Justeringsparameteren i inntektsreguleringen Vurdering av behov for endringer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Justeringsparameteren i inntektsreguleringen Vurdering av behov for endringer"

Transkript

1 Justerngsparameteren nntektsregulerngen Vurderng av behov for endrnger Endre Bjørndal, Mette Bjørndal og Thore Johnsen Samfunns- og nærngslvsforsknng, SNF Jul 2008 Sammendrag Tdsforsnkelser regulerngsmodellen gjør det nødvendg å kompensere for rentetap som skyldes at avskrvnng og avkastnng på en nvesterng genererer en forsnket nntektsramme forhold tl en ren Rate of Return (RoR)-basert nntektsramme. ompensasjon for rentetap skal dekke økonomske kostnader som kke er regstrert regnskapet, og er ngen økonomsk gevnst. Tdsforsnkelser kan kompenseres på forskjellge måter, og v ser på to ulke varanter: engangs justerngsparameter og løpende rentekompensasjon. V dskuterer også kort ex post nntektsrammefastsettelse, som fjerner tdsforsnkelsene regulerngsmodellen, og nnebærer at et representatvt selskap (gjennomsnttlg effektvt) får nntekter tlsvarende en RoR-ramme. V vser at de tre varantene er økonomsk lkeverdge, men at de gr ulke tdsprofler på nntektsrammene. V vser også at forsnkede rammesystemer med kompensasjon fører tl at den regnskapsmessge rentablteten blr høyere enn referanserenten når veksten er mndre enn referanserenten. Det betyr at ujusterte hstorske avkastnngstall fra nettselskapenes regnskaper kke uten vdere kan brukes for å teste regulerngsmodellens egenskaper. I et regulerngssystem som vrker over td og med vedvarende tdsforsnkelse, må kompensasjonen for tapt rente komme som et tllegg tl en nntektsramme som er normalsert tl beregnet (forsnket) kostnadsgrunnlag, og kke som en del av den, slk den gjør dagens regulerngsmodell. Ved overgang tl en ny regulerngsmodell vl normalt også tdsproflen på beregnede kaptalkostnader, lengden på forsnkelser og kompensasjonsform endres forhold tl foregående modell. V ser derfor på overgangseffekter mellom ulke regulerngsmodeller, som kan g grunnlag for både overkompensasjon og underkompensasjon for allerede gjennomførte nvesternger. For å avgjøre hva som gjelder for et konkret tlfelle, må man ta stllng tl forsnkelseseffekter de regulerngsmodeller som har vrket over anleggenes levetd, og hvordan regulerngsmodellene ellers har vrket med hensyn tl kostnadsdeknng. I tllegg er det vktg at fastsettelsen av slke kompensasjonsordnnger hensyntar også ønsket om gode nvesterngsnsentver for bransjen, og kke bare kravet om kortsktg rettferdghet. 1

2 1. Introduksjon 1.1 Regulerngsmodell for nettselskaper fra 2007 I 2007 nnførte NVE en ny regulerngsmodell for nettselskaper kraftsektoren. Modellen brukes både på dstrbusjonsnett og regonalnett, og er en målestokkmodell med årlg oppdaterng, som vektlegger både egne regnskapsførte kostnader () og beregnede normkostnader ( ) for enkeltselskaper. Et selskaps nntektsramme, IR, kan uttrykkes ved formelen IR = ρ + (1-ρ) + JP hvor ρ [0,1] angr vekten på normkostnaden og JP er en justerngsparameter for nvesternger. Begrunnelsen for JP er tdsforsnkelsen nntektsrammen, dvs. at datagrunnlaget for å fastsette nntektsrammen år t, hentes fra år t-2. Det betyr at det tar to år før nvesternger nngår kostnadsgrunnlaget. Beregnngen av nntektsrammen kan llustreres av prnsppskssen fgur 1.1. Fra regnskapet år t-2 hentes data for å beregne kostnadsgrunnlaget år t. Drfts- og vedlkeholdskostnader (DV) nflasjonsjusteres, og for nettap (NT) og ILE benyttes prser for år t. Avskrvnnger (AVS) er basert på regnskapet perode t-2, mens avkastnngsgrunnlaget (AG) består av bokførte verder pr år t-2, med et tllegg på 1 % for arbedskaptal. Referanserenten, r NVE, fastsettes årlg av NVE. I sum danner dette kostnadsgrunnlaget, t, år t. ostnadsgrunnlaget (med enkelte justernger) er bass for de sammenlgnende effektvtetsmålngene, og resultatet fra DEA-analysene gr kostnadsnormen, ostnadsnormen blr så normert / kalbrert slk at summen av normkostnaden for bransjen er lk summen av kostnadene for bransjen, slk de er målt / beregnet ved t. t. Denne normerngen skrer at gjennomsnttlg effektve selskaper (og bransjen sum) kan oppnå normalavkastnng, mens de særlg effektve (neffektve) kan tjene mer (mndre). Dersom man lager en nntektsramme som sum for bransjen nøyaktg tlsvarer de beregnede kostnadene, t, vl mdlertd kke bransjens nvesternger oppnå normalavkastnng, defnert ved NVE-renten. Det gjelder tl tross for at nettopp denne renten er benyttet for å beregne avkastnngselementet t. Årsaken er at avkastnng og avskrvnng på en nvesterng år t-2, kke kommer nn kostnadsgrunnlaget før år t, og det oppstår derfor et rentetap pga. denne forskyvnngen nnbetalngene. Tdsforsnkelsen medfører en økonomsk kostnad (rente) som kke er reflektert det målte kostnadsgrunnlaget t, og det er nåverden av dette rentetapet JP skal kompensere for. Denne kompensasjonen må, ndvduelt og på bransjenvå, komme som et tllegg tl nntektsrammen beregnet fra t. 2

3 t - 2 t - 1 t DV AVS AGr NVE NT ILE t-2 t t DEA (bransje) t = (bransje) t albrert t Tdsforsnkelse Rentetap JP Fgur 1.1: Prnsppsksse for justerngsparameter og beregnng av nntektsrammer. 1.2 Overskt over rapporten I rapporten analyserer v utformngen av justerngsparameteren og gr en vurderng av om kombnasjonen av justerngsparameter og normerng / kalbrerng NVEs regulerngsmodell gr de ønskede effekter. Analysene er gjort med bass hvordan nntektsrammene fastsettes dag, både mht tdsforsnkelser og normerngsmetoder, og v dskuterer alternatve metoder både for rentekompensasjon og normerng. I analysene tar v utgangspunkt et representatvt selskap, dvs. et gjennomsnttlg effektvt selskap. Et representatvt selskap vl ha en nntektsramme som er lk egne kostnader, nkludert normalavkastnng på bundet kaptal, og vl forventnngsvs få normalavkastnng (lk NVErenten) på sne nvesternger. Uten tdsforsnkelser regulerngen vlle et representatvt selskap få fastsatt sne nntekter som under en rate of return (RoR) regulerng. I forhold tl RoR-regulerng er nntektene dagens regulerng forsnket, og hver enkelt nvesterng et representatvt selskap trenger en kompensasjon for å g nåverd lke null ved et avkastnngskrav lk NVE-renten. I rapporten vl v se mer spesfkt på kaptalkostnadene et slkt selskap, og antar at et representatvt selskap får kostnadsdeknng for andre kostnader. I kapttel 2 llustrerer v vha ulke regneeksempler effekten på nåverder og regnskapsmessg rentabltet av 4 ulke nntektsrammeberegnnger: RoR, nntektsramme med ukompensert forsnkelse og nntektsrammer med to ulke kompensasjonsformer; løpende rentejusterng og korrekt justerngsparameter. V vser at de tre alternatvene RoR-nntektsramme og forsnkede nntektsrammer med enten løpende rentejusterng eller korrekt justerngsparameter er økonomsk sett ekvvalente (dvs. at de gr nåverd lk null for nvesternger ved et avkastnngskrav lk NVE-renten), men at de gr ganske forskjellge regnskapsmessge 3

4 resultater bl.a. som følge av rentekompensasjonsnntekter. V utleder også en enkel formel for korrekt beregnng av justerngsparameter, gtt rente og avskrvnngstd. I kapttel 3 gjennomgår v ulke metoder for normerng av effektvtetstall / normkostnader. V har tatt utgangspunkt tre metoder som alle har vært benyttet regulerngen 2007 eller V vser hvordan nntektsrammene er justert 2007 og 2008, hvlken effekt det har på bransjenntekten de respektve år, og hvordan normerng / kalbrerng og justerngsparameteren har vrket sammen nntektsrammefastsettelsen for de to årene. V vser at justerngsparameteren, ved først å legges tl og så å kalbreres bort, realteten kommer som en del av sum normert nntektsramme, og kke som et tllegg. På bransjenvå vl man derfor kke oppnå normalavkastnng på nye nvesternger, med mndre man også kan effektvsere andre kostnader enn kaptalkostnadene. I kapttel 4 dskuterer v overgangseffekter mellom ulke regulerngsregmer som en mulg begrunnelse for å gjøre fradrag nntektsrammer med tllagt rentekompensasjon. Effektene av en overgang fra ett regulerngsregme tl et annet avhenger av hva man kommer fra og hva man går tl, og generelt kan overgangen derfor medføre både over- og underkompensasjon. For å avgjøre hva som er netto overgangseffekt en gtt stuasjon, må man se på detaljene de aktuelle regulerngsmodellene, det gjelder både tdsforsnkelser og eventuelle kompensasjonsformer. I kapttel 4 llustrerer v effektene med ulke eksempler. V vser effekten av en overgang fra et RoR-system tl et forsnket system med rentekompensasjon, men også effekten av å gå fra et ukompensert forsnket system. Det sste er sannsynlgvs en god beskrvelse av stuasjonen ved overgangen tl nåværende regulerngssystem. I kapttel 5 gr v konklusjoner og anbefalnger. V vser også to ulke prosedyrer for nntektsrammeberegnng for å ta hensyn tl normerng, rentekompensasjon og evt. overgangseffekter på en konsstent måte. 4

5 2. Illustrasjon med regneeksempler 2.1 Overskt I dette kapttelet vl v analysere hvordan rentetapet fra en tdsforsnkelse nntektsrammen slår ut redusert lønnsomhet for en anleggsnvesterng, og hvordan dette kan bøtes på ved to alternatve kompensasjonsordnnger, hhv bruk av en justerngsparameter første rammenntekt som nåværende regulerngssystem - eller ved løpende rentejusterng av hver fremtdge nntektsramme. Dagens system nnebærer at hver nvesterng får en engangskompensasjon for nåverden av alle fremtdge rentetap fra nntektsforsnkelser ved en justerng av første forsnkede nntektsramme etter to år. Alternatvet med løpende rentejusterng nnebærer at rentetapet for hver fremtdge nntektsramme betales etterskuddsvs ved separat justerng av hver ramme. V vl benytte to stlserte anleggseksempler med hhv 3 og 30 års regnskapsmessg levetd, og hvert tlfelle vse effekten av de to kompensasjonsalternatvene på lønnsomheten av den enkelte nvesterng og deretter på aggregert ex post regnskapslønnsomhet for et balansert selskap som eer hhv 3 og 30 årganger av denne nvesterngen. Denne analysen vl også danne grunnlaget for vår dskusjon kapttel 4 av overgangsproblemer knyttet tl endrng av regulerngssystem. V vl dessuten utlede en svært enkelt formel for beregnng av korrekt justerngsparameter gtt referanserenten og avskrvnngstd for nvesterngene. Den vktgste lærdommen fra dette kapttelet vl være at bruk av ex post regnskapstall for å vurdere nettselskapenes lønnsomhet må gjøres med forsktghet ford nntektsforsnkelser forhold tl en enkel Rate of Return nntektsramme (RoR) vl bety at f.eks. rentabltetstall gjennomgående vl overvurdere lønnsomheten. Dette skyldes effekten av rentekompensasjon årlge nntektsrammer, men også effekten av forsnket betalng av avskrvnnger etter tdspunktet for regnskapsmessg utrangerng av anleggskomponenter. 2.2 Anleggsnvesterng med 3 års avskrvnngstd Problemstllngen kan llustreres ved følgende forenklede eksempel. V ser på en anleggsnvesterng med 3 års levetd, lneær regnskapsmessg avskrvnng og 8 % avkastnngskrav (referanserente). Tabell 2.1 andre tl fjerde kolonne vser årlg utvklng nvestert kaptal (nngående bokført verd), avskrvnnger og kroner avkastnngskrav på nvestert kaptal. Dette gr beregnet årlg netto nntektsramme tl deknng av kaptalkostnader under en ordnær Rate of Return regulerng (RoR) femte kolonne. De to sste kolonnene gr årlg regnskapsresultat (netto nntektsramme mnus avskrvnnger) og regnskapsmessg rentabltet (resultat prosent av nngående nvestert kaptal). Årlg rentabltet er pr konstruksjon konstant lk avkastnngskravet på 8 %. 5

6 Tabell 2.1: 3-års prosjekt med deell nntektsramme ap IB Avskr. Inntekts- Regnskaps- Renta- År (AG) (AVS) 8% AG ramme 1 resultat 2 bltet ,0 33,3 8,0 41,3 8,0 8,0 % 2 66,7 33,3 5,3 38,7 5,3 8,0 % 3 33,3 33,3 2,7 36,0 2,7 8,0 % Sum 200,0 100,0 16,0 116,0 16,0 8,0 % NV(8%) 85,9 14,1 100,0 14,1 IR 8,0 % 1 Inntekstramme = Avskrvnng + 8% aptal IB 2 Resultat = Inntektsramme - Avskrvnng 3 Rentabltet = Resultat / aptal IB De to nest-sste lnjene tabellen gr sum udskontert og dskontert verd av betalngsstrømmene. Nåverden av årlge nntektsrammer er pr konstruksjon lk nvesterngsutgften, dvs. null netto nåverd, og nternrenten sste lnje er lk avkastnngskravet. Tabell 2.2 vser effekten av en forsnkelse årlg nntektsramme samsvar med nåværende regulerngsregme. Tabellen er delt horsontalt fre deler. Første del vser regnskapstall for årlg nvestert kaptal, avskrvnnger og RoR-nntektsramme (Innt0), som er hentet fra tabell 2.1. Andre del av tabellen vser effekten av en ukompensert forsnkelse nntektsrammen. roner kaptalavkastnng er forsnket ett år (beløpet for år to er lk 8 % ganger nvestert kaptal ved starten av år 1) mens avskrvnngskomponenten er forsnket to år. Summen av årlge nntektsrammer er upåvrket av forsnkelsen, mens nåverden er redusert med hele 13,3 % av nvesterngsbeløpet (86,7 forhold tl 100 uten forsnkelse). Tlsvarende er nternrenten halvert fra 8 % tl 4 %. Investerngen er åpenbart ulønnsom og det fordres en kompensasjon for rentetapet fra forsnkelsen for at selskapene skal ønske å nvestere. Tabell 2.2: Forsnket nntektsramme med to alternatve kompensasjonsordnnger Uten kompensasjon 1 Rentekompensasjon 2 JP-kompensasjon 3 År ap IB Avskr. 8% ap Innt0 AG AVS Innt1 AG AVS Innt2 AG AVS JP Innt ,0 33,3 8,0 41, ,7 33,3 5,3 38,7 100,0 0 8,0 108,0 0 8,6 100,0 0 15,5 23,5 3 33,3 33,3 2,7 36,0 66,7 33,3 38,7 72,0 38,9 44,6 66,7 33,3 38,7 4 33,3 33,3 36,0 36,0 38,9 41,8 33,3 33,3 36,0 5 33,3 33,3 38,9 38,9 33,3 33,3 Sum ,0 200,0 100,0 116,0 216,0 116,6 133,9 200,0 100,0 131,5 NV(8%) 85,9 100,0 73,6 86,7 85,9 100,0 73,6 100,0 IR 8,0 % 4,0 % 8,0 % 8,0 % 1 Forsnket: Innt1 t = Avskr t-2 + 8% apib t-1 2 Forsnket m/rentejusterng: Innt2 t = Avskr t-2 1, % apib t-1 1,08 3 Forsnket m/jp-kompensasjon: Innt3 2 = Innt1 2 + JP, hvor JP = (-NNV1) 1,08 2 ; Innt3 t = Innt1 t, for t > 2. 6

7 Tredje og fjerde del av tabell 2.2 llustrerer to alternatve måter for å g nødvendg kompensasjon, enten å rentejustere årlge (totale) nntektsrammer eller å tllate en engangsnntekt år 2 for hver nvesterng, og som tlsvarer sum nåverd av årlge rentetap. Alternatvet med årlg rentejusterng av nntektsrammene tredje del av tabellen nnebærer at årlge avkastnngsrunnlag justeres opp med referanserenten 8 % for ett år mens avskrvnngsbeløpene rentejusteres for to års forsnkelse, dvs. justeres opp med faktoren 1,1664 = 1,08 2. Dette gr årlg nntektsramme kalt Innt2 tabellen. V ser at metoden gr det ønskede resultat det nvesterngens nåverd er lk nvesterngsbeløpet 100, dvs. netto nåverd null, og nternrenten er lk avkastnngskravet 8 %. Nåværende regulerngsregme er llustrert sste del av tabellen. Her får nvesternger en engangsnntekt år to som tlsvarer sum nåverd av alle fremtdge rentetap fra forsnkelsene. Engangsnntekten beregnes som tapt nåverd 13,3 fra forsnkelsen (100 86,7) justert opp med avkastnngskravet for to år, dvs. at beløpet blr 15,5 = 13,3 1,08 2 som fnnes JPkolonnen tabell 2.2 (JP = justerngsparameter). Engangsnntekten utgjør m.a.o. 15,5 % av nvesterngsbeløpet, eller 1,94 ganger referanserenten 8 %. Beløpet er høyt pga nvesterngens korte nntjenngstd, jf kapttel nedenfor om mer realstske nvesternger. Igjen får v ønsket resultat; at nåverden blr lk nvesterngsutgften 100 og nternrenten er lk avkastnngskravet 8 %. Dsse to alternatvene for å kompensere en forsnket nntektsramme gr prnsppet samme økonomske vrknng men kan g avvkende resultater prakss, noe v kommer tlbake tl nedenfor. Tabell 2.3: Sammenlgnng av nntektsrammer og årsresultater Inntektsramme 1 Regnskapsresultat År ap IB Avskr Innt0 Innt1 Innt2 Innt3 Res0 Res1 Res2 Res ,0 33,3 41, ,0-33,3-33,3-33,3 2 66,7 33,3 38,7 8,0 8,6 23,5 5,3-25,3-24,7-9,8 3 33,3 33,3 36,0 38,7 44,6 38,7 2,7 5,3 11,3 5,3 4 36,0 41,8 36,0 36,0 41,8 36,0 5 33,3 38,9 33,3 33,3 38,9 33,3 Sum 200,0 100,0 116,0 116,0 133,9 131,5 16,0 16,0 33,9 31,5 NV(8%) 85,9 100,0 86,7 100,0 100,0 14,1 0,8 14,1 14,1 IR / Rent 2 8,0 % 4,0 % 8,0 % 8,0 % 8,0 % 8,0 % 17,0 % 15,8 % 1 - Uten forsnkelse: Innt0 t = Avskr t + 8% apib t - Forsnket u/kompensasjon: Innt1 t = Avskr t-2 + 8% apib t-1 - Forsnket m/rentejusterng: Innt2 t = Avskr t-2 1, % apib t-1 1,08 - Forsnket m/jp-kompensasjon: Innt3 2 = Innt1 2 + (-NNV1) 1,08 2 ; Innt3 t = Innt1 t, for t > 2. 2 Rent = gjennomsnttlg rentabltet = Sum Res / Sum apib Tabell 2.3 sammenlgner årlge nntektsrammer og regnskapsresultatet for de fre nntektsrammeregmene, dvs. deell RoR-regulerng (Innt0 og Res0), forsnkelse uten kompensasjon (Innt1 og Res1), forsnkelse med rentejusterng av årlge nntektsrammer (Innt2 7

8 og Res2) og dagens system med engangskompensasjon to år etter hver nvesterng (Innt3 og Res3). Det er verdt å merke seg flere forhold ved den foregående analysen: () En forsnket nntektsramme nnebærer at selskapet vl få nntekter tl deknng av kaptalkostnader også for anlegg som allerede er fjernet fra regnskapet, dvs. fjerde og femte år etter nvesterngsåret. Dsse sluttnntektene er uavhengge av om anlegget er utrangert ved slutten av år 3, eller senere. Tdspunktet for fyssk utrangerng vl dermot bestemme en evt. rammetldelng sste to år for andre kostnader enn kaptalkostnader. () Beregnet årlg regnskapsrentabltet vl g rare og sterkt økende tall, f.eks. negatve katastroferesultater de to første årene (null eller margnal nntekt men full belastnng for årlg avskrvnng) og fantastske resultater de to sste årene (full nntekt men ngen avskrvnnger). Dette betyr at årlge rentabltetstall blr tlsvarende rare, dvs. økende fra betydelg negatv tl postv uendelg (udefnert) rentabltet. Problemet er at regnskapsmessg avskrvnng kke reflekterer forsnkelsen anleggets nntjenng. () Sum nntektsramme over nntjenngsperoden vl være høyere pga rentekompensasjonen, og høyest for alternatvet med årlg rentejusterng (utsatt kompensasjon forhold tl JP-alternatvet, og derfor flere rentekroner). (v) Rentekompensasjonen nnebærer også at gjennomsnttlg rentabltet over levetden blr for høy forhold tl nternrenten (økonomsk rentabltet). Dsse tallene fnnes sste lnje tabell 2.3, hhv nternrenter tredje del og gjennomsnttlg rentabltet sste del av tabellen. Gjennomsnttlg rentabltet er beregnet som forholdet mellom sum netto nntektsrammer og sum nvestert kaptal (200). En deell RoR-ramme vl pr defnsjon alltd g korrekt gjennomsnttlg og årlg rentabltet lk nternrenten 8 %, mens de tre alternatvene med forsnkelse alle gr for høy rentabltet ( forhold tl sne nternrenter). Dette gjelder også ved ukompensert forsnkelse, dvs. 8 % rentabltet mot kun 4 % nternrente. Årsaken tl denne overvurderngen er at regnskapet kke reflekterer alternatvkostnadene knyttet tl nntektsforsnkelsen. V kan m.a.o. kke stole på vanlge regnskapstall dersom v har nntektsforsnkelser forhold tl en RoR-ramme. Dette forholdet vl være sentralt når v nå skal se på aggregerte årlge regnskapstall for et balansert selskap, dvs. et selskap som eer tre ulke årganger av denne nvesterngen. 2.3 Balansert selskap med tre anleggsårganger Tabellene 2.4 og 2.5 vser regnskapstall for et representatvt år for selskap som har tre årganger av nvesterngen beskrevet tabell 2.1; årgang 1 er nettopp anskaffet, årgang 2 ble 8

9 anskaffet året før og årgang 3 som ble anskaffet for to år sden (perspektvet er nngående balanse for året). Forskjellen mellom de to tabellene gjelder kun relatv størrelse på hstorske nvesterngsbeløp for de tre årgangene, hhv konstante nvesternger tabell 2.4 og årlg nvesterngsvekst 8 % (nternrenten) tabell 2.5. Tabell 2.4 forutsetter som nevnt at selskapet har nvestert samme beløp de tre årgangene (målt ved hstorsk kost), som ved nflasjon nnebærer at nvestert anleggsvolum har falt over td. Tabellnjene gr tall for de enkelte årganger, herunder for to årganger 4 og 5 som allerede er regnskapsmessg utrangert, og hvor tall for avskrvnnger og avkastnngsgrunnlag er hentet fra regnskapet fra to år tdlgere (gjen har det ngen betydnng for kaptalkostnader og netto nntektsramme hvorvdt dsse to årgangene fortsatt opereres eller kke). Nest sste lnje gr aggregerte regnskapstall for nvestert kaptal, avskrvnnger, netto rammenntekter og årsresultater, mens sste lnje setter dsse sumtallene forhold tl sum nvestert kaptal, som utgjør 200 uansett rammeregme. Dsse tallene er dentske med tlsvarende tall tabell 2.3, dvs. mens tabell 2.4 aggregerer over nvesterngsårganger for et representatvt år, aggregerer tabell 2.3 over levetden for en representatv nvesterng. Tabell 2.4: Selskap med 3 anleggsårganger; konstant nvesterngsbeløp Hstorsk Inntektsramme Regnskapsresultat Årgang kost ap IB Avskr Innt0 Innt1 Innt2 Innt3 Res0 Res1 Res2 Res ,0 33,3 41,3 0,0 0,0 0,0 8,0-33,3-33,3-33, ,7 33,3 38,7 8,0 8,6 23,5 5,3-25,3-24,7-9, ,3 33,3 36,0 38,7 44,6 38,7 2,7 5,3 11,3 5,3 4 36,0 41,8 36,0 36,0 41,8 36,0 5 33,3 38,9 33,3 33,3 38,9 33,3 Total 300,0 200,0 100,0 116,0 116,0 133,9 131,5 16,0 16,0 33,9 31,5 % ap IB 50,0 % 58,0 % 58,0 % 67,0 % 65,8 % 8,0 % 8,0 % 17,0 % 15,8 % Tabell 2.5: Selskap med 3 anleggsårganger; 8 % årlg nvesterngsvekst Hstorsk Inntektsramme Regnskapsresultat Årgang kost ap IB Avskr Innt0 Innt1 Innt2 Innt3 Res0 Res1 Res2 Res ,6 116,6 38,9 48,2 9,3-38,9-38,9-38, ,0 72,0 36,0 41,8 8,6 9,3 25,4 5,8-27,4-26,7-10, ,0 33,3 33,3 36,0 38,7 44,6 38,7 2,7 5,3 11,3 5,3 4 33,3 38,7 33,3 33,3 38,7 33,3 5 28,6 33,3 28,6 28,6 33,3 28,6 Total 324,6 222,0 108,2 126,0 109,2 126,0 126,0 17,8 1,0 17,8 17,8 % ap IB 48,8 % 56,8 % 49,2 % 56,8 % 56,8 % 8,0 % 0,5 % 8,0 % 8,0 % Sum nntekter tabell 2.4 øker som følge av rentekompensasjonen, fra 116 uten forsnkelse eller med ukompensert forsnkelse (Innt0 og Innt1), tl 133,9 for alternatvet med årlg rentejusterng (Innt2) og tl 131,5 ved JP-justerng (Innt3). Aggregerte avskrvnnger er lk for alle alternatver, og tlsvarer anskaffelseskost for en ny årgang (gjenanskaffelse). Forskjellene 9

10 aggregert nntektsramme går derfor rett tl bunnlnjen og gr tlsvarende forskjeller årsresultatene, som kun reflekterer forskjeller aggregert rentekompensasjon. Denne utgjør 17,9 ved rentejusterng og 15,5 ved JP-justerng. Dsse mernntektene reflekterer økonomske rentekostnader som kke er regstrert regnskapet, og kan selvfølgelg kke oppfattes som økonomske gevnster. V ser også at rentabltetstallene sste lnje for de to alternatvene med rentekompensasjon gr et tlsvarende skjevt nntrykk av selskapenes reelle økonomske rentabltet som uansett er lk avkastnngskravet på 8 %, jf lærdom (v) og tabell 2.3 ovenfor. Vanlg lneær regnskapsmessg avskrvnng er konsstent med en RoR-nntektsprofl. Dersom regulerngen nnebærer en tdsforsnkelse forhold tl en RoR-ramme, vl regnskapet g et skjevt rentabltetssgnal. Dette er stuasjonen kke bare ved nåværende regulerngsregme, men f.eks. også dersom man bruker et mer deelt nyverdregme, jf (Bjørndal & Johnsen; 2004) 1. Tabell 2.5 vser at regnskapet allkevel kan g korrekte lønnsomhetssgnaler ved forsnkelse, men dette er kun under den urealstske forutsetnngen at hstorsk årlg vekst selskapets nvesternger har vært lk nternrenten på 8 % 2. Dette gjelder uansett tdsform på regnskapsmessge avskrvnnger ( The Golden Rule of Captal Accumulaton ). De tre (margnalt) lønnsomme alternatvene RoR, årlg rentekompensasjon eller engangs JPkompensasjon gr dette tlfellet samme aggregerte nntektsrammer og regnskapsresultater, og har alle regnskapsmessg rentabltet lk nternrenten 8 %. Prosenttallene sste lnje representerer kaptalvektede gjennomsntt av tall for den enkelte årgang, og rentabltetstallene er således kaptalvektede sntt av årgangenes rentabltet (de tre eldste årgangene 3-5 kan aggregeres for å få menngsfylte vekt- og rentabltetstall). De yngste årgangene har for lav og de eldste har for høy regnskapsmessg rentabltet forhold tl nternrenten. Tabell 2.4 uten nvesterngsvekst nnebærer en relatvt høy andel av gamle årganger med høy rentabltet forhold tl yngre årganger med lav rentabltet, og dette gr et speselt høyt vektet rentabltetssntt. En vekst nvesterngene øker den relatve andelen for de yngre årgangene og derfor også det vektede rentabltetssnttet, og årlg vekst lk nternrenten gr et korrekt sntt. En høyere vekst enn nternrenten vl på den annen sde g for stor vektandel for de yngste årgangene med lav (negatv) rentabltet, og vl g aggregert rentabltet lavere enn nternrenten. Dette llustreres tabell 2.5 ved alternatvet med ukompensert rammeforsnkelse (Res1) hvor regnskapet sgnalserer for lav rentabltet, dvs. 0,5 % forhold tl årgangenes nternrenter på 4 %. En årlg nvesterngsvekst på 8 % er her langt høyere enn årgangenes 1 Bjørndal, Mette og Thore Johnsen (2004), Nyverdbaserte nettrelaterte kostnader, SNF-rapport 24/ Dette er en urealstsk vekstforutsetnng av flere grunner. For det første vlle dette nnebære at langsktg vekst har vært høyere enn veksten BNP (som vl være tlnærmet lk langsktg rskofr rente, f.eks. 5 % nomnelt), som er speselt urmelg for en så vdt moden bransje. For det andre vlle en slk vekst nnebære at selskapet over lang td vlle renvestere årlge resultater uten betalng av utbytter tl eerne. 10

11 nternrente. Tabell 2.6 vser at aggregert rentabltet er lk nternrenten 4 % ved årlg vekst på 4 %. Dette er også llustrert fgur 2.1. Tabell 2.6: Avskrvnnger, nntektsramme og rentabltet vs nvesterngsvekst Prosent av nvestert kaptal Avskr/ Inntektsramme / ap IB Rentabltet Vekst ap IB Innt0 Innt1 Innt2 Innt3 Rent0 Rent1 Rent2 Rent3-4 % 50,7 58,7 63,3 73,2 71,2 8,0 12,6 22,5 20,5-2 % 50,3 58,3 60,6 70,0 68,4 8,0 10,2 19,6 18,0 0 % 50,0 58,0 58,0 67,0 65,8 8,0 8,0 17,0 15,8 2 % 49,7 57,7 55,6 64,2 63,3 8,0 5,9 14,5 13,6 4 % 49,4 57,4 53,3 61,5 61,0 8,0 4,0 12,2 11,6 6 % 49,0 57,0 51,2 59,1 58,8 8,0 2,2 10,0 9,8 8 % 48,8 56,8 49,2 56,8 56,8 8,0 0,5 8,0 8,0 10 % 48,5 56,5 47,3 54,6 54,8 8,0-1,1 6,1 6,4 Regnskapsmessg rentabltet 22,5 % 20,5 % 12,6 % 8,0 % Forsnket m/rentejusterng Forsnket m/justerngsparameter RoR: Ingen forsnkelse 17,0 % 15,8 % 8,0 % Ukompensert forsnkelse 12,2 % 11,6 % 4,0 % 8,0 % 0 % -4 % -2 % 0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % Årlg nvesterngsvekst Fgur 2.1: Rentabltet vs vekst for selskap med 3 kaptal årganger 2.4 Mer realstske, langsktge nvesternger Nettnvesternger har gjennomgående svært lang økonomsk levetd, som avhengg av komponenttype kan være år eller lengre. Under de ulke varantene av regnskapsbasert rammeregulerng er det allkevel kun regnskapsmessg levetd som bestemmer egenskapene ved nntektsrammen. Avskrvnngstden er som regel maksmalt 30 år, som v også gjennomgående vl bruke det følgende. Fgur 2.2 llustrerer utvklngen over 11

12 avskrvnngstden (+ 2 år) for en nvesterng på 100 med årlg regnskapsmessg avskrvnng 3,33 (100/30). Utvklngen de tre alternatve nntektsrammene er defnert som følger: (2.1) RoR-regulerng: Innt0 t = 3, % apib t (t = 1,, 30) (2.2) Forsnket m/rente 3 : Innt2 2 = 8 % apib 1 1,08; Innt2 32 = 3,33 1,08 2 Innt2 t = 3,33 1, % apib t-1 1,08 (t = 3,, 31) (2.3) Forsnket m/jp-kompensasjon: Innt3 2 = 8 % apib 1 (1 + JP); Innt3 32 = 3,33 Innt3 t = 3, % apib t-1 (t = 3,, 31) Her er JP justerngsparameteren for nvesternger år t-2, regnet forhold tl referanserenten, som vl bl dskutert nedenfor. Med 30 års avskrvnngstd og 8 % referanserente vl JP være lk 1,46, jf beregnng avsntt 2.5 nedenfor. I fgur 2.2 er første års ROR-ramme 11,3 (3,33+8), mens de forsnkede nntektsrammene starter først år 2. Inntektsrammen er da 8,6 ved alternatvet med årlg rentekompensasjon (8 1,08), og hele 19,6 ved engangs JP-kompensasjon (8 2,46). Deretter og nntl år 31 vl årlg ramme ved JP-kompensasjon lagge RoR-rammen med ett år, og derfor hele tden lgge noe høyere. Sste året, t=32, vl nvesterngen dessuten få sste avskrvnngsnntekt. Inntektsrammen ved årlg rentejusterng vl f.o.m. år 3 dermot lgge betydelg høyere enn både deell RoR-ramme og nntektsrammen ved JP-justert forsnkelse. Dette bekreftes fgur 2.3, som vser utvklngen nvesterngens årlge regnskapsmessge rentabltet (kke defnert for forsnkelsesalternatvene for år 31 og 32). Begge kompensasjonsalternatver gr høyere rentabltet enn vrkelg økonomsk rentabltet (nternrenten på 8 %) etter andre året og forskjellen er økende over td. JP-alternatvet gr naturlgvs også en svært høy rentabltet andre året. Denne tdsmessge skjevheten årlge nntektsrammer og rentabltet for en enkelt anleggsnvesterng dempes når v ser på aggregert nntektsramme og rentabltet på tvers av ulke årganger for et selskap. 3 Avskrvnnger og kaptalgrunnlag er hentet fra regnskapet for år t-2, dvs. årets avskrvnnger og nvestert kaptal ved årets slutt (etter årets avskrvnnger og nvesternger). Enkelte vl kanskje stusse over at kaptalgrunnlaget rentejusteres for kun ett år mens avskrvnnger rentejusteres for to år. Årsaken er at nvestert kaptal for år t-2 er defnert som utgående verd, som jo er lk nngående verd for år t-1 (apib t-1 ). Inngående kaptalverd år t (apib t ) benyttes en deell RoR-regulerng og denne er kun ett år forsnket, mens avskrvnng for år t er to års forsnket forhold tl regnskapet år t-2. 12

13 20 19,6 Inntektsramme % av nvesterngskost 15 11, ,6 RoR-ramme Forsnket m/rentejusterng Forsnket m/jp-justerng Antall år sden nvesterng Fgur 2.2: Tdsprofler for nntektsrammer % av kost (30 års avskrvnng) Rentabltet (% av bokført kaptal) 20 % 15 % 10 % 8,0 % 5 % 0 % 16,9 % 5,5 % RoR-ramme Forsnket m/rentejusterng Forsnket m/jp-justerng -3,3 % -5 % Antall år sden nvesterng Fgur 2.3: Tdsprofler for rentabltet for nvesterngen (30 års avskrvnng) Tabell 2.7 llustrerer effekten av forsnket nntektsramme og rentekompensasjon ex post regnskap for et balansert selskap som opererer flere anleggsårganger. V har antatt at nvesterngenes (regnskapsmessge) levetd er enten 15 år eller 30 år, og at selskapet hvert tlfelle har en full portefølje av de ulke anleggsårgangene, dvs. enten 15 eller 30 ulke 13

14 årganger. 4 V har vdere antatt fem alternatve (konstante) hstorske vekstrater for nvesterngene, dvs. -4 %, 0 %, 4 %, 8 % og 12 %. Tallene tabell 2.7 og grafene fgur 2.4 (for 30 års avskrvnngstd) bekrefter og utvder nnskten fra vårt tdlgere eksempel med tre års avskrvnngstd: () () () Aggregert rentabltet for de kompenserte forsnkelsesalternatvene er høyere (lavere) enn nternrenten 8 % når veksten har vært lavere (hhv høyere) enn nternrenten ( Golden rule ). Avvket er større dess mer hstorsk vekst har avveket fra nternrenten. Regnskapsmessg avvk fra sann økonomsk rentabltet (nternrenten 8 %) er vesentlg større for alternatvet med rentejusterng enn for JP-alternatvet. Regnskapsmessg avvk fra sann økonomsk rentabltet er mndre dess lengre er regnskapsmessg levetd. Tabell 2.7: Regnskapstall for balansert selskap: avskrvnngstd og nvesterngsvekst Prosent av nngående nvestert kaptal Avskr/ Inntektsramme / ap IB Rentabltet Vekst ap IB Innt0 Innt1 Innt2 Innt3 Rent0 Rent1 Rent2 Rent3 15 års avskrvnngstd (15 årganger) -4 % 13,8 21,8 23,3 26,5 24,7 8,0 9,5 12,7 10,9 0 % 12,5 20,5 20,5 23,2 22,2 8,0 8,0 10,7 9,7 4 % 11,5 19,5 18,3 20,7 20,2 8,0 6,8 9,2 8,7 8 % 10,6 18,6 16,5 18,6 18,6 8,0 5,9 8,0 8,0 12 % 10,0 18,0 15,1 17,0 17,4 8,0 5,1 7,0 7,4 IR 8,0 6,3 8,0 8,0 30 års avskrvnngstd (30 årganger) -4 % 8,0 16,0 17,0 19,1 17,5 8,0 9,0 11,1 9,5 0 % 6,5 14,5 14,5 16,2 15,2 8,0 8,0 9,7 8,8 4 % 5,4 13,4 12,7 14,2 13,7 8,0 7,3 8,7 8,3 8 % 4,8 12,8 11,5 12,8 12,8 8,0 6,7 8,0 8,0 12 % 4,4 12,4 10,7 11,8 12,2 8,0 6,2 7,4 7,8 IR 8,0 6,9 8,0 8,0 4 Det har ngen betydnng om selskapet også har årganger med lengre enn regnskapsmessg levetd. Dsse påvrker verken selskapets regnskapsmessge kaptalkostnad eller netto nntektsramme, men vl påvrke selskapets drftskostnader. V antar uansett at brutto nntektsramme gr full deknng for alle kostnader. 14

15 11,1 % Forsnket m/rentejusterng Regnskapsmessg rentabltet 9,5 % 9,0 % 8,0 % Forsnket m/justerngsparameter RoR: Ingen forsnkelse 9,7 % 8,8 % 8,0 % Ukompensert forsnkelse 8,7 % 8,3 % 7,3 % 8,0 % 6,7 % 6 % -4 % -2 % 0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % Årlg nvesterngsvekst Fgur 2.4: Rentabltet vs vekst for balansert selskap: 30 års avskrvnngstd 2.5 Mer om justerngsparameteren (JP) Justerngsparameteren JP formel (2.3) ovenfor er defnert som følger: (2.4) JP ( nnv1) (1+r) 2 / r, hvor nnv1 er nvesterngens netto nåverd - pr krone nvestert - ved to års forsnket nntektsramme uten kompensasjon. Med lneær regnskapsmessg avskrvnng, og gtt at nntektsrammen gr (akkurat) deknng for alle andre kostnader enn kaptalkostnader, kan JP bestemmes ved følgende enkle formler (hvor T er avskrvnngstd): (2.5) JP = 1 + r + a; hvor T 1 (1+ r) Ann / T = = nåverd pr krone nvestert av alle r T regnskapsmessge avskrvnnger (regnet pr nvesterngstdspunktet). (2.6) a [ T; r] Formel (2.5) kan utledes som følger: Nåverd pr krone nvestert er lk 1,0 ved en deell RoRramme og ellers full kostnadsdeknng. Nåverden kan splttes to deler: a = nåverden av avskrvnngene og (1-a) = nåverden av årlg kaptalavkastnng, hvor a er defnert formel (2.6). Ved ukompensert forsnkelse kan nåverden skrves som: nv1 = a / (1+r) 2 + (1-a) / (1+r), sden avskrvnngene og kaptalavkastnngen er forsnket hhv 2 og 1 år. Innsatt formel (2.4) får v derfor: 15

16 JP = [1 a/(1+r) 2 - (1-a)/(1+r)] (1+r) 2 / r = [(1+r) 2 a - (1-a) (1+r)] / r = 1 + r + a. (q.e.d.) For vårt eksempel med 30 års avskrvnngstd får v en JP-verd på 1,46: JP = 1,08 + 0,375 =1,46, sden a = (1 1,08-30 ) / (0,08 30) = 0,375 JP-kompensasjonen år 2 er derfor lk 11,6 (1,46 8 % 100) som kommer tllegg tl kaptalavkastnng på 8 (8 % 100), slk at nntektsrammen blr 19,6, jf fgur 2.2. Ideell justerngsparameter JP avhenger kun av regnskapsmessg levetd og referanserente følge formel (2.5) og (2.6), og som llustrert tabell 2.8. Tabell 2.8: Justerngsparameter vs referanserente og avskrvnngstd Avskrvn.- Referanserente td 6 % 7 % 8 % 9 % 10 % Prosent av nvesterngsbeløp ,8 % 12,4 % 14,0 % 15,6 % 17,1 % 20 9,8 % 11,2 % 12,6 % 13,9 % 15,3 % 30 9,1 % 10,4 % 11,6 % 12,9 % 14,1 % 40 8,6 % 9,8 % 11,0 % 12,2 % 13,4 % I forhold tl referanserente ,80 1,77 1,75 1,73 1, ,63 1,60 1,57 1,55 1, ,52 1,48 1,46 1,43 1, ,44 1,40 1,38 1,36 1,34 1 JP = (1 + r + a) r; a = [1 - (1+r) -T ] / (r T). 2 JP JP / r = 1 + r + a. Formel (2.5)/(2.6) og tabell 2.7 vser effekten på JP av endrnger referanserente og avskrvnngstd. Økt referanserente: gr en tlsvarende drekte øknng JP, men dette mer enn oppvees av redusert nåverd av avskrvnnger (a). Økt avskrvnngstd: reduserer JP som følge av større dskonterngstap, jf formel 2.6. NVE benytter nå en JP lk 1,60. Gtt en tdlgere lavere referanserente (r) på ca 7 % er denne verden konsstent med en relatvt kort gjennomsnttlg avskrvnngstd på 20 år. 2.6 Oppsummerng Den vktgste lærdom fra analysene de foregående avsnttene er svært enkel: tdsmessge avvk årlge nntektsrammer forhold tl deell RoR-ramme nnebærer at 16

17 regnskapet mster en vktg nformasjonsegenskap. Ved forsnket nntektsramme, og uavhengg av hvorvdt eller hvordan forsnkelsen rentekompenseres, vl regnskapsmessg rentabltet systematsk overvurdere selskapets vrkelge lønnsomhet, og dess mer jo lavere har vært hstorsk nvesterngsvekst (eller om man benytter årlg rentejusterng av nntektsrammen). For NVE og nettselskapene betyr dette at man kke kan bruke (ujustert) regnskapsmessg rentabltet f.eks. for hele nettbransjen for å vurdere hvorvdt fastsatte nntektsrammer har gtt bransjen en tlfredsstllende normalavkastnng på nvestert kaptal. 17

18 3. Justerngsparameteren og nntektskalbrerng 3.1 Overskt I dette kapttelet vl v gå gjennom beregnngen av nntektsrammene slk den har vært gjennomført de to sste årene. Speselt vl v fokusere på kalbrerngsmetodkken som er lagt tl grunn, og hvordan denne fungerer kombnasjon med justerngsparameteren. V vl starte med å beskrve 3 ulke kalbrerngsvaranter, som alle har vært brukt av NVE ved beregnng av nntektsrammene. Selv om dette kke egentlg er et sentralt poeng forhold tl problematkken rundt justerngsparameteren, fnner v det lkevel naturlg å nkludere en kort dskusjon av egenskapene tl de ulke varantene. Deretter vser v hvordan kombnasjonen av justerngsparameter og kalbrerng har slått ut ved nntektsrammeberegnngene 2007 og 2008, både for bransjen som helhet og for enkeltselskaper. albrerngen foregår to trnn, og v vser at det sste trnnet kalbrerngen har som effekt at justerngsparameteren blr trukket nn gjen på bransjenvå. Dette nnebærer at bransjen som helhet får en stpulert regnskapsmessg rentabltet lk NVEs referanserente. V har kapttel 2 vst at regnskapsmessg rentabltet gjennomgående vl overvurdere lønnsomheten bransjen når v har nntektsforsnkelser forhold tl en Rate of Return nntektsramme. Man kan derfor kke trekke nn gjen justerngsparameteren på bransjenvå under henvsnng tl at bransjen som helhet får en rentabltet lk referanserenten, ford den reelle lønnsomheten bransjen da blr lavere enn referanserenten. Det nnebærer at en nvesterng et gjennomsnttlg effektvt selskap vl framstå som ulønnsom, sden den vl g en nternrente som er lavere enn referanserenten. Basert på dette resonnementet konkluderer v med at dagens prakss bør endres, slk at justerngsparameteren kommer som et tllegg tl bransjens totale nntektsramme. 3.2 albrerng av nntekt ulke varanter I frontmodeller som DEA vl (kostnadsvektet) gjennomsnttlg effektvtet stor grad være avhengg av modellvarant, og det er urmelg at for eksempel detaljer rundt modellutformng (som hvor mange outputvarable som benyttes analysene og størrelsen på datasettet) skal være avgjørende for bransjens gjennomsnttlge effektvtet og avkastnng. NVE har da også slått fast dokument 19/2005 at man vl justere nntektsrammen slk at den vektede avkastnngen bransjen over td blr tlnærmet lk referanserenten tl NVE. Dette er også samsvar med et ønske om å utvkle en bransje som er konkurransedyktg både forhold tl kaptal og menneskelge ressurser, og der de særlg effektve selskapene har mulghet tl å få meravkastnng på sne nvesternger. En måte å gjennomføre en slk justerng / kalbrerng på, er å korrgere kostnadsnormen, eller eventuelt effektvtetstallet, for hvert enkelt selskap slk at summen av selskapenes normerte 18

19 kostnad er lk summen av kostnadene bransjen, nklusv NVE-renten på bundet kaptal. Dette kan mdlertd gjøres på forskjellge måter, og v vl vse tre ulke varanter det følgende. V kaller normkostnaden for det enkelte selskap, slk den er målt DEA-analysene, for. = E, der E er effektvtetstallet og Bransjens totale normkostnad fra effektvtetsanalysene er da lk er kostnadsgrunnlaget for selskap. Σ, og Σ er bransjens totalkostnad, nklusv normalavkastnng. V kaller den justerte normen for selskap for albrerngen gjør at Σ vl være lk Σ.. Varant 1: Skalerng av normkostnaden Selskapenes normkostnad skaleres her med forholdet mellom sum bransjekostnad og sum normkostnad bransjen: (3.1) = = E = E Den sste lkheten uttrykket ovenfor vser at den kalbrerte normkostnaden for selskap kan uttrykkes som produktet av faktsk kostnad og et kalbrert effektvtetstall E. Det kostnadsvektede gjennomsnttet av de kalbrerte effektvtetstallene vl være lk 1, det vl s at kalbrerngen uttrykker at gjennomsnttsselskapet regnes som 100 % effektvt. Den første lkheten (3.1), kombnert med at Σ er lk Σ, gr følgende sammenhenger: = 1 = 1 = 1 = Den sste lknngen ovenfor vser at skalerng henhold tl varant 1 nnebærer at alle selskapene får den samme prosentvse øknng normkostnaden. 19

20 Varant 2: Avkastnngstllegg Selskapene får et tllegg normkostnaden som er lk en fast andel av avkastnngsgrunnlaget, AG. Andelen er gtt ved dfferansen mellom sum bransjekostnad og sum normkostnad, dvdert med det totale avkastnngsgrunnlaget bransjen. (3.2) = AG AG + Uttrykket (3.2) kan også skrves som AG = AG = AG, det vl s at hvert enkelt selskap med denne varanten får det samme prosentpoeng-tllegget sn avkastnng. Varant 3: Tllegg effektvtetstallet Effektvtetstallene justeres her ved å legge tl lke mange prosentpoeng for alle selskapene. Tllegget effektvtetstallene er lk dfferansen mellom 100 % og kostnadsvektet gjennomsnttlg effektvtet for bransjen. Matematsk kan dette skrves som (3.3) = = E + 1 E V har tdlgere vst at alternatv 1 tlsvarer et fast prosentvs påslag på normkostnaden. Varant 3 kan gs en tlsvarende tolknng, der påslaget gs med utgangspunkt kostnadsgrunnlaget. For å vse dette, skrver v om (3.3) på følende måte: = + E 1 = + = Ved å g et fast prosentpoeng-tllegg effektvtetstallet gr man altså alle selskapene et tllegg normkostnaden som er lk en fast andel av kostnadsgrunnlaget,. 20

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser Alderseffekter NVEs kostnadsnormer - evaluerng og analyser 2009 20 06 20 10 20 10 20 10 21 2011 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 R A P P O R T 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20

Detaljer

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver Rapport 28-3 Benchmarkngmodeller og ncentver CO-rapport nr. 28-3, Prosjekt nr. 552 ISS: 83-53, ISB 82-7645-xxx-x LM/ÅJ, 29. februar 28 Offentlg Benchmarkngmodeller og ncentver Utarbedet for orges vassdrags-

Detaljer

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder. 40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer

Detaljer

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

Dårligere enn svenskene?

Dårligere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."

Detaljer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 11/9981 Arkv JoumalpostD: sakd.: 11/2331 Saksbehandler: Jonny Rse Sluttbehandlede vedtaksnstans: Kommunestye Sak nr.: 002/12 FORMANNSKAP Dato: 31.10.2011 013/12 KOMMUNESTYRE 08.11.2011

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent

Detaljer

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06.

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06. Utrednng av behov for langsktge tltak for norske lvsforskrngsselskaper og pensj onskasser Fnansnærngens Hovedorgansasjon 16.06.2009 Innhold Bakgrunnogformål 3 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper

Detaljer

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011 SAKSPAPIR FAUSKE KMMUNE I Arkv JournalpostID: sakid.: 11/77 11/1675 Sluttbehandlede vedtaksnnstans: Drfts:tvalget /(cn",ia"~/"~ I I Saksbehandler: Gunnar Sveen II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato:

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2013

Studieprogramundersøkelsen 2013 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta

Detaljer

Sluttrapport. utprøvingen av

Sluttrapport. utprøvingen av Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene

Detaljer

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt? Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober

Detaljer

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet Investerng under uskkerhet Rsko og avkastnng Høy rsko Lav rsko Presserng av rskobegreet Realnvesterng Fnansnvesterng Rsko for enkeltaksjer og ortefølje-sammenheng Fnansnvesterng Realnvesterng John-Erk

Detaljer

SNF-rapport nr. 23/05

SNF-rapport nr. 23/05 Sykefravær offentlg og prvat sektor av Margt Auestad SNF-prosjekt nr. 4370 Endrng arbedsforhold Norge Prosjektet er fnansert av Norges forsknngsråd SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER

Detaljer

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater 98/47 Notater 998 Lse Dalen, Pål Marus Bergh, Jenny-Anne Sgstad Le og Anne Vedø Energbruk î. nærngsbygg 995-997 Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for utenrkshandel, energ og ndustrstatstkk Innhold.

Detaljer

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir) 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater

Detaljer

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning Bruksanvsnng System 2000 Art. Nr.: 0661 xx /0671 xx Innholdsfortegnelse 1. rmasjon om farer 2. Funksjon 2.1. Funksjonsprnspp 2.2. Regstrerngsområde versjon med 1,10 m lnse 2.3. Regstrerngsområde versjon

Detaljer

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 007 Utrednng fordypnng: Økonomsk analyse Veleder: Hans Jarle Knd En teoretsk stude av tv-markedets effsens av Odd Hennng Aure og Harald Nygård Bergh Denne utrednngen

Detaljer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer Sde: av 7 orsk akkredterng Dok.d.: VII..5 A Dok. 5: Angvelse av måleuskkerhet ved kalbrernger Utarbedet av: Saeed Behdad Godkjent av: ICL Versjon:.00 Mandatory/Krav Gjelder fra: 09.05.008 Sdenr: av 7 A

Detaljer

Sektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1

Sektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1 Sektoromstllng og arbedsledghet: en tlnærmng tl arbedsmarkedet 1 Joachm Thøgersen Høgskolen Østfold Arbedsrapport 2004:5 1 Takk tl Trond Arne Borgersen, Rolf Jens Brunstad og Øysten Thøgersen for nyttge

Detaljer

Alternerende rekker og absolutt konvergens

Alternerende rekker og absolutt konvergens Alternerende rekker og absolutt konvergens Forelest: 0. Sept, 2004 Sst forelesnng så v på rekker der alle termene var postve. Mange av de kraftgste metodene er utvklet for akkurat den typen rekker. I denne

Detaljer

Er verditaksten til å stole på?

Er verditaksten til å stole på? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng

Detaljer

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse

Detaljer

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214 A "..'. REW~~~~~OO ~slnmtlre STATENS ARBESMLJØNSTTUTT Postadresse: Pb. 8149 ep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas ve 8 - Tlf. 02-466850. Bankgro 0629.05.81247 - Postgro 2 00 0214 Tttel: OPPLEE AV HEE OG

Detaljer

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse Ltt om emprsk Markedsavgrensnng form av sjokkanalyse Frode Steen Konkurransetlsynet, 27 ma 2011 KT - 27.05.2011 1 Sjokkanalyse som markedsavgrensnngsredskap Tradsjonell korrelasjonsanalyse av prser utnytter

Detaljer

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån. Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn

Detaljer

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i - / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage

Detaljer

Styrets beretning pr. 30.06.2014

Styrets beretning pr. 30.06.2014 (2 DANICA PENSJON ER ET SELSKAP I DANSKE Styrets beretnng pr. 30.06.2014 BANKKONSERNET, ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. Danca PensjonsforskrngAS oppnådde pr. 30.06.2014: VART MORSELSKAP DANICA PENSION

Detaljer

SNF-rapport nr. 19/07

SNF-rapport nr. 19/07 Analyse av strukturerte spareprodukt Et Knderegg for banknærngen? av Ger Magne Bøe SNF-prosjekt nr. 7000 SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER 2007 Dette eksemplar er fremstlt etter avtale

Detaljer

Analyse av strukturerte spareprodukt

Analyse av strukturerte spareprodukt NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Høst 2007 Analyse av strukturerte spareprodukt Et Knderegg for banknærngen? av Ger Magne Bøe Veleder: Professor Petter Bjerksund Utrednng fordypnngs-/spesalområdet: Fnansell

Detaljer

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet?

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet? Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Økonomske analyser 3/2008 Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Bjart Holtsmark Løsnngen på klmautfordrngen lgger lten grad begrensnng

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2009

Medarbeiderundersøkelsen 2009 - 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater

Detaljer

Styret har i 2013 hatt nedenstående sammensetning: Observatør: John Kjell Reiten. Vik,Styreleder: VIRKSOMHETENS ART VIRKSOMHETENS. Øran på Åndalsnes.

Styret har i 2013 hatt nedenstående sammensetning: Observatør: John Kjell Reiten. Vik,Styreleder: VIRKSOMHETENS ART VIRKSOMHETENS. Øran på Åndalsnes. Årsrapport 214 Admnstrerende drektør har ordet oppnådde tlfredsstllende resultater 214, konsernets resultat før skatt ble på 24,2 mll. kr, tlsvarende tall 213 var 27,7 mll. kr. Det har år kke vært nødvendg

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEBER 0 Tellngsresultater Tlbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 00 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER I seren "Tellngsresultater - Tlbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter

Detaljer

2007/30. Notater. Nina Hagesæther. Notater. Bruk av applikasjonen Struktur. Stabsavdeling/Seksjon for statistiske metoder og standarder

2007/30. Notater. Nina Hagesæther. Notater. Bruk av applikasjonen Struktur. Stabsavdeling/Seksjon for statistiske metoder og standarder 007/30 Notater Nna Hagesæter Notater Bruk av applkasjonen Struktur Stabsavdelng/Seksjon for statstske metoder og standarder Innold 1. Innlednng... 1.1 Hva er Struktur, og va kan applkasjonen brukes tl?...

Detaljer

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av

Detaljer

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater 009/30 Notater Mare Lllehammer Notater Uskkerhetsanalyse or utslpp av arlge stoer vdelng or IT og metode/seksjon or statstske metoder og standarder Innhold 1. Bakgrunn og ormål.... Metode....1 Fastsettelse

Detaljer

Overføringer mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altruisme?

Overføringer mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altruisme? Overførnger mellom foreldre og barn Økonomske analyser 5/2007 Overførnger mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altrusme? Eln Halvorsen og Thor Olav Thoresen Foreldre etterlater

Detaljer

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Odd Frank Vaage Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Resultater Kultur- og medebruksundersøkelsen 2008 og tlleggsutvalg blant nnvandrere og norskfødte med nnvandrerforeldre Statstsk

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer

Detaljer

Adaptivt lokalsøk for boolske optimeringsproblemer

Adaptivt lokalsøk for boolske optimeringsproblemer Adaptvt lokalsøk for boolske optmerngsproblemer Lars Magnus Hvattum Høgskolen Molde Lars.M.Hvattum@hmolde.no Arne Løkketangen Høgskolen Molde Arne.Lokketangen@hmolde.no Fred Glover Leeds School of Busness,

Detaljer

Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet N-7491 Trondheim

Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet N-7491 Trondheim OM OVERBEITINGSPROBLEMET av Anders Skonhoft Insttutt for Samfunnsøkonom Norges Teknsk-Naturvtenskapelge Unverstet N-7491 Trondhem og Anne Borge Johannesen Insttutt for Samfunnsøkonom Norges Teknsk-Naturvtenskapelge

Detaljer

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier Ovarmng og nnetemeraturer norske barnefamler En analyse av husholdnngenes valg av nnetemeratur Henrette Brkelund Masterogave samfunnsøkonom ved Økonomsk Insttutt UNIVERSITETET I OSLO 13.05.2013 II ) Ovarmng

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Innledning. I. Teorigrunnlag, s. 5

Innholdsfortegnelse. Innledning. I. Teorigrunnlag, s. 5 Innholdsfortegnelse Innlednng I. Teorgrunnlag, s. 5 a) Nyklasssk nytteteor, s. 5 b) Utvdet nyttebegrep, s. 6 c) Lneære utgftssystemer, s. 7 d) Mellom-menneskelg påvrknng, s. 8 e) Modernserng og bostedspåvrknng,

Detaljer

Overordnet beskrivelse av prosjektet og strategisk forankring

Overordnet beskrivelse av prosjektet og strategisk forankring 5.1 Overordnet beskrvelse av prosjektet og strategsk forankrng 5.1.1 Prosjektets enkelte deler Rosenborg Ballklub har gjennom de sste 20 érene bygd opp betydelg egenkaptal. En god andel av denne egenkaptalen

Detaljer

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL Norman & Orvedal, kap. 1-5 Bævre & Vsle Generell lkevekt En lten, åpen økonom Nærngsstruktur Skjermet versus konkurranseutsatt vrksomhet Handel og komparatve fortrnn

Detaljer

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 l SAMMENDRAG: Rapporten omhandler bruk

Detaljer

1653B/1654B. Installasjonstest på et IT anlegg i drift

1653B/1654B. Installasjonstest på et IT anlegg i drift 65B/654B Installasjonstest på et IT anlegg drft Utførng av testene Spennngsmålnger Testeren kan brkes som et ac voltmeter hvor spennng og frekvens kan vses samtdg ved å sette rotasjonsbryteren tl V. Alle

Detaljer

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap Ambulanseflystruktur og operatv/teknsk kravspesfkasjon. Hørngsuttalelser (ajour 26.01.2007) Hørngsnstans Kommentar basestruktur Kommentarer beredskap Kommentarer tlbudsdok/ kravspek Andre kommentarer RHF:

Detaljer

Asker og Bærum tingrett Postboks 578 1302 SANDVIKA Oslo, 24. oktober 201 1 Ansvarlig advokat: Lage Sverdnip-Thygcson Vår ref.

Asker og Bærum tingrett Postboks 578 1302 SANDVIKA Oslo, 24. oktober 201 1 Ansvarlig advokat: Lage Sverdnip-Thygcson Vår ref. 27 Okt 2011 19:52 Arctc nternet 22171941 Sde: 1 Torkldsen, Tennae & co. Advokatfrma AS Asker og Bærum tngrett Postboks 578 1302 SANDVKA Oslo, 24. oktober 201 1 Ansvarlg advokat: Lage Sverdnp-Thygcson Vår

Detaljer

Notater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76.

Notater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76. 2006/76 Notater Jon Skartvet Notater Strukturstatstkk for olje- og gassvrksomhet Dokumentasjon av prnspper, metoder, beregnnger og rutner Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for energ- og ndustrstatstkk

Detaljer

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820 "t j \ ;' REGISTRERIG AV FEILKILDER VED VEI ING AV Fl LTRE RØNNAUG BRUUN Lv flidthjell HD 839/80820 AVDELING: TEKNISK AVDELING ANSVARSHAVENDE: O. ING. BJARNE KARTH JOHNSEN STIKKORD: FILTER VEIEFEIL YRKESHYGIENISK

Detaljer

Analyse av konkurransen om annonsekronene i det norske bladmarkedet

Analyse av konkurransen om annonsekronene i det norske bladmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 006 Analyse av konkurransen om annonsekronene det norske bladmarkedet Hlde Chrstn Eken Veleder: Førsteamanuenss Øysten Foros Masterutrednng fordypnngsområde strateg

Detaljer

Nytt i konsumprisindeksen

Nytt i konsumprisindeksen Nytt konsumrsndeksen Økonomske analyser 4/200 Nytt konsumrsndeksen Nasjonalregnskaet ny vektklde Tom Langer og Rand Johannessen Statstsk sentralyrå tar ruk nasjonalregnskaet som grunnlag for å eregne vekter

Detaljer

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken 2005/8 Rapporter Reports Bente Halvorsen, Bodl M. Larsen og Runa Nesbakken Prs- og nntektsfølsomet ulke usoldnngers etterspørsel etter elektrstet, fyrngsoler og ved Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway

Detaljer

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken 2007/7 Raorter Reorts Bente alvorsen, Bodl M. Larsen og Runa Nesbakken Smulerng av usoldnngenes elektrstetsforbruk Dokumentason og anvendelser av mkrosmulerngsmodellen SE Statstsk sentralbyrå Statstcs

Detaljer

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater 2008/49 Notater Asf Hayat og Terje Tveekrem Sæter Notater Prsndeks for rengjørngsvrksomhet Avdelng for nærngsstatstkk/seksjon for bygg- og tjenestestatstkk Innhold 1. Innlednng... 2 2. Internasjonale

Detaljer

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag Felles akuttlbud barnevern og psykatr Et prosjekt for bedre samhandlng og samarbed rundt utsatte barn og unge Nord-Trøndelag Sde 1 Senorrådgver Kjell M. Dahl / 25.02.2011 Ansvarsfordelng stat/kommune 1.

Detaljer

Thor Herman Christensen, Einar Eide og Arild Thomassen

Thor Herman Christensen, Einar Eide og Arild Thomassen 2006/2 Rapporter Reports Thor Herman Chrstensen, Enar Ede og Arld Thomassen Prsndeks for nye flerbolghus Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway Oslo Kongsvnger Rapporter Reports I denne seren publseres statstske

Detaljer

Trykkløse rørsystemer

Trykkløse rørsystemer Trykkløse rørsystemer har kabel- og avløpsrørsystemer PVC, PP og PE med komplette delespektre. PE benyttes trykkrør som utslppslednnger, som lednng dårlge masser (myr) og ved høy overdeknng og/eller høy

Detaljer

22 567 281 aksjer tilsvarende 43,17 % av selskapets aksjekapital var representert på generalforsamlingen.

22 567 281 aksjer tilsvarende 43,17 % av selskapets aksjekapital var representert på generalforsamlingen. . PROTOKOLL FRA ORDNÆR GENERALFORSAMLNG Q-FREE ASA Generalforsamlngen ble avholdt den 9. ma 2008 1(1. 16.00 selsl(apets lol(aler Thong Owesens gate 35 C, 7044 Trondhem. Generalforsamlngen ble åpnet av

Detaljer

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23 Innhold 1 Generelt om strategen...3 1.2 Innlednng...3 1.3 Sammendrag...4 1.4 Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal

Detaljer

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET C v t a - n o t a t nr.7 / 2008 INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard

Detaljer

ECON 2915 forelesning 3. Malthus teori. Befolkningsvekst. Solow-modellen. Malthus teori. Befolkningsvekst i. Solowmodellen. Fredag 6.

ECON 2915 forelesning 3. Malthus teori. Befolkningsvekst. Solow-modellen. Malthus teori. Befolkningsvekst i. Solowmodellen. Fredag 6. forelesnng 3 Malthus teor. Befolknngsvekst ECON 2915 forelesnng 3 Malthus teor. Befolknngsvekst Solow-modellen. Fredag 6.september, 2013 forelesnng 3 Malthus teor. Befolknngsvekst Fgure 4.1: Relatonshp

Detaljer

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva 8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte

Detaljer

Subsidiering av Forskning og Utvikling

Subsidiering av Forskning og Utvikling Subsderng av Forsknng og Utvklng Av Lala Berg Nlsen Mastergradsoppgave samfunnsøkonom 30 studepoeng Insttutt for økonom Norges fskerhøgskole Unverstetet Tromsø Ma 008 Forord I Forord Valget av tema for

Detaljer

Løsningsskisse til eksamen i TFY112 Elektromagnetisme,

Løsningsskisse til eksamen i TFY112 Elektromagnetisme, Løsnngssksse tl eksamen TFY11 Elektromagnetsme, høst 003 (med forbehold om fel) Oppgave 1 a) Ved elektrostatsk lkevekt har v E = 0 nne metall. Ellers bruker v Gauss lov med gaussflate konsentrsk om lederkulen.

Detaljer

Rapport 2/2003. Marginalkostnader i jernbanenettet. Øystein Børnes Daljord

Rapport 2/2003. Marginalkostnader i jernbanenettet. Øystein Børnes Daljord Rapport 2/2003 Margnalkostnader jernbanenettet Øysten Børnes Daljord Stftelsen Frschsenteret for samfunnsøkonomsk forsknng Ragnar Frsch Centre for Economc Research Rapport 2/2003 Margnalkostnader jernbanenettet

Detaljer

Leica DISTO TM D410 The original laser distance meter

Leica DISTO TM D410 The original laser distance meter Leca DISTO TM D410 The orgnal laser dstance meter Innholdsfortegnelse Oppsett av nstrumentet - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 2 Introduksjon - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Detaljer

Ein jamvektsmodell for pensjonsreformen. Eilert Husabø

Ein jamvektsmodell for pensjonsreformen. Eilert Husabø En jamvektsmodell for pensjonsreformen Elert Husabø Bergen, August 2008 Innhald Takk Samandrag v v 1 Bakgrunn for pensjonsreformen 1 2 Pensjonssystema 5 2.1 Dagens pensjonssystem.......................

Detaljer

Rapport 2/2003. Marginalkostnader i jernbanenettet. Øystein Børnes Daljord

Rapport 2/2003. Marginalkostnader i jernbanenettet. Øystein Børnes Daljord Rapport 2/2003 Margnalkostnader jernbanenettet Øysten Børnes Daljord Stftelsen Frschsenteret for samfunnsøkonomsk forsknng Ragnar Frsch Centre for Economc Research Rapport 2/2003 Margnalkostnader jernbanenettet

Detaljer

Håkon Skullerud, Barbara K. Frøyen, Olav Skogesal og Anne Vedø Estimering av materialfordelingen til husholdningsavfall i 2004

Håkon Skullerud, Barbara K. Frøyen, Olav Skogesal og Anne Vedø Estimering av materialfordelingen til husholdningsavfall i 2004 Rapporter 42/2010 Håkon Skullerud, Barbara K. Frøyen, Olav Skogesal og Anne Vedø Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway Oslo Kongsvnger Rapporter I

Detaljer

Bruksanvisning. For brukeren. Bruksanvisning. eloblock. Elektrisk veggmontert varmeapparat

Bruksanvisning. For brukeren. Bruksanvisning. eloblock. Elektrisk veggmontert varmeapparat Bruksanvsnng For brukeren Bruksanvsnng eloblock Elektrsk veggmontert varmeapparat NO Innhold Innhold 1 Merknader om dokumentasjon...3 1.1 Følge andre gjeldende dokumenter...3 1.2 Ta vare på dokumenter...3

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering.

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering. ' SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JouralpostID: 12/8728 I Arkv sakld.: 12/2060 Sluttbehandlede vedtaksnstans: Drftsutvalget II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG I I Saksansvarlg: Bert Vestvann Johnsen Dato: 17.10.2012

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. B. Makroøkonomi. Mundells trilemma går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. B. Makroøkonomi. Mundells trilemma går ut på følgende: B. Makroøkoom Oppgave: Forklar påstades hold og drøft hvlke alteratv v står overfor: Fast valutakurs, selvstedg retepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forelg på samme td. Makroøkoom Iledg Mudells trlemma

Detaljer

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell Kategorstyrng av nnkjøp Helse Nord Beskrvelse av valgt organsasjonsmodell 16. jul 2014 Dokumenthstorkk: Oppdatert etter nnspll fra Styrngsgruppa 24. ma 2012 oppdatert 6. desember 2013 av TAW etter møte

Detaljer

Omsettelige grønne sertifikater under autarki og handel: Noen analytiske resultater*

Omsettelige grønne sertifikater under autarki og handel: Noen analytiske resultater* Norsk Økonomsk Tdsskrft 119 (2005) s. 1-15 Omsettelge grønne sertfkater under autark og handel: Noen analytske resultater* Erk S. Amundsen A og Gjermund Nese B Sammendrag: En rekke land har planer om å

Detaljer

Eksperter i Team Landsby 27, gruppe 3 Stein En mangelvare? Prosjektrapport, Eksperter i Team Landsby 27, Gruppe 3 Stein- en mangelvare?

Eksperter i Team Landsby 27, gruppe 3 Stein En mangelvare? Prosjektrapport, Eksperter i Team Landsby 27, Gruppe 3 Stein- en mangelvare? Eksperter Team Landsby 27, gruppe 3 Sten En mangelvare Prosjektrapport, Eksperter Team Landsby 27, Gruppe 3 Sten- en mangelvare FRA STEIN TIL STØV Hege Merete Aukrust Lene Krstne Johansen Stne Lberg Sannes

Detaljer

Bekjempelsen av PD 2007-2011 -en evaluering

Bekjempelsen av PD 2007-2011 -en evaluering Rapport 9 2012 Veternærnsttuttets rapportsere Norwegan Veternary Insttute Report Seres Bekjempelsen av PD 2007-2011 -en evaluerng Atle Lllehaug Brtt Bang Jensen Hlde Sndre Edgar Brun Veternærnsttuttets

Detaljer

Årbeidsretta tiltak og tjenester

Årbeidsretta tiltak og tjenester skal være ledende og framtdsrettet nnen tlrettelagt arbed og arbedsrelatert opplærng Hallngdal Å R S R Å P P O R T 2 0 5 Årbedsretta tltak og tjenester INNHOLD SIDE Innlednng Om : Eerforhold og lokalserng

Detaljer

L. as Hold ARNTZEN BESCHE JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM ENDRING AV FORVARSPERSONELLOVEN. Befalets Fellesotganisasjon Oslo, 15.

L. as Hold ARNTZEN BESCHE JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM ENDRING AV FORVARSPERSONELLOVEN. Befalets Fellesotganisasjon Oslo, 15. BESCHE Befalets Fellesotgansasjon Oslo, 15. apr 2013 v/ràdgver Tom Skyrud 0105 Oslo Ansvarg advokat: Lars E-post: LarsHcIo@adeb no LHO/ho 4655670.1 114963 /59768 Hoo JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM

Detaljer

HR92. 2. Kort veiledning. 1. Leveringsomfang

HR92. 2. Kort veiledning. 1. Leveringsomfang 2. Kort velednng 2443 Radatortermostaten HR92 er eu.bacsertfsert.. Leverngsomfang HR92 Trådløs Elektronsk Radatortermostat I paknngen med radatortermostaten fnner du: 2 3 4 Honeywell HR92 er en trådløs

Detaljer

Overvåking hjortevilt - rein Årsrapport Hardangervidda og Snøhetta 1991

Overvåking hjortevilt - rein Årsrapport Hardangervidda og Snøhetta 1991 "k Overvåkng hjortevlt - ren Årsrapport Hardangervdda og Snøhetta 1991 Terje Skogland Olav Strand Morten Hem '. NORSK NSTTUTT FOR NATURFORSKN1NG Overvåkng hjortevlt- ren Årsrapport Hardangervdda og Snøhetta

Detaljer

Eksempel på poengbergegning fra grunnskolen til Vg1

Eksempel på poengbergegning fra grunnskolen til Vg1 Eksempel på poengbergegnng fra grunnskolen tl Vg1 Etter skrv: "Førng av vtnemål og kompetansebevs for grunnskolen Kunnskapsløftet" av 09.01.2015. Sde 5 Elever som kke får standpunktkarakter på grunn av

Detaljer

2007/15 Notater Brukerveiledning for SHE-AR- modellen Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

2007/15 Notater Brukerveiledning for SHE-AR- modellen Statistisk sentralbyrå Statistics Norway 2007/5 Notater Bente Halvorsen Notater Brukervelednng for SHE-ARmodellen En regnearkmodell for smulerng av usoldnngenes aggregerte elektrstetsetterspørsel Forsknngsavdelng/Seksjon for energ og mljøøkonom

Detaljer

Kontraktstildeling med mindre prisfokus

Kontraktstildeling med mindre prisfokus Kontraktstldelng med mndre prsfokus Anskaffelsesstrateger Entreprsekjøp Oktober 014 Dr. ng Øysten H. Meland Dr. ng Øysten Meland Dr. ng Øysten Meland 3 Brukermedv./ programmerng Partnerng Kun egen spesaltet

Detaljer

Detaljregulering for Sole Skog område B6-1, B6 2, B7, L1, F1-1, F1-2 og T1

Detaljregulering for Sole Skog område B6-1, B6 2, B7, L1, F1-1, F1-2 og T1 Detaljregulerng for Sole Skog område B 1, B, B7, L1, F1 1, F1 og T1 Planbeskrvelse Oppdragsgver Såner Invest AS Rapporttype Planbeskrvelse Forslagsstller 1 Detaljregulerng Sole Skog: område B 1, B, B7,

Detaljer

YRKESMED is INS K/YRKESHYG len is K UNDERSØKELSE VED A/S KONGSBERG ELITE ASBJØRN KVERNELAND - HÅKON LASSE LEIRA SYVERT THORUD HD 716/770810

YRKESMED is INS K/YRKESHYG len is K UNDERSØKELSE VED A/S KONGSBERG ELITE ASBJØRN KVERNELAND - HÅKON LASSE LEIRA SYVERT THORUD HD 716/770810 o'.'.,_'h' 000 o.~...,.. _~-o'.'o'...._... Coo." YRKESMED s NS K/YRKESHYG len s K UNDERSØKELSE VED A/S KONGSBERG ELTE ASBJØRN KVERNELAND - HÅKON LASSE LERA SYVERT THORUD HD 716/770810 ARBEDSFO RS KNN G

Detaljer

Tynn svart strek - elv MERKNADER TIL KART OG TABELLER

Tynn svart strek - elv MERKNADER TIL KART OG TABELLER MERKNADER TIL KART OG TABELLER seren "Tellngsresultater Tlbakegående tall - Prognoser" legger Statstsk Sentralbyrå fram de vktgste resultater fra Folketellngen 1960 for hver enkelt kommune. I tllegg har

Detaljer

TheraPro HR90. 2. Kort veiledning. 1. Leveringsomfang

TheraPro HR90. 2. Kort veiledning. 1. Leveringsomfang . Kort velednng TheraPro HR9. Leverngsomfang Elektronsk radatortermostat I paknngen med radatortermostaten f nner du: 4 Den elektronske radatortermostaten regulerer romtemperaturen nøyaktg tl nnstlt verd

Detaljer

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm COLUMBUS Lærervelednng Norge og fylkene ved Rolf Mkkelsen Cappelen Damm Innlednng Columbus Norge er et nteraktvt emddel som nneholder kart over Norge, fylkene og Svalbard, samt øvelser og oppgaver. Det

Detaljer

Bruksanvisning. Romtemperaturregulator med klokke 0389..

Bruksanvisning. Romtemperaturregulator med klokke 0389.. Bruksanvsnng Romtemperaturregulator med klokke 0389.. Innholdsfortegnelse Normalvsnng på dsplayet...3 Grunnleggende betjenng av romtemperaturregulatoren...3 Overskt over dsplayvsnnger og taster...3 Om

Detaljer