Metodiske råd og tips. for SRS

Transkript

1 Metodiske råd og tips for SRS

2 Innhold Innledning... 3 Hvordan lage gode SRS-spørsmål?... 3 Generelle retningslinjer... 3 Hvordan kan jeg måle hvorvidt et spørsmål er «bra»?... 3 Kan man stille et spørsmål uten å at elevene får oppgitt alternativene med en gang?... 4 Forslag til videre lesning om utforming av flervalgstester... 4 Metodikk ved bruk av responssystemer... 5 Hvordan kan jeg gå gjennom et spørsmål etter at avstemmingen er ferdig?... 5 Tilfelle 1: stor prosentandel riktige svar... 5 Tilfelle 2: stor prosentandel feil svar... 5 Tilfelle 3: antallet riktige svar ligger innenfor «30-70 %»-regelen... 6 Metoden peer instruction... 6 Sjekkliste før førstegangs bruk av SRS... 7 Eksempler på bruk av SRS i undervisning... 7 Eksempel fra mekanikk... 8 Eksempel fra matematikk... 9 SRS og digitale tavler... 9

3 Innledning Her kommer vi med velprøvde og konkrete råd om hvordan SRS kan brukes i undervisningen, slik at det gir størst mulig effekt både for elever/studenter og for deg som lærer. Hvordan lage gode SRS-spørsmål? Kvaliteten på spørsmålene man stiller er alfa og omega når man bruker responssystemer. Hvis studentene opplever spørsmålene som gjennomtenkte, relevante og stimulerende, tilsier all erfaring at studentene vil være svært positive til bruken av et responssystem. I motsatt fall lite gjennomtenkte spørsmål som oppfattes som lite relevante og som i liten grad bidrar til læring vil studentene se på responssystemer som bortkastet tid. Generelle retningslinjer Problemstillingen med å lage gode flervalgsspørsmål er ikke knyttet spesifikt til bruken av et responssystem. I dette avsnittet kommer vi med noen generelle råd og retningslinjer for å lage gode flervalgsspørsmål, og kommer med forslag til videre lesing i form av bøker om emnet. Ha et bevisst forhold til hva slags type spørsmål du ønsker å stille rene faktaspørsmål, konseptuelle spørsmål, eller diskusjonsspørsmål. Sørg for å ha et eierforhold til spørsmålet hvis du «låner» spørsmål fra andre kilder (lærebøker/internett osv.), sørg for å skrive det om til «ditt» språk. Dersom studentene merker at læreren at læreren har stjålet spørsmål fra andre kilder uten å ha noe eierforhold til spørsmålet, vil de lett tolke dette som en mangel på engasjement hos læreren. Unngå tvetydige spørsmålsformuleringer et spørsmål kan godt være vanskelig, men ikke fordi det er uklart hva det spørres om. Forbered en grundig forklaring i etterkant på alle spørsmål. Uansett hvilke læringsaktiviteter som brukes i forbindelse med SRS (diskusjon og liknende), er det viktig at læreren får det siste ordet, og lærerens forklaring er ofte den faktoren som bidrar mest til studentenes opplevelse av læring. Hvordan kan jeg måle hvorvidt et spørsmål er «bra»? Spørsmålene man stiller med SRS bør hverken være for lette, eller for vanskelige. Altfor trivielle spørsmål vil i liten grad motivere elevene for læring, og det samme gjelder spørsmål som oppfattes som urimelig vanskelige. Som en veldig generell tommelfingerregel for å vurdere hvorvidt et spørsmål er bra eller dårlig, kan man ta utgangspunkt i følgende: Dersom flere enn 70 % svarer riktig er spørsmålet for lett, og hvis færre enn 30 % svarer riktig er spørsmålet for vanskelig. Man kan altså operere med en «30-70 %»-regel når man vurderer vanskelighetsgraden til spørsmål prosentandelen riktige svar bør ligge i dette intervallet. Akkurat hvor bra et spørsmål fungerer, vil avhenge av det faglige nivået til elevene et spørsmål som fungerer godt i én klasse (f.eks. en faglig sterk klasse) kan fungere dårlig i en annen klasse.

4 Kan man stille et spørsmål uten å at elevene får oppgitt alternativene med en gang? Hensikten med å bruke SRS er gjerne å stimulere til interaksjon og diskusjon i klasserommet og i den forbindelse har flervalgsspørsmål visse begrensninger. Eksempelvis kan et spørsmål, når det er stilt i flervalgsform, gjøre en diskusjon mindre åpen og mer fokusert på alternativene istedet for problemstillingen som sådan. En enkel måte å omgå enkelte av begrensningene med flervalgsspørsmål, er å presentere spørsmålet uten alternativer først. Nesten alle flervalgsspørsmål kan stilles uten å vise alternativene til å begynne med, og her følger et eksempel: Sjefen din samler inn penger for det han tror er et veldedig formål, i god tro. Du mistenker imidlertid at din sjef har blitt ført bak lyset, og at det hele dreier seg om ren svindel. Hva gjør du? Etter å ha presentert spørsmålet, og latt elevene diskutere seg i mellom, kan alternativene presenteres før selve avstemmingen finner sted: A. Jeg ber kollegene mine om å ikke gi penger til formålet B. Jeg forteller sjefen om mine mistanker C. Jeg undersøker saken nærmere D. Jeg rapporterer mine mistanker til min sjefs overordnede E. Jeg gjør ingenting F. Ingen av de overnevnte Det å ikke vise alternativene til å begynne med, fungerer like bra for mer kunnskapsorienterte spørsmål, men er kanskje spesielt egnet for spørsmål hvor man ønsker en mest mulig åpen og uhildet diskusjon. Forslag til videre lesning om utforming av flervalgstester Det å lage gode flervalgstester er en egen vitenskap, og det finnes mange bøker om emnet. Vi kan anbefale to konkrete bøker: Svein Magne Sirnes: Flervalgsoppgaver konstuksjon og analyse (2005), ISBN Denne boka gir en grundig innføring i det å utforme flervalgstester, med mange konkrete eksempler på gode flervalgsoppgaver innen forskjellige fagområder. Boka beskriver også hvordan man kan analysere svarstatistikken i etterkant for å vurdere kvaliteten på et spørsmål. Thomas M. Haladyna: Developing and validating multiple-choice test items (2004), ISBN Denne engelskspråklige boka gir en svært grundig innføring i hvordan man kan formulere gode flervalgsspørsmål.

5 Metodikk ved bruk av responssystemer Hvordan kan jeg gå gjennom et spørsmål etter at avstemmingen er ferdig? Hvordan man velger å gå gjennom et spørsmål at avstemmingen er ferdig, vil typisk avhenge av hva slags type svarfordeling man får dvs. prosentandelen riktige og gale svar, samt hvordan disse er fordelt. Tilfelle 1: stor prosentandel riktige svar 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % A B C D Når en stor andel har svart riktig (rundt 90 % riktige svar), trenger du som lærer kun å gi en kort verifikasjon på at det de fleste har svart er riktig «Som de fleste har svart var alternativ B riktig, og dette er riktig fordi...». Tilfelle 2: stor prosentandel feil svar 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % A B C D I slike tilfeller, hvor det store flertallet av studenter har svart feil, kreves det inngripen fra læreren i form av en grundig gjennomgang. Før en slik gjennomgang kan man prøve å få studentene til å sette fingeren på hvorfor så mange svarte feil, dvs. hvorvidt man opplevde spørsmålet som spesielt vanskelig eller uklart formulert; hvorvidt studentene følte at gjennomgang av stoff i forkant var tilstrekkelig; om det var et viktig konsept eller begrep mange hadde misforstått, eller om det var andre ting som gjorde at så mange tok feil.

6 Tilfelle 3: antallet riktige svar ligger innenfor «30-70 %»-regelen 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % A B C D E I dette tilfellet, hvor antallet riktige svar ligger i intervallet %, har man et ideelt utgangspunkt for en diskusjon studentene imellom, for så å kjøre en ny avstemming (uten at du som lærer på noe tidspunkt røper hva som er riktig svar det kommer helt til slutt). En slik svarfordeling indikerer at en god del av studentene har forstått problemet, og målet med diskusjonen er at de studentene som har skjønt problemet, klarer å «overbevise» mindretallet som har misforstått. En slik seanse kan forløpe omtrent som følger: 1. Lærer presenterer spørsmålet 2. Studentene får en individuell tenkepause på ca. 1 minutt uten noen form for diskusjon 3. Studentene stemmer 4. Svarfordelingen kommer opp, med en prosentandel riktige svar i intervallet % 5. Uten at læreren røper hva som er riktig svar, bes studentene om å diskutere med sidemannen eller i grupper, hvor man forsøker å argumentere for sitt syn 6. En ny avstemming kjøres 7. Læreren foretar en oppsummering og nødvendig gjennomgang Metoden peer instruction Peer instruction er en metodikk for responssystemer som i sin tid ble utviklet av fysikkprofessor Eric Mazur ved Harvard University. Som navnet indikerer, er dette en metodikk som legges opp til at elevene/studentene skal få anledning til å instruere hverandre (det engelske ordet peer kan oversettes til norsk som likemann eller medelev/medstudent i denne sammenhengen). Når man bruker denne metodikken, skjer avstemmingen over to runder først én avstemming etter en kort tenkepause, og så en ny avstemming etter en gruppediskusjon. Det å kjøre et SRS-spørsmål med peer instruction -metoden foregår i grove trekk slik (det rødmarkerte avsnittet viser de to punktene som skiller peer instruction fra metodikk som er mer rett på sak ): 1. Læreren presenterer spørsmålet. 2. Elevene/studentene får en individuell tenkepause på opptil 60 sekunder.

7 3. Læreren kjører igang en avstemning, og det stemmes. Sørg for å slå av automatisk visning av resultatgrafene før du starter avstemmingen, ettersom synet av grafene vil påvirke diskusjonen i etterkant. 4. Læreren lar så elevene/studentene starte en gruppediskusjon, som kan vare 2-3 minutter. 5. Læreren kjører igang en ny avstemning, og det stemmes en gang til. Her er det naturlig at resultatgrafene kommer opp automatisk du kan slå på dette før avstemmingen starter. Du kan også vise resultatgrafene fra før og etter diskusjonen, for å demonstrere effekten av en diskusjon. 6. Lærer oppsummerer akkurat hvordan oppsummeringen foregår, vil avhenge av hvordan elevene har svart. Hensikten med den individuelle tenkepausen helt i starten, er at hver enkelt student skal få gjøre seg opp en selvstendig mening om hva som er riktig svar, og hvorfor. På dette viset stiller de bedre forberedt når diskusjonen starter, og studentene vil i mindre grad bli «overkjørt» av dominerende medstudenter med avvikende syn på hva som er riktig svar. Sjekkliste før førstegangs bruk av SRS Før man benytter SRS for første gang i undervisningen, er det enkelte ting som bør sjekkes og testes ut på forhånd: 1. Det må installeres programvare på PC en i klasserommet hvor systemet skal brukes. Hvis du ikke har administrator-tilgang til denne PC en (det kan også installeres på en bærbar PC, som medbringes til klasserommet). 2. PC en som kjører SRS-programvaren må kunne kobles til en videoprojektor dette for at elevene/studentene skal kunne se resultatgrafene etter en avstemming. 3. Det bør være et lydanlegg tilkoblet PC en hvor SRS er installert dette for at elevene/studentene skal kunne høre «tikkelyden» som signaliserer at en avstemming er i gang. 4. Det trådløse nettet hvor systemet skal brukes, må ha tilstrekkelig kapasitet. SRS genererer lite datatrafikk, men den kritiske faktoren er hvorvidt de trådløse aksesspunktene kan håndtere et tilstrekkelig antall samtidige tilkoblinger. Det må tas høyde for at en og samme elev/student kan ha flere enheter på nett samtidig. 5. Elevene/studentene må få informasjon i forkant av førstegangs bruk av SRS dvs. informasjon om hva som er hensikten med bruken av systemet, og hvordan det hele vil foregå rent praktisk. Vi har ferdiglagde maler for dette, som du kan laste ned fra våre nettsider. Eksempler på bruk av SRS i undervisning SRS er laget for å være et mest mulig fleksibelt pedagogisk hjelpemiddel, og det er således opp til deg hvordan du ønsker å bruke systemet. Men vi vil gjerne bidra med inspirasjon til hvordan systemet kan brukes, og derfor presenterer vi i dette avsnittet noen konkrete eksempler på hvordan SRS har blitt brukt i undervisning. Før vi kommer så langt, ønsker vi å komme med metodiske kjøreregler som gjør bruken av SRS mest mulig tidseffektiv en sjekkliste for deg som lærer, om du vil.

8 For å gjøre selve avstemmingen mest mulig effektiv, er det en stor fordel at både lærer og studenter logger på systemet helt i starten av timen på denne måten er lærergrensesnittet klar til bruk, og studentene trenger kun å hente fram stemmesiden for å kunne avgi stemme. Sjekklisten for hva som skjer i starten av en SRS-time kan altså se slik ut: 1. Du som lærer logger inn på lærergrensesnittet og lager en sesjonskode 2. Studentene logger inn på stemmesiden med din sesjonskode (dette går raskt, fordi studentene har lagret stemmesiden som en snarvei på sin mobile enhet) 3. Du som lærer sjekker at det er lyd fra PC en (slik at studentene hører klart og tydelig tikkelyden som signaliserer at en avstemming er i gang) Mange bruker SRS som et element i vanlig undervisning for eksempel for å forvisse seg om at studentene har forstått et resonnement eller for å stille kontrollspørsmål underveis. Denne måten å bruke SRS på er illustrert i figuren under: Læreren stiller et spørsmål Studentene svarer med sine enheter Resultatene vises og diskuteres Hva som skjer etter at spørsmålet er stilt og avstemmingen er ferdig, er opp til deg som lærer. Det er imidlertid viktig at svarene fra studentene blir grepet tak i oppsummeringen fra læreren er særdeles viktig for studentenes opplevelse av læring. Eksempel fra mekanikk Læreren til venstre er Roger Bergh, som på bildet underviser byggingeniørstudenter i mekanikk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Roger har brukt SRS i flere år, og er spesielt opptatt av de læringsprosessene som skjer under diskusjoner studentene imellom. Når Roger bruker SRS i sine timer, legger han ofte opp til at studentene får diskutere spørsmålet seg imellom før avstemmingen starter. Roger benytter dessuten ofte muligheten til å stille det samme spørsmålet flere ganger slik at man kan kvantitativt måle læringseffekten av en diskusjon. Han benytter seg da av muligheten til å sammenlikne to resultatgrafer.

9 Første gangen spørsmålet stilles, svarer kanskje 30 % av studentene riktig, dersom spørsmålet er litt utfordrende. Etter den første avstemmingen, oppfordres studentene til en kort diskusjon sidemannen, og slike diskusjoner har ofte en dramatisk effekt på avstemming nummer to. På den andre avstemmingen er typisk prosentandelen riktige svar vesentlig høyere enn første gang her kan det dreie seg om en forbedring på prosentpoeng. Eksempel fra matematikk Dette er Knut Bjørkli, som underviser i matematikk for ingeniørstudenter ved HiST. Knut kjører noen ganger såkalt «omvendt klasserom», hvor «omvendt» betyr at man gjør det motsatte av en tradisjonell forelesning: her setter studentene seg inn i teorien på egen hånd utenom forelesningene, og så bruker man tida i klasserommet til å gjennomgå det fagstoffet som studentene fant vanskelig, og til å regne oppgaver. For å ta noen stikkprøver på hvor mye studentene har klart å tilegne seg på egen hånd, kjører Knut noen flervalgsspørsmål fra fagstoffet med SRS. SRS gjør det lett å finne eventuelle problemområder, og forelesningen kan dermed legges opp på en langt mer hensiktsmessig og tidseffektiv måte undervisninga kan fokuseres på de områdene der studentene sliter. Det at studentene får tid til å diskutere hver SRS-oppgave før avstemmingen skjer, er med på å senke terskelen for at studentene stiller spørsmål, ettersom som studentene ser at man ikke er alene om å ha misforstått. SRS og digitale tavler Lærergrensesnittet i SRS er laget for å være svært lett å betjene fra en digital tavle. Alle knapper er store nok til å være lett å trykke på, og alle funksjoner krever få trykk. Digital tavle er overhodet ingen forutsetning for å kunne bruke SRS, men SRS går hånd i hånd med den filosofien som ligger bak digitale tavler: dette er et verktøy som skal hjelpe læreren til å fortelle en historie, og gi mest mulig flyt i undervisningen. Lærergrensesnittet som kjører på PC en er hele tiden tilgjengelig ved å trykke på knappen nederst i høyre hjørne. Dersom man har tilgang til en digital tavle, innebærer det at all formidling kan skje foran tavla man behøver ikke å bevege seg fra en whiteboard eller krittavle og over til PC en hver gang det skal kjøres en avstemming.