Drama og teater studier ved NTNU

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Drama og teater studier ved NTNU"

Transkript

1 Drama og teater studier ved NTNU Drama og teaterstudiet ved Institutt for kunst- og medievitenskap (IKM) ved NTNU, Trondheim, har en praktisk-teoretisk, anvendt fagprofil både i bachelor- og masterprogrammet. Fagmiljøet har seks faste førsteamanuenser og professorer, en produsentstilling, en scenograf i 20 prosent-stilling og god tilgang til dyktige timelærere. Innen rammen av Universitetsteateret arrangeres ulike workshops og praktisk-teoretiske forskningsseminar og tolv til tjue eksamensarbeider av og med bachelor og masterstudenter. Institutt for kunst- og medievitenskap informerer om ulike arrangementer på Facebook. Fagmiljøet er landets største både med tanke på stillinger, masterstudenter og PHDkandidater. De ansattes teoretiske, praktiske og metodiske kompetanse er bredt sammensatt og dekker et tverrfaglig felt med kunstnerisk og kunstpedagogisk kompetanse innen drama og teater. Undertegnedes kompetanse kan stå som eksempel. Den kretser rundt drama og teater for og med barn og ungdom særlig i improviserte former og devised theatre hvor teaterproduksjonen tar utgangspunkt i ulike typer materiale deltakerne selv bringer inn i arbeidet. I emnet Prosjektteater for ungdom (DRA 2002) har vi gjennom flere år har samarbeidet med ungdomsskoler i Trondheim kommune. I masterprogrammet underviser jeg særlig i kunstbaserte og praksis-ledede metoder (DRA 3005) og jeg veileder flere studenter som tar den praktisk-teoretiske varianten (DRA 3191 og DRA 3192). Min Phd-avhandling fra 2010 er en studie av lokalhistoriske spill som estetisk og kulturell arena for tenåringer. Jeg er i dag engasjert av Barne- og ungdomsteateret ved Rogaland Teater i et forskningsprosjekt som beskriver og analyserer deres arbeid med undervisning og teaterproduksjon med barn og unge. Prosjektet skal resultere i en bok i Med utgangspunkt i denne faglige posisjonen spør jeg: Hva er kompetansebehovet i teaterfaget i Kulturskolen? 1

2 Teaterfagets status og identitet i Kulturskolen Kulturskolen fra 1997 må sees som en videreføring av en sosialdemokratisk forståelse av at tilgang til kunst er en allmenn demokratisk rettighet. Med Kulturskolen utvides retten til også å gjelde deltakelse i og formidling av kunst. Å legge til rette for å utvikle barn og unges deltakelse i estetisk virksomhet, er et nasjonalt kultur- og utdanningspolitisk mål. Kulturskolen er en kommunal oppgave som er underlagt Opplæringsloven og Kunnskapsdepartementet. Det innebærer at Kulturskolen skal ivareta eleven både pedagogisk og faglig og å bidra til et godt, helhetlig oppvekstmiljø. Statens ansvar for Kulturskolen ligger imidlertid også i Kulturloven av 2007 som er Kulturdepartementets ansvarsområde. Mål og innhold i Kulturskolen skal altså være et møtested for både teaterfaglig og pedagogiske kompetanse. Det er altså et kunstpedagogisk praksisfelt. Et viktig spørsmål til kompetanse i Kulturskolen er derfor: Hva er kunstpedagogikk? Hva betyr det for holdninger, verdier og vurdering av innhold og arbeidsformer i undervisning og produksjonsformer. Kulturskolen er en hjørnestein i den offentlige forståelsen av barne- og ungdomskultur. Intensjonene utdypes i en rekke utdanningspolitiske dokumenter fra 2002 til Relasjonen mellom kulturskolen og grunnskolen utdypes i stortingsmeldingen Ei blot til Lyst Om kunst og kultur i og i tilknytning til grunnskolen. Stikkord er lokal tilpasning, bredde, mangfold og fleksibilitet og kulturskolen skal bli betydningsfulle ressurssenter for kunstpedagogisk virksomhet. Kulturskolen har en sentral plass i strategiplanen Skapende læring strategi for kunst og kultur i opplæringen Her knyttes skolens egenart som opplærings- og kulturinstitusjon både til kommunalt planarbeid og til nasjonale strategier for opplæring i kunst og kultur fra barnehage til høyere utdanning. I Kulturløftet II fra 2010 videreføres en styrking av kulturskolen sin plass i skole og kulturliv. Kulturskolen skal ivareta bredde i fag, mangfold blant deltakerne og gi utviklingsmuligheter for barn og ungdom med særlig evner innen teater. Statusen som hjørnestein reiser en rekke faglig tema som inngår i en kunstpedagogisk kompetanse. 2

3 Å planlegge, lede og evaluere undervisning og teaterproduksjon som ivaretar kravet til bredde: Hvordan planlegge og lede teaterundervisning som ivaretar og inkluderer et mangfold av barn og unge, som har en åpen og inkluderende sosial profil? Hvordan planlegge og lede teaterproduksjoner som er åpne og inkluderende, lærende, medskapende og medbestemmende? Å ivareta kravet til talentutvikling: Hvordan velge ut, planlegge og lede undervisning og teaterproduksjon med elever som skiller seg ut med et særlig talent? Og hva er talent i teaterfag? Er det innen skuespillerarbeid, dramatiker, instruktør, scenografi, produksjonsledelse? Er talent en som er svært god til å reprodusere og oppfylle tradisjon og konvensjoner (dette er fremtredende i den musikkpedagogiske tradisjonen). Eller er et talent en som er nyskapende og tar ledelse i eksperimenterende virksomhet. Å ivareta teaterundervisning fra barnehage til høyere utdanning: Hva er undervisning i teater med småbarn, med barn og med tenåringer? Hva er fordeler og ulemper ved temabasert undervisning kontra spiralprinsipp? Hva er teaterproduksjon med de ulike aldersgruppene? Hva er fordeler og ulemper ved ulike produksjonsformater? Hva er fordeler og ulemper ved aldershomogene kontra eller aldersblanding i ensembler? Rammeplanen for Kulturskolen Rammeplanen er praksisorientert og forutsetter at elevene utvikler seg og lærer gjennom å arbeide med teater som kunstnerisk uttrykksform både i form av undervisning i kurs og gjennom produksjon. Innholdet er omfattende: rolle-lek og improvisasjon, metoder for arbeid med og uten tekst, ulike uttrykk som masker og dukker og scenografi og sceneteknikk. Rammeplan gir kun anbefalinger når det gjelder spørsmål om gruppestørrelse, 3

4 undervisningstid og forholdet mellom øving og produksjon og mellom tradisjon og barne- og ungdomskulturelle uttrykk. Kulturskoleloven setter ikke krav til formell utdanning i teaterfag. I tillegg til et bredt utvalg av innhold og emner, skal undervisningen utvikles og fylles lokalt. Dette forutsetter slik jeg ser det nettopp høy kompetanse og god faglig oversikt. I tillegg til undervisning og teaterproduksjon innen en rekke faglige underdisipliner, skal lærerne også skal drive strategisk, fagpolitisk arbeid og etablering av faglige nettverk. Det finnes ingen samlet fremstilling av teaterfagets vilkår og praksis i kulturskolen. I 2007, 10 år etter etableringen, mangler halvparten av landets kommuner tilbud i teater og der tilbudet finnes, gjelder det få elever. Kulturskoleløftet, kulturskole for alle (2010) viser at omregnet til hele stillinger er kun 25 i alt 725 stillinger besatt av lærere som underviser i teater. Teaterlærerne har altså svært små stillinger. Det utvikles mange betydningsfulle, lokale scenekunstprosjekt og erfaringene spres i kulturskolens nettverk og via konferanser. Det er imidlertid et stort sprik mellom noen kulturskoler som anvender utviklingsmidler og har et bredt og stabilt tilbud innen teaterundervisning og kulturskolen i flertallet av kommunene. Hovedinntrykket er at det er betydelige problemer knyttet til å utvikle et robust undervisningstilbud i teater for barn og ungdom. Rammeplanen og kravet til lokal tilpasning og fleksibilitet gjør at Kulturskolen er svært avhengig av solid kompetanse dersom teaterfaget skal utvikle seg i møte med lokal økonomi. Det omfatter en fag- og kunnskapspolitisk kompetanse som kan argumentere for hvorfor teater er et svært godt lærings- og uttrykksmedium for barn og unge. Aktuelle tema for fagspesifikk kompetanse: Faglighet eller tverrfaglighet Wenche Waagen (2011) har sin bakgrunn fra musikkskolen og hun omtaler teater som et kulturelt overrislingsanlegg. Faget kan derfor få en særlig samlende funksjon i kulturskole (: 4

5 69). i Det er flott at teaterfagets sosiale kvaliteter og teatermediets karakter av helhetsdannelse og innramming vedsettes. Utfordringen er imidlertid at mens musikkelevene får arbeide med ferdigheter og spesialisering innen sine instrumenter og uttrykksferdigheter, blir teaterelevene og teaterlærerne ofte stående med ansvaret nettopp for ramme og helhet både i prosessen og i produktet. De overrisler og blir ikke selv en del av basisen, det estetiske og kunstneriske anlegget. Et aktuelt tema er derfor: Hvordan kan en ivareta teaterfaglige mål og innhold i tverrfaglige prosjekter? Produksjon eller undervisning Det er i dag en tendens til å satse mer tid på teaterproduksjoner. Prosessen med å skape forestillingen, blir da elevenes undervisning. Denne dreiningen i aktiviteten skyldes flere forhold. Ett er behovet for å vise offentligheten og politikere hva teaterfaget i kulturskolen kan bidra med. Et annet er lærernes egne kunstneriske interesser og ambisjoner. Ett tredje er selvsagt elevenes ønske om å vise frem det de kan for andre. Et aktuelt tema er: Hvordan balanserer lærere og ledelse forholdet mellom elevorientert undervisning i arbeidsformer og teknikker, elevenes helhetlige sosiale, kulturelle og kunstneriske utvikling i forhold til egne og skolens ambisjoner? Og innen produksjonsarbeid: Hvordan ivaretar ulike produksjonsprosesser best elevenes læring og utvikling? Hva er utbyttet i tekstbaserte produksjoner kontra devised produksjoner? Og når det kommer til stykket: Hvordan ivaretar ulike produksjonsformater og visningsarenaer elevenes behov og ønsker best? Hvordan sikrer vi at også formidlingssituasjonen og formidlingskonteksten blir kunstpedagogisk og ivareta læring og deltakernes velferd? Og på den andre siden: Hva er den estetiske, sosiale og kulturelle verdien i en ukentlig øving- og ferdighetstrening innen ulike faglige tema? Egnede lokaler og tekniske rammer. Berit Hisdal (2007) undersøker tilgangen på spesialrom, utstyr og muligheten for tilrettelegging og finner at teaterlærernes viktigste ønske er et produksjonslokale som også er 5

6 tilrettelagt for undervisning i teater. 1 Plassmangel og problemer med sambruk gjelder også for lagring, tilrettelegging og undervisning i områdene lys, sminke, kostyme/garderobe, scenografi, rekvisita m.m.. Å få tilstrekkelig råderett forutsetter at kollegaer i andre fag og i særdeleshet ledelsen, har teaterkunnskap og anerkjenner fagets egenart. Det handler om å synliggjøre bredden i arbeidsoppgaver og behov for rom og utstyr for kollegaer og ledere i Kulturskolen. Det handler om kompetanse, argumentasjonskraft og posisjon. Det handler om hvordan en motiverer flere kunstpedagoger med teaterfag til å ta på seg lederansvar. Et tema er også: Hva er egnede lokaler og teknisk utstyr? Er idealet en blackbox eller et annet profesjonelt scenerom kunstpedagogene kjenner fra egen utdannelse eller institusjonsteatrene? Eller skal en arbeide lokalt og stedsspesifikt eller utnytte de arenaene som allerede er tilrettelagt for barn og unge og hvor de har en eiendomsrett? Hva er minimumsløsninger? Hvilke krav og forventninger stiller en til samarbeidspartnere som barnehager, skoler, kulturhus etc. Et krevende mandat: Kulturskolen skal være et ressurssenter overfor lokalsamfunn, skole og Den kulturelle skolesekken og den skal ivareta bredde og de særlig begavede elevene gjennom talentprogram. Noen kulturskoler lykkes. Da er utfordringene knyttet til kompetanse og lokaler løst og en samarbeider likeverdig med både skole og profesjonelt kulturliv. Ikke minst har en utviklet en organisasjon og en arbeidskultur med vilkår og kompetanseheving som gjør at ildsjeler som ikke brenner ut. Kulturskolen er etablert med basis i musikkfagets tradisjoner og behov. Dette kommer til syne ikke minst gjennom områder som kompetanseheving, talentutvikling, samarbeid med lokalt 1 Hisdal baserer resultatene på en surveyundersøkelse til skolene som er oppgitt i Kulturskoleguide , samt observasjon og intervju ved et mindre utvalg kulturskoler. Datainnsamling skjer høst

7 kulturliv og profesjonell miljøer. Konklusjonen må være at også teaterfaget vil ha god nytte av et tettere samarbeid med profesjonelle miljøer som har spesial kompetanse innen barne- og ungdomsteater. Både Skottland og Irland har store nasjonale organisasjoner for teaterarbeid med barn og unge og disse organiserer også tilbudene i regi av kommunale myndigheter. 2 Kunstpedagoger møtes her til årlige konferanser og festivaler. Etter 2009 er tendensen klar. I tillegg til praktiske workshops og presentasjon av forestillinger, viser de stadig større oppmerksomhet mot fag- og kulturpolitiske spørsmål knyttet til status og identitet. Det er utviklet et utstrakt samarbeid mellom teaterpedagogene, praktisk-teoretiske teaterstudier ved universitetene og representanter fra det profesjonelle scenekunstmiljøet. Kompetansemuligheter ved Institutt for kunst- og medievitenskap Bachelorprogrammet i drama og teater ved IKM tar sikte på å gi et grunnlag for arbeid som teaterpedagog i organisasjoner og institusjoner hvor en arbeider med drama og teater med barn og ungdom. Studiene forbereder også for drama- og teaterrelatert arbeid innenfor det frivillige kulturlivet, innenfor kulturadministrasjon og innenfor ulike medier. Emnene i studiet har en praktisk-teoretisk tilnærming. Undervisningen tar utgangspunkt i historiske og aktuelle kilder som dramatiske tekster, forestillinger og produksjoner, og i praksiserfaringer fra det kunstneriske og det kunstpedagogiske feltet. Bachelor i drama og teater - emner Studiet starter med DRA 1000: Innføring i drama og teater. Emnet innledes med kulturpolitikk og fortsetter med forestillingsanalyse. Her er materialet et bredt utvalg forestillinger innen barneteater, amatørteater, institusjonsteater, performance-art etc. 2 PromoteYT, NYAD, National Association for Youth Theatre, 7

8 Det neste emnet er DRA 1001: Teaterhistorie og sjangerforståelse. Undervisningen omfatter blant annet praktiske arbeid med tekster, såkalt epoke-workshop. Andre semester innledes med DRA 1002: Improvisasjon og rollespill. Her står deltakeren/aktøren/skuespillerens ferdighet, estetisk opplevelse og meningsdanning i vid betydning i sentrum. Semesteret avsluttes med DRA 1003: Teaterproduksjon med vekt på prosessen med iscenesettelse av en skuespillertekst. Tredje semester innledes med fordypningsemnet DRA 2001: Dramaturgi og konseptarbeid. Her vektlegges manusanalyse, realisasjonsanalyse av tekst, adaptasjonsstrategier og utvikling av kunstneriske konsepter for scenisk arbeid. Fordypningen avsluttes med DRA 2002: Prosjektteater for ungdom. En devised teaterproduksjon utvikles her i samarbeid med elever i ungdomsskolen og forestillingen spilles i skolens lokaler for elevene. I tillegg til dette kan studentene skrive KM 2000: Bacheloroppgave. Her velger studentene tema og problemstilling selv, ofte med utgangspunkt i en kunstnerisk eller kunstpedagogisk praksis utenom studiet. Disse emnene utgjør 97,5 sp. Av i alt 180 i et treårig løp. Resten av studiepoengene velger studentene fra i hovedsak tre områder. Mange velger andre fag ved IKM som film, mediekunnskap eller kunsthistorie, en del velger skolefag som norsk, engelsk og en tredje gruppe velger andre kunstfag ved NTNU som dans eller musikk. Et årsstudium omfatter emnene i første og andre semester. For kunstpedagoger som allerede arbeider i Kulturskolen, kan det være aktuelt å ta enkeltemner. Da må en søke om studierett innen 15. april på bachelorprogrammet eller årsstudium. Deretter kan en søke deltid og tar emnene etter hvert som det passer. Dersom en har drama og teaterstudier tilsvarende et årsstudium, kan en søke innpassing direkte til fordypningsemnene. 8

9 Master i drama og teater Masterprogrammet i drama og teater retter seg mot studenter som ønsker en faglig fordypning for undervisning i drama og teater i videregående skole, for ledelse, instruksjon og undervisning/veiledning i teatergrupper, fritidsvirksomheter og i helse- og sosialsektoren. Mange ønsker en faglig påbygging på et teoretisk eller et praktisk utdannings- og erfaringsløp i drama og teater. Mastergraden i drama og teater har derfor studenter fra ulike bachelorutdanninger innen drama og teater ved høgskoler i inn og utland. Studentene på masterprogrammet i drama og teater kan velge mellom to ulike utdanningsløp: et teoretisk og et praktisk-teoretisk. Et sentralt mål i den praktisk-teoretiske masteren er at studenten skal oppnå kompetanse i å utvikle, lede, gjennomføre og analysere kunstneriske eller kunstpedagogiske prosjekter og forløp. Etter planen starter IKM i samarbeid lektorutdanningen ved NTNU høsten 2014 en femårig integrert lektorutdanning i drama og teater. Etter- og videreutdanning (EVU) Med utgangspunkt i vår brede kompetanse, kan vi tilby lengre eller kortere kurs innen en rekke ulike emner med relevans for undervisning og teaterproduksjon for barn og unge i alderen 3-19 år. I samarbeid med Utdanningsdirektoratet, fylker og kommuner har vi arrangert en rekke kurs for lærere i grunnskole- og videregående skole. Omfanget har vært fra en dag til i overkant av 20 timer og opp til en årsenhet. Kurs av en viss varighet arrangerer vi i samarbeid med NTNU videre. Vi har utviklet noen studiepoenggivende kurs som vi kan tilby dersom interessen er stor nok. Det er: Produsent- og arrangørkunnskap, 15 sp. Innhold: Lys, lyd- og sceneteknikk, raider, HMS Produksjonsplaner, informasjonsflyt, team og funksjoner Publikum informasjon, markedsføring, mottak, HMS 9

10 Kurset omfatter praksis knyttet til et selvvalgt arrangement. Eksamen er en skriftlig oppgave med utgangspunkt i praksis. Dramaterapi, 7.5 sp. Teori og praktisk metoder knyttet til rollespill som terapeutisk metode. Eksamen er en skriftlig oppgave. Eksempler aktuelle tema for EVU-kurs: Tekstanalyse og tekstadaptasjon til ensembler med barn og unge Arbeidsformer innen devised theatre Improvisasjon med og uten tekst Scenografi og visualitet Sceneteknikk EVU-kursene vil ha en teoretisk innramming knyttet til spørsmål som angår Kulturskolens status, identitet og praksis. Referanser: Vigdis Aune (2010). Det lokalhistoriske spillet som kultur-estetisk praksis for ungdom. Avhandling Dr. art. NTNU Hisdal Lunde, Berit (2007). Drama/teaterundervisning i kulturskolen, med vekt på fysiske rammer spesialrom, utstyr og tilrettelegging. Masteroppgave i dramapedagogikk, Høgskolen i Bergen Waagen, Wenche (2011). Kulturskole: profesjon og bærekraft. Oslo: Gyldendal akademisk Rapporter, stortingsmeldingar og planer: Broen og den blå hesten (1996). Kulturdepartementet Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa, Musikk- og kulturskoletilbod, LOV nr. 61 Ei blot til lyst. Om kunst og kultur i og i tilknytning til grunnskolen. Stortingsmelding nr. 39 ( ) 10

11 På veg til mangfold. Rammeplan for kulturskolen (2003) Kunnskapsdepartementet Skapende læring. Strategi for kunst og kultur i opplæringen (2007) Strategiplan. Kunnskapsdepartementet. Kulturlova: Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (2007). LOV nr. 89 Kulturskoleløftet, kulturskole for alle (2010), Kulturskoleutvalget, Kunnskapsdepartementet, 11

12 i Wågen (2011): 69 12

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans,, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng.

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Emne BFØ340: Drama fordypning Behandlet i Instituttråd, IFU 09.12.08 Godkjent av dekan 12.03.08

Detaljer

Produksjonsguide VELKOMMEN til produksjonsguiden

Produksjonsguide VELKOMMEN til produksjonsguiden VELKOMMEN til produksjonsguiden Begrunnelser Tilrettelegging Kvalitet Muligheter Ressurser Vertskap Omsorg Rammer Verktøy Begrunnelser, rammer og mål Kan vi formulere en tydeligere målsetting og en klarere

Detaljer

FORDYPNINGSENHET I DRAMA (10 vekttall)

FORDYPNINGSENHET I DRAMA (10 vekttall) RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I DRAMA (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDYPNING I DRAMA I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall)

FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall) RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 VEKTTALL)

Detaljer

K U L T U R S K O L E FOR A L L E

K U L T U R S K O L E FOR A L L E STRATEGI 2020 K U L T U R S K O L E FOR A L L E Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom endringer i den administrative strukturen og i den sammenheng har det vært naturlig å se på rådets politiske

Detaljer

VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012

VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012 VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012 Virksomhetsstrategi A, B og C med tiltaksplaner Innledning Vi håper at alle våre medlemskommuner, fylkesavdelinger/regioner, samarbeidsparter og andre vil dra nytte av dette dokumentet

Detaljer

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Instruktør for det frivillige revy- og teaterfeltet 15 stp STUDIEÅRET 2012-2013 Deltid Alta/Tromsø

Detaljer

Rammeplan - Kapittel 3 LOKALT UTVIKLINGSARBEID OG LÆREPLAN

Rammeplan - Kapittel 3 LOKALT UTVIKLINGSARBEID OG LÆREPLAN Rammeplan - Kapittel 3 LOKALT UTVIKLINGSARBEID OG LÆREPLAN Rammeplanen - generell del Generell del er todelt, med 14 underkapitler: Kapittel 1 - rolle, mål og noe innhold/ organisering Kapittel 2 - rammer

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

STUDIEPLAN. Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng. Drama and production for auditorium and stage

STUDIEPLAN. Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng. Drama and production for auditorium and stage HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng Drama and production for auditorium and stage Studieåret 2012/13 Deltid, Storslett/Lyngen Vedtatt av instituttleder

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget sal og scene

Elevbedrift i valgfaget sal og scene Elevbedrift i valgfaget sal og scene Alle former for kunst skapes og formidles. Ulike uttrykksformer i kunsten er i stadig utvikling og kan sprenge grenser. Samtidig bidrar kunst til å bygge broer mellom

Detaljer

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst VEDLEGG Virksomhetsplan 2013-2014 Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 Regional plan for region øst Nasjonalt Rev.20.11.2012 Regionalt 1.2.2013 1 Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Kulturskoledagene i Tromsø 01.10.2015 Inger Anne Westby Oppgaven Å utarbeide lokale læreplaner; Hva innebærer det? Hvorfor skal vi gjøre det? Ett skritt tilbake Hvilke

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Høringsuttalelse: Ny rammeplan for kulturskolen, "Mangfold og fordypning"

Høringsuttalelse: Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning Arkivsak-dok. 14/00784-5 Saksbehandler Kim Stian Gjerdingen Bakke Saksgang Kommunestyret Møtedato Høringsuttalelse: Ny rammeplan for kulturskolen, "Mangfold og fordypning" Rådmannens innstilling: Kommunestyret

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Profesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark

Profesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark Profesjonsfaget i faglærerutdanningene Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark Forskriftens formål Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en faglærerutdanning

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 1 MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 ROGALAND FYLKE/ REGION All aktivitet i Norsk kulturskoleråd skal sees som en samlet innsats mot våre medlemskommuner og som en konsekvens av dette vil vi til Landsmøtet

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Utviklingsplan for Lindesnes kulturskole

Utviklingsplan for Lindesnes kulturskole Utviklingsplan for Lindesnes kulturskole 2006 2010 Lindesnes kommune på lag med framtida 1 Grunnleggende målsettinger Kulturskolen skal gi alle barn, unge og voksne som ønsker det muligheter til å få opplæring

Detaljer

Telemark musikkteater TMT

Telemark musikkteater TMT Telemark musikkteater TMT 1 Bakgrunn og initiativ Dei gode regionale kulturscenene er for lite brukte til regionale produksjonar.. Potensialet ikkje utnytta. Ideen har blitt drøfta gjennom år, og er inspirert

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Studiet er lagt til siste studieår i Bachelorstudium - Førskolelærerutdanning, deltid.

Studiet er lagt til siste studieår i Bachelorstudium - Førskolelærerutdanning, deltid. Drama fordypning Emnekode: BFD340_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls

Detaljer

Tønsberg kommune. Side 1 av 7. Høringsuttalelse - Ny rammeplan for kulturskolen

Tønsberg kommune. Side 1 av 7. Høringsuttalelse - Ny rammeplan for kulturskolen Side 1 av 7 Tønsberg kommune JournalpostID 14/26470 Saksbehandler: Ketil Teigen, telefon: 33 35 42 80 Kulturskolen Høringsuttalelse - Ny rammeplan for kulturskolen Utvalg Møtedato Saksnummer Ungdomsrådet

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna

Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna Universitetet i Stavanger Institutt for barnehagelærerutdanning Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna 30 studiepoeng Pedagogical

Detaljer

Hole kulturskole tenner gnister

Hole kulturskole tenner gnister VISJON: Hole kulturskole tenner gnister PEDAGOGISK PLATTFORM: Kulturskolen gir opplæring, opplevelse og formidling innen kunstfagene: musikk, visuell kunst og teater. Kulturskolen ønsker å vekke nysgjerrighet

Detaljer

Søgne kulturskole Tilbud skoleåret 2011 2012

Søgne kulturskole Tilbud skoleåret 2011 2012 Tilbud skoleåret 2011 2012 eies og drives av Søgne kommune. Den ble opprettet i 1998. Kulturskolen er i prinsippet åpen for alle innbyggere i kommunen, men barn og ungdom er hovedmålgruppen. Hvorfor gå

Detaljer

Fra Storfjorduka 2008. DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune. 03.02.2009 14:14:54 Årsplan DKS

Fra Storfjorduka 2008. DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune. 03.02.2009 14:14:54 Årsplan DKS Fra Storfjorduka 2008 DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune 1 3-ÅRIG PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Gjelder fra 1. november 2008-1. august 2011 Den kulturelle skolesekken i Storfjord kommune Region Nord-Troms

Detaljer

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 1 MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 Troms og Svalbard FYLKE/ REGION All aktivitet i Norsk kulturskoleråd skal sees som en samlet innsats mot våre medlemskommuner og som en konsekvens av dette vil vi til

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014

VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 "Virksomhetsplan for perioden 2013 og 2014 er et resultat av Strategi 2020. Målene fra Strategi 2020 er utgangspunktet for nasjonale og regionale tiltak i kommende periode. Intensjonen

Detaljer

Høring Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning

Høring Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning SEF BESTÅR AV KUNST I SKOLEN, KUNST OG DESIGN I SKOLEN OG MUSIKK I SKOLEN Til Norsk kulturskoleråd post@kulturskoleradet.no Oslo 19. juni 2013 Høring Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Ski videregående skole

Ski videregående skole Velkommen til Ski videregående skole Vi tilbyr opplæring som gir studiekompetanse til alle: 4 klasser på studiespesialisering 1 klasse på musikk 1 klasse på dans/drama 1 klasse på idrett Tilbud til minoritetsspråklige

Detaljer

kulturskolen i MDD sammen om eleven Magnhild Tafjord Norsk fagråd for MDD Cutting Edge, Trondheim, 27. - 28. oktober 2015

kulturskolen i MDD sammen om eleven Magnhild Tafjord Norsk fagråd for MDD Cutting Edge, Trondheim, 27. - 28. oktober 2015 kulturskolen i MDD sammen om eleven Magnhild Tafjord Norsk fagråd for MDD Cutting Edge, Trondheim, 27. - 28. oktober 2015 innhold Litt om: Skolestruktur MDD-eleven Læreren i vgs Musikkfag og læreplaner

Detaljer

1. Innføring av de tre programmene er det viktige grepet for å bedre kvaliteten på kulturskoletilbudet lokalt

1. Innføring av de tre programmene er det viktige grepet for å bedre kvaliteten på kulturskoletilbudet lokalt Høringsmal Ny rammeplan for kulturskolen, del 1 Fra: Rådet for folkemusikk og folkedans (rff@hf.ntnu.no), Norsk senter for folkemusikk og folkedans (rff@hf.ntnu.no), Ole Bull Akademiet (oba@olebull.no),

Detaljer

Norsk kulturskoleråd

Norsk kulturskoleråd Norsk kulturskoleråd Norsk kulturskoleråd er en interesseog utviklingsorganisasjon med mer enn 400 medlemskommuner. Kommunene er de formelle eierne av kultruskolerådet, og utøver sin påvirkning via Landsmøtet

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Kunst, kultur og kreativitet

Kunst, kultur og kreativitet Kunst, kultur og kreativitet Emnekode: BBL200_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre

Detaljer

Innhold. Innledning... 11. Del 1 PROFESJONSDILEMMAER PÅ KUNSTNERLÆRERFELTET... 19

Innhold. Innledning... 11. Del 1 PROFESJONSDILEMMAER PÅ KUNSTNERLÆRERFELTET... 19 Innhold Innledning... 11 Del 1 PROFESJONSDILEMMAER PÅ KUNSTNERLÆRERFELTET... 19 Kapittel 1 Kunstner eller lærer? Et illustrerende profesjonsdilemma i det musikk- og kunstpedagogiske landskapet... 21 Elin

Detaljer

Høringsuttalelse fra Norsk kulturskoleråd Oppland

Høringsuttalelse fra Norsk kulturskoleråd Oppland Høringsuttalelse fra Norsk kulturskoleråd Oppland Ny rammeplan for kulturskolen, del 1 Fra: Styret for Norsk kulturskoleråd Oppland Dato: 6. juni 2014 Uttalelse: Lillehammer kommune: Fagutvalg for samf.utvikling

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Salt-stæmma. Salt-stæmma

Salt-stæmma. Salt-stæmma Salt-stæmma prosjektbeskrivelse Salt-stæmma Salten Kultursamarbeid Idé Produsere en forestilling i musikalform som skal knyttes til barn og unges Saltenidentitet i forbindelse med åpningen av STORMEN

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no Fagplan Sang GLEDE OPPLEVELSE FELLESSKAP BILDE DRAMA DANS MUSIKK Fagplaner for Stavanger kulturskole Stavanger kulturskole er et kommunalt opplærings- og opplevelsessenter der alle kan få undervisning

Detaljer

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning «Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en lektorutdanning for trinn

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008.

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KROPPSØVING 1 Kode: KØ 130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Fagplanens inndeling: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer

Detaljer

LÆRINGSUTBYTTE i kulturskolen forventning eller fyord? wenche.waagen@ntnu.no

LÆRINGSUTBYTTE i kulturskolen forventning eller fyord? wenche.waagen@ntnu.no LÆRINGSUTBYTTE i kulturskolen forventning eller fyord? wenche.waagen@ntnu.no Forskning.no 29. januar 2014: Svake elever tror ikke på ros: En av de viktigste faktorene for at et barn skal lykkes i skolen,

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans

Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans Fagplan for moderne dans/ samtidsdans 1. Innhold 1. Mål 2. Organisering 3. Rammefaktorer 4. Vurdering Innledning Skolen har et bredt tilbud innenfor faget dans,

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI

S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 Vedrørende: PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor 100 % i kunst med hovedvekt

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill Studieinformasjon 2016-2017 - programprofil Avdeling for film, tv og spill Innhold Innhold... i 1 Innledning... 2 1.1 Om programmet... 2 1.2 Forenklet studieplan... 3 1.3 Læringsutbytte... 3 1.4 Studiearbeid...

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET OG DRAMA Drama sitt potensial i forhold til Læringsplakaten og grunnleggende ferdigheter

KUNNSKAPSLØFTET OG DRAMA Drama sitt potensial i forhold til Læringsplakaten og grunnleggende ferdigheter Aud Berggraf Sæbø, Førsteamanuensis Universitetet i Stavanger, 4036 Stavanger aud.b.sebo@uis.no KUNNSKAPSLØFTET OG DRAMA Drama sitt potensial i forhold til Læringsplakaten og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Bachelorprogrammenes læringsutbyttebeskrivelser

Bachelorprogrammenes læringsutbyttebeskrivelser Bachelorprogrammenes læringsutbyttebeskrivelser Knut Mørken Prosjektleder for MNs utdanningssatsing MN-fakultetet og Matematisk institutt MN-utdanningsseminar Soria Moria, 7. 8. mai 2015 kjkj Utgangspunkt

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen:

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: 1 Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: Emnebeskrivelse for Barns utvikling, lek og læring, s. 15-17

Detaljer

Hvem er vi? Berit Konstad Graftås, faglig leder Tolga kulturskole Eli Tillerås Urset, teamleder Tolga skole

Hvem er vi? Berit Konstad Graftås, faglig leder Tolga kulturskole Eli Tillerås Urset, teamleder Tolga skole Hvem er vi? Berit Konstad Graftås, faglig leder Tolga kulturskole Eli Tillerås Urset, teamleder Tolga skole Tlf. 62 49 65 30 E-post: kulturskolen@tolgaskole.no Hjemmeside: www.tolgakulturskole.no Et helhetlig

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Fagplan for Rakkestad kulturskole 2015-2018. Saksnr. 14/1934 Journalnr. 13457/14 Arkiv A30 Dato: 17.10.2014. Forslag

Fagplan for Rakkestad kulturskole 2015-2018. Saksnr. 14/1934 Journalnr. 13457/14 Arkiv A30 Dato: 17.10.2014. Forslag Fagplan for Rakkestad kulturskole 2015-2018 Saksnr. 14/1934 Journalnr. 13457/14 Arkiv A30 Dato: 17.10.2014 Forslag 1 Innhold 1) Bakgrunn og historikk Side 3 2) Behovsanalyse / Situasjonsbeskrivelse Side

Detaljer

DET MULIGES KUNST Ti råd 1l kulturministeren og kunnskapsministeren

DET MULIGES KUNST Ti råd 1l kulturministeren og kunnskapsministeren DET MULIGES KUNST Ti råd 1l kulturministeren og kunnskapsministeren Ekspertgruppe for kunst og kultur i opplæringen Leder Eirik Birkeland Sissel Andsnes, Magne Espeland, Ann Evy Duun, Ole Hamre, Berit

Detaljer

Musikk - fordypning. Introduksjon. Læringsutbytte. Innhold

Musikk - fordypning. Introduksjon. Læringsutbytte. Innhold Musikk - fordypning Emnekode: BFØ380_1, Vekting: 30 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår Introduksjon Dette emnet er en del av fordypning

Detaljer

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Fører til grad: Master

Detaljer

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-BYUTV, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det

Detaljer

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse?

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Ragnhild Magelssen (rmagelss@getmail.no) Et NAKMI prosjekt, 2012 Framlegg på utdanningskonferansen i Tromsø 26.04.13 Hvor ble studien gjennomført?

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Kvalitetsnormer for kulturskolene

Kvalitetsnormer for kulturskolene Kvalitetsnormer for kulturskolene Innledning På MFOs representantskap i juni 7. juni 2012 meldte MFO Oslo, Akershus, Østfold en sak der de ba forbundsstyret å lage en strategi for hvordan man kan øke kvaliteten

Detaljer

Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor

Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor Entreprenørskap på vår måte Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor Adolf Øien Videregående skole Etablert 1913 Programmer: Allmenne fag 360 elever Inkludert Allmenne fag med

Detaljer

Nordisk musikk- og kulturskoleunion Gardermoen 20. oktober 2008

Nordisk musikk- og kulturskoleunion Gardermoen 20. oktober 2008 Nordisk musikk- og kulturskoleunion Gardermoen 20. oktober 2008 Nettverk for estetiske fag innspill til forskning i tilknytning til Skapende læring - Strategi for kunst og kultur i opplæringen 2007-2010

Detaljer

INNSPILL TIL KULTURUTREDNINGEN - NOU 2013:4

INNSPILL TIL KULTURUTREDNINGEN - NOU 2013:4 SEF BESTÅR AV KUNST I SKOLEN, KUNST OG DESIGN I SKOLEN OG MUSIKK I SKOLEN Til Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Oslo 21.juni 2013 INNSPILL TIL KULTURUTREDNINGEN - NOU 2013:4 Samarbeidsforum for

Detaljer

HØGSKOLEN I TROMSØ. MUSIKK OG DRAMA I BARNEHAGEN Music and Drama in kindergarten. Gjeldende fra høsten 2008. 30 studiepoeng

HØGSKOLEN I TROMSØ. MUSIKK OG DRAMA I BARNEHAGEN Music and Drama in kindergarten. Gjeldende fra høsten 2008. 30 studiepoeng HØGSKOLEN I TROMSØ MUSIKK OG DRAMA I BARNEHAGEN Music and Drama in kindergarten Gjeldende fra høsten 2008. 30 studiepoeng Vedtatt av avdelingsstyret 2.5.2008 Musikk og drama i barnehagen 2008 1 1. Mål

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for kultur og næring har møte den 08.02.2011 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tillegg - Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for kultur og næring har møte den 08.02.2011 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tillegg - Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for kultur og næring har møte den 08.02.2011 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf.. 7845 5223 Epost: POSTPS@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Mangfold og fordypning. Rammeplan for kulturskolen

Mangfold og fordypning. Rammeplan for kulturskolen VELKOMMEN! Mangfold og fordypning Rammeplan for kulturskolen Mangfold og fordypning Hva er en god kulturskole for dere? La det surre litt Mangfold og fordypning Hvorfor rammeplan? Tydeliggjøre kulturskolen

Detaljer