Internasjonalt inntog, mager mottagelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Internasjonalt inntog, mager mottagelse"

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 9. SEPTEMBER SEPTEMBER 25 Internasjonalt inntog, mager mottagelse

2 Adresse: Elgesetergt Trondheim Tlf: Fax: E-post: Annonse: Kontortid: 9-16, Studentersamfundet REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR Marte Borhaug, tlf: DAGLIG LEDER Hege Lind, tlf: NYHETSREDAKTØR Stian Mathisen, tlf: REPORTASJEREDAKTØR Per Magnus Nordrum Riseng, tlf: KULTURREDAKTØR Morten Fiskvik, tlf: NETTREDAKTØR Anders Park Framstad, tlf: FOTOREDAKTØR Sveinung Sundfør Sivertsen, tlf: MARKEDSANSVARLIG Simen Sørlie, tlf: GRAFISK ANSVARLIG Kristine Ugstad, tlf: KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Stian Mathisen, tlf ØKONOMIANSVARLIG Harald Sigurdson MASKINIST Marvin Bredal Lillehaug JOURNALISTER Anne-Marit H. Grimsbo, Anwne Skalleberg Gjerde, Anniken Volden, Bjørn Grimsmo, Christian Eriksen, David Bach, Ella Wold, Hannah Gitmark, Hanne Brønmo, Hanne Strypet, Inger Sodeland, Jarl Irgens, Karoline Aursland, Karoline Salhus, Kristin M. Gabrielsen, Marit Eline Christensen, Pia Farstad Eriksen, Ragnhild Nabben, Rasmus S. Weschke, Sara Myhren Kornberg, Sindre Leganger, Siri Lillevoll, Sveinung Waalengen, Tharald Giæver, Torbjørn Håland og Torgeir Aanes FOTOGRAFER Eivind Sponga, Line Skjervik, Marius Nyheim Kristoffersen, Sarah Afeef, Severin Sadjina, Simen Maske, Svein Halvor Halvorsen og Toril Strøm NETT Alexander Stenerud, Isabel Byrkjeflot Nærø, Johnny Liabø og Karina Nilsen ILLUSTRATØRER Asbjørn Hammervik Flø, Bente Aasetre, Marie Myrvang Norum og Øyvind Kvarme GRAFISKE MEDARBEIDERE Brita Sandal (nyhet), Gjermund Gustavsen (reportasje), Kristin Malvik (kultur), Gina Maria G. Østmoe, Katrine Elise Pedersen, Stine Krohg Hagen og Thea Gunnes ANNONSE OG MARKEDSFØRING Anette Moseng, David Sneeggen, Sarah Lasselle, Simen Paulsen og Therese Rensel DATA Håvar Aambø Fosstveit, Mari Jørstad og Vidar Tonaas Fauske KORREKTUR Bjørn Grimsmo, Bjørn Romestrand, Camilla Kilnes, Johan Ketil Skodje, Knut Steinfeld, Magnus B. Drabløs og Morten S. Smedsrud OMSLAGSFOTO Sveinung Sundfør Sivertsen TRYKK Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Nyhet 7 Personvern HiST publiserte studentnummer på It s learning 8 Bindeleddet Uautorisert hydero-reklame på Gløshaugen 12 Økonomi Studielånet er ikke mulig å leve av 40 kultur 45 MASTER I OPERA Samboerpar setter opp opera som eksamen 46 SISTE DANS Byggefeil feller utestedet Rick s i Nordre 53 KULTURKORT Fortsatt ingen rabattordning for studenter 14 studentpolitikk Kommunen vil legge planer med studentene 20 Transit Studentopprør i Argentina 22 Dagsorden Dyr kan også være homofile Reportasje 30 Utenlandsk i trondheim Ikke alltid like lett. 34 portrettet Pet Olav Alvestad 38 tilbake til fortiden De leker ikke krig. 60 KAMPEN OM VOLUMET Musikkindustrien vil deg vondt 62 ANMELDELSER Kulde setter standarden for høsten på Trøndelag teater 40 rampestreker Ingen lek å gjøre pek. 42 tankespinn Piping fra helvete Leder: Campus fri for reklame NTNU sier nei til eksterne bedrifter som ønsker å reklamere på campus. De vil at studiehverdagen skal være fri for reklame, men gjør unntak dersom formålet er å opplyse studentene om jobbmuligheter etter endte studier. I denne utgaven av Under Dusken kan du lese at slike regler ikke er nok til å holde reklamen på avstand. Selskapet Hydro skulle ha bedriftspresentasjon, arrangert av studentorganisasjonen Bindeleddet, og okkuperte Stripa på Gløshaugen flere dager i forkant, med kjøleskap og aluminiumsbasseng, fylt med gratis farris. Hydro fikk dermed verdifull reklameplass i hele fire dager, til tross for at presentasjonen bare varte én dag. Denne saken viser hvor problematisk det kan bli, når bedrifter slipper til på campus. Det er helt klart at Hydros reklame var langt over streken for hva som bør være akseptabelt. De har oppnådd en betydelig høyere eksponeringseffekt enn andre bedrifter, som faktisk følger NTNUs regler. Saken viser at dagens ordning er langt fra vanntett. Nå bør man evaluere reglementet, først og fremst slik at det er mulig å stille noen til ansvar ved overtramp. Det bør få konsekvenser å bryte reglene. Kanskje bør man gå så langt som å evaluere hele den differensierte ordningen, der man slipper til noen, men ikke alle. Dette spesielt siden NTNU, som en offentlig institusjon, burde være seg svært bevisst på hva de eksponerer studentene for. Det er nemlig ingen selvfølgelighet at private aktører får komme inn på campus, og uansett formål, vil ethvert selskap som holder bedriftspresentasjoner også oppnå en betydelig grad av egenreklame. Det er likevel ingen tvil om at kontakten mellom studenter og næringsliv er et viktig tilskudd til studiehverdagen. Et fullstendig nei til eksterne bedrifter, kan gå på bekostning av viktig erfaring for studentene. Det vil også være å undervurdere alle dem som er villige til å holde seg innenfor reglementet. Det er NTNU som sitter med de gode kortene på hånden. De kan nå utforme et vanntett regelverk som helt og holdent er basert på NTNUs og studentenes ønsker, og der andres preferanser ikke er tatt i betraktning. Så unngår vi uønsket reklame i fremtiden. Økt studiestøtte vil skape problemer «Hvis målet er at vi skal være heltidsstudenter, hvorfor legger ikke Regjeringen opp til et beløp vi kan leve av,» spurte leder Ingvild Reymert i Norsk Studentunion i sommer, etter at regjeringen nok en gang unnlot å øke den reelle studiestøtten gjennom Statsbudsjettet. Det er forståelig at studentpolitikerne kritiserer regjeringen for å ikke følge opp løftene de kom med i Soria Moria-erklæringen. Men et samfunn der alle studenter har mulighet til å studere på heltid er ikke nødvendigvis den utopien mange forestiller seg. Det er flere grunner til dette. Den viktigste er at dersom heltidsstudenten blir en realitet, vil mange av studentene som i dag arbeider ved siden av studiene, forsvinne fra arbeidslivet. Dette vil få konsekvenser på flere plan. En undersøkelse gjenomført av TNS Gallup i sommer viser at arbeidsgivere er svært misfornøyd med nyutdannedes holdninger til arbeidslivet. Undersøkelsen viser at kun 1,3 prosent av arbeidsgiverne er helt enige i at nyutdannede arbeidssøkere er godt forberedt på de krav som stilles i arbeidslivet. Ved å ha en deltidsjobb ved siden av studiene, dannes gode arbeidsvaner. Studentene får erfare hvordan det er å forholde seg til fastlagte arbeids- Illustrasjon: Asbjørn Flø Hammervik Om regjeringen øker studiestøtten for å muliggjøre heltidsstudenter vil studentene få en smell når de kommer ut i arbeidslivet. KOMMENTAR STIAN MATHISEN Nyhetsredaktør rammer, i motsetning til studiene, som i større grad er flyktige og preget av eget initiativ. I en by med så mange studenter som Trondheim, vil næringslivet stå foran store endringer dersom alle studentene plutselig får mulighet til å leve av studielånet. Norske studenter finner per i dag tid til å studere mer enn studenter i de fleste andre europeiske land. Ifølge Nifu Steps ferske undersøkelse «Høyere utdanning og arbeidsmarked i Norge og Europa» bruker norske masterstudenter gjennomsnittlig 37,5 timer i uken på studier. Dette er 2,2 timer over gjennomsnittet for de 13 andre landene i undersøkelsen. Dette svekker påstanden om at studentene ikke har tid til å konsentrere seg om studiene fordi de må arbeide ved siden av. Mens norske studenter klager over at de ikke får nok penger fra Lånekassen, ser studenter fra andre land med misunnelse på studiestøtteordningen i Norge. Ifølge rådgiver Wolfgang Laschet ved Internasjonal Seksjon ved NTNU er mange av studentene som kommer til Norge ganske sjalu på oss. Han mener Norge har en av de beste studiestøtteordningene i Europa, blant annet fordi støtten man får ikke er avhengig av foreldrenes inntekt. I stedet for å ha økte bevilgninger til studenter som sin fanesak burde studentpolitikere fokusere på økt bevilgning der det virkelig trengs: Flere vitenskapelig ansatte ved universitetene og mer støtte til grunnforskning. Som student i Norge er man født med sølvskje i munnen. Er man ikke villig til å bruke noen timer i uka på en ekstrajobb for å spe på studielånet bør man vurdere hvor stor lysten til å studere virkelig er. Som student i Norge er man født med sølvskje i munnen. 3

3 4 nyhet 5 DETTE HAR HENDT: Kvinnelig studenter på snustoppen Andelen snusbrukere er tre ganger høyere blant kvinnelige studenter enn blant kvinner som ikke studerer, viser en fersk forskningsrapport utført ved Universitetet i Oslo av Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Antall kvinnelige snusere blant studerende utgjorde 12 prosent, mens det blant ikke-studerende utgjorde 3,8 prosent. Hos den mannlige delen av befolkningen var det en ikke-signifikant motsatt sammenheng mellom studerende og ikkestuderende, med henholdsvis 28 prosent og 33 prosent. Lufting gjør deg effektiv Koreanske forskere har funnet ut at mennesker blir mellom 10 og 20 prosent mer effektive dersom man arbeider i et rom med god utlufting, melder Dinside. no. For at luftingen skal være effektiv må det luftes 20 liter luft per sekund per person i rommet. Nordmenn pugger mest Norske studenter på mastergradsnivå bruker gjennomsnittlig 37,5 timer i uken på studiene. Dette melder Nifu Step i rapporten «Høyere utdanning og arbeidsmarked i Norge og Europa». Gjennomsnittet i de 13 andre landene i undersøkelsen var 35,3 timer. PRISER PRISEN: Kvinnelige studenter snuser mer enn kvinner som ikke studerer. Lånekassen-renta skal opp Fra 1. oktober settes Lånekassens flytende rente opp med 0,3 prosentpoeng. For studenter som ønsker å binde renta settes den opp med 0,1 prosentpoeng. Fastrenteendringene gjelder både for tre, fem og ti års binding. Dermed blir rentesatsene henholdsvis 5,9; 5,7 og 5,7 prosent. Fristen for å binde renta er 10. oktober. SiT øker prisene for ansatte Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) må kreve merverdigeavgift av alle kunder som ikke er studenter. Studenter må dermed legitimere seg når de handler i SiTs kafeer. Tverrfaglige grader i fare Jeg beklager at vi øker prisene på denne måten, men dette er noe vi er pålagt av myndighetene, sier administrerende direktør Kjell Erik Ronæss i SiT Kafe i en pressemelding. I første omgang innføres toprissystemet i kafeene på Øya og i Ranheimsveien. De øvrige serveringsstedene får trolig toprissystem fra nyttår. Øremerking til kvinner i 2009 Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland har bekreftet at øremerking av stillinger for kvinner i akademia skal inn i statsbudsjettet for Gjeninnføring av øremerking kommer Ved Universitetet i Bergen (UiB) står nå to tverrfaglige bachelorprogrammene idéfag og arbeidslivsstudier i fare for å bli lagt ned, skriver Studvest. Grunnen er at det er for lite lønnsomt å ha administrativt ansvar for et tverrfaglig studium. Fakultetene som har hovedansvaret for tverrfaglige grader får ikke penger for de studiepoengene studentene tar ved andre fakultet. I næringslivet øker imidlertid behovet for tverrfaglig kompetanse. IKT-bedrifter har lenge erkjent behovet for tverrfaglighet. Det er alltid farlig for en bedrift å bare ha spisskompetanse. I NHO er vi mest opptatt av at akademia skal samarbeide med næringslivet, sier seniorrådgiver Tore Li i NHO. i 2009, sa Aasland under den årlige Kristine Bonnevie-forelesningen ved Universitetet i Oslo. Hun mener at det fremdeles er en lang vei å gå når det gjelder kvinners likeverdige deltakelse i akademia. Naturvitenskapene og de teknologiske fagene henger spesielt langt etter. Disse fagene er noen av de viktigste for oss i tiden framover, og vi må klare å gjøre oss nytte av all den hjernekraften vi har, uttalte Aasland. Hun lover å gjøre sitt for å gjøre rammeverket best mulig og legge til rette for de beste virkemidlene, og utfordrerer institusjonene til å benytte seg av det. Å gjenoppta øremerking er i tråd med forslagene fra Komité for integreringstiltak - kvinner i forskning. Det er de midlertidige stillingene, som ph.d.- og postdoktorstillinger, som blir aktuelle for øremerking. Søk stipend til studier i USA nå Akkurat nå er det gunstig å søke om stipender til studier i USA, melder Dine Penger. Flere private foreninger sliter med å dele ut stipendkronene sine og studenter kan for eksempel søke via Norge-Amerika Foreningen, Fullbrigt Foundation eller Norges Forskningsråd for støtte til en master/phd grad i USA. Det er dermed mulig å motta mellom og kr i stipendpenger. På lavere grad kan man få opptil 80 prosent av studieutgiftene dekket. Studenter som ikke tar hele utdanningen sin i utlandet prioriteres og søknadsfristene er september, avhengig til hvilken instans man søker.ud Tre av fire klager forgjeves Av 89 behandlede eksamensklager ved Univeritetet i Tromsø har 11 kandidater fått en bedre karakter. Imidlertid viser statistikken at like mange studenter har gått ned i karakter, mens hele 67 klagere, altså tre av fire, har endt opp med samme karakter som de fikk i utgangspunktet, skriver Utropia. Studentstyreleder Andreas Willersrud forklarer at studentstyret ut over høsten kommer til å jobbe med å få universitetet til å endre sine rutiner i klageprosessen. Det er nærliggende å tro at 75 prosent av alle klagene ender opp med samme karakter som de fikk i den første runden fordi sensor i utgangspunktet gir riktig karakter, sier eksamensinspektør Tor-Erik Fossli. Mestrer metallet En NTNU-stipendiat har utviklet en type friluftskniv som aldri tidligere har vært produsert i Norge. Nå har han fått kontrakt med en stor norsk knivprodusent PRODUKTDESIGN TEKST: FOTO: SIRI LILLEVOLL SVEIN HALVOR HALVORSEN Kniven er en fulltangskniv, noe som vil si at knivbladet på mange måter kan sies å utgjøre hele kniven, sier metallurg og stipendiat Fredrik Haakonsen ved Institutt for materialteknologi ved NTNU. Han har utviklet et nytt knivdesign som til våren tilbys de store sportskjedene. De norske knivene som blir produsert i dag er laget med stikktangblad, hvor knivbladet festes i et skaft, og er derfor helt forskjellige fra Haakonsens design. Seigt stål Stålet som er brukt i disse knivene er av en type som er veldig seigt, derfor tåler de mer enn vanlige kniver. Det er tilsatt krom for god rustmotstand og karbon for hardhet. Det er et mye dyrere materiale enn hva som er blitt brukt i norske kniver tidligere, sier Haakonsen. Han arbeider til vanlig med en doktorgrad i legeringsutvikling, og har brukt sommerferien på å utvikle Knivmaker: Fredrik Haakonsen viser frem kniven han har utviklet. sine egne kniver. Kniver er den store hobbyen min, sier han. Kompetanse på knivmesse På en knivmesse i Oslo fattet ledelsen i Brusletto, en av Norges største fritidsknivprodusenter, interesse for stipendiaten fra NTNU. Her la han fram ideer til en ny type turkniv beregnet på allsidig bruk. Det er ikke tvil om at Fredrik Haakonsen kan mye om stål. Hans egne ideer til et nytt design og hans store interesse for kniver, gjorde at vi syntes dette var noe å satse på. Han har gitt oss mye kompetanse, sier Grunnstein eller gravstein? Da kunnskapsminister Tora Aasland la ned grunnsteinen for siste del av utbyggingen ved Kunsthøgskolen i Oslo, var det svært få studenter fra Kunstakademiet til stede, melder Universitas. Byggetrinn 2 skal fullføre samlokaliseringen av hele KHiO inn i det som en gang var Christiania Seilduksfabrikk. Men på Kunstakademiet blir hendelsen blant vittige tunger omtalt som «gravsteinsnedleggelsen», da man er redd for at Byggetrinn 2 blir en prosess der Kunstakademiet som selvstendig institusjon avgår ved døden. daglig leder Ken Ove Nyhus i Brusletto. De dyreste norske knivene som produseres idag koster ikke mer enn 1110 kroner. Prisen på Haakonsens nye kniver vil ligge et sted mellom 2000 og 2500 kroner. Skal du ha en dyrere kniv, må du se på utenlandske merker. Haakonsens kniv er det som på engelsk kalles en «survival»-kniv. Den tåler stor belastning, og er tøff, solid og kraftig, sier Nyhus. Framover har Haakonsen lagt få planer. Jeg tar ting som de kommer. Akkurat nå vil jeg gjøre ferdig doktorgraden min, sier han.1 I vår valgte studentutvalget å trekke seg fra alle studentpolitiske verv etter å ha følt seg overkjørt av ledelsen i forbindelse med samlokaliseringen. Tine Semb, studentrepresentant i skolens styre, forstår frustrasjonen på Kunstakademiet. Jeg trodde ledelsen hadde prøvd å ta kontakt. Dette vitner om at de forsøker å overse konflikten heller enn å løse den. Jeg synes ledelsen bør ta initiativ til en dialog, for dette rammer studentdemokratiet som helhet, sier hun. UD FOR 75 år siden Det finnes ganske sikkert mange flinke ungdommer i vårt land, som både har lyst til og anlegg for å bli ingeniører, men som ingen utvei har til å finansiere studiene ved Høiskolen. Bankene har for høi lånerente og krever uforholdsmessig stor sikkerhet. Det er synd at ingeniørstanden skal gå glipp av slike spirer, og et stort gode vilde det være om disse kunde få låne studiepenger til en meget billig rente og en rimelig kausjon. Også Norsk Ingeniørforening burde være interessert i å støtte en institusjon som skulde hjelpe frem ubemidlede begavelser til ingeniører, og derved heve standens nivå. 25 år siden Studentene trakasserer kantinepersonalet på Lade, bl.a. ved å legge lapper under tallerknene sine om hvor ille maten smaker. Arbeidsforholda ved kantinene blir stadig mer uholdbare, sier Oddbjørg Valsjø, leder i fagforeninga for kantinepersonalet. I løpet av drøyt ett år har antallet stillinger blitt redusert med fem og en halv, og ved sykdom viser det seg å være vanskelig å få vikarer. At de ansatte på Lade er eldre mennesker, og at de ikke er like flinke til å fly beina av seg under ekstra prekære forhold, skal ikke brukes mot dem. 10 År siden «Bjørnar» har solgt alle slags cannabisprodukter i flere år. Over halvparten av kundene er studenter. Han forteller at det ikke er noe problem å få omsatt narkotika, uansett hvor man er. Studentersamfundet er ifølge «Bjørnar» en god plass å selge og kjøpe stoff. Noen kvelder har jeg solgt hasj til stykker på Samfundet, og jeg er liten i denne sammenhengen. Studentersamfundet er en perfekt plass å deale på. Spesielt i gangene rundt toalettene. Det er ikke noen spesielle kjennetegn ved selgerne, men kjøperne er gutter. Man bare ser hvem man skal handle av på trynefaktoren, forteller «Bjørnar».

4 7 Hydro s trainee program 2009 Apply before October 5 Avslørte studentnummer på nettet Høgskolen i Sør-Trøndelag offentliggjorde navn og studentnumre til mellom 150 og 200 studenter Infinite ideas in aluminium personvern TEKST: HANNE BRØNMO FOTO: LINE SKJERVIK Hydro is a global aluminium company employing 24,000 people in 40 countries, with activities throughout the entire value chain from renewable energy to end products for building and transport applications. Øyvind Sundnes oppdaget i sommer at Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) hadde offentliggjort lister med navn og studentnummer på læringsplattformen It s Learning. Studentene gikk på det tverrfaglige prosjektet «Eksperter i team», der studenter fra ulike studieretninger samarbeider i grupper. Studentene hadde fått beskjed om at lister med navn fordelt på de ulike gruppene ville bli lagt ut på siden, men i tillegg stod studentnummer, mobilnummer og e-post oppført ved siden av navnene. Mellom 150 og 200 studenter ved studieretningene ergoterapi, fysioterapi og vernepleie fikk sine personalia utlevert. Går man inn på sidene, kan man dermed knytte eksamensbesvarelser og eksamensresultat til den enkelte student. Ingen beklagelse Jeg sendte e-post til ledelsen og ba dem fjerne listene. Dette ble gjort, men først etter cirka fjorten dager. Antageligvis har de ligget tilgjengelig en stund før jeg oppdaget dem. I mellomtiden kan jo hvem som helst ha sett listene, og sjekket karakterene til sine medstudenter, sier Sundnes. Han får støtte av medstudentene Even Eriksen og Erlend Farebu, som også fikk avdekket personlig informasjon på It's Learning. De var ikke oppmerksomme på offentligjøringen før Sundnes informerte dem. Vi er overbevist om at flere MISFORNØYDE: Vi har så langt ikke fått noen offentlig beklagelse fra HiST, sier de berørte studentene. hadde reagert, dersom de var klare over at listene var offentliggjort, sier de. Farebu påpeker at HiST ikke har kommet med noen offentlig beklagelse. Kanskje vi rett og slett burde bedt om nye studentnummer? Hele poenget er jo at de skal være hemmelige, sier kameratgjengen. Vil lære av våre feil Dekan Hans Jørgen Leksen ved avdeling for helse- og sosialfag er også styreleder for EiT ved HiST. Han sier at feilen har skjedd på grunn av manglende erfaring. Vi ønsker å beklage det som har skjedd, og kan forklare det med feil håndtering av dataverktøy og manglende kontroll av listene fra de som la ut informasjonen, forteller han. Han sier at de nå vil gå ut og oppfordre ansatte til å være varsomme i behandlingen av konfidensielle opplysninger. I høst vil studentene bruke tilfeldige kandidatnummer ved eksamen. Dermed vil ikke kjennskap til studentnummer gi mulighet Fullstendig unødvendig Seniorrådgiver Gunnel Helmers i Datatilsynet forteller at slike saker blir stadig vanligere, og mener ledelsen undergraver studentenes rettigheter. til å identifisere enkeltpersoners eksamensresultat og eksamensbesvarelser, sier Leksen. HiST legger nå ut en beklagelse på It's Learning til alle de berørte studentene.ud Folk er utrolig tankeløse når det gjelder å legge ut personlig informasjon på internett, og i denne saken er det fullstendig unødvendig. Studentene mister rett og slett sitt krav på anonymitet, sier hun. Datatilsynet har stor pågang på saker som angår personvern. De jobber i henhold til personvernloven, som uttrykker tydelig at man kun har lov til å behandle personopplysninger dersom den registrerte har samtykket. De kan også bare benyttes til angitte formål som er saklig begrunnet. Offentliggjøring åpner opp for en viss trynefaktor på eksamen, og der gjelder prinsippet om anonymitet, forteller Helmers.UD

5 8 nyhet 9 NTNU kritiserer Bindeleddet: - De har brutt vår avtale Universitetet refser Bindeleddet etter Hydros stand på Gløshaugen. Bindeleddet mener de ikke har ansvar for Hydros opptreden. linjeforeninger TEKST: FOTO: MARTE BORHAUG SVEINUNG SUNDFØR SIVERTSEN Dette liker vi veldig dårlig. Det er helt klart Bindeleddet som har ansvar for dette. Det er de som får pengene og er oppdragsgiver i denne saken, mener driftsleder Marit Moe ved Teknisk avdeling ved NTNU. Hun reagerer etter at Hydro hadde stand på Stripa på Gløshaugen i forkant av en bedriftspresentasjon arrangert av Bindeleddet. Ifølge Moe hadde ikke standen tilstrekkelig godkjenning, og brøt med NTNUs reglement. Vi krever at alle som har eksterne firma på Stripa, står sammen med bedriften. Det er forutsetningen for at vi sier ja, og det gjelder alle. Bindeleddet reserverte standplassen for Hydro, og da står de ansvarlig. Vi har gitt klar beskjed, og Bindeleddet har brutt avtalen vi gjorde med dem, sier Moe. Ulovlige farrisbokser Hydro hadde bedriftspresentasjon 28. august. Under Dusken har fått tilgang til en e-post mellom Marit Moe ved NTNU og Gyro, som hadde ansvaret for Hydros markedsføring på Gløshaugen. I mailen får Hydro tillatelse til å stå på stand i glassgården i Elektrobygget den 28. august, men det står ingenting om at standmaterialet skal stå i Sentralbygget flere dager i forkant av standen. Studenter kunne nemlig forsyne seg av gratis farrisbokser fra Hydros kjøleskap og aluminiumskar allerede fra mandag 25. august. Ifølge vaktmester Stig Pallesen ved Sentralbygget var det snakk om fire kjøleskap og fem aluminiumsbasseng, som sto plassert langs hele Stripa. Marit Moe forteller at hvis Hydro hadde spurt om dette, ville NTNU aldri ha sagt ja. Vi er nødt til å være så firkantede. Vi har stor pågang av bedrifter som ønsker å komme i kontakt med studentene, men NTNU skal ikke være full av reklame. Campus er forbeholt studentene og de frivillige studentorganisasjonene, sier Moe, som mener Bindeleddet og Hydro har gått langt over streken. - Vil det være aktuelt med et strengere regelverk for bruken av campusområdene på NTNU? Ja, det vil komme nå, og Bindeleddet er en av årsakene til at dette tvinger seg frem. Vi ønsker ikke å fotfølge noen, men vi forventer at de respekterer det vi sier til dem, sier Moe. Hun vil likevel poengtere at de fleste studentorganisasjonene oppfører seg ordentlig, og at de ikke har hatt problemer med Bindeleddet tidligere. Ikke vårt ansvar Bindeleddets nestleder Martin Lundby var kontaktansvarlig for Hydro. Han mener Bindeleddet ikke kan ta ansvar for det Hydro har gjort. Årsaken er at Bindeleddet ba Gyro om å ta kontakt med NTNU for godkjenning av alt som tilhørte standen. Vi har ikke myndighet til å sette begrensninger på hvor mye bedriften gjør på stand. Når bedriften kontakter NTNU, så må NTNU si klart nei hvis de mener standen går over grensen for det som er akseptabelt, sier Lundby. Han mener Bindeleddet aldri har fått informasjon om at de må stå sammen med bedriften på stand. Det er retningslinjer som aldri har blitt videreført til de som bruker ordningen. Det er ikke slik det fungerer i praksis. Vi organiserer og hjelper bedriftene, vi er ikke der hele dagen, sier Lundby. Ikke betalt mer enn andre Bindeleddet ønsker ikke å si hvor mye Hydro betalte for sin presentasjon ved NTNU. Det går vi ikke ut med, det er egne avtaler, men de har ikke betalt mer enn andre bedrifter. De betaler en sum for bedriftspresentasjon, og så Hydro endrer praksis Hydro mener de handlet i god tro, og endrer nå opplegget i forkant av sin neste stand på NTNU. er det opp til bedriften selv om de vil ha stand, og hva de gjør ut av det, sier Lundby. Han ønsker ikke å kommentere om Hydros stand sammenfaller med det Bindeleddet står for. Det er Hydro som har valgt å presentere seg på denne måten. Det mener jeg får være opp til dem, sier Lundby. Marit Moe mener dere har ansvaret. Hva mener Bindeleddet om dette? Det har jeg ingen kommentar til. Like før Under Dusken går i trykken opplyser Marit Moe om at Hydro har tatt kontakt med henne og beklaget hendelsen. Hun forteller også at Bindeleddet har tatt kontakt og avtalt et møte innen kort tid. Der skal de lage en egen avtale mellom teknisk avdeling ved NTNU og Bindeleddet, for å unngå problemer i fremtiden.ud Vi skal tilbakte til NTNU på Karrieredagen den 18. september, og da kommer vi ikke til å dele ut gratis aluminiumsbokser i forkant, sier kommunikasjonsdirektør Inger Sethov i Hydro. Hun forteller at Hydro er opptatt av å følge regelverket. Vi har full respekt og forståelse for de lokale lovene og reglene som gjelder. Og det er helt riktig, denne gangen har det vært en misforståelse i forkant av arrangementet, sier Sethov. NTNU sier nei til reklame for eksterne bedrifter på campus, men gjør unntak for bedrifter som ønsker å presentere jobbmuligheter for studenter. Hva synes dere om at NTNU mener Hydro har gått over grensen? I kampen om de beste hodene prøver man å vekke oppmerksommhet, noe vi prøvde denne gangen også. Men hvis det er noen som føler de har blitt tråkket på, vil vi rette opp i det. Vi har handlet i hundre prosent god tro hele veien. Det er rett og slett en misforståelse, og vi er glad for at vi har fått ryddet opp i dette, sier Inger Sethov.UD OMDISKUTERTE BOKSER: Studenter kunne forsyne seg av gratis farrisbokser flere dager i forkant av Hydros Stand på Gløshaugen. Nå reagerer NTNU på det de mener er brudd på reglementet. Ingen overholder reglene Leder Anne Karine Nymoen i Studenttinget ved NTNU gikk daglig forbi Hydros stand på Gløshaugen. Studenter er glade i gratis ting, men personlig synes jeg det ble for mye. Det var veldig dominerende, sier Nymoen. Hun mener man ikke trenger et strengere reglement. Det finnes regler for stand på Stripa, men det er ingen som overholder dem. Det virker ikke som om det har noen konsekvens å bryte reglene. Hun anbefaler Gløshaugen å lære av Dragvoll, der studentrådene har ansvaret for å overholde reglene. Det kan være lurt å gå i dialog med linjeforeningene for å unngå dette i fremtiden. Man må finne retningslinjer som alle kan forholde seg til, sier hun, og argumenterer for en reklamefri studiehverdag. Jeg synes campus er et område hvor man bør få være i fred fra reklame, og jeg tror alle er enige om at Hydro ble for dominerende, sier studenttingslederen.ud HYDRO-saken Studentorganisasjonen Bindeleddet-NTNU arrangerer bedriftspresentasjoner og stand for selskaper som ønsker å komme i kontakt med studenter ved NTNU. Organisasjonen er drevet av studenter ved Industriell økonomi og teknologiledelse (Indøk). Standen til Hydro bestod av fire kjøleskap og fem aluminiumsbasseng med gratis farrisbokser. Alt var merket med Hydros logo. Hydros stand på Gløshaugen var laget av Gyro, et eksternt selskap som organiserer events, merkevarebygging og markedsføring for sine kunder. Kilder: Bindeleddet.no, Gyro.

6 10 nyhet min studietid Hotmail blokkerte NTNU (Foto: Anne Liv Ekroll/NRK) HANS-TORE BJERKAAS Filosofi grunnfag, mellomfag i historie, nordisk språk og litteratur. KRINGKASTINGSSJEF I NRK ID-tyver misbrukte NTNU-studenters e-post. NETTBANDITTER TEKST: THARALD GIÆVER Tirsdag forrige uke begynte Hotmail å motta store mengder søppelpost, eller spam, fra NTNUs e-postservere. Dette fikk de driftsansvarlige i Hotmail til å stenge ute all e-post sendt fra NTNUs brukerkontoer. Fisket identiteter Problemet oppstod da noen sendte ut en e-post til mange av universitetets brukere og utga seg for å være fra IT-avdelingen. I e-posten forklarte de at de trengte brukernavnet og passordet til alle brukerne, og at man skulle sende informasjonen til en e-postadresse de oppga. Selvfølgelig var dette ren svindel, sier IT-direktør Tor Holmen ved NTNU. Han forteller at IT-avdelingen ikke ville bedt noen om å sende slik informasjon på e-post. Om vi skulle hatt behov for denne informasjonen, ville vi ringt deg og bedt deg møte opp personlig på kontoret. Vi ville aldri, aldri fått deg til å sende noe sånt på e-post. Du kan sammenligne dette med å be noen sende kredittkortinformasjonen sin, forklarer Holmen. Han forteller videre at det var svært få som lot seg lure av de falske e-postene, og at det nok dreier seg om én eller to personer som fikk misbrukt kontoen sin. De aller fleste er såpass rutinerte på spam at de skjønner at en slik e-post bare er tull. Når den i tillegg er skrevet med temmelig dårlig norsk, burde det ringe en bjelle hos de fleste, mener Holmen. Ikke vært borte i lignende Selv om Hotmails blokkering av FALSK EPOST: Dette er en av e-postene som ble sendt ut til studenter og ansatte ved NTNU. (Faksimile av eposten). e-post fra NTNU var en rutinesak, har ikke Benedikte Løvdal, direktør for Hotmails eier Microsoft MSN, registrert at store institusjoner har blitt sperret ute av Hotmail tidligere. Dette har, så vidt vi vet, aldri hendt før, forteller Løvdal. Utestengelsen kom etter at en stor mengde Hotmail-brukere rapporterte e-poster sendt fra NTNU som søppelpost. De teknisk ansvarlige valgte da å blokkere all e-post fra NTNU, noe som er standard prosedyre for å bekjempe søppelpost og låse ute useriøse nettsteder fra e-postsystemet. E-postene som ble sendt kom tilsynelatende fra NTNUs servere, men fra en adresse som ikke er i bruk. Det er ingen mistanke om at dette er gjort av noen som er tilknyttet universitetet, men at fremmede har utnyttet universitetets systemer.ud Datatilsynet: Folk er lettlurte Informasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet forteller at tyveri av identitet er omfattende. Man må være uhyre forsiktig med å oppgi personopplysninger til andre. Det gjelder også over telefon. Ingen seriøse aktører vil be om sensitive opplysninger elektronisk, sier han. Han forteller at det er overraskende hvor lettlurte folk kan være i slike saker, men at det alltid er noen som biter på om man sender e-post til mange nok. Det verste er at mange også bruker samme passord på flere ting, og at tyvene da har mulighet til å få tak i mye annen informasjon om deg.ud Hvorfor valgte du akkurat disse studiene? Det begynte med at jeg var i militæret og tok forberedende der. Det var et stort pensum og jeg rakk bare å lese halvparten før eksamen. Men jeg var heldig og fikk bare om den halvparten jeg hadde lest. Jeg dro til Bergen for å lese meg ferdig på filosofi og tok grunnfag. Etter det fulgte jeg interessene mine, og jeg gikk videre med historie, nordisk og pedagogikk. Norsk og pedagogikk ga meg noe å leve av, jeg var nemlig tidlig gift og trengte penger. Hvordan var du som student? Relativt arbeidssom, men ingen streber. Jeg jobbet jevnt og trutt. Hva er ditt beste studieminne? Perioden i Bergen i starten av studietiden var flott, og vi hadde et bra sosialt miljø. Jeg spilte fotball i studentserien for laget «Mack og mås», et lag med kun nordlendinger. Mack for bryggeriet vårt og mås for måke. Øl og måkeegg er nemlig en nordlandsk spesialitet. Faglig sett husker jeg spesielt en fantastisk forelesningsserie om Norges historie. En annen ting var at på den tiden var det fortsatt lov å røyke de fleste plasser. Vi satt og dampa i seminarrom og hadde interessante, filosofiske diskusjoner om hvorvidt røyking var skjerpende for tankene eller ikke. Hva er ditt verste studieminne? Hm. Nå må jeg tenke meg om. Jo, en gang måtte jeg utsette en eksamen på grunn av sykdom. Fikk lungebetennelse og sommerferien gikk med til å holde lesingen i gang før jeg tok eksamen etter sommeren. Har du noen råd til dagens studenter? Jeg er litt tilbakeholden med råd. Alle må finne sin egen vei. Men det er viktig å ikke undervurdere hvor mye arbeid som trengs for å bli flink. Av Rasmus Sandvoll Weschke Vi har fjernet gebyrene. Med FRI får du tjenestene du bruker ofte, helt gratis. Du betaler kun 250 kroner i året for Visakortet. Les mer om FRI og hva du får til null kroner på smn.no.

7 12 nyhet 13 Studenter lever under øko nomisk minimum Heltidsstudenten har for dårlig råd, viser ny forskning. Studentpolitikere mener dette støtter kravet om studielån i juni. økonomi TEKST: FOTO: ANNE-MARIT HAUGLAND GRIMSBO LINE SKJERVIK I en fersk undersøkelse fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har forskere regnet ut at man bør ha minimum 6500 kroner i måneden etter at boligutgifter er betalt. For norske heltidsstudenter er dette tallet i gjennomsnitt 4500 kroner i måneden, etter at boligutgifter er betalt. Forverret økonomisk situasjon Fra 2002 til 2007 økte Lånekassens støtte med 3000 kroner, fra kroner til kroner. SiTs trivselsundersøkelse fra 2007 viser at studentene har fått en forverret Lån og stipend Drøyt studenter får studielån fra Lånekassen. Litt over 8000 har opplyst at de bor sammen med foreldrene. Drøyt studenter får studielån fra Lånekassen. Alle studenter i høyere utdanning får kroner, men de som bor borte, får 40 prosent av studielånet gjort om til utdanningsstipend ved bestått eksamen. økonomisk situasjon de siste årene. Dette er ikke holdbart. Studielån fra Lånekassen er et viktig utdanningspolitisk virkemiddel for lik rett til utdanning, men i dag er for mange studenter avhengig av støtte hjemmefra eller en jobb ved siden av for å kunne studere, fastslår leder Marit Flinder Johannessen i Velferdstinget. Hun påpeker også at det har vært en prisøkning i boligmarkedet på fem prosent fra juli i fjor til juli i år, og de fleste studenter bruker nærmere 60 prosent av studielånet på husleie. Vårt hovedfokus akkurat nå er å få til en ekstra måned med studiestøtte i juni, ettersom mange studenter trenger økonomisk støtte denne måneden, sier Flinder Johannessen. Også Studenttinget ved NTNU arbeider for at studenter skal få studiestøtte i juni. Fram mot statsbudsjettet for 2009 fokuserer vi på bygging av studentboliger og elleve måneders studiestøtte. Får vi gjennom dette, har vi kommet en lang vei for å bedre studentenes økonomiske situasjon, sier leder Anne Karine Nymoen i studerer i nærheten av foreldrehjemmet, og kan i teorien bo hjemme. Lånekassen deler ut omtrent 17 milliarder kroner årlig i utdanningsstipend og lån til studenter. For studieåret 2007/08 var fullt utdanningsstipend kroner. Studenttinget ved NTNU. Reproduserer klasseskiller Tallene fra SIFOs undersøkelse belyser et problem, mener førsteamanuensis Torberg Falch ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU. Dette er med på å reprodusere klasseskiller man finner i resten av Lånekassen svindles Lånekassen kan tape 65 millioner kroner på studentsvindel i året. Dette ødelegger for vårt arbeid, mener lederen av Studenttinget NTNU. Vi har kontrollert 1000 lånetagere som studerte i nærheten av barndomshjemmet, men opplyste at de bodde borte. Det viste seg at 4,5 prosent av disse ikke hadde krav på borteboer-stipend, forteller informasjonsrådgvier Astrid Mjærum i Lånekassen. Dersom funnene i Lånekassens ferske kontroll er representative for Studiestøtte samfunnet også hos studentene, konstaterer førsteamanuensisen. Han synes det kan virke som at studenter ikke har dårlig råd, men tror det er fordi mange får økonomisk støtte hjemmefra. Jeg tror det er en ekstra belastning å komme fra et hjem hvor foreldrene ikke har mulighet til å gi økonomisk støtte, sier han.ud 2006 Gjennomsnittsinntekt Økning i studiestøtte og gjennomsnittsinntekt fra 1975 til Alle tall i 2006-verdier. Kilde: Aftenposten.no resten av lånetagerne, vil det si at Lånekassen svindles for 65 millioner kroner i året. Konsekvensene for disse studentene er at de ikke vil få omgjort lån til stipend ved bestått eksamen. De vil også bli nektet støtte eller betalingsutsettelse like lenge som misligholdet har vart. I de fleste tilfeller er det snakk om ett år, forteller Mjærum. Leder av Studenttinget NTNU, Anne Karine Nymoen, forteller at dette ikke gjør deres arbeid med å øke studiestøtten lettere. Selv om det kun er en liten gruppe studenter som lurer til seg penger, gjør disse funnene at vi står med en dårligere sak når vi arbeider for å øke studiestøtten, sier hun..ud junistøtte: Leder Marit Flinder Johannessen ved Velferdstinget ønsker studiestøtte også i juni. Fire på Stripa Monica Glomstad 1. Tar du fullt lån og stipend, og er det nok? Sammen med inntekter fra sommerjobb er det nok. 2. Har du deltidsjobb, og går dette eventuelt utover studiene? Nei, det har jeg ikke tid til. 3. Får du økonomisk støtte hjemmefra? Nei. Kjell Gunnar Midtlyng 1. Tar du fullt lån og stipend, og er det nok? Ja, og det er nesten nok. Det kunne gjerne vært mer stipend. 2. Har du deltidsjobb, og går dette eventuelt utover studiene? Nei, men jeg jobber i ferier. 3. Får du økonomisk støtte hjemmefra? Nei. Helene Moerman 1. Tar du fullt lån og stipend, og er det nok? Ja, og det er ikke nok. 2. Har du deltidsjobb, og går dette eventuelt utover studiene? Ja, jeg har en ekstrajobb. Den er i hovedsak på kveldstid i helgene og da studerer jeg ikke uansett, så jeg føler ikke at det går utover studiene. 3. Får du økonomisk støtte hjemmefra? Nei. Erik Hem 1. Tar du fullt lån og stipend, og er det nok? Ja, og det er nok. 2. Har du deltidsjobb, og går dette eventuelt utover studiene? Nei, jeg jobber ikke. 3. Får du økonomisk støtte hjemmefra? Ja, jeg får støtte hjemmefra.

8 14 nyhet Often, a fresh angle is the solution. Just another day at the office for a Tiger Accenture. All rights reserved. Ny rapport: Helhetlig studentpolitikk Kommunen vil prioritere studentene med ny rapport. Velferdstinget forventer konkret handling. økonomi TEKST: FOTO: KRISTIN MØLLER GABRIELSEN TORIL STRØM Vi ønsker mange studenter her, de gir mer liv til byen. I tillegg synes vi det er viktig at studentene trives, slik at de blir igjen i byen etter studiene, sier rådgiver Dag Ove Johansen i rådmannens fagstab. For å realisere dette startet Trondheim kommune arbeidet med å samle alle studentrelaterte saker under en felles handlingsstrategi. Det resulterte i et arbeidsutvalg bestående av representanter fra kommunen, Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT), StudiebyEN og Velferdstinget. De har skrevet rapporten «Helhetlig studentpolitikk», som inneholder anbefalinger for hvordan Trondheim kan bli så attraktiv for studenter som mulig. Må vedtas først Saken skal opp i Trondheim bystyre i slutten av september. Da vil rådmannen legge fram fem vedtektsforslag for en langsiktig og helhetlig satsing på Trondheim som studieby. Ett av forslagene er en handlingsplan med konkrete målsetninger for campusutvikling, boligsituasjon, kollektivtilbud, helsetilbud, idrettstilbud og kulturtilbud. Det ser ut til at dette vil gå gjennom, og de politiske signalene fra den foreløpige komitébehandlingen SKAL VÆRE BEST: Rådgiver Dag Ove Johansen i Trondheim kommune ønsker at Trondheim skal beholde posisjonen som Norges mest attraktive studieby. har så langt vært positive. Hvis vedtakene blir vedtatt av bystyret, blir neste steg en utarbeiding av selve handlingsplanen, opplyser Johansen. Viktig med handling Velferdstinget er blant studentorganisasjonene som skal være med i utviklingen av handlingsplanen. Leder Marit Flinder Johannessen er fornøyd med satsingen. Det er ganske spesielt i Norge at kommunen tar initiativ til et sånt prosjekt. Men det er vel så viktig at det kommer noe konkret ut av det. Vi vil ikke ha nok et dokument som havner i skuffen, påpeker hun. Flinder Johannessen ser for seg at det blir studentorganisasjonene sitt ansvar å sørge for at dette ikke skjer. For VT blir det spesielt viktig å følge opp saker som omhandler velferdstilbudet til studentene. Karrieresenter først ut? Hva som blir de konkrete resultatene fra satsingen, blir klart etter hvert. Vi kan ikke gjennomføre alle anbefalingene på en gang. Vi blir nødt til å prioritere, sier Dag Ove Johansen. Beslutningene vil bli tatt i felleskap med utdanningsinstitusjonene og studentene. Et karrieresenter kan for eksempel bli en av de første prioriteringene, sier han. Et slikt senter skal blant annet hjelpe studenter til å få studierelatert arbeid etter avsluttet utdanning, og har lenge vært et ønske fra studentene i Trondheim.UD Begynn hos Accenture for å få en karriere som holder deg motivert og er utviklende. Jobb på viktige oppdrag for store kunder og hjelp dem til å bli virksomheter med høy presta sjonsevne. Utfordre deg selv, slik at du utvikler dine ferdig heter og øker selvtilliten. Jobb sammen med talentfulle mennesker fra hele verden for å løse problemer og gjøre noe som aldri er blitt gjort før. Hvis dette høres ut som en vanlig arbeidsdag, er Accenture stedet for deg. Møt oss på Karrieredagen 18. september. Søk jobb på vår nettside. Besøk accenture.no/jobb

9 16 nyhet 17 Advarer Kritiske til flervalgseksamen mot utleiere Forbrukerrådet og Jushjelpen advarer mot boligutleiere som er ute etter studentenes depositumsbeløp. utleiemarkedet TEKST: FOTO: JARL IRGENS SVEIN HALVOR HALVORSEN Utleietvister kommer på sjetteplass i antall henvendelser til Forbrukerrådet i Trondheim. Det er stort sett leietakere som leverer dem. Bedrifter er ofte villige til å ta ting lenger enn private utleiere, sier Birger Jensen i Forbrukerrådet. Han advarer mot uærlige aktører på utleiemarkedet. Det kan ha noe med at renten stiger, og at folk velger å leie i stedet for å eie. Det svekker konkurransen i markedet. Vi har sett at enkelte aktører tillater seg en del ting fordi de vet at de får leid ut uansett, sier Jensen. Tale Refsnæs i Jushjelpen i Midt- Norge forteller at de får mange henvendelser fra studenter. Vi har omtrent husleiesaker i året, og av disse er to tredeler erstatningskrav. Noen utleiere prøver å få tak i depositumet, men mange av disse trekker seg så snart de får brev fra oss, sier Refsnæs. Vi har en uoffisiell «verstingliste» over utleiere, som vi har til internt bruk. En gang sendte vi dem tilbud om opplæring i husleieloven, og det medførte at noen av aktørene faktisk endret policy. Nå har det kommet nye folk på markedet, så kanskje det begynner å bli på tide med en ny runde, avslutter hun.ud Utbedrer ikke skader Under Dusken har blitt kontaktet av flere studenter etter at avisen skrev om konflikt mellom utleiefirmaet Noba AS og studenter i Under Dusken nr. 9, En av disse er Henrik Moen, som etter å ha vært leietager hos Noba AS fikk et erstatningskrav fra selskapet i en e-post. De ville han skulle betale for gulvskader i leiligheten, skader han selv mener han ikke har forårsaket. De påstod de måtte bytte ut hele gulvet, men hadde ingen ordentlig dokumentasjon. Jeg følte meg svært urettferdig behandlet. De opptrådde ufint og truende, mener Moen. Noba AS ønsker ikke å uttale seg i saken. Moen tok saken til Forliksrådet, men endte likevel med å måtte betale for skadene. Utbedrer ikke skadene Leietagere har også opplevd problemer med andre utleiefirmaer. Under Dusken har blitt tilsendt bilder av skader en leietager i Trondheim ble krevd erstatning for da han flyttet fra en leilighet. Da Under Dusken besøker leiligheten, er ingen av skadene utbedret. Utleier hadde en liste over tidligere skader som han leste opp over telefon. De sa de skulle fikse noen av dem, men det har ikke skjedd enda, og vi har bodd her i ett år, sier en av de nåværende leietakerne, som vil være anonym for å unngå konflikter med utleier. Under Dusken har blitt tipset om flere tilfeller der utleier krever erstatning for gamle skader, uten å utbedre dem.ud LEIETVISTER: Vi har omtrent husleiesaker i året, sier Tale Refsnæs i Jushjelpen. (Faksimile Under Dusken nr. 9, 2008) Psykologieksamen får sterk kritikk av studentene. Instituttet mener dagens ordning holder mål. eksamen TEKST: FOTO: ELLA WOLD TORIL STRØM Mange studenter får drømmen om profesjonsstudium knust på grunn av dårlige eksamener, mener psykologistudent Alexandra Costache. Hun mener irrelevante spørsmål og skjev framstilling av pensum ødelegger eksamen for mange studenter. Verst var det i Biologisk psykologi våren 2008, da kun fire av over fire hundre oppmøtte fikk karakteren A. Det å kunne trekke linjer og se sammenhenger blir ikke belønnet i det hele tatt, og spørsmålene er for snevre og detaljerte. Jeg synes det er naturlig å stille spørsmål ved den nåværende eksamensordningen, sier Costache. Full av feil Tidligere samfundetleder Øyvind Aass tok faget Psykologiens metodologi i fjor høst. Han er ikke imponert over flervalgseksamenen han fikk utdelt før jul i fjor. Spørsmålene holdt rett og slett ikke mål, og det var mange feil i spørsmålsteksten, forteller Aass. Han mener hele ordningen med flervalgseksamen må revurderes. Ved et essay vet man ikke oppgaven på forhånd, og man er nødt til å lese gjennom hele pensum. Ved flervalgseksamen kan man derimot komme seg gjennom med minimalt med kunnskap, sier Aass. Ingen studentevaluering I loven om universiteter og høyskoler (paragraf 1-6) står det at studentevalueringer skal inngå i systemet for kvalitetssikring. Øyvind Aass mener dagens praksis ved flervalgseksamen gjør dette vanskelig. SKEPTISK: Psykologistudent Alexandra Costache er misfornøyd med vårens eksamensavvikling. Før fikk studentene lov til å ta med seg et kladdeark ut av eksamenslokalet, og fasiten ble lagt ut neste dag. Nå publiseres ikke fasiten før uken etter, og det tillates ikke lenger å ta Gjør gradering enklere Leder Hroar Klempe ved Psykologisk institutt er uenig i at den nåværende eksamensordningen er en dårlig løsning. Flervalgseksamen er en garanti for bredde. Fordelen ved denne eksamensformen er at det er lettere å foreta den nødvendige graderingen av studenten enn det er ved et essay eller prosjektarbeid, sier Klempe. med notater hjem fra eksamen. Dette er et alvorlig hinder for kvalitetssikringen av eksamen, mener Aass.UD Han forteller at det arbeides med å bygge en database bestående av spørsmål fra flervalgseksamener. På sikt vil alle spørsmål offentliggjøres. Vi har som mål å bygge en omfattende database med spørsmål, men dette er en ressurskrevende prosess. Inntil utvalget av spørsmål er stort nok, er det uforsvarlig å legge ut spørsmålene, mener Klempe.UD

10 18 nyhet 19 Starthjelp for humanister Får ikke forelesningsplass 500 ex. phil.-studenter får ikke sitteplass. Vanlig praksis, sier instituttet. ex. phil. TEKST: FOTO: STIAN MATHISEN MARIUS NYHEIM KRISTOFFERSEN I dag måtte jeg møte opp 40 minutter før forelesningen startet for å sikre meg plass, forteller ex. phil.-student May-Britt Malmo. Tirsdag 25. september fikk hun ikke delta på forelesningen fordi auditoriet var fullt da hun møtte opp. Dette er de eneste forelesningstidspunktene som passer for meg, derfor må jeg møte opp tidlig for å sikre meg plass. På dagens forelesning måtte flere studenter snu i døra fordi det var fullt, forteller hun. Vil ikke foreta seg noe Likevel mener instituttet de har klart å sette opp nok forelesninger i høst studenter er meldt opp til ex.phil i høst, og vi har sitteplasser til 2700 studenter, når vi ser forelesningene under ett. Vi vet av erfaring at det er mer enn nok, sier Hansen. Problemet oppstår, ifølge ham selv, fordi alle studentene vil komme på de samme forelesningene. Mange studenter møter opp til de forelesningene som er tidlig på dagen, mens færre møter opp til de som er senere på dagen. Dersom studentene hadde vært flinkere til å fordele seg på de forskjellige forelesningene, hadde vi ikke hatt dette problemet, mener Hansen. Studiedirektør Anne Rossvoll ved NTNU forteller at de kjenner til problemet. Vi har ikke foretatt oss noe for å hindre dette tidligere, og vi vet av erfaring at det vil ordnes av seg selv, sier hun.ud VIL UTVIDE: Marianne Johansen håper å kunne utvide pilotprosjektet Humstart til å gjelde for studenter på hele HF-fakultetet neste år. HF-fakultetet er avhengig av støtte fra NTNU hvis oppstartsprogrammet Humstart skal være sikret et videre liv. utdanning TEKST: FOTO: HEGE LIND MARIUS NYHEIM KRISTOFFERSEN I tillegg til å gi studentene en innføring i akademisk skriving, har mye av målet med Humstart vært å bedre kullfølelsen og å øke bevisstheten rundt en humanistisk identitet, sier koordinator for prosjektet, Marianne Johansen ved Historisk-filosofisk fakultet (HF). Førsteårsstudenter på de ulike sivilingeniørstudiene ved NTNU har i flere år vært pålagt å delta på oppstartsprogrammene Teknostart og Realstart, som blant annet gir dem en innføring i matematikk og samarbeid i team. I år ble et lignende opplegg for første gang prøvd ut på Dragvoll, da Humstart ble gjennomført som et pilotprosjekt for 216 studenter i emnet EXFAC0003 språk og litteratur. Fornøyde studenter Resultatene fra studentundersøkelsen, som ble gjennomført like etter at Humstart var avsluttet i år, er gjennomgående positive. Nær 70 prosent av studentene som deltok på programmet opplevde det som en god start på de humanistiske studiene, og i overkant av 80 prosent mener de vil få bruk for det de har lært i videre studier. Så mange som 89 prosent av studentene mener gruppeundervisningen i forbindelse med kurset har fungert enten «godt» eller «svært godt». Johansen understreker hvor viktig det er at alle de humanistisk-filosofiske instituttene tilbyr likeverdige oppstartsopplegg for sine studenter, og håper Humstart kan utvides til å gjelde studenter ved hele HF neste år. Hun mener det er synd om førsteårstudentene mister Humstart, og må gå tilbake til et ex. fac.-opplegg uten gruppeøvinger, seminarer eller obiligatoriske innleveringer. Men det har vi ingen garanti mot. For at Humstart skal være sikret et videre liv er fakultetet avhengig av støtte fra NTNU, og en plass på budsjettet på lik linje med Teknostart. Jeg kan ikke si noe om hvordan verken ex. fac. eller eventuelle oppstartsprogram vil se ut uten den nødvendige støtten. Trenger en halv million Fakultetets budsjett viser at kroner var satt av til pilotprosjektet Humstart i år. For at prosjektet skal kunne utvides til å gjelde hele HF neste år er fakultetet avhengig av i støtte, sier seniorrådgiver Unni Rohnes ved HF-fakultetet. Budsjettplanleggingsprosessen på NTNU er i gang, men studiedirektør Anne Rossvoll ved NTNU kan fortelle at ingen konkrete avgjørelser blir tatt før 1. oktober. Det er mange ulike prosjekter som må settes opp mot hverandre, og også Humstart må evalueres. Jeg kan ikke love noe, men for meg høres det naturlig ut å legge til rette for at HF-studentene skal få en like god start på studiene som de som studerer på Gløshaugen, sier Rossvoll.UD Skjer hvert år Hun kjenner flere som har gitt opp å få med seg forelesningene i faget, fordi de ikke får plass i auditoriene under de eneste forelesningene de har mulighet til å gå på. Dette er noe som skjer hvert år, men det er ingenting vi kan gjøre med det. Vi skulle gjerne ha sluppet inn alle studentene til hver forelesning, men vi må følge brannforskriftene, sier kontorsjef Rune Kristian Hansen ved Filosofisk institutt Han forteller at hvor mye undervisning som kan gis, er en økonomisk avveining i forhold til instituttets totale budsjett. Vi har åtte vitenskapelig ansatte som i utgangspunktet skal ta seg av alle forelesninger og gruppeøvinger i ex. phil., noe som er umulig. Vi må kjøpe inn mange timelærere for å dekke opp den undervisningen som skal gis, sier Hansen.

11 20 transit / fokus på utdanning utenfor norge 21 Argentinas studenter fortviler I starten av september okkuperte studentene deler av det offentlige universitet i Buenos Aires. De krever høyere budsjettbevilgninger og bedre vilkår for studenter og forelesere. Demonstrasjon: Argentinske studenter organiserer seg for å vise misnøye med landets utdanningspolitikk. TRANSIT TEKST FOTO: HANNAH GITMARK HANNAH GITMARK Compañeros y compañeras! Bygningene raser sammen rundt oss, mens regjeringen prioriterer nedbetaling av gjeld til Club Paris. Kan man kalle en nasjon «et land under utvikling» når alt står stille? Lederen i en av de utallige politiske studentorganisasjonene tilknyttet Buenos Aires offentlige universitet sitrer av en blanding av sinne og engasjement mens han ser ut mot sine medstudenter. Stormet universitetene Folkemengden har sperret av krysset der to av Buenos Aires hovedgater møtes. Den ellers rasende trafikken har blitt overmannet, og spenningen stiger. Studentlederen har tatt roperten og snakker om regjeringens brutte løfter. Hva har egentlig skjedd de fem siste årene? Regjeringen og resten av samfunnet må få opp øynene for hvordan de behandler studenter og forelesere! Han ber om hjelp og oppfordrer til full mobilisering for en midlertidig overtakelse av skolebyggene. Okkuperte bygg betyr forbudt adgang for både forelesere og andre ansatte, og dermed ingen undervisning. Han krever en rask avstemming. Selv om de prøver å splitte oss, står vi mer samlet enn noen gang, roper en samlet gruppe studenter. Avstemmingen går fort. Det blir klart at alle de tre avdelingene som tilhører Samfunnsvitenskapelig fakultet skal okkuperes av studenter. I tillegg har studentene fått støtte hos Fakultet for arkitektur og design og Fakultet for filosofi og språk, som også okkuperes samme kveld av studenter med soveposer og matrasjoner for flere dager. Farlig studiehverdag Det har lenge vært en spent stemning rundt statlig satsing på utdanning i Argentina, spesielt innenfor samfunnsvitenskap og humaniora. Problemet er imidlertid at situasjonen stadig forverres, uten at det settes inn tiltak. Toalettene faller sammen og på grunn av tette rørsystemer har korridorene på skolen flere ganger minnet om åpne kloakksystem, forteller student Gabriela Gutierrez. Hun forteller om uholdbare forhold ved de offentlige universitetsbyggene. På sommeren besvimer studenter på grunn av hetebølger, fordi skolen mangler ventilasjonsanlegg. På vinteren tvinges både forelesere og studenter til å sitte med lue og votter og hakke tenner. Det finnes ikke en eneste varmeovn, forteller hun. Det har også vært flere ulykker på det offentlige universitetet. I slutten av forrige uke falt en bærebjelke i tungt metall ned fra et av toalettene og knuste to vasker. Hodet til en student ble nesten truffet. Mot slutten av forrige semester gjorde et strømbrudd ved Institutt for sosiologi at alle studentene ble smertelig klar over at det ikke fantes en eneste opplyst nødutgang. Rett før nyttår året før tok det elektriske anlegget ved en av de andre avdelingene fyr, og i 2006 falt en sementblokk i samme avdeling ned og knuste to stoler bak en student som akkurat hadde passert. Studentorganisasjonene melder at det mangler brannapparat og planer for evakuering av bygg. De krever også sikring av trapper etter mange nestenulykker. Utnytting av forelesere Også de ansatte fortviler i Argentina av professorene, foreleserne og andre ansatte ved universitetet er ansatt som «ad honorems», det vil si ulønnede, uten pensjonstilbud og uten helseforsikring. På sine hjemmesider kaller forelesernes fellesforbund neste års budsjettforslag en spøk. Det holder ikke engang til å betale lønninger slik de foreligger per dags dato. Hvordan skal vi da kunne EKSPLOSIV STEMNING: Regjeringen og resten av samfunnet må få opp øynene for hvordan de behandler studenter og forelsere, sier de demonstrerende studentene. gjøre noe med de alvorlige manglene i pedagogisk utrustning og den totale kollapsen i infrastruktur, spør de. De ansatte møter støtte hos studentene. Jeg vet om lærere som jobber som taxisjåfører på deltid for å finansiere doktogradsstudiene sine, til tross for at de underviser flere timer i uka. Det er frekt at universitetet utnytter ad honorem-systemet slik at de slipper unna med minimale lønnsutgifter, mener student Gabriela Gutierrez. De ansatte deler troen på at sitasjonen ikke kan løses uten bruk av sterke virkemidler. En positiv framtidig utvikling av utdanningssystemet vårt nås bare gjennom hard kamp. En kamp som bør utspille seg i det offentlige rom. Vi burde slå opp telt utenfor departementet (for utdanning, journ. anm.) og undervise på gata, slik at regjeringen og resten av samfunnet ser at universitetet kjemper for det de fortjener, skriver Forening for universitetsansatte på sine hjemmesider. Mørk fremtid Student Gabriela Gutierrez synes det er vanskelig å tenke på framtiden, selv om den materielle situasjonen skulle vise seg å bli bedre. Fremtiden ser mørk ut. Utviklingsmulighetene er håpløse, både intellektuelt, kulturelt og økonomisk sett, sukker hun. Gutierrez mener det er på tide å gi universitetet den plassen det fortjener i den nasjonale utviklingsprosessen. Regjeringen er tydeligvis av den oppfatning at man uten utdanning likevel kan spise, og likevel kan leve. De har ikke fått med seg at manglende satsning på utdanning, som er det eneste satsningsområdet som kan gjøre landet bedre, på lang sikt vil gå utover livskvaliteten til alle, sier Gabriela Gutierrez.UD ARGENTINA Styreform: Republikk Rundt 40 millioner innbyggere Utgifter til utdanning: 3,8 prosent av BN Landet betalte akkurat ned europeisk utenlandsgjeld. Institusjoner for offentlig utdanning mener statlige midler bør prioriteres annerledes. Kilder: Asociación gremial de docentes :http://www.agduba. org.ar/, La nación, Cia factbook Argentina Paraguay Chile Uruguay Brasil

12 22 DAGSORDEn/ fakta og meninger om et aktuelt tema 23 i n t e r v j u m e d Petter Bøckman Zoolog ved naturhistorisk museum, universitetet i oslo Dyrisk homosex Du banker ikke den du har hatt sex med. I dyreriket tar de «make love, not war» bokstavelig. DAgsorden TEKST: ILL: KRISTIN MØLLER GABRIELSEN ASBJØRN HAMMERVIK FLØ Hvordan definerer man homoseksualitet hos dyr? Homoseksualitet hos dyr defineres ikke som hos mennesker. Hos mennesker er det ut i fra hva man vil og liker. Det er umulig å vite hos dyr, så når vi snakker om homoseksualitet hos dyr, mener vi dyr som viser homoseksuell adferd. Altså hvis to dyr av samme kjønn har seg, så er de definert som homo. Enkelt og greit. Hvor mange dyrearter finner vi homoseksualitet hos? Det er beskrevet hos over 1500 dyrearter, men det er helt sikkert enda flere. Det er beskrevet over 1,8 millioner dyrearter i verden. De fleste har vi et par eksemplarer av på sprit, men ellers vet vi nesten ingenting om dem. Hvorfor har vi ikke hørt om dette før? Forskere er ikke bedre enn andre mennesker. De er sjenerte, og temaet har vært litt tabubelagt. Det har nok vært en del selvsensur. Eksisterer homoseksualitet kun hos pattedyr? Å nei da, det er beskrevet hos fugler, pattedyr, krypdyr, insekter, til og med innvollsmark. Det er registrert mest hos de d y r e n e som er store og lette å se, så det er nok store mørketall. Er det mer vanlig mellom hanndyr enn mellom hunndyr? Det varierer veldig fra dyregruppe til dyregruppe. Hos pattedyr ser vi at det er overvekt av homoseksualitet blant hanndyr, mens hos fugler er det overvekt blant hunner. Men er man veldig opptatt av kategorier i dyreriket? Er de enten homo eller hetero? De fleste ville man nok beskrevet som biseksuelle, men det er ikke helt riktig ord. Det er mer riktig å si at de er seksuelle, og at de bruker seksualdriften til mer enn bare formering. Har homoseksualitetet noen funksjon i dyreriket? Å ja, mange. Hos en del primater er det aggresjonsdempende, et slags sosialt lim. Du banker ikke den du har hatt sex med. Med mindre du er helt syk da. Men ta løver, for eksempel. De er store dyr med klør, og en krangel kan gjøre s t o r skade. Det er et kjent fenomen at to hannløver som deler på en flokk har en del sex med hverandre. Det er et kjent fenomen at to hannløver som deler på en flokk har en del sex med hverandre. Petter Bøckman Er det noe mer enn bare seksuelt? Det er en del som danner par og holder sammen for livet. Dette er mer vanlig hos fugler, for pattedyr lever sjelden i par. Og det bringer oss til neste spørsmål: får homofile dyr familier? Ja, to fugler av samme kjønn kan oppfostre unger sammen. Det innebærer jo at noen må ha seg med en av motsatt kjønn. Men fugler lever som regel i territorium. Og når det er to hanner, så kan de holde et mye større territorium enn vanlige par. Da blir det mer mat til ungene. Faktisk har man settt at overlevelsesraten til ungene kan være ti ganger høyere hos par med to hanner enn hos heterofile par. Så teorien om at homofili er naturens måte å hindre overbefolkning stemmer ikke? Nei, denne teorien stammer fra forsøk hvor man har en masse rotter under trange forhold, slik at de blir stresset. Da blir det fort homsing i buret. Men det er ikke for å begrense antall rotter. Rotter blir aggressive når de bor for trangt. Sex demper dette. Noe av det samme ser vi i fengsel. Der er det vanlig at menn som ikke definerer seg selv som homofile har sex med andre menn. Til slutt, hva er «diddling»? Diddling er et engelsk uttrykk for å kaste bort tiden, men det brukes om et fenomen blant en del aper, nemlig gjensidig pungholding. Det er en måte å signaliserere tillit og troskap mellom seg. Man legger jo ikke pungen sin i hånden på noen man nettopp har lurt...ud

13 24 24 transit MENINGER / fokus på utdanning utenfor norge Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn. Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. 25 Meninger Innlegg og kronikk kan sendes til: Frist: Torsdag 18. SEPTEMBER STIAN MATHISEN Kronikk- og debattansvarlig Få pengene ut av madrassen UTLEIEPROBLEMATIKK Eivind Berge Hofland Bekymret medlem av Samfundet Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte, når jeg leser Finansstyrets leder Nils Kobberstads kommentar til Under Duskens kritiske artikkel angående Klostergata 35. Når Nils Kobberstad sier dette ikke er årsaken til de økonomiske problemene til Samfundet, kan jeg si meg enig i det. Men man kan lett resonnere seg fram til hva årsaken til problemene faktisk er. Samfundet har siden 1910 vært en boltreplass for amatører. Men jeg vil like gjerne kalle gjengmedlemmene og funksjonærene på Samfundet for profesjonelle, ettersom det er snakk om mange svært dyktige mennesker. Det er imponerende hvilken kunnskap og kompetanse som finnes i de ulike gjengene på Samfundet. Og da fortjener man en solid og kompetent ledelse. Etter noen års erfaring med arbeid inn mot Finansstyret, syntes det klart for meg at om det er noen på Samfundet som fortjener betegnelsen amatører, i ordets videste forstand, så er det dette organet. Et svært beskrivende eksempel, som jeg mener underbygger denne uttalelsen, er Kobberstads kommentar om at målet med Klostergata 35 er å gå i null. En slik uttalelse antyder en mangel på kompetanse med tanke på å ivareta Samfundets økonomiske interesser på en god måte. Kanskje noe av det mest fundamentale innenfor økonomi er at penger ikke har samme verdi på ulike tidspunkt. På grunn av prisstigningen er ikke 1000 kroner verdt like mye om et år som det SYMPTOM: Eivind Berge Hofland mener Samfundets utleiegård er et tegn på dårlig økonomisk styring. (Illustrasjonsfoto: Sveinung Sundfør Sivertsen) er i dag. Dermed er det ikke vanskelig å skjønne at det er mer hensiktsmessig å ha pengene på en bankkonto som gir renter, enn å gjemme dem i madrassen. Nå er ikke penger i eiendom det samme som penger i madrassen, men å gå glipp av direkteavkastningen kan sammenliknes med å takke nei til rente på penger man setter i banken. Så når Kobberstad er fornøyd med å gå i null i Klostergata 35, taper faktisk Samfundet b e t y d e l i g e summer hvert eneste år. Ifølge Hybel.no er nå gjennomsnittspris på et rom i kollektiv i Trondheim 3412 kroner, noe som tilsvarer en årlig brutto leieinntekt på over 1,2 millioner kroner for Klostergata 35. Det betyr Når Kobberstad er fornøyd med å gå i null i Klostergata 35, taper faktisk Samfundet betydelige summer hvert år at Samfundet kaster bort godt over en halv million kroner, hvert eneste år. Selv om Samfundet sitter igjen med verdistigningen på bygget, er det en mager trøst når man ser hvor mye penger som går ut av vinduet. Samfundet får ikke riktig avkastning på kapitalen i forhold til den risikoen de sitter på. Om det ikke er Klostergata 35 som er årsaken til Samfundets økonomiske problemer, så er det i hvert fall helt tydelig at enkelte av Finansstyrets medlemmer er det. Bygg flere studentboliger BYGG NYTT: Odd Einar Dørum synes ikke sittende regjering har bygget nok studentboliger. (Illustrasjons foto: Marius Nyheim Kristoffersen) VELFERD Odd Einar Dørum Utdanningspolitisk talsmann, Venstre Er regjeringen klar over at 7000 studenter står i kø for å finne bolig? Man skulle tro at regjeringen lukker øynene i håp om at situasjonen vil forbedre seg, for mens antall studenter i boligkø har økt, har bygging av studentboliger vært nedprioritert. Venstre mener staten nå må satse på å bygge flere studentboliger, samt legge til rette for bygging av flere utleie leiligheter. Ifølge Soria Moria-erklæringen er regjeringens ambisjoner store: «Regjeringen vil sette i gang et omfattende program for bygging av ikke-kommersielle utleie boliger, student boliger og små eie boliger, jmf. føringene fra de tre partier i boligmeldingen.» De rød-grønne har siden de tok over regjeringsmakta, bygd i underkant av 550 studentboliger pr. år. Dette er bare halvparten av det de har lovet tidligere. Et annet bedrøvelig faktum er at regjeringen er ansvarlig for at antallet nybygde utleieboliger er Er regjeringen klar over at 7000 studenter står i kø for å finne bolig? halvert fra forrige regjering. Dette fører til et altfor lite påfyll av nye boliger. Konsekvensen av dette og et stadige høyere rentenivå, er et veldig press på utleieprisene. I tillegg til at bevilgningene til bygging av studentboliger over statsbudsjettet de siste årene har vært utilstrekkelige, har de samskipnadene som faktisk har fått boligtilsagn møtt store hindringer i et stivbent regelverk og utilstrekkelige økonomiske rammer. Venstre vil legge til rette for 1000 studentboliger i året. Vi vil oppheve kostnadsrammen for studentboliger og sette inn Husbanken som kvalitetssikrer i studentboligprosjekter. Vi vil også heve tilskuddet per hybelenhet til kroner og sørge for årlig indeksregulering av dette beløpet. I tillegg lover vi å arbeide for at studentsamskipnadene skal fritas for eiendomsskatt der dette er innført, og at byene selv skal vedta planer for bygging av studentboliger og inngå avtaler med studentsamskipnadene. Disse tiltakene kan også regjeringen gjennomføre. Det handler om vilje til å prioritere riktig. Fjern NRK -lisensen for studenter! TV-LISENS Audun Magnus Martinsen Nestleder, Senterstud (Senterungdommen i Trondheim) Senterstud ønsker å endre statskanalens lisensbelastning av studenter. Bakgrunnen er at studenter må klare seg på et månedlig forbruksnivå som ligger langt lavere enn det beregninger fra Statens institutt for forbruksforskning og Statistisk sentralbyrå viser at de trenger. Ifølge undersøkelser trenger studenter kroner i måneden for å dekke bolig og andre levekostnader. Nåværende støtte er ca kroner i måneden. Derfor er det forkastelig at studenter DELTIDSARBEID Chris Klemmetvold Student Hei, du student som har levert søknad hos 7-Eleven og Rema 1000 og ikke fått jobb. Kommunen trenger folk, spesielt unge mennesker som er interessert i å være medmennesker. De pleietrengende behøver kjærlighet, omsorg, mat, vask og stell. som benytter en TV i sin hybel må betale full NRK-lisens på 2100 kroner i året. Det svir! Om en student leier hos en som betaler lisens, kan utleieren ha så mange TV-mottagere han vil på én lisens. Men studenten må dekke sin egen avgift, selv om han bor i samme bopel som utleier. Det hjelper heller ikke om foreldrene til leietageren betaler lisens. Det er et uvurderlig gode at studenter får følge det daglige nyhetsbildet, og at de har tilgang til en markedsuavhengig statskanal. Dette kan ikke gå til spille på grunn av en skyhøy NRK-lisens. Derfor foreslår Senterstud å fjerne NRK-lisensen for studenter. TILBY TV: Senterstud vil ha gratis tilgang til NRK for studenter (Illustrasjonsfoto: Daniel Horacio Agostini) Arbeid ved aldershjem Jeg fikk jobb på aldershjem på dagen uten noen relevant utdannelse og har lært masse om mennesker og om meg selv på kort tid. Ring et aldershjem i dag, de trenger bra folk! Send inn leserbrev til

14 26 KRONIKK Selvhjelp for nye studenter Et svært enkelt prinsipp kan hjelpe til med å endre hverdagen for ensomme studenter, mener kronikkforfatteren. KRONIKK Aksel Hagen Tjora Førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU Som ny student i Trondheim er det ofte mye å finne ut av, såpass mye at det å isolere seg selv, kan synes som en mulig strategi. Det er da Gata på Dragvoll, eller Stripa på Gløshaugen, kan være redningen. Da jeg selv for en del år tilbake flyttet fra Eidsvoll til Trondheim for å studere datateknikk på Gløshaugen, resulterte det i et fullstendig begredelig studentliv. Jeg brukte tirsdagskvelden til å spille pauker i Studentersamfundets Symfoniorkester, men ellers buret jeg meg inne med matematikkbøkene på min superkjipe hybel på Elgeseter. De to kokosbollene jeg alltid spiste til lunsj, inntok jeg i ensomhet, over en dagsavis, Under Dusken eller noe lignende, som regel i andre etasje av det gamle kjemibygget på Gløshaugen. Der var det lett å stikke seg vekk. Jeg var nærmest skrekkslagen over den nye tilværelsen, alle folkene rundt meg, og det jeg opplevde som et umenneskelig arbeidspress. Dette innebar ikke minst en prestasjonsangst, hvor det å vise andre medstudenter at man ikke skjønte alt umiddelbart, var en katastrofe. Selvsagt valgte jeg en helt feil strategi for å takle situasjonen: Jeg forsøkte å overse hva som skjedde rundt meg, og konsentrerte meg om det jeg kunne ha kontroll på. Når jeg ikke leste, muret jeg meg inne i hodetelefoner med Peter Gabriel eller David Sylvian. I helgene dro jeg hjem til kjæresten på Eidsvoll, hvis jeg hadde råd. Jeg forholdt meg i liten grad til studentlivet, annet enn på det faglige planet. Mitt første semester som student var en kontinuerlig katastrofe, i alle fall sosialt sett. Jeg innså virkelig ikke hvor viktig det var å engasjere seg i det som skjedde rundt meg, utover det faglige. Om du ser for deg hvordan en delfin trives i Sahara, så tror jeg kanskje det omtrent er slik jeg trivdes som student i mitt første semester. kom hit: Kronikkforfatteren oppfordrer studenter til å gjøre seg tilgjengelige for hverandre på steder som Stripa på Gløshaugen (Illustrasjonsfoto: Sveinung Sundfør Sivertsen) Det tok meg et par år å endre min egen innstilling og bli mer sosial og utadvendt. Studere hardt i perioder, men ikke la det hele bære preg av en kontinuerlig boklig drukningsulykke; lære seg å leve med en noe større usikkerhet; innfinne seg med at man ikke alltid kan være à jour; å finne seg selv som student, og ikke bare studerende! Senere har jeg som sosiolog studert og forsket på organisasjoner, teknologier, nærmiljøer, og i de siste årene festivaler og kafeer. Og etter mye om og men, begynner jeg å forstå feilen jeg gjorde: At jeg som fersk student ikke ga meg selv og andre rundt meg anledning til å bruke ordet «forresten» oftere. «Forresten»: dette fantastiske norske ordet. Man kan bare fryde seg over det faktum at engelskmennene trenger tre ord for å si det samme: «by the way». Det er riktignok også bare tre stavelser, men det høres i farta ut som en dårlig veikro. Når vi bruker ordet «forresten» så er det for å knytte noe annet til den situasjonen man er i. Eksempelvis: Forresten, skal vi stikke og ta en kopp kaffe? Forresten, vi er en gjeng som skal se Batman på kino i dag, vil du være med? Forresten, jeg har også slitt litt med denne boka, kan vi ikke lage en liten lesegruppe for å finne ut hva den egentlig handler om? Forresten, det hun professoren snakket om i dag, er ikke det mye av det samme som det var snakk om på nyhetene i går? Forresten, skal ikke vi stikke hjem til meg og... Vi skjønner tegninga. Poenget med ordet forresten er altså å binde den nåværende anledningen til en annen anledning, som ikke trenger å være verken beslektet eller planlagt. Og det er her vi kommer tilbake til gata Gata på Dragvoll, Stripa på Gløshaugen, eller gata som metafor. I mye av den forskningen jeg bedriver er jeg opptatt av skillet mellom det private og det offentlige, og ikke minst overlappingen mellom disse områdene. Tenk deg en rekke av bolighus som alle har sine små private forhager, som vender ut mot vegen. Man kan nyte sin ettermiddagspils på sitt eget lille private område, men likevel være tilgjengelig for tilfeldig kontakt med forbipasserende. Den danske arkitekten Jan Gehl kaller dette overgangen mellom det private og det offentlige. Mitt første semester som student var en kontinuerlig katastrofe, i alle fall sosialt sett. Vi finner det samme i gata på Dragvoll: Om man leser pensum mens man nyter en cortado på Kafe Sito, kan man både være i sin egen lille private sfære med boka og tilgjengelig for andre som tilfeldigvis er på samme sted (siden det jo er en viss sjanse for at man også vil gjøre noe annet enn å bare lese pensum). Når jeg til stadighet sitter med min bærbare datamaskin på Sito i stedet for på kontoret ikke langt unna, er det nettopp fordi jeg trives blant folk. Jeg liker å være tilgjengelig for litt småprat med en kollega eller for en spontan diskusjon med en student eller fullstendig ikke-faglig småprat med noen jeg mer eller mindre kjenner. Og jeg er glad for å ha lagt bak meg tiden som fagidiotisk eremitt. Mye av denne kontakten mellom folk skjer på basis av et slags «forresten»-prinsipp, nemlig at det oppstår samtaler eller aktiviteter fordi man sitter der, snarere enn at man sitter der for å ha disse samtalene eller aktivitetene. Dette er derfor en form for «forrestenisk» prat eller «forrestenisk» kontakt. Det er selvsagt litt tragisk at det tok meg over 20 års studier for å finne ut dette, men denne kronikkens lesere får det her helt gratis: Bruk ordet «forresten» oftere! Send inn kronikkforslag til

15 29 38 Våpengny i regnets ly Bli med når Bispeliden rekonstruerer historien på kristiansten festning Reportasje De fremmede kommer Utenlandske studenter får verken hybel, språkkurs eller norske venner. Nok Newton Han er ferdig med spysyke kameramenn og sleske Se&Hør-tilbud for denne gang. Men Per Olav Alvestad vil gjerne opp på NRK-veggen igjen. Tøffe tider for rampen Rampestrekene har blitt for gamle for oss. Eller var det omvendt? Iskaldt forhold Fra kjøleskap til faenskap.

16 30 reportasje / AKTUALITET 31 Trangt i globale Trondheim NTNU tar i mot flere internasjonale studenter enn noen gang. Men det er ikke bare enkelt å komme til lille, kalde Trondheim. TEKST: Anne Marit Haugland Grimsbo og Rasmus Sandvoll Weschke FOTO: EIVIND SPONGa Søndag ettermiddag sitter en sprudlende gjeng på en gressplen utenfor Moholt studentby. De er bortimot tjue stykker, alle fra ulike deler av Spania. Ingen kjente hverandre før de kom til Trondheim, men det spanske språket har limt dem sammen. De spiser paella, med andre ord ekte spansk mat, men med ingredienser som er kjøpt på Bunnpris nede i gata. Det er også verdt å merke seg at de kaller dette lunsj, til tross for at klokka viser seks på kvelden. Jeg har vært her i snart tre uker, men jeg har fortsatt ikke spist noe typisk norsk mat, sier Libertan Ramirez, mens hun nyter sola. Det har hun i hvert fall lært i Norge: Når det er fint vær, er det obligatorisk å være ute, spesielt nå som høsten nærmer seg. Jeg kom akkurat tilbake fra en hyttetur i helga, skyter hun inn. Utlendinger og nordmenn, sammen i norsk naturskjønn forening. Vi var elleve fra Spania, én fra Tyskland og én fra Australia. Hvor var nordmennene? Og hvordan integreres de internasjonale studentene i Trondheim? Et naturlig sted å begynne er hos de som i første omgang får dem hit. DET HVITE HUS. Gjemt mellom noen trær på Gløshaugen står et gammelt, hvitt trehus. Bygningen huser Internasjonal seksjon, og skal binde NTNU sammen med resten av verden. Med seksjonsleder Hilde Skeie i spissen, sørger de blant annet for veiledning av utenlandske studenter som kommer til Trondheim. De internasjonale studentene har en enorm fordel i Trondheim på grunn av dette huset, fastslår Skeie, og fortsetter: Her får de gjort absolutt alt fra karakterutskrift til semesteravgift og veiledningstimer. Man slipper den typiske «kontor-runden» som mange opplever i andre byer. Dette, sammen med at Trondheim har et godt rykte som Norges beste studieby, og at norske institusjoner ikke tar skolepenger, tror hun er mye av grunnen til at mengden internasjonale studenter har økt jevnt de siste årene. Samtidig mener hun NTNU kan bli bedre på enkelte ting, som å integrere de internasjonale med de norske, og å gi tilbud om språkkurs til alle. - Vi er forpliktet til å lære dem norsk kultur og språk. PÅ VEI: Veien inn i det norske språk er lang og hard, men Sudip Shrestha fra Nepal holder motet oppe. (Foto: Marius Nyheim Kristoffersen) STARTVANSKER: Carlos Ballester trives godt i Norge, men fikk langt fra noen enkel start på oppholdet. Målet er at alle skal bli tilbudt språkkurs, sier hun. Men i høst har bare halvparten av de som har søkt trinndelte språkkurs på Dragvoll fått plass. Altså er det en lang vei fram mot målet, men Skeie opplyser at det jobbes aktivt med dette nå. De fokuserer også på å bedre integreringen av de internasjonale studentene. Jeg tror ikke det er noen vits i å integrere uten mål og mening, så vi prøver å skape naturlige møteplasser for studentene, sier Skeie. Nytt av året var høstens mottaksfest for rundt 600 internasjonale studenter på Studentersamfundet, der alle de frivillige gjengene ble presentert. Dette var et samarbeid mellom Internasjonal seksjon, Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) og Samfundet. Vi har fått mange gode tilbakemeldinger på denne festen, opplyser Marie Stølen, leder av Samfundet. Internasjonal seksjon prøver også å integrere utvekslingsstudentene ved å koble dem opp mot idrett og ulike linjeforeninger. Men det letteste er å koble dem opp mot hverandre. Dette synes godt på Moholt, hvor gjengen med spanjoler sitter i en spansk boble med sol, felles språk og paella. «VARM» VELKOMST I NORGE. Førsteinntrykket den spanske masterstudenten Carlos Ballester fikk av Norge var ikke av de beste. Han ankom Moholt en søndag kveld uten mat og drikke. Sengetøy hadde han ikke med seg og han fant heller ingen å prate med. Så det er dette som er Norge for en velkomst, tenkte han. Til tross for dette fikk han etter hvert et veldig godt inntrykk av Norge. Han har nå kommet tilbake for andre gang, men norskkunnskapene lar vente på seg. I know three words in Norwegian. I have learned them in the supermarked. Inngang, øl, and utgang, smiler Ballester. Han skulle gjerne lært seg mer norsk, men fikk ikke Så det er dette som er Norge - for en velkomst. Carlos Ballester, spansk student plass på norskkurs. Dessuten ser han ikke på det som en nødvendighet, siden nordmenn er så gode i engelsk, og studiene hans også er på engelsk. Hvorfor har de så valgt å komme til akkurat dette kalde landet langt nord? Libertan Ramirez må tenke seg om et øyeblikk. Fordi jeg vil forbedre engelsken min. De andre landene jeg kunne velge mellom er ikke kjent for å være så gode i engelsk som Norge, sier hun. Ramirez føler allerede at hun snakker bedre engelsk av å være i Trondheim, men norsk har hun ikke lært seg. Hun går ikke på norskkurs. Det gjør derimot Slavka Arneson ET LITE STYKKE SPANIA: Gazua Estebanez fra Spania nyter pannekake med is og en sterk kaffekopp. fra Bulgaria. Hun har bodd ett år i Norge. Etternavnet hennes er like norsk som det høres ut. Hun har nettopp gif tet seg med en nordmann, og de bor sammen i en parleilighet på Moholt studentby. I år tar hun et intensivkurs i norsk på Dragvoll for å kunne fullføre bachelorgraden sin i psykologi. Arneson snakker engasjert om norsk kultur og nordmenn. Hun sammenlikner Norge med hjemlandet Bulgaria, mens hun ivrig gestikulerer med hendene. Nordmenn er ikke spesielt snakkesalige, sier hun. Dette bekreftes av spanjolene rundt oss. Dere er hjelpsomme og høflige, men sjenerte. Dere er stille. Dere snakker ikke mye. Når dere blir fulle, blir dere bestevenner, eller dere begynner å slåss, sier en av dem tankefullt. TVUNGET TIL Å LEIE PRIVAT. Det må et stort apparat til for å ta i mot alle de internasjonale studentene, og NTNU er ikke alene om å tilrettelegge for dem. SiT bærer mye av ansvaret. Blant annet skal vi sørge for at alle får tilbud om bolig, sier boligsjef Synnøve Hammer Våbenø ved SiT bolig. I dag er 1031 internasjonale studenter fra 73 forskjellige land spredt på de ulike studentbyene i Trondheim. Grensen på 30 prosent internasjonale studenter i studentbyene er snart nådd. Det vil skape hodebry for SiT. Prognosene våre viser at det fra neste høst vil bli fullt i studentbyene. Vi jobber med saken og har allerede

17 32 reportasje / AKTUALITET før klassen legger ned arbeidet og setter kursen mot kantina VOLDSOMME DIALEKTER. I pausen snakkes det om Norge og nordmenn. Dere har så mange rare dialekter. Særlig bergensdialekten er vanvittig, sier Jay fra Australia, og demonstrerer med kraftige skarrelyder. Etter ett år i Norge har Slavka Arneson også blitt utsatt for norske dialekter. En gang på toget fra Oslo til Trondheim begynte en gammel dame å snakke til meg på den bredeste dialekten du kan tenke deg, forteller hun. Det hun synes var morsomt, var at damen byttet til standard bokmål med en gang Arneson sa hun var utlending, og da skjønte hun nesten alt. Hun er for øvrig veldig fornøyd med at damen i det hele tatt begynte å prate til henne MER I VENTE: Grafen viser SiTs prognose for antall internasjonale studenter i Trondheim fram til Uten flere studentboliger, vil sannsynligvis enda flere utenlandske studenter tvinges ut på det private leiemarkedet ambisiøst alternativ prognose moderat alternativ NYTER FINVÆRET: Når sola skinner er ikke forskjellene på Trondheim og Gran Canaria lenger så store, mener Libertan Ramirez. startet planleggingen. Et alternativ er å gjøre om mange av parhyblene til enkelthybler, sier Våbenø. I samarbeid med flere andre har SiT utarbeidet en rapport med fokus på hvordan internasjonale studenter har det i Trondheim. Prosjektgruppa bak rapporten «Internasjonale studenter i Trondheim» har blitt enige om at man fra høsten 2009 må bli mer selektive med hvem som garanteres bolig. Studenter fra land med visumplikt til Norge vil bli prioritert; de må ha bolig før de kan søke om visum. Konsekvensen vil bli at flere europeiske studenter må ut på det private leiemarkedet, til tross for at de ofte etterspør billige SiT-boliger. I fjor høst hadde vi problemer med å skaffe bolig til alle. Noen internasjonale studenter måtte ut på det private leiemarkedet. Da så vi at folk med hvit hud hadde mye lettere for å få en leiekontrakt enn folk fra for eksempel Afrika. Dessverre, sukker boligsjef Våbenø. ANSVARSFRASKRIVELSE. Problemet er at Trondheim har for få studentboliger til å håndtere den stadig økende strømmen av internasjonale studenter. Denne konflikten oppstår når NTNU setter seg svært ambisiøse mål om stadig økning av antallet internasjonale studenter og SiT samtidig sliter med å tilby nok boliger og integreringstiltak. Akkurat nå setter jeg et kryss i taket og håper det ordner seg, sier Hilde Skeie. På Internasjonal seksjon snakkes det ikke om å begrense antallet utvekslingsstudenter, tross manglende ressurser. NTNU har et uttalt mål om økt internasjonaliering uansett. Dette er ikke noe annet enn en ansvarsfraskrivelse, sier Velferdstingets tidligere leder Sebastian Eidem. Han synes det er merkelig at NTNU ikke skaffer ressurser til bolig og språk for de internasjonale studentene. Det burde de gjøre hvis de skal følge ambisjonene sine om å bli internasjonalt fremragende, fastslår han. KONTAKTSØKENDE: Slavka Arneson fra Bulgaria savner å snakke med nordmenn om andre ting enn sol eller regn. Heldigvis for de internasjonale studentene tar International student union i Trondheim (ISU) frivillig på seg en del av jobben. Vi arrangerer språkkurs for internasjonale studenter her i Trondheim, basert på frivillig arbeid av norske studenter. Dette er en flott erfaring for begge parter og en ekte vinn-vinn-situasjon, forteller Mateusz Nowak i ISU Trondheim. Også på disse språkkursene er det stor rift om plassene. Nowak forteller at i fjor hadde de over 200 interesserte, men klarte bare å tilby kurs for mellom 50 og 60 studenter. Det samme kan man si om Buddy-programmet vårt, Noen ganger spør jeg folk hva klokka er, selv om jeg har klokke selv. Slavka Arneson, bulgarsk student som alltid er fullt. Dette er en slags fadderordning for internasjonale studenter, som så langt har vært veldig vellykket, sier Nowak. EKSKLUSIVT NORSKKURS. Det er en rolig morgen på Dragvoll. Tross alt er det ennå lenge til eksamen. Men på et grupperom, litt bortgjemt, sitter 16 personer i en hesteskoformasjon, våkne og klare. Etter hurtig å ha funnet plassene sine og like effektivt tatt opp bøkene, sitter de og venter spent på at læreren skal begynne å prate. Jeg har vært lærer i åtte år, og pågangen har økt enormt, sier lærer Sissel Jensen Nefzaoui. Hun skal følge denne klassen gjennom hele vinteren. Man må kunne engelsk for å kunne være med på kurset. Vi er avhengig av engelsk i starten, siden dette er et intensivkurs som går veldig fort fram, påpeker hun. Etter endt år skal studentene ha studiekompetanse og kunne ta fag på lik linje med norske studenter. Utfordringen er at det snakkes lite norsk utenfor klasserommet. Studentene er veldig sosiale sammen, men kun et fåtall av dem har klart å skaffe seg norske venner, sier Nefzaoui. Hun ønsker seg et eget fadderopplegg for elevene sine. Enn så lenge øves det mest på norsk uttale innenfor klasserommets fire vegger. IMPONERENDE INNSATS. Et oieblikk. Nei... øieblikk. Nei... øyeblikk, stotrer en av studentene fram. Han blir raskt berømmet av læreren for innsatsen. Uttalen er en viktig del av det å lære norsk. Læreren gir seg ikke før sære norske bokstaver uttales korrekt. Den internasjonale stemingen er til å ta og føle på. Egypt, Australia, USA, Vietnam, Nepal, Palestina, Kina, Sør-Korea, Russland og Bulgaria er alle representert. Hele gjengen har kommet til lille Norge for å lære vårt lille språk og få innpass i vår lille kultur. Vi blir sittende og høre på at setninger på norsk, med noen få engelske unntak, suser fram og tilbake mellom ivrige studenter og en engasjert og smørblid lærer. Nå tar vi en pause, sier Nefzaoui sakte og tydelig. Elevene jobber videre med oppgavene. Dette er helt tydelig ikke norske studenter, som gjerne begynner å pakke sammen ti minutter før forelesningen er ferdig. We will take a break now, fastslår læreren, men bare to elever lukker bøkene. To klapp og nok en repetisjon av beskjeden må til PROSJEKT KULTURFORANDRING. Jeg har drevet med et morsomt prosjekt det siste året. Det går ut på å forandre den norske kulturen en anelse, sier Arneson. Hun setter seg alltid på det ytterste setet på bussen, bare for at folk skal spørre henne om de kan sitte ved siden av, og om hun kan være så snill å hoppe inn. Slik har man nemlig startet en samtale, og er i gang med kommunikasjonen. Arneson poengterer at hun ikke vil fornærme, bare vise at det ikke er noe galt i å prate med fremmede på bussen. Noen ganger spør jeg folk hva klokka er, selv om jeg har klokke selv, ler hun. Teorien er enkel og grei. Resultatet derimot, har så langt vært noen ytterst få samtaler om fint eller stygt vær. ULIKE KULTURELLE SPILLEREGLER. Vi nordmenn har en idé om at privatlivets fred skal respekteres. Man skal ikke forstyrre vedkommende ved siden av seg på bussen, fastslår universitetslektor Martin Thomassen ved Sosialantropologisk institutt. Han synes ikke det er rart at den ene gangen Arnesson fikk ordentlig kontakt var på toget mellom Oslo og Trondheim. Der er det akseptert å prate med sidemannen. Spesielt hvis begge skal til endestasjonen. Hvis sidemannen «bare» skal til Oppdal, er det ikke like naturlig å slå av en prat, sier han og fortsetter: Vi har ulike forventninger til hva det vil si å være passasjer på bussen, student og en mengde andre ting. Thomassen ser dette godt som foreleser. Han merker at de internasjonale og de norske studentene stiller vidt forskjellige forventninger til han som foreleser. - For mange av de internasjonale studentene fungerer jeg som et orakel. De skriver av alt jeg sier og tror de skal gulpe opp alt sammen på eksamen, og så får de jobb etterpå. Norske studenter ser mer på meg som en diskusjonspartner, og mener at vi skal finne ut av ting sammen. Han tror dette blant annet skyldes at norske studenter er oppvokst i demokratiet, hvor alle er likeverdige. Han runder av med å forklare at mennesker har ulike sosiale grenser: I det norske samfunnet har vi våre særegne regler, og våre nye landsmenn har med seg andre grenser fra sine hjemland. De stiller seg da undrende til våre grenser, som ikke stemmer med deres virkelighetsoppfatning.ud SPRÅKKURS: For en utlending kan norsk være et vanskelig språk å lære. (Foto: Marius Nyheim Kristoffersen) isit-rapporten En prosjektgruppe med medlemmer fra NTNU, HiST, Trondheim kommune, Velferdstinget, StudiebyEN og SiT har sammen gjennomgått tilretteleggingen for internasjonale studenter i Trondheim. Resultatet er rapporten «Internasjonale studenter i Trondheim» (Isit). Mange internasjonale studenter ankommer Trondheim i begynnelsen av høstsemestret, og SiT må av den grunn holde et stort antall boliger ledige i flere måneder på forhånd. SiT bolig anslår å ha en mindreinntekt på minst 4 millioner kroner i denne forbindelse. Internasjonale studenter etterspør muligheter for mer sosial kontakt med norske studenter. De vil ikke ha rollen som turist. Utdanningsinstitusjonene anser garanti om bolig for internasjonale studenter som et viktig rekrutteringsmiddel. Kilde: ISIT-rapporten.

18 34 reportasje / portrettet: PER OLAV ALVESTAD 35 Eplekjekken Han har aldri hatt noe ønske om å bli kjent, og avslår høflig når Se & Hør vil spandere sydenturer. En kunnskapsquiz, derimot, kunne ikke tidligere Newton-programleder Per Olav Alvestad si nei til. TEKST: Sindre Leganger FOTO: SARAH AFEEF Per Olav Alvestad smiler mot oss fra toppen av trappen i NRKs senter på Tyholt. Bygget, som kan minne om en miniatyrmodell av Dragvoll, har vært arbeidsplassen hans de tre siste årene. Likevel har han sjelden holdt seg til plassen sin. Gjennom programlederjobben i Newton har Per Olav fløyet F-16, dykket etter vrakrester og laget isskulpturer alt som en naturlig del av hverdagen. Men nå er det hele over. Denne høsten måtte han bite i det sure eplet og overlate programledertronen til Solveig Hareide fra Barne-TV. Per Olav peker mot en samling portretter i resepsjonen. Det er noen av programlederne vi har her på Tyholt. Inntil nylig hang også jeg der, men nå har de tatt meg ned. Det er litt vemodig, innrømmer han. FOR PER OLAV ER en epoke over. Fra å være foran skjermen, arbeider han nå bak i kulissene. Mens han viser oss rundt i NRK-labyrinten, forteller han om hvordan det har vært å jobbe i Newton. Om regntunge opptaksdager der alt gikk på tverke, om det å se seg selv på tv, om å spy på jobb. Alt formidles med brei hardangerdialekt. Klassisk NRK. Før hver sesong har vi en liten samling hvor vi drodler og finner på alt det årets programmer skal handle om. Det ble foreslått havfiske, og vi dro opp til Lofoten. Der ble vi møtt av så hardt vær at selv de hardbarkede sjøfolk ene var skeptiske til å dra ut. Men vi måtte ha opptak, så det var ingen vei tilbake. Jeg pleier å bli sjøsyk, men greide meg faktisk. Det var verre for kameramannen som måtte prøve å filme gjennom det lille objektivet mens bølgene var som verst. Han spydde en sju-åtte ganger og ble liggende i fosterstilling rundt ei bøtte på gulvet i lugaren, ler Per Olav hjertelig. Jeg prøver egentlig å holde en så lav profil som mulig TROSS SJØSYKE er det tydelig at han har trivdes som sjef for Newton-skuta. En programlederjobb var langt fra det han forventet da han for åtte år siden flyttet fra den lille bygda Husnes i Kvinnherad til Trondheim for å bli sivilingeniør. Jeg har alltid vært interessert i realfag, og når man kommer fra Hardanger blir man automatisk glad i fjorden og fjellet. Da jeg etter militæret ikke visste hva jeg skulle bli, valgte jeg produktutvikling og produksjon ved NTNU. Jeg tenkte at det var poteten blant potetene. Jeg var nesten ferdig med fjerdeåret da jobben i Newton plutselig dukket opp. Ei venninne tipset meg om at stillingen var utlyst, så da la jeg like godt inn en søknad. I starten var vi mange som prøvde oss, men etter flere runder med auditioner sto jeg igjen med jobben. Fra da av hadde jeg fulle arbeidsdager, for så å komme hjem og studere på kvelden. En gørrkjedelig tid som ikke anbefales, forteller han. Mens vi snakker viser han oss stadig nye rom rundt i NRK-bygget. Mange steder sitter mennesker og arbeider, men det hektiske tempoet man forbinder med mediebransjen er vanskelig å fornemme. Kanskje var det derfor han valgte å fortsette som journalist, til tross for at han fullførte sivilingeniør-utdanningen. Det var et valg jeg måtte ta da perioden som programleder var over. Jeg vurderte begge deler, men valget falt på å fortsette her. Nå jobber jeg i en delt stilling mellom Newton og Schrödingers katt, men tiden på skjermen er over for denne gang. Likevel har jeg en liten drøm om å få muligheten en gang til. Da aller helst i sporten. NRK kan tilby mange varierte utfordringer, bare synd lønna er så dårlig, smiler han. HVIS EN FEIT PENGEPUNG hadde vært Per Olavs høyeste ønske, var han godt på vei som en ung sivilingeniø r-student. Men i likhet med mange andre av byens studenter opplevde han etter hvert at Studentersamfundet opptok en større og større del av hverdagen. Han ble med i Samfundets Interne Teater og deltok blant annet i UKE-revyen for fem år siden. Det var fantastisk moro. Det var et veldig profesjonelt miljø, samtidig som man ble kjent med alle og hadde det gøy. Samfundet bidro sterkt til at studietiden min var utrolig fin. I tillegg hjalp både utdanningen og teatererfaringen meg mye da jeg søkte jobben i Newton. Hovedgrunnen til at programmet holder til i Trondheim er jo for å være i nærheten av NTNU. Vi har slått oss ned i et radiostudio, og fotografen dirigerer for å få de rette bildene. Per Olav står uanstrengt og gjør som han får beskjed om mens han småprater om løst og fast det er langt fra første gangen han står foran kamera.

19 36 reportasje / portrettet: PER OLAV ALVESTAD Det var veldig spennende i starten. Jeg var veldig nervøs, men folk er jo snille. For Newton-redaksjonen er det viktig med en trygg programleder, så der ble jeg skrytt opp i skyene. Det var først etter en stund at kritikken begynte å komme, men da er man blitt litt vant i rollen. Selve program lederyrket tvinger en til hele tiden utfordre seg selv. Man føler alltid at man har litt å gå på, at det aldri blir perfekt. Heldigvis lærer man fort og blir vant til ting. Nå synes jeg for eksempel ikke lenger det er rart å se meg selv på tv. MENS PRATEN GÅR, har vi beveget oss bort til en gammel radio-utstilling med tilhørende retromøbler. Av og til kommer det folk forbi som hilser muntert. Alle later til å kjenne Per Olav. Likevel har han aldri hatt noe bevisst mål om å bli en kjent person. Det er rart hvordan Norge er så lite at hvis man er på tv bare en liten halvtime hver uke, blir man øyeblikkelig kjendis. Jeg husker at Se & Hør ringte meg etter at et par episoder hadde blitt sendt. De ville ha meg til å by på meg selv, og spurte meg rett ut om jeg hadde opplevd noe traumatisk i livet. Det ble for drøyt, så jeg takket nei. Jeg kunne nok fått meg en sydentur eller noe sånt for å stille opp, men ellers takk. Jeg prøver egentlig å holde en så lav profil som mulig, forteller han. Ser du på deg selv som en kjendis? Ja, jeg gjør det. Jeg blir jo gjenkjent på gaten og må skrive autografer og sånt. Men også på den måten at jeg blir husket fordi folk kjenner meg. Hvis jeg er på festival kommer det stadig folk bort og prater. Mulig de hadde kommet bort selv om jeg ikke var kjent også, men da hadde de ikke husket det like godt i ettertid som da de møtte «Newton-mannen». Sånn sett er det blitt ting jeg ikke kan tillate meg å gjøre lenger, fordi jeg er blitt et kjent ansikt. Det kan i blant være irriterende. ETTER TRE ÅR i jobben som programleder har Per Olav fått fordype seg i emne etter emne i den naturvitenskaplige verden. Nå som han har levert stafettpinnen videre, er det på tide at han settes på en siste avsluttende eksamen. Ti spørsmål fra Newtons quiz-sider på internett skal besvares. Er det én som bør kunne det, så er det han. Hver uke i Newton handlet om forskjellige ting, så da måtte jeg hele tiden lese meg opp på nye emner. Heldigvis hendte det at jeg kunne mye fra før gjennom utdanningen min. Men da uka var ferdig, måtte vi alltid starte fra «scratch» med et nytt emne i neste. Man lærer ikke på den måten, kunnskapen glemmes og forsvinner ut igjen. Det er litt som med eksamener på universitetet. Som en notorisk skippertakselev leste jeg alltid enormt rett før eksamen, for så å glemme mesteparten like etter. Selv om jeg aldri ble blant de beste, syntes jeg det fungerte bra. Det har da blitt noe ut av meg, også. Vi går løs på quizen. Per Olav sitter henslengt og later til å mene at dette skal gå bra. Likevel kan man ane en svettering under t-skjorteermet. Arbeidsdagen nærmer seg riktignok slutten, men kan eks-programlederen også være nervøs? Hvilket dyr er verdens raskeste? Gepard. Nei, vent... hm... jo, på landjorda er det geparden. Hva er navnet på det kjente billøpet som går gjennom Sahara-ørkenen? Den var verre. Hmm. Kan det være Paris-Dakar? SPØRSMÅLENE FYRES AV ett etter ett, men når han blir bedt om å nevne Norges fire største landrovdyr, går det i stå. Han blir sittende og telle på fingrene mens han grunner over om grevlingen hører til blant de største. En kollega kommer forbi, og Per Olav søker assistanse. Dessverre ingen hjelp å få i stedet blir det en advarsel for forsøk på juks. Han går for bjørn, ulv, jerv og grevling. Den majestetiske gaupa går i glemmeboken. Galt svar. Oppreisningen kommer heldigvis kjapt. Siste spørsmål er det klassiske «Hvem var Newton?». Der er han sikker. Hvis du tenker på Sir Isaac, så var han en engelsk vitenskapsmann kjent for sine lover. Den skal jeg ha poeng for. Fasiten er klar, og Per Olav lander på sju av ti. Ikke verst, mener han selv. Da jeg var yngre hadde jeg en drøm om å bli veldig god i en idrett. Jeg prøvde mye forskjellig, men drev det aldri til noe særlig. Derfor synes jeg at jeg kan være fornøyd nå. Hadde dette vært før de tre årene i Newton, hadde jeg nok bare greid tre. Den forhenværende programlederen får bestått. Vi får håpe kunnskapen blir sittende denne gangen.ud Per Olav Alvestad Født 1980, oppvokst i Husnes i Kvinnherad kommune. Gift, ingen barn. Utdannet sivilingeniør innen produktutvikling og produksjon. Har ledet kunnskapsprogrammet Newton fra Arbeider nå i redaksjonen til både Newton og Schrödingers Katt. Fikk jobben som programleder mens han studerte. Fullførte utdanningen samtidig med fulltidsjobben. Studentforeldrelån fra 2,00 % nom. rente (eff. rente fra 3,72 %)* Med Fokus Studentforeldrelån gjør vi det lettere for deg å studere og være forelder. For mer informasjon og søknadsskjema se fokus.no/student *Pris per Eff. rente er beregnet samlet for lånets tre faser. Utbetalingsperiode på seks år, avdragsfrihet i to år, og nedbetalingsperiode på tre år. I utbetalingsperioden og perioden med avdragsfrihet er nominell rente 2,00 %. I nedbetalingsperioden 9, 35 %. Det er ingen etableringsgebyr på lånet. Nyhet for studenter med barn Du får utbetalt 1000 kroner hver måned i inntil seks år. Du får en avdragsfri periode på to år etter endt utdannelse. Vi tror fokus på familie og studier lønner seg. Hva tror du? Fokus Studentforeldrelån passer deg som: er over 18 år tar høyere utdannelse ved høyskole/ universitet som kvalifiserer til støtte fra Statens Lånekasse har et foreldreansvar for barn under 18 år

20 38 reportasje 39 Blankvåpenstrid er ikke bare lek. Vi driver også med historieformidling, i forbindelse med arrangement som Olavsfestdagene og Forskningsdagene. Da opptrer vi of te med kampshow, og så snakker vi om tidsperioden vår, sier Håvard. VINDEN STIGER I STYRKE gjennom bartrærne. I kulden er det fint at drakten ikke bare består av kaldt stål. Under har krigerne tykke våpentrøyer av ull, lag på lag med polstring. Men selv om Bispeliden setter sin ære i tidsriktig utstyr, kreves det ikke full museumsoppakning for å være med på treningene. Du kan gjøre det dyrt, om du vil. Men alt du trenger i utgangspunktet er hansker, hjelm og tannbeskytter. Alt du egentlig trenger er en pinne, ler Thomas Torp. Ja, men det er bare metall som regnes som treff. Så det billigste du kan gjøre er å kjøpe en øks til en trefire hundre kroner, opplyser Helge. LINJESTRID: Bispeliden rykker fram i samlet flokk. Fra venstre: Helge Nilsen, Olav Wikan, Yngve Hansen, Stein Eldar Johnsen og Håvard Steinsbekk. Hærmenn i helgene Bispeliden trekker sine sverd i hærkamp. Erkebiskop Jon Raudes gods og gull er truet. TEKST: Bjørn Grimsmo og Inger Sodeland FOTO: toril strøm - Våpen over hodet, jeg kaller til sirkel! Krigeren hever langsverdet, og strider framover. Hans utvalgte motstander fanger slaget med rundskjoldet, og svarer med et øksehugg. Lærstøvler glir i regnvått gress. Egg mot egg. Sverdføreren gjør et framstøt. Sverdet skraper mot brynjens sammenvevde stålringer. Treff! Helge Nilsen og Håvard Steinsbekk retter seg opp og ser på at de to andre gjør seg ferdig. Spyd og dolk vinner over sverd denne gangen. Så går vinner mot vinner og taper mot taper. Hundeeiere stopper opp og glor. Joggere skynder seg forbi. Det er Bispeliden som har blankvåpentrening. DEN HISTORISKE SETTINGEN er viktig for Bispelidens ti medlemmer. Blankvåpenlaget i Trondheim ble formelt stiftet i februar, etter tre år som hobbyaktivitet. Medlemmene kommer fra alle samfunnslag, og både studenter og yrkesaktive er representert i styret. På møtene deres går mye av tiden med til å diskutere histo riske funn og gjenskapelser av disse. Bispeliden har tatt sikte på perioden fra 1250 til 1300, mens Jon Raude var erkebiskop i Nidaros. Ifølge Sverres Saga skal han ha hatt en egen væpnet styrke på 90 mann. For dagens menn skal alt av våpen, drakt og utstyr være historisk korrekt. Det er bedre å kunne fortelle at det tøyet jeg har på meg er i overensstemmelse med et eller annet funn som er gjort, enn å si at det bare er noe skrot jeg fant i skapet, sier Yngve Hansen. Helge trer fram og viser sin ringbrynje på nært hold. Denne er laget av en indisk smed, men er nesten identisk med 1400-talls rustninger som ble funnet i Verdal. Vekten av en slik brynje kan være opptil femten kilo. Både i Storbritannia og Øst-Europa er det flere smeder som lever av å produsere historisk riktige våpen til blankvåpenforeninger, forteller Helge. DOG, IKKE ALT UTSTYR er å få kjøpt. Mye må Bispeliden lage selv. Å være med her veksler mellom det ekstremt maskuline, og det... ikke fullt så maskuline, sier Thomas. Helge unnskylder de moderne skoene sine og forklarer at han holder på å sy seg nye. Så har du jo eksempelet fra landsstevnet med han tøffe, kraftige karen som kommer brautende i full utrustning, og som plutselig bare: «Oi, hva slags søm er det du har der?» Til tross for hærmennenes begeistring for mer tradisjonelle kvinneaktiviteter har blankvåpenlagene bare prosent kvinner med på landsbasis. HELGE OG HÅVARD barker sammen igjen. Økseblad preller av mot skjold. Føtter tramper gresset flatt i sirkel. Flere nære treff. Men så har Yngve sneket seg opp bak Håvard med dolken. Treff. Og kamphanene stopper opp med én gang. Vi prøver å ikke konkurrere. Da blir det lett for mye adrenalin, og fokus på å vinne, og da går det på sikkerheten løs, sier Håvard. I dag er det han som er sikkerhetsansvarlig på treningen. Vi slår mot overarmen, brystet, magen og låret. Man bør unngå å treffe kneet og ledd generelt de er utsatt for skader. Hodet skal man også være veldig forsiktig med. Han forklarer at alle nye medlemmer må gjennomgå et sikkerhetskurs. Der er trenerne kvalifiserte og utpekt av blankvåpenlagene. På kurset lærer deltakerne det nøye forseggjorte systemet. Det er visse kriterier for våpen, da, slik som skarphet. Det skal være minst tre millimeter tykkelse på eggen, og den skal være avrundet. Vi føler et stort ansvar med våpnene våre. Dette er potensielt farlige ting å ha med å gjøre, så de må behandles med respekt. PANSRET: Hjelm er viktigst, men tannbeskytter er også en stor fordel når man skal i strid. STRENGE SIKKERHETSREGLER til tross, synet av menn væpnet til tennene som møtes til våpengny virker ikke helt harmløst. Ingen forsikringsselskaper har ennå vist seg villige til å gi Bispeliden forsikring. Heller ikke Norsk idrettsforbund dekker dem, da blankvåpentrening er helt nytt i idrettssammenheng. I stedet har Liden sin egen sykekasse. Ordningen har de innført for å finansiere legehjelp i tilfelle noen er uheldige. Men i løpet av de tre siste årene har utgiftene fra kassa kun gått til en brukket tann og et vondt øye. Vi har strenge regler for hva som er lov og ikke lov, dette resulterer i svært få skader. Statistisk sett har blankvåpen færre skader per spiller enn fotball, sier Helge. BISPELIDEN HAR ENNÅ IKKE opplevd useriøse eller farlige utøvere på sine treninger. Andre blankvåpenlag har ikke vært like heldige. Kongshirden i Oslo har opplevd å bli kontaktet av Vigrid. Da sa de klart ifra: «Slutt med dette, ellers kontakter vi politiet.» Helge er klar på at foreningen ikke har noe politisk formål. Vi må være bevisste, høyreekstremister kan komme til å prøve å bli med. Han forklarer at man uansett har rett til å nekte å kjempe mot noen som ikke virker seriøse og ansvarsfulle. Om du begynner å skade andre folk, har de en tendens til å slutte å leke med deg. Å være med her veksler mellom det ekstremt maskuline, og det... ikke fullt så maskuline Thomas Torp KRISTIANSTEN FESTNING er ikke Bispelidens eneste slagmark. Siste helg i september går ferden til Kvennin ved Gardermoen. Der samles blankvåpenlag fra hele Skandinavia til felles aktivitet, blant annet linjestrid, som vil si at to lag danner linjer og møtes i nærkamp. Det er ventet opptil 100 deltakere til Kvennin. Til tref fet vil Liden ta nattoget, med egen kupé for utstyret, om ikke Helge lykkes med å skaffe leiebil. For som han sier: Det er et helvete å ha med et to meter langt spyd og et skjold på størrelse med et salong bord på bussen! UD VÅPENTRØYE: Det er godt med polstring mot slagene, selv om bladet er sløvt. Blankvåpen Blankvåpen er etterlikninger av våpen, rustning og klesdrakt fra bestemte før moderne tidsepoker. De brukes i historiske rekonstruksjoner og på hobbybasis. De første blankvåpenlagene oppsto i Storbritannia på syttitallet. I dag finnes det norske lag i Oslo, Bergen, Trondheim og Halden. Lagene i Norge følger hærkampreglene, som ble fastsatt i Disse angir regler for sløve egger, kampteknikk og sikkerhetstiltak.

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Muligheten til å studere på heltid er avgjørende for kvalitet i høyere utdanning

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Studenttingsvalget 2015

Studenttingsvalget 2015 V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 HF Det humanistiske fakultet Kandidatene er Anne Helene Bakke, Kathrine Bache Nilsen, Fredrik Aronsen, Espen Eigil Barrat-Due Solum, Eirik Juul Aafthen Jørgensen,

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Ditt svar er anonymt Les om anonymitet her... Kjære UMB student.

Ditt svar er anonymt Les om anonymitet her... Kjære UMB student. Trivselsundersøkelse ved UMB 2011 Ditt svar er anonymt Les om anonymitet her... Kjære UMB student. Læringsmiljøutvalget ved UMB ønsker å vite mer om hvordan du som student opplever din studiehverdag her

Detaljer

Dato fra 24. August til 19. Desember (ble vœrende en måneds tid etter skoleslutt i USA)

Dato fra 24. August til 19. Desember (ble vœrende en måneds tid etter skoleslutt i USA) AITeL Høgskolen i Sør- Trøndelag 7004 Trondheim Tlf. 73 55 90 00 RAPPORT ETTER UTENLANDSOPPHOLD Navn: Birgitte Fidjeland Adresse: Møllenberg gate 70 Postnr: 7043 Trondheim E-post: birgitte.fidjeland@gmail.com

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE:

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: 442 Street, 2825 Phnom Penh, Kambodsja fairtrade@caring-hands.no PUBLIKASJON: Oppland Arbeiderblad PUBLISERINGSDATO: 07.05.2015 STOFFOMRÅDE: Diverse

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov Studenttingssak 21/10 Utsatt eksamen Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken Møtedato: 15.04.10 Saksbehandler: Nemanja Trecakov STi-sak 21/10 Utsatt eksamen Vedlegg Paragraf 28.1 i Studiehåndbok_Teknologistudier_2009

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 2. Fortell om de praktiske forholdene ved vertsinstitusjonen

STUDENTRAPPORT. 2. Fortell om de praktiske forholdene ved vertsinstitusjonen STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Wollongong BY: Wollongong LAND: Australia UTVEKSLINGSPERIODE: Juli 2014 November 2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: 22/09-30/09

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

Er det noe konkret du har lyst til å jobbe med eller har du noen endringer du ønsker å gjennomføre?

Er det noe konkret du har lyst til å jobbe med eller har du noen endringer du ønsker å gjennomføre? Campusleder Eirik Norum Elektroingeniør Jeg og det sittende studentrådet har jobbet mye for å bygge opp studentrådet her i Kongsberg fra bunnen, og vi har fått til ganske mye bra. Jeg ønsker å fortsette

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

REFERAT SU-MØTE 23.01.2014 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen

REFERAT SU-MØTE 23.01.2014 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen REFERAT SU-MØTE 23.01.2014 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen Rom: Møterommet i 4.etg Tid: Torsdag 23. januar 2014. Oppmøtte: Ann Kristin, Eivind, Pål, Annika, Cathrine, Helene, André, Vibeke,

Detaljer

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler Vår dato Vår referanse Fagavdelingen 09.02.15 201500120-2 Din dato Din referanse 08.01.15 15/162 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no. Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Detaljer

Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007

Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007 1.0 Visjon Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007 Hensikten med studiefinansieringen er å fremme lik rett til utdanning uavhengig av kjønn, geografi,

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet

Detaljer

Trondheim - Nordens beste studieby. Samarbeidsavtale. november 2014

Trondheim - Nordens beste studieby. Samarbeidsavtale. november 2014 Trondheim - Nordens beste studieby Samarbeidsavtale november 2014 Samarbeidsavtale 1. Bakgrunn Aktiv satsing og godt samarbeid mellom aktørene i studiebyen har plassert Trondheim i front som Norges beste

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Nivået er ganske spredt siden AAU har kjørt rullerende opptak fram til nå. Men studentene er engasjerte og konkurranseinnstilte.

Nivået er ganske spredt siden AAU har kjørt rullerende opptak fram til nå. Men studentene er engasjerte og konkurranseinnstilte. Erfaringsrapport fra Aalborg Universitet 1. Type avtale du reiser ut på : Nordplus 2. Hvilket studie går du på ved UiS?: Urban Design 3. Hvilket semester i studiet ved UiS reiser du ut?: 4. semester 4.

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten (orienteringsdager/uker, registrering, møte med Internasjonalt kontor og andre instanser)

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten (orienteringsdager/uker, registrering, møte med Internasjonalt kontor og andre instanser) STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Griffith University. BY: Gold Coast. LAND: Australia. UTVEKSLINGSPERIODE: Høst 2014. EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: En uke i midten av semesteret

Detaljer

Universitetet på våren i slutten av oktober

Universitetet på våren i slutten av oktober STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Otago BY: Dunedin LAND: New Zealand UTVEKSLINGSPERIODE: juli november 2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: 1 uke, midt i semesteret

Detaljer

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 1. Journalist: Sindre Øgar 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 3. Publisering: Slik får du nummeret kjappest og billigst, VG, 9. november 2009. Slik flås du av 1881, VG, 19. januar 2010. Irritert over 1881

Detaljer

Karrieremuligheter etter fullført studie i IT-støttet bedriftsutvikling. Cecilie Christiansen og Marianne Mathisen

Karrieremuligheter etter fullført studie i IT-støttet bedriftsutvikling. Cecilie Christiansen og Marianne Mathisen + Karrieremuligheter etter fullført studie i IT-støttet bedriftsutvikling Cecilie Christiansen og Marianne Mathisen + Kort om oppgavestiller- HiST/AITeL Høgskolen i Sør-Trøndelag er kjent som HiST. HiST

Detaljer

Tilhørighet (antall plasser) Navn Tilstede?

Tilhørighet (antall plasser) Navn Tilstede? MØTEREFERAT Møte i Studentparlamentet Møteleder: Sigurd Langseth Referent: Bente Evjen Schøning Oppmøtte Møtedato: 10.05.12 Tilhørighet (antall plasser) Navn Tilstede? Moderat Liste (6) Sosialistisk Studentlag

Detaljer

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 23.11.06 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.18.15 22.00 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 08.09.11 Tid: 16:00 Sted: BI Trondheim

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 08.09.11 Tid: 16:00 Sted: BI Trondheim STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 08.09.11 Tid: 16:00 Sted: BI Trondheim TILSTEDE: Leder, Økonomiansvarlig, Sosialt ansvarlig, Markedsansvarlig, KVK, VK1, VK2, VK3, Kommunikasjonsansvarlig, Næringslivsansvarlig

Detaljer

INDIVIDUELL MUNTLIG EKSAMEN 2010 LEDELSESUTVIKLING I BARNEHAGEN (LutBa)

INDIVIDUELL MUNTLIG EKSAMEN 2010 LEDELSESUTVIKLING I BARNEHAGEN (LutBa) HØGSKOLEN I NESNA INDIVIDUELL MUNTLIG EKSAMEN 2010 LEDELSESUTVIKLING I BARNEHAGEN (LutBa) Dato: 3.-4.juni 2010 Tid: Se egen liste Sted: Mediarommet, Rådhuset, Vefsn. Instruksjon: Eksamensoppgavene utleveres

Detaljer

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr?

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Samarbeidsmuligheter med NTNU Kunnskap for en bedre verden NTNU skal legge premisser for kunnskapsutviklingen skape verdier

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Generalforsamlingen 2015

Generalforsamlingen 2015 BIS STAVANGER Generalforsamlingen 2015 Den 5. mars klokka 16.00 blir vårens generalforsamling arrangert. Dette er dagen hvor du som student ved BI Stavanger kan påvirke din egen studiedag. Det blir tatt

Detaljer

Utveksling til Granada. (Master)

Utveksling til Granada. (Master) Utveksling til Granada (Master) VÅR 2011 Jeg vil på det varmeste anbefale å dra på utveksling til Granada. Jeg hadde bestemt meg for å dra på utveksling til Spania og etter å ha vurdert nøye de ulike stedene

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 07.05.14 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 07.05.14 Vår ref: 011.3 Deres ref: Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Synne T. Grønvold Nestleder Magnus Bjerke Øystein Haug (AFT) Tina Maria Skaar(AFT) Gjermund Hansen Eggen(AFT) Francesca Frugård (AFT) Thomas Toft (AITeL) FO Ole

Detaljer

Referat styremøte 13.11.2012 BIS Kristiansand

Referat styremøte 13.11.2012 BIS Kristiansand Referat styremøte 13.11.2012 BIS Kristiansand Til: Styret og ledelsen BIS Kristiansand 2012/2013 Sted: BIS-kontoret Tidspunkt: 17:00 Sak 1: Gjennomgang av innkallelse Styret behandler innkallelsen. OK!

Detaljer

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? I forbindelse med innleveringen av selvangivelsen for personlig næringsdrivende i 2013, testet Kathinka Vonheim Nikolaisen, Skatt sør Skatteetaten ulike

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

PLATTFORM. Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013. Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten

PLATTFORM. Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013. Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten PLATTFORM Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013 Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten ved Universitetet i Bergen. Det vil være det viktigste for meg hvis jeg blir valgt til universitetsstyret.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Høgskolestyret. 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler. Forslag til vedtak/innstilling:

MØTEINNKALLING. Høgskolestyret. 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler. Forslag til vedtak/innstilling: MØTEINNKALLING Høgskolestyret Dato: 14.01.2015 kl. 14:00 Sted: Møterom 1 Arkivsak: 14/01139 Arkivkode: 011 Mulige forfall meldes snarest til post@himolde.no SAKSKART Side Vedtakssaker 1/15 Godkjenning

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Handlingsplan 2003-2004 Aktiviteter Yrke og utdanningsmesser Forskningstorget 2003 Studentbussen 2003

Handlingsplan 2003-2004 Aktiviteter Yrke og utdanningsmesser Forskningstorget 2003 Studentbussen 2003 Handlingsplan 2003-2004 Styret har godkjent revidert Handlingsplan for perioden 2003 2004. Planen er sendt til medlemsbedriftene. Målsettingen med planen er å øke tilgangen og kvaliteten på nye studenter

Detaljer

Du kan ta pause i undersøkelsen når du vil, for å fortsette senere; svarene dine vil bli lagret. Undersøkelsen er frivillig og tar ca. 10 minutter.

Du kan ta pause i undersøkelsen når du vil, for å fortsette senere; svarene dine vil bli lagret. Undersøkelsen er frivillig og tar ca. 10 minutter. Easyresearch Vis alle spørsmål Skru av vilkå Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet Velkommen til Studiebarometeret! Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt. Meningen din kan være

Detaljer

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttinget NTNU studentenes stemme Studenttinget skal til enhver tid ha reell innflytelse for å bedre studentenes hverdag på NTNU. Studenttinget skal bli

Detaljer

Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år

Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år Spørsmålet i saken var om Studentsamskipnaden sitt reglement for tildeling av studentboliger

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad

FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad Ett år på FFA ga meg drømmejobben! F redrikstad agakademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad Ann-Charlotte, Regnskap og økonomi Utdanningen fra FFA har gitt

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JUNI 2012 Hei alle sammen! Da har vi på Sølje hatt enda en fin måned sammen med mange gode og positive opplevelser sammen. Vi har vært veldig mye ute og kost oss i det nydelige

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Skjema for oppfølging av dem som fikk "Ikke bestått" på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka.

Skjema for oppfølging av dem som fikk Ikke bestått på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka. Side 1 av 5 IkkeBestått-oppfølging Ikke bestått til eksamen oppleves ofte som "et slag i ansiktet" og medfører dessuten mye ekstra bryderi og unødvendig bruk av krefter og ressurser. Det er viktig å finne

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

MØTEREFERAT Studenttingsmøte 08/14. Dato: 28.08.14 - Møtetid: 17:15 - Møtested: R10 på Gløshaugen

MØTEREFERAT Studenttingsmøte 08/14. Dato: 28.08.14 - Møtetid: 17:15 - Møtested: R10 på Gløshaugen MØTEREFERAT Studenttingsmøte 08/14 Dato: 28.08.14 - Møtetid: 17:15 - Møtested: R10 på Gløshaugen Til: Kopi til: Referent: Tellekorps: Møteleder: Arbeidsutvalget Representanter med vara Faste observatører

Detaljer

Forberedt på framtida

Forberedt på framtida Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Avd. for informatikk og e-læring 7004 Trondheim Tlf. 73 55 95 40 RAPPORT ETTER UTENLANDSOPPHOLD. Navn: Eirik Kvalheim. Adresse: Seljeveien 4, Porgrunn

Avd. for informatikk og e-læring 7004 Trondheim Tlf. 73 55 95 40 RAPPORT ETTER UTENLANDSOPPHOLD. Navn: Eirik Kvalheim. Adresse: Seljeveien 4, Porgrunn Avd. for informatikk og e-læring 7004 Trondheim Tlf. 73 55 95 40 RAPPORT ETTER UTENLANDSOPPHOLD Navn: Eirik Kvalheim Adresse: Seljeveien 4, Porgrunn Postnummer: 3940 Epost: eirikkva@stud.hist.no Utdanning

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Forberedelser til åpen skole

Forberedelser til åpen skole Forberedelser til åpen skole Hvis OD-dagen skal bli en suksess må det gode forberedelser til. Måten Bankgata Ungdomsskole har løst dette på er å dele alle oppgavene inn i 11 ulike kategorier, eller grupper.

Detaljer

STYREMØTE nr. 6/2014 I INTER

STYREMØTE nr. 6/2014 I INTER STYREMØTE nr. 6/2014 I INTER 08.04.2014 kl. 12:15-13:26 Til stede: Øystein Parelius Sondre Omar Arneberg Ingrid Nautnes Partizan Duhoki Ikke til stede: Stian Knudsen Trine Beate Nilsen Steffen-Johan Jakobsen

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

Referat fra konstituerende HS-møte

Referat fra konstituerende HS-møte Referat fra konstituerende HS-møte 26.05.10 Tilstede: Christian Mohn Christian Strandenæs Helena Mathisen Ida Johannessen David Kristensen Sabine Kristensen Kine Lund Jørgen Johannessen 1. GAI/GAD/GAR

Detaljer

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall Renatesenteret Realfagbygget 7491 Trondheim Deres ref Vår ref Dato 2008/9203 2008/8644 1.10.2009 Sluttrapport fra prosjektet MATRISE MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet Rekruttering

Detaljer

Høgliaposten Utgave 1/2012.

Høgliaposten Utgave 1/2012. Informasjonsavis for Høglia Borettslag. Høgliaposten Utgave 1/2012. Publisert 15.01.2012 Vedlikehold. Det mest prekære vedlikeholdet på bygningsmassens tak er godt i gang. Grunnet været vi har hatt den

Detaljer

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 10.02.2015 Tid: 15.30 Sted: BI Trondheim, U1 TILSTEDE: Leder, HR, HR, NLD, MA, ØA, AØA, KA, AK, FA, SA, SPA, UA Sak 15-15: Til behandling: Valg av ordstyrer og referent

Detaljer

Landsstyret Sakspapir

Landsstyret Sakspapir 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 Landsstyret Sakspapir Møtedato 29.05.2015-31.05.2015 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksbehandler

Detaljer

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fak.sak: 26/2010 Sak nr.: 2010/7830 Møte: 14.09.10 Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Denne

Detaljer

over i satser frem V

over i satser frem V Vi satser fremover Trondheim Økonomiske Høgskole Trondheim Økonomiske Høgskole (TØH), som i dag er en avdeling under Høgskolen i Sør-Trøndelag, ble opprinnelig etablert i 1967. Avdelingen representerer

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 27.02.14 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 27.02.14 Vår ref: 011.3 Deres ref: Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Trine K. Lorentsen Nestleder Karen Marie Eidem Skaret Øystein Haug (AFT) Tina Maria Skaar(AFT) Anders Lilleheim Vik(AFT) Francesca Frugård (AFT) Thomas Toft (AITeL)

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Rapport fra utveksling ved Montana State University, Bozeman,

Rapport fra utveksling ved Montana State University, Bozeman, Rapport fra utveksling ved Montana State University, Bozeman, vårsemesteret 2006. Studieopplegg Før vi dro til Montana så vi nøye gjennom studiekatalogen for å finne de kursene vi syntes så mest spennende

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

ABC ved mistanke om fusk. En veiledning for ansatte ved UiB

ABC ved mistanke om fusk. En veiledning for ansatte ved UiB ABC ved mistanke om fusk En veiledning for ansatte ved UiB ABC ved mistanke om fusk En veiledning for ansatte ved UiB Januar 2015 Etikk og redelighet er et viktig satsingsområde ved UiB. Denne brosjyren

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

MØTEREFERAT Studenttingsmøte 07/14. Dato: 08.05.14 - Møtetid: 17.15 - Møtested: K 5 på Gløshaugen

MØTEREFERAT Studenttingsmøte 07/14. Dato: 08.05.14 - Møtetid: 17.15 - Møtested: K 5 på Gløshaugen Til: MØTEREFERAT Studenttingsmøte 07/14 Dato: 08.05.14 - Møtetid: 17.15 - Møtested: K 5 på Gløshaugen Kopi til: Referent: Tellekorps: Arbeidsutvalget Representanter med vara Faste observatører Styret NTNU

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151. Studentrådets saker. Konstituering av møtet

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151. Studentrådets saker. Konstituering av møtet Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151 MØTEINNKALLING Studentrådets saker Konstituering av møtet Ref-sak 14/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet HFs møte 22.04.15 * Ref-sak 15/15 Saker

Detaljer

Stillingsinstrukser for Studenttinget NTNU

Stillingsinstrukser for Studenttinget NTNU Stillingsinstrukser for Studenttinget NTNU Vedtatt på Studenttingsmøte den 22. november 2012 Sist endret 20.11.2014 Studenttinget NTNU (STi) består av representanter fra alle fakultetene ved NTNU og er

Detaljer

Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1

Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Den rettslige problemstillingen i denne oppgaven går ut på om Peder Ås har akseptert tilbudet som Marte Kirkerud gir i henhold til

Detaljer

Velkommen som student i

Velkommen som student i Velkommen som student i samfunnsøkonomi Bachelor i samfunnsøkonomi Årsstudie i samfunnsøkonomi Instituttleder Gunnar Bårdsen Program 09:15 09:40 Om samfunnsøkonomi, samfunnsøkonomistudiet og jobbmuligheter

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

PFU-SAK NR. 354/15. «Sjekk en gang. Sjekk helst en eller to ganger til før du bestiller mobilt bredbånd fra Ice net.»

PFU-SAK NR. 354/15. «Sjekk en gang. Sjekk helst en eller to ganger til før du bestiller mobilt bredbånd fra Ice net.» PFU-SAK NR. 354/15 KLAGER: Ice Norge AS (ice.net) ADRESSE: PUBLIKASJON: Troms Folkeblad (papir og nett) PUBLISERINGSDATO: 09.11.2015 STOFFOMRÅDE: Forbruker SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Kildebruk

Detaljer

Årsberetning for Studentorganisasjonen i Hedmark 2014

Årsberetning for Studentorganisasjonen i Hedmark 2014 Årsberetning for Studentorganisasjonen i Hedmark 2014 Året som har gått: Etter omstruktureringen av organisasjonen i 2012 har en del av arbeidet fortsatt gått til å behandle barnesykdommer, tilføye/fjerne

Detaljer