TATT AV RØYKEN VERDENS GANG DOKUMENT SNART SKAL WANTONO (11) FÅ 12 SIGARETTPAKKER AV DE VOKSNE. SLIK AT HAN KAN BEGYNNE Å RØYKE PÅ ORDENTLIG,

Transkript

1

2 VERDENS GANG DOKUMENT TATT AV RØYKEN SNART SKAL WANTONO (11) FÅ 12 SIGARETTPAKKER AV DE VOKSNE. SLIK AT HAN KAN BEGYNNE Å RØYKE PÅ ORDENTLIG, SAMMEN MED STOREBROR OG PAPPA. TEKST: PER CHRISTAN SELMER-ANDERSSEN FOTO: KRISTER SØRBØ

3

4 VERDENS GANG DOKUMENT «NÅR JEG KJØPER RØYK, HENDER DET AT BUTIKKEIEREN SIER AT DE SOM RØYKER, BLIR DUMME PÅ SKOLEN. DA FORTELLER JEG HAM AT HAN BARE PRATER TULL». ARIFILIN (13) MINI MARLBORO MAN: Vonto (12) (t.v.) har røyket siden han var ni år, og er allerede en erfaren røyker. Det samme er bestekameraten Arifilin (13). I landsbyen er det så vanlig for barn å røyke, at de ikke har problemer med å 22 HELG 29. AUGUST 2015

5 ERFARNE BARNEHENDER: Wantono (11) er blitt god til å rulle røyk. Tobakken er ofte hentet fra åkeren, hvis han ikke kjøper sine egne enkeltsigaretter. røyke foran foreldrene. o barnehender legger en plastpose med tobakk på bordet. Ruller T en jointliknende sigarett med erfarne finger. Tenner. Den lille munnen puster ut et teppe av røyk, før den trekker dypt ned. Trekker røyken opp fra lungene og ut i den trange stuen. Det er deilig med en sigarett etter maten, sier Wantono (11). Han har røyket siden han var ni år, sammen med faren og de tre storebrødrene sine. I landsbyen Dimpat, to timers kjøring fra Yogjakarta i Indonesia, er dette en daglig scene. Smågutter begynner å røyke mens de er mellom fem og 10 år gamle. I starten stjeler barna sigaretter og tobakk fra de voksne. Men det går ikke mange barneår før røykingen er akseptert. Guttene omskjæres når de er mellom 10 og 12 år gamle. Hver gutt får 12 røykpakker på festen etterpå. Et ritual der gutt blir til mann, lenge før han når stemmeskiftet. «Tobakken vil hjelpe deg mot smertene i underlivet», kan mennene si til sønnene sine. «Du er voksen nå. Snart er du ferdig på barneskolen, du vil jobbe i tobakksåkeren og du kan kjøpe din egen røyk». En enkelt Djarum-sigarett til 60 øre. En pakke Sampoerna til ni kroner. Sigaretter som smaker nellik, og er så billige at selv de fattigste barna har råd til et par om dagen. Når jeg kjøper røyk, hender det at butikkeieren sier at de som røyker, blir dumme på skolen. Da forteller jeg ham at han bare prater tull, sier Wantonos storebror, Arifilin (13). Han blåser ut tre perfekte ringer i den inneklemte luften. MENS ANDELEN RØYKERE SYNKER DRASTISK i rike land som Norge, øker sigarettmarkedet i verdens fattigste land. Syv av ti av verdens sigaretter blir tent i et utviklingsland. Totalt vil dette koste 100 millioner mennesker livet de neste 20 årene, har Verdens helseorganisasjon (WHO) beregnet. I Indonesia røyker to av tre voksne menn. Over halvparten av indonesiske gutter under 15 år har prøvd. Hver tredje gutt røyker fast. To prosent av alle toåringer har allerede tatt sin første røyk, hevder lokale tobakksmotstandere. Her er det ingen politisk vilje til å øke tobakksskatten eller redusere markedsføringen, sier Nanik Prasetyoningsih i den lokale organisasjonen Muhammidir Tobacco Control. Reklamen rettet mot barn og unge har økt i omfang. Det er som en kamp mellom de gode og det onde. Uavhengige organisasjoner kjemper mot enorme selskaper med masse penger forgjeves, sier hun. Hvordan er Indonesia blitt tobakksselskapenes paradis? LUFTEN ER DEKKET MED TYKK TOBAKKSRØYK i den lille stuen til Wantono og Arifilin. Faren Syhampto (60) har kommet hjem fra tobakksmarkedene. Fem hender holder i hver sin rullings. Hvis barna røyker på skolen, kan de bli kastet ut. Men her hjemme får de røyke. Det er opp til dem, sier faren. Er du ikke redd for helsen til barna? Nei, det er ikke farlig å røyke. Så lenge de har råd til sigarettene selv, er det greit. Forskning på tobakkens virkning på unge lunger forteller en ganske annen historie. Røyking i puberteten kan gjøre at lungene vokser saktere, slik at barna aldri oppnår en maksimal lungefunksjon. De er også mye mer utsatt for kroniske sykdommer som voksne, som for eksempel KOLS. I Norge er det gjort undersøkelser som viser at ungdom som røyker, er sykere enn andre. De er oftere nervøse og rastløse, og er mer plaget med nakke- og skuldresmerter, hodepine, kvalme, hjerteklapp og søvnproblemer, i følge UNG-HUNT-undersøkelsen fra Nord-Trøndelag. Ute på grusveien i landsbyen tar Wontonos kamerat Vonto, sin første blås for dagen. Han inhalerer, setter seg på scooteren og freser av gårde. En indonesisk versjon av James Dean; en Marlboro Man på 12 år. Sigarettselskapene har egentlig ikke lov til å rette reklamen sin mot barn eller vise synlige sigaretter. Løsningen blir å spille på drømmene om det gode liv. Par som er forelsket. Sexy, men selvstendige jenter. Maskuline, aktive gutter. «Never Say Maybe, Be Marlboro» står det over bildet av en steilende motorsyklist. Over sigarettkioskene henger også slagordet til Class Mild, «Talk Less Act More». Jeg liker reklamen fra TV der det er en mann som spiller gitar. Jeg har alltid drømt om å spille gitar, sier Vonto. 29. AUGUST 2015 HELG 23

6 VERDENS GANG DOKUMENT «VI MØTTE EN GANG EN 20 ÅR GAMMEL MOR SOM GA ETTÅRINGEN SIN SIGARETTER. HUN TENKTE AT DET VAR MODERNE». NANIK PRASETYONINGSIH, MUHAMMIDIR TOBACCO CONTROL REKLAMEN GIR RESULTATER. I Indonesia ble det i fjor produsert 360 milliarder sigaretter. Det er mer enn noen gang. Sigarettbaronen Susilo Wonowidjojo bak selskapet Gudang Garam er landets nest rikeste mann, og har ifølge magasinet Forbes tjent tre milliarder dollar på ett år. Gudang Garam bruker særlig TV-reklamer med sporty fallskjermhoppere, raske biler og kule rockeband. Det er et budskap som når inn til unge lunger. Vi møtte en gang en 20 år gammel mor som ga ettåringen sin sigaretter. Hun tenkte at det var moderne, sier Nanik Prasetyoningsih fra Muhammidir Tobacco Control. I 2005 kjøpte det amerikanske tobakksselskapet Philip Morris det lokale sigarettmerket Sampoerna. Det er nå verdt 23 milliarder dollar, og har 35 prosent av det nasjonale sigarettmarkedet. Særlig slimssigarettene vokser i omfang. De er populære både blant barn, de fattigste og den nye kundegruppen: Kvinner. På 20 år er andelen røykende kvinner i Indonesia firedoblet fra 1,7 til 6,7 prosent. Tobakksselskapene bruker mintsigaretter og filtre som er formet som leppestift for å tiltrekke seg kvinnelige røykere, sier Prasetyoningsih. «Go Ahead», sa Sampoerna til kundene sine tidligere i år, foran et bilde av et attraktivt kjærestepar. Etter massiv kritikk fra både antirøykere (på grunn av det oppfordrende slagordet) og religiøse aktivister (på grunn av kjæresteparet), stoppet Sampoerna kampanjen. De så ikke på barn som sin målgruppe, oppga de. Tidligere har de brukt tegneserier i reklamekampanjene. VI SKIMTER HAM SÅ VIDT I DØRÅPNINGEN, med en sigarett i munnviken og en karakteristisk hatt på hodet. Den røykende tiåringen vil ikke snakke med oss. Sønnen min begynte å røyke da han var fem år, forteller moren. Hun står foran oss med armene i kors og et nervøst smil om leppene: Først grep han etter farens sigarettpapir. Han gjorde som pappaen sin, og lærte seg etter hvert å rulle røyken helt perfekt. Han var seks år gammel da jeg tok ham i å røyke for første gang. Jeg så at han inhalerte, og jeg skjønte at min sønn er blitt en ekspert, sier hun. Foreldrene forsøkte å gjemme tobakken. Til ingen nytte. De små barnehendene fant papiret, tobakken, lighteren og fikk etter hvert også kjøpt enkeltsigaretter i kiosken. Nå har hun gitt opp å få sønnen til å slutte. Takk Gud for at han fortsatt er frisk. Han er nettopp blitt omskåret og fikk 12 sigarettpakker av de andre i landsbyen. Nå deler han sigarettene med vennene. JOBBER MOT RØYKEN: Doktor Farina Andagani (t.v.) er ansatt i helsedepartementet i Indonesia for å implementere landets tobakkslover. Det er en vanskelig oppgave, ettersom mange lokalpolitikere er lite interessert i å stoppe den pengesterke industrien. Til høyre er kollegaen Kronis Degeneratif. Smilet er forsvunnet. Kroppen hennes ser anspent ut. Jeg er redd for helsen hans; hva som skal skje med kroppen. Jeg har hørt at tobakken kan ødelegge halsen og lungene, sier moren. 40 PROSENT AV HVER SIGARETTPAKKE i Indonesia er dekket med et advarende bilde av en kreftsyk hals, en røyker med en baby eller en som damper foran en hodeskalle. Advarselen skremmer ikke kioskeier Surib (26) i Dampit. Han har kjøpt røyk til sin egen sønn siden han var syv år gammel. Det er bare et bilde. De har det på pakkene for å advare barn, som ikke har utviklede lunger. Voksne kan fint røyke, sier Surib. En barnehånd strekker seg over kioskdisken. En Djarum deles ut i bytte mot en skrukkete 1000-rupielapp. 12-åringen tenner sigaretten med kioskeierens lighter som henger i en snor over sjokoladen. Han går inn til playstation-rommet ved siden av kiosken, og sender sigaretten rundt til kameratene. Da jeg var barn, var det ikke så vanlig å røyke. Men nå er sigarettene blitt stadig billigere sammenlignet med hva vi tjener, sier kioskeier Surib. INNE I EN DOKUMENTMAPPE i et åpent kontorlandskap i midten av Jakarta, kan du finne en 56 sider tykk blå bok. Det er den indonesiske tobakksloven, vedtatt i I det samme åpne kontorlandskapet sitter en kvinne ved en rød fasttelefon og sover. Det er doktor Farina Andagani, som jobber i helsedepartementet. Hun skal sette loven ut i live. Jeg visste ikke at dere skulle komme, sier hun unnskyldende, og strekker armene i været. Å jobbe med tobakksregulering i Indonesia er et trettende arbeid. Tre år etter at loven ble vedtatt blir den ikke etterlevd. Ifølge lovboken skal ikke tobakksreklame henge ut mot gateplanet. Etter fem minutter på indonesisk jord skjønner du at paragrafen har gått opp i røyk. Det første som møter deg på flyplassen, er TV-reklame med fallskjermhoppende sigarettmodeller. Selskapenes markedsføring strekker seg fra bannere i slummen til levende bilder i Jakartas største lyskryss. Reklamekontraktene mellom tobakksselskapene og de lokale myndighetene går over mange år. Loven har ikke tilbakevirkende kraft. Derfor vil det ta noen år før den blir implementert, forklarer Andagani. Loven forbyr sigarettselskaper å sponse arrangementer. Selskapene har omgått dette med å lage nye underselskaper med like logoer. Gudang Garam sponser konserter via «GG Ground». Idrettsarrangementer er blitt til «GGIntersport». Sampoerna har sitt «Sampoerna Foundation» som deler ut stipender i de godes tjeneste. Rundt om i landet lever mange kommuner av tobakksindustrien, som i 2014 bidro med 9,2 milliarder dollar i statskassen. Bare 180 av over 500 kommuner har implementert tobakksloven. Det burde gått glatt, men det gjør det ikke. Lokalpolitikere motarbeider loven. Det er også motstridende interesser innad i regjeringen, sier Andagani. Jakarta skal være flinkest i klassen. Men selv der kan du tenne deg sigaretter både på byens bedre restauranter og inne i slitne fastfoodsjapper. Til tross for loven mot røyking i offentlig transport: Det er vanskelig å finne en buss uten røykende sjåfør. Røykeloven blir simpelthen ikke fulgt. Vårt mål er at andelen røykere skal reduseres fra 36 til 18 prosent i løpet av de neste par årene. Men enn så lenge øker antall røykere i Indonesia hvert år, sier doktor Andagani. Hvordan skal dere da få ned prosentandelen? Vi må ha tro og selvtillit, sier hun og smiler tvetydig. 24 HELG 29. AUGUST 2015

7 JENTERØYKERNE: Vera (15) sitter utenfor en av Jakartas nettkafeer og tar en av dagens mange sigaretter. Et 20-talls av venninnene hennes røyker. Det samme gjør 6,7 prosent av Indonesias kvinnelige befolkning. Tidligere var det uhørt at indonesiske jenter røyket. Nå øker andelen kvinnelige røykere drastisk i øylandet. SELGER TIL BARN: Khoirun Mundir (14) har ingen problemer med å kjøpe røyk av kioskeier Surib (26). Han selger til alle barn som vil ha sigaretter, så lenge de har penger. 29. AUGUST 2015 HELG 25

8 VERDENS GANG DOKUMENT «ANTI-TOBAKKSAKTIVISTENE VIL STENGE ÅKRENE, MEN HER HELE ØKONOMIEN AVHENGIG AV PLANTASJEN. HVIS REGJERIN FOR Å TA ÅKRENE FRA OSS, SKAL VI KJEMPE MED LIVET SOM SARJU MUHYIDIN (35) TOBAKKSBØNDENE: I den lille landsbyen Dimpat jobber de fleste i tobakksindustrien. Bøndene har hver sin åkerlapp, mens en grossist selger tobakken videre til de store sigarettselskapene. Mens småbøndene har lite profitt, kan grossister og storbønder tjene gode penger. BE MARLBORO: Philip Morris har lagt ned Marlboro Man, og satser isteden på kampanjen «Be Marlboro». Reklamene fokuserer på en aktiv livsstil, og er å finne på mange offentlige steder som denne busstasjonen i Jakarta. GUTTENE I RØYKEN: 15-åringene Risky og Kevin røyker med vennegjengen nelliksigaretter. De er søte og billige. Det går med ett par pakker om dagen når 26 HELG 29. AUGUST 2015

9 I OMRÅDET ER GEN KOMMER HIT INNSATS». DET ER FREDAG ETTERMIDDAG, den helligste dagen for byens mange muslimer. Mellom moskeen og ungdomsskolen i et av Jakartas middelklasseområder driver Elisa (61) sin sigarettkiosk. Hver dag kommer det horder med guttunger hit etter skoletid. For å kjøpe røyk. Jeg har fått brev fra skolen om at jeg ikke skal selge til elevene, og jeg sier til guttene at de ikke må røyke, sier hun. Men du selger likevel? Ja, alle her selger sigaretter til barn. Egentlig er det 18-årsgrense på kjøp av tobakksvarer i Indonesia. Men tre av fem barn får kjøpt sigarett problemfritt, ifølge en WHO-rapport fra i fjor. Ingen av de røykende barna VG Helg har truffet i Indonesia, er noen gang blitt nektet kjøp, sier de. Et titall av dem står samlet for Elisas kiosk. Vi spør hvor mange som ikke røyker. Bare tre rekker opp armen. En pakke går på rundgang. På andre siden av gaten for kiosken kaller imamen over høyttaleren: «Alle barn må komme til moskeen nå». Guttene setter seg på scooteren for å finne en slåsskamp i stedet. Ikke-røykeren Armand (16) har «I Love Bali» på vesken, den røde capen bak fram og en hengslet kropp som aldri sitter stille. Jeg har aldri vært interessert i å røyke. Men ironien er at jeg blir utsatt for passiv røyking hele tiden. Så jeg blir sikkert syk likevel. Hvordan skal Indonesia få bukt med barnerøykingen? Legg ned tobakksselskapene, sier Armand. Kameraten ler rått og peker på ham med sigaretten. Er du helt dum eller? Hva vil skje med økonomien da? SVARET PÅ SPØRSMÅLET kan ligge i tobakksplantasjene, som strekker seg oppover fjellsidene på den midtre delen av øya Java. Her har de fleste familiene en flekk med åker som de dyrker, steller og høster etter hvert som sesongen skrider frem. Åkrene går i arv, og er ulikt fordelt mellom naboene. I Dampits smale gate er det Sarju Muhyidin (35) som eier det største, nyeste og mest fargerike huset. Han selger tobakk fra 40 familier direkte til Gudang Garam. I løpet av høstsesongen på tre måneder kan han tjene kroner. Risikoen er høy. Hvis avlingen er dårlig, kan det hende at Gudang Garam ikke vil ha tobakken. Da blander jeg den ut med ny tobakk neste sesong, sier Muhyidin. Utenfor det knallrosa huset jobber fire unge menn med å pakke tobakk. Mot slutten av måneden skal han ha 15 menn i sving. Selv setter han seg i den sparsomt møblerte stuen. Tenner seg en røyk med fersk tobakk. Sarju Muhyidin er med i en bondeorganisasjon som kjemper mot strengere tobakkslover. Anti-tobakksaktivistene vil stenge åkrene, men her i området er hele økonomien avhengig av plantasjen. I TOBAKKSÅKEREN: Tobakksbonden Herno (70) har jobbet og røyket i åkeren siden han sluttet skolen da han var 13. Han sier han er avhengig av å gro tobakk for å få råd til et daglig måltid. Hvis regjeringen kommer hit for å ta åkrene fra oss, skal vi kjempe med livet som innsats, sier Muhyidin. De andre bøndene vi snakker med, sier det samme: «Hva skal vi leve av uten tobakken? Grønnsakssesongen er så altfor kort». Bøndene har misforstått, sier Nanik Prasetyoningsih i Muhammidir Tobacco Control. Hun mener det er beleilig for tobakksindustrien å sette aktivistene opp mot de fattige bøndene. Vi vil ikke stenge plantasjene, men ha strengere røykelover, sier Prasetyoningsih. Selv om tobakksindustrien produserer stadig flere sigaretter, øker ikke antallet arbeidsplasser, ifølge analytikere. I 2008 sysselsatte tobakksindustrien bare seks prosent av fabrikkarbeiderne i Indonesia, ifølge en rapport fra University of Indonesia og University of California. I 1970 arbeidet hele 28 prosent av fabrikkarbeiderne med tobakk. I 18. ETASJE PÅ ONE PACIFIC PLACE er det ikke lov til å røyke inne, selv om heisdørene er dekket med tobakksreklame. «Alle gutter burde få ha leketøy», sier den ene. «Dere kan omfavne hverandre, men det varer ikke lenge», sier den andre. På den tredje heisdøren står det bare: «Finn alltid en snarvei». hver dag. I likhet med de aller fleste indonesere, røyker de helst ungguttene møtes i frikvarter og etter skoletid. IKKE RETTET MOT BARN Sampoerna, Philip Morris underselskap i Indonesia, benekter at de retter reklamen sin mot barn og ungdom. Sampoerna både støtter og følger tobakksreguleringen av Vi har tidlig støttet forbudet mot salg av sigaretter til mindreårige under 18 år. Etter at loven ble vedtatt har vi deltatt i et program som skal øke bevisstheten blant kjøpmenn om salg av tobakk til mindreårige. Så langt har dette programmet nådd tobakkshandlere, skriver Sampoernas talskvinne, Elvira Lianita til VG Helg. Hun skriver videre at «Go Ahead»-kampanjen var rettet mot voksne og ikke mot barn. Vi mener at sigaretter bare bør markedsføres til voksne. Alle våre modeller er over 25 år, ingen er ungdomskjendiser og vi bruker ikke tegneserier. Vi reklamerer bare i kanaler og på steder som ikke er ment for mindreårige. Reklameplakatene våre er alltid plassert minst 100 meter fra steder som ungdom frekventerer, skriver Lianita videre. VG Helg har sendt henne en Sampoerna-plakat med trommende tegneseriefigurer, og spurt hva hun tenker om denne reklamen. Selskapet sier at den må stamme fra før 2005, men kan ikke datere den. Sigarettselskapet sysselsetter mennesker i Indonesia, og har en markedsandel på 34,9 prosent. 29. AUGUST 2015 HELG 27

10 VERDENS GANG DOKUMENT Dette er Philip Morris og Sampoernas kontorer i Jakarta. Det amerikanske sigarettselskapet hadde i fjor en inntekt på 29 milliarder dollar. Her i Indonesia går nå inntektene av hver tredje sigarett i Indonesia inn i Philip Morris' konsern. Hvem skal dere snakke med? Vakten ser mistenkelig på oss. Representanten for Philip Morris i Indonesia, forklarer vi. Det har vært vanskelig å finne ut hvem dette egentlig er. Elvira Lianita, talskvinne i Sampoerna, har sagt seg villig til et intervju, men bare per mail. (Se undersak). Hvorvidt hun også kan snakke for Philip Morris generelle aktiviteter, får vi aldri svar på. En kommunikasjonssjef ved navn Olivia Husli Basrin ringte oss opp igjen, etter at tolken vår hadde fått tak i navnet hennes via sine kontakter. Yes, this is Olivia. How can I help you? Stemmen var profesjonell, med en nerve av utålmodighet. Hun snakket flytende engelsk uten antydning til hverken amerikansk, indonesisk eller britisk aksent. Det var som om stemmen var ingensteds fra, født i en fabrikk. Hvorfor kan vi ikke møte dere til intervju? Company policy. I Philip Morris skyskraper får vi beskjed om å ta heisen ned. Tobakksselskapet Gudang Garam tok aldri telefonen. En mandag morgen bestemmer vi oss for bare å møte opp i Gudang Garams skyskraperbygning. Lobbyen er blank og nøttebrunsfarget. Det lukter svakt av nellik blandet med tobakk. Resepsjonisten ser forskrekket på oss, fikler med pennen og tar et par telefoner. En forbipasserende ansatt stopper ved skranken. Hva kan jeg hjelpe dere med? sier han. Vi lager en reportasje om markedsføring av sigaretter, og vil gjerne snakke med noen hos dere om barnerøyking. Nettopp Jeg tror det vil være vanskelig å få noen til å snakke fritt om våre markedsføringsstrategier. Slike ting er delikate, sier han. «DO YOU WANT CIGARETTES?» Vi er på en av Jakartas største ungdomsfestivaler, «We The Fest». Band som Tiësto, Madeon og Sheppard spiller på fargerike scener til 500 kroner for en dagsbillett. Her er det ikke vanskelig å få tak i representanter fra Gudang Garam. Hver tiende meter står det unge jenter med GG Mild-sigaretter til salgs. «Do you want cigarettes?» Foran hovedscenen har Gudang Garam satt opp «GG Ground Lounge». Her kan ungdommer prøve seg på batikkmaling og andre aktiviteter. Hvis du klarer to øvelser, får du gratis vodka med tranebærjuice. Etter tre aktiviteter får du T-skjorte eller cap med Gudang Garams-logo. Emir (19) har fått et par-tre stempler allerede, og har plassert aktivitetsbrosjyren i brystlommen som om det var en røykpakke. Det er problematisk at tobakksselskapene sponser festivalarrangementer: På den annen side er det bra at de bruker pengene sine på noe positivt, sier han. Noen timer tidligere ble sigarettlogoen på festivalplakatene dekket til med plast, angivelig på oppfordring fra myndighetene. Sigarettselskaper skal ikke vise sin sponsing offentlig. Her på festivalområdet er intet budskap tildekket. Rundt hele senteret er det satt opp askebegre, små bord og sigarettkiosker. Det eneste som mangler, er gratissigarettene som blir delt ut på slike arrangementer, ifølge flere antitobakksaktivister. På WTF-festivalen får du en gratis drink hvis du kjøper to sigaretter, forteller to 18-åringer. De sitter i aktivitetssenteret og røyker GG Mild, mens venninnen vifter vekk røyken. Det er ikke så mange mennesker her? Sigarettmerket er nytt, så det er vel ikke så populært, sier guttene med et flir. «Do you want cigarettes?» Hun er tynn, mørk, har røde lepper og tettsittende uniform. Nå har hun stoppet to høye, blonde tyskere med flørt i blikket. Jeg røyker egentlig ikke, men jeg må nesten kjøpe av deg for du er så søt, sier den ene. Han river opp pakken, tar to trekk av sigaretten og kaster den i bakken. Æsj, den smaker jo søtt, sier han. Ni av ti solgte sigaretter i Indonesia er nelliksigaretter. De er milde, søte, billige og barnevennlige. LANDSBYEN DAMPIT, NOEN DAGER TIDLIGERE. Askebegeret på stuebordet er fylt med stumper. Noen fluer kretser over en krukke med kjeks. Her bor Vonto (12) alene med sin 19 år gamle bror og 15 år gamle søster. Foreldrene dro fra landsbyen til Jakarta for to år siden, for å tjene mer penger enn tobakksåkrene kan gi dem. Han står opp klokken fem hver morgen. Tar et kaldt bad. Går på skolen. Kommer hjem. Spiller fotball. Røyker, puster inn, blåser ut. Den første gangen ble han svimmel. Etter noen sigaretter ble det deilig. En avslappende rus av nikotin. Om kveldene sender brødrene sigaretten mellom seg foran TV-en. Vonto husker en reklamefilm der en slange ble til et surfebrett. Han husker en plakat med en pen dame og et kult band. Det var sigarettenes budskap til landsbyen. Men han husker også TV-programmet om at «røyking er farlig». «Lungene dine blir ødelagt». De andre guttene i gaten sa at det bare var tull. Men jeg er redd. Jeg er avhengig av røyk, og jeg klarer ikke å slutte. Jeg er redd for hva dette gjør med kroppen min, sier Vonto. Snart er det kveld. Den er mørk her i fjellene. Tidligere på dagen poserte Vonto over scooteren, men nå har han skjult dagens fjerde sigarett under bordet. Nå kan dere slutte å ta bilder, sier han. G vghelg@vg.no RØYKESPONSORENE: Sigarettselskapet Gudang Garam sponser merket GG Mild og setter opp en røykelounge på festivalområdet. Her SAKSØKER STRENGE LAND Philip Morris har saksøkt det lille søramerikanske landet Uruguay for deres strenge tobakkslover. På ti år har Uruguay fått ned andelen røykere fra over 40 prosent til 23 prosent av landets befolkning. Verktøyene har vært høyere skatter på tobakk, en streng røykelov og en stadig større andel av røykpakken dekket av helseadvarsler. Vi har tall og forskningsbevis på at slik politikk har vært effektiv, sa Silvina Echarte i Helsedepartementet i Uruguay til BBC tidligere i år. Nå vil Philip Morris stoppe Uruguays planer om at 80 prosent av pakningen skal dekkes av advarsler, og at undermerker som Marlboro Gold og Marlboro Red skal forbys. VG Helg har sendt Philip Morris en rekke spørsmål om Uruguay og Indonesia. Selskapet har svart med å vise til Sampoerna angående Indonesia (se annen undersak). Selskapet har også sendt oss en pressemelding om Philip Morris rettssak mot Uruguay. Der skriver de at de ikke er imot forbud mot røyking på offentlig sted eller strenge reklamelover, men at de ikke godtar de siste lovendringene i Uruguay. Philip Morris mener dette er i strid med landets handelsavtale med Sveits der det amerikanske tobakksselskapet har hovedkontor. Selskapet ligger også i en rettsprosess mot Australia. Tidligere har Philip Morris vunnet en sak mot Thailand om advarsler på pakkene. Sommeren 2012 saksøkte Philip Morris Norge fordi sigarettene skulle skjules i disken. Den rettssaken tapte den amerikanske tobakksgiganten. FRISTENDE TILBUD: Du møter dem hver tiende meter på WTF-fe 28 HELG 29. AUGUST 2015

11 «JEG ER REDD. JEG ER AVHENGIG AV RØYK, OG JEG KLARER IKKE Å SLUTTE. JEG ER REDD FOR HVA DETTE GJØR MED KROPPEN MIN». VONTO (12) en av Jakartas største ungdomsfestivaler. Samtidig lanserer de sigarettkan ungdommen gjøre aktiviteter, lade telefonene og kjøpe røyk. stivalen i Jakarta; de unge jentene som skal selge deg røyk. EN RØYKENDE KANON: Da VG Helg forsøkte å snakke med de ansvarlige i selskapet Djarum, kom vi ikke lenger enn til den røykende kanonen. 29. AUGUST 2015 HELG 29