NR. 2 SEPTEMBER 2007 ÅRGANG 35. Åpner snart SIDE Sykt fokus MIDTEN. Kirkenes nødhjelp SIDE Letter miljøet SIDE 6-9

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NR. 2 SEPTEMBER 2007 ÅRGANG 35. Åpner snart SIDE 10-11. Sykt fokus MIDTEN. Kirkenes nødhjelp SIDE 24-27. Letter miljøet SIDE 6-9"

Transkript

1 NR. 2 SEPTEMBER 2007 ÅRGANG 35 Åpner snart SIDE Sykt fokus MIDTEN Kirkenes nødhjelp SIDE Letter miljøet SIDE 6-9

2 Letter miljøet SIDE 6-9 Forsiden: SAS satser grønt. NR. 2 SEPTEMBER 2007 ÅRGANG 35 Åpner snart FOTO: TERJE DAHLSENG EIDE Samfunnet rundt har blitt mye mer engasjert i miljø. Da vi og SAS startet med dette, var det ikke mange som var interessert, kun ytterfløyene i naturvernbevegelsen. Politisk var det ingen interesse. Helge Hafstad, miljøsjef i SAS Norge. Flygelederen SIDE Sykt fokus MIDTEN Kirkenes nødhjelp SIDE Heri opptatt NFF-Nytt Ansvarlig redaktør: Terje Dahlseng Eide I redaksjonen: Robert Gjønnes og Aksel Nystad Layout: Antonsen Bladdesign Trykk: GRØSET Redaksjonen avsluttet 26. aug 2007 ISSN LEDER Kamp om hoder D et er ikke antall hoder, men hva som er inne i dem som betyr noe, uttalte en profilert Avinor-leder for ikke altfor lenge siden. Mye har skjedd siden den gang, og både ledelse og virkelighet er annerledes nå. Vi kommer ikke videre ved å bruke mer tid på å finne ut hvorfor det har blitt slik, uttaler Avinors styreleder Inge K. Hansen i et intervju i denne utgaven av Flygelederen. Det har han selvsagt rett i. Uten å dvele for mye med hva som har vært, kan man konstatere at situasjonen er snudd totalt på hodet. Nå gjelder det å få tak i flest mulig «hoder». Avinor trenger rundt 150 utdannede flygeledere de nærmeste årene for å dekke opp for underskuddet på flygeledersiden et underskudd som gjør tjenesteproduksjonen høyst variabel og ustabil til tider. Tross dispensasjoner fra bestemmelsene om overtid og hyppig søndagstjeneste. I tillegg vil et ikke ubetydelig antall flygeledere måtte forlate operativ tjeneste på grunn av oppnådd pensjonsalder de nærmeste årene. Derfor blir rekruttering av nye elever/aspiranter et svært viktig satsingsområde fremover. At Avinor til tross for en bredt opplagt rekrutteringskampanje da bare får knappe 700 søknader fra potensielle nye flygeledere, er Innlegg, tips og henvendelser vedrørende distribusjon sendes til: Flygelederen v/terje Dahlseng Eide Anton Gisle Johnsonsvei 1b 8004 Bodø E-post: ikke et godt tegn. Det er en nedgang på 400 fra i fjor og en himmelvid forskjell fra toppårene. Mange meldte endog avbud eller lot være å møte opp. Utfordringen foreløpig ligger i frigivelse av instruktører og opplæringskapasitet ute ved de ulike enhetene. Utfordringen fremover kan fort bli å skaffe til veie nok kvalifiserte elever. Om det faktum at utdanningens institusjonelle del nå må finansieres av elevene selv, er av betydning for nedgangen, er derimot usikkert. Manglende blest rundt flygeledere kan være en årsak, tror Hanne Beate Laugerud, Avinors sjef for bemanning, utdanning og trening. Dersom det stemmer, stiller det store krav til å kreativ tenking i rekrutteringsprosessen. Den type blest vi har hatt de siste årene, er det i alle fall ingen flygeledere som ønsker seg. Den første søndagen i juli var i så måte et gufs av en nær fortid vi hadde håpet at vi var ferdig med. Men i motsetning til tidligere har dette i etterkant blitt håndtert på en utmerket måte av Avinors øverste ledelse. Alt dette kan du lese mer om lenger bak i bladet. Flygelederen har også vært i Kirkenes og sett hvordan en liten enhet forsøker å håndtere underbemanning. Små enheter kan fort få store problemer. God lesing.! Dette nummeret av Flygelederen skulle egentlig kommet før sommeren. Vi kan ikke annet enn å beklage forsinkelsen. Også dette skyldes underbemanning. I redaksjonen. Det hele hadde sitt utspring i en bedriftsfotballkamp. Under parolen Alt for Avinor, gikk det galt. En fotball i ansiktet medførte bruddskade og en «himmelsk» sommer på suppe og annen flytende føde. Men som Kåre Willoch stadig benekter å ha sagt: Nu går alt så meget bedre... NORSK FLYGELEDERFORENING NORWEGIAN AIR TRAFFIC CONTROLLERS ASSOCIATION Norsk Flygelederforening Norwegian Air Traffic Controllers Association Pb. 141, 1330 Fornebu Telefon: Telefaks: E-post: E-post: 2

3 INNHOLD Flygelederen nr. 2, september Penger spart er miljøet tjent SAS med ny miljøsjef. 10 Lyst hele natten I alle fall seks dager i uken. 12 Tid for overtid Avinor og tilsynet møtes. 14 Vil vise lyset Men kan ikke trylle. 16 Fighten fortsetter Vil endre sikkerhetssjekken. 19 På an igjen Ny runde for Rolf. 20 Helt sykt Avinor svelger en pille. 22 Fisk og film Bli med til Karmøy. 24 Krisehjelp til Kirkenes Vi møtte dem. 28 Færre vil bli flygeledere Ikke coolt nok? 30 Tyrkisk treff IFATCA Ny veteran i Avinor-styret Dag Hårstad. 34 Oops! We did it again! Må vi alltid tape for Kiev? 38 Overvåking offshore Anbefalingen er klar. NFFs styre Faglig utvalg Rolf Skrede Sverre Ivar Elsbak Magne Jerpstad Gunnar O. Skårn Tom-Snorre Skaret Formann 1. viseformann 2. viseformann Sekretær Kasserer Birthe Heggren Paul Johannesen Frode N. Bøe Christian Berge 1. styremedlem 2. styremedlem 1. vararepr. 2. vararepr. Magne Jerpstad, Gardermoen TWR Christian Berge, Stavanger ATCC Halvar Myrseth, Tromsø TWR/APP Tobias Wolff, Oslo ATCC Robert Gjønnes, Gardermoen TWR Erling Jøssang, Ørland TWR/APP Leder Nestleder Medlem Medlem Medlem Medlem 3

4 En annen utfordring som må nevnes har vært lokaliseringsproblematikk, eksempelvis diskusjonen om stedsvalg for kontrollsentraler. Her har samholdet og helhetstanken virkelig fått prøve seg. FORMANNEN HAR ORDET «Skit i Norge leve Toten» Ovennevnte sitat stammer fra diktet «Andersen fra Toten» og sto å lese i Verdens Gang den 4. mars Dikteren var anonym, men det kom fort frem at selveste Bjørnstjerne Bjørnson sto bak. Diktet var en hilsen til gårdbruker og stortingsrepresentant Martin Adolf Andersen fra Toten og skrevet i affekt og frustrasjon over at vedkommende ikke holdt seg til det partiprogram og de løfter han var valgt inn på. Sitatet har i ettertid blitt en klassisk betegnelse og tillegges enkeltpersoner eller grupper som forsøker å prioritere eller ivareta særinteresser på bekostning av helhetstanken. Ikke minst gjelder det politikere som prioriterer behovet for å «hilse hjem» til egne velgere fremfor å tenke helhet. Men sitatet har relevans langt utover det politiske liv. Ikke minst innen vår egen virksomhet er eksemplene mange. Særlig aktuelt i disse tider er det kritiske søkelyset som i stadig større grad rettes mot den fragmenterte organisering av Flysikringstjenesten i Europa, både teknisk og operativt. Single European Sky (SES) og SESAR er tiltak hvis formål er å få gjennomslag for helhetlige løsninger. I sannhet ingen lett oppgave, særinteressene er mange og sterke. Et annet eksempel er regioninndelingen fra 1993 til 2004 i daværende Luftfartsverket. I elleve regioner var man stort sett opptatt av seg og sitt og med liten vilje til å tenke helhetlig. Tvert imot ble den enkelte region stort sett vurdert ut i fra egne resultater, ikke som samlede bidragsytere innenfor et felles og helhetlig system. På den annen side hevdes det fra flere hold at hovedformålet var å organisere flygelederne i regionale grupper bort fra helhetstanken og spille de ulike gruppene opp mot hverandre. Derved kunne det slås sprekker i samholdet og knekke dominansen til Norsk Flygelederforening. Slik gikk det ikke, snarere tvert i mot. Intet var mer samlende overfor medlemmene på den tiden enn å oppleve daværende luftfartsdirektør uttale seg offentlig om Norsk Flygelederforenings virksomhet. Ivinter kom det for øvrig frem relativt oppsiktsvekkende opplysninger om den forrige ledelsen i Avinor som i «kampens hete» i 2004 tok direkte og hemmelig kontakt med minst en av de andre arbeidstakerorganisasjonene i Avinor. Hensikten var samarbeid med formål å splitte og ta knekken på Norsk Flygelederforening eller redusere vår angivelige dominans som det mer diplomatisk kan formuleres. Å skyte seg selv i både i armer og ben er vel en passelig karakteristikk i denne sammenheng. Hvis, og eventuelt når, NFF bestemmer seg for å gi ut bok om sin egen historie kan med sikkerhet flere interessante «bidragsytere» forvente å bli beæret med omtale. Helhetstanken er viktig og verdifull, men i praksis krevende å etterleve. Og at samhold og helhetstenkning innad i NFF har vært satt på flere prøver er det liten tvil om. På midten av nittitallet, og sannsynligvis med drahjelp fra egen arbeidsgiver, mente noen få av foreningens medlemmer at man kunne oppnå mer på egen hånd. Det ble dannet en alternativ flygelederforening. Det tok likevel ikke særlig lang tid før fordelen med fortsatt å holde sammen med resten av fellesskapet ble en erkjennelse. E n annen utfordring som må nevnes har vært lokaliseringsproblema- 4

5 Konferanse om ubemannede fly Flyoperativt Forum inviterer i slutten av november til en konferanse om ubemannede fly Unmanned Aerial Vehicles/ Unmanned Aerial Systems (UAV/UAS). Temaet var også oppe på forumet ordinære konferanse i april. Vi vært vitne til en rivende utvikling innen bruken av UAV/UAS på verdensbasis over tid, senest på flyutstillingen på Le Bourget ved Paris, skriver arbeidsutvalget på forumets hjemmesider. Konferansen avholdes på Gardermoen 27. og 28. november. Mer informasjon på tikk, eksempelvis diskusjonen om stedsvalg for kontrollsentraler. Her har samholdet og helhetstanken virkelig fått prøve seg. Største utfordringen har imidlertid vært den evigvarende diskusjonen om lønnsgrupper og lønnsdifferensiering. Helt siden årsmøtevedtaket på Røros i 1983 har samholdet og helhetstanken gjentatte ganger vært gjenstand for hårfin balansegang. Men nettopp i lønnsspørsmål er helhetstanken og langsiktighet særdeles viktig. Det er min påstand at man over tid oppnår mest med å rykke frem i samlet flokk men ikke nødvendigvis side om side, da blir det nemlig ikke plass til alle samtidig. Her har NFF ligget i forkant av utviklingen, og i ettertid har flere andre yrkesgrupper forsøkt å kopiere vår tankegang og lønnsstrategi. Dette innebærer således nok en bekreftelse på at helhetsløsninger og lønnsdifferensiering med fordel kan la seg forene. I den grad det i slike spørsmål finnes et flertall, kan man selvsagt tenke kortsiktig, velge minste motstands vei og til enhver tid forholde seg til flertallet. Men et flertall alene utgjør ikke en helhet og hvis man i slike situasjoner ikke tenker helhet og i blant lar også mindretallet slippe til så vil det før eller siden føre til splittelse. Og har man ikke noe klart flertall, ja da er helhetlige løsninger enda mer selvfølgelig. Rolf Skrede Formann NFF Forfatter er klar Historieprosjektet som skal gi ut en bok om lufttrafikktjenestens historie er nå formalisert og etablert. Prosjektet er et samarbeid mellom NFF, Avinor og Aschehoug Forlag. Avinor er prosjektets oppdragsgiver. Forfatter av boken skal være Ottar Julsrud. Han har i mange år arbeidet som fast spaltist i en rekke av landes aviser, og før den tid vært ansatt i Norpress. Han er håndplukket av Aschehoug til oppdraget. I løpet av september kommer forfatteren til å reise rundt til flere av landets lufttrafikktjenesteenheter for å gjøre research til boken, som skal komme ut i oktober neste år. Ottar Julsrud skal imidlertid først skrive en kortversjon om dagens Avinor. Den skal være klar til feiringen av Luftfartsverket/Avinors 60-årsjubileum i november. Fikk medalje fra Kongen Gardermoen-flygeleder Idar Isaksen mer kjent som Isak har blitt tildelt H. M. Kongens fortjenestemedalje i sølv. Isak, for lengst en institusjon i norsk luftfartsmiljø, får medaljen for sin innsats i gjennom nærmere 40 år. Han får senere audiens hos Kongen på Slottet, i anledning utmerkelsen. 5

6 SJEF PÅ MILJØ Grønt foku$ Som SAS første miljøsjef jobber Helge Hafstad med å finne måter å spare miljø, drivstoff og penger. Av Terje Dahlseng Eide SAS har som mål å redusere de negative miljøpåvirkningene selskapet påfører omgivelsene. Sparer selskapet drivstoff, reduseres også utslippene av miljøfiendtlige gasser som karbondioksid og nitrogenoksid. I drivstofføkonomisering, ligger et stort potensiale, men ikke bare miljømessig. Det har selvsagt også mye med økonomi å gjøre, sier miljøsjefen. I. august startet Helge Hafstad i sin nye stilling som sjef for SAS Norges miljøsatsing. For Hafstad, med en fortid i fordums Braathens, er disse problemstillingene langt fra nye. Som egen stilling er dette nytt, men vi har jobbet med dette i mange år. Tidligere har det ligget under Flight Supports ansvarsområde. Jeg har jobbet med dette de siste åtte årene, i tillegg til operativ planlegging, forteller han. Miljørapport i 1995 I Norge har miljøarbeidet i flyselskapene pågått i drøye ti år nå. Braathens ga ut sin første miljørapport i 1996, mens SAS var ute med sin første året før. Så tenkingen er ikke ny hos oss, understreker Hafstad. Vi tar denne problemstillingen alvorlig og ønsker å fokusere på den. Samfunnet rundt har blitt mye mer engasjert i miljø. Da vi og SAS startet med dette, var det ikke mange som var interesserte, kun ytterfløyene i naturvernbevegelsen. Politisk var det ingen interesse, sier han. Nå er situasjonen en helt annen. Verden har blitt mer miljøbevisst. Klimaendringer, CO2-utlipp og miljøvern er noe som opptar svært mange, definitivt politikere. Og ikke minst media. I debatten om utslipp av klimagasser har luftfarten har fått et slags verstingstempel til tross for at industrien internasjonalt står for et sted mellom to til tre prosent av verdens samlede CO 2 -forurensning. Prognosene er usikre, men det er vel anslått at det tallet skal øke til 4-5 prosent mellom 2030 og Men det er klart at om resten av verden reduserer utslippene sine betydelig, vil luftfartens forholdsvise andel kunne øke mye mer. Vi snakker om relative prosentandeler som kan endre seg mye, understreker miljøsjefen tonn Som et prøveprosjekt i regi av Eurocontrol, forsøker SAS Sverige såkalte grønne landinger på Arlanda. I Norge har SAS startet med ECO flights (se side 8). Og FuelSmart-prosjektet viste i juli et svært godt resultat: Sammenliknet med 2005 og justert for trafikk- og payloadøkning, har SAS Norge spart 463 tonn drivstoff. Det gir bortimot 1500 tonn mindre utsluppet CO 2. Grønne landinger er i seg selv ikke en kjempestor ting. Det er kun sammen med andre elementer at det får en stor effekt. Når et fly brenner av to tonn drivstoff og ett prosjekt sparer 100 kilo, da har vi spart fem prosent. Det er selvsagt bra, men luftfarten har ikke blitt vesentlig bedre av det. Det er ved å sette prosjekter sammen at man klarer å få en større effekt, sier Helge Hafstad. ECO flighter er en videreutvikling av grønne landinger. Det handler om kontinuerlig oppstigning (continous climb), og å finne en rimelig optimal høyde og fart ut fra flyets vekt, forteller miljøsjefen. Planlegging viktig God og riktig planlegging av hvor mye drivstoff som tas med, er essensielt. Det primære er vekten på flyet; å planlegge riktig mengde fuel. Det er ikke det samme som ikke å ta med ekstra drivstoff når det er nødvendig. Alt vi gjør, har et sikkerhetsmessig aspekt, sier Hafstad og poengterer: Det vi gjør med ECO-flyginger og miljø, skal aldri gå utover sikkerheten. Tilbakelagt distanse og kortest mulig ruteføringer er et annet område, som selvsagt kan gi besparelser. Kan spare 15 minutter Vi flyr mer distanse enn vi ideelt hadde trengt å fly. Det vesentligste med Single European Sky (SES) for oss, er å få kuttet ruteføringene. Datasystemer genererer hver flygings beste ruteføring. Dispatch på Gardermoen er en del av vårt operative kontrollsenter og lager ruteføringer som også tar økonomiske og miljøhensyn, sier han. Dagens beste ruting vindforhold og andre operative forhold inkludert kan spare oss opp til 15 minutter. Dette ligger det både reduserte utslipp og sparte penger i, forteller Hafstad. Vinger til beg Senioringeniøren mente det var staffasje som skulle få flyet til å se mer sexy ut. Å putte store winglets på Boeing maskinen viste seg å ha en mye større effekt enn som så. Tilskuddet til flymaskinens vinger, reduserte også utslippene av miljøskadelige gasser. Winglets reduseres utslippene tre til fire prosent på grunn av bedre aerodynamiske egenskaper sammenliknet med en standard , sier Helge Hafstad, i tillegg bruker den en halv prosent mindre drivstoff fordi motorene er modifiserte og slipper følgelig en halv prosent min- 6

7 Ikke nytt: Ny stilling, men ikke nye problemstillinger. Miljøsjef Helge Hafstad i SAS Norge har jobbet med miljøspørsmål i åtte år. FOTO: TERJE DAHLSENG EIDE Nøkkelen til suksess er at hvert crew klarer å nyttiggjøre seg mest mulig optimalt av den tilgjengelige informasjonen. Internasjonalt har man enn visjon om å være nullutslippsindustri innen Innen den tid kan ny teknologi ha gjort at det målet virker mindre ambisiøst enn i dag. Ting skjer ikke fra dag til dag, eller fra uke til uke. Jeg har et håp om å endre ting på sikt. Noen mål ligger uker eller måneder frem i tid, andre år eller tiår, sier miljøsjefen. jær Miljøvenn: Boeing W er det mest miljøvennlige flyet på markedet i dag. Her er LN-RRA det ene av SAS Norges to på besøk i Tromsø. FOTO: TERJE DAHLSENG EIDE dre CO 2. Utslipp av nitrogenoksin NO X kuttes også med disse motorene. Her snakker vi om en reduksjon på prosent. Det betyr selvsagt at miljøet spares for klimagasser, men også sparte kroner all den tid CO 2 og NO X -avgifter er innført i Norge. En standard slipper ut 0,78 kilo NO X per passasjer på en flyging tur/retur Gardermoen-Bodø, med 75 prosent kabinfaktor. Vi snakker om at prosent av denne mengden reduseres, sier Hafstad. SAS har anskaffet seg to maskiner av denne typen. Den første ble satt i drift i juni, den andre helt i slutten av juli. Foreløpig har selskapet ikke konkrete planer om å kjøpe flere, men dette vurderes. Vi har opsjoner på flere B737. Flåteplanen er under revurdering og for vår del er miljømessig ytelse en viktig del av dette, sier Hafstad. En annen fordel med flymaskinen, er passasjerkapasiteten. Redesign av setene, har gitt plass til to nye rader ti ekstra passasjerer. Kapasiteten er på 141. Det har ikke gått ut over komforten. Som passasjer føles det på akkurat samme måte, sier Hafstad. Til sammen er dett et mye mer miljøvennlig fly, sier miljøsjefen. Det hadde ikke alle like stor tro på da man testet ut wingletsene hos Boeing. Jeg var ved fabrikken akkurat da, på et performance-kurs. Senior-ingeniøren blåste av forsøket. «Det der er bare for å få flyet til å se mer sexy ut», sa han. Men winglets viste seg å bedre vingenes aerodynamiske funksjon med tanke på å redusere vingevirvler, sier Hafstad. Det er tidligere prøvd ulike metoder for å fjerne virgevirvler. I den nye B787 Dreamliner har man designet denne effekten inn i vingen. Vingen er spiss og buet bak, så det er mulig å designe seg bort fra wingletsbehovet. I begge tilfeller er det snakk om å øke aerodynamikken, sier han. >>> 7

8 Flyr ECO når tidtabellen tillater Flysikkerheten først, deretter punktlighet. Så kommer økonomiske flyginger ECO flights. Av Terje Dahlseng Eide Viser fleksibilitet Pilotene er i hovedsak veldig behjelpelige dersom vi har behov for at de må holde en høyere hastighet, sier Paul Johannessen, flygeleder ved Oslo approach på Røyken og styremedlem i NFF. At ECO flights påvirker arbeidet ved innflygingskontrollen, legger han ikke skjul på. Det går mye saktere fremover og ECO flyginger kan bli en propp i systemet innimellom. Men om de er nærmest alene, med liten annen trafikk rundt, merker vi ikke noe spesielt med disse flygingene, sier Johannsessen. Vi blir hele tiden henstilt av selskapet å fly så billig og økonomisk som mulig og til å ta med seg så lite drivstoff som mulig, sier Knut Backer, SAS-flyger og medlem i flysikkerhetskomiteen i Norsk Flygerforbund, med spesielt ansvar for lufttrafikktjenestespørsmål. For også frakten av drivstoff koster drivstoff. Fire prosent. Tar du med 100 kilo, går det med fire kilo til frakt, sier Backer. Siden juni har mange av SAS sine flyinger vært gjennomført som såkalte ECO flights. Poenget er å fly på mest mulig økonomiske måte for å spare drivstoff, noe som igjen gagner miljøet primært i form av lavere utslipp av CO 2. Det er selvsagt det som er hovedpoenget; å spare penger, sier Knut Backer. På flight management computer (FMC) har vi en blant annet en innstilling for kostindeks. Skalaen går fra Jo lavere tall, jo billigere. Jo høyere, jo raskere og dyrere, forklarer Backer. Hvor nært den optimale kostindeksen (6) det stilles inn på, avgjør fartøysjefen for hver flyging. Det bli en avveiing mot flere forhold. Vi er et nettverksselskap og har alltid med oss passasjerer med flyforbindelser videre, spesielt når vi flyr til Gardermoen, sier SAS-piloten. Derfor: Er vi sen i forhold til rutetabellen, kjører vi på, selv om det koster mer. Det er dyrt også å ta vare på passasjerer som ikke rekker flyet sitt videre. Men har vi god tid og er på rute, flyr vi billig, sier Knut Backer. Mye å spare Det betyr i praksis å fly med en motorsetting som gir lavere fart. Det går saktere, i utklatringsfasen er hastigheten rundt 280 knop. Den samme farten setter vi inn for nedstigningen. Med god medvind kan farten bli enda lavere enn dette. Den beste farten regnes av FMC basert på vind og flyets vekt, sier Backer. Innsparingspotensialet er stort. For en flyging mellom Gardermoen og Tromsø kan det være rundt 200 kilo drivstoff å spare på å fly ECO kontra «normalt», selv om det medfører lengre tid i lufta. Dersom man ganger et slikt tall med antall flighter per dag, ser man at det kan bli svært mye på et år, sier Knut Backer, som anslår at han gjennomfører omkring halvparten av sine flighter som ECO. Fordi ECO-flyginger påvirker hastigheten i stor grad, skal piloter som benytter denne måten å fly på, si fra til flygekontrollen. Det er også laget egen fraseologi for ECO-flyging. Foreløpig er det bare SAS som gjennomfører denne typen flyging. At noen flyr med lavere hastighet enn ellers og i forhold til annen trafikk kan naturlig nok skape visse utfordringer for berørte LTT-enheter. Sparer drivstoff: SAS Norge har begynt med ECO-flights. Det går saktere, men sparer drivstoff tross lengre flytid. FOTO: GAUTE BRUVIK Best i liten trafikk Jeg skjønner at det blir en utfordring når noen flyr sakte og mange fort. Men om vi skjønner at vi er i ferd med å miste plassen i sekvensen eller hører at vi forsinker andre bak oss, har vi ingen problemer med å øke farten. Vi ønsker ikke lage en propp i systemet, sier Backer, selv tidligere flygeleder, og peker på at denne typen flyging passer best når det er lite annen trafikk. I Norge er det forholdsvis lite trafikk sammenliknet med en del andre steder i Europa, der hastighetskontroll er hverdagen, sier Knut Backer. Hvordan arter en ECO flight seg for dere i cockpit? Det er på en måte behagelig. Det blir mindre støy i cockpit, sier SAS-flygeren. Han tror ikke det bli mindre fokus på dette i tiden som kommer. Det er en veldig fokus på miljø og økonomi for øyeblikket. Jeg tror nok ikke det blir mindre av dette. Selskapet er svært fornøyd og har sett store besparelser på ECO flyginger. Og det er selvsagt økonomi dette handler om, sier Backer. 8

9 Høye forventninger til miljørapport I januar kommer resultatet. Jeg har ganske store forventninger. Vi har satset mye på dette prosjektet sier Avinor-direktør Sverre Quale. Han håper rapporten, som skal ferdigstilles på nyåret, kan bidra med forslag til konkrete miljøfremmende tiltak, både på kort og lang sikt. Jeg synes prosjektet i seg selv er et viktig bidrag for å ta utfordringene med miljøet på alvor, sier han. Målet for utviklingsprosjektet et samarbeid med luftfartens aktører, myndigheter og miljøorganisasjoner er å bedre luftfartens påvirkning på miljøet. Det viktige er å få et virkelighetsbilde i dialog med miljøvernorganisasjonene som er godt dokumentert, slik at vi kan diskutere videre på så likt grunnlag som mulig. Det er ulike oppfatninger om hvor stor del av CO 2 - utslippene luftfarten står for. Det er viktig å bli enig om dette før vi diskuterer videre, sier Quale. Han synes imidlertid at luftfarten noe ufortjent har fått verstingsstempel i mijødebatten. En periode var det mange skriverier og påstander. Mye har vært misvisende. Nå får vi frem de faktiske forhold, sier Quale. Luftfarten opplever vekst i trafikken. Prognosene for årene som kommer peker også opp. Målet for prosjektet er å kompensere for veksten med tiltak som kan redusere miljøskadelige utslipp. På kort sikt er det å bli klimanøytral på tross av veksten skal utslippene stabiliseres. På lengre sikt skal utslippene ned, sier han. Avinor har også innledet et teknisk/ operativt samarbeid med SAS for å se på områder der potensialet for miljøvennlige tiltak er størst, deriblant Oslo ASAP det pågående prosjektet for omorganisering av luftrommet på Østlandet. Det blir interessant å se en oppstilling av samfunnsnytten av luftfarten generelt. I Norge er luftfart en del av den ordinære kollektivtrafikken, på grunn av våre topografiske forhold. Det poenget har forsvunnet en del i mediedebatten om luftfart som miljøversting. Fokuset har vært ensidig på utslipp og problemer, uten at nyttebiten har kommet frem, sier Helge Hafstad, miljøsjef i SAS Norge. 9

10 Ytterligere 58 fikk stilling Egentlig hadde man satt sluttstrek for utlysningsrunden i mars. Da hadde 41 av 181 søkere fått tilbud om fast tjenestested. Etter initiativ fra NFF, valgte Avinor å forlenge prosessen noe. Dette innebærer at man har gått videre på søkerlisten, samtidig som man også har vurdert behovet for å opprette flere stillinger ved flere strategisk viktige enheter. Resultatet: 55 flere fikk et tilbud fra Avinor enn opprinnelig bestemt. Til sammen 99 flygeledere kunne i løpet av våren signere på avtale om fast tjenestested. Tre takket imidlertid nei. Av de 99 fikk 73 tilbud om stilling ved annen enhet (hvorav 12 hadde midlertidig tjenestested). Av de øvrige var det 23 som fikk tilbud om fast stilling ved samme enhet som de jobbet og hadde som midlertidig tjenestested. Etter dette gjenstår det under 30 flygeledere med fast ansettelse, men fortsatt på midlertidig tjenestested, mens rundt 40 flygeledere fortsatt har plikttjeneste. Ny kunngjørings- og tilsettingsrunde vil finne sted senhøstes. I mellomtiden er partene enige om å gjøre en fornyet og bredere gjennomgang av stillingsbehovet ved alle landets flygekontrollenheter, sier Tom- Snorre Skaret, som har deltatt i prosessen på vegne av NFF. Med tanke på hva som var utgangspunktet er styret særdeles godt fornøyd med det som er oppnådd. Dette er et meget vesentlig skritt i forhold til målsettingen om igjen å skape forutsigbarhet og stabilitet i bemanningssituasjonen uten å fravike de prinsipper som ligger i rangeringsordningen, sier han. En del har allerede begynt i sine nye stillinger, for andre er tidshorisonten på flytting frem til Nytt utstyr: Kontrollrommet ved Bodø kontrollsentral er klargjort for det nye Natcon-utstyret. Opplæring på det starter etter jul. FOTO: TERJE DAHLSENG EIDE

11 NATTESTENGT I BODØ Åpner før jul Sjefflygeleder: Jens Petter Duestad. Før juletrafikken starter, vil også sektor sør i Bodø være åpen døgnet rundt. Av Terje Dahlseng Eide 2. juni i fjor gjorde den anstrengte personellsituasjonen at Bodø kontrollsentral så seg nødt til å gå til det uvanlige skritt å stenge sin sektor sør i natteperioden. Det er så absolutt ikke dagligdags at ACCsektorer lukker sitt luftrom på denne måten. Sektor sør var en del av tidligere Trondheim kontrollsentral og ble flyttet nordover med personellet i Men mange med autorisasjon ved sektoren sluttet i løpet av kort tid på vårparten i fjor, og sektoren har vært nattestengt siden. Innen juletrafikken starter i desember, skal imidlertid sektoren åpnes for helkontinuerlig drift igjen, i første omgang seks døgn i uka. Natten mellom lørdag og søndag vil sektoren fortsatt være stengt frem til at man får opplært tilstrekkelig personell. Mye opplæring Vi satser alt på å åpne i desember, sier sjefflygeleder Jens Petter Duestad. Det er mulig vi må kjøre noen reguleringer i noen helger, men vi er svært optimistiske, sier Duestad og tar et lite forbehold om at uforutsette hindringer kan velte planene om reåpning nattestid. Han begynte i jobben som sjefflygeleder i fjor høst. Siden den gang har mange nye ansatte kommet til den fortsatt undermebannede enheten. Opplæring har krevd store ressurser. Kryssutsjekk, flygeledere på overføring, de første aspirantene som kom i mars, en islandsk og svensk flygeleder som har kommet, LTT-fullemktiger og til og med et grunnkurs for LTT-fullmektiger. Vi har hatt og har fullt trykk på undervisning og opplæring. Vi har betydelige utfordringer også neste år, på grunn av Natcon-opplæring, men også ordinær opplæring vil kreve mye, sier Jens Petter Duestad, som skal ta i mot fem nye flygelederaspiranter i januar. De første fem kom i mars. Avinor har virkelig bidratt til å tilføre oss ressurser. Etter igangsetting av Natcon bør vi være i en betydelig bedre situasjon, sier Duestad. Ressursuttaket som går med til å gjennomføre kryssutsjekk i kontrollrommet, betyr at oppstart for brukertrening til Natcon, må utsettes. Den skulle etter planen ha startet i oktober, men inneldes trolig rett etter nyttår. Planen er fortsatt å igangsette kontrollsentralen på Natconplattform på nyåret Den midlertidige ombyggingen av kontrollrommet, er på det nærmeste ferdig. Lavt sykefravær Ressurssituasjonen er meget anstrengt på grunn av manglende kryssutsjekker, men personellet skal ha all ære for måten de står på. Til tross for den beste sommeren i Nord-Norge på mange år, har de ofret seg, sier sjefflygelederen. LTT-fullmektigene har allerede en dispensasjon fra regelen om 200 timer overtid til 300. En søknad om det samme for flygelederne, kommer også til å gå til Luftfartstilsynet. Jeg er ikke glad for det, men det er nødvendig nå. På sikt er situasjonen ikke holdbar. Korttidssykefraværet er imidlertid svært lavt. Det er jeg meget tilfreds med. Noe langtidsfravær er det, men det kan ikke føres direkte tilbake til høy arbeidsbelastning. Det har de berørte heller ikke gitt uttrykk for, sier Duestad. I vår ble en del av luftrom og låneområder liggende under sektors sørs ansvarsområde omorganisert, for å lette arbeidet ved sektoren. Vi gjorde noen riktige og nødvendige håndgrep på Nordvestlandet. Det er en del av årsaken til at vi snart har kapasitet til å åpne sektor sør nattestid igjen, sier sjefflygelederen. SAS og Norwegian flyttet ruter tilbake Både SAS Norge og Norwegian flyttet i mai sine ruter mellom Bodø og Gardermoen, og tildels mellom Evenes og Gardermoen, tilbake til norsk luftrom. Vi ønsker all trafikken, som tidligere fløy i norsk luftrom tilbake og jobber intensivt for å klare det, sier sjefflygeleder Jens Petter Duestad, tilfreds med at Avinor har klart å overbevise flyselskapene om legge om enkelte av ruteføringene. Avinor ønsket oss tilbake i norsk luftrom og vi fikk bevis fra Avinor at det hadde skjedd en forbedring i driftssituasjonen. Da er det en fordel å bruke korteste vei. Samtidig har vi en backupmulighet i Sverige, sier Rune Johansen, diector flight operations I SAS Norge. Har Avinor levert tjenestene som dere forventer? Ja, de har vist stor vilje til å gjøre ting. Vi ser det går rette veien. Det operative samarbeidet mellom Avinor som tilbyder og selskapene er bra, selv om en del ting lider kraftig på grunn av ressursene som går med til SCAT-1- prosjektet og Rygge sivile lufthavn, sier Johansen, og tenker på utvikling av nye standard inn- og utflygingstraser på østsiden av Tromsø og utbyggingen av flere DME-stasjoner slik at P-RNAV og RNP-RNAV kan utvikles. På grunn av situasjonen ved Bodø kontrollsentral, måtte vi bruke svensk luftrom. Mellom Bodø og Gardermoen er Sverige helt klart lengre enn å fly i Norge, og vi ønsker selvsagt å fly korteste vei, sier Thaomas Hesthammer, operativ sjef i Norwegian. Han er fornøyd med Avinors tjenesteleveranser i sommer. Jeg synes det stort sett har gått bra, egentlig overraskende bra. Vi følger med på punktlighetsstatistikken og har ikke registrert store probemer, sier Hesthammer. 11

12 Samarbeidavtale med NATS Avinor og britiske NATS har undertegnet en avtale memorandum of cooperation som omhandler samarbeid på flere felter. Fra før har Avinor leid britene inn for å gjennomføre flere prosjekter og som instruktører ved EPN. Forventningene til samarbeidet? Avbalanserte. Vi håper vi kan dra nytte av dette samarbeidet på samme måte som vi håper å dra nytte av samarbeidsavtalene med de øvrige nordeuropeiske land, sier Knut Skaar. Posisjonering og alliansebygging i forhold til fremtiden og Singe European Sky? Det er helt klart politiske forventinger om at det skal skje noe på dette området i Europa. Vi vet dog ikke hvor sterkt dette politiske presset vil være etter hvert. Om svaret er funksjonelle luftromsblokker (FAB), som EU-kommisjonen er opptatt av nå, vet jeg imidlertid ikke. Vi er mest opptatt av å skape mest mulig funksjonelle sektorer uten å tenke på FABer. Departementet er opptatt av dette; å følge veien EU tar i dette spørsmålet, svarer Skaar. DISPENSASJONER FRA DRIFTSFORSKRIFTEN Skal diskutere overtidsgrenser Luftfartstilsynet vil vurdere dagens overtidsbestemmelser, blant annet i samarbeid med Avinor og Arbeidstilsynet. Av Terje Dahlseng Eide Dagens grense er på 200 timer overtid i året, med maksimalt 25 timer i løpet av løpende fire uker. På grunn av bemanningsproblemene i Avinor, har flysikringsdivisjonen søkt og fått mange dispensasjoner fra disse bestemmelsene. Det gjelder både års- og fireukersbegrensningene. Luftfartstilsynet er ikke bekvem med mengden dispensasjoner og ønsker å se nærmere på bestemmelsene. Med gjentatte dispenseringer fra overtidsbestemmelsene, synes du det er grunn til å vurdere om disse grensene er riktig? Jeg har for så vidt sagt at vi ønsker å gjøre en vurdering i forhold til regelverket. Dette skal skje i samarbeid med Avinor, som er ansvarlig for sikkerheten i forhold til overtidsbruk, sier Ronald Geirhovd, fungerende avdelingsdirektør flyplass og flysikring i Luftfartstilsynet. Eksperthjelp Vi vil også ta kontakt med Arbeidstilsynet, Havarikommisjonen og andre eksperter i denne saken. Problemstillingen gjelder også i forhold til arbeid i cockpit. Hva som kommer ut av dette, vet jeg imidlertid ikke, sier Geirhovd 12 Vi må finne en balanse mellom hva som er sikkert og hva som ikke er det, når det gjelder overtid. Vi vurderer hver sak så grundig vi kan. Mange har sitt eget syn på hva som er rimelig og sikkert. Det er imidlertid en vurdering Luftfartstilsynet ikke kan ta alene. Også ledelsen ved enhetene og den enkelte flygeleder må være med på dette, og flysikringsdivisjonen, selvsagt, sier Ronald Geirhovd, på vegne av et tilsyn som ikke liker utviklingen. Sånn praksisen har vært, og med tanke på omfanget av dispensasjonene, er det en veldig uheldig utvikling og en uthuling av regelverket, sier den fungerende avdelingsdirektøren og legger til: Slik situasjonen er, føler vi et visst press i forhold til behandling av dispensasjonssøknader. Vi har også sagt at vi må skjele til samfunnsmessige hensyn veid opp mot sikkerheten. Stopp i produksjonen er ikke uproblematisk. Dette må vi ta en dialog på, sier han. Skal gå bra Luftfartstilsynet ønsker også å se nærmere på om Avinors styring av overtidsbruken er, for å forsikre seg om at de tillatte kvotene holder ut året. Jeg er litt usikker på hvordan styringen av overtidsbruken er. Vi ønsker ikke at enhetene skal nå taket lenge før jul. Enkelte utsatte enheter, som allerede har fått dispensasjon, frykter jeg vil havne i problemer og ha behov for ytterligere utvidelse, sier Ronald Geirhovd. Noe vi også har lyst til å diskutere, er at det holdes fokus på totalforbruket for året allerede i januar. Poenget er å unngå at det akkumuleres et behov for dispensasjon senere på året. Det kan gjøres ved å styre bruken av overtid fra første dag, sier den fungerende avdelingsdirektøren. Flysikringsdirektør Knut Skaar sier at Avinor har tatt en gjennomgang på bruken av overtid og tror ikke man skal gå på en smell når det nærmer seg desember. For å få driften til å gå er vi avhengige av at folk er villige til å ta på seg mye

13 Flysikringsseksjonen utvider Luftfartstilsynet har lyst ledig to inspektørstillinger, med søknadsfrist 1. september. Den ene er en flygelederstilling for å erstatte frafall hos oss, mens AIS/PANS-OPS, inkludert aeornautical charts, er en nyopprettet stilling, med tanke på nye forskrifter, på et område vi har avvik fra ICAO. Her må vi få både forskrift og tilsyn på plass, sier Ronald Geirhovd, fungerende avdelingsdirektør for Flyplass og flysikring. Flysikringsseksjonen vil da etter hvert bestå av fem CNS-inspektører, sju ATM-inspektører og en MET-inspektør. I tillegg håper seksjonen å få styrket mannskapet ytterligere til neste år, med en ekstra inspektør innen lufttrafikktjeneste. Avdelinsgdirektørjobben skal for øvrig lyses ut i løpet av september. Ronald Geirhovd er neppe en av søkerne til stillingen han nå fungerer i. Det tviler jeg på. Jeg går nok tilbake til stillingen som underdirektør, sier Geirhovd. arbeid. Det er en situasjon alle i organisasjonen er enige i, for å få ting til å gå. Men slik det ser ut nå, ser jeg ikke store problemer mot slutten av året, sier Skaar. På individnivå Vi er jo veldig oppmerksomme og fokuserte på at bruken av dispensasjoner ikke skal bli for stor. Og vi er ikke glad for at vi må benytte oss av dispensasjoner, men det er en nødvendighet slik situasjonen er, legger han til. En annen faktor er at overtidstimene ikke er jevnt fordelt på alle ansatte. Vi må søke dispensasjoner individuelt for mange personer og de ulike individene er forskjellige. Noen føler de kan ta på seg mye overtid, men andre ønsker mindre, sier Skaar og sier ledelsen følger nøye de mest utsatte enhetene, for å unngå at personellet blir utslitt. I enkelte tilfeller har vi sett at det er en høy sammenheng mellom økende fravær og økende overtidsbelastning. Mye overtid: Mange flygeledere går mye overtid for å få flytrafikken til å gå, og mange dispesasjoner fra overtidsbestemmelsene er innvilget. Her fra Værnes approach. ILLUSTRASJONSFOTO: TERJE DAHLSENG EIDE Men det svinger, og kan være tilfeldig, sier han. Vi skal diskutere med tilsynet om det kan være aktuelt å gå utover grensen i driftsforskriften for enkeltindivider. Dette gjelder ikke nødvendigvis bare operativt personell, men også eksempelvis folk involvert i prosjektarbeid. Men på individnivå, understreker flysikringsdirektøren. 13

14 Over tid kan vi ikke belaste personellet så mye som vi gjør nå. Vi må vise at det er et lys i enden av tunnelen. Inge K. Hansen innrømmer at dagens ressurssituasjon i Avinor ikke kan vedvare. Av Terje Dahlseng Eide Det kan ikke gå for lang tid. Folk må se lys i tunnelen snart. Det gjelder også for oss i styret. Det er viktig å skape en økt kapasitet, sier Hansen. Jeg er åpen for dialog om forslag på hvordan vi kan klare det, understreker han. Inge K Hansen har vært Avinor-styrets leder siden 22. mai i fjor. Han kom inn for Anders Talleraas midt i fastlåste lønnsforhandlinger i selskapet. At dette kom på plass, skapte raskt ro i organisasjonen og vi kunne begynne å jobbe konstruktivt med tingene. Jeg vil at vi skal kommunisere internt og løse tingene internt, ikke eksternt, sier Hansen. Det synes jeg vi har klart. Jeg vil gjerne gi anerkjennelse tilbake til flygelederne for den jobben de har gjort. Rolf Skrede sa at «nå tar vi ansvaret». Det har de gjort. Folk har oppført seg ordentlig, mener Hansen. Kan ikke trylle Sammen med administrerende direktør Sverre Quale benyttet han tid på høsten i fjor til å reise rundt og besøke Avinors flyplasser. Han likte det han fikk se og høre og betegner sitt første år som styreleder som inspirerende. Vi har store utfordringer foran oss. Både ledelse og ansatte har erkjent dette og jobber godt, men vi kan ikke trylle. Kontinuerlig brannslokking er ikke tilfredsstillende over tid. Det eneste sikre er at det vil ta tid å bedre ressurssituasjonen, sier han. I den fasen vi er i nå, er det viktig med ekstra oppmerksomhet. Folk må oppfatte at de blir ivaretatt av arbeidsgiver og at det settes pris på den innsatsen som vises for dagen. For det gjør det virkelig, sier styrelederen. Bemanningsproblemer, med høyt overtidsforbruk og dispensasjoner fra driftsforskriften, er i lengden heller ikke forenelig med de verdiene han vil skal sitte i ryggmargen hos alle ansatte i Avinor: HMS helse, miljø og sikkerhet. Eller i Inge K. Hansens noe utvidete versjon; HMSS helse, miljø, sikkerhet og safety. Det utvidede HMSS-begrepet i Avinor er noe jeg har blitt styrket i troen på at vi kan utvikle som den viktigste kjerneverdien i Avinor. Jeg vil gjerne bygge videre på den gode sikkerhetskulturen i selskapet når vi skal forme det utvidede HMSS-begrepet. Dette er verdier jeg ønsker å forankre i organisasjonen og følge opp slik at det blir til en kultur i Avinor, sier han. Men: Situasjonen vi er i nå, kan ikke bli et varig fenomen. Da vil vi bryte med de HMSS-verdiene vi ønsker å stå for, undestreker styrelederen. Saken har selvsagt også en kostnadsmessig side. Vi gjør ikke dette fordi vi ønsker det, men fordi hjulene må gå rundt. Vi er selvsagt interesserte i å få det store overtidsforbruket bort over tid, sier han. Store utfordringer Han medgir at utfordringene er store. Både ledelse og ansatte har erkjent dette og jobber godt, men vi kan ikke trylle, fastslår han. Avinor har store investeringer foran seg, blant annet innen security og utvidelse av sikkerhetsområdene rundt flyplassene. Investeringsbehovet beløper seg til omkring 13 milliarder kroner frem til Derfor har selskapet bedt eier Samferdselsdepartementet fra å avstå fra utbytte i denne perioden. Vi kommer ikke til å klare kravet til avkastning fra eier. Vi må gjennomføre store investeringer. Da synes jeg det er uklokt om eier krever utbytte. Det vil bety at vi må ta opp ytterligere lån for å finansiere dette utbyttet, sier styrelederen. Vi har god økonomi. Det er også en nødvendig forutsetning for at vi kan levere et godt og sikkert produkt. Det positive er at vi er inne i en god utvikling innen sikkerhetsarbeidet. Vi må fokusere på å drive økonomisk forsvarlig det er viktig å ha ressurser men sikkerheten må vi aldri gå på akkord med, sier han. Balansere Det betyr blant annet av noen investeringer blir utsatt. Vi tar utgangspunkt i sikkerhet og må skyve andre investeringer ut i tid. Det er nødvendig å balansere evne mot behov. Vi må prioritere kraftig fremover, varsler han. Nå ser vi mot I stedet for å drive etter skippertaksmetoden, må vi ha effektivitet på dagsorden hele tiden for å skaffe oss økonomisk handlefrihet. Økonomi er sentralt, for den gir oss verktøyet til å utvikle selskapet videre. Vi har en rekke utfordringer før kapasiteten er oppe der vi vil ha den. Men det er utro- 14

15 Alle på HMS-kurs Glad og takknemmelig: Jeg er veldig takknemmelig for at de ansatte stiller opp. Viljen til å bidra er veldig positiv, sier Inge K. Hansen. 22. mai i fjor overtok Hansen oppgaven som styreleder i Avinor etter Anders Talleraas. FOTO: TERJE DAHLSENG EIDE Alle ansatte i Avinor skal kurses i helse, miljø og sikkerhet (HMS). Det har det sentrale arbeidsmiljøutvalget i selskapet bestemt. Kurset, som skal gjennomføres ved e-læring, må bestås for å få fornyet adgangskortet. All den tid prosedyrene for utstedelse av IDkort ikke er ikke er endret, er heller ikke kurset obligatorisk ennå. Bestått kurs registreres fortløpende. Det er derfor ingen grunn til å vente, skriver Avinor på intranettet om kurspakken, som består av fem moduler med en avsluttende prøve. lig hva man kan få til når viljen til å gjøre noe med problemene er reell, sier han. Han synes Avinor er inne i en fin utvkling, kapasitetsproblemene til tross. Og trekker frem medarbeiderundersøkelsen fra i fjor høst som et tegn på at organisasjonen er på vei i den ønskede retningen. Den viste gledelige resultater. Stoltheten over å jobbe i Avinor har blitt større. Synet på ledelsen er i vesentlig grad styrket, dog var den på et lavt nivå fra før. Vi har bestemt oss for å gjennomføre en MU hvert år og aktivt bruke den som et verktøy videre, sier Hansen. Avinor spiller en veldig viktig rolle i transportsektoren i Norge. Arbeidet vi gjør er meningsfylt og det kjennetegner organsisasjonen. Det er et faglig høyt nivå på det som gjøres. Samtidig må vi bli mer proaktive; vi må skaffe mer kapasitet. Det viktigste tema på styremøtet i august er nettopp de veksler vi drar på de ansatte og hvordan vi skal komme oss ut av den situasjonen vi er i, med en for sterk belastning på visse grupper av personalet, sier Avinors styreleder. Men vi kommer ikke videre ved å bruke mer tid på å finne ut hvorfor det har blitt slik. Det er utrolig viktig at vi kommer i en situasjon der vi ser at det finnes lys i tunnelen. Det vi har nå, kan vi ikke ha vedvarende, både av hensyn til mennesker eller sikkerhet. I tillegg er det sterkt økonomisk belastende, konkluderer han. Må være edruelige Inge K. Hansen har ansvaret for håndteringen av CO2-problematikken internt i Akergruppen. Han maner til edruelighet omkring luftfartens rolle som en versting i mijløklassen. Mer enn 40 prosent av CO2-utslippene i verden kommer fra 4900 punktutslipp. Dette dreier seg i første rekke om gass- og kullkraftverk. Verdens flytrafikk står for et sted mellom to og tre prosent, sier Avinors styreleder. Selvsagt skal vi bidra til å få ned utslippene og selvsagt skal vi ta vår del av ansvaret. Det er det ingen tvil om. Men jeg synes vi bør ha et edruelig forhold til flyselskapenes og luftfartens rolle som miljøsynder, sier han. Han peker at det største potensialet for reduksjon i CO2-utslipp ligger i annen industri. Det er innen kull- og gasskraft og liknende industri de store utslippene forekommer. Det er der de vesentligste ressursene bør settes inn dersom miljøproblemene skal kunne løses, mener Inge K. Hansen. Samtidig har han håp om å se positive resultater av miljøprosjektet Avinor har tatt initiativ til, og som fullfører sin rapport på nyåret. Det er et godt eksempel på at man kan være både aktiv og proaktiv. Miljøfokuset har kommet for å bli. Det blir spennende å se hva som kommer ut av prosjektet, sier Hansen. 15

16 16

17 Paradoks: Det er et paradoks at flygere i den ene øyeblikket er en mulig terrorist og en time senere er ansvarlig for sikkerheten ombord, sier Norsk Flygerforbunds leder Jan Dieset, alt annet fornøyd med måten sikkerhetskontrollene gjennomføres på. SECURITY KJEMPER VIDERE Fortsatt forbannet Norsk Flygerforbund er fortsatt meget lite tilfreds med sine arbeidsforhold ute på norske flyplasser. Av Terje Dahlseng Eide Ivinter og utover våren var gjennomføringen av sikkerhetskontrollene ved norske flyplasser sterkt i fokus. Pilotene følte seg utsatt for overtramp og maktmisbruk i disse kontrollene, nedverdiget og behandlet som terrorister også foran passasjerene. På vårparten ble det satt ned et bredt sammensatt samarbeidsutvalg som skulle se på hva som kunne gjøres for å bedre forholdene. Rapporten, som inneholdt flere forslag til tiltak, ble levert Luftfartstilsynet i juni. Disse følges nå opp. I følge Norsk Flygeforbunds leder Jan Dieset har lite konkret skjedd i etterkant. Egentlig har det ikke skjedd noe som helst. Det virker mer som et skuespill for å stagge partene, sier Dieset. Dette var det vi fryktet og det er opp til tilsynet å bevise at de faktisk har til hensikt å gjøre hverdagen lettere for flygere, sier NFs leder, ikke spesielt fornøyd med Luftfartstilsynets holdning i saken. Gått for langt På Flyoperativt Forum på Gardermoen i april debatterte Dieset og luftfartsdirektør Heine Richardsen saken i forbindelse med sistnevntes foredrag. Richardsen kjente seg ikke igjen i flygernes påstand om at forholdene i sikkerhetskontrollene er verre i Norge enn i andre land. Når Heine Richardsen sier at sjekken på Gardermoen er helt ok, er det fordi han ser ting på en helt annen måte som passasjer. Når en kaptein eller styrmann, som er ansvarlig for sikkerheten på en flyging, blir behandlet som en mulig terrorist, har det gått for langt. Som passasjer er du på ingen som helst måte ansvarlig for flygingen, sier Jan Dieset. Og legger til: Så lenge luftfartsdirektøren har den holdningen som han viste på Flyoperativt Forum, skjønner jeg at det ikke skjer noe, sier han. Under Solakonferansen, som avholdes september, skal Dieset snakke om denne saken. Foredraget bli etterfulgt av debatt. Dieset mener sikkerhetskontrollene av piloter faktisk kan svekke sikkerheten i lufttrafikken, vel vitende om at hans påstander kan provosere. Noen steder gjøres det en rimelig god jobb, på mange andre steder gjøres det ikke det. Kortbanenettet er ikke lagt til rette for det flygende personell i det hele tatt. For å gjøre ting billigst og enklest mulig, har man oppfunnet noen soner som skal virke som sikkerhetssoner, sier han. En flyger kan ikke utføre lovpålagte oppgaver forut for flygingen uten at en sikkerhetsvakt mener at flygeren må gjennom en kontroll. Når man da flyr åtte legger en dag, blir dette en stor belastning. Slik kan sikkerhetssjekken virke mot sin hensikt, det kan redusere flysikkerheten, hevder Flygerforbundets leder. Paradoks Jan Dieset er av den oppfatning at situasjonen for det flygende personell fortsatt er uakseptabel. Hver enkelt hendelse er alvorlig hver for seg, og slik som vi har det, skal det ikke være. Det er et paradoks at flygere i den ene øyeblikket er en mulig terrorist og en time senere er ansvarlig for sikkerheten ombord. En flyger trenger ikke ta med seg noe som helst igjennom en sikkerhetskontroll hvis han vil styrte flyet eller fly en annen sted. Så man kan jo lure på om det i det hele tatt er nødvendig med sjekk av flygere, mener han. Det siste halve året har Norsk Flygerforbund på sin hjemmeside, hatt en link liggende ute, der flygende personell kan melde fra om det de oppfatter som lite hyggelige opplevelser i sikkerhetskontrollene. Responsen er fortsatt stor. Flygere som føler seg trakassert, oppfordres til følge instruksjonene fra sikkerhetspersonale og så etterpå melde fra og eventuelt skrive rapport om hendelsen. Vi har fått mange innmeldte hendelser, om ikke daglig, så er det ikke langt i fra, opplyser Dieset. Hva er verre i Norge enn andre steder i verden? Jeg flyr i hele verden og det eneste stedet der jeg må ta av meg skoene, er på Gardermoen. I Kina, i USA, der går det bra. Skulle man ønske en etterkontroll, brukes en håndskanner og så får man fortsette. Men på Gardermoen må man kle av seg diverse gjenstander å ta noen nye runder gjennom portalen. At Avinor lover forbedring i infrastrukturen på flyplassene, synes han er positivt. Men: Det er kjempefint om de får det til, men vi vil se det først. Vi har vært i møte med Avinor og, og det virker ikke de gjør så mye mer før de får pålegg av Luftfartstilsynet. Ballen ligger hos tilsynet, mener han, og langer ut mot det nevnte det samme tilsynet. Det mangler en ledelse med forståelse for luftfart. Vi har i dag, etter flyttingen til Bodø, et svakt tilsyn og der er det ingen med operativ erfaring som tar tak i saken. Her burde tilsynet gitt klare instrukser som Avinor og de som utfører kontrollene følger. I dag kan enkelte stasjoner eller enkeltpersoner gjør denne sjekken slike den faller han naturlig. Når ledelsen ikke gjør noe med det, får de fortsette med det. Vi ønsker lik behandling på alle stasjonene i Norge og Europa for øvrig, sier han, og etterlyser et bedre regelverk på området. Det betyr ingen ting om det er Adecco, Securitas eller noen andre som utfører kontrollene. Det er et mangelfullt regelverk som er problemet. Nå kan enkelte kontrollørene gjøre hverdagen svært sur for flygere. Hva slags instrukser han har fått, vet vi ikke alltid, sier NF-lederen. >>> 17

18 Avinor tilpasser flyplassene Oppmerksomheten rundt sikkerhetskontrollen på flyplassene og piloter og passasjerer som mente seg trakassert, preget mediebildet sterkt på senvinteren. Det at pilotene så sterkt gikk ut og følte seg nedverdiget, ga en overslagseffekt. De reisende begynte også å tenke det samme, sier Quale. Men den store stormen har lagt seg, konstaterer Sverre Quale. Det høye konfliktnivået gikk utover anseelsen til Avinor. En meningsmåling MMI utførte for selskapet før sommeren, viste med tydelighet det. Egentlig den eneste negative mediesaken av noe størrelse om Avinor første halvår, sier Quale. Da det stormet som verst, påtok Avinor seg å lede et samarbeid mellom Avinor, flyselskapene, fagforeningene og Luftfartstilsynet for å bøte på problemene med sikkerhetskontroller. Det resulterte i en rapport som nå følges opp. For Avinors del består arbeidet mye i å tilrettelegge infrastrukturen på flyplassene. I år kommer selskapet til å bruke omkring 800 millioner kroner på security-relaterte tiltak. En vesentlig del av kostnadene ligger også i økt bemanning. Det er snakk om å tilpasse bygningsmasse, inngjerding, sørge for slikt som toaletter, kiosk og hvilerom for ansatte på innsiden av sikkerhetskontrollen, slik at de slipper å passere kontroll så mange ganger, sier han. For vår del er det en fortsettelse av et kontinuerlig arbeid om å gjøre tilpasninger for å møte de krav som dels er blitt «kastet etter oss», ofte på kort varsel, sier Quale. I disse dager er Oslo Lufthavn sin securitytjeneste ute på anbud. Kontrakten med Adecco utløper ved nyttår. Til neste år skal Avinor utlyse jobben ved alle de andre lufthavnene i selskapets eie. Fra politi til security Jørgen Ingebrigtsen (45) tilrådte 1. august som direktør for securityavdelingen i Luftfartstilsynet. Han kommer til Luftfartstilsynet fra stillingen som politiavdelingssjef ved Bodø politikammer. Har tatt tak: Vi har tatt tak i dette, sammen med den operativt ansvarlige, som er Avinor, sier luftfartsdirektør Heine Richardsen, om striden rundt sikkerhetskontroller. FOTO: TERJE DAHLSENG EIDE Situasjonen er bedre Luftfartsdirektør Heine Richardsen mener forholdene rundt sikkerhetskontrollene på flyplassene har blitt bedret. Av Terje Dahlseng Eide Han har stor tro på at oppfølgingen av samarbeidsutvalgets rapport skal gjøre situasjonen mellom sikkerhetspersonell og øvrige grupper på flyplassene. I sin rapport kom samarbeidsutvalget med en tiltaksliste som Luftfartstilsynet har fått ansvar å følge opp. Noe skal gjøres av Avinor, noe av arbeidsgiverne og noe skal vi gjøre. Det er en god fordeling av oppgaver, sier luftfartsdirektør Heine Richardsen. Tilbakemeldingene fra Avinor, som har ansvaret for security ved flyplassene, er at det lenger ikke er det konfliktnivået som det var i vår mellom de ulike yrkesgruppene, sier luftfartsdirektøren. Flygerforbundet er ikke tilfredse med hva som er blitt gjort... De er ikke fornøyd ut fra at de har helt egne krav, som går på unntak for piloter. Vi skal ha et møte med dem når vi finner et tidspunkt som passer. Har pilotene en lav tersket for å bli frustrert? Nei, det vil jeg ikke si Hva er blitt gjort i etterkant av utvalgets rapport? Vi har systematisk forsøkt å finne tiltak for å bedre situasjonen, som hvilke opplæringstiltak og prosedyrer som kan iverksettes, det går på infrastruktur, som gjør at man kan sluse ansatte mer effektivt og få en bedre gjennomstrømming av crew, sier han. De tilfellene som vi har hørt om, med opptil en halvtimes køståing sammen med passasjerer i påvente av å komme gjennom sikkerhetskontrollen, er en problemstilling vi langt på vei fjerner. Vi har tatt tak i dette, sammen med den operativt ansvarlige, som er Avinor. De jobber med disse spørsmålene fortløpende, poengterer Richardsen. Vi har også påpekt at tilstrekkelig opplæring og prosedyrer er et arbeidsgiveransvar, understreker luftfartsdirektøren. NF-leder Jan Dieset mener sikkerhetskontrollene i Norge er verre enn i andre land... Det er en virkelighet jeg ikke kjenner meg igjen i. De påpeker at du ikke jobber som pilot og får kjenne den virkeligheten på kroppen... Nei, jeg er ikke pilot, men jeg bruker de ressursene jeg har og snakker blant annet med piloter i vår fagavdeling. Men denne diskusjonen skal vi ta med NF. Problematikken med prosedyrer er tatt tak i. Vi jobber hardt i securityavdelingen for å se på hva vi skal gjøre og ikke gjøre i denne saken, sier han. 18

19 Ny tillit: Rolf Skrede har akkurat blitt valgt for sin 13. periode som leder for norske flygeledere. Årsmøtedirigent Rasmus Morvik gratulerer. FOTO: TERJE DAHLSENG EIDE GJENVALGT FOR 12. GANG Sa ja igjen Egentlig var jeg innstilt på å gi meg. Av Terje Dahlseng Eide Det er langt første gangen at Norsk Flygelederforenings formann har hatt slike tanker. Men unison støtte og utallige oppfordringer fra foreningens medlemmer om å fortsette, gjorde at Rolf Skrede ombestemte seg. Igjen. Det kom ikke som noen bombe at årsmøtet ga formannen sin enstemmige tillit. Igjen. Denne gangen skjedde det på Leangkollen i Asker 23. mars. Når NFFs tillitsvalgte samles til årsmøte i mars 2009, har Rolf Skrede vært norske flygelederes ansikt utad i 26 år sammenhengende. Det er ti år mindre enn foreningen har eksistert... I ettertid er det stunder jeg har angret på beslutningen om å ta en ny periode. Jeg føler jeg kunne gitt meg med god samvittighet i år, sier han. Med et solid lønnsoppgjør og atskillig roligere forhold i Avinor enn tilfellet har vært de siste årene, er det mange som ikke helt skjønner hvorfor 62-åringen lot seg velge til sin 13. periode som formann. Støtten avgjørende Jeg var veldig i tvil, men når så mange ba meg om å fortsette, valgkomiteen inkludert, fant jeg ut at to år med konsolidering etter den striden vi har vært midt oppe i de to siste årene, kunne være greit. Den sterke støtten fra omgivelsene var av avgjørende betydning, sier han. Og, ikke minst: Da jeg tenkte etter, ønsket jeg i grunnen ikke en annen jobb. Den kunnskapen jeg har, har jeg ervervet meg gjennom NFF. Å gå ut av styret for å finne en annen stilling, for eksempel i Avinor, passet seg liksom ikke. Min kunnskap tilhører NFF, sier formannen. Men om jeg håpte på et par rolige år, ser det foreløpig ikke sånn ut. Det er like masete, dog på en annen måte. Det blir bare mer og mer administrasjon, sier Rolf, som selv har vært fagforeningsleder på heltid siden slutten av 90-tallet. Tredje formann På foreningens årsmøte på Røros i 1983, gikk Rolf Skrede rett fra vervet som lokaltillitsvalgt på Fornebu til posisjonen som den ti år gamle fagforeningens tredje formann, etter Per Elvebakk og Einar Tafjord. Siden har det vært sånn. Rolf Skrede og NFF. NFF og Rolf Skrede. Akkurat det er hovedpersonen selv ikke udelt begeistret for. Det har selvfølgelig sine positive sider også, men egentlig har jeg sittet altfor lenge. Å ha samme formann i så mange år, gjør det vanskelig for andre å slippe til, sier han. Men om knappe to år, er det slutt. Jeg har ikke tenkt å bli noen sjuende far i huset. En ny leder må finne sin egen måte å lede på, sine egne prioriteringer og lederstil og bruke tid på å finne rollen sin. Jeg har vært fersk en gang, jeg og, sier 62-åringen. Han har overlevd en og annen direktør og minister inn og ut av kontorer i løpet av sine foreløpig 24 år med formannsklubba i NFF. Alle konfliktene er det jeg husker best, og som har vært mest belastende. I 90-årene og med Take Off-05 de seneste årene. Det har så visst ikke vært noen søndagsskole, dette, og det har ikke alltid vært like lett å sitte midt oppi det. Bare spør Liv, kona mi, sier Skrede. Men en ting er sikker. Det har aldri vært kjedelig, sier NFF-formannen. 19

20 «SYKE FLYGELEDERE SKAPTE KAOS» Skal unngå syke oppslag For å hindre oppslag som dette, legger Avinor om sine informasjonsrutiner. Av Terje Dahlseng Eide Ikjølvannet av hendelsene søndag 1. juli da syke flygeledere igjen var det store tema i alle medier, har Avinor foretatt en evaluering av sine rutiner for håndtering av media. Vi jobber med varsling og kommunikasjon internt i forhold til media. Vi vil raskest mulig få frem en riktig beskrivelse og bilde av situasjonen, og være så i forkant som mulig, sier Sverre Quale. Nå innfører Avinor trolig jevnlige «kommunikasjonsøvelser». Vi har kontrakt med Nutec, som gir oss bistand i å administrere og gjennomføre ulike øvelser innen krisehåndtering. Vi vurderer i denne sammenheng også å øve på denne typen scenarier, sier Quale. Store driftsforstyrrelser skaper også store problemer. Selv om vi tradisjonelt ikke har øvd på slikt før, vurderer vi å begynne med det, sier Quale. Spredte seg Nettavisene boblet over med historier om 20 syke flygeledere, da den anstrengte personellsituasjonen førte til store forsinkelser den første søndagen juni og spredte seg raskt videre til etermedia. Spekulasjoner om aksjoner fulgte. Det er veldig leit at det kom ut på den måten det gjorde. VG Nett la ut en sak på dette, så hektet de andre mediene seg på og så ble det en stor sak, sier Avinors direktør. Det øyeblikket sykemeldinger ble nevnt, kom også spekulasjonene om aksjoner. Sykemeldinger ble nevnt av Avinor, men selv om det var ikke hovedpoenget, ble det av media fremstilt som årsaken til forsinkelsene, sier Quale. Personellet reagerte selvsagt med irritasjon og skuffelse på at flygeledere igjen ble stigmatisert uten reell grunn. Norsk Flygelederforening likeså. Det ble foretatt intern runde i Avinor etterkant. Sverre Quale tar på vegne av Avinor selvkritikk for måten driftsforstyrrelsene ble håndtert på den søndagen. Dette skyldes delvis at vi selv ikke var tidlig nok på banen, sier Quale. Fikk sen info Selv hørte Quale om problemene i en nyhetssending på radioen søndag. I gjennomgangen, der vi identifiserte årsakene til hvorfor det ble som det ble, var det et uheldig sammentreff at jeg fikk sen info selv, sier han. Gjennomgangen har ført til at rutinene ved varsling i slike tilfeller legges om. Nå skal det operative miljøet ta direkte kontakt med kommunikasjonsavdelingen ved liknende tilfeller, ikke via en forsinkende prosess i linjen. OSL har hatt en slik avtale lenge. Når vi får slike utfordringer kommunikasjonsmessig, skal varslingen foregå utenom linjen, sier Quale, som den påfølgende mandag i NRKs Kveldsnytt sto frem og forklarte bakgrunnen for forsinkelsene søndag: Underbemanning, overtidsbegrensninger, ytterligere redusert bemanning på grunn av ferieavvikling i tillegg til det var ett sykefravær med kort varsel. To andre fravær var kjent allerede fredag. 200 minutter sene Før helgen gikk det ut en beskjed til flyselskapene noe som skjer hver helg om at driftssituasjonen for helgen var normal og ingen restriksjoner kunne forventes. Er situasjonen Avinor normal?

262825 Avinor brosjyre:layout 1 05-01-09 08:21 Side 2. Bli flygeleder! Avinor skal utdanne flere flygeledere

262825 Avinor brosjyre:layout 1 05-01-09 08:21 Side 2. Bli flygeleder! Avinor skal utdanne flere flygeledere 262825 Avinor brosjyre:layout 1 05-01-09 08:21 Side 2 Bli flygeleder! Avinor skal utdanne flere flygeledere 262825 Avinor brosjyre:layout 1 05-01-09 08:21 Side 3 Foto John Petter Reinertsen 262825 Avinor

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Sikkerhet - eller plunder og heft?

Sikkerhet - eller plunder og heft? Sikkerhet - eller plunder og heft? Sverre Quale Adm. dir. Avinor AS Sikkerhetskonferansen 2007 Hotell Opera 19. september Krav til norsk luftfart Luftfartsloven gir Luftfartstilsynet myndighet til å fastsette

Detaljer

Høgliaposten Utgave 1/2012.

Høgliaposten Utgave 1/2012. Informasjonsavis for Høglia Borettslag. Høgliaposten Utgave 1/2012. Publisert 15.01.2012 Vedlikehold. Det mest prekære vedlikeholdet på bygningsmassens tak er godt i gang. Grunnet været vi har hatt den

Detaljer

NORSK FLYGERFORBUND 23. oktober 2007 nr 6/07

NORSK FLYGERFORBUND 23. oktober 2007 nr 6/07 Cockpit Forum NORSK FLYGERFORBUND 23. oktober 2007 nr 6/07 Les i denne utgaven? Hva skjer med security?? Hva i all verden gjør politiet ved ulykker?? EU-dom: - aldergrenser er tillatt!? Nytt NF medlemskort

Detaljer

RAPPORT. Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 63 89 63 00 Telefaks: 63 89 63 01 SL RAP: 42/2004 URL: http://www.aibn.no Avgitt: 17.

RAPPORT. Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 63 89 63 00 Telefaks: 63 89 63 01 SL RAP: 42/2004 URL: http://www.aibn.no Avgitt: 17. RAPPORT Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 63 89 63 00 Telefaks: 63 89 63 01 SL RAP: 42/2004 URL: http://www.aibn.no Avgitt: 17. desember 2004 Denne undersøkelsen har hatt et begrenset omfang. Av den

Detaljer

Flyvebladet. Innhold: Flymedisinsk sjef slutter 15. mars. Styret har diskutert saken. Flymedisinsk seksjon flytter, men ingen vet hvor eller når.

Flyvebladet. Innhold: Flymedisinsk sjef slutter 15. mars. Styret har diskutert saken. Flymedisinsk seksjon flytter, men ingen vet hvor eller når. Årgang 20 nr. 1.2012 Flyvebladet MEDLEMSBULLETIN FOR NORSK FLYMEDISINSK FORENING Innhold: Flymedisinsk sjef slutter 15. mars. Styret har diskutert saken Flymedisinsk seksjon flytter, men ingen vet hvor

Detaljer

Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221. Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart

Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221. Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart Fra: Morten Lunde [mailto:mo-lun2@online.no] Sendt: 5. desember 2012 11:06 Til: Postmottak AD Emne: 12/1221 Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no Deres ref.: 12/1221 Høringssvar -

Detaljer

NR. 2 JULI 2006 ÅRGANG 34

NR. 2 JULI 2006 ÅRGANG 34 NR. 2 JULI 2006 ÅRGANG 34 NR. 2 JULI 2006 ÅRGANG 34 Forsiden: Avinor-direktør Sverre Quale medgir at den forrige ledelsen gjorde flere vitale feilgrep som nå koster selskapet dyrt. FOTO: TERJE DAHLSENG

Detaljer

BULLETIN. Alle tidsangivelser i denne bulletin er lokal tid (UTC + 2 timer) hvis ikke annet er angitt.

BULLETIN. Alle tidsangivelser i denne bulletin er lokal tid (UTC + 2 timer) hvis ikke annet er angitt. BULLETIN Postboks 8, 2027 KJELLER Telefon: 64 84 57 60 BUL: 38/99 Telefaks: 64 84 57 70 Avgitt: 11. november 1999 Luftfartøy -type og reg.: Cessna 172, LN-NFW -fabr. år: 1978 -motor: Lycoming 0-320-H2AD

Detaljer

Risikohåndtering i norsk luftfart

Risikohåndtering i norsk luftfart Risikohåndtering i norsk luftfart Sjøoffiserkonferansen 2015 Aslak Kjølstad Sjefingeniør flysikring Luftfartstilsynet Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse:

Detaljer

Hvordan utøver vi vårt tilsyn? Luftfartstilsynet.

Hvordan utøver vi vårt tilsyn? Luftfartstilsynet. Hvordan utøver vi vårt tilsyn? Luftfartstilsynet. Geir Hamre, Seksjonssjef Operativ helikopter Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ

Detaljer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer HMS I 1986 ble deler av arbeidsmiljøloven gjort gjeldende for besetningsmedlemmer

Detaljer

E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted

E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted OG-HMS konferansen i Trondheim 10.-11. Mars 2004 Innlegg fra Roy Erling Furre 2. nestleder oljearbeidernes fellessammenslutning, OFS 1 Fjernstyring

Detaljer

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi TØI-rapport 1014/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen og Jon Inge Lian Oslo 2009, 41 sider Sammendrag: Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi En felles lufthavn til avløsning for de tre eksisterende

Detaljer

Fornyelse av konsesjon for Hokksund flyplass - høringsuttallelse fra Øvre Eiker kommune. Saksordfører: Marianne Werp

Fornyelse av konsesjon for Hokksund flyplass - høringsuttallelse fra Øvre Eiker kommune. Saksordfører: Marianne Werp ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Anders Stenshorne Saksmappe: 2010/6264-12142/2011 Arkiv: Q65 Fornyelse av konsesjon for Hokksund flyplass - høringsuttallelse fra Øvre Eiker kommune. Saksordfører: Marianne

Detaljer

NBT. Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge.

NBT. Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge. Til den det måtte angå Oslo, 16. desember 2011 NORSK BIBLIOTEK TRANSPORT AS Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge. Undertegnede ønsker med dette å komme med en

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Anne Sofie Skaufel Styremedlem Dag Henning Johannesen 1. varamedlem. MELDT FRAVÆR: Geir Gilje

Anne Sofie Skaufel Styremedlem Dag Henning Johannesen 1. varamedlem. MELDT FRAVÆR: Geir Gilje Protokoll STYREMØTE I JJ-SEKSJONEN NR. 07 2004/2006 STED: Rica Hotell Gardermoen, Oslo DATO: 27. august 2005, kl. 13-17 TIL STEDE: Solveig Engbakk Leder Lasse Hammersland Nestleder Terje Rød Styremedlem

Detaljer

GA SOM KUNDE AV AVINOR

GA SOM KUNDE AV AVINOR GA SOM KUNDE AV AVINOR Gardermoen, 8.november 2014 Ved Per Julius Helweg AVINOR FLYSIKRING Fra gjerdet til Avinor A-sertifikat i Oslo Flyklubb Fornebu (1988) Formann / flygesjef «nekter å flytte» (1989)

Detaljer

NYTT TILBUD I FLYKLUBBEN

NYTT TILBUD I FLYKLUBBEN NYTT TILBUD I FLYKLUBBEN Nå er det tid for halehjul. Klubben har inngått leieavtale med Ola Nordgaard om leie av cuben hans (den gule som står i midtgangen i hangaren). Klubben har pr i dag en halehjuls

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.02.2016 003/16

Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.02.2016 003/16 Moss kommune Saksutredning Høring flypassasjeravgift i Norge Saksbehandler: Terje Pettersen Dato: 27.01.2016 Arkivref.: 16/3669/FA - Q65, GmlSak - 15/6715 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.02.2016

Detaljer

Barnehagen beholder sitt opprinnelige navn Fredsvoll, som bygningen fikk da den ble satt opp i ca. 1860.

Barnehagen beholder sitt opprinnelige navn Fredsvoll, som bygningen fikk da den ble satt opp i ca. 1860. NAVN OG EIERFORHOLD Barnehagen beholder sitt opprinnelige navn Fredsvoll, som bygningen fikk da den ble satt opp i ca. 1860. Barnehagen drives av en foreldreforening i privat regi. Foreningen leier hus

Detaljer

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ COALBMEJAVRI, KAUTOKEINO, FINNMARK 11. AUGUST 2009 MED REIMS F172M, LN-ASJ

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ COALBMEJAVRI, KAUTOKEINO, FINNMARK 11. AUGUST 2009 MED REIMS F172M, LN-ASJ Avgitt oktober 2009 RAPPORT SL 2009/24 RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ COALBMEJAVRI, KAUTOKEINO, FINNMARK 11. AUGUST 2009 MED REIMS F172M, LN-ASJ Statens havarikommisjon for transport Postboks 213, 2001

Detaljer

Bodø som beredskapshovedstad i nord

Bodø som beredskapshovedstad i nord Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg på NHDs konferanse om Store maritime muligheter i nord Bodø, 19. februar 2013 Bodø som beredskapshovedstad i nord Kjære alle sammen! Takk for invitasjon til å snakke

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

Høring - endring av FUA-områder med tilhørende vilkår for bruk

Høring - endring av FUA-områder med tilhørende vilkår for bruk Adresseliste Norge Saksbehandlere: Geir Borge og Eivind Raknes Telefon direkte: 755 85000 : 22.05.2015 : 11/01999-17 Deres dato Deres referanse: Høring - endring av FUA-områder med tilhørende vilkår for

Detaljer

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen AVINORS FØRSTE LUFTFARTSSTRATEGI FOR NORDOMRÅDENE Vil bli rullert hvert 3. år Utarbeidet i god prosess med næringsliv og myndigheter

Detaljer

RAPPORT. Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 63 89 63 00 Telefaks: 63 89 63 01 SL RAP: 41/2004 URL: http://www.aibn.no Avgitt: 24.

RAPPORT. Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 63 89 63 00 Telefaks: 63 89 63 01 SL RAP: 41/2004 URL: http://www.aibn.no Avgitt: 24. RAPPORT Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 63 89 63 00 Telefaks: 63 89 63 01 SL RAP: 41/2004 URL: http://www.aibn.no Avgitt: 24. november 2004 Denne undersøkelsen har hatt et begrenset omfang. Av den

Detaljer

Det innkalles til Årsmøte i Leirsund Velforening ihht Vedtektene 4.

Det innkalles til Årsmøte i Leirsund Velforening ihht Vedtektene 4. Leirsund: 15.02.2015 Det innkalles til Årsmøte i Leirsund Velforening ihht Vedtektene 4. Tid : Mandag 23. Mars 2014 Klokken 18.00 Sted: Leirsund Velhus Det blir enkel servering med kaffe og noe å bite

Detaljer

SEARCH AND RESCUE. Alle land har egne regler for search and rescue. Men alle land baserer seg på ICAO annex 12

SEARCH AND RESCUE. Alle land har egne regler for search and rescue. Men alle land baserer seg på ICAO annex 12 TEMA FOR I DAG ICAO Beredskapsstadioer Redningssentralen Observasjon av en ulykke (ansvar) Bakkesignaler Redningstjenesten i Norge Nødevakuering av luftfartøy BSL A Varsling og Rapporteringsplikt Birdstrike!

Detaljer

Ny STCW-konvensjon; dagens og morgendagens utfordringer. Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet

Ny STCW-konvensjon; dagens og morgendagens utfordringer. Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet Ny STCW-konvensjon; dagens og morgendagens utfordringer Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet Innhold 1. Innledning hvorfor endringer i nasjonalt regelverk 2. Viktige datoer i regelverket

Detaljer

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv?

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv? æsculap Hospitering på bygda i Sør-Etiopia Life down under Æsculap & medisinstudiet gjennom tidene Helse i et okkupert land Mitt innbilte møte med dengue Spesialisten: Ortoped Mens vi venter på turnus

Detaljer

Jeg er ansatt som flygende personell i et norsk flyselskap og ønsker med dette å gi mitt innspill på endring av Utlendingsregelverket.

Jeg er ansatt som flygende personell i et norsk flyselskap og ønsker med dette å gi mitt innspill på endring av Utlendingsregelverket. Fra: Øyvind Berven [mailto:oyvind.berven@gmail.com] Sendt: 28. november 2012 21:03 Til: Postmottak AD Emne: 12/1221 Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart Jeg er ansatt som flygende

Detaljer

- 16- CAS 03.05.2012. Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011.

- 16- CAS 03.05.2012. Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011. Vår ref.: Dato: - 16- CAS 03.05.2012 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011. A var ansatt i E og ble innleid for

Detaljer

Luftromskrenkelser Airspace Infringement

Luftromskrenkelser Airspace Infringement Luftromskrenkelser Airspace Infringement 1 Luftromskrenkelser - Airspace Infringement 1.Hva er et safety initiative 2.Hva er Luftromskrenkelser? 3.Hvor skjer Luftromskrenkelser i vårt ansvarsområde? 4.Hva

Detaljer

FÅ TING GJORT MED OUTLOOK

FÅ TING GJORT MED OUTLOOK FÅ TING GJORT SAMMENDRAG Hvor mye ville din bedrift tjent hvis alle de ansatte fikk 2-10 timer ekstra hver uke? Basert på David Allen sine GTDprinsipper vil Outlook og hverdagen oppleves helt annerledes

Detaljer

Høring - søknad om fornyelse av konsesjon for å drive og inneha Lakselv lufthavn, Banak

Høring - søknad om fornyelse av konsesjon for å drive og inneha Lakselv lufthavn, Banak Ihht. liste Saksbehandler: Stian Hangaas Telefon direkte: +47 98261644 : 19.05.2015 : 14/04513-2 Deres dato Deres referanse: Høring - søknad om fornyelse av konsesjon for å drive og inneha Lakselv lufthavn,

Detaljer

LUFTFART KLIMAVENNLIG?

LUFTFART KLIMAVENNLIG? LUFTFART KLIMAVENNLIG? Plankonferansen 2014 Aslak Sverdrup, Lufthavndirektør Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig AVINORS

Detaljer

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten.

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato Oslo, 13.03.2014 HØRINGSUTTALELSE VEDR "MEDARBEIDERPLATTFORM I POLITIET» Politidirektoratet

Detaljer

EN REISE MED HELIKOPTER

EN REISE MED HELIKOPTER EN REISE MED HELIKOPTER HER KAN DU LESE OM HVA SOM FOREGÅR FØR OG UNDER EN HELIKOPTERREISE I lys av helikopterulykken ved Turøy har Norsk olje og gass utarbeidet informasjonsmateriell for å gi helikopterpassasjerer

Detaljer

AVINOR FLYSIKRING Nordområdestrategi overvåkning og beredskap Ved Kyst- og havnekonferansen 2015

AVINOR FLYSIKRING Nordområdestrategi overvåkning og beredskap Ved Kyst- og havnekonferansen 2015 Nordområdestrategi overvåkning og beredskap Ved Kyst- og havnekonferansen 2015 Ved Per Julius Helweg, Key Account Manager Bagrunn: pilot, flyplanlegger, simulatortrening, flykart AS Hva er Avinor Flysikring

Detaljer

Den grenseløse regionen. Erfaringer fra pilotprosjekt med fri flyt av barnehageplasser. www.osloregionen.no

Den grenseløse regionen. Erfaringer fra pilotprosjekt med fri flyt av barnehageplasser. www.osloregionen.no Den grenseløse regionen Erfaringer fra pilotprosjekt med fri flyt av barnehageplasser 1 Innhold Mål Organisering Prinsippene i ordningen Erfaringer ØRU og Vestregionen Endring i vedtekter Endring i arbeidsprosesser

Detaljer

NR. 4 DESEMBER 2005 ÅRGANG 33. Talleraas i tale SIDE 8-11. Gløden på Oslo S SIDE 19-23. Avinors avsporing SIDE 4-5

NR. 4 DESEMBER 2005 ÅRGANG 33. Talleraas i tale SIDE 8-11. Gløden på Oslo S SIDE 19-23. Avinors avsporing SIDE 4-5 NR. 4 DESEMBER 2005 ÅRGANG 33 Talleraas i tale SIDE 8-11 Gløden på Oslo S SIDE 19-23 Avinors avsporing SIDE 4-5 SIDE 8-11 SIDE 19-23 NR. 4 DESEMBER 2005 ÅRGANG 33 Talleraas i tale Gløden på Oslo S Fleslands

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Jeg har spurt grunnlegger, Jørgen Østensen, om Topbridge fortsatt lever. I tilfelle der pustes, hvordan er livskvaliteten?

Jeg har spurt grunnlegger, Jørgen Østensen, om Topbridge fortsatt lever. I tilfelle der pustes, hvordan er livskvaliteten? Det er sikkert ikke så mange av dere nikker gjenkjennende til navnet Jørgen Østensen. Når jeg sier at han er den som drifter Topbridge, har programmert det meste og vært sentral i å lage konseptet rundt,

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 28. april 2009 Ref. nr.: 08/41711 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 20/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

flygelederen Inn for landing Men Skrede gir seg ikke riktig ennå UTBYTTEPOLITIKK: NY FORMANN: HUDSON RIVER:

flygelederen Inn for landing Men Skrede gir seg ikke riktig ennå UTBYTTEPOLITIKK: NY FORMANN: HUDSON RIVER: 1 09 flygelederen Inn for landing Men Skrede gir seg ikke riktig ennå SIDE 14-15 UTBYTTEPOLITIKK: NY FORMANN: HUDSON RIVER: Staten snur SIDE 6-7 Endringer i vente SIDE 16-17 Flygelederen forteller SIDE

Detaljer

ISM fra rederisynsvinkel 09.2012

ISM fra rederisynsvinkel 09.2012 ISM fra rederisynsvinkel 09.2012 Norled AS Heleid datterselskap av DSD 1100 medarbeidere Omsetning ca 1,6 milliarder 73 fartøy 47 ferjer 26 hurtigbåter Herav 3 gassferjer Transporterer ca. 8 mill. biler

Detaljer

Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet

Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet Kvinne hevder at arbeidsgiver forskjellsbehandlet henne på grunn av graviditet, da hun ikke fikk forlenget vikariat, til tross for at det var usikkert

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Skisse til forbedret selvreguleringsordning. Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke

Skisse til forbedret selvreguleringsordning. Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke Skisse til forbedret selvreguleringsordning Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke 1 ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke har i dette dokumentet utarbeidet en skisse til forbedret selvreguleringsordning.

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

Norges veier og baner status. Hvilke utfordringer står vi overfor? Optimalt vedlikehold luftfart?

Norges veier og baner status. Hvilke utfordringer står vi overfor? Optimalt vedlikehold luftfart? Norges veier og baner status. Hvilke utfordringer står vi overfor? Optimalt vedlikehold luftfart? Sverre Quale Rådgiver Prosjektdirektør, NTNU 360 Symposium, Gardermoen 29. februar 2012 Side 1 Ulike tradisjoner,

Detaljer

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Bakgrunn og formål Evalueringen baserer seg på vurdering av måloppnåelse av kriteriene satt i styresak

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Rapport fra «Nina» s besøk i kystkultursenteret

Rapport fra «Nina» s besøk i kystkultursenteret Fellesenheten ved Sandviksboder Kystkultursenter AS Bergen 19. januar 2015 Rapport fra «Nina» s besøk i kystkultursenteret Ved daglig leder Egil Sunde Lørdag 9. januar kom uværet «Nina» på besøk i kystkultursenteret.

Detaljer

Nils Skogen EPC GJENNOMFØRINGSMODELL OG ERFARINGER

Nils Skogen EPC GJENNOMFØRINGSMODELL OG ERFARINGER Nils Skogen EPC GJENNOMFØRINGSMODELL OG ERFARINGER KART HVEM ER RÆLINGEN? Ca 18.000 innbyggere Om lag 20 skoler og barnehager 3 svømmehaller og 2 idrettshaller Om lag 85.000 m2 offentlige bygg Knappe 200

Detaljer

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Emerio Norge AS «Vi i Emerio mener at bemanning og rekruttering er mye mer enn å gjennomgå søknader og lese CV er.» En imponerende CV er ikke alt Svært

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Etterlevelse av arbeidstidsbestemmelsene - status og videre arbeid

SAKSFREMLEGG. Etterlevelse av arbeidstidsbestemmelsene - status og videre arbeid Sentral stab Organisasjonsavdelingen SAKSFREMLEGG Sak 29/14 Etterlevelse av arbeidstidsbestemmelsene - status og videre arbeid Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 30.10.2014 Saksansvarlig: Heidi

Detaljer

Konsekvensutredningsprogrammet, som NVE har fastsatt den 1.sept. 2011 krever følgende utredninger:

Konsekvensutredningsprogrammet, som NVE har fastsatt den 1.sept. 2011 krever følgende utredninger: Til: Fra: Hybrid Tech Skveneheii AS Norconsult v/franziska Ludescher Dato: 2013-05-15 Konsekvensutredningsprogram Konsekvensutredningsprogrammet, som NVE har fastsatt den 1.sept. 2011 krever følgende utredninger:

Detaljer

Velkommen til Norwegian

Velkommen til Norwegian Velkommen til Norwegian Informasjon om bedriftsavtale mellom Norsk Bridgeforbund og Norwegian Air Shuttle Norsk Bridgeforbund har en flyavtale med Norwegian. Denne avtalen gir din bedrift mulighet til

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221 DETTE ER LAST CALL FOR VÅR BRANSJE!

Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221 DETTE ER LAST CALL FOR VÅR BRANSJE! 1 Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no Deres ref.: 12/1221 DETTE ER LAST CALL FOR VÅR BRANSJE! Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart Jeg er ansatt som flygende

Detaljer

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid?

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid? I mer enn femti år har Den Arbeidsorienterte Dagen vært en primær faktor på veien mot tilfriskning for tusenvis av mennesker med psykisk sykdom. Historisk sett har arbeidet i Den Arbeidsorienterte Dagen

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 16/158-3. Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen HØRING FLYPASSASJERAVGIFT I NORGE. Planlagt behandling: Formannskapet

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 16/158-3. Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen HØRING FLYPASSASJERAVGIFT I NORGE. Planlagt behandling: Formannskapet SAKSFREMLEGG Saksnummer: 16/158-3 Arkiv: N40 Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Sakstittel: HØRING FLYPASSASJERAVGIFT I NORGE Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens innstilling: Prosessen

Detaljer

Informasjon om status for prosjektet før sommerferien.

Informasjon om status for prosjektet før sommerferien. Ocean Energy AS Aksjonærbrev 1/2014 Dato : 10/06 2014 Til Selskapets aksjonærer Informasjon om status for prosjektet før sommerferien. OCE har siden i fjor sommer gjennomført flere såkalte folkeemisjoner

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved : Rekordvarm sommer ga ikke rekordlave priser Kraftmarkedet har hatt stigende priser gjennom sommeren Norske vannmagasiner har god fyllingsgrad ved inngangen til høsten Forventes «normale» vinterpriser Utarbeidet

Detaljer

2. lagenes posisjon i seriesystemet anbefaling fra utvalget

2. lagenes posisjon i seriesystemet anbefaling fra utvalget 2. lagenes posisjon i seriesystemet anbefaling fra utvalget Innledning Tinget i 2012 behandlet følgende forslag fra Eidsvold Idrettsforening: < Forbundsstyret nedsetter innen sommeren 2012 et bredt sammensatt

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG:

ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG: Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Trondheim 12. oktober 2007. ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG: 1. Innledning AMCAR (American Car

Detaljer

ANBUD PÅ REGIONALE RUTEFLYGINGER I NORGE FRA 1. APRIL 2012 FLYTILBUDET MELLOM RØROS LUFTHAVN OG OSLO LUFTHAVN GARDERMOEN - HØRING

ANBUD PÅ REGIONALE RUTEFLYGINGER I NORGE FRA 1. APRIL 2012 FLYTILBUDET MELLOM RØROS LUFTHAVN OG OSLO LUFTHAVN GARDERMOEN - HØRING Saknr. 10/4318-5 Ark.nr. N40 &13 Saksbehandler: Per Olav Bakken ANBUD PÅ REGIONALE RUTEFLYGINGER I NORGE FRA 1. APRIL 2012 FLYTILBUDET MELLOM RØROS LUFTHAVN OG OSLO LUFTHAVN GARDERMOEN - HØRING Fylkesrådets

Detaljer

Faggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN

Faggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN Faggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN Innhold 1. INNLEDNING... 1 1.1 FAGGRUPPEN STORMASKIN... 1 2. OPPSUMMERING... 1 2.1 BAKGRUNN... 2 2.2 AKTIVITETSNIVÅ...

Detaljer

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 27.01.2015 Tid: 15.30 Sted: BI Trondheim, U1 TILSTEDE: AK, KA, Leder, ØA, MA, NU, NLD, HR, HR, UA, SPA, FA, SA Sak 10-15: Til behandling: Valg av ordstyrer og referent

Detaljer

Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Mobil +47 95717945

Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Mobil +47 95717945 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Mobil +47 95717945 e-post ove.myrold@sas.no om.oslaz.takst12.001 16 september 2011 Avinor AS høring om forslag til regulering av Avinors lufthavn- og

Detaljer

Styresak. 1. Generelle merknader fra helseforetakene

Styresak. 1. Generelle merknader fra helseforetakene Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 22.01.2002 Styresak nr: 06/03 B Dato skrevet: 14.01.2003 Saksbehandler: Terje Arne Krokvik Vedrørende: Investeringsprosjekt Retningslinjer

Detaljer

Saksbehandler: Eivind Raknes Telefon direkte: +47 98261822 Vår dato: 21.09.2015 Vår referanse: 15/02838-8. Deres dato Deres referanse:

Saksbehandler: Eivind Raknes Telefon direkte: +47 98261822 Vår dato: 21.09.2015 Vår referanse: 15/02838-8. Deres dato Deres referanse: Adresseliste Norge Saksbehandler: Eivind Raknes Telefon direkte: +47 98261822 : 21.09.2015 : 15/02838-8 Deres dato Deres referanse: Høring - forskrift om opprettelse av et permanent restriksjonsområde

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Taktisk brannventilasjon

Taktisk brannventilasjon Taktisk brannventilasjon Rapport studietur Uke 3, 2008 Tinglev, Danmark Odd Magnar Opgård, Varabrannsjef Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS Side 1 av 7 Innledning Etter å ha fått innvilget min søknad

Detaljer

Samferdselsdepartementet, Postboks 8010 DEP 0030 Oslo

Samferdselsdepartementet, Postboks 8010 DEP 0030 Oslo Samferdselsdepartementet, Postboks 8010 DEP 0030 Oslo Mobil +47 95717945 e-post ove.myrold@sas.no osldx.om.sd0209 10 november 2009 Avinor - Høring takstregulativ for 2010. Det vises til høringsbrev av

Detaljer

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF Fastsatt av Vefsn kommunestyre den 22.11.2006 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 Revidert 17.03.2010 Kommunestyret

Detaljer

Kan Priser samkjøring i DKK viske ut skillet mellom individuell og kollektiv transport? BEDRE BRUK AV BIL

Kan Priser samkjøring i DKK viske ut skillet mellom individuell og kollektiv transport? BEDRE BRUK AV BIL Kan Priser samkjøring i DKK viske ut skillet mellom individuell og kollektiv transport? BEDRE BRUK AV BIL Introduksjon GoMore Nordens største samkjøringsportal. Opprettet i 2005 i Danmark. Lansert i Norge

Detaljer

Vårt skip er lastet med

Vårt skip er lastet med Vårt skip er lastet med NHO Sjøfart organiserer 30 rederier som opererer 420 fartøyer i norsk innenriksfart. Fartøyene er hurtigruteskip, ferger, hurtigbåter, slepebåter, skoleskip, lasteskip og redningsskøyter.

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer