TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING NR 1, Innhold. Artikler. Symmetriske foreldreskap politiske forhindringer 3

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING NR 1, 2011. Innhold. Artikler. Symmetriske foreldreskap politiske forhindringer 3"

Transkript

1 Denne digitale versjonen av TfS er publisert på Institutt for samfunnsforsknings nettsider, og kan kun leses på skjerm. Artiklene kan kjøpes for nedlasting og print på Abonnement på tidsskriftet kan bestilles på Tidsskriftet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med ISF eller forlaget, er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring utover dette bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.

2 TfS TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING NR 1, 2011 Innhold Artikler ANNE LISE ELLINGSÆTER Symmetriske foreldreskap politiske forhindringer 3 HARALD HORNMOEN «Pandemisk paranoia»? En analyse av nyhetsomtalen av «svineinfluensaen» i norske aviser 33 ANN IREN JAMTØY Informere eller underholde? Politisk journalistikk i norsk valgkamp 67 Forskningskommentar SVEINUNG ARNESEN Informasjon, motivasjon, prediksjon Eit forsøk med prediksjonsmarknad før stortingsvalet Bokanmeldelser DAG EINAR THORSEN Jørgen Pedersen (red.): Moderne politisk teori 123 ANNE MARIE STØKKEN Harald Grimen og Lars Inge Terum (red.): Evidensbasert profesjonsutøvelse 126 LARS TORPE Rolf Rønning og Bengt Starrin (red.): Sosial kapital i et velferdsperspektiv. Om å forstå og styrke utsatte gruppers sosiale forankring 130 JO HELLE-VALLE Jon Schackt: Kulturteori. Innføring i et flerfaglig felt 131 JAN HEIRET Anne Lise Ellingsæter: Vår tids moderne tider: Det norske arbeidstidsregimet 135 Sammendrag 140 Forfattere 142 Konsulenter Årsregister 144

3 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING Utgitt av Institutt for samfunnsforskning med støtte fra Norges forskningsråd Redaksjonens adresse: Postboks 3233 Elisenberg, 0208 Oslo. E-post: Redaktør: Karl Henrik Sivesind (ansv.), Johannes Bergh, Idunn Brekke, Anniken Hagelund og Axel West Pedersen Redaksjonssekretær: Gerd Granhaug Redaksjonsråd: Jørgen Goul Andersen, Aalborg Universitet Anne Lise Fimreite, Universitetet i Bergen Knud Knudsen, Universitetet i Stavanger Anne Krogstad, Universitetet i Oslo Mia Lövheim, Uppsala Universitet Karen Fog Olwig, Københavns Universitet Bente Rasmussen, NTNU Bo Rothstein, Göteborgs Universitet Iselin Theien, SIFO Nils Aarsæther, Universitetet i Tromsø Tidsskrift for samfunnsforskning utkommer fire ganger årlig: vinter, vår, sommer og høst. Priser for abonnement Institusjon: NOK 1080, Student: NOK 285, Privat: NOK 500, Løssalg: 110, Privat- og studentabonnement inkluderer tilgang til tidsskriftet på idunn.no. Institusjoner kan tegne e-abonnement direkte på idunn.no. Les mer på Artikler gjengitt i tidsskriftet reguleres av bestemmelser gjengitt i avtale om normalkontrakt for utgivelse av litterære verk i tidsskrift av 10. november 2010, mellom Den norske Forleggerforening og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Avtalen kan leses på hjemmesiden til norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening: Indeksert blant annet i: Sociolocical Abstracts / Social Sciences Citation Index / Current Contents Social and Behavioral Sciences / Studies on Woman and Gender Abstracts / Sociology of Education Abstracts / Historical Abstracts Henvendelser om abonnement, forsendelse og annonser rettes til: Universitetsforlaget AS, Postboks 508 Sentrum, N-0105 Oslo, Norge. Telefon Telefax e-post: Opplysninger om tidsskrifter og bokutgivelser fra Universitetsforlaget er tilgjengelig via tidsskriftets egen hjemmeside:www.universitetsforlaget.no/tfs 2011 Universitetsforlaget etter avtale med Institutt for samfunnsforskning Grafisk form: Terje Langeggen, Krasis design. Sats: Laboremus Oslo AS. Printed in Norway by AIT Trykk Otta AS ISSN X

4 Symmetriske foreldreskap politiske forhindringer ANNE LISE ELLINGSÆTER SYMMETRICAL PARENTHOOD POLITICAL OBSTACLES The daddy quota in the Norwegian parental leave arrangement has been the subject of heated public debate. The responses from political actors to a proposal to divide parental leave into three parts, suggested by a government expert committee in 2008, are examined in this article. Inspired by recent Keywords: contributions from institutional theory conceptualising ideational dimensions of policy processes, the questions addressed are: Which ideas were taken for granted inherent in the background of the debate? Which ideas were brought to the fore? Were they normative or cognitive? Were they influenced by certain political paradigms? family policy daddy quota ideational processes Norway 3 UNIVERSITETSFORLAGET TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING VOL 52, NR 1, 3 32

5 [ ANNE LISE ELLINGSÆTER ] D en kulturelle vending innen samfunnsfagene innebar et oppsving i interessen for ideer som påvirkningskraft i samfunnsutviklingen. At ideer er «virksomme» er selvsagt ingen ny erkjennelse, Weber betraktet for eksempel sin studie av den protestantiske etikken som et bidrag til forståelsen av hvordan ideer blir «formende krefter i historien» (Weber 1970: 90). Den kulturelle vending nådde imidlertid velferdsforskningen relativt sent (Padamsee 2009). Men innen studier av velferdspolitikk er parolen nå: «discourse matters» (se for eksempel Béland 2005, 2009a; Campbell 1998, 2002; Padamsee 2009; Schmidt 2002, 2008). Innen dette feltet er ett av studieobjektene hvordan velferdsreformer begrunnes: Som et sett av ideer tjener diskurser til å demonstrere at velferdsreformer ikke bare er nødvendige, ved å gi gode grunner for reformer basert på fornuftige empiriske argumenter, men også at de er de rette, ved å appellere til verdier (Schmidt 2002: 170). Schmidt erklærer at den politiske diskursen, hva politiske aktører sier til hverandre og i/til offentligheten for å konstruere og legitimere sine politiske reformer/programmer, er det leddet som mangler i forklaringer av endringer i velferdsstaten. I denne artikkelen undersøker jeg hvilke ideer det er som former utviklingen av en sentral del av norsk familiepolitikk foreldrepermisjonsordningen. Det mest omdiskuterte elementet i ordningen er fedrekvoten; den delen av permisjonen som er øremerket til fedre. Forslag om utvidelser av fedrekvoten har ført til hissig politisk debatt i senere tid. Spørsmålet om øremerking er derfor en interessant inngang til å studere offentlig meningskamp rundt dagens familiepolitikk, og hvilke ideer det er som vinner gjennom. Jeg skal foreta en nærstudie av responsen fra sentrale politiske aktører på Likelønnskommisjonens forslag til tredeling av foreldrepermisjonen i Inspirert av nyere bidrag innen institusjonell teori som forsøker å begrepsfeste betydningen av idémessige prosesser, sondrer analysen mellom ulike dimensjoner ved politiske ideer. Jeg spør: Hvilke ideer ble tatt for gitt og befant seg i debattens bakgrunn? Hvilke type ideer ble brakt til torgs for og mot reformen var de normative eller kognitive? Var de fundert i ulike politiske paradigmer? 4

6 [ SYMMETRISKE FORELDRESKAP POLITISKE FORHINDRINGER ] IDEER OG (VELFERDS)POLITIKK Vendingen mot ideer og diskurs er en av de mange pendelbevegelser mellom aktør- og strukturforklaringer innen samfunnsteorien. Som en reaksjon på det ensidige fokus på politisk atferd som dominerte på og 1970-tallet, dukket nyinstitusjonalistiske tilnærminger opp på 1980-tallet (Hall & Taylor 1996). Hensikten var å belyse betydningen av institusjoner for sosiale og politiske utfall. Institusjonell analyse er opptatt av særlig to tema: hvordan begrepsfeste relasjonen mellom institusjoner og atferd, og hvordan forklare de prosesser som frembringer og endrer institusjoner. Hall og Taylor (1996) skiller mellom tre typer nyinstitusjonalistiske tilnærminger: sosiologisk institusjonalisme, rasjonelle valginstitusjonalisme og historisk institusjonalisme. Historisk institusjonalisme har vært en sentral tilnærming innen senere års studier av velferdspolitikk, der særlig tesen om vedvarende virkninger av politiske valg som en gang er tatt, har hatt stor innflytelse (Béland 2009a). Politikk antas å være sti-avhengig hvilket betyr at man er opptatt av å identifisere mekanismer som holder politikken på samme spor (Mahoney 2000). Som en motreaksjon på denne dominerende tendensen, er det innen historisk institusjonalisme forsøk på å dreie fokus fra institusjonell treghet til endring, med ideer som sentral forklaringsfaktor (Béland 2009a). Ifølge Schmidt (2008) har pendelen svingt for langt den andre veien: Institusjonelle forklaringer har en tendens til å bli i overkant klebrige, og aktørene (om de i det hele tatt er inne i bildet) er ofte fastfrosset i preferanser eller normer. Institusjoner betraktes som gitte, enten som vedvarende strukturer (historiske regulariteter) eller som den kontekst aktørene handler innenfor (som insentivstrukturer eller kulturelle normer). Hovedproblemet er at aktører/handling betraktes som underlagt strukturer (regler). Disse problemene er en viktig grunn til at nyinstitusjonalister har åpnet opp for betydning av ideer og diskurs i senere år. Det hevdes at velferdspolitikk ikke kan forstås uavhengig av dens «kulturelle determinanter»; kultur, ideer og diskurs er konstituerende deler av politikken (Padamsee 2009). Flere understreker at utfordringen fremover er å utvikle teorier og begreper for å kunne identifisere ideer som forklaring på politikkutvikling (Padamsee 2009; Schmidt 2008). 5

7 [ ANNE LISE ELLINGSÆTER ] Hensikten med min studie er å bidra med innsikt i ideer, aktører og prosesser som former samtidens norske familiepolitikk. Som forskningsfelt har familiepolitikk vært drevet frem av det som internasjonalt betegnes som den feministiske velferdsstatsforskningen, som fremheves for å ha levert viktige bidrag til vår forståelse av sammenhenger mellom idémessige prosesser og velferdspolitikk (for oversikt og utdypning, se Béland 2009b; Orloff & Palier 2009; Padamsee 2009). Ifølge Orloff og Palier (2009) dreier nyere bidrag seg blant annet om å beskrive og fortolke prosesser der ideer, diskurs og ideologier påvirker velferdsreformer, og på hvilke måter kulturelt gitte kategorier og tenkemåter informerer politiske utfall. Studier av ideer i samtidens norske familiepolitikk kan neppe sies å være jomfruelig mark (se for eksempel Brandth & Kvande 2009; Leira 1998; Ellingsæter 2007). Derimot kan nyere bidrag av den type som Orloff og Palier skisserer konsentrert om ideer, aktører og prosesser nok sies å være det. Dette understøttes av en evaluering av norsk velferdsforskning som nylig har påpekt at studier av den konkrete politiske dynamikken bak viktige familiepolitiske reformer er mer eller mindre fraværende (Kasa 2009). Kasa peker på at det finnes et bredt spekter av konsekvensevalueringer som har kartlagt virkninger av familiepolitikken, samt årsaksanalyser når det gjelder særtrekk ved utviklingen (se Kasa for referanser). Temaene har vært konsekvenser for likestilling, arbeidsmarked, fertilitet og enslige forsørgere; ikke minst fikk kontantstøttereformen mye oppmerksomhet. Årsaksanalysene har blant annet handlet om komplekse institusjonelle og normative samspill. Han peker videre på at det foreligger studier av motiver bak reformer og partienes posisjoner, men de rettes i liten grad mot den politiske dynamikken. Den type studie som presenteres her, er et lite skritt i retning av å besette dette tomrommet. SONDRING MELLOM IDEER: NIVÅ, KOGNITIV/NORMATIV, FORGRUNN/BAKGRUNN Om vi er enige om at diskurser/ideer er betydningsfulle, kan vi nærme oss de mer interessante spørsmålene: nemlig når, hvor og hvorfor ideer og diskurs har betydning, fremholder Schmidt (2008). Som et supplement til de andre institusjonelle tilnærmingene, har Schmidt lansert diskursiv institusjonalisme. Hun ønsker å strippe diskursbe- 6

8 [ SYMMETRISKE FORELDRESKAP POLITISKE FORHINDRINGER ] grepet for sin «postmodernistiske bagasje», det vil si koplingen til postmodernister og poststrukturalister som fortolkere av «tekst uten kontekst» og forståelse av verden gjennom ord og ikke handling. Diskursiv institusjonalisme refererer til «not just ideas or text (what is said) but also context (where, when, how, and why it was said): The term refers not only to structure (what is said, or where and how) but also to agency (who said what to whom)» (Schmidt 2008: 305). Et utgangspunkt er at institusjoner må oppfattes både som gitte den kontekst som aktører tenker, snakker og handler innenfor og kontingente resultatet av aktørenes tanker, ord og handlinger. Institusjoner er altså både struktur og konstrukt, mentale forestillinger. En diskursiv tilnærming gir et bedre redskap til å forstå politisk handling og for å forklare endring og kontinuitet. Diskurstilnærmingen favner både det substansielle innholdet til ideer som er representert i diskurser, i deres mange former og innhold, og de interaktive prosessene der ideene formidles, der aktører i ulike sfærer er involvert. Diskursen, som representasjon så vel som prosess, kan bidra til å forklare hvorfor promotering av visse ideer lykkes eller mislykkes: «There are, after all, always ideas and discourse, most of which tend to reinforce existing realities and only some of which promote change» (Schmidt 2008: 311). I bestrebelsene med å begrepsfeste betydningen av idémessige prosesser, sondres det blant annet mellom ideer på ulike nivåer og mellom ulike typer ideer (Campbell 1998; Schmidt 2008). Dette er langt fra enkelt, fordi «det er så mange ideer om ideer» (Schmidt 2008). Schmidt skjelner mellom ideer på tre ulike generelle nivåer: enkeltpolitikker, politiske programmer og politiske filosofier Det første nivået dreier seg om spesifikke enkeltpolitikker, eller politiske tiltak, fremmet av politiske aktører. Det andre nivået dekker mer generelle politiske programmer som understøtter enkeltpolitikkene. Politiske programmer kan komme til uttrykk på forskjellige måter, for eksempel paradigmer som reflekterer underliggende antagelser og prinsipper som politikken orienteres etter. Programmatiske ideer befinner seg på et mer grunnleggende nivå enn enkeltpolitikker: de definerer de problemene som skal løses av slike politikker; hvilke spørsmål som skal prioriteres og vurderes; de målene som skal oppnås og de metoder som skal brukes; og de idealene som innrammer 7

9 [ ANNE LISE ELLINGSÆTER ] de mer umiddelbare politikk-ideer som foreslås for å løse et gitt problem. Det tredje politikknivået dreier seg om et enda mer grunnleggende nivå offentlige filosofier; verdensanskuelser som forer enkeltpolitikker og programmer med organiserende ideer, verdier og prinsipper om kunnskap og samfunn. Enkeltpolitikker, programmer og filosofier inneholder gjerne to ulike typer ideer: kognitive og normative. Kognitive ideer er forestillinger som uttrykker «what is and what to do», mens normative ideer er forestillinger om «what is good and bad about what is» (Schmidt 2008: 306). Campbell (1998) definerer kognitive ideer som beskrivelser og teoretiske analyser som spesifiserer årsak virkningsforhold, mens normative ideer uttrykkes i verdier og holdninger. Kognitive ideer også omtalt som kausale ideer gir oppskrifter og retningslinjer for politisk handling, og tjener til å rettferdiggjøre politikker og programmer. Kognitive ideer handler om hvordan enkeltpolitikker tilbyr løsninger på aktuelle problemer, hvordan politikkprogrammer definerer de problemer som skal løses og identifiserer metodene for å løse dem. De rettferdiggjør politikker og programmer ved å referere til interessebasert logikk og nødvendighet. Normative ideer knytter i stedet verdier til politisk handling og tjener til å legitimere politikker i et program med referanse til deres egnethet. Campbell (1998) etablerer også et skille mellom ideer som befinner seg i debattens bakgrunn, som det ikke settes spørsmålstegn ved, som er tatt for gitt/akseptert, og ideer som befinner seg i debattens forgrunn; som formuleres eksplisitt og kontinuerlig er gjenstand for strid. Mens både ideer knyttet til enkeltpolitikker og programmatiske ideer kan opptre i debattens forgrunn, fordi de gjerne diskuteres på regulær basis, vil de filosofiske ideene befinne seg i bakgrunnen som underliggende antagelser som sjelden settes under debatt, unntatt i krisesituasjoner (Schmidt 2008). Skillet mellom to ulike former for diskurs kan også nevnes: en koordinerende diskurs versus en kommunikativ diskurs (Schmidt 2008). Den koordinerende diskurs handler om politikksfæren, hvor politiske aktører engasjerer hverandre i en diskurs om politikkutvikling med enighet som siktemål. Den kommunikative diskurs handler om den politiske sfæren der politiske aktører engasjerer offentligheten i en diskurs om nødvendigheten og ønskeligheten av politiske reformer. 8

10 [ SYMMETRISKE FORELDRESKAP POLITISKE FORHINDRINGER ] Min analyse av politiske aktørers respons på en enkeltpolitikk Likelønnskommisjonens forslag til tredeling av foreldrepermisjonen er inspirert av de teoretiske distinksjonene som er skissert over. Søkelyset rettes mot den kommunikative diskursen og innholdet til de ideene som sirkulerte i offentligheten. PERMISJONER OG SYMMETRISKE FORELDRESKAP I internasjonal og norsk velferdsforskning har mange vært opptatt av de konsekvenser foreldrepermisjoner har for deling av omsorg mellom mødre og fedre. Likestillingspotensialet i ulike ordninger varierer, og kan deles inn i tre typer ifølge Brighouse og Wright (2008): 1) Permisjoner som hemmer likestilling. Dette gjelder morspermisjoner, men også ubetalte permisjoner. Permisjonene kan øke familiens velferd, men bidrar ikke til å svekke den kjønnbaserte arbeidsdelingen i familien. 2) Permisjoner som legger til rette for likestilling familiebaserte permisjonsrettigheter som gjør det lettere for kvinner å kombinere jobb og barn og for menn å involvere seg i omsorgen for barn. Ordningene muliggjør likestilte praksiser, men legger ikke noe press på familien i den retning. 3) Permisjoner som fremmer likestilling permisjoner som gis til mødre og fedre på individuelt grunnlag. Fedrekvote er et eksempel på denne typen politikk, den tar et skritt i retning av å gjøre foreldrepermisjon til en individuell rettighet. Slike ordninger legger et press på foreldre til å dele omsorgen for barn mer likt. Den sistnevnte typen politikk representerer en «sterk egalitarisme» som peker henimot en arbeidsdeling i familie- og arbeidsliv som i liten grad betinges av kjønn (Brighouse & Wright 2008). Den fremmer symmetriske foreldreskap foreldreskap der kjønn ikke lenger er det grunnleggende prinsippet for fordelingen av omsorg og økonomisk forsørgelse av egne barn. En viktig forskjell mellom ordninger som legger til rette versus ordninger som fremmer likestilling er at de bygger på to ulike likhetsbegrep: sjanselikhet versus resultatlikhet. Sjanselikhet forutsetter formelt like muligheter; likhet oppnås gjennom å etablere ordninger som hindrer diskriminering. Resultatlikhet forutsetter at like formelle muligheter ikke er tilstrekkelig for å oppnå reell likestilling, søkelyset rettes mot resultater og ikke bare mot like valgmuligheter. Reell sjanselikhet kan imidlertid kreve tiltak som bidrar til å kompensere strukturell ulikhet, som for eksempel ulike kvoteringsordninger. 9

11 [ ANNE LISE ELLINGSÆTER ] I Norge ble mødrepermisjonen fjernet for over 30 år siden. Den ble erstattet av en foreldrepermisjon som tilrettela for likestilling; fra 1978 ble permisjonen en familierettighet som kunne deles slik foreldrene selv ønsker det, med unntak av seks uker som var reservert for mor etter fødselen. 1 Men reformen fikk ikke flere fedre til å ta permisjon. Det lave uttaket var begrunnelsen for innføring av en likestillingsfremmende fedrekvote i 1993, der fire uker av den totale permisjonen (som samtidig ble utvidet) ble øremerket som en individuell rettighet for fedre. Ordningen ble innført av Ap i mindretallsregjering, støttet av SV og KrF. For venstrepartiene var hovedbegrunnelsen omfordeling av omsorgsarbeid fra kvinner til menn, samt styrking av far barn-relasjonen, mens KrF la vekt på at det ville gi menn innsikt i omsorgsarbeidet og føre til en oppvurdering av dette (Ellingsæter 2007). Høyrepartiene (H og FrP) var motstandere, av hensyn til foreldres valgfrihet. Økt fedrekvote har i senere år ofte vært fremme som forslag, men utvidelsen har gått svært langsomt. Lengden på fedrekvoten sto stille fra 1993 til 2005, da den ble utvidet med en uke av Bondevik II-regjeringen (KrF, H, V). Nok en uke ble lagt til i 2006, under en rød-grønn flertallsregjering, Stoltenberg II (Ap, SV, Sp). Begge ukene ble innført som tillegg til den samlede foreldrepermisjonen og ble støttet av alle partier, unntatt FrP. TREDELING AV PERMISJONEN: LIKELØNNSKOMMISJONENS FORSLAG At fedrekvoten har hatt en klar positiv virkning på fedres permisjonsbruk, er veldokumentert. Nær sagt alle som har rett på fedrekvote tar denne permisjonen, og antall uker de tar, følger lengden på kvoten. Men fordi få fedre tar ut mer enn fedrekvoten, og en del fedre ikke har rett til fedrekvote, tar fedre ut kun 11 prosent av den totale permisjonstida (Nordisk Ministerråd 2009). Negative virkninger av denne skjevfordelingen, ikke minst konsekvenser av lange fravær for kvinners lønns- og karriereutvikling, har vakt bekymring. En likelønnskommisjon, som var en ekspertkommisjon av forskere, ble nedsatt av regjeringen Stoltenberg II i juni Mandatet var å beskrive lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, drøfte årsaker og vurdere tiltak som kan redusere forskjellene. Reform av foreldrepermisjonsordningen var blant kommisjonens forslag (NOU 2008). Ett 10

12 [ SYMMETRISKE FORELDRESKAP POLITISKE FORHINDRINGER ] av forslagene var å dele permisjonen i tre like store deler, der en tredjedel reserveres til mor, en tredjedel til far og en tredjedel som kan deles slik foreldrene selv vil. Tredelingsmodellen var ikke tilfeldig valgt, den var etter «mal fra den islandske ordningen». Hensikten var å sikre at mødre og fedre deler likere på foreldrepermisjonen, og at fravær fra arbeidsmarkedet i forbindelse med fødsel og omsorg dermed deles likere (NOU 2008: 225). Begrunnelsen var basert på kognitive ideer; på empiriske beskrivelser som spesifiserer årsak virkningsforhold mellom mødres uttak av lange permisjoner og kvinners lavere lønn og svakere posisjon i arbeidslivet. Økt fedrekvote er et effektivt og nødvendig virkemiddel for å øke fedres uttak av permisjon, og antas å føre til reduserte kjønnsforskjeller i lønninger og arbeidslivsdeltakelse. Tre begrunnelser ble gitt for tredeling: For det første er erfaringen fra Norge og andre land at foreldrepermisjon som fritt kan deles mellom mor og far nesten alltid brukes av mor. For det andre vil øremerket permisjon gi fedre sterkere rettigheter vis-à-vis arbeidsgivere. For det tredje vil det skape større likhet mellom unge mannlige og kvinnelige jobbsøkere, arbeidsgivere må kalkulere inn risikoen for fremtidig fravær også for mannlige søkere. Kommisjonen mente at ved en omlegging burde regjeringen vurdere å heve taket på kompensasjonsgraden, og å gi selvstendige permisjonsrettigheter for far. Da kommisjonen lanserte sitt forslag, var den totale permisjonslengden 42 uker med full lønn begrenset oppad til 6 G (eller 52 uker med 80 % lønn). Seks av ukene var reservert for mødre etter fødselen, og fedrekvoten var seks uker. For å ha rett til fedrekvote må både far og mor ha opparbeidet egne rettigheter til foreldrepenger (ha vært i inntektsgivende arbeid i minst seks av de siste ti månedene). I tillegg måtte mor ha opparbeidet rett til foreldrepenger i en 50 prosent stilling eller mer. Dette kravet ble fjernet i Fars rett til å ta ut foreldrepermisjon ut over fedrekvoten forutsetter at mor er økonomisk aktiv etter fødselen (minst 75 % yrkes- eller utdanningsaktivitet). Kommisjonen gikk også inn for å øke minsteytelsen til de mødre og fedre som ikke har opparbeidet rett til foreldrepenger, til nivå med minstepensjon (NOU 2008: ). Potensielle motargumenter ble vurdert. Det ble understreket at reformen lar seg forene med den nasjonale ammeanbefalingen, forutsatt at «familien tar ut foreldrepermisjon med redusert kompensasjon 11

13 [ ANNE LISE ELLINGSÆTER ] (80 prosent lønn), slik det store flertall av familier gjør i dag» (NOU 2008: 226). At reformen innebærer et økonomisk tap for enkelte familier når far «må være hjemme», fordi menn i gjennomsnitt tjener mer enn kvinner, ble påpekt. Det ble også konstatert at en likere deling av permisjonen kan «oppleves som en overdreven inngripen i familiens private sfære». Ett kommisjonsmedlem leverte en mindretallsinnstilling der forslaget til tredeling ble avvist nettopp begrunnet med grenser for statens innflytelsessfære og foreldres valgfrihet: «Tiltaket vil innebære et statlig inngrep i en beslutning som tradisjonelt har blitt ansett som et privat anliggende. Fleksibiliteten i privatlivet reduseres, og erstattes av mer statlig og lovpålagt standardisering» (NOU 2008: 247). MOTTAGELSEN: AKTØRER OG KILDER Hvis ideer skal få samfunnsmessig betydning, må de bæres frem av sosiale grupper med makt: Noen må fronte dem, forsvare dem og foreskrive dem; de må institusjonaliseres slik at de ikke bare har en intellektuell basis, men også en materiell (Geertz 1973: 314). Det er responsen til sentrale aktører med politisk makt eller politisk pådriverfunksjon som undersøkes i denne studien: stortingspolitikere, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, samt Barneombud og Likestillings- og diskrimineringsombud. Den norske korporative modellen rommer betydelig politisk innflytelse fra arbeidslivets parter. De to ombudene er også en del av «den norske modellen»; i deres mandat inngår en pådriverfunksjon som innebærer politisk stillingtagen i den offentlige debatt (se Holst 2009). Avisartikler og høringsuttalelser utgjør det empiriske grunnlaget i analysen. Analysen av responsen fra stortingspolitikerne bygger på avisintervjuer og -innlegg i tida rundt offentliggjøring av kommisjonens utredning 21. februar Søk i mediearkivet ATEKST har vært benyttet. 2 Tekstene er avgrenset til responsen på tredelingsmodellen. Debatter om andre delingsmodeller, som blant annet etterfulgte det såkalte Mannspanelets forslag til en firedeling like etterpå, er ikke er inkludert. Synet til de andre aktørene bygger på skriftlige høringsmerknader. Av 220 høringsinstanser, svarte 79 med merknader til Likelønnskommisjonens forslag. Mitt utvalg består av merknadene knyttet til tredelingsforslaget fra seks arbeidsgiver- og tolv arbeids- 12

14 [ SYMMETRISKE FORELDRESKAP POLITISKE FORHINDRINGER ] takerorganisasjoner, samt de to ombudene. 3 Innholdet både i avisartikler og merknader varierer en del med hensyn til hvor omfattende argumentasjonen er. PAPPAPERM-DEBATTEN RASER En kort historikk bak opprettelsen av Likelønnskommisjonen og synet på tredeling av foreldrepermisjonen: Den ble nedsatt da Karita Bekkemellem (Ap) var barne- og likestillingsminister. Bekkemellem var statsråd frem til oktober i 2007, da hun ble skiftet ut med Manuela Ramin Osmundsen (Ap). Osmundsen måtte imidlertid fratre posten allerede 14. februar 2008, på grunn av en uryddig prosess knyttet til ansettelse av nytt Barneombud. Da Likelønnskommisjonens NOU ble offentliggjort en uke senere, var Trond Giske (Ap) settestatsråd. Anniken Huitfeldt (Ap) tiltrådte ministerposten like etter, 29. februar, og ble dermed ansvarlig for behandlingen av Likelønnskommisjonens forslag og en nøkkelperson for tredelingsforlagets videre skjebne. Bekkemellem hadde tonet flagg for tredeling. Hun hadde vært i tvil, men blitt mer og mer tilhenger. I et intervju i 2007 understreket hun at det handler om «barns beste, og forholdet mellom fedre og barn». 4 Ved innføring av en tredeling ville man «oppleve det samme som ved innføringen av pappaukene, motstanden vil forstumme etter hvert. Nå får vi også en ny generasjon fedre som vil ønske å være fullverdige fedre». 5 Huitfeldt, daværende kvinnepolitisk leder i Ap, tilkjennega også sitt syn: «Vi kan godt vurdere å ta et par uker, men å ta så mye at mor er nødt til å jobbe etter åtte måneder er jeg skeptisk til [ ] Hvis den økte fedrekvoten kun tas av felleskvoten, er jeg ikke tilhenger av det». 6 Hun viste til regjeringens Soria Moria-erklæring ( ) der målet var å øke fedrekvoten fra fem til ti uker gjennom utvidelse av den totale permisjonen. 7 Bekkemellem mente likevel at tredeling burde vurderes, fordi «regjeringen må ta innover seg de endringene som skjer i samfunnet». I samme intervju uttalte en stortingsrepresentant fra Sp at han var «kritisk til at Stortinget skal overstyre den enkelte families valg», mens en representant fra SV bekjente seg som tilhenger av tredeling. Forhåndsoppfatningene i regjeringspartiene sprikte altså. Deler av opposisjonen hadde argumentert innbitt mot tredeling av foreldrepermisjonen. En av fanebærerne, stortingsrepresentant og 13

15 [ ANNE LISE ELLINGSÆTER ] kvinnepolitisk leder i Høyre, erklærte: «[ ] Det er et overgrep mot familien. Går likelønnskommisjonen inn for en slik ordning, går vi raske steg mot en statliggjøring av familielivet hvor vi samtidig umyndiggjør foreldre [ ] Man fratar foreldrene valgfriheten til å finne ut hvordan de selv skal løse livene sine. Det må vi politikere greie å holde oss langt unna». 8 Hun satte sin lit til den påtroppende minister, Ramin Osmundsen, men det viste seg at også hun gikk «langt i å si at en tredeling vil virke positivt på likestillingen i Norge». 9 Stoltenbergs senere valg av Huitfeldt som minister ble meget positivt mottatt av opposisjonen: «Tidligere har Ap stått for en radikal linje i likestillingspolitikken med tvang, kvotering eller at staten skal betale for alt som går galt med kvinner. Hvis Anniken blir statsråd, tror jeg vi får et taktskifte og en mer moderat linje i likestillingspolitikken.» 10 Kommisjonens forslag gikk åpenbart i klinsj med en pågående debatt med skarpe fronter. Ikke uventet ble det brudulje: «Pappaperm-debatten raser», het det i avisene. 11 I DEBATTENS BAKGRUNN Mange ulike ideer inngikk i debatten. En oversikt over ideer fordelt etter skillene kognitiv/normativ og forgrunn/bakgrunn er vist i tabell 1, og fordelt på aktører i tabell 2. De ideene som befant seg i debattens bakgrunn var det allmenn oppslutning om: Det var normativ konsensus om et mål om økt kjønnslikestilling både i omsorgs- og lønnsarbeid, og kognitiv konsensus om nødvendigheten av å innføre selvstendige permisjonsrettigheter for fedre. For tilhengere av fedrekvote i ulike delingsmodeller fremsto målet om økt likestilling som en selvsagt begrunnelse for forslaget. For «anti-tredelingsgjengen» synes eksplisitt oppslutning om et mål om økt likestilling å være et nødvendig grunnlag for en legitim posisjon mot forslaget. Det er «viktig å tilrettelegge for større grad av likestilling i hjemmet» og fremme «tiltak som kan bidra til at kvinner styrker sin deltakelse i arbeidsmarkedet». 12 Styrking av fedres selvstendige permisjonsrettigheter var et unisont krav fra både tredelingstilhengere og -motstandere, for øvrig helt i tråd med kommisjonens anbefaling: «Selvstendige rettigheter for far er et viktig virkemiddel for at flere fedre skal ta ut foreldrepermisjon.» 13 Enkelte mente at selvstendige rettigheter bør på plass uavhengig av tredelingsforlaget, 14

16 [ SYMMETRISKE FORELDRESKAP POLITISKE FORHINDRINGER ] TABELL 1. Ideer i debatten om Likelønnskommisjonens forslag om tredeling av foreldrepermisjonen Normative ideer Kognitive ideer I debattens forgrunn Familiers valgfrihet Fedres rett (plikt) til å være omsorgsperson Mødres rett (plikt) til å amme Mødres rett til jobb/karriere Sjanselikhet versus resultatlikhet Barnets behov for morsmelk Barnets behov for farsomsorg Ulike behov blant ulike familier (kulturell pluralisme) Ulike behov blant mødre (sosioøkonomisk ulikhet) Motvirke sementering av kjønnsarbeidsdeling Motvirke permisjon som morsprivilegium Arbeidslinja I debattens bakgrunn Økt likestilling i familie- og arbeidsliv Fedre må få selvstendige permisjonsrettigheter TABELL 2. Aktører og ideer i debatten om Likelønnskommisjonens forslag om tredeling av foreldrepermisjonen Offentlige aktører For Mot Rød-grønne partier (Ap, SV, SP) Fedres rett til å være omsorgsperson Barnets behov for farsomsorg Motvirke sementering av kjønnsarbeidsdeling Motvirke permisjon som morsprivilegium Ikke «ta permisjon fra mor» Barnets behov for morsmelk Ulike behov blant mødre (sosioøkonomisk ulikhet) Sentrum høyre partier (KrF, V, H, FrP) Arbeidstakerorganisasjoner Arbeidsgiverorganisasjoner Likestilling i arbeids- og familieliv (Akademikerne, Forskerforbundet, NTL, NITO) Likestilling i arbeidslivet (NHO) Arbeidslinja (NHO) Likestillingsombud Fedres omsorgsplikt, mødres rett til likestilling i arbeidslivet Barneombud FA: Finansnæringens Arbeidsgiverforening HSH: Handels- og servicenæringens Hovedorganisasjon NS: Norsk Sykepleierforbund Familiers valgfrihet Ulike behov blant ulike familier (kulturell pluralisme) Ikke «ta permisjon fra mor» Ikke «ta permisjon fra mor» (NS, Skolenes Landsforbund, YS) Barnets behov for morsmelk (LO, NS, Unio) Familiens valgfrihet (Bibliotekarforbundet, YS) Familiers valgfrihet (Bedriftsforbundet, FA, HSH, Spekter) Barnets behov for morsmelk (FA, Spekter) Barnets behov for morsmelk 15

17 [ ANNE LISE ELLINGSÆTER ] andre hevdet dette burde gjennomføres først, deretter kan man eventuelt diskutere fedrekvote; mens atter andre hevdet at dette burde gjøres samtidig med utvidelse av fedrekvoten. 14 Men nå til de kontroversene som avtegnet seg i forhold til selve tredelingsforlaget. Det var tre hovedposisjoner: 1) De som var for å tredele permisjonen innen eksisterende permisjonslengde nå. 2) De som var for utvidet fedrekvote, men ikke innen eksisterende permisjonslengde; flere hadde forslag til andre delingsmodeller. 3) De som var imot tredelingsforslaget og andre delingsmodeller; noen ønsket imidlertid utvidet permisjon øremerket for fedre. «NYE VIRKEMIDLER MÅ TIL»: LIKESTILLING Steile fronter i regjeringspartiene ble rapportert. 15 Arbeiderpartiet var «delt på midten i det brennhete spørsmålet om tredeling». 16 Også i SV og Senterpartiet var det delte meninger. 17 SVs Kristin Halvorsen hadde motforestillinger: «Med ti måneder full permisjon med full lønn, kan det bli snaut for mange kvinner å ha kun seks måneders permisjon. Fleksibiliteten kan bli dårlig». 18 Sps Navarsete uttalte at «det er ikke sikkert vi går for tredeling», men trakk frem pensjon som et argument: «[ ] jeg er redd for at kvinner som tar mye permisjon og jobber mye deltid blir tapere i fremtidens pensjonssystem». Men mange representanter fra de rød-grønne partiene mottok kommisjonens forslag med åpne armer. Støtten til tredelingsforslaget var dominert av et normativt farsrettighets-paradigme; fedres rett til å være omsorgspersoner og til en rettmessig del av foreldrepermisjonen. Dette var gjerne koplet til en kognitiv idé om barnets beste: barnets behov for farsomsorg. Også en kognitiv idé om at ulik kjønnsarbeidsdeling tidlig i foreldreskapet vil sementeres over tid, og nødvendigheten av å motvirke en praksis der fellesdelen i permisjonen blir oppfattet som et morsprivilegium, ble trukket inn. «Dagens permisjon er en foreldrepermisjon, og det er helt åpenbart at far bør få en mye større andel av den. I dag er han avspist med seks uker. Jeg mener det er viktigere å få til mer permisjon forbeholdt far enn å få utvidet den totale permisjonen [ ] En tredeling er riktig både av hensyn til barnet og av hensyn til far. I tillegg har det en enormt viktig bieffekt, nemlig å bidra til å styrke mors rolle i arbeidslivet». 19 En annen var «veldig for en tredeling. I dag er det snakk om likelønnsaspektet, men jeg mener 16

18 [ SYMMETRISKE FORELDRESKAP POLITISKE FORHINDRINGER ] at en minst like viktig grunn er hensynet til barnet. Barn har godt av å være mye sammen med faren sin, også det første året». Dagens ordning ble kritisert: 20 «Pappapermen vi har i dag fungerer bare sånn delvis. Ofte er det slik at pappapermen legges til mors ferie. Da er det ofte mor som passer barnet, mens far bare er med. Poenget er at far og barn skal ha tid sammen alene. Jeg tror at far da vil ta mer del i det ordinære husarbeidet. Man må huske at foreldrepermisjonen ikke er mors permisjon. Om far får en tredjedel av foreldrepermisjonen, så får han bare mer av en permisjon det er meningen at foreldrene skal dele.» Videre heter det: «Jeg tror hun ofte bestemmer, og det er trist. En tredeling vil gjøre det enklere for menn å velge å ta permisjon. Da slipper de å måtte ta diskusjonen både på jobb og hjemme.» Far blir ikke «like godt kjent med barnet sitt som mor gjør. Dette gjør igjen noe med arbeidsfordelingen i hjemmet. Mor tar hovedansvaret for barn og parkeres i forhold til jobb og karriere, mens mannen jobber mer overtid og hans karriere skyter fart». Kvinner ser fødselspermisjonen som sin rettighet, men: «Det er feil. Ønsker vi likelønn må vi rydde plass til mannen på hjemmebane. Om kvinner skal få brukt sin kompetanse og utdanning, så må de slippe mannen til. Alle kvinner bør se at dette er en vinn vinn-situasjon for dem». Tonen var optimistisk, det var en sterk tro på at forslaget ville kunne bli vedtatt. Det ble rapportert at flere i Ap hadde snudd den siste tiden: 21 «Jeg er positivt overrasket over hvor mange som er for en tredeling i partiet vårt. Jeg håper og tror at regjeringen vil gå for en tredeling». Også i Senterpartiet ble det rapportert om flere på glid: «Det er ulike meninger om dette i partiet, men jeg er en av dem som er tilhenger av tredeling. Jeg tror det vil bidra til større grad av likestilling. Det er et komplisert spørsmål, og vi har usikkerhetsmomenter rundt hvordan mor skal få anledning til å amme ungen, blant annet. Jeg heller likevel til en tredeling.» Landets største arbeidsgiverforening, NHO, var den eneste arbeidsgiverorganisasjonen som ga ubetinget støtte til forslaget. Merknaden i høringsbrevet var imidlertid knapp: «NHO støtter forslaget om deling av foreldrepermisjonen etter islandsk modell. Etter NHOs oppfatning vil dette styrke legitimiteten til foreldrepermisjoner for begge kjønn. En naturlig konsekvens av dette forslaget er at fedre tildeles rettigheter basert på egen lønn og yrkesdeltaking.» NHO har 17

19 [ ANNE LISE ELLINGSÆTER ] senere i andre sammenhenger utdypet sitt standpunkt: «Det kan bidra til at kvinner kommer raskere tilbake i arbeidslivet. Én av grunnene til at kvinner blir hengende etter i lønnsnivå, er at de har lengre oppholdstid utenfor arbeidslivet enn menn.» 22 Arbeidslinja, hensynet til samfunnets samlede arbeidskraftbehov, synes å være den overordnede kognitive idé som begrunner målet om likestilling i arbeidslivet. NHO tar avstand fra en utvidelse av permisjonslengden: «Konsekvensen blir at om lag 5000 årsverk trekkes vekk fra arbeidsmarkedet». 23 «En forlengelse bidrar ikke til likestilling og er i strid med arbeidslinjen.» 24 Den største offentlige arbeidsgiverforeningen, Kommunenes Sentralforbud (KS), kommenterte ikke tredelingsforslaget i sin merknad. Men de støttet tiltak for å bedre fedres permisjonsrettigheter, blant annet å heve taket på lønnskompensasjonen, hvilket «antas å ha stor betydning for menns mulighet og vilje til å ta ut lengre foreldrepermisjon». 25 NHO avviste imidlertid dette: «En slik heving kan ikke skje bare for denne gruppen, men må vurderes på bakgrunn av at taket på 6 G som gjelder for mange sentrale velferdsordninger. Hever man her, vil det kunne bli et generelt krav med helt andre statsfinansielle konsekvenser enn selve foreldrepengemodellen.» 26 Enkelte arbeidstakerorganisasjoner var også positive: Akademikerne, Forskerforbundet, NTL, NITO, alle organiserer arbeidstakere med relativt høy utdanning. 27 Likestilling i arbeidsliv og familie er hovedbegrunnelsen. De støttet forslaget om tredeling innen eksisterende ordning, selv om flere mente det ideelle ville være å utvide permisjonslengden samtidig. De holdt seg først og fremst til den kognitive ideen om tredeling som et effektivt virkemiddel som «vil virke positivt og gi en likere fordeling av foreldrepermisjonen mellom menn og kvinner. Dette forutsetter imidlertid at far gis individuelle opptjeningsrettigheter.» «Ideelt sett ville det være fint om permisjonstiden for foreldre samlet sett ble lengre enn i dag, men for NITO er det viktig at menn tar en større andel av permisjonen allerede innen dagens rammer.» «Kommisjonen påpeker at det er i småbarnsfasen lønnsforskjellen mellom kvinner og menn øker. Således ser Forskerforbudet nødvendigheten av et tiltak som kan bidra til å motvirke denne utviklingen.» «NTL støtter en likere deling av foreldrepermisjonen, men ønsker at de tre ukene mor tar ut før fødselen skal holdes utenfor regnestykket.» 18

20 [ SYMMETRISKE FORELDRESKAP POLITISKE FORHINDRINGER ] I debatten var Likestillings- og diskrimineringsombudet en aktiv forkjemper for tredeling, og den underliggende normative idé var ikke fars rett til omsorg, men fars omsorgsplikt: «likere deling av foreldrepermisjonen er viktig for at kvinner skal kunne ha samme muligheter som menn i arbeidslivet og for at menn skal ta større ansvar for omsorgsarbeidet. Loven kan være et godt virkemiddel for å endre atferd, fedrekvoten er et godt eksempel på dette. Fedrekvoten er imidlertid også et godt eksempel på at et slikt tiltak ikke er tilstrekkelig for å stimulere fedre til å ta ut mer av foreldrepermisjonen enn de ukene som er forbeholdt far [ ] Det ser ut til at den videre effekten av fedrekvoten har stagnert og nye virkemidler må til.» 28 «IKKE TA PERMISJON FRA MOR»: AMMING Flere politiske aktører støttet en utvidelse av fedrekvoten, men ikke innen den eksisterende permisjonslengden. Dominerende begrunnelser er morsrettigheter og barnets beste; kognitive ideer om nødvendig lengde på mammapermisjonen på grunn av mødres behov for restitusjon og barnets behov for morsmelk. Fellesdelen i foreldrepermisjon oppfattes som hevdvunnen mammapermisjon, tredeling blir «å ta permisjon fra mor». Ulike behov blant mødre trekkes også inn, med referanse til sosioøkonomiske forskjeller i mulighetene til å kombinere jobb og amming. Huitfeldts kommentar like før hun var installert i statsrådstolen var: «Likelønnskommisjonen går for langt. Jeg er redd det vil gå ut over sliterne i arbeidslivet.» 29 Lavtlønnede kvinner i tradisjonelle kvinneyrker «tar ofte ut kortere permisjon med full lønn. 30 Dermed vil de måtte gå ut i jobb igjen på et tidspunkt hvor mange fortsatt ammer. Dette kan bli en stor belastning, særlig for kvinner som bor langt unna arbeidsstedet.» 31 I et senere innlegg skrev hun som minister: 32 «Jeg mener vi bør ha en moderat form for deling som kommer barnet og begge foreldre til gode. Slik kan vi sikre kvinner sterkere tilknytning til arbeidsmarkedet, og menn større ansvar for egne barn. Men dette må ikke føre til at kvinner kun kan ta maksimalt seks måneders permisjon [ ] Mange kvinner har behov for ro etter fødsel, både til egen restitusjon og for å amme og ta seg av barnet. Dette skal de ha muligheten til. Samtidig må far være mer hjemme.» Til tross for et klart standpunkt hevdet likevel Huitfeldt at «det er for tidlig å kon- 19

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN 124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN Formannskapet behandlet i møte 19.08.2008 Formannskapet vedtak: Som en del av den offentlige sektor, er vår høringsuttalelse selvsagt preget

Detaljer

I I Unio. Høringssvar Ny, utvidet unntaksording for fedrekvoten og mødrekvoten i foreldrepengeordningen

I I Unio. Høringssvar Ny, utvidet unntaksording for fedrekvoten og mødrekvoten i foreldrepengeordningen I I Unio Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Gun Hafsaas 14.10.2014 DOK/2014/01528 Høringssvar Ny, utvidet unntaksording for fedrekvoten og mødrekvoten i foreldrepengeordningen

Detaljer

Høring NOU 2012:15 Politikk for likestilling. Vi viser til høringsbrev av 12.10.2012.

Høring NOU 2012:15 Politikk for likestilling. Vi viser til høringsbrev av 12.10.2012. Det kongelige barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement Att: Marit Lorentzen postmottak@bld.dep.no Oslo, 17.01.2013 Vår ref. Deres ref: 12/6969 44186/HS34 Høring NOU 2012:15 Politikk for likestilling

Detaljer

LM-sak 11-11 Samfunnsviternes policy-dokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet

LM-sak 11-11 Samfunnsviternes policy-dokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet LM-sak 11-11 Samfunnsviternes policy-dokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet Innledning Samfunnsviternes hovedstyre oppnevnte i forbindelse med sak 34-08 Likestillings- og diskrimineringspolitikk

Detaljer

Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg

Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg Johannes Bergh & Henning Finseraas 6. mars 2012 Innledning Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har gjort et direkte kjøp av

Detaljer

Innst. 279 L. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 79 L (2012 2013)

Innst. 279 L. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 79 L (2012 2013) Innst. 279 L (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Prop. 79 L (2012 2013) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om endringar i folketrygdlova (utviding av stønadsperioden

Detaljer

Likestillingsombudet

Likestillingsombudet Likestillingsombudet I debatten om likestilling er det nødvendig å skille mellom politiske vedtak og lover som skal sikre likestilling versus politiske vedtak og lover som skal fremme eller være en pådriver

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU)

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Postboks 516 4004 Stavanger Stavanger 08.07.04 HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Kvinnegruppa Ottar har gått gjennom NOU 2004:5 utfra en vurdering av kvinners situasjon i forhold

Detaljer

Deres ref.: 12/6969 Vår ref.: 207.8/NSS Dato: 19. desember 2012

Deres ref.: 12/6969 Vår ref.: 207.8/NSS Dato: 19. desember 2012 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 12/6969 Vår ref.: 207.8/NSS Dato: 19. desember 2012 NOU 2012: 15 Politikk for likestilling Akademikerne viser

Detaljer

HØRING - LIKELØNNSKOMMISJONENS FORSLAG TIL TILTAK FOR LIKELØNN MELLOM KVINNER OG MENN

HØRING - LIKELØNNSKOMMISJONENS FORSLAG TIL TILTAK FOR LIKELØNN MELLOM KVINNER OG MENN VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Leif Morten Aas Tlf: 75 10 11 85 Arkiv: 006 &13 Arkivsaksnr.: 08/921-2 HØRING - LIKELØNNSKOMMISJONENS FORSLAG TIL TILTAK FOR LIKELØNN MELLOM KVINNER OG MENN Rådmannens forslag

Detaljer

Ombudets uttalelse. Partenes syn på saken

Ombudets uttalelse. Partenes syn på saken Ombudets uttalelse A er ansatt ved fabrikken X. X har en bonusordning som består av to komponenter. Den første komponenten er et beregningsgrunnlag, som baserer seg på resultater oppnådd av bedriften i

Detaljer

Kjønn og Lønn. Høringsuttalelse fra Bergen kommune.

Kjønn og Lønn. Høringsuttalelse fra Bergen kommune. Kjønn og Lønn. Høringsuttalelse fra Bergen kommune. (Utdrag fra saksutredning til bystyresak 167-08 Kjønn og lønn - Høringsuttalelse til Likelønnskommisjonens forslag til tiltak. ) 1. Generelt om Bergen

Detaljer

Pappa til (hjemme)tjeneste hvilke fedre tar fødselspermisjon?

Pappa til (hjemme)tjeneste hvilke fedre tar fødselspermisjon? Pappa til (hjemme)tjeneste hvilke fedre tar fødselspermisjon? En egen fedrekvote av fødselspermisjonen ble innført i 1993 med hensikt å få flere fedre til å ta del i barneomsorgen den første leveåret.

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Vår ref. 08/522-3-yll Deres ref. 200600864-/JHJS Dato: 31.08.2008

Vår ref. 08/522-3-yll Deres ref. 200600864-/JHJS Dato: 31.08.2008 Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Vår ref. 08/522-3-yll Deres ref. 200600864-/JHJS Dato: 31.08.2008 HØRING Likelønnskommisjonens forslag til tiltak for likelønn mellom kvinner

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/990-8-AAS 08.11.2007

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/990-8-AAS 08.11.2007 Tilsynsrådet for advokatvirksomhet Postboks 720 Sentrum 0106 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 07/990-8-AAS 08.11.2007 UTTALELSE - FORSKJELLSBEHANDLING PÅ GRUNN AV UTNYTTELSE AV PERMISJONSRETTIGHETER FORBEHOLDT

Detaljer

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 246 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:16 S (2012 2013) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Effektivitet og etikk

Effektivitet og etikk Norges Handelshøyskole http://www.nhh.no/sam/debatt/ Institutt for samfunnsøkonomi SAMFUNNSØKONOMISK DEBATT SØD- 09/01 Helleveien 30 ISSN: 1502-5683 5045 Bergen 2001 Effektivitet og etikk av Alexander

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 24.02.2011 Ref. nr.: 10/25637 Saksbehandler: Mette Bakkerud Lundeland VEDTAK NR 08/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte

Detaljer

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10 SAMMENDRAG 11/1687 En kvinne mener [instituttet hun arbeidet på] la vekt på hennes uttak av foreldrepermisjon da de skulle ansette en prosjektmedarbeider for en forlenget prosjektperiode. Ombudet kom frem

Detaljer

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater 2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

Den politiske beslutningsprosessen:

Den politiske beslutningsprosessen: Den politiske beslutningsprosessen: Ideologiske og interessepolitiske konfliktlinjer Axel West Pedersen Formidlingsseminar 21. januar 2014 Prosjektet It happened here. The Norwegian pension reform: process

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM LIKELØNNSKOMMISJONENS FORSLAG TIL TILTAK FOR LIKELØNN MELLOM KVINNER OG MENN

HØRINGSNOTAT OM LIKELØNNSKOMMISJONENS FORSLAG TIL TILTAK FOR LIKELØNN MELLOM KVINNER OG MENN BARNE- OG LIKESTILLINGSDEPARTEMENTET (BLD) Att: Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Deres ref: 200600864-/JHJS Oslo, 15. september 2008 Vår ref: Sissel J. Monsvold/ DOK-2008-01091 HØRINGSNOTAT OM LIKELØNNSKOMMISJONENS

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Høringsuttalelse - ny utvidet unntaksordning for fedrekvoten og mødrekvoten i foreldrepengeordningen

Høringsuttalelse - ny utvidet unntaksordning for fedrekvoten og mødrekvoten i foreldrepengeordningen Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no NB! Dette brevet sendes kun per e-post Vår ref.: Deres ref.: Dato: 14/1357-3- HEHL 26.09.2014 Høringsuttalelse - ny utvidet unntaksordning

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - ulik dekning av lønn ved uttak av foreldrepermisjon for kvinner og menn

Anonymisert versjon av uttalelse - ulik dekning av lønn ved uttak av foreldrepermisjon for kvinner og menn Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1047-8-AAS 16.10.2008 Anonymisert versjon av uttalelse - ulik dekning av lønn ved uttak av foreldrepermisjon for kvinner og menn Likestillings- og diskrimineringsombudet viser

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger Likelønnskommisjonen www.likelonn.no Anne Enger Hva er likelønn? Likelønn handler om rettferdighet og økonomi Likelønn betyr at lønn fastsettes på samme måte for kvinner som for menn Betyr ikke lik lønn

Detaljer

SV-401 1 The Nordic Welfare State in Comparative Perspective

SV-401 1 The Nordic Welfare State in Comparative Perspective SV-401 1 The Nordic Welfare State in Comparative Perspective Kandidat-ID: 6592 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 SV-401, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 SV-401, spørsmål Skriveoppgave

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om forskjellsbehandling på grunn av foreldrepermisjon i brannvesenet

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om forskjellsbehandling på grunn av foreldrepermisjon i brannvesenet Anonymisert versjon av uttalelse i sak om forskjellsbehandling på grunn av foreldrepermisjon i brannvesenet Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 7. desember 2008 fra A. A mener han

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Sammendrag av sak og uttalelse

Sammendrag av sak og uttalelse Vår ref.: Dato: 12/2419 24.09.2013 Sammendrag av sak og uttalelse Saksnummer: 12/2419 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 4 Dato for uttalelse: 29.08.2013 MannsForum klaget inn Utdanningsdirektoratet

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap

Detaljer

13/1011 11.10.2013. En kvinne mente seg diskriminert da hun ikke ble tilsatt som frivillig aktivitetsleder ved Blå Kors sommerleir.

13/1011 11.10.2013. En kvinne mente seg diskriminert da hun ikke ble tilsatt som frivillig aktivitetsleder ved Blå Kors sommerleir. Vår ref.: Dato: 13/1011 11.10.2013 Sammendrag En kvinne mente seg diskriminert da hun ikke ble tilsatt som frivillig aktivitetsleder ved Blå Kors sommerleir. Blå Kors antok at kvinnen ville ta med seg

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Bakgrunn FO og Fagforbundet har som mål at alle arbeidstakere innenfor våre organisasjonsområder skal være organisert i et LO-forbund. Nedslagsfeltet

Detaljer

Likestillingens balansekunster

Likestillingens balansekunster Likestillingens balansekunster RIKETS TILSTAND Oktober 2010 Marit Alsaker Stemland KUN senter for kunnskap og likestilling LIKESTILLING? Alle får samme muligheter, rettigheter og plikter med mannen som

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 26.06.09 Ref. nr.: 09/7450 Saksbehandler: Mette Bakkerud Lundeland VEDTAK NR 39/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag

Detaljer

Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse

Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse 28.01.2009 Fire utviklingstrekk i norsk velferdspolitikk 1) Brukernes valgfrihet

Detaljer

Fars forkjørsrett, mors vikeplikt?

Fars forkjørsrett, mors vikeplikt? NFRs Arbeidslivskonferanse 27.01.2010 Fars forkjørsrett, mors vikeplikt? Kjønn, karriere og omsorgsansvar i eliteprofesjoner Sigtona Halrynjo og Selma Therese Lyng, Nå er vi vel likestilte? Kvinner tar

Detaljer

Kjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK

Kjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK Kjønnsrettferdighet Utfordringer for feministisk politikk Cathrine Holst (red.] GYLDENDAL AKADEMISK INNHOLD FORORD 11 Cathrine Holst INNLEDNING 12 Utfordringer for feministisk politikk Om artiklene 14

Detaljer

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Av Elisabeth Fougner SAMMENDRAG Fra 1.7.2009 ble fedrekvoten utvidet med fire uker, fra seks uker til ti uker. Foreldrepengeperioden

Detaljer

Innst. O. nr. 28. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Dokument nr.

Innst. O. nr. 28. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Dokument nr. nnst. O. nr. 28 (2002-2003) nnstilling til Odelstinget fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen Dokument nr. 8:10 (2002-2003) nnstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om forslag

Detaljer

BARNEOMBUDET. Høringssvar - Høring av rapport fra Tvibit ungdomshus - Nasjonalt kompetansesenter

BARNEOMBUDET. Høringssvar - Høring av rapport fra Tvibit ungdomshus - Nasjonalt kompetansesenter BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 13/00452-2 Thomas Wrigglesworth 008;O;KFM 5.4.2013 Høringssvar

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Lett lest Valg-brosjyre 2011

Lett lest Valg-brosjyre 2011 Valg-brosjyre 2011 for partier i Bærum side 1 Lett lest Valg-brosjyre 2011 Side 1 Valg-brosjyre 2011 for partier i Bærum side 2 FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Konvensjonen

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo

Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse om forslag til endringer i barneloven Aleneforeldreforeningen har gjennomgått de ulike forslagene

Detaljer

Konsekvenser av familiepolitikk

Konsekvenser av familiepolitikk Konsekvenser av familiepolitikk Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Konsekvenser av - barnetrygd - foreldrepermisjon 1. fruktbarhet for - kontantstøtte 2. kvinners yrkesdeltakelse -

Detaljer

Innst. 240 L. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 80 L (2009 2010)

Innst. 240 L. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 80 L (2009 2010) Innst. 240 L (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Prop. 80 L (2009 2010) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om endringer i folketrygdloven, kontantstøtteloven og

Detaljer

DISKRIMINERING av foreldre som venter barn eller er i foreldrepermisjon. Ny omfangsundersøkelse, frokostmøte 11. mars

DISKRIMINERING av foreldre som venter barn eller er i foreldrepermisjon. Ny omfangsundersøkelse, frokostmøte 11. mars DISKRIMINERING av foreldre som venter barn eller er i foreldrepermisjon Ny omfangsundersøkelse, frokostmøte 11. mars Tema for dagen Omfangsundersøkelsen Vernet mot graviditetsdiskriminering Aktuelle problemstillinger

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

NOTAT OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn. Til: Fra: Dan Frøskeland 11/210-24 /SF-411, SF-414, SF- 513.4, SF-821, SF-902, SF-801 / 21.09.

NOTAT OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn. Til: Fra: Dan Frøskeland 11/210-24 /SF-411, SF-414, SF- 513.4, SF-821, SF-902, SF-801 / 21.09. NOTAT Til: Fra: Dan Frøskeland Vår ref. 11/210-24 /SF-411, SF-414, SF- 513.4, SF-821, SF-902, SF-801 / Dato: 21.09.2011 Bonusordning ikke diskriminerende for kvinne i foreldrepermisjon En kvinne anførte

Detaljer

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 21. august 2007 fra A. A mener X AS (Selskapet) trakk tilbake et tilbud om

Detaljer

vs. Elbil i norske nyheter (1959-2014): Stop Shop 2012 Et forbrukerdrevet initiativs rolle i utviklingen mot et bærekraftg samfunn.

vs. Elbil i norske nyheter (1959-2014): Stop Shop 2012 Et forbrukerdrevet initiativs rolle i utviklingen mot et bærekraftg samfunn. Kjøpestopp versus elbil: En ideologisk kamp på bekostning av miljø? --------------------------------------------------------- Presentasjon ved lanseringen av boken Forbruk og det grønne skiftet, Litteraturhuset,

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/922-1-KOF 21.04.2009 KOMMENTARER TIL ST. MELD. NR. 8 (2008-2009) OM MENN, MANNSROLLER OG LIKESTILLING

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/922-1-KOF 21.04.2009 KOMMENTARER TIL ST. MELD. NR. 8 (2008-2009) OM MENN, MANNSROLLER OG LIKESTILLING Stortinget Familie- og kulturkomiteen 0026 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/922-1-KOF 21.04.2009 KOMMENTARER TIL ST. MELD. NR. 8 (2008-2009) OM MENN, MANNSROLLER OG LIKESTILLING Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

PFU-SAK 269/11. Nettavisen digi.no publiserte fredag 30. september 2011 et oppslag med tittelen «Fritt fram for snikerne». Videre:

PFU-SAK 269/11. Nettavisen digi.no publiserte fredag 30. september 2011 et oppslag med tittelen «Fritt fram for snikerne». Videre: PFU-SAK 269/11 KLAGER: Ruter v/ informasjonssjef Gry Isberg ADRESSE: Postboks 1030 Sentrum TELEFON/TELEFAX: 46409304 REDAKSJON: Digi.no PUBLISERINGSDATO 30. 09.2011 (kl. 12.01) STOFFOMRÅDE: Næringsliv/samferdsel

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Høring - NOU 2012:15 Politikk for likestilling

Høring - NOU 2012:15 Politikk for likestilling Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato: 12/6969 12/2806-14 667/SYKO Oslo, 22.01.2013 Høring - NOU 2012:15 Politikk for likestilling Landsorganisasjonen

Detaljer

Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier

Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier Fafo-frokost 6.oktober 2009 Hanne C. Kavli og Marjan Nadim Kommentarer: Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt Forsker Thomas Walle Tema

Detaljer

Gunnar Handal. Å gi etter (comply) eller stritte imot (resist) Hva skal universitetspedagoger gjøre i en dilemmasituasjon?

Gunnar Handal. Å gi etter (comply) eller stritte imot (resist) Hva skal universitetspedagoger gjøre i en dilemmasituasjon? Å gi etter (comply) eller stritte imot (resist) Hva skal universitetspedagoger gjøre i en dilemmasituasjon? Gunnar Handal Fagområdet for universitetspedagogikk Universitetet i Oslo Innledningen er basert

Detaljer

HØRINGSNOTAT FRA FRELSESARMEEN ANGÅENDE FORSLAG OM ENDRINGER AV EKTESKAPSLOVEN

HØRINGSNOTAT FRA FRELSESARMEEN ANGÅENDE FORSLAG OM ENDRINGER AV EKTESKAPSLOVEN Suppe, såpe og frelse siden 1865 4. september 2009 Det Kongelige Barne- og Likestillingsdepartement v/ Hilde Hol Postboks 8036 Dep 0030 Oslo BARNE-OG LIKESTILLI", q... -,,'e:. _ ; 2' Dra, U-- Sa::; r..c

Detaljer

Innspill til høring vedrørende Likelønnskommisjonens forslag til tiltak for likelønn mellom kvinner og menn

Innspill til høring vedrørende Likelønnskommisjonens forslag til tiltak for likelønn mellom kvinner og menn Akademikerne Akersgata 16 0158 Oslo Ved Nina Sverdrup Svendsen Vår ref: hei 3. juni 2008 Innspill til høring vedrørende Likelønnskommisjonens forslag til tiltak for likelønn mellom kvinner og menn Tekna

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008. Anonymisert versjon Ombudets uttalelse Sak: 08/716 Lovandvendelse: likestillingsloven 3. Konklusjon: Brudd Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008. X mener at det

Detaljer

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Barndommens tid og foreldres arbeidsliv Brita Bungum NTNU Forskning om familie og arbeid har hatt hovedfokus på hvordan foreldre opplever å kombinere

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? -Arbeiderpartiet har ikke svart på noen av spørsmålene 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG vil ikke overlate tjenestene til kommersielle

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo E-post: postmottak@asd.dep.no Endringer i arbeidsmiljøloven Norges Kommunistiske Parti (NKP) i Østfold

Detaljer

Valgprediksjoner. ISF paper 2005:9. Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning

Valgprediksjoner. ISF paper 2005:9. Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning ISF paper 2005:9 Valgprediksjoner Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning Etter hvert som valget nærmer seg får man stadig høre spådommer eller prediksjoner om hva valgresultatet vil

Detaljer

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue FOREDRAG OSLO. 3. DESEMBER 2014 Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue For å svare på dette spørsmålet er det nyttig

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra Utdanningsforbundet av 29.06.06 på vegne av A.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra Utdanningsforbundet av 29.06.06 på vegne av A. NOTAT Til: Ann Helen Aarø Fra: Ragnar Lie opplysni Unntatt Offentlighet Offl. 5a jfr. fvl. 13 Taushetsbelagte Dok. ref. Dato: 06/513-20/LDO-//RLI 07.05.2007 WEBVERSJON AV UTTALELSE I SAK NR 06/513 Likestillings-

Detaljer

Halvparten av fedrene vil ha lengre kvote

Halvparten av fedrene vil ha lengre kvote Halvparten av fedrene vil ha lengre kvote Lengre fedrekvote er populært blant fedre som jobber i det offentlige og blant dem som har partnere med høy utdanning eller inntekt. Bor far i Agder, Rogaland

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars 2015 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars

Detaljer

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler Vår dato Vår referanse Fagavdelingen 09.02.15 201500120-2 Din dato Din referanse 08.01.15 15/162 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no. Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 06/1689-8-KIM 19.06.2007 UTTALELSE I KLAGESAK - ATTFØRINGSPENGER SOM GRUNNLAG FOR RETT TIL FORELDREPENGER

Vår ref. Deres ref. Dato: 06/1689-8-KIM 19.06.2007 UTTALELSE I KLAGESAK - ATTFØRINGSPENGER SOM GRUNNLAG FOR RETT TIL FORELDREPENGER Barne- og likestillingsdepartementet Vår ref. Deres ref. Dato: 06/1689-8-KIM 19.06.2007 UTTALELSE I KLAGESAK - ATTFØRINGSPENGER SOM GRUNNLAG FOR RETT TIL FORELDREPENGER Likestillings- og diskrimineringsombudets

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse

Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse Vår ref.: Dato: 11/2288-19 01.08.2012 Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse Sakens bakgrunn Barneverntjenesten i en kommune lyste høsten 2011 ut en fast

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 Kommunestyret behandlet saken den 10.02.2015, saksnr. 11/15 Behandling: Vedtak: Hansen (SV) stilte følgende spørsmål til ordfører: «Karmøy støtter sine

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven

Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven Saksnummer: 12/1623 Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven Saksnummer: Saksnummer: 12/1623 Lovgrunnlag: likestillingsloven 3 jf. 4. Dato for uttalelse: 21.03.2013 Likestillings-

Detaljer

Forslag til felles likestillings -og diskrimineringslov

Forslag til felles likestillings -og diskrimineringslov Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Nora Sørensen 21.12.2015 DOK/2015/01105 Forslag til felles likestillings -og diskrimineringslov

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Politisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013

Politisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013 Politisk påvirkning - under mindretall og flertall Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013 Kjernen i å lykkes med politisk påvirkning Politisk påvirkning dreier seg om å hevde seg i mengden

Detaljer

Innst. S. nr. 192. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Dokument nr. 8:46 (2007-2008)

Innst. S. nr. 192. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Dokument nr. 8:46 (2007-2008) Innst. S. nr. 192 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument nr. 8:46 (2007-2008) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

PROTOKOLL. For Fellesforbundet: Willy Pavlic, Søren Erik Pedersen, Terje Westerås, Gunnar Grevskott, Anne Gulbrandsen

PROTOKOLL. For Fellesforbundet: Willy Pavlic, Søren Erik Pedersen, Terje Westerås, Gunnar Grevskott, Anne Gulbrandsen PROTOKOLL År 2010, den 27. og 28. april ble ført forhandlinger mellom Fellesforbundet og NHO Service vedrørende revisjon av AMB overenskomsten. Tilstede: For Fellesforbundet: Willy Pavlic, Søren Erik Pedersen,

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet.

Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet. Det Kongelige Arbeidsdepartement Vår dato 20.05.2010 Postboks 8019 Dep Deres dato 10.05.2010 0030 OSLO Vår referanse DM281113 Deres referanse Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet.

Detaljer

Forhold som har betydning når mor og far deler foreldrepermisjonen

Forhold som har betydning når mor og far deler foreldrepermisjonen Forhold som har betydning når mor og far deler foreldrepermisjonen AV: ANNE-CATHRINE GRAMBO OG SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG Sommeren 2008 gjennomførte NAV en spørreundersøkelse rettet mot foreldre som hadde

Detaljer