Rekruttering, stedsutvikling og bolyst i Finnmark

Transkript

1 Rapport 2010: Rekruttering, stedsutvikling og bolyst i Finnmark Vigdis Nygaard Trine Kvidal

2

3 Tittel: Forfattere: Rekruttering, stedsutvikling og bolyst i Finnmark Vigdis Nygaard og Trine Kvidal Norut Alta-Áltá rapport: 2010: ISBN ISBN- Oppdragsgiver: Prosjektleder: Oppsummering: Sveinung Eikeland Denne rapporten presenterer de tre bedriftene Kimek, North Energy og Elkem Tanas erfaringer med rekruttering av arbeidskraft og utvikling av bolyst - både fra ledere og ansattes ståsted. Fokus er på stedets betydning for rekrutteringsprosesser. I tillegg presenteres de respektive kommuneadministrasjonens forståelse av utfordringene knyttet til stedsutvikling og arbeidskraftsbehov, samt syn på stedets betydning for rekruttering og tilflytting. Rapporten trekker fram næringslivstedsdynamikker knyttet til rekruttering. Emneord: Rekruttering, stedsutvikling, bolyst Dato: 17. mars 2010 Antall sider: 57 Utgiver: Norut Alta - Áltá as Kunnskapsparken, Markedsgata ALTA Foretaksnummer: MVA Telefon: Telefaks: E-post: post@finnmark.norut.no Trykk: Norut Alta Àltá as Norut Alta-Áltá as 2009

4

5 Forord Denne rapporten skal bidra til styrking av kunnskapen om hvordan arbeidskraft- og rekrutteringsutfordringer håndteres i den nordlige periferien som Finnmark representerer. Rapporten er basert på et forskningsprosjekt som har fokusert på hvordan tre konkrete bedrifter som i en norsk nasjonal sammenheng ligger i en perifer region, jobber med rekruttering. De tre bedriftene, Kimek, North Energy og Elkem Tana, har alle hatt utfordringer med å rekruttere arbeidskraft, og har til dels valgt forskjellige rekrutteringsstrategier. Vi har spesielt forsøkt å løfte fram stedets betydning for rekrutteringsprosesser, slik både ledelse og ansatte ser det. I tillegg presenterer rapporten også kommuneadministrasjones forståelse av utfordringene knyttet til stedsutvikling og arbeidskraftsbehov, samt syn på stedets betydning for rekruttering og tilflytting. Målet har vært å synliggjøre næringsliv-stedsdynamikker knyttet til rekruttering i de tre kommunene. Arbeidet er utført av forsker Vigdis Nygaard og seniorforsker Trine Kvidal. Vigdis Nygaard har vært prosjektleder. Forskerne vil takke alle informantene som har deltatt. Alta Sveinung Eikeland Direktør, Norut Alta-Áltá Vigdis Nygaard Forsker, Norut Alta-Áltá Trine Kvidal Seniorforsker, Norut Alta-Áltá

6

7 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Problemstillinger, mål og dataproduksjon Rapportens oppbygging Tre kommuner og tre bedrifter Tana kommune Elkem Tana Alta kommune North Energy Sør-Varanger kommune Kimek Kommunenes perspektiv Stedets betydning og tjenestetilbud Kommunenes syn på rekruttering Samarbeid om rekruttering Bedriftenes perspektiv Rekrutteringsstrategier Samarbeid om rekruttering Stedet De ansattes perspektiv Hvorfor ny jobb? Stedets betydning Intervjuguide, kommuneadministrasjon Intervjuguide, bedriftsledelse Intervjuguide, ansatte... 55

8

9 1 Sammendrag

10 2 1 Innledning Knapphet på arbeidskraft fremstår som en bremsekloss på vekst og utvikling i Norge, og konkurransen om de gode hodene blir stadig tøffere. Bedrifter i Nord-Norge konkurrerer ikke bare med andre arbeidsgivere i Norge om den arbeidskraften de behøver, men de må også posisjonere seg i forhold til en global konkurranse om arbeidskraften. 1.1 Trenger hoder og hender for å utvikle seg Samtidig har Finnmark, som tradisjonelt har hatt høy ledighet, nå en situasjon der arbeidsledigheten er relativt lav, og det er slikt sett en liten arbeidskraftsreserve å ta av i regionen. Paradokset er det slik at selv om regionen de siste årene har fått en liten økt sysselsetting, har ikke dette resultert i en tilsvarende økning i tilflytting til regionen. Mens finanskrisa har dempet den nasjonale etterspørselen etter arbeidskraft noe, sliter Finnmark ennå med å få nok hoder og hender. Derfor er det spesielt viktig at man i Finnmark greier å tiltrekke seg arbeidskraft utenfra, samt å beholde den arbeidskraften man har, for at næringslivet skal kunne utvikle seg og vokse. Finnmark ligger på bunnen når man ser på innovasjonsnivå i næringslivet (Eikeland, Krogh & Kvidal, 2008), og uten høykompetent arbeidskraft er det lite som tyder på at dette vil endre seg. Finnmark har også spesielle utfordringer når det gjelder utdanningsnivå, som er lavere enn i andre regioner. Regionen mangler også fagkompetanse på områder som vil være viktige for utviklingen framover (for eksempel knyttet til olje og gass). Fylket har relativt små fagmiljø, noe som også er en utfordring, både når det gjelder den kompetansehevingen man ønsker internt i regionen, men også når det gjelder å fremstå som et attraktivt arbeidssted å flytte til. 1.2 Stor mobilitet i regionen Tradisjonelt sett har arbeidsstyrken i Finnmark vært mobil med stor inn- og utflytting. Mange flytter ut av fylket for å ta utdanning, eller for å få en ønsket jobb. I høykonjunkturperioder, hvor etterspørselen etter arbeidskraft og kompetanse er stor i landet, er det mange som flytter ut. I dårligere tider finner mange av disse veien tilbake til Finnmark. Vi er nå i begynnelsen av 2010 inne i en nasjonal lavkonjunkturperiode med økende arbeidsledighet, mens det ennå går ganske bra med næringslivet i Finnmark. I en slik situasjon vil det teoretisk sett være lettere både å tiltrekke seg nye folk og holde på de som er i fylket. Men dette er noe som ikke kommer av seg selv.

11 3 1.3 Rekrutteringsstrategier blir viktige For at Finnmark skal tiltrekke seg ny arbeidskraft, må det jobbes strategisk, bevisst og målrettet med rekruttering utenfra, både fra resten av landet og utlandet. I tillegg må man fokusere på å beholde den arbeidskraften, og med dette en viktig kunnskapsbase, regionen alt har i dag. Bedriftsundersøkelser gjennomført av NAV Finnmark (2009) har pekt på at rekrutteringsproblemene i Finnmark har avtatt noe i forhold til toppåret Likevel oppgir 42 % av bedriftene å ha rekrutteringsproblemer, og hvor 20 % har alvorlige rekrutteringsproblemer. Størst mangel på arbeidskraft rapporteres innen helse- og sosialtjenester, forretningsmessig tjenesteyting, bygg og anlegg og varehandel. Flere bedrifter i Finnmark mangler altså kvalifisert arbeidskraft og de siste konjunkturbarometer for Nord-Norge indikerer at det er nettopp økt tilgang på arbeidskraft og kompetanse som vil være drivere for en eventuell vekst i nord. Enkelte bedrifter i fylket sliter med å skaffe kvalifisert arbeidskraft, men vi har også eksempler på at bedrifter har sikret/er i ferd med å sikre seg arbeidskraft fra utlandet. Når det gjelder rekruttering søker noen bedrifter i hovedsak arbeidskraft med lokal tilhørighet, mens andre følger et grupperekrutteringsmønster og/eller søker enkeltindivider med nødvendig kompetanse på det åpne markedet, både nasjonalt og internasjonalt. Dokumentasjon av ulike rekrutteringsstrategier på bedriftsnivå er temaet for denne rapporten, og vårt fokus ligger på hvordan bedrifter som i hvert fall i en norsk nasjonal sammenheng må karakteriseres å ligge i en perifer region, jobber for å skaffe seg de rette folkene. 1.4 Bolyst og rekruttering Men en vellykket rekruttering har ikke utelukkende med bedriftens attraktivitet og arbeidstilbud å gjøre. Vi ser at i et presset arbeidsmarket blir en bevisstgjøring om stedsutvikling og bolyst viktig for å rekruttere og beholde arbeidskraft også i Finnmark. Tidligere undersøkelser viser at det å trekke til seg og beholde kvalifisert arbeidskraft henger mye sammen med hva bostedet kan tilby, for eksempel når det gjelder kulturtilbud, offentlig og privat service, fritidstilbud og miljø (Statistisk sentralbyrå, årstall). Det er ikke tvil om at egenskaper ved det stedet hvor en bedrift er lokalisert ofte har stor betydning for bedriftens utviklingsmuligheter. Vi ser derfor at flere bedrifter og organisasjoner refererer i stillingsannonsen til hva stedet hvor bedriften er lokalisert har å tilby sine innbyggere. 1.5 Kommunens rolle For Finnmark, som kanskje ikke kan tilby like stor variasjon i type arbeid som i sentrale strøk, vil stedene ha spesielt stor betydning for rekrutteringen. I perifere regioner spiller dessuten kommunene en spesielt viktig rolle i tilrettelegging for næringsutvikling. 1 Samtidig mener svært mange bedriftsledere at kommunene bør gjøre mer for å legge til rette for at næringslivet skal skaffe seg kvalifisert arbeidskraft. Mye tyder på at mange 1 Aarsæther og Nyseth (2007) hevder at nettverksarbeid og at kommunen tar en sentral posisjon, har størst betydning for innovasjonsarbeid i Nordens periferi.

12 4 kommuner har et positivt fokus på næringslivet, men vi ser at det er ofte er et stykke å gå når det gjelder utvikling av en fullstendig næringspolitikk i overensstemmelse med lokalt næringslivs behov (NHO, 2003). Utgangspunktet er dessuten svært ulikt med både næringsfattige og næringsdynamiske kommuner. Vi kan også nevne at kommunens rolle som samfunnsutvikler har fått et økt fokus, og at en slik rolle som går utover de rent lovpålagte oppgavene, er under utvikling. Vi kan snakke om en bolystarbeidskraftdynamikk; samtidig som stedet er viktig for bedrifts- og næringsutviklingen, er igjen næringslivet viktig for verdiskapingen, aktiviteten og velstanden på stedet. Bedre innsikt i samspillet mellom bedrift og (bo)sted er derfor sentralt, både for bedrifters og steders utvikling. Det er da også avgjørende at lokalt næringsliv, kommunen og andre sentrale aktører jobber sammen med strategier for å bedre bo-kvalitetene ved et sted. 1.6 Kunnskapsbehov Samtidig som Finnmark har et økende behov for arbeidskraft vet man lite om hvordan arbeidskraft- og rekrutteringsutfordringer håndteres i den nordlige periferien som Finnmark representerer. Vi har en antakelse om at disse kan være noe annerledes enn i mer sentrale strøk hvor markedskreftene kanskje er mer tydelige. Vi har også en antakelse om at Finnmark ikke er helt lik andre distriktsfylker med en geografi med spredt befolkning. Tross alt er Finnmarks befolkning konsentrert rundt små byer og kompakte tettsteder. I lys av arbeidskraftskonkurranse i et globalt perspektiv så er det viktig å fokusere på det spesielle Finnmark kan tilby og som kan være attraktivt for utlendinger, og hvilke fordeler regionen har i forhold til nærhet til nabolandene og som kan virke nedbrytende med hensyn til grensebarrierer. Dokumentasjonen og analysen i prosjektet skaper en mulighet for at de involverte bedriftene kan lære av hverandres erfaringer når det gjelder opplegg for rekruttering og bevissthet rundt å skape bolyst for sine ansatte. Dette kan de eventuelt samarbeide med kommunen og/eller andre aktører om. Målet med prosjektet er derfor å i etterkant av rapporten bidra til at det blir satt i gang prosesser i de tre kommunene og at kommunen, deres bedrifter og andre lokale aktører sammen kan utvikle nye strategier. Rapporten vil forhåpentligvis gi et kunnskapsgrunnlag som aktørene kan bygge videre på i sitt arbeid og forhåpentligvis gi litt inspirasjon på veien. 1.7 Problemstillinger, mål og dataproduksjon I denne rapporten søker vi å få svar på følgende problemstillinger: Hvordan jobber bedrifter i den nordlige periferi med rekrutterings- og bolystrelaterte prosesser? Hvilken rolle ser de at, eller ønsker de at, kommuneadministrasjonen, evt andre aktører, har i disse rekrutterings- og bolyst-relaterte prosessene? Hvilken rolle inntar kommuneadministrasjonen i rekrutterings- og bolyst-relaterte prosesser, og hvilken dialog har kommunen med sine bedrifter? Hvilke rekrutterings- og bolyst-relaterte strategier er spesielt viktige i lys av de kontekst-spesifikke utfordringene i nord? På bakgrunn av problemstillingene som er beskrevet ovenfor, har målet med dette prosjektet vært å peke på kompleksiteten og analysere de ulike utgangspunktene bedrifter

13 5 i nord har for et slikt arbeid. Dette gjør vi ved å ta for oss stedsutviklings- og rekrutteringsprosesser i tre case-bedrifter lokalisert i tre Finnmarkskommuner. Utgangspunktet har vært bedriftene: Elkem Tana i Tana Kimek Offshore i Sør-Varanger North Energy i Alta Analysene er basert på intervjuer med disse tre bedriftene, men vi ønsker også vi å kunne trekke ut noen felles erfaringer og lærdommer som bedrifter i en periferi som Finnmark kan dra nytte av. Vi har vært interessert i case-bedriftenes erfaringer med rekruttering av arbeidskraft og utvikling av bolyst - både fra ledere og ansattes ståsted. Vi har spesielt forsøkt å løfte fram stedets betydning for rekrutteringsprosesser, slik både ledelse og ansatte ser det. I tillegg til bedriftene har vi har vært interessert i kommuneadministrasjonens forståelse av utfordringene knyttet til stedsutvikling og arbeidskraftsbehov, samt disse aktørenes syn på stedets betydning for rekruttering og tilflytting generelt. Vi har også snakket med, og brukt informasjon fra, enkelte andre aktører som har hatt fokus på rekrutterings- og bolyststrategier relevant for de tre casene våre. I tillegg har vi analysert intervjuene inspirert av en sosiokulturelle stedstilnærming 2 for å synliggjøre næringsliv-stedsdynamikker knyttet til rekruttering i de tre case-kommunene. Vi har forsøkt å få fram kompleksiteten ved de ulike bedrifter/steders utfordringer og/eller løsninger knyttet til stedsutvikling og behov for arbeidskraft. Vi har intervjuet ledelse og ansatte i de tre case-bedrifter. I tillegg har vi intervjuet representanter fra kommunene Tana, Sør-Varanger og Alta. 3 Til sammen har vi intervjuet 16 personer, fem kvinner og ti menn. Fem av informantene representerte ledelsen og/eller administrasjonen i bedriften og tre av informantene representerte kommuneadministrasjonen. De siste åtte informantene representerte ansatte i bedriftene. 4 2 Tradisjonelt sett har stedsanalyser dreid seg om registrering av steders fysiske og historiske utvikling, med fokus på natur, landskap, bebyggelse, organisering, bygninger og enkeltelementer. Tanken bak en slik tradisjonell tilnærming er at det materielle er det som gir stedet identitet, og at dette er noe som kan avdekkes og bygges videre på. Slike analyser legges gjerne til grunn for tradisjonelle stedsutviklingsprosjekter, for eksempel byplanlegging og forskjønningsprosjekter. Sosiokulturelle stedsanalyser er en videreutvikling av stedsbegrepet, og i slike analyser står det sosiale og kulturelle i fokus i stedet for det rent fysiske. Stedet sees på som noe som skapes i samspillet mellom materielle, kulturelle og sosiale elementer. Sosiokulturelle stedsanalyser tar gjerne utgangspunkt i slike ting som intervju, observasjon og medietekster. Slike analyser kan brukes til å få fram ulike interesser og konflikter og gi et bedre kunnskapsgrunnlag for strategiarbeid og planlegging (Røe, Eidheim og Schmidt, 2002). 3 Intervjuene ble gjort over telefon eller ansikt til ansikt, avhengig av hva informantene foretrakk. Tre av intervjuene ble gjennomført på engelsk fordi informantene foretrakk engelsk språk. Sitater hentet fra intervjuer som foregikk på engelsk er oversatt til norsk før gjengivelse i denne rapporten. Informantene fikk tilbud om å få tilsendt intervjuguide på forhånd. Tre av informantene ønsket å få tilsendt intervjuguiden på forhånd. 4 Vi har intervjuet 8 ansatte ved Kimek Offshore, Elkem Tana og North Energy, to kvinner og seks menn i aldersgruppen år. Bedriftene fant selv fram til ansatte som vi kunne intervjue, basert på at vi ønsket å snakke med noen som hadde blitt ansatt i løpet av de siste par-tre år. Vi ba også om å få snakke med både menn og kvinner, hvis det var mulig.

14 6 1.8 Rapportens oppbygging I kapittel to vil vi gi bakgrunnsinformasjon om de tre kommunene og de tre bedriftene som er analysert. Kapitlene tre, fire og fem utgjør selve analysene av casene. Først presenterer kommunenes perspektiv, så bedriftsledelsen sitt syn, og til slutt de ansattes forståelse for rekrutteringsprosesser og forhold ved stedet bedriften er lokalisert. I kapittel sju vil vi oppsummere hovedfunnene i rapporten og komme med noen anbefalinger til hvordan bedrifter og kommuner kan jobbe videre med stedsutviklings- og rekrutteringsproblematikken.

15 7 2 Tre kommuner og tre bedrifter Dette kapittelet skal gi bakgrunnsinformasjon om de tre kommunene som er valgt ut i denne undersøkelsen, og de tre case-bedriftene som er brukt for å illustrere ulike rekrutteringsprosesser. I beskrivelsen av de tre kommunene vil vi legge vekt på forhold knyttet befolkningstall og -mobilitet, bosetningsstruktur, næringsstruktur, arbeidsmarked, boligmarked og mulighet for videregående og høgere utdanning i kommunen. Vi vil også komme inn på kommunens arbeid med å skape bolyst; hvordan de har jobbet med disse problemstillingene gjennom prosjekter eller planarbeid. I bakgrunnsinformasjonen om bedriftene vil vi legge vekt på lokalisering, historikk, eierskap og lokal tilknytting. 2.1 Tana kommune Tanas bosetning er tradisjonelt bygd opp rundt områder der høsting av naturen kunne foregå; som laksefiske i elva, fjordfiske, jordbruk, reindrift og utmarksnæringer. Kommunen er spesiell i Finnmarkssammenheng med en spredtbygd bosetning med mange mindre bygder lokalisert langs Tanaelva og ved utløpet, i Tanafjorden. Kommunesenteret Tana Bru, ble først etablert i 1968 og er i praksis bygget opp fra grunnen av. Denne lokaliseringen har påvirket befolkningsmønsteret ved at det har vært en sentralisering fra bygdene til kommunesenteret. Denne sentraliseringen har i større grad rammet ytterdistriktene i fjorden og elvemunningen. Innerdistriktene, som fram til 1964 var en egen kommune, Polmak, har hatt en forholdsvis stabil befolkningsutvikling. Denne delen av kommunen har en hovedsakelig samisk befolkning, mens ytterdistriktene i større grad har norsk innslag. Oppbyggingen av Tana bru har til en viss grad dempet de etniske geografiske skillelinjene, kommunale tjenestetilbud er flyttet og nye institusjoner er kommet til i Tana bru. Tana er en kommune med lav befolkningstetthet, og i 2007 bikket innbyggertallet i Tana kommune for første gang under Dette er en fortsettelse på en langsiktig trend med en negativ befolkningsutvikling. Nedgangen skyldes både negativ flyttebalanse og fødselsunderskudd. Kommunen får stadig flere eldre. Selv om Tana har hatt en negativ befolkningsutvikling de siste årene, har nedgangen til en viss grad stagnert. Sammenlignet med de to andre case-kommunene har Tana en noe mindre mobilitet, det vil si at en mindre andel av befolkningen flytter inn og ut, og at flere er bofaste. Dette gjelder i mindre grad kommunens ungdommer, og henger sammen med skoletilbud. Tana kommune har et begrenset tilbud med videregående skole, og de fleste elevene reiser ut av kommunen for å ta videregående og høyere utdanning. De nærmeste skolene med et bredt tilbud ligger i Vadsø og Kirkenes. Det at ungdommen må reise ut resulterer ofte i manglende tilbakeflytting til kommunen når de er ferdig utdannet. Nye nettverk etableres, og arbeidsmulighetene på hjemplassen er begrensede. Det er derfor satset en del på å få flere utdanningstilbud til kommunen. Den videregående skolen i Tana har kun tilbud i landbruk og naturbruk. Fra høsten 2009 ble det for første gang startet opp et

16 8 LOSA-tilbud (lokal opplæring i samarbeid med næringslivet) i Tana der elevene kan gå vg1 i kommunen. Med sin spredte bebyggelse domineres kommunen av eneboliger. Nybygging, i den siste tiden også men noen leiligheter, har hovedsakelig funnet sted i regulerte boligfelt i kommunesenteret Tana bru. Selv om fraflyttingen fra bygdene har vært stor, foregår det lite salg av hus. Mange velger å beholde husene til fritidsbolig. Når et salg først skjer, er husene ganske rimelige. Kommunen har kommunale leiligheter til utleie, og disse benyttes hovedsakelig av kommunens egne ansatte og til boligsosiale formål, og er for det meste utleid. I kommunen finnes det pratisk talt ikke et privat utleiemarked. Det kan derfor være en stor utfordring for innflyttere å skaffe seg en bolig, og det finnes lite som kan brukes i rekrutteringsøyemed. Dette er problemstillinger vi kjenner fra annen forskning på boligmarkeder i små kommuner med fraflytting (Nygaard & Ness, 2007). Tana er et eksempel på at selv om det finnes ledige boliger, er de ikke nødvendigvis tilgjengelige på markedet. Kommunens næringsliv har ingen store hjørnesteinsbedrifter å vise til, og har heller ingen store statlige eller fylkeskommunale arbeidsplasser. Sysselsettingen domineres derfor i stor grad av selvstendig næringsdrivende eller ansatte i små bedrifter. Naturressurser og bearbeiding av disse utgjør bærebjelken i sysselsettingen og de viktigste næringene er bergverk, bygg og anlegg, jordbruk, reindrift og tjenesteyting. I kommunen finner vi næringsforening, næringshage og et samisk nærings- og utredningssenter SEG. De ulike bygdene har aktive bygdelag. Befolkningen er dels samisk, dels norsk og kommunen har også et betydelig innslag av innvandrere fra Finland og Russland. De tre elvebåtene i Tanas kommunevåpen illustrerer på mange måter møtet mellom det samiske, norske og finske. Tana er en del av forvaltningsområdet for samisk språk og har forpliktet seg til tospråklig kommunikasjon og undervisning i samisk i skolen. Kommunen har stort fokus på å utvikle bygdene og skape bolyst gjennom å gjennomføre utviklingsverksteder. Dette ble gjennomført for noen år tilbake, og høgskolen i Finnmark bidro med analyser av situasjonen i Tana. Gjennom sitt planarbeid ønsker kommunen å jobbe videre med bolyst- og stedsutviklingsprosjekter, og ser særlig en utfordring i å holde på ungdommen (Kommuneplanens samfunnsdel ). 2.2 Elkem Tana Ett av verdens største kvartsittbrudd ligger i Austertana, ei lita bygd i en fjordarm på østsida av utløpet av Tanaelva. Bygda har ca 350 innbyggere, og Elkem Tana er den største arbeidsplass en på stedet. Kvartsitt hentes ut fra et dagbrudd 350 meter opp i fjellsida og transporteres ned til knuseverket ved fjorden. Produksjonen ligger på rundt 1,2 millioner tonn i året. Kvartsitten går til eksport i ferrosilisiumindustrien i hele verden, og lastes ut med båt. Produktet brukes i produksjon av computere, glass, stål, kosmetikk og maling. Kompetansen som kreves i bedriften er hovedsakelig innen anleggsarbeid som maskinfører og noe ingeniørkompetanse. Bedriften har rundt årsverk. Dagbruddet har vært i produksjon siden 1974, mens Elkem kom inn som eier på midten av 80-tallet. Selskapet er den største private bedriften i kommune, og en ikke ubetydelig skatteyter. Elkem er og hjørnesteinsbedriften i bygda Austertana hvor de fleste ansatte bor. Elkem-konsernet totalt har rundt 3000 ansatte, og er igjen er et datterselskap av Orkla. Selv om Elkem Tana inngår i et større konsern er det liten rullering av ansatte fra

17 9 andre deler av konsernet. Til det er virksomheten i Tana, og den kompetansen som kreves, litt på siden av resten av konsernet. 2.3 Alta kommune Kommunens bosetningsmønster domineres i dag av et sterkt sentrum i bunnen av fjorden. Alta fikk bystatus i 2000, og i tillegg finnes en rekke mindre bygder utover fjorden. Noen av disse kan bare nås med båt. Kommunesenteret består av tre tettsteder (Elvebakken, Bukta, og Bossekop) som etter hvert har vokst sammen, og på 80-tallet ble det nye sentrum, city anlagt. Det moderne sentrum har kanskje vært gjenstand for markedets tilfeldigheter når det gjelder arkitektur og byplanlegging, og Alta ble for et tiår siden kåret til Norges styggeste by. Dette er det grepet tak i, og i dag er det gjort mye for å utvikle en egen sentrumsplan og tilrettelegge for en mer helhetlig arkitektur og forskjønnende sentrumsområder med blant annet gågate. Alta har i dag over innbyggere, og er Finnmarks største og hurtigst voksende kommune. Veksten skyldes hovedsakelig en ung befolkning med mange barnefødsler, og i mindre grad en netto tilflytting fra andre fylker. En del av tilflyttingen kommer derimot fra andre Finnmarkskommuner, noe som delvis skyldes at byen er Finnmarks største skole- og studiested og huser vel 3000 tilreisende studenter og skoleelever. I tillegg til en sterk offentlig sektor med flere statlige og fylkeskommunale virksomheter, har kommunen et variert næringsliv med en rekke små og mellomstore bedrifter. Bygg- og anleggssektoren står spesielt sterkt i tillegg til en omfattende servicebransje. Den sterke befolkningsveksten legger press på kommunens sentrumsnære arealer som må prioriteres til bolig, industri, og annen type næringsliv. Kommunen har derfor gjennom sine kommuneplanprosesser lagt stor vekt på sin rolle som tilrettelegger for private aktører som ønsker å investere i byen og bygge ut bolig- og næringsarealer. Flere store utbygginger som kjøpesenter, badeland, kino og katedral er realisert eller under oppføring/planlegging. Med en ung befolkning er det derfor satset mye på å legge til rette for barn og unges trivsel og gode fritidstilbud. Kommunesenteret har med sin positive befolkningsutvikling de siste årene hatt en stor vekst i boligbyggingen. Det meste av veksten har vært innenfor sentrumsnære blokkleiligheter og småhus. Prisnivået har vært svært høyt og det har vært vanskelig for lavintektsgrupper å komme inn på markedet. Utleiemarkedet i byen er bredt med stor etterspørsel, særlig blant studenter og skoleelever. Det finnes også kommunale utleieboliger, men her er etterspørselen mye høyere enn tilbudet. Det er altså forholdsvis god omsetning av boliger og mulighet for å finne utleiebolig. For tilflyttere er det ikke problemer med boligtilbudet, men prisnivået kan virke avskrekkende. I kommunens ytterdistrikter har boliger et mye lavere prisnivå, men bygdene som er nær kommunesenteret slik at det ligger innenfor en rimelig daglig reiseavstand, har også et forholdsvis høyt prisnivå (Kåfjord, Talvik, Mathisdalen, Rafsbotn, Øvre Alta, Eiby, Kviby). Kommunen har fylkets best utbygde utdanningstilbud med den største videregående skolen og Finnmark høgskole. Dette gjør det mulig for ungdommen å ta utdanningen på hjemstedet uten å nødvendigvis reise bort. Slik sett har kommunen gode muligheter for å holde på ungdommen og få dem til å etablere seg i byen etter endt utdanning. Likevel har Alta kommune en forholdsvis høy mobilitet, mange kommer flyttende til kommunen, men det er også mange som flytter ut. På tross av befolkningsvekst har kommunen en negativ nasjonal flyttebalanse. Veksten skyldes hovedsakelig mange barnefødsler og innvandring fra utlandet.

18 North Energy Etableringen av oljeselskapet North Energy i Alta er på mange måter unik. Alta hadde ingen kompetansemessige forutsetninger som skulle tilsi at det ville være naturlig å legge et slikt selskaps hovedkontor til byen. Statoil var alt etablert i Hammerfest gjennom utbyggingen av Snøhvitfeltet, og Harstad var utpekt som Nord-Norges oljehovedstad. Da North Energy likevel valgte Alta som lokalisering, var de klar over at rekrutteringen av ansatte måtte foregå utenfor byen og regionen. Det var snarere byens kvaliteter som bosted og den gode tilretteleggingen for næringsutvikling som gjorde det naturlig å velge Alta. Samtidig var det en del personlige forhold rundt initiativet til opprettelsen av selskapet som virket inn på lokaliseringsvalget. Direktøren for det nye selskapet var fra Alta og noen av de viktigste investorene var hjemmehørende i byen. Da selskapet ble stiftet høsten 2007 var det lagt stor vekt på at North Energy skulle ha et nordnorsk forankret eierskap og kapital. Dette har preget selskapets første år, men fra februar 2010 foretok selskapet en ny emisjon og selskapet gikk på børs. På de 2 ½ årene som er gått siden opprettelsen har North Energy blitt et middels stort lete- og utforskningsselskap. Selskapet har per i dag 10 lisenser fordelt på i hovedsak Norskehavet og Barentshavet, men har også to lisenser i Nordsjøen. Selskapet har kjøpt aksjene til 4 Sea energy og overtatt deres letelisenser. De har også overtatt andeler av Statoils utvinningstillatelse 385. Selskapet har i dag i dag 40 ansatte hvor de fleste er lokalisert til Alta og hovedkontoret, mens en mindre andel er lokalisert til avdelingskontoret i Oslo. 2.5 Sør-Varanger kommune Befolkningsmessig er Sør-Varanger den største kommunen i Øst-Finnmark med innbyggere (pr. 1. januar 2010). Sør-Varanger er den av de tre case-kommunene som har størst mobilitet i befolkningen, det vil si at en større andel av befolkningen flytter inn og ut, og at færre er bofaste. Kommunen har opplevd en kontinuerlig nedgang i folketallet siden midten av 90-tallet, etter at hjørnesteinsbedriften AS Sydvaranger ble lagt ned. I de siste par årene har kommunen opplev en moderat befolkningsvekst, og i plansammenheng har kommunen store mål om å vokse fort. Mye av denne optimismen henger sammen med gjenåpninga av gruva i mars 2009 som umiddelbart skapte behov for ny arbeidskraft. I følge Sør-Varangers kommuneplan ( ) så var Sør-Varanger samfunnets utvikling gjennom hele 1900-tallet nesten utelukkende basert på staten som tilnærmet enerådende grunneier og hjørnesteinsbedriften Sydvaranger ASA som utvinner og foredler av lokale malmressurser. Privat næringsvirksomhet var i hovedsak knyttet til vare- og tjenesteproduksjon ovenfor Sydvaranger og dens ansatte. Tidligere hadde Sør- Varangersamfunnet også en markert overvekt av menn, noe som hang sammen med den mannsdominerte gruveindustriens sentrale posisjon i kommunen. Mot slutten av 90-tallet jevnet dette seg ut. Etter at det i 1996 ble tatt en avgjørelse om at Sydvarangers malmbaserte virksomhet skulle avvikles og statens aksjepost selges, måtte Sør-Varanger kommune gjennom en stor omstillingsprosess. Det har vært satset mye på å skape alternative arbeidsplasser, både i privat og offentlig sektor. Mye av den private næringsvirksomheten har rettet seg mot å betjene et stadig viktigere russisk marked. Kommunen har som eneste norske grenseovergang til Russland et betydelig antall passeringer av russere både med private og næringsmessige ærend. Særlig har service i

19 11 forbindelse med mannskapsbytte, bunkring, proviantering og reparasjon av russiske fiskefartøy stått for en stor del av omsetningen. I dag finner vi rundt halvparten av arbeidstakerne i kommunen sysselsatt i offentlig sektor. Viktige statlige institusjoner er sykehuset, forsvaret og NAVs innkrevingssentral. Fylkeskommunen er godt representert med den videregående skolen. Privat tjenesteyting er i vekst og særlig innen varehandel, fiskeoppdrett og turisme. Særlig har med gjenåpning av Sydvaranger Gruve AS ført til en vekst i sysselsatte innen bergverk og industri. De aller fleste av kommunens innbyggere bor i Bjørnevatn, Hesseng - og Kirkenesområdet, men kommunen har også flere andre tettsteder, blant annet Bugøynes, Pasvikdalen, Jakobsnes og Neiden. Befolkningen i Sør-Varanger er norsk, finsk og samisk, og det er over 50 ulike nasjonaliteter som bor i kommunen og det har blitt anslått at mellom 5-10 prosent av befolkningen i kommunesenteret Kirkenes er russiske (Berglund, 2007). Den økte tilflyttingen og behovet for flere ansatte i privat og offentlig sektor, har ført til en stor etterspørsel etter boliger. Prisnivået på omsetningen av boliger har skutt i været, og det er stor mangel på utleieboliger. Dette har presset utleieprisene oppover. Etterspørselen etter kommunale boliger overstiger også tilbudet. Kommunen har jobbet mye for å klargjøre arealer for boligbygging, men med finanskrisen har det vært vanskelig å få entreprenører til å satse på utbygging av mindre boenheter, særlig slike som kan brukes til utleie. Kommunen har heller ikke sett det som sin rolle å selv stå for boligbygging ment for det private leiemarkedet. Gjenåpningen av gruva har ført til ansettelse av mange som ikke er etablert i kommunen. Mangel på boliger har gjort det svært vanskelig å få disse til å flytte permanent til Kirkenes. Bedriften har derfor måttet satse på brakkerigger som bolig og turnusordninger som gjør det mulig å pendle til annet bosted. Dette er en utvikling verken kommunen eller bedriften ønsker seg og som fører til fremveksten av et pendlersamfunn som i liten grad trekker til seg familier med langsiktige boplaner. Det er altså et stort sprik mellom kommunens mål om befolkningsøkning, næringslivets behov for arbeidskraft, og tilgjengelige boliger som skal huse disse. 2.6 Kimek Kirkenes mekaniske verksted ble etablert i Dette var en tid hvor det alt var fattet et Stortingsvedtak om at gruvevirksomheten i Sør-Varanger på sikt skulle legges ned, og det var behov for å skape nye, alternative arbeidsplasser gjennom et Omstillingsprogram. Samtidig så en muligheter i lys av perestroikaen på sovjetisk side, den økte aktiviteten på tvers av russergrensa og nærheten til det russiske markedet. På begynnelsen av 90-tallet opplevde foredlingsindustrien i Finnmark noe helt nytt med at russiske fiskebåter leverte betydelige mengder fisk til brukene. Privatisering av russiske rederier, oppgjør i vestlig valuta, dårlige kontrollrutiner og mekanisk industri i krise på russisk side, åpnet et nytt marked for reparasjoner og bygging av fiskebåter for det russiske markedet. Kirkenes mekaniske verksted så dagens lys ved hjelp av betydelige offentlige omstillingsmidler. I 1991 kom Kværner inn som eier og investerte ytterligere 70 millioner i bedriften. Kværners investeringer i Kirkenes var et ledd i å bygge seg opp på det russiske markedet, og etter hvert komme inn på petroleumsrelaterte utbygginger slik som Shtokman-feltet. Kværner etablerte seg i denne perioden i Russland, og etablerte et datterselskap, Kimek Offshore i Kirkenes. Gjennom neste 10 år drev Kværner bedriften i Kirkenes med betydelige underskudd, og da selskapet begynte å tjene penger i 1999

20 12 solgte de seg ut. Ulike eierkonstellasjoner fulgte i årene etter, og i 2007 ble Kimek og datterselskapet Kimek offshore en del av Bergen Group. Dette prosjektet tar først og fremst utgangspunkt i bedriftenes behov for kunnskap knyttet til en stedsutvikling-arbeidskraftsdynamikk. Bedriftene i dette prosjektet har alle behov for og/eller ser for seg et økende behov for at arbeidskraft. I tillegg er de interessert i å beholde den arbeidskraften de allerede har knyttet til seg. Den internasjonale konteksten spiller helt klart en viktig rolle for arbeidsmarkedet i Finnmark og i enkelte næringer utgjør spesielt russisk arbeidskraft en betydelig del av arbeidsstaben. Selv om russisk arbeidskraft mest sannsynlig kommer til å få en økende betydning for fylket er det imidlertid viktig å huske at denne type arbeidskraft, som tidligere kanskje var lettere å trekke til seg på grunn av gunstige lønnsbetingelser i Norge, etter hvert kan bli vanskeligere å rekruttere når lønnsnivået i land som Russland stiger i forhold til det norske. 5 Det vil med andre ord bli en kamp om kompetansen, uavhengig av om den er norsk eller russisk. 5 For en grundigere gjennomgang av arbeidskraftbehov og russisk arbeidskrafts rolle i Finnmark, se Kvidal, Lie og Nygaard (2008).