Politiets behov for personell med Internt annen disponeringsskriv enn politihøgskole Politidirektoratet 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Politiets behov for personell med Internt annen disponeringsskriv enn politihøgskole Politidirektoratet 2009"

Transkript

1 Politiets behov for personell med Internt annen disponeringsskriv kompetanse enn politihøgskole Politidirektoratet Rapport fra arbeidsgruppe tilknyttet driftsanalyseprosjektet

2

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag 3 1. Innledning og avgrensning Mandat Metode og organisering av arbeidet 7 2. Kompetanse i politiet og politiets kjerneoppgaver Hovedgjøremålene orden og etterforskning Beskrivelse av hovedgjøremålet orden Beskrivelse av hovedgjøremålet etterforskning Hvilke oppgaver innen orden og etterforskning krever politikompetanse Ordens- og etterforskningsoppgaver som utføres av sivilt personell i dag Orden oppgaver utført av sivile i dag Etterforskning oppgaver utført av sivile i dag Hvilke kompetanse har sivilt personell med innen disse oppgavene? Bruk av sivil kompetanse i andre land Bruk av sivil kompetanse i Sverige Bruk av sivil kompetanse i England Hvilke oppgaver innen orden og etterforskning kan erstattes eller suppleres med annen (sivil) kompetanse? Forslag til bruk av sivil kompetanse orden Operasjonssentral Publikumsmottak/politiposter Arrest og grensekontroll Trafikktjeneste Sjø og miljø Spesialtjenester Planavdeling Materiell Forslag til bruk av sivil kompetanse etterforskning Forslag - tjenesteorganisering Forslag - kriminalteknikk, analyse på sak, kvalitetssikring, bygging av bevis mv Anbefaling om krav til opplæring av sivile innen orden og etterforskning Muligheter og utfordringer Økonomiske konsekvenser Konklusjoner og anbefalinger Vedlegg: 1 Antall sivile ansatte i politidistrikter og særorgan 2 Oversikt over politidistriktenes bruk av sivile ansatte i dag 2

4 Sammendrag Politidirektoratets rapport Politiet mot 2020 viste et behov for vekst i sivile ansatte i politiet, i tillegg til behovet for økning i politiårsverk. Rapporten skisserer et behov for vekst på om lag årsverk i andre stillingskategorier enn polititjenestemenn. Arbeidsgruppen har hatt to perspektiver i tilnærmingen til økt bruk av sivil kompetanse i politiet. For det første er det snakk om økt bruk av sivile ansatte for å delvis erstatte politiutdannet personell. For det andre å rekruttere sivil kompetanse for å komplettere og supplere politiets kompetanse. Hovedgjøremålene ordenstjeneste og etterforskning er vurdert med tanke på hvilke oppgaver som kan løses med personell med annen kompetanse enn politihøgskole. Det er kartlagt hvilke områder som i dag dekkes av sivile ansatte, og vurdert hvilke oppgaver som krever politikompetanse. Det er store variasjoner i bruk av sivil kompetanse i politidistriktene og særorganene, ingen felles oppfatning om hvilke oppgaver sivile kan ha, eller hvilke krav til kompetanse som bør stilles til disse. Det ser ut til å være stor usikkerhet i politidistriktene om i hvilken grad ansatte med sivil kompetanse kan utføre tradisjonelle politioppgaver. Arbeidsgruppen konkluderer med at langt flere oppgaver enn i dag kan utføres av sivilt personell på områdene orden og etterforskning. Dette dreier seg i hovedsak om oppgaver som vil supplere og komplettere politiets kompetanse, og i mindre grad oppgaver der sivile ansatte erstatter politiutdannet personell. Arbeidsgruppen har forsøkt å være spenstig og nytenkende, men samtidig realistiske i forslagene. Forslagene skal være gjennomførbare i politidistriktene, uavhengig av politidistriktenes størrelse, oppgavesammensetning, geografisk plassering og ressurssituasjon. Det er lagt vekt på at politiet fortsatt må utføre sine oppgaver med høy grad av faglig kvalitet og integritet. Det foreslås økt bruk av sivile ansatte på en rekke områder, både på ordens- og etterforskningsområdet. Det er noe flere forslag knyttet til etterforskningsområdet enn ordensområdet. Noen av disse oppgavene blir i enkelte politidistrikt i dag utført av sivile ansatte. Andre oppgaver som forslås supplert eller delvis erstattet av ansatte med sivil kompetanse er mer kontroversielle. Det er en forutsetning for forslagene at det gis tilstrekkelig adekvat opplæring til de sivile tilsatte. På ordensområdet foreslås økt bruk av sivile blant annet til oppgaver på operasjonssentralene, publikumsmottak, arrest og grensekontroll, trafikktjeneste, sjø- og miljø, og beredskapsplanlegging. Det foreslås f.eks. økt bruk av sivile ansatte til telefonmottak på operasjonssentralene (nødtelefon 112), bruk av sivile i trafikktjeneste, inklusiv det å skrive ut forenklede forelegg og gebyrer, og utvidet bruk av arrestforvarere til nye støttefunksjoner for ordens- og etterforskningstjenesten. På etterforskningssiden foreslås økt bruk av sivile ansatte både vedrørende tjenesteorganisering, og oppgaver knyttet til kriminalteknikk, analyser, bevisbygging mv., og merkantile støttefunksjoner. På området kriminalteknikk, analyser, bevisbygging mv. foreslås 19 konkrete oppgaver som kan erstattes eller suppleres med sivil kompetanse. Det foreslås eksempelvis bruk av sivile til å foreta enkle avhør/mottak av avgitte anmeldelser, DNApersonprøvetakning, etterforskning av enkle saker, og kriminalteknisk bistand. Det foreslås også bruk av såkalte kombinasjonspatruljer, både på ordens- og etterforskningsområdet, som 3

5 består av både sivile ansatte og polititjenestemenn. Det foreslås også en styrking av juristbemanningen i politiet, og et utvidet samarbeid med andre offentlige myndigheter. Bruk av sivile ansatte til oppgaver i politiet er på mange måter et prinsipielt spørsmål, og arbeidsgruppen har diskutert en rekke prinsipielle betraktninger knyttet til dette. Det er blant annet reist spørsmål om kvaliteten i dagens utdanning og om dagens nyutdannede polititjenestemenn har den kompetansen politiet har behov for. Dette leder inn i en diskusjon om generalistbegrepet og spørsmål om behov for økt spesialisering i politiet. Det er behov for å diskutere og revidere generalistbegrepet i politiet. Mange av temaene som berøres i rapporten vil kreve ytterligere analyser og drøftinger. Utfordringene knyttet til bruk av sivil kompetanse i politiet er tidligere lite belyst i utredninger og i politiets styringsdokumenter. Arbeidsgruppen anbefaler videre drøftinger av temaet, men ser samtidig behov for å vinne nye og konkrete erfaringer med bruk av sivile tilsatte i politiet. Arbeidsgruppen foreslår en rekke tiltak for økt bruk av sivile i politiet, og kommer med forslag til flere konkrete prøveprosjekter. Arbeidsgruppen har særlig tro på at følgende av de foreslåtte prøveprosjektene vil gi gevinster; protokollering av politiavhør (jf. kap , pkt. 4) bistand til åstedsundersøkelser (jf. kap , pkt. 9) opprettelse av straffesakskontor/samordningsenhet (jf. kap , pkt. 1) utvidet bruk av arrestforvarere (jf. kap ) En del av oppgavene arbeidsgruppen beskriver kan suppleres eller delvis erstattes med sivil kompetanse på kort sikt. Andre oppgaver vil kreve endringer, blant annet i eksisterende regelverk, og vil trolig derfor ikke ha effekt før på mellomlang sikt. Dette gjelder f.eks. mulighetene til å gjøre det attraktivt for pensjonister med politiutdannelse og politierfaring å jobbe ut over aldersgrensen. På kort sikt ligger trolig det største potensialet i å få polititjenestemenn som nærmer seg pensjonsalder til å stå lenger i tjenesten. Arbeidsgruppen peker særlig på at denne gruppen vil kunne fortsette i tjeneste uten noen form for opplæring. 4

6 1. Innledning og avgrensning Bakgrunnen for arbeidsgruppens arbeid er de konklusjoner som er trukket i Politidirektoratets rapport Politiet mot 2020 Bemannings- og kompetansebehov i politiet av 30. mai Iflg. rapporten vil politiet i de neste fem årene ha en anstrengt bemanningssituasjon. Det er knapp tilgang på politiutdannet personell i forhold til beregnet pensjonsavgang. Det anføres også at politiet er svekket de seneste årene i forhold til befolkningsveksten. I årene fremover forventer man en ytterligere befolkningsøkning, herunder en sterk vekst i aldersgruppen år. I tillegg ventes en sterkere urbanisering. Disse faktorene gir grunn til å anta at kriminaliteten i årene fremover vil øke, særlig i sentrale strøk. Det heter videre i sammendraget til Politiet mot 2020 : For å unngå en svekkelse av politiet må politidekningen følge befolkningsutviklingen og heves fra dagens nivå på 1,8 til minst 2,0 politiårsverk pr innbyggere. For å oppnå en politidekning på 2,0 pr innbyggere trenger etaten 2700 nye politiårsverk fram til Det anbefales at styrkingen fordeles med en jevn vekst på 2,7 % pr. år fra 2009 til Satsingen forutsetter at opptaket til Politihøgskolen økes til 560 studenter fra I samme periode er det behov for vekst på om lag 1000 årsverk i andre stillingskategorier. Dette gjelder både politijurister, administrativt ansatte og andre sivile stillinger. Sivile stillinger omfatter både stillinger som kan frigjøre politistillinger til politiarbeid og spesialister med høyskole- /universitetsutdanning som vil styrke kompetansen i kriminalitetsbekjempelsen. Bruk av sivil kompetanse i politiet bør være utledet fra to forhold; 1) behovet for å avlaste politipersonell fra oppgaver som ikke krever politifaglig kompetanse og 2) behovet for å tilføre politiet annen spesialkompetanse som er påkrevd for å kunne løse stadig mer komplekse oppgaver, for eksempel revisorkompetanse, datateknisk kompetanse mv. I tillegg til sondringen mellom sivile stillinger som kan frigjøre politiutdannet personell til politiarbeid og sivile stillinger som vil styrke kompetansen i etaten, har arbeidsgruppen diskutert andre løsninger som kan styrke bemanningen i politietatene i årene fremover. Dette gjelder både tiltak som kan bidra til å beholde politiutdannet personell i jobb lenger enn hva som er tilfelle i dag, og om personell som ikke er politiutdannet kan overta enkelte arbeidsoppgaver som tradisjonelt oppfattes som politioppgaver. At politiet fratas arbeidsoppgaver som andre kan overta for å frigjøre politiressurser har også vært gjenstand for diskusjon. Økt bruk av sivile ansatte til politioppgaver utløser en rekke prinsipielle spørsmål. Spørsmålet om hvilken kompetanse politiet skal ha, og om prinsippet om polititjenestemannen som generalist fortsatt skal være et bærende prinsipp, står sentralt. Dette henger også sammen med spørsmålet om man fortsatt skal ha et desentralt politi. Andre prinsipielle diskusjoner knytter seg til bruk av begrenset politimyndighet, bevisinnhenting og uniformering. Det samme gjelder spørsmål om kompetanse og opplæring av sivile. Noen av disse spørsmålene berøres og drøftes i rapporten, men det vil på enkelte områder være behov for mer dyptgående vurderinger og sentrale avklaringer. Under diskusjonene har arbeidsgruppen lagt vekt på å være kreative. Samtidig har det vært viktig for arbeidsgruppen at politiet fortsatt må søke å utføre sine oppgaver med en høy grad av faglig kvalitet og integritet. Bare på den måten kan politiet forvente å opprettholde den høye tilliten som etaten har i befolkningen. 5

7 Vi ser at spesialkompetanse innenfor en del områder ikke dekkes av politiets generelle utdannelse, eksempelvis på IKT-området. Etaten bør knytte til seg den kompetanse den har bruk for. Kravene til politi- og lensmannsetaten i dag tilsier at det er nødvendig å fortsette utviklingen slik at politikompetansen benyttes målrettet i politiarbeidet, mens flere oppgaver knyttet blant annet til vakthold, tilsyn, transport og forvaltning kan legges til personale med annen bakgrunn (St.meld. nr. 42 ( )). Arbeidsgruppen finner likevel grunn til å peke på at det i noen grad har vært benyttet personell uten politiutdanning som politibetjenter. Dette har vært et nødvendig tiltak for å klare å etablere en forsvarlig polititjeneste på mindre steder hvor det har vært vanskelig å rekruttere personell med nødvendig formalkompetanse. Dette er en ordning som etter forholdene har fungert tilfredsstillende særlig målt opp mot å sikre nødvendig politidekning. Også innenfor vakt- og arresttjenesten tar man i økende grad i bruk personell uten politiutdanning. Arrestforvarerne er tildelt begrenset politimyndighet. En del av disse har bare et kortvarig kurs i regi av Politihøgskolen (PHS) før de kan utøve sin virksomhet, mens mange kun har lokal opplæring. Det har for øvrig vært en økning i antall sivile arrestforvarere, og det ser ut til å være kapasitetsproblemer ved PHS knyttet til arrestforvarerkurset. Arbeidsgruppen har vurdert om behovet og bruken av påtalejurister faller innenfor rammen av arbeidsgruppens mandat. Som leder for etterforskningen har påtalejuristene ansvaret for fremdrift og kvalitet i etterforskningen og at lovens krav til etterforskning følges. Erfaringsmessig vil saker med tett påtalemessig oppfølgning etterforskes mer adekvat og dermed med mer effektivitet enn saker der den påtalemessige styringen er fraværende. Mer effektiv etterforskning vil frigjøre etterforskningsressurser og arbeidsgruppen velger derfor å foreslå å styrke juristbemanningen i politiet, eventuelt at sivilt personell overtar en del av de merkantile oppgaver som juristene utfører i dag. Økt bruk av sivil kompetanse i politiet vil utløse et behov for opplæring etter at en arbeidskontrakt er inngått med mindre det skal gis en form for basisutdanning forut for et tilsettingsforhold. Sistnevnte vil imidlertid være et steg på veien bort fra en enhetlig politiutdanning mens førstnevnte forslag vil være relativt kostbart ved at alle må gjennom en tilleggsutdanning med lønn. Alt sivilt personell som tilsettes i politiet bør gjennomgå en opplæring slik at det skapes en omforent forståelse av hva som kreves av en tilsatt i politiet. Grad av opplæring må følgelig dernest bero på hvilke oppgaver som skal utføres, men dersom dette er oppgaver relatert til ordens- og/eller etterforskningsmessige oppgaver, så må utdanningen også innbefatte et minimum av straffeprosessuell forståelse. All opplæring må være i regi av PHS for å sikre en enhetlig utdanning, men slik at den praktiske gjennomføringen kan foregå lokalt eller regionalt. Det er en forutsetning for arbeidsgruppens forslag at det gis tilstrekkelig opplæring til de sivile tilsatte. Det anbefales at dette utredes nærmere, se drøfting i kap Mandat Arbeidsgruppen er gitt følgende oppdrag; Det skal som en del av driftsanalysen foretas en vurdering av hvilke oppgaver innenfor hovedgjøremålene ordenstjeneste og etterforskning som krever hvilken politikompetanse, og hvilke oppgaver som kan erstattes/suppleres med annen (sivil) kompetanse. 6

8 Følgende påstand skal drøftes: Flere oppgaver kan løses med personell med annen kompetanse enn politihøyskole Med utgangspunkt i bemanningsrapporten skal det gjøres rede for hvilke områder som kan dekkes av personell med annen kompetanse, delvis for å erstatte politiutdannet personell, men også for å kunne rekruttere alternativ kompetanse som kompletterer politikompetansen. 1.2 Metode og organisering av arbeidet Politidirektoratet har vært oppdragsgiver for arbeidsgruppen, som har bestått av deltakere med bred etatsintern kompetanse, både innen etterforskning og ordenstjeneste. Arbeidsgruppen har bestått av følgende deltakere; Erik Liaklev, Politidirektoratet (leder) Olav Helge Thue, Påtalemyndigheten Turid Britt Nordermoen, Oslo politidistrikt Vigleik Antun, Kripos Bjørn Vestli, Asker og Bærum politidistrikt Asle Kåre From, Vestfold politidistrikt Morten Thorstein, Politihøgskolen Linda Evebø, Politidirektoratet Arbeidsgruppen har foretatt en kartlegging av bruk av sivil kompetanse i politidistriktene og særorganene. Det er i tillegg hentet inn dokumentasjon på hvordan politiet i andre land benytter sivil kompetanse innen hovedgjøremålene orden og etterforskning. 2. Kompetanse i politiet og politiets kjerneoppgaver Det må være kontinuerlig oppmerksomhet rettet mot kompetanseaspektet i politiet fordi kriminaliteten, teknologien, politifagene og rettsreglene er i konstant utvikling. Det nivå som på et tidspunkt utgjør spisskompetanse, blir på et senere tidspunkt allment tilgjengelig og i mange tilfeller hensiktsmessig å etablere i politidistriktene. Kompetansen i politiet har tradisjonelt sett vært undergitt en tredeling mellom profesjonene jurister, politiutdannet personell og sivilt personell. Samfunnsutviklingen påvirker i økende grad også kompetansebehovene og -kravene. Dette innebærer at gruppen sivilt personell bør undergis en todeling henholdsvis kompetanse for å avlaste juristene og det politiutdannede personellet og den kompetanse som politiet må ha tilgjengelig for å kunne møte morgendagens utfordringer. I lys av spesielt kriminalitetsutviklingen og den raske teknologiske utviklingen, vil politiet i fremtiden være tvunget til særlig å rekruttere medarbeidere med høy kompetanse fra andre utdanningsinstitusjoner. Politiets satsing på kompetanseutvikling bør skje på en slik måte at kompetansemiljøer ikke konkurrerer om oppgaver eller overlapper hverandre unødig på fagområder hvor det må opprettholdes kompetanse i politiet. Tvert imot er det viktig å oppnå utfyllende kompetanse etter de behov som forventes lokalt og sentralt. På noen områder er det mest hensiktsmessig å utvikle egne kompetansemiljøer i hvert distrikt. Dette vil typisk gjelde områder hvor kompetansemiljøet enkelt og kostnadseffektivt kan 7

9 tilpasses det lokale sakstilfanget i mengde og kvalitet. På andre områder vil det kreves betydelige investeringer i kompetanse og utstyr for å oppnå og videreutvikle et tilstrekkelig høyt faglig nivå, samtidig som det enkelt lar seg gjøre å organisere bistand til resten av politiet. I slike tilfeller vil det være mest ressurseffektivt å sentralisere kompetansen og kanalisere oppdrag og kompliserte saker til særorganene i bistandsøyemed. I noen tilfeller vil investeringskostnadene både med hensyn til kompetanse og utstyr bli så store at det vil være dårlig samfunnsøkonomi om norsk politi skulle opparbeide dette. I slike tilfeller må politiet kjøpe denne kompetansen fra andre fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt uavhengig av om disse er offentlige eller private. Et annet alternativ kan være å inngå internasjonale avtaler slik at politiet i respektive land utvikler særskilt kompetanse som de gjensidig forplikter seg til å bistå med når behovet oppstår. Det antas at dette vil være særlig relevant innenfor de nordiske landene ut fra likheten mellom disse landene. Forenklet og skjematisk kan det settes opp tre kompetansenivåer. Det første nivået representerer den kompetansen ethvert politidistrikt skal ha generalistkompetansen. Dette nivået representerer den kompetansen det forventes at alle politidistriktene bygger opp lokalt fordi det er nødvendig i forhold til arbeidsoppgavene og dessuten mulig å tilpasse effektivt til den lokale saksmengden. Utover dette nivået må særorganene påregne å yte bistand. Bistandens omfang og innhold vil være ulik fra distrikt til distrikt og fra fagområde til fagområde. Det andre nivået gjelder lokale spisskompetansemiljøer. Slike spesialiserte miljøer er ressurskrevende og fungerer mest effektivt økonomisk og faglig når saksvolumet er tilstrekkelig stort, variert og noenlunde konstant i omfang. De største politidistriktene har på bakgrunn av sine saksporteføljer funnet grunnlag for egne spisskompetansemiljøer innenfor noen fagområder. Disse kompetansemiljøene er i stor grad selvhjulpne, men må i særskilt kompliserte oppgaver søke bistand fra særorganene. Også mellom politidistrikter på samme størrelse vil kompetanseprofilen kunne være vesensforskjellig. Økt samarbeid mellom små og mellomstore distrikter vil kunne være et effektivt verktøy for å etablere lokale spisskompetansemiljøer da særlig de minste distriktene vanskelig vil kunne etablere og opprettholde slike miljøer innenfor flere fagområder og/eller funksjoner. Det tredje nivået er særorganene som i kraft av tildelte ansvarsområder og tilhørende oppgaver opprettet spisskompetansemiljøer innen fagområder hvor distriktene har behov for bistand og for øvrig til støtte for arbeid med egne saker. Særorganene skal være ledende i politiet innen sine fagområder og får de største faglige utfordringene gjennom arbeid med saker, deltakelse i internasjonalt politisamarbeid og i kompetansenettverk. Dersom norsk politi skal løse sine kjerneoppgaver 1 som svært forenklet kan oppsummeres til å forebygge og bekjempe kriminalitet så må en modell med de nevnte kompetansenivåene følges. Årlig anmeldes det ca forbrytelser 2, og majoriteten av disse sakene må løses av politidistriktene fordi distriktene både har kompetanse i kombinasjon med at særorganene bare skal bistå innen nærmere angitte kriminalitetsområder (for eksempel drap, økonomisk kriminalitet) og/eller funksjoner (for eksempel kriminalteknikk, finansiell etterforskning). Ved at distriktene løser majoriteten av sakene enten dette skjer ved bruk av generalistene alene eller i samarbeid med lokale spesialister, så vil særorganene i større grad 1 Oppgaver hvor makt eller tvang kan komme til anvendelse som del av oppgaveløsningen og oppgaver som politiet gjennom sin utdannelse og organisasjon har spesielle forutsetninger for å løse (St.meld. 42, Politiets rolle og oppgaver, , s. 77) 2 Statistisk sentralbyrå

10 kunne bidra når det anmodes om bistand i svært alvorlige saker og/eller saker som krever omfattende spisskompetanse. Basert på at særorganene skal ha spisskompetanse innen nærmere angitte kriminalitetsområder og/eller funksjoner, så vil disse miljøene enten selv drive metodeutvikling eller tilegne seg kunnskap om nye metoder gjennom internasjonalt politisamarbeid, samt gjennom kompetansenettverk. Nye metoder vil normalt kreve spesialistkompetanse. Når nye metoder tas i bruk i distriktene, så vil dette normalt utløse behov for bistand noe som alltid innebærer kompetansedeling gjennom et nært og godt samarbeid mellom særorgan og distriktene. Etter hvert som de nye metodene blir etablert som en del av det faste tjenestetilbudet som et distrikt håndterer gjennom standardisering og opplæring, vil metodene kunne anvendes av generalistene i politidistriktene. Se illustrasjon under Spisskompetanse Ny metode/oppgave - metodeutvikling Spesialist Spesiell Bistand Spesialist Standardisering og dokumentasjon - utvikle/forvalte en norm Spesialist/ generalist Informasjon og opplæring Forvalte, kvalitetssikre og følge opp normen Generalist Generalist Figur 1 Generalistkompetanse Generell Eksempel; Sikring av data lagret på mobiltelefoner krevde for få år siden spesialistkompetanse. I dag løses en større del av disse oppdragene i distriktene. Dette resulterer i at spesialistene får frigjort kapasitet og kan fokusere på nye oppgaver og metoder. Politiet er en kunnskapsbasert virksomhet. Behovet for et kunnskapsbasert politi er forsterket gjennom blant annet globalisering, rask teknologisk utvikling, endring av samfunns- og kriminalitetsbildet mv. Dette stiller økte krav til politiet med hensyn til både å utvikle spisskompetanse og forvalte eksisterende kompetanse på en optimal måte. St.meld. nr. 42 ( ) Politiets rolle og oppgaver pkt (s. 85 flg.) omhandler bruk av annen relevant kompetanse. Blant annet er det anført: 9

11 Kompetansen som den treårige politihøgskoleutdanningen gir må benyttes der slik kompetanse er påkrevd. En rekke arbeidsoppgaver som i dag utføres av politiutdannet personell, kan med fordel utføres av andre, med sikte på å bruke politikompetansen på arbeidsområder som først og fremst kan relateres til kjerneoppgavene. Slik tilpassing mellom oppgaver og kompetanse må også vurderes ved rekruttering av spisskompetanse til områder som økonomi, jus, analyse, data, osv. Særorganene har for å kunne møte morgendagens utfordringer i stor grad tatt i bruk sivil (spiss)kompetanse som et supplement til den politifaglige kompetansen. Dette er som tidligere nevnt både nødvendig for å supplere personell med juridisk og politifaglig bakgrunn, men ikke minst for å kunne møte morgendagens utfordringer. For å sikre riktig kompetansebalanse mellom særorganene og politidistriktene (se fig. s. 9), må distriktene foreta en avveining med hensyn til hvilke fagområder og funksjoner som kan suppleres eller sågar i sin helhet erstattes med annen relevant kompetanse. 3. Hovedgjøremålene orden og etterforskning 3.1 Beskrivelse av hovedgjøremålet orden Ordenstjeneste er en den målrettede, forebyggende og oppdragsrettede patruljetjenesten politiet utfører for å hindre eller gripe inn overfor forstyrrelse av offentlig ro og orden, enkeltpersoner eller allmennhetens sikkerhet, samt avverge og stanse straffbare forhold som oppstår i samfunnet. Politiets oppgaver er definert i politiloven 2, politiinstruksen 2-2. Politirollemeldingen (St. meld. nr. 42 ( )) beskriver hovedgjøremålet orden opp mot andre oppgaver; Etatens brede og uensartede spekter av oppgaver omfatter gjøremål som ofte glir over i hverandre i den daglige tjenesten. Det kan derfor være problematisk å finne et godt prinsipp for systematisering av politiets oppgaver. Det har ofte vært foretatt en funksjonell inndeling i 6 kategorier med utgangspunkt i gjøremålenes konkrete innhold: sikkerhetsfunksjon, ordensfunksjon, straffeforfølgingsfunksjon, hjelpe- og servicefunksjon, bistands- og samarbeidsfunksjon og andre oppgaver. Fordi svært mange av oppgavene har sammenheng med politiets trygghetsskapende funksjoner, der mange av gjøremålene glir over i hverandre, har vi her valgt en annen inndeling etter følgende kategorier: Trygghetsskapende oppgaver Politiets oppgaver i kriminalitetsbekjempelse Forebyggende tiltak og straffesaksbehandling Sivile rettspleie oppgaver Forvaltningsoppgaver Fangetransport Grensekontroll Bistandsrelaterte oppgaver Politiets ansvarsområde og oppgaver er nærmere regulert i politiloven og i flere andre særlover. For enkelte oppgaver gjelder lovpålagte saksbehandlingsfrister. Etaten har likevel i hovedsak forholdsvis stor skjønnsmessig frihet i valg av løsningsalternativer, tiltak og prioriteringer, men kan ikke fritt velge bort en eller flere oppgaver. Mange av politi- og 10

12 lensmannsetatens oppgaver innebærer forskjellige former for hjelp, service, bistand og veiledning til publikum. I tillegg har politiet en viktig funksjon som samfunnets alminnelige hjelpe- og serviceorgan. Befolkningen har ofte behov for hjelp av ulik slag, som ikke ligger innenfor fagområdet til noen bestemt etat. Politi- og lensmannsetaten har gode forutsetninger for å yte slik hjelp og service. Politiet er til stede lokalt, det har døgnkontinuerlig beredskap med ressurser i form av personell og utstyr, og det er vant til å aksjonere raskt. Polititjenestemenn og kvinner har dessuten bred erfaring i å ta hånd om mange slags situasjoner. Endring i kriminalitetsbildet og den alminnelige samfunnsutviklingen for øvrig har i senere år ført til sterkere fokus på politiets trygghetsskapende virksomhet, med økende krav til politiets tilgjengelighet, organisering og bruk av ressurser. Politiloven foreskriver at politiet skal yte borgerne hjelp og tjenester i faresituasjoner, i lovbestemte tilfeller og ellers når forholdene tilsier at bistand er påkrevet og naturlig. Politiets plikt til å gripe inn gjelder først og fremst overfor handlinger eller tilstander på offentlig sted. Ved krenkelser på privat område vil som hovedregel politiets aksjonsplikt utløses etter begjæring fra den krenkede eller på bakgrunn av at forholdet er undergitt offentlig påtale. Ordenstjenesten er politiets førstelinjetjeneste ut mot publikum. I dette inngår både løsning av hendelsesstyrte oppdrag og planlagte problemorienterte oppdrag. Både ro- og ordensoppdrag, trafikktjeneste, straksetterforskning, miljøtjeneste, båttjeneste og publikumsmottak med mer inngår i ordenstjenesten. Ordenstjenesten er på mange måter politiets uniformerte ansikt utad. Publikum skiller ikke på om politimannen er erfaren eller nyutdannet, har politifagligutdannelse eller sivil utdannelse, eller er generalist eller spesialist. Publikum møter en uniformert polititjenestemann og forventer at denne har kompetanse og myndighet til å løse oppdraget. Kompetansen polititjenestemannen opparbeider seg i ordenstjenesten, er ofte basiskompetanse for den videre politikarrieren. De ferdigheter og erfaringer man får i ordenstjenesten er grunnlaget for å spesialisere seg som etterforsker eller innenfor andre spesialgjøremål. Gjennom bachelorutdanningen ved PHS blir nyutdannende rustet til å utføre generalistoppgaver i politi- og lensmannsetaten. De får en generell bred faglig opplæring med grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i politiets forebyggende, kriminalitetskjempende og trygghetsskapende arbeid. For å kunne tilfredsstille kravet til operativt personell, skal man også godkjennes årlig i en rekke operative disipliner Hvert politidistrikt har sin egen operasjonssentral. De fleste politidistrikt har valgt å skille ut slike distriktsovergripende oppgaver til en egen driftsenhet, ofte kalt fellesoperativ enhet. Operasjonssentralen er politidistriktets sentrale styringsenhet hvor alle meldinger fra publikum mottas. Operatørene skal fortløpende vurdere, prioritere og koordinere eventuell aksjon ved hjelp av politidistriktets ressurser. Operasjonssentralen har en viktig oppgave ved å kommunisere og lede operasjoner, og ved å sørge for god og informativ kommunikasjon med publikum. God publikumshåndtering må være en kontinuerlig prosess i politidistriktene. Publikums tilfredshet og trygghetsfølelse er sammensatt. Det blir for enkelt å kun fokusere på den tiden det tar fra publikum melder fra og til politiet er på stedet. Ved å fokusere på god og informativ kommunikasjon med publikum, vil man kunne øke graden av tilfredshet og forståelse for politiets prioriteringer. Det bør i større grad vektlegges å bruke ressurser i form av tid og riktig kompetanse til å forklare publikum hvorfor deres henvendelse ikke kan prioriteres og hva vedkommende alternativt kan foreta seg for å løse situasjonen (Politidirektoratet 2008). 11

13 De ulike henvendelsene til operasjonssentralen varierer i alvorlighetsgrad. Henvendelsene varierer fra spørsmål om åpningstider og regelverk til meldinger om drap og alvorlige ulykker. Det er således viktig å prioritere ressursene riktig ved operasjonssentralen. Den kompetanse operatørene innehar, og de prioriteringer og valg de tar, er i stor grad utslagsgivende for hvordan oppdraget utføres. I tillegg til generalistkompetanse, har de ansatte på operasjonssentralene spesialkompetanse. Operatørene har ofte lang bakgrunn fra ordens- og etterforskningstjeneste, noe som gjør dem i stand til å sette seg inn i praktiske utfordringer ute i ordenstjenesten og ivareta straksetterforskning som fører til en riktig oppstart av en straffesak. Operatørene må også betjene en rekke av politiets datasystemer, for å kunne innhente den informasjon som patruljene ute har behov for. I tillegg har innføring av nytt digitalt samband, betjening av operative styringsverktøy som PO og GEOPOL, betjening av nødanrop, voldsalarmer, øvrige alarmer og fremtidige elektroniske alarmer for trusselutøver, medført at det stilles store krav til de som skal jobbe på en operasjonssentral. For at operatørene skal evne å omsette tidskritisk informasjon som ivaretar sikkerheten til de involverte, må de ha nødvendig kunnskap og trening i bruk av de ulike verktøyene. Slik den enkelte operasjonssentral har utviklet sine kvalitative evner til å lede operative hendelser og redningsaksjoner i LRS-funksjonen, kan det være grunn til å vurdere normerte kvalitetskrav til operasjonsledere og operatører. Med den selvstendighet operasjonssentralen man har og skal ha, og med tilhørende kvalitetskrav, vil riktig rekruttering og kompetansebygging være avgjørende suksesskriterier. 3.2 Beskrivelse av hovedgjøremålet etterforskning Straffeprosessloven kap. 18 og påtaleinstruksens annen del gir retningslinjer for iverksettelse av etterforskning i sin alminnelighet. Etter påtaleinstruksen 7-5 fremgår at det er politiet som utfører etterforskningen. Det eneste unntaket er saker for spesialenheten kap. 34. Etterforskning er ikke en mer eller mindre tilfeldig innsamling av fakta, men en formålsstyrt virksomhet som reguleres av loven. Det avgjørende for om en virksomhet er etterforskning er følgelig formålet, beskrevet i Str.pr.l. 226, skaffe til veie nødvendige opplysninger for: å avgjøre spørsmålet om tiltale, å tjene som forberedelse for rettens behandling av straffeskyld og eventuelt spørsmålet om fastsettelse av reaksjon, å avverge eller stanse straffbare handlinger, å fullbyrde straff og andre reaksjoner og å tjene som forberedelse for barnevernets behandling av spørsmålet om å iverksette tiltak. Hovedgjøremålet etterforskning kan videre etter dette beskrives som: De undersøkelser politi og påtalemyndighet foretar for å avdekke om straffbart forhold er begått eller begås avklare de øvrige omstendigheter som en påtaleavgjørelse forutsetter klarlagt, og eventuelt forberede sakens behandling i retten. 12

14 Ansvaret for å vurdere om de undersøkelser som er iverksatt er å betrakte som etterforskning i lovens forstand, ligger hos påtalemyndigheten. Riksadvokaten har hatt tolkninger av begrepet etterforskning tidligere, hvor det fremkommer at det likevel gis åpning for å foreta visse undersøkelser uten at dette går inn under begrepet etterforskning, hvor formålet er begrenset til: enkle, kortvarige, undersøkelser for å skaffe grunnlag for å avgjøre om vilkårene for å sette i verk etterforskning er oppfylt. 3.3 Hvilke oppgaver innen orden og etterforskning krever politikompetanse Straffeprosessloven 225 første ledd bestemmer at etterforskning iverksettes og utføres av politiet. I denne sammenheng betyr politiet påtalemyndighetens tjenestemenn i politiet, altså påtalejuristene. Dette antas å ha sammenheng med straffeprosessloven 224 første ledd, der vilkårene for iverksettelse av etterforskning oppstilles. I praksis vil ofte iverksettelse av etterforskning igangsettes uten at påtalemyndigheten tar eksplisitt stilling til spørsmålet i den enkelte sak. Dette anses som uproblematisk fordi det i de fleste saker vil følge av en anmeldelse eller en hendelse at det ikke er tvilsomt om vilkårene for å iverksette etterforskning er tilstede. Gjennomføringen av etterforskning vil normalt utføres av polititjenestemenn/etterforskere. Når man likevel tolker begrepet politiet i straffeprosessloven 225 som påtalemyndighetens tjenestemenn i politiet, har det sammenheng med at det er påtalemyndigheten som har ansvaret for at etterforskningen blir gjennomført slik loven bestemmer. Spørsmålet er om loven setter begrensninger for hvem som kan utføre etterforskningsskritt. Loven bestemmer altså at etterforsking utføres av politiet. Ansvaret tilligger påtalemyndigheten, men en naturlig forståelse av begrepet er at selve gjennomføringen av etterforskningen utføres av politiet som organisasjon. Arbeidsgruppen antar at politiet i utgangspunktet står relativt fritt mht. hvem innenfor organisasjonen som skal forestå de enkelte arbeidsoppgaver, der loven ikke eksplisitt bestemmer noe annet. Når det gjelder bruken av tvangsmidler brukes begrepet politimann jf. f.eks. straffeprosessloven 176 første ledd, 198 mv. I slike tilfeller antar arbeidsgruppen at den nevnte arbeidsoppgave må utføres av personell med politimyndighet, jf. politiloven 20, eller i det minste under ledelse av slikt personell. Dette antas å gjelde uavhengig av om politimyndigheten springer direkte ut av tjenestemannens grad eller om vedkommende er tildelt begrenset politimyndighet på angjeldende område. Hvorvidt det er ønskelig at personell uten politikompetanse gjennomfører etterforskningsskritt er et annet spørsmål enn om loven setter skranker for dette. Norsk politi har høy tillit i befolkningen. Det er grunn til å tro at noen av årsakene til det er at politiet oppfattes slik er etaten har fremstått som nøktern, skikkelig og med god kompetanse på de arbeidsområdene de er tillagt. Også i domstolene har politiet høy troverdighet, noe som 13

15 skyldes domstolenes langvarige erfaring med politiet som objektive og nøkterne arbeid, og at den enkelte politimann ikke har personlig interesse i saken utfall. Politiets tillit i domstolene er naturligvis et viktig moment når man snakker om straffesaksbehandling. Grunnlaget for god kompetanse legges gjennom utdanningen på PHS, kombinert med erfaringen som opparbeides i politifag og en grunnleggende og generell forståelse av politiets arbeid og kultur. Kombinasjonen gir de beste forutsetninger for å arbeide med straffesaker. Det må således ikke være noen tvil om det er å foretrekke at det er politiutdannet personell med nødvendig kompetanse som foretar bevisinnhenting i straffesaker. En risiko ved utstrakt bruk av personell som ikke har en politimanns kompetanse er at det kan begås feil og unøyaktigheter som vil kunne svekke styrken av de bevis som innhentes. Om det begås for mange feil vil det på sikt vil kunne påvirke den tilliten som politiet gjennom år har opparbeidet. Dette gjelder også vis a vis domstolene. En eventuell usikkerhet rundt innhenting av bevis vil kunne åpne for spekulasjoner rundt bevisets kvalitet og etterrettelighet. Et særlig spørsmål er om overlatelse av oppgaver innenfor området bevisinnsamling til personell uten politikompetanse vil medføre at siktede i større grad vil benytte seg av alternativ kompetanse i vurderingen av de bevis som er innhentet. Vi ser allerede i dag en slik utvikling, og da ikke bare i de alvorligste straffesakene. I veitrafikksaker har det f. eks. utviklet seg en kultur for oppnevning av sakkyndige, og dermed også et vitenskaplig miljø som har spesialisert seg på å etterprøve politiets arbeid. Dette gjelder innenfor vurdering av fart forut for alvorlige trafikkulykker og innenfor arbeidet med rene fartsmålinger (laser). Det samme gjelder i brannsaker. Dette er en utvikling som har funnet sted, til tross for at åstedsarbeidet har blitt foretatt av politiutdannet personell. Bruk av politikompetanse ved bevisinnhenting er således ingen garanti for at det ikke kan pretenderes at det er grunnlag for å stille spørsmål ved politiets arbeid. Situasjonen i dag og i overskuelig fremtid er at politiet ikke makter å utføre alle arbeidsoppgavene som tilligger etaten ved bruk av personell med politiutdanning. På etterforskningssiden gjelder det i særlig grad på det området som i volum rammer flest mennesker, nemlig vinningskriminaliteten. Til illustrasjon var oppklaringsprosenten i forbrytelsessaker generelt på 34,6 prosent i 2009, mens oppklaringsprosenten for vinningsforbrytelsene var på 15,6 prosent. Den store forskjellen ligger nok dels i sakens natur, men også til dels i at arbeidet med vinningskriminalitet, herunder åstedsarbeid, har lavere prioritet enn mange andre typer kriminalitet. I mange politidistrikter foretas ikke åstedsundersøkelser knyttet til grove tyverier fra forretningslokaler, bolig, hytte eller kjøretøy fordi ressurssituasjonen ikke tillater det. Muligheten for oppklaring av sakene svekkes dermed dramatisk. At straffbare forhold som rammer den enkelte ikke undergis reell etterforskning svekker formodentlig publikums tillit til politiet og politiets evne til å løse sine oppgaver. Selv om det er betenkeligheter med å benytte personell uten politiutdanning til bevisinnhenting mener arbeidsgruppen at dette vil gi etaten muligheter til å etterforske og dermed oppklare flere straffbare forhold. Det vil være hensiktsmessig å rekruttere personer med utdannelse fra andre fagfelt som kan være relevant i forhold til arbeidsoppgavene. Forutsetningen er at disse gis adekvat og tilstrekkelig opplæring i de oppgaver de skal utføre, og om politiets oppgaver og kultur. I den utstrekning arbeidsgruppen foreslår bruk av personell uten politikompetanse til bevisinnhenting, vil en i all hovedsak foreslå at de opptrer 14

16 sammen med og er underordnet personell med politiutdanning. På denne måten vil ulempene og de mulige uønskede konsekvenser som er beskrevet over kunne unngås. På ett område innenfor bevisinnhenting mener arbeidsgruppen at det kan være verdt å forsøke en ordning der sivile kan opptre alene. Om dette se kap pkt. 9. Det er i kap. 5 redegjort nærmere for enkelte områder der en mener at sivile kan erstatte og/eller supplere personell med politikompetanse. De største betenkelighetene om dette er knyttet til spørsmålet om sivile bør kunne foreta bevisinnhenting og sikring av bevis til bruk i straffesaker. I en ideell verden bør dette være en oppgave for politiutdannet personell med generell utdanning og trening i denne type arbeidsoppgaver. Når arbeidsgruppen likevel foreslår en viss oppmykning av denne målsettingen skyldes det at forslagene hovedsakelig gjelder områder hvor den sivile er direkte underordnet politiutdannet personell eller påtalemyndigheten og/eller handler på direkte ordre fra denne. En konsekvens av at sivile bistår politiutdannet personell ved operativ eller etterforskningstjeneste er at det i gitte tilfeller kan oppstå situasjoner der den sivile må bistå polititjenestemenn til å gjennomføre tvangsmidler, herunder pågripelser. Slik arbeidsgruppen ser det er det ikke formelle problemer knyttet til dette. Arbeidsgruppen har tidligere påpekt at det er en forutsetning for bruk av sivil kompetanse at det gis adekavt opplæring. For de som risikerer å komme i pågripelsessituasjoner må opplæringen også reflektere dette. 4. Ordens- og etterforskningsoppgaver som utføres av sivilt personell i dag Kartleggingen av sivil kompetanse i politidistriktene og særorganene viser at det pr. september 2009 var om lag 870 sivile ansatte i politiet med arbeidsoppgaver innen hovedgjøremålene orden og etterforskning. I tillegg var det pr også ansatt 45 polititjenestemenn uten godkjent utdanning (ufaglærte tjenestemenn). En oversikt over antall sivile ansatte i politidistriktene og særorganene følger av vedlegg 1. Antallet varierer fra ingen ansatte i Helgeland pd og 1 ansatt i Nordre Buskerud pd til 277 sivilt ansatte i Oslo pd og 70 ved Romerike pd. Blant særorganene er tallene høye med 89 ansatte ved Kripos, 42 ansatte ved Økokrim og 36 ved PST. Arrestforvarere utgjør en stor gruppe av de sivile ansatte. Det antas at denne gruppen utgjør nærmere 1/3 av de sivilt ansatte i politiet. 4.1 Orden oppgaver utført av sivile i dag Kartleggingen viser at de sivilt ansatte innen hovedgjøremålet orden i hovedsak har oppgaver knyttet til 4 hovedområder; ordensvakt, operasjonssentral, arrestforvarere og grensekontrollører. Nedenfor følger en beskrivelse av de siviles oppgaver innen disse områdene. En fullstendig oversikt over oppgavene til de sivile ansatte på ordensområdet (basert på kartleggingen) følger i vedlegg 2, tabell 1. Ordensvakt, operasjonssentraler mv.: Sivile ansatte ved ordensvakten har oppgaver knyttet til registrering av anmeldelser, veiledning og informasjon til publikum, oppfølging av videoovervåking av områder - sikre videobevis av hendelser - melde fra hvis noe akutt skjer, svare på radioanrop, registersøk, føring av oppdrag i PO, behandling av gods, motta/kvittere for meldeplikt, utferdige midlertidige kjøretillatelser, saksbehandling av stjålne kjøretøy, sperre stjålne mobiltelefoner, 15

17 mottak av våpen ved våpenamnesti, behandling av søknader om stands og tillatelser. Sivile ansatte ved operasjonssentralene har tjeneste i førstelinjemottak og siling av nødanrop på 112. Arrestforvarere: De sivile arrestforvarerne gjennomfører inkvirering, arrestinspeksjon, ransakinger i arresten, registersøk, transporter (fremstillinger, psykiatri, legebesøk etc.), signalering, opptak av DNA, uttransporteringer og overføringer. I Oslo pd benyttes de sivile arrestforvarerne også i forbindelse med ekstraordinære hendelser som massedemonstrasjon/innbringelser, bistand med transport av pågrepne ifm. etterforskning, samt teknisk bistand med sikring av bevis (blod, urin, klær etc.) etter nærmere anvisning fra politiet. Arrestforvarerne har stedlig politimyndighet. Grensekontrollører: Sivilt ansatte grensekontrollører gjennomfører dokumentkontroll av personell som passerer grensen, mottak av enkle anmeldelser, samt generelle politioppgaver både i ordens- og etterforskningstjeneste knyttet opp mot utlendingssaker. Det siste spesielt i Romerike pd. 4.2 Etterforskning oppgaver utført av sivile i dag Sivile ansatte innen hovedgjøremålet etterforskning har i følge kartleggingen oppgaver ved etterforskningsavdelinger i politidistriktene, samt en rekke oppgaver i særorganene. Nedenfor følger en beskrivelse av de siviles oppgaver innen disse områdene. Oslo pd beskrives særskilt. En fullstendig oversikt over oppgavene til de sivile ansatte på etterforskningsområdet (basert på kartleggingen) følger i vedlegg 2, tabell 2. Sivile ved etterforskningsavdelinger: Sivile ved etterforskningsavdelinger i distriktene brukes til søk/bruk av politiets datasystemer, registrering av anmeldelser (som kommer pr. post), søk etter uoppgjorte saker på anmeldte i andre distrikter (for overtakelse), håndtering av bistandsanmodninger, oversendelse av saker til andre politidistrikt, etterlyser/avlyser på ELYS og SIS. De har også oppgaver knyttet godsog beslagshåndtering, forkynnelser, samt registrering av rapport om pågrepet person i SSP. Enkelte politidistrikter benytter sivile til mottak av anmeldelser uten kjent gjerningsmann og føringer av enkle meldinger i PO. De fleste benytter også sivile til en rekke merkantile støttefunksjoner, som redigering, deling, og kopiering av straffesaker. Enkelte politidistrikt har tilsatt sivile analytikere som arbeider med strategiske og taktiske analyser. I Østfinnmark pd benyttes sivil kompetanse også til noe etterretning og bistand ifm. bruk av særlige metoder. I flere distrikter arbeider også sivile med særskilt IKT-kompetanse med bevissikring og etterforskning på IKT-området og bruk av særlige metoder (f.eks. telefonkontroll), og sikring og analyse av elektronisk informasjon i straffesak, behandling av sikret informasjon for kartlegging av spor og bevis, samt utredning av ny teknologi opp mot bevissikring. Revisorer er en annen sivil gruppe, som har oppgaver knyttet til beregning av omfang av utbytte, regnskapsrevisjon opp mot brudd på regelverk innen regnskap/bokføring, analyser av pengestrømmer, oppsporing av formue, insolventberegninger og andre beregninger. De benyttes også til avhør rettet mot formale, regnskapsmessige (objektive) avklaringer i saker. 16

18 Oslo pd: Oslo pd benytter sivile til følgende oppgaver innenfor området straffesak og påtale: gjennomgang av beslag vedrørende elektroniske spor, saksbehandling og innhenting av spor i DNA-saker, innkalling til vitneavhør, føring av henleggelse i saker med ukjent gjerningsmann, og behandler utlånsbegjæringer av videoovervåkning. De sender ut og følger opp forelegg, fører saksjour, aktivitetsplan og aktoratslister, fører og følger opp dommer mht. destruering av gods mv. De berammer hovedforhandlinger for ikke-vedtatte forelegg, og registrerer i SSP. De behandler også henvendelser fra barnevernet, koordinerer i taggersaker og bistår i konfliktrådssaker. Politiets utlendingsenhet (PU): Sivile ansatte ved PU sender søk og forespørsler til samarbeidspartnere; andre politidistrikter, andre lands myndigheter og ambassader. De gjør selvstendige vurderinger av om en søker skal ledsages eller ikke til hjemlandet. De oppretter anmeldelser i utlendingssaker, oppretter utvisningssak, skaffer reisedokumenter, samt oppdaterer datasystemet. De beskriver også at sivilt ansatte ved PU avhører asylsøkere og straffedømte (fortrinnsvis med politi til stede). Kripos: Kripos benytter sivile ansatte på områdene kriminalteknikk, datakrim, taktisk etterforskning, og til oppgaver i internasjonal og operativ avdeling. På området kriminalteknikk, gjennomfører sivile ansatte laboratorieundersøkelser, foto/video, og har spisskompetanse på delundersøkelser på åsted. De gjennomfører også dokument- og skriftsundersøkelser, og en rekke oppgaver knyttet til å avklare behandlingsansvarlig land for asylsøknader. På området datakrim, har de oppgaver knyttet til uthenting (sikring) av data fra lagringsmedier/systemer, samt analyse, presentasjon og fremstilling av sikrede data. På området taktisk etterforskning har sivile ansatte oppgaver knyttet til datateknisk bevissikring, etterretningsarbeid/ utarbeidelse av strategiske- og andre rapporter, delta under avhør, dialogutskrifter mv., evaluering/kvalitetssikring av etterforskning, bruk av Indicia og ID-arbeid. De gir også støtte til etterforskningen i form av bl.a. kopiering, redigering og ajourføring av straffesaker i BL, transport av dokumenter til/fra retten, koordinering av fremstillingsoppgaver mv. På internasjonalt og fellesoperativt område har sivile ansatte en rekke oppgaver knyttet til avdekking av riktig identitet, bl.a. registersøk, kommunikasjon med etterforsker på sak og internasjonale forespørsler. I tillegg har de kvalitetssikringsoppgaver og gjennomfører større uttrekk/søk i registre i forbindelse med etterforskning. De har også omfattende oppgaver knyttet til SIS/Sirene/Schengen, bl.a. informasjonsutveksling, kontroll- og godkjenningsfunksjon, og kvalitetssikring av opplysninger, samt fremskaffing av tilleggsopplysninger. Kripos har også sivile saksbehandlere ved Interpol med oppgaver knyttet til etterlysninger, rettsanmodninger mht. bevisopptak, ID-fastsettelser, narkotikameldinger etc. Økokrim: Økokrim benytter sivile ansatte i stor grad som spesialetterforskere i økonomisaker. De deltar i planlegging av etterforskningsskritt (taktisk og operativt), til innsamling av dokumentbevis, gjennomføring av avhør, gjennomgang av regnskap, dokumenter og annen informasjon, samt utredning av underliggende sivilrett. De deltar regelmessig ved iretteføring av straffesaker ved domstolene, både under forberedelser og i retten. I tillegg har de ansvar for oppgaver innen spesialområder som analyse, utredning, undervisning, ekstern kontakt mv. 17

19 4.3 Hvilke kompetanse har sivilt personell med innen disse oppgavene? Formell (sivil) utdannelse: Oslo pd har beregnet at de sivile ansatte som utfører oppgaver i ordens- og etterforskningstjeneste har følgende sivile utdannelse: Videregående skole: 78 % Høgskole/Universitet, kort (t.o.m. fire år) 15 % Høgskole/universitet, lang (over fire år): 7 % Oslo pd nevner faggruppene kontor, markedsføring, service, juss, kriminologi, etnologi, samfunnsvitenskap, økonomi, organisasjon og ledelse som de største gruppene. Kartleggingen i de øvrige politidistrikt stemmer godt overens med beregningene foretatt ved Oslo pd. Hovedgruppen av sivil kompetanse er i dag såkalt merkantil støtte, arrestforvarere og grensekontrollører. Disse kompetanseområdene stiller ikke krav til spesialisert høy kompetanse. Krav om generell studiekompetanse, plettfri vandel og egnede personlige egenskaper er faktorer som kartleggingen viser er ønskelig og anbefalt. I særorganene med svært spesialiserte tjenester, som PST, Kripos og Økokrim, er utdanningsnivået høyere på de sivilt ansatte, oftest på bachelor eller hovedfag/masternivå. Ved Kripos og PST er det bl.a. svært mange med ingeniørutdanning eller annen teknisk utdannelse på tilsvarende nivå, og ved Økokrim mange revisorer eller annen høy utdanning innen økonomi. I tillegg har særorganene ansatte med annen akademisk utdannelse. Opplæring i politiet: Arrestforvarerne har i de fleste politidistrikt gjennomgått arrestforvarerkurset ved PHS. I tillegg har de gjennomgått lokal opplæring i de fleste distrikt. Noen distrikter tar arrestforvarerne med på deler av den årlige obligatoriske operative 40 timers opplæringen, mens det i andre distrikt skreddersys kurs i bruk av håndjern, arrestasjonsteknikk, signalering, etc. Revisorene har i mange tilfeller gjennomgått udannelse i etterforskning av økonomiske straffesaker ved PHS. Flere har også deltatt på lederutdanningstilbudet ved PHS (LOU1 og funksjonsrettet ledelse). I Romerike pd har revisoren også deltatt på kurs i avhørsteknikk KREATIV. Grensekontrollørene har begrenset politimyndighet og gjennomgår intern opplæring i arrestasjonsteknikk, bruk av håndjern og signalering. Sivilt ansatte i øvrige kategorier innenfor ordens- og etterforskningsoppgavene får intern opplæring innenfor de arbeidsoppgaver de skal løse. De deltar for øvrig på de kurs som arrangeres både i regi av PHS og lokalt i politidistriktet. Mange sivile har arbeidet innenfor sitt fagfelt lenge og innehar svært høy kompetanse som utgjør en viktig ressurs for den ordinære politistyrken. Ved Kripos, Økokrim og PST gjennomgår alle sivile ansatte intern opplæring i egen virksomhet, samt noe opplæring ved andre særorganer. De sivile ansatte er ikke gitt formell tilleggsutdannelse fra PHS eller andre, men flere av dem har ett eller flere kurs (fag). 4.4 Bruk av sivil kompetanse i andre land Bruken av sivil kompetanse viser seg å være svært utbredt i andre lands politistyrker. Dette både med hensikt å frigjøre politiressurser og å styrke den generelle kompetansen. Arbeidsgruppen har sett særskilt på bruken av sivil kompetanse i Sverige og England. 18

20 4.4.1 Bruk av sivil kompetanse i Sverige Arbeidsgruppen har innhentet informasjon om hvordan det svenske politiet benytter ansatte uten politiskole på operasjonssentraler. Informasjonen bygger på studietur til operasjonssentralen i Malmø, foretatt av arbeidsgruppens leder i 2006, samt dokumentasjon av kursopplegget for politiansatte uten politiutdanning fra 2006 fra Polishøgskolan i Solna. Det er også innhentet informasjon om utdanning for sivile etterforskere. Det svenske politiet etablerte i 1998 en egen utdanning for sivile etterforskere. Disse har ansvar for etterforskning av mengdekriminalitet, såkalt hverdagskriminalitet som for eksempel tyverier, bedragerier og enklere voldssaker. Etter å ha gjennomgått en 20 ukers utdannelse delvis på politihøgskolen og på det lokale tjenestestedet, er de i stand til å gjennomføre avhør, åstedsundersøkelser og øvrig enkel etterforskning. Slike sivile etterforskere utgjorde i % av etterforskningsstyrken i det svenske politiet. Utdannelsen består av tre moduler: 1. Introduktion i juridik for Polisanstållda - 5 uker heltidsstudie, derav 10 dager på Politihøgskolen og 15 dager utdannelse på tjenestestedet. Målgruppen er politiansatte uten politihøyskole som skal arbeide med politietterforskning 2. Juridik for brottsutredning 5 uker heltidsstudie. Målgruppen er politi som arbeider med etterforskning, samt sivilt ansatte som har gjennomgått modul 1 og skal arbeide med etterforskning. 3. Allmån brottsutredning - 10 uker. Målgruppen er erfarne politiutdannede etterforskere eller erfarne sivilt utdannende etterforskere, som har gjennomgått modul 1 og 2. Sivile ansatte benyttes i utstrakt grad også på operasjonssentralene. Operasjonssentralene i Sverige hadde i 2004 et gjennomsnitt på 36 % sivile ansatte, med en variasjon mellom politidistriktene på ca %. Utredninger konkluderte med at det var mulig å ytterligere øke andelen sivile ansatte ved operasjonssentralene (Rikspolisstyrelsen 2004). Førstelinjetjenesten på operasjonssentralen ut mot publikum dekkes i stor grad av sivilt personell. Disse vurderer henvendelsene, og enten besvarer de selv eller setter telefonen videre til politiutdannet personell. Det er utarbeidet tiltakskort som inneholder faktasvar på de mest vanlige spørsmål publikum stiller, for eksempel spørsmål om jakttider, bruk av piggdekk, passrutiner etc. Dette fører til at publikum får et ensartet faktasvar som er tilfredsstillende. Publikum kan også avgi en enkel anmeldelse pr. telefon til de sivilt ansatte. Anmeldelsen føres rett inn i datasystemet og publikum/fornærmede får bekreftelsen direkte pr. mail eller post. Publikum får også informasjon om hvordan de skal gå frem overfor forsikringsselskapet og evt. melde fra til bank eller telefonselskap for å få sperret konti Bruk av sivil kompetanse i England I UK (England og Wales) er det ca ansatte i politiet, hvorav ca av disse er sivilt ansatt uten politiutdannelse. I forbindelse med Politidirektoratets DNA-prosjektet ble det i 2008 gjennomført en studietur til London for blant annen å lære om hvordan de benyttet sivile som åstedsgranskere. Arbeidsgruppen har også sett hen til rapport fra PFs Sivilutvalg fra 2008, som tar for seg arbeidsfelt for sivile ansatte i bl.a. England. 19

Rundskriv nr. 5/2004 Oslo 30. april 2004 SAKNETMELDINGER ETTERFORSKING INNLEDNING

Rundskriv nr. 5/2004 Oslo 30. april 2004 SAKNETMELDINGER ETTERFORSKING INNLEDNING Rundskriv fra Riksadvokaten Ra 01-4 630.0 Rundskriv nr. 5/2004 Oslo 30. april 2004 SAKNETMELDINGER ETTERFORSKING INNLEDNING Rundskrivet gir retningslinjer for etterforskingsmessige tiltak i forbindelse

Detaljer

Kvalitetsstandard for kriminalteknisk etterforskning

Kvalitetsstandard for kriminalteknisk etterforskning Kvalitetsstandard for kriminalteknisk etterforskning 2 Innhold 1 Innledning 3 2 Formålet med en kvalitetsstandard 4 3 Definisjoner 5 4 Kvalitetsmål 6 5 Krav til ledelse og ansvar 7 5.1 Fagansvar 5.2 Forankring

Detaljer

VOLDTEKTSUTVALGET NOU 2008:4

VOLDTEKTSUTVALGET NOU 2008:4 Justisdepartementet Politiavdelingen Postboks 8005 0030 Oslo Sendes også på e-post til; postmottak@jd.dep.no Deres referanse Vår referanse Dato 200801226-/Ibf PEL/swb,jof Mandag 16. juni 2008 VOLDTEKTSUTVALGET

Detaljer

Innst. 49 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. i Dokument 8:155 S (2009 2010).

Innst. 49 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. i Dokument 8:155 S (2009 2010). Innst. 49 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument 8:155 S (2009 2010) Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene André Oktay Dahl, Anders

Detaljer

Rammeplan for Bachelor politiutdanning

Rammeplan for Bachelor politiutdanning Rammeplan for Bachelor politiutdanning Godkjent av høgskolestyret 11. september 2013 Godkjent av Justis- og beredskapsdepartementet 23. januar 2014 1. INNLEDNING Bachelor - politiutdanning er en 3-årig

Detaljer

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 Mer politikraft Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 2 Dagdrømmer fra pappaperm! Politiet leverer De nyutdannede begynner i en etat som leverer Nye tall fra SSB viser blant annet en

Detaljer

Politiet mot 2020. Ingelin Killengreen Politidirektør. Politidirektoratet

Politiet mot 2020. Ingelin Killengreen Politidirektør. Politidirektoratet Politiet mot 2020 Ingelin Killengreen Politidirektør (Denne presentasjonen er hovedpunktene i Politidirektørens foredrag i OMS 17. november 2008) Agenda Grunnprinsippene for norsk politi Samfunnsutviklingen

Detaljer

Rammeplan for Bachelor politiutdanning

Rammeplan for Bachelor politiutdanning Rammeplan for Bachelor politiutdanning Godkjent av Politihøgskolens styre 9. februar 2006 Godkjent av Justis- og politidepartementet 10. juli 2007 1. INNLEDNING Bachelor - politiutdanning er en 3-årig

Detaljer

Kultur og ledelse konkrete tiltak

Kultur og ledelse konkrete tiltak Kultur og ledelse konkrete tiltak Nr. Hva står det nå s. Hva bør det stå 1 «Politiet skal være en aktiv og kreativ etat der ledelse preger alle fra topp til bunn» og «Det vil måtte arbeides med å videreutvikle

Detaljer

Innst. S. nr. 214. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Dokument nr. 8:51 (2007-2008).

Innst. S. nr. 214. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Dokument nr. 8:51 (2007-2008). Innst. S. nr. 214 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument nr. 8:51 (2007-2008) Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Odd Einar Dørum,

Detaljer

Trygghet, lov og orden

Trygghet, lov og orden Oppsummering og resultater i 2012 Trygghet, lov og orden 9. januar 2013 Agder politidistrikt Gode resultater også i 2012! Vi har kompetente og dyktige medarbeidere som gjør stor innsats Oppklaringsprosenten

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

PKF-konferansen 2014. Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen. Gardermoen, 12. mars 2014

PKF-konferansen 2014. Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen. Gardermoen, 12. mars 2014 PKF-konferansen 2014 Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen Gardermoen, 12. mars 2014 Politianalysens definisjon av forebygging Holdningsskapende arbeid blant ungdom gjennom tett oppfølging av personer

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN)

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) POLITIDIREKTORATET Postboks 8051 Dep. 0031 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 201300608-3 8.9.2013 HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) 1. Innledning

Detaljer

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker.

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Ring vårt kontor der du bor, eller send oss et kontaktskjema (http://www.advokatsylte.no/ contact) om du ønsker kontakt med en av våre

Detaljer

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER RIKSADVOKATEN Justisdepartementet Politiavdelingen REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER Riksadvokaten har

Detaljer

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Riksadvokatembetet Regjeringsadvokaten 2 Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene om utarbeidelse og bruk av sakkyndige bidrag i sivile saker og straffesaker

Detaljer

Politidirektoratet Pb 8051, Dep 0031 OSLO HØRINGSUTTALELSE - POLITIANALYSEN

Politidirektoratet Pb 8051, Dep 0031 OSLO HØRINGSUTTALELSE - POLITIANALYSEN Politidirektoratet Pb 8051, Dep 0031 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 13/2185 2013/00187-2 008 9.9.2013 HØRINGSUTTALELSE - POLITIANALYSEN Innledning Utrykningspolitiet (UP) viser til NOU 2013:9

Detaljer

Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere

Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere 15 studiepoeng Godkjent av høgskolestyret 16. juni 2008 Revisjon godkjent av rektor 14. november 2011 1. Innledning I enhver organisasjon av en viss

Detaljer

Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013

Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013 Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013 Samhandling i kriser Kjennskap til politiet som organisasjon Veien videre Erfaringer 22.10.2013 Side 2 Politiets beredskapssystem

Detaljer

FRA DATA TIL VISDOM. Legg til rette for kunnskapsarbeidet i kommunen! Professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI

FRA DATA TIL VISDOM. Legg til rette for kunnskapsarbeidet i kommunen! Professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI FRA DATA TIL VISDOM Legg til rette for kunnskapsarbeidet i kommunen! Professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI Professor Petter Gottschalk Legg til rette for kunnskapsarbeid! 1 KUNNSKAP Professor

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Politiet må være forberedt på å håndtere et bredt spekter av

Detaljer

TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN. Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013

TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN. Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013 TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN tundskriv Politidirektoratet Kriminalomsorgsdirektoratet Riksadvokaten Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013 Retningslinjer for dekning av utgifter

Detaljer

Hva kan man forvente av politiet i Seksuelle overgrepssaker - og litt om dommeravhør

Hva kan man forvente av politiet i Seksuelle overgrepssaker - og litt om dommeravhør + Hva kan man forvente av politiet i Seksuelle overgrepssaker - og litt om dommeravhør Hva er politiet sin oppgave Hva møter man hos politiet Forventninger til politiet Etterforskning /avhør SO-koordinator

Detaljer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Skal ligge på intranett/internett Nedre Romerike tingrett 3. mars 2014 Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Orientering

Detaljer

Driftsanalyse av politi- og Internt disponeringsskriv lensmannsetaten. Politidirektoratet 2009

Driftsanalyse av politi- og Internt disponeringsskriv lensmannsetaten. Politidirektoratet 2009 Driftsanalyse av politi- og Internt disponeringsskriv lensmannsetaten Politidirektoratet 2009 - Perioden 2002-2008 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Mandat... 3 1.3 Metode og

Detaljer

På dette grunnlag hevdes det at A har de nødvendige kvalifikasjoner for den utlyste stillingen, og at hun således har fortrinnsrett til denne.

På dette grunnlag hevdes det at A har de nødvendige kvalifikasjoner for den utlyste stillingen, og at hun således har fortrinnsrett til denne. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 22.10.2007 Ref. nr.: 07/8730 Saksbehandler: Frank Ebbesen VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA For behandling av sak nr 33/07 i tvisteløsningsnemnda,

Detaljer

VEILEDNING FOR MILITÆR INSPEKSJON OG RANSAKING. Gitt av Generaladvokaten dato 29. mars 2008

VEILEDNING FOR MILITÆR INSPEKSJON OG RANSAKING. Gitt av Generaladvokaten dato 29. mars 2008 VEILEDNING FOR MILITÆR INSPEKSJON OG RANSAKING Gitt av Generaladvokaten dato 29. mars 2008 1. Innledning. Militær inspeksjon av militære bygninger og rom, effekter m.v. har vært praktisert så langt tilbake

Detaljer

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN POLITIET KRIPOS Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 OSLO NCIS Norway Deres referanse: Vår referanse: Sted, dato 15/3138 2015/02632 Oslo, 18.12.2015 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV

Detaljer

Avtale. De nordiske lands politimyndigheter har blitt enige om følgende: Kapittel 1 Alminnelige retningslinjer

Avtale. De nordiske lands politimyndigheter har blitt enige om følgende: Kapittel 1 Alminnelige retningslinjer Avtale mellom de nordiske lands politimyndigheter om politisamarbeid De nordiske lands politimyndigheter har blitt enige om følgende: Kapittel 1 Alminnelige retningslinjer 1 Formål Denne avtale har som

Detaljer

Politihøgskolen. Høgskolen for et reflektert, handlekraftig og trygghetsskapende politi Bjørn Danielsen, politioverbetjent, Operativ seksjon

Politihøgskolen. Høgskolen for et reflektert, handlekraftig og trygghetsskapende politi Bjørn Danielsen, politioverbetjent, Operativ seksjon Politihøgskolen Høgskolen for et reflektert, handlekraftig og trygghetsskapende politi Bjørn Danielsen, politioverbetjent, Operativ seksjon Innsatsleder Troms PD Instruktør TAS - NLA 30.03.2012 Side 2

Detaljer

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING Nærpolitireformen Politimester Christine Fossen Gardermoen 25. mars 2015 /AVDELING Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden

Detaljer

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Fastsatt av Kontrollkomiteen Helse Sør-Øst RHF xx.xx.2007 Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål og omfang... 3 3 Organisering, ansvar og myndighet...3

Detaljer

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE - FRA ORD TIL HANDLING Av Øystein Holt Politistasjonssjef i Tønsberg Jeg henviser til første del i Politilederen (Nr 1 februar 2009, sidene 12-13.) og andre del av innlegget

Detaljer

Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15. juni 2014: Det er ikke foreslått en fastleggelse av brannforløpet i 38 timer.

Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15. juni 2014: Det er ikke foreslått en fastleggelse av brannforløpet i 38 timer. 1 Riksadvokaten Postboks 8002 Dep 0030 OSLO TLF.: +47-22 47 78 50 EPOST: postmottak@riksadvokaten.no Asker, 19. juni 2014 SCANDINAVIAN STAR Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15.

Detaljer

Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer

Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2012/02643-28 008 9.9.2013 Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Innledning Det vises

Detaljer

Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå?

Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå? Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå? Ingen forpliktelser fra alle parter- hvordan går vi nå frem? Ørjan Steen, DSB 1 Hva skal jeg snakke om? Litt historie om AKB 1, AKB 2 og AKB 3 Hva skjedde med

Detaljer

POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2012

POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2012 EVALUERI POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2012 STATISTIKKNOTAT OPPDATERT 1.MARS 2013, AVDELING FOR POLITIBEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING 1. INNLEDNING Politidistriktene

Detaljer

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer VERNER VIKTIGE VERDIER

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer VERNER VIKTIGE VERDIER Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer Studietur for de 4 fylkeskommunale kontrollutvalg på Vestlandet Av: Trude Stanghelle og Kjell Inge Heiland trude.stanghelle@politiet.no Dato

Detaljer

Brannetterforskning i privat regi. Advokat Jardar Aas, Gjensidige Forsikring ASA

Brannetterforskning i privat regi. Advokat Jardar Aas, Gjensidige Forsikring ASA Brannetterforskning i privat regi Advokat Jardar Aas, Gjensidige Forsikring ASA Brannetterforskning i privat regi Forsikringsbransjens utredning av brannsaker Advokat Jardar Aas, Gjensidige Forsikring

Detaljer

Pilotprosjekt med videoovervåkning. Eidsvoll stasjon. Evaluering etter 2 års drift

Pilotprosjekt med videoovervåkning. Eidsvoll stasjon. Evaluering etter 2 års drift Pilotprosjekt med videoovervåkning Eidsvoll stasjon Evaluering etter 2 års drift Et samarbeid mellom Jernbaneverket, NSB, Gjensidige NOR Forsikring, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Jernbanens Bank-

Detaljer

Nr. G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007

Nr. G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007 Rundskriv Regionene KITT KRUS Utlendingsdirektoratet Utlendingsnemnda Arbeids- og inkluderingsdepartementet Politidirektoratet Nr. Vår ref Dato G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007 RUNDSKRIV VEDRØRENDE

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Prinsipper for politiets kommunikasjon Tydelig: Det skal være tydelig for innbyggerne hva politiet mener og hvem i politiet det er som kommuniserer.

Detaljer

HØRING: FOREBYGGENDE POLITIMETODER

HØRING: FOREBYGGENDE POLITIMETODER Politiets Fellesforbund Postadr.: Storgt. 32, 0184 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Storgt. 32, 7. etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto: 1600

Detaljer

POLIT1ET POLITIETS UTLENDINGSENHET

POLIT1ET POLITIETS UTLENDINGSENHET POLIT1ET POLITIETS UTLENDINGSENHET Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato Unntatt offentbghet 11/1732 201100719 15.08.11 Innspill til høringsbrev utlendingsmyndighetenes

Detaljer

Høring om rapport om etterkontroll av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker.

Høring om rapport om etterkontroll av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Norsk Forening for Etterforskning og Sikkerhet Høring om rapport om etterkontroll av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Norsk Forening for Etterforskning og Sikkerhet (NFES) viser til Justis-

Detaljer

STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER

STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER Kort om bakgrunnen for opprettelse av barnehus Forslag fra Redd Barna om opprettelse av barnehus etter modell fra Island Tverrdepartmental prosjektgruppe

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS 25 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Godkjent av rektor 8. mai 2015 1. Innledning Etterforsking

Detaljer

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 22. januar 2009 Metode og gjennomføring Helgeland politidistrikt Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Politidirektoratet

Detaljer

Statsadvokatene, politimestrene, overvåkingssjefen, sjefen for Kriminalpolitisentralen og generaladvokaten

Statsadvokatene, politimestrene, overvåkingssjefen, sjefen for Kriminalpolitisentralen og generaladvokaten Rundskriv Del II - nr. 3/1999 fra Oslo, 22. desember1999 Riksadvokaten Ra 99-238 630.0 Statsadvokatene, politimestrene, overvåkingssjefen, sjefen for Kriminalpolitisentralen og generaladvokaten Etterforsking

Detaljer

Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet

Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet Presentasjon 7.11.13 Ved pob. Hanne Blomfeldt Seksjonen for volds- og seksualforbrytelser Omsorg og rettssikkerhet 11.11.2013 Side 2 Politiet

Detaljer

1 FØRSTE ENHET PÅ ÅSTEDET

1 FØRSTE ENHET PÅ ÅSTEDET 20 kolumnetittel 1 FØRSTE ENHET PÅ ÅSTEDET Innledning Første enhet på åstedet handler om hvordan du systematisk skal forberede deg, handle under og avslutte et oppdrag. Systematikken bygger på erfaringer

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Kjøresedler regelverk, retningslinjer og praksis

Kjøresedler regelverk, retningslinjer og praksis Kjøresedler regelverk, retningslinjer og praksis Seksjonssjef Steinar Talgø Juridisk forvaltningsseksjon, Politifagavdelingen Politidirektoratet 29. oktober 2014 Aktuelle emner Politidirektoratets rolle

Detaljer

Vår sak nr:258/12 BA Arkivnr: 110 Deres ref: Dato:27.02.2012

Vår sak nr:258/12 BA Arkivnr: 110 Deres ref: Dato:27.02.2012 Justis- og beredskapsdepartementet v/statsråd Faremo Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår sak nr:258/12 BA Arkivnr: 110 Deres ref: Dato:27.02.2012 STATSBUDSJETT 2013 INNSPILL FRA NTL NTL ønsker med dette å

Detaljer

POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2013

POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2013 EVALUERI POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2013 STATISTIKKNOTAT OPPDATERT 1.MAI 2014, AVDELING FOR POLITIBEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING 1. INNLEDNING Politidistriktene

Detaljer

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Internserien 6/2010 Utgitt av Statens helsetilsyn Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Målgruppe: Helsepersonell som påtar seg oppdrag som sakkyndig i

Detaljer

Politiets Fellesforbunds vurderinger av statsbudsjettet for 2012

Politiets Fellesforbunds vurderinger av statsbudsjettet for 2012 Politiets Fellesforbund POLITIETS Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo TIf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 ES3RUNO Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Fræna kommune Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/2722-2 Sakshandsamar: Geir Tore Vestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Møre og Romsdal Politidistrikt - høring

Detaljer

Avhør av utviklingshemmede (særlig sårbare personer)

Avhør av utviklingshemmede (særlig sårbare personer) Avhør av utviklingshemmede (særlig sårbare personer) Bodø, 28. oktober 2013 Pob. Tone Davik, fagspesialist innen dommeravhør, og pob. Rolf Arne Sætre, dommeravhører, seksjon for seksuallovbrudd, Taktisk

Detaljer

OVERSIKT SIKKERHETSARBEIDET I UDI

OVERSIKT SIKKERHETSARBEIDET I UDI OVERSIKT SIKKERHETSARBEIDET I UDI Toppdokument Felles toppdokument Sikkerhetsloven Grunnlagsdokument for sikkerhet Håndtering av brukerhenvendelser Personopplysningsloven Styringsdokument Policydokument

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

Ledersamling, Norges Politilederlag, Scandic Oslo Airport Hotel, 23. mai 2014.

Ledersamling, Norges Politilederlag, Scandic Oslo Airport Hotel, 23. mai 2014. Ledersamling, Norges Politilederlag, Scandic Oslo Airport Hotel, 23. mai 2014. 1 Lærer vi av våre feil? Lærer politiet av sine feil? Hvordan kan ledere i politiet opptre for å redusere antallet kritikkverdige

Detaljer

NATIONAL POLICE DIRECTORATE KS. Strategisk analyse 2014 ENHET/AVDELING

NATIONAL POLICE DIRECTORATE KS. Strategisk analyse 2014 ENHET/AVDELING 15.5.13 KS Strategisk analyse 2014 2013 Førstelinjeprosjektet Endringsprogrammet Merverdiprogrammet St. melding nr 21 - Terrorberedskap Politianalysen Samfunnsoppdraget: Politiets samfunnsoppdrag er å

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT ÅRSRAPPORT 214 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT Generelt om 214 Flere meget alvorlige hendelser Hevet beredskap Etterforsking av flere store og alvorlige straffesaker 125 oppdrag knyttet til redningsaksjoner

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2012 UØNSKEDE HENDELSER - PERSONSKADER - VOLD OG TRUSLER HMS-TALL 1/2013

ÅRSRAPPORT 2012 UØNSKEDE HENDELSER - PERSONSKADER - VOLD OG TRUSLER HMS-TALL 1/2013 ÅRSRAPPORT 2012 UØNSKEDE HENDELSER - PERSONSKADER - VOLD OG TRUSLER HMS-TALL 1/2013 INNLEDNING Årsrapporten beskriver omfanget av uønskede hendelser i politi- og lensmannsetaten i 2012. Rapporten beskriver

Detaljer

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018 01 UTRYKNINGSPOLITIET Veien mot 2018 01 POLITITJENESTE PÅ VEI UTRYKNINGSPOLITIETS (UP) VIKTIGSTE OPPGAVE er å forebygge alvorlige trafikkulykker. På vei mot 2018 vil UP prioritere tre strategiske satsningsområder.

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE 1. Tilbud om samtaleprosess Fylkesnemnda skal på ethvert trinn av saken vurdere å gi sakens parter tilbud om samtaleprosess, med mindre hensynet til barnets

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

1 Innledning 2 Rettsutviklingen fra Norske Lov til straffeprosessloven

1 Innledning 2 Rettsutviklingen fra Norske Lov til straffeprosessloven Innhold 1 Innledning.................................................. 15 1.1 Emnet.................................................. 15 1.2 Perspektivet.............................................. 16

Detaljer

Sak 5: Endring og omstilling i politi- og lensmannsetaten

Sak 5: Endring og omstilling i politi- og lensmannsetaten Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto:

Detaljer

Barnahus i praktik Åbo Nordiska Barnavårdskongressen 27.08.15

Barnahus i praktik Åbo Nordiska Barnavårdskongressen 27.08.15 Barnahus i praktik Åbo Nordiska Barnavårdskongressen 27.08.15 Samarbeid og praksis ved barneavhør og avhør av utviklingshemmede i Norge Kristin Konglevoll Fjell og Anne Lise Farstad Leder Statens Barnehus

Detaljer

Å bygge nye Nordland politidistrikt

Å bygge nye Nordland politidistrikt Å bygge nye Nordland politidistrikt Fylkesberedskapsrådet 18. mai Politimester i Nordland Hvorfor må politiet endres? Verden endrer seg. Kriminaliteten endrer karakter og blir mer og mer kompleks og dynamisk,

Detaljer

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid Sør-Øst politidistrikt Kriminalitet i en migrasjonstid Et politi i endring. Sør-Øst PD Organisatorisk forankring i Vestfold VPM Felles Kriminalenhet Felles Kriminalseksjon Kriminalteknikk Etterretning-og

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

FORSKRIFT OM ELEKTROFORETAK OG KVALIFIKASJONSKRAV FOR ARBEID KNYTTET TIL ELEKTRISKE ANLEGG OG ELEKTRISK UTSTYR (FEK)

FORSKRIFT OM ELEKTROFORETAK OG KVALIFIKASJONSKRAV FOR ARBEID KNYTTET TIL ELEKTRISKE ANLEGG OG ELEKTRISK UTSTYR (FEK) FORSKRIFT OM ELEKTROFORETAK OG KVALIFIKASJONSKRAV FOR ARBEID KNYTTET TIL ELEKTRISKE ANLEGG OG ELEKTRISK UTSTYR (FEK) Faglig forum, Nordland, Oslo 18. okt. 13 Gard Bonner Enhet for elektriske anlegg 1 Generelt

Detaljer

Lovbrudd Etterforskning Påtale Domstol

Lovbrudd Etterforskning Påtale Domstol ET TRYGT SAMFUNN Samarbeidsprosjekt initiert av politiet, konfliktrådet og friomsorgskontoret i Nord- Trøndelag Formål: mer helhetlig innsats for å redusere tilbakefall til kriminalitet blant lovbrytere

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 25.06.2014 Vår ref.: 14-796/HH Deres ref.: 13/3244 SL UR/KR Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Detaljer

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre

Detaljer

Strategi 2012-2016. Politiets utlendingsenhet

Strategi 2012-2016. Politiets utlendingsenhet Strategi 2012-2016 Politiets utlendingsenhet FORORD Politiets utlendingsenhet ble etablert i 2004 for å effektivisere, styrke og samordne politiets innsats på utlendingsfeltet. Våre hovedoppgaver er å

Detaljer

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 ÅRSRAPPORT 2012 INNHOLD 1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 2.1 Antall saker... 2 2.2 Behandlede saker... 2 2.3 Saksbehandlingstid... 3 2.4 Oppdragsgivere... 3 2.5 Eksterne henvendelser...

Detaljer

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode 2 Du kan be din advokat eller andre som du har tillit til, om å forklare deg innholdet i dette skrivet. Hva er refleksjonsperiode? Du har fått innvilget

Detaljer

Avhør av særlig sårbare personer i straffesaker.

Avhør av særlig sårbare personer i straffesaker. Avhør av særlig sårbare personer i straffesaker. Fagkonferanse - Hell 2015 Politioverbetjent Rolf Arne Sætre, seksjon for seksuallovbrudd, Taktisk etterforskningsavdeling, KRIPOS Rolleavklaring, Kripos

Detaljer

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt...

Detaljer

Rutine ved vurdering av overføring til passende arbeid etter aml 4-6

Rutine ved vurdering av overføring til passende arbeid etter aml 4-6 Dok.id.: 1.2.2.2.5.1.1 Rutine ved vurdering av overføring til passende arbeid etter aml Utgave: 2.00 Skrevet av: VB Gjelder fra: 10.03.2014 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 Innledning

Detaljer

Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet. Utfordringer og muligheter. Anders Henriksen. 15.

Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet. Utfordringer og muligheter. Anders Henriksen. 15. Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet Utfordringer og muligheter Anders Henriksen 15. Oktober 2015 Fylkesmennenes barnevernssamling Side 2 Fagdirektorat og

Detaljer

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Innhold 1. Internrevisjonens formål... 3 2. Organisering, ansvar og myndighet... 3 3. Oppgaver... 3

Detaljer

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset Tjenesteavtale nr 4 mellom Loppa kommune og Finnma kssykehuset HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Pilot Drammen. Mottak av felles nødmeldinger og felles nødsentral

Pilot Drammen. Mottak av felles nødmeldinger og felles nødsentral Pilot Drammen Mottak av felles nødmeldinger og felles nødsentral Viktige hendelser 2008: Regjeringen sier at den tar sikte på å innføre ett felles nødnummer og felles nødsentraler og nedsetter en interdepartemental

Detaljer

+ Politiet sine utfordringer

+ Politiet sine utfordringer + Politiet sine utfordringer i å kommunisere med psykisk utviklingshemmede Hva er politiet sin oppgave Kunnskap/Ko mpetanse Hva møter man hos politiet Avhør + Hva er politiet sin oppgave? Etterforske Strpl

Detaljer

Det kongelige barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement P.b. 8036 Dep 0030 OSLO

Det kongelige barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement P.b. 8036 Dep 0030 OSLO Det kongelige barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement P.b. 8036 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2010/00489-3 2010/01485-8 008 17.08.2010 Høring - utvidet bruk av politiattester

Detaljer

Rogaland politidistrikt. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO. Terrorhendelsene 22.7.11 - politiets evalueringsrapport - oppfølgning.

Rogaland politidistrikt. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO. Terrorhendelsene 22.7.11 - politiets evalueringsrapport - oppfølgning. ; Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2012/00867-1 330 2011/02660-50 332 15.05.2012 Terrorhendelsene 22.7.11 - politiets evalueringsrapport - oppfølgning.

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer