Deres ref: Vår ref: Oslo, 17. oktober 2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Deres ref: Vår ref: Oslo, 17. oktober 2008"

Transkript

1 Styrets medlemmer og varamedlemmer til orientering Deres ref: Vår ref: Oslo, 17. oktober 2008 Innkalling til ekstraordinært styremøte oktober 2008 Vi innkaller til ekstraordinært styremøte i SIFO 22. oktober 2008 kl Sak: SIFOs basisfinansiering Møtet holdes i tilknytning til Instituttseminaret på Thorbjørnrud hotell, Jevnaker. Dokumentene til saken følger vedlagt og er lagt ut på styreweb. Med vennlig hilsen for STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING (SIFO) Arne Dulsrud Direktør Grethe Strand-Pedersen Rådgiver Vedlegg

2 Sak nr. 08/4x/01 SAKSFRAMSTILLING STYRET Sakstittel: Sakstype: SIFOs basisfinansiering Orienteringssak Møtedato: Sak nr.: 08/4x/01 Arkivnr.: Saksbehandler: Arne Dulsrud Vedlegg: Notat: Den moderne historie om SIFOs tilknytning og finansiering Vedl. 1 Notat : Ang. nytt finansieringssystem konsekvenser for SIFO Vedl. 2 Notat: En strategisk vurdering avsifos forskning gitt ulike scenarier for finansiering Vedl. 3 Forslag til vedtak: Saken legges fram for orientering og diskusjon i styret uten forslag til vedtak Saksutredning/vurdering: Det vises til behandling av sak 08/3/3 Orientering om grunnfinansiering av instituttsektoren på forrige styremøte der styret ba om et ekstraordinært styremøte for en bredere diskusjon av saken.. Styret ba i den forbindelse administrasjonen utarbeide en vurdering som grunnlag for diskusjonen med utgangspunkt i flg. tre hoveddeler: 1. Historikk. En gjennomgang av tidligere saksbehandling vedrørende denne saken ved SIFO, herunder styrepapirer, bakgrunnsnotater, brev fra de ansattes organisasjoner og annen relevant dokumentasjon. 2. Konsekvensutredning. I den grad det er mulig bør det foretas en vurdering av de økonomiske følgene av en eventuell tilknytning til NFRs grunnfinansieringssystem. Dette kan f eks gjøres ved hjelp av en simulering ut fra foreliggende nøkkeltall som er relevant for en slik utredning. 3. En strategisk vurdering av forbruksforskningen i Norge gitt ulike scenarier for finansiering. Vurderingen bør ta utgangspunkt i det særegne ved SIFOs bidrag til forbruksforskningen og forbrukersektorens forskningsbehov, og hvilke vilkår denne forskningen vil ha under ulike regimer for finansiering. Her bør det også legges vekt på hva SIFO vil tjene, henholdsvis tape ved de ulike alternativer. Notatet Konsekvensutredning (Vedl. 2) blir noe mer kortfattet enn først antatt. Det skyldes at NFR ikke har vært i stand til å foreta den simuleringen vi ønsket innen vår tidsfrist. På møtet ønsker vi å gå nærmere inn på de talloppstillingene som er nevnt i dokumentet. 1

3 08-4x-01 Vedlegg 1 Notat 14. oktober 2008 Den moderne historie om SIFOs tilknytning og finansiering SIFOs tilknytning til Norges Forskningsråd og instituttets plassering i det norske forskningslandskapet er kommet opp på den politiske dagsorden som følge av arbeidet med en ny finansieringsmodell for instituttsektoren i Norge. Dette er ikke første gang at SIFOs organisatoriske tilknytning og bevilgningsstruktur er et diskusjonstema. På 1990-tallet var også instituttsektoren i støpeskeia, og forberedelsene ble gjort for å omgjøre SIFO fra et forvaltningsorgan til en forskningsstiftelse. Allerede ti år tideligere var en rekke institutter gjort om til stiftelser, og nå fant andre runde i en fristillingsprosess sted for en rekke nye institutter. For å fullføre denne overgangen valgte direktør Tormod Lunde å si nei til professorstillingen ved UiO. Men i løpet av de nærmeste årene endret de forskningspolitiske strategiene seg. Frie stiftelser er vanskelige å styre, noe forsøkene på å slå sammen NUPI, PRIO og Fridtjof Nansenstiftelsen viste tydelig. Resultatet ble blant annet forvaltningsorganer med utvidete fullmakter, og dette ble løsningen på SIFOs organisatoriske tilknytning til BLD i En slik overgang betydde at instituttet sjøl ble ansvarlig for sine utgifter og inntekter, og at styrets formelle og reelle posisjon ble styrket. På den andre siden ble det ikke foretatt noen endringer i finansieringsstrukturen, midlene kom framleis som en rundsumbevilgning. De faglige målsetningene blir trukket opp i den årlige St.prop.1, og i bevilgningsbrevet fra BLD. Presset mot SIFO stoppet imidlertid ikke opp med at instituttet ble et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Det var to forhold som oppretthold presset. For det første har NFR alltid betraktet SIFOs organisatoriske tilknytning som et problem, vi skiller oss fra andre institutter som det er naturlig å sammenlikne oss med. For det andre har det de siste årene foregått en omfattende utredning om finansieringsstrukturen for instituttsektoren i Norge, og det har vært ønskelig både fra NFR og forskningsdepartementet side at fleste mulig institutter blir med i en slik finansieringsstruktur. Et tredje forhold som henger sammen med det siste er tellekantdiskusjonen og målsetningen om å øke den faglige publiseringen i internasjonale tidskrifter. Til sammen førte disse forholdene til evalueringen av SIFO i , ledet av Folke Ölander. Evalueringen førte til at SIFOs i langt sterkere grad fokuserte på faglig publisering i tidskrifter og på kvalitetssikring på alle nivå i organisasjonen. Instituttet kom på mange måter styrket ut av evalueringen, samtidig som det ble pekt på klare forbedringspotensialer. Videre ble det pekt på at den faglige og forbrukerpolitiske kontakten med BLD og FO/FR bør bevisstgjøres og styrkes betydelig. To andre spørsmål ble diskutert i oppfølgingen av evalueringen, men fant ikke sin endelige løsning i styrets diskusjoner eller i dialogen mellom instituttet og departementet. Det ene spørsmålet gjaldt en overføring av det faglige ansvaret fra BLD til NFR, helt eller delvis. Det andre gjaldt en økonomisk fristilling, hvor midlene til forbruksforskningen ble konkurranseutsatt, helt eller delvis. Riktignok konkluderte styret med at en overgang til NFR var ønskelig. På styremøtet den 15. mai 2006 ble det vedtatt følgende anbefalinger til BLD:

4 08-4x-01. Vedlegg 1 Alle forhold tatt i betraktning ser et flertall i styret det som mest aktuelt å vurdere nærmere en finansieringsmodell der SIFO får en basisbevilgning gjennom Forskningsrådet i kombinasjon med direkte bevilgninger fra departementet. Direkte bevilgninger fra BLD kan ivareta nasjonale oppgaver og sikre tilgang til kompetanse som forvaltningen har bruk for. Basisbevilgningen fra Forskningsrådet bør både ha et element av grunnfinansiering og et strategisk element med føringer fra departementet. Detaljene i en slik løsning og hvordan finansieringen fordeles mellom formål må selvfølgelig utredes og drøftes nærmere. For å styrke forbruksforskningen bør det også arbeides med å skape åpne arenaer for forbrukerrelevant forskning. Styret støtter utvalgets forslag om å etablere et forskningsprogram med forbruksforskning som tema der også andre departement skyter inn midler. Dette vil bidra til å øke interessen for forbrukets samfunnsmessige betydning i andre miljø og gi en samlet sett styrket forbruksforskning. Et viktig virkemiddel i så måte vil være å etablere en programstruktur og et programstyre med en klar forankring i et forbrukerpolitisk perspektiv De ansattes representanter i styret tok dissens på dette vedtaket, og gjorde rede for sitt syn i et eget brev til BLD. Her heter det blant annet: Vi mener at styrets innspill i for stor grad har fokusert på negative elementer, og i for liten grad tatt inn over seg den positive vurderingen av instituttet som preger evalueringsutvalgets rapport. Vi mener også en finansieringsmodell med overføring til Norges Forskningsråd i kombinasjon med bevilgninger fra BLD til forvaltningsoppgaver, ikke er beste løsning for den videre uvikling av instituttet, både faglig og på det forbrukerpolitiske feltet.. På bakgrunn av det overstående vil Ragnhild Brusdal og Harald Throne-Holst ta dissens på innspillet fra styret og den fremtidige modell for finansiering som er foreslått der. Vi mener dagens modell gir de beste forutsetninger for å ivareta og videreutvikle SIFOs formål og vitenskapelige produksjon. Evalueringsrapportens konklusjon om God og relevant samfunnsforskning med forbedringspotensial viser hvordan dagens modell har gitt instituttet det handlingsrom og den dynamikk som skal til for å fortsette den positive utviklingen og videre forbedring av svake punkter. Fagforeningene ved instituttet sluttet seg til disse konklusjonene i et eget brev til departementet. På tross dette klare vedtaket forsvant spørsmålene likevel etter hvert fra den interne politiske dagsorden, til fordel for publisering, kvalitetssikring og styrket forbrukerpolitisk kontakt med BLD. I sluttfasen av SIFO strategiplan fram mot 2011 ble dette spørsmålet ikke drøftet konkret. Styret vedtok strategiplanen 24. mai 2007 uten at vedtaket fra styremøtet 15. mai 2006 ble gjentatt. Strategiplanen tar ikke til orde for noen organisatoriske endringer. Dette kan blant annet skyldes at evalueringsutvalget ikke trakk noen endelige konklusjoner når det gjaldt disse forholdene, men holdt spørsmålet åpent. Etter styrevedtaket, de ansattes dissens og styrets vedtak av strategiplanen har det videre initiativet i denne saken ligget hos BLD. Det er imidlertid ikke riktig at ingenting har skjedd.. Det ble foretatt en formell oppdeling av SIFOs grunnbevilgning i fire ulike deler 1. Basisbevilgning 2. Strategiske satsninger 3. Forvaltningsstøtte 4. Vedlikehold av kompetanse på laboratoriene Disse endringene gjør en anskueliggjøring av hva en overføring til NFR kan bety for instituttet, både faglig, organisatorisk og økonomisk. På den andre siden ble oppdelingen foretatt innenfor rammen av fortsatt organisatorisk tilknytning til BLD. 2

5 08-4x-01. Vedlegg 1 Videre har det skjedd forskyvninger og endringer i selve utformingen av NFRs basisfinansieringssystem. Endelig er SIFO i ferd med å forbedre seg på en rekke av de kritiske punktene som ble antydet i evalueringsrapporten (publisering, kontakt med UoH sektoren mv.). Vi kommer tilbake til disse momentene i vedlegg 3. Vedlegg: Referat fra styremøtene 15.mai 2006 (Stryets vedtak og ansattes dissens) SIFOs strategiplan Evalueringsraspporten fra NFR 3

6 Notat Notat: Angående nytt finansieringssystem konsekvenser for SIFO SIFOs styre ønsket i siste møte å få en simulering av hvordan den nye finansieringsordningen ville påvirket SIFOs bevilgning ved en tilslutning til ordningen - en simulering ut fra eksisterende data for SIFO. Forskningsrådets representant Johs Kolltveit signaliserte i SIFOs styremøte at de kunne bistå med denne simuleringen. SIFO sendte på denne bakgrunn en henvendelse til Forskningsrådet med en del tilleggsinformasjoner ut over det Forskningsrådet allerede sitter på av bakgrunnsinformasjoner om SIFO gjennom NIFU/STEP-statistikker og regnskapsoversikter. Forskningsrådet har bekreftet at de har fått de nødvendige informasjoner for å lage en simulering for SIFO, problemet var kapasiteten i Forskningsrådet, som heller ikke hadde kapasitet for å gjøre en slik simulering for de instituttene som skal med i ordningen fra Vi kan først påregne og få gjort en slik simulering i november. I det følgende viser vi til korrespondansen med NFR: Henvendelse til Forskningsrådet : Takk for sist og takk for en nyttig orientering om det nye finansieringssystemet for instituttsektoren i SIFOs styremøte den 11.september. Vi ønsker å benytte oss av ditt tilbud om å bistå oss i å beregne hvordan den nye finansieringsordningen ville påvirket SIFOs bevilgning ved en tilslutning til ordningen - en simulering ut fra eksisterende data for SIFO. Vi regner med at Forskningsrådet allerede sitter på nødvendig bakgrunnsinformasjon om SIFO gjennom NIFU/STEP-statistikker og regnskapsoversikter i tillegg til annen informasjon vi har blitt bedt om å rapportere på, men legger ved en kopi av Nøkkeltallsskjemaet for Ad. grunnfinansiering - inngangsbillett I tildelingsbrevet fra BLD for 2008 (jfr vedlegg), er det lagt føringer mht. faglige prioriteringer og bruken av basisbevilgningen. Basisbevilgningen skal nyttes i henhold til følgende oppstilling: Grunnbevilgning for Strategiske satsinger/kompetanseutvikling Forvaltningsrettede oppgaver Laboratorie- og testvirksomhet (forvaltnoppg) Sum bevilgning over kap 866/

7 08/4x/01 Vedlegg 2 Ut fra denne oppstillingen er SIFOs foreløpig vurdering at instituttets inngangsbillett i det nye finansieringssystemet dvs instituttets grunnbevilgning blir kr Ad. grunnbevilgningens fordeling etter resultater indikatorer 1. Vitenskapelig publisering ligger i NIFU/STEP statistikken (her må en vel bruke 2007-tall halvårstall ikke helt representative for året) 2. Samarbeide med UoH (avlagte dr.grader og bistillinger) tidligere år ligger også i NIFU/STEP-statistikken. For 2008 har vi fire kontraktsfestede bistillinger og to dr.grader 3. Internasjonale inntekter budsjetterte inntekter i 2008 på EU- prosjekter + nordiske prosjekter kr Inntekter fra NFR - budsjetterte inntekter i 2008 på kr Nasjonale oppdragsinntekter totalt budsjettert med kr men av disse midlene er bare ca innhentet via anbud. Svar fra Johs Kolltveit av 16. oktober: Jeg kan dessverre ikke gi noe fullgodt svar på dette spørsmålet innen 22. oktober. Men det jeg kan si er at alle de samfunnsvitenskapelige instituttene får den samme bevilgningen i 2009 som i 2008 pluss en priskorrigering på 4,4 %. I tillegg er arenaen tilført 3 mill. kroner i nye friske midler som skal fordeles i henhold til den nye modellen. Hvis SIFO hadde vært med på denne fordelingsarenaen ville dere altså fått en brøkdel av 3 milll. kroner som nye friske midler i Pr. i dag er jeg ikke i stand til å regne ut hvor stort dette beløpet vil bli, men basert på resultatene for perioden ville det være et relativt lite beløp (under kr ). En endelig utregning basert på resultater for vil kunne forskyve dette beløpet litt i begge retninger. Hvordan SIFO eventuelt vil komme ut i 2010 der regjeringen har sagt at en tar sikte på å tildele instituttene 90 % av rammen som fast og 10 % i henhold til resultatbasert modell, må vi komme tilbake til. Det er også avhengig av hvordan SIFOs nåværende driftsbevilgning legges inn i systemet. Oppsummering Alle de samfunnsvitenskapelige instituttene får den samme bevilgningen i 2009 som i 2008 pluss en priskorrigering på 4,4 %. I tillegg at arenaen er tilført 3 mill. kroner i nye friske midler som skal fordeles i henhold til den nye modellen. Hvis SIFO hadde vært med på denne fordelingsarenaen ville vi fått en brøkdel av 3 mill som nye friske midler i Pr. i dag er NFR ikke i stand til å regne ut hvor stort dette beløpet vil bli, men basert på resultatene for perioden ville det være et relativt lite beløp (under kr ). En endelig utregning basert på resultater for vil kunne forskyve dette beløpet litt i begge retninger. Hvordan SIFO eventuelt vil komme ut i 2010 der regjeringen har sagt at en tar sikte på å tildele instituttene 90 % av rammen som fast og 10 % i henhold til resultatbasert modell, må 2

8 08/4x/01 Vedlegg 2 en komme tilbake til. Det er også avhengig av hvordan SIFOs nåværende driftsbevilgning legges inn i systemet. Når det gjelder det sentrale spørsmålet om størrelsen på vår inngangsbillett er det ikke noen vurdering av dette og nok et spørsmål som blir en forhandlingssak mellom vårt departement BLD/SIFO på den ene siden og Kunnskapsdepartementet/Forskningsrådet på den andre siden. 3

9 08-4x-01 Vedlegg 3 Notat En strategisk vurdering av SIFOs forskning gitt ulike scenarier for finansiering. I dette notatet drøftes ulike sider ved forbrukerforskningens stilling under ulike mulige regimer for finansiering, dvs. en fortsatt tilknytning til BLD slik det er i dag og en overføring til NFR s basisfinansieringssystem. Hensikten er å komme med noen antagelser om hva SIFO har å tjene henholdsvis tape under de alternative formene for basisfinansiering. Antakelsene vil være heftet med en del usikkerhet. Vi mangler tilgang til et av de viktigste beslutningsdokumentene fra Kunnskapsdepartementet: Retningslinjer for statlig basisfinansiering av instituttsektoren. Arbeidet med dette dokumentet skal munne ut i en stortingsresolusjon som sannsynligvis ikke vil være klar før i første halvdel av desember. Dessuten er det fortsatt sider ved basisfinansieringssystemet som fortsatt ikke er avklart og som vil være i støpeskjeen etter at den nye ordningen formelt trer i kraft fra Samtidig foreligger det tilstrekkelig informasjon som gjør det mulig å gjøre noen betraktninger om effektene av alternative finansielle tilknytninger. Fordeler og ulemper ved en overføring ble også drøftet i NFRs evaluering av SIFO i 2006 ( Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) en evaluering ). SIFO har vært representert i kontaktforum i NFR der utformingen av basisfinansieringen har vært gjenstand for informasjon og diskusjon.. Videre inviterte SIFOs styre Johs Kolltveit i NFR til å redegjøre for basisfinansieringssystemet på et styremøte der også organisasjonenes representanter var tilstede. Hovedtrekkene ved den nye formen for basisfinansiering er også presentert i Kunnskapsdepartementets Stpr 1 (se vedlegg), som i tillegg er gjort tilgjengelig på instituttets intranett. Grunnstrukturen i basisfinansieringen forutsettes derfor kjent for SIFOs ansatte og styret. Utgangspunktet for vår drøfting er SIFOs målsettinger og strategi. SIFOs målsettinger er å finne i St prp 1, gjennom en diskusjon i NFRs evaluering av SIFO og i instituttets eget strategidokument (se vedlegg). Som kjent peker de sistnevnte to dokumenter på behovet for en styrking av SIFOs relasjoner til resten av forbrukersektoren samt en forbedring av instituttets akademiske profil. I tillegg viser vi til eierdepartementets eget anliggende i brevet våren 2008 der SIFO på nytt blir bedt om å uttale seg om en mulig overføring til NFRs basisfinansieringsordning. Her uttrykker BLD et ønske om en drøfting av hvordan valg av finansieringsordning kan innvirke på oppfyllelse av forbrukersektorens kunnskapsbehov, virksomhetens relasjon til forbrukersektoren for øvrig og SIFOs utvikling på sikt. Gjennom denne vektleggingen ønsker vi å ivareta eierdepartementets egne kunnskaps- og forskningsbehov i den kommende beslutningsprosessen. Etter SIFOs skjønn vil det viktige spørsmålet være om endringer i finansiell tilknytning vil bedre instituttets evne til å nå sine mål. Med andre ord: Er det en klar sammenheng mellom

10 08-4x-01 Vedlegg 3 finansieringsstruktur og SIFOs oppnåelse av egne strategi- og resultatmål? Underliggende spørsmål i denne tilnærmingen vil være: Kan en styrking av den faglige kontakten med NFR skje uavhengig av finansiell tilknytning? Vil en overgang til NFR med sikkerhet påføre et kutt i grunnbevilgningen for at vi skal få en grunnbevilgning som prosentvis ligger på samme nivå med de andre institutter? Hvordan sikre oss mot politiske konjunkturer i departementets ledelse? Det er selvsagt ikke mulig å svære presist på noen av disse spørsmålene. Gjennom å ta forbehold om usikkerhetsmomentene kan vi likevel drøfte mulighetsrommet i forutsetningene. Det kan være til hjelp i den videre beslutningsprosessen i styret og blant SIFOs ansatte. En kompliserende faktor i vår drøfting er forholdet mellom kortsiktige og langsiktige konsekvenser. De kortsiktige effekter kan utledes med noe større sikkerhet enn de langsiktige. Vi kan imidlertid ikke utelukke at instituttets kan styrke sine muligheter til strategiske tilpasninger innenfor den arenaen vi blir plassert dvs. styrke instituttet langs resultatindikatorene når vi først befinner oss innenfor basisfinansieringssystemet. Men det vil også de andre instituttene sannsynligvis gjøre. Det gjør dynamiske betraktninger usikre. Tilsvarende betraktninger må gjøres gjeldende dersom vi ønsker å befinne oss utenfor systemet. Gjør det at tilpasninger til eget eierdepartement må endres? Vi vil derfor komme tilbake til dynamiske og langsiktige effekter i slutten av notatet. Som utgangspunkt for vår videre diskusjon presenteres en tabell der påstander og antagelser om tap og vinning ved de ulike tilknytningsalternativer presenteres. Figur 1 Tap og vinning ved å befinne seg innenfor og utenfor NFR s basisfinansieringssystem. Vinning Innenfor 1) Økt forskningspolitisk innflytelse i NFR Ansvarliggjøring av NFR Større flyt av strategiske midler inn på arenaen Styrking av SIFOs akademiske tydelighet gjennom arenatilhørighet Økt samarbeid på tvers av instituttene innen samme arena. Utenfor 2) Svakere konkurranse om BLDs grunnbevilgning og større finansiell forutsigbarhet Sikring av innholdet i hva som er forbrukersektorens forskningsbehov. Tap 2) Tap av basisbevilgning Økt konkurranse om eget fagdepartements strategiske forskningsmidler Mulig utvanning av forbrukerpolitisk forskningsfelt Svekket institusjonell kontakt mellom forbukerinstitusjonene om forskningsbehov. 3) Renommétap Større avhengighet av politiske konjunkturer Eksklusjon fra forskningspolitiske beslutningsfora i NFR og KD 2

11 08-4x-01 Vedlegg 3 Som tidligere nevnt er det ikke bare knyttet usikkerhet til påstandene innenfor hvert felt i matrisen. I tillegg kan vi ikke utelukke reell uenighet. La oss gjennomgå argumentene og drøfte dem nærmere 1) Innenfor vinning. Et av de viktigste argumentene for å bli overført er muligheten til forskningspolitisk innflytelse. Det kan skje på to måter: a)gjennom tilstedeværelse i forskningsarenaen og dermed påvirkning på arenaens eget basisfinansieringsutvalg b) gjennom at BLD trekkes inn i programstyrene for viktige utlysninger for SIFO c) gjennom at SIFO trekkes mer aktivt inn i NFRs forskningspolitiske beslutningsprosesser. BLD kan også tenkes å delta i planleggingen og gjennomføringen av forskningsprogrammer som er relevante for SIFO. På denne måten vil NFR måtte ta ansvaret for SIFOs økonomiske stilling på en helt annen måte enn i dag. Dette samsvarer med Johs Kolltveits presentasjon ved SIFOs forrige styremøte der han hevdet at ingen innflytelse, intet ansvar. En annen fordel ved å stå innenfor er tilgangen til strategiske midler Ved å stå innenfor NFRs systemet kan SIFO også ta del i utlysningen av strategiske midler som tilføres arenaen ikke bare fra egen fagavdeling/departement men fra flere departement. NFR kan også bidra til samarbeid med UoH sektoren gjennom sin rolle som en viktig koordinator for norsk forskning. Til sammen kan disse faktorene styrke SIFOs posisjon i det forskningspolitiske landskapet og tydeliggjøre vår akademiske profil gjennom tilhørighet til den viktigste arenaen for den instituttpolitisk utvikling. På den annen side er det ikke noe automatisk sammenheng mellom formell og reell innflytelse. Reell innflytelse vil avhenge flere forhold, bl a fagdepartementets egen rolle i forhold til NFR. Departementets viktigste oppgave etter en overføring til NFR blir å forsvare forbruksforskningens rolle. Ressurser vil her være avgjørende, og de kan være skjevt fordelt mellom de ulike departementer og deres fagavdelinger. En overgang til NFR vil sannsynligvis kreve større forskningspolitisk deltakelse og større administrative kostnader fra vår fagavdeling i departementet. 2) Innefor tap. Det er også tap ved å bli overført til NFRs basisfinansieringssystem. Det mest sentrale spørsmålet er om en overgang til NFR vil måtte medføre et kutt av basisbevilgning i forhold til dagens overførings nivå. Som kjent vil den NFRs basisfinansieringen av instituttene bestå av to hoveddeler: grunnbevilgning og strategiske midler. Grunnbevilgningen vil på sin side bestå av en fast del og en resultatbasert del. SIFOs nåværende grunnbevilgning er på ca 25 millioner. F eks kan det tenkes at NFR ønsker å legge inn et prinsipp om at alle institutter i en arena skal ha samme prosentvise nivå på den faste delen av grunnbevilgningen (jfr kravet om likebehandling av instituttene). Et institutt som kommer inn med en høy basisbevilgning kan derfor risikere en nivellering. Dersom denne forskjellen fra dagens regime blir stor kan det få konsekvenser for SIFO. Selv om det i den nye ordningen vil være overgangsordninger, kan kutt i grunnbevilgning merkes på lengre sikt. Et springende punkt her vil derfor være størrelsen på SIFOs inngangsbillett inn i NFR systemet og hvilke evt midler BLD ønsker å holde utenfor gjennom direkte overføringer i form av rene forvaltningsoppgaver. At en del av grunnbevilgningen er resultatbasert kan skape uforutsigbarhet fra år til år, men slå både negativt og positivt ut alt etter SIFOs score på resultatindikatorene. Hvor stor den 3

12 08-4x-01 Vedlegg 3 resultatbaserte delen skal være i prosent (av hva?) vil etter det vi har forstått fortsatt skape usikkert. Hvordan dette regnestykket kan se ut under den nye ordningen er vanskelig å forutse gitt de opplysningene vi har tilgang til i dag. En annen ulempe er manglende innflytelse over tildelingen av BLDs strategiske forskningsmidler. Etter intensjonen i basisfinansieringssystemet skal disse midlene overføres til NFR og utlyses blant instituttene innenfor en eller flere arenaer. 3) Utenfor-vinning. På en måte kan vinningen ved å stå utenfor betraktes på samme måte som tapet med å stå innfor bare med motsatt fortegn. Finansielt sett betyr det mindre konkurranse om nåværende grunnbevilgning og ingen umiddelbar nivellering/standardisering av grunnbevilgningen. For forbrukersektoren representerer det å stå utenfor sterk kontroll over hva som skal ligge i begrepet forbrukersektorens forskningsbehov. Det vil alltid være en risiko ved at NFR skal forvalte og ivareta innholdet i hva som ligger i forbrukerforskning. I faglig forstand er forbruk et omfattende og vidt begrep en rekke institutter og disipliner kan argumentere for de bedriver forbruksforskning både innen marketing og økonomisk/administrative fag. Ivaretakelsen av forskning som ivaretar forbrukerinteressene på en entydig måte - for å sitere Evalueringsrapporten av SIFO - kan derfor bli en forskningspolitisk utfordring. Ved å stå utenfor bevarer forbrukersektoren og eierdepartementet kontrollen over hva som ligger i forbruksforskning, noe som gjør at BLD bedre kan sikre seg mot en utvanning av forbrukerbegrepet. Departementet kan ivareta disse interessene gjennom utlysninger av strategiske midler innen den forskningsarenaen SIFO befinner seg på, men til vesentlig større administrative kostnader. 4) Utenfor tap. Ved stå utenfor NFR s basisbevilgningssystem kan en risikere å miste innflytelse over en av de viktigste forskningspolitiske rammebetingelsene. Dette har tidligere vært et av de sterkeste argumentene for en overføring til NFR. Her er det benyttet uttrykk som at SIFO kan risikere å støve bort i en krok eller å stå på gangen når de viktigste beslutningene fattes. Denne påstanden må selvsagt utprøves mot våre erfaringer når det gjelder kontakten med NFR fram til nå. Om utenforskapet har påvirket vår deltakelse i NFRs virksomheter når det gjelder eksempelvis fagpaneler, referee grupper, ekspertutvalg mv kan diskuteres. En annen ulempe ved å stå utenfor er risikoen forbundet med endringer i departementets politiske ledelse med helt andre synspunkter på overføringer til forskning over fagdepartementenes budsjett ( sugerør i statskassa ) enn den nåværende. En siste ulempe med å stå utenfor kan være et mulig tap av renommé. Mens de andre samfunnsvitenskapelige instituttene vil styrke sitt samarbeid over den samfunnsvitenskaplige arenaen i NFR kan SIFO bli blant de få samfunnsvitenskapelige institutter som står utenfor. Begrunnet eller ubegrunnet: det kan skapes en oppfatning av at institutter finansiert av departementene ikke konkurrerer på lik linje med de andre instituttene, at det ikke bedrives fri og uavhengig forskning og at forskningen overstyres av departementet. Hvor sterk utslag et mulig prestisjetap er vanskelig å forutse. Som våre kommentarer til figuren indikerer vil de ulike påstandene være heftet med både med usikkerhet og uenighet. På tross av disse innvendingene vil vi forsøke å svare på spørsmålet 4

13 08-4x-01 Vedlegg 3 om finansieringsstruktur vil påvirke våre egne resultatmål. Vi vil avslutningsvis framheve hvilke momenter som bør være viktige i den kommende debatten. Tidshorisonten er her sentral. På kort sikt vil det ikke være så mye å vinne på å gå inn SIFO har de siste årene vært igjennom forbedringer på de fleste indikatorer som publisering, antall doktorgrader, internasjonalisering og ekstern finansiering uavhengig av finansiell og organisatorisk tilknytning. Derimot kan vi risikere et tap av grunnbevilgning. På lang sikt bør vi være opptatt av hvilke tap det vil representere for SIFO ved å stå utenfor. Vi kan miste deltakelsen i sentrale forskningsstrategiske beslutningsprosesser i NFR. Vi kan komme på siden av de tiltak som går på samordning mellom UoH sektoren og instituttene. Å stå utenfor kan dessuten bety tap av prestisje. BLD har signalisert til KD at SIFO ikke vil være med i puljen av institutter som skal overføres til NFR i Neste milepæl i utformingen av den nye basisfinansieringen vil være når ordningen skal evalueres i I løpet av denne perioden kan mange av de forutsetningene som er lagt til grunn i denne analysen være endret når det gjelder SIFOs egen utvikling (tilpasning?), utformingen av NFRs basisfinansiering og endringer i politiske og finansielle rammebetingelser. Det kan bety at argumentene for å stå utenfor NFR vil bli enda sterkere. Eventuelt kan gevinstene ved å delta i det nye basisfinansieringssystemet bli enda tydeligere. I så fall vil vi ikke være bundet av evalueringsprosessen i BLD har i denne prosessen ønsket å lytte til hva styret og de ansatte mener før de fatter sin beslutning og slik sett ikke øvet noe press mot SIFO. Det gir instituttet en rekke frihetsgrader i den diskusjonen som skal skje mot vedtaksprosessen i styremøte 3 desember i år. 5

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26 Barne- og Likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres ref: /GEHHFPS Vår ref:04/ Oslo, Innspill til evalueringsrapporten SIFO viser til brev av og oversendelse av evalueringsrapporten. Rapporten har utløst konstruktiv diskusjon blant de ansatte, i ledergruppen og i styret. Med dette brevet gir SIFOs styre noen vurderinger av alternativer for fremtidig finansiering og tilknytning og den videre prosessen, samt hva vi ser på som særlig viktige utfordringer å ta fatt på. Vi gjør også oppmerksom på at SIFO nå er inne i en strategi-prosess, og at evalueringsutvalgets rapport selvsagt vil være en meget viktig premissleverandør i dette arbeidet. Grunnleggende premisser og utfordringer SIFOs styre deler fullt ut evalueringsutvalgets anbefalinger om å holde fast ved forbrukerperspektivet, og vil understreke behovet for forskning om forbruk som samfunnsfenomen. Vi deler her evalueringsutvalgets syn på at forbrukerforskningen i Norge bør styrkes gjennom økte bevilgninger. SIFO har en unik posisjon og leverer på mange områder kvalitativt god og relevant samfunnsforskning. I behandling av SIFOs videre tilknytning og finansiering er det etter styrets synspunkt viktig å : velge en finansierings- og organisasjonsform som sikrer at forskning med utgangspunkt i et forbrukerperspektiv kan videreføres og helst utbygges. (Evalueringsrapportens forord). Evalueringen peker på behovet for å styrke SIFOs vitenskapelige bidrag, ekstern kvalitetssikring og kontakten med andre forskningsmiljøer. Styret deler utvalgets vurderinger på disse punktene. De sterke sidene ved SIFO, som deltakelse i europeisk forskningssamarbeid og bidrag til samfunnsdebatten, må ivaretas og videreutvikles. Styret ser det som viktig også å identifisere hva som skal være SIFOs kjerneområder i den kommende strategi-perioden, da vi er av den oppfatning at dette nettopp vil være med på underbygge de øvrige målsetninger. Til slutt understreker styret at SIFO må ha en tilknytningsform og en finansiering som gjør det mulig å oppnå disse viktige og ambisiøse målsetningene. Tilknytning og finansiering Utvalget skisserer en rekke finansieringsmodeller og redegjør for styrker og svakheter ved disse ut fra to viktige hensyn. På den ene siden er utvalget opptatt av at finansieringsmodellen skal sikre forbruksforskning i Norge på et nivå som helst gir rom for økt forskningsaktivitet på forbruksforskning som samfunnsfenomen. På den andre siden skal finansieringsformen stimulere til forbruksforskning av høy kvalitet. Valg av finansieringsmodell må derfor ivareta disse to hensynene og må dessuten sees i forhold til

Deres ref: Vår ref: Oslo, 31. august 2006

Deres ref: Vår ref: Oslo, 31. august 2006 Styrets medlemmer og varamedlemmer til orientering Deres ref: Vår ref: Oslo, 31. august 2006 Innkalling til styremøte 4-2006 - 7. september 2006 Vi innkaller med dette til styremøte på SIFO Torsdag 7.

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Protokoll fra styremøte 1/2005 den 18.mars 2005 kl. 10.30 16.00

STYREPROTOKOLL. Protokoll fra styremøte 1/2005 den 18.mars 2005 kl. 10.30 16.00 05/2/2 Vedlegg 2.1. STYREPROTOKOLL Protokoll fra styremøte 1/2005 den 18.mars 2005 kl. 10.30 16.00 Møtet ble ledet av styreleder Ingeborg Astrid Kleppe. Til stede: Fra styret: Ingeborg Astrid Kleppe, styreleder

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Fra administrasjonen: Riitta Hellman (ikke ved sak 04/6/5) Grethe Strand-Pedersen (ikke ved sak 04/6/5), referent

Fra administrasjonen: Riitta Hellman (ikke ved sak 04/6/5) Grethe Strand-Pedersen (ikke ved sak 04/6/5), referent STYREPROTOKOLL Revidert Protokoll fra styremøte 6/2004 den 18. oktober 2004 kl. 10. 30 15.45 Møtet ble ledet av styreleder Ingeborg Astrid Kleppe. Til stede: Fra styret: Ingeborg Astrid Kleppe, styreleder

Detaljer

Mandat for evaluering av Statens institutt for forbruksforskning (SIFO)

Mandat for evaluering av Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Mandat for evaluering av Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) 1. Hovedformålet med evalueringen Evalueringen av SIFO gjøres på oppdrag av Barne- og familiedepartementet. Hovedformålet med evalueringen

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Forord. Kari Gjesteby Eivind Stø Anne Moxnes Jervell Styreleder Forskningssjef Direktør

Forord. Kari Gjesteby Eivind Stø Anne Moxnes Jervell Styreleder Forskningssjef Direktør Forord SIFO legger med dette fram en strategi for perioden 2007 2012, vedtatt i styremøte 24. mai 2007. Denne erstatter strategidokumentet SIFO mot 2010, som ble vedtatt i desember 2001. I arbeidet med

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Vedtekter for Norges forskningsråd. Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål.

Vedtekter for Norges forskningsråd. Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål. Vedtekter Vedtekter for Norges forskningsråd Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål Norges forskningsråd skal være et nasjonalt utøvende forskningsstrategisk organ.

Detaljer

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Professor Arild Underdal, Universitetet i Oslo, 2007-10-31 Den forskningspolitiske idé Et godt finansieringssystem

Detaljer

Egeninitiert forskning og kompetanseutvikling i instituttsektoren

Egeninitiert forskning og kompetanseutvikling i instituttsektoren Egeninitiert forskning og kompetanseutvikling i instituttsektoren Hva vet vi? Ole Wiig NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Innlegg Forskerforbundet 20.03.2007 Disposisjon Bakgrunn Kunnskapsstatus

Detaljer

Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler

Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 9119 Dep 0032 Oslo Vår ref:#44649/1 Deres ref: Oslo, 19. januar 2004 Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler Det vises til NOU 2003:25

Detaljer

Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring

Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Kunnskapsdepartementet Postboks 811 Dep 0032 Oslo Deres ref: 201005790-/AT Vår ref: 207.19/NSS 20. februar 2011 Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Innledning Vi viser til brev

Detaljer

Forskningsinstituttenes FoU-profil en visuell presentasjon. Analyse Divisjon for vitenskap

Forskningsinstituttenes FoU-profil en visuell presentasjon. Analyse Divisjon for vitenskap Forskningsinstituttenes FoU-profil en visuell presentasjon Analyse Divisjon for vitenskap Forskningsinstituttenes FoU-profil en visuell presentasjon Analyse Divisjon for vitenskap 1 Norges forskningsråd

Detaljer

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005 Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som

Detaljer

Kommunikasjonsplattform

Kommunikasjonsplattform Kommunikasjonsplattform for Norges forskningsråd kortversjon Norges forskningsråd Stensberggata 26 Pb. 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Telefon 22 03 70 00 Telefaks 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

BARNE- OG LIKESTILLINGSDEPARTEMENTET

BARNE- OG LIKESTILLINGSDEPARTEMENTET BARNE- OG LIKESTILLINGSDEPARTEMENTET Referat Møte om: Saksnr.: Tilstede: Dato: 26.04.2006 Møteleder: Referent: Dialogmøte mellom BLD og SIFO 200602442-/GEHFPS Fra SIFO: Ingeborg Astrid Kieppe, Anne M.

Detaljer

Årsplan 2011 Målsettinger, prioriteringer og tiltak (fagstrategitiltak ikke i denne )

Årsplan 2011 Målsettinger, prioriteringer og tiltak (fagstrategitiltak ikke i denne ) Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Årsplan 2011 Målsettinger, prioriteringer og tiltak (fagstrategitiltak ikke i denne ) september 2010 desember 2011 GRENSESPRENGENDE Kjemisk institutt skal fremme

Detaljer

Protokoll fra styremøte 5/2004 den 1. september 2004 kl. 11.00 15.45

Protokoll fra styremøte 5/2004 den 1. september 2004 kl. 11.00 15.45 STYREPROTOKOLL Protokoll fra styremøte 5/2004 den 1. september 2004 kl. 11.00 15.45 Møtet ble ledet av styreleder Ingeborg Astrid Kleppe. Til stede: Fra styret: Ingeborg Astrid Kleppe, styreleder Dag Endal,

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Evalueringen av norsk sosiologi hvordan kan den bli viktig?

Evalueringen av norsk sosiologi hvordan kan den bli viktig? Artikkel i Sosiolognytt, 2/2009 Evalueringen av norsk sosiologi hvordan kan den bli viktig? Av: Arnfinn Haagensen Midtbøen Da norsk historieforskning ble evaluert for to år siden, vurderte evalueringsutvalget

Detaljer

NIBRs strategi. Hovedmål: Å være et ledende forskningsinstitutt innen nasjonal og internasjonal forskning på sted og styring i ulike sektorer

NIBRs strategi. Hovedmål: Å være et ledende forskningsinstitutt innen nasjonal og internasjonal forskning på sted og styring i ulike sektorer NIBRs STRATEGI NIBRs strategi Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt. NIBR tilbyr handlingsorientert forskning og utredning for oppdragsgivere

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Strategi og strukturprosessen videre

Strategi og strukturprosessen videre SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Strategi og strukturprosessen videre Anita Eriksen Universitetsledelsens kommentarer I denne styresaken får styret en oversikt over det arbeidet som er startet opp rundt

Detaljer

Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse

Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 24.01.2014 Vår ref.: 13-1730 Deres ref.: 13/632 EEr Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse

Detaljer

Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer

Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer 17. november 2015 Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer Riksrevisjonen har gjennomført en utvidet kontroll av de seks scenekunstselskapene hvor staten er eier eller

Detaljer

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Nedsatt april 2014 første møte 22. mai Rapport innen årsskiftet 2014/2015

Detaljer

Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder

Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder Forskerforbundets forskningspolitisk seminar Hotell Bristol 5. november 2013 Langtidsplaner ingen prisbelønt sjanger

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

ATFERDSSENTERET TILKNYTTET UNIVERSITETET I OSLO Org.nr: 985 638 187

ATFERDSSENTERET TILKNYTTET UNIVERSITETET I OSLO Org.nr: 985 638 187 Til Helsedirektoratet/ Divisjon primærhelsetjenester Avdeling psykisk helse og rus v/ Hilde Skyvuldstad Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Oslo, 31. januar 2014 Deres ref. 13/10860 Høringsuttalelse

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

STYREPROTOKOLL Dato: 10.03.09

STYREPROTOKOLL Dato: 10.03.09 STYREPROTOKOLL Dato: 10.03.09 Protokoll fra styremøte 1/2009 26. februar 2009 kl. 10.30-15.30 Møtet ble ledet av styreleder Kari Gjesteby. Møtet ble holdt i SIFOs lokaler, Sandakerveien 24 C, Bygg B, Oslo.

Detaljer

Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 16/586-4 08.02.2016 Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 1. INNLEDNING Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

SIU-styret. Møteprotokoll. Senter for internasjonalisering av utdanning. Møtested: Galleri Gunnar Berg, Svolvær Dato: 20.09.2013 Tid: 13:30-19:30

SIU-styret. Møteprotokoll. Senter for internasjonalisering av utdanning. Møtested: Galleri Gunnar Berg, Svolvær Dato: 20.09.2013 Tid: 13:30-19:30 Senter for internasjonalisering av utdanning Møteprotokoll SIU-styret Møtested: Galleri Gunnar Berg, Svolvær Dato: 20.09.2013 Tid: 13:30-19:30 Faste medlemmer som møtte: Doris Jorde Arne Olav Øyhus Helle

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

Godkjent referat for Representantskapet

Godkjent referat for Representantskapet Godkjent referat for Representantskapet Møtedato: 19.11.2014 Møtested: Høgskolen i Bergen, Campus Kronstad Møtetid: 12:30-14:30 Saksliste Saksnr Tittel 14/010 Godkjenning av innkalling og saksliste 14/011

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen.

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen. RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT (2015 2016) Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende dokumentet Årsrapport (2015-2016) elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Forskningsfinansieringen sett i forhold til universitetenes og høyskolenes handlingsrom

Forskningsfinansieringen sett i forhold til universitetenes og høyskolenes handlingsrom Forskningsfinansieringen sett i forhold til universitetenes og høyskolenes handlingsrom Rektor Sigmund Grønmo Forskerforbundets forskningspolitiske seminar Oslo 22. november 2011 Handlingsrom for forskning

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23.09.2009

Styret Helse Sør-Øst RHF 23.09.2009 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23.09.2009 SAK NR 069-2009 KARTLEGGING AV HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL STIFTELSER. RAPPORTERING TIL HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET

Detaljer

Kap. 0712 Bioteknologinemnda for 2014

Kap. 0712 Bioteknologinemnda for 2014 Bioteknologinemnda Stortingsgaten 10 0161 OSLO Deres ref Vår ref Dato xx-hel 19.02.2014 Statsbudsjettet 2014 - kap. 712 Bioteknologinemnda tildeling av bevilgning Helse- og omsorgsdepartementet viser til

Detaljer

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13 S T Y R E S A K # 33/13 Vedrørende: STYREMØTET DEN 26.09.13 Forslag til vedtak: ETATSTYRING 2013 TILBAKEMELDINGER TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN Styret tar redegjørelsen fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

PROTOKOLL Avdelingsstyret ved Avdeling for sykepleierutdanning

PROTOKOLL Avdelingsstyret ved Avdeling for sykepleierutdanning Dato: 20.august 2010 Arkiv: 2010/1186 PROTOKOLL Avdelingsstyret ved Avdeling for sykepleierutdanning Møtedato: 28. mai 2010 Tid: Kl.09:00 Sted: Øya Helsehus, møterom 1, 7.etg. Deltakere: Helge Garåsen

Detaljer

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt av Styret 27.06.03 1 Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt

Detaljer

NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF 23.

NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF 23. NOTAT Til Helse Vest RHF Fra Dato 29. mai 2007 Ansvarlig advokat NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

Hvorfor kan jeg ikke utføre mine oppgaver uten dyktige forskningsadministrative medarbeidere?

Hvorfor kan jeg ikke utføre mine oppgaver uten dyktige forskningsadministrative medarbeidere? 1 Presentasjon for NARMA tirsdag 27. november 2012 Hvorfor kan jeg ikke utføre mine oppgaver uten dyktige forskningsadministrative medarbeidere? Prorektor forskning Kari Melby, NTNU 2 Mine erfaringer bygger

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - hvordan skal et nytt system se ut?

Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - hvordan skal et nytt system se ut? Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - hvordan skal et nytt system se ut? Torbjørn Hægeland Dialogkonferanse 16. september 2014 Ekspertgruppens sammensetning Torbjørn Hægeland, forskningsdirektør

Detaljer

cuvudssruw Norges forskningsråd

cuvudssruw Norges forskningsråd 2PUnGHWIRU0LOM RJXWYLNOLQJ cuvudssruw 'HO,,3URJUDPEHVNULYHOVHU Norges forskningsråd 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT 4 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Vitenskaplige høyskoler Deresref Vårref Dato 200705806 28.11.07 Målstruktur for 2008 Om mål- og resultatstyring Av Reglement for økonomistyring i staten 4 fremgår det

Detaljer

Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 9119 Dep. 0032 Oslo. Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler

Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 9119 Dep. 0032 Oslo. Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 9119 Dep 0032 Oslo Vår ref:#44649/2 Deres ref: Oslo, 28. januar 2004 Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler Det vises til NOU 2003:25

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Styringsgruppen Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) Referat

Styringsgruppen Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) Referat Styringsgruppen Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) Referat Møte 2/2016 Dato 24. juni 2016 Tid 12.30 14.30 Sted Clarion Hotel The Edge, Tromsø Medlemmer til stede Medlemmer Forfall Observatører

Detaljer

S T Y R E S A K # 20/01 STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN

S T Y R E S A K # 20/01 STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN S T Y R E S A K # 20/01 Vedrørende: STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN Forslag til vedtak: Styret tar statusrapport for byggesaken til orientering. Vedlegg: Saksfremlegg Utkast til mandat for

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

Utfordringer for samarbeid. i utdannings- og forskningssektoren

Utfordringer for samarbeid. i utdannings- og forskningssektoren Overskrift Utfordringer for samarbeid - undertittel i utdannings- og forskningssektoren Forskningspolitisk seminar 5.nov 2008 Direktør Agnes Landstad Vestlandsforsking 2008 Omsetning Nkr 22 mill 88% oppdragsfinansiert,

Detaljer

Å leve av bare ekstern finansiering

Å leve av bare ekstern finansiering Å leve av bare ekstern finansiering Lars Holden Styreleder Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA, adm. dir., Norsk Regnesentral Narma, Oslo, 1. april 2014 Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA alle

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU

Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU US 42/2015 Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU Universitetsledelsen Saksansvarlig: Økonomi- og eiendomsdirektør Saksbehandler(e): Jan E. Aldal, Hans Chr Sundby, Siri

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Godkjenning av innkalling til dagens møte, og møteprotokoll til undertegning

Godkjenning av innkalling til dagens møte, og møteprotokoll til undertegning Styremøte i Norsk filminstitutt Sted: Filmens Hus, møterom Arne Tidspunkt: Torsdag 01. mars 2015, kl. 11.30-14.45 Til stede: Marit Reutz (styreleder), Morten Andreassen (nestleder), Annika Dybwad, Joh

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

05/11 REPRESENTANTSKAPSSAK ORIENTERINGER

05/11 REPRESENTANTSKAPSSAK ORIENTERINGER 05/11 REPRESENTANTSKAPSSAK ORIENTERINGER Går til Representantskapets medlemmer Representanskapsmøte 20 januar 2011 Saksbehandler Morten Westvik Saksfremlegg Nedenunder følger orienteringer vedrørende:

Detaljer

Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer. Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør

Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer. Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør Tre nivåer Overordnet budsjettnivå Programnivå Prosjektnivå Tre nivåer Overordnet

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Strategi for informasjon, kommunikasjon og markedsføring av Sirdal kommune LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO:

Strategi for informasjon, kommunikasjon og markedsføring av Sirdal kommune LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: Sirdal kommune Strategi for informasjon, kommunikasjon og markedsføring av Sirdal kommune LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 6682/2013-2011/1156 Jan Magne Josdal 14.05.2013 UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO:

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport 2015001386 Høringsuttalelse Høringssvar Produktivitetskommisjonens

Detaljer

Representantskapet. Godkjent referat

Representantskapet. Godkjent referat Representantskapet Godkjent referat Møtedato: 17.11.2009 Møtetid: Kl. 12:00 17:00 Møtested: Høgskolen i Oslo Saksnr.: 09/350 SAKSLISTE Saksnr. Sakstittel 008/09 Godkjenning av innkalling/saksliste 009/09

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Utdanningsvitenskap som forskningsområde Vetenskapsrådets støtte til utdanningsforskning

Utdanningsvitenskap som forskningsområde Vetenskapsrådets støtte til utdanningsforskning Pedagogisk Forskning i Sverige 2006 årg 11 nr 1 s 59 63 issn 1401-6788 Utdanningsvitenskap som forskningsområde Vetenskapsrådets støtte til utdanningsforskning PETTER AASEN Norsk institutt for studier

Detaljer

NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas N O T A T

NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas N O T A T NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas Til: Styret Fra: Rektor Om: Organisering av NTNUs ledelse N O T A T Tilråding:

Detaljer

Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019

Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019 Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019 1 Sak 8 Saker lagt fram av eller gjennom landsstyret 8.1 Organisasjonsutvikling FO 2015 2019 Forslag 8.101 Forslagsstiller: Landsstyret Landsstyret innstiller

Detaljer

KR 36/13. Kirkerådets tilskuddsforvaltning DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag. Forslag til vedtak:

KR 36/13. Kirkerådets tilskuddsforvaltning DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag. Forslag til vedtak: DEN NORSKE KIRKE KR 36/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 26.-27. september 2013 Kirkerådets tilskuddsforvaltning Sammendrag Som en følge av endrede relasjoner mellom stat og kirke,

Detaljer

MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE

MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE Den enkelte medarbeider i Kåfjord kommune er viktig for kommunens resultater totalt sett. Medarbeidersamtalen er derfor en arena for å drøfte vesentlige

Detaljer

Norske tidsskrifter i endring Omlegging av norske tidsskrift til OA? - Utkast til en konsortiebasert model

Norske tidsskrifter i endring Omlegging av norske tidsskrift til OA? - Utkast til en konsortiebasert model Norske tidsskrifter i endring Omlegging av norske tidsskrift til OA? - Utkast til en konsortiebasert model CRIStin konsortiemedlemsmøte 22-23 april 2013 Dagens norske hum-sam tidsskrift 135 nasjonale tidsskrift

Detaljer

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen Utarbeidet av: Avdeling for fag- og yrkesopplæring Notat Dato: 18.03.2015 Saksnummer: 2014/2309 Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen 1. Bakgrunn Et konkret forslag til organisering

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN. Norges forskningsråd og fylkeskommunene - utredning om videre utforming av regionale forskningsfond

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN. Norges forskningsråd og fylkeskommunene - utredning om videre utforming av regionale forskningsfond HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samtlige fylkeskommuner, Oslo kommune, Norges forskningsråd DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN Dok.nr. 2 7 HOV 2008 T ArklvnrSb 6.Saksh. Eksp. U.off. Deres ref Vår ref Dato 200806720-/TMA

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSSTRATEGISK UTVALG

INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSSTRATEGISK UTVALG INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSSTRATEGISK UTVALG Sted: Mandag 9.3.15 klokka 1400-1530. ADM B124 Møterom Hiet Saksliste: Sak 2-15 Overordnet koordinering av SFF-søknader fra UIT. Sak 3-15 Verdensledende

Detaljer

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden?

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Torbjørn Hægeland Innledning for Produktivitetskommisjonen 24. april 2014 Styringsvirkemidlene

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag:

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer

Høgskolen i Telemark 22. september 2011 Avd.dir. Lars Vasbotten, Kunnskapsdepartementet Høgskolen i Telemark (1) Viktige samfunnsoppgaver utdanning, forskning, formidling Kvalitetsreformen, 2003: Mål:

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Referat. Møte i styret for Cristin 17. november 2010. Blindern, 30.11.2010 Cristin-10-070 AFS

Referat. Møte i styret for Cristin 17. november 2010. Blindern, 30.11.2010 Cristin-10-070 AFS Blindern, 30.11.2010 Cristin-10-070 AFS Referat Møte i styret for Cristin 17. november 2010 Til stede: Leder Curt Rice, UiT Nestleder Ernst Omenaas, Haukeland universitetssykehus Styremedlemmer Trond Singsaas,

Detaljer

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2009/3099 Dokumentnr.: 43 Løpenr.: 37742/2009 Klassering: 031 Saksbehandler: Eva Kristin Andersen

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2009/3099 Dokumentnr.: 43 Løpenr.: 37742/2009 Klassering: 031 Saksbehandler: Eva Kristin Andersen FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2009/3099 Dokumentnr.: 43 Løpenr.: 37742/2009 Klassering: 031 Saksbehandler: Eva Kristin Andersen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 02.04.2009 82/09

Detaljer

Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften - Digital kommunikasjon som

Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften - Digital kommunikasjon som Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 13/1249 13/00654-2/HHU 20. september 2013 Dato Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016,

Handlingsplan for forskning 2014-2016, 1 Handlingsplan for forskning 2014-2016, Divisjon for diagnostikk og teknologi, Ahus. Innledning. Etter at Ahus ble universitetssykehus for vel ti år siden har den totale forskningsaktiviteten på Ahus/Campus

Detaljer

PES Prosjektetableringsstøtte

PES Prosjektetableringsstøtte PES Prosjektetableringsstøtte DEL XX / seksjonstittel Om Norges forskningsråd Norges forskningsråd er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ. Forskningsrådet er den viktigste

Detaljer