Prosjekt MøreAlliansen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjekt MøreAlliansen"

Transkript

1 Prosjekt MøreAlliansen Rapport fra forprosjektet Høgskulen i Volda Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Molde

2

3 Til styringsgruppa for prosjekt MøreAlliansen Ved årsskiftet 2009/2010 ble prosjektet MøreAlliansen etablert av høgskolene i Møre og Romsdal med visjon om å utvikle Nordvestlandet som en sterk kunnskapsregion. Det ble oppnevnt en prosjektgruppe som fikk til oppgave å gjennomføre et forprosjekt i form av et utredningsarbeid. Prosjektgruppa legger med dette fram sin utredning. Januar 2011 Gunnar Stave Arild Hervik Per Ekelund leder Kjell Bugge sekretær

4 Forord Rapporten fra forprosjektet i MøreAlliansen er utarbeidet av prosjektgruppa på oppdrag fra styringsgruppa. Arbeidet har vært opplevd som interessant og meningsfylt. Kap. 5 og kap. 8, inkl. avsnitt under kap. 3 og 14, er ført i pennen av hhv. Finn Ove Båtevik ved Møreforsking Volda og Roar Tobro ved Møreforsking AS. Det er likevel prosjektgruppa som står ansvarlig for den endelige framstillingen, slik den her foreligger. Prosjektgruppa vil rette en takk til alle som gjennom opplysninger, synspunkt, vurderinger og på annen måte har bidratt til gjennomføring av prosjektet. En særlig takk går til Øivind Opdal ved Høgskolen i Molde og Bjørn Bergem ved Møreforsking Molde for verdifull bistand under en hektisk innspurt i utredningsarbeidet.

5 INNHOLD Side Kap. 1 Innledning Oppnevning og mandat Prosjektgruppas tolkning av mandatet Arbeidsform 9 Kap. 2 Sammendrag 11 Kap. 3 Høyere utdanning i Møre og Romsdal Kort historikk Lærerutdanning Sykepleierutdanning Ingeniørutdanning Distriktshøgskoler Maritim utdanning Styreordning Oppdragsforskning og utredningsarbeid Nærmere om Møreforsking Høgskolereformen 1994 i Møre og Romsdal Høgskoleundervisning i Kristiansund Høgskolesamarbeid Møre Dagens høgskoler nøkkeltall 24 Kap. 4 Den nasjonale utdanningspolitikken Utgangspunkt Ekspansjon og desentralisering Strukturendring og arbeidsdeling Lovgrunnlag og tilknytningsform Internasjonale trender og kvalitetsreform Evaluering og akkreditering Generelle forvaltningsreformer Stjernø-utvalget og SAK-prosesser 39 Kap. 5 Kompetansebehov i Møre og Romsdal 41 Kap. 6 Landskapet rundt oss Innledning Forskerutdaning Endring av institusjonskategori Fusjoner SAK- og SAK-lignende prosesser Troms og Finnmark Nordland Midt-Norge/Trøndelag Vestlandet Telemark Agder Oslofjordalliansen Oslo/Akershus Innlandsuniversitetet Avsluttende merknad 62

6 2 Kap. 7 Utfordringene Innledning Internasjonale trender Forandringer i institusjonsstrukturen Kvaliteten i utdanningene Rekruttering av kvalifiserte medarbeidere Rekruttering av studenter Forskningens vilkår Behovet for utdanning og kompetanse i regionen Regionale utfordringer og forventninger Administrative utfordringer 76 Kap. 8 Eksternt finansiert forskning Møreforsking Samarbeidet mellom høgskolene og Møreforsking Utfordringer Økende konkurranse Arbeidsdeling og samarbeid Nærmere om oppdragsmarkedet 82 Kap. 9 Faglige samarbeidsområder og grenseflater Innledning Eksisterende samarbeid Høgskulen i Volda Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Molde Ledelsens foreløpige vurderinger Høgskulen i Volda Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Molde Samtaler med fagmiljø og ledelse Høgskulen i Volda Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Molde 93 Kap. 10 Konkrete forslag om faglig samarbeid Tre hovedpilarer Forslag etter idédugnad 98 Kap. 11 Administrativt samarbeid Tilbakemelding fra administrative ledere Forslag etter idédugnad 102 Kap. 12 Organisatoriske implikasjoner Innledning Samarbeid fra sak til sak mellom selvstendige institusjoner Nettverk av selvstendige institusjoner Fusjon 111

7 3 Kap. 13 Finansiering Innledning Bevilgningsfinansiering Spesiell finansiering ved øremerkede midler Ekstern finansiering Behov for nytt regionalt initiativ 118 Kap. 14 Prosjektgruppas forslag og anbefalinger Målsettingen for MøreAlliansen Utvikling av det faglige samarbeidet Helse- og sosialfag ved alle tre høgskolene Teknologiske /maritime fag ved HiÅ og logistikk/økonomi ved HiM Mediefag ved HVO og informatikk ved HiÅ Samarbeid om FoU Felles organisering og satsing for økt FoU-aktivitet Organisert samarbeid gjennom felles forskningsgrupper Samordnet forskningsledelse Felles faglig satsing og kompetanseoppbygging Administrativt samarbeid Finansiering Organisering Samarbeid innenfor en nettverksmodell Fusjon Videreføring av MøreAlliansen 132

8 7 1 Innledning 1.1 Oppnevning og mandat Samtaler mellom ledelsen ved de tre høgskolene i Møre og Romsdal mot slutten av 2008 pekte mot et mulig utredningsarbeid med sikte på å utvikle Nordvestlandet som en sterk kunnskapsregion. Ideen ble drøftet i Høgskoleforum Møre og Romsdal og tok etter hvert form ut over i Høsten samme år var det lagt grunnlag for å kunne starte samarbeid gjennom et prosjekt med arbeidstittel MøreAlliansen. Det ble laget bakgrunnsnotat og saksdokumenter, der det går fram at hovedsiktemålet vil være en styrket og mer samordnet satsing på høyere utdanning og forskning i samspill med næringsliv og offentlig virksomhet. Det vil igjen styrke regionens evne til innovasjon og verdiskaping, god tjenesteproduksjon og strategisk handlekraft. Et forsterket samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner, øvrige FoU-miljø og samfunns- og arbeidsliv skal bidra til å realisere målsettingene. Etter styrebehandling ved alle tre høgskolene, var det vinteren 2010 grønt lys for å gå i gang med et forprosjekt for å kartlegge muligheter og peke på veger å gå videre på. Det ble søkt om - og innvilget - økonomisk støtte til arbeidet fra Møre og Romsdal fylkeskommune (tiltaksfondet) og fra Kunnskapsdepartementet (SAK-midler samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon). Til grunn for arbeidet ligger en prosjektbeskrivelse. Forprosjektet ble organisert med en styringsgruppe, bestående av rektor og høyskoledirektør ved hver av de tre institusjonene, samt daglig leder i Møreforsking AS. Høgskoleforum var forutsatt å fungere som referansegruppe. Til å utføre selve utredningsarbeidet ble det oppnevnt en prosjektgruppe med slik sammensetning: - professor Arild Hervik (Høgskolen i Molde) leder - førsteamanuensis Gunnar Stave (Høgskolen i Volda/Møreforsking Volda) - førsteamanuensis Per Ekelund (Høgskolen i Ålesund) Som sekretær ble utpekt seniorrådgiver Kjell Bugge (Høgskolen i Molde) I prosjektbeskrivelsen er målsetting og mandat for arbeidet formulert slik: Hovedmål: Forprosjektet har som hovedmålsetning å etablere et felles beslutningsgrunnlag vedrørende framtidig samarbeid mellom de tre høgskolene i M&R, samt vurdere vesentlige suksesskriterier inkludert finansierings- og rekrutteringsbehov og relasjoner til andre institusjoner, samfunn og næringsliv. Delmål: 1. utrede og videreutvikle de faglige visjonene for et sterkere samarbeid mellom høgskolene i M&R med spesielt fokus på: a. Utvikling av nye felles forsknings- og utviklingsprosjekter og undervisningssamarbeid b. Fremme forslag til nye doktorgradsprogrammer 2. å gjennomføre et felles program, Forskningsledelse Nordvest del 2 (FNV2), for vitenskaplig personell for å skape en felles faglig ledelseskultur i og mellom institusjonene og bygge nettverk mellom nøkkelpersoner. 3. skape regional mobilisering og finne fram til gode modeller for utvidet samarbeid med samfunn, nærings- og arbeidsliv.

9 8 Hovedleveranser fra forprosjektet: 1. KOMPETANSEBEHOV - Utrede utfordringer, framtidige behov og muligheter for høyere utdanning i regionen med utgangspunkt i regionale behov, samt regionale, nasjonale og internasjonale potensialer. Dette gjelder spesielt det kortsiktige og langsiktige behovet for kompetanse på bachelor-, master- og doktorgradsnivå i offentlig og privat virksomhet. Dette baseres på tilgjengelig bakgrunnsmateriale som bl.a.: Foresight-prosjektene for Sunnmøre og Nordmøre og Romsdal Fylkesplan - handlingsprogram for kompetanse Framtidige arbeidskraft og kompetansebehov Nasjonal og internasjonal innsikt og bakgrunnsmateriale 2. FAGLIG UTVIKLING - Utrede og utvikle de faglige visjonene for samarbeid mellom høgskolene i M&R med fokus på: a. Vurdere og foreslå aktuelle flerfaglige forsknings - og utviklingsprosjekter b. Vurdere og foreslå nye doktorgradsprogrammer og andre felles rekrutteringsog kompetansehevingsaktiviteter. c. Vurdere og foreslå undervisningssamarbeid på bachelor-, master- og doktorgradsnivå inklusive forslag til nye utdanninger Disse vurderingene skal ta utgangspunkt i kompetansebehov og en kartlegging av: 1. vitenskapelig status (kompetanse og kapasitet) ved den enkelte institusjon 2. hvor "skoen trykker" mhp videreutvikling 3. behovet for interne og eksterne virkemidler 3. ORGANISERING AV FAGLIG OG ADMINISTRATIVT SAMARBEID - Utredninger av samarbeidsområder og samarbeidsformer og potensielle gevinster innenfor organisatoriske og administrative områder. Aktuelle tema er: a. Ulike alternativer og modeller for framtidig samarbeid b. Ulike samarbeidsområder c. Ulike ledelsesstrukturer 4. FINANSIERING - Utredning av behov og muligheter for å oppnå finansiell støtte fra regionale og andre aktører, inklusive banker, regionale forskingsfond m.m. 5. STRATEGISKE FORHOLD - Utrede strategiske konsekvenser (i form av muligheter og trusler, styrker og svakheter) av de ulike samarbeidsmodellene, samt alternative handlinger hvorav "ingen handling" er ett alternativ (SWOT- analyse). Strategiske vurderinger skal inkludere en vurdering av: o En sterkere tilknytning opp mot andre høgskoler og universitet i nære regioner, nasjonalt og internasjonalt o Aktuelle handlinger for å posisjonere seg i forhold til regionale, nasjonale og internasjonale akademiske partnere 6. REKRUTTERINGSBEHOV - forprosjektet må i sitt arbeid vurdere og foreslå hvordan en skal forholde seg til de rekrutteringsbehov som vil ligge i de forslag prosjektet fremmer. 7. EKSTERNT SAMARBEID - forprosjektet må i sitt arbeid vurdere og foreslå hvordan en skal forholde seg til eksterne aktører som andre utdannings og forskningsinstitusjoner, samfunns-, arbeids- og næringsliv regionalt, nasjonalt og internasjonalt. 8. UTVIKLING I SEKTOREN - forprosjektet bør inkludere en vurdering av hvordan utviklingen i sektoren vil være med tanke på forholdet mellom universitet og høgskoler og fremtidige kriterier for å oppnå universitetsstatus 9. VIDERE ARBEID - forprosjektet må skissere prinsipper og prosesser for oppfølging av forprosjektet.

10 9 1.2 Prosjektgruppas tolkning av mandatet Mandatet har fokus på utvikling av samarbeid mellom de tre høgskolene for å styrke kvaliteten på undervisning, forskning og utvikling/formidling. Ved alle de tre høgskolene er det utviklet samarbeid med universitet/høgskoler og FoU-institusjoner utenfor fylket. Prosjektgruppa har i noen grad gått inn i kartleggingen av omfanget av samarbeidet med slike institusjoner, men har ikke spesielt gått inn på videreutvikling av slike strategiske allianser ved de tre høgskolene. Fokus på samarbeid mellom høgskolene og det mulighetsrom som kan identifiseres er ikke her tenkt å være til erstatning for eksisterende strategiske allianser, men snarere et redskap for å styrke de faglige områder hvor man fra før av står sterkt. Prosjektgruppa har valgt å følge eiernes strategiske perspektiver fra SAK-programmer (Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon) hvor departementet har lagt stor vekt på å fremme samarbeid spesielt i små sårbare miljøer for å sikre faglig kvalitet ved høgskolene. I dette perspektivet blir MøreAlliansen et redskap for å styrke overlevelsesevnen på lang sikt, men også et tiltak for å fremme kvalitet på høgskolene. Prosjektgruppa har også valgt å fokusere de faglige fortrinn som har utviklet seg over tid ved hver av høgskolene. Spesielt har vi valgt å vektlegge den styrken som kan leses av høgskolenes studietilbud i dag på felter hvor man forventer økt behov for kompetanse i næringslivet og det offentlige. Profesjonsutdannelsene både innefor helse- og sosialfag som man har ved alle tre høgskoler, samt lærerutdanning i Volda, ingeniørutdanningen i Ålesund og logistikk- og økonomiutdanningen i Molde forventes å bli viktige rekrutteringsgrunnlag i det regionale arbeidsmarkedet. Prosjektgruppa har også vektlagt perspektivet i mandatet å skulle arbeide ut fra et bottom-up perspektiv som har påvirket arbeidsformen med å kommunisere tett med utvalgte fagmiljøer ved de enkelte høgskoler, samt delta aktivt i det felles forskningslederkurset som integrert del av MøreAlliansen. I samtaler med fagmiljøene har prosjektgruppa forsøkt å identifisere grunnlaget for nye masterkurs, potensialet for nye PhD-utdanninger og hvor man kan oppnå ressursbesparelser med bedre koordinering av overlappende kurs. SAK-perspektivet knyttet til konsentrasjon har først og fremst hatt fokus i arbeidet med å styrke forskningen i små høgskolemiljøer. Generelt er konkurransen om forskningsmidler blitt sterkere og størrelse og konsentrasjon på områder med faglige fortrinn er helt nødvendig for å overleve som små forskningsmiljø. 1.3 Arbeidsform Prosjektgruppa startet sitt arbeid med en gjennomgang av sine tanker om arbeidet på seminar i Molde 22. februar, hvor statsråden og departementsansatte var til stede sammen med ledelsen ved alle høgskoler og Møreforsking, samt fylkeskommunen. Deretter ble det innhentet omfattende informasjon i form av faktiske opplysninger og foreløpige vurderinger fra hver av høgskolene, som grunnlag for heldagssamlinger som ble gjennomført før sommeren. Her møtte prosjektgruppa fire fagmiljøer på prioriterte områder pluss ledelsen ved hver høgskole. Parallelt med disse møtene

11 10 hadde prosjektgruppa også møte med departementet om deres forventinger til MøreAlliansen. Resultatet fra dette bottom-up perspektivet ble presentert for ledelsen ved høgskolene på seminar på Øye 22. juni. En egen samling i forskningslederkurset var satt av til MøreAlliansen, og prosjektgruppa deltok med innlegg på dette seminaret. Prosjektet har også vært presentert for de ansatte ved alle tre høgskoler. I tillegg har arbeidet med MøreAlliansen vært lagt frem på strategiseminar for Høgskolen i Volda og for styrene ved Høgskolen i Molde og Høgskolen i Ålesund. Til sammen har prosjektgruppa hatt ti møter, samt fire møter med styringsgruppa.

12 11 2 Sammendrag Forventningene som samfunnet omkring har til høgskoler og universiteter har forandret seg. Det har blitt en økende interesse for institusjonenes rolle i kunnskapssamfunnet som helt sentrale når det gjelder innovasjon og utvikling nasjonalt og regionalt, både i forhold til offentlig og privat sektor. Ikke minst høyskolenes rolle i å rekruttere relevant kompetanse til fremtidig regionalt arbeidsmarked framheves og de tre høyskolene er i dag godt tilpasset denne utfordring med helsefag, lærerutdanning, tekniske fag og logistikk og økonomifag. Departementet har gjennom SAK fokusert problemene med de mange små fagmiljø, som har vansker med å rekruttere både studenter og fagfolk og som konkurrerer med hverandre. Dette gjelder ikke minst på mastergradsnivå og departementet vurderer dette som en fare for den faglige kvaliteten. Vi har opplevd store strukturelle endringer siden de 26 statlige høgskolene ble etablert i har fått status som universitet og en er blitt det med å fusjonere med et universitet og en har fått status som vitenskapelig høgskole (Høgskolen i Molde ). Ytterligere 2 har fattet alle vedtak om fusjon og vil bli det neste universitet. Hele 12 av de gjenværende høyskoler er inne i prosesser om fusjon for å bli universitet. Status som universitet kan man oppnå enten ved å fusjonere med et eksisterende universitet eller fusjonere høyskoler som til sammen har vunnet fram med doktorgradsakkreditering på fire ulike felt. I fylket har vi i dag bare én akkreditering, og det er i logistikk ved Høyskolen i Molde. Departementet er i ferd med å endre forskriftene slik at det vil bli vanskeligere å oppnå akkreditering. MøreAlliansen ble lansert under vignetten Møre og Romsdal en sterk utdannings og forskingsregion. Hovedmålet for forprosjektet er å undersøke hvordan samarbeidet mellom de tre høgskolene kan bidra til å realisere denne visjonen. I prosjektnotatet er det sagt at forprosjektet skal kartlegge alternativer knyttet til samarbeid, satsingsområder, arbeidsdeling, organisering m.m. som kan styrke forskning, utvikling, kompetanseheving og forskingsbasert undervisning på Nordvestlandet. Prosjektgruppa har med utgangspunkt i mandatet fokusert det mulighetsrommet faglig samarbeid og ekstern finansiering kan gi for å styrke den faglige profilen og den faglige kvaliteten ved høgskolene på felt hvor de har sine komparative fortrinn. Vi identifiserte i arbeidet tre hovedområder hvor tilrådingen er å opprette faggrupper med mandat å konkretisere formålet med samarbeidet og foreslå tiltak for iverksettelse. Det første området som pekte seg ut var helsefag, som finnes ved alle tre høgskolene, og som fremstår som et høyt prioritert område fordi her forventes behovene for denne typen kompetanse i arbeidsmarkedet å vokse sterkest i fremtiden. Her er det fra før erfaring med samarbeid mellom høgskolene som har fungert godt og fagmiljøene ved alle høgskolene var innstilt på å videreutvikle dette. På dette området har Høgskolen i Molde ambisjoner om å utvikle PhD-nivå, gjerne i

13 12 samarbeid med de to andre høgskolene, og samlet synes fagmiljøene å ha den nødvendige kompetansen til å kunne få til dette. Den andre faggruppen vi foreslår opprettet tar utgangspunkt i de teknologiske og maritime utdannelsene i Ålesund og logistikk og økonomifagene i Molde Disse har i dag lykkes med å utvikle utdannelser innrettet mot det regionale næringsliv og er viktig base for rekruttering av relevant kompetanse. Man har fått opp masterstudier godt tilpasset næringslivets behov og det planlegges to til, én på hver av høyskolene innenfor økonomi. Man har ikke uttalte ambisjoner om å utvikle et PhD-nivå på dette området ved Høyskolen i Ålesund og med dagens omfang på antall ansatte med vitenskapelig kompetanse samt omfanget på vitenskapelig publisering synes det å ligge et stykke unna. Fra begge fagmiljøene var det interesse for å videreutvikle samarbeidet og dette kan utvikle seg til en vinn - vinn situasjon. Det tredje prioriterte området har utgangspunkt i mediefag ved Høgskulen i Volda, som er det fagområdet ved de tre høgskolene som er mest profilert nasjonalt, og som i betydelig grad rekrutterer studenter nasjonalt. Man har ikke i dag masterutdannelse på dette feltet, men arbeider med planer. Et mulig samarbeid med informatikkmiljøet i Ålesund på området animasjon blir diskutert. Dette er et område hvor også brukermiljøet i næringslivet har utvist stor interesse. Fagmiljøet i Volda har heller ikke ambisjoner om å få frem doktorgradsakkreditering på noen felt, men på sikt kan likevel mediefag være en kandidat. Når det gjelder organiseringen av samarbeidet i MøreAlliansen, har prosjektgruppa beskrevet tre hovedmodeller for det videre samarbeidet: 1. Samarbeidet fortsetter som nå med tre selvstendige institusjoner som samarbeider fra sak til sak uten faste organisatoriske løsninger 2. Høgskolene etablerer et avtalefestet langsiktig samarbeid innenfor utdanning og forsking på nærmere definerte områder og utvikler en organisatorisk overbygning som ivaretar disse oppgavene. Det innebærer at høgskolene delegerer myndighet til disse organene, men fortsetter som selvstendige institusjoner innenfor et samarbeidsnettverk 3. De tre høgskolene fusjonerer til en ny høgskole med felles ledelse. Arbeidsgruppa har valgt å se nærmere på alternativ 2 og 3 som organisatoriske løsninger for å utvikle MøreAlliansen. En nettverksorganisering vil gi MøreAlliansen et konkret organisatorisk uttrykk og være et signal om forpliktelse og vilje til å satse. Alliansen vil framtre som en enhet i forhold til omgivelsene. En slik overbygning vil kunne håndtere saker som gjelder arbeidsdeling og samarbeid både på forsknings- og utdanningsområdet og innenfor det administrative feltet, og det vil være mulig å skape en felles plattform for samarbeid med regionale aktører. Begrensningen ved nettverksmodeller er at det er vanskelig å legge overordnede strategier for samarbeidet som blir styrende for den

14 enkelte høgskole. Dette vil lett bli oppfattet som innblanding i styringen av autonome institusjoner. Det som gjør fusjonsalternativet aktuelt for mange institusjoner i dag, er for det første ønsket om å bli universitet, for det andre ønsket om å utvikle større miljø som er over kritisk masse, uten at det er faglig helt klart hva dette er, og for det tredje svare på det konkurransepresset høgskolene opplever i dag uten at det er faglig helt klart hvordan man oppnår det. En fusjon kan gjøre det lettere å prioritere den typen samarbeid som kan styrke høgskolene samlet, dersom det er en vellykket fusjon med lite kulturelle konflikter. Konsekvensene av en fusjon blir diskutert i forhold til ulike sider ved institusjonenes virke, og vi ser at vurderingene spriker både i den politiske debatten og i forskingsbaserte rapporter. Ut fra interne og institusjonsmessige vurderinger vil det være argumenter både for og mot en slik løsning og vanskelig å trekke entydige konklusjoner. Prosjektgruppas medlemmer Per Ekelund og Gunnar Stave mener at den viktigste prøvesteinen i vurderingen av fusjonsalternativet er institusjonenes samfunnsrolle, og spesielt den regionale rollen. Dersom forventningene høgskolene stilles overfor fra det samfunnet de er en del av skal kunne innfris, bør man velge en organisering som på en best mulig måte gjør det mulig å se utdannings- og forskingsressursene i de tre høgskolene i sammenheng. På bakgrunn av en samlet vurdering av høgskolenes utfordringer og deres rolle i regionen, har de kommet til at en fusjon mellom de tre høgskolene til en institusjon, vil gi det beste grunnlaget for å møte disse forventningene og de utfordringene de står overfor i årene som kommer. Den konsolidering man ser i andre regioner taler etter deres mening også for dette alternativet. Prosjektgruppas leder Arild Hervik, ser ikke på fusjon som treffsikkert tiltak for å møte høyskolenes hovedpoblemer i dagens situasjon. En større fusjonert høyskole vil ikke ha noen effekt på rekruttering av studenter eller fagfolk, og de mange små mastertilbud man har ved alle høyskoler kan like godt styrkes med faglig/ kvalitativt frivillig avtalebasert samarbeid. Arbeidsdeling og konsentrasjon hvor man styrer frem nedleggelser av små fagtilbud ved noen høyskoler til fordel for andre, vil være like vanskelig i en fusjonert høyskole som det i dag er ved hver av høyskolene. Hervik vil og understreke at fusjoner som skal smelte sammen ulike kulturer må forankres i tillit for å være vellykkede og at fusjon kan skape så mange problemer at man tappes for krefter på bekostning av faglig utvikling. Samarbeidsmodellen som videreføring av Mørealliansen er beste alternativ i dagens situasjon. De mange fusjonsplaner som vi opplever fra de mange høyskoler er alle motivert ut fra ønske om å bli universitet og Mørealliansen bør ha beredskap til å møte denne utfordringen hvis de aller fleste høyskolene rundt oss fusjonerer til universitet. Skal vi oppnå universitetsstatus på lang sikt må også høyskolene i Ålesund og Volda øke ambisjonene og søke akkreditering for å få doktorgradsutdannelse. Da kan fusjon være et mulig alternativ. men under forutsetning av at høgskolene sammen utvikler fire områder for doktorgradsutdanning som grunnlag for å oppnå universitetsstatus. 13

15 En hovedkonklusjon prosjektgruppa samlet står bak, er å foreslå at MøreAlliansen føres videre under den modellen som omtales som samarbeidsmodellen. Det foreslås nå å opprette de tre strategiske faggruppene og skaffe ekstern finansiering, slik at de er byggeklosser for å utvikle sterke sider ved høgskolene. Styringsgruppa gjøres til et permanent organ for å utvikle innholdet i MøreAlliansen, og denne nettverksorganisasjonen bør styrkes. Selv om man ikke har strategisk siktemål å utvikle mange nok doktorgrader for å bli universitet på et nærmere angitt tidspunkt, bør man ha beredskap og fortsatt holde en slik mulighet åpen i et utdanningsmarked som endrer seg fort. Uansett hvilken form og retning det legges opp til i en videreføring av MøreAlliansen, anbefaler prosjektgruppa at det tas kontakt med Høgskulen i Sogn og Fjordane, som inviteres til å ta del i de kommende overlegninger. 14

16 15 3 Høyere utdanning i Møre og Romsdal 3.1 Kort historikk Lærerutdanning Så tidlig som rundt 1850 var det noen som syslet med tanker om å få i stand en utdanning av lærere i Volda. Første skritt ble tatt gjennom Voldens høiere Almueskole med annecteret Dannelsesanstalt i perioden Dette var forløperen til Voldens Privatseminarium, som ble grunnlagt i 1895, og siden den gang det vært drevet kontinuerlig lærerutdanning i Volda (bortsett fra et avbrekk ). Skolen ble overtatt av staten i 1924 og gitt navnet Volda off. lærarskule. Gjennom ny lærerutdanningslov i 1973 fikk den status som pedagogisk høgskole, og fra 1980 ble betegnelsen Volda lærarhøgskule tatt i bruk. Fra er høgskolen innlemmet i Høgskulen i Volda. Volda har hatt en sentral plass i lærerutdanning for grunnskolen i Norge gjennom mer enn 100 år Sykepleierutdanning Utdanning av sykepleiere i Norge har fra gammelt av vært lite enhetlig organisert og har ofte vært ivaretatt av de enkelte sykehus selv, samt av humanitære og religiøse organisasjoner. Det var først i 1948 at det kom en lov om utdannelse og offentlig godkjenning av sykepleiere, samtidig som det etter krigen var et stort rekrutteringsbehov. I Møre og Romsdal var det ingen slik utdanning, da Nasjonalforeningen rundt 1950 tok initiativ for å få i gang et tilbud i Molde, i samarbeid med fylket. Det tok noe tid før planene ble realisert, men i februar 1958 kunne Nasjonalforeningens og Møre og Romsdals sykepleieskole ta imot sine første elever. Utdanningsbehovet fortsatte å øke, og rundt 1970 ble det reist spørsmål om å starte parallellklasser i Ålesund, knyttet til sykehuset der. Resultatet ble imidlertid at det kom en egen skole i fylkeskommunal regi Sjukepleiarskolen i Ålesund fra Staten kom etter hvert stadig sterkere inn i bildet, og i 1980 ble det fastsatt nye forskrifter med bl.a. krav til videregående skole som opptaksgrunnlag. Sykepleieskolene fikk i 1983 status som høgskoler, men det var først i 1986 at de ble overtatt av staten med fullt faglig og økonomisk ansvar. I vårt fylke fikk vi da Sjukepleierhøgskolen i Molde og Sjukepleiarhøgskolen i Ålesund. Fra er disse innlemmet i hhv. Høgskolen i Molde og Høgskolen i Ålesund Ingeniørutdanning I etterkrigstiden var det et økende behov for teknisk kompetanse i næringslivet, ikke minst på mellomnivå, noe som førte til utbygging av tekniske skoler og fagskoler en rekke steder. I vårt fylke var det Sunnmøre som hadde den sterkeste og mest allsidige industriutviklingen, og det var ikke unaturlig at utdanning i tekniske fag ble lagt dit. I 1964 ble Møre og Romsdal tekniske skole etablert i Ålesund. I 1968 kom også teknisk fagskole i gang, først lagt til Ålesund yrkesskole; fra 1971 til den tekniske skolen. Det var fylkeskommunen som stod ansvarlig for de tekniske utdanningstilbudene fram til Da kom det nye nasjonale bestemmelser som medførte at de tekniske skolene ble overtatt av staten og fikk status som ingeniør-

17 16 høgskoler (fagskolene fortsatte som fylkeskommunale). I Ålesund ble navnet Møre og Romsdal ingeniørhøgskole ble den innlemmet i Høgskolen i Ålesund Distriktshøgskoler På slutten av 50-tallet og først på 60-tallet var det stor økning i studenttilstrømning, og i 1965 ble Ottosen-komiteen nedsatt for å utrede alternativ til de tradisjonelle, langvarige universitetsstudiene, med ønske om å avlaste disse. Det var et tydelig nærings- og regionalpolitisk perspektiv på arbeidet, og komiteens mest vidtrekkende forslag var å etablere en ny type høgskoler distriktshøgskoler lokalisert utenfor universitetsbyene og med i hovedsak yrkesrettede studier. Ideen fikk sterk støtte i det politiske miljø og ble realisert i rekordfart. Det var et politisk gullegg som var lagt. En proposisjon om prøvedrift ble våren 1969 lagt fram for Stortinget, som fattet sitt (enstemmige) vedtak , og i august samme år (!) startet undervisningen på tre steder Agder (Kristiansand), Rogaland (Stavanger) og Møre og Romsdal (etter paraplymodell, i Molde fra 1969 og i Volda fra 1971, med sistnevnte som hovedsete). Dermed var Møre og Romsdal distriktshøgskole etablert, med to studiesteder, Molde og Volda. Fra 1977 ble denne organiseringen splittet, og vi fikk to separate virksomheter Møre og Romsdal distriktshøgskole, Volda og Møre og Romsdal distriktshøgskole, Molde. Det utviklet seg tidlig en arbeidsdeling mellom disse to; slik at sosialfag, humanistiske fag, mediefag og kirkefag ble lagt til Volda, mens økonomi/administrasjon, transportfag, informatikk og matematikk ble lagt til Molde ble de to innlemmet i hhv. Høgskolen i Volda og Høgskolen i Molde. Distriktshøgskolene fikk jevnt over god studentsøkning, rask anerkjennelse i arbeidslivet og etter hvert en relativt omfattende FoU-aktivitet. Det er verdt å merke seg at de var de eneste utenom vitenskapelige høgskoler som ble opprettet som høgskoler; det vil si med kompetansekrav, arbeidsvilkår og undervisningsformer hentet fra universitetskulturen, riktig nok med unntak av professorstillinger Maritim utdanning Både Ålesund og Kristiansund har lange tradisjoner med utdanning av navigatører og maskinister til fiske- og handelsflåten. I Ålesundsregionen ble det i slutten av 70- årene arbeidet for å få i gang maritim utdanning på høyskolenivå med utgangspunkt i fagmiljøet ved Ålesund maritime skole. Dette var godt koordinert med planer på sentralt nivå om styrking av høyere fiskeri- og maritim utdanning, og det kom et stortingsvedtak om oppretting av fiskeritekniske studietilbud i Bodø og Ålesund. Høgskolestyret i Møre og Romsdal oppnevnte i 1979 et utvalg for å utrede saken. Siktemålet var todelt dels å sikre utdanning for de høyeste maritime sertifikat innenfor nautikk og maskinfag, dels å få satt i gang undervisning i fiskeritekniske og biologiske emner med vekt på ernæring og matproduksjon. I 1983 kunne Møre og Romsdal fiskeritekniske høgskole starte sin virksomhet; i fylkeskommunal regi og samlokalisert med den maritime skolen. Høgskoledelen ble overtatt av staten i 1988 under samme navn og overlevde den sterke saneringen i maritim høgskoleutdanning som kom like etterpå. Fra er høgskolen innlemmet i Høgskolen i Ålesund.

18 Styreordning Ottosen-komiteen så for seg en institusjonell sammenknytning av all høyere utdanning i den enkelte region/fylke, bortsett fra universitet og vit. høgskoler, under et felles styre og organisert i paraply-mønster rundt studiesentra som nav i strukturen. Det var komplisert å få til en slik integrasjon på kort sikt, og departementet oppnevnte et eget styre for hver av de nye distriktshøgskolene, mens de øvrige institusjonene enten fortsatt var fylkeskommunale eller sorterte direkte under departementet. Fra 1976 kom det en ny styringsordning, da regionale høgskolestyrer ble opprettet i de enkelte fylkene. Disse fikk et omfattende og bredt mandat, men en beskjedent utbygd administrasjon. I tillegg til å ha direkte forvaltningsansvar for de statlige høgskolene i sitt område, ble de også tillagt arbeid med planlegging og utvikling av all høyere utdanning i regionen. Et spesielt og uvanlig trekk ved styrene var at de hadde et flertall av fylkespolitikere, oppnevnt etter forslag fra den aktuelle fylkeskommunen. Det regionale høgskolestyret for Møre og Romsdal ble etablert med sete i Volda. Styringsinstrumentene var ikke godt tilpasset til de store oppgavene høgskolestyrene var pålagt; f.eks. ble budsjettmidler tildelt fra departementet direkte til den enkelte høgskole (mens styret måtte sende inn felles forslag med prioriteringer). Organiseringen hadde, som man kunne vente, en noe varierende legitimitet innad i ulike deler av høgskolemiljøene, og den var komplisert og til dels konfliktfylt å arbeide under i de 18 årene den varte, til den ble opphevet gjennom høgskolereformen i Oppdragsforskning og utredningsarbeid At høyere utdanning skal være forskningsbasert, innebærer at forskning, utredningsarbeid og formidling må være en integrert del av oppgavene for tilsatte i faglige stillinger ved universitet og høyskoler. Fra gammelt av har FoU hatt liten plass eller vært fraværende i de fleste utdanningsretningene som er løftet opp til høgskoler. Her har distriktshøgskolene gått foran og vist veg for de øvrige, og i dag er forskning og forskningsrelatert arbeid en naturlig og akseptert aktivitet i hele sektoren. Parallelt med framvekst og styrking av forskning på generelt grunnlag, har det lenge - både fra sentralt og lokalt hold - vært forventninger til høyskolenes rolle overfor sine omgivelser; særlig gjelder det nærings- og distriktsutvikling. Anvendt forskning og utredninger har vært etterspurt på en rekke områder, og allerede på 1970-tallet ble det opprettet regionale forskningsstiftelser o.l. for å ivareta oppdragsforskning, gjerne organisert som randsoneinstitusjoner dvs. i tilknytning til, men formelt utenfor høgskolene. Et utvalg oppnevnt av høgskolestyret i Møre og Romsdal utredet aktuelle spørsmål for vårt område i 1979, og styret konkluderte med å be fylkeskommunen om å opprette en stiftelse. Det ble imøtekommet, og Møreforsking kunne forsiktig starte sitt arbeid i 1980, først knyttet til distriktshøgskolene i Volda og Molde; etter hvert også til andre høgskolemiljø i fylket. Som næringspolitiske tiltak ut over i 80-årene oppmuntret myndighetene sentralt til etablering av teknisk/merkantile kompetansesenter, og slike ble også startet i Møre og Romsdal. I tillegg hadde vi kompetansesenter innenfor IKT i Ålesund og Kristiansund og en egen organisasjon for fiskerifaglig forskning i Ålesund. Organiseringen var uryddig, og med fylkeskommunal bistand ble det foretatt en sanering mot slutten av 80-tallet. Da ble det meste ble lagt inn under

19 18 Møreforsking, som for øvrig selv har vært gjennom en rekke omorganiseringer siden starten. I dag er Møreforsking organisert som en overbygning i form av aksjeselskap, med de tre høgskolene og fylkeskommunen som eiere. I Volda og Ålesund er det underavdelinger, mens det i Molde er et datterselskap, Møreforsking Molde AS. I dag har Møreforsking totalt ca. 50 ansatte og omsetter for ca. 45 mill. kr. Det foregår også forskning og utviklingsarbeid i regi av en rekke virksomheter og organisasjoner rundt om i fylket, herunder helsevesenet. Blant de større og mest kjente kan nevnes Hydro Aluminium sitt metallurgiske forskningssenter i Sunndal, Nofima Marin (tidl. Inst. for akvakulturforskning) samme sted og Bioforsk Økologisk (tidl. Norsk senter for økologisk landbruk) i Tingvoll. I de senere år er bl.a. kunnskapsparker i Molde og Ålesund og Norwegian Centre of Expertise (Ålesund) kommet til, og nå er det nye Norsk maritimt kompetansesenter under oppbygging, også det i Ålesund Nærmere om Møreforsking Møreforsking har siden 1981 drevet oppdragsrettet forsknings- og utviklingsarbeid i randsonen til de tre høgskolene i Møre og Romsdal. Få andre miljøer i institutt- og UH-sektoren i Norge har tilsvarende omfattende og langvarige samarbeidsrelasjoner. Gjennom å trekke eksterne forskingsmidler til regionen, har Møreforsking har bidratt til å styrke forskingsaktiviteten ved de tre høgskolene, og til å skape karriere-muligheter i regionen for personer med anlegg og interesse for å drive forsking. Møreforsking henter om lag 90% av sine inntekter fra oppdragsmarkedet og utfører oppdrag for kunder fra næringsliv og offentlig sektor både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Gjennom å ha Møreforsking som en selvstendig, spesialisert oppdragsenhet har en oppnådd å profesjonalisere gjennomføringen av eksternt finansierte oppdragsprosjekter og hatt fleksibilitet til å rekruttere nye forskere uavhengig av stillingshjemler og budsjettrammer. Opp gjennom årene har mer enn 200 personer vært ansatt i Møreforsking og de fleste av disse har vandret mellom fagmiljøene ved Møreforsking og høgskolene. For Møre og Romsdal fylke har Møreforsking vært et viktig redskap for regional utvikling. Motivet har vært å styrke det faglige grunnlaget for høgskolene gjennom å drive oppdragsforsking, formidle og drive forskning for lokalt næringsliv, og å ha et bindeledd til nasjonale og internasjonale forskingsmiljø. Møreforsking har helt fra starten hatt som strategi å være både en regional og en nasjonal forskingsaktør. Møreforsking er et av 51 norske institutter som mottar basisbevilgning fra Forskingsrådet. Møreforsking er en virksomhet som eies av og profilerer de tre høgskolene i regionen fellesskap, og er således et potensielt, felles strategisk redskap for høgskolene i forhold til å øke omfanget av eksternt finansiert FOU. Møreforsking består i dag av morselskapet Møreforsking AS, avdelingene Møreforsking Volda og Møreforsking Marin (Ålesund) og datterselskapet Møreforsking Molde AS, der Møreforsking AS eier 51% av aksjene og Høgskolen i Molde 49%. De tre forskningsavdelingene fungerer som selvstendige, uavhengige enheter under en felles administrativ paraply og med Møreforsking som felles identitet og merkevare.

20 19 Møreforsking Volda driver samfunnsvitenskaplig forsking med vekt på velferd og regional utvikling. Folkehelse, inkludering og utdanning er hovedtema innenfor velferdsforskinga, mens samfunnsplanlegging, arbeidsmarkeder, kompetansebehov og forholdet menneske steder er faglige hovedtema innenfor regionalforsking. Fagområdene er utviklet i nært samarbeid med Høgskulen i Volda. Møreforsking Marin i Ålesund driver forsking og utviklingsarbeid retta mot marine næringer. Sentrale fagområde innen forskingsfeltet ressurser og fangst er fiskeribiologi, fangstmetoder, fangstbehandling, levende lagring og havbruk. Viktige fagområde innen foredling er råstoffbehandling, videreforedling, utnytting av restråstoff og produktutvikling. Innen fagområdet marked drives det markedsundersøkelser/analyser, produktuttesting og merkevarebygging. Innen marin bioteknologi er aquamedisin, biofilm, marin bioprospektering, marine oljer og molekylærbiologi viktige fagområder. Møreforsking Marin har et tett faglig og operativt samarbeid med Institutt for biologiske fag ved Høgskolen i Ålesund. Møreforsking Molde driver samfunnsøkonomisk forsking på tre fagfelt; innen transportøkonomi gjøres økonomiske analyser av infrastrukturtiltak, utvikling av transportmodeller og studier av effekter av offentlig innkjøp av transporttjenester. Et annet sentralt forskingsfelt er logistikk med analyse og design av logistikksystem, utvikling av modeller, metodikk og styringssystem og analyser av verdikjeder. Forskingsfeltet næringsøkonomi har særlig fokus på utvikling av nytte/kostnad-analyser av offentlige tiltak, utvikling på nye virkemidler og forsking på effekter av offentlig støtte til næringsutvikling. Møreforsking Molde har et særlig tett faglig og personalmessig samarbeid med Avdeling for økonomi, informatikk og samfunnsfag (ØIS) ved HiMolde. 3.2 Høgskolereformen 1994 i Møre og Romsdal Utredningen fra Hernes-utvalget, som kom høsten 1988 (NOU 1988:28), la grunnlaget for den store høgskolereformen i 1994 og påpekte et åpenbart behov for strukturrasjonalisering. Det er imidlertid ikke slik at en hardhendt sanering var det sentrale budskapet fra utvalget. Institusjonsmønster var bare ett av mange spørsmål i en bred gjennomgang av hele universitets- og høgskolesektoren, og de konkrete forslagene om sammenslåing m.v. må karakteriseres som skånsomme og hadde karakter av anbefalinger om nærmere utredning. For Møre og Romsdal sin del foreslo utvalget en sammenslåing av lærerhøgskolen og distriktshøgskolen i Volda og samlokalisering av høgskolene i hhv. Molde og Ålesund. Det var først i arbeidet med oppfølging av Hernes-utvalget at departementet (utvalgets leder var da blitt statsråd) tok grep som medførte en sterk og sentralisert styring av den kommende reformen. Mange sider var berørt, både samarbeid og arbeidsdeling, men selve institusjonsstrukturen fikk raskt hovedfokus. Tidlig i oppfølgingen kom det tydelige politiske signal som sa at sammenslåinger gjerne må strekke seg over et helt fylke og at det i hvert fall var uaktuelt å ha flere statlige høgskoler i én og samme kommune.

Prosjekt MøreAlliansen. Rapport fra forprosjektet

Prosjekt MøreAlliansen. Rapport fra forprosjektet Prosjekt MøreAlliansen Rapport fra forprosjektet Til styringsgruppa for prosjekt MøreAlliansen Ved årsskiftet 2009/2010 ble prosjektet MøreAlliansen etablert av høgskolene i Møre og Romsdal, med visjon

Detaljer

HØYRINGSSVAR - PROSJEKTET MØREALLIANSEN

HØYRINGSSVAR - PROSJEKTET MØREALLIANSEN 1 Saksframlegg Dato Referanse 17.03.2011 2011/146-1534/2011 Sakshandsamar Georg Arnestad, tlf 57 67 61 14 Saksgang: Saksnr. Utval Møtedato VS 11/30 Styret 30.03.2011 HØYRINGSSVAR - PROSJEKTET MØREALLIANSEN

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik

Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik DISPOSISJON Bakgrunn Høgskulane si rolle i Møre og Romsdal Initiativet Universitetet Møre Stjernø-utvalet

Detaljer

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier.

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier. Prosjektbeskrivelse SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) som verktøy til utvikling av veien til Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder 1. Innledning Det er igangsatt mange initiativ med

Detaljer

En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010

En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010 Høgskolen i Harstad En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010 Fakta om Høgskolen H i Harstad Etablert i 1983 Helse- og sosialfag og Økonomi- og samfunnsfag

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

De regionale instituttene

De regionale instituttene De regionale forskningsinstituttene Hva kan evalueringen brukes til? Seminar i regi av TFoU 5.Mars 2013 Jørn Rangnes De regionale instituttene Institutt Organisasjon Lokalisering Inntekter*) (mill kr)

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

MØTEINNKALLING. Høgskolestyret. 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler. Forslag til vedtak/innstilling:

MØTEINNKALLING. Høgskolestyret. 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler. Forslag til vedtak/innstilling: MØTEINNKALLING Høgskolestyret Dato: 14.01.2015 kl. 14:00 Sted: Møterom 1 Arkivsak: 14/01139 Arkivkode: 011 Mulige forfall meldes snarest til post@himolde.no SAKSKART Side Vedtakssaker 1/15 Godkjenning

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren Statssekretær Bjørn Haugstad Akademikernes frokostseminar, 7. mai 2015 De store utfordringene Globalt Klima Fattigdom Energi Nasjonalt Velferdsstatens bærekraft Grønt skifte Konkurransekraft Syv punkter

Detaljer

Fusjonering i høyere utdanning bidrar det til regional utvikling?

Fusjonering i høyere utdanning bidrar det til regional utvikling? Fusjonering i høyere utdanning bidrar det til regional utvikling? Erfaringer fra fusjonsdiskusjoner fra Høgskolen i Narvik Kjetil Kvalsvik Høgskolen i Narvik Litt om fusjoner En fusjons og/eller alliansebølge

Detaljer

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen

Detaljer

Saknr. 13/9224-2. Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen

Saknr. 13/9224-2. Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen Saknr. 13/9224-2 Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vil støtte Fagskolen Innlandets forprosjekt med kr.100

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 21.06.2007 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Åshild R. Kise 2006/388 Innstilling fra utredningsgruppe til å utrede spørsmål om satsing på Henrik Ibsen Saken

Detaljer

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark?

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Innlegg på temamøte i Vest-Agder Høyre 28.04.2014 Torunn Lauvdal, rektor Universitetet i Agder Utgangspunktet: Hva slags universitet

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013

Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013 Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013 Utviklingstrekk i universitets- og høgskolesektoren Sektor for høyere utdanning

Detaljer

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Fylkesmannen i Oslo og Akershus 23.11.2012 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Det er få som velger maritim utdannings og karrierevei.

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015

Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015 Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015 Vinter/vår 2014: Regjeringen varslet kommende stortingsmelding om strukturreform i universitets- og høgskolesektoren.

Detaljer

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09. Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland NordlandsLøftet Grunnlagsdokument Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.13) Innledning (1) Hvorfor Nordlandsløftet? Nordlandssamfunnet står overfor

Detaljer

Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv

Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv stiller også stadig større krav til kompetansetilbydere. Rundt Oslofjorden

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter

Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter Innlegg i parallellsesjon på NOKUT-konferansen 25. og 26. april 2012 Pål Bakken, NOKUT Innledning/om prosjektet Baserer seg på analyseprosjekt i

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN. Norges forskningsråd og fylkeskommunene - utredning om videre utforming av regionale forskningsfond

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN. Norges forskningsråd og fylkeskommunene - utredning om videre utforming av regionale forskningsfond HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samtlige fylkeskommuner, Oslo kommune, Norges forskningsråd DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN Dok.nr. 2 7 HOV 2008 T ArklvnrSb 6.Saksh. Eksp. U.off. Deres ref Vår ref Dato 200806720-/TMA

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

2. Fra samarbeid til samhandling med næringsliv

2. Fra samarbeid til samhandling med næringsliv Prosjektbeskrivelse SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) som verktøy til utvikling av veien til Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder 1. Innledning Det er igangsatt mange initiativ med

Detaljer

Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal 14.6.2010. Ved Britt Elin Steinveg, UiT

Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal 14.6.2010. Ved Britt Elin Steinveg, UiT Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal 14.6.2010 Ved Britt Elin Steinveg, UiT Litt historie og bakgrunn 2 Hvem var vi før 2009 Høgskolen i Tromsø: En typisk profesjonshøgskolene med en Fellesadministrasjon

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer ,, ^^n ^'!"+^ ' ' ^ ^ ^^ / ^ ^ l ^ DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Statlige høyskoler Deres ref Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010 Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen De store utfordringene Globalt Klima Fattigdom Energi Nasjonalt Velferdsstatens bærekraft Grønt skifte Konkurransekraft Mot den nye normalen Etterspørsel fra olje-

Detaljer

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen De store utfordringene Globalt Klima Fattigdom Energi Nasjonalt Velferdsstatens bærekraft Grønt skifte Konkurransekraft Mot den nye normalen Etterspørsel fra olje-

Detaljer

HIT Styrets oppgaver, styremedlemmenes ansvar og roller. Rune Nilsen Langesund 220911

HIT Styrets oppgaver, styremedlemmenes ansvar og roller. Rune Nilsen Langesund 220911 HIT Styrets oppgaver, styremedlemmenes ansvar og roller Rune Nilsen Langesund 220911 Hovedpunkter Universitets og høgskoleloven http://www.lovdata.no/all/nl-20050401-015.html Hva er status ved HIT Hvilke

Detaljer

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi anne kari botnmark 1 Dagens Vedtak Målsettinger pilotprosjekt teknologi Prosesser og prosjekter Organisering av prosjektet Økonomi Utfordringer og oppgaver

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø Scenarier for høyere utdanning Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø 1 Rammefaktorer og utviklingstrekk Kunnskap og forskning som produktivkraft (men hva med danning?) Internasjonal konkurranse

Detaljer

Strategi og strukturprosessen videre

Strategi og strukturprosessen videre SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Strategi og strukturprosessen videre Anita Eriksen Universitetsledelsens kommentarer I denne styresaken får styret en oversikt over det arbeidet som er startet opp rundt

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Nedsatt april 2014 første møte 22. mai Rapport innen årsskiftet 2014/2015

Detaljer

S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt

S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt På interimsstyremøtet

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015

Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015 Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015 UNGDOMSKONFERANSEN 2015 Profesjonsrettede, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger på bachelor, master og doktorgradsnivå Teknologiutdanninger

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Innlegg på Forskerforbundets Landsråd Oslo 11-12/2 2008. Av: Ole Jakob Sørensen

Innlegg på Forskerforbundets Landsråd Oslo 11-12/2 2008. Av: Ole Jakob Sørensen HiNT Hva nå i lys av Stjernø-utvalgets innstilling? Innlegg på Forskerforbundets Landsråd Oslo 11-12/2 2008. Av: Ole Jakob Sørensen Førsteamanuensis ved Avd. for landbruk og Informasjonsteknologi i Steinkjer

Detaljer

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet: Komite for næring Sak 018/13 Politikk for marin verdiskaping i Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget slår fast at fiskeri- og havbruksnæringa utgjør det viktigste fundamentet for bosetting

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

NPHs politiske plattform 2010-2012

NPHs politiske plattform 2010-2012 NPHs politiske plattform 2010-2012 1. Formål og medlemskap Nettverk for private høyskoler (NPH) ble stiftet den 13. mars 2000 med sikte på å: 1. arbeide for å utvikle rammebetingelsene for private høyskoler

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden?

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Torbjørn Hægeland Innledning for Produktivitetskommisjonen 24. april 2014 Styringsvirkemidlene

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Stanley Wirak (Ap) og Tove Frantzen (V) opplyste at de var styremedlemmer i Greater Stavanger og formannskapet drøftet

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

Programstyret for FUGE

Programstyret for FUGE Programstyret for FUGE Dato: 28. oktober 2010, kl. 10-16. Sted: Radisson Blue Airport hotel, Oslo lufthavn, Gardermoen Til stede: Ole-Jan Iversen, Vincent Eijsink, Øystein Lie, Klara Stensvåg (på telefon)

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 INNHOLD 1. Generell del 1.1. Hensikten med en personalplan 1.2. En kort beskrivelse av organisasjonen Norsk kulturskoleråd 1.3. Mål og satsingsområder 1.4. Økonomiske

Detaljer

UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014

UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014 UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014 I et landskap med færre institusjoner Institusjon Strategi/Mål

Detaljer

Profesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv. Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning 29.01 2008

Profesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv. Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning 29.01 2008 Profesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning 29.01 2008 Profesjonsutdanningene Første generasjon profesjonsutdanninger fullakademiserte: teologi,

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv

Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv -Ein tydeleg medspelar Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv Nordmørskonferansen 22.januar 2015, Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Nasjonale utviklingstrekk

Detaljer

Innledning. Om krav til et SFU på det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet

Innledning. Om krav til et SFU på det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet Lysark 1 Om krav til et SFU på det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet Innledning 1. Oppdraget: Om veien frem + om miljøer for profesjonsforming vil inngå i grunnlaget for tildeling (lysark 2:) Lysark

Detaljer

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø 1 Mandatet: Omfatter det meste Men utvalget skal ikke drøfte: Statlig eierskap av institusjonene Gratisprinsippet Gradsstrukturen

Detaljer

Høringsuttalelse Høring i KUF-komiteen 28. april om Meld. St. 18 Konsentrasjon for kvalitet

Høringsuttalelse Høring i KUF-komiteen 28. april om Meld. St. 18 Konsentrasjon for kvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring i KUF-komiteen 28. april om Meld. St. 18 Konsentrasjon for kvalitet NSO er opptatt av at fusjoner

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Deres ref. 14/2592 Vår ref. 14/217 Fyllingsdalen, 11.11.14

Deres ref. 14/2592 Vår ref. 14/217 Fyllingsdalen, 11.11.14 Til Kunnskapsdepartementet Kirkegt. 18 0032 Oslo Deres ref. 14/2592 Vår ref. 14/217 Fyllingsdalen, 11.11.14 Høgskolen Betaniens strategiske posisjon og rolle i et framtidig UH-landskap: Innspill til Kunnskapsdepartementets

Detaljer

NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene

NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene Innlegg på UHRs representantskapsseminar i Molde 24.05.2012 v/terje Mørland, Direktør NOKUT Innhold 1. Hva er NOKUT? Krasjkurs for ledere

Detaljer

09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09.

09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09. 09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09. 1. Bestilling Vi ønsker derfor at du lager et kortfattet notat ( 2-3 sider, + evt. vedlegg ) om hva som er gjort så langt faglig og med hensyn

Detaljer

STYRESAK. Styremøte 06.11.2013 Saksnr.:53/13. Søknad om akkreditering som vitenskapelig høgskole

STYRESAK. Styremøte 06.11.2013 Saksnr.:53/13. Søknad om akkreditering som vitenskapelig høgskole STYRESAK Styremøte 06.11.2013 Saksnr.:53/13 Søknad om akkreditering som vitenskapelig høgskole Adresse Fossveien 24 0551 Oslo Norge Telefon (+47) 22 99 55 00 Post Postboks 6583 St. Olavs plass N-0130 Oslo

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Vår visjon: Å fremme menneskets, miljøets og samfunnets helse gjennom nyskapende forskning, engasjerende formidling og utdanning av kunnskapsrike

Detaljer

Møte styringsgruppe 31. mars 2008

Møte styringsgruppe 31. mars 2008 Møte styringsgruppe 31. mars 2008 Saksliste: 1. Organisering av intern og ekstern informasjon knyttet til 2. Høringsuttalelsen til Stjernøutvalgets innstilling 3. Rapport fra møte i Oslofjordalliansen

Detaljer

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap 1302 1901 FON-SAK NR: 59/2010 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 59/2010 Kommersialisering, næringslivssamarbeid

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen

Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen Universitets- og fusjonsprosjektet: Organisering av nivå 1 Vurdering av organisasjonsmodell må ses i lys av den nye høgskolens visjoner og ambisjoner. Modellen

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Fylkets FoI-aktivitet Hvor mye bruker vi og hvilke bransjer satser mest? Hva er Forskningsrådets ambisjoner? Arthur Almestad, regionansvarlig, M&R

Fylkets FoI-aktivitet Hvor mye bruker vi og hvilke bransjer satser mest? Hva er Forskningsrådets ambisjoner? Arthur Almestad, regionansvarlig, M&R Fylkets FoI-aktivitet Hvor mye bruker vi og hvilke bransjer satser mest? Hva er Forskningsrådets ambisjoner? Arthur Almestad, regionansvarlig, M&R Møre og Romsdal - Havlandet Kilde: M&R fylkeskommune Møre

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer