Cresco, et lite trøndersk eventyr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Cresco, et lite trøndersk eventyr"

Transkript

1 Cresco, et lite trøndersk eventyr En studie av organisasjonsidentitet i Cresco Roar Bovim Hovedfagsoppgave Våren 2003 Veileder: Per Morten Schiefloe NTNU, Institutt for Sosiologi og Statsvitenskap

2 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Cresco Gjensidige NOR Cresco Kollektiv identitet Hvordan kan kollektiv identitet avgrenses? Kollektiv identitet i litteraturen Nytt bidrag til forståelsen av kollektiv identitet Kollektiv identitet i organisasjoner Oppsummering av kapittelet om kollektiv identitet Organisasjonsidentitet Hvordan kan vi definere og forstå begrepet organisasjonsidentitet? Er organisasjonsidentitet noe varig eller mer flyktig? Representerer organisasjonsidentitet noe som er særegent for en organisasjon? Er en organisasjons identitet noe internt eller eksternt? Hva er relasjonen mellom kultur og identitet? Oppsummering av kapittelet om organisasjonsidentitet Metode Tilgang Om casestudier Supplerende undersøkelser og feltarbeid Kvalitativ versus kvantitativ tilnærming...51

3 5.5 Fokusgruppeintervju Informantene Delvis eksplorerende og abduktivt opplegg Bearbeidelse og analyse av materialet Konfidensialitet og oppbevaring av data Framstilling Forskerens forforståelse og rolle Tolkningsgrunnlag og troverdighet Dobbel hermeneutikk og trilateralt sannhetsbegrep Analyse Beskrivelser av organisasjonsidentitet i Cresco Er vi unike? Hva har bidratt til identiteten? Forholdet til Gjensidige NOR Etisk ansvarlighet og omdømme Interne identiteter Konsekvenser av en egen identitet Nye utviklingstrekk i mai Oppsummering og konklusjon av analysekapittelet Drøftelse Mouzelis teorier som inntak til konstruksjon av organisasjonsidentitet Fragmentering og helhet Ovenfra Nedenfra Innenfra Utenfra...121

4 7.5 Fortid Nåtid Framtid Nytt bidrag til teorier om konstruksjon av organisasjonsidentitet Oppsummering og konklusjon Referanser Appendiks 1: Figurer Appendiks 2: Intervjuguide Fokusgruppeintervju Desember Appendiks 3: Intervjuguide Fokusgruppeintervju Mai Appendiks 4: Spørreskjema for Cresco desember 2001 og mai

5 Liste over figurer Figur 1: Organisasjonskart over Gjensidige NOR Sparebank...5 Figur 2: Illustrasjon av kuber i det åpne landskapet med stoler og lave skiller...7 Figur 3: Organisasjonskart for Acceptcard / Cresco...8 Figur 4: Oversikt over plassering av avdelinger i Cresco...9 Figur 5: Kollektiv identitet som oppstående sosial virkelighet...24 Figur 6: Organisasjonsidentitet i relasjon til andre kontekstuelle begreper...46 Figur 7: Kjennskap til Crescos mål og visjoner Figur 8: Avdelingsvis identifikasjon med Gjensidige NOR Figur 9: Samarbeid innen avdelingen Figur 10: Kjennskap til hva de andre avdelingene arbeider med Figur 11: Mouzelis modell for sammenhengen mellom mikro-makro Figur 12: Modell for konstruksjon av organisasjonsidentitet Figur A1: Tillit til Cresco Liste over tabeller Tabell 1: Cresco er en markedsleder innen sitt område Tabell 2: Jeg identifiserer meg med Crescos kjerneverdier Tabell 3: Jeg har god kjennskap til Crescos mål og visjoner Tabell 4: Tabell over konstruksjon av organisasjonsidentitet...125

6 Forord I løpet av de siste årene har jeg fått en større og større interesse for organisasjoner og hvordan disse fungerer. For det første har jeg vært aktiv deltaker i oppstarten av en menighet i Trondheim. Her har jeg fått erfare hvordan en organisasjon fødes, modnes og etter hvert får karakteristiske identitetstrekk. Gjennom tilknytning til Studio Apertura, et samarbeid mellom næringslivet og NTNU, har jeg også fått anledning til å delta i flere prosjekter i større formelle organisasjoner. Jeg har blant annet jobbet med lederutvikling i Kongsberg Automotive, organisasjonsendring og HMS kultur i Statoil. Studio Apertura har også vært en inngangsport til undersøkelsen av organisasjonsidentitet i Cresco. Jeg vil derfor takke Studio Apertura for et spennende læringsmiljø, spennende prosjekter og et godt sosialt miljø. Her må jeg også nevne min veileder Per Morten Schifloe, for støtte i arbeidet og en inngang til organisasjonens verden. Tilknyttet Studio Apertura er også kollega Grete Sætre, som skal ha takk for gjennomgang og korrekturlesing av oppgaven, samt sosiale samtaler i ny og ne mellom skrivingen. I forordet ønsker jeg også å takke alle medarbeiderne i Cresco for en varm mottakelse, hjelpsom innstilling og positiv holdning. Her har jeg blitt kjent med mange trivelige og positive mennesker som har vært med på å gjøre innsamlingen av data mye lettere. Særlig ønsker jeg å takke Anniken Aasen for interessante samtaler og hjelp til i å få prosjektet i gang. Hun har også vært en god portvakt inn i organisasjonen. Her er det flere andre som også kunne vært nevnt, men når ingen er nevnt er ingen glemt. Jeg håper at denne oppgaven også kan være spennende lesning for dere i Cresco selv om dere ikke nødvendigvis er enige i alle tolkninger. Historien til Cresco inneholder flere mindre fortellinger. Jeg håper at denne oppgaven kan være med på å formidle en av disse fortellingene: historien om identitet.

7 Hovedfagsoppgave i sosiologi: Kollektiv identitet i organisasjoner Innledning I denne oppgaven vil jeg ta for meg konstruksjon av organisasjonsidentitet i kredittkortselskapet Cresco, en divisjon i Gjensidige NOR. Cresco har i løpet av de siste to årene flyttet bort fra Torvet i Trondheim til egne lokaler i Klæbuveien. Selskapet har i tillegg fått et eget navn, eget styre og innført åpent kontorlandskap. Gjennom alle disse endringene har divisjonen mer og mer fungert som en selvstendig enhet. Jeg ønsker å undersøke om disse organisatoriske endringene har ført til en særskilt identitetsutvikling i Cresco, og i tilfelle hvordan denne identiteten blir konstruert. En av informantene mente at noen burde ha fortalt historien til selskapet: Men det bør jo være av interesse da. Cresco, et lite trøndersk eventyr. Det har gått fra å være mange lokale selskaper rundt omkring i Norge til å bli hovedsponsor for skilandslaget, som er blitt den norske folkesjela. Det er jo et lite stykke historie. Å utvikle sin organisasjonsidentitet er sentralt for de fleste formelle organisasjoner i dag. Ikke minst kan dette skyldes en globaliseringsprosess der markeder utvides og konkurransen er knallhard. Mange virksomheter i dag opplever et normativt press fra institusjonelle omgivelser om at en bør utvikle sin identitet (Røvik 1998). Men fokus på identitet i organisasjoner er etter min mening ikke bare et utslag av populære organisasjonsoppskrifter, men kan ha avgjørende betydning for å takle endringer (Caronna 2000). Kollektiv identitet er et sentralt sosiologisk tema som har røtter tilbake til Durkheim og hans conscience collective og Marx forståelse av potensialet for sosial endring. I litteraturen om nyere sosiale bevegelser er begrepet kollektiv identitet blitt brakt inn som en løsning på problemet omkring sosial mobilisering. Rasjonelle forklaringsmodeller strekker i liten grad til overfor nyere sosiale bevegelser (Polletta og Jasper 2001). Begrepet har også fått anerkjennelse i teorier om nasjonal og transnasjonal identitet (Hopf 2002). Men nyere litteratur om kollektiv identitet er praktisk talt stum når det gjelder kollektiv identitet knyttet til formelle organisasjoner. I en artikkel av Cerulo, der hun tar for seg sosiologiske studier av kollektiv identitet siden 1980, er formelle organisasjoner knapt nevnt (Cerulo 1997). Det er forbausende at arbeidssosiologien ikke i større grad har sett den analytiske nytten av et slikt begrep også innen dette feltet. Lysgaard (1961) er jo tidlig ute med å påvise et slikt fenomen i hans beskrivelser av arbeiderkollektivet. Under betegnelsen organisasjonsidentitet er dette også blitt et voksende felt for organisasjonsteorien (Whetten og Godfrey 1998). Sosiologiske modeller og perspektiver er

8 Hovedfagsoppgave i sosiologi: Kollektiv identitet i organisasjoner 2 imidlertid fraværende som innfallsvinkel på fenomenet. Dette gir denne studien en sosiologisk og organisasjonsteoretisk begrunnelse. Nylig er det argumentert for et skille mellom identitet til og identifikasjon med en organisasjon (Whetten og Godfrey 1998). Det første uttrykket handler først og fremst om en kollektiv identitet mens forskning omkring det siste temaet i større grad har fokusert på forholdet mellom individet og kollektivet. Dette temaet ønsker jeg å avgrense meg fra å drøfte. Identifikasjon med kan derimot også forstås på et høyere nivå som en organisasjons identifikasjon med andre organisasjoner, og dette aspektet er delvis tatt med i studien. Jeg avgrenser meg i oppgaven også fra å behandle den eksterne eller tilskrevne identiteten i vesentlig grad. Før jeg i det hele tatt kan beskrive konstruksjon av kollektiv identitet mener jeg at det er nødvendig å stille spørsmål ved eksistensen av en særegen identitet. Det kunne tenkes at enheten ikke hadde utviklet en egen identitet som skiller seg fra Gjensidige NOR. Dette er et spørsmål som ikke kan besvares a priori, men bare ved empiriske undersøkelser. Det første forskningsspørsmålet mitt er derfor følgende: 1) Har de organisatoriske endringene ført til en særskilt identitetsutvikling i Cresco? Hvis dette er tilfelle ønsker jeg videre å drøfte hvordan denne er konstruert. I og med at jeg innehar et konstruktivistisk sosiologisk ståsted anser jeg kollektiv identitet som noe som er sosialt konstruert. Denne konstruksjonen kan imidlertid foregå på mange ulike måter. Som andre del av problemstillingen stiller jeg derfor spørsmålet: 2) Hvordan konstrueres denne identiteten? Med identitet mener jeg i denne problemstillingen organisasjonsidentitet. Et utgangspunkt og en arbeidsdefinisjon av begrepet organisasjonsidentitet kan være: den felles oppfattelse og selvforståelse av sin egen organisasjon som finnes i en organisasjon. Først i oppgaven vil jeg gjøre rede for Cresco som organisasjon og moderselskapet Gjensidige NOR (kapittel 2). Å ha en historisk og kontekstuell ramme for studien mener jeg er sentralt for å kunne beskrive og forstå organisasjonsidentitet. I den teoretiske delen tar jeg for meg ulike teorier rundt kollektiv identitet og konstruksjon av kollektiv identitet for å få et bredere samfunnsvitenskapelig rammeverk til analysen (kapittel 3). Jeg har valgt å nytte meg av en

9 Hovedfagsoppgave i sosiologi: Kollektiv identitet i organisasjoner 3 konstruktivistisk tilnærming da jeg mener at denne fanger inn det prosessuelle aspektet ved identitet bedre enn andre perspektiver. Dernest tar jeg for meg organisasjonsteori som beskriver organisasjonsidentitet og prøver å definere begrepet (kapittel 4). For å kunne svare på om det i det hele tatt finnes en særskilt organisasjonsidentitet i Cresco var det avgjørende å komme fram til en mer presis definisjon som kunne operasjonaliseres. Før analysen drøfter jeg så ulike metodiske valg jeg har gjort i studien og beskriver framgangsmåten ved intervjuene (kapittel 5). I analysedelen presenterer jeg de ulike funnene i Cresco ut fra problemstillingen. Her forsøker jeg å drøfte hvordan disse kan forstås ut fra det teoretiske rammeverket og hvordan problemstillingen kan besvares ved disse funnene (kapittel 6). I en egen drøftelse ønsker jeg å oppsummere og avklare viktige teoretiske implikasjoner fra analysen og tar her for meg noen sentrale dimensjoner ved konstruksjon av identitet i materialet (kapittel 7). Før konklusjon og oppsummering (kapittel 8) presenterer jeg til slutt i denne drøftningsdelen en tabell og en enkel modell ut fra egen analyse og teoriutvikling. Dette står som en sammenfatning av teori, funn og analyse og jeg hevder at denne teoriutviklingen gir viktige bidrag til tidligere teorier innen feltet.

10 Hovedfagsoppgave i sosiologi: Kollektiv identitet i organisasjoner Cresco Min studie av organisasjonsidentitet tok utgangspunkt i Cresco, et kredittkortselskap som hovedsakelig er lokalisert i Trondheim. Cresco er ikke et selvstendig selskap, men en enhet i Gjensidige NOR. Fra å være en internt lokalisert kredittkortenhet i Gjensidige NOR har Cresco i løpet av perioden 2000 til 2002 fått eget navn, flyttet til nye lokaler, innført åpent kontorlandskap og fått en mer selvstendig stilling i konsernet. Likevel mener jeg at morselskapet er sentralt for enhetenes selvforståelse. Jeg ønsker derfor først kort å gjøre rede for Gjensidige NOR som konsern. 2.1 Gjensidige NOR Gjensidige NOR består i dag av forsikringsselskapet Gjensidige NOR Forsikring og Gjensidige NOR ASA (Gjensidige NOR Hjemmeside). Gjensidige NOR tilbyr blant annet bankprodukter, lån og finansiering, sparing og investering og forsikring. Sammen med samarbeidende sparebanker og forsikringspartnere har selskapet mer enn 550 filialer og kontorer i Norge. Gjensidige NOR er Norges nest største finansselskap med over 7800 ansatte, 2 millioner kunderelasjoner og verdier på 317 milliarder kroner. Gjensidige NOR er organisert rundt tre kjerneområder: sparing, bank og forsikring. Historien til konsernet er litt innfløkt og preget av en rekke sammenslåinger. Konsernet ble etablert våren 1999 gjennom en fusjon av Sparebanken NOR og Gjensidige Forsikring. Selskapet ble da inndelt etter tre forretningsområder: banken Gjensidige NOR Sparebank, livsforsikringsselskapet Gjensidige NOR Spareforsikring og ikke livsforsikringsselskapet Gjensidige NOR Forsikring. I september 2002, noen måneder etter at mine undersøkelser var ferdig, ble Gjensidige NOR Sparebank og Gjensidige NOR Spareforsikring konvertert til begrensede ansvarsselskaper innen fondsbørsen, og dannet Gjensidige NOR ASA. Men Gjensidige NOR Forsikring fortsetter å være et gjensidig selskap eid av forsikringstakerne. To viktige røtter til konsernet var altså Sparebanken NOR og Gjensidige Forsikring. Historien til Sparebanken NOR er over 175 år gammel og banken er bygget opp av over 100 sparebanker. Banken startet som Christiania Sparebank i 1822, en bank som skulle gi vanlige arbeidere et sted å ha pengene sine. Sparebanken NOR ble dannet i 1990 etter en rekke sammenslåinger av banker i Oslo og Akershus og resten av Sørøst-Norge. Starten til Gjensidige Forsikring var Christiania

11 Hovedfagsoppgave i sosiologi: Kollektiv identitet i organisasjoner 5 almindelige gjensidige forsørgelsesanstalt, etablert i Senere fikk selskapet navnet Gjensidige Livsforsikring og vaktmannen ble et viktig symbol fra Et av formålene var å gi etterlatte familier muligheten til å leve normalt uten å motta fattighjelp. Fra 1974 samarbeidet Gjensidige Liv med Samtrygd, en paraply for forskjellige brannforsikringsselskaper, som i 1985 mer formelt ble en del av Gjensidige Forsikring. Gjensidige NOR som selskap har altså flere ulike røtter blant annet innenfor bankvirksomhet, livsforsikring og brannforsikring. Men felles kjennetegn for disse røttene har blant annet vært en desentralisert struktur, at målgruppen i stor grad har vært vanlige arbeidere og borgere og at initiativtakerne til virksomheten ofte har vært lokale krefter. Både sparebankvirksomheten og forsikring har da også aktivt støttet lokale tiltak, blant annet byggingen av Universitetsplassen, Vigelandsparken, støtte til lokale brannvesen og bygging av jernbaner og veier. Figur 1: Organisasjonskart over Gjensidige NOR Sparebank Gjensidige NOR Sparebank Visekon sernsjef Divisjon Stab Divisjon Utvikling Revisjo n/kval.u tvik. Avtalebanker Divisjon Oslo/ Akershus/Østfold Divisjon Østlan det Divisjon Vest/Midt/Nord Divisjon Konsernkunder Divisjon Finan s og b et.tjene st. Parat24 Oslo / Akershus Opp la nd/ Hed mark Vest Accept Card Elcon Finan s Østfold Buskerud Sø r-t røn delag Finax GN Eiendom Vestfold Midt-Norge Sp areb ank Kr editt UBNI Telemar k Nordland Vika Bank Bankdrift GN Ko ntordrift Sp areb ank gård ene Tr oms/ Finn mark Avanse GN Kapitalforvaltning Karl Johan Fonds Administrasjonen

12 Hovedfagsoppgave i sosiologi: Kollektiv identitet i organisasjoner Cresco Cresco er en egen enhet i Gjensidige NOR Sparebank og har ansvaret for bankens kreditt- og betalingskort. Fokusgruppeintervjuene i selskapet ble gjennomført ved kontoret i Trondheim i desember 2001 og i mai I tillegg satt jeg i åpent landskap en dag i uken høsten 2001 og våren Selskapet har sitt hovedkontor i Klæbuveien ved Nardo i Trondheim. I november 2001 hadde enheten 235 medarbeidere inkludert rundt 35 vikarer. 134 av disse medarbeiderne var lokalisert i Klæbuveien. Cresco har som mål å være en ledende aktør innenfor kredittkort, betalingskort og bedriftskort. De utvikler, markedsfører og selger produkter via samarbeidspartnere (kjeder og organisasjoner) og via bankens regioner og massemarked. Cresco sies i dag å være en av Europas store aktører innen utstedelse av internasjonale kredittkort. Cresco har en ganske stor virksomhet i forhold til antall ansatte. I rapporten for 1. kvartal 2002 kommer det fram at enheten hadde et utlån på tusen kroner. Markedsandel usikrede kreditter til personmarkedet var på 16,5 %, en betydelig del av markedet, og selskapet hadde så mange som kunder. Kredittomsetning ble oppgitt å være 438 millioner. Selv om ikke resultat oppgis, kan dette antas å stå i sammenheng med omsetningen. En kunne mene at produkter bare er artifakter og ikke berører kjernen i organisasjonen. I min studie fant jeg derimot at disse var helt sentrale både for konstruksjonen av organisasjonsidentitet, samtidig som de er et uttrykk for identitet i seg selv. Av sentrale produkter i Cresco kan nevnes kredittkortet Accept Card Reserve, som gir inntil i kreditt. Kortet har ikke årsavgift, men renter begynner å løpe etter 2 eller 4 måneder med betalingsutsettelse. I Nettavisen for 18. oktober 2001 kommer kortet Accept Card best ut ved en sammenligning med flere andre konkurrenter, blant annet Ellos Finans, GE Capital Bank og Fokus Bank. Med et etableringsgebyr på 350 kroner og 6 måneders betalingsutsettelse blir samlede kostnader for et forbrukslån på et år rundt kroner, noe som tilsvarer 33,6 % rente. Andre viktige kredittkort er Nor MasterCard som benyttes av Gjensidig NORs filialer, CrescoCard og Accept Lån. I tillegg er det en rekke kort som er rettet mer spesifikt mot bestemte kjeder og organisasjoner, for eksempel Shell Scala Card og YS Unique. Historien til Cresco går tilbake til enheten Cresco med samme navn som ble opprettet i Dette selvstendige selskapet hadde ifølge enkelte informanter en ikke ulik kultur som det senere Cresco: en åpenhet, personavhengighet og lite byråkrati. Andre informanter mener derimot at det

13 Hovedfagsoppgave i sosiologi: Kollektiv identitet i organisasjoner 7 var mer formelt og at en hadde mye større respekt for toppledelsen. Klesstilen var også mer stram hevdes det. Dette selskapet gikk på slutten av 80-tallet inn i Forenede Forsikring. Rundt 30 av medarbeiderne i dagens Cresco sies å ha vært med helt fra denne tiden. På midten av 90-tallet skiftet enheten navn til Divisjon Kredittkort. Selskapet var tidligere inndelt i Kredittkort, Factoring og Leasing. Disse to siste enhetene skilles ut i Elcon, og Divisjon Kredittkort får ansvar for kredittkortvirksomheten i konsernet. Denne enheten var lokalisert på Torvet i Trondheim, sammen med det meste av konsernvirksomheten til Gjensidige NOR i Trondheim. Fra 2001 endret imidlertid enheten navn fra Divisjon Kredittkort til Acceptcard, og enheten er i ferd med å få en mer selvstendig stilling i konsernet. Omtrent samtidig ble det også utarbeidet kjerneverdier for selskapet. Disse er sammenfattet i fire ord: troverdighet, tilgjengelighet, dyktighet og handlefrihet. Troverdighet betyr blant annet at riktig produkt tilbys riktig kunde. Tilgjengelighet handler om hvor raskt kunden får tilfredsstilt sitt behov og svar på spørsmål, mens dyktighet berører kunnskapsutvikling i selskapet. Med handlefrihet menes det å gi kundene økonomisk armslag, men også å kunne omstille seg i takt med kundenes skiftende behov. Høsten 2001 flyttet Cresco fra Torvet til Klæbuveien ved Nardo. Her ble også en ny kontorløsning tatt i bruk med åpent kontorlandskap. Denne løsningen kjennetegnes av mange teamarbeidsplasser, utbredt bruk av kuber og ingen faste kontorer. Kuber er i Cresco 4 arbeidsplasser eller pulter som er samlet i en gruppe med lave skiller imellom (Figur 2). Intensjonene med den nye løsningen var fokus på teambygging og læring. Med en åpen løsning så bedriften fordeler som bedre uformell informasjonsflyt, mulighet for mer kontinuerlig læring av hverandre, bedre tilgjengelighet og bedre sosialt miljø. På Torvet var den største andelen plassert på kontor. Kundeservice var plassert i en såkalt mellomløsning, et kontorlandskap med enkle skillevegger mellom hver medarbeider. Figur 2: Illustrasjon av kuber i det åpne landskapet med stoler og lave skiller

14 Hovedfagsoppgave i sosiologi: Kollektiv identitet i organisasjoner 8 Det første halvåret i det nye bygget gikk mye tid med til å få rutiner på plass og til å få den fysiske utformingen til å fungere tilfredsstillende. Viktige hendelser våren 2002 var at selskapet enda en gang endret navn, fra Acceptcard til Cresco fra 1. januar Årsaken til navnebyttet sies å være at rettighetene til navnet i Danmark og Sverige ble solgt sammen med det danske datterselskapet. En ønsket derfor et navn som ikke begrenser virksomheten. I kvartalsrapproten for 1. kvartal 2002 nevnes også som viktige hendelser økning i mislighold og tap, slik at kredittrutinene skjerpes, at Cresco inngår som hovedsponsor for elitelangrenn i Norges Skiforbund og at totalkunder tilbys NOR-kort Visa og NOR-Mastercard til prisen av ett kort. Figur 3: Organisasjonskart for Acceptcard / Cresco. Tallene i parentes angir antall medarbeidere lokalisert i Trondheim november Organisasjonsmarked (5) Person- Marked (7) Cresco Direktør Bedriftsmarked (0) Cresco Lån (0) IT / IS (21) Utvikling (3) Økonomi (11) Marketing (6) Strategi / Analyse (3) Kundeservice (58) Koordinator (1) Team X Team Y Team Z (Oslo) (Trondheim) (Trondheim) Avdelinger i Cresco I min studie fant jeg at de ulike avdelingene var sentrale i konstruksjonen av identitet i Cresco. Jeg vil derfor kort beskrive disse. Crescos virksomhet er i første rekke inndelt etter markedsområder og en del avdelinger har navn etter disse. Figur 3 viser antall medarbeidere i hver avdeling og på Figur 4 er det inntegnet plasseringen av de ulike avdelingene i bygget i Klæbuveien.

15 Hovedfagsoppgave i sosiologi: Kollektiv identitet i organisasjoner 9 Personmarked omfatter alle kortkonsepter som selges direkte til privatkunder, via bankens filialer og via handelsaktører. Viktige samarbeidspartnere er Elkjøp, Shell, Smart Club, Ving, G- Sport, Maxbo, Deal, Ide Kim Tvedt og Intersport. Organisasjonsmarked omfatter kortkonsepter som selges gjennom medlemsorganisasjoner. Viktige samarbeidspartnere er YS, NIF, Utdanningsforbundet, NITO og NAF. Bedriftsmarked omfatter betalings- og kredittkort benyttet i reisesammenheng og innkjøpskonsepter. Ingen av disse siste medarbeiderne er lokalisert i Trondheim. Cresco Lån omfatter lån som selges via agenter og direkte til privatkunder. Cresco er en av de største aktørene i dette markedet. Denne avdelingen holder til først og fremst i Skien. IT / IS bidrar til intern IT støtte og utvikling og drift av produkter som benyttes i kartlegging og kontakt med kunder. Utvikling har ansvar for utviklingsprosjekter i Cresco, kontakt med nye samarbeidspartnere, samt å kartlegge utviklingen i markedet. Marketing er sentrert rundt aktiviteter som gjenvinning av kunder og andre markedsaktiviteter overfor eksisterende kunder. Strategi / Analyse arbeider med intern organisasjonsutvikling samt å kartlegge markedet, og da spesielt med tanke på kundesammensetning og kundeprofiler. Kundeservice er den største avdelingen med rundt 60 ansatte i Trondheim, inkludert en del vikarer. Avdelingen har fått en ny struktur etter at en flyttet og er nå inndelt i tre team. To av disse teamene har tilholdssted i Trondheim. Figur 4: Oversikt over plassering av avdelinger i Cresco 3. etasje Trapp 2. etasje Trapp 1. etasje Trapp

16 Hovedfagsoppgave i sosiologi: Kollektiv identitet i organisasjoner Kollektiv identitet I min undersøkelse tar jeg for meg organisasjonsidentitet i Cresco og hvordan denne blir konstruert. Organisasjonsidentitet kan sies å være en type kollektiv identitet, knyttet til organisasjoner. For å forstå sosiale prosesser og mønster ved konstruksjonen av denne identiteten mener jeg at det er nødvendig å anlegge et bredere perspektiv enn kun organisasjoner og organisasjonsteori. Organisasjonsteori, som eksplisitt behandler temaet, er etter min mening til tider mangelfull når det gjelder en del generelle samfunnsvitenskapelige perspektiver. I dette kapittelet ønsker jeg derfor å ta for meg kollektiv identitet og spesielt belyse hvordan tidligere teori og empiri kan brukes til å forstå konstruksjonen av denne identiteten. Kollektiv identitet er et sentralt sosiologisk tema som har røtter tilbake til Durkheim og hans conscience collective og Marx forståelse av potensialet for sosial endring. Jeg vil ta for meg hvordan kollektiv identitet er blitt behandlet innen sosiologien, knyttet til symbolsk interaksjonisme, nyere teorier om sosiale bevegelser og i forbindelse med nasjonal identitet, og stiller spørsmålet: Hva mangler i disse teoriene? Med kollektiv identitet sikter jeg antydningsvis til en oppfattelse eller selvforståelse som en gruppe, en organisasjon eller et større kollektiv måtte ha av seg selv. For å sette kollektiv identitet inn i en kontekst og for å være med på å avklare definisjonen av begrepet ønsker jeg å starte med en drøfting av forholdet mellom individuell og kollektiv identitet og min forståelse av den kollektive identiteten som konstruert. Selv om individuell identitet ikke er tema for studien, er det viktig å gjøre rede for hvordan dette skiller seg fra kollektiv identitet. Dette vil gi en klarere forståelse av identiteten i Cresco. Dernest tar jeg for meg bidrag fra symbolsk interaksjonisme og litteratur som omhandler nyere sosiale bevegelser og nasjonal identitet. Ut i fra klare mangler og svakheter ved denne litteraturen vil jeg utdype hvordan jeg mener disse teoriene bør suppleres og utfylles for å få en mer systematisk modell for hvordan kollektiv identitet konstrueres og opprettholdes. Avslutningsvis ønsker jeg også kort å knytte teorier om kollektiv identitet an til formelle organisasjoner for å være med på å bygge bro mellom disse to ulike fagfeltene. 3.1 Hvordan kan kollektiv identitet avgrenses? For å drøfte kollektiv identitet er det vesentlig å avklare definisjonen av begrepet. Her er jeg ikke ute etter å utlede realdefinisjoner, men ønsker å avgrense og avklare begrepet i forhold til andre

17 Hovedfagsoppgave i sosiologi: Kollektiv identitet i organisasjoner 11 begreper. Hva skiller kollektiv identitet fra personlig og sosial identitet? Hvor kollektiv er den kollektive identiteten? Forholdet mellom individuell og kollektiv identitet Individuell identitet og andre begreper som betegner ens selvforståelse og en oppfattelse av hvem en er, er blitt brukt i dagligtale fra den greske antikken og fram til i dag. Som vitenskapelig term ble begrepet tatt i bruk på 1950/60-tallet av blant annet Goffman (1992 [1959]), Erikson (1959) og Berger og Luckmann (2000 [1966]), men har også røtter tilbake til Cooley (1964 [1902]) og Mead (1934). De senere årene er dette videreført innen sosiologien av blant annet Giddens (1996 [1991]). Identitet har imidlertid også vært et sentralt tema innen sosialpsykologi. Sentrale skikkelser er Moscovici (1984) med sine teorier om sosiale representasjoner, Tajfel (1982; Se også Rivenburgh 2000) som tar for seg sosiale identiteter samt Gergen (Shotter og Gergen 1989). Men personlig identitet har også vært debattert innen pedagogikk og filosofi. Når det gjelder begrepet kollektiv identitet er det tatt i bruk de senere årene for å beskrive en følelse av samhørighet eller en oppfatning av hvem vi er, en vi-forståelse, som måtte finnes hos en gruppe. I særlig grad har dette vært knyttet til sosiologisk forskning på nyere sosiale bevegelser (Taylor 1989; Ayers 2001; Utz 2001; Polletta F. og Jasper 2001) og innen internasjonal politikk og statsvitenskap i behandlingen av nasjonal identitet (Eisenstadt 1998; Peters 1998; Hopf 2002). Selv om fenomenet har røtter langt tilbake har likevel identitetsbegrepet, og særlig kollektiv identitet, kommet i miskreditt hos enkelte forskere. På grunn av en utstrakt og ofte utydelig bruk av identitetsbegrepet, med liten enighet om definisjonen, er individuell og kollektiv identitet blitt omtalt som lite egnede analytiske redskap (Brubaker og Cooper 2000). Kollektiv identitet knyttes i litteraturen både til kollektiv handling (Snow 2001), motivasjon til kollektiv handling (Polletta og Jasper 2001), grenser for medlemskap i sosiale bevegelser (Ayers 2001), det hellige (Eisenstadt 1998), kollektive idealer og en følelse av stolthet og ære (Peters 1998) samt som en bakgrunn for strategiske valg (Polletta og Jasper 2001). Videre sies den kollektive identiteten å bestå av både en kognitiv, en affektiv og en normativ komponent (Polletta og Jasper 2001; Bergami og Bagozzi 2000). Det er ikke vanskelig å forestille seg at enkeltpersoner har en forestilling om hvem de er og at denne forestillingen dannes i samspillet med andre, signifikante og generaliserte andre ifølge Mead (1934). Som en del av den virkelighetsforståelsen som aktualiseres i interaksjonen med

18 Hovedfagsoppgave i sosiologi: Kollektiv identitet i organisasjoner 12 andre og i redegjøringen for egnes og andres handlinger, behøves en forestilling om hvem en selv er og hvem den andre er. Goffman skriver: Når en person kommer sammen med andre, vil de som regel forsøke å skaffe seg opplysninger om ham eller ta i bruk opplysninger om ham som de allerede sitter inne med. (Goffman 1992 [1959]:11). Det blir raskt mer problematisk å hevde at kollektiver har en lignende identitet. Kollektiver består av flere individer med ulike virkelighetsoppfatninger. Det er ikke umiddelbart overførbart at det finnes en felles forståelse av kollektivet i en gruppe. Likevel brukes begrepet kollektiv identitet i litteraturen, og det skilles mellom personlige, sosiale og kollektive identiteter. Hos enkelte forskere er kollektiv identitet nærmest forstått som et aggregat av individuelle identiteter eller som en identitetstype, en institusjonalisert kategori av individuell identitet (Berger og Luckmann 2000 [1966]; Calhoun 1991; Friedman og McAdam 1992; Ayers 2001; Hopf 2002). Det advares endog mot bruk av begrepet: Hvis man er oppmerksom på denne dialektikken kan man unngå det misvisende begrepet kollektive identiteter uten å måtte ty til den individuelle tilværelsens eneståenhet, sub specie aeternitas. Spesifikke historiske sosiale strukturer fremkaller identitetstyper som kan gjenkjennes i individuelle tilfeller. (Berger og Luckmann 2000 [1966]:174). Dette beror imidlertid på en uheldig forståelse av begrepet kollektiv identitet. Hos Snow kommer det kollektive i begrepet bedre til uttrykk, og dette samsvarer også med en etter hvert mer standardisert forståelse. Snow definerer personlige identiteter som: the attributes and meanings attributed to oneself by the actor (Snow 2001:2). Sosiale identiteter forstår han videre som: the identities attributed or imputed to others in an attempt to situate them in social space (ibid.:2). Kollektiv identitet skilles fra de to foregående identitetstypene ved at den kan knyttes til en viforståelse, en delt følelse eller oppfatning av å være ett (ibid.:2). Peters (1998) påpeker at dette fenomenet må forstås som noe mer enn individuell identitet. Det er riktignok avhengig av visse individuelle bærere. Men den kollektive identiteten er et sosialt fenomen som er knyttet til en gruppe og noe mer enn summen av individene. Men i hvilken grad kan identiteten sies å være kollektiv? Pedersen (2002) problematiserer en slik overføring av individuell til kollektiv identitet. Han påpeker at grupper mer er preget av konflikt og kamp enn av enighet og enhet. At dagens samfunn er mer preget av fragmentering og heterogenitet enn homogenitet fremheves særlig av postmodernistiske teoretikere (Lyon 1999; Cerulo 1997). Fragmentering av den kollektive identiteten kan innebære interne konflikter ved at

19 Hovedfagsoppgave i sosiologi: Kollektiv identitet i organisasjoner 13 ulike medlemmer eller grupper har ulik oppfatning av identiteten (Eisenstadt 1998; Snow 2001). Men det kan også innebære at den kollektive identiteten i seg selv ikke framstår helhetlig selv om den er allment akseptert (Peters 1998). Det er videre blitt hevdet at sterke forestillinger om kollektiv identitet forutsetter forestillinger om homogenitet, en sterk gruppetilhørighet og klare grenser mellom de innenfor og utenfor (Brubaker og Cooper 2000). Denne koblingen er imidlertid ikke nødvendig. Selv om en delvis fragmentering finnes, utelukker ikke dette en viss grad av fellesforståelse innen en gruppe. Jeg vil hevde at mine funn i Cresco er med på å støtte denne påstanden. Her finner jeg flere interne identiteter og ulike identitetsdiskurser, men samtidig en sterk felles identitet. Imidlertid er det viktig å påpeke at selv om det skulle finnes flere konkurrerende oppfatninger av kollektivet, og dermed flere kollektive identiteter, trenger ikke dette å frata begrepet en analytisk verdi. Hopf advarer dessuten mot å gjøre for mange a priori forutsetninger om den kollektive identiteten (Hopf 2002). Hvis vi tar dette i betraktning må spørsmål om fragmentering i grupper ikke avgjøres på forhånd, men ved empiriske undersøkelser. Peters framhever at kollektiv identitet ikke må forstås som en analogi til individuell identitet som en slags kollektiv personlighet: On the social level there is above all the basic problem of agreement and disagreement, which is different from the problem of the consistency of individual beliefs and attitudes (Peters 1998:14). Selv om kollektiv identitet er mer åpen og i stor grad et empirisk spørsmål hevder jeg likevel at det finnes en analogi mellom individuell og kollektiv identitet. Kollektiv identitet oppstår og konstrueres på samme måte som den individuelle identiteten gjennom interaksjon og ofte mellom et Jeg/Vi og noen Andre. Og konteksten for denne konstruksjonen er i begge tilfeller struktur, kultur og relasjoner. Begge identitetstyper bærer da også preg av refleksivitet. Jeg mener derfor at studier av individuell identitet kan gi viktige bidrag til forståelsen av kollektiv identitet. Disse må imidlertid brukes med varsomhet. Videre finnes det også en mer direkte relasjon mellom kollektiv og individuell identitet. Individuell identitet er delvis dannet ved identifikasjon med kollektiver. Og kollektiv identitet påvirkes av individuelle identiteter gjennom identifikasjonsprosessen. Dette problemet, som omhandler hvordan personlige identiteter inngår i kollektive identiteter, omtaler Snow (2001:6) under begrepet identitetskorrespondanse. Men individuell identitet kan også direkte danne grunnlaget for en kollektiv identitet gjennom blant annet karismatiske lederskikkelser (Hunt 1991).

20 Hovedfagsoppgave i sosiologi: Kollektiv identitet i organisasjoner 14 En annen viktig forskjell mellom individuell og kollektiv identitet er at den kollektive identiteten kan opptre på ulike nivåer. I en organisasjon kan vi snakke om identitet i en avdeling, i en divisjon eller i hele konsernet. Peters (1998) kaller slike identiteter som går utenpå hverandre på ulike nivåer og gjensidig påvirker hverandre for nøstede identiteter. Kollektiv identitet som konstruert I likhet med Hunt (1991) forstår jeg kollektive identiteter som konstruert. Hacking kritiserer den utstrakte bruken av konstruksjonen av X og hevder at dette i seg selv tilfører lite til vår forståelse av fenomenet (Hewitt 2001). Det er da også vanskelig å tenke seg hva som ikke er sosialt konstruert. Samtidig står en forståelse av identiteten som konstruert i motsetning til en essensialistisk forståelse av identiteten, knyttet til et opphavsperspektiv (eng. primordial) og et strukturelt perspektiv (Snow 2001). Et opphavsperspektiv tar utgangspunkt i at tilskrevne egenskaper som rase, kjønn og seksuell orientering er grunnlaget for den kollektive identiteten. Og ut fra et strukturalistisk perspektiv er den kollektive identiteten bestemt av strukturelle faktorer som klasse, etnisitet og nasjonalitet. Jeg betrakter i stedet identiteten som noe som i større grad er formet og skapt. Men jeg inntar et pragmatisk konstruktivistisk ståsted som også åpner for at kulturelle og strukturelle føringer påvirker dannelsen av identiteten (Hunt 1991). Den kollektive identiteten forstås som en sosial virkelighet som er skapt i skjæringspunktet og spenningen mellom interaksjon, relasjoner, struktur og kultur. I hvor stor grad disse faktorene er avgjørende er imidlertid et empirisk spørsmål. Wenneberg hevder at sosial konstruktivisme i streng forstand dreier seg om den subjektive konstruksjonen til individer (Wenneberg 2000). Dette mener jeg er en snever forståelse av sosial konstruktivisme som i liten grad fanger opp ulike diskurser. I likhet med Berger og Luckmann (2000 [1966]) bruker jeg konstruksjonsbegrepet også om institusjonaliseringen av hverdagens rutiner og handlinger. I dannelsen av en kollektiv identitet aktualiseres begge disse former for konstruksjon. Identiteten er noe som eksternaliseres og objektiveres fra interaksjon i et kollektiv samtidig som denne dannelsen skjer i en kontekstuell ramme og ut fra subjektive virkelighetsforståelser. 3.2 Kollektiv identitet i litteraturen Bidrag fra teorier om individuell identitet Mead og Goffman: Identitet dannet i dialektikken med omverdenen Til forståelsen av kollektiv identitetskonstruksjon mener jeg at teorier om individuell identitet har mye å bidra med. Konstruksjonen av kollektiv identitet i Cresco har mange paralleller med en

Cresco, et lite trøndersk eventyr

Cresco, et lite trøndersk eventyr Cresco, et lite trøndersk eventyr En studie av organisasjonsidentitet i Cresco Roar Bovim Hovedfagsoppgave Våren 2003 Veileder: Per Morten Schiefloe NTNU, Institutt for Sosiologi og Statsvitenskap Innholdsfortegnelse

Detaljer

organisasjonsanalyse på tre nivåer

organisasjonsanalyse på tre nivåer organisasjonsanalyse på tre nivåer Makronivået -overordnede systemegenskaper- Mesonivået avgrensete enheter, avdelinger, kollektiver Mikronivået -individer og smågrupper- Høyere nivå gir rammer og føringer

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Kapittel 1 Individet... 17 Barnehagen og det enkelte barnet... 17 Det sosiale barnet... 18 Forskjellige individer og forskjeller

Detaljer

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Sidsel Natland Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Holbergprisen i skolen, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen 2.-3. april 2008 Forskning vs hverdagsfilosofi

Detaljer

Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging

Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging Evje 10.04.2010 Per Gunnar Røe Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (UiO) og NIBR Hva er et sted? 1. Sted som noe materielt Objektivt,

Detaljer

Hva er HMS-kultur? Innledning. Fra begrepsutvikling til sammenhenger. Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil

Hva er HMS-kultur? Innledning. Fra begrepsutvikling til sammenhenger. Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil Hva er HMS-kultur? Fra begrepsutvikling til sammenhenger Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil Dordi Høivik Sr fagleder Helse og arbeidsmiljø Petroleumstilsynet 12.desember

Detaljer

Hensikten med studien:

Hensikten med studien: Elevenes første møte med multiplikasjon på småskoletrinnet En sosiokulturell tilnærming til appropriering av multiplikasjon i klasserommet Odd Tore Kaufmann Hensikten med studien:. er å gi teoretiske og

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den

Detaljer

Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene.

Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene. Sensurveiledning sos 2018 h 14 Svar på to av de tre oppgavene. Hver oppgave teller 1/2. Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene. Organisasjonskultur. Forklar hva som

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Når lederutvikling gir resultater

Når lederutvikling gir resultater Når lederutvikling gir resultater Kort tilbakeblikk I Norge har vi drevet ulike former for lederutvikling i over 60 år. Helt siden den amerikanske konsulenten George Kenning kom til Norge på femtitallet

Detaljer

Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag

Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag STIKLESTAD DEN 15.10.15 Et forsøk på Hverdagsinnovasjon En modell som er noe nytt, men fortsatt usikker på om den er nyttig. Den er i allefall ikke nyttiggjort.

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Etikk Gasnor AS: Gasnors forpliktelser:

Etikk Gasnor AS: Gasnors forpliktelser: Etikk Gasnor AS: Vi ser etikk som en integrert del av Gasnors virksomhet, og vi er fast bestemt på at Gasnor skal være kjent for høy etisk standard. Gasnors etiske retningslinjer beskriver kravene som

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs Å være eller ikke være deltager i en matematisk diskurs - med fokus på elevers deltagelse i problemløsningsaktiviteter og deres fortellinger om matematikk Masteroppgave i grunnskoledidaktikk med fordypning

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 13. DESEMBER 2016 Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 28.11.206 Jorunn Vindegg Førsteamanuensis HIOA Kjennetegn ved sosialt arbeid Beskrives som et ungt fag med utydelige grenser og et

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Ingrid Stock (phd-kandidat, NTNU) Forskerskole på Skrivesenter 2013 Motivasjon hvorfor Kildebruk

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJENE I KORTE TREKK Vær gjerne aktiv i sosiale medier, men ikke

Detaljer

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN

Detaljer

Retningslinjer for skriftlige arbeider

Retningslinjer for skriftlige arbeider Retningslinjer for skriftlige arbeider Praktiske råd I løpet av masterstudiet i spesialpedagogikk må studentene levere inn flere forskjellige skriftlige arbeider. Oppgavetypene vil variere og emneplanene

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

1) Introduksjon Dagens plan. Hva er strategisk kommunikasjon?

1) Introduksjon Dagens plan. Hva er strategisk kommunikasjon? 1) Introduksjon MEVIT4327 Strategisk kommunikasjon i praksis Mandag 23. januar, 2012 Foreleser: Øyvind Ihlen Dagens plan forelesning (1315-1500) emnebeskrivelse og læringsplan praktisk opplegg hva er strategisk

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens

Detaljer

SENSORVEILEDNING: Enten: Eller:

SENSORVEILEDNING: Enten: Eller: SENSORVEILEDNING: Oppgave 1 Du har fått forskningsstøtte til å gjennomføre en kvalitativ studie om hva som påvirker folks matvarevalg. Du tenker å bruke fokusgruppe som metode for datainnsamling. Hvilke

Detaljer

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST FORSKNINGSDAGENE 2009 BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST - ET FORSKNINGSPROSJEKT I STARTFASEN BAKGRUNN Behov for forskning på barnehager Barnehager har fått en betydelig posisjon som utdanningsinstitusjon

Detaljer

Bokens overordnede perspektiv

Bokens overordnede perspektiv Kapittel 1 Bokens overordnede perspektiv Monica Storvik Organisasjonsteori Organisasjonsteorien har til hensikt å forklare: Hvordan virkeligheten ser ut. Hvordan den henger sammen. Teorien bygger på innsamling

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter)

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i Spesialpedagogikk Høstsemesteret 2012 Åpen Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) Veileder: Ella Maria Cosmovici Idsøe

Detaljer

Ledelse forankret i verdier

Ledelse forankret i verdier Ledelse forankret i verdier Verdier som rettesnor og rød tråd Bakgrunn Personalsjef i snart to år Lederbakgrunn fra Åfjord Helsesenter 2000-2014 Utdannet sykepleier Generelt opptatt av ledelse i vid betydning

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Sosial kapital, nettverk og karriere

Sosial kapital, nettverk og karriere Sosial kapital, nettverk og karriere NTNU Kapital? = ressurser som kan konverteres noe som kan anvendes for å oppnå noe noe som gir avkastning Kapitalformer Kapitalkapital = penger & ting Human kapital

Detaljer

Medarbeiderkartlegging

Medarbeiderkartlegging Medarbeiderkartlegging 1. Arbeidsfellesskap 1.1 Kollegialt fellesskap 1.2 Felles mål 2. Profesjonalitet 2.1 Refleksjon og fornyelse(k3) 2.2 Planlegging og vurdering (K2) 2.3 Gjennomføring (K1) T 2.4 Profesjonsutvikling

Detaljer

Konstruktivistisk Veiledning

Konstruktivistisk Veiledning Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon?

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Amund Farås 23.01.2014 1 Innholdsfortegnelse Innhold 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 3 Organisering...

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 : TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 TIØ10 + TIØ11 læringsmål Velkommen til TIØ10 + TIØ11 Metode Høsten 2003 1-1 Ha innsikt i empiriske undersøkelser Kunne gjennomføre et empirisk forskningsprosjekt

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø

Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Utfordringer For å skape livskraftige økosystemer og samfunn må vi utvikle en økonomi som:

Detaljer

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon Kapittel 1 - Vitenskapen om samfunnet 1. Hvilke tema er sentrale i samfunnsvitenskapen? 2. Hvilken samfunnsmessig betydning har samfunnsvitenskapen? 3. Hva menes med reaktivitet og refleksivitet? 4. Diskutér

Detaljer

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1 Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-

Detaljer

Er omsorg viktig for å skape ny kunnskap? Marianne Rodriguez Nygaard

Er omsorg viktig for å skape ny kunnskap? Marianne Rodriguez Nygaard Er omsorg viktig for å skape ny kunnskap? Marianne Rodriguez Nygaard Struktur for faginnlegget Kunnskapsutvikling Ba? Omsorg, hva er det egentlig? Ofte snakker vi om hvor viktig det er med kunnskap for

Detaljer

Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder. Innledning

Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder. Innledning Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder Innledning Fagutvikling, hva betyr det utvikling av (et) fag, å utvikle (et) fag? Hva vil det da si å utvikle et fag? Hvis fagutvikling

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Unik og ettertraktet. Workshop Unik og ettertraktet 1. oktober 2004. Jørn Hakon Riise jorn@humankapitalgruppen.no

Unik og ettertraktet. Workshop Unik og ettertraktet 1. oktober 2004. Jørn Hakon Riise jorn@humankapitalgruppen.no Unik og ettertraktet Workshop Unik og ettertraktet 1. oktober 2004 Jørn Hakon Riise jorn@humankapitalgruppen.no Agenda Mytenes makt Hva er organisasjonsidentitet? Hvordan måle identitetsstyrke? Hvilke

Detaljer

Slik jobber vi med kommunikasjon. Per Tøien Kommunikasjonssjef

Slik jobber vi med kommunikasjon. Per Tøien Kommunikasjonssjef Slik jobber vi med kommunikasjon Per Tøien Kommunikasjonssjef Jeg har tenkt å si noe om premissene for vår jobbing med kommunikasjon Premissene for det daglige arbeidet ligger i hva vi har bestemt oss

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Organisasjonskultur. Per Kristian Vareide

Organisasjonskultur. Per Kristian Vareide Organisasjonskultur Per Kristian Vareide Introduksjon til organisasjonskultur Dere får se en film der Sir Ken Robinson holde et kritisk foredrag om moderne undervisningssystemer. Noter: Hvilke etiske utfordringer

Detaljer

Dypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE

Dypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE Dypere forståelse av egen rolle Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE BERGEN KOMMUNES LEDERSKOLE GULL 4505 prosess. Bergen kommunes lederskole tar utgangspunkt i de utfordringene ledere står ovenfor

Detaljer

Etiske retningslinjer i Avinorkonsernet

Etiske retningslinjer i Avinorkonsernet Etiske retningslinjer i Avinorkonsernet 7 Respekt Integritet Likeverd Kommunikasjon Lojalitet Varsling 9 Etiske retningslinjer i avinorkonsernet Styrke etisk bevissthet og redusere mulighetsrisiko Etiske

Detaljer

Hel ved Verdidokument for Mjøsen Skog Vedtatt 28. oktober 2010

Hel ved Verdidokument for Mjøsen Skog Vedtatt 28. oktober 2010 1 Hel ved Verdidokument for Mjøsen Skog Vedtatt 28. oktober 2010 2 Forord En framgangsrik bedrift trenger mer enn en god forretningsidé. Den trenger også en bedriftskultur som skaper inspirasjon og bygger

Detaljer

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap

Detaljer

Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen

Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen Menova 3. november 2015 Olav Johansen 2013 - dd Høyskolelektor, institutt for ledelse og organisasjon, Markedshøyskolen 2013 - dd Daglig Leder, Senter

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1

Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1 Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1 Program Dag 1: Profil og omdømme Dag 2: Markedsføring, sosiale medier og pressearbeid Studentliv - Kurs i Kommunikasjon

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER

ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER ØKE MEDARBEIDERENGASJEMENTET: ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER Dale Carnegie Training White Paper Copyright 2014 Dale Carnegie & Associates, Inc. All rights reserved. Enhance_engagement_062513_wp_EMEA 4.Nærmeste

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

NTEs etiske plattform Revidert august 2016

NTEs etiske plattform Revidert august 2016 NTEs etiske plattform Revidert august 2016 1 Innhold Introduksjon... 3 Slik forholder vi oss til omverdenen... 3 Vi følger lover og regler... 3 Vi tar vare på miljø og omgivelser... 3 Vi kommuniserer tydelig

Detaljer

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE Omstilling endringsledelse nye bedrifter som fusjonerer er overskrifter som vi ser i aviser og andre medier hver eneste dag. Noen lykkes andre ikke. En av forutsetningene

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Å jobbe med språk - om diskursanalyse og tekster som data. Anniken Hagelund

Å jobbe med språk - om diskursanalyse og tekster som data. Anniken Hagelund Å jobbe med språk - om diskursanalyse og tekster som data Anniken Hagelund Presentasjonen Diskursanalyse, diskurs hva er... Tre typer diskursanalyse (etter Winther-Jørgensen og Phillips) Enda flere typer

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

OPPGAVESETT TIL SEMINARER

OPPGAVESETT TIL SEMINARER SOS1003 SOSIOLOGIENS KLASSIKERE OG DET MODERNE SAMFUNN HØST 2003 OPPGAVESETT TIL SEMINARER Oppgave 1 I. Hva kjennetegner menneskesynet til Marx? II. Gjør rede for grunntrekkene ved den materialistiske

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 - Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.:97727666 Eksamensdato: 9. desember 2015 Eksamenstid: 09:00 13:00

Detaljer

VISJON INGEN SKAL DRUKNE

VISJON INGEN SKAL DRUKNE VISJON INGEN SKAL DRUKNE Overordnet strategidokument i Redningsselskapet, gjeldende for perioden Dette er Redningsselskapets strategi for perioden. Dokumentet er utarbeidet i en bred strategiprosess med

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

Når karriereveiledning og politikk møtes. Den individuelle karriere og samfunnets behov

Når karriereveiledning og politikk møtes. Den individuelle karriere og samfunnets behov Nasjonal konferanse «karrieresentre en ressurs for den enkelte og samfunnet» Når karriereveiledning og politikk møtes Den individuelle karriere og samfunnets behov 27.08.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD

Detaljer

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN 1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Per Morten

Detaljer

MEVIT2800 Metoder i medievitenskap. Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12

MEVIT2800 Metoder i medievitenskap. Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12 MEVIT2800 Metoder i medievitenskap Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12 Plan for dagen Sentrale begreper Forskningsdesign Hva kjennetegner:

Detaljer

Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger

Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger 9 Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger Elever sier de ønsker mer formativ tilbakemelding i læringsaktivitet, altså tilbakemeldinger som kan støtte deres læringsprosesser, noe som igjen kan

Detaljer

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse Page 1 of 5 Det Nye Ledelse Paradigmet Lederferdigheter - De viktigste ferdigheter du kan tilegne deg. Forfatter Robert B. Dilts Originaltittel: The New Leadership Paradigm Oversatt til Norsk av Torill

Detaljer

REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai Lærende nettverk. Torbjørn Lund

REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai Lærende nettverk. Torbjørn Lund REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai 2016 Lærende nettverk Torbjørn Lund torbjorn.lund@uit.no Reformtiltak og lærende nettverk REAL FAGS- KOMMUNER UiU VFL Språkkommuner Begrunnelser FOR LÆRENDE NETTVERK I hovedsak

Detaljer

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» «ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

Forenklingens logikk

Forenklingens logikk Jan Frode Haugseth Forenklingens logikk En studie av reproduksjonen av profesjonell identitet i IKT-organisasjoner Avhandling for graden philosophiae doctor Trondheim, mai 2012 Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAU- ALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER

Detaljer

2. Livsforutsetninger Forutsetninger for liv og bosetting i Norge

2. Livsforutsetninger Forutsetninger for liv og bosetting i Norge Næring og kultur 1. Identitet 2. Livsforutsetninger Forutsetninger for liv og bosetting i Norge 3. Miljø 4. Følelser Identitet hva er det? summen av trekk og egenskaper som gir et individ, samfunn etc.

Detaljer

Hvordan forstår vi organisasjon?

Hvordan forstår vi organisasjon? Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 23. mars 2010 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver

Detaljer

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv

Detaljer

Kurt Lewin ORGANISASJONSUTVIKLING. Den sosio-tekniske skole. Framveksten

Kurt Lewin ORGANISASJONSUTVIKLING. Den sosio-tekniske skole. Framveksten ORGANISASJONSUTVIKLING Framveksten Kurt Lewin Opphavsmannen til begrepet aksjonsforskning, dvs tett sammenheng mellom praksis og teoriutvikling. Reiste til USA for å unngå å måtte arbeide i nazismens tjeneste.

Detaljer