agenda nordsjøen side 9 Tinnitus ødelegger mitt liv Se side 5 Jan Sørhus slutter etter mange år i Lederne Se side 8

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "agenda nordsjøen side 9 Tinnitus ødelegger mitt liv Se side 5 Jan Sørhus slutter etter mange år i Lederne Se side 8"

Transkript

1 agenda nummer 1 januar 2004 årgang 93 Organisasjon for ledelse, teknikk og kompetanseutvikling Finn Berbusmel i Orkanger: Tinnitus ødelegger mitt liv Se side 5 Jan Sørhus slutter etter mange år i Lederne Se side 8 Mobbing tema for årets HMS-konferanse Se side 13 Utstøyting frå arbeidslivet i nord Se side 6 nordsjøen side 9 Teknologipris til BP Se side 9

2 leder_ side 2 Mobbing skal bekjempes Mobbing, både i barnehager, skoler og i arbeidslivet, har heldigvis for alvor blitt satt på dagsorden, blant annet etter at statsminister Kjell Magne Bondevik fokuserte på dette i sin nyttårstale. Etter hvert har det kommet flere undersøkelser som viser ulike tall for hvor mange som mobbes, og på hvilke måter. Selv om resultatene spriker noe, har de imidlertid en ting felles. Det er at mobbing er et betydelig større problem enn det man trodde på forhånd. Tallene på mobbeofre varierer sterkt, men det er ikke tvil om at flere titusener mennesker mobbes rundt omkring på norske arbeidsplasser hver eneste dag. Hva er definisjonen på mobbing? Hvis man over en lengre periode, og forholdsvis regelmessig, utsettes for negative reaksjoner og handlinger, eller krenkende særbehandling i samme arbeidsfellesskap, kan man definere det som mobbing. Dette kan gi seg uttrykk i såkalte administrative overgrep, ved at det brukes uetiske hersketeknikker i den hensikt å frembringe frivillig eller ufrivillig oppsigelse. Det mest benyttede administrative overgrepet er utestengning fra informasjon, eller at mobberen bevisst desinformerer og forhindrer videreutvikling. En annen variant er umulige mandater, ispedd uklare og motstridende pålegg i planprosessen, som forsterker en gryende forvirring hos mobbeofferet. Resultatet er at arbeidsevnen reduseres, og det gjøres feil som ellers ikke ville blitt gjort. Resultatet er at mobberen oppnår det han/hun vil, nemlig å stigmatisere og latterliggjøre offeret. Hensikten er å diskvalifisere deg, etterfulgt av trusler om oppsigelse dersom du ikke sier opp selv. Du er jo ubrukbar og inkompetent. Slik foregår mobbingen: Mobbing kan foregå i form av baksnakkelse og rykter, nedvurdering, tilbakeholdelse av informasjon, personlig angrep og kritikk, gjerne i påhør av andre. Andre teknikker er fiendtlighet og taushet som svar på spørsmål, fratagelse av oppgaver og ansvar, pålagt arbeid under ens kompetansenivå, sosial utestengning, sårende erting og fleiping o g latterliggjøring. Reaksjoner: Mennesker som utsettes for mobbing vil føle seg anspente og deprimerte. Man isolerer seg og utvikler frykt for steder og situasjoner som minner om mobbingen. I tillegg vil man ofte oppleve store følelsesmessige svingninger og få søvnproblemer. I ytterste konsekvens kan selvmordstanker og selvmord bli resultatet. Mobbere og mobbeofre Lederne har tidligere satt søkelyset på dette meget alvorlige problemet, bl.a. i form av en HMS-konferanse som fant sted i Stavanger for et par år siden. Etter denne konferansen fikk vi så mange henvendelser om en oppfølging, at vi den 29. april i år vil arrangere en tilsvarende konferanse i Kristiansand. Vi vil gjøre vårt for å sette problemet på dagsorden, for ledere finnes også blant både mobbere og mobbeofre. Alle som har blitt utsatt for mobbing i en eller annen form vet hvor ødeleggende det er, både for ens egen selvfølelse, personlige og faglige utvikling og relasjoner i forhold til familie, venner og arbeidskolleger. Vi tror at ved å få uvesenet opp på bordet og få problemstillingen alminneliggjort, vil flere bli oppmerksomme på hva som er mobbing slik at vi alle kan bidra til å få slutt på dette på arbeidsplassene. Her har vi alle et ansvar, både vi som ledere, privatpersoner og organisasjoner. Jan Olav Brekke Forbundsleder innhold_ Leder 2 Lederne avd. Bergen 100 år 3 Erik Mathisen med 50 år hos Emil Moestue 4 Heder til Berg og Ljostad 4 Tinnitus ødelegger mitt liv 5 Utstøying frå arbeidslivet i nord 6-7 Jan Sørhus slutter etter mange år i Lederne 8 Mobbing tema for årets HMS-konferanse 13 Standard Norge 13 Pensjonsreformen nordsjøen_ Stor dramatikk då 100 års bølgja råka Petrojarl Varg 9 Teknologipris til BP 9 HMS Hjørna 10 På plattform Tor nær Tyskland personar måtte evakuera Ny heiltidshovudtillitsvald i Conoco Phillips 11 Teknikerene i Statoil har passert 500 medlemmer 11 Kvinnelege forpleiingsleiarar på frammasj i Eurest 12 Agenda organ for Lederne Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Ansvarlig redaktør: Informasjonsleder Tor Hæhre E-post: Redaksjon: Customer in Focus Design og trykk: prosessen.no Opplag:

3 jubileum_ side 3 Lederne avdeling Bergen 100 år Jubileumskomiteen har bestått av (fra v.) Harald Magnussen, Thorleif Johannesen, Egil Holgersen, Rolf Mjåtvedt, Alf Karlsen og Alf Myrvold Bergensavdelingens leder Egil Holgersen fikk overrakt velfortjente blomster av forbundsleder Jan Olav Brekke For første gang i Ledernes historie har en avdeling avholdt sitt 100 års jubileum. Først ute er avdeling Bergen som feiret sitt 100 års jubileum i Hotel Norge sine lokaler lørdag 25. oktober Æresmedlem Torleif Johannessen ønsket velkommen og holdt tråden gjennom festen som konferansier / toastmaster. Avdelingsleder Egil Holgersen hadde sin debut som taler og det gikk strålende. Han tok med noen viktige historiske momenter. Det er lenge siden Ett hundreår er endret, tusenåret er forandret. 100 år er langt i enhver sammenheng, og det at vi har en konsolidert forening som fremdeles er tuftet på samme grunnlag som for 100 år siden er i seg selv en begivenhet. Slik innledet avdelingens leder sin tale og fortsatte. Lenge feiret vi våre jubileer med fødselsdag i 1907 fordi man i mange år ikke fattet at forløsningen egentlig skjedde fire år tidligere. Allerede i 1903 var djervheten utløst, da man midt i store kriser, både nasjonalt og internasjonalt hadde tatt steget, ikke bare til å danne en lokal forening, men dannet spiren til en landssammenslutning. Demokratiet, slik som vi nå kjenner det, var nytt, ikke bare i Norge, men i hele Europa. Alminnelig stemmerett for menn var innført i Norge, bare et par år tidligere. (altså ikke formenn) - og ikke kvinner. Vi sender en tanke til de første blant pionerene, og må nevne Nils Sletten som var foreningens første formann etter gjenopplivingen i 1907, og Carl Johan Jensen som ble første formann da forbundet etablerte seg i Bergen i Disse gjorde bemerkelsesverdig lang innsats for organisasjonen, begge ble æresmedlemmer. Men det var også en kamp for tilværelsen, blant våre egne. Siden starten har vi hatt 25 formenn. En gjennomsnittlig funksjonstid på fire år for disse vitner om stabilitet, og harmoni i foreningen. Lengst funksjonstid hadde Carl Johan Jensen med 10 år, og i moderne tid nåværende æresmedlem Torleif Johannesen med 11 år. 43 har fått forbundets hedersmerke i gull, og forbundet har gitt æresmedlemskap til Nils Sletten, Carl Johan Jensen, Nils Isdahl og Torleif Johannessen. Fire æresmedlemskap i løpet av 100 år viser hvor høyt denne utmerkelsen er rangert! Bergensforeningens hedersmerke er neste like sjeldent. Følgende fem er tildelt merket: Knut Johnsen, Knut Egeland, Odd Borlaug, Alf Skiftesvik og Torleif Johannessen. Forbundsangen ble sunget, og en nydelig middag med deilig vin ble servert. Avdelingen mottok gaver fra Lederne ved forbundsleder Jan Olav Brekke og fra Fridjof Jensen, Lederne Stavanger, samt fra forbundsstyret ved Johannes Vedå. Disse tre holdt også fine taler med gode historier. Tor Endresen ble introdusert som kveldens artist, han førte an i god underholdningsstil med historier og gode bergenssanger under middagen. Tor og hans orkester førte til at dansegulvet ble flittig brukt av festdeltagerne. Egil Holgersen delte ut blomster til festkomiteens fruer, som takk for lånet til de engasjerte personene som har brukt masse tid for å gjennomføre dette jubileet. Festkomiteen besto av: Harald Magnussen, Torleif Johannessen, Rolf Mjåtveidt, Alf Myrvold. PS: Husk medlemsmøte på hurtigruteskipet M/S POLARLYS den kl Emne for kvelden Bedriften omstiller/innskrenker - hva gjør DU?. Det er nå tredje gang vi gjennomfører dette arrangement for våre medlemmer i avd. Bergen. Alle medlemmer ønskes velkommen.

4 generelt_ side 4 Erik Mathisen med 50 år hos Emil Moestue Erik Mathisen har opplevd noe som ikke er alle forunt, nemlig å ha arbeidet i samme bedrift i 50 år, eller i to gullklokkeperioder, som forbundsleder Jan Olav Brekke uttrykte det på en markering på Emil Moestue Almanakkforlaget A/S nylig. Det var mange godord å høre fra både Lederne, bedriftens ledelse og arbeidskolleger på markeringen. - Erik Mathisen (t.h) har to gullklokkeperioder bak seg i en og samme bedrift, sa forbundsleder Jan Olav Brekke under 50 års markeringen hos Emil Moestue Almanakkforlaget. Erik Mathisen begynte som typograflærling hos Emil Moestue a/s i januar Senere ble han både avdelingsleder for layout, faktor, forlagsredaktør og forlagssjef. Han er fortsatt leder av faktorgruppen ved bedriften og ansatterepresentant i styret. Medlem i Lederne ble han gjennom Norsk Faktorforbunds tilslutning til daværende NALF i Han har sittet i både det daværende representantskapet i NALF og vært landsmøtevalgt på alle landsmøter siden han ble medlem. Han er også medlem i styret i Ledernes Osloavdeling, hvor han fikk Oslo Arbeidslederforenings hedersbevisning Den Gyldne Hammer i Erik Mathisen har, og har hatt, en lang rekke andre tillitsverv. Han har mottatt en rekke hedersbevisninger for sin innsats, blant annet Norges Vels fortjenstmedalje i Spesielt må man også nevne hans uvurderlige innsats i Afasiforeningen, i flere idrettsorganisasjoner og i speiderbevegelsen. Heder til Berg og Ljostad De tidligere forbundsstyremedlemmene Jan Erik Berg, region Øst, og Inge O. Ljostad, region Sør, mottok begge velfortjent heder på årets første forbundsstyremøte, som fant sted på Hotell Bristol i Oslo 9. januar. Både Berg og Ljostad har lang fartstid i forbundet. Berg trakk seg fra forbundsstyret av helsemessige årsaker i fjor høst, mens Ljostad er engasjert som forbundssekretær for region Sør. Forbundsleder Jan Olav Brekke sa i sin takketale at både Berg og Ljostad gjennom en årrekke har bidratt meget positivt til forbundsstyrets arbeid, og at han ønsket begge lykke til videre. Velfortjent heder for mangeårig arbeid i Ledernes forbundsstyre til Jan Erik Berg (t.v) og Inge Olav Ljostad. I midten forbundsleder Jan Olav Brekke.

5 reportasje_ side 5 Finn Berbusmel i Orkanger: Tinnitus ødelegger livet mitt - Øresus, eller tinnitus, er i ferd med å ødelegge mitt liv. Den tapper kroppen for alt som heter krefter. Det er som om jeg har lyden av et jetfly, som varmer opp motorene, inne i hodet døgnet rundt. Det er hardt å være arbeidsufør i en alder av 49 år. Erstatningen jeg fikk takket være Lederne og Norman & co har vært av uvurderlig betydning. Skulle jeg hatt økonomiske problemer i tillegg vet jeg ikke hva jeg hadde gjort, sier Finn Berbusmel i Orkanger. - Jeg skulle gitt mye for å komme tilbake i arbeid, sier Finn Berbusmel Berbusmel har en lang yrkeskarriere i Nordsjøen bak seg. Han var malerformann på Heidrun i seks år, og har også jobbet 12 år hos Scana Offshore Technologi. I over 20 år jobbet han i mye støymedlem i Lederne ble han sommeren Finn Berbusmel sier at tinnitusen først kom og gikk, for deretter å bli mer konstant. Ved juletider 2001 slo det til for alvor. Det ble umulig å sove. Døgnet ble snudd på hodet, for han greide å sove bare når kroppen ble sliten nok. Om det skjedde på dagen eller natten kunne være tilfeldig. - Jeg tok først kontakt med min primærlege, og ble sykemeldt i et år mens jeg gikk til behandling. Jeg var hos øre-nese-halsspesialist i Trondheim. Der ble det diagnostisert tinnitus med et desibelnivå på 80, hvilket er høyt. Å gå tilbake til arbeid med den lyden inne i hodet ble helt umulig, og det ble søkt om uføretrygd. Etter et halvt år fikk jeg det innvilget, men det var jo ikke så mye å leve av sammenlignet med det jeg tjente som yrkesaktiv. Erstatning Finn er ikke i tvil om at tinnitusen skyldes støyen han var utsatt for gjennom sine år offshore. Han tok kontakt med forbundssekretær Gudmund Gulbrandsen, som igjen koplet inn Norman & co. Advokat Kjell Inge Ambjørndalen ble satt på saken, og begynte det møysommelige arbeidet i forhold til trygdevesen og forsikringsselskap. - Denne perioden er noe av det verste jeg har vært med på. Det tok lang tid før jeg fikk noe endelig resultat. Jeg er dypt takknemlig for det arbeidet som ble gjort hos Lederne og Norman & co, men sendrektigheten, og det jeg oppfatter som trenering, i trygdevesen og hos forsikringsselskap, er ødeleggende når en er i en slik sårbar situasjon. Jeg ble til og med oppringt hjemme hvor de stilte spørsmål som jeg selv kunne være skyld i at jeg fikk tinnitus. Det virket som om de skulle ha meg til å innrømme at jeg kanskje var skyld i alt selv, for å ha muligheten til å avkorte en eventuell erstatning. Endelig, etter enda noen måneder, ble saken avgjort, og jeg fikk såpass mye i erstatning at livet ble betydelig lettere økonomisk. Det er som sagt av meget stor betydning, men det løser selvsagt ikke helseproblemet. Vanskelig behandling - Får du noen form for behandling for tinnitus? - Problemet er at det ikke finnes noen behandling som med sikkerhet helbreder sykdommen. Jeg har forsøkt alskens medisiner, akupunktur, osteopati osv. Jeg har også et opphold bak meg på Landåsen Opptreningssenter ved Gjøvik. Det som faktisk lindrer tilstanden noe er en juice som heter Noni som jeg fikk anbefalt. Denne hjelper en del mot søvnløshet. Jeg har imidlertid kommet til at jeg er nødt til å akseptere at denne plagen vil være der, og legge stressnivået så lavt som mulig. Tinnitus blir verre med stress, og når kroppen av en eller annen grunn er i ulage og ubalanse. Spesielt ille er det når det er helt stille rundt meg. Er det mye lyd har jeg problemer med å skille lydbildet. Alt blir en graut. Vanlig samtale går stort sett greit. Men det aller verste er som sagt at man aldri kan slappe helt av. Kroppen tappes for krefter, og tiltakslysten blir praktisk talt borte. Noen vil nok karakterisere mennesker med tinnitus for late og giddalause, men gudene skal vite at jeg mye heller ville vært i arbeid og aktivitet, sier Finn Berbusmel. - Hva gjør du for å gjøre dagene lettere? - Jeg prøver å ikke konsentrere meg for mye om denne plagen. Desto mer jeg er opptatt av det og snakker om det, desto verre blir det. Jeg vil gjerne komme i gang med noe, om ikke annet enn hobby som kan pense konsentrasjonen over på noe annet, sier han.

6 reportasje_ side 6 Utstøyting frå arbeidslivet i nord Kjell Tore Bogstrand byrja i Mack Bryggeri i Tromsø i 1975 før han gjekk inn i det militære. Etter militærtenesta kom han tilbake att. Den fyrste jobben sin i Mack starta han med å arbeida på kaia med å lossa og lasta alle varer og last som skulle vidare med båt. Kjell Tore minnast at det var eit kjempemiljø og at han styrte sjølv arbeidet som han fekk raskt gjort unna. - Korleis var det så å koma som ungdom inn i Mack Bryggeri? - Det var både og, kan han fortelja. Han vart teken godt i mot. Kom inn som arbeidar og vart opplært der ein var. Etter kvart var han innom alle stadiar og arbeidde også på Ølhallen fredag og laurdag ei tid. Her var det særleg populært desse dagane, og er ein stad alle går og som er kjent for å ha god service. Starta i Mack Bryggeri som formann Kjell Tore Bogstrand var 10 år på Lanes. Han byrja som formann. Her hadde dei berre med tomgods å gjera, men bygde så ut til fullgodslager, dvs. at all distribusjon gjekk ut frå her. Miljøet var svært godt og det var ei fin tid, fortel Kjell Tore. Hektisk, men det var mange arbeidstakarar som hjelpte til. Her arbeidde dei på to skift og gjekk 7 24, med kveldsskift og fri fredag, laurdag og sundag. Nattskift gjekk dei berre rundt høgtider eller når ein hadde problem med å levera meir varer. Alle måtte stå på og alle ytte sitt yttarste, fordi alle såg på det som viktig å få arbeidet unna. Det var lite sjukefråvær, noko som også kan tyda på at arbeidsmiljøet var bra. Dette i motsetnad til den tida då han slutta i Mack Bryggeri, der sjukefråværet var svært høgt. Kjell Tore var utdanna som truckinstruktør. Han likte godt å vera instruktør og å læra opp folk. Dei hadde eit 40 timar teorikurs pluss praksis. Dette var eit skikkeleg kurs der folk fekk svært god og grundig opplæring. Asle Aasheim, som også var medlem i NALF, var også med å lærte opp arbeidstakarane. Kjell Tore var formann i åtte år. Deretter var han lagersjef, noko han arbeidde som heilt til han slutta i Mack. Han trivdest godt og hadde mange godar sjølv om det til tider var svært hektisk. Forbundsstyremedlem Jon Arne Nilsen var sjef for heile området. Etter ein periode vart det delt i to, ein lagerdel og ein transportdel. Kjell Tore hadde ansvaret for lagerdelen, medan Jon Arne Nilsen fekk ansvaret for transportdelen. Dette medførte at dei fekk ein mykje lettare arbeidsdag. No sat Kjell Tore og Jon ved sida av kvarandre og hadde eit nært og godt samarbeid. Arbeidstokken var interesserte i å gjera ein god jobb og miljøet var svært samansveisa. Men dette var før blårussen kom inn i Mack. Nye kostar og nye tider i Mack Det kom inn ny driftssjef som deretter ble direktør. Den nye direktøren var utdanna frå NTH i Trondheim og hadde god topputdanning. Han hadde arbeida i selskapet som ferievikar og ville endra bedriftskulturen. Den nye direktøren meinte at alle leiarane skulle ha formell høg kompetanse. - Fekk leiarane i Mack tilbod om å ta høgare formell utdanning?

7 reportasje_ side 7 - Nei, det som skjedde med oss leiarar var at me vart skvisa ut ein etter ein, fortel Kjell Tore. Leiarane på si sida var villige til å ta høgare utdanning. Leiarane som var medlemmar i Lederne, sa til og med til leiinga at dei kunne ta utdanninga gjennom Lederne si Etter og vidareutdanningsfond. Heller ikkje dette var leiinga i Mack interesserte i å høyra noko om. Inntil dei hadde ein individuell plan for kvar enkelt, ville leiinga ikkje gå inn på noko utdanningstiltak. Lederne sine medlemmar som var i betrodde stillingar, gjekk frå å vera samarbeidspartnarar til å verta ein motpart. Tillitsvalde prøvde i samarbeid med Lederne og nå fram til leiinga med å få til konstruktive møter, der dei ville inn som ein ressurs for bedrifta og der dei kunne stilla sin kompetanse til råde for å hjelpa Mack i ei elles tung økonomisk tid, men vert berre avvist frå leiinga. Dei sat med ei kjensla av at den nye leiinga ikkje ville at nokon skulle vera organiserte og særleg ikkje dei som hadde ein leiarfunksjon, dvs. Lederne sine medlemmar. Denne skvisinga av Lederne sine medlemmar skjer framleis den dag i dag på Mack. Til slutt fekk han igjennom at han kunne byrja med logistikk på høgskulen, NBI. Han fekk då dekka det fyrste kurset av Mack, medan resten av utdanninga vart dekkja av Lederne. No er han utdanna som logistikkøkonom. Men heller ikkje denne utdanninga var nok for direktøren i Mack. Dei ville ha vekk alle leiarane som var der frå før, sjølv dei med høgare kompetanse. Då han var ferdig med utdanninga i Mack, hadde det gått eitt år utan at han hadde fått formelle arbeidsoppgåver. Leiinga prøvde å skvisa han ut så godt dei kunne ved å ikkje gje han nokon arbeidsoppgåver og det kom heller ingen ting til han på data. I byrjinga var han med på eitt møte. Deretter vart han ekskludert og det vart ein uhaldbar situasjon. Oppseiing og varsling av rettssak Han hadde heile tida kontakt med Lederne og Norman & co, og det var no klart at det bar mot ein rettssak. Tilbodet han fekk frå leiinga etter 25 år som tilsatt, var tre månaders lønn. Advokaten Norman som Lederne brukte skreiv brev til Mack. Det vart halde møte både med leiinga og tillitsvalde, noko som førte til at leiinga trekte avtalen tilbake. I det heile fekk han godt hjelp av dem, sier han. - Vart forholda så lagt godt til rette? - Nei, på inga måte, fortel Kjell Tore. Han var tilsett i prosjektavdelinga, men fekk ingen oppgåver og kollegane reagerte sterkt på måten han vart handsama på. Heldigvis hadde han utdanninga som han haldt på med og som haldt han oppe, der han las og studerte i arbeidstida. Direktøren hadde teke med seg ein venn frå NTH som vart bedriftssjef, og han var heilt styrt av direktøren. Sjølv om Mack hadde stor brukt for kompetansen hans, fekk han ikkje gjere noko nytte for seg i Mack. Mottoet syntes å vera at dersom ein skulle inn i varmen, måtte ein ikkje seie leiinga i mot, men berre gjera slik dei ville. Målet til leiinga var å kvitta seg med dei gamle leiarane og bytta dei ut med nye folk. I tillegg skulle dei innføra teamarbeid, der leiaren skulle gå på omgang mellom 5-6 personar, noko som ikkje fungerte i praksis. Slik haldt dei på i eitt år. Det er litt trist å tenkja på at Lederne sine medlemmer på Mack sat inne med høg kompetanse, både formell og uformell på dei fleste områda, og at leiinga i Mack ikkje ynskte å nytta seg av den kunnskapen dei hadde internt. Etter eitt år fekk Kjell Tore så ein god avtale, men hadde framleis ikkje noko oppgåver på Mack. Så fekk han tilbod om ein ny stilling, utan leiingsperspektiv. Det enda opp med at han tok i mot pakken og byrja på BI på bedriftsøkonomstudiet. No held han på med matematikk og organisasjonspsykologi og leiing med støtte frå Lederne. Han søkte heile tida på arbeid og fekk til slutt tilbod frå Statens Vegvesen i økonomiavdelinga som prosjektstilling i produksjonen, som no heiter Mesta. Her var han i 1 år. Deretter byrja han på Jønsson Møbelvarehus AS og var der i to år, med svært hektisk arbeidsmiljø, men samtidig svært triveleg. Han tok også BI-skulen gjennom Lederne og fekk etter kvart svært god utdanning. Til si undring var Mack i mot at dei tok utdanning og kurs på BI, men dette har endra seg i den seinare tid. No får til og med dei tilsette på Mack gå på BI, og Mack betalar. - Korleis tok familien situasjonen du hamna i? - Dei tok det hardt og me sleit alle, fortel Kjell Tore. Då han gjekk over til Staten Vegvesen førte det til at han gjekk ned i lønn., men no er han bortimot der han var i Mack. I ettertid, når han har han snakka med direktøren i Mack, har han uttalt at han var mektig imponert over korleis Kjell hadde takla situasjonen direktøren sette han i. Den einaste tilknytinga han no har med Mack er at han er med i Lauget i Mack. For å få vera med her, må ein ha vore tilsett i 25 år og det er stor stas å få høyra til her, der han også får møta gamle kollegaer. Lauget arrangerar samankomstar og turar. - Korleis kjennest det på kroppen då du fekk oppseiinga? - Meldinga datt ned som lyn frå klar himmel. På eit møte var det ros til Lanes transport og lager som gjekk med overskot, der dei fekk mykje skryt av den gamle direktøren. Kjell Tore vart svært overraska og trudde fyrst at dette ikkje var sant. Han fekk fyrst veta dette av kompisen av direktøren som fortalte at han skulle overta arbeidet hans og at funksjonen hans var vekke. Kjell Tore sjølv hadde ikkje fått informasjon om dette og ville personleg undersøkja dette med direktøren. Han vart så innkalla til møte og fekk då melding om den nye organisasjonen og at det ikkje lenger var brukt for hans kompetanse. Dette var ei hard og brutal melding å få og førte til at han datt ned i kjellaren ei stund. Han hadde vore tilsett i 23 år. Dei andre ville ha han med prosjektet i nybygget, men det nytta lite. Det var ei hard tid psykisk, men han beit tennene i saman og ville ikkje la seg verta pressa ut av arbeidet sitt på Mack. Dei skulle ikkje få ta knekken på han, sa han til seg sjølv. Situasjonen han kom opp i medførte at han fekk eit spark bak og medførte at han tok meir utdanning. No er han 47 år og har fått seg god utdanning og arbeidsviljen er på topp. Han ser for seg enno mange gode arbeidsår, der han kan gjera ein god innsats for arbeidsgjevar og arbeidsplassen. Tekst og bilete av Wenche I. Sola

8 reportasje_ side 8 Jan Sørhus slutter etter mange år i Lederne Tidligere nestleder Jan Sørhus har sluttet i Lederne. Etter landsmøtet i 2000 har Sørhus arbeidet som rådgiver for forbundsledelsen. Han kan se tilbake på et langt liv i arbeidslivet både i forbundet og i Lilleborg Fabrikker. Tidligere nestleder Jan Sørhus slutter i Lederne etter mange års innsats for forbundet. Etter 10 år på skolen fikk Jan Sørhus sin første ordentlige jobb høsten 1959, hos Pappindustri AS, som var et datterselskap av Tiedemans Tobakkindustri hvor han arbeidet på dyptrykk maskinen og trykket omslag til sigarett- og tobakkspakker. Han var da uorganisert, da han mente at hans lønn ikke skulle gå til noen fagforeningspamper. Imidlertid fant han det best å organisere seg like før han skulle i militærtjeneste i Han fortsatte hos Pappindustri frem til våren 64 da han begynte på trykkeriet hos DeNoFa og Lilleborg Fabrikker AS. Høsten 66 søkte bedriften etter nye formenn, og siden han var lei av å gå en toskiftsordning søkte han på formannsjobben. med den nye Arbeidsmiljøloven, og han deltok også på forbundets ukekurs i 69. Etter noen få år ble han valgt inn i Osloavdelingens styre hvor han satt frem til han ble ansatt i NALF den 1. mars Fra ansettelsen og frem til landsmøtet sommeren 1980, reiste han over hele landet, men spesielt i Sør- og Nord Trøndelag, Møre og Romsdal og Oslo. På landsmøtet i 1980 ble han forbundssekretær for daværende landsdel Syd/Øst. På landsmøtet i 1985 ble han valgt inn som førstesekretær med Gunnar Larsen som forbundsleder og John Eriksen som nestleder. Noen av våre medlemmer vil vel huske et intervju i bladet vårt for noen år siden om dette. Han har nå fått en annen lidenskap, nemlig golf, så nå er det golfprat og golfreiser sammen med kolonihagehytta som står i hodet hans. Han ser frem til pensjonisttilværelsen med stor ro. Da vil han kunne spille golf hele vinteren i Spania og være på kolonihagehytta hele sommeren, og kanskje det blir litt golfspilling her også. Lederne vil gjerne få takke Jan Sørhus for lang og tro tjeneste gjennom mange år, og i flere fremtredende verv. Året 1967 ble litt av et år for han, han gikk på Instituttet for Arbeidsledelse våren og sommeren, han ble gift, fikk en datter og en arbeidslederjobb dette året. Han ble medlem av daværende NALF den , og kom tidlig med i foreningsarbeidet, da han stilte spørsmål om hva foreningen gjorde for han. Han deltok på noen konferanser som forbundet hadde i forbindelse Jan fortsatte som førstesekretær, eller 2. nestleder, som tittelen ble etter hvert, frem til landsmøtet i 2000, hvor han takket av og jobbet som rådgiver i forbundet, frem til hvor han gikk av med førtidspensjon. Jan har en stor lidenskap som er hans kolonihagehytte på Solvang i Oslo, hvor han bor hele sommeren fra mai til september måned.

9 nordsjøen nytt for ledere og teknikere på sokkel nummer 1_2004 Stor dramatikk då 100 års bølgja råka Petrojarl Varg Teknologipris til BP John H. Låstad og Petrojarl Varg opplevde stor dramatikk då 100 års bølga traff dei for fire år sida. Det var meldt uvær med orkan i kasta med 63 knops vindstyrke 29.januar Forpleiingsleiar John H. Låstad i Eurest var ein av dei som var om bord som opplevde den dramatiske hendinga som enno sit klart i kroppen. Han fortel skipet byrja å røra på seg på ein svært merkeleg måte om ettermiddagen. Det kom vind frå alle kantar og bølgjene var større og større og vindaugsrutene byrja å vibrera kraftig. Produksjonen ombord vart stoppa. Dei hadde fulle tankar med olje, noko som medførte at dei låg djupt i havet. Noe seinare minnes han at han var på veg til messa og kikka tilfeldigvis ut vindauget. Plutseleg såg han noko heilt svart som nærma seg og det vart mesten heilt roleg i eit par sekundar før ei kjempebølgja på 35 til 36 meter dundra heilt opp under helikopterdekket. Der trefte bølgja den eine ruta etter den andre med ei voldsam kraft og pressa heile ramma inn mot han og dei andre som opphaldt seg opphaldsrommet i 8. etg. Heldigvis var det ikkje så mange i opphaldsrommet då dette skjedde, då liter vatn byrja å dekkja golva rundt dei med vatn. Dei var ikkje noko særleg høge i hatten og nokon av mannskapet datt også på det blaute og glatte golvet. Vatnet brauta seg så veg inn gjennom messa og stoppa ved dørterskelen inn til byssa. Medan på den andre sida av opphaldsrommet så datt ein del av taket ned.utstyr fløyt nedover korridorane og fylte alle lugarane og inkludert John sin lugar med vatn med 14 cm sjøvatn som var blanda med restar av blomsterjord, isolasjon, videokassettar og knust glas. Plutseleg var alt kaos om bord.det fyrste John tenkte på då vatnet kom fossande inn i korridorane var å henta overlevingsdrakta, halda roen og utføra søkjerunden sin. (han var søkjeleiar). Det gjekk nokon minuttar før det vart opplyst på PD-systemet kor alle skulle mønstra og at dei skulle møta i 10 etg. ved resepsjonen. Mannskapet var på plass og fekk tetta holet i vindauget i ein utruleg fart. John vil rosa installasjonsleiar Svein Carlsen og resten av laget, som gjorde ein fantastisk god jobb. Dei tok dei rette avgjerdene og takla situasjonen på ein god og trygg måte. Etter ei stund vart det opplyst på PA-systemet korleis stoda var. Medan dei om bord sat roleg og snakka og trøysta kvarandre og priste seg lukkeleg for at ingen hadde vorte skada. Det vart ein del materielle skader om bord, men dei tilsette gjorde ein kjempeinnsats på å få det mest mogleg triveleg att. Tekst og bilete av Wenche I. Sola IOR prisen for 2003 vart tildelt BP. Utgangspunktet og grunnen til at BP fekk denne prisen var at dei hadde funne ein ny teknologi som gjer det mogleg å pressa ut meir olja ut or det 20 år gamle Valhallfeltet. Det var stor gleda i BP då det vart kjent at dei hadde fått denne prisen som heng høgt i oljemiljøet og som er ei stor æra å få. Direktør Gunnar Berge i Oljedirektoratet delte ut prisen til beste innovative selskap og sa at BP var eit selskap som hadde vist mot, vilje og risiko for å auka verdien på norsk kontinentalsokkel. Det var administrerande direktør i BP, Scott Kerr, som hadde æra å ta i mot denne prisen på vegne av BP. Til no er det berre halv-parten av dei utvinnelige oljereservane til nå henta ut. Sommaren 2003 installerte BP det fyrste fullskalaanlegget i verda for livstidsseismikk på Valhall feltet. Denne nye teknologien gjer det enklare å spora olja og finna ut kor det skal borast. Denne prosessen vert overvaka frå land ved at ein båt sender signal heilt ned til reservoaret. Tekst av Wenche I. Sola

10 nordsjøen_ side 10 På plattform Tor nær Tyskland John Helmer Monsen har litt lenger veg enn dei fleste når han skal ut på arbeids-plassen si i havet, H-7 plattforma, til ConocoPhillips som ligg nær Tyskland, der han er forpleiingsleiar. Dette er ein plattform som det ikkje er så mange arbeidstakarar att på og dette er ein roleg arbeidsplass. Arbeidsmiljøet er berre på 7 personar, men dei har det godt ombord. John Helmer kom om bord på H-7 plattforma og fekk sin arbeidsplass der for fire år sidan i H-7 plattforma er på nedtrapping og det er stort sett vedlikehald som skjer på denne plattforma. Tyske styresmakter ynskjer ikkje at denne plattforma skal stengjast og det er også grunnen til at ein framleis har folk om bord her. Før han kom til H-7 kom han frå B 11 og Albushell plattforma til ConocoPhillips. John Helmer syntest at det var like kjekt alle stader der han har vore, men aller best har han lika seg på flyteriggar. Han var m.a. på Rigmar som var ein triveleg plass og meir sosialt. Då ein innførte det nye matkonsepet vart cateringen redusert frå fire mann til to på B 11 i Det var ein hektisk overgang og litt vanskeleg å forstå for andre om bord. Den fyrste plattforma John Helmer byrja på var Henrik Ibsen i 1981 og då den gjekk i opplag vart det nye oppdrag på ulike flyteriggar. Det var godt arbeidsmiljø på Henrik Ibsen, der han hadde mange gode arbeidskameratar. Like så var det også eit spesielt godt arbeidsmiljø om bord på Rigmar riggen. Her var det mange nye folk og av 17 mann var det berre to som var røynde sjøfolk. Det kom folk frå mange ulike yrker, men ingen med Nordsjøbakgrunn. Etter Henrik Ibsen kom han så til Edda plattforma og vart der til Petro Jarl skipet var nytt då og han hadde et par turar der, slik at han slapp gå arbeidsledig. Broren omkom Den verste opplevinga hans ute på installasjon var ein kveld i 1988 han sat og såg på nyhenda på TV. Det hadde nett skjedd ei flyulukka med eit Widerø fly på Torghatten ved Brønnøysund. Bror hans på 31 år var flygar ombord og omkom. Då var det hard å få servert ein slikt kjempetrist, tung og vond nyhende midt i fanget når han var langt vekke frå familien. Det har vore mange endringsprosessar, men han har ikkje opplevd dette som noko negativt. Han var fyrst i SAS, deretter bar det over til Chalk kor han fekk lågare lønn. Ved innføring av nye driftsmåtar auka lønna att. Etter ei tid i Chalk overtok Eurest dette selskapet og då kom han inn i eit nytt firma att. Slike overgangar byr ofte på nye utfordringar. Ein har lett for å godta trygge omgivingar, men som oftast går det bra. Fleire endringar har også ført med seg betre forhold på fleire felt. No har ein god bedriftshelseteneste, eit godt apparat i tilfelle krisesituasjonar og eit godt samarbeidsklima mellom Eurest og ConocoPhillips. To av hobbyane til John Helmer Monsen er fotografering og fisking. Han er ein roleg og positiv person, som det er kjekt å vera i lag med. Likeså er han ein person som ein kan stola på og som held det han lovar. Mange av dei som har hatt gleda av å arbeida med han opp gjennom åra og som har vore på same installasjonar som han, rosar han for mange kjekke stunder om bord. Tekst og bilete av Wenche I. Sola 154 personar måtte evakuera på Valhall feltet På Valhallfeltet, BP, oppstod det ein gasslekkasje under ein vedlikehaldssjekk av ventilar, som førte til at 154 personar måtte evakuera. Gassalarmen gjekk då gassen lekka ut, i tillegg til at ein vart varsla over overrislingsanlegget. Alle dei 154 om bord gjekk så over gangvegen til bustadplattforma og vart verande der til situasjonen vart avklara. Tilbake stod to personar som skulle finna feilen, for deretter å reparera denne. Heldigvis viste det seg at det seg etter kort tid at det å vera ein mindre feil, enn det ein trudde i byrjinga og ein greidde å stoppa lekkasjen. Denne ulukka vart granska av tre ulike organ: OD/Ptil, politiet og BP si eiga granskingsgruppa.

11 nordsjøen_ side 11 Ny heiltidshovudtillitsvald for teknikarane i ConocoPhillips Frå nyttår har teknikarane i ConocoPhillips avd. 142 fått inn eit nytt friskt pust med Arne Reidar Danielsen som har overteke stafettpinnen som heiltidsleiar. Arne Reidar kjem frå Eldfisk Bravo plattforma, der han har arbeida som prosessteknikar. Han har vore tilset 25 år i april 2004 og vil då få den berømte gullklokka som vert utdelt til 25 års jubilantane. Han har vore tillitsvalde for teknikarane i avd. 142 i mange år. Dei seinare åra som nestleiar Phillips og er ikkje nokon ny tillitsvald i så måte. Han tek over stafettpinnen frå Torbjørn Mathiassen som no går av med førtidspensjon. Arne Reidar vil bruka den fyrste tida til å setja seg inn i saker og rutinar. Den fyrste saka som låg på bordet hans var eit høyringsnotat som gjekk på språkpolitikken i selskapet. Teknikarane i ConocoPhillips ser det som svært viktig at det meste som kjem frå leiinga er på norsk inkludert prosedyrar, skriv, m.a. Dette er med å gjera tryggleiken sikker og god nok og alle vil dermed lettare få med seg det som til ei kvar tid kjem ut. Det viktigaste oppgåvene framover er å få på plass korleis kontoret deira skal drivast framover. Her har arbeidsgjevar varsla at dei ynskjer endring. Teknikarane i Lederne avd. 142 har i mange år kjempa for at selskapet skal opna for fleire tilbod og at ein tek vare på lærlingane og tilsetja ein del av dei etter ferdig læretida. Arne Reidar ynskjer å ta ein runde rundt til dei ulike plattformene og møte medlemmar. Han tykkjer at det er viktig både å reisa rundt og å snakka med folk, slik at han både kan få tilbakemeldingar og at han også kan informera om aktuelle saker som opptek dei. Me ynskjer han lukka til med den nye stillinga og trur at han vil lukkast godt i den nye rollen sin. Teknikerne i Statoil har passert 500 medlemmer Ledernes avdeling Teknikerne i Statoil har nå passert 500 medlemmer, en utvikling som avdelingens leder og forbundsstyremedlem, Per Helge Ødegård, finner svært gledelig. Det samme gjør hovedtillitsvalgt i Statoil, Hallstein Tonning. - Det er flere grunner til denne positive utviklingen, sier Ødegård og Tonning. Våre tillitsvalgte, både på installasjonene i Nordsjøen og på land, gjør en utmerket jobb både når det gjelder medlemsverving og det å få synliggjort Ledernes mange tilbud. Ikke minst har man greid å få til en meget god kommunikasjon internt i Statoil, mellom ledere og teknikere, og også bransjevis mellom Statoil og andre oljeselskaper. - En ting er å verve medlemmer, men like viktig er det å beholde fornøyde medlemmer. Derfor har vi bygget opp en struktur for også å ivareta medlemmenes private interesser, bl.a. innenfor HMS-området. Det er etablert utvalg som arbeider godt slik at alt dette positive skal gjennomsyre organisasjonen. Vi kan dokumentere overfor medlemmene at de får hjelp når de trenger det. Dette er meget viktig i og med at det skjer store endringer i bransjen, ikke minst omorganiseringer, også innenfor forhold hvor man ikke automatisk kan vente hjelp fra arbeidsgiver. Ødegård og Tonning legger vekt på det arbeidet som har vært gjort når det gjelder å synliggjøre Ledernes produkter og medlemstilbud, spesielt på forsikringsområdet og juridiske tjenester. - Tilbudene på disse, og andre områder, er bedre enn mange vet om. Vi skal derfor arbeide videre for å synliggjøre dette, sier de, og trekker Hovedtillitsvalgt i Statoil, Hallstein Tonning, forbundssekretær Gudmund Gulbrandsen, og leder i avdeling Teknikerne i Statoil og forbundsstyremedlem Per Helge Ødegård er godt fornøyd med medlemsutviklingen i Statoil. frem at man har styrket tjenesten på forbundssekretærsiden ved at Gudmund Gulbrandsen har kommet inn og gjør en meget god jobb. -Hvordan er det med potensialet for videre medlemstilgang i Statoil? - Vi har fortsatt mye ugjort, og vi har potensialer for langt flere medlemmer enn vi har i dag. Stadig flere finner heldigvis Lederne interessant også fordi vi kan tilby et bredt spekter av kurs som øker deres kompetanse slik at de står bedre rustet både innenfor Statoilkonsernet og i arbeidsmarkedet generelt, sier Ødegård og Tonning.

12 nordsjøen_ side 12 Kvinnelege forpleiingsleiarar på frammarsj i Eurest Bjørg Romfog var den fyrste kvinnelege forpleiingsleiar og har ekstra godt humør og ein smittsam latter litt utan om det vanlege. Rundt henne skjer det mykje lott og løye, men ho kan også vera alvorleg og streng når forholda krev det. Det har etter kvart kome fleire kvinnelege forpleiingsleiarar. Tilbakemeldinga på dette frå mannleg og kvinneleg hald er at det er kjekt å ha begge kjønn både i slike stillingar og elles i andre yrker ute på installasjonane. SAS Service Senter tilsette i Bjørg i 1981 og ho byrja på Henrik Ibsen i pionertida. Ho kom om bord etter at den plattforma kantra. - Kjende du deg utrygg når du skulle ut på arbeid på ein plattform som hadde kantra like etter Aleksander Kielland ulukka? - Nei, svara Bjørg, ho kjende seg trygg på seg sjølv. I perioden var ho tilsett i Byford Dolphin og arbeida då på flyterigg, Bideford Dolphin. Også der var ho den fyrste kvinna og forholda på den tida var ikkje tilrettelagt for kvinner til dømes med lugar og toalett forhold. Etter ei tid vart det 3 kvinner og ein medic som delte lugar. Dei tre kvinnene hadde dagskift medan medic mannen var på nattskift, eller dei gjekk omvendte skift med same lugar. Det var ein vask og alle i cateringen hadde felles dusj. Dei levde tett inn på kvarandre og hadde eit utruleg samhald på Byford Dolphin. Ho arbeida også på Borgsten Dolphin ei tid. Ein dag Bjørg og ei anna skulle vaska ned plattforma, kom det ein og tok bilete av dei. Dei tenkte ikkje noko over dette. Det viste seg at nokon hadde planar med desse bilete og dei vart hengte opp på brua. Lenge etter at ho slutta på Bideford Dolphin hang dei der framleis. Ho minnest at dei sydde att buksene til ein som hadde problem med vekta og som var på slanking. Vedkomande var svært forsiktig med matinntaket og forstod lite og ingenting då buksa hans var svært trong og han ikkje fekk att glidelåsen på buksa. Mange fekk seg ein god latter då dei såg kor fortvila han var. Til slutt måtte dei fortelja vedkomande kva dei hadde gjort og spretta opp den falske saumen att. Om bord hadde dei ein person som hadde ein fast runde med 2 ts tran kvar einaste dag. Ein dag bytta dei ut tranen med vanleg olja. Då vedkomande fekk veta at tranen var bytta ut, fekk han melding om at han no hadde drukke lakserolja. Denne meldinga fekk han den dagen han skulle heim og han kjende seg plutseleg svært uvel. Hevnen er ofta søt fekk han tilbakeslengt. PetroJarl, Golar Nor, var det fyrste produksjonsskipet ho kom til og minnast at ho var ganske grøn i trynet den fyrste tida om bord. PetroJarl låg utanfor Osebergfeltet til Hydro. Ein gong dei skulle ut på nytt oppdrag i Trondheim, spurte ho plattformsjefen om ho kunne intervjuast på NRK. Her skulle ho fortelja korleis ho hadde det ute i havet. Gledar du deg til å koma ut?, spurte NRK. Ja, svarte Bjørg. Gutta i bakgrunnen brølte av latter, fordi dei visste at ho hadde vore så sjøsjuk og at ho var heilt sikkert trivest godt då ho endeleg hadde kome på landjorda att. Samhaldet ute er ikkje lenger like godt som det var før og ho saknar at leiinga på land ikkje er meir ute på installasjonane. Det er viktig at leiinga også på land er synleg ute. Mange veit heller ikkje kven som er sjefane og leiinga på Bjørg Romfog skapar mykje liv rundt seg. land. Det er viktig at ein får tilbake identiteten til selskapet sitt. - Kor er den kjekkaste plassen du har vore ute i havet? - Det må vel bli om bord på PetroJarl, der det var svært godt samhald om bord, fortel Bjørg. Dottera til Bjørg kom ut for å arbeida på plattform for fyrste gong for om lag eitt år sidan. Dette medførte at dei om bord byrja å kalla Bjørg for mor. Også dottera er tilsett i Eurest og dei har vore ute i lag på fleire turar. Dottera fekk ein mjuk start. Det var noko anna då Bjørg kom ut i pionertida. No har ein eit godt tilrettelagt opplegg, der alle får ein grundig omvisning både ute og inne. Dette er også svært viktig reint HMS messig. Bjørg laga god trivsel rundt seg og har mange gode minner frå dei 22 åra ho har arbeida i Nordsjøen på riggar, plattformar og produksjonsskip. Når tida kjem og ho skal gå av med pensjon ynskjer å flytta til Kreta og busetja seg der. Det er ein stad ho trives svært godt å vera, med sommar og sol store delar av året. Tekst og bilete av Wenche I. Sola

13 generelt_ side 13 Mobbing tema for årets HMS-konferanse Det har nå blitt tradisjon i forbundet at vi arrangerer en årlig HMS-konferanse. De som står bak arrangementet er forbundets HMS-utvalg. Innenfor utvalgets mandat ligger blant annet utfordringen i å sette fokus på saker som våre medlemmer er opptatt av. - Meld deg på årets HMS-konferanse mot mobbing, oppfordrer nestleder Norvald Holte i Lederne. Gjennom de siste år har det dessverre vist seg at en rekke av våre medlemmer har blitt utsatt for mobbing på arbeidsplassen i en eller annen variant. Forbundet blir som regel koblet inn gjennom enkelt henvendelser som kommer fra medlemmer direkte til regionens forbundssekretær. For den det gjelder er slike saker svært ubehagelige og av og til går det på helsen løs. Ut fra tilbakemelding fra tillitsvalgte og medlemmer ønsker forbundet og HMSutvalget å sette slike saker også i år i fokus. Ref. for øvrig nyttårstalen til statsministeren, han var også opptatt av dette. I denne anledning har vi fått knyttet til oss eksterne foredragsholdere som hver på sin måte er eksperter i norsk sammenheng. Jeg vil her nevne spesielt professor dr. med. Holger Ursin fra Universitetet i Bergen og direktør på Senter for seniorpolitikk Åsmund Lunde. Deres belysning av tema, er så absolutt verdt å avsette tid til å få med seg. Som både kollega på arbeidsstedet og ellers i samfunnet har vi alle et felles ansvar mot å bekjempe mobbing. Arrangementet er lagt opp til en en dags konferanse. At du som deltar kommer inn på morgenen og reiser hjem på ettermiddagen. Stedet er Quality Hotell Kristiansand, like ved Sørlandsparken. Vi har satt et tak på 30 deltakere. Derfor ønsker vi din påmelding snarest. Erfaringen gjennom de siste år har vist at alle som har deltatt på våre HMS konferanser, ønsker at arrangementet skal gjentas. Da ser vi deg i Sørlandsparken 29. april til vår temperatur og presentasjoner av en meget tidsaktuell utfordring. Påmelding til For HMS-utvalget Norvald P. Holte 1. nestleder Standard Norge En milepæl innen standardiseringsarbeidet i Norge ble nådd 1. november Da ble nemlig Norsk Allmennstandardisering (NAS), Norges Byggstandardiseringsråd (NBR), Norges Standardiseringsforbund (NSF) og Norsk Tekonologisenter (NTS) overført til Standard Norge. Hensikten med sammenslåingen var å samle kreftene innen standardiseringsarbeidet i Norge på en mer rasjonell og effektiv måte. I dette ligger også at Standard Norge vil jobbe for å bli mer synlig og offensiv i sin markedsføring av de ulike standarder. Mail adressen er, standard.no. Standard Norge ledes av adm.dir. Trine Tveter og holder til på Lysaker utenfor Oslo. Avdeling for industri ledes av Jan Gustav Eriksson og har som hovedfokus blant annet oppfølgingen av NORSOK og standardiseringen av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Nye standarder blir gjort tilgjengelig på nettsidene eller gjennom salgsselskapet Pronorm. Norsok arbeidet innen Standard Norge vil fortsette med sitt samspill med myndighetene, de ulike aktører i bransjen, gjennom styret, sektorkomiteen og de ulike utvalg. For alle bedrifter og interesserte så er det nå mulig å abonnere eller få tilsendt oppdateringer på standardiseringsområdene ved å henvende seg til Standard Norge. Pronorm er eget salgsselskap under Standard Norge som selger standarder og arrangerer kurs og presentasjoner når det er ønskelig. Dette gjelder både medlemmer og kunder på henvendelse. Standard Norge vil også for fremtiden opprettholde og øke fokus på den internasjonale standardisering. Spesielt blir dette viktig fremover nå, mot det Nye Europa. Norvald P. Holte 1. nestleder

14 pensjonsreformen_ side 14 Hva betyr pensjonsreformen for deg? I forbindelse med Pensjonskomiteens fremleggelse av forslag til ny pensjonsreform, ble det arrangert åpen spørretime med komiteens leder Sigbjørn Johnsen. Mange hadde spørsmål til Johnsen om reformen, og nedenfor har vi sakset noen av spørsmålene med hans svar. (spørsmålene står i uthevet form) Blir du noe klokere? 1) At reformen innføres i 2010, betyr det at AFP foreslås videreført uendret frem til 2010? Pensjonskommisjonens forslag har ikke betydning for AFP før ) Krever full opptjening lønn over ca pr. år i 40 år? F.eks. i 1967 hadde jeg årslønn ca (100% stilling). Har deretter steget hvert år til i dag ca Selv om jeg jobber til jeg er 90 år vil jeg jo aldri oppnå gjennomsnittslønn i 40 år på over Opparbeidede pensjonsrettigheter vil etter Pensjonskommisjonens forslag bli regulert i takt med lønnsveksten i samfunnet. Det betyr at slike rettigheter ikke taper verdi over tid. 3) Er det riktig at personer født 1950 eller tidligere vil ha de samme rettigheter i forhold til å pensjonere seg som det er i dag? Det er riktig at Pensjonskommisjonens forslag til en modernisert folketrygd ikke omfatter personer som er født i 1950 og tidligere. Kommisjonen forslag om at løpende utbetalte alderspensjoner skal reguleres med gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten, i stedet for lønnsregulering som i dag, vil imidlertid også de som er født i 1950 og tidligere. 4) Vil ordningen med avkorting i pensjonen for to i parforhold (ektefeller/samboere) også fortsette etter reformen? Dagens regelverk innebærer at folketrygdens pensjoner differensieres avhengig av sivil status og ektefelles inntekt. For enslige minstepensjonister utgjør minstepensjonen 179,33 prosent av grunnbeløpet. Det vil si nær kroner. Mens den for tiden utgjør 154 prosent av grunnbeløpet for gifte og samboende. For denne gruppen utgjør minstepensjonen noe over kroner. Pensjonskommisjonens forslag til en modernisert folketrygd innebærer at pensjonene vil være fullt ut individualisert for personer som har pensjonsrettigheter som overstiger det garanterte minstenivået. Det vil si at pensjoner over dette nivået ikke differensieres etter sivil status. Garantinivået er knyttet til en oppfatning om hvor mye personer som ikke lenger forsørger seg selv på grunn av alder bør ha som minstesikring. To personer som lever sammen kan dele på en rekke utgifter som enslige pensjonister er alene om. Dette tilsier at enslige pensjonister bør ha noe høyere minstesikringsnivå enn det gifte og samboende pensjonister har. Pensjonskommisjonen har kommet til at garantipensjonen bør differensieres i forhold til sivilstand i likhet med dagens minstepensjon, og med utgangspunkt i dagens satser. 5) Tar kommisjonen stilling til om avtjent verneplikt skal gi grunnlag for opptjening av pensjonspoeng? Hvis ikke -hvorfor? Kommisjonen foreslår ikke at verneplikt som sådan skal gi egen pensjonsopptjening. Likevel vil kommisjonens forslag om opptjening fra første tjente krone også bety forbedringer for vernepliktige. De vil få pensjonsopptjening på dagpengene fra første krone og ikke for beløp utover 1 G pr år ( kroner) som i dag. 6) Hvor mange arbeidssøkende regner kommisjonen med i 2010, 2010, 2030 og 2050? Både antall arbeidssøkende og andelen arbeidssøkende i arbeidsstyrken har økt for hvert tiår (hvert tiår sett under ett) siden tallet = 1% 1970tallet = 1,7% 1980tallet = 2,7% 1990tallet = 4,8% (Kilde SSB) Hvorfor skulle ikke denne trenden fortsette? Tabell 3.7 på side 58 i rapporten oppgir tall for arbeidsstyrken. Er de arbeidssøkende inkludert i disse tallene? Dette har ikke Pensjonskommisjonen gått grundig inn i. I de langsiktige fremskrivningene er det imidlertid lagt til grunn at sysselsettingen vil øke i takt med befolkningsutviklingen. 7) Jeg er en 1951 modell som har blitt yrkesskadet i arbeidet, får jeg mindre pensjon etter det nye systemet? Jeg antar at du mottar uførepensjon. Denne ytelsen vil ikke bli direkte berørt av Pensjonskommisjonens forslag. Det vil imidlertid bli satt igang et eget utredningsarbeid for å se på hvordan uførepensjonssystemet bør tilpasses forslaget til et nytt alderspensjonssystem. Når du blir 67 år vil din alderspensjon bli regulert ut fra gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten. 8) Vil kvinner få redusert pensjon på grunn av barselpermisjon? Pengene man får mens man har permisjon er for mange en god del mindre enn det man ville tjent uten barnefødsler og omsorgsarbeid. Hvis ikke man har en snill og rik arbeidsgiver som betaler differansen da. For de som har høy lønn kan forskjellen bli temmelig stor. Man får derfor reduserte pensjonspoeng i barselperioden, og også mens man har små barn og reduserer sin arbeidsinnsats ved f.eks å ikke ta på seg overtid. Denne gruppen som får reduserte sin opptjening av pensjonspoeng vil ikke bli omfattet av ordningen med omsorgspoeng som så vidt jeg har forstått kun gjelder de med veldig liten inntekt i omsorgsperioden. Vi foreslår å bedre ordningen med omsorgsopptjening i forbindelse med barnefødsler, slik at en nå kan tjene opp poeng i seks år pr. barn av en inntekt på inntil 6 G ( 6x56800), ca ) Hvorfor foreslår dere ikke flat pensjon til alle på f. eks / pluss indeksreguleringer. Denne summen vil alle klare seg på og de som tjener bra i dag og vil ha mer, kan betale inn privat til egne oppsparingsfond for seg selv! En slik pensjonsmodell er drøftet av Pensjonskommisjonen i kapittel 8 i rapporten. I begrunnelsen for hvorfor en ikke anbefaler dette, peker kommisjonen bl.a. på at en slik løsning vil innebære at innbetalingene til pensjonssystemet i hovedsak vil framstå som vanlig skatt, slik at en ikke får den positive effekten på arbeidstilbudet som vil kunne følge av kommisjonens forslag. En flat pensjon til alle vil også kunne gi større forskjeller mellom de som har tjenestepensjon og de som ikke har det. 10) Staten pålegger oss alle skatter og avgifter for å finansiere utgifter. Hvorfor kan ikke staten finansiere dette i fremtiden med de innbetalinger som er gjort de siste 50 år, samt at oljefondet er gigantisk og kan brukes til blant annet pensjon til oss som i dag er 40 år? Er det slik å forstå at staten har brukt opp all de midler som våre foreldre har innbetalt, og at de skatter og avgifter som blir avkrevd oss alle i dag bare så vidt dekker landets driftskostnader? Folketrygden er såkalt løpende finansiert - dette betyr at pensjonene betales løpenede av de skatter og avgifter som blir betalt inn. Dagens yrkesaktive betaler således for dagens pensjonister. I 1967 var det fire yrkesaktive pr alderspensjonist, det er nå omlag 2.5. I framtida vil antallet eldre øke sterkt samtidig som antall yrkesaktive kun vil få en begrenset økning.

15 pensjonsreformen_ side 15 I dag er oljefondet omlag 900 milliarder, mens staten har en pensjonsgjeld på omlag 3700 milliarder. Oljefondet gir oss en god mulighet til å trygge velferden, men vil langtfra være nok. Det er arbeid og produksjon som også i framtida vil være det viktigste. Ser en bort fra oljeinntektene, går statsbudsjette med underskudd. For at staten skulle gå i balanse utenom oljeinntektene måtte en således ha redusert utgiftene eller økt skattene i ) Jeg har vært yrkesaktiv siden 1973, og vil gjerne gå av med pensjon når jeg år gammel. Hvilket utslag vil forslaget til nyordning ha for meg? Du vil få pensjonsopptjeningen fullt ut beregnet etter dagens regler, men vil bli omfattet av forslagene om fleksibel pensjonsalder i folketrygden og delingstall for alder, og forslaget om at den årlige pensjonen skal reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. 12) Hva er begrunnelsen for at en pensjonist mellom 67 og 70år kun kan tjene 2xG uten avkorting av pensjonsutbetaling da en stortingspensjonist ikke er berørt av denne regel? Inntil for kort tid siden var grensen 1 G - denne ble så doblet til 2 G for å stimulere folk mellom 67 og 70 år til å arbeide mere. Pensjonskommisjonen foreslår å oppheve denne avkortingsregelen, slik at en kan tjene så mye en vil og som en kan inntil en fyller 70 år. Når vil dere legge frem forslag om at ektefeller/ samboere kan overføre pensjonspoeng til den andre? Det vil gagne mange par hvor den ene parten har høy inntekt, mens den andre har lav inntekt/ er hjemmeværende eller har andre årsaker til at den har lav/ingen inntekt. Kommisjonen foreslår at det skal utredes et forslag med en frivillig deling av pensjonsrettigheter mellom ektefeller og samboere. Vi regner med at dette vil bli gjort slik at forslag kan fremmes, diskuteres og eventuelle ordninger tre i kraft fra ) Hva med folk i 50-årene som blir "kastet" ut av arbeidslivet etter å ha arbeidet i over 30 år og som ikke kommer inn i ny jobb? Må de gå på sosialkontoret til de er 67 etter 2 år med arbeidsledighetstrygd? Hvilket nettverk fanger opp disse? Jeg mener det må bli en mye mere målrettet og aktiv innsats overfor eldre arbeidstakere. Dette må skje i samarbeid mellom myndigheter,arbeidsgivere og fagbevegelse. Eldre mennesker er en stor tilgang for landet og vi har i det lange løp ikke råd til å sløse bort denne ressursen i arbeidslivet. Vi foreslår en tidlig pensjon fra 62 år. De ordninger som er i dag er arbeidsledighetstrygd og uføretrygd - også fordi dagens AFP heller ikke omfatter folk som er yngre enn 62 år. I tillegg er det midler til attføring og ulike ordninger for arbeidstrening/opplæring for ledige. 14) At reformen innføres i 2010, betyr det at AFP foreslås videreført uendret frem til 2010? Staten skal evaluere sitt bidrag til dagens AFP i 2007, dette skjer uavhengig av kommisjonens forslag. Hva som i tilfelle skal skje for perioden er det for tidlig å si noe om, det vil blant annet avhenge av denne evalueringen og om det vil bli foreslått overgangsordninger. 15) Hvordan skal man registrere den pensjonsretten som opparbeides? Skal det gjøres som hittil gjennom årlige poeng og så multipliseres hvert år med grunnbeløpet og multiplikatoren på 1,25? Pensjonsopptjeningen vil baseres på hvor mye en har innbetalt i pensjonspremie, og kommisjonen foreslår at det skal innføres en egen pensjonspremie knyttet til den inntektsavhengige delen av alderspensjonen. Premien er anslått til ca. 17 1/2 prosent av pensjonsgivende inntekt. Eksisterende skatte- og avgiftssatser kan legges om slik at dette ikke fører til endringer i de samlede skattene og avgiftene. Pensjonspremien skal fastsettes slik at dette gir en pensjonsopptjening på ca. 1,25 prosent pr. år med dagens levealder. 16) Hvorfor skal det ikke lønne seg å vente med å ta ut alderspensjonen til etter at man er fylt 62 år? Det skal være mulig å gå av med tidlig pensjon fra 62 år. Men for hvert år en venter med å ta ut pensjon så vil pensjonen bli høyere. Sener avgang vil altså gi høyere pensjon ; det lønner seg med andre ord å vente dersom en selv ønsker det, kan og har muligheten til det. 17) Jeg er født i 1949, og vil slik jeg forstår få full pensjon etter gamle regler. Men hvor mye blir pensjonen avkortet hvis jeg velger å gå av ved 62 år? Vil den bli mye dårligere enn dagens AFP uten gavepensjon? Vil jeg kunne tjene så mye jeg ønsker ved siden av pensjonen? Hvis dagens AFP-regler opprettholdes noenlunde uendret, vil man også kunne tjene fritt uten avkorting ved siden av AFP? Dersom det skjer endringer i dagens AFP som følge av kommisjonens rapport, vil alle som går av etter at nye regler trer i kraft bli omfattet av disse. Dersom en forutsetter at en reform trer i kraft fra 2010, vil reglene om tidlig pensjon fra fylte 62 år omfatte alle som er født etter Du kan således bli omfattet av nye regler. Kommisjonen foreslår at det i bunnen av en ny tidligpensjon skal legges et beløp på kroner som holdes utenom avkortingen. I forhold til å gå av ved 67 år avkortes så pensjonen med 31 pst om du velger å gå av ved 62 år. Kommisjonen foreslår videre at alle år i arbeid etter 1967 kan telle med ved grunnlaget for tidligpensjonen. Det betyr at en som er 62 år i 2011 (født 1949) vil kunne få med seg 44 år inn i tidligpensjonen i opptjening. Dette vil gi en mindre avkorting pga av ekstra pensjonsopptjening som følge av lang yrkeskarriere. Mao forslaget ivaretar sliteren med mange år i arbeidslivet. Vi foreslår ingen grense for arbeidsinntekt i tillegg til tidlig pensjonen. Dersom dagens AFP videreføres så legger vi til grunn av reglene for avkorting mot annen arbeidsinntekt også videreføres. 18) Om jeg jobber til fylte 70. Kan jeg da få belønningen i form av kortere arbeidstid fra eks. 62 år? Dette vil være bedre enn høyere pensjon. Ja. I det foreslåtte pensjonssystemet vil en få opptjent pensjon for arbeid helt fram til 70 år, og det vil være mulig å ta ut delpensjon fra folketrygden fra 62 år. 19) Vil det bli foreslått innskrenkinger i de gunstige pensjoner stortinget har bevilget til seg selv. Eller er det slik å forstå at Sigbjørn Johnsen sier at det er din og ikke min pensjon vi må revidere? Pensjonskommisjonen mener at stortingspensjonene og pensjonene til statsråder, høyesterettsdommere mv. må legges om i tråd med prinsippene som foreslås av kommisjonen. Lederne i hele Norge Listen over kontaktpersoner og Ledernes avdelinger må oppdateres fortløpende. Vi har dermed valgt å legge denne informasjonen på våre nettsider. Du finner avdelingskontaktene på

16 B-blad Avsender: Lederne, postboks 2523 Solli, 0202 Oslo kontakter_ ADMINISTRASJON Lederne Postboks 2523 Solli, 0202 OSLO Besøksadresse: Drammensvn. 40 Telefon Telefaks Forbundsleder Jan Olav Brekke e-post: mobiltelefon: nestleder Norvald P. Holte e-post mobiltelefon: nestleder Leif Tore Skaalerud epost: mobiltelefon: Informasjonsleder Tor Hæhre e-post: mobiltelefon: Regionkontor Stavanger Skagen 37, Postboks 214, 4001 Stavanger Tlf , faks Regionkontor Trondheim: Tlf , faks FORBUNDSSEKRETÆRENE Egil A. Setså (Nord/Midt-Norge) e-post: mobiltelefon: Mons Petter vei 18 Postboks 33, 8230 Sulitjelma Tlf , faks Terje Engebakken (vest) e-post: mobiltelefon: Inge O. Ljostad (sør) (engasjement) e-post: mobiltelefon: Einar Mortensen (øst) e-post: mobiltelefon: Gudmund Gulbrandsen (sokkel) epost: mobiltelefon: Wenche I. Sola (sokkel) e-post: mobiltelefon: Bjørn Gravdahl (utdanning) e-post: mobiltelefon: KONTORANSATTE Sekretær lønn/regnskap Grethe Bjørke, e-post: Salgs- og markedskonsulent Marit Garmannslund e-post: Sekretær medlemsregister Karin By, e-post: Arkivansvarlig Inger Haave, e-post: Sekretær regnskap Ingunn Søllesvik, Medlemssekretær Christin Lauten, e-post: Sentralbord/kurssekretær Hanne K. Damsgaard epost:

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Maria Parr Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Illustrert av Bo Gaustad Det Norske Samlaget Oslo 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden 2013 ISBN 978-82-521-8583-6

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN Lov for Jotun, skipa 30.03.1923. Vedteken den 10.06.1945, med seinare endringar seinast av 29.06.2000. Revidert etter årsmøte i 2007 og 2011. Godkjend av Idrettsstyret: 18.02.02

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.

Detaljer

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Førebygging 1.1 Skulemiljøet Ein venleg og integrerande skule er naudsynt for å oppnå eit godt læringsmiljø, både fagleg og sosialt. Skulen skal vere ein trygg og triveleg

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

FANTASTISK FORTELJING

FANTASTISK FORTELJING FANTASTISK FORTELJING Leiken går ut på at alle som er med, diktar ei fantastisk forteljing. Ein av deltakarane byrjar på ein historie, men stoppar etter ei stund og let nestemann halde fram. Slik går det

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo Jon Fosse Kveldsvævd Forteljing Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2013 ISBN 978-82-521-8585-0 Om denne boka Kveldsvævd er ein frittståande

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

INNFØRINGSKURS OM PENSJON I OFFENTLEG SEKTOR

INNFØRINGSKURS OM PENSJON I OFFENTLEG SEKTOR INNFØRINGSKURS OM PENSJON I OFFENTLEG SEKTOR 1 TEMA SOM BLIR OMHANDLA I KURSET 1. Innleiing og generelt om pensjon 2. AFP 62 64 år, 65 67 år 3. Offentleg tenestepensjon ved 67 år 4. Uførepensjon 5. Kvar

Detaljer

SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE

SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE SKODJE KOMMUNE SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE Til behandling i Kommunestyret 14.12.2010 Sak PS /10 Saksnr.: 06/521-9 Side 1 2 1. MÅLSETJING I Skodje kommune ønskjer alle tilsette å halde fram i

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURAVDELINGA RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN I SAMARBEID MED FLORA HISTORIELAG FLORA KOMMUNE Torleif Reksten og Hermod Seim ved skiltet på rutekaia.

Detaljer

Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene

Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene Kva når hjelpa ikkje helper? Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene Ansvar! Eit ansvar for samfunnstryggleiken Der er vi kvar dag! Vi kjenner på ansvar, vi har ansvar

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte.

Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. VESTNES KOMMUNE Eldrerådet Innkalling til møte i Eldrerådet Møtestad: Dato: Kommunestyresalen, Rådhuset, 03.11.2009 Kl.13:30 Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. Saksdokumenta ligg frå

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Nynorsk Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av motstandarane til Cæsar under gallarkrigen var gallarhovdingen

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Møteprotokoll for møte i

Møteprotokoll for møte i Møteprotokoll for møte i Masfjorden Kyrkjelege Fellesråd 27.01. 2015 kl. 1815 i kantina på kommunehuset. Desse møtte: Ragnhild Skuggedal Britt E. Nordland Åse Dyrkolbotn Øyvind Kristoffersen Egil Kvingedal

Detaljer

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring.

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring. Vurdering av Hedalen mølle I Sør Aurdal Tilstand og forslag til utbedring. Rapporten er utarbeida av bygningsvernrådgjevar ved Valdresmusea Odd Arne Rudi 1 Bakgrunn Det er stiftinga Bautahaugen Samlingar

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

11 Eg i arbeidslivet

11 Eg i arbeidslivet 11 Eg i arbeidslivet Arbeidsmarknaden Arbeidsmarknaden er stadig i utvikling. Ein kan rekne med å måtte skifte yrke fleire gonger gjennom ein arbeidskarriere. Arbeidsmarknaden blir meir internasjonal.

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN

MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN Oppsummering/ evaluering av månaden Også denne månaden har me vore mykje ute. Prøver å komma oss ut to gonger i løpet av dagen om veret er nokon lunde ok. Det er mykje sykling

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Straumen går Vatnet kom som regn frå skyene det kom inn frå havet i tunge mørke skyer dei drog seg lågt inn over kysten og lét dropane falle det

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

Månadsbrev for ROSA mars 2015

Månadsbrev for ROSA mars 2015 Månadsbrev for ROSA mars 2015 Oppsummering/ evaluering av mars Mars har vore ein lunefull månad med tanke på veret, men vi gledar oss over mange fine dagar med sol og vårleg varme. Har vore mykje ute og

Detaljer

PENSJON Generelt om pensjon, AFP, offentlig tjenesstepensjon m.m. Kurs for atv/vgo - Tromsø 15. og 16. mars

PENSJON Generelt om pensjon, AFP, offentlig tjenesstepensjon m.m. Kurs for atv/vgo - Tromsø 15. og 16. mars PENSJON Generelt om pensjon, AFP, offentlig tjenesstepensjon m.m. Kurs for atv/vgo - Tromsø 15. og 16. mars 1 TEMA FOR DENNE ØKTA 1. Generelt om pensjon 2. AFP 3. Offentlig tjenestepensjon 2 TARIFF 2009

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 OS KOMMUNE Personalavdelinga MØTEPROTOKOLL Personalutvalet Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 Innkalte: Funksjon Leiar Nestleiar Medlem Tilsette repr Tilsette repr Namn

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Brannsår, rus eller friheit?

Brannsår, rus eller friheit? Brannsår, rus eller friheit? Eg la hendene bak ryggen og kneip meg sjølv i armen. Eg hadde førebudd meg på dette. Førebudd meg for den vonde heksa. Ho sat der, i sofaen, rusa. Alt var gitt opp, og no var

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009 1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde

Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde Vedteke i kommunestyret 12.12.2013, sak K 13/169 Endra i kommunestyret 27.8.2015, sak K 15/96 Gjeldande frå ny kommunestyreperiode 2015-2019 INNHALD:

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 2 og 5 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett svar

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Intervju med hamnemynde i Stord kommune.

Intervju med hamnemynde i Stord kommune. Intervju med hamnemynde i Stord kommune. 1. Kva er dykkar arbeid hos hamnemynde i Stord kommune, og korleis er dykkar rolle på Eldøyane? Mitt namn er Inge Espenes og eg er Hamnesjef i Stord Hamnestell.

Detaljer

NY AFP FRA 2010 LOs Informasjonshefte tariff 2008.

NY AFP FRA 2010 LOs Informasjonshefte tariff 2008. NY AFP FRA 2010 LOs Informasjonshefte tariff 2008. EN KOMMENTAR FRA ARNE BYRKJEFLOT, LEDER LO i TRONDHEIM Fra førtidspensjon for de slitne til tilleggspensjon for de uthvilte. Vårt hovedkrav er en AFP-ordning

Detaljer

ÅRSMELDING 2012 \ BJØRKEDAL KYSTLAG

ÅRSMELDING 2012 \ BJØRKEDAL KYSTLAG ÅRSMELDING 2012 \ BJØRKEDAL KYSTLAG STYRET: Tove Aurdal Hjellnes, leiar Ståle Mek, nestleiar Heidi Thöni Sletten, kasserar Frode Pilskog, styremedlem Ann-Elin H. Bjørkedal, styremedlem Ottar Bjørneset,

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg.

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg. Interkontrollhandbok Side: 1 av 5 1. FORMÅL Føremålet med dette kapitlet er å kvalitetssikra oppfølginga av tilsette som vert sjukmelde. Kapitlet gjev derfor oversikt over kva rutinar som skal følgjast

Detaljer

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege

Detaljer

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013 Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Unge arbeidssøkjarar (16-24 år) Kven er dei som står utanfor arbeidsmarknaden og er registrert hos NAV? Kjelde: Arbeid

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer