med hvis du ikke har en ankervinsj. Benytter du tau så vil vi anbefale at du også bruker 3-4 meter med kjetting nærmest ankeret. Det gjør at ankeret får en bedre vinkel, holder bedre og du risikerer ikke at tauet blir filt i stykker. Benytt et tau som gir etter. Så må du sjekke at ankeret holder! Sett motoren i revers, hvis båten blir liggende stille når du gir gass, så burde du ligge trygt. Her i Skandinavia er det også vanlig å ligge med baugen festet i land og ankeret ut bak. Det kan virke tryggere og er som oftest også trygt. Men vær oppmerksom på at du kan utsette ankeret for en større påkjenning når du ligger slik. Ligger du på svai, så svinger båten rundt etter vinden og vindpresset blir ikke like stort når baugen hele tiden peker mot vinden. Ønsker du at båten skal ha en liten svingradius, kan du legge ut to anker, slik som vist på illustrasjonen. Ankring Det finner en rekke typer av anker. De moderne ankrene som du ser her er de vanligste og har nesten helt erstattet det gamle stokkankeret. Hvilket anker som er best er en evig diskusjon, og det er slik at noen anker har god holdbarhet i sand, men ikke i leire osv. Men de fleste av oss klarer oss med ett eller to moderne ankre. Et Bruce type anker som du ser festet på ankerrullen på bildet, er et rimelig og godt all-round anker. Vekten på ankeret må være tilpasset tyngden på båten og værforholdene. Paraplydreggen egner seg best til korte opphold i godt vær. 36

37 Drivanker Et slikt vanlig drivanker som du får kjøpt båtbutikker, har en diameter opp til 1 m, og kan brukes til å bremse båtens fart. Det kan være en hjelp i svært dårlig vær. Du kan feste drivankeret på ankertauet eller noe liknende, og slepe drivankeret etter båten. Det vil bremse båten og stabilisere den, slik at den ikke så lett kantrer. Du kan også bruke et slikt drivanker hvis du får assistanse og båten blir slept. Da demper du skarpe rykk i slepelinen i stor sjø. Mister du roret eller styringen, kan et slikt drivanker også være til hjelp. Det blir ofte feilaktig reklamert med at et slikt anker vil holde baugen mot sjøen, og derved hindre kantring. Til det er det alt for lite. Kan hende vil det fungere med en jolle, men sannsynligvis ikke. Skal du ha et drivanker som skal holde baugen opp i vinden må du kraftig opp i størrelse. Sjøanker Et sjøanker derimot har dimensjoner som gjør at båten blir liggende med baugen mot vinden. Det kan være nyttig på mange måter. Du kan ankre opp i sjøen for å vente på at det blir lyst eller bare for å hvile, men vanligst er det å bruke et sjøanker som stormtaktikk. Flere mener at slike sjøanker har reddet båt og liv, andre er mer skeptiske. Sannsynligvis er det en svært god taktikk for et lite og uerfarent mannskap. Fordelen er at det er en passiv taktikk, og at du og mannskapet kan hvile etter at sjøankeret er lansert. En annen fordel er at båtens drift blir svært lav og dermed minsker du faren for forlis mot le kyst. Aktiv seiling ut av stormen krever et erfarent, uthvilt og årvåkent mannskap. Et slikt sjøanker er som en fallskjerm, og faktisk er det en rimelig måte å skaffe seg et sjøanker på - Fra Forsvarets overskuddslager. Linen bør være minst 100 m og fallskjermen ha en diameter fra 2-4 meter avhengig av båtstørrelsen. 37

38 Å gå på grunn Å gå på grunn skjer den beste, det går ofte bra hvis farten er lav. Så det beste rådet, hvis du er i ukjent farvann, er å sakne farten. Går du på et skjær i stor fart er sjansene for omfattende skader stor. Det gjelder både for motorbåter og seilbåter. Det første du bør sjekke hvis du går på grunn er om båten tar inn vann, gjør båten det er det bedre om den blir stående på skjæret. Hvis du har personskader eller store materielle skader så bør du kontakte Redningsselskapet. Be om assistanse og sjekk om du gikk på ved lav- eller høyvann. Er det lavvann og båten ikke er lekk, vil høyvannet hjelpe deg av. Før du ber om assistanse bør du prøve å komme av for egen hjelp. Det går som oftest bra. Har du en lettbåt kan du ro ut en anker å forsøke og dra deg av med det. Men husk å sjekke i hvilken retning det er klart farvann. Å skifte vekt i båten hjelper også, det kan være nok at hele mannskapet flytter på ripa og krenger båten. Har du en seilbåt kan du bruke masten eller bommen som vektarm. Fest ankerlinen i storseilfallet og bruk vinsjen til å krenge båten. Du kan også bruke motoren til hjelp, men da må du forsikre deg om at propellen har fri bane, slik at den ikke blir ødelagt. Kommer du av ved egen hjelp og er heldig så får bare selvfølelsen seg en knekk og du kan seile båten videre. Men har du gått hardt på så vil vi anbefale at du løfter båten på land og tar en grundig sjekk Flaggregler Seiler du under falsk flagg? Det er bestemte regler for hvordan nasjonalflagget skal se ut. Det gjelder både form og farge. Dessverre er det nå i omløp mange flagg produsert i Kina og andre lavprisland som verken har riktig form eller farge. Flaggreglene for nasjonalflagget gjelder offentlige bygninger og handelsflåten. Det er altså ingen lovhjemmel for bruk av flagg i fritidsbåter, det er likevel vanlig å følge skikk og bruk. Flagg ble først brukt til sjøs, derfor står flagg kanskje ekstra sterkt hos den maritime delen av befolkningen. For båter gjelder samme regler som på land når det kommer til tidspunkt for flagging. Høflighetsflagging er vanlig, det vil si flagging når man legger til havn og når man reiser. I åpen sjø er det derimot ikke like vanlig å flagge. Det norske flagget skal alltid behandles med aktelse og ærbødighet. Derfor skal aldri berøre jorden eller slepe vannet. Begynner flagget å bli falmet og slitt bør det fornyes, fordi det da ikke lenger er verdig som nasjonalsymbol. Kasteprosessen skal også foregå med verdighet. Enten skal flagget brennes, eller sprettes opp slik at fargene skilles hver for seg. Splittflagg Det norske statsflagget er et splittflagg, og brukes av statlige bygninger og føres av statlige, ikke-militære fartøyer. Ingen privatpersoner kan bruke flagget med unntak av Kongelig Norsk Seilforening, som har en hvit kvadratisk firkant i midten med et kongelig monogram. I tillegg har postvesenet og tollvesenet egne monogrammer i splittflaggene sine. 38

39 Flaggregler Så lenge du befinner deg i norske farvann er du ikke pliktig å føre flagg. Befinner du deg i utenlandske farvann skal du i tillegg til det Norske flagget føre nasjonalflagget til det landet du besøker. Det Norske nasjonalflagget skal føres akter eller på babord side Hjertesiden._Andre nasjonalflagg, om du besøker annet land, skal føres på styrbord side. Flaggstangen akter / midtskips eller på babord side skal kun benyttes til eget nasjonalflagg. Mange har flagget på en løs stang. I slike tilfeller skal flagget rulles ut før stangen settes på plass. Sammenfoldet flagg skal foldes slik at kun den røde fargen er synlig. Ligger du i havn gjelder de samme tider for heising / firing som på land. Flagget skal være oppe fra soloppgang til solnedgang, men ikke før klokken eller senere enn klokken Dersom du er under fart kan flagget være oppe selv etter klokken Sistnevnte begrunnes med at båter som befinner seg under fart innenfor havnegrenser, i nærheten av festninger, signalstasjoner og lignende skal vise nasjonalflagget. Sistnevnte regel gjelder så lenge det er lyst nok til at man kan se flagget. NB: Unntatt er båter som seiler under det såkalte Orlogsflagget - Disse skal flagge døgnet rundt så lenge båten / skipet er under fart. Et eksempel kan være politibåter 39

40 KAPITTEL 5: SJØVEISREGLENE Noen definisjoner: Et fartøy er enhver farkost som kan brukes som transportmiddel på vannet Et maskindrevet fartøy er ethvert fartøy som drives fram av maskineri. Selv en liten jolle med utenbordsmotor er et maskindrevet fartøy. Et seilfartøy er ethvert fartøy som blir drevet fram under seil. Dersom det finnes maskin ombord, er fartøyet et seilfartøy bare så lenge maskineriet ikke er i bruk. Straks maskinen settes i gang, blir fartøyet et maskindrevet fartøy - selv om seilene er oppe. Et seilbrett er seilfartøy, og har plikter og rettigheter til denne fartøygruppen. At et fartøy er underveis betyr at det ikke ligger til ankers eller kai. Fartøyet flyter fritt, men det behøver ikke å gjøre fart gjennom vannet. Et fartøy som holder på med å fiske betyr ethvert fartøy som fisker med redskap som begrenser manøvreringsevnen. Det omfatter ikke fartøy som fisker med dorg, stang, håndsnøre eller annen redskap som ikke begrenser manøvreringsevnen. Et fartøy som ikke er under kommando er et fartøy som av en eller annen unormal omstendighet (motorhavari for eksempel) er ute av stand til å manøvrere tilstrekkelig til å kunne følge sjøveisreglene, og derfor ikke kan holde av veien for et annet fartøy. Et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere betyr et fartøy som på grunn av det arbeidet det utfører ikke kan manøvrere tilstrekkelig til å kunne følge sjøveisreglene, og derfor ikke kan holde av veien for et annet fartøy. Utkikk og Kollisjonsrisiko Utkikk Ethvert fartøy er pålagt å holde utkikk til enhver tid. Å holde utkikk vil si å bruke både syn og hørsel, og andre midler (VHF og radar) dersom vi råder over det, til å holde rede på om vi nærmer oss et annet fartøy, en grunne eller land, og vurdere faren for sammenstøt. Sikker fart Vi må avpasse farten etter forholdene, slik at vi kan gjøre tiltak for å unngå kollisjon, og klarer å stoppe tilstrekkelig raskt dersom det er nødvendig. Kollisjonsrisiko Ethvert fartøy skal bruke alle tilgjengelige midler under de rådende omstendigheter og forhold for å avgjøre om det er fare for sammenstøt. Hvis det er noen tvil, skal det regnes med at det er fare for sammenstøt. Når vi nærmer oss et fartøy på kryssende kurs kan vi avgjøre om det er fare for sammenstøt ved å peile det andre fartøyet. Dersom peilingen ikke endrer seg, betyr det at vi kommer til krysningspunktet samtidig og vi kolliderer. Dersom peilingen beveger seg framover på vår båt, eller framover i forhold til et punkt på land, (spiser land) vil det andre fartøyet passere foran oss. Trekker peilingen seg akterover, vil det være vi som når krysningspunktet først og vi vil altså passere foran den andre. Dette er en viktig regel å lære seg! 40

41 Trange farvann og kanaler Befinner du deg i en kanal eller i trangt farvann skal du holde deg til styrbord. Lystbåter skal holde unna for nyttetrafikk Trafikk separasjonssoner Liknende reglene gjelder i farvann med høy trafikk som havneområder og liknende. Her er det egne soner reservert for større båter og nyttetrafikk. Disse separasjonssonene er markert i sjøkart. Lystbåter bør holde seg utenom disse separasjonssonene Må du krysse en slik sone skal du gå kortest mulig vei, det vil si at du krysser med en vinkel 90 grader på trafikkretningen Maskindrevne fartøy og seilfartøy Hovedreglen er at maskindrevne fartøy skal vike for seilfartøy unntatt når seilfartøyet er innhentende eller det maskindrevne fartøyer driver fiske. Ikke vikepliktig fartøy NB! Det fartøy som ikke er vikepliktig skal holde kurs og fart dersom farvannet gjør det mulig. Lystfartøy og åpne båter uansett størrelse, og uansett om de drives fram med maskinkraft, seil eller årer, skal best mulig holde av veien for rutegående ferger og annen nyttetrafikk, i trangt farvann, i sterkt beferdet lei eller havneområde. Når det gjelder fartøyer mindre enn 7 meter er plikten å holde av veien ytterligere skjerpet i en særnorsk regel. Uansett farvann skal slike fartøy manøvrere forsiktig, redusere farten eller stoppe når de nærmer seg et annet fartøy. Innhentende fartøy Ethvert innhentende fartøy skal holde av veien for det fartøyer det innhenter. Vikeplikten beholdes helt til passeringen er gjennomført og situasjonen avklart. Et fartøy er innhentende når det haler inn på et annet fra en posisjon som er mer enn 22,5 grader aktenfor tvers av dette. Om natta er det greit ved at man i et slikt tilfelle bare ser det andre fartøyets akterlanterne og ingen av de øvrige. Om du er i tvil så gå ut fra at du har vikeplikt. 41

42 Vikemanøver Vikemanøver for å unngå sammenstøt skal utføres slik at andre fartøy passeres på trygg avstand. Kursendringen skal være tydelig og skal markeres i god tid og i samsvar med godt sjømannskap. Bortsett fra tilfellet med to maskindrevne fartøyer på motsatte kurser, der begge skal vike til styrbord, er det ikke bestemte regler for hvordan vikeplikten skal utføres. Men det er noen retningslinjer. Du skal hvis mulig unngå å gå foran det andre fartøyet. Et maskindrevet fartøy skal benytte seg av muligheten til å regulere farten eller stoppe. Det kan ofte være mer hensiktsmessig enn å endre kurs men fartsreguleringen må være tydelig så den merkes av det andre fartøyet. Et ikke vikepliktig maskindrevet fartøy som på sin babords side har et annet maskindrevet fartøy, må ikke forandre kurs til babord uten at situasjonen fullt ut krever det. Maskindrevne fartøyer For maskindrevne fartøyer gjelder samme hovedregel som til lands høyrekjøring og vikeplikt for trafikk fra høyre. Styrer to maskindrevne fartøyer motsatte eller nesten motsatte kurser, skal begge vike til styrbord. Om dagen er det enkelt å konstatere om dette er tilfelle. Om natta vil man se begge sidelanternene på det møtende fartøyet. Under passering får man rød lanterne mot rød lanterne Skjærer kursene hverandre, skal det fartøyet vike som har det andre på styrbord side. Maskindrevne fartøy må vike for seilfartøy. Alle fartøy må vike for fiskefartøy som driver fiske, og for fartøy som av en eller annen grunn er hindret i å manøvrere. Hvis fartøyet som har vikeplikt ikke ser ut som det vil holde vikeplikten, må du gjøre det du kan for å unngå kollisjon Vikeplikt mellom seilbåter For seilbåter er reglene litt mer kompliserte. En båt som har vinden inn fra babord sier vi seiler for babords halser. En båt som har vinden inn fra styrbord seiler for styrbords halser. Har båten vinden rett bakfra er det hvilken side storseilet står på som avgjør hvilken hals du seiler på. 42

43 Hvis to seilbåter nærmer seg hverandre, så har seilbåten med vinden inn fra babord vikeplikt. Hvis begge seilbåtene har vinden inn fra samme side, er det båten i lo (den båten som er nærmest vinden), som må vike for båten i le (båten som er lengst fra vinden). Er du i tvil om du har vikeplikt så oppfør deg som du har det. Lanterner Fartøy som ferdes på sjøen i mørke, må ha lys på slik at det blir synlig for andre sjøfarende. De lampene som brukes til dette formål, kalles lanterner. Sjøveisreglene inneholder bestemmelser om lanterner for ulike båttyper. Ved hjelp av lanternene kan sjøfarende fastslå fartøytype, virksomhet, situasjon og omtrentlig kurs for et annet fartøy, selv i mørke. Lanternene skal være tent fra solnedgang til soloppgang når fartøyet er underveis. Fartøyet skal ikke vise andre lys som kan forveksles med lanterner. Dersom det er nedsatt sikt, skal lanternene være tent også om dagen. Godkjenning og plassering Det er egne regler for typegodkjenning av lanterner til bruk i ulike båtstørrelser. Båteieren må forvisse seg om at båten har lanterner som er godkjent. Disse bestemmelsene er ganske omfattende, og må studeres nøye dersom du selv vil montere lanterner ombord i båten din. Maskindrevet fartøy som er underveis, skal vise side-,akter og topplanterner. Topplanternen skal være plassert høyere enn akter- og sidelanterner. Navigasjonslys Styrbord sidelanterne er grønn og babord sidelanterne er rød. Sidelanternene skal lyse i en sektor på 112,5 grader, fra rett forover til 22,5 grader aktenfor tvers. Topplanternen er hvit og skal lyse over en sektor på 225 grader, over det samme området som de to sidelanternene til sammen. Akterlanternen er også hvit, og dekker resten av sektoren 135 grader, rundt båten akterut. På båter under 12 meter skal topp- og akterlanternene være synlig på minst 2 nautiske mils avstand. Sidelanternene fra minst én nautisk mils avstand. 43

44 Seilbåter Seilfartøy under 20 meter kan ha en sammensatt lanterne plassert på mastetoppen. De kan også ha sammensatt sidelanterne plassert på pulpit i tillegg til vanlig akterlanterne Motorseiler Seilfartøy som går med seilene oppe, motoren i gang og i gir, betraktes som motorfartøy og skal ha lanterner som motorfartøy. Dagsignalet er en kjegleformet signalfigur med spissen ned. Små motorbåter Motorfartøy under 12 meter kan slå topp- og akterlanterne sammen til en rundtlysende lanterne. Små båter med lav fart kan ha en rundtlysende lanterne 44

45 Seiljoller og robåter Seilfartøy under 7 meter, robåt, kajakk og kano kan nøye seg med en hvit, rundtlysende lanterne, eller en lommelykt. Seilfartøyet bør belyse seilene når andre fartøy nærmer seg. 45

46 Spesiallys og dagsignaler Spesiallys og dagsignaler brukes av fartøyer det er noe spesielt med. På den måten viser båtene deg hvem de er og hva de gjør. En tommelfingerregel sier at jo flere lys et fartøy viser, desto viktigere er det at småbåter holder seg på avstand. Møter du et fartøy med mange lanterner, skal du som fritidsbåtfører vike og holde god avstand Fiskebåter Fiskebåter som fisker med garn, line, trål eller andre fiskeredskap som begrenser manøvreringsevnen, skal ha grønn over hvit, rundtlysende lanterne. Fartøy som fisker med line på slep eller andre redskap på slep som ikke begrenser manøvreringsevnen, skal ha rød over hvit, rundtlysende lanterner. Dagsignalene for begge kategorier er to kjegler over hverandre med spissene sammen. 46

47 Store og dyptgående fartøyer Hvis fartøyet er 50 meter eller større, skal det ha to topplanterner, en over forskipet og en over akterskipet. Den aktre skal være høyere over dekk enn den første. Fartøy som på grunn av sitt dyptgående vanskelig kan avvike fra kursen, skal føre tre røde, rundtlysende topplanterner. Dagsignalet er en sylinder for begge Fartøy med begrenset evne til å manøvrere Fartøy som har redusert manøvreringsmulighet kan vise dette ved å bruke dagsignalet (kule, kjegle, kule) og nattsignal (tre rundtlysende lanterner; rød, hvit, rød.) Når du møter fartøy med dette signalet, må du holde god avstand. Slepebåter skal ha ekstra gul akterlanterne ( i tillegg til den ordinære) og ekstra topplanterne(r). Antallet er avhengig av båtens størrelse og lengden på slepet. Slepet skal føre side- og akterlanterner 47

48 Fartøy til ankers Ankerlys og ankersignal viser at fartøyet er fast i sjøbunnen og derfor ute av stand til å flytte seg. Fartøy som ligger til ankers, skal ha en hvit, rundtlysende ankerlanterne. Fartøy over 50 meter skal ha to ankerlanterner, en forut og en akterut. Dagsignalet er en svart kule (ankerkule). Mindre fartøy som fisker med garn, kan også bruke ankerkula. Dykkerfartøy Et fartøy som er base for dykkere, bruker dagsignalflagget A, som er blått og hvitt. Større fartøyer bruker i tillegg tre signalfigurer loddrett over hverandre. En kule øverst, en kjegle i midten og en kule nederst. Nattsignalet er tre rundtlysende lanterner, der den øverste er rød, den i midten hvit og den nederste rød 48

49 Lydsignaler Et fartøy på 12 meters lengde eller mer skal være utstyrt med en fløyte og en klokke. Et fartøy på mindre enn 12 meters lengde er ikke pliktig til å føre fløyte eller klokke, men hvis det ikke gjør det, skal det være utstyrt med noe annet som kan gi et kraftig lydsignal. Lydsignaler under nedsatt sikt: Et maskindrevet fartøy som gjør fart gjennom vannet, skal minst hvert annet minutt gi et langt støt. Et maskindrevet fartøy underveis, som ligger med stoppet maskin og uten å gjøre fart gjennom vannet, skal minst hvert annet minutt gi to lange støt med om lag 2 sekunders mellomrom. 49

50 KAPITTEL 6: SJØMERKER 50

51 51

52 Røde og grønne staker/bøyer (lateralmerker): Flytende sjømerker, markerer hovedleden langs kysten og inn til viktige havner går vanligvis nordover. Ved seilas i ledens hovedretning får du grønne merker (spisse på toppen) til styrbord (høyre side) og røde (butte på toppen) om babord (venstre). Går du ut, blir det motsatt. Ledens hovedretning er markert på sjøkartet! Har reflekser og kan ha lys som blinker henholdsvis rødt eller grønt. Kardinalmerker/Kompassavmerking Kardinalmerkene er presenter enkeltvis tidligere i kurset. Her ser du dem samlet, og hvordan de er organisert i forhold til skjær og grunner (fare). En illustrasjon som dette bør du skaffe deg og ha tilgjengelig i båten. En oversikt over alle sjømerker kan du bestille gratis hos sjøvett. I denne illustrasjonen ser du også hvordan lyskarakteren til de forskjellige merkene er. Forklaring på hvordan du skal tolke de forskjellige symbolene for lyskarakterer følger snart. 52

53 Fyr Ytterst mot havet har Kystverket en rekke store fyrstasjoner, som har til oppgave å vise vei inn til de viktigste havnene langs kysten. I skipsleia er det mindre anlegg leifyr eller lykter som ved hjelp av hvite, grønne og røde sektorer viser vei mellom holmer og skjær. De store kystfyrene har et høyt plassert kraftig hvitt lys som rekker langt utover havet. Fyr sektorer Fyrlykter eller fyr har 3 farger på lyset: rødt, grønt og hvitt. Noen tror at man skal gå på grønt lys - Det er feil. Rødt og grønt lys viser begge urent/farlig farvann. Kun hvitt lys indikerer sikkert farvann. De fleste fyrlykter eller fyr har 3 farger på lyset: rødt, grønt og hvitt i nøye avgrensede sektorer. (Gjelder ikke kystfyr, som lyser hvitt og gir sjøfarende første landkjenning.) Hvit sektor angir som regel (men ikke alltid) hvor det er farbart farvann. Når du følger skipsleia om natta, skal du derfor vanligvis gå i fyrenes hvite sektor. Om natta kan du seile fra fyr til fyr du bør da se hvitt lys både forut og akter, både fra det fyret du styrer mot og det fyret du har passert. Hvit sektor har som oftest en grønn sektor på den ene siden og en rød på den andre. Det er fordi du skal vite hvilken retning du skal styre for å komme tilbake til den hvite sektoren. Hvit sektor er som oftest trygg, men du må likevel sjekke i kartet. Det er også slik at grønn og rød sektor kan være farbar for mindre båter som ikke stikker dypt. Men i de tilfellene du velger å forlate hvit sektor er der viktig at du sjekker i kartet først. Det er særdeles viktig at du ikke leser feil fyr. Alle fyr innenfor et område har forskjellig lyskarakter, og denne karakteren står i sjøkartet. 53

54 Fyrkarakterer Alle fyrstasjoner og fyrlykter har en spesiell måte å lyse på en fyrkarakter. Fyrkarakteren er alltid vist på sjøkartet. Du vil få en innføring i hvordan du skal tolke fyrkarakterene markert i sjøkartet. Fyrkarakterene kan deles inn i tre hovedgrupper. Okkulterende fyr Fyr med lange perioder med lys og korte perioder med mørke kalles okkulterende fyr. På sjøkartet står det Oc eller Occ. Blinkfyr Fyr med lange mørkeperioder og kortere lysperioder kalles blinkfyr. På sjøkartet er dette markert med Fl (Flash) eller Bl (blink). Dersom fyret har flere blink vil antallet stå i parentes Fl(2) to blink. Isofase fyr Fyr med like lange lys- og mørkeperioder kalles isofase fyr. På sjøkartet står det Iso. Lysbøyer Lysbøyer er flytebøyer utstyrt med lys. Røde bøyer lyser alltid rødt og grønne bøyer lyser grønnt. Kompassmerkene (kardinalmerkene) lyser alle hvitt Overett lys og merker I enkelte leder langs norskekysten er det satt opp parvis fyrlys og/eller dagmerker som fungerer som overett merking (ledsmerker). Dette for å gi den sjøfarende en ledestrek å forholde seg til. Ledstreken er angitt i grader rettvisende i kompassets retning i kartet og i fyrlisten. Vanligvis oppgis retningen imot overett merkene, men i tilegg kan også retningen fra oppgis. Overrett merker brukes gjerne når du må navigere nøyaktig. Hvis du ser på fyrsektorene på Ulvesund vil du se at den hvite sektoren er så liten at den knapt vises i kartet. 54

55 KAPITTEL 7: NAVIGASJON Sjøkart Sjøkart er kart for navigering på havet, større sjøer og kanaler. med hydrografisk, nautisk, topografisk og geodetisk informasjon. Den hydrografiske innformasjonen er dybdesiffer, dybdekurver og sjøbunnens beskaffenhet. Den nautiske informasjonen er farleder, fyr og sjømerker. Den topografiske informasjonen er kystlinjer, høydekurver, bebyggelse, flyfoto med mer. Den geodetiske informasjonen består av gradnett og andre koordinatnett. Gradnett i sjøkart Gjennom tidene har norske sjøkart vært utstyrt med ulike gradnett. Nye satellittsystemer gir mulighet til posisjonsbestemmelse med en nøyaktighet som overgår kvaliteten på de gamle referansesystemene, og dette førte til at Statens kartverk vedtok å innføre et nytt satellittbasert referansesystem i norske havområder fra (WGS-84) Nye sjøkart har WGS-84 rutenett, mens nytrykk av eldre kart beholder sitt eksisterende gradnett. Alle kart er siden 1986 påført en rubrikk hvor forskyvningen mellom gamle gradnett og WGS-84 er angitt. På kart som har norsk gradnett kan forskjellen mellom kartets gradnett og WGS-84 komme opp i meter. Med en slik forskjell mellom gradnettene vil det være meget viktig at dette blir tatt hensyn til av navigatøren. Mercators projeksjon Sjøkart er produsert i Mercators projeksjon, som er vinkelkorrekt (men ikke overflatekorrekt). Båtsportkart er ordinære sjøkart nedskåret til et mindre format som passer til fritidsbåter. Det finnes også elektroniske sjøkart med god kvalitet fra flere leverandører. Disse kan enten benyttes med en PC sammen med en GPS eller i en kartplotter. Med slikt utstyr kan du hele tiden se båten i kartet. Det gjør navigasjonen til en lek. Men du må likevel være oppmerksom på annen båttrafikk, sjømerker og grunner. Vi anbefaler at du i tillegg til elektroniske kart har papirkart om bord, både fordi strømmen kan gå, men også fordi papir-kartene gir en bedre oversikte enn en liten skjerm. 55

56 Bredde- og lengdegrader Jordkloden er oppdelt i gradesystem med bredde- og lengdegrader Breddegrader: Fra ekvator til begge poler er jorden oppdelt i 90 breddegrader dvs. tenkte parallelle linjer på jordens overflate. Breddegradene regnes i grader fra ekvator mot nord og mot syd. Hver grad er igjen oppdelt i minutter og tidels minutter. Vær oppmerksom på at det kan forekomme at posisjonen kan være oppgitt i sekunder og ikke i tidels minutter. Lengdegrad (også kalt meridianer): Jordas to poler forbindes med halvsirkler lengdegrader. Alle lengdegrader skjærer breddeparallellene med 90. For å sette lengdegradene i system har man valgt et utgangspunkt (nullmeridianen). Den går gjennom observatoriet i Greenwich, London. Fra Greenwich måles lengden fra 0 til 180 mot vest og mot øst, hvor de to målinger møtes. Når vi skal lage et flatt kart av en kule, så må vi jukse litt. På kartet blir også lengdegradene parallelle, og områdene i nærheten av polene blir ute av proporsjon (mye større). Avstand i kart Bruk bestandig breddegrader til avstandsmåling! Ett breddeminutt tilsvarer alltid en nautisk mil, dette er ikke tilfelle for ett lengdeminutt 56

57 Finn posisjon i kartet En posisjon blir bestandig først oppgitt med stedets bredde deretter stedets lengde. Fra sjøkartet side måles først bredden fra nærmeste fullt opptrukne breddeparallel. Tegn en linje på tvers av kartet parallelt med breddegraden. Deretter fra kortets topp eller bunn - måler du lengden fra nærmeste fullt opptrukne lengdegrad. Tegn igjen en linje på langs av kartet, parallelt med lengdegraden. Posisjonen er der, hvor de to linjene skjærer hverandre. (N59 10,4 E10 37,6) Det er viktig å være nøyaktig og det er helt nødvendig å øve seg på å lese av posisjonen i kartet. (Dette er det mulig å se med øyemål, men hvis du har et papirkart er det enklere) Kystverket har alle sjøkart digitalt nedlastbare på nettet, en veldig bra tjeneste. Men dessverre er ikke gradenettet tegnet inn på kartet enda. Men du kan se posisjonen når du beveger kursoren over kartet. Posisjonen er oppgitt med mange desimaler, mange flere enn det du klarer å benytte i praksis. Legg også merke til at posisjonen kan skrives på forskjellige måter ,4337N og 10-37,633E ): N59 10,4 og E10 37,6 OBS: Legg merke til at E (East) ofte brukes i stedet for Ø(Øst). Ved navigering i hjemlige farvann vil vi bestandig ha Nordlig bredde (nord for ekvator) og Østlig lengde (øst for Greenwich.) Høyde og dybde oppgitt i sjøkart Kartets tittelrubrikk inneholder vanligvis hvilket referansenivå som er brukt. Dette er svært viktig å sjekke ut. Heldigvis er det ikke noe stort problem i norske kart. Her er friseilingshøyden målt fra maks høyvann vannstanden skal sjelden eller aldri være høyere enn at du kan passere hvis båten ikke er høyere enn den friseilingshøyden som er oppgitt i kartet. Omvendt er det for dybde dybden er oppgitt ved laveste lavvann. Det er altså som oftest dypere enn det som er oppgitt i kartet. Linjer som er trukket gjennom steder med samme dybde kaller vi dybdekurver. Du bør ikke stole hundre prosent på de oppgitte tallene legg bestandig inn en margin. Vær oppmerksom på at ikke alle kart bruker samme referanse som de norske kartene. I Sverige kan for eks dybden være oppgitt for middelvann, da vil dybden ved lavvann være lavere enn det som er oppgitt i kartet. På tegningen kan du se de forskjellige kartreferansene illustrert. 57

58 Kartsymboler 1 På denne siden ser du et utvalg av de symbolene som blir brukt i sjøkart. Men det er mange flere enn de som er presentert her. Oversikt over disse kartsymbolene bør du ha om bord. Skjær er fellesbetegnelsen på holmer og stein som alltid er synlige over vannet. I trafikkert farvann er de ofte merket med staker. Skjær som ikke er merket, blir i kartet merket med prikk eller stjerne. Skvalpeskjær kalles grunner der vannstanden er mindre enn 0,5 m ved kartnull. Kartsymbolet kan være det som populært kalles lus et kors med fire prikker. Men det kan også bare være markert med en prikk. Grunner under 10 m er merket med små kors. Tallene er satt med blokkskrift, slik at de skiller seg fra de øvrige dybdeangivelsene i kursiv. Undervannskabler er merket med rødt her er det naturligvis forbudt å ankre. Overrettlinjer er markert i kartet, følger du disse linjene går du fri av grunner og skjær. Du kan også bruke dem til posisjonsbestemmelse og til å sjekke kompassetets deviasjon. Kartsymboler 2 Fyrsektorer er i kartet merket med gult, grønt og rødt. Sektorene er plassert slik at hvit sektor (gult i kartet) dekker hovedleia, der du ofte trygt kan seile. Den røde og grønne sektoren markerer urent farvann. Med mindre fritidsbåter kan du likevel ofte seile i de sektorene, men da må du studere kartet nøye først. Bøyer og staker. På steder der leia (seilretningen) er merket med bøyer og staker, er leias hovedretning på babord side merket med rød farge (hvitt symbol i kartet) og rødt lys Styrbord side er markert med grønn farge (svart i kartet) og grønt lys. Kardinalmerker/kompassavmerking bruker sorte og gule farger i forskjellige kombinasjoner for hver av de fire kompassretningene. (I kartet hvitt og sort med bokstavkombinasjoner B(black=sort) og Y(Yellow=gul). 58

59 Sideavmerking lateralmerker Her ser du et typisk utsnitt av et kart som viser seilingsleden. Markert med røde staker på babord side og grønne staker på styrbord side. Pilen viser seilingsretningen og prikkene viser fargen på stakene. I grove trekk kan vi si at hovedretningen (røde merker på babord og grønne på styrbord) vil vi ha når vi seiler nordover langs kysten og inn i fjordene, og omvendt når vi seiler sørover eller ut av fjordene. I kartene er hovedretningen merket med en pil. Kartverktøy Parallforskyver Når du skal måle kurser og peilinger i sjøkartet, kan du bruke en parallellforskyver. Den kan virke noe gammeldags, men med øvelse er den det mest sikre og hurtige verktøyet. Kurslinjal En kurslinjal er et billig og riktig godt alternativ til en parallellineal. Kurslinjalen består av en kvadratisk gjennomsiktig plastikkplate og en forholdsvis lang dreibar lineal. Alle kurslinjaler utnytter kartets koordinatsystem (bredde og lengde). Passer En passer med stålspisser brukes til å måle distanser og avstander i sjøkartet. Det anbefales å kjøpe en passer av god kvalitet og minst 15 cm lang. Retninger på kartet Det er viktig at du kjenner gradene på verdenshjørnene: Nord, N = 0 eller 360 Øst, East E = 90 Sør, S = 180 Vest, West, W = 270 Retninger i forhold til båten Vi angir også retninger i forhold til båten. Tvers om babord er vinkelrett på båtens lateralplan. Tvers om styrbord Rett forut Rett akterut 4 streker foran for tvers om styrbord er 45 på båten lateralplan 59

60 Kompass Kompasset er det viktigste navigasjonsinstrumentet og en forutsetning for å styre en kurs. Du kan også bruke kompasset til å peile om det er fare for å kollidere med andre fartøy. Normalt bruker man to typer kompass ombord: Styrekompass Håndpeilekompass (se bildet) Kompasset bør plasseres så langt som mulig fra jernholdige materialer (motor) samt fra elektriske installasjoner. Løse magnetiske gjenstander (anker og ankerkjetting, transistorradio osv.) bør også holdes vekk fra kompasset. Håndpeilekompass Da styrekompasset normalt ikke er anbrakt, slik at du fritt kan peile over kompasset, er det også nødvendig å ha et håndpeilekompass. Håndpeilekompasser virker slik at du sikter mot et mål (siktelinje) et annet fartøy, et sjømerke eller en holme - som du vil peile. Da kan du lese av peilingen direkte i kompasset slik som på bildet. Loggen Nesten like viktig som kompasset er loggen. Det er båtens speedometer og måler fart og avstand. Nautisk mil er en målenhet for lengde som blir brukt i sjø og luftfart. En nautisk mil er 1852 meter, som er gjennomsnittlig lengde på et breddeminutt. En kabellengde blir også noen ganger benyttet. Det er en tiendedels nautisk mil 185,2 m. En nautisk mil ble opprinnelig definert som omkretsen til Jorda ved polene ( kilometer) delt på 360 grader og deretter på 60 (minutter). Antall nautiske mil i timen (hastigheten) kalles knop. Den historiske årsaken til navnet er at en tidligere brukte en line med knuter (knoper) til å måle fart. Lina ble lagt ut i den farta fartøyet bevegde seg med, og knutene på lina telt i et halvt minutt (30 s). Avstanden mellom to knuter på lina måtte være 15,43 m, fordi det er 120 halvminutter i en time, og 1852 m / 120 = 15,43 m. Logg, ekkolodd Elektronisk logg. De fleste lystfartøy er i dag utstyrt med en elektronisk logg. Den viser den distanse, man har seilt, farten man har seilt med og kan også være forsynt med en tripteller, som viser deldistanser. Den elektroniske loggen kan som regel korrigeres for feil, men hvis det ikke er mulig, må du korrigere den loggede distanse med en fast prosent. Ekkolodd Ekkolodd er også utbredt. Det sender en lydimpuls mot havbunnen og måler tiden, inntil ekkoet fra bunnen kommer i retur. Mange ekkolodd er utstyrt med en alarm, som aktiveres, når dybden blir lavere enn et valgt nivå. 60

61 Kurs Rettvisende kurs (RK) Med fartøyets kurs forstås vinkelen mellom stedets lengdegrad (meridianen) og fartøyets lengderetning. Den retning, du tegner inn i kartet kalles den rettvisende kurs (RK) Tenk på, at det er den riktige kursen du ønsker å beholde, selv om båten blir påvirket av strøm, avdrift (vind og bølger), misvisning og deviasjon (båtens magnetisme). Denne forskjellen skyldes 4 faktorer: Strømmen påvirket fartøyet, Avdrift på grunn av vind og bølger. Misvisning, på grunn av forskjellen på det geografiske og det magnetiske nord. Deviasjon, som betyr, at kompasset viser feil på grunn av magnetisk påvirkning fra fartøyet, eller feil med kompasset. Du skal lære, å regne med disse faktorene, fra Rettvisende kurs (sjøkartkurs) til kompasskurs, for å vite, hvordan du skal styre etter kompasset, når du har planlagt en rute i sjøkartet. Du skal også lære, å regne fra kompaskurs til sjøkartkurs, så du kan trekke en strek i sjøkartet, og finne ut hvor du havner, når du styrer en kurs etter kompasset. På kartet her er Rettvisende kurs tegnet inn med en rød pil fra A til B. Magnetisk misvisning Magnetisk misvisning har vi fordi den geografiske og den magnetiske nordpolen ikke ligger på samme sted kompasset peker altså ikke mot nord de fleste steder på jorden. Den magnetiske nordpolen ligger for tiden i arktiske Canada og flytter seg meget sakte vestover. Norge ligger slik til i forhold til den magnetiske polen at misvisningen er meget liten (noen få grader pluss til noen få grader minus). Den lokale misvisningen og dens årlige endring finnes angitt på alle sjøkart. Rettvisende kurs er kursen slik du trekker den i kartet. Er misvisningen vestlig så må du trekke fra for å komme fra magnetisk kurs til rettvisende kurs (sjøkartkurs) og legge til dersom misvisningen er østlig. For å finne den kursen du skal styre må du altså korrigere for misvisning. Alle kart oppgir misvisningen og har 2 kompassroser, den ene viser sann Nord og den andre magnetisk Nord. Misvisningen kan du derfor enkelt korriger ved å bruke den magnetiske kompassrosen som finnes i kartet. Men det er dessverre slik at misvisningen endrer seg over tid, dette står også oppgitt i kartet, så hvis kartet ikke er nytt så må du beregne dette også. Det gjør du ved å gange antall år med den årlige endringen av misvisningen. 61

62 Deviasjon Deviasjon er et samlebegrep for de magnetiske forstyrrelser som oppstår når magnetiske gjenstander ombord på fartøyet påvirker kompasset. For større fartøy oppretter man en deviasjonstabell over hvordan feilen fordeler seg på ulike kurser. Denne tabellen brukes siden for å korrigere avlesninger. Deviasjon kompliserer all kompassbruk. I fritidsbåter må vi derfor legge stor vekt på å få plassert kompasset slik at vi slipper å tenke på deviasjon. Deviasjon betyr egentlig bare at kompasset viser feil dvs at det ikke peker mot magnetisk Nordpol som det burde. Det kan også skyldes kompassfeil eller feil på installasjonen. For å finne den kursen du skal styre må du altså korrigere både for deviasjon og misvisning. Nå er det også slik at kompasset ikke viser samme avvik på forskjellige kompasskurser. Derfor må du lage en tabell over avvikene en deviasjonstabell. For å lage en slik tabell kan du bruke flere metoder. Du kan sammenlikne med et håndkompass som forhåpentligvis viser riktig. Eller du kan bruke overretter i kartet. En overrett eller mèds kurs er oppgitt i kartet. Hvis du sammenlikner denne kursen med kursen kompasset viser, vil du få kompassets avvik på denne kursen. Det enkleste er likevel å sammenlikne med en GPS kurs. I grafen kan du se hvordan deviasjonen kan variere fra 0 (riktig kurs) ved ca 315 til 4 Øst ved kurs 225 Kompass, misvisning og deviasjon På denne tegningen ser du hvordan de forskjellige kursene kan stå i forhold til hverandre. Fordi magnetisk nordpol ikke faller sammen med geografisk nordpol, og kompasset kan vise systematisk feil, så må du holde orden på tre måter angi kurser på: RK-Rettvisende kurs (ingen misvisning eller deviasjon) (Sjøkartkurs) MK-Magnetisk kurs (misvisning) KK-Kompasskurs (både misvisning og deviasjon) å Skal du styre en Rettvisende kurs (sjøkartkurs) på 270 (rett vest) og misvisningen er 6 Vest må altså kompasskursen være 276. Skal du også ta hensyn til deviasjonen som her er 3 Vest, må du legge til ytterligere 3 slik at kompasskursen blir 279. For at du skal holde en sjøkartkurs på 270 må du altså styre en kompasskurs på 279. Husk at det er svært lett å gjøre feil med fortegnene, altså om du skal trekke fra eller legge til. Her trengs mye øvelse. Vestlig misvisning og deviasjon angis med minus. Østlig misvisning og deviasjon angis med pluss. Går du fra en usikker kurs til en sikrere kurs, altså fra Kompass kurs til Magnetisk kurs eller fra Magnetisk kurs til Rettvisende kurs, trekker du fra vestlig og legger til østlig misvisning og deviasjon. Altså: Benytt fortegnene som de er Går du fra en sikrere til en usikrere kurs, altså fra Rettvisende kurs til Magnetisk kurs eller fra Magnetisk kurs til Kompasskurs, legger du til vestlig og trekker fra østlig misvisning og deviasjon. Altså bytt fortegn. 62

63 Strøm, tidevann, vind Etter å ha korrigert for misvisning og deviasjon, så må du ta hensyn til avdrift fra kursen som kan skyldes strøm eller vind. En tommelfingerregel sier at en seilbåt på kryss har en avdrift på 1 pr m/s det blåser. Når det gjelder strøm så påvirker den ikke kursen hvis den kommer rett forfra eller aktenfra men den påvirker hastigheten. Seiler du 5 knop og har 2 knops motstrøm, så beveger båten seg bare 3 knop over grunnen. Hvis du kjenner strømmens retning og styrke, kan du finne beholdt kurs. Hvis strømmen kommer inn fra styrbord side slik som på tegningen må du korrigere kursen og legge båten opp mot strømmen for å beholde den kursen du ønsker Beholdt kurs. i Ut fra kjennskap om hvor strømmen går og hvilken styrke den har kan vi erfaringsmessig regne ut hvor mange grader vi må styre opp mot strømmen. Misvisning, deviasjon, drift og strøm Rettvisende kurs (RK) = Kurs tatt ut fra kartet Magnetisk kurs (MK) = RK + - misvisning Kompasskurs (KK) = MK + - deviasjon Det er svært lett å gjøre feil med fortegn. Derfor bør du lage en hjelpetegning liknende den som er presentert tidligere i kurset, slik at du kan se om du skal legge til eller trekke fra. Eller du kan bruke en kompassrose og tegne inn de forskjellige kursene, da ser du hva du skal legge til og trekke fra og du kan lese svaret ut fra kompassrosa. Det er ikke bestandig det er nødvendig å foreta alle disse utregningene. Den enkleste utregningen er å sette Kompasskurs = Rettvisende kurs Da ignorerer du misvisning, deviasjon, drift og strøm. Det kan du gjøre hvis misvisningen i området er liten, kompassets deviasjon er null eller ukjent og du ikke kjenner strøm og avdrift. Hvis misvisningen er over et par grader så er det et minimum at du korrigerer for dette. Det er mange båteiere som ikke har en deviasjonstabell i båten. Det beste er å installere kompasset slik at det ikke blir deviasjon eller bruke kompasset i GPSen. Vi vil sterkt anbefale å benytte en GPS sammen med tradisjonell navigering. På den måten vil du raskt oppdage om kompasset viser riktig, og på hvilken måte strøm og avdrift påvirker båten. En god øvelse er å benytte tradisjonell navigering og så etterprøve med GPS. Er du ikke der du tror så må du forsøke å finne forklaringen. Er det for eks strøm og avdrift eller var kompasskursen feil? Eller er det slik at du ikke klarte å styre nøyaktig etter kompasset? Det kan være vanskelig nok i mye sjø. 63

64 Kompassrosa som hjelpemiddel Her ser du hvordan du kan bruke kompassrosa som hjelpemiddel. Her er oppgaven slik: Du styrer en kompasskurs på 005 (sort linje). Deviasjonen (feilvisningen i kompasset) er 13 W Misvisningen (magnetisk nord) er 3,5 W Rettvisende kurs (kurs i kartet) blir da 348,5 Som et regnestykke kan vi sette det opp slik: KK KK 365 Dev - 13 MK 352 Mis - 3,5 RK 348,5 Kompassrosa har bare 360. Faller verdiene våre utenfor dette, må vi legge til eller trekke fra 360, slik vi har gjort i dette eksemplet. Dette viser at det er fornuftig å bruke kompassrosa eller en tilsvarende tegning som hjelpemiddel. Da vil du også kunne se om du skal legge til eller trekke fra, og også få illustrert hvordan det er å gå fra en kurs til en annen. Hvis du skulle gå fra Rettvisende kurs til Kompasskurs ville fortegnene blitt motsatt. Hvis deviasjonen hadde vært østlig i stedet for vestlig måtte du trukket fra i stedet for å legge til osv. Fart - Tid Distanse Farten måles i knop, det vil si antall nautisk mil som blir tilbakelagt på en time. Dersom båten går i 10 knop og seiler i en time vil båten ha tilbakelagt 10 nautiske mil. En nautisk mil er 1852 meter, det samme som et bueminutt. Hvor fort båten går kan du lese av på loggen (båtens speedometer), men vær klar over at båtens fart gjennom vannet ikke nødvendigvis er lik farten over grunnen. Tenk deg at båten er ankret opp i en elv, da vil loggen vise at båten gjør fart gjennom vannet, selv om båten står stille (over grunnen). Har du en GPS kan du sammenlikne med loggen og se hvor mye strømmen påvirker farten. GPS-en måler bestandig fart over grunnen. Hvis GPS-en for eks viser to knop mer enn loggen, så betyr det at du har 2 knops medstrøm. Distanse i nautiske mil = fart i knop x tid i timer Tid i timer = Distanse i nautiske mil : fart i knop. Vi skal gå en distanse på 4,5 nautiske mil. Båtens fart er 12 knop. 4,5 : 12 = 0,375. Dvs. at vi bruker 0,375 timer. Dette svaret er ikke så lett å tolke, fordi vi får timer uttrykt som desimaltall. Det er greiere å få svaret i minutter. Vi ganger med 60: 0, = 22,5. Vi bruker 22,5 minutter. 64

65 Å sette kurs i kartet På denne illustrasjonen kan du se hvordan du ved hjelp av parallforskyver og kompassrose i kartet kan sette en kurs på 45. Legg parallellforskyver gjennom sentrum av kompassrose og 45 på den ytre roseskalaen (Husk å benytt den ytre kompassrose, den indre kompassrose viser magnetisk nord). Forskyveren kan du da parallellforskyve til hvor du vil på kartet og trekke kursen der. Enhver linje som er parallell med forskyveren du har lagt gjennom kompassrosen vil ha en kurs på 45. Stedlinje Det geometriske begrepet terrestrisk stedlinje er også kalt posisjonslinje og peilingslinje. Linjen representerer mulige posisjoner, den er felles for alle punkt som oppfyller same geometriske vilkår. To eller flere linjer avgjør en posisjon nøyaktig. Et eksempel på å finne en stedlinje er om navigatøren peiler et fyr i 45 grader på kompasset, så kan han tegne en stedlinje på kartet med hjelp av en kurslineal. På kartet er dette linja i 45 grader mot en av breddegradene gjennom posisjonen for fyret som blir observert. Vi vet at posisjonen til observatøren ligger et sted på denne stedlinja. Krysspeiling Ved krysspeiling peiler navigatøren (med et håndkompass) vinkelen til to eller flere faste referansepunkt og tegner inn stedlinjene på sjøkartet. Om peilingene er korrekt utførte, og det er tatt hensyn til misvising og deviasjon, så vil observatøren være i skjæringspunktet for stedlinjene. Om skjæringspunktet skal bli pålitelig, bør vinkelen mellom stedlinjene være relativt stor, helst Du får stadfestet to målinger ved å peile mot en tredje posisjon. Om en av de første peilingene var feil vil ikke en korrekt stedlinje gjennom den tredje posisjonen treffe skjæringspunktet for de to første, men om de to første var korrekte vil den tredje peilingen stadfeste dette. Om en eller flere av de tre peilingene er unøyaktige vil stedlinjene danne en trekant. Jo større trekant, jo mindre sikre er peilingene. 65

66 Overrettlinjer Overettlys og overettmerker er sjømerker med eller uten lys som er plassert parvis med en viss avstand slik at de danner overettlinjer til nytte i navigasjon. Om navigatøren observerer to merker overett vet han at han ligger en plass på denne overettlinja. Når et merke er plassert i noe større høyde enn det andre hjelper det til å observere overrett. De to lyktene til venstre illustrerer overett med hjelp av to lykter, et over det andre for å hjelpe til innsegling gjennom trange innløp. Eksempel på et naturlig overettlinje eller medlinje er et fyr på linje med en karakteristisk holme, eller når en odde ligger på linje mot et sikkert referansepunkt lengre bak. To kryssende overettlinjer danner et méd som er en sikkert posisjon. Overettlinjer er nyttige som stedlinjer i navigasjon fordi navigatøren ikke trenger å peile retningen med kompass. Løpende peiling Denne metoden for å peile posisjonen bruker vi hvis vi bare har et synlig objekt som vi kan observere. Peilingene av objektet tas på to forskjellige tider (for eks med en times mellomrom i kartet kl og kl.10.00) Disse peilingene og antatt kurs blir plottet inn i kartet. Distansen som du har seilt på denne timen (det kan du lese av i loggen) blir markert på den antatte kursen. Ved å parallellforskyve dette punktet til stedlinjen, får du et punkt G som bestemmer den riktige posisjonen. Du har altså i virkeligheten seilt langs den prikkede blå linjen. Pythagoras Gjennom allmennkunnskaper om trekanter og geometri kan du fastsette posisjonen selv om du bare observerer et objekt med kjent posisjon. Tar vi en peiling når båten har en vinkel nøyaktig 45 på fyret og vi tar neste peiling når fyret er tvers av båten dvs 90 på kursen (270 i kompasset). Da får vi en likebent trekant og distansen vi har seilt blir da lik avstanden til fyret. Bruk passer til å sette av avstandene. 66

67 Ekkolodd Når du har tatt en peiling i kartet kan du også benytte ekkoloddet til å bekrefte om posisjonen er riktig. Det kan du gjøre ved å måle dybden på det observerte stedet. I dette eksempelet bør dybden du får være ca 18 meter, som svarer til sjøkartets opplysning Planlagt kurs faktisk kurs Ofte kan det være forskjell på den kursen du styrer, og kursen du har over grunnen. Årsaken til det kan for eks være at strømmen i vannet setter båten ut av kurs. Du kan sjekke dette ved å forta en peiling når peilepunktet er vinkelrett på seilt kurs dvs vinkelrett på båtens lateralplan eller rett tvers. På tegningen ser du to kurser den ene er Rettvisende kurs som du har styrt og den andre kursen er den båten egentlig har seilt. Når båten er vinkelrett på peilepunktet (rett tvers) så trekker du en stedlinje. Det viser seg da at du befinner deg på punkt B og ikke på punkt A som du kanskje hadde håpet og beregnet. På den måten kan du beregne hvor mange grader strømmen setter deg ut av kurs. Om kurs og GPS Denne illustrasjonen viser ruta du har planlagt, kursen båten egentlig seiler (kurs over grunn) og hvor du til slutt havner. (Hvis du ikke klarer å korrigere for strøm, misvisning og deviasjon) Heldigvis har vi fått GPS-en som tar inn signaler fra satellitter og gir oss posisjonen helt nøyaktig med en feilmargin under 10 m. Dette har revolusjonert navigeringen og gjort den lettere og svært mye sikrere. Det er mange advarsler og skrekkhistorier i media, og noen av dem bør du ta alvorlig. Det er for eks mulig at kartene ikke er så nøyaktige som GPS-en, og holmen på kartet ikke ligger nøyaktig der den skulle ligge. Derfor kan du ikke stole blindt på GPS-en (egentlig kartet). Elektrisiteten kan også forsvinne, men har du i tillegg en GPS som bruker lommelyktbatterier så er du så sikker som du kan bli. Du må likevel kunne navigere uten GPS, hvis det skulle trengs. Men vi anbefaler deg å kjøpe en GPS, særlig er den kjekk å ha hvis du er aleine eller har lite mannskap og været er dårlig. Med GPS-en er det gjort i en fart å få nøyaktig posisjon. Mens det kan være svært vanskelig å mestre båten samtidig som du må foreta ganske kompliserte beregninger for å fastsette din posisjon. Mer om GPS og kartplottere kommer på slutten av dette kapitelet. 67

68 GPS navigasjon GPS Global Positioning System Da det amerikanske militære satellitt navigasjonssystem GPS ble introdusert, revolusjonerte det navigasjonen. Med GPS fikk alle på havet, på land og i luften et navigasjonsredskap, som ca. hvert sekund angir den presise posisjonen. Med en nøyaktighet som overstiger, hva du normalt har brukt for. GPS virker i kraft av satellitter, som kretser i faste baner rundt jorden. De forsyner GPS-mottakere med signaler, så posisjonen et vilkårlig sted kan bestemmes med en nøyaktighet ned til 3-10 meter uansett vær, dag som natt og hvor som helst på jorden. GPS- mottakere finnes i et utall varianter, de fleste håndholdte som går på lommelyktbatterier eller som kan kobles til båtens strømforsyning. De finnes også til fast montering. De aller fleste kan kobles opp til en PC med et kartprogram slik at den fungerer på samme måte som en kartplotter. GPS-ene kan også kobles opp mot moderne VHF-er og på den måten sende ut båtens posisjons. Eller GPS-en kan kobles sammen med autopiloten og styre båten hvor du vil. Bruk av GPS 1 GPS-er har forskjellige menyer og bruksanvisning. Disse bør du studere, og en god del er felles for alle. Det viktigste er at du benytter riktig kartdatum (vanligst er det WGS-84). Den enkleste bruk av GPS-mottakeren er å lese av posisjonen og så merke posisjonen i kartet. I dette GPS - vinduet, ser du posisjonen nederst i vinduet. I manuelt kartarbeid klarer du ikke å være nøyaktig nok til å ta i bruk alle desimalene. Husk at 1/100 bueminutt bare er 18,5 m, så du må gjerne runde av til en desimal. Alle mottakere har også muligheter til å legge inn waypointer (veipunkt, rutepunkt) og ruter. Langs en rute du planlegger å seile, så er det naturlig å legge inn flere waypointer, dvs posisjoner du vil seile gjennom. Etter å ha lagret disse waypointene i mottakeren, så kan du trykke GOTO (gå til), så vil GPS-en vise deg retningen du skal seile, når du kommer til et waypoint vil GPS-en automatisk skifte til nest punkt på lista og gi deg en ny kursretning. 68

69 Bruk av GPS 2 På denne siden ser du to typiske skjermbilder som viser hvordan du kan styre etter GPS-en. I det øverste bilde har du et kompass der du skal styre etter kompasspilen, i det nederste bilde er det en vei du skal holde deg innenfor. Skjermbildene viser også hastighet (Speed), distanse til neste waypoint (Dist To Next) ETA (Estimated time of arrival) Anslått ankomsttidspunkt. Time to Next (Hvor lang tid du bruker til neste waypoint) Posistion hvilken posisjon du har i øyeblikket. Course den kursen du styrer i øyeblikket Det er lett å gjøre feil og viktig å være nøyaktig både når du tar en posisjon i kartet og lagrer den i GPS-en, og når du leser av en posisjon i GPS-en og noterer den i kartet. Kartplottere Kartplottere inneholder digitaliserte sjøkart, som presenteres på en skjerm. Kombinert med en GPS så vises båten i kartet, slik at du til enhver tid vet hvor du befinner deg. Du kan seile i kartet. Dessverre er det slik at de forskjellige kartplotterne er såkalt proprietære, det vil si at du må benytte elektroniske sjøkart som er laget til disse plotterne og som ikke fungerer på andre fabrikater. Det er også lagt inn mange sikkerhetskoder som skal hindre deg i å printe ut papirkart og lignende. Du kan også risikere at kartene ikke lenger virker etter at du har benyttet dem på to forskjellige kartplottere, selv om de er av samme fabrikat. Du må også regne med en kostnad med oppdateringer av kartene. Se deg derfor ikke blind på prisen på plotteren, men se på totalkostnadene, undersøk prisen på kartene og hvilke hindre som er lagt inn for vanlig fornuftig bruk. Det er også slik at prisene både på kart og plottere stuper. I flere land er kartene gratis og kan lastes ned fra nettet, eller du får digitale kart med på kjøpet når du kjøper papirkart. Du kan også kombinere en vanlig GPS med en PC og få en kartplotter. Ulempen er at PC-en ikke tåler vann og fuktighet, og må derfor oppbevares under dekk. Men det finnes mange gode kartprogram for PC. Du kan til og med få en kartplotter med GPS i en vanlig mobiltelefon. 69

70 KAPITTEL 8: MARITIMT MILJØ Lov om fritids- og småbåter 38 Forbud mot forurensning m.v. Forurensning av det ytre miljø fra fritidsbåt ved utslipp, dumping eller forbrenning av skadelige stoffer eller på annen måte, er forbudt, med mindre annet fremgår av lov eller av forskrift fastsatt med hjemmel i lov. Båteier og båtfører skal sørge for at det ikke skjer forurensning av det ytre miljø i strid med første ledd, og treffe rimelige tiltak for å begrense virkningene av forurensning. Dette er farlig avfall: Rester av bunnstoff og løsningsmidler Motoroljer og smøreoljer Motorbatterier og andre batterier Brukt elektrisk og elektronisk utstyr Oljesøl fra kjølsvinet Farlig avfall kan du levere til en miljøstasjon eller på noen bensinstasjoner. Ta alt søppel med i land. Marinaer Båtliv er en stor og populær fritidsaktivitet i Norge. Men kjemikalier brukt i og på båter slik som olje, maling og rensemidler kan slippes ut i vannet, og forurense vannet rundt marinaen og utslipp fra toalettene kan føre til høyt bakterienivå og næringssalter i vannet. Avfall Det er forbudt å importere, produsere eller bruke tinnholdig bunnstoff til fritidsbåter. Ulovlig bruk på fritidsbåter kan medføre akutt lokal forurensning, som kan ødelegge snegler, muslinger, krabber og fisk høyere oppe i næringskjeden. Oljeutslipp er også forbudt. Et halvt glass med spillolje forurenser liter vann! Marinaer og båtopplagsplasser av god kvalitet har mottaksanlegg for spillolje og oljeholdig lensevann. Du kan også levere spillolje der du kjøper ny smøreolje. Som miljøbevisst båtbruker bør du installere et toalettsystem som kan tømmes til septiktank for båter. Tømming av toalett må gjøres minst 300 m fra land. Bruk miljøstasjoner der dette finnes Søppel og avfall er forbudt å kaste på sjøen. Selv om havet synes uendelig, er sjøen et sårbart økosystem som påvirkes av menneskelig aktivitet. Ta søppel med hjem eller legg det i avfallsdunk på land. Lever mest mulig sortert til avfallsmottak/ gjenbruksstasjon. 70

71 Søppel Søppel spiller en viktig rolle i ødeleggelsen av det maritime miljøet. Plastikk, metall og andre typer søppel brytes sakte ned, og ødelegger ikke bare et områdets estetiske skjønnhet, det bringer også ofte med seg skadelige kjemikalier som ødelegger miljøet, og skader dyrelivet. Forurensning fra byer Kloakkforurensning og annen forurensning slik som oljeforurensning er ubetydelig sammenliknet med forurensning fra urbane områder. Regnvann fra byområder er største kilden til forurensning. Mye av byområdene er dekket av asfalt. Asfalt og stein absorberer ikke vann og vannet som strømmer over veier og parkeringsplasser, på veien tar vannet med seg olje og annen forurensning, og det forurensede vannet havner til slutt i en elv eller innsjø og videre ut i havet. I tillegg til avrenning av vann fra byområder, så er det landbruket som står for en stor del av forurensningen. Når jorden blir pløyd opp så blir den mye mer sårbar og utsatt for erosjon. Regnvannet fører derfor med seg masse jord som er gjødslet og behandlet med giftstoffer, som havner i vassdrag og til slutt i sjøen. I perioder med stor vannføring og flom så klarer ikke renseanleggene å ta mot kloakken og rense den, slik at store kloakkmengder går urenset ut i sjøen. Da renner det hvert sekund ut mer næringssalter enn hele fritidsflåten slipper ut av kloakk på en sesong. Likevel bør vi som fritidsbåteiere ikke bidra med ytterligere forurensning, og særlig kan forurensning fra septiktanker fra båter være ulekkert i lokale avskjermede områder, i marinaer og nær badeplasser. Algeoppblomstring Skadelig algeoppblomstring opptrer når det er for mye næringssalter i vannet. Områder med overflod av næringssalter kalles eutrofe områder. Selv om alger ikke er skadelige i små mengder og finnes naturlig i havet, så vokser de i store mengder under eutrofe forhold. Når fisk og skjell spiser disse algene så får de i seg giften som algene produserer. Når mennesker spiser slik sjømat kan de også bli syke. Fiskedød Fiskedød kan være et resultat av svært lavt oksygennivå i vannet. Dette opptrer når store mengder alger blokkerer sollyset, slik at sjøplantene dør, og det ikke lenger blir produsert nok oksygen i vannet. Klimagasser Fritidsbåter er i ferd med å bli en miljøtrussel Båtene forurenser farvannene og skremmer bort fisk og dyr. Båter har store utslipp, og skjærgårdsjeeper og RIBer har store motorer og kan svi av 100 liter bensin i timen. Motorbåttrafikken langs kysten forårsaker store utslipp til luft. Tank med miljødiesel, kjør ikke med full speed. Bruk mindre motor og gjerne mindre båt. Vi kommer til å se flere konflikter i skjærgården i fremtiden, på grunn av økt bruk av fritidsbåter. I mindre innsjøer og vassdrag er det ikke tillatt med motorbåt, og i andre innsjøer og vassdrag er det begrensning på motor-størrelsen du kan ha på båten. Grensen er gjerne under 4 hk, men bestemmelsene om dette kan variere fra område til område. 71

72 Støy Støy er i dag en betydelig miljøplage. Det er ikke alle som setter pris på en støyende motor. Det er forbudt å bruke fritidsfartøy uten effektiv lyddemping. Med effektiv lyddemping mener vi lyddemping som oppnås ved bruk av lydpotte eller ved nedføring av eksosen til vann. Forbudet gjelder ikke fritidsfartøyer med saktegående innenbordsmotor under 100 hestekrefter. Mange foreldre lar barna kjøre rundt og rundt i små båter med støyende motorer, gjerne inne i havneområder og i uthavner. Dette kan være svært irriterende for andre. Det bør være foreldrenes ansvar å forhindre slik støyforurensning. Mange sjødyr bruker hørsel som sanseorgan. Støy på sjøen fra fritidsbåter tvinger sjødyr til å forsvinne. Dyrene finner seg andre steder å være om sommeren på grunn av støy fra fritidsbåter. Gjenvinning Det anslås at det finnes rundt en million plastbåter her i landet. Ikke alle er i bruk, og mange utrangerte båter har blitt senket i havet - ulovlig. Mens andre vareprodusenter er ansvarlig for å ta i mot sine utrangerte produkter, finnes det ingen tilsvarende ordning for plastbåter. Det antas at plastbåter hvert år går ut av bruk, men problemet er sannsynligvis enda større. Norsk Industri mener at forutsetningene for å få til en gjenvinningsordning absolutt er til stede. Men når dette skrives er enda ikke noe gjort noe med dette problemet. Allemannsretten Allemannsretten er den rett som enhver har på en annen persons eiendom. Flesteparten av disse opprinnelig hevdvunne rettighetene har vært lovfestet siden 1957 gjennom friluftsloven. De er basert på respekt for naturen, og alle besøkende forventes å ta hensyn til grunneiere og andre brukere, og å ivareta miljøet. Reglene om allemannsrett er særegne for Norge og de øvrige skandinaviske land. I de fleste andre land er omfanget av slike regler av langt mindre omfattende karakter. Den viktigste delen av allemannsretten er ferdselsretten på andres eiendom. Det skilles her mellom innmark og utmark. I innmark, som vil være områder hvor eieren har et rimelig krav på å få være i fred, typisk hustomt og dyrket mark, har allmennheten begrensede rettigheter. I utmark, er ferdselsretten som utgangspunkt fri så lenge man tar tilbørlig hensyn. Andre rettigheter som reguleres i friluftsloven er rett til bading i rimelig avstand fra bebyggelse, samt å sette opp telt i inntil to dager. Allmennhetens frie ferdsel i naturen er truet av kommersiell utbygging og privatisering. Noen steder blir det til og med reist gjerder eller andre avsperringer selv der dette ikke er tillatt etter friluftsloven. Gradvis utbygging langs kysten, spesielt ved Oslofjorden og i populære områder i Sør-Norge, har litt etter litt begrenset den frie ferdselen i strandsonen. Som en generell regel er bygging og oppdeling av eiendom forbudt i en 100 m sone langs strandlinjen, men lokale myndigheter i mange områder har i stor grad benyttet seg av sin mulighet til å gi dispensasjon fra denne regelen. 72

73 Natur og fuglereservat Ute i skjærgården er det nå et yrende liv med sjøfugl på egg og nyklekte unger. Kolonier av ulike måkearter og terner, grågås og flere andre arter, finnes først og fremst på en del mindre holmer og skjær som er vernet som sjøfuglreservater. Det er viktig at sjøfuglene får egne områder hvor de kan hekke uten å bli forstyrret av det store antallet båter og folk som nyter sjølivet og skjærgården. Sjøfuglreservatene er vernet etter naturvernloven og det er et generelt ferdselsforbud på disse og 50 meter utfra land i tiden 15. april til 15. juli. I en del områder kan ferdselsforbudet starte før 15. april og vare lengre enn 15. juli. Det er da ikke lov til å gå i land i reservatene. Statens naturoppsyn har nå skiftet ut ødelagte og slitte skilt samt satt opp en del nye skilt slik at det skal være veldig tydelig hvor sjøfuglreservatene er. Naturoppsynet kommer til å drive løpende oppsyn for å se om ferdselsforbudet blir respektert. I fjor sommer opplevde de dessverre at altfor mange ikke respekterte ferdselsforbudet, og det ble levert flere anmeldelser til politiet som i ettertid førte til store bøter. Det er i alles interesse for gode skjærgårdsopplevelser at sjøfuglene gis mulighet til fortsatt å være i tallrike bestander, og da er respekt for deres hekkeområder i en sårbar periode viktig. Vis også alminnelig hensyn der du ferdes utenom reservatene da sjøfugl også hekker andre steder, og vær nøye med å hold hunder i bånd. Kulturminner Skipsvrak, last og annet som har vært om bord i skipet, eldre enn 100 år er statens eiendom. Det er straffbart å skade skipsfunn, og den som gjør et skipsfunn har plikt til å melde fra til politiet eller den fylkeskommunale kulturminneforvaltning. Hvis du er i tvil om noe du har funnet kan regnes som skipsfunn, skal du la ligge der det ble funnet og varsle de rette myndigheter. Mer moderne ting som anker, sykler og annet som du kan ha interesse av å ta med hjem, kan du derimot fritt forsyne deg av. 73