Metodiske råd og tips. for SRS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Metodiske råd og tips. for SRS"

Transkript

1 Metodiske råd og tips for SRS

2 Innhold Innledning... 3 Hvordan lage gode SRS-spørsmål?... 3 Generelle retningslinjer... 3 Hvordan kan jeg måle hvorvidt et spørsmål er «bra»?... 3 Kan man stille et spørsmål uten å at elevene får oppgitt alternativene med en gang?... 4 Forslag til videre lesning om utforming av flervalgstester... 4 Metodikk ved bruk av responssystemer... 5 Hvordan kan jeg gå gjennom et spørsmål etter at avstemmingen er ferdig?... 5 Tilfelle 1: stor prosentandel riktige svar... 5 Tilfelle 2: stor prosentandel feil svar... 5 Tilfelle 3: antallet riktige svar ligger innenfor «30-70 %»-regelen... 6 Metoden peer instruction... 6 Sjekkliste før førstegangs bruk av SRS... 7 Eksempler på bruk av SRS i undervisning... 7 Eksempel fra mekanikk... 8 Eksempel fra matematikk... 9 SRS og digitale tavler... 9

3 Innledning Her kommer vi med velprøvde og konkrete råd om hvordan SRS kan brukes i undervisningen, slik at det gir størst mulig effekt både for elever/studenter og for deg som lærer. Hvordan lage gode SRS-spørsmål? Kvaliteten på spørsmålene man stiller er alfa og omega når man bruker responssystemer. Hvis studentene opplever spørsmålene som gjennomtenkte, relevante og stimulerende, tilsier all erfaring at studentene vil være svært positive til bruken av et responssystem. I motsatt fall lite gjennomtenkte spørsmål som oppfattes som lite relevante og som i liten grad bidrar til læring vil studentene se på responssystemer som bortkastet tid. Generelle retningslinjer Problemstillingen med å lage gode flervalgsspørsmål er ikke knyttet spesifikt til bruken av et responssystem. I dette avsnittet kommer vi med noen generelle råd og retningslinjer for å lage gode flervalgsspørsmål, og kommer med forslag til videre lesing i form av bøker om emnet. Ha et bevisst forhold til hva slags type spørsmål du ønsker å stille rene faktaspørsmål, konseptuelle spørsmål, eller diskusjonsspørsmål. Sørg for å ha et eierforhold til spørsmålet hvis du «låner» spørsmål fra andre kilder (lærebøker/internett osv.), sørg for å skrive det om til «ditt» språk. Dersom studentene merker at læreren at læreren har stjålet spørsmål fra andre kilder uten å ha noe eierforhold til spørsmålet, vil de lett tolke dette som en mangel på engasjement hos læreren. Unngå tvetydige spørsmålsformuleringer et spørsmål kan godt være vanskelig, men ikke fordi det er uklart hva det spørres om. Forbered en grundig forklaring i etterkant på alle spørsmål. Uansett hvilke læringsaktiviteter som brukes i forbindelse med SRS (diskusjon og liknende), er det viktig at læreren får det siste ordet, og lærerens forklaring er ofte den faktoren som bidrar mest til studentenes opplevelse av læring. Hvordan kan jeg måle hvorvidt et spørsmål er «bra»? Spørsmålene man stiller med SRS bør hverken være for lette, eller for vanskelige. Altfor trivielle spørsmål vil i liten grad motivere elevene for læring, og det samme gjelder spørsmål som oppfattes som urimelig vanskelige. Som en veldig generell tommelfingerregel for å vurdere hvorvidt et spørsmål er bra eller dårlig, kan man ta utgangspunkt i følgende: Dersom flere enn 70 % svarer riktig er spørsmålet for lett, og hvis færre enn 30 % svarer riktig er spørsmålet for vanskelig. Man kan altså operere med en «30-70 %»-regel når man vurderer vanskelighetsgraden til spørsmål prosentandelen riktige svar bør ligge i dette intervallet. Akkurat hvor bra et spørsmål fungerer, vil avhenge av det faglige nivået til elevene et spørsmål som fungerer godt i én klasse (f.eks. en faglig sterk klasse) kan fungere dårlig i en annen klasse.

4 Kan man stille et spørsmål uten å at elevene får oppgitt alternativene med en gang? Hensikten med å bruke SRS er gjerne å stimulere til interaksjon og diskusjon i klasserommet og i den forbindelse har flervalgsspørsmål visse begrensninger. Eksempelvis kan et spørsmål, når det er stilt i flervalgsform, gjøre en diskusjon mindre åpen og mer fokusert på alternativene istedet for problemstillingen som sådan. En enkel måte å omgå enkelte av begrensningene med flervalgsspørsmål, er å presentere spørsmålet uten alternativer først. Nesten alle flervalgsspørsmål kan stilles uten å vise alternativene til å begynne med, og her følger et eksempel: Sjefen din samler inn penger for det han tror er et veldedig formål, i god tro. Du mistenker imidlertid at din sjef har blitt ført bak lyset, og at det hele dreier seg om ren svindel. Hva gjør du? Etter å ha presentert spørsmålet, og latt elevene diskutere seg i mellom, kan alternativene presenteres før selve avstemmingen finner sted: A. Jeg ber kollegene mine om å ikke gi penger til formålet B. Jeg forteller sjefen om mine mistanker C. Jeg undersøker saken nærmere D. Jeg rapporterer mine mistanker til min sjefs overordnede E. Jeg gjør ingenting F. Ingen av de overnevnte Det å ikke vise alternativene til å begynne med, fungerer like bra for mer kunnskapsorienterte spørsmål, men er kanskje spesielt egnet for spørsmål hvor man ønsker en mest mulig åpen og uhildet diskusjon. Forslag til videre lesning om utforming av flervalgstester Det å lage gode flervalgstester er en egen vitenskap, og det finnes mange bøker om emnet. Vi kan anbefale to konkrete bøker: Svein Magne Sirnes: Flervalgsoppgaver konstuksjon og analyse (2005), ISBN Denne boka gir en grundig innføring i det å utforme flervalgstester, med mange konkrete eksempler på gode flervalgsoppgaver innen forskjellige fagområder. Boka beskriver også hvordan man kan analysere svarstatistikken i etterkant for å vurdere kvaliteten på et spørsmål. Thomas M. Haladyna: Developing and validating multiple-choice test items (2004), ISBN Denne engelskspråklige boka gir en svært grundig innføring i hvordan man kan formulere gode flervalgsspørsmål.

5 Metodikk ved bruk av responssystemer Hvordan kan jeg gå gjennom et spørsmål etter at avstemmingen er ferdig? Hvordan man velger å gå gjennom et spørsmål at avstemmingen er ferdig, vil typisk avhenge av hva slags type svarfordeling man får dvs. prosentandelen riktige og gale svar, samt hvordan disse er fordelt. Tilfelle 1: stor prosentandel riktige svar 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % A B C D Når en stor andel har svart riktig (rundt 90 % riktige svar), trenger du som lærer kun å gi en kort verifikasjon på at det de fleste har svart er riktig «Som de fleste har svart var alternativ B riktig, og dette er riktig fordi...». Tilfelle 2: stor prosentandel feil svar 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % A B C D I slike tilfeller, hvor det store flertallet av studenter har svart feil, kreves det inngripen fra læreren i form av en grundig gjennomgang. Før en slik gjennomgang kan man prøve å få studentene til å sette fingeren på hvorfor så mange svarte feil, dvs. hvorvidt man opplevde spørsmålet som spesielt vanskelig eller uklart formulert; hvorvidt studentene følte at gjennomgang av stoff i forkant var tilstrekkelig; om det var et viktig konsept eller begrep mange hadde misforstått, eller om det var andre ting som gjorde at så mange tok feil.

6 Tilfelle 3: antallet riktige svar ligger innenfor «30-70 %»-regelen 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % A B C D E I dette tilfellet, hvor antallet riktige svar ligger i intervallet %, har man et ideelt utgangspunkt for en diskusjon studentene imellom, for så å kjøre en ny avstemming (uten at du som lærer på noe tidspunkt røper hva som er riktig svar det kommer helt til slutt). En slik svarfordeling indikerer at en god del av studentene har forstått problemet, og målet med diskusjonen er at de studentene som har skjønt problemet, klarer å «overbevise» mindretallet som har misforstått. En slik seanse kan forløpe omtrent som følger: 1. Lærer presenterer spørsmålet 2. Studentene får en individuell tenkepause på ca. 1 minutt uten noen form for diskusjon 3. Studentene stemmer 4. Svarfordelingen kommer opp, med en prosentandel riktige svar i intervallet % 5. Uten at læreren røper hva som er riktig svar, bes studentene om å diskutere med sidemannen eller i grupper, hvor man forsøker å argumentere for sitt syn 6. En ny avstemming kjøres 7. Læreren foretar en oppsummering og nødvendig gjennomgang Metoden peer instruction Peer instruction er en metodikk for responssystemer som i sin tid ble utviklet av fysikkprofessor Eric Mazur ved Harvard University. Som navnet indikerer, er dette en metodikk som legges opp til at elevene/studentene skal få anledning til å instruere hverandre (det engelske ordet peer kan oversettes til norsk som likemann eller medelev/medstudent i denne sammenhengen). Når man bruker denne metodikken, skjer avstemmingen over to runder først én avstemming etter en kort tenkepause, og så en ny avstemming etter en gruppediskusjon. Det å kjøre et SRS-spørsmål med peer instruction -metoden foregår i grove trekk slik (det rødmarkerte avsnittet viser de to punktene som skiller peer instruction fra metodikk som er mer rett på sak ): 1. Læreren presenterer spørsmålet. 2. Elevene/studentene får en individuell tenkepause på opptil 60 sekunder.

7 3. Læreren kjører igang en avstemning, og det stemmes. Sørg for å slå av automatisk visning av resultatgrafene før du starter avstemmingen, ettersom synet av grafene vil påvirke diskusjonen i etterkant. 4. Læreren lar så elevene/studentene starte en gruppediskusjon, som kan vare 2-3 minutter. 5. Læreren kjører igang en ny avstemning, og det stemmes en gang til. Her er det naturlig at resultatgrafene kommer opp automatisk du kan slå på dette før avstemmingen starter. Du kan også vise resultatgrafene fra før og etter diskusjonen, for å demonstrere effekten av en diskusjon. 6. Lærer oppsummerer akkurat hvordan oppsummeringen foregår, vil avhenge av hvordan elevene har svart. Hensikten med den individuelle tenkepausen helt i starten, er at hver enkelt student skal få gjøre seg opp en selvstendig mening om hva som er riktig svar, og hvorfor. På dette viset stiller de bedre forberedt når diskusjonen starter, og studentene vil i mindre grad bli «overkjørt» av dominerende medstudenter med avvikende syn på hva som er riktig svar. Sjekkliste før førstegangs bruk av SRS Før man benytter SRS for første gang i undervisningen, er det enkelte ting som bør sjekkes og testes ut på forhånd: 1. Det må installeres programvare på PC en i klasserommet hvor systemet skal brukes. Hvis du ikke har administrator-tilgang til denne PC en (det kan også installeres på en bærbar PC, som medbringes til klasserommet). 2. PC en som kjører SRS-programvaren må kunne kobles til en videoprojektor dette for at elevene/studentene skal kunne se resultatgrafene etter en avstemming. 3. Det bør være et lydanlegg tilkoblet PC en hvor SRS er installert dette for at elevene/studentene skal kunne høre «tikkelyden» som signaliserer at en avstemming er i gang. 4. Det trådløse nettet hvor systemet skal brukes, må ha tilstrekkelig kapasitet. SRS genererer lite datatrafikk, men den kritiske faktoren er hvorvidt de trådløse aksesspunktene kan håndtere et tilstrekkelig antall samtidige tilkoblinger. Det må tas høyde for at en og samme elev/student kan ha flere enheter på nett samtidig. 5. Elevene/studentene må få informasjon i forkant av førstegangs bruk av SRS dvs. informasjon om hva som er hensikten med bruken av systemet, og hvordan det hele vil foregå rent praktisk. Vi har ferdiglagde maler for dette, som du kan laste ned fra våre nettsider. Eksempler på bruk av SRS i undervisning SRS er laget for å være et mest mulig fleksibelt pedagogisk hjelpemiddel, og det er således opp til deg hvordan du ønsker å bruke systemet. Men vi vil gjerne bidra med inspirasjon til hvordan systemet kan brukes, og derfor presenterer vi i dette avsnittet noen konkrete eksempler på hvordan SRS har blitt brukt i undervisning. Før vi kommer så langt, ønsker vi å komme med metodiske kjøreregler som gjør bruken av SRS mest mulig tidseffektiv en sjekkliste for deg som lærer, om du vil.

8 For å gjøre selve avstemmingen mest mulig effektiv, er det en stor fordel at både lærer og studenter logger på systemet helt i starten av timen på denne måten er lærergrensesnittet klar til bruk, og studentene trenger kun å hente fram stemmesiden for å kunne avgi stemme. Sjekklisten for hva som skjer i starten av en SRS-time kan altså se slik ut: 1. Du som lærer logger inn på lærergrensesnittet og lager en sesjonskode 2. Studentene logger inn på stemmesiden med din sesjonskode (dette går raskt, fordi studentene har lagret stemmesiden som en snarvei på sin mobile enhet) 3. Du som lærer sjekker at det er lyd fra PC en (slik at studentene hører klart og tydelig tikkelyden som signaliserer at en avstemming er i gang) Mange bruker SRS som et element i vanlig undervisning for eksempel for å forvisse seg om at studentene har forstått et resonnement eller for å stille kontrollspørsmål underveis. Denne måten å bruke SRS på er illustrert i figuren under: Læreren stiller et spørsmål Studentene svarer med sine enheter Resultatene vises og diskuteres Hva som skjer etter at spørsmålet er stilt og avstemmingen er ferdig, er opp til deg som lærer. Det er imidlertid viktig at svarene fra studentene blir grepet tak i oppsummeringen fra læreren er særdeles viktig for studentenes opplevelse av læring. Eksempel fra mekanikk Læreren til venstre er Roger Bergh, som på bildet underviser byggingeniørstudenter i mekanikk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Roger har brukt SRS i flere år, og er spesielt opptatt av de læringsprosessene som skjer under diskusjoner studentene imellom. Når Roger bruker SRS i sine timer, legger han ofte opp til at studentene får diskutere spørsmålet seg imellom før avstemmingen starter. Roger benytter dessuten ofte muligheten til å stille det samme spørsmålet flere ganger slik at man kan kvantitativt måle læringseffekten av en diskusjon. Han benytter seg da av muligheten til å sammenlikne to resultatgrafer.

9 Første gangen spørsmålet stilles, svarer kanskje 30 % av studentene riktig, dersom spørsmålet er litt utfordrende. Etter den første avstemmingen, oppfordres studentene til en kort diskusjon sidemannen, og slike diskusjoner har ofte en dramatisk effekt på avstemming nummer to. På den andre avstemmingen er typisk prosentandelen riktige svar vesentlig høyere enn første gang her kan det dreie seg om en forbedring på prosentpoeng. Eksempel fra matematikk Dette er Knut Bjørkli, som underviser i matematikk for ingeniørstudenter ved HiST. Knut kjører noen ganger såkalt «omvendt klasserom», hvor «omvendt» betyr at man gjør det motsatte av en tradisjonell forelesning: her setter studentene seg inn i teorien på egen hånd utenom forelesningene, og så bruker man tida i klasserommet til å gjennomgå det fagstoffet som studentene fant vanskelig, og til å regne oppgaver. For å ta noen stikkprøver på hvor mye studentene har klart å tilegne seg på egen hånd, kjører Knut noen flervalgsspørsmål fra fagstoffet med SRS. SRS gjør det lett å finne eventuelle problemområder, og forelesningen kan dermed legges opp på en langt mer hensiktsmessig og tidseffektiv måte undervisninga kan fokuseres på de områdene der studentene sliter. Det at studentene får tid til å diskutere hver SRS-oppgave før avstemmingen skjer, er med på å senke terskelen for at studentene stiller spørsmål, ettersom som studentene ser at man ikke er alene om å ha misforstått. SRS og digitale tavler Lærergrensesnittet i SRS er laget for å være svært lett å betjene fra en digital tavle. Alle knapper er store nok til å være lett å trykke på, og alle funksjoner krever få trykk. Digital tavle er overhodet ingen forutsetning for å kunne bruke SRS, men SRS går hånd i hånd med den filosofien som ligger bak digitale tavler: dette er et verktøy som skal hjelpe læreren til å fortelle en historie, og gi mest mulig flyt i undervisningen. Lærergrensesnittet som kjører på PC en er hele tiden tilgjengelig ved å trykke på knappen nederst i høyre hjørne. Dersom man har tilgang til en digital tavle, innebærer det at all formidling kan skje foran tavla man behøver ikke å bevege seg fra en whiteboard eller krittavle og over til PC en hver gang det skal kjøres en avstemming.

Forord... 3. Introduksjon til studentresponssystem... 3. Hva er et studentresponssystem?... 3. Hvorfor bruke SRS?... 3

Forord... 3. Introduksjon til studentresponssystem... 3. Hva er et studentresponssystem?... 3. Hvorfor bruke SRS?... 3 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Introduksjon til studentresponssystem... 3 Hva er et studentresponssystem?... 3 Hvorfor bruke SRS?... 3 Hvordan blir undervisningen ved bruk av SRS?... 3 Hva slags enhet

Detaljer

Brukermanual for SRS Innhold

Brukermanual for SRS Innhold 0 Innhold SRS i et nøtteskall... 2 Hvorfor bruke SRS?... 2 Hva trenger studentene for å stemme?... 3 Klargjøre studentenes/elevens håndholdte enheter for første gangs bruk... 4 Opprette bruker for SRS...

Detaljer

Brukermanual for SRS Innhold

Brukermanual for SRS Innhold 0 Innhold SRS i et nøtteskall... 2 Hvorfor bruke SRS?... 2 Hva trenger studentene for å stemme?... 3 Opprette bruker for SRS... 3 Installere lærerklienten for SRS... 3 Starte og logge inn på lærergrensesnittet...

Detaljer

Brukermanual for SRS. www.hcr.as

Brukermanual for SRS. www.hcr.as www.hcr.as 0 Innhold SRS i et nøtteskall... 2 Tekniske spesifikasjoner/systemkrav... 2 Internett-tilgang... 2 Krav dersom trådløst internett (wi-fi) brukes... 2 Krav dersom trådløst bredbånd (3G/4G) brukes...

Detaljer

Kombinert summativ og formativ vurdering i matematikk

Kombinert summativ og formativ vurdering i matematikk Kombinert summativ og formativ vurdering i matematikk K. Bjørkli, K. Arnesen, Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Artikkelen framlegger resultater fra et undervisningsopplegg i matematikk for 1. års ingeniørstudenter

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

TMA4100 Matematikk 1. Høsten 2016

TMA4100 Matematikk 1. Høsten 2016 TMA4100 Matematikk 1 Høsten 2016 Plan for dagen 1. Hva kan du forvente av en forelesning? 2. Hva er hensikten med Maple T.A. og hvordan fungerer det? 3. Forventninger og strategier for å lykkes i Matematikk

Detaljer

Spørsmålsbank for emneevaluering

Spørsmålsbank for emneevaluering Spørsmålsbank for emneevaluering Undervisning enig Læreren evner å gjøre undervisningen 1 2 3 4 5 6 engasjerende. Læreren evner å gjøre vanskelig stoff forståelig Læreren setter teori i kontekst / gjør

Detaljer

Du oppretter en lærer-konto for vurderingssystemet ved å åpne følgende lenke i en nettleser:

Du oppretter en lærer-konto for vurderingssystemet ved å åpne følgende lenke i en nettleser: 0 Innhold PeLe i et nøtteskall... 2 Komme i gang med PeLe... 2 Opprette bruker... 2 Installere lærerklienten for PeLe... 2 Hva trenger studentene for å besvare tester?... 3 Studentenes nettside og stemme-app...

Detaljer

INNHOLD. Hva er Smartbok? Verktøy/funksjoner. Innholdsbanken. Skylagring

INNHOLD. Hva er Smartbok? Verktøy/funksjoner. Innholdsbanken. Skylagring Enkel brukermanual INNHOLD Hva er Smartbok? Verktøy/funksjoner Innholdsbanken Skylagring Hva er Smartbok? Smartbok er en digital utgave av Gyldendals kjente læreverk som kan brukes på PC og Mac, på nettbrett

Detaljer

Pedagogisk bruk av it s learning Drøbak 22.april 2008

Pedagogisk bruk av it s learning Drøbak 22.april 2008 Pedagogisk bruk av it s learning Drøbak 22.april 2008 Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag www.gjemmesiden.blogspot.com 1 IDG.no: Facebook stjeler skoletid 2 Bedre læring 3 Informasjon

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg Kulturendring og motivasjon i klasserommet praktiske undervisningsopplegg Oppgave 1 Husk ordene. Hvor mange ord husker du? Tegn en påfugl Hvilke følelser ble vekket? Prestasjonsangst Mestringsglede Sinne

Detaljer

Mars Robotene (5. 7. trinn)

Mars Robotene (5. 7. trinn) Mars Robotene (5. 7. trinn) Lærerveiledning Informasjon om skoleprogrammet Gjennom dette skoleprogrammet skal elevene oppleve og trene seg på et teknologi og design prosjekt, samt få erfaring med datainnsamling.

Detaljer

Eksempel. Kilde: Carl Wiemann

Eksempel. Kilde: Carl Wiemann Eksempel Kilde: Carl Wiemann I en fysikktime er temaet lyd fra en fiolin og følgende blir gjort: Det blir forklart generelt om lyd og lydbølger. En fiolin blir vist fram Det blir presisert at strengene

Detaljer

Innføring i bruk av Klikker 4

Innføring i bruk av Klikker 4 www.normedia.no Postboks 24 1451 Nesoddtangen. Tlf 66915440 Fax 66912045 e-post: kontakt@normedia.no www.cricksoft.com Innføring i bruk av Klikker 4 Det vil bare ta deg noen få minutter å lese denne lille

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Du oppretter en lærer-konto for vurderingssystemet ved å åpne følgende lenke i en nettleser:

Du oppretter en lærer-konto for vurderingssystemet ved å åpne følgende lenke i en nettleser: 0 Innhold PeLe i et nøtteskall... 2 Komme i gang med PeLe... 2 Opprette bruker... 2 Installere lærerklienten for PeLe... 2 Hva trenger studentene for å besvare tester?... 3 Nettsiden som studentene logger

Detaljer

Hva er Smartbok? Hva er Smartbok- PLUSS? Hvordan får jeg tilgang til Smartboka? Hvor kan jeg bruke Smartboka? Kan jeg miste min Smartbok?

Hva er Smartbok? Hva er Smartbok- PLUSS? Hvordan får jeg tilgang til Smartboka? Hvor kan jeg bruke Smartboka? Kan jeg miste min Smartbok? En introduksjon til Hva er Smartbok? Smartbok er en digital utgave av Gyldendals kjente læreverk som kan brukes på PC og Mac, på nettbrett og kan lastes ned og brukes offline. Hva er Smartbok- PLUSS? I

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015 IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en

Detaljer

Del 3 Handlingskompetanse

Del 3 Handlingskompetanse Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse

Detaljer

Digitale vurderingsformer. Mikkel K. Skjeflo Seksjon For Digitale Medier i Læring

Digitale vurderingsformer. Mikkel K. Skjeflo Seksjon For Digitale Medier i Læring Digitale vurderingsformer Mikkel K. Skjeflo Seksjon For Digitale Medier i Læring Prof.Bjørn Stensaker: Eksamen tre karrikerte perspektiver Studentene: et økende fokus på karakterer og behov for «moderne»

Detaljer

Brukermanual for studentresponssystemet SRS Innhold

Brukermanual for studentresponssystemet SRS Innhold 0 Innhold SRS i et nøtteskall... 2 Hvorfor bruke SRS?... 2 Opprette bruker for SRS... 3 Installere lærerklienten for SRS... 3 Hva trenger studentene for å stemme?... 3 Studentenes stemmeside og stemme-app...

Detaljer

BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive

BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive Hva er Blended Learning? Blended Learning er en undervisningsform som kombinerer samlinger med digitale læringsaktiviteter på en gjennomtenkt måte. Fordelingen

Detaljer

Muntlighet i opplæringen

Muntlighet i opplæringen 17. NOVEMBER 2015 Muntlighet i opplæringen NAFO 12.november 2015 Førstelektor Beate Børresen Generelt Muntlighet er en av fem grunnleggende ferdigheter i LK06 Ferdighetene skal være midler til læring Vi

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37% Skolerapport Antall besvarelser: 1 BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 14. mars 2016, og

Detaljer

2 Om å lære matematikk og litt om vurdering av måloppnåelse/kompetanse

2 Om å lære matematikk og litt om vurdering av måloppnåelse/kompetanse Fagdag 5-3MX Innhold: 1. Tilbakemelding på første termin 2. Om å lære matematikk og vurdering 3. Sannsynlighetsfordelinger (7.2), forventning og varians (7.3, 7.4): Gjennomgåelse 4. Oppgaver 1 Tilbakemelding

Detaljer

Kort brukerveiledning for Smartboard

Kort brukerveiledning for Smartboard Kort brukerveiledning for Smartboard For å slå på (og av) prosjektøren, benytt kontrollpanelet ved siden av Smartboardet: OBS! Dette er ikke en whiteboard, så ordinære tusjer må ikke brukes (kun de som

Detaljer

Lærere må lære elever å lære

Lærere må lære elever å lære Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 94 BRUKERUNDERSØKELSEN 206 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen Brukerundersøkelsen 206 OM UNDERSØKELSEN 0 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

Informasjon til nye brukere (for lærere) Mars 2014, 3. utgave

Informasjon til nye brukere (for lærere) Mars 2014, 3. utgave Informasjon til nye brukere (for lærere) Mars 2014, 3. utgave INNHOLD Viktig før oppstart 1. Innlogging Med FEIDE Uten FEIDE 2. Registrering av skole 3. Ferdig registrert 4. Hvordan få elever i gang med

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne skrive i samfunnsfag

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 96 BRUKERUNDERSØKELSEN 6 Svarprosent: 4% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen er gjennomført i perioden. februar til 4. mars 6, og er gjennomført

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

Faglig påfyllstime. La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser

Faglig påfyllstime. La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser Faglig påfyllstime La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser 1 2 Misforstår lett (la oss se på et eksempel) 3 Vi skal spise bestemor. 4 Vi skal spise, bestemor. 5 Ulike veier inn

Detaljer

IKT i læring HØST Lise Hvila. Forord

IKT i læring HØST Lise Hvila. Forord Forord Dette er sluttresultatet av hovedoppgaven i emnet «Sosiale medier», en artikkel som omhandler barn og unges mediebruk og hvordan det kan være en god læringsarena. Etter to gode forelesinger om sosiale

Detaljer

Veiledning for aktivering av. Mobil Bredbåndstelefoni

Veiledning for aktivering av. Mobil Bredbåndstelefoni Veiledning for aktivering av Mobil Bredbåndstelefoni Veiledning for aktivering av Mobil Bredbåndstelefoni For at Telio Mobil Bredbåndstelefoni skal fungere på din mobiltelefon må en klient (@irtelio) lastes

Detaljer

Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011

Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011 Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget og som vi fikk NOKUT-prisen for? Rom for læring

Detaljer

fra forum: LMS som pedagogisk løsningverktøy

fra forum: LMS som pedagogisk løsningverktøy fra forum: LMS som pedagogisk løsningverktøy Disse meningene er hentet fra en forum diskusjonen som var intern for ikt-2 studentene. Det er allikvel mange gode tanker som flere kan dra nytte av å lese.

Detaljer

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: å organisere produktive dialoger i helklasseøkter gir en introduksjon til spørsmålet hva er dialogisk undervisning?,

Detaljer

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

Workshop 3. feb 2006 automatiserte tester. Oppsummering fra gruppearbeidene

Workshop 3. feb 2006 automatiserte tester. Oppsummering fra gruppearbeidene Workshop 3. feb 2006 automatiserte tester Oppsummering fra gruppearbeidene GRUPPE 1 Pedagogisk bruk av tester (Svend Andreas Horgen) Diagnostiske verktøy Kartlegging som kan brukes som kriterier for sammensetning

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu Plab rom for læring Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget et rom for læring? et rom

Detaljer

Konkrete tips til effektiv bruk av digitale læremidler

Konkrete tips til effektiv bruk av digitale læremidler Konkrete tips til effektiv bruk av digitale læremidler Impulskonferansen 2015 Tommy Nordby epost: tommy@kikora.no Hva er Kikora? Og hva er Kikora ikke? Innledning Det er forskjell på å ha et digitalt læremiddel

Detaljer

Matematisk samtale Multiaden 2015. Tine Foss Pedersen

Matematisk samtale Multiaden 2015. Tine Foss Pedersen Matematisk samtale Multiaden 2015 Tine Foss Pedersen Matematisk samtale - muntlige ferdigheter Vi bør vektlegge bruk av ulike uttrykksmåter, strategier og løsningsmetoder. Det skaper grunnlag for diskusjon:

Detaljer

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet Hege Kjeldstad Berg Program Praktisk arbeid med teksten: Hemmeligheten i piletrebark Sammendrag Tematiske avsnitt

Detaljer

Om å bruke Opp og fram!

Om å bruke Opp og fram! Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Notiser. 16 InFoRMeRe

Notiser. 16 InFoRMeRe UTDRAG Notiser Dagdrømming er sunt Amerikanske forskere har funnet ut at dagdrømming er sunt. En egen del av hjernen er aktiv når du hviler og sitter i dine egne tanker. Da hviler den delen av hjernen

Detaljer

Kan bruk av Learning Managment System differensiere undervisningen og øke elevenes læringsutbytte? Prosjekt: Presentasjon Av Elin Blikra

Kan bruk av Learning Managment System differensiere undervisningen og øke elevenes læringsutbytte? Prosjekt: Presentasjon Av Elin Blikra Kan bruk av Learning Managment System differensiere undervisningen og øke elevenes læringsutbytte? Prosjekt: Presentasjon Av Elin Blikra Videreutdanning i databehandling Hovedprosjekt Nettstudie Høgskolen

Detaljer

Så hva er affiliate markedsføring?

Så hva er affiliate markedsføring? Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus. Hefte med praktiske eksempler

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus. Hefte med praktiske eksempler Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Hefte med praktiske eksempler Tone Elisabeth Bakken Sandvika, 12.september 2011 På denne og neste tre sider er det kopier fra Tangentens oppgavehefte:

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

Elevaktive arbeidsmåter i biologi. Kari Folkvord og Grethe Mahan

Elevaktive arbeidsmåter i biologi. Kari Folkvord og Grethe Mahan Elevaktive arbeidsmåter i biologi Kari Folkvord og Grethe Mahan Levende naturfag et elevaktivt klasserom (2007) Engasjerende realfag elevaktive arbeidsmåter i biologi og kjemi (2011) Forfatterne har mange

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

ORIENTERING OM UNDERVEISEVALUERING (sist oppdatert høst 2014)

ORIENTERING OM UNDERVEISEVALUERING (sist oppdatert høst 2014) ORIENTERING OM UNDERVEISEVALUERING (sist oppdatert høst 2014) Målsetting med underveisevaluering Den enkelte lærer skal gjennomføre underveisevaluering av sin undervisning hver gang denne holdes. Formålet

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Bruk av Smart Board tavle i undervisning. Rapport

Bruk av Smart Board tavle i undervisning. Rapport Bruk av Smart Board tavle i undervisning Rapport Halvor Spetalen, Institutt for yrkesfaglærerutdanning, HiOA Juni 2017 1 Innledning SMART Board er en digital-/interaktiv tavle som er utstyrt med en berøringsfølsom

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Nye vurderingsformer en katalysator for endring av læringsarbeid

Nye vurderingsformer en katalysator for endring av læringsarbeid Nye vurderingsformer en katalysator for endring av læringsarbeid NUV Tromsø 17. april 2007 Petter Kongsgården, HiT Virksomhet / aktivitet Benytte kompetanse- og læringsmål for å stimulere til endring av

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig)

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig) Overordnet tilfredshet Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig) Universitetet i Oslo Master, Universitetet i Oslo Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,6 4,1 4,4 4,6 Jeg er, alt i

Detaljer

Om ulike typer videoressurser i undervisningen

Om ulike typer videoressurser i undervisningen Om ulike typer videoressurser i undervisningen NVU-konferansen Bergen 13.-14. mars 2007 Olav Skundberg, Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 Hensikt med presentasjon Bli kjent med tre typer videoressurser Forstå

Detaljer

Brukermanual Wateachu

Brukermanual Wateachu Brukermanual Wateachu Dette er en kortfattet innføring i Wateachu og de viktigste funksjonene i webapplikasjonen. Wateachu er veldig enkel å bruke og krever lite forklaring på forhånd. Elevenes brukergrensesnitt

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik

Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik Innledning og oppsummering Kurset IBER1501 er et introduksjonskurs til iberiske verdens historie. Kurset er på 10 studiepoeng og undervises fra

Detaljer

Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier?

Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier? Sist oppdatert 21.01.13/LM Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier? SSBs mediebarometeret 2011 (Vaage): 92% har tilgang til Internett Medietilsynets rapport 70% av barna har tilgang

Detaljer

I dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere vurdering for læring i din undervisning.

I dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere vurdering for læring i din undervisning. Trenger du inspirasjon eller tips til hvordan integrere «Vurdering for læring» i undervisningen din? I dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere

Detaljer

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011)

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Rapport innenfor rammen av det europeiske prosjektet Indicators for Mapping & Profiling Internationalisation

Detaljer

Informasjon til nye brukere (for lærere) Mars 2014, 3. utgave

Informasjon til nye brukere (for lærere) Mars 2014, 3. utgave Informasjon til nye brukere (for lærere) Mars 2014, 3. utgave INNHOLD Viktig før oppstart Innlogging Med FEIDE Uten FEIDE Registrering av skole Ferdig registrert Hvordan få elever i gang med å spille DragonBox

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING

MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING Svein H. Torkildsen Ny GIV 2012-13 Dette har vi fokus på God regning effektiv undervisning 10. trinn underyterne Elevers tenking Grunnleggende

Detaljer

Emneplan Kompetanse for kvalitet Engelsk /18. Høst 2017 emne 1 Tekst og skriftlig kommunikasjon

Emneplan Kompetanse for kvalitet Engelsk /18. Høst 2017 emne 1 Tekst og skriftlig kommunikasjon Emneplan Kompetanse for kvalitet Engelsk 1 2017/18 Høst 2017 emne 1 Tekst og skriftlig kommunikasjon Emnet er rettet mot lærere på 1.-7. trinn i grunnskolen som har færre enn 30 studiepoeng i engelsk.

Detaljer

Oppsummering av sluttevaluering av SOS101 våren 2010

Oppsummering av sluttevaluering av SOS101 våren 2010 Oppsummering av sluttevaluering av SOS101 våren 2010 Innledning Denne evalueringsrapportens hovedkilde er en surveyundersøkelse som ble gjennomført på siste forelesning (20.04.2010). Svarene fra surveyundersøkelsen

Detaljer

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Undersøkende matematikk i barnehage og skole Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Camilla.justnes@matematikksenteret.no Undersøkende matematikk hva er det? Ett av flere kjennetegn på god læring

Detaljer

>> Fronter@NIH på 1 2 3 Studenter

>> Fronter@NIH på 1 2 3 Studenter >> Fronter@NIH på 1 2 3 Studenter Ved Norges idrettshøgskole, NIH bruker vi læringsplattformen Fronter i forbindelse med undervisningen. Denne korte veiledningen tar for seg de viktigste funksjonene for

Detaljer

Om filosofifagets egenart

Om filosofifagets egenart Noen vanlige betydninger av ordet filosofi : Et standpunkt til en person eller en gruppe. ( Vår filosofi er... ). Ofte vil ha konsekvenser for hvordan man tenker eller prioriterer i sin handling. Livsfilosofi:

Detaljer

TASTAVEDEN SKOLE Bruk av Lydbøker

TASTAVEDEN SKOLE Bruk av Lydbøker Finn læringsgleden, velg Tastaveden! TASTAVEDEN SKOLE Bruk av Lydbøker 4. utkast 2009 1 Innhold Lydbok opplæring...3 1. Installere programmet:...3 2. Starte programmet:...3 3. Åpne en DAISY-lydbok...4

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap Erfaringer fra to ulike prosjekter der elevene skulle lære naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte 11.15 12.00 Stipendiat Birgitte Bjønness

Detaljer

Hovedprosjekt 41E Arnstein Søndrol. Cisco Clean Access Valdres Videregående Skole

Hovedprosjekt 41E Arnstein Søndrol. Cisco Clean Access Valdres Videregående Skole Hovedprosjekt 41E Arnstein Søndrol Cisco Clean Access Valdres Videregående Skole Valdres VGS - Valdres VGS har omtrent 550 elever og 100 lærere og ansatte. - Valdres Videregående skole ligger på Leira,

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017 Skolerapport Antall besvarelser: 92 Svarprosent: 41% BRUKERUNDERSØKELSEN 217 RAM B LL Foto: Nina Fidje Blågestad, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 OM UNDERSØKELSEN KJÆRE LESER Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%

Detaljer

Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole

Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole Novemberkonferansen 26. 27. november 2014 Kjersti Melhus Disposisjon for presentasjonen Litt om bakgrunnen

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 79 BRUKERUNDERSØKELSEN 06 Svarprosent: 6% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN 0 Undersøkelsen er gjennomført i perioden. februar til. mars 06, og er gjennomført

Detaljer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

Digitale ferdigheter og digital dømmekraft Voksenopplæring Buskerud 16. august 2016

Digitale ferdigheter og digital dømmekraft Voksenopplæring Buskerud 16. august 2016 Digitale ferdigheter og digital dømmekraft Voksenopplæring Buskerud 16. august 2016 Min plan for dagen Hva er digital kompetanse og hvorfor er det så viktig? Digitale verktøy og ressurser Digital klasseledelse

Detaljer