Sammendrag. Tittel: Snakk om tobakk! Problemstilling: Hvordan kan sykepleier på gastrokirurgisk avdeling hjelpe pasienter å

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sammendrag. Tittel: Snakk om tobakk! Problemstilling: Hvordan kan sykepleier på gastrokirurgisk avdeling hjelpe pasienter å"

Transkript

1

2 Sammendrag Tittel: Snakk om tobakk! Problemstilling: Hvordan kan sykepleier på gastrokirurgisk avdeling hjelpe pasienter å starte en røykeavvenningsprosess? Valg av metode: Litteraturstudium basert på forskningsbasert kunnskap og psykologiske teorier om adferdsendring. Sykepleiesyn eksistensialistisk med forankring i Joyce Travelbees teorier. Fokus på samhandling og sykepleieres helsefremmende og forebyggende funksjon. Hovedkonklusjoner: Sykepleiere kan påvirke pasienter til å ville, planlegge og gjennomføre en røykeavvenningsprosess. Å ikke snakke om røyking er ikke forsvarlig. Enhver bevisstgjøring av røyking som helserisiko vil signalisere til pasienten at adferden er alvorlig. Å gjennomføre minimal intervensjon og å vekke emosjoner kan igangsette slutteprosesser. Pasienten er mer mottakelig for informasjon om en løsning presenteres sammen med den. Sykepleier må ha kunnskap om sluttemetoder og henvise til røyketelefonen. Tilnærmingen som er mest i tråd med sykepleiens grunnleggende nestekjærlige holdning er bruk av endringsfokusert veiledning. Da stiller sykepleieren gode spørsmål slik at pasienten selv finner argumenter for røykeavvenning som motiverer ham. Pasienten valg skal alltid respekteres. 2

3 Forord «Jeg går og tar meg en liten røyk jeg» sier den nyopererte pasienten og legger håpefullt til; «det er vel ikke så farlig vel?». Hun har blitt motivert til å komme seg opp og gå og søker nå bekreftelse fra meg, den hvitkledde helsearbeideren, på at en tur på verandaen er en god ide. Ja for da får hun beveget seg? Og jeg står der med alt ønske i verden om å være imøtekommende og på god fot med pasienten. Det er lett å lukke ørene for spørsmålstegnet i utsagnet og bare kvitre et «god tur!» tilbake da. For det er vel ikke så farlig vel? Men det er det jo klart at det er er! Alle vet at det er helseskadelig å røyke. Pasienten vet det sikkert selv også så jeg trenger ikke å mase om det. Det er ikke noe hyggelig å komme med pekefingeren og moralisere overfor en person som er både sliten og har vondt. Det sømmer seg ikke. Og derfor ble det ofte til at jeg ikke sa noe. I løpet av de 7 årene jeg har jobbet på sykehjem og sykehus i Norge har jeg aldri opplevd at en pasient får aktiv hjelp til å kutte ut røyken. Og sjelden har jeg hørt noen oppfordre til røykeslutt. Jeg har selv opplevd hvordan det er å lykkes med røykeavvenning og føler daglig stolthet og mestring i det å være ikke-røyker. Jeg føler meg renere, sunnere og smartere nå enn da jeg røyket. Og om jeg i jobben min kan hjelpe noen av mine pasienter til å føle det samme, og samtidig avverge fremtidige sykdommer, vil det bidra til å oppfylle de krav jeg stiller til meg selv i rollen som sykepleier. (Hvis jeg kan omvende mamma i samme slengen vil ingenting være bedre.) Jeg bestemte meg for at jeg ville bli en sykepleier som tør å svare «ja det er farlig» selv når pasienten ønsker at jeg skal si «nei». Så jeg begynte å lese om avhengighet og endringsfokusert rådgivning og helserisiko og historie og statistikker. Og jeg begynte å snakke med alle om røyking... 3

4 Innholdsfortegnelse 1.Innledning 1.1 Innledning - s Oppgavens oppbygning - s Problemstilling - s Sykepleiesyn - s.9 2.Metode 2.1 Metode -s Kildekritikk -s.11 3.Røykens kostnader 3.1 Røykerne og holdninger - s Avhengighet s Fysisk avhengighet - s Psykisk og sosial avhengighet -s Helseskader og dødelighet - s Helseskader s Dødelighet -s Helsegevinster ved røykeslutt -s Røykeavvenning og kirurgi s Kostnader og folkehelsearbeid s Røykeavvenning 4

5 4.1 Avvenningsprosessen s Teorier om adferdsendring s Den transteoretiske modell for adferdsendring -s Avvenningsmetoder og hjelpemidler s Nikotinerstatningspreparater s Reseptbelagte legemidler -s Røyketelefonen og slutta.no - s Offentlige tilbud for helsepersonell - s.22 5.Sykepleieren som endringsagent 5.1 Etikk og jus -s Sykepleierens påvirkningskraft -s Minimal intervensjon s Fryktbudskap -s Endringsfokusert veiledning -s Hjelpekunsten s Bruk av spørsmål s Håndtere motstand -s.29 6.Drøfting av sentrale spørsmål 6.1 Er røykeavvenning en sykepleieoppgave? -s Når skal det snakkes om røyking? - s Hvordan skal sykepleier snakke om røyking? - s Hvilke retningslinjer kan implementeres på avdelingen? -s Avsluttende kommentar s.35 Forkortelser s.36 Litteraturliste - s.37 5

6 1.Innledning 1.1 Innledning Denne teksten skrives som avsluttende bacheloroppgave i sykepleierutdanningen med tittel «Snakk om tobakk!». Problemstillingen lyder «Hvordan kan en sykepleier på gastrokirurgisk avdeling hjelpe pasienter å starte en røykeavvenningsprosess?» Oppgavens fokus er sykepleierens helsefremmende og forebyggende funksjon. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) en visjon om å gjøre helsepersonell mer opptatt av tobakksforebyggende arbeid (HOD 2006:4). Begrunnelsen er at slikt folkehelsearbeid gir flere mennesker flere gode år uten sykdom og koster mindre enn å gi dem kurativ behandling (Hdir 2009b:48). Skadevirkningene røyking medfører i form av sykdom og tapte leveår er veldokumenterte. Tobakk er faktisk det eneste lovlige konsummiddelet i verden som er dødelig når det brukes akkurat sånn som det skal og 1 av 2 røykere kan forvente å dø som følge av røykingen sin (WHO 2008:14). Det er ikke overraskende at en representant for tobakksprodusenten RJ Reynolds skal ha sagt: «Vi røyker ikke dritten, vi bare selger den. Retten til å røyke reserverer vi til de unge, de fattige, de svarte og de dumme.» (Joner og Joner 2002:50) Men er røykerne dumme? Hvordan skal jeg forholde meg til dem? Trenger de hjelp, trenger de kjeft eller har de det bare bra og må få være i fred? Min erfaring er at det snakkes lite om røyking i helsevesenet. At det anses som et privat valg eller et så pinlig svakhetstegn at det nesten er slemt å snakke om. Med denne oppgaven ønsker jeg å finne ut hvordan jeg som sykepleier kan snakke med mine pasienter om røyking. Jeg ønsker å finne ut om det vil gjøre en forskjell. Jeg ønsker å finne gode retningslinjer for praksis. 6

7 1.2 Oppgavens oppbygning Oppgaven er delt inn i sju kapitler, en innledning, en metodedel, tre teorikapitler, et diskusjonskapittel og en avsluttende del. I innledningen presenteres min førforståelse av temaet og hva jeg ønsker å oppnå med oppgaven. Videre presiserer jeg begreper i og tanken bak problemstillingen. Som en ramme rundt oppgaven ligger mitt eget menneskesyn og sykepleieteoretikeren Travelbees syn på sykepleie og disse presenteres også her. I metodedelen forklarer jeg hvordan jeg har gått frem i utformingen av oppgaven og hvordan jeg har funnet og valgt ut kilder. I kapittel tre viser jeg røykingens kostnader i form av sykdom, tap av menneskeliv og økonomiske omkostninger. Jeg skriver også om gevinstene ved røykeslutt og effekten dette vil ha på et kirurgisk forløp og forklarer hva som menes med folkehelsearbeid. I kapittel fire diskuterer jeg begrepet avhengighet og presenterer flere psykologiske teorier som omhandler adferdsendring. Jeg fokuserer på Prochaska og DiClementes transteoretiske modell for adferdsendring da denne fasemodellen danner grunnlaget for det jeg referer til når jeg snakker om stadier i avvenningsprosessen. I kjølvannet av teoriene følger praktisk informasjon om avvenningsmetoder og hvor sykepleieren skal henvende seg for å få støtte til avvenningsarbeid. I kapittel fem presenterer jeg materiale som omhandler sykepleiers evne til å påvirke pasientens adferd. Jeg viser til forskningsresultater fra undersøkelser som omhandler minimal intervensjon og mer intense røykeavvenningsintervensjoner på sykehus. Jeg skriver om sykepleierens etiske og juridiske forpliktelse til å snakke om risikoadferd og presenterer to måter dette gjøres på; fryktbudskap og endringsfokusert veiledning. I kapittel seks forsøker jeg å svare på de sentrale spørsmålene jeg hadde da jeg begynte arbeidet. Er det sykepleiers oppgave å snakke om røyking, når skal hun gjøre det, hvordan skal hun gjøre det og burde rutiner i avdelingen forandres? Avslutningsvis forteller jeg hvordan arbeidet har påvirket mitt syn på røyking og konkluderer med en oppfordring til alle sykepleiere som også utgjør oppgavens tittel: «Snakk om tobakk!» 7

8 1.3 Problemstilling Med «sykepleier» mener jeg autorisert sykepleier og med «pasienter» mener jeg en hvilken som helst person som er eller skal innlegges på den avdelingen sykepleieren er tilknyttet. Disse hypotetiske «pasienter» er ment å være dagligrøykere i alle kategorier. Jeg skriver likevel «pasienter» og ikke «røykende pasienter» fordi ikke alle røykere annonserer at de er røykere. Å gjøre seg kjent med alle pasientenes røykestatus er derfor nødvendig. Ved bruk av personlig pronomen i oppgaven vil «hun» referere til sykepleieren og «han» til pasienten. Når jeg skriver røykere mener jeg mennesker som røyker hver dag, uavhengig av antall sigaretter de forbruker. Jeg bruker ordene «røykeavvenning» og «røykeslutt» om hverandre. Ordene «pasienten» og «røykeren» brukes også synonymt. Med ordet intervensjon mener jeg enhver bevisst handling fra sykepleierens side med det mål å oppfylle sykepleiens hensikt (Travelbee 1999:217). Det være seg utforskende samtale, fryktbudskap eller utdeling av informasjonsmateriell. Oppgaven begrenser seg til å ha som mål å starte en avvenningsprosess hos pasienten. Med dette mener jeg å flytte røykeren ett hakk nærmere røykfrihet enn han var. Målet avhenger derfor av den enkelte pasients utgansgspunkt. Jeg skriver hele tiden med fokus på røykere, men mye er sikkert gyldig i endringsfokusert arbeid med snusere også. Jeg ønsket å skrive en oppgave om røykeavvenning rettet mot røykere som ikke har utviklet røykerelaterte sykdommer i en setting hvor røyking ikke er et vanlig tema å problematisere. Jeg har derfor valgt bort typiske røyke-avdelinger som spesialiserer seg på lungekreft, kols og hjerte- og karsykdommer. Rammen for oppgaven er en gastrokirurgisk avdeling. Pasientene har varierte diagnoser, stor alderspredning og det er likevekt av kvinner og menn. Gastrokirurgiske avdelinger foretar elektive operasjoner (planlagte) men har også øyeblikkelig hjelp pasienter. Sigarettrøyking har en negativ effekt på operative forløp hvilket gjør røykeavvenning spesielt interessant på en kirurgisk avdeling (Møller og Villebro 2005). Noen av kreftdiagnosene som behandles på en gastrokirurgisk avdeling kan være forårsaket av røyking, men til grunn for valget av setting er nettopp det at de fleste pasientene er innlagt av helt andre årsaker. Jeg håper oppgaven kan være relevant for tobakksforebyggende arbeid i flere deler av helsevesenet. 1.4 Sykepleiesyn Sykepleie er et fag med lang historie som utfyller en nødvendig oppgave i samfunnet. 8

9 Sykepleieren har alltid fokus på helse, livskvalitet og mestring med barmhjertighet og nestekjærlighet som sine grunnleggende verdier (Kristoffersen m.fl. 2005:14). Jeg baserer min utøvelse av sykepleie på et eksistensialistisk humanistisk menneskesyn. Med dette mener jeg at alt menneskeliv har en verdi i seg selv og at mennesket er fritt til å foreta valg. I tillegg kan det nevnes at jeg er optimistisk av natur. Sykepleiefaget er både praktisk og teoretisk. Sykepleiens innhold består av den kunnskapen sykepleieren har og hvordan hun bruker den i praksis (Kristoffersen m.fl. 2005:14). Sykepleiens hensikt kan deles inn i seks funksjonsområder: helsefremmende og forebyggende, behandlende, lindrende, rehabiliterende, undervisende, administrativ og fagutviklende. (Kristoffersen m.fl. 2005:16). De forskjellige funksjonene kan være integrert i samme situasjon (Kristoffersen m.fl. 2005:27). Å hjelpe en røyker med dyspné til å oppnå røykeslutt er, for eksempel, både behandling av dypné, forebygging av annen sykdomsutvikling og en utnyttelse av sykepleiers undervisende funksjon. Sykepleieteoretikeren Joyce Travelbee definerer sykepleie slik: Sykepleie er en mellomenneskelig prosess hvor den profesjonelle sykepleiepraktikeren hjelper et individ, en familie eller et samfunn med å forebygge eller mestre erfaringer med sykdom og lidelse og om nødvendig å finne mening i disse efaringene (Travelbee 1999:29) Travelbee peker på at sykepleie ikke er enkeltstående tiltak, men en dynamisk prosess som oppstår mellom to mennesker. Det er sykepleierens oppgave å samhandle med pasienten på en slik måte at det etableres et menneske-til-menneske forhold (Travelbee 1999:41). I en slik relasjon vil både pasient og sykepleier få sine behov tilfredsstilt. Den grunnleggende tanken er å møte pasienten som et individ og selv fremstå som et individ. Pasienten må for sykepleieren være noe mer enn et romnummer eller en arbeidsoppgave. Sykepleieren må få fremstå som seg selv mens hun utfører de funksjoner sykepleieryrket krever (Travelbee 1999:178). Travelbee fremsetter påstanden om at all sykepleie vil innebære forandring. (Travelbee 1999:30).Og at det er sykepleierens oppgave å identifisere målet for forandringen og på en 9

10 omtenksom måte jobbe mot at den skal finne sted (Travelbee 1999:30). Sykepleieren må ha en disiplinert intelektuell tilnærming til faget sitt og kunne bruke seg selv terapeutisk for å oppnå forandring (Travelbee 1999:47). Å være disiplinert intelektuell beskriver hun som å være høflig med kunnskapen sin (Travelbee 1999:43). Sykepleieren skal ikke overøse pasienten med kunnskap han ikke ønsker eller kan ta inn over seg. Sykepleieren skal forstå hva pasienten har behov for å vite og formidle dette på en kreativ måte (Travelbee 1999:42) Å bruke seg selv terapeutisk kan beskrives som det å ha selvinnsikt (Travelbee 1999:44). Det innebærer å ha et avklart forhold til de temaene man snakker om og å ha reflektert over hvordan ens væremåte oppleves av pasienten (Travelbee 1999:45). Hvis det er hensiktsmessig kan jeg for eksempel velge å dele mine personlige erfaringer med røyking. Og i møtet med pasienten kan jeg velge å fremheve min optimisme og tro på endringsprosessen. Travelbee kaller sykepleieren en endringsagent og mener hun nødvendigvis må være det for å oppnå målene med sykepleie (Travelbee 1999:30). Endringsagentens fordring er å påvirke både den enkelte pasient og samfunnet til endringer som fremmer helse og velvære. Sykepleieren kan for eksempel delta i den offentlige helsedebatten for å bidra til å løse helseproblemer i samfunnet (Travelbee 1999:31). Når sykepleieren bedriver helsefremmende undervisning handler det om mer enn å formidle kunnskap. Hennes oppgave er også å hjelpe pasienten til å oppleve endringen som meningsfyllt og verdt forsakelsene den måtte innebære (Travelbee 1999:35). 2. Metode 2. 1 Metode Dette er et litteraturstudium. Røyking og røykeavvenning er emner beskrevet i forskning og litteratur fra flere fagdisipliner, deriblant biologi, farmakologi, sosiologi, politikk og psykologi. Denne oppgaven baserer seg på informasjon fra alle disse feltene tolket gjennom en sykepleiers øyne. Det finnes et hav av informasjon om røyking. Jeg begynte mitt søk etter pålitelige kilder i referanselistene til skandinaviske helsemyndigheter. Videre har jeg samlet informasjon fra verdens helseorganisasjon (WHO), statistisk sentralbyrå (SSB) og Helsedirektoratet (Hdir). Artikler og sammendrag er hentet gjennom kvalitetssikrede databaser som Helsebiblioteket, Cochrane library, CINAHL, BIBSYS Ask og ATHENS. Flere dr.grads avhandlinger fra UiO har 10

11 kastet lys over psykologien rundt avhengighet og introdusert meg for relevante kilder. Populære røykeavvenningshåndbøker som Allen Carrs «Endelig ikke-røyker» og «Slik slutter du å røyke» av Per Schioldborg og Jørgen Skavland har fungert som inspirasjon underveis. For å gjøre det enkelt for leseren å fordype seg i kildene har jeg oppgitt URL i litteraturlisten om teksten også foreligger på internett. Både kvantitative og kvalitative metoder ligger til grunn for forskning på tobakksområdet. Den kvalitative metoden har som mål å forklare et fenomen slik det subjektivt oppleves av den involverte (Dalland 1997:17). I røykesammenheng kan dette være et intervju med en røyker om hvordan han opplever sin identitet som røyker eller hva selve røyken betyr for ham. Svarene vil vanligvis foreligge som adjektiv og nøkkelordet her må bli beskrive. Den kvantitative metoden derimot forsøker å finne objektivt målbar kunnskap som ikke er farget av den som opplever det (Dalland 1997:17). I røykesammenheng kan dette representeres ved en spørreundersøkelse med spørsmål om du røyker og eventuelt hvor mange sigaretter du røyker per dag. Svarene kommer som regel i form av tall og nøkkelordet her blir bevise. Vitenskapsmetodene brukes overlappende for å beskrive virkeligheten. 2.2 Kildekritikk Det faktum at det finnes så store mengder forskning på tobakksområdet er oppgavens største utfordring. Ved å kun gå til primærkilder ville materialet jeg legger til grunn for denne teksten kun bli en brøkdel av det som finnes der ute. For å få en oversikt over psykologiske teorier har jeg brukt tekster hvor disse er bearbeidet av andre, doktorgradskandidater eller forskere innen feltet. For å få medisinsk og farmakologisk oversikt har jeg støttet meg til anbefalinger og gjennomgang av forskningsresultater foretatt av helsemyndigheter eller Cochrane. Cochrane Database of Systematic Reviews er en pålitelig kilde som stiller strenge krav til etiske og faglige standarder for forskningen som inkluderes (Cochrane 2009). Jeg har brukt denne databasen fordi jeg ser helsemyndigheter i de nordiske landene og Storbrittania hyppig referer til den. Det er flere store aktører innenfor tobakksforskningen med bakenforliggende økonomiske motiver. Tobakksindustrien og legemiddelprodusenter som utvikler legemidler for røykeavvenning er eksempler på slike. Disse trenger ikke nødvendigvis å åpent annonsere sin støtte til et forskningsprosjekt. Tobakksindustrien er kjent for å ha drevet egne forskningssentre med ansatte hvis oppgave det var å presenterte resultater som tilbakeviste røykingens skadelige 11

12 effekt for helsen (Joner og Joner 2002). Det er viktig å huske at den eksisterende forskning til enhver tid kun er resultat av de undersøkelser noen har valgt å foreta, og at de tallene som presenteres blir fremstilt på den måten eierne av informasjonen velger å fremstille dem. Til slutt har selvfølgelig jeg som forfatter vinklet resultatene slik det anses mest effektivt for mitt formål. Jeg kunne valgt å si 1 av 2 røykere dør ikke som følge av sin røyking, men det fungerer bedre for oppgaven og det jeg ønsker å formidle om jeg sier at 1 av 2 dør. Begge deler er like sant. 3. Røykens kostnader 3.1 Røykere og holdninger 21 prosent av befolkningen mellom år røyket daglig i 2008 (SSB 2009a). Dette er nærmest en halvering på 30 år fra 40 prosent i Forfatteren anslår antallet røykere å være omkring i Mens andelen røykere går ned, øker de sosiale forskjellene mellom røykere og ikke-røykere. Det er nå overvekt av lavtlønnede og personer med kort utdannelse som røyker daglig. Blant personer med universitetsutdannelse røyker 13 prosent, mens det tilsvarende tallet for personer med grunnskoleutdanning er 35 prosent (Lindbak og Lund 2007:40). Dette fører til forskjeller i helse blant sosiale grupper, hvilket er et moralsk og demokratisk problem i et samfunn som baserer seg på ideen om like muligheter for alle(hdir 2005:4). De norske myndighetene har påvirket kunnskapsnivå og holdninger til røyking ved hjelp av flere 1Beregning av antall røykere i Norge per : Det burde være en enkel sak å regne ut nøyaktig antall røykere i Norge og jeg har sett forskjellige beregninger hos flere kilder. Jeg ønsker selv å bruke et tall basert på de mest oppdaterte kildene. SSB oppgir antall røykere i kategorien år, men folketall oppgir de i kategoriene16-64 år og 64+ eller i smågrupperinger som begynner med år. Dette passer ikke sammen med røykestatistikken. Jeg må derfor inkludere 15-åringene i beregningen min selv om dette vil gi noe feilmargin. Per var det mennesker i Norge hvorav mennesker befant seg i aldergruppen år (SSB 2009b). 21 prosent av befolkningen mellom år røyker daglig (SSB 2009a) hvilket danner grunnlag for å anslå at mennesker i alderen år røyker daglig. Men hva med dem over 74 år som røyker? Hvis 21 prosent av de resterende menneskene over 74 år også er røykere (hvilket jeg ikke har belegg for å anta) vil de da tilføye til det totale antall røykere i befolkningen. Jeg kan ikke fastslå noe nøyaktig antall, men anslår til slutt at det finnes rundt dagligrøykere i Norge i

13 tobakksregulerende tiltak. De var først i verden med reklameforbud for tobakk i 1973( 2 Røykeloven), har beskattet tobakksvarer høyt siden 80-tallet (Hdir 2009a:9) har gjennomført nasjonale informasjonskampanjer i skoler og media (Hdir 2006:11), opprettet røyketelefonen i 1996 (ibid) og innførte totalforbud mot røyking i barer og restauranter fra 2004 ( 6 Røykeloven). «Alle» i Norge vet at det er farlig og dumt å røyke. Det kan derfor synes at opplysningstiden er over og at røykeepidemien sakte men sikkert går mot slutten i vårt land. Sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen peker i et avisintervju på at røyking har blitt en sosial belastning, noe som ikke hører hjemme i moderne tid. Han trekker paraleller til den industrielle revulosjonens fabrikkpiper og sier om sigarettene; «det er som menn med hatt, plutselig var de borte.»(oppen 2007) Holdningene til røyking har endret seg både blant ikke-røykere og røykerne selv. Før var det for eksempel helt vanlig å røyke inne og de færreste syntes det gjorde noe om det samtidig var barn tilstede. Andelen som forbyr røyking med barn tilstede er i dag 96 prosent mot 53 prosent i (Lindbak og Lund 2007:35). Risikoadferd som røyking kan som symbolsk handling representere fryktløshet og livsglede. Men røyking oppfattes ikke like tiltrekkende som tidligere. Sosiologen Karl Erik Lund slo i en avhandling fra 1996 fast at røyking har mistet sin glamorøse aura (Ifølge Scheffels 2007:27), mens 91 prosent av de spurte i en MMI - undersøkelse for Dagbladet sa de synes røyking var «usexy» (Bikset 2004). Røyketelefonens jubileumsskriv oppsummerer situasjonen slik: «Dagens idealtypiske røyker er en middelaldrende skilt Fremskrittspartivelger med kort utdanning» (SHdir 2006:23). 3.2 Avhengighet De fleste røykere angrer på at de begynte å røyke og at så mange som 8 av 10 har forsøkt å slutte en eller flere ganger (Lindbak og Lund 2007:30). Dissonant røyker er en betegnelse på en person som røyker, men ikke ønsker å gjøre det (Orford 2001:142). Røykere kan være fysisk, psykisk og sosialt avhengige av røyk. De fleste som røyker har alle tre typene avhengighet i forskjellig grad (Shdir 2001:7). Selv de fleste av-og-til røykerne regnes også som avhengige (Russel 1971:264). Tidligere var det særlig tilstedeværelse av abstinens ved bortfall av et stoff som ble regnet som tegn på avhengighet. I dag anses manglende evne til å kontrollere forbruket som det viktigste tegn på avhengighet (Heyman 1996:92). Orford gir følgende definisjon på avhengighet: «En tilknytning til en appetittiv aktivitet som er så sterk at en person finner det vanskelig 13

14 å moderere aktiviteten til tross for det faktum at den medfører skade» (Orford 2001:145). Når det gjelder røyking er kontroll særlig interessant fordi den dissonante røykeren på den ene ikke klarer å slutte selv om han ønsker det, mens litteraturen på den annen side viser at prisnivå og holdninger i samfunnet påvirker og endrer røykerens forbruk. Dette kan tyde på at den avhengige likevel har en grad av kontroll (Heyman 1996:97). Denne ambivalsen rundt hvorvidt tobakksbruk er et frivillig valg eller en ukontrollert handling gjenspeiles i WHO's diagnosesystem ICD-10. Tobakksbruk står på deres liste over diagnoser i kategorien livsstilsproblem (ICD 2009:Z72), mens tobakksavhengighet er klassifisert som en mental- og adferdsforstyrrelse (ICD 2009:F17) Fysisk avhengighet Stoffet i røyken som skaper fysisk avhengighet er nikotin. Dette er et svært avhengighetsskapende stoff som virker på sentralnervesystemet og gir en stimulerende og beroligende effekt på personen som bruker det (Kes 2001:27). Nikotin i seg selv er ikke sykdomsfremkallende (KES 2001:25).Ved røykeslutt er det vanlig å oppleve fysiske abstinenser i form av irritabilitet, agressivitet, engstelse, uro, rastløshet og konsentrasjonsvansker (Shdir 2001:7). De fysiske abstinensene går over etter 2-3 uker uten tilførsel av nikotin (KES 2001:27))og de kan bli mindre ubehagelige om det gradvis trappes ned på nikotininntak (referanse). Hvor sterk pasientens fysiske avhengighet er kan avgjøres ved å bruke en femspørsmåls test kalt «Fagerströms test av nikotinavhengighet». Ved høy score på denne testen burde pasienten anbefales å bruke legemidler i røykeavenningen (Shdir 2004:16) Psykisk og sosial avhengighet Når en tidligere røyker begynner å røyke igjen etter flere måneder uten tilførsel av nikotin er det den psykiske og sosiale avhengigheten som får ham til å gjøre det. Den emosjonelle bindingen til røyk kan vare mye lenger enn den fysiske (KES 2001:31). Røykere har gjerne enkelte situasjoner hvor røyken er ekstra god, som etter middag eller sammen eller sammen med en kopp kaffe. Videre har de fleste røykere innlærte vaner for når eller sammen med hvem de pleier å ta seg en røyk, for eksempel mens de snakker i telefonen eller sammen med arbeidskollega i lunsjen. De vanemessige sigarettene kan være automatiske bevegelsesmønstre som røykes nesten uten at 14

15 røykeren merker det selv (KES 2001:30). Røyken brukes for å oppnå nytelse og avslapning, som en belønning, for å håndtere stress, for å takle negative følelser eller for å øke konsentrasjonsevnen (KES 2001:30-31). Grahams sosiologiske studie av røykende alenemødre viste at røyken hjalp dem å strukturere hverdagen og til å tydelig signalisere for omgivelsene når de hadde en pause (Graham 1987gjengitt i Scheffels 2007:25). Det å røyke er for røykeren både et ritual og en symbolsk handling. Scheffels peker på at røyken symboliserer tilhørighet til forskjellige subkulturer (Scheffels 2007:22) og at dens meningsbærende symbolkraft har endret seg over tid (Scheffels 2007:28). Sosialfilosofen Klein kaller røyking en fetisj og mener det tiltrekkende elementet er nettopp den mørke skjønnheten som ligger i en flørt med døden (Klein 1995 sitert i Scheffels 2007:29). Røykehandlingen er som regel en integrert del av røykerens identitet (KES 2001:24). Røyking er ikke bare noe man gjør, man er en røyker. Å spørre pasienten hva han selv tenker om sin røykevane er derfor viktig. Røykeavvenningsprogrammer foreslår ofte at røykeren skal forsøke å bryte sin psykiske og sosiale avhengighet før røykeslutt ved å røyke på andre steder og tider og ved å fortelle seg selv at han er en ikke-røyker (Shdir 2005:13). 3.3 Helseskader og dødelighet Røyking skader nesten alle kroppens organer (HHS 2004:25). Tobakksforskningen konkluderte allerede i 1964 at røyking uten tvil fører til sykdom og død (Bjartveit 2003:11). Ingen andre risikofaktorer for sykdom er studert mer inngående enn røyking (FHI 2006:5). Røyking er årsak til mange plager og forverrer andre. 1 av 2 røykere kan forvente å dø av røykingen sin (WHO 2008:14) Helseskader Helsemyndighetene i USA ga i 2004 ut en omfattende rapport basert på gjennomgang av forskning på området. De konkluderer at det eksisterer et årsaksforhold mellom røyking og følgende tilstander; Kreftformer: blærekreft, nyrekreft, kreft i spiserøret, luftrøret, strupehodet og munnhulen, leukemi, lungekreft, magekreft og bukspyttkjertelkreft. Hjerte- og karsykdommer: åreforkalkning, abdominale aortaaneurismer og 15

16 koronarsykdommer. Respiratoriske plager: kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), lungebetennelse, nedsatt lungefunksjon hos fosteret, ufullstendig lungeutvikling og astmalignende plager hos røykende ungdom, reduksjon i lungefunksjon, nedsatt astmakontroll, samt hoste, slim, hvesende pust og kortpustethet. Reproduksjon: redusert fruktbarhet hos kvinner, økt risiko for svangerskapskomplikasjoner som forliggende morkake, morkakeløsning og tidlig vannavgang, for tidlig fødsel, lav fødselsvekt, dødfødsel og plutselig spedbarnsdøddød. Andre helseskader: grå stær, hoftebrudd, lav benmasse, magesår hos personer med heliobacter pylori, økt risiko for kirurgiske komplikasjoner og generelt nedsatt helsetilstand med høyere sykefravær og høyere antall medisinske konsultasjoner enn befolkningen for øvrig (HHS 2004:11-16). Blant de mer overfladiske skadevirkninger røyking medfører er rynkedannelse, uønsket hårvekst, misfargede tenner og dårlig lukt (Shdir 2001:21) Dødelighet I 2003 døde 6700 personer i Norge som direkte resultat av røyking (FHI 2006:9) og disse mistet i snitt 11 år av sine liv (FHI 2009:6). Sjansen for å dø allerede i 50-åra er betraktelig høyere for røykere enn for dem som ikke røyker. Av de som røyker 20 sigaretter per dag er risikoen for å dø mellom 40 og 70 år 41 og 26 prosent for henholdsvis menn og kvinner (FHI 2006:6). Selv moderate røykere med et forbruk på under fem sigaretter per dag har betydelig økt risiko for å dø av hjerte- og karsykdommer eller andre årsaker. Kjell Bjartveits studie over røykerelaterte dødsfall fulgte nordmenn over to tiår. Resultatet viste at kurven for dødelighet økte markant fra 0-4 røkte sigaretter per dag og deretter kun gikk slakt oppover ved økende forbruk (Bjartveit 2005: ). Det finnes altså ingen «trygg» nedre grense hvor sigarettrøyking ikke medfører økt risiko for å dø. 3.4 Helsegevinster ved røykeavvenning Når pasienten slutter å røyke, begynner kroppen straks å reparere skadene den har fått gjennom røykingen. Å slutte å røyke gir helsegevinster i alle aldre, også om pasienten har utviklet 16

17 røykerelaterte sykdommer. Allerede etter ett røykfritt døgn vil nivået av karbonmonoksid og oksygen i pasientens blod være normalt og risikoen for hjerteinfarkt lavere enn da han røkte. Smaks- og luktesansen bedres etter to døgn og lungekapasiteten øker etter tre. På to uker vil blodforsyningen ha bedret seg i hele kroppen. Etter en til ni røykfrie måneder vil pasienten ha fått nye flimmerhår i lungene, får færre luftveisinfeksjoner og har mer overskudd. Etter et år er risikoen for å dø av hjerteinfarkt halvert. Etter fem år er risikoen for å dø av lungekreft halvert (Shdir 2001:5). 3.5 Røykeavvenning og kirurgi En gjennomgang av to undersøkelser fra Danmark vedrørende røykeavvenning og kirurgi viser at det er usikkert i hvor stor grad røykeavvenning før kirurgi reduserer risiko for peri- og postoperative komplikasjoner. De to studiene hadde noe forskjellige premisser. Møller inførte røykerådgivning 6-8 uker før operasjon, mens Sørensen implementerte intervensjon 2-3 uker før inngrepet. Sørensen skilte ikke mellom røykereduksjon og røykeslutt, mens Møller kun opererte med røykeslutt. Postoperative komplikasjoner som ble undersøkt var relatert til sårtilheling og hjerte- og lungekomplikasjoner. Møllers undersøkelse viste at røykeslutt førte til stor nedgang i sårtilhelingskomplikasjoner fra 31 prosent til 5 prosent og nedgang i totale postoperative komplikasjoner fra 52 prosent til 18 prosent. Sørensen derimot fant ingen signifikant nedgang i postoperative komplikasjoner. Som konklusjon trekker Møller og Villebro at tidsintervallet mellom røykeslutt og kirurgisk inngrep kan ha betydning for utfallet (Møller og Villebro 2005). 3.6 Kostnader og folkehelsearbeid I henhold til pasientrettighetslovens 2-1 har pasienten rett til helsehjelp hvis han «kan ha forventet nytte av helsehjelpen, og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt» (Lov om Pasientrettigheter 1999) Økonomi er altså avgjørende for den behandling en pasient har rett til å få. Tobakksforebyggende helsearbeid har vist seg kostnadseffektivt i flere internasjonale studier (Hdir 2009a:16). Norge brukte i 2007 rundt 9 prosent av sitt brutto nasjonalprodukt, tilsvarende 203 milliarder kroner, på helse. (Hdir 2009b:15) Året før gikk kun 2,7 prosent av de nevnte helsekronene til å drive forebyggende helsearbeid (Hdir 2009b:18). Helsedirektoratet ønsker å investere mer i folkehelsearbeid. Med dette menes alle tiltak i primær- 17

18 og spesialisthelsetjenesten som har som mål å gi befolkningen bedre helse og å utgjevne eksisterende ulikheter i helse mellom kjønn, etniske grupper og sosiale lag (Hdir 2009b:48). Røykeavvenning er en kostnadseffektiv form for folkehelsearbeid med stort potensiale for å avverge sykdom og død. Røykeavvenning er et viktig virkemiddel i kampen for å utjevne sosiale ulikheter i helse (referanse). I Sverige anslås røyking å påføre samfunnet utgifter på minst 26 miliarder (svenske) kroner hvert år i form av helsekostnader og produksjonsbortfall. Røykere har i snitt 8 ekstra sykedager i året, de kan få sykdommer som krever behandling ved sykehus og de kan dø eller pensjoneres for tidlig som følge av sin røyking. Alle disse faktorene medfører tap av produksjon for samfunnet. (Bolin og Lundgren 2004:7). Sverige er et land vi trolig kan sammenligne oss med i denne sammenhengen; de har høyere innbyggertall, men en lavere andel røykere (Hdir 2009a:16). 4. Røykeavvenning 4.1 Avvenningsprosessen Sjansen for å lykkes med røykeslutt øker for hvert forsøk man har (Shdir 2007b:28). I 2006 var det tidligere dagligrøykere i Norge (Ibid). Dette betyr at andelen eksrøykere overgår antallet røykere. 44 prosent av dem som har lykkes trengte 3 forsøk eller mer (ibid). For hvert mislykkede forsøk øker altså sjansen for å lykkes neste gang. Pasienten kan ta lærdom av sine eventuelle tidligere røykesluttforsøk (Shdir 2007b:19) Teorier om adferdsendring I helsepsykologien skilles det mellom det å ha kunnskap og det å ha en oppfatning. Det er oppfatningene våre som er top-of-the-head og aktiveres når vi handler (Larsen m.fl 2006:44). En slik tankegang forklarer hvorfor røykere kan ha utfyllende kunnskap om farene forbundet med røyking, men likevel ikke tenker på dem. Epstein og Racini forklarer i den duale prosessmodell at mennesker opererer med to systemer for informasjon; et rasjonelt og et erfaringsbasert system. Kunnskap om fremtidige skadevirkninger er abstrakt og vil finne sin plass i det rasjonelle, mens 18

19 erindringen om nytelsen man oppnår ved røyking er konkret og finner sin plass i det erfaringsbaserte systemet. Det er det erfaringsbaserte systemet som råder i det øyeblikket man tenner seg en røyk (Larsen m.fl 2006:47). Albert Bandura er en sentral mestringsteoretiker som introduserte ideen om self-efficacy (SET, selveffektivitet). Essensen i teorien er at det er personens egen tro på evne til å lykkes som gjør ham i stand til å foreta de handlinger som kreves for å nå målet. For å lykkes med endring må pasienten være overbevist om at endringen er ønskelig i så stor grad at det veier opp for vanskelighetene endringen medfører. I tillegg må han ha tillitt til egne evner til å nå målet sitt og han må motta støtte utenfra (Bandura 1997:8-10). Ifølge Larsen, Rise og Kraft bygger Azjen videre på Banduras ideer i sin theory of planned behaviour (TPB) en mye brukt modell for adferdsendring (Larsen m.fl. 2006:11). Om røykeren anser målet å være positivt og føler han har kontroll over sine handlinger, perceived behavioural control (PBC), vil dette påvirke intensjonene om å handle i samsvar med målet (Moan 2005:6). Om målet er positivt bestemmes av en kombinasjon av oppfatninger personen har og opplevd sosialt press mens PBC er avhengig av muligheter, tid og evner. (Larsen m.fl. 2006:11). Å føle motstand mot kunnskap som går på tvers av den adferden man selv utfører er naturlig og må derfor bearbeides for å oppleve kunnskapen som relevant (Larsen m.fl. 2006:45). Forskning viser at røykere er mer mottakelig for informasjon om røykens skadevirkninger om de samtidig blir presentert med en måte å slutte på (Larsen m.fl.2006:7). Psykologisk reaktans er en tilstand hvor røykeren reagerer på sterkt press om å slutte å røyke ved å røyke enda mer enn tidligere. Dette kan oppstå som en form for protest hvis pasienten føler at hans frihet og rett til å velge er truet (Larsen m.fl 2006:41) Den transteoretiske modell Røykeavvenninng betraktes ofte som en dynamisk prosess hvor pasienten beveger seg gjennom forskjellige stadier med ulik grad av motivasjon og handling (Shdir 2007a:8-9). Denne teorien baserer seg på psykologene Prochaska og Diclementes transteoretiske modell for adferdsendring. Ifølge denne modellen vil en person som skal oppnå adferdsendring til enhver tid befinne seg i en av følgende faser: føroverveielse, overveielse, forberedelse, handling, vedlikehold og 19

20 tilbakefall (Shdir 2007a:9). Modellen er ofte representert som et hjul (Figur 1) og det er vanlig at pasienten beveger seg gjennom hele sirkelen flere ganger før varig endring er oppnådd (KES 2001:34). Røykeren i de forskjellige fasene i den trasteoretiske modell: Føroverveielse: Røykeren har ingen planer om å slutte å røyke. Han opplever at fordelene med røykingen er større enn ulempene den medfører. Han er ikke kjent med eller benekter risikoen eller han tror han ikke er i stand til å slutte.(kes 2001:36). Overveielse: Røykeren opplever røykingen som et problem og vurderer å slutte på et ubestemt tidspunkt i fremtiden. Røykeren er ambivalent og veier positive og negative aspekter ved røyking opp mot hverandre (Shdir 2007b:12). Forberedelse: Røykeren har bestemt seg for å slutte og er svært motivert for adferdsendring. Han planlegger når, hvor og hvordan det skal gjennomføres (KES 2001:37). Handling: Røykeren har aktivt begynt å endre adferd enten ved å kutte ned eller ved å slutte å røyke helt. Han kan oppleve abstinenser og sorg (KES 2001:36). Fasen varer til røykfrihet har blitt normaltilstand (Shdir 2007b:17). Vedlikehold: Røykeren arbeider med å integrere sin nye ikke-røykestatus som del av sin identitet (KES 2001:38). Motivasjon for å holde seg røykfri og motstå fristelser er fremdeles nødvendig (Shdir 2007b:18). Tilbakefall: Eksrøykeren begynner å røyke. Han kan vende tilbake til hvilket som helst av de tidligere stadiene. (Shdir 2007b:19). 20

Hva vinner du på å. Slutte å røyke. Røyketelefonen

Hva vinner du på å. Slutte å røyke. Røyketelefonen Hva vinner du på å Slutte å røyke Røyketelefonen 800 400 85 Vil du slutte å røyke? På det spørsmålet svarer to av tre som røyker et tydelig JA! Det er dyrt, det irriterer andre, det er irriterende å være

Detaljer

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Røykfri Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Hvordan slutte å røyke? Hadde jeg visst at det var så enkelt å slutte, ville jeg gjort det for lenge siden! (En person med kols som har deltatt på røykesluttkurs)

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Endringsfokusert rådgivning

Endringsfokusert rådgivning Endringsfokusert rådgivning Hvordan fremme adferdsendring hos mennesker som av helsemessige årsaker trenger endre livsstil - med utgangspunkt i den enkeltes situasjon og forutsetninger? Elin Amrud Intensiv-

Detaljer

Er tiden inne for deg å bli fri fra stresset med å røyke?

Er tiden inne for deg å bli fri fra stresset med å røyke? Er tiden inne for deg å bli fri fra stresset med å røyke? Suksesskvadranten er laget for deg som har kommet til et veiskille i livet. Hvis du vil ta styringen over livet og helsen din, vil diagrammet under

Detaljer

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.

Detaljer

Gravide kvinners røykevaner

Gravide kvinners røykevaner Ville det Ønske det Men gjøre det! Gravide kvinners røykevaner Ellen Margrethe Carlsen Seniorrådgiver folkehelsedivisjonen 09.09.2011 Kvinner og røyking - Gravides røykevaner 1 Røyking blant kvinner generelt

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Ergoterapeut Mari Aanensen Enhet for fysikalsk medisin og forebygging Sørlandet sykehus Kristiansand HVORFOR KAN DETTE VÆRE NYTTIG FOR DERE? Større innsikt

Detaljer

Gravide kvinners røykevaner

Gravide kvinners røykevaner Ville det Ønske det Men gjøre det! Gravide kvinners røykevaner Ellen Margrethe Carlsen Seniorrådgiver folkehelsedivisjonen Fagdag 12.3.12 kvinner og tobakk - Gravides røykevaner 1 Bakgrunn og formål 7,4

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Trondheim 10. mai 2012 ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Bra mat for bedre helse

Bra mat for bedre helse Bra mat for bedre helse Endringsfokusert veiledning: Hvordan jeg kan bidra til å øke din mulighet til forandring Målsetting med innlegget Skape optimisme og tro på mulighet og evne til å påvirke kursdeltakeres

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen

Detaljer

Sammensatt forebyggende innsats nytter - eksempel fra tobakksfeltet. Astrid Nylenna, avd forebygging i helsetjenesten, Helsedirektoratet

Sammensatt forebyggende innsats nytter - eksempel fra tobakksfeltet. Astrid Nylenna, avd forebygging i helsetjenesten, Helsedirektoratet Sammensatt forebyggende innsats nytter - eksempel fra tobakksfeltet Astrid Nylenna, avd forebygging i helsetjenesten, Helsedirektoratet Nedgang i dagligrøyking- en positiv trend Ungdom og tobakk 24.10.2014

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Legemidler. ved røykeslutt. Røyketelefonen

Legemidler. ved røykeslutt. Røyketelefonen Legemidler ved røykeslutt Røyketelefonen 800 400 85 Røykeslutt ved hjelp av legemidler Legemidler har vist seg å gjøre det lettere for den som vil slutte å røyke. De fire viktigste suksessfaktorene er:

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

5. Lazarus og Selye er kjent for sine teorier om a) sammensatt sykdomsutvikling b) livskvalitet c) stress d) overvektsproblemer

5. Lazarus og Selye er kjent for sine teorier om a) sammensatt sykdomsutvikling b) livskvalitet c) stress d) overvektsproblemer 1. Helsepsykologien kjennetegnes ved at den er a) dualistisk b) mer opptatt av psykologi enn av helse c) mer opptatt av helse enn av psykolgi d) ser på mennesket som en helhet 2.... er en relativt stabil

Detaljer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer Sykepleiefaglig veiledning med fokus på relasjoner i systemer Av Trulte Konsmo, lektor. Ill. Line Berger I forrige nummer av Klinisk sygeplej e fortalte Ellen om et paradigme (mønstereksempel) som illustrerer

Detaljer

Hvorfor velger folk å snuse?

Hvorfor velger folk å snuse? Hvorfor velger folk å snuse? Av Maria Frydenlund 13.09.10 Det vises i flere norske undersøkelser at snusing blir mer og mer populært, spesielt blandt unge. Det er kommet frem til at en av fem unge menn

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen hva er det? Pasienten sier ja eller nei en beslutning Informasjon/Kommunikasjon

Detaljer

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelor-utdanningen i sykepleie Student: Studentnummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: 1 Bachelor nivå, sykepleie Mål for praksisstudier i sykepleierutdanningen

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste Norges Røde Kors Avd. Beredskap og utland P.B 1 Grønland 0133 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: TMB Vår ref.: 10/5825 Dato: 15.12.2010 Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Detaljer

Mye forandrer seg etter et røykesluttkurs...

Mye forandrer seg etter et røykesluttkurs... Mye forandrer seg etter et røykesluttkurs... Dine medarbeidere blir røykfrie på 5-6 timer. Hvis du bruker 10 minutter på denne brosjyren, kan du sitte med din bedrifts nøkkel til å spare opptil et seks-

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Lege- midler. ved røykeslutt. Røyketelefonen

Lege- midler. ved røykeslutt. Røyketelefonen Lege- midler ved røykeslutt Røyketelefonen 800 400 85 1 Røykeslutt ved hjelp av legemidler Legemidler har vist seg å gjøre det lettere for den som vil slutte å røyke. De fire viktigste suksessfaktorene

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

Kreftforeningen helsefremmende og forebyggende arbeid

Kreftforeningen helsefremmende og forebyggende arbeid Kreftforeningen helsefremmende og forebyggende arbeid TOBAKKSFRI UNGDOM Helsesøsterkonferansen i Trondheim 13.april 2011 Marit Svisdahl Kreftforeningens helsefremmende og forebyggende arbeid sentral spisskompetanse

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø

Detaljer

Hvordan kan helsepersonell bruke Røyketelefonen? Motiverende intervju og minimal intervensjon

Hvordan kan helsepersonell bruke Røyketelefonen? Motiverende intervju og minimal intervensjon Hvordan kan helsepersonell bruke Røyketelefonen? Motiverende intervju og minimal intervensjon «Du trenger ikke vite hva du skal spørre om.. Røyketelefonen 800 400 85» 2 Røyketelefonen 800 400 85 Gratis

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentraler er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev

Detaljer

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Christin Lunner Olsen Fagsykepleier på 2Sør revmatologi Klinisk spesialist i sykepleie Mastergradsstudent i helsefagvitenskap ved Universitetet i Oslo Disposisjon

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

Livsstilsendring ved hjerteinfarkt. Å motivere til røykeslutt

Livsstilsendring ved hjerteinfarkt. Å motivere til røykeslutt Livsstilsendring ved hjerteinfarkt Å motivere til røykeslutt Bachelor i sykepleie. Kull 09 FUS Kandidatnummer: 2012 Bacheloroppgave i sykepleie Innleveringsfrist: 19.03.2012 Antall ord: 10 574 Sammendrag

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek)

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Innlegg på OTC-konferanse februar 2013 «DEN OPPLYSTE OG KUNNSKAPSRIKE FORBRUKER» (Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Jeg har lyst til å åpne med et spørsmål, nemlig

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Denne undersøkelsen er utført for NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) av Ipsos MMI som telefonintervju i november

Detaljer

Nasjonalt Diabetesforum, 22-23.04.15

Nasjonalt Diabetesforum, 22-23.04.15 Nasjonalt Diabetesforum, 22-23.04.15 PS 4. Behandlingsmålenes psykologiske sider: BS, HbA1c, LDL/HDL, BT, IQ/EQ, fysisk aktivitet. Tallenes psykologi-behandlingens tyranni v/psykologspesialist Randi Abrahamsen

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,

Detaljer

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et

Detaljer

- vi er en del av et liv som overgår all forstand, og vårt høyeste oppdrag er vårt daglige liv -

- vi er en del av et liv som overgår all forstand, og vårt høyeste oppdrag er vårt daglige liv - - vi er en del av et liv som overgår all forstand, og vårt høyeste oppdrag er vårt daglige liv - Møte veggen Definisjoner Utbrenthet er en tilstand preget av redusert omtanke for mennesker en arbeider

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos Oslo Diabetes Forskningssenter, Norsk Diabetikersenter, Psykosomatisk Institutt

Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos Oslo Diabetes Forskningssenter, Norsk Diabetikersenter, Psykosomatisk Institutt Diabetes i krop og sind med hovedvægt på de psykologiske aspekter Diabetes Update 14.11.2013 København Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos Oslo Diabetes Forskningssenter, Norsk Diabetikersenter,

Detaljer

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Snakk om snus- og røykeslutt. Samtaleguide om individuell slutteveiledning for deg som jobber ved Frisklivssentralen

Snakk om snus- og røykeslutt. Samtaleguide om individuell slutteveiledning for deg som jobber ved Frisklivssentralen Snakk om snus- og røykeslutt Samtaleguide om individuell slutteveiledning for deg som jobber ved Frisklivssentralen 2 Snakk om snus- og røykeslutt Innhold 1 Strukturert veiledning 3 2 Medikamentell støtte

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Bakgrunnsinformasjon Oppdragsgiver Virke Kontaktperson Sophie C. Maartmann-Moe Hensikt Avdekke befolkningens syn på nye muligheter

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

TOBAKKSFRI SKOLETID. Endringer i tobakkskadeloven fra 1. juli 2014. Design og illustrasjon ndamerell@gmail.com

TOBAKKSFRI SKOLETID. Endringer i tobakkskadeloven fra 1. juli 2014. Design og illustrasjon ndamerell@gmail.com TOBAKKSFRI SKOLETID Endringer i tobakkskadeloven fra 1. juli 2014 Design og illustrasjon ndamerell@gmail.com ENDRINGER I TOBAKKSSKADELOVEN - TOBAKKSFRI SKOLETID FRA 1. JULI 2014 Alle elever får rett til

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

MI og Frisklivssentralen - en god match!

MI og Frisklivssentralen - en god match! MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Rådhuset Møtedato: 04.12.2013 Tid: 13.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr.

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Per Tømmer Leder utviklingsseksjonen Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Oslo universitetssykehus HF 29. September 2011 Utvikler

Detaljer

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Livreddende og livsforlengende produkter HEH - Healthcare Solutions «Vi har satt ny standard innen Helse og Trening» HEH METODEN NAV UTDANNELSE OG TILBAKE

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse. Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus, Aker

Fysisk aktivitet og psykisk helse. Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus, Aker Fysisk aktivitet og psykisk helse Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus, Aker Innhold i seminaret Fysisk aktivitet og fysisk helse Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Aktivitet i

Detaljer

Åndelige og eksistensielle tilnærminger. Bjørg Th. Landmark

Åndelige og eksistensielle tilnærminger. Bjørg Th. Landmark Åndelige og eksistensielle tilnærminger Den eksistensielle eller åndelige dimensjonen omfatter personens grunnleggende verdier, tanker om hva som gir livet mening, og religiøse eller ikke-religiøse verdensbilde

Detaljer

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM HVA SIER LOVVERKET? 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Røykesluttintervensjon i primærhelsetjenesten. Hva med legemidler?

Røykesluttintervensjon i primærhelsetjenesten. Hva med legemidler? Røykesluttintervensjon i primærhelsetjenesten. Hva med legemidler? Stjørdal 12.03.2012 Jørn Ossum Gronert, spes. allmennmed. Hønefoss / Lunger i Praksis Minimal intervensjon Røyker du? Hva tenker du om

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Røykfri graviditet Informasjon om helsegevinstene ved å være røykfri

Røykfri graviditet Informasjon om helsegevinstene ved å være røykfri Røykfri graviditet Informasjon om helsegevinstene ved å være røykfri 1 INNHOLD Jeg er gravid! Den dagen du får vite at du skal bli mor, settes mange tanker og følelser i sving. Forventning og usikkerhet,

Detaljer