april 2010 R e t u r k r a f t Informasjonsmagasin om energigjenvinningsanlegget i Kristiansand

Transkript

1 DUMMY april 2010 FELLES MILJØLØFT PÅ AGDER Informasjonsmagasin om energigjenvinningsanlegget i Kristiansand 01

2 Ret urkraft; LEDER Avfallshåndtering med framtiden for seg Returkrafts nye energigjenvinningsanlegg på Langemyr i Kristiansand representerer den største miljøsatsingen på Agder på flere ti-år. Mange vil hevde at det er den største noensinne. Det er mange årsaker til det. En av dem handler om penger. Når anlegget om kort tid settes i drift vil det ha kostet 1500 millioner kroner. Det er beløpet kommuner og renovasjonsselskaper på Agder har satset på et topp moderne energigjenvinningsanlegg, med det beste renseutstyr som penger kan kjøpe og en kapasitet som er stor nok til å behandle Agderavfallet i mange år framover. Og de har gjort det på tvers av en fylkesgrense som i de fleste andre sammenhenger bare er et problem. En annen årsak handler om energi. For det som begynner som et til dels illeluktende og ubehagelig problem i de tusen hjem, er blitt en verdifull ressurs innen det når anlegget på Langemyr. Så verdifull, faktisk, at energien i avfallet vi skal behandle tilsvarer det samlede årlige energiforbruket til nesten eneboliger! En tredje årsak handler om CO2 og klimagasser. Ved å erstatte deponering med forbrenning, og ved å erstatte kullkraft med avfallskraft, sparer vi miljøet for store klimautslipp. Omregnet til CO2 vil energigjenvinning av tonn avfall spare miljøet for til sammen tonn skadelige utslipp pr år. Ved å satse på en lokal løsning har våre politikere også oppfylt et annet mål som ofte omtales i avfalls-bransjen, nemlig det såkalte nærhetsprinsippet. Nærhetsprinsippet innebærer at man skal forsøke å behandle avfallet så nær kilden som mulig. Det er først da den enkelte husholdning, eller den enkelte bedrift, får et forhold til hvor mye vi egentlig kaster. Vi kaster nem- lig aldeles for mye. Ca et halv tonn restavfall pr hode pr år. Mer enn to millioner tonn i året. Bare i Norge. Hvis søppelmengden fortsetter å øke i samme takt som økonomien for øvrig, vil vi før eller siden drukne i vårt eget avfall. Derfor er det viktig at vi får et forhold til dette, og det gjør vi ikke dersom vi bare lesser søpla opp på en lastebil og kjører den til Sverige! Det blir simpelthen for lettvint. Selv om det er bedre å behandle avfallet lokalt enn å sende det bort, og selv om det er bedre å gjenvinne energien i avfallet enn bare å grave det ned, er det likevel ikke slik at forbrenning løser alle problemer. Hos Returkraft er vi faktisk ikke opptatt av å brenne så mye som mulig. Vi er opptatt av å gjøre hva vi kan for å bidra til reduserte avfallsmengder, større grad av gjenbruk og øket materialgjenvinning. Dette er viktige og riktige målsetninger som våre myndigheter har fastsatt, og som alle kan bidra til. Det vil likevel alltid være restavfall igjen, og når dette havner i vårt anlegg skal vi behandle det etter alle kunstens regler, hente ut så mye energi som overhode mulig, og ta vare på restproduktene på en slik måte at verken miljø eller omgivelser for øvrig belastes. Og innbyggerne på Agder kan med rette være stolte av å ha tilgang på en avfallshåndtering som har framtiden for seg!!""#$%&'%#"()*+!"#$%"&'()*+' Returkraft AS et informasjonsmagasin om Returkraft AS. Utgiver: Returkraft AS Redaktør: Odd Terje Døvik Redaksjon og produksjon: Mediepartner AS Trykk: Kai Hansen Trykkeri Opplag: Distribusjon: Norpost. Distribueres i Agder-fylkene Redaksjonen avsluttet april 2010 Omslaget: Fem Returkraft-ansatte foran anlegget på Langemyr, fra venstre: Jahn Olaf Olsen, Marit Løvland, Ragnar Hauklien, Pascale Løvdal og Kristian Mathiassen Foto: Kjell Inge Søreide 02

3 Gratulerer med gjenvinningsanlegget Erik Solheim Jeg vil gratulere innbyggerne i Agder-kommunene med det flotte nye energigjenvinningsanlegget på Langemyr. Anlegget til Returkraft AS slår to fluer i en smekk: Avfallet blir brukt på en fornuftig måte som gir lavere utslipp, og innbyggerne får fjernvarme og strøm som i stor grad kan erstatte fossile brensler. Vi reduserer klimagassutslipp samtidig som vi gjenbruker avfall. Regjeringen vil redusere utslippene fra avfallsbehandling til et minimum, og innførte i fjor et forbud mot å deponere alt nedbrytbart avfall. Samtidig vil vi at mer av energien i avfallet skal brukes om igjen, slik at ressursene blir brukt bedre. Det er inspirerende for meg å se at politikken vår virker i praksis. Åpningen av anlegget på Langemyr er et bevis på at vi går i riktig retning, mot større gjenbruk av ressursene og mer satsing på bruk av avfall som ressurs. Lykke til med oppstarten og videre drift! # %&*+#,!-.%*/# #&,-+.%/0%1*2&),&304#&3&4*(' Det er store dimensjoner over Returkrafts anlegg på Langemyr. Brakkene i forgrunnen skal fjernes når byggeprosessen er fullført. Viktig for miljøet og samarbeidet!25!+'%$*-#01$.!1,%1# forventes å underskride konsesjonsgrensene med solid margin. Dette i kombinasjon med aller ny- Fylkesmiljøvernsjef Jan Atle Knutsen hos Fyl- este teknologi vil gi et betydelig løft for miljøet. kesmannen i Aust-Agder og hans kollega Tom Jeg gratulerer med en stor milepæl og en Egerhei i vest er begeistret for ikke å si i fyr og av de viktigste miljøbegivenhetene i landsdelen flamme over Returkrafts nye avfallsforbren- på mange ti-år. Denne ressursdisponeringen ningsanlegg i Kristiansand. kan ikke overvurderes, den bidrar til at Norge Etableringen av anlegget på Langemyr er et stort og viktig miljøskritt for hele landsdelen, kan overholde de klimaforpliktelsene vi som nasjon har sluttet oss til. Det bidrar også til at vi på Jan Atle Knutsen Tom Egerhei mener Egerhei. Agder øker produksjonen av miljøvennlig energi, Vi slipper lukten og rent estetisk betyr det et Det er flott at vi på Sørlandet har klart å løse blant annet til fjernvarme. Dessuten synes jeg stort fremskritt. Og så er det selvfølgelig langt store avfalls-utfordringer med et felles anlegg for begge Agder-fylkene. Et anlegg som er det aller beste på markedet og en lokalisering som sikrer relativt kort transport begge deler er svært positivt, sier Knutsen. Han legger vekt på viktigheten av strenge mil- det er både hyggelig og imponerende at anlegget er basert på et omfattende samarbeid mellom de aller fleste kommunene i begge Agder-fylkene. Når det gjelder avfallsdisponering har landsdelen virkelig tatt skrittet opp i eliteserien, sier Egerhei. Knutsen er glad for at de gamle deponiene et- bedre å utnytte energien i avfallet til både strøm og fjernvarme, i stedet for å dumpe det i naturen. Returkraft er et godt eksempel på at vi kan få til store ting når vi samarbeider godt, og jeg er stolt over at deponieiere og avfallsselskap i 14 av de 15 kommunene i Aust-Agder er med på jøkrav og er imponert over at Returkrafts utslipp ter hvert kan dekkes til og avsluttes. eiersiden, sier Jan Atle Knutsen. 03

4 Ret urkraft; P R O S E S S E N Teknologi i toppklasse Bak glass- og stålfasaden til Sørlandets første avfallforbrenningsanlegg befinner det seg ingeniørkunst og høyteknologi i verdensklasse.!25!%*&*+#)*2,1%, med avfall ankomme forbrenningsanlegget. 6/*/5!+'%--#*12%#,(&%*"% Tømmingen av bilene skjer i en lukket hall. Hver gang en bil nærmer seg anlegget går en Det forteller Jahn Olaf Olsen, stolt driftssjef på kjøreport automatisk opp slik at bilen slipper Returkrafts forbrenningsanlegg på Langemyr. inn. Avfall til forbrenningsovnene blir tømt i en Anlegget er Norges mest moderne, og forvent- gigantisk avfallsbunker som rommer flere tusen ningene er store. tonn avfall. Biologisk avfall tømmes i egne kon- Hvordan forvandler man et berg av foruren- tainere som fortløpende kjøres til Støleheia for sende avfall til ren energi? En 30 meter høy og kompostering tonn tung forbrenningsovn gjør jobben. Ingenting av dette er direkte luktfritt. Men an- Men prosessen som omdanner avfall til lys og legget er slik konstruert at deler av forbrennings- varme i de tusen hjem, er lengre enn som så. luften tas fra avfallsbunkeren. Dermed blir det Forbrenningsanlegget til 1,5 milliarder kroner er et svakt undertrykk i både bunker og tømmehall, spekket med avanserte installasjoner som skal der all avfallshåndteringen skjer. gi maksimalt med energi og minimalt med ut- Du kan godt si at vi brenner opp lukta fra slipp. søppelet, sier Olsen. Vi har valgt teknologiske løsninger på Avfallsbunkeren har plass til brennstoff for 10- øverste hylle, sier Olsen. Han viser rundt i det 12 dagers drift, men blir kontinuerlig etterfylt av ruv-ende forbrenningsanlegget. De ytre mål er lastebilene som kommer og går. To store data- imponerende i seg selv: Bygningen er over 100 meter lang, 20 meter bred og 40 meter høy, med en pipe som rager 75 meter i været. De tekniske installasjonene er så kompliserte Her overvåkes og analyseres røykgassene fra forbrenningen. Dersom noe går galt og utslippene stiger over lovlig nivå, har operatørene fire timer på seg til å utbedre feilen, før anlegget stenges ned, forteller driftssjef Jahn Olaf Olsen. styrte kraner jobber døgnet rundt med å mate avfall inn i ovnen. I ledige stunder vender de rundt på søppelet i bunkeren for å lufte det ut og gjøre det mer homogent. Alt dette skjer automa- og avanserte at de færreste forstår i detalj hvor- tisk, forteller Olsen. dan hele anlegget fungerer. Sentralt i bygget Dersom en av kranene befinner seg i nær- står en gigantisk forbrenningsovn som årlig skal Målet er at Returkrafts nye forbrenningsan- heten av tømmelukene når det kommer en bil, fôres med tonn avfall fra husholdnin- legg skal være landets beste når det gjelder lave flytter den seg av seg selv, forteller han. ger og bedrifter på Sørlandet. Ovnen er sveiset sammen på stedet. Bygget huser dessuten en kraftstasjon som skal produsere store mengder elektrisk kraft fra damp, og en varmesentral som skal levere vannbåren fjernvarme til Kristiansand. Renseanlegget legger beslag på nesten halve bygget. Det skal sørge for at utslippene fra for- utslipp. Vi er for eksempel det første anlegget i Norge med katalysator for rensing av NOx. Dagens deponier har større utslipp enn det som vil komme fra fra oss, sier Olsen. Hermetisk lukket Det er en utfordring å holde landsdelens eneste forbrenningsanlegg for avfall rent og luktfritt. Tung ovn Forbrenningsovnen en 18 meter lang, 9 meter bred og 30 meter høy stålkoloss er hjertet i anlegget. Etter som ovnen utvider seg og trekker seg sammen i forhold til temperaturen, er den ikke festet til gulv eller vegger men henger fritt fra taket. Det trengs kraftige konstruksjoner for brenningsanlegget blir så lave som mulig. Hver eneste dag vil lastebiler fullastet å holde en 2000 tonns ovn på plass. 04

5 DUMMY Returkrafts anlegg er både digert og uhyre komplisert, men fargekodene skal hjelpe litt på forståelsen. Bakerst den røde ovnen som forbrenner 15 tonn avfall i timen. De to oransje komponentene er deler av det omfattende rensesystemet. Søppel egner seg ikke som opptenningsved. I lingsnett i det sentrale Kristiansand får rundt 140 FAKTA stedet fyres ovnen opp med olje. Først når tempen er oppe i 850 grader, mates søpla inn. Etter hvert stiger temperaturen på ovnsrista til rundt 1000 grader. Ved full fyr spiser den gigantiske ovnen 15 tonn bedrifter og 400 husholdninger tilført vannbåren varme til oppvarming. Forbrenningsanlegget produserer fjernevarme tilsvarende 250 GWh elektrisk kraft, like mye som et middels stort vannkraftverk. Det er nok til Ovnen liker ikke PVC, gips og aluminium avfall i timen. For å få til en optimal forbrenning å varme opp husstander. Foreløpig har Forbrenningsovnen sluker alt den trengs det enorme mengder luft. Derfor blir ovnen ikke AE Varme kunder nok til å ta unna mer enn får, og alt som folk hiver i den grå forsynt med kubikkmeter luft per time. halvparten av denne energien. Resten går til krå- dunken havner i ovnen. Men det er Ovnkolossen ville fort blitt rødglødende had- kene, enn så lenge. enkelte ting den helst ikke bør ha, de det ikke vært for vannrørene som ligger tett i Etter at energien er hentet ut av forbrennings- for eksempel aluminiumsemballasje. tett i ovnsveggen. Her strømmer store mengder prosessen gjenstår rensingen av røykgassene. Aluminium har lavt smeltepunkt og vann som blir varmet opp til 270 grader og deret- Renseanlegget er en hel liten fabrikk i fabrikken. kan tette igjen lufttilførselen i bun- ter omdannet til damp under trykk. Ved hjelp av Først sendes røyken gjennom et posefilter, som nen av ovnen. Ølboksene bør dermed røykgassen blir dampen varmet ytterligere opp fungerer etter støvsugerprinsippet, dvs at partik- ikke gå i den grå dunken, men til til 425 grader. lene blir igjen i posen mens luften går videre. Der- gjenvinning. Gips avgir svovel, mens Glohet damp med 50 bars trykk er perfekt etter passerer røyken en katalysator som tar ut PVC hardplast avgir klorforbindelser drivstoff for den kompakte turbinen som skal nitrogenoksyd-partikler, og sørger for at utslippet når det brennes, og bør sorteres ut. omdanne varmeenergien fra ovnen til salgbar av disse svært skadelige partiklene blir redusert elektrisk kraft. Sin beskjedne størrelse til tross til et minimum. Den siste rest av miljøskadelige Biologisk avfall er uproblematisk produserer kraftpluggen 12 MW kraft, nok til å stoffer vaskes ut i en såkalt scrubber, der vann- for ovnen, men skal etter reglene forsyne nesten 5000 husstander med strøm. partikler binder til seg sure forbindelser og fanger sorteres i brun dunk og gå til kompos- Varme i rør Turbinen utnytter 1/3 av energien i dampen til elektrisk kraft, noe som er høyt for et avfallsfyrt anlegg. Resten kondenseres til vann som holder grader. Dette føres ut av forbrenningsanlegget i rør og ledes inn i fjernvarmenettet til Ag- disse opp. Det som til slutt slippes ut gjennom pipa vil være hvit, luktfri røyk som hovedsakelig består av vanndamp, CO2, nitrogen og oksygen. Våre utslipp vil bli målt kontinuerlig, og utslippsrapportene skal legges fortløpende ut på våre hjemmesider. Utslippene forventes å ligge til dels langt under de tillatte maksimumsverdi- tering. Forbrenning er nest siste trinn i det såkalte avfallshierarkiet. Kun det som ikke kan gjenbrukes, materialgjenvinnes eller komposteres skal gå i ovnen for å bli energi, sier Jahn Olaf der Energi Varme. Via et 30 kilometer langt forde- ene, sier driftssjefen. Olsen, driftssjef i Returkraft. 05

6 DUMMY Ret urkraft; A N L E G G E T FORBRENNINGSOVN Forbrenningsovnen er 18 meter lang, ni meter bred og 30 meter høy. Den veier 2000 tonn og sluker 15 tonn avfall i timen. Temperaturen i ovnen er på ca 1000 grader. I ovnsveggene går det kilometervis med vannrør som tar opp varmeenergien. TØMMEHALL Årlig ankommer tonn avfall til anlegget. Daglig kjører lastebiler inn gjennom porten til den lukkede tømmehallen og tømmer sin last. Det er et svakt undertrykk i tømmehallen, fordi deler av forbrenningslufta til ovnen hentes fra avfallsbunkeren like ved. På den måten brennes lukta fra bunkeren opp. AVFALLSBUNKER Daglig blir tonn restavfall tømt i avfallsbunkeren, som rommer nok til dagers drift. To datastyrte kraner blander avfallet og mater ovnen. OVNSRIST I bunnen av brennkammeret er det en stor rist som avfallet skyves inn på. Under risten blåses det inn luft for å sikre god forbrenning. 06 BUNNASKE Forbrenning av tonn avfall gir drøyt tonn aske, som tas ut av anlegget på transportbånd. Asken er som grov sand og gjennomgår en egen sorteringsprosess. Metall fjernes før asken deponeres.

7 DUMMY KJEL Oppvarmet vann fra forbrenningsovnen omdannes til damp under trykk. Ved hjelp av røykgassen fra ovnen økes damptemperaturen til 425 grader. POSEFILTER Røykgassen fra forbrenningsovnen tilsettes kalk og aktivt kull før den går gjennom et posefilter. Filteret fungerer som en støvsuger der partiklene fanges opp. KATALYSATOR I katalysatoren fjernes miljøskadelig NOx ved at røykgassen tilsettes ammoniakk. SKORSTEIN Gjennom den 75 meter høye skorsteinen sendes det ut renset røykgass som for en stor del består av vanndamp, CO2, nitrogen og oksygen. På fuktige dager blir røyken synlig som hvit damp. TURBIN/GENE- RATOR Damp med 50 bars trykk driver en turbin som produserer strøm. Den lille kraftstasjonen klarer å utnytte ca 30 prosent av energien i dampen til strømproduksjon. Det gir 95 GWh årlig, nok til å forsyne nesten 5000 husstander med strøm. FJERNVARME Etter at dampen har passert turbinen, omdannes den til vann som holder grader. Vannet føres ut av forbrenningsanlegget i rør og mates inn i Agder Energi Varmes fjernvarmeanlegg. 12 kubikkmeter oppvarmet vann per minutt pumpes ut til 140 bedrifter og 400 husholdninger i Kristiansand-området. Varmeenergien som produseres tilsvarer 250 GWh elektrisk strøm og er nok til å varme opp rundt husstander. Varmeenergi som ikke benyttes, må kjøles ned i store radiatorer. ELEKTRISITET Transformator, her økes spenningen fra til volt. Fra transformatoren sendes strømmen via jordkabel ut i fordelingsnettet. FILTERSTØV Renseanlegget fanger opp rundt 4000 tonn filterstøv årlig. Dette sendes til spesialdeponi. SCRUBBER Her renses røykgassen ved hjelp av vanntåke. 07

8 DUM Ret u rmy k ra f t ; A N S A T T E Prosessoperatørene 08 De likner litt på Petter Northug, de 14 prosessoperatørene hos Returkraft. De vet de kan. I teorien. Men holder det i praksis?!2 5! +'% $ *-#01 $.! 1, %1 6/ * / 5! +' %--#*1 2 %#, (& %*"% De første ble ansatt i mai for et år siden, resten kom i oktober i fjor. 14 erfarne og topp kompetente prosessoperatører med fagbrev og erfaringer i bøtter og spann. Håndplukket blant 100 søkere fra sørlandsk prosessindustri, som i sine velmaktsdager var verdensledende på kompetanse og innovasjon, og den gang minst like vik- tig som dagens bore- og oljerelaterte miljøer er. Tradisjonene og kunnskapene føres videre hos Returkraft, i landets nyeste og mest avanserte energigjenvinningsanlegg. Nå skal prøveflammen tennes. Innholdet i alle de grå dunkene skal ikke lenger graves ned på store deponier. Avfallet skal bli til miljøvennlig elektrisitet og fjernvarme. Operatørene skal være med på å gjøre avfallshåndtering til prosessindustri. Gjett om de gleder seg!?

9 DUMMY De 14 kalde hodene er godt forberedt på å styre landsdelens varmeste forbrenningsovn. I måneder har de sittet på skolebenken. Metervis med manualer står i reoler langs den ene veggen tusenvis av sider med tegninger, forklaringer, spesifikasjoner, bruksanvisninger og feilsøkingstips. De har vært gjennom hver eneste ringperm. De har hospitert på anlegg i inn- og utland. De har drøftet og diskutert, trent og øvd, gjennomgått alle mulige scenarier. Og noen umulige. De har fulgt byggingen tett, de vet hvor kilometervis av kabler, ledninger og rør er strukket i tak og vegger gjennom ni etasjer. I klasserommet sitter de konsentrert foran de 14 pc-skjermene, stappfulle av tabeller, tekster, diagrammer og andre ubegripelige detaljer. Snart skal det settes fyr i den kjempedigre, 3o meter høye ovnen. Operatørene vet at de kan både i teori og praksis. De er godt voksne karer, 41 år i gjennomsnitt, med omtrent tjue års relevant fartstid i snitt. Åtte har fagbrev som prosessoperatører, to som elektrikere, to som mekanikere, en som maskinfører og en har av alle ting fagbrev som møbelsnekker. Men også han kommer fra prosessindustrien. Fagpraten surrer i lokalene, det slår en besøkende at Vennesla-dialekten er fremtredende. Må man være venndøl for å bli prosessoperatør hos Returkraft? Svaret er nei, selv om det åpenbart hjelper. Åtte av de 14 kommer fra Vennesla. De 14 staute prosessoperatørene blir ganske små i det nye, digre forbrenningsanlegget til Returkraft på Langemyr. Her fotografert foran den enorme, røde forbrenningsovnen (som fortsetter oppover i etasjene, utenfor øvre bildekant). Fra venstre: Per Erik Glad, Torstein Rugland, Kjetil Mikaelsen, Bjarte Jorud, John Vetrhus, Jarle Røraas, Tore Jan Hodnemyr, Helge Nygård, Jan Håberg, Frank Lundevold, John Fidjeland, Rolf Terje Fjermeros, Thor Jørgen Hagen og Kristian Mathiassen. 09

10 Returkraft; A N S A T T E John Fidjeland! 47 år, fra Iveland Over 21 år som prosessoperatør og mekaniker på Vigeland Metal Refinery. Prosessoperatør/mekaniker hos Returkraft. Jeg er spent på oppgavene og utfordringene, men rolig av natur. Skiftordningen ser genial ut, jeg håper den viser seg å være det i praksis. Helge W. Nygård 43 år, Vennesla Hele yrkeslivet på Hunsfos og Huntonitten og litt i kranbransjen. Prosessoperatør/elektriker hos Returkraft. Et komplekst og omfattende anlegg, ikke minst elektrisk. Jeg håper det blir en grei arbeidsplass og syns skiftplanen ser flott ut. Torstein Rugland 34 år, fra Nodeland Jobbet som elektriker hos Siemens, i Marinen og sist hos Aibel. Prosessoperatør/elektriker hos Returkraft. Jeg er spent og ivrig etter å komme i gang. Det er mye å holde kontroll på her. Elektrobiten er svær. Thor Jørgen Hagen 53 år, venndøl bosatt på Tinnheia 25 år som operatør på Hunsfos papir- og bestrykningsmaskiner Prosessoperatør hos Returkraft Jeg gleder meg over en trygg jobb, med årene ble bølgedalene på Hunsfos en stadig større påkjenning. Tror skiftordningen blir grei. Kristian Mathiassen 24 år, fra Lista, bor på Grim Yrkeserfaring fra Xstrata, fra lærling til fagbrev som operatør. Prosessoperatør hos Returkraft. Igangkjøringen blir en utfordring. Ingen andre har hatt full klaff fra første forsøk, men etter litt stopp-og-start er jeg ikke i tvil om at vi får det til. Jan Håberg 42 år, fra Øvrebø 23 års erfaring fra verkstedet på Hunsfos, fagbrev som mekaniker. Prosessoperatør/mekaniker hos Returkraft. Har aldri jobbet skift, men syns dette ser greit ut. Her er mye utstyr og vi er godt teoretisk skodd. Men jeg er jo spent på om teori og praksis stemmer. Kjetil Mikaelsen 29 år, fra Strai 10 år som prosessoperatør hos Xstrata. Prosessoperatør hos Returkraft. Jeg gleder meg til å komme i gang. Det blir en stor utfordring, men vi er godt skolert og godt forberedt. John Vetrhus 45 år, fra Vennesla 23 års erfaring som prosessoperatør på Hunsfos. Prosessoperatør hos Returkraft Jeg har en god følelse av å være med på noe samfunnsmessig viktig; å lage ny energi av avfall. Jeg har store forventninger både til driften og arbeidsmiljøet. Det skyldes ikke geografiske preferanser, sna- Ingen kvinner? opp det var medvirkende til at de søkte jobben. rere at industribygda med Hunsfos, Wallboarden og Vigeland Metal Refinery i generasjoner har fostret solide operatører. Sier administrerende direktør Odd Terje Døvik. Også han fra Vennesla. Fra industribedriftene på Vennesla, og fra Xstrata og Elkem i Kristiansand, har han snappet de al- Det var bare én kvinne i søkerbunken og hun nådde ikke helt opp. Synd, vi skulle gjerne hatt en ordentlig kvinneandel, sier Døvik. Men en ordentlig skiftordning, det har de fått til! En såkalt sju-skiftsplan, det betyr jobb bare to av sju helger, ingen korte overganger og mer arbeid Skiftordningen representerer også et brudd med arbeidsfordelingen på tradisjonelle skift, der det meste av reparasjoner og vedlikehold er overlatt til faste folk på dagtid. Hos Returkraft utføres derimot både drifts- og vedlikeholdsoppgaver av skiftoperatørene. De rullerer mellom ler beste. Han hadde mange gode å velge mellom. på dagtid enn vanlig er. Mange av dem sier nett- ulike posisjoner - reparasjoner og vedlikehold 10

11 Frank Lundevold 54 år, fra Vennesla Mekaniker på Hunsfos, de siste fem årene i Agder Mekaniske Verksted. Prosessoperatør/mekaniker hos Returkraft. Dette er ikke enkelt, og det handler om svære verdier. Litt nifst, men vi har fått god opplæring og jeg tror vi skal få det til. Per-Erik Glad 46 år, svenske bosatt på Hommeren Kommer fra Eon Värme i Malmø. Erfaring fra avfallsforbrenning og energibransjen. Prosessoperatør hos Returkraft. Jeg er ikke spent, jeg er övertygat om at dette går bra. Men med et nytt anlegg og folk som er uerfarne i bransjen trenger vi selvfølgelig litt tid til innkjøring. Rolf Terje Fjermeros! 44 år, fra Vennesla Hele yrkeslivet på Hunsfos. Manglet 14 dager på gullklokka, men ventet ikke på den da han fikk jobben. Prosessoperatør hos Returkraft Dette er en ny, spennende og sikker jobb. Så mye nytt å sette seg inn i at jeg ble reint forstøkt, men jeg vet at vi får det til. Jarle Røraas 41 år, fra Vennesla Nesten 25 år i anleggsbransjen og mekanisk virksomhet og Vest-Agder Elektrisitetsverk. Prosessoperatør/maskinfører og litt mekaniker hos Returkraft Jeg føler meg heldig som har fått jobb her. En spennende, utfordrende og sikker arbeidsplass. Bjarte Jorud 30 år, sunnmøring bosatt i nabolaget Gangdalen Utdannet møbelsnekker. Kommer fra produksjonsjobb i Elkem Materials. Prosessoperatør/vedlikeholder hos Returkraft. Verneombud. Jeg satser på at dette skal vi klare, ellers kommer jeg til å bli en upopulær mann i nabolaget. Tore Jan Hodnemyr 45 år, fra Vennesla 23 år på Hunsfos, 2 år i Elkem Solar. Prosessoperatør hos Returkraft. Jo mer utstyr, dess flere problemer. Og her er det virkelig masse utstyr! Stress og kav og frustrasjon kommer nok. Men vi er en fin gjeng og om et år har vi fått skikk på driften. FAKTA RETURKRAFT HAR I ALT 23 ANSATTE. De 14 prosessoperatørene presenteres her, øvrige medarbeidere er administrerende direktør Odd Terje Døvik, prosjekt- og utviklingssjef Per-Niclas Thell, HMS-/kvalitetsleder Ragnar Hauklien, driftssjef Jahn Olaf Olsen, administrasjonssjef Marit Løvland, elektro-/instrumentingeniør Bent Jahnsen, vedlikeholdsleder Jan Mønsted, administrasjonssekretær Pascale Løvdal, regnskapssjef Torill Brottveit. skal gjennomføres av alle, til alle døgnets tider. et ugreit minne om Petters 41.-plass i Vancouver. på auto. I teorien, flirer en av de andre. Stemningen er spent i klasserommet. Ikke nervøs, men spent. Og litt stolt. De vet de har gjort hva gjøres kunne av forberedelser. De vet de er en del av noe viktig. De har formen, teorien og treningen inne, de står på startstreken og vet de har en jobb å gjøre akkurat som Northug. Men Vi trodde vi kunne nokså mye om prosessindustri, men det var før vi kom hit, sukker en av dem. En kollega minner om de svære verdiene. To mann på ettermiddags- og nattskiftet sitter med verdier for halvannen milliard kroner mellom nevene bokstavlig talt. Flere av dem har vært med på pionér-oppstarter tidligere, men ingenting som likner på dette i størrelse og kompleksitet. De vet det er forskjell på teori og praksis. Ingen andre i bransjen har hatt full klaff på første forsøk. Det må justeringer og tillempninger til. langt der bak i hukommelsen et sted, der ulmer Ikke noe å engste seg for, det er bare å sett an Også det er de klar for, de 14 operatørene. 11

12 DUM MY Vi skal fortsatt sortere! Det er fornuftig å lage energi av avfall. Men det er enda fornuftigere å redusere avfallsmengden og å øke graden av gjenbruk og gjenvinning. Derfor må vi fortsatt sortere for å nå myndighetenes miljømål: 1. REDUSERT AVFALLSMENGDE. Du kan unngå engangsprodukter og unødvendig emballasje. Du kan reparere i stedet for å kaste og du kan kjøpe brukt i stedet for nytt. Spleis med naboen på ting du bruker sjelden; trillebår, stige, betongblander. 2. ØKT GJENBRUK. Pant brusflasker. Gi brukbare ting til venner, loppemarked eller miljøstasjon. Rene og pene klær og sko kan leveres til bruktbutikker. 3. MER MATERIALGJENVINNING. Sortér ut metall. Øl- og brusbokser kan bli til bilfelger. Glass, papp og papir får nytt liv. Plast er det også viktig å sortere ut fra restavfallet. 4. ENERGIGJENVINNING. Returkraft er et godt eksempel på hvordan restavfall kan omgjøres til energi. Men det er et mål å redusere rest-andelen av avfallet til et minimum. 5. DEPONERING. Å legge avfallet på ei fylling skaper de største miljøproblemene. Derfor er dette forbudt i Norge fra 1. juli FAKTA En energidunk Den grå avfallsdunken din er en liten energibombe. Når den er full, rommer den i gjennomsnitt 16 kilo avfall. I Returkrafts forbrenningsanlegg blir avfallet omgjort til ni kilowattimer strøm og ca 30 kilowattimer varmeenergi (vannbåren fjernvarme). Det er nok til følgende: STRØM: 012 TV i 60 timer (150 watts flatskjerm) 40 watts lyspære i ni døgn Bærbar PC i 128 timer Den gigantiske bunkeren skal årlig ta imot tonn avfall. Grabbene fra to kraner går automatisk, de blander avfallet før det løftes inn i forbrenningsovnen. VARME: Oppvarming av boligen en hel vinterdag Erstatning for fire liter fyringsolje

13 Ret urkraft; U NDERVISNING Birgitte Wergeland forteller Returkraft-direktør Odd Terje Døvik hvordan hun og pedagogkollega Petter Mathisen (nærmest) tenker undervisningslokalene kan brukes. Sørlandets største skolestue Returkraft er mer enn et anlegg for brenning av avfall og produksjon av energi. Returkraft skal også - bokstavelig talt - bli Sørlandets største skolestue!!25!+'%$*-#01$.!1,%1 plass til to skoleklasser. Og vi har et rom vi vil legget i Århus i Danmark og er ikke i tvil om at 6/*/5!+'%--#*12%#,(&%*"% bruke som et lite laboratorium for de eldre elev- Returkraft vil lykkes med sine målsetninger ene, sier Døvik. Lærere er flinke til å bruke alternative arena- Vi ønsker å ta det tradisjonelle bedriftsbesø- Det er ikke bare de ytre forhold som gjør Re- er med kvalitet. Det får de hos Returkraft. Et nytt ket ett skritt lengre. Minst. Anlegget er eid av turkraft velegnet til omvisninger og undervis- og annerledes klasserom gir motivasjon og va- innbyggerne på Agder, det skulle bare mangle ning. Anlegget inneholder heller ingen hem- riasjon. I tillegg gir undervisningen ringvirkning- at de ikke får komme på besøk for å se hvor- meligheter, verken av forretningsmessig eller er ved at den påvirker elevenes holdninger til og dan avfall forbrennes og grønn energi skapes. Vi teknisk karakter. Her kan folk få se det de vil. Og atferd overfor avfall. Erfaringer, eksempelvis fra tar utgangspunkt i skolenes fagplaner omkring bortsett fra at det noen steder kan være veldig Den kulturelle skolesekken, viser at det har stor temaene miljø og energi, og samarbeider om høyt under taket er det heller ikke noe farlig verdi når læreren slipper til andre fagpersoner undervisningsopplegget med pedagoger fra Uni- anlegg. Det finnes riktignok både høye trykk og med et annerledes kateter, sier Wergeland og er versitetet i Agder, sier administrerende direktør høye temperaturer, men alt slikt er innelukket og overbevist om at dette blir en suksess. Odd Terje Døvik. utilgjengelig for besøkende. Petter Mathisen er heller ikke i tvil: I oktober skal Returkraft ha klart første utgave Vi vil gjerne at folk kikker oss i kortene, ikke Returkraft blir ikke bare et sted man stikker av et undervisningsopplegg for mellomtrinn- minst unge mennesker. Vi tror vi har noe å lære innom. Det er en bedrift som har satset ressurs- elever fra 3. til 7. klasse. Opplegg for andre dem om miljø og energi og så har vi selvfølge- er på elever og andre besøkende, med egne, aldersgrupper vil komme senere. En egen besøkstimeplan vil bli lagt ut på Returkrafts hjemmeside. Der skal lærere kunne bestille besøkstid for klassen sin og dessuten hente en mengde nyttig informasjon. Anlegget er tilrettelagt for slike besøk. Byg- lig en egeninteresse: Skal vi påvirke folks avfallsvaner, og det skal vi nok, da er det barna vi må begynne å snakke med, sier Døvik. Birgitte Wergeland og Petter Mathisen, begge pedagoger ved UiA, er engasjert som konsulenter for undervisningsopplegget. De har studert flotte lokaler og et opplegg til å få forstand av. Planleggingen og målrettetheten er et smart trekk som gir besøkende oppdragelse i samfunnsansvar og som for bedriften betyr en solid omdømmebygging. I løpet av et par år bør det ikke være mange mellomtrinn-elever på Agder get inneholder blant annet et auditorium med tilsvarende ordninger ved avfallsforbrenningsan- som ikke har besøkt Returkraft! 13

14 014 Returkraft betyr at vi kan gjøre Kristiansand til en god fjernvarmeby, sier Torstein Melhus i Agder Energi Varme.

15 Ret urkraft; F J E R N V A R M E Opp i elitedivisjonen Kristiansand kan bli en av landets grønneste byer, sier Torstein Melhus, administrerende direktør i Agder Energi Varme AS (AE Varme) som har konsesjon for å legge rør og levere fjernvarme i Kristiansand. FAKTA AE VARME HAR LAGT rundt 45 kilometer fjernvarmerør på Sørlandet og leverer 100 GWh i Mesteparten av fjernvarmerørene og -leveransene er i Kristiansand. Selskapets målsetting er å levere rundt 150 GWh i 2015.!25!0$-%#3.&*,$*01,%1 6/*/5!+'%--#*12%#,(&%*"% Returkraft får vi i realiteten en energistruktur som kan levere fjernvarme til nåværende og nye AE VARME LEVERER fjernvarme til over 140 offentlige og private bygg fjernvarmeområder i Kristiansand i lang tid. An- og omkring 400 husholdningskunder i Veksten i Kristiansand vil komme både fra ny- legget bidrar til å løfte oss opp en divisjon blant leilighetsbygg og borettslag. bygg og renovering av gamle bygninger. Målet er norske fjernvarmebyer, sier Melhus. å vokse med omkring 10 GWh i året, sier Melhus. Selskapet vil i 2010 levere 100 GWh, og med Hvilken divisjon er AE Varme i nå? Vi er i elitedivisjonen, og en medvirkende VEKSTEN i Kristiansand kommer langs den såkalte metrolinjen fra Vågsbygd- Returkrafts inntreden er målet for neste tiårsperi- årsak er Returkraft, sier Melhus. veien i vest via Vesterveien til sentrale ode doblet til 200 GWh. Primært er Returkraft en energiprodusent. strøk som Kvadraturen og Lund og videre Melhus understreker at veksten ikke bare Vi bruker overskuddsvarmen fra avfallsforbren- til Sørlandsparken i øst. kommer på grunn av Returkraft. Vi hadde vokst uansett, men Returkraft motiverer oss sterkt til å bygge ut mer infrastruktur ningen til å varme Kristiansand, forklarer Rypestøl. Vårt forhold til Returkraft er rent forret- TILKNYTNINGSPLIKT: Bystyret i Kristiansand vedtok 7. mars 2001 tilknytnings- for fjernvarme, sier Melhus. ningsmessig. Vi har avtale om å kjøpe opp mot plikt for fjernvarme. Tilknytningspliktens De to siste årene har vi hatt god fremdrift, 150 GWh fra Returkraft, og vi arbeider kontinu- viktigste funksjon er å sikre at det innen vi har hatt full fokus på utbygging, sier Svein Ry- erlig med å inngå nye avtaler og knytte til oss konsesjonsområdet bygges og renoveres pestøl, driftssjef i AE Varme. nye kunder for å sørge for at denne energien blir med vannbåren varme slik at nybygg og Det er relativt høy aktivitet når det gjelder reno- benyttet til oppvarming i byen, sier Melhus. vesentlig renoverte bygninger kan kobles vering og nybygging i Kristiansand. Samarbeidet Melhus mener det er en fordel at Returkraft til fjernvarmeanlegget. med kommunen om å konvertere bygg til vannbåren varmeforsyning har gitt gode resultater. For brukerne er fjernvarme en vedlikeholdsfri og for- er eid av kommunenes renovasjonsselskaper i dagens noe turbulente avfallsmarked. Vår utfordring er å skape en lønnsom fjern- AE VARME ER PLIKTIG til å levere fjernvarme i sitt konsesjonsområde nybar energiforsyning som dekker oppvarming av varmestruktur for Kristiansand. Vi gjennomfører hvis det er økonomisk forsvarlig og hvis bolig og tappevann. store utbygginger av infrastruktur for fjernvarme, det ikke finnes alternative løsninger Mye fokus legges i disse dager på det nye det krever alt vårt fokus. Det ville blitt vanskelig for fornybar energiforsyning som er rørstrekket på rundt seks kilometer fra byen til for oss hvis vi også måtte ha konsentrert oss om samfunnsøkonomisk gunstigere. Dette Langemyr. Rørene skal sikre transport av fjern- energigjenvinningsanlegget, sier Melhus. kan for eksempel være eneboliger og varme til sentrum. I 2011 legges fjernvarmerør til Vågsbygd, da vil også den bydelen være tilknyttet energiforsyning fra Returkraft. Totalt blir det lagt ned rundt 10 kilometer med rørnett for å distribuere varmen fra Returkraft. Returkraft betyr at vi kan satse, vokse og Vår oppgave er å bygge infrastruktur for fjernvarme. Det finnes eksempler fra Sverige hvor fjernvarmeselskapene mistet fokus og fart på byggingen av fjernvarmenettverk mens de var opptatt av å bygge energigjenvinningsanlegg, sier Rypestøl. spredt bebyggelse hvor fjernvarme er en dyr løsning for byggeier. Energiloven gir fjernvarmeselskapet rett til å ta betalt for tilknytning i form av anleggsbidrag som skal dekke stikkledning inn til bygg, samt varmeveksler i bygget. gjøre Kristiansand til en god fjernvarmeby. Med 15

16 Ret urkraft; F J E R N V A R M E Tøffere krav, strengere føringer Kommunen burde vært tøffere mot AE Varme. Politikere må legge strengere føringer, sier Alf Holmelid, stortingsrepresentant for SV.!25!0$-%#3.&*,$*01,%1 Tilknytningsplikt er nødvendig, og så må man være tilbakeholden med dispensasjoner. Jeg kan forstå at det er en passus i tilknytningsplikten om at det ikke skal bygges ut hvis det er for dyrt, det er urimelig å legge fjernvarme til et enslig hus i utkanten av et konsesjonsområde. Men grensen bør ikke være altfor lav, og på Justneshalvøya burde det ikke vært gitt dispensasjon. Der burde det vært utbygd. Hvem har ansvaret? Politikerne i Kristiansand kommune. Håndteringen av tilknytningsplikten er for slapp. Kommunepolitikerne legger for lite press på energiverket. Kommunen må lage strengere regler. Etter min mening sitter kommunene med tilstrekkelige virkemidler til å styre fjernvarmeutbyggingen, hvis de bare ønsker å bruke dem. Hvordan kan dette løses i fremtiden? Ved strengere håndheving av tilknytningsplikten og ved en helhetlig kommuneplan som gjør at det blir forutsigbare rammevilkår for utbyggere, energiverk og myndigheter. Man bør ikke planlegge bit for bit, men se hele kommunen i sammenheng. I dag tenker man vei, skole og boligfelt under ett. Man bør tenke vei, skole, boligfelt og fjernvarme. Hvis kommunene planlegger bedre, tror jeg også det blir rimeligere å bygge ut. Er det rimelig at konsesjonshaver og utbygger skal investere ulønnsomt i første byggeperiode for eksempel på Justneshalvøya? Det er problematisk når du bygger ut område for område, og det kan være ulønnsomt ved første byggetrinn som da kanskje er for lite. Men ved andre byggetrinn begynner det å lønne seg, og da er det for sent hvis man ikke har lagt rør ved første byggetrinn. Det er kanskje en god idé å be ENOVA (statlig foretak som fremmer miljøvennlig omlegging av energibruk og -produksjon) vurdere hva som er flaskehalsen for utbygging av fjernvarme i ulike deler av Norge, for det er åpenbart at det går for sent enkelte steder. Det er mulig ENOVAs virkemidler skulle vært tilpasset på en annen måte. Men jeg mener også at man kan forvente at et kapitalsterkt Agder Energi kan ta noen utgifter på egen kappe i en utbyggingsperiode. Bør utbygger betaler ekstra for tilknytning til fjernvarmenettet for å hjelpe myndigheter å nå sine miljømål? Det ville vært urimelig om man skulle stille andre krav til infrastruktur for miljø enn til lekeplasser og veier i boligområder. Jeg tror folk ville oppleve det urettferdig hvis man stilte krav om å bygge brede og fine veier, men ikke til god og miljøvennlig fjernvarme, sier Holmelid. Stortingsrepresentant Alf Holmelid. Politikerne må bli enda tydligere Det skulle vært mer fjernvarme i Kristiansand, kapasiteten fra Returkraft er større enn muligheten for avsetning, sier Peter Gitmark, stortingsrepresentant for Høyre. mot fjernvarmenettet når de bygger ut? Ja, det bør være en del av behandlingen av reguleringsplanen. Kommunen bør være enda tydeligere på kravene om tilknytning, og det bør bli enda strengere krav til at bygg over en viss størrelse skal knyttes til fjernvarmenettet. Burde det vært statlige pålegg om tilknytning? Nei, dette bør kommunene håndtere, men det bør gis større støtte fra ENOVA. Jeg mener også at utbygger må kunne forventes å ta en større andel utgift for at kommunale og statlige myndigheter skal nå sine mål om bruk av fornybar energi? Bygningen stiger i verdi, kjøpere er villig til å betale mer for en bygning med fjernvarme. Agder Energi hadde Stortingsrepresentant Peter Gitmark. konsesjon for Justneshalvøya, men la ikke rør i området likevel, Returkraft er plassert midt i regionen og nær Kristiansand by som vil motta store deler av fjernvarmen, det synes jeg er en god plassering. Er det hensiktsmessig at kommunene be- av kostnadene. Bygg med fjernvarme har et bedre inneklima og over tid lavere energikostnader. Hvor stor bør støtten fra ENOVA være? Det er vanskelig å tallfeste, men den bør økes slik at den stimulerer energiverk og utbyggere til å legge fjernvarmerør og knytte seg til rørnettet. hvem har ansvaret? I Kristiansand er det konsesjonshaver Agder Energi. Jeg mener det er feil at ikke fjernvarme brukes i alle store utbygginger, det gjelder også Justneshalvøya. Den som får konsesjon bør ha plikt til å legge fjernvarmerør i konsesjonsområ- stemmer at utbyggere har tilknytningsplikt Hvorfor skal utbygger påføres en ekstra- det, sier Gitmark. 16

17 Trondheim Energi; F J E R N V A R M E Nidarosdomen Lerkendal Også Vårherre er tilknyttet Trondheim har satset på avfallsforbrenning og fjernvarme i 30 år. Tilknytningsplikt og samstemte politikere har gitt fjernevarmesuksess for trønderne.!25!0$-%#3.&*,$*01,%1 I dag regnes byen som Norges fjernvarmeby nummer én. Bystyret i Trondheim vedtok i 1982 å satse på utbygging av fjernvarme til boliger, næringsbygg og offentlige bygninger. I dag ligger det nærmere 200 kilometer rør under jorda fra Tiller på Heimdal og til sentrale strøk av byen. I Trondheim er både børs og katedral tilknyttet fjernvarmenettet. Herr Eggen og hans disipler på Lerkendal stadion og Vårherre i Nidarosdomen. Begge er tilkoplet. Det samme er Pirbadet, St. Olavs hospital og Britannia hotel. Tilknytningsplikt Noe av suksessen i Trondheim skyldes at lokale myndigheter pålegger utbyggere tilknytningsplikt, det vil si at nye bygninger må koples til fjernvarmenettet. Det er Plan- og bygningsloven som åpner for at myndighetene kan kreve tilknytning, og Trondheim kommune har valgt å benytte denne muligheten. Bygg under 500 kvadratmeter er unntatt fra tilknytningsplikten. I Plan- og bygningsloven heter det også at nye bygg skal ha fleksibel varmetilgang, det vil si at de må bygges slik at de kan oppvarmes av flere energikilder, for eksempel elektrisitet og fjernvarme. Omfang Trondheim Energiverk AS eier og driver Heimdal varmesentral på Tiller, noen kilometer syd for Trondheim sentrum. Sentralen ble etablert i I 2007 ble anlegget utvidet og har nå en kapasitet på ca tonn avfall i året. Protester Tiller er regulert både for boliger og industri. På den ene siden av E6 ligger industriområdet og på den andre ligger bolighusene. Mange husker ikke en gang at det har vært diskusjon om energigjenvinningsanlegget, men utbyggingen har ikke gått smertefritt for seg i Trondheim heller. Fra 1993 til 1995 var det jevnlige demonstrasjoner og avisoppslag om farlige utslipp fra forbrenningsanlegget, sier Egil Evensen, tek- nisk direktør i Trondheim Energi Fjernvarme AS. Skogsdød på Heimdal, Astmaplager ved forbrenningsanlegget og Giftutslipp fra forbrenningsanlegget var noen av avisoverskriftene fra den tiden. Det ble etablert en egen aksjonsgruppe kalt Stopp forbrenningsanlegget, sier Evensen. På grunn av protester og motstand gjennomførte miljøavdelingen i Trondheim en omfattende miljøundersøkelse med fokus på energigjenvinningsanlegget. Undersøkelsen viste at anlegget ikke hadde fått negative miljøkonsekvenser for nærområdet. I dag har trenden snudd, nå er politikere og publikum så samstemte og enige om fjernvarmeutviklingen at det nesten er i overkant, sier Evensen. Suksessen Omkring 30 prosent av oppvarmingsbehovet i Trondheim dekkes i dag av fjernvarme. Heimdal varmesentral leverer fjernvarme til boligkunder og 600 kommunale bygg og næringsbygg. Energiverket og politikerne i byen har i felleskap vunnet opinionen. Politikere på tvers av partigrenser har vært enige om den overordnede fjernvarme-kursen for Trondheim by. Egil Evensen 17

18 Ret urkraft; N A B O E R Føler han ikke blir tatt på alvor Geir Jønsrud er leder av Ytre Strai Vel og er usikker på hvordan det vil bli å bo så nærme energigjenvinningsanlegget på Langemyr.!25!0$-%#3.&*,$*01,%1 6/*/5!+'%--#*12%#,(&%*"% Det var en prøve på anlegget i helga, og da steg det røyk og gass fra pipa. Vi er bekymret for støy, lukt, forurensning og trafikk, sier Jønsrud. Velforeningen har vært på informasjonsmøte og fått forsikringer om at anlegget ikke skal forurense eller lukte. Vi har erfaring fra avfallsanlegget på Støleheia. Da ble vi også fortalt at det ikke skulle lukte, men alle som bor på Strai har merket lukten fra Støleheia. Vår bydel har historikk på lovnader som ikke blir fulgt opp, så vi er ikke akkurat beroliget av den informasjonen vi har fått fra Returkraft så langt, sier Jønsrud. Himler med øynene Jønsrud er en ivrig jeger og fisker og er opptatt av miljøkonsekvensene. En av Otra-elvens gytebekker renner forbi anlegget. Jeg har meldt meg som frivillig for å følge med på bekken og si fra hvis jeg merker endringer. Bekken har nå vært grumsete i to gyteperioder, og jeg blir provosert når ingeniører fra Returkraft himler med øynene og påstår jeg tar feil, sier Jønsrud. Selv om han er kritisk, ønsker Jønsrud å være positiv til anlegget og bidra med gode innspill, men han føler at han ikke blir tatt på alvor. De er kanskje dyktige ingeniører, men de er dårlige pedagoger som ikke tar spørsmål fra folk på alvor. Slikt blir det ikke dialog av, sier Jønsrud. Involvere naboene Jønsrud er avhengig av tidlig informasjon for å rekke å bringe informasjonen videre til beboerne i velforeningen. Geir Jønsrud er bekymret for gytebekken ved energigjenvinningsanlegget. Han har registrert at bekken har vært grumsete i to perioder i forbindelse med byggingen. Anlegget er der, og jeg vil ikke klage, men jeg vil bli informert og jeg vil bli tatt på alvor. 11. mars fikk jeg brev i posten om at det skulle være en test på anlegget samme dag. Da har ikke jeg noen sjanse til å informere de andre i velforeningen. Jeg blir ikke med på møter for at Returkraft skal krysse av på et ark at vi er informert. Skal vi være med, må vi ha reell påvirkning og korrekt informasjon i forkant, sier Jønsrud. Han mener Returkraft og velforeningen kan etablere et godt samarbeid, men da må Returkraft involvere naboene. Det må være et lagspill mellom beboerne og forbrenningsanlegget. Da blir man ikke bare snakket til, da blir man også lyttet til. Vi ønsker en reell mulighet til å påvirke, sier Jønsrud. Ikke lykkes Administrerende direktør Odd Terje Døvik er litt overrasket over kritikken fra velforeningens leder. Vi har nok ikke lykkes med å forklare forskjellen mellom et energigjenvinningsanlegg og en søppelfylling. Den eneste likheten mellom Returkraft og Støleheia avfallsdeponi er at vi begge behandler avfall. Men der slutter også likheten. Returkraft er et moderne, høyteknologisk industrianlegg og vår tilstedeværelse på Langemyr skal ikke bli noe problem verken for naboer, trafikanter eller nærmiljøet forøvrig. Det er uansett beklagelig hvis vi har skapt et inntrykk av at vi ikke bryr oss om hva omgivelsene tenker og mener, så det må vi forsøke å rette opp, avslutter Døvik 18

19 Vi kaller anlegget Søppelkatedralen Grim har fått rykte på seg for å være blant de vennligste og mest åpenhjertige bydeler i Kristiansand. Men bydelen kan protestere også.!25!0$-%#3.&*,$*01,%1 6/*/5!01"&4#5%"%&,%1 Grim har byens største andel av kommunale boliger og institusjoner. På Grim blir alle møtt med åpne armer og et smil om munnen, virker det som. Kanskje er folk på Grim hakket mer samfunnsbevisste, ressurssterke og rede til å ta i et tak for fellesskapet enn folk i andre bydeler i Kristiansand? Tom Garman Bjørnsen er leder av Grim bydelsråd, et politisk uavhengig organ som arbeider for at bydelens interesser blir ivaretatt best mulig. Vi kaller anlegget for Søppelkatedralen. Det er galskap og en miljømessig katastrofe at anlegget er plassert like ved en hovedferdselsåre og i nærheten av et boligområde som ikke kan utnytte overskuddskraften. Returkraft burde ligget i nærheten av energikrevende bedrifter som kunne utnyttet en slik ressurs effektivt, sier Garman Bjørnsen. Representanter fra velforeningene på Grim har vært på befaring på anlegget og har fått tilsendt informasjonsmateriell fra Returkraft. Velforeningene er godt orientert om anlegget. Returkraft har klart å roe oss på dette med miljø. Anlegget skal ikke avgi lukt og det vil ikke ha utslipp som går ut over bekker og grunnforhold, sier Tom Garman Bjørnsen. Han og velforeningene i området er derimot bekymret for trafikken. Det er allerede stor trafikk i området. Setesdalsveien trenger flere trygge overganger for myke trafikanter. Fra jernbanebroa og nordover bør fortauene sikres på en bedre måte. Setesdalsveien er smal og svingete, den er langt fra dimensjonert for å tåle nok en trafikkøkning, sier Garman Bjørnsen. Drømmen til velforeningene på Grim er at det bygges en miljøtunnel mellom Samsen og Returkraft. Med en miljøtunnel vil jo hele trafikkproblemet bli borte, sier Garman Bjørnsen. Men han innser at det vil ta tid og ressurser før myndighetene eventuelt går inn for en slik løsning. Tom Garman Bjørnsen er opptatt av å få løst trafikkproblemene på den smale Setesdalsveien som går gjennom boligområder på Grim. Veivesenet forserer utbedringer Statens vegvesen forserer arbeidet med forbedringer på Setesdalsveien (Rv 9) fra Gartnerløkka til Gangdalen. I forbindelse med legging av varmerør til Returkraft er det kommet en del skader på veibanen som gjør at vi velger å gå i gang med mindre utbedringer i dette området med en gang, sier Thor Stein Martinsen, seksjonsleder for plan og forvaltning i Statens vegvesen. Langs deler av veistrekningen fra Gartnerløkka til Returkraft skal det etableres kollektivfelt, bygges fotgjengerundergang, busslommer og gangfelt. Det vurderes også en utvidelse av gang- og sykkelveinettet på strekningen. Utbedringen av gangfelt i form av bedre belysning vil gi sikrere overganger i kryss, sier Martinsen. Forbedringsarbeidet starter allerede i år og man regner med å være ferdig med det meste i Jeg tror opplevelsen av veistandarden og sikkerheten øker når utbedringene er gjennomført. Sikre gangfelt, bedre belysning, kollektivfelt og bedre overganger gir større trygghet både for myke og harde trafikanter, sier Martinsen. 19

20 Tafjord Kraftvarme, Ålesund; N A B O E N E Arne Voldsund og familien har siden 1987 bodd 1200 meter fra energigjenvinningsanlegget på Grautneset i Ålesund. Det har gått seg til Arne Voldsund bor 1200 meter fra energigjenvinningsanlegget på Grautneset i Ålesund og driver Voldsund Motor, 600 meter fra anlegget. legg i 1987, så å si rett utenfor stuevinduet hans. Oj, nå ødelegger de idyllen vår, tenkte vi i Vi var skeptiske da utbyggingen begynte, og det var for så vidt de fleste som bodde i området her. Det var protesttog og lenkegjenger som ville hindre utbyggingen, men det har gått seg til. Jeg kan ikke si at vi har hatt noen plager med å bo så nærme anlegget. Det ser ikke stygt ut, og det de gjør der borte sjenerer oss åpningen. Det er visst et driftssikkert anlegg de har der borte, sier Voldsund. Huset hans ligger i sjøkanten med utsikt rett ned til fjorden, og bort til anlegget. Jeg står her og ser dampen stige opp fra pipa, og da er alt som det pleier å være. Det er bare damp. Tafjord Kraftvarme har vært flinke til å informere naboene om anlegget i trykksaker og ved å holde åpent hus. Jeg føler meg godt naboer i veldig liten grad. Det hadde vært fint informert om det de gjør der, sier Voldsund. om det lå lenger vekk, men det forstyrrer oss Området er regulert både for industri og bolig-!25!0$-%#3.&*,$*01,%1 ikke, sier han. er, og Voldsund kan fortelle at Breivika, like ved 6/*/5!01"&4#5%"%&,%1 Vi ser pipa på anlegget både fra jobben og hjemmefra, sier Voldsund. Han bosatte seg med kone og to barn i Breivika lenge før det kom på tale at Tafjord Kraft- Anlegget har vel ført med seg noen ulemper? Det kunne vært lukt, men anlegget er innelukket, så det lukter ikke heller. Når søppelbilen kommer, kjører den inn en port i selve anlegget som straks blir lukket. Lukta forblir i inne i anlegget. Hvis anlegget stopper opp, kan det komme anlegget, er et populært boligstrøk i Ålesund. Energigjenvinningsanlegget har heller ikke ført til fall i boligprisene. To ledige boligtomter rett ved siden av Voldsund i Breivika har bud inne på tre millioner kroner hver. Men så ligger altså tomtene rett ved fjorden. varme AS skulle etablere energigjenvinningsan- lukt, men det har bare skjedd 3-4 ganger siden Og 1200 meter fra energigjenvinningsanlegget. 20