Nr Utgitt av Næringslivets sikkerhets organisasjon og Næringslivets Sikkerhets råd

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 2 2012 Utgitt av Næringslivets sikkerhets organisasjon www.nso.no og Næringslivets Sikkerhets råd www.nsr-org.no"

Transkript

1 Nr Utgitt av Næringslivets sikkerhets organisasjon og Næringslivets Sikkerhets råd Foto: Frode Sunde Didriksen Samarbeider om industrivernet Mål teamarbeid ved øvelser Sterk økning i transporttyveri Sikkerhet i flerspråklige bedrifter 9-13 Vi besøkte Bergen Engines som har over 15 ulike nasjonaliteter.

2 2 leder Sikkerhet og språk Når 12 prosent av befolkningen i Norge har utenlandsk opprinnelse, er det naturlig at dette gjenspeiles i arbeidslivet. I serviceyrkene, i butikker, på restauranter og utesteder har mange unge svensker overtatt en stor del av jobbene. Innenfor industrien har spesielt polakker etablert seg som en «Evnen til å ta imot beskjeder på et fremmedspråk, blir ofte svekket i en krisesituasjon» markant gruppe blant håndverkerne. Og dette er bare to av et stort knippe nasjonal iteter som setter sitt preg på norsk næringsliv. Påvirker dette mangfoldet av nasjonal iteter og språk sikkerheten på norske arbeidsplasser? Fellesforbundet ser en årsakssammenheng mellom språkproblemer og arbeidsulykker blant utenlandske arbeidstakere, skriver bygg.no. Et fare moment kan være at mange utenlandske arbeidere ikke nødvendigvis stiller spørsmål hvis det er noe de ikke skjønner, påpeker Fellesforbundet. Når alarmen går og det virkelig smeller, er det instinkt ene våre som kommer frem. Vi griper etter det som er nært og kjært når vi blir redde og ikke helt vet hva som skjer. Da er det mest naturlig å uttrykke seg på mors målet, og evnen til å ta imot beskjeder på et andre-, tredje- eller kanskje fjerde fremmedspråk som norsk, blir ofte svekket i en krisesituasjon. Dette kan igjen føre til faremomenter: Man går glipp av essensen i setninger fordi man ikke forstår enkeltord. Man oppfatter kanskje ikke hvor alvorlig situasjon er, eller man kan ha vanskeligheter med å beskrive alvoret overfor kolleger fordi man ikke klarer å formulere seg godt nok på norsk. Det er derfor svært viktig å være oppmerksom på potensielle språk- og kommunikasjonsproblemer før man står midt oppe i en ulykkessituasjon. I dette nummeret av Sikkerhet kan du lese mer om Bergen Engines og hvordan vestlandsbedriften legger forholdene til rette slik at arbeidsplassen skal bli sikrest mulig for alle ansatte uansett hvilket morsmål de har. Bergen Engines har sågar gjennomført en øvelse hvor de satte søkelyset på nettopp språkpro blemer. Kanskje dette er et eksempel til inspira sjon for andre bedrifter? Bedrifter bør se viktigheten og gevinsten av å legge forholdene godt til rette for utenlandske og fremmedspråklige arbeidere. Kanskje det kan være aktuelt med en litt grundigere gjennomgang om bedrift ens industrivern, beredskap og sikkerhetsrutiner for de som ikke har norsk som morsmål? Det er også viktig at virksom hetene vet at de kan stille krav til de ansatte, for eksempel ved at et minimums krav til språkkompetanse i norsk må opp fylles. Sikkerhet for 25 år siden Industrivern-nytt Nr Vellykket temakveld «Mandag ble det invitert til foredrag og debatt over et emne valgt av sanitet/rednings tjenesten: HIVsmitte/AIDS Er industrivern-personell spesielt utsatt? Og hva kan vi gjøre for å beskytte oss? De fleste reagerer med interesse på invitasjonen, men enkelte synes nok dette var problemer noe fjernt fra virkeligheten ved vår bedrift. Det var derfor viktig på forhånd å understreke vår hensikt med dette emnevalget: Vi ønsker kunnskap gjennom nøktern og objek tiv informasjon, nettopp for å tone ned all unødig frykt og usikkerhet. EB Terminaler, Risør»

3 innhold 3 Innholdsfortegnelse Nr Årgang 58 ISSN Utgis av og organ for Næringslivets sikkerhets organisasjon (NSO) og Nærings livets Sikkerhets råd (NSR) Besøksadresse: Essendrops gt. 3, Major stuen, Oslo Postadresse: Postboks 5468 Majorstuen, 0305 Oslo Tlf: e-post: Abonnement: Kr. 350/år. Bladet «Sikkerhet» er gratis for virksomheter tilknyttet NSO og medlems virksomheter i NSR. Antall blader virksomheten mottar står i forhold til antall mannskaper i industrivernet. NSR-medlemmer mottar ett eksemplar. Tilknyttede virksomheter kan tegne tilleggsabonnement for 50 prosent av ordinær pris. Redaktør: Karoline K. Åbyholm tlf: e-post: Bladbunad: Altern IKT og lobby Ingeborg Altern Vedal tlf: e-post: Trykk: Merkur Trykk, Stanseveien 9, Oslo. tlf: , «Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold i signerte artikler. Redaksjonen ble avsluttet 14. mars. Utgivelsesplan 2012 Nr. Manus Utgiv jan uke mars uke april uke aug uke okt uke nov uke 49 Sikkerhet nr. 3 i 2012 kommer i uke 20. Innlegg må være redaksjonen i hende senest 23. april. NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet i Sikkerhet. Utan særskild avtale med NSO er all eksemplarframstilling og tilgjengliggjering berre tillate så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk. 4 Produktnyheter Reportasjer 6 Ulike selskap like utfordringer 9 Flerkulturell sikkerhet Innhogg 14 Matrisetrening er nødvendig i NSO fokus 16 NSO mener: Tilsyn og organisering 17 Følger opp avvik i Risikovurdering i praksis 18 Opplæring og øvelse 19 To nye NSO-kurs 19 Viktig å samarbeide 20 Spørrespalten 21 Smånytt NSR-sidene 23 Ny og uro vekkende trend 24 Stadig mer transportkriminalitet 25 Ny direktør i NSR 26 Smånytt 27 Skadelappen: Hjerneslag kan avgjøres tidligere Få med deg siste nytt Få med deg det siste innenfor beredskaps nyheter abonner på vårt nyhets brev! Gå inn på nso.no og meld deg på.

4 4 produktnyheter Kriseinformasjon på nett Kriseinfo.no er en nettportal som gir samlet informasjon fra norske myndigheter før, under og etter kriser. Portalen er offisiell informasjon fra norske myndigheter samlet på ett sted, og skal gi allmennheten den informasjonen de søker. Her kan innbyggerne finne kriseinformasjon, uten å måtte kjenne til hvordan oppgaver og ansvar er fordelt mellom myndighetene. Det er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som drifter kriseinfo.no. Dersom det skjer hendelser eller varsler fra myndig hetene som kan få konsekvenser for befolkn ingen blir dette publisert på portalen. Målet er at portalen skal være tilgjenglig og lett å bruke for så mange som mulig. Skyll begge øynene samtidig Med nye Duo øyeskyll trenger du ikke velge hvilket øye du skal skylle først. Støv, skitt, kjemikalier og andre skadelige stoffer kan skade øynene dine alvorlig på sekunder og i verste tilfelle forårsake uhelbredelige skader. Umiddelbar rensing av øynene når skaden er et faktum er avgjørende. Med Duo øyeskyll kan du enkelt rense begge øynene samtidig på et øye blikk. Les mer om Duo øyeskyll på plum.dk Evakueringsstoler Når alarmen går er det mange som ikke kan forlate bygningen på egen hånd. I gjennomsnitt er det opptil 10 prosent av personer i et bygg som i en nødssituasjon trenger assistanse for å evak uere. Silmar AS tilbyr ulike typer utstyr for å hjelpe til, og Escape-Chair er siste produkt i vårt vare utvalg mot dette viktige produktom råd et for eiendomsselskaper. Silmar AS leverer stol ene ferdige til å henge på vegg inklu dert kroker for oppheng, etterlysende skilt, norsk manual og varmehemmende støvtrekk. For mer informasjon, se

5 produktnyheter 5 IP-dørtelefon uten blindsoner IP-dørtelefonen T24 fra overvåkingsfirmaet Mobotix er nå ute på markedet. T24 har et innebygd kamera med 3 megapiksler, som kan overvåke hele området rundt en hoveddør og opptaket kan vises når og hvor som helst i verden. IP-dørtelefonen T24 er den eneste løsningen i verden hvor hele området rundt et inngangsparti kan overvåkes uten blindsoner fra gulv til tak og fra vegg til vegg. Det skyldes Mobotix hemisfæriske og vær bestandige kameramodul, som tåler temp eraturer fra -30 til +50 grader Celsius. For mer informasjon, se mobotix.com Fleksibelt overvåkningskamera CCTV har kommet med et trådløst innendørs kamera med SD-kort inngang. Modellen heter IR-CUT PT Wireless Indoor IP Camera, har «night vision» og kan også ta opp lyd i god kvalitet. Kameraet kan monteres på bord, tak eller vegg. For mer informasjon, se Nettspill om beredskap I et EU-finansiert prosjekt har Direkto ratet for samfunnssikkerhet og beredskap i sam arbeid med flere land utviklet spillet Quest City for barn og unge mellom år. Spillet skal øve opp barns evne til å unngå farer for seg selv og andre i alt fra nødssituasjon er i hverdagen til større katastrofer. Til sammen kan man prøve seg i 300 ulike situasjoner i alt fra trafikkuhell til brann og jordskjelv. QuestCity er gratis og finnes på

6 6 industrivern Ulike selskap lik Ni industrivernledere i Trøndelag har i tre år kunnet lene seg på naboen om de er usikre. Tekst og foto: Karoline K. Åbyholm Både erfarne og ferske industrivernledere kan bli usikre på hvordan de skal utføre oppgavene. Hva har nye forskrifter og krav å si for virksomheten? Hvordan kan industrivernet bli best mulig? Hvordan skal konkrete oppgaver løses lokalt? Spørsmålene er mange, men det er ikke alltid lett å finne svarene internt. Industrivernet ved ni bedrifter i Trøndelag har tatt saken i egne hend er, og har startet Industrivernlederforum. Her kan industrivernere dele erfaringer, tips og informere hverandre om hvordan de optimali serer bered skapet på sin virksomhet. Lett og ledig Industrivernlederforums årlige møte ble i år holdt 19. januar hos Nortura Malvik, som ligger midt mellom Værnes flyplass og Trondheim sentrum. I tillegg til industrivernlederen blir også nestleder i industrivernet samt innsatsledere invitert på møtet. Velkommen til årets møte, hils er industrivernleder ved Nortura Malvik, Steinar Moe. På årets møte stilte industrivernlederne fra fem ulike virksomheter: Tine Trondheim, Tine Verdal, Nortura Trondheim, Nortura Malvik og Nortura Steinkjer. Først tar vi en liten presentasjon av hverandres industrivern før jeg skal fortelle litt mer om organiseringen her på Nortura Malvik, sier Steinar. Tonen er lett og ledig under hele møtet. Det er mye spøk mellom

7 industrivern 7 Steinkjer: Nortura Heimdal: Tine verdal: Tine Malvik: Nortura ranheim: Spis Grilstad trondheim: Ringnes, Nidar, Tine, Nortura Industrivernlederforum er et samarbeid mellom bedrifter i byer og tettsteder i Nord- og Sør-trøndelag. Industrivern lederforum Forumet ble etablert høsten Opprettet på initiativ fra industrivernet ved følgende bedrifter i Trøndelag: Ringnes, Nidar, Spis Grilstad, Tine Trondheim, Tine Heimdal, Tine Verdal, Nortura Trondheim, Nortura Malvik og Nortura Steinkjer. De har ett møte i året. Agenda er blant annet erfaringsutveksling på organisering av industrivernet, øvelsesplan samt en befaring på industriverndepotet. Vurderer du å starte et eget industrivernlederforum? Ta kontakt med industrivernleder i Tine Verdal, Roger Hulsund, for tips: Det er fint å kunne samarbeide om industrivernet, mener (f.v.) Solfrid Olsø Bjerkan (Nortura Malvik), Jan Henry Andersen (Tine Trondheim), Steinar Moe (Nortura Malvik), Johnny Aune (Nortura Trondheim), Roger Hulsund (Tine Verdal) og Jon Lillemark (Nortura Steinkjer). e utfordringer alvor og sikkerhet. Det er tydelig at industrivernerne trives i hverandres selskap. Faglige diskusjoner Hovedtema på møteagendaen var den nye forskriften om industrivern. Den nye forskrift en må tolkes etter sunn fornuft, «Den nye forskriften er langt bedre å forholde seg til enn den forrige» sier industrivernleder ved Tine Trondheim, Jan Henry Andersen. Jeg synes den er godt skrevet. Den er tydelig og konkret, og derfor langt bedre å forholde seg til enn den forrige, mener Steinar. Under møtet blir Steinar Moe, Nortura Malvik det diskutert både kursarrangører og ut styr, og et vanlig spørs mål er «er det noen som har noen erfaringer med dette?». Her er ingen spørsmål for små eller dumme. Det virker som alle er genuint nysgjerrige på hvordan de andre virksomhetene gjør ting, samt at de ikke er redde for å øse av sin egen kunnskap og erfaring. Alle mener det er viktig å ha støtte fra ledelsen når man jobber i industrivernet. For å få til et godt industrivern, er det viktig å ha forankring i ledelsen, sier Steinar. Ja, vi må starte på toppen og gå nedover for å få resultater, mener Roger Hulsund fra Tine Verdal. Ledelsen kan ikke lukke øyne og ører i slike sammenhenger, skyt er Jon Lillemark fra Nortura Steinkjer inn. De er enige om at Industrivernlederforum er nyttig for den enkelte virksomhet. Vi kan utveksle erfaringer, u

8 8 industrivern Jan Henry Andersen dokumenterer ideer til egen industrivern. Hvor har du kjøpt disse hanskene? spør Jon Lillemark (t.h.). Steinar Moe svarer villig på spørsmål. Roger Hulsund (t.v.) følger oppmerksomt med når Steinar Moe gir en privat omvisning på industriverndepotet. noe som er veldig nyttig siden vi alle er i næringsmiddelbransjen, sier Roger. Ingen konkurranse Det har blitt en tradisjon at møtet i Industrivernlederforum avsluttes med en omvisning hos vertskapsbedriften. Steinar ved Nortura Malvik viser møtedeltakerne rundt på anlegget før turen ender i kjelleren og i industriverndepotet. Vi trengte et lite avlukke for mer administrative formål, så da snekret jeg dette, sier Steinar stolt og viser oss inn i en liten bod med vindu ut mot resten av garasjen. Visste ikke at du var så handy, erter Roger. Hvor har dere kjøpt disse hanskene, Steinar? spør Jon og prøver et par gule vernehansker. Leverandørnavn og telefonnumrene blir snart utveksl et, og de diskuterer ivrig hvilke produsenter som er billigst og best. Jan Henry tar opp mobiltelefonen sin og knipser et par bild er av utstyret og depotet. Her er det ikke snakk om noe konkurranse, hemmelighold eller om å være best alene dette handler først og fremst om sikkerhet. «Kanskje vi kan være observatører på hverandres øvelser?» Før de skilles, blir det enige om å sende mail til hverandre hver gang de har øvelse. Kanskje vi kan være observatører på hverandres øvelser? foreslår Jon. Vi bør hvert fall sende hverandre sluttrapporten, slik at vi kan se hvordan dere gjør det, sier Roger. Gruppen synes Jon Lillemark, Nortura Steinkjer dette er et godt forslag, og alle drar forhåpentligvis litt klokere tilbake til sin virksomhet. Vi sees hos Nortura Trondheim til neste år!

9 «Etter et intensivkurs med norsk gikk det greit å forstå sikkerhetsrutinene» Jakub Hajduk, polsk arbeider sikkerhetsåret språkutfordringer Flerkulturell sikkerhet u

10 10 språkutfordringer Flernasjonalt uten bab Bergen Engines AS gjør sitt beste for å gjøre arbeidsplassen sikker for over 15 ulike nasjonaliteter. Tekst: Karoline K. Åbyholm, NSO Dere må smile da, gutter! Iranske Bahram Smolan ler, og prøver å instruere kollegaene sine. Sammen med Kanneh Bashiru fra Sierra Leone og Jakub Hajduk fra Polen stilte han velvillig opp for Sikkerhets fotograf. De ler og tøyser mens mager hold es inne og skuldre heises bakover. Selv om kommunikasjonen noen ganger er på gebrokken norsk, virk er det ikke som de har noen problemer med å gjøre seg forstått hos hverandre. Vi har et veldig godt arbeidsmiljø hos Bergen Engines. Det handler først og fremst om bevisstgjøring, mener industrivernleder Svein Gunnar Oppedal. Mer utsatt Utenlandsk arbeidskraft blir stadig vanligere. Ifølge en undersøkelse gjort av NAV bruker 45 prosent av industrisektoren arbeidskraft fra EU-landene. Utlendinger er oftere utsatt for dødsulykker ved norske arbeidsplasser enn nordmann, og de som er mest utsatt er øst-europere. Men utgjør virkelig utenlandske arbeidere en så stor risiko som avisoverskriftene påstår? Sikkerhet bestemte seg for å under søke saken nærmere ved å gå Med store motorer og kraftig utstyr er det viktig at alle kjenner sikkerhetsrutinene. tettere innpå en bedrift som virkelig gjør sitt for å gjøre arbeidsplassen sikker uavhengig av hvilke og hvor mange nasjonaliteter de ansatte har. Språkblanding Hos Bergen Engines har de minst 15 ulike nasjonaliteter, og fremmedspråklige arbeidere utgjør 11 prosent av de ansatte. Bergen Engines prod userer store diesel- og gass motorer for produksjon av energi ombord i skip, og «Det er vårt ansvar at ansatte forstår sikkerhetsrutinene på bedriften» som kraftstasjoner på land. Når man kommer inn i Bergen Engines lokaler, er språket i en salig blanding. Bergensdialekt blandes med polsk, engelsk og andre langt mer eksotiske språk. Her er vår nyeste egendesign. Dette er ikke småsaker, sier industrivernleder Svein Gunnar stolt og peker mot en stor veivaksel som heises ned i en båtmotor. Arbeiderne ved arbeidsstasjonen Svein Gunnar Oppedal, industrivernleder

11 språkutfordringer 11 elsk forvirring ergen: Bergen Engines Bergen Engines AS Har 325 ansatte. 60 av disse er involvert i industrivernet. Det er representanter fra de fleste avdelingene i industrivernet. Består av to tidligere Rolls-Royce selskaper. Engines-Bergen AS og Foundry. Engines-Bergen AS produserer store diesel- og gassmotorer for produksjon av energi ombord i skip, og som kraftstasjoner på land hvor det er behov for lokal elektrisitet. Foundry produserer støpegods til industrien og spesielt til bedriftene i Rolls Royce-konsernet. Selskapet har fortsatt sterke tilknyttinger til Rolls Royce-konsernet og benytter fortsatt Rolls Royce-logoen. Bahram Smolan (Iran), Jakub Hajduk (Polen) og Kanneh Bashiru (Sierra Leone) trives godt i det flernasjonale miljøet i Rolls Royce-bedriften Bergen Engines. Alle foto: Frode Sunde Didriksen følger nøye med. Hvis akslingen ved en feil faller, vil materielle skader for mangfoldige kroner være et faktum. Og får man en slik motor i hodet, er man ferdig. Med så mye krefter i sving og farlige prosesser, er det livsnødvendig at sikkerhetsrutinene blir forstått av alle. Minimumskrav Hos Bergen Engines har de et minimumskrav til norskkunnskaper hos Mange nasjonaliteter 72 personer ved fabrikken har utenlandsk bakgrunn, noe som tilsvarer 11 prosent. Bergen Engines registrerer ikke de ansattes nasjonalitet. Her er likevel en oversikt over noen av de ulike nasjonal itetene ved virksomheten: Polen, England, Irak, Russland, Sverige, Chile, Portugal, Filippinene, Etiopia, Sierra Leone, Iran, India, Tyskland og Nederland. de ansatte, og nyansatte som trenger det blir sendt på et intensivt norskkurs før de starter. Kurset betales selvsagt av Bergen Engines. Det er vårt ansvar at ansatte forstår sikkerhetsrutinene på bedriften og at alt legges til rette for nettopp dette, sier Svein Gunnar. De har et introkurs i HMS for alle nyansatte som legger stor vent på forebygging. Introkurset kan tas på både norsk og engelsk. I tillegg har de mer omfattende klasseromsundervisning på polsk, tilpasset de mange polakkene hos Bergen Engines. Vi har over 40 ansatte med polsk som morsmål, forteller arbeids leder Jarle Farestveit. I tillegg til ekstra språkundervisning, er alle informasjons u

12 12 språkutfordringer Industrivernledelsen gjør hva de kan for at Bergen Engines skal være en trygg bedrift også for arbeidere som ikke har norsk som morsmål. Fra venstre: Reidar Storheim, Morten Inge Fuglum, Svein Gunnar Oppedal og Dag Arne Midttun. tavlene på engelsk. Det er viktig at alle forstår det som står på disse tavlene, sier brannleder og nestleder i industrivernet Dag Arne Midttun. Ofte er det ikke mye som skal til for at de ansatte skal forstå bedre. Tenk hvordan følgende to setninger vil oppfattes for fremmedspråklige arbeidere: «Førtitusen liter drivstoff i sjøen» og « liter diesel i fjorden». Begge setningene er riktige, men den siste vil være lettere å oppfatte for ansatte som ikke har norsk som morsmål, sier Svein Gunnar. Første beredskap Av de 625 ansatte ved Bergen Engines er rundt 60 involvert i industrivernet, noe som tilsvarer 10 prosent av de ansatte. Det er mye oppmerksomhet på HMS i bedriften, sier Dag Arne. I årsrapporten til bedriften under streker de at de skal ha et «Når det er virkelig smeller, må man kunne tenke klart og kunne formulere seg flytende på norsk» industri vern som første beredskap når uhell oppstår. Vi har satt av fire øvelsesdager i år, to på våren og to på høsten. I tillegg har vi også et motivasjonstiltak for industrivernpersonellet, hvor vi besøker en bedrift og spiser en bedre middag på kvelden. Turen pleier å bli godt mottatt, forteller Svein Gunnar. Må snakke flytende For tiden er det ingen i industri vernet med utenlandsk bakgrunn, men man er ikke automatisk utelukket bare fordi man er fremmedspråklig. Interessen for å være med i industrivernet har fra de fremmedspråklige ansatte sin side, vært laber, sier Svein Gunnar. Han legger til at det viktig at de i industrivernet snakker flytende norsk. Når det er virkelig smeller, må man kunne tenke klart og kunne formulere seg flytende på norsk. Da Svein Gunnar Oppedal, industrivernleder nytter det ikke å slå over til et annet språk, sier han. Industrivernet valgte å konsentrere seg om nettopp språkutfordringer under en tidligere øvelse. To innleide arbeidere jobbet oppå et tak, og den ene hadde skadet seg. Det var vanskelig for den andre, som bare snakket polsk, å få tilkalt hjelp. Men med hjelp fra kroppsspråk og litt engelsk klarte han å forklare de andre på bakken at kollegaen hans hadde skadet seg og trengte hjelp. Det var heldigvis ikke noe alvorlig, men det bare viser hvor viktig det er å kunne kommunisere godt i slike situasjoner, understreker Dag Arne. En del av undervisningen blir gitt på polsk.

13 språkutfordringer 13 Hvordan synes du det er å tilpasse deg sikkerhetsrutiner ved en norsk bedrift? Hadi Tawad, fra Etiopia Har jobbet ved Bergen Engines i åtte år. Det var litt vanskelig i starten, siden jeg ikke forstod så godt norsk. Men nå synes jeg det går veldig greit. Cesar Rodriguez, fra Chile Har jobbet ved Bergen Engines i 17 år. Jeg synes det gikk fint å tilpasse seg sikkerhetsrutinene på jobb. Hvis det er noe jeg lurer på, er jeg ikke redd for å spørre om hjelp! Jakub Hajduk, fra Polen Har jobbet ved Bergen Engines i seks år. Jeg synes det er positivt at bedriften betaler for norskkurs for utenlandske arbeidere. Etter et intensiv kurs med 3 uker norsk 8 timer hver dag gikk det greit å forstå sikkerhetsrutinene. Tilpasser seg etter risikoen Sikkerhet sendte ut en spørreundersøkelse til rundt 143 industrivernledere, hvor temaet var språk og sikkerhet i deres virksomhet. 95 stykker svarte på undersøkelsen. Her er noen av funnene vi gjorde: 24 prosent oppgir at norsk er det eneste språket som brukes av de sysselsatte. 64 prosent har 1-5 fremmedspråk mens 12 prosent har seks eller flere fremmede språk. 73 prosent oppgir at de er litt eller veldig bekymret for at fremmedspråklige arbeidere utgjør en tilleggsrisiko på arbeidsplassen. Tilrettlegging Nesten alle de spurte som har fremmedspråklige ansatte, forteller at de har gjort tiltak for at språk problemer ikke skal utgjøre en trussel mot sikkerheten. «Alle meldinger med viktig innhold går ut på norsk, engelsk og polsk.» «Sikkerhetsskilting er på spansk og vietnamesisk. Ekstra språkopplæring for fremmedspråklige med behov.» «Bruker ansatte med språkkunnskap til å forklare/oversette sikkerhetsforklaringer og arbeidsoperasjoner.» «Visuelle instruksjoner med bilder.» «Norskopplæring innenfor arbeidernorsk» I tillegg sier 57 prosent at de har sikkerhetsmanualer og instrukser på flere språk og nesten 40 prosent har et krav til minimumskunnskap i norsk. Utfordringer Vi oppfordret også industrivernledere til å fortelle dersom de har opplevd en hendelse der fremmedspråk og sikkerhet har vært en utfordring. Historiene er anonymisert. «Personell som ikke har tilstrekkelig engelskkunnskaper, som har et mer omtrentlig forhold til instrukser, kan gjerne ta en bløffer der de mener dette er til deres fordel. «Vi møter jevnlig utfordringen med forvissingen om budskapet er forstått.» «Under evakueringsøvelser har det hendt at flere ikke har forstått alvoret, men dette har bedret seg det siste halvåret på grunn av brannvernkurs til alle.»

14 14 innhogg Matrisetrening er nødvendig Det er viktig å måle teamarbeidet ved øvelser, ikke bare resultatet. Godt teamarbeid er essens ielt for å takle reelle hend elser, og tradisjonell beredskapstrening har vesentlige svakheter. Tradisjonelt har beredskapstrening fokusert på oppnåelse av scenariobaserte ytelseskrav. Dersom kravene ikke innfris, fastsettes tiltak. Denne måten å trene på har vesentlige svakheter fordi en ikke kan konkludere om teamets prestasjon og øvelsens resultat, er en sum av godt teamarbeid eller flaks. En får ikke svar på hvorfor teamet tok gode beslutninger, hvorfor teamet koordinerte aksjonene på en optimal måte, hvorfor kommunikasjonen fungerte godt og så videre. Systematisk teamtrening Ved å innføre matrisetrening, kan en konsentrere seg om systematisk team trening og tradisjonell scenario basert trening samtidig. Fordelene er mer robuste, fleksible og effektive beredskapsteam. Når tradisjonelle øvelser planlegges tar en utgangspunkt i hvilk en definert uønsket hendelse en skal trene på. Oppmerksomheten i treningen rettes i all hoved sak mot hvor vellykket beredskapsorganisasjonen hånd terer øvelsesscenarioet og definerte krav til beredskap, og herunder unngår feilhandlinger. «Man kan ikke konkludere om teamets prestasjon og øvelsens resultat, er en sum av godt teamarbeid eller flaks» Styrker og svakheter Det er en ulempe at treningen ikke i tilstrekkelig grad ser på styrker og svakheter i team prosessene. Oppmerksomheten rettes mot fravær eller nærvær av feilhandlinger og beslutningsfeil. Reelle hendelser kan variere stort fra scenarioene i øvelsene. Riktige beslutninger og handlinger i et øvelsesscenario kan bli feil i en reell situasjon. Det vil derfor være en fordel å trene team i hvordan de skal komme frem til gode beslutninger, i tillegg til å trene på hvilke beslutninger som vanligvis er gode i definerte scenario situasjoner. Mangelfulle forklaringer på hvorfor teamarbeidet fungerte godt eller dårlig reduserer muligheter til optimalisering av både trening og teameffektivitet. Med gode resultater på øvelsene blir teamets svakheter vanskeligere å avdekke og nødvendige forbedringer uteblir. Svakheter blir først synlig under tilfeldige øvelser eller ved en reell hendelse med påfølgende alvorlige konsekvenser. Fokuspunkter Matrisetrening innebærer at både Tips til teamtrening Noen av indikatorene som kan måles (for eksempel gis en karakter mellom 1-7) for å kartlegge hvor gode felles mentale modeller et team har er for eksempel: Teammedlemmer kan legge merke til når andre medlemmer trenger informasjon fra dem. Teammedlemmer forventer og forutser behov andre teammedlemmer har. Teammedlemmer bruker standardisert terminologi. Teammedlemmer bruker konsis kommunikasjon. Teammedlemmer har forenlige forklaringer på signaler relatert til oppgaver. Teammedlemmer engasjerer seg i bekreftelser og krysskontroll av informasjon. Teammedlemmer identifiserer raskt potensielle problemer. områder knyttet til (a) scenarioet og (b) teamprosesser blir systematisk målt og evaluert ved trening. Dette illustreres i figuren på neste side. De horisontale linjene i figur en illustrerer at hvert scenario har sine ytelseskrav og beslutninger/ aksjon er som blir evaluert. Dette er slik treningen blir evaluert i dag. Med matrisetrening innføres en ny dimensjon med teamprosesser på tvers av alle scenarioene. Definerte måleindikatorer for teamarbeid blir også målt på treningene, uavhengig av scenario. Dette illustreres med vertikale linjer. Teamarbeid kan for eksempel måles i seks kjerneområder: Teamfølelse,

15 innhogg 15 eslutningstaking tilpasningsevne elles mentale modeller Kommunikasjon teamfølelse teamledelse Scenario 1 Scenario 2 Scenario 3 Scenario 4 Scenario 5 osv sum sum sum sum sum sum Tradisjonell beredskapstrening tar utgangspunkt i ulike scenarioer og evaluerer hvor vellykket beredskapsorganisasjonen hånd terer øvelsesscenarioet og definerte krav til beredskap, og herunder unngår feilhandlinger. De blå horisontale linjene viser tradisjonell evaluering. I matrisetrening blir i tillegg teamprosessene evaluert. Hvordan arbeidet medlemmene sammen fungerer de godt som et team? For hvert scenario gir man ulike aspekter av teamarbeidet en karakter, i sirklene langs de grønne pilene. (I figuren er kun hovedkategoriene vist, flere indikatorer brukes for å måle nivået på hver hovedkategori.) Summen av alle indikator ene for hvert scenario gir en pekepinn på hvilke deler av teamarbeidet deltakerne må bli bedre på I eksempelet scorer teamet lavt på «Felles mentale modeller». Team ledelse, Felles mentale modeller, Kommunika sjon, Beslutningstaking og Tilpasningsevne. Teamarbeidsprofil Ved å måle indikatorer for teamarbeid og summere disse innen hvert kjerneområde kan teamet få sin teamarbeidsprofil. Denne profilen illustreres for eksempel med et stolpediagram og angir hvilke kjerneområder teamet mestrer godt og «Reelle hendelser kan variere stort fra scenarioene i øvels ene» hvilke kjerneområder som kan forbedres. Teamarbeidsprofilen vil være dynamisk og hvilket kjerneområde som kan forbedres mest vil variere ettersom teamet hele tiden utvikler seg. Klarer en å forbedre team arbeidet er det mer sannsynlig at teamet presterer godt, uavhengig av hvilken hendelse de skal håndtere. Prinsipper for teamtrening er mer omtalt i boken Krise- og beredskapsledelse: Teamtrening. Jonas Eriksen er seniorkonsulent i Pride as, Master of Science in Risk, Crisis & Disaster Management.

16 16 NSO mener Ansvaret for at industrivernet er til passet uønskede hendelser ligger hos den enkelte virksomhet. Tilsyn og organisering Den nye industrivernforskriften er funksjonsrettet og med få minstekrav. Dette er en vesentlig endring fra tidligere forskrift og retningslinjer for industrivern. Som en følge av dette blir det nå hevdet at Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) får et større ansvar enn tidligere for at industri vernet er godt nok ute i virksomhetene. NSO har ikke dette ansvaret. Ansvaret for at industri vernet er tilpasset uønskede hendelser ligger hos den enkelte virksomhet. Virksomhetene må selv sørge for at beredskapen er organisert, utstyrt, øvet og har den nødvendige kompetansen. Føre tilsyn NSOs oppdrag er å organisere og føre tilsyn med de industrivernpliktige virksomhetene. Dette betyr at NSO skal arbeide for at industrivernet i de vel 900 industrivernpliktige virksomhetene skal ha et tilpasset beredskap som kan håndtere aktuelle uønskede hendelser. NSO skal videre se til at kravene som stilles etter leves, og vi skal benytte nødvendige virkemidler dersom virksomhetene ikke opererer i tråd med gjeldende regelverk. God dialog Vi tilstreber at alle aktivitetene våre skal være risiko baserte, forutsigbare og effektive. Dette igjen forutsetter at vi har faglig kompetanse og en god dialog med virksomhetene. NSO ønsker å spille på lag med virksomhetene, og gjennom det oppnå en god etterlevelse. Vi har gode erfaringer med at en kombinasjon av tilsyn, veiledning, opplæring og informasjon gir beredskapsmessige gode resultater. Organisering Samtidig må NSO som tilsynsmyndighet forvente at den enkelte virksomhet er seg sitt ansvar bevisst. Det er umulig for NSO å kontrollere godt industrivern inn i den enkelte virksomhet. Det NSO kan gjøre er å føre et risikobasert og forståelig tilsyn og gi veiledning i hvordan kravene skal forstås dersom det er uklarheter. I begrepet «organisering» har vi lagt inn at vi også tilbyr vår beredskapskompetanse for å vise eksempler på hvordan industrivernberedskap kan bygges opp og driftes. Dette gjør vi gjennom seminarer, fagkonferanser, temahefter og bladet Sikkerhet. Uansett virkemiddel, kontroll eller veiledning og opplæring, er det den enkelte virksomhet som sitter med ansvaret både for å oppnå og vedlikeholde god kvalitet på eget industrivern. Trygve Olav Finsal, direktør, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

17 i NSO-fokus 17 Følger opp avvik i 2012 I april skal NSO kontrollere om avvik rapportert i industrivernrapporten har blitt rettet opp. Tekst: Marit Bjerknes, NSO NSO har i en årrekke innhentet industrivernrapport i slutten av januar. Hensikten med rapporten er å få en status for virksomhetenes industrivernaktivitet i året som har gått, samtidig som den gir NSO opplysninger som gir føringer for kommende års tilsyn. Unntak 2011 ble et unntak. Industrivernrapporten for 2011 ble hentet inn allerede i desember. Bakgrunn for dette var ny forskrift om industrivern som trådde i kraft fra 1. januar Vi ønsket å få inn rapporten fra flest mulig virksom heter, også de som etter nyttårsskiftet ikke lengre er industrivernpliktige. Opplysninger virksomhetene gir i industrivernrapporten blir normalt fulgt opp med tiltak for å sikre etter levelse av regelverket. Dette ble NSO kommer til å gjennomføre i en tilsynsaksjon i slutten av april. Virksomheter som skal besøkes vil få beskjed om dette på forhånd. Foto: NSO arkiv ikke gjennomført etter årets rapport i påvente av nytt regelverk. Tilsynsaksjon i april I tiden april gjennomfører NSO tilsyn for å kontrollere om virksomhetene har gjort nødvendige tiltak for å rette opp forhold som de i industrivernrapporten meldte om at ikke var helt i orden. Dette gjelder bare de forhold som er avvik også fra krav i ny forskrift om industrivern. Virksomheter som skal besøkes vil i god tid før tilsynet bli kontaktet av en av våre medarbeidere for å avtale tidspunkt for gjennomføring av tilsynet. Status for industrivern Per 31. desember 2011 var det 916 industrivernpliktige virksomheter. Fra nyttår har vi gått bort fra beredskapsklasser og over til en todeling i nivå av beredskap. En tommelfingerregel er at virksomheter som tidligere var i beredskapsklasse I og II er fra nyttår kalt kapittel 3-virksomheter, eller virksomheter som skal ha en forsterket beredskap. Virksomheter som tidligere var i beredskapsklasse III og IV er kapittel 2-virksomheter med krav om en grunnleggende beredskap. Industrivernrapporten for 2011 viste at: Nær 20 prosent av virksomhetene manglet beredskapsplan 25 prosent hadde ikke øvet alt innsatspersonell i samsvar med minimumskravene (jf. gammelt regelverk) Virksomhetens industrivern gjennomførte til sammen innsatser i Dette var innsatser hvor deler av eller hele i beredskapsorganisasjonen ble kalt ut, enten til reelle hendelser eller grunnet blindalarmer. Vi minner om at alle virksomheter selv er ansvarlige for å sikre at bestemmelsene i forskrift om industrivern blir etterlevd. Det er dere i industrivernet som må sikre et robust industrivern som kan trå til når det er behov for det. NSO

18 18 i NSO-fokus Risikovurdering i praksis Foto: Harald J. Bergmann Kurset Risikovurdering i praksis kvalifiserer til å delta i arbeidet med risikovurdering i egen virksomhet. Det hjelper også dem som planlegger å engasjere et konsulentselskap til å gjøre jobben, men det er like sannsynlig at du etter kurset føler deg sterk nok til å gå i gang med arbeidet på egen hånd. Risikovurdering i praksis tar utgangspunkt i en modellbedrift. Det inneholder praktiske oppgaver til drøfting i grupper og i plenum. Slik vil det også være i arbeidet med risikovurdering på egen bedrift. Kurset må ikke forveksles med endags seminarene NSO tilbyr. De kan ikke prioritere diskusjoner og gruppearbeider på samme måte. Kommende tilbud om Risikovurdering i praksis er juni, september og november. Alle går på Thon Hotel Vettre i Asker. NSO Deltakere på kurset Fresenius Kabi Norge AS: Hans Holøs Isola AS: Reidar Kristiansen ABB AS div LP: Kjell Arne Hamre Fatland Jæren AS: Stig N. Henriksen SiC Processing AS: Arne Aakre NLI Alfr. Andersen AS: Frøydis Larsen Guardx Security AS: Cato Monrad VingCard Elsafe AS: Jan Vidar Barstad Bergsted, Tove Dahl og Bjørn Kolstad Ringnes a.s Gjelleråsen: Geir Hjellup NorKvalitet AS: Sonja Bjørkli Gausdal Bruvoll BA: Truls Traaseth Kapitol Forsikringsmegling AS: Martin Paulsen Drammen Yard AS: Jan Erik Nielsen og Glenn Andre Sandum Foto: Harald J. Bergmann Opplæring og øvelse Dette er det ypperste tilbudet til ledende industrivernpersonell, forteller avdelingssjef i NSO Harald J. Bergmann. På SIMKAT får innsatsledere og medlemmer av redningsstab oppleve stress og kommunikasjonsutfordringer, samtidig som de må ta tunge beslutninger for AS Prosessindustri, legger Bergmann til. NSO tilbyr SIMKAT fire ganger i 2012, og det er et kurs som har god anseelse i prosessbedrifter og andre større industrier. SIMKAT tilbyr opplæring og øvelse på et nivå som er vanskelig å få til på egen bedrift. Det første SIMKAT-kurset i 2012 gikk i februar. Det neste holdes i Asker mai. NSO Deltakere på SIMKAT Statoil Kårstø: Martin Vegard Langø, Thomas Johan Brekke og Arild Hestvik Alcoa Lista: Stian Sødal, Jan Ove Hansen og Stig Abelsen Yara Glomfjord: Terje Isaksen, Bård Hillestad og Knut Breivik Esso Norge AS Raffineriet Slagen: Steffan Cotte og Andre Stange Kjempekurs! Jeg fikk fikk en aha-opplevelse når det gjelder meg selv og stressmestring, sa Bård Hillestad. SIMKAT fikk meg til å kjenne litt på presset som kan oppstå når vi er midt oppi en beredskapshendelse, spesielt viktigheten av å ha statusmøter, god kommunikasjon og å ta notater og avslutte aksjonene mine underveis, sa Martin Vegard Langø.

19 i NSO-fokus 19 Foto: Karonline Åbyholm Det var mye diskusjon og gruppesamtaler på Risikovurderingskurset. To nye NSO-kurs 7. og 8. mars gikk to nye NSO-kurs av stabelen på Comfort Runway Gardermoen: Risikovurdering hvordan og hvor for Åsmund Lind, HR-rådgiver og påtroppende industrivernleder i Pon Equipment. NSOs direktør Trygve Finsal (bildet) var en av foredragsholderne under Brannvesenkonferansen mars. Konferansen ble arrangert av Direktoratet av samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) på Quality Airport Hotel Gardermoen. Temaet for konferansen var blant annet kompetanse i brannvesenet og næringsbranner og tilsynsformer, som Finsal holdt foredrag om. Vi oppfordrer industrivernpliktige virksomheter og lokale brannvesen til å samarbeide så mye som mulig, sier Finsal. Eivind Tetlimo i Gate Gourmet Norway AS. Viktig å samarbeide og Industrivernforskriften forstå kravene. Eivind Tetlimo i Gate Gourmet Norway AS er nestleder i industrivernet og relativt fersk i industrivernet. Jeg synes risikovurderingskurset gir en bra innføring i hvordan vi kan gjøre et godt arbeid. Det har blitt understreket at det er viktig å planlegge, og at vi faktisk går hjem og gjør noe, sier Tetlimo. Åsmund Lind, HR-rådgiver og påtroppende industrivernleder i Pon Equipment deltok på begge kursdagene. Læringskurven i disse seminar ene er bratt. Metodikken ble godt vektlagt i plenum, og vi fikk prøvd den i praksis i gruppeoppgavene, sier han. NSO I forskrift om industrivern står det i paragraf 13 Bistandsplikt: «( ) virksomheter plikter etter anmodning å yte bistand til ( ) nød- og beredskapsetatene ( )». Dette må gjøres så langt det er mulig med hensyn til egen beredskap. I tillegg skal virksomhetene tilpasse utstyret sitt til nødetatene for å sikre forsvarlig innsats, forteller Finsal. NSO Deltakere Risikovurdering ABB AS Kraftprodukter Skien Magne Abrahamsen og Roger Nordbakk AF Decom Offshore Kjell Reidar Gaaserud Bertel O. Steen Holding AS Henning Arnt Larsen Duun Industrier AS Bjørn Henrik Solberg Fønix AS Sigbjørn Brennhovd Gate Gourmet Norway AS Eivind Tetlimo og Gunnveig Linløkken Ørner Kronos Titan AS Jonny Engene Norgips Norge AS Are Gjermstad og Trond Halvorsen Pon Equipment Åsmund Lind Raufoss Beredskap AS Ronny Hansen Ttc Norge AS Gro-Hege Søby og Ole Johan Bakker Vinghøg A/S Dag Linnom Deltakere Industrivernforskriften AF Decom Offshore Kjell Reidar Gaaserud Brannmann 1 John Prestkvern Fønix AS Sigbjørn Brennhovd Kronos Titan AS Jonny Engene Lkab Norge AS Håkon Pettersen Marine Aluminium AS Elisabeth Engelsen og Gustav Jakobsen Mills DA Marit Olsen Møller Bil Ryen Frode I. Rinden og Leif E. Madsen Norgips Norge AS Are Gjermstad og Trond Halvorsen Peterson Packaging AS Avd. Display Lasse Arild Lindgren Pon Equipment Åsmund Lind Raufoss Beredskap AS Ronny Hansen Ringnes Bryggeri Gjelleråsen Geir Hjellup Vinghøg A/S Dag Linnom Øra Drift AS Knut Henry Evensen

20 20 Spørrespalten Samarbeid med brannvesenet Vi ønsker å få til et samarbeide med brannvesenet. Har NSO noen anbefalinger og tips om hvordan vi bør gå fram og hva vi bør samarbeide om? Samarbeidet kan omfatte alt fra å informere om hva brannvesenet må være forberedt på å møte hos dere, til innkjøp av utstyr og felles øvelser. Nyttig informasjon til brannvesenet er: Hva dere har av utstyr som slanger, pumper Hvordan innsatsleder hos dere er merket slik at utrykningsleder fra brannvesenet raskt kan finne vedkommende. For eksempel: «Vår leder har grønn vest merket innsatsleder.» Innsatspersonellets kvalifikasjoner. Hvilke hendelser dere ser på som de største utfordringene og som dere øver på. Hvordan dere er organisert. An tall personer som kan støtte brannvesenet. Om dere har beredskapspersonell på kvelds- og nattskift. Hva dere kan stille med av teknisk kompetanse på elektronikksiden, på VVS og så videre. Hva dere har av ordenspersonell og avsperringsutstyr. Det kan også være aktuelt å ta kontakt med brannvesenet før dere kjøper inn nytt beredskapsutstyr. Å ha utstyr som passer sammen kan være kost-nytte effektivt på mange måter. Kanskje kan dere dra fordel av dette prismessig også. Er det mulig, prøv å få til felles øvelser aller helst hos dere. I forkant av øvelsen kan dere for eksempel legge inn «bli kjent»-runde på bedriften. Dere vil alltid ha nytte av å informere og avtale oppgaver før en brann. Det er som oftest for sent å gjøre avtaler i det flakkende skjæret av en brann i bakgrunnen. Juridisk rådgiver Inger H. Bye svarer på spørsmål om egenbeskyttelse/ industrivern. Send dine spørsmål til Samarbeid i forskriften Det er to bestemmelser i forskrift om industrivern som sier noe om samarbeid; 13 om bistandsplikt og 16 om samordning av utstyr. Den første bestemmelsen gjelder alle industrivernpliktige virksomheter. Bestemmelsen om utstyr gjelder kun for de med høyest beredskap, såkalte kapittel 3-virksomheter. 13 Bistandsplikt: Industrivernpliktige virksomheter plikter etter anmodning å yte bistand til annen virksomhet og nød- og beredskapsetatene, så langt dette er mulig under hensyn til egen beredskap ( ). 16 Utstyr: ( ) Virksomhetene skal tilpasse utstyret til nødetatene når dette er nødvendig for å sikre forsvarlig innsats. Firehjuling i industrivernet Industrivernet ved Nortura Malvik er strålende fornøyd med det nye tilskuddet til industrivernet en firehjuling. Bak styret sitter innsatsleder Solfrid Olsø Bjerkan med innsatsgjengen bak seg. Foto: Steinar Moe

«Etter et. norsk gikk det greit å forstå sikkerhetsrutinene» Jakub Hajduk, polsk arbeider. Flerkulturell. sikkerhetsåret språkutfordringer 2012

«Etter et. norsk gikk det greit å forstå sikkerhetsrutinene» Jakub Hajduk, polsk arbeider. Flerkulturell. sikkerhetsåret språkutfordringer 2012 «Etter et intensivkurs med norsk gikk det greit å forstå sikkerhetsrutinene» Jakub Hajduk, polsk arbeider sikkerhetsåret språkutfordringer 2012 9 Flerkulturell sikkerhet u 10 språkutfordringer Flernasjonalt

Detaljer

Ansvaret for at industrivernet er til passet uønskede hendelser ligger hos den enkelte virksomhet. Tilsyn og organisering

Ansvaret for at industrivernet er til passet uønskede hendelser ligger hos den enkelte virksomhet. Tilsyn og organisering 16 NSO mener Ansvaret for at industrivernet er til passet uønskede hendelser ligger hos den enkelte virksomhet. Tilsyn og organisering Den nye industrivernforskriften er funksjonsrettet og med få minstekrav.

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 12 RAPPORT VEILEDNING Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: 978-82-7768-295-2 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien Brannvesenets

Detaljer

SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2011

SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2011 SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2011 1 Bakgrunn - tidsplan Ifølge brannstatistikken har nær 40 % av alle boligbranner elektrisk årsak. Av disse er ca. halvparten

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Du må vite hva du vil ha, for å få det du trenger!

Du må vite hva du vil ha, for å få det du trenger! Du må vite hva du vil ha, for å få det du trenger! Presentasjon NSOs fagseminar 2015 Gaute Lorentzen Plassjef Mantena Grorud Hva er Mantena? Mantena viderefører en lang tradisjon innen jernbanedrift i

Detaljer

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern.

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Brannvern ved NTNU BRANNFOREBYGGENDE INFORMASJON Generell branninstruks

Detaljer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni

Detaljer

STATISTIKK A-LAGET Seriekamper 1978-2012

STATISTIKK A-LAGET Seriekamper 1978-2012 STATISTIKK A-LAGET Seriekamper 1978-2012 NAVN SERIEKAMPER Tor Anders Hustad 267 Yngve Nordlund 266 Arild Heitmann 261 Willy Olsen 259 Håvard Vesterheim 248 Roger Boltås 229 Edin Gimsøy 221 Harald Pettersen

Detaljer

Sikkerhetsinformasjon

Sikkerhetsinformasjon Sikkerhetsinformasjon Norcem AS og Renor AS Norcem A.S og Renor AS omfattes av Forskrift av 8 oktober 1999 nr 1082 om å avverge og begrense skadevirkningene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør

Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør DLE-konferansen 14.-15. september 2010 Hvordan utøves myndighetstilsyn i andre etater? Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør Innhold Hvem er vi? Hvilken rolle har vi? Hva

Detaljer

Strøm og telefoniutfall 9.Oktober 2014. Beredskapsleder Leif - Olav Røsholt

Strøm og telefoniutfall 9.Oktober 2014. Beredskapsleder Leif - Olav Røsholt Strøm og telefoniutfall 9.Oktober 2014 Beredskapsleder Leif - Olav Røsholt Publisert 10.10.2014 kl 12:53 Oppdatert Foto: Arild Hansen (arkiv) Flaks ingen døde. Ren skjær flaks! SKIEN: Det er ren, skjær

Detaljer

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon Når uhellet er ute Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon 1 2 Media i en krisesituasjon Er ofte først på ballen Vet ofte mer enn du gjør Dekker hendelsen løpende på nett Tøff konkurranse om å være først

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 13 RAPPORT VEILEDNING Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2013 ISBN: 978-82-7768-328-7 Grafisk produksjon: Erik

Detaljer

Faglig forum Sør- og Nord Trøndelag. 03.-04. april 2013. Clarion hotell & Congress, Trondheim

Faglig forum Sør- og Nord Trøndelag. 03.-04. april 2013. Clarion hotell & Congress, Trondheim Faglig forum Sør- og Nord Trøndelag 03.-04. april 2013 Clarion hotell & Congress, Trondheim Terje M. Wold, Elsikkerhet TRM 1 Tema Ny leder av Elsikkerhetsavdelingen Tema ønsket av Faglig forum: Innleie

Detaljer

KURSPLAN KURS FOR ALARMSENTRALOPERATØR. Foto: Morten Ovesen

KURSPLAN KURS FOR ALARMSENTRALOPERATØR. Foto: Morten Ovesen KURSPLAN KURS FOR ALARMSENTRALOPERATØR Foto: Morten Ovesen Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap september 2011 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR KURSET 3 2. KURSETS PLASS I OPPLÆRINGSSTRUKTUREN

Detaljer

1820-38/48 FAGERLI ANN KRISTIN Eiendomsadresse Adresse Postnr Poststed. 1820-38/66 IVERSEN GEIR MWINZI Eiendomsadresse Adresse Postnr Poststed

1820-38/48 FAGERLI ANN KRISTIN Eiendomsadresse Adresse Postnr Poststed. 1820-38/66 IVERSEN GEIR MWINZI Eiendomsadresse Adresse Postnr Poststed Alstahaug Kommune Naboliste for bygge- og delesaker Hjemmelhaver(e) Naboer: 1820-38/48 FAGERLI ANN KRISTIN FINNMYRVEGEN 11 C 7540 KLÆBU 1820-38/66 IVERSEN GEIR MWINZI BOTNVEIEN 11 B 1820-38/71 MÜLLER CONRAD

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB)

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) TEKST OG FOTO SØLVI LINDE Rådgivningsgruppen ble startet i 1993 som et rådgivende organ for Bærum kommune. De er opptatt av at utviklingshemmede

Detaljer

Rapportering av uhell ved transport av farlig gods

Rapportering av uhell ved transport av farlig gods Rapportering av uhell ved transport av farlig gods Jan Øistein Kristoffersen, DSB 1 Innhold Om plikten til å melde uhell Oversikt over uhell meldt 2012 Utvikling og trender Jeg har valgt å være forsiktig

Detaljer

STATUS VEDRØRENDE TVANGSMULKT MURUVIK GRENDEHUS

STATUS VEDRØRENDE TVANGSMULKT MURUVIK GRENDEHUS Muruvikposten September 2009 Dette flotte bildet er tatt av Sondre Balstad og viser en av sommerens glorøde solnedganger med naustene på Flatholman i forgrunnen. Vi etterlyser fremdeles bilder som vi kan

Detaljer

ÅRSBERETNING 2010-2011

ÅRSBERETNING 2010-2011 ÅRSBERETNING 2010-2011 Utrykningspersonellets Fellesutvalg-Norge (UF-Norge)har som formål å fremme samarbeid og forståelse mellom politi - lensmannsetaten, brannvesenet og ambulansetjenesten i Norge Side

Detaljer

Ren glede TEMA: RISIKO

Ren glede TEMA: RISIKO Ren glede TEMA: RISIKO Risiko Systematisk risikostyring Formålet med systematisk risikostyring er å bevare og videreutvikle virksomhetsverdier for alle berørte parter og begrense fremtidige tap. Nødvendige

Detaljer

Mål for øvelsen del 1 og 2

Mål for øvelsen del 1 og 2 SNØ 2010 evaluering Evalueringsgruppen: Tone D. Bergan, DSB, Tove Heidi Silseth, Helsedirektoratet, Inger Margrethe Hætta Eikelmann, Statens strålevern, Olav Sønderland, Politidirektoratet, Asle Michael

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Aina Eltervåg. Deltakere i revisjonslaget Tommy B Hansen, Anthoni Larsen 25.-28.8 2014

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Aina Eltervåg. Deltakere i revisjonslaget Tommy B Hansen, Anthoni Larsen 25.-28.8 2014 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med styring av beredskap på Veslefrikk A og B Aktivitetsnummer 001052010 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012 Ann Christin Olsen-Haines Avdelingsleder Kompetanse og rapportering 2 Behov for å peke ut en retning Kompetanse Evalueringer

Detaljer

Sikkerhetskonferansen 20.september 2007

Sikkerhetskonferansen 20.september 2007 Sikkerhetskonferansen 20.september 2007 Narkotikautvalget Rusfritt arbeidsmiljø Seniorrådgiver Arne Røed Simonsen Narkotikautvalget 2003-2004 I august 1999 gjennomførte Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Detaljer

Viktige forsterkninger

Viktige forsterkninger 16 NSO mener Hva menes med forsterkninger og trenger min virksomhet det? Viktige forsterkninger Om industrien Alle virksomheter som omfattes av forskrift om industrivern skal gjennomføre og dokumentere

Detaljer

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Oppdatert pr. januar 2012 FORORD En krise er en uønsket hendelse som rammer en større gruppe mennesker og som er for omfattende til at den kan løses gjennom

Detaljer

BIO1000 2009. Sluttevaluering av kursansvarlige

BIO1000 2009. Sluttevaluering av kursansvarlige BIO1000 2009 Sluttevaluering av kursansvarlige Generelt Kurset ble i det store og hele gjennomført uten problemer i år. Totalt har vi hatt ca. 240 studenter som har fulgt kurset, og auditorium 3 har stort

Detaljer

Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014

Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014 Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014 Beredskap for operatører og redere Gevinst vs utfordring 23. OKT.2014 Stavanger Vidar Gade p. 1 Acona Gruppen Acona Group Acona Holding AS RESQ Holding AS

Detaljer

Erfaringer fra fire år med utdanning i ulykkesgransking i Stavanger

Erfaringer fra fire år med utdanning i ulykkesgransking i Stavanger Erfaringer fra fire år med utdanning i ulykkesgransking i Stavanger 15. Og 16. Februar 2010 Konferanse: Hvem lærer av ulykker og hvordan foregår læring? Kjell Harald Olsen Kjell.olsen@uis.no Tlf: 916 27568

Detaljer

TIL VÅRE NABOER FRA YARA GLOMFJORD. Om sikkerhet og beredskap i industriparken

TIL VÅRE NABOER FRA YARA GLOMFJORD. Om sikkerhet og beredskap i industriparken TIL VÅRE NABOER FRA YARA GLOMFJORD Om sikkerhet og beredskap i industriparken INDUSTRIVERNET Industrivern er den enkelte bedrifts egenbeskyttelse mot uønskede hendelser, og skal verne liv og helse, miljø

Detaljer

ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX

ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX ØVINGDSDIREKTIV Stor øvelse Øvelse XX 1 1. Situasjon Direktivet for øvelse «XX 20XX» gir bestemmelser, veiledning og informasjon for alle aktører som skal delta under øvelsen. Det forutsettes at direktivet

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Beredskapsdagen 2014 Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Vi spurte våre 1000 medlemmer gjennom en Quest Back 94 responderte Hva svarte de? Er næringslivet opptatt av god beredskap? Har næringslivet

Detaljer

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012 Innherred samkommune Brann og redning Årsmelding 2012 Med plan for brannvernarbeidet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2012....

Detaljer

Planer for dagen. Astrid Liland, Yevgeniya Tomkiv. Stavanger 10. mars 2015. www.nrpa.no

Planer for dagen. Astrid Liland, Yevgeniya Tomkiv. Stavanger 10. mars 2015. www.nrpa.no Planer for dagen Astrid Liland, Yevgeniya Tomkiv Stavanger 10. mars 2015 www.nrpa.no Målsetninger for seminarene For alle deltakere: Generell kompetansebygging om atomberedskap og krisehåndtering, inkl.

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 3 Operativ lederutvikling Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1... 4 2 gruppe... 4 3 Opptakskrav... 4 4 Kompetanse...

Detaljer

Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre

Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre Å kunne norsk eller det alminnelige talemål på stedet er viktig: Hvis man skal bo å leve som uavhengige personer over tid Hvis

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

TJENESTEUTVIKLING. Trygge spor

TJENESTEUTVIKLING. Trygge spor TJENESTEUTVIKLING Trygge spor Oversikt Litt om tjenestedesign Metodikk i Trygge spor II Noen funn Veien videre HVA ER TJENESTEDESIGN? DEFINISJONER "Service design is about arranging things so that people

Detaljer

FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014

FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014 FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014 Sissel H. Jore Sissel H. Jore -Hvem er jeg? Master og PhD Samfunnssikkerhet og risikostyring, UIS. Avhandlingens tittel:

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Oppsummering av Øving Hordaland 2013

Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Innlegg på fylkesberedskapsrådets møte på Solstrand 16. og 17. januar 2014 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Hvem Hva Hvor Øving Hordaland: Er en øvelse arrangert

Detaljer

Finans Norge ved RVR og Kristiansandsregionen brann og redning IKS (KBR) ønsker velkommen til RVR-SAMLING

Finans Norge ved RVR og Kristiansandsregionen brann og redning IKS (KBR) ønsker velkommen til RVR-SAMLING Finans Norge ved RVR og Kristiansandsregionen brann og redning IKS (KBR) ønsker velkommen til RVR-SAMLING 24. - 26. mai 2016 PROGRAM Tirsdag 24. mai RVR-samling 2016 Scandic Bystranda Hotel Kristiansand

Detaljer

ELSIKKERHETS- SJEKKEN

ELSIKKERHETS- SJEKKEN - DEN STORE - ELSIKKERHETS- SJEKKEN - Hvor trygt er det hjemme hos deg? - Elsikkerhetsbrosjyre for barne- og ungdomsskolen fra EB EB.NO - TLF. 03101 side 2 ELSIKKERHET Har du tenkt over hva som i verste

Detaljer

9.9 Beredskap og krisehåndtering

9.9 Beredskap og krisehåndtering 9.9 Beredskap og krisehåndtering Planen skal oppdateres årlig med nye navn etter hvert årsmøte eller dersom andre forhold tilsier oppdatering. VIKTIGE TELEFONNUMMER Landsdekkende: Norge - Brann 110 Norge

Detaljer

Arbeidstilsynets rolle i HMS arbeidet

Arbeidstilsynets rolle i HMS arbeidet Petroleumstilsynets seminar Stavanger - 12.12.2006 s rolle i HMS arbeidet (John W. Pettersen) 2 Organisasjon Direktoratet flyttet fra Oslo til Trondheim Antall ansatte i Direktoratet er redusert med 60

Detaljer

Erfaringer fra Beredskapsøvelse vann 2009 Kristiansund kommune

Erfaringer fra Beredskapsøvelse vann 2009 Kristiansund kommune Erfaringer fra Beredskapsøvelse vann 2009 Kristiansund kommune Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen i Møre og Romsdal Avsluttende konferanse 7. mai 2009 Quality Hotel Alexandra, Molde Kevin H.

Detaljer

Synspunkter fra Arbeidstilsynet på bransjestandard for kjentmann

Synspunkter fra Arbeidstilsynet på bransjestandard for kjentmann Synspunkter fra på bransjestandard for kjentmann Brannforum 2012, 7.februar Tor Fjelldal, seniorinspektør s tilsyn med røyk/kjemikaliedykking s (AT) tilsyn med røyk/kjemikaliedykking forvaltes av Vestlandet,

Detaljer

Norsk olje og gass plan for opplæring. Skadestedsleder

Norsk olje og gass plan for opplæring. Skadestedsleder Norsk olje og gass plan for opplæring Skadestedsleder Versjon nr: 1 Dato: 18. januar 2016 Norsk olje og gass plan for opplæring Skadestedsleder Side: 2 FORORD Denne plan for opplæring er utarbeidet for

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Kan vi bli bedre sammen? Mål: Hvordan man skal forstå frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner Retningslinjer for søk etter savnet person.

Detaljer

Læringsmål i muntlige ferdigheter

Læringsmål i muntlige ferdigheter Læringsmål i muntlige ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i muntlige ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Funksjonærinstruks sperrevakt ss 6 /9

Funksjonærinstruks sperrevakt ss 6 /9 Funksjonærinstruks sperrevakt ss 6 /9 MÅL. Koordinater WGS 84:N 59 30.409', E 9 17.387' SS 6 / 9 Simones Lengde på etappen er: 6,15 km Veien er sperret fra: kl 10:57 Start første deltager bil SS 6 kl 12:57

Detaljer

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014 Nyhetsbrev Februar 2014 INFO MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet denne listen som et hjelpemiddel for

Detaljer

Risikoanalyse av mobilt vanntåkesystem ved Klyvetunet

Risikoanalyse av mobilt vanntåkesystem ved Klyvetunet Risikoanalyse av mobilt vanntåkesystem ved Klyvetunet Magnus O. Torgersen (Student informasjonssikkerhet ved HiG) Sammendrag I anledning velferdsteknologisatsningen til Skien Kommune har kommunen anskaffet

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet Sosial Dumping Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Påvirkes av internasjonale forhold Norsk arbeidsliv Mer internasjonalisert og åpent enn forventet

Detaljer

Risiko og risikoforståelse

Risiko og risikoforståelse Risiko og risikoforståelse 26.11.2013 Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva er hensikten

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

Kurs 4. KURSPLAN TAUBASERT FALLREDNING Gjeldende fra dato: 1.11.2010 Revisjon nr: 09 24.03.2014 Kun endringer i referanser

Kurs 4. KURSPLAN TAUBASERT FALLREDNING Gjeldende fra dato: 1.11.2010 Revisjon nr: 09 24.03.2014 Kun endringer i referanser 1.0 INTRODUKSJON Eksempel på I Kjenne kursets innhold og målsettning. Kort gjennomgang av målsetting med kurset Presentasjon av timeplan og læremål Praktiske opplysninger om kursgjennomføring Kurset skal

Detaljer

INVITASJON TIL Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2015 i Kongsberg 08.05. 10.05.2015

INVITASJON TIL Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2015 i Kongsberg 08.05. 10.05.2015 INVITASJON TIL Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2015 i Kongsberg 08.05. 10.05.2015 Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten, de fleste gikk det ille eller? En gresshoppefar og en gresshoppesønn

Detaljer

Beredskapsøvelse 19.04.07 - Oppsummering

Beredskapsøvelse 19.04.07 - Oppsummering NOTAT Samarbeidsprosjektet GODT VANN Til: Prosjektstyret Fra: Jarle Eirik Skaret supplert av Christen Ræstad Kopi: DATO: DRAMMEN, 23. APRIL 2007 GVG GJENNOMFØRINGSFASEN Drammen, Lier, Nedre Eiker, Røyken,

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

arbeidskraft på norske byggeplasser

arbeidskraft på norske byggeplasser HMS-utfordringer ved bruk av østeuropeisk arbeidskraft på norske byggeplasser Anne Mette Ødegård, Fafo, 20.10.09 Dagens tema Hva er de viktigste HMS-utfordringene ved bruk av østeuropeisk arbeidskraft?

Detaljer

ÅRSBERETNING FOR PERIODEN

ÅRSBERETNING FOR PERIODEN ÅRSBERETNING FOR PERIODEN 1. JANUAR TIL 31. DESEMBER 2002 STYRET OG KOMITÈER Styret: Leder: Nestleder: Kasserer: Sekretær: Jan Are Tevik Aage Johansen Vidar Lund Roald Lysvand Oddvar Lereggen Jon Gjemble

Detaljer

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? I forbindelse med innleveringen av selvangivelsen for personlig næringsdrivende i 2013, testet Kathinka Vonheim Nikolaisen, Skatt sør Skatteetaten ulike

Detaljer

Beredskapsøvelser og beredskapsplaner for vannforsyningen

Beredskapsøvelser og beredskapsplaner for vannforsyningen Beredskapsøvelser og beredskapsplaner for vannforsyningen Av Geir Lenes seksjonsleder Risiko, sårbarhet og beredskap Horten www.norconsult.no (Hovedkontor) www.risiko.no (Horten) Tlf. 33020410 Planleggende

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

8.5.2 Beredskapsplan for turer i regi av Ansgar Bibelskole og Ansgar teologiske høgskole (vedtatt av Ansgarskolens ledermøte februar 2012)

8.5.2 Beredskapsplan for turer i regi av Ansgar Bibelskole og Ansgar teologiske høgskole (vedtatt av Ansgarskolens ledermøte februar 2012) 8.5.2 Beredskapsplan for turer i regi av Ansgar Bibelskole og Ansgar teologiske høgskole (vedtatt av Ansgarskolens ledermøte februar 2012) Supplement til Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Planlegging for krisehåndtering

Planlegging for krisehåndtering Planlegging for krisehåndtering Bjørn Ivar Kruke ESRA Norge-seminar på UIS 8. november 2012 Eksempel: politiets helikopterberedskap Politihelikopteret på Gardermoen Bruk av forsvarets helikoptre, for eksempel

Detaljer

VINNE OG DISIPPELGJØRE

VINNE OG DISIPPELGJØRE Mandag 14. til tirsdag 15. januar 2013 DAWN FORUM 2013 NB: Flyttet til Quality hotel Gardermoen VINNE OG DISIPPELGJØRE Du vil møte Andreas Svartdahl, Ola Grytten, Ørjan Hummelsund, Terje Liverød, Ole Kristian

Detaljer

En ulykke kommer sjelden alene

En ulykke kommer sjelden alene En ulykke kommer sjelden alene eller kanskje gjør den nettopp det! Frode Kyllingstad Enhet for elektriske anlegg, DSB frode.kyllingstad@dsb.no 1 Temaer DSBs rolle, tilsynsoppgaver og organisasjon Virkemidler

Detaljer

RESULTATLISTE FOR PINSESMELLEN 2004. Fin

RESULTATLISTE FOR PINSESMELLEN 2004. Fin RESULTATLISTE FOR PINSESMELLEN 2004 Fin A Poeng 1 Kjetil Bromark Modum PK Buskerud 8 9 10 10 9 10 11 10 11 12 100 ppx Innertreff > 6 5 6 5 3 5 1 3 4 3 2 Arne Johnny Gill Kristiansand Vest-Agder 8 9 10

Detaljer

Næringslivets hovedorganisasjon. NHO i Østfold

Næringslivets hovedorganisasjon. NHO i Østfold Næringslivets hovedorganisasjon NHO i Østfold Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 22 300 medlemmer og 546 000 årsverk i medlemsbedriftene foto: Olav Heggø En del av et større

Detaljer

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Risk Management Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS 26.11.2015 Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Arne Lærdal. Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Arne Lærdal. Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Arne Lærdal Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap 1 Sikkerhetsrådgiverens (SR) oppgave i virksomheten 2 5. Krav til virksomhet Kartlegge farer og problemer vurdere risiko utarbeide planer og gjennomføre

Detaljer

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse 2015-05-18 A03 - S:14/04372-24 Antall vedlegg Side 1 1 av 5 Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Innledning Norske virksomheter opplever stadig flere dataangrep.

Detaljer

KURS - HØSTEN 2014. - for gründere og bedrifter på Hadeland. innføring i HMS-arbeid. Kurset gjennomføres i tråd med Arbeidstilsynets veileding.

KURS - HØSTEN 2014. - for gründere og bedrifter på Hadeland. innføring i HMS-arbeid. Kurset gjennomføres i tråd med Arbeidstilsynets veileding. KURS - HØSTEN 2014 Etablererkurs - Kursstart 27.10 - modulbasert kursserie Innovasjon Norges etablererkurs er et must for alle som vil starte egen bedrift eller som nylig har startet! HMS-kurs for ledere

Detaljer

20. september 2011, Sikkerhetskonferansen (NSR) John G. Bernander, administrerende direktør, NHO:

20. september 2011, Sikkerhetskonferansen (NSR) John G. Bernander, administrerende direktør, NHO: 20. september 2011, Sikkerhetskonferansen (NSR) John G. Bernander, administrerende direktør, NHO: KOMMENTARER TIL KRISINO 2011 Takk for invitasjonen! NHO er en av stifterne av NSR. Vi bruker NSR som fagkyndig

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1 Bakgrunn... 4 2 Mål... 4 3 Målgruppe... 4 4 Opptakskrav... 4 5 Kompetanse...

Detaljer

Østlandsmesterskapet 2012 - Opland skyttersamlag Lag nr: 1

Østlandsmesterskapet 2012 - Opland skyttersamlag Lag nr: 1 Østlandsmesterskapet 0 - skyttersamlag Lag nr: Fig. Nr. Samlag/lag BUSSAVGANG kl.00 kl 0.0 Tore Skryten Ingvar Dromnes Knut Sigurd Totland John Arne Stenberg Odd Sverre Håkenstad Knut Bråthen Roger Ottosen

Detaljer

FINN KEEPEREN I DEG!

FINN KEEPEREN I DEG! FINN KEEPEREN I DEG! Hei alle kolleger. NFF ønsker å forsterke fokus på de yngste keeperne. Finn keeperen i deg handler om at typer som passer til å spille i mål blir veiledet og stimulert av våre beste

Detaljer

Etterkommere av Lars Johannesen Ripel

Etterkommere av Lars Johannesen Ripel Etterkommere av Lars Johannesen Ripel Henry Vestreng Tittutveien 4 E 006 Oslo Mail: henry@vestreng.no Innholdsfortegnelse. Etterkommere.............. av.. Lars..... Johannesen............ Ripel....................................................

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Hallvaktinstruks Kjelsåshallen. 2/26/15 Hallvaktinstruks Kjelsåshallen 1

Hallvaktinstruks Kjelsåshallen. 2/26/15 Hallvaktinstruks Kjelsåshallen 1 Hallvaktinstruks Kjelsåshallen 2/26/15 Hallvaktinstruks Kjelsåshallen 1 Kontaktpersoner sesongen 2014-15 Ansvarlig Kjelsåshallen Anders Holand Pettersen 928 84 842 Hall ansvarlig i styret Åge Alman-Kaas

Detaljer

RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN

RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN Nestleder Ole Anders Holmvaag Trondheim 23. mai - 2013 BRANN OG REDNINGSTJENESTENS OPPGAVER Loven har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle

Detaljer

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. I OLE OG EVA LESER er rekkefølgen av bokstavene først og fremst bestemt av bokstavens bindingsvillighet. O, L og E er lettere å få til å henge sammen med

Detaljer

Slåstad Idrettslag. Kriseplan

Slåstad Idrettslag. Kriseplan Slåstad Idrettslag Kriseplan Kriseplan for Slåstad IL, 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE Kriseplan for Slåstad Idrettslag... 3 1. Formål... 3 2. Arbeidsprinsipper... 3 3. Slåstad Idrettslags faste beredskapsgruppe

Detaljer